Ultralydteknikker. 1.0 Hovedprinsipper. Sverre Holm, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo
|
|
- Martin Enoksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ultralydteknikker Sverre Holm, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1.0 Hovedprinsipper Akkurat som hørbar lyd er ultralyd mekaniske vibrasjoner. Den forplanter seg som en bølge med periodiske fortetninger og fortynninger av mediet som vist under. Lyden karakteriseres ved: Intensitet, dvs. lydstyrke eller trykkamplitude. Frekvens, dvs. antall svingninger per sekund, målt i Hz. Hørbar lyd har mellom 20 og Hz. Ultralyd er lyd med høyere frekvens enn dette, og i medisinsk ultralyd brukes frekvenser fra ca 2-10 MHz (M= ). I intravaskulær avbildning brukes også frekvenser helt opp i 30 MHz. Bølgelengden, dvs. avstanden mellom hver fortetning (ofte betegnet med λ ). En viktig egenskap ved mediet som lyden forplanter seg i, er lydhastigheten. I luft er den 340 m/s, i vann 1500 m/s. Vev er omtrent som vann og har en lydhastighet på omkring 1540 m/s. Bølgelengden er gitt som forholdet mellom lydhastighet og frekvens og den er for medisinsk ultralyd i området 0,15-0,75 mm. Dette gjør at ultralyd får egenskaper som mer ligner lys enn hørbar lyd: Lydbølgen beveger seg i en rett lydstråle som kan fokuseres og avbøyes. En lydbølge som treffer et medium som har andre egenskaper enn bløtvev, vil bli totalreflektert tilbake. Dette skjer mot bein, og mot luft (lunger foran hjertet eller ved for lite ultralydgel mellom probe og hud). Ultralydenergi genereres ved hjelp av en piezoelektrisk keramikk med elektroder på hver side. Dette kalles en transducer, probe eller sonde. Keramikken har den egenskapen at den Ultralydteknikker 10 oktober
2 vil komprimeres og ekspanderes i takt med påtrykt elektrisk spenning. Denne bevegelsen overføres til vevet. Proben kan brukes både som sender og mottaker. Avbildning er basert på en pulsekkomåling og det er det samme prinsippet som brukes i radar og ekkolodd. En kort puls som vist under (nederst til venstre) sendes ut fra proben, forplanter seg gjennom mediet og gir tilbake en reflektert puls hver gang den treffer en vevsovergang. Tiden det tar fra en sender ut pulsen til ekko mottas i proben måles. Dette er tiden som pulsen trenger for å gå fram og tilbake. 1.1 Oppløsning Evnen ultralydsystemet har til å avbilde detaljer kalles oppløsning. I et ultralydsystem er det forskjellige mekanismer som bestemmer radiell oppløsning (langs med lydstrålen) og lateral oppløsning (på tvers av lydstrålen). Figuren under viser sammenhengen mellom et objekt under avbildning (til venstre) og bildet. Vanligvis er lateral oppløsning dårligere enn radiell oppløsning. Radiell oppløsning blir bedre jo kortere den utsendte pulsen er. Pulslengden er invers proporsjonal med probens frekvensbåndbredde. Dette er vist på figuren øverst på siden. Øverst er en lang puls svarende til en liten båndbredde og nederst en kort puls med stor båndbredde. De siste 5 årene har nye teknikker og keramiske komposittmaterialer gjort det mulig å lage prober med båndbredder på 50-80% av ultralydfrekvensen. Vanligvis er derfor radiell oppløsning bare noen få bølgelengder. Lateral punktstørrelse er avhengig av forholdet mellom bølgelengden og probens størrelse. Så lenge proben er riktig fokusert, øker lateral punktstørrelse lineært med Ultralydteknikker 10 oktober
3 avstanden fra proben. Dette er i motsetning til radiell punktstørrelse som er uavhengig av avstand. Fokusering er illustrert på figuren under. En probe med størrelse D som er fokusert i dybden F, er vist. Figuren viser lateral strålebredde med dybde mot høyre. Fokusering resulterer i et optimalt dybdeområde, dybdeskarpheten, som er på figuren. I ultralydinstrumenter gjøres denne fokuseringen automatisk på mottak ved dynamisk fokusering. På litt større prober kan ofte brukeren stille sendefokus manuelt. Dette har noe innflytelse på lateral oppløsning, og derfor bør en sørge for at sendefokus (ofte markert ved en pil langs dybdeskalaen) ligger i nærheten av det objektet en ønsker å avbilde. Ut fra det som er sagt om oppløsning skulle det være en fordel med størst mulig probe for å få best mulig lateral oppløsning. Det er imidlertid andre begrensninger som kommer inn. I kardiologi er det avstanden mellom ribbeina som begrenser største probemål til ca 20 mm. Ved avbildning av perifere kar og abdominal avbildning har en ikke slike begrensninger. Andre begrensninger som da spiller en rolle kan være utstyrskostnad, nemlig det at antall kanaler øker med probens størrelse. For høykvalitetsutstyr vil til slutt fysiske begrensninger som skyldes små inhomogeniteter i vevet begrense nytten av store prober. 