Integrering av innovasjon og entreprenørskap på tvers av fagretninger og institutter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Integrering av innovasjon og entreprenørskap på tvers av fagretninger og institutter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap"

Transkript

1 STRATEGISKE GREP: Integrering av innovasjon og entreprenørskap på tvers av fagretninger og institutter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap Katja Strøm Cappelen epost: 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Bakgrunn for strategien 4 3. Pedagogisk entreprenørskap 9 4. Visjon for innovasjon og entreprenørskap ved UMB Målsettinger Hva er viktig? Tiltak Rammeverk for implementering av innovasjon og entreprenørskap Oppsummering av hovedpunkter Avslutning: Betydning for UMB Referanser 18 Katja Strøm Cappelen epost: 2

3 1. Innledning Nasjonalt og internasjonalt arbeides det med å etablere tiltak og virkemidler for å legge til rette for entreprenørielle økonomier. Innovasjon og kreativitet blir betegnet som viktige drivere for å skape og opprettholde konkurransekraft i den komplekse og uforutsigbare økonomiske og sosiale realiteten vi lever i i dag (Herrmann 2008). I en verden som beveger seg stadig raskere, med forskyvning av økonomisk tyngdepunkt, demografiske endringer, miljø og helseutfordringer, antas kunnskap å være nøkkelen til å skape konkurransekraft i et land som Norge. Kunnskap for å utvikle bedre prosesser, produkter og ytelser som imøtekommer dagens og morgendagens utfordringer (Sydow 2010). Utfordringer som til dels er så komplekse at enkeltaktører ikke kan utarbeide løsningsforslag alene. I vårt postindustrielle samfunn er det vesentlig at utdannelsesinstitusjoner tar for seg globale, så vel som lokale spørsmål som angår kjernen i de komplekse utfordringene vi som samfunn står ovenfor (Alt 2011). For å styrke Norges konkurranseevne i kunnskapsøkonomien er vi avhengig av å utdanne kandidater som evner å tenke nytt, se muligheter og å omsette ideer til verdi. Tre aktuelle initiativer fra den Europeiske Union understreker behovet for å forbedre den entreprenørielle og innovative kapasitet blant Europas borgere: a) Innovation Union, Europe 2020-strategy for jobs and sustainable growth 1 b) Youth on the move Katja Strøm Cappelen epost: 3

4 c) Agenda for new skills and jobs 3 Et hovedfunn fra undersøkelsen Effects and impact of entrepreneurship programs in higher education (2012) fra den Europeiske Kommisjon er at entreprenørskapsutdannelse har positiv innvirkning på unge menneskers entreprenørielle mind-set. Undersøkelsen viser at de som har vært involvert i entreprenørskapsaktiviteter under studieforløpet viser mer entreprenørielle holdninger, får arbeid raskere, evner å innovere innad i eksisterende bedrifter og starter flere virksomheter enn kontrollgruppen. I dette strategidokumentet argumenteres det for at det er behov for en bevissthetsendring i vår forståelse av entreprenørskapets rolle i dagens samfunn. Strategien beskriver en aktiv investering i entreprenørskapsutdannelse på tvers av institutter og faggrenser. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har de siste årene tatt en rekke grep for å fremme entreprenørskap på campus, blant annet gjennom etableringen av en mastergrad i entreprenørskap og innovasjon i Videre har UMB iverksatt en rekke initiativ for å motivere flere studenter til å starte egen bedrift gjennom enkeltkurs, studentorganisasjoner, gründercamps og ved å oppfordre til deltagelse i nasjonale forretningsplankonkurranser. Næringslivskontoret ved UMB har hatt en strategisk og formalisert rolle for spredning av entreprenørskapskultur ved UMB, men er avhengig av godt samarbeid mot instituttene for å komme videre. Dette strategidokumentet bygger videre på den innsats UMB har gjort innen innovasjon og entreprenørskap frem til nå. 2. Bakgrunn for strategien Antallet norske universiteter og høyskoler som tilbyr utdannelse innen entreprenørskap og dertil hørende entreprenørskapsrelaterte fagdisipliner er stadig stigende. Utviklingen henger sammen med at den Norske Regjering I 2004 i europeisk sammenheng var tidlig ute 3 Katja Strøm Cappelen epost: 4

