Mentorprogram pilotprosjekt prosjektgruppens erfaringer og anbefalinger til klubber om hvordan planlegge og sette i gang et mentorprogram

Transkript

1 Mentorprogram pilotprosjekt prosjektgruppens erfaringer og anbefalinger til klubber om hvordan planlegge og sette i gang et mentorprogram Prosjektgruppen beskriver her mentorprogrammet i soroptimistregi som vi har arrangert nå gjennom 2 år fra 2012 til 2014, og hvordan dette kan videreføres i regi av en soroptimistklubb eller flere soroptimistklubber sammen. Hva er soroptimistenes mentorprogram, hva betyr mentor? Vårt mentorprogram dreier seg om å gi veiledning og støtte gjennom jevnlige samtaler mellom en mentor (soroptimist) som veileder og en adept (yngre yrkesaktiv kvinne som veiledes). Dette skjer over en avgrenset tidsperiode (gjerne et skoleår). Beskrive formål og type program. Hva var viktig å satse på. Soroptimistenes mentorprogram er arbeidslivsrettet. Målsettingen er å stimulere jobbmulighetene for adeptene enten de står i eller utenfor jobb. Men vi gir ingen jobbgaranti. Målgruppen er definert slik: kvinner av utenlandsk opprinnelse (utenom Norden), alder år, innehar høyere utdanning fra norsk eller utenlandsk utdanningsinstitusjon (minimum Bachelorgrad), har bestått Norskprøve 3, er i jobb men ønsker seg videre i karrieren eller står uten jobb men er motivert for å gå inn i et yrke og aktivt søker jobb. Programmet består av månedlige samtaler mellom mentor og adept, og i tillegg arrangerer vi noen samlinger med ulike relevante tema knyttet til norsk arbeidsliv for å bedre forstå kulturen i norsk arbeidsliv. Programmet forutsetter gode norskkunnskaper, som jo også er en viktig forutsetning for å komme inn i arbeidslivet. Det bør ikke kreves feilfri norsk, men man må kunne arbeide på norsk. Vi brukte bestått Norskprøve 3 som krav og mener at vi har truffet godt med det. Man bør ikke slakke på språkkravene for å være snill utbytte av programmet vil fort bli mindre. Programmet er ikke et språktreningsprogram. Det er viktig å presisere at det heller ikke er et program for sosial integrering, ei heller terapi. Det er på den annen siden heller ikke fokusert mot lederutvikling. Videreføring av mentorprogrammet bør følge disse forutsetningene, og dette vil være en forutsetning for å søke om midler fra unionen. Når unionen søker om eksterne midler til en videreføring, søkes det også etter disse forutsetningene. Målgruppen hvem og hvorfor Målgruppen er definert ovenfor. Vår erfaring er at det er mange innvandrerkvinner med høy utdanning uten jobb her i Norge eller de søker jobber som er mer relevant for deres utdannelse. Vi vil mene at det er et behov for et mentorprogram for denne gruppen.

2 Vi har nå hatt 19 adepter i pilotprosjektet fra ulike land i Europa, Midtøsten, Asia og Afrika. Gjennom vårt mentorprogram får de en egen mentor å snakke med over tid, en person som er der for akkurat dem. De har pågangsmot, men de sier at programmet gir dem mye energi til stå på videre, og til å få råd om videre veivalg. Ved å treffe andre adepter og mentorer opplever man et fellesskap og at det er ikke noe galt med meg. Etter å ha sendt mange søknader uten å få svar kan det etter hvert gå på selvrespekten løs. Gjennom mentorprogrammet får de hjelp til å sortere veien videre, jobbsøking, intervju, og flere har fått jobb. Vi informerer om soroptimismen i mentorprogrammet og flere adepter har deltatt på distriktsmøtet og flere klubbmøter. Her er det mulighet for å få flere medlemmer! Sett fra klubbenes side får man vist hvilken variert yrkeskompetanse vi har, og det er en flott mulighet å synliggjøre oss på. Vi har hatt 10 mentorpar samtidig. Vi vil anbefale i størrelsesorden 8-10 mentorpar. Hvis flere klubber går sammen, stiller man da med 3 mentorer hver. Det tror vi mange klubber vil klare å mobilisere. Adepter hvor finner vi aktuelle kandidater Eksempler på markedsføringskanaler vi har brukt: Kommunen (enhet for integrering og mangfold), web, aviser, sosiale medier, Voksenopplæringssentre, NAV, NAV Intro, NHO, innvandrerorganisasjoner. Kommunen har ofte god oversikt over kandidater, kanskje kan man få lagt inn tilbudet på kommunens hjemmeside. Vi fikk laget en brosjyre med søknadsskjema. Denne malen kan også klubbene bruke. Adepter intervju Intervju av aktuelle kandidater er viktig slik at de som velges ut har en god forståelse av hva slags program det er, at det forplikter og vi får samtidig et inntrykk av kandidatens bakgrunn, motivasjon og ikke minst forventninger til programmet. Det er viktig å få frem at vi ikke gir jobbgaranti, at mentor stiller frivillig, vise hva mentor bidrar med, og at man ikke kan forvente at mentoren har eller vil stille sitt nettverk til disposisjon. Det er en fordel å ta flere på intervju enn det er plass til, man bør ha følelsen av at man blir valgt ut til dette. Man bør være nøktern til hvem man tar med. Det er bedre å ta med færre og som er motivert, enn å ta med flere umotiverte man bør ikke ta med kandidater fordi man synes synd på eller dersom man aner at motivasjonen ikke er på plass. Vi stilte to personer fra prosjektgruppen til hvert intervju, hver av minutter. Det er lettere å sile kandidater hvis man er to til å intervjue. Vi laget et intervjuskjema som også kan brukes av klubbene. Ved programoppstart skrev vi en avtale med adepten hvor gjensidige forventninger er nedfelt. Hver adept hadde i tillegge en avtale med sin mentor. Eksempler på dette kan brukes i klubbene.