1.2 Demping og penetrasjon Det skulle også være en fordel med høyest mulig ultralydfrekvens fordi da kan både pulslengden, dvs. radiell oppløsning, og lateral oppløsning bli best mulig. Dette er bare delvis riktig, fordi det er en annen fysisk begrensning som ikke enda er diskutert, nemlig demping. Det er slik at jo høyere frekvens, jo mer demper vevet ultralydenergien. Dette begrenser rekkevidden. Derfor er det i praksis slik at lave frekvenser som 2,5-3,5 MHz brukes ved kardiologi på voksne, 3,5 MHz brukes til generell abdominal avbildning, 3,5-5 MHz ved fosteravbildning og 5-7,5 MHz ved pediatrisk kardiologi og ved avbildning av perifere kar. I ultralydinstrumenter er det lagt inn automatisk kompensasjon for dempingen i standard vev. Siden det er så stor variasjon i demping er det mulig å justere dette ved 4-8 nivåkontroller spredt jevnt over bildets dybde (TGC - Time Gain Control). En annen manifestasjon av effekten av demping er avbildning av cyster og forkalkninger. Væskefylte cyster vil dempe mindre enn vevet omkring og bildet under vil derfor ha en tendens til å bli lysere. Det motsatte er tilfelle med en forkalkning som reflekterer og demper mer enn omliggende vev og etterlater seg en mørkere stripe. L F Ultralydteknikker 10 oktober
4 1.3 Dopplereffekten Når det som avbildes er i bevegelse, vil mottatt frekvens bli en annen enn den utsendte. Dette er Dopplereffekten som en kan høre hvis en står ved siden av et tog som fløyter. Tonen er høy når toget kommer mot en og blir lav når det fjerner seg. Dette er uttrykt i Dopplerligningen som vist i figuren under. Dopplerskiftet øker med utsendt frekvens og objektets hastighet og er invers proporsjonal med mediets lydhastighet. Det er bare hastighetskomponenten langs lydstrålen som gir frekvensforandring. Derfor kommer leddet med cosinus til vinkelen mellom lydhastigheten og bevegelsen inn. I medisinsk ultralyd er røde blodlegemer de viktigste sprederne som gir Dopplerskift. Det er også viktig å merke seg at lydstrålen bør være mest mulig parallell med blodstrømmen for å få en god måling. Dopplerfrekvensen velges vanligvis på nedre del av en probes frekvensbåndbredde, f.eks bruker en 7,5 MHz probe gjerne 5-6 MHz som Dopplerfrekvens. Figuren over viser Dopplerfrekvenskift som funksjon av blodhastighetskomponent langs lydstrålen og utsendt frekvens. Det er verdt å merke seg at med vanlige blodhastigheter blir Dopplerfrekvensskiftet i det hørbare området. Det er derfor vanlig å sende dette ut på høyttalere samtidig som det vises på skjermen. 2.0 Modi Et ultralydinstrument kan operere i forskjellige modi og ofte med to eller tre samtidige modi. De viktigste er vist her dimensjonalt bilde Dette er et to dimensjonalt romlig bilde. I dette bildet øker lysstyrke med ekkostyrke i et såkalt B-mode display (B - Brightness). Bildet under viser et fem-kammer bilde av hjertet (alle fire kammere pluss aorta). Ultralydteknikker 10 oktober
5 2.2 M-mode I M-mode bildet (M - Motion) vises ekkostyrke langs en linje i objektet som funksjon av tid over flere sekunder. Dette er akkurat som i et ekkolodd i en båt. Bildet under viser M-mode bildet for en stråle gjennom aorta over 2-3 hjerteslag. 2.3 Dopplerspektrum Som M-mode bildet er også Dopplerspektret tatt opp langs en stillestående linje. Dopplerskiftet beregnes og vises i form av en hastighetsskala. Ideelt sett skulle det Ultralydteknikker 10 oktober
6 området det måles i ( sample volume ) være minst mulig, men for å øke følsomheten kan radiell lengde økes. Dermed mistes noe av lokaliseringen. 2.4 Fargedoppler I fargedoppler måles Dopplerskift i mange linjer og ved mange dybder. Hastigheten fargekodes og vises overlagret et 2-D bilde. Som ved Dopplerspektret er det slik at jo større sample volume jo bedre følsomhet, men dårligere lokalisering. Dessuten kan en endre tiden en måler i hver retning (antall pulser i hver retning). Jo flere pulser, jo større følsomhet, men lavere oppdateringsrate på bildet og mindre evne til å se raske variasjoner. 3.0 Probetyper og bildeformater Det finnes 3 forskjellige bildeformater i vanlig bruk. 3-D er også tatt med her som et fjerde bildeformat. 3.1 Sektorscan I dette formatet sendes lydstråler ut med forskjellige vinkler som vist under. Fordelen er at en kan få et bredt bilde gjennom et lite vindu. Dette formatet brukes derfor særlig i kardiologi. Det brukes både mekanisk vippende prober og elektronisk styrte prober (fasestyrte array). Ultralydteknikker 10 oktober