5 med å lansere en nasjonal strategi for entreprenørskapsutdannelse (Eurydice 2012). Det er likevel behov for å styrke innsatsen og optimalisere gjennomføringen på området. I faglitteraturen er man seg relativt enig i at entreprenørskapsutdannelse må bestå av en kombinasjon av teori og praksis. Forskning på entreprenørskap viser at læring best oppnås gjennom å løse praktiske problemer hvor faglig viten kombineres med eksperimentell kunnskap (European Commission 2012; Strategi for uddannelse i entreprenørskab 2011). Utfordringen i dag er at utdannelsessystemet har en tendens til å fylle studentene med teori og kunnskap istedenfor å fokusere på å utvikle studentenes innovative evner og motivasjon for entrepreneurial thinking. Den tradisjonelle handelshøykolemodellen for entreprenørskapsutdannelse har et relativt smalt syn på fagfeltet og fokus for undervisningen ligger i regelen på en tradisjonell forståelse av forretningsplan og management. Denne fokuseringen har gjennom tidligere undersøkelser vist seg å være fremmedgjørende for en rekke studenter og undervisningskrefter fra andre fagdisipliner (Herrmann 2008; Hulsey et al. 2006; Nordisk ministerråd 2011). Utfordringen for et universitet med stort innslag av naturvitenskap og teknologi som UMB, ligger i å integrere innovasjon og entreprenørskap på tvers av institutter og fagretninger utover de tradisjonelle økonomifagene. Tidligere undersøkelser har konkludert med at det er en rekke kriterier som må være oppfylt for å lykkes med å integrere innovasjon og entreprenørskap på tvers av institutter og fagretninger. Først og fremst kreves det nøye planlegning for å sikre nye programmers bærekraft over tid (Hulsey et al. 2006). Entreprenørskap og innovasjon må være godt integrert i studieplanene for å kunne skape entreprenørielle personligheter og nye tenkemåte blant studenter (OECD 2008). Dernest er synlighet og tilgjengelighet viktige nøkkelord for å nå ut til en bredere studentmasse med entreprenørskapsrelaterte kurstilbud. Sist, men ikke minst trekker Hulsey et al. (2006) frem viktigheten av engasjerte og motiverte undervisnings-krefter. Organisasjonskultur, fastlåste mønstrer og institusjonelle policies står ofte i veien for å utvikle entreprenørielle miljøer innenfor universitetssektoren. For å imøtekomme dissee utfordringene, hevder Karen Wilson i en OECD rapport fra 2008, at interne entreprenørskap Katja Strøm Cappelen epost: 5

6 champions spiller en vesentlig rolle. Samtidig er man her avhengig av en tydelig forpliktelse fra universitetsledelsens side (European Foundation for Entrepreneurial Research (EFER) 2006; OECD 2008). Nøkkelspørsmålet er hva skal en entreprenørskapsutdannelse kunne? Overordnet handler det om å utvikle en kultur gjennom, for og om entreprenørskap. Helt konkret betyr det blant annet (i) å forbedre det entreprenørielle mind-set hos unge mennesker. Det og gjøre unge mennesker i stand til å være mer kreative og selvsikre i det de gjør og å høyne deres attraktivitet for arbeidsgivere. (ii) Å motivere innovative oppstartsbedrifter og (iii) å forbedre unge menneskers rolle i samfunn og økonomi. Sistnevnte er et viktig moment i de nyeste studiene om entreprenørskap og utdannelse fra den Europeiske kommisjon hvor det understrekes at det er limiterende å definere entreprenørskapsutdannelse som en forberedelse til deltagelse i næringslivet (European Commission 2012). Rapporten peker på at vi må åpne opp forståelsen av entreprenørskap til å omfatte livet som helhet og det å utvikle evner til å handle entreprenøriellt. Det betyr at holdninger og verdigrunnlag er like viktig som kunnskap om hvordan starte en virksomhet. Hva skal en entreprenørskapsutdannelse kunne? i. Forbedre det entreprenørielle mindset hos unge mennesker ii. Motivere innovative start-ups iii. Forbedre unge menneskers rolle i samfunn og økonomi Entreprenøriell kompetanse kan beskrives som en kombinasjon av entreprenørielle holdninger, ferdigheter og kunnskap om entreprenørskap (European Commission 2012). Holdninger i betydningen av å handle og ta ansvar for egen læring, liv og karriere. Entreprenørielle ferdigheter handler om evnen til å gjøre ideer til virkelighet. Kunnskap om entreprenørskap refererer til bred viten og forståelse av entreprenørskap og entreprenørens rolle i moderne samfunn og økonomi. Katja Strøm Cappelen epost: 6

7 HOLDNINGER Som hjelper individer til å handle og ta ansvar for egen læring, liv og karriere FERDIGHETER Evnen til å gjøre ideer om til handling. Kreativitet Analytiske evner Være i stand til å motivere andre til å realisere muligheter Nettverkskompetanse Endringsledelse KUNNSKAP Refererer til bred viten og forståelse av entreprenørskap og entreprenørens rolle i moderne økonomi og samfunn. Kunnskap om entreprenørskap omfatter evnen til å skille gode og dårlige entreprenører fra hverandre og viten om suksesskriterier for Katja Strøm Cappelen epost: 7

8 Kritiske suksessfaktorer for entreprenørskapsutdannelse Fokusert fagprofil Dedikerte fagpersoner Å utdanne og etterutdanne lærekrefter Begrepsforståelse Kultur og bevissthet Langsiktig planlegning Forpliktelse og samarbeid fra ledelsen Synlighet og tilgjengelighet Eksperimentell og aktiv læring Samarbeid på tvers av fagområder og institutter Typiske strategier universiteter og høyskoler har fulgt for å promotere entreprenørskap og øke faginteressen på tvers av institutter, har vært å tilby kurs i bedriftsetablering, spesialiserte grader innen innovasjon og entreprenørskap samt å øke antall entreprenørskapsaktiviteter og markedsføring av disse (eksempelvis camps, forretningsplankonkurranser og inspirasjonsforedrag). Den amerikanske stiftelsen Kauffman Foundation gjennomførte i 2006 en undersøkelse hvor de så på entreprenørskapstilbudet ved åtte amerikanske universiteter. I undersøkelsen blir det trukket frem at i de tilfellene der integrering av entreprenørskap på tvers av fagretninger har vært en suksess, har man valgt et utradisjonelt begrepsapparat (Hulsey et al. 2006). I disse tilfellene hadde man bevist valgt å definere entreprenørskap litt på siden av de mer tradisjonelle økonomiske fagtermene, eksempelvis: a) Transforming ideas into an enterprise that generates value b) Process through which individuals and groups take advantage of their knowledge and resources to identify and pursue opportunities, initiate change, and create value in their lives and the lives of others c) A process that can lead to creative solutions to social problems or the formation of new and innovative enterprises Resultatet fra Kaufmann Foundation rapporten viser at ordvalg, språk og begrepsapparat er av betydning når man arbeider med integrasjon av innovasjon og entreprenørskap på tvers av fagretninger. Katja Strøm Cappelen epost: 8