3 Mentorer hvilke krav ble stilt, hvordan finne dem, opplæring og oppfølgning: Vi fremholdt før oppstart at det viktigste for å være mentor er å være en yrkeskvinne med noe lengre yrkeserfaring, som kjenner norsk arbeidslivskultur, og som er motivert for oppgaven og kan sette av den nødvendige tid. Det kreves ikke tidligere mentorerfaring eller spesielle kurs eller utdannelse. Og vi opprettholder at dette er det viktigste. Og derav er veldig mange soroptimister kvalifiserte. Det bør kreves tilknytning til arbeidslivet. Vi satt grensen slik at mentor ikke bør ha vært ute av arbeidslivet i mer enn 2 år når hun deltar i programmet. Mange pensjonister har mye verdifull erfaring, men det kreves at man har kunnskaper om et arbeidsliv som endrer seg. Men om man jobber deltid eller en kortere periode er ute av arbeidslivet bør ikke diskvalifisere. Det er viktig å ikke gjøre dette komplisert. Det er nettopp den erfaringen man har fra arbeidslivet som er basis. Det kreves ingen spesiell utdannelse. Men man må ha en gjennomgang (mentoropplæring) før oppstart slik at man er bevisst rollen som mentor (at det ikke er en sosial samtale, sosial relasjon, taushetsplikt osv.) og litt opplæring i samtaleteknikker og kulturell forståelse. Slik opplæring må tilbys og den bør være obligatorisk for alle som skal delta som mentorer. Dette betyr mye for mentorene selv å skape trygghet i rollen, og det gir programmet kvalitet. Mentoropplæringen i ble gjort av eksterne og gikk over 8 timer innledningsvis og så 2 timer midtveis i programmet. I hadde vi en soroptimist til å drive opplæringen, den foregikk over 4 timer innledningsvis og så 3 mentortreff utover i programperioden. På disse treffene var det fokus på erfaringsutveksling, trening på samtaleteknikker og innlegg om ulike tema fra NAV, NOKUT osv for å øke kunnskapene hos mentorene. Mentoropplæringen ble i begge runder gjort av personer som har profesjonell kunnskap og/eller erfaring fra mentoring, og det er viktig. Det kreves ikke en veldig tett og systematisk oppfølgning av mentorparene, men de må ha noen å henvende seg til underveis i programmet når det dukker opp problemer av ulik art. Det kan være en fordel å ha en profesjonell i bakhånd her. Det har vi delvis hatt at den som hadde mentoropplæringen også var tilgjengelig for spørsmål senere i programmet. Vi arrangerte informasjonsmøter for soroptimister fra klubber i det aktuelle området. Her ble forklart hva mentoring er og hva det ikke er. Adepter kobling med mentor Prosjektgruppen foretok koblingen etter intervjuene og utvelgelse av adeptene. Det er viktig å tenke litt gjennom dette. Vi prøvde å vurdere hvem som egner seg sammen, litt med kjemi. Geografi har også noe å si så ikke reiseavstandene blir store. Det er ikke nødvendig å koble adept og mentor med samme yrkesbakgrunn, men lager det seg slik til er det jo fint.