7 3.2 Lineærscan Dette formatet er rektangulært og har samme bredde i nær- og fjernfelt. Bildet dannes ved et elektronisk array der bare en del av proben brukes for hver stråle. Den aktive delen av proben flyttes ved svitsjing for å danne neste stråle osv. Dette formatet brukes gjerne for ganske grunn avbildning, dvs høye frekvenser. Det er særlig brukt ved avbildning av perifere kar ved 5 og 7,5 MHz og dessuten i visse transvaginale og transrektale prober. For å få et godt Dopplerspektrum og god fargedoppler må strålen vinkles i forhold til blodstrømmen. En må derfor kunne vinkle strålen som vist under. 3.3 Krumt scan Dette formatet kombinerer den enkle elektronikken til lineærscannet og den store bildebredden i fjernfeltet til sektorscannet med en stor probe. Bare en del av proben brukes for hver stråle, og den aktive delen flyttes for hver stråle. Denne typen probe brukes særlig ved 3,5 og 5 MHz i abdominal- og fosteravbildning. Proben karakteriseres ved sin krumningsradius, og mm er vanlig. Den kan også brukes også i transvaginale og transrektale prober og da gjerne med krumningsradier i området mm. Ultralydteknikker 10 oktober
8 3.4 3-dimensjonalt bilde Dette er et nytt bildeformat som er under utvikling. Data samles inn ved å sette sammen mange 2-D bilder, enten ved å rotere, vippe eller flytte proben lineært f.eks langs en arterie. 4.0 Bioeffekter av ultralyd Ultralydenergi kan gi opphav til både ønskede og uønskede termiske og mekaniske bioeffekter. Dette utnyttes også klinisk: termiske effekter i utstyr for oppvarming av muskler og sener i fysioterapi og mekaniske effekter ved knusing av nyre- og gallestein. Lokal oppvarming skyldes avsetting av energi. I avbildningsutstyr er den termiske energien størst ved bruk av Doppler og farge-doppler siden pulslengdene er størst i disse modi. De mekaniske effektene skyldes lydtrykk som er så store at vevet blir revet fra hverandre (kavitasjon). Dette skjer lettest i avbildningsmodi som bruker korte pulser, og kanskje særlig i M-mode siden strålen ikke flytter seg. I avbildningsutstyr er oftest sjansen for å få lokal oppvarming større enn muligheten for mekaniske effekter. I avbildningsutstyr er bioeffektene kontrollert særlig ved krav fra den amerikanske Food and Drug Administration. Intensitetsgrenser er satt ut fra målinger på utstyr som var i bruk før 1978, og som hadde vist seg i praktis ikke å ha skadelige effekter. Det finnes tre sett grenser, de høyeste for anvendelser ved avbildning av perifere kar, deretter avbildning av hjertet, og de laveste grensene er for alt annet, dvs. foster og abdominalavbildning. Dette gjør det viktig å velge riktig klinisk applikasjon i utstyr som har valg mellom ulike applikasjoner for hver probe. Etterhvert har det blitt et ønske å la brukeren selv ha mer kontroll over eksponering. Helt nytt utstyr har derfor en visning av enten en termisk eller mekanisk indeks. Den termiske indeksen er et estimat av lokal oppvarming i grader Celsius. Den finnes i 3 varianter: TIS (Thermal Index Soft tissue) for bløtvev, TIB (Thermal Index Bone) for ben i fokus, dvs for fosteravbildning og TIC (Thermal Index Cranial) for ben rett under proben ved kraniell avbildning. Den mekaniske indeksen (MI) angir muligheten for kavitasjon. Ved hjelp av disse indikatorene er det mulig for brukeren å velge eksponeringsdose og vurdere risiko. Generelt regner en at vev kan utsettes for temperaturøkninger på opptil 1,5 C i ubegrenset tid, mens eksponeringstiden må begrenses for høyere temperaturpåkjenninger. 5.0 Referanser Endel av figurene i denne artikkelen kommer fra: B. Angelsen, Waves, Signals and Signal Processing in Medical Ultrasonics, Volume I, Institutt for biomedisinsk teknikk, Universitetet i Trondheim, Ultralydteknikker 10 oktober
Medisinsk ultralydavbildning
Medisinsk ultralydavbildning Sverre Holm Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Ultralydavbildning i medisin er en enkel, sikker og kostnadseffektiv avbildningsmetode som er blitt mye utviklet
DetaljerFysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1
Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår
DetaljerUltralyd teknisk bakgrunn. Ultralyd egenskaper: Lydhastighet: Refleksjon (Ekko) Pulsbølge generering i pizo-elektriske krystaller
Ultralyd teknisk bakgrunn Pulsbølge generering i pizo-elektriske krystaller Asbjørn Støylen, Prtofessor, Dr. Med. ISB, NTNU http://folk.ntnu.no/stoylen/strainrate/basic_ultrasound 1 Bjørn Angelsen 2 Lydhastighet:
DetaljerMedisinsk ultralydavbildning
Medisinsk ultralydavbildning Sverre Holm Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Ultralydavbildning i medisin er en enkel, sikker og kostnadseffektiv avbildningsmetode som er blitt mye utviklet
DetaljerUltralyd, fysiske prinsipper
Ultralyd, fysiske prinsipper Reidar Bjørnerheim Kardiologisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål R Bjørnerheim, ekkokurs 2010 1 Ultralyd Definisjon: > 20.000 Hz I praksis: >1,5 MHz Egenskaper: retningsdirigeres
DetaljerMedisinsk ultralydavbildning