9 3. Pedagogisk entreprenørskap Nordisk ministerråd publiserte i 2011 rapporten Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden. Rapporten presenterer en kartlegging og evaluering av tilbud innen entreprenørskapsutdannelser i de nordiske landene. En viktig konklusjon i rapporten peker på at en forutsetning for at entreprenørskap skal ha mulighet til å gjennomsyre utdannelsen på alle nivåer er at universitetslærere utdannes innen pedagogisk entreprenørskap (Nordisk ministerråd 2011). Funn i rapporten tilsier at lærere etterlyser en viss pedagogikk og didaktisk tilnærming til tematikken. Den norske pedagogen Inger Karin Røe Ødegård har beskrevet pedagogisk entreprenørskap som en forskyvning av fokus fra passivitet til aktivitet, fra lydighet til selvstendighet, fra reproduksjon til nyskaping. Røe Ødegårds beskrivelse av pedagogisk entreprenørskap sier videre noe om at vi må gå fra å lære bort å ramse opp faktakunnskaper til å forstå sammenhenger og problemløsninger. Helt sentralt i denne beskrivelsen ligger en tiltrengt forskyvning fra innstillingen om at man kan bli ferdigutdannet, til en grunnleggende forandringsvilje og motivasjon for livslang læring (Nordisk ministerråd 2011; Rød 2000). Europa Kommisjonens 2020-satsing vektlegger at Europa trenger entreprenørielle borgere. I rapporten Effects and impact of entrepreneurship programs in higher education fra mars 2012 kan man lese: Europa står ovenfor en rekke utfordringer som bare kan møtes hvis vi har innovasjon, velutdannede og entreprenørielle borgere. Borgere som uansett hvilken vei de velger å gå gjennom livet, har spirit og lyst til å tenke i nye baner samt mot til å møte og tilpasse seg endringer som møter dem (European Commission 2012). Hvis entreprenørskapsutdannelse skal føre til mer ansvarlige borgere og flere innovative oppstartsbedrifter er vi avhengig av at utdannelsessystemet byr på en rekke kompetanser som Viktige ferdigheter i dagens samfunn: Kritisk tenkning og problemløsing (evnen til å stille de riktige spørsmålene) Samarbeid på tvers av etablerte nettverk Beherske kompleksitet Initiativ og entreprenøriell adferd Å finne og å analysere informasjon Effektiv kommunikasjon Rask endring Kreativitet Katja Strøm Cappelen epost: 9

10 imøtekommer dagens krav og etterspørsel. Dette er ferdigheter som Caroline Jenner, lederen av Junior Achievement Young Enterprise Europe kaller 21-centry skills. Under Norgesuniversitetetskonferanse om entreprenørskap i høyere utdanning i Oslo 11.mai 2012, trakk Jenner blant annet frem evnen til å samarbeide, kreativitet, endringsledelse og å være i stand til å beherske kompleksitet som noen av de viktigste kompetansene som etterspørres i dagens samfunn. I aprilutgaven av magasinet Forbes, beskriver Harvard Innovation Education Fellow Tony Wagner det han kaller et utdatert amerikansk utdannelsessystem. I dag endres kunnskap raskt, vokser fort og den er gratis. Det er ikke lengre et konkurransefortrinn å ha kunnskap sier Wagner (2012), det som er viktig er hva du kan gjøre med det du vet. 4. Visjon for innovasjon og entreprenørskap ved UMB Regjeringens visjon er at det norske utdanningssystemet skal bli blant de beste i verden når det gjelder opplæring i entreprenørskap (Herrmann 2008; Se mulighetene og gjør noe med dem! 2004). Målet for Handlingsplan for entreprenørskap , utarbeidet i samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, er at alle studenter i høyere utdanning innen år 2012 skal få kompetanse knyttet til nyskaping og innovasjon (Kunnskapsdepartementet 2009). Regjeringens visjon og målsetning for entreprenørskap i det norske utdanningssystemet er naturligvis ledende for UMBs arbeid med entreprenørskap. UMB ønsker å arbeide målrettet med entreprenørskap og innovasjon på alle gradsnivåer og på tvers av fagretninger. UMB bør ha en visjon om at alle studenter ved ved UMB skal ha kjennskap til entreprenørskap og innovasjon og kunne se og realisere verdiskapingspotensialet i egen faglig virksomhet. Katja Strøm Cappelen epost: 10