4 Mentorsamtalene - Adept gjerne i diskusjon med mentor klargjør sin målsetting hvor hun vil, og dette blir styrende for hva samtalene går ut på. - Det er viktig å ha en avtale mellom adept og mentor blant annet om tid og sted for samtalene og hvor ofte de skal være. Dessuten er det viktig å understreke at en avtale er en avtale. Temasamlinger og treff Poenget med samlingene er å gi input om relevante tema i programmet (arbeidslivskultur, jobbsøking, godkjenning av utdanning osv.) og dessuten å gi anledning for deltagerne til å treffe hverandre og utveksle erfaringer. De har ofte mye å snakke om og hjelpe hverandre med, både mentorer og adepter imellom! Prosjektgruppen kan gi tips om tema og foredragsholdere til samlinger. Vi har forsøkt en periode med 2 fellessamlinger, 2 adeptsamlinger og 3 mentorsamlinger og en periode med 2 fellessamlinger, 4 adeptsamlinger og 4 mentorsamlinger. Et sted i mellom er vel å anbefale. For mange mentorsamlinger kan gjerne bli litt travelt, men 1-2 mentortreff i løpet av programmet anbefales det gir anledning til å følge opp mentorene også. Noen av adeptsamlingene har vært nettverkscafeer uten eksterne innslag men hvor vi hører hvordan det går og gir råd og tips til hverandre. En fra prosjektgruppen ha vært tilstede. Det har fungert meget godt. Prosjektgruppen - oppgaver Prosjektgruppen besto i 2012/2013 av 3 soroptimister, og i 2013/2014 av 4 soroptimister. Vi vil anbefale at gruppen har minst 4 medlemmer. Det må være en prosjektgruppe lokalt i klubbene eller mellom klubbene som drifter det lokalt. Unionen satser på å ha en ressursgruppe som kan bistå klubbene. Prosjektgruppen har i begge periodene utført følgende oppgaver: - markedsføring (aviser, NAV-kontorer, innvandrerorganisasjoner, soroptimistklubber, web, facebook, osv.) - skaffe kvalifisert personell til å gjennomføre mentoropplæring - legge program for samlinger (mentorsamlinger, adeptsamlinger og fellessamlinger) - finne møtelokaler til samlinger (vi leide møterom på Rica Hotell Helsfyr) - gjennomføre intervjuer med aktuelle kandidater - koble mentorer og adepter sammen i mentorpar - vært kontaktpersoner for mentorparene gjennom programperioden Samarbeidspartnere til hva, kvalifikasjoner, mv. Det er viktig at det er soroptimistene som er arrangør, men det kan være behov for å trekke inn andre. Vi vil tro at det er kompetanse innenfor veiledning og kommunikasjon på lokale universitet og høyskoler. Programmet oppleves som positivt av flere vi har hatt kontakt med eksternt, så foredragsholdere har vi ikke hatt problem med å få til å stille gratis. Kommuner og IMDI har også vært positive til vårt program.

5 Dersom soroptimister ønsker å stille som mentorer i regi av en annen organisasjon/kommunen osv. er det også en mulighet. Men vi ønsker i første rekke å få videreført programmet i soroptimistregi. Finansiering og hva koster penger, og hvor søke om midler Først er det å si at største delen av programmet baseres på frivillig innsats og at man kommer langt med begrensede økonomiske midler. I pilotprosjektet har vi over 2 års perioden brukt ca. kr av unionens midler (pluss eksternt fra Oslo kommune) på programmet. Det vi i hovedsak brukte penger på var markedsføring (avisannonsering koster penger, men er kanskje billigere i en lokalavis, og gratis i kombinasjon med en reportasje), innleie av eksterne til mentoropplæringen første periode og møtelokaler med enkel bevertning. Vi har lagt vekt på å ha et hyggelig sted å være, og med enkel bevertning. Det ene året hadde vi samlinger både i regi av klubber, gjerne der de hadde sine klubbmøter, og på Rica Hotell Helsfyr. Det andre året hadde vi alle samlinger på Rica (lettere å administrere alle samlinger på ett sted). Å skaffe relevante og flinke foredragsholdere pleier ikke være noe problem, og er neppe det heller lokalt, og det er mye velvilje mot programmet vårt. Hvordan finansiere et mentorprogram i regi av klubb/klubber vil også være avhengig av tilskudd. Her bør unionen ha en rolle ved å søke om tilskudd og ved å avsette midler i unionens budsjett til dette. Det fremsettes forslag på R&L om avsetning av midler i budsjettet for 2014/2015 med kr som klubbene kan søke om midler fra. Lokalt kan det være aktuelt for klubbene å søke fylkeskommunen og kommunene. Kanskje er det også bedrifter som kan bidra. Nå som pilotprosjektet snart er gjennomført, har man en referanse. Et alternativ til økonomisk tilskudd, er å stille med foredragsholdere, møtelokaler osv. Et spørsmål er om man burde ha deltageravgift fra adeptene. I pilotprosjektet tok vi ikke noen avgift. Det eneste adeptene betaler er transport til og fra samtaler og samlinger. Vi mener at man helst ikke bør ta noen avgift, da dette er en gruppe som har begrensede midler. Vi tror at en avgift lett kan skyve bort potensielle kandidater. Man bør heller være flink til å sile ut kandidater slik at det er de som er motivert som får bli med. Prosjektgruppen rådgir gjerne klubbene i planleggingen og igangsettingen av et slikt program, det er bare å ta kontakt. Ellers kan nevnes at Likestillingssenteret har tipssider for mentorprogram på sin nettside. Vedlegg; Oversikt over samlinger 2012/2013 og 2013/2014. Brosjyre. Kontrakt.

6 .