Medisinsk ultralydavbildning Sverre Holm Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Ultralydavbildning i medisin er en enkel, sikker og kostnadseffektiv avbildningsmetode som er blitt mye utviklet
DetaljerDiagnostisk Ultralyd. Basiskunnskap DIAGNOSTISK ULTRALYD
Diagnostisk Ultralyd Basiskunnskap Diagnostisk Ultralyd o Diagnostisk ultralyd: 2 MHz 20 MHz o Muskuloskeletal diagnostikk: 7 MHz 20 MHz DIAGNOSTISK ULTRALYD o Ultralyd bølgene har en gitt (fast) hastighet
DetaljerUltralyd i medisin. Page 1. Medisin for ikkemedisinere. Ultrasonic M-Mode (Motion Mode) Ultralyd i medisin
Medisin for ikkemedisinere Ultralyd i medisin Institutt for fysiologi og biomedisinsk teknikk NTNU Ultralyd i medisin Litt ultralydfysikk og historisk tilbakeblikk Ultralyd avbildning Ultralyd Doppler
DetaljerDopplerundersøkelser. Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009
Dopplerundersøkelser Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009 Christian Andreas Doppler f. 29/11 1803 i Praha d. 17/03 1853 i Venezia Professor i fysikk i Wien C.Doppler: Über das farbige
DetaljerEkkokardiografiske teknikker
Ekkokardiografiske teknikker Svend Aakhus Rikshospitalet Ekkokardiografiske teknikker 1 M - mode 2D - ekkokardiografi Doppler CW kontinuerlig Doppler PW pulset Doppler FargeDoppler (vevsdoppler) 3D - ekkokardiografi
DetaljerINF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10)
INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10) Vi regner med at decibelskalaen og bruk av logaritmer kan by på enkelte problemer. Derfor en kort repetisjon: Absolutt lydintensitet:
DetaljerUltralyd, fysiske prinsipper
Ultralyd, fysiske prinsipper Reidar Bjørnerheim Hjertemedisinsk avdeling Oslo niversitetssykehs, Ullevål R Bjørnerheim, Ekkokrs 2009 1 Ultralyd Definisjon: > 20.000 Hz I praksis: >1,5 MHz Egenskaper: retningsdirigeres
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 12
Oppgaver FYS1001 Vår 018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 1 Oppgave 16.0 Loddet gjør 0 svingninger på 15 s. Frekvensen er da f = 1/T = 1,3 T = 15 s 0 = 0, 75 s Oppgave 16.05 a) Det tar et døgn for jorda
DetaljerMedisin for ikkemedisinere
Medisin for ikkemedisinere Ultralyd i medisin Hans Torp Institutt for sirkulasjon og medisinsk billeddiagnostikk NTNU Hans Torp NTNU, Norway Ultralyd i medisin Diagnostisk ultralyd har en rekke fordeler
DetaljerRefleksjon. Refleksjoner, direktivitet, Dopplerskift, diffraksjon og refraksjon. Sverre Holm INF3460
Akustikk del 2: Refleksjoner, direktivitet, Dopplerskift, diffraksjon og refraksjon Sverre Holm INF3460 INSTITUTT FOR INFORMATIKK Refleksjon Speiling Glatte vegger => innfallsvinkel = refleksjonsvinkel
DetaljerInstrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827
Instrument för målning av komprimeringen i grunnen CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Innhold Innhold...1 1 Innledning...2 2 Slå på...2 3 Innstilling...2 3.1 Start CMV...2 3.2 Displayets lysstyrke...2 4 Start/stopp
DetaljerObligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO
Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130 Lars Kristian Henriksen UiO 23. februar 2015 Diskusjonsoppgaver: 3 Ved tordenvær ser vi oftest lynet før vi hører tordenen. Forklar dette. Det finnes en enkel regel
DetaljerBiologiske og hygieniske aspekter ved bruk av ultralyd. Tor Skatvedt Egge Bilde- og intervensjonsklinikken Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Biologiske og hygieniske aspekter ved bruk av ultralyd. Tor Skatvedt Egge Bilde- og intervensjonsklinikken Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Problemstilling vedrørende diagnostisk bruk av ultralyd
DetaljerLøsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9
Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9 Jon Walter Lundberg 10.03.2015 9.04 a) Hva er en elastisk pendel? Definer svingetida, perioden, frekvensen, utslaget og amlituden til en slik pendel. Definisjonene
DetaljerKommentarer til Oppgave 1b) og e) av Yvonne Rinne & Arnt Inge Vistnes
Kommentarer til Oppgave 1b) og e) av Yvonne Rinne & Arnt Inge Vistnes Oppgave 1 b) Oppgave 1b) var litt forvirrende for de fleste, og jeg har derfor valgt å skrive litt om hva som egentlig skjer når en
DetaljerVITENSKAP. Ny tenkning med gammel teknologi
Ny tenkning med gammel teknologi Gull av gråstein Ved hjelp av en bitte liten bit av silisium og aluminium er forskere ved Universitetet i Oslo i ferd med å utvikle radarteknologi i ny og potensielt grensesprengende
DetaljerLydproduksjon. t.no. ww ww.hin. Forelesning 1 Introduksjon Lyd og bølger MMT205 - F1 1
MMT205 Lydproduksjon t.no ww ww.hin Forelesning 1 Introduksjon Lyd og bølger MMT205 - F1 1 F1 - Agenda Introduksjon Lyd og bølger Lyd fysiske karakteristika - parametre MMT205 - F1 2 MMT205 Lydproduksjon
Detaljerbildediagnostikk Sverre Holm