11 Visjonen skal oppnås gjennom: a. At studenter på tvers av fagretninger og institutter blir eksponert for, og kommer i kontakt med entreprenøriell tenkning b. Utvikle studentenes kunnskap om entreprenørskap i teori og praksis c. Stimulere og motivere studenter til å agere entreprenøriellt Målsettingen skal oppnås ved at: 4. Målsettinger Entreprenørskapsutdannelse er essensielt for å forme unge menneskers mindset, og for å tilføre ferdigheter og kunnskap som står sentralt i å utvikle en entreprenøriell kultur (Eurydice 2012). Målsetningen må være at entreprenørskap integreres som komponent i alle fag utover det akademiske teorigrunnlaget. I rapporten Developing Entrepreneurial Graduates fra 2008 fremheves det at studenter må få mulighet til å tilegne seg ferdigheter som gjør dem i stand til å se og utforske muligheter, løse problemer, generere og kommunisere ideer som gjøre dem i stand til å skape en reel forskjell i den enkeltes situasjon. Entreprenørskap skal inngå som en integrert del av studentens faglighet og på den måte utvikle deres entreprenørielle evner Tiltak som iverksettes må tilpasses den enkelte fagretning og gradsnivå Økt samarbeid mellom institutter og mellom faggrupper Det er en målsetting å legge til rette for en kultur for entreprenøriell tenkning og handling ved universitetet Utvidet kontakt mellom studenter, små og mellomstore bedrifter og lokalt næringsliv gjennom hele studieforløpet Styrket kontakt til utenlandske utdannelsesinstitusjoner for å trekke på internasjonal ekspertise og erfaringer UMB ønsker med denne strategien å styrke universitetets tilbud innen entreprenørskap ved alle institutter og fagretninger og å gjøre dette til en fast bestanddel av universitetslivet. Flere studenter skal motiveres til å starte egne virksomheter og å handle innovativt. På sikt er det planlagt et entreprenørskapssenter ved UMB. Katja Strøm Cappelen epost: 11

12 5. Hva er viktig? I forkant av strategiimplementering for integrering av innovasjon og entreprenørskap ved UMB, er det viktig å etablere en klar identitet for initiativet. Erfaring fra andre utdannelsesinstitusjoner tilsier at et nytt initiativet bør avgrenses tydelig fra andre prosjekter samt at det bør utarbeides en tydelig profil for initiativet (Hulsey et al. 2006). Videre er det en forutsetning for langsiktighet i initiativet, at undervisningskrefter er engasjert og dedikerte. Strategien må fokusere på å gjøre entreprenørskap til en integrert del av universitetsundervisningen gjennom dedikerte lærekrefter. Å skape et godt grunnlag for entreprenøriell læring handler ikke bare om å tilby flere og mer varierte kurs, men om å skape endring i kultur og bevissthet. Det må legges til rette for å skape et entreprenøriellt tankesett hos både undervisere og studenter (The Copenhagen Case 2011; Jonsson 2012; Wagner 2012). Dette bekrefter argumentet om at entreprenørskap ikke bare må sees på som et akademisk fokusområde, men også bør integreres i allerede eksisterende kurs. Tidligere studier har pekt på en rekke grunner til at studenter ikke deltar i entreprenørskapskurs: a) Fullpakket studiekalender b) entreprenørskap oppfattes å være forbeholdt handelshøyskolestudenter c) studentene er ikke vant til å besøke kurs og forelesninger ved andre institutter enn sitt eget d) til tross for at en rekke kurs innen entreprenørskap er åpne for alle, blir de ikke oppfattet slik på grunn av faktorer som lokalisering og benyttet fagspråk (Hulsey et al. 2006). Disse funnene fra Kauffman Foundations 2006 undersøkelse tydeliggjør at det er en rekke utfordringer knyttet til å etablere tverrfaglige kurs på tvers av fagdisipliner. En strategi for entreprenørskap og innovasjon ved UMB må ta inn over seg diversiteten av akademiske disipliner og de ulike formål og målsetninger som ligger til grunn for de ulike kursene. Tiltak som iverksettes for å eksponere studenter for innovasjon og entreprenørskap må være med på å fremme studentenes evne til å omsette ideer til handling. Studentene må ikke kun trenes i å løse problemer etter læreboken, men må utfordres til å formulere problemer og løsningsforslag selv (Windeløv-Lidzélius 2012). Målsetningen må være en entreprenørskapsundervisning som har en god balanse mellom hodet, hjertet og hånden hvor de intellektuelle, emosjonelle og handlingsbaserte delene av læringsbegrepet utfordres Katja Strøm Cappelen epost: 12

13 (Herrmann 2008). For å komme dit må vi lykkes i å øke studenter og lærekrefters forståelse for relevansen av entreprenørskapsutdannelse. Verdien av entreprenørskapsutdannelse ligger blant annet i kombinasjonen av innovasjon, kreativitet, samarbeid og det å ta sjanser (Herrmann 2008). Dette er elementer som er viktige ferdigheter for en lang rekke fagdisipliner uavhengig av om den enkelte ønsker å starte egen bedrift eller ikke. I praksis handler entreprenøriell utdannelse om mer enn gruppearbeid og ansvar for egen læring. Minst like viktig er en sterk kobling til virkeligheten utenfor utdannelsesinstitusjonen, en virkelighet som er av kompleks karakter og som krever omfattende koordinering (Lackéus et al. 2011). Studenter og oppgavene de stilles ovenfor må ut av klasserommet og inn i den virkelige verden. Utdannelse i entreprenørskap og innovasjon må streve etter å stimulere studentenes nysgjerrighet. Et avgjørende punkt for å kunne tilby et velfundert utdannelsestilbud innen innovasjon og entreprenørskap er at utdannelsesinstitusjonen i sin tilgang selv er innovativ og entreprenøriell (Windeløv-Lidzélius 2012). 6. Betingelser for implementering Tiltak for økt deltagelse i entreprenørskapsaktiviteter De undervisningsansvarlige må være i stand til å skape et miljø som bygger på åpenhet og tillitt for at studentene skal kunne utvikle de nødvendige ferdighetene som kreves for å stille gode spørsmål og å ta sjanser. Generell konfrontasjon med entreprenørskap for å endre tankemønstre og holdninger. Mer må gjøres for å fasilitere og muliggjøre samarbeid mellom undervisningskrefter på tvers av fagretninger og institutter. Etablere prosjekter og studieprogrammer på tvers av fagdisipliner Rekruttere professorer som har erfaring med entreprenørskap i praksis (OECD 2008) For å utvikle entreprenørielle kandidater i henhold til Regjeringens handlingsplan for entreprenørskap (2009), må entreprenørskap integreres i alle fag. Studentene må få mulighet til å tilegne seg entreprenørielle ferdigheter som gjør dem i stand til å se og utforske muligheter, løse problemer, genererer og kommunisere ideer samt å gjøre en reell forskjell i deres egne omgivelser (Herrmann 2008). Katja Strøm Cappelen epost: 13

14 7. Rammeverk for implementering av innovasjon og entreprenørskap Målet med å integrere innovasjon og entreprenørskap på universitetsnivå er å utdanne kandidater med entreprenørielle ferdigheter og kompetanser. Dette kapittelet vil beskrive et rammeverk for hvordan lykkes med integrasjon av innovasjon og entreprenørskap på tvers av fagretninger, samt belyse hovedprinsippene som bygger opp under et slikt rammeverk. Implementeringsrammeverket er utviklet på bakgrunn av en gjennomgang av erfaringer og anbefalinger fra andre utdannelsesinstitusjoners arbeid med innovasjon og entreprenørskap. Rammeverket som foreslås bygger på et sett generelle prinsipper for denne typen arbeid, men er tilpasset den konkrete konteksten ved UMB. Prinsipper for vellykket strategiimplementering: a. Et muliggjørende institusjonelt miljø b. Engasjerte interne og eksterne stakholders c. Utvikling av pedagogisk entreprenørskap i undervisningen a. Behov for et muliggjørende institusjonelt miljø Universitetsmiljøet må inspirere og motivere undervisningskrefter så vel som studenter til å forfølge og utprøve egne ideer. For dette kreves institusjonell kapasitetsbygging, mulighetsrom og gjenkjennelse av disse (Mendes & Kehoe 2007). For at studenter skal kunne lære i et miljø som oppfordrer til entreprenøriell tenking og handling, er man i følge Herrmann (2008), avhengig av at de akademisk ansatte tilegner seg en entreprenøriell tilgang til undervisning og forskning. b. Engasjerte interne og eksterne stakeholders Studenter og underviseres interesse for entreprenørskap er en forutsetning for vellykket implementering av strategien. Implementeringen avhenger av at den foreslåtte strategien er et tett samarbeid med eksterne partnere så som næringsliv, kommuner, Katja Strøm Cappelen epost: 14

15 lokale aktører med videre. Eksterne stakeholders vil kunne være mulige medfinansierer for konkrete aktiviteter. Det vil videre være viktig å trekke på erfaringer fra sterke entreprenørielle miljøer og enkeltaktører gjennom samarbeid med andre norske og utenlandske utdannelsesinstitusjoner. Faglitteraturen fremhever viktigheten av å utvikle entreprenørielle økosystemer. Entreprenørielle økosystemer refererer til selvorganiserende og selvregulerende interaksjon mellom individuelle organismer. Et entreprenøriellt økosystem er altså ikke å forstå som en sjekkliste eller konstruert nettverk av interne og eksterne nettverksaktører. Et levedyktig entreprenøriellt økosystem må betraktes som et naturlig økosystem, eller biotop som vokser organisk (Isenberg 2012). Det entreprenørielle økosystem kan altså ikke konstrueres etter oppskrift, men må gis tid og rom til å utvikles seg naturlig og over tid. c. Utvikling av pedagogisk entreprenørskap i undervisningen I utviklingen av et entreprenøriellt universitetsmiljø må man ikke undervurdere den viktige rollen lærekreftene spiller. Å inspirere lærekrefter til å implementere entreprenørielle teorier og metoder blir betegnet som en av de aller viktigste skrittene for å etablere et entreprenøriellt utdanningsmiljø (The Copenhagen Case 2011). Målet må være lærere som inkluderer entreprenørielle perspektiver i den enkelte teoretiske diskurs. For dette trengs kompetanseheving hos institusjonens utdanningskrefter. Herunder videreutdannelse, oppfølging og veiledningsprogrammer (European Foundation for Entrepreneurial Research (EFER) 2006; Nordisk ministerråd 2011; Rød 2000). 8. Oppsummering av hovedpunkter Entreprenørskapsutdannelse handler om å utvikle unge menneskers evne til å handle entreprenøriellt og handler således mer om innstilling og holdninger enn om teoretisk viten om hvordan man driver en bedrift. I følge rapporten Enabling Teachers as a Critical Katja Strøm Cappelen epost: 15