Biologisk inspirert digital bildediagnostikk Sverre Holm Akustisk avbildning hørsel Kongsberg Maritime og Forsvarets Forskningsinsitutt GE Vingmed Ultrasound David, Michelangelo 1504 3 Medisinsk ultralyd
DetaljerE39 VOLLEBERG - STØY 9. NOVEMBER 2016
E39 VOLLEBERG - STØY 9. NOVEMBER 2016 REGELVERK - HISTORIKK NS 8175 (2005) NS 8175 (2008) NS 8175 (1997) T-1442 (2012) T-8/79 (1979) T-1/86 (1986) T-2/93 (1993) T-1277/99 (1999) T-1442 (2005) NS 8175 (2012)
DetaljerTFY4106_M2_V2019 1/6
1/6 rstatt denne teksten med ditt innhold... 1 n bil kjører på en rett vei. ilens posisjon ved tidspunktet er gitt ved funksjonen med m/s og s. Hvor langt kjører bilen før den snur? 12.4 m 14.4 m 16.4
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF-GEO4310 Avbildning Eksamensdag : Tirsdag 16. desember 2008 Tid for eksamen : 14.30 17.30 Oppgavesettet er på : 12
DetaljerElite-5 DSI / DSI-5x - norsk betjening. - brukes som tillegg til Elite-4/5 norsk betjening
Elite-5 DSI / DSI-5x - norsk betjening - brukes som tillegg til Elite-4/5 norsk betjening Komme i gang PAGES: Åpner en meny for valg av skjermbilder ZOOM knapper: zoom inn eller ut i kartet; trykk og hold
DetaljerMulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016
Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016 Martin H. Skjelvareid & Atle Mortensen Nofima Motivasjon Ultralyd kan brukes for kontroll av uønskede vannlevende
DetaljerSKIPPER CS EKKOLODD BRUKERMANUAL. Edition
SKIPPER CS-1027 10 EKKOLODD BRUKERMANUAL Edition 20030507 Skipper Electronics A/S Telphone +47 23 30 22 70 Ryensvingen 5 Telefax +47 23 30 22 71 P.O.Box 151, Manglerud E-mail: skipper@skipper.no 0612 Oslo,
DetaljerSKIPPER CS EKKOLODD BRUKERMANUAL. Edition
SKIPPER CS-1026 10 EKKOLODD BRUKERMANUAL Edition 20010308 Skipper Electronics A/S Telphone +47 23 30 22 70 Ryensvingen 5 Telefax +47 23 30 22 71 P.O.Box 151, Manglerud E-mail: skipper@skipper.no 0612 Oslo,
DetaljerDigitalisering av lyd
Digitalisering av lyd Denne øvelsen er basert på materiale som Tore A. Danielsen utviklet som del av sin masteroppgave i fysikkdidaktikk. Arnt Inge Vistnes har også bidratt med ideer og diskusjoner. Hva
DetaljerHistorikk Gustaf Fagerberg AB 1980 Fagerberg Norge AS 2001 Indutrade som eier
Historikk 1927 Ingeniørfirma Sigurd Sørum AS 2011 Sigum AS 2007 Indutrade som eier 1897 Gustaf Fagerberg AB 1980 Fagerberg Norge AS 2001 Indutrade som eier 2015 Sigum Fagerberg AS Hovedkontor og lager
DetaljerEksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010
NTNU Institutt for Fysikk Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 Kontakt under eksamen: Tor Nordam Telefon: 47022879 / 73593648 Eksamenstid: 4 timer (09.00-13.00) Hjelpemidler: Tabeller
DetaljerTFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 9.
TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 9. Oppgave 1 a) var C er korrekt. Fasehastigheten er gitt ved v ω k og vi ser fra figuren at dette forholdet er størst for små verdier
DetaljerSKREVET AV // POUL SIERSBÆK. Lær teknikken bak ISO. 10 sekunder 5 sekunder 2,5 sekunder 1,25 sekunder 1/2 sekund 1/4 sekund.
SKREVET AV // POUL SIERSBÆK Lær teknikken bak ISO 100 200 400 800 1600 3200 10 sekunder 5 sekunder 2,5 sekunder 1,25 sekunder 1/2 sekund 1/4 sekund 70 5 sekunder F11 ISO 200 29 mm I mørke motiver, ikke
DetaljerTTK4160 Medisinsk Billeddannelse Forelesningsplan høst 2003(FORELØPIG)
TTK4160 Med Billedd 1 av 5 18/8/2003 TTK4160 Medisinsk Billeddannelse Forelesningsplan høst 2003(FORELØPIG) Faglærer: Prof. Bjørn A. J. Angelsen (BA) Tlf.: (735)98722/(735)98888. email: bjorn.angelsen@medisin.ntnu.no
DetaljerFourier-analyse. Hittil har vi begrenset oss til å se på bølger som kan beskrives ved sinus- eller cosinusfunksjoner
Fourier-analyse Hittil har vi begrenset oss til å se på bølger som kan beskrives ved sinus- eller cosinusfunksjoner som yxt (, ) = Asin( kx ωt+ ϕ) En slik bølge kan karakteriseres ved en enkelt frekvens
DetaljerFY1001/TFY4145 Mekanisk fysikk Høsten 2014 Vannbølger i bølgerenna Filmene (MP4) er spilt inn med 100 fps (frames per second). Mange mediaspillere (so
FY1001/TFY4145 Mekanisk fysikk Høsten 2014 Vannbølger i bølgerenna Filmene (MP4) er spilt inn med 100 fps (frames per second). Mange mediaspillere (som Windows Media Player og VLCmedia player) antar at
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FY 5 - Svingninger og bølger Eksamensdag: 5. januar 4 Tid for eksamen: Kl. 9-5 Tillatte hjelpemidler: Øgrim og Lian: Størrelser
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIE 4015 BØLGEFORPLANTNING
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Side 1 av 8 Fakultet for informatikk, matematikk og elektroteknikk Institutt for fysikalsk elektronikk Bokmål/Nynorsk Faglig/fagleg kontakt under eksamen:
DetaljerTDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:
1 TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Digital representasjon, del 2 - Representasjon av lyd og bilder - Komprimering av data Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Digitalisering av lyd Et
DetaljerUkonvensjonell bruk av NDT
Ukonvensjonell bruk av NDT NDT-foreningens årsmøte Bodø 31 mai 2011 Tor Inge Waag, Dr. Ing Teknova AS Tidligere Sensorlink AS My first scanner FPS2000, Inspeksjon av fleksible risere Flere lag, vanskelig
DetaljerOblig 1 FYS2130. Elling Hauge-Iversen
Oblig 1 FYS2130 Elling Hauge-Iversen February 9, 2009 Oppgave 1 For å estimere kvalitetsfaktoren til basilarmembranen for ulike frekvenser har jeg laget et program som generer et rent sinussignal. Ideen
Detaljer10 LCD DIGITALT FISKERIEKKOLODD. DF612 Brukermanual
10 LCD DIGITALT FISKERIEKKOLODD DF612 Brukermanual Versjon:28082012 Innholdsfortegnelse Spesifikasjoner... 4 Ytelser... 4 Miljø... 4 Hovedfunksjoner... 5 Tastatur... 5 Tastaturfunksjoner... 6 På/av bryter...
DetaljerFig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4
HF-antenner Av Snorre Prytz, Forsvarets forskningsinstitutt Generelt om NVIS-antenner En NVIS (Near Vertical Incident Skyvave) antenne skal dirigere mest mulig av RF effekten rett opp. Effekten blir reflektert
DetaljerBrukers Veiledning S-1800 Sonar
Brukers Veiledning S-1800 Sonar Navn og Funksjoner i Kontrollpanelet. Jan..2003. MODE knapp: Velger bilde-type. 1. Sonar bilde + Data felt 2. Sonar bilde (Off-senter) + Data felt 3. Side Scan bilde + Data
DetaljerNoen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1.
FYS2130 Våren 2008 Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1. Vi har på forelesning gått gjennom foldingsfenomenet ved diskret Fourier transform, men ikke vært pinlig nøyaktige
DetaljerEKSAMEN I FAG SIF 4014 FYSIKK 3 Onsdag 13. desember 2000 kl Bokmål. K. Rottmann: Matematisk formelsamling
Side 1 av 7 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Knut Arne Strand Telefon: 73 59 34 61 EKSAMEN I FAG SIF 4014 FYSIKK 3 Onsdag
DetaljerUniversitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi
Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF-GEO3310/4310 Avbildning Eksamensdag : Tirsdag 18. desember 2007 Tid for eksamen : 14.30 17.30 Oppgavesettet er på
DetaljerElektrolab I: Løgndetektor
Elektrolab I: Løgndetektor Er du flink til å avsløre om folk lyver? En av tingene som skjer når vi lyver er at vi begynner å svette. Når huden blir svett leder den strøm bedre og det er nettopp denne egenskapen
DetaljerBruksanvisning Infrarødt termometer
Bruksanvisning Infrarødt termometer Funksjoner: - Presise målinger - Innebygd laser - Valgfritt C/ F - Automatisk visning av informasjon og automatisk funksjon for å skru av - Bakgrunnslys i displayet
DetaljerFORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks
FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori
Detaljer1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd
1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd Stikkord:
DetaljerINF 1040 Digital representasjon 2007 Utkast til - Obligatorisk oppgave nr 2
INF 40 Digital representasjon 2007 Utkast til - Obligatorisk oppgave nr 2 Utlevering: onsdag 17. oktober 2007, kl. 17:00 Innlevering: fredag 2. november 2007, kl. 23:59:59 Formaliteter Besvarelsen skal
DetaljerInstruks for kalibrering av ER60
Ref.id.: KS&SMS-4-2-05 Standard Side 1 av 5 Instruks for kalibrering av ER60 1. Hensikt Hensikten med kalibrering er å kontrollere ekkoloddets yteevne og stabilitet og om nødvendig justere parametrene
DetaljerHØYFREKVENS STRÅLING
Elektromagnetisk stråling Egenskaper Puls-systemer Frekvenser Måling HØYFREKVENS STRÅLING Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com Elektromagnetisk stråling Elektromagnetisk stråling: Strålingen
DetaljerMandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36
Institutt for fsikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefsikk Høsten 2006, uke 36 Mandag 04.09.06 Del II: BØLGER Innledning Bølger er forplantning av svingninger. Når en bølge forplanter seg i et materielt medium,
DetaljerPULSOKSYMETER RAD-5 MASIMOSET BÆRBAR TYPE REVISJON: 13 10 2005
MED. TEKN. UTSTYR STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KAPITTEL: PULSOKSYMETER RAD-5 MASIMOSET BÆRBAR TYPE REVISJON: 13 10 2005 ERSTATTER:30 08 2005 FAGLIG DOKUMENTANSVARLIG: GRETHE NORDBØ
DetaljerCobra radarvarsler ESD-9100
Cobra radarvarsler ESD-9100 Tilbehør - Feste til frontrute - Festeanordninger - Strømledning Oversikt over komponenter Se tegning i original bruksanvisning side A2. 1. På/av-knapp for volum 2. Muteknapp
Detaljer10 6 (for λ 500 nm); minste størrelse av
Sensorveiledning Eksamen FYS130 Oppgave 1 ( poeng) a) Brytningdeksen er forholdet mellom lyshastigheten i vakuum og lyshastigheten i mediet; siden lyshastigheten i et medium er alltid mindre enn i vakuum,
DetaljerUltralydrengjøring av kirurgiske instrumenter hvorfor og hvilke instrumenter? Ove Nordahl Olympus Norge AS
Ultralydrengjøring av kirurgiske instrumenter hvorfor og hvilke instrumenter? Ove Nordahl Olympus Norge AS Det har vært gjort store fremskritt innen kikkehulskirurgi de siste årene: Laparaskopi Nye endoskopiske
DetaljerTFE4115 Ultralyd avbildning. Forelesning 20.01.05
TFE4115 Ultralyd avbildning Forelesning 20.01.05 Cardiac Ultrasound Probes Scanner g Work station - Network GE Vingmed Ultrasound Ultralyd avbildning brukes av de fleste medisinske spesialitetene, men
DetaljerKabelanlegg Side: 1 av 5
Kabelanlegg Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 MÅLEMETODER... 3 2.1 Kobberkabel... 3 2.1.1 Karakteristisk impedans... 3 2.1.2 Dempning/dempningsforvrengning... 3 2.1.3 Faseforvrengning... 3 2.1.4
DetaljerINF Digital representasjon : Introduksjon til lyd
INF1040 - Digital representasjon 23.09.2009: Introduksjon til lyd Foreleser: Martin Giese Kontakt: martingi@ifi.uio.no, 22852737 Det blir en del stoff per forelesning Er det matematikk eller praktisk regning?
DetaljerProduktet inneholder et oppladbart batterisett for begge håndsett.
Binatone MR650 Toveis radio med lang rekkevidde Bruksanvisning Se tegningen side 1 i den originale bruksanvisningen for oversikt over de ulike funksjonene: Indicator light Varselslampe som lyser rødt under
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Mekanikk Termodynamikk Innhold Elektrisitet og magnecsme ElektromagneCske bølger 1 Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerTillegg til bruksanvisning på modell PR-D3. Gjelder DAB modulen på modell DPR 45 Hvordan bruke din digitale mottaker DAB 1. Trykk på knappen for Standby for å slå på din digitale mottaker. Dersom den digitale
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerVekt med flere funksjoner. Bruksanvisning
Vekt med flere funksjoner Bruksanvisning A. Funksjoner - Formmonitor måler vekt, kroppsfett og vannprosent - Kroppsfett og vannforholdsinndeling +/- 0,1 % - Rekkevidde kroppsfett: 4-50 % - Rekkevidde vann
DetaljerElektronikk med vitensenteret
Nordnorsk Vitensenter Elektronikk med vitensenteret Lag en løgndetektor Loddevarianten Heðinn Gunhildrud Bygg en løgndetektor Huden i hendene våre svetter mikroskopiske svettedråper når kroppen vår stresser
DetaljerLøsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018
Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018 Oppgave 1 a) Lysfarten er 3,00 10 8 m/s. å et år tilbakelegger derfor lyset 3,00 10 8 m/s 365 døgn/år 24 timer/døgn 3600 sekunder/time = 9,46 10 15
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 15/8 2014
Løsningsforslag til eksamen i FY1000, 15/8 2014 Oppgave 1 a) Lengden til strengen er L = 1, 2 m og farten til bølger på strengen er v = 230 m/s. Bølgelengden til den egensvingningen med lavest frekvens
DetaljerUltralyd. Teori og Apparatlære. Tor Skatvedt Egge Bilde- og intervensjonsklinikken Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Ultralyd. Teori og Apparatlære. Tor Skatvedt Egge Bilde- og intervensjonsklinikken Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Historisk utvikling ultralyd. 1877 Lord Raylaigt: Theory of Sound 1880 Jean og
DetaljerHva blir nest laveste resonansfrekvens i rret i forrige oppgave?
TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 8. Oppgave 1 Slv har massetetthet 10.5 gram pr kubikkcentimeter og Youngs modul lik 83 GPa. Hva er lydhastigheten i ei tynn slvstang? 0.8 km/s 1.8 km/s
DetaljerSteg 1: Streken. Steg 2: En hoppende helt. Sjekkliste. Sjekkliste. Introduksjon. Hei der! Hoppehelt
Hei der! Hoppehelt Ser ut som dette er ditt første besøk, vil du ha en omvisning? Ekspert Scratch PDF Introduksjon Hoppehelt er litt inspirert av musikkspillet Guitar Hero. I Hoppehelt skal man kontrollere
DetaljerLøsningsforslag til øving 12
FY12/TFY416 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 28. Løsningsforslag til øving 12 Oppgave 1 a) Hovedmaksima får vi i retninger som tilsvarer at både teller og nevner blir null, dvs φ = nπ, der
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerPINIT. Brukermanual - kort
PINIT Ultralyd blæreskanner Brukermanual - kort Version 1-11a Jan.2013 1011 24-100 Puławy, Krańcowa 5, tel. +48 81-8863-613, fax +48 81-8868-310 e-mail: export@echoson.com.pl www.echoson.eu QUICK REFERENCE
DetaljerINF Digital representasjon : Introduksjon til lyd
INF1040 - Digital representasjon 24.09.2008: Introduksjon til lyd Foreleser: Fritz Albregtsen Kontakt: fritz@ifi.uio.no, 911 63 005 Det blir en del stoff per forelesning Er det matematikk eller praktisk
DetaljerDet trengs to personer for operere begge utrustningene.