16 Success Factor (2011), handler entreprenørskapsutdannelse om å utvikle en kultur gjennom, for og om entreprenørskap. Undersøkelser har vist at entreprenørskapsutdannelse har sosial og økonomisk påvirkning i videre forstand enn å kunne tallfeste hvor mange kandidater som blir entreprenører. Utdannelsestilbud innen innovasjon og entreprenørskap handler også om å bygge opp en kreativ og innovativ kapasitet hos ansvarlige borgere og fremtidig ansatte. Innovative og entreprenørielle ferdigheter bør derfor betraktes som fagovergripende kompetanser som må tilbys studenter fra alle fagdisipliner. For å lykkes med dette er det en forutsetning at man legger til grunn en klar visjon for underviserens rolle som læringsfasilitator (European Commission 2011). Anbefalinger for veien videre For å skape rett klima, en entreprenøriell kultur, er man avhengig av: - Innhold - Undervisning og læringsmetoder - Kunnskap, ferdigheter og holdninger - Begrepsforståelse Entreprenørskapsutdanning bør bli obligatorisk og utvidet til alle fagdisipliner Kompetanseheving stab Klar visjon for underviserens rolle Fokus fra arbeidsliv til også å inkludere personlig og sosialt liv Praksisorientert læring Kvinnelige studenter En forutsetning for at entreprenørskap skal kunne integreres på all nivåer i utdannelsessystemet er at lærekrefter og kommende universitetslærere utdannes innen pedagogisk entreprenørskap (Rød 2000). I dette strategidokumentet understrekes viktigheten av å utvide fokuset i dagens entreprenørskapsutdanning til å omhandle entreprenørielle og innovative kompetanser hos hele mennesket og ikke kun fagpersoner. Et ytterligere punkt som ikke har vært nærmere omtalt i denne rapporten, men som tidligere rapporter peker på er kjønnsskjevheten i dagens entreprenørskapsutdannelser. Langt flere mannlige enn kvinnelige studenter velger entreprenørskapsrelaterte fagretninger hvilket igjen gir seg utslag i en overvekt av mannlige entreprenører. Det oppfordres til å legge et særlig fokus på å nå kvinnelige studenter med entreprenørskapsaktiviteter. 9. Avslutning: Hvordan videreutvikle entreprenørskapsundervisning ved UMB? UMB er inne i en sammenslutningsprosess med Norges Veterinærhøgskole og det vil skje flere strukturelle endringer de neste årene. Samtidig er det slik at bygging av fasiliteter for Veterinærhøgskolen har førsteprioritet og andre strategiske prosesser Katja Strøm Cappelen epost: 16

17 stopper opp til veterinærene er på plass på Ås. Det eksisterer også planer for et nytt innovasjonsbygg finansiert av SIVA, når dette kommer på plass er ikke klart i skrivende stund. I dette prosjektet har vi dannet et nettverk av personer som er interessert i å være pådrivere for å utvikle entreprenørskap ved UMB/Veterinærhøgskolen. Flere initiativ er tatt for samarbeid mellom ulike institutter og dette vil fortsette etter at prosjektet er slutt. I disse samarbeidsprosjektene spiller næringslivskontoret ved UMB en sentral rolle som pådriver og for å koordinere dette. På avslutningsseminaret ble det også diskutert noen tiltak som kan være med på å utvikle fagområdet i årene framover: Opprette et eget strategisk universitetsprogram for undervisning og forskning innen entreprenørskap og innovasjon. Det et lagt et grunnlag for dette i og med dette prosjektet men det trengs mer arbeid og forankring i fagmiljøene før dette kan være på plass. Det er hard kamp om midler til strategiske programmer. Opprette et senter for entreprenørskap og innovasjon. Dette kan bli aktuelt når det nye innovasjonsbygget kommer og må ses i sammenheng med lokalisering av næringslivskontoret ved UMB og UMB s samhandling med næringsliv, forvaltning og samfunn (samfunnsansvar). Næringslivskontoret ved UMB får større oppfølgingsansvar når det gjelder tiltak som kobler næringsliv med studiene og de vil bidra ved arrangement av camps og ulike samarbeidstiltak mellom næringsliv og undervisningsprogrammene. Det nettverket som er dannet gjennom prosjektet vil fortsette å ha møter etter at prosjektet er slutt for å diskutere ulike samarbeidstiltak og påvirke satsingen på entreprenørskap ved UMB. Et mer formalisert samarbeide vil også bli vurdert. De pilotprosjektene som er startet i prosjektet vil fortsette også i Dette gjelder undervisning i studentbedrift (Institutt for matematiske og tekniske fag, Handelshøgskolen og Næringslivskontoret), et tverrfaglig ph.d. kurs i «IPR and Innovation» og en-dags workshop om ideutvikling i matvarebransjen (Institutt for kjemi og bioteknologifag og Handelshøgskolen). Videreutvikling av mentorordninger, få med erfarne mentorer fra næringslivet til veiledning av studenter som arbeider med kommersialiseringsprosjekter. Dette har vært prøvd med stor suksess i et kurs og vil bli videreutviklet. Katja Strøm Cappelen epost: 17

18 Tettere kopling mellom forskere og studenter, dette ble prøvd med stor suksess i en innovasjonscamp finansiert av et annet prosjekt, vi arbeider videre med dette i samarbeid med næringslivskontoret. En annen modell er å la studenter arbeide i internship(og få kurspoeng for det) med kommersialiseringsutfordringer på forskerprosjekter i samarbeid med næringslivskontoret. Dette er også prøvd ut og vil bli videreutviklet. 10. Referanser Alt, P.-A. (2011). Innovationen aus der Wissenschaft. Profund das Magazin der Gründungsförderung and der Freien Universität Berlin. The Copenhagen Case. (2011). Copenhagen: The Danish Foundation for Entrepreneurship - Young Enterprise. European Commission. (2011). Entrepreneurship Education: Enabling Teachers as a Critical Success Factor. Brussel: Entrepreneurship Unit Directorate-General for Enterprise and Industry. European Commission. (2012). Effects and impact of entrepreneurship programmes in higher education. Commission, E. Brussel: European Commision. European Foundation for Entrepreneurial Research (EFER). (2006). Tilgjengelig fra: Eurydice. (2012). Entrepreneurship Education at School in Europe: European Commission. Herrmann, K. (2008). Developing Entrepreneurial Graduates. Putting entrepreneurship at the centre of higher education: NESTA. Hulsey, L., Rosenberg, L. & Kim, B. (2006). Seeding Entrepreneurship Across Campus: Early Implementation Experiences of the Kauffman Campuses Initiative. Mathematica Policy Research Inc.: Kauffman Foundation. Isenberg, D. (2012). Entrepreneurship: Still Lost in the Davos Dialog. Harvard Business Review, 2012: Harvard Business Review. Jonsson, E. I. (red.). (2012). Nordic Innovation. Reykjavik: Klak. 48 s. Katja Strøm Cappelen epost: 18

19 Kunnskapsdepartementet. (2009). Entreprenørskap i utdanningen - fra grunnskole til høyere utdanning Oslo: Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Lackéus, M., Williams-Middleton, K. & Lundqvist, M. (2011). Staten bör syna Bauerskolorna. Tilgjengelig fra: Mendes, A. & Kehoe, C. (2007). Academic Entrepreneurship: Possibilities and Pitfalls. Illinois: University of Illinois. Nordisk ministerråd. (2011). Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden København: Nordisk Ministeråd. OECD. (2008). Entrepreneurship and Higher Education, chapter 5. Wilson, K.: OECD. Rød, Ø. (2000). Lærprocesse i pedagogisk entreprenørskap: å lære i dillemma og kaos. Kristiansand: Høyskoleførlaget AS. Se mulighetene og gjør noe med dem! (2004). forskningsdempartementet, U.-o. Oslo: Regjeringen. Strategi for uddannelse i entreprenørskab. (2011). Ministeriet for videnskab, u. o. t. København: Undervisningsministeriet, Kulturministeriet. Sydow, J. (2010). Die Welt ist ein Netzwerk. Profund das Magazin der Gründungsförderung and der Freien Universität Berlin. Wagner, T. (2012). Creating Innovators: Why America s Education System Is Obsolete. Forbes. Windeløv-Lidzélius, C. (2012). Foretagsomhet bør ha pedagogisk oppmerksomhet. Mandag Morgen. Katja Strøm Cappelen epost: 19

Integrering av innovasjon og entreprenørskap på tvers av alle fagretninger og institutter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap

Integrering av innovasjon og entreprenørskap på tvers av alle fagretninger og institutter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap SLUTTRAPPORT NORGESUNIVERSITET PROSJEKTET: Integrering av innovasjon og entreprenørskap på tvers av alle fagretninger og institutter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Ingrid Tvete Studiekvalitetetsdagene Høgskolen i Lillehammer

Ingrid Tvete Studiekvalitetetsdagene Høgskolen i Lillehammer Hva er sosialt entreprenørskap og hvordan kan dette inngå i undervisningsarbeidet ved høgskolens studier? Ingrid Tvete Studiekvalitetetsdagene Høgskolen i Lillehammer Hva er entreprenørskap? Entreprenørskap

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedrift & Student Foto: Håkon Sparre, omslag Shutterstock UMB-studenten Din vei til nye ideer, kunnskap og nettverk Ønsker du nye ideer eller løsninger for din

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11 Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge De som er ledere og etablerere i 2030 kjører ikke Mercedes mopeden

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Studentbedrift som læringsmetode i innovasjon og entreprenørskap ved HiT. Professor Svein Thore Hagen og høgskolelektor Harald Hasleberg

Studentbedrift som læringsmetode i innovasjon og entreprenørskap ved HiT. Professor Svein Thore Hagen og høgskolelektor Harald Hasleberg Studentbedrift som læringsmetode i innovasjon og entreprenørskap ved HiT Professor Svein Thore Hagen og høgskolelektor Harald Hasleberg Hva er entreprenørskap? en dynamisk og sosial prosess, der individer,

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Ungt Entreprenørskap Finnmark 2011-2014 Ungt Entreprenørskaps visjon Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Utdanning, forskning og arbeidsliv Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Mål med samarbeid med næringsliv 1) Styrke kvalitet og relevans på utdanning bidrar til humankapital og employability

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I HEDMARK AVD. FOR ØKONOMI, SAMFUNNSFAG OG INFORMATIKK Studieplan Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap 30 studiepoeng 1 1.0 Innledning og bakgrunn I oktober i 2003 la regjeringen

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

Pedagogisk entreprenørskap som fenomen i utdanningskontekst

Pedagogisk entreprenørskap som fenomen i utdanningskontekst Høgskolen i Lillehammer Studiekvalitetsdagene 2012 Pedagogisk entreprenørskap som fenomen i utdanningskontekst Inger Karin Røe Ødegård Førsteamanuensis Entreprenørskap et multidisiplinært fenomen Økonomi

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom OREEC og Handelshøyskolen BI HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment

Detaljer

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Entreprenørskap på vår måte Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Adolf Øien Videregående skole Etablert 1913 Programmer: Allmenne fag 360 elever Inkludert Allmenne fag med

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Hvordan være innovativ i samarbeid om innovasjon?