METODEBESKRIVELSE SLINGRAM Slingram er en elektromagnetisk målemetode med mobil sender og mottaker. Metoden brukes til å kartlegge elektriske ledere i undergrunnen, og egner seg godt for oppfølging av
DetaljerBølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form
Bølgeledere Vi skal se hvordan elektromagnetiske bølger forplanter seg gjennom såkalte bølgeledere. Eksempel på bølgeledere vi kjenner fra tidligere som transportrerer elektromagnetiske bølger er fiberoptiske
DetaljerUTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2
SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående
DetaljerLøsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009
Løsningsforslag til eksamen FY000 Brukerkurs i fysikk Fredag 9. mai 009 Oppgave a) Newtons. lov, F = m a sier at kraft og akselerasjon alltid peker i samme retning. Derfor er A umulig. Alle de andre er
DetaljerDe vikagste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 De vikagste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magneasme:
DetaljerINF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 9 Sampling og kvantisering av lyd (kapittel 11)
INF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 9 Sampling og kvantisering av lyd (kapittel 11) Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver hvor det finnes en enkel fasit bakerst i oppgavesettet. Det
DetaljerFotorealistisk fremstilling... 3
DDS-CAD 9 Fotorealistisk fremstilling Kapittel 4 1 Innhold Side Kapittel 4 Fotorealistisk fremstilling... 3 Perspektiv... 3 Rendere konturmodell... 4 Rendere sjattert - sanntid... 5 Materialer... 5 Teksturkobling...
DetaljerMøre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13
Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13 Kopi: Verneombud Tilbakemelding etter hørselstester og støykartlegging 2013 Denne rapporten
DetaljerSirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»
DetaljerVitensenteret. Trondheim. Antenne. Spole Magnet. Mikrofon. Høyttaler Kommunikasjon. Experimentarius forklarer hvordan radioen virker. Nils Kr.
Vitensenteret Trondheim Antenne Spole Magnet Mikrofon Høyttaler Kommunikasjon Experimentarius forklarer hvordan radioen virker Nils Kr. Rossing VITENSENTERET Midt Nordisk Vitensenteret 2001 Kommunikasjon
DetaljerBALANSERTE KABLER OG PLUGGER
BALANSERTE KABLER OG PLUGGER XLR/CANON Som regel balansert Dette er den pluggen som regnes som profesjonell standard fordi den er balansert, robust og låsbar. BALANSERTE KABLER OG PLUGGER JACK/PHONE/TRS
DetaljerFS117 7 fiskeriekkolodd med 50 og 200 khz
FS117 7 fiskeriekkolodd med 50 og 200 khz Bruker & installasjonsmanual www.sounder.com.cn Versjon 28082012 Innholdsfortegnelse Fiskeriekkolodd... 2 Skjerm... 3 Tastatur... 4 Av/på... 4 Baklys... 4 Meny...
DetaljerHoppehelt. Introduksjon. Steg 1: Streken. Sjekkliste. Skrevet av: Geir Arne Hjelle
Hoppehelt Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Matematikk, Programmering, Kunst og håndverk Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon Hoppehelt er litt inspirert
DetaljerEskeland Electronics AS
Eskeland Electronics AS Etablert 1993 Adresse: Rasmus Solbergs vei 1, 1400 Ski Leverandør av: Dataloggere Metalldetektorer Rør og kabelsøkere Lekkasjesøkere Radar for grunnundersøkelser Kurs i ledningsøking
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KOM110 10/ Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 1 Flervalg Automatisk poengsum Levert
KOM110 1 Lyd og video Kandidat-ID: 5606 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KOM110 10/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 Oppgave 2 Flervalg
DetaljerBeskrivelse av styring av lys, varme og ventilasjon i et rom.
SD anlegg Statens Hus Vadsø Beskrivelse av styring av lys, varme og ventilasjon i et rom. Innholdsfortegnelse 1. Romkontroll... 2 2. Bestemme tiden for forhåndsvarming av rom... 3 3. Hvis et rom ikke har
DetaljerBølgerenna p. Hensikt. varierende frekvens og amplitude kan genereres via en signalgenerator og
Bølgerenna Hensikt Bølgerenna p a bildet ovenfor brukes til a studere vannbølger. Bølger med varierende frekvens og amplitude kan genereres via en signalgenerator og en motor. Det er blant annet mulig
DetaljerFarer ved strøm og spenning
Farer ved strøm og spenning Skadeomfanget ved elektrisk støt avhenger hovedsakelig av følgende faktorer [1]: Type strøm, eksponeringstid, strømstyrke og strømbane gjennom kropp. 1. Type strøm AC strøm
DetaljerElektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender
Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender BLINKLYS Her kan du lage blinklys. Slik gjør du det 1. Ha kontakten ute. 2. Legg koblingsbrettet på et bord.
Detaljer