Hvordan være innovativ i samarbeid om innovasjon? Hvordan være innovativ i samarbeid om innovasjon? Professor Lene Foss Handelshøgskolen i Tromsø, Universitetet i Tromsø Entreprenørskap i høyere utdanning - erfaringer og utfordringer Norgesuniversitetet/NHO,

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet US-SAK NR: 59/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: ASS UNIVERSITETSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR:2009/13 Endelig fastsetting

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Pedagogisk Entreprenørskap

Pedagogisk Entreprenørskap Sogn regionråd, Luster 18.januar 2012 Pedagogisk Entreprenørskap Hva? Hvorfor? Hvordan? Inger Karin Røe Ødegård Førsteamanuensis, Høgskulen i Sogn og Fjordane Entreprenørskap et multidisiplinært fenomen

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse www.alarga.org Partnerbedrifter: Den globale kunnskapsøkonomien handler om tre hovedfaktorer slik professor Richard Florida har påpekt

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Kreativitet Nasjonalt lærerseminar

Kreativitet Nasjonalt lærerseminar Kreativitet Nasjonalt lærerseminar Helge Gjørven, Ungt Entreprenørskap Norge FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Hus Bokhylle Sofa Dør FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Arbeidslivet søker: Evne og vilje til

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Rammer og prioriteringer for tiltakene. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no

Rammer og prioriteringer for tiltakene. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Rammer og prioriteringer for tiltakene Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Innovasjon «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er

Detaljer

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon

Detaljer

NMBUs FAGLIGE OG STUDIESTRATEGISKE TILPASNING. Samtale med Ole-Jørgen Torp Sigurd Rysstad, januar 2015

NMBUs FAGLIGE OG STUDIESTRATEGISKE TILPASNING. Samtale med Ole-Jørgen Torp Sigurd Rysstad, januar 2015 NMBUs FAGLIGE OG STUDIESTRATEGISKE TILPASNING Samtale med Ole-Jørgen Torp Sigurd Rysstad, januar 2015 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon A. NLH og NVH for

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

SkillsCamps. Korte og effektive treningsworkshops for ledere

SkillsCamps. Korte og effektive treningsworkshops for ledere SkillsCamps Korte og effektive treningsworkshops for ledere Feedback Vi trenger hjelp til å utvikle oss, vokse og lære. Hvorfor er det noen ganger vanskelig å akseptere tilbakemeldinger som er ment å hjelpe?

Detaljer

lkommen Velkommen til pedagogisk entreprenørskap

lkommen Velkommen til pedagogisk entreprenørskap lkommen Velkommen til pedagogisk entreprenørskap Refleksjoner Hva slags kompetanse trengs i framtidens samfunns og arbeidsliv? Hvilke konsekvenser har dette for utdanningene? Operasjonssal 1950 Operasjonssal

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen Erasmus+: muligheter i det nye programmet Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda for presentasjonen Bakgrunn Oversikt over de ulike ordningene hva er nytt? Individuell mobilitet Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

Studentbedrift. Høyere utdanning. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Studentbedrift. Høyere utdanning. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Studentbedrift Høyere utdanning Agenda Entreprenørskap i utdanning Hva er Studentbedrift? Hvorfor drive Studentbedrift? Arrangementer og muligheter gjennom SB-året Entreprenørskap i utdanning (EiU) (Handlingsplan

Detaljer

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon?

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? «Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? (Chesbrough, 2003; Chesbrough et al. 2006; Maznevski and Chudoba, 2000) Fra lukket til åpen innovasjon Endring i hvordan kunnskap genereres og deles Tilgang

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Studieplan for entreprenørskap og samarbeid mellom skole og arbeidsliv (30 studiepoeng)

Studieplan for entreprenørskap og samarbeid mellom skole og arbeidsliv (30 studiepoeng) Studieplan for entreprenørskap og samarbeid mellom skole og arbeidsliv (30 studiepoeng) Programme Description for Entrepreneurship and Collaboration between Community, Private Industry and School Studieplan

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

En ny arena for bedrifter, universitet og unge talenter. Arena Talenter Bedrifter Universitet

En ny arena for bedrifter, universitet og unge talenter. Arena Talenter Bedrifter Universitet rena alenter edrifter niversitet Oppdrag Rekruttering Coaching reningsleire eamwork Veiledning eknisk plattform kkreditering Web (live!) Personlig plan Kunnskapstrening I En ny arena for bedrifter, universitet

Detaljer

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013 Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling Blindern 31. oktober 2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse Forankring UBU i

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA

Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA Erasmus+ EuRopean Community Action Scheme for the Mobility of University Students Kilde: EACEA Erasmus+

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen SIU Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra 2011 Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen 1 Bakgrunn for SIUs undersøkelse om fellesgrader SIU skal stimulere til internasjonalisering

Detaljer

UNGT ENTREPRENØRSKAP i NORGE en del av JA-YE worldwide. www.ue.no www.ja-ye.org

UNGT ENTREPRENØRSKAP i NORGE en del av JA-YE worldwide. www.ue.no www.ja-ye.org UNGT ENTREPRENØRSKAP i NORGE en del av JA-YE worldwide www.ue.no www.ja-ye.org UE er hovedaktøren i Norge med god anerkjennelse internasjonalt UE Finnmark UE Troms God forankring i politiske partier lokalt

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer