Strategi for MATområdet ved UMB første drøfting

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategi for MATområdet ved UMB første drøfting"

Transkript

1 US-SAK NR: 178/2011 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: 2011/1738 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Strategi for MATområdet ved UMB første drøfting Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Strategi for MATområdet ved UMB. Mat for fremtiden, rapport 2. Mandatet 3. Oversiktsresultat over relevante fagområder innen mat fra ny biofagevaluering 4. Foreløpig vedtak fra FoN møte for matområdet (Sak 66/2011) Forslag til vedtak: 1. Universitetsstyret mener at UMB bør ha en tydelig og ambisiøs strategi på matområdet 2. Universitetsstyret mener at en konsentrert ressursbruk til matområdet et strategisk viktig og riktig for å styrke UMB på utdanning, forskning og formidling (herunder innovasjon). 3. Universitetsstyret ønsker at UMB skal styrke følgende områder innenfor matområdet (utformes i møtet) Ås, Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

2 SAKSFRAMLEGG 2 Saksframlegg Hensikt Hensikten med arbeidet er å komme fram til tiltak som styrker UMBs rolle på matområdet slik at universitetet i fremtiden kan beholde sin posisjon som den fremste forsknings- og utdanningsaktøren på mat, for derigjennom å bidra til innovasjon nasjonalt og internasjonalt. Rapporten er ment å foreslå hvordan UMB konkret skal arbeide innen det store feltet mat for at UMB fortsatt skal være den viktigste leverandøren av kunnskap til nytte for matproduksjonen, myndigheter og forbrukere. Historikk FoN vedtok, på oppdrag fra rektor i møte (sak 51/2010), å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere UMBs rolle innenfor matområdet. Prorektor for forskning står som formell eier av oppdraget. Videre har FoN gitt foreløpige innspill til strategiarbeidet i FoN-møte (sak 40/2011). Det har vært utviklet et førsteutkast som har vært på intern høring til alle UMBs institutter. Videre har strategien vært oppe som høringssak i FoNmøte (sak 51/2011) og som vedtakssak den (66/2011). Saken har også vært diskutert i studienemnda og vært fremmet som høringssak i SN-møte (sak 40/2011). I desember planlegges et møte med eksterne for å legge frem hovedkonklusjonene i rapporten og hente innspill på hvordan UMB bør satse på innenfor det brede området mat. Bakgrunn og omfang Forskningsmeldingen "Klima for forskning" (Kunnskapsdepartementet 2009) framhever mat som et viktig område for forskning og utvikling, for blant annet å sikre verdens voksende befolkning nok mat og trygg mat. UMB har gjennom sin historie hatt store bidrag til utvikingen av norsk matproduksjon, og UMB ønsker å stadfeste sin posisjon innen dette feltet samtidig som det kan være nødvendig å konsentrere og styrke innsatsen på noen avgrensede områder. Arbeidsgruppen velger å tolke spørsmålet i mandatet Hvordan defineres matområdet på UMB? Er definisjonen felles? Er den optimal? med hvordan UMB arbeider med mat i bred forstand som tematikk i universitetets forsknings- og undervisingsvirksomhet. Arbeidsgruppen velger av den grunn å se på mat som det utvidede matbegrep (ikke mat i en avgrenset faglig betydning kun innenfor matvitenskap og ernæring). Rapporten omhandler derfor hele linjen fra ressursgrunnlag for matproduksjon, primærproduksjon, videreforedling av mat, markedsføring, og distribusjon til forbruker. Arbeidsgruppen legger til grunn at Mat er et område som samlet sett er stort både for UMB og ikke minst Campus Ås. Utfordringen med å konkretisere en tydelig matsatsning er derfor også at de fleste fagområder ved UMB kan knyttes direkte eller indirekte til mat eller matrelaterte problemstillinger i en eller annen forstand. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

3 SAKSFRAMLEGG 3 Hovedtyngden av UMBs grunnleggende og anvendte fagområder på mat faller innenfor bioproduksjon og matproduksjon. UMB besitter i norsk sammenheng unike kompetansefelt med utgangspunkt i de tradisjonelle fagene som husdyrfag, akvakultur, meieriteknologi og planteproduksjon. I tillegg besitter UMB helt unik og historisk forvaltnings- og planleggingskompetanse innenfor to andre sentrale områder; arealplanlegging og eiendomsutforming samt forvaltning av høstbare matressurser fra naturen. Begge disse feltene har betydning for verdiskapning innenfor mat og matkultur i Norge. Organisering av arbeidet En bredt faglig sammensatt arbeidsgruppe fikk i mandat å foreslå hvordan UMB skal arbeide innen det store feltet mat for at UMB fortsatt skal være den viktigste leverandøren av kunnskap til nytte for matproduksjonen, myndigheter og forbrukere. Gruppen har vurdert status og foreslått tiltak innen utdanning, forskning og formidling. Arbeidsgruppen har bestått av: Øystein Johnsen, IPM (leder) Gry Synnevåg, (nestleder)/kjell Bjørgen Esser, Noragric Are Aastveit, IKBM Birger Svihus, IHA Mette Wik, IØR Ole Martin Steien, Studentrepresentant Sekretariatet for arbeidet har vært Forskningsavdelingen representert ved Ragnhild Solheim og Elin Kubberød. Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) ble invitert inn i arbeidet etter 2 møter og har vært representert ved leder Vigdis Johansen og Gunhild Drabløs. Gruppen har i følge mandatet blitt bedt om å sørge for innspill fra relevante eksterne miljøer. Anbefalingene fra arbeidet presenteres desember 2011 på et seminar for inviterte innenfor instituttsektoren, bransjeforeninger, myndigheter og enkelte foretak innefor produksjon og foredling av mat. Spørsmål som gruppen skal besvare (fra mandatet): Hovedspørsmål: Hva bør være UMB's visjon for området mat? Hvordan defineres matområdet på UMB? Er definisjonen felles? Er den optimal? Hvilke styrker og utfordringer har UMB på forskning knyttet til mat? Hvordan kan UMB løse disse utfordringene? Hvordan kan UMB videreutvikle sin kompetanse på mat med tanke på å bli mer "ledende og fremragende" enn i dag? UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

4 SAKSFRAMLEGG 4 Delspørsmål: Styrker og utfordringer (interne og eksterne forhold) gjennom verdikjeden (til og med grunnlag for politikkutforming og forbruker) Hvilke forventede nasjonale og globale samfunnsendringer kan være viktige for UMBs forskning på mat? Hvilke forskningsgrupper har UMB innen mat og hvordan er deres vitenskapelige produksjon og utdanningsportefølje? Hvilke eksterne samarbeidspartnere har og bør UMB ha på dette feltet? Er det tematiske områder eller disipliner hvor mat er spesielt sentralt for UMBs forskning? Hvor skal UMBs forskning innen mat være om 5-10 år? Hvordan skal vi organisere oss internt på området for å fremstå sterke utad? Hva skal til for at UMB skal få dette til? (robuste forskergrupper, organisering, fagprofil, kvalitet, infrastruktur, samarbeid etc) Samarbeidspartnere på Ås og utenom Ås? Hvordan utnyttes potensialet? Hvordan skape Ås som et vinnende lag? Behandling av strategien på UMB: Første utkast og høring Før fremlegg av første utakst til rapport har strategiske forslag og debatt rundt matområdet vært oppe i nemndene. I denne tidlige fasen i arbeidet med strategien har følgende momenter vært oppe til diskusjon: Med vekt på mandatets hovedspørsmål drøfte og gi kommentarer på retning og innhold i anbefalingene som legges frem innenfor forskning, utdanning og formidling Diskutere på et mer fritt grunnlag og uavhengig av gitte og fremtidige organisatoriske strukturer hva UMB bør gjøre for å bli mer "ledende og fremragende" på området MAT i bred forstand Rektor, Prorektor, Forskningsdirektøren og Studiedirektøren ønsket å innhente synspunkter og kommentarer på anbefalingene fra arbeidsgruppen i sluttfasen av arbeidet før rapporten vedtas i Universitetsstyret og har derfor gjennomført en intern høring på rapporten. For utforming av hensiktsmessig tiltak har høringsinstansene bedt om å vektlegge følgende momenter: Svarer rapporten i tilstrekkelig grad på mandatet? Er det foreslåtte faglige fokuset nyskapende og framtidsrettet nok? Hvordan bør en eventuell ny matsatsing organiseres - som foreslått eller er det andre modeller som bør velges? I hvilken grad vil en felles matsatsning på tvers av instituttene slik som rapporten foreslår være veien å gå for og løfte matområdet på UMB? Hovedtrekk i innspillene etter høringen: Tilbakemelding fra Forskningsnemnda (51/2011): FoN støtter anbefalingen om å styrke formidlingen fra matområdet, og støtter behovet for mer og bedre koordinering, profilering og markedsføring av matområdet ved UMB. FoN støtter ikke satsningen på matområdet slik den var konkretisert i matrapporten med en bred UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

5 SAKSFRAMLEGG 5 satsning innenfor matområdet (se rapporten og anbefaling 2). FoN ønsker at det utredes alternative tiltak på ulike ambisjonsnivå som kan løfte matområdet på UMB. Tilbakemelding fra Studienemnda (40/2011): SN støtter og slutter seg til rapporten og mener det er spesielt positivt at UMB arbeider for et Senter for Fremragende Utdanning på matområdet. Videre bes det tas tilstrekkelig hensyn til fusjonsprosessen og faglig synergier med NVH/VI på utdanningssiden, samt til helhetstankegang igjennom verdikjeden. Hovedtrekk i innspill og synspunkter fra instituttene: Det var primært tre hovedinnspill som kom frem etter den interne høringsrunden: Det første momentet gikk på at mat, opplevelse og kultur er for lite berørt i rapporten, og det er for stort fokus på tilbudssiden for mat og for lite på etterspørselssiden og kulinariske aspekter ved matutdanningen. Videre fikk arbeidsgruppen tilbakemeling på at areal og naturforvaltning hadde fått for liten plass som en del av matområdet ved UMB. Det siste innspillet, som er i konflikt med det første innspillet som kom frem, var at mat i forhold til primærproduksjon er for lite ivaretatt i strategien. Videre har arbeidsgruppen fått innspill fra flere hold på om forslag til organisering av type virtuelle sentre/prosjektorganisering, i form av bla et senter for fremragende utdanning, er hensiktsmessig i forhold de nye forslagene til utdanningsprogram, spesielt sett i lys av hvordan UMB er organisert og driftet i dag. Strategiens hovedkonklusjoner: Et viktig element i utredningen var å utvikle en felles forståelse av matområdet ved UMB. Matområdet er i strategien betraktet og analysert ut fra 3 perspektiver som har grenseflater mot hverandre: Verdikjedeperspektivet - MATverdi: Hele verdikjeden for produksjon og forvaltning av ressurser til mat Forbrukerperspektivet - MATsunn: Mat som kilde til ernæring, opplevelse og helse for mennesket Mattilgangsperspektivet - MATglobal: Tilgang på mat, arealer til mat og bærekraftig produksjon Videre har utvikling av en visjon for matområdet ved UMB vært sentralt i arbeidet, og arbeidsgruppen landet etter høringsrunden på forslaget Mat for fremtiden, en ambisiøst, men dekkende visjon i forhold til den posisjon UMB har hatt for viktige bidrag innenfor matområdet og i tråd med strategiens forslag til videreutvikling av matområdet. Utredningen har skissert to ulike løsningsmodeller for styrking og konsentrering på matområdet, et forslag til en smal stasning innenfor området MATsunn (anbefaling 1: 13, 3 mill kr over en periode på 5 år) og et bredere forslag til satsning innenfor matområdet (anbefaling 2: 25,8 mill kr over en periode på 5 år). UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

6 SAKSFRAMLEGG 6 Arbeidsgruppen mener i hovedsak at videreutviklingen av matområdet skal skje gjennom en utdanningssatsning. Arbeidsgruppen mener at det er et stort potensial for å hente ut synergier mellom fagområder på tvers av UMBs institutter og mener dette er nødvendig for å videreutvikle utdanningstilbudet på matområdet. På forskningssiden mener arbeidsgruppen at UMB bør minimum satse på en styrking av MATsunn-området gjennom koblingen ernæring og matvitenskap (anbefaling 1) For å løfte matområdet i bredde bør forskning primært fokuseres innenfor områdene MATsunn og MATglobal (anbefaling 2). Anbefalingene legger opp til å prioritere stipendiater og post docs fra sentral pott til matområdet og forutsetter forpliktende delfinansiering på 50 % fra instituttene som satser på mat. Videre anbefaler arbeidsgruppen opprettelse av professor II er stillinger fra sentrale strategiske midler til de utvalgte områdene for å fornye seg på og videreutvikle samarbeid med nye og etablerte samarbeidspartnere. I en bred satsning på mat mener gruppen videre at forskningen på området mattrygghet er viktig for utviklingen av det nye universitetet og gruppen anbefaler å videreføre forskningssamarbeidet med NVH og VI på dette området. Arbeidsgruppen ønsker å ta på alvor det lave EU-engasjementet innenfor forskning på matområdet og foreslår i anbefaling 2 at UMB oppretter en faglig nettverksbygger mot EU som kan bidra til å styrke forskningen i et internasjonalt perspektiv. Arbeidsgruppen mener at det er nødvendig å utvikle en egen kommunikasjonsstrategi for å fremstå mer synlig og operativ på matområdet. Gruppen foreslår en rekke synliggjøringstiltak, som et årlig seminar på matområdet og at det opprettes en koordinator på formidling som kan arbeide systematisk med å sette UMB på kartet på området mat. Dette legges frem som tiltaksområde i begge forslag til anbefalinger. Videre anbefaler arbeidsgruppen at UMBs involvering i Landbruksmuseet burde utnyttes til fordel for matområdet, som en viktig formidlingsarena for mat, opplevelse og kultur. UMB har lange og gode tradisjoner for samarbeid med Campus instituttene innen forskning og utdanning av master- og PhD-kandidater, noe som ønskes videreført gjennom våre avtaler. På matområdene MATverdi og MATsunn, har UMB nylig i samarbeid med Nofima etablert et infrastrukturprosjekt, kalt matpiloten. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det arbeides for å utvikle aktiviteter som kurs og seminarer for matindustrien rundt matpiloten og at SEVU blir sentral aktør for å realisere et slikt tilbud. Behandling av strategien etter høring og revisjon Tilbakemelding fra Forskningsnemnda (66/2011): Foreløpig vedtak fra FoN møte den (møtebok ikke godkjent per ) fastslår en fokusering av området MATsunn. FoN går inn for anbefaling 1 som i første omgang innebærer en faglig og budsjettmessig fokusert ( smal ) satsning på matområdet, med fokus på MATsunn/MATverdi dvs relevante biovitenskapelige miljøer ved IKBM, IHA og IPM. FoN mener at MATsunn (med noen elementer fra MATverdi) er et område som har stort potensial i nærmeste fremtid for å uthente faglige synergier som gir uttelling både på utdanning og forskning. FoN går videre inn for strategiens forslag innen formidling (se vedlegg 4 utkast til møtebok). UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

7 SAKSFRAMLEGG 7 Videre arbeid med strategi for matområdet og Universitetsstyrets rolle Da det er første gang strategien er presentert for universitetsstyret, er det viktig at styret tar stilling til om UMB har noe igjen for å posisjonere seg på området i det hele tatt og om de tiltakene som er foreslått er i tråd med UMBs strategier og fremtidige ambisjoner. Videre er strategiens anbefalinger slik de er presentert tilstrekkelig for å styrke, synliggjøre og koordinere innsatsen på matområdet eller ser universitetsstyret andre løsninger? På hvilken måte skal tiltakene finansieres? I desember planlegges et møte med eksterne for å legge frem hovedkonklusjonene i rapporten, og hente innspill og synspunkter på hvordan våre premissgivere og samarbeidspartnere mener UMB skal satse innenfor feltet. I etterkant av styrebehandlingen vil det være hensiktmessig med en orientering av fellesstyret. Universitetsdirektørens vurdering I UMBs Strategiske Plan ( ) har universitetet tatt mål av seg til å tilrettelegge og koordinere forskning og forskningssamarbeid for å møte politisk prioriterte områder som er signalisert gjennom Forskningsmeldingen. Mat er et viktig næringsrelevant tema signalisert gjennom nettopp denne meldingen og gjennom strategien Mat og helse fra NFR. I tillegg sier UMBs strategi at universitetet skal tilby utdanning av høy kvalitet og relevans, skal utvikle ny strategi for markedsføring av studiene, og skal dimensjonere og utvikle studier innen eksisterende fagområder. Generelt mener universitetsdirektøren at UMB kan bruke mat og de anbefalte tiltakene som en modell for å utvikle universitetet på sine samfunnsoppdrag. En slik tematisk satsning vil anskueliggjøre både muligheter og begrensninger ved universitetet slik det er i organisert i dag. Matområdet representerer også en god modell for å utvikle det nye universitetets oppgaver, bla på synergiområdet mattrygghet. Det er behov for nye måter å tenke på som kan løfte UMB ut av silotenkning og strukturer som kan hemme faglige og ressursmessige synergier for fremtidsrettet utdanning, forskning og formidling. Sammenlignet med andre universiteter i Norge har UMB sitt tyngdepunkt og forskningsprofil innenfor Mat og det tidligere matprogrammet med rundt 50 % av den totale satsningen i NFR innenfor dette temaområdet. UMB befinner seg nå i en sårbar posisjon i forhold til omlegging av matprogrammet til et nytt Bionæringprogram (NFR planlegger ny utlysning i det nye programmet senest tidlig mai 2012 med frist 5. september) og lav studentrekruttering til store deler av matområdet (spesielt ved husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap). Rapportutkastet er et godt utgangpunkt for videre konkretisering og utfordrer miljøene ved UMB som ønsker å satse på mat. Strategien er videre realistisk i alle sine anbefalinger, da den bygger på eksisterende kompetanseområder som er utviklet ved UMB. Det avgjørende spørsmålet til syvende og sist er hvor mye UMB er villige til å satse på MAT som eget område og hvordan man ser for seg å organisere MAT som en egen satsning. I dette ligger blant annet fordeling og allokering av ressurser, bruk av insentiver, men også alle typer kostnader (både kulturelle, faglige, økonomiske) vi pådrar oss internt på UMB for å etablere et eget område som både er dynamisk (endringsorientert), men samtidig faglig robust. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

8 SAKSFRAMLEGG 8 Denne strategien viser imidlertid at UMB kan gjøre tiltak for å posisjonere seg sterkere og tydeligere sin posisjon innen matområdet uten for omfattende organisatoriske grep. Strategien legger opp til en rekke tiltak som fokuserer på interne faglige synergier, samarbeid gjennom prosjektorganisering for revitalisering av utdanningene og etablering av noen nøkkelposisjoner. Universitetsdirektøren ser det som essensielt for å styrke samarbeidet med relevante miljøer på campus Ås og mener det er viktig å se blant annet investeringene i infrastruktur som Matpiloten i sammenheng med satsingen. Et sterkere felles arbeid for studentrekruttering og et enda tettere samarbeid om doktorgradsutdanningen kan bidra til å styrke campus Ås på kort og lang sikt. Universitetsdirektøren mener UMB bør ha en offensiv strategi på matområdet. Strategien bør inneholde konkrete tiltak innen utdanning, forskning og formidling (inkl innovasjon), hensiktmessig organisering og med avklart forventning til resultat. En satsing på matområdet harmonerer godt med det nye universitetets samfunnsoppdrag. Det legges opp til at satsingen i hovedsak finansieres over universitetets strategimidler og ved dedikering av ressurser, og universitetsdirektøren vil ha et konkret forslag til budsjett og finansiering ved neste styrebehandling av satsingen. *Nylig utgitte resultater fra biofagevalueringen innenfor matområdet er lagt ved. Dette fordi det anses som ny informasjon som kan ha relevans for styrets behandling av matområdet. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

9 Strategi for MATområdet ved UMB Mat for fremtiden UMB skal være så gode på kunnskap om mat at vi foretrekkes av studenter, forskere, næringsliv og media

10 Forord Forskningsnemnda (FoN) vedtok på oppdrag fra rektor i møte , å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere UMBs rolle innenfor matområdet (forskning, utdanning og formidling). Prorektor for forskning står som formell eier av oppdraget. En bredt faglig sammensatt arbeidsgruppe fikk i mandat å foreslå hvordan UMB skal arbeide innen det store feltet mat for at UMB fortsatt skal være den viktigste leverandøren av kunnskap til nytte for matproduksjonen, myndigheter og forbrukere. Gruppen har vurdert status og foreslått tiltak innen utdanning, forskning og formidling. Arbeidsgruppen har bestått av: Øystein Johnsen, IPM (leder) Gry Synnevåg, (nestleder)/kjell Bjørgen Esser, Noragric Are Aastveit, IKBM Birger Svihus, IHA Mette Wik, IØR Ole Martin Steien, Studentrepresentant Sekretariatet for arbeidet har vært Forskningsavdelingen representert ved Ragnhild Solheim og Elin Kubberød. Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) ble invitert inn i arbeidet etter to møter og har vært representert ved leder Vigdis Johansen og Gunhild Drabløs. Arbeidsgruppen legger frem en enstemmig innstilling og rapport. På vegne av arbeidsgruppen, Øystein Johnsen Leder for arbeidsgruppen Ås, Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 2

11 Innhold 1.0 Innledning Bakgrunn Mandatet Organisering av arbeidet Kommentarer til mandatet Sammendrag og konklusjoner En beskrivelse av matområdet ved UMB Hvordan defineres matområdet på UMB? Oppsummering av matområdet ved UMB Analyse av matområdet Hvilke forventede nasjonale og globale samfunnsendringer kan være viktige for UMBs forskning på mat? Forskningen på matområdet - rammebetingelser Utdanning på matområdet Hvilke eksterne samarbeidspartnere har UMB? Hvilke styrker og utfordringer gjennom verdikjeden har matområdet Oppsummering av status på matområdet ved UMB Posisjonering Hva bør være UMB's visjon for området mat? Viktige fortrinn og mulige posisjoner for UMB Differensieringsmåte Hvor skal UMBs utdanning og forskning innen mat være om 10 år? Hvilke eksterne samarbeidspartnere bør UMB ha? Strategi for forskning, utdanning og formidling innenfor matområdet ved UMB Hvordan kan UMB videreutvikle sin kompetanse på mat med tanke på å bli mer "ledende og fremragende" enn i dag? Hvordan kan UMB løse utfordringene knyttet til forskning, utdanning og formidling på mat Strategiske forslag på utdanning innen matområdet Strategiske tiltak til oppstart av matområdesatsningen (2011) Strategiske tiltak til smal satsning på matområdet (med vekt på MATsunn)- anbefaling Strategiske tiltak til bred satsning på matområdet - anbefaling Hvordan skal vi organisere oss internt på matområdet for å fremstå sterke utad? Organisering og lokalisering av matområdet internt på UMB SFU MAT, Senter for fremragende utdanning på matområdet Resultatforventning og Rapportering Vedlegg Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 3

12 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Forskningsmeldingen "Klima for forskning" (Kunnskapsdepartementet 2009) framhever mat som et viktig område for forskning og utvikling, for blant annet å sikre verdens voksende befolkning nok mat og trygg mat. UMB har gjennom sin historie hatt store bidrag til utvikingen av norsk matproduksjon, og ønsker å stadfeste sin posisjon innen dette feltet samtidig som det kan være nødvendig å konsentrere og styrke innsatsen på noen avgrensede områder. Hensikten med utredningen er å komme fram til tiltak som styrker UMBs rolle på matområdet slik at universitetet i fremtiden kan beholde sin posisjon som den fremste forsknings- og utdanningsaktøren på mat, for derigjennom å bidra til innovasjon både nasjonalt og internasjonalt. 1.2 Mandatet En bredt faglig sammensatt gruppe fikk i mandat å foreslå hvordan UMB skal arbeide innen det store feltet mat for at UMB fortsatt skal være den viktigste leverandøren av kunnskap til nytte for matproduksjonen, myndigheter og forbrukere. Gruppen har vurdert status og foreslått tiltak innen utdanning, forskning og formidling. Spørsmål til besvarelse: Hovedspørsmål: Hva bør være UMB's visjon for området mat? Hvordan defineres matområdet på UMB? Er definisjonen felles? Er den optimal? Hvilke styrker og utfordringer har UMB på forskning knyttet til mat? Hvordan kan UMB løse disse utfordringene? Hvordan kan UMB videreutvikle sin kompetanse på mat med tanke på å bli mer "ledende og fremragende" enn i dag? Delspørsmål: Styrker og utfordringer (interne og eksterne forhold) gjennom verdikjeden (til og med grunnlag for politikkutforming og forbruker) Hvilke forventede nasjonale og globale samfunnsendringer kan være viktige for UMBs forskning på mat? Hvilke forskningsgrupper har UMB innen mat og hvordan er deres vitenskapelige produksjon og utdanningsportefølje? Hvilke eksterne samarbeidspartnere har og bør UMB ha på dette feltet? Er det tematiske områder eller disipliner hvor mat er spesielt sentralt for UMBs forskning? Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 4

13 Hvor skal UMBs forskning innen mat være om 5-10 år? Hvordan skal vi organisere oss internt på området for å fremstå sterke utad? Hva skal til for at UMB skal få dette til? (robuste forskergrupper, organisering, fagprofil, kvalitet, infrastruktur, samarbeid etc.) Samarbeidspartnere på Ås og utenom Ås? Hvordan utnyttes potensialet? Hvordan skape Ås som et vinnende lag? 1.3 Organisering av arbeidet Arbeidsgruppen for matområdesatsningen hadde sitt første møte i desember 2010, og har i alt hatt 9 møter. Arbeidet med matområdet har vært diskutert i instituttlederteamet i februar og mai 2011 og vært oppe til diskusjon i FoN i mai 2011 og i Studienemnda i juni Rapporten har vært på intern høring august og september 2011 og skal opp i Universitetsstyret i løpet av høsten Videre skal fellesstyret orienteres om arbeidet. Gruppen har i følge mandatet blitt bedt om å sørge for innspill fra relevante eksterne miljøer. Anbefalingene fra arbeidet presenteres høst 2011 på et seminar for inviterte innenfor instituttsektoren, bransjeforeninger, myndigheter og enkelte foretak innenfor produksjon og foredling av mat. 1.4 Kommentarer til mandatet Arbeidsgruppen har fulgt opp mandatets hovedspørsmål på en systematisk måte og nedenfor vises en oversikt over hvilke spørsmål som berøres i de ulike kapitlene: Kapittel 2: Sammendrag og konklusjoner Kapittel 3: En beskrivelse av matområdet o Hvordan defineres matområdet på UMB? o Er det tematiske områder eller disipliner hvor mat er spesielt sentralt for UMBs forskning? Kapittel 4: Analyse av matområdet (eksterne og interne forhold) o Hvilke forventede nasjonale og globale samfunnsendringer kan være viktige for UMBs forskning på mat? o Hvilke forskningsgrupper har UMB innen mat og hvordan er deres vitenskapelige produksjon og utdanningsportefølje? o Hvilke eksterne samarbeidspartnere har UMB? o Hvilke styrker og utfordringer (interne og eksterne forhold) har matområdet gjennom verdikjeden Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 5

14 Kapittel 5: Posisjonering o Hva bør være UMB's visjon for området mat? o Hvor skal UMBs forskning innen mat være om 5-10 år? o Hvilke eksterne samarbeidspartnere bør UMB ha? Kapittel 6: Strategi for forskning, utdanning og formidling innenfor matområdet ved UMB o Hvordan kan UMB videreutvikle sin kompetanse på mat med tanke på å bli mer "ledende og fremragende" enn i dag? o Hvordan kan UMB løse utfordringene knyttet til forskning, utdanning og formidling på mat? o Hvordan skal vi organisere oss internt på matområdet for å fremstå sterke utad? Hva skal til for at UMB skal få dette til (robuste forskergrupper, organisering, fagprofil, kvalitet, infrastruktur, samarbeid etc.) Arbeidsgruppen velger å tolke spørsmålet Hvordan defineres matområdet på UMB? Er definisjonen felles? Er den optimal? med hvordan UMB arbeider med mat i bred forstand som tematikk i universitetets forsknings- og undervisingsvirksomhet. Arbeidsgruppen velger av den grunn å se på mat som det utvidede matbegrep (ikke mat i en avgrenset faglig betydning kun innenfor matvitenskap og ernæring). Rapporten omhandler derfor hele linjen fra ressursgrunnlag for matproduksjon, primærproduksjon, videreforedling av mat, markedsføring, distribusjon til forbruker. Arbeidsgruppen legger til grunn at Mat er et område som samlet sett er stort både for UMB og ikke minst Campus Ås. Utfordringen med å konkretisere en matsatsning er derfor også at mange fagområder ved UMB kan knyttes direkte eller indirekte til mat eller matrelaterte problemstillinger i en eller annen forstand. Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 6

15 2.0. Sammendrag og konklusjoner Hensikt og status UMB har gjennom sin historie hatt store bidrag til utvikingen av norsk matproduksjon, og ønsker å stadfeste sin posisjon innen dette feltet samtidig som det kan være nødvendig å konsentrere og styrke innsatsen på noen avgrensede områder. Hensikten med utredningen er å komme fram til tiltak som styrker UMBs rolle på matområdet slik at universitetet i fremtiden kan beholde sin posisjon som den fremste forsknings- og utdanningsaktøren på mat, for derigjennom å bidra til innovasjon nasjonalt og internasjonalt. Forskningsnemnda (FoN) vedtok derfor på oppdrag fra rektor å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere UMBs rolle innenfor matområdet (forskning, utdanning og formidling). Matområdet ved UMB kan betraktes og analyseres ut fra 3 perspektiver som har grenseflater mot hverandre som UMB kan utnytte bedre: Verdikjedeperspektivet- MATverdi: Hele verdikjeden for produksjon og forvaltning av ressurser til mat Forbrukerperspektivet- MATsunn: Mat som kilde til ernæring, opplevelse og helse for mennesket Mattilgangsperspektivet- MATglobal: Tilgang på mat, arealer til mat og bærekraftig produksjon Situasjonen på matområdet er kort oppsummert: UMB oppfattes som blant de ledende i Norge innen utdanning og forskning på matområdet Studentsøkningen er ikke tilfredsstillende innen husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap Studentsøkningen er tilfredsstillende på øvrige områder, og spesielt innen økonomiske fagområder, teknologi og internasjonale miljø- og utviklingsstudier Forskningsporteføljen er størst innen MATverdi (husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap) Mulighetene for økt forskningsfinansiering på områdene som UMB har forskning på i dag ser ut til å være begrenset nasjonalt, men ser ut til å kunne øke innen fisk og sjømat, helse og miljøteknologi. Forskningsfinansiering innen EU og muligheter innenfor KBBE ser ut til å øke. Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 7

16 Konkurranseintensiteten for den kommende 5 10 års periode vurderes som stabil grunnet høy andel offentlig finansiering. Kunnskapsbehovet fremover vurderes å ha en svak økning i retning av miljøteknologi og helse Primærnæringens og matindustriens samlede årsverk vurderes som avtakende Posisjoner for fremtiden Anbefalinger som foreslås av arbeidsgruppen legger opp til ikke å bygge opp nye kompetanseområder, men hente ut og videreutvikle det beste av den kompetansen UMB har med sterkere intern faglig koordinering som i grove trekk omhandler: Vedlikehold og uthenting av synergier på forskning og utdanning innen utvalgte områder som husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap, dette for å beholde en nasjonal ledende posisjon Styrke matområdet i retning ernæring, prosessteknologi og økonomi Styrke matområdet innen bærekraftig produksjon i et internasjonalt perspektiv og samtidig ivareta nasjonale utfordringer Styrke anvendelsen av grunnleggende forskningsområder mot mat Styrke søknadsinnsatsen til EUs forskningsfinansierende programmer Styrke preferanse og kjennskap til UMB og matområdet ved synliggjøringstiltak og formidling som gjennomgående verktøy Konklusjoner Arbeidsgruppen legger frem to forslag til anbefalinger for matområdet ved UMB, et forslag til en smal satsning innenfor området MATsunn (anbefaling 1) og et bredere forslag til satsning innenfor matområdet (anbefaling 2). Hvis UMB kun velger å følge anbefaling 1, vil utvalget foreslå at hvert institutt som føler seg berørt av anbefaling 2 forsøker å prioritere våre forslag innenfor instituttets egne rammer. Fellestiltak bør kunne gjennomføres av sentraladministrasjonen med dagens bemanning. Utdanning Arbeidsgruppen mener i hovedsak at videreutviklingen av matområdet skal skje gjennom en utdanningssatsning. Arbeidsgruppen mener at det er et stort potensial for å hente ut synergier mellom fagområder på tvers av UMBs institutter og mener dette er nødvendig for å videreutvikle utdanningstilbudet på matområdet, med spesielt fokus på: Koblingen mellom ernæring og matvitenskap (MATsunn og MATverdi), prioritert i anbefaling 1 og 2 Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 8

17 Koblingen mellom agronomi og bærekraftig produksjon i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv (MATverdi og MATglobal), prioritert i anbefaling 2 Koblingen mellom økonomi og matsikkerhet (MATglobal), prioritert i anbefaling 2 Koblingen mellom mat og bioprosessteknologi (MATverdi), prioritert i anbefaling 2 I forslag til bred satsning foreslår arbeidsgruppen i tillegg å etablere et MAT-forum, som vil være en hensiktsmessig måte å organisere og operasjonalisere strategien og arbeidet med fornyelsen av utdanningen på matområdet. Arbeidsgruppen foreslår samtidig at UMB arbeider for å sende en søknad til NOKUT/KD for å finansiere et Senter for fremragende utdanning (SFU) på matområdet (SFU MAT), og at de nye utdanningstilbudene organiseres inn i dette senteret. Forskning For å kunne styrke matområdet mener arbeidsgruppen at UMB minimum bør satse på en styrking av MATsunn-området gjennom koblingen ernæring og matvitenskap (anbefaling 1). For å løfte matområdet i bredde bør forskning primært fokuseres innenfor områdene MATsunn og MATglobal (anbefaling 2). Anbefalingene legger opp til å prioritere stipendiater og post doc er fra sentral pott til matområdet og forutsetter forpliktende delfinansiering på 50 % fra instituttene som satser på mat. Videre anbefaler arbeidsgruppen opprettelse av professor II stillinger fra sentrale strategiske midler til de utvalgte områdene for å fornye seg på og videreutvikle samarbeid med nye og etablerte samarbeidspartnere. Arbeidsgruppen mener at forutsetningene for suksess innenfor rekruttering til forskning er internt samarbeid mellom instituttene. I en bred satsning på mat mener gruppen videre at forskningen på området mattrygghet er viktig for utviklingen av det nye universitetet og gruppen anbefaler å videreføre forskningssamarbeidet med NVH og VI på dette området. Arbeidsgruppen ønsker å ta på alvor det lave EU-engasjementet innenfor forskning på matområdet og foreslår i anbefaling 2 at UMB oppretter en faglig nettverksbygger mot EU som kan bidra til å styrke forskningen i et internasjonalt perspektiv. Formidling Arbeidsgruppen mener at det er nødvendig å utvikle en egen kommunikasjonsstrategi for å fremstå mer synlig og operativ på matområdet. Gruppen foreslår en rekke synliggjøringstiltak, som et årlig seminar på matområdet og at det opprettes en koordinator på formidling som kan arbeide systematisk med å sette UMB på kartet på området mat. Dette legges frem som tiltak i begge forslag til anbefalinger. Videre anbefaler arbeidsgruppen at UMBs involvering i Landbruksmuseet burde utnyttes til fordel for matområdet, som en viktig formidlingsarena for mat, opplevelse og kultur. Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 9

18 Samarbeidspartnere UMB har lange og gode tradisjoner for samarbeid med Campus instituttene innen forskning og utdanning av master- og PhD-kandidater, noe som ønskes videreført gjennom våre avtaler. På matområdene MATverdi og MATsunn, har UMB nylig i samarbeid med Nofima etablert et infrastrukturprosjekt, kalt matpiloten. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det arbeides for å utvikle aktiviteter som kurs og seminarer for matindustrien rundt matpiloten og at SEVU blir sentral aktør for å realisere et slikt tilbud. For å kunne sikre en stabil rekruttering til utdanningsprogram på matområdet og ikke minst sikre rekruttering av gode PhD kandidater til fremtidig forskning, anbefaler arbeidsgruppen at UMB i samarbeid med sektorinstituttene (Bioforsk og Nofima) går sammen om en rekrutteringsstrategi. Budsjett Totalrammen for forslagene er stipulert til: Anbefaling 1) Smal satsning innenfor matområdet (MATsunn): 13, 3 mill kr over en periode på 5 år. Anbefaling 2) Bred satsning innenfor matområdet (hovedsakelig MATsunn, MATglobal): 25,8 mill kr over en periode på 5 år. Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 10

19 3.0 En beskrivelse av matområdet ved UMB 3.1 Hvordan defineres matområdet på UMB? Mat er sentralt innenfor flere av de disiplinene og tematiske områdene som UMB arbeider på. Arbeidsgruppen har valgt å se på UMBs bidrag innen matområdet fra tre perspektiver: Verdikjedeperspektivet, forbrukerperspektivet og mattilgangsperspektivet. Verdikjedeperspektivet Hvis man tar utgangspunkt i bioøkonomisk tenkning, hvor bærekraftig utnyttelse av biologiske ressurser står sentralt, kan det være hensiktsmessig å definere matområdet ved UMB som en verdikjede. Innenfor bioøkonomisk tenkning er det nå sterke signaler innenfor EU for en bedre integrering mellom forskning og innovasjon. Her står det tverrfaglige fokuset i høysetet og anses helt nødvendig for å kunne videreutvikle bioproduksjonen i en bærekraftig retning. Hele Norge fra landbruk og fiskeri til matindustri og forskning, har vært involvert i arbeidet med å utvikle en ny strategi for matsatsningen i NFR frem mot Klima og bærekraftig produksjon er et av fire prioriterte områder. Det vil være sterkt påtrykk om at både primærproduksjon og videreforedling av mat i Norge må skje med bærekraftige metoder. UMB vil fra et slikt bioøkonomisk ståsted ha en unik posisjon og har allerede ett stort fortrinn ved at vi som helhetlig institusjon kan levere kunnskap for bærekraftig løsninger langs hele verdikjeden fra fjord og jord til bord, og fra avfall til ressurs. UMB har faglige aktiviteter som favner både bredt og tverrfaglig, samtidig som universitetet utøver grunnleggende forskning på noen områder. Unike nisjer med bidrag til innovasjon Hovedtyngden av UMBs grunnleggende og anvendte fagområder på mat faller innenfor bioproduksjon og matproduksjon. UMB besitter i norsk sammenheng unike kompetansefelt med utgangspunkt i de tradisjonelle fagene som husdyrfag, akvakultur, meieriteknologi og planteproduksjon (domestiserte matressurser). I tillegg besitter UMB helt unik og historisk forvaltnings- og planleggingskompetanse innenfor to andre sentrale områder; arealplanlegging og eiendomsutforming samt forvaltning av høstbare matressurser fra naturen (ikke-domestiserte matressurser). Begge disse feltene har betydning for verdiskapning innenfor mat og matkultur i Norge. Matområdet ved UMB i bioøkonomisk forstand, forkortes heretter for MATverdi (verdikjedeperspektivet). MATverdi representerer grunnplattformen i UMBs forskning og undervisning innenfor mat og omfatter hele verdikjeden for produksjonen av mat: Fra jord og fjord til bord, fra arv og Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 11

20 miljø i plante- og husdyrproduksjon, via råvarer og egenskaper, til teknologisk prosessering/foredling av råvarer, til forbruker og marked. Bioproduksjon og foredling På grunnforskningsnivå har UMB et nylig konkret bidrag i Science ved funn av et nytt enzym som kan bidra til en bærekraftig bruk av biomasse til biodrivstoff (bla fra biprodukter i matproduksjonen). Innenfor landbruket er det igangsatt et forskningsprosjekt innenfor Matprogrammet, hvor ny kunnskap om klimagasser og utslipp fra husdyrproduksjon og hvordan vi kan redusere disse er under oppbygning. Innovativ forskning med utspring fra UMB har ført til opprettelse av nytt selskap som kan levere teknologi som erstatter tradisjonell holdbarhetsmerking på matvarer. Forskningen bak Engfrisk-osten til TINE var et helt konkret eksempel på et verdikjedeprosjekt, hvor UMB over flere år forsket frem melk med forbedret og sunnere fettsyreprofil, basert på fettrik havre, som skulle komme forbrukernes helse til gode (også et bidrag til forbrukerperspektivet). Forskning ved UMB er grunnlaget for at vi i dag i normale år bruker 70 % norsk hvete i brødet, og med en kvalitet som nå gjør at vi kan blande en stor del havre og bygg og få et akseptabelt produkt. Produksjonsteknologien med pre-rigor filetering av fisk er utviklet ved UMB. Den danner grunnlaget for den store markedssuksessen SALMA. Dette produktet er et konkret eksempel på hvordan ny teknologisk kunnskap, tett samarbeid i verdikjeden og kompetanseoverføring fra landbasert matindustri til fiskeforedling er gjennomført på en særdeles vellykket måte. Innenfor markedsforskning og økonomi har UMB også hatt flere viktige forskningsprosjekter mot fisk og nylig en Science artikkel med det globale markedet for lakseoppdrett som tema. I figuren nedenfor er UMBs kompetansebidrag innenfor bioproduksjon og fordeling synliggjort gjennom en enkel verdikjede: Figur 1. Matområdet i et verdikjedeperspektiv Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 12

21 Følgende forskergrupper og faggrupperinger kan derfor i bred forstand defineres innenfor bioproduksjon og foredling av mat: - Hydrologi og limnologi, vannressurser (IPM) - Biogeokjemi i jord og planteernæring (IPM) - Miljøkjemi (IPM) - Klima og mat (Noragric) - Miljømikrobiologi (IKBM) - Genetikk og plantebiologi (IPM) - Planteproduksjon (inkl matplanter)(ipm) - Drøvtyggerfysiologi og -ernæring (IHA) - Ernæring enmaga dyr og produktkvalitet (IHA) - Molekylær Genetikk (IHA, IPM) - Aquaculture Protein Centre (APC), Cigene (IHA) - Avl og kvantitativ genetikk (IHA, IPM) - Meieriteknologi og matkvalitet (IKBM) - Protein engineering og proteomikk (IKBM) - Målemetodikk (IKBM) - Bearbeiding av muskelråvarer- kjøtt og fisk (IKBM) - Proteiner i næringsmidler (IKBM) - Molekylær cellebiologi (IKBM) - Mikrobiell genteknologi og næringsmiddelmikrobiologi (IKBM) - Design, produktutvikling og nyskapning (IMT) - Landbruksteknikk og innvirkning på avling og matkvalitet (IMT) - Bildeanalyse og måling av matkvalitet (IMT) - Nedbrytbar emballasje og logistikk (IMT) - Mat i et samfunnsmessig perspektiv (IMT) - Markedsføring og etterspørselanalyser (Handelshøyskolen ved UMB) - Analyser av varemarkeder (Handelshøyskolen ved UMB) - Logistikk (Handelshøyskolen ved UMB) - Organisasjonsteori (Handelshøyskolen ved UMB) - Næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap (Handelshøyskolen ved UMB) Forskning og innovasjon er anslått som en av de viktigste kildene til langsiktig vekst i norsk mat og drikkevareindustri, og blir stadig viktigere for Norge for å oppnå økt nasjonal verdiskaping på en arena som blir mer internasjonal og krevende. Forskningsmeldingen understreker at den næringsrettete forskningen og innovasjonen må stimuleres som en følge av dette 1. UMB med sin bredde har en unik posisjon her og kan samarbeide med ulike aktører innenfor forskning og utdanning på deler hvor UMB ikke selv har kompetanse. Forvaltning av ressurser til mat På verdensbasis er det slik at innhøsting av ferskvanns- og marin fisk utgjør ca % av fiskeproduksjonen. Videre er ville planter fortsatt et viktig ernæringsgrunnlag for befolkning i 1 NTP Food for Life s forskningsprioriteringer for 2012 Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 13

22 utviklingsland. UMB (ved Institutt for naturforvaltning, INA) har en stor forskings- og undervisningsaktivitet rettet mot økologi og forvalting av høstbare fisk- og viltressurser, som danner viktige pilarer for ernæring (spesielt i utviklingsland), verdiskapning, rekreasjon og begrepet matkultur. Innenfor undervisning og forskning på områdene fiskeøkologi/forvalting og naturforvaltning er bærekraftig høsting av ville matressurser sentrale elementer. Institutt for naturforvaltning har også en sterk forskningsaktivitet på feltet rovdyrøkologi, som er av stor betydning for matproduksjon på utmark. Masterprogrammet Naturbasert reiseliv setter fokus på verdiskapning i forhold til matkultur. Institutt for landskapsplanlegging (ILP) har utviklet en unik kompetanse om bærekraftig arealbruk, som er en forutsetning for fremtidig utvikling av blant annet areal tilgjengelig for matproduksjon, der vekst og verdiskapning fordrer god balanse mellom vern og endring. Følgende forskergrupper og faggrupperinger kan derfor defineres inn under forvaltning av ressurser til mat: - Viltøkologi/forvalting (INA) - Arealplanlegging og eiendomsutforming (ILP) Forbrukerperspektivet Hvis man tar utgangspunkt i forbrukere som skal spise maten i stedet for ressursene og innsatsfaktorene bak maten, vil man se på mat som kilde til ernæring, nytelse og helse, men også mat som potensiell fare for forbruker pga miljøgifter eller farlige organismer som kommer inn i matkjeden. Mat som kilde til ernæring, opplevelse og helse Den økte nasjonale oppmerksomheten om folkehelsearbeid i Norge tar opp i seg en økt vektlegging av forebyggende tiltak der kosthold i befolkningen inngår. Gjennom en ny folkehelselov har Stortinget satset målrettet på folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå. Loven pålegger kommunene et ansvar for å planlegge tiltak ut i fra en kartlegging av utfordringer for folkehelsen i den lokale befolkningen. Riktig kosthold blir dermed en del av en helhetlig satsning og en ser at sentrale institusjoner som Helsedirektoratet omorganiserer sitt arbeid og sin organisasjon fra å være fagrettet (med egne seksjoner på for eksempel ernæring og fysisk aktivitet) til at fagene integreres i avdelinger som jobber opp mot det kommunale, det regionale og det statlige nivået. Her vil UMB kompetanse innefor folkehelsevitenskap være en viktig bidragsyter for videre utvikling av disse sektorene. En stor del av befolkningens interesse og engasjement for mat er knyttet til kultur, nytelse og smak. En forbrukers valg er ikke bare bestemt av ønsker om trygghet og sunnhet eller pris, men også opplevelse knyttet til selve konsumet av maten. UMB har, til tross for et internasjonalt campus, hatt størst fokus og kompetanse på tilbudssiden av mat og mindre på etterspørselsiden. Gjennom et lengre samarbeid med Nofima har UMB og IKBM imidlertid hentet faglig bistand rundt opplevelsesdimensjonen ved mat gjennom faget sensorikk. De mer gastronomiske og kokkefaglige aspekter har tradisjonelt ligget til det matfaglige miljøet ved Universitetet i Stavanger og Norconserv (nå Nofima). Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 14

23 NFR har uttrykt stort behov for kunnskap om forholdet mellom mat og helse og hvilken betydning dette har for forbruker og befolkningen 2. I Stortingsmeldingen Klima for forskning er også helse et prioritert tematisk område. Både næringsliv og forvaltning har behov for forskningsbasert kunnskap om helsemessige effekter av maten vi spiser og behov for kunnskap om riktig kosthold som kan forhindre utvikling av alvorlige sykdommer som belaster samfunnet med store ressurser. NFR har derfor prioritert Mat og Helse som eget satsningsområde frem mot Effekten av mat-teknologiske prosesser på ulike komponenter i mat som kan ha betydning for konsumentens helse er et fagområde som foreløpig vies for lite oppmerksomhet. Det er behov for å øke kunnskapen om matens komponenter og effekter på folks helse og et behov for kunnskap om hvordan man skal utvikle sunne matvarer gjennom verdikjeden, og her har UMB en nisje. UMB har styrket forskningen på mat og helse gjennom sin egen satsning Helse UMB (etablert i 2005). Videre har UMB utviklet kompetanse på produksjonssiden f.eks. innen agronomi og sortsvalg, som har betydning for å oppnå målene om sunn mat til forbruker. UMB tar fram kunnskap som kan bidra til sunnere mat, redusert press på global matproduksjon, reduksjon av klimagassutslipp og teknologi for foredling av sunnere matprodukter. Et annet område under oppbygning ved UMB er Matøkologi (e. g. Food Ecology), som forbinder spiseadferd hos mennesker og dyr til de omgivelser eller det miljøet de er i. Fagområdet er nytt og spenner fra genetiske effekter knyttet til spiseadferd, tillært adferd, kunnskap om mat (utdannelse), produkttilgjengelighet, hvordan maten presenteres samt dens kvalitet og pris. Økt forståelse av hvordan man kan påvirke og kontrollere spiseadferd i framtiden er viktig for helsefrembringende tiltak og for hva matindustrien i fremtiden skal levere, og hvordan de sammen med myndigheter skal balansere god økonomi med god folkehelse. Dette nye feltet kan bidra til en fornyelse av de mer tradisjonelle matfagene. I tillegg vil denne satsningen kunne dra nytte av folkehelsekompetanse for videre utvikling av feltet, da god helseadferd bare må forstås i forhold til individ, men kan også analyseres ut i fra et befolkningsperspektiv. Matøkologi kan alternativt forstås helhetlig, med inkludering av de naturlige, samfunnsmessige og individuelle komponentene i forbindelse med produksjon, prosessering, fordeling og forbruk av mat. En gruppe på IPM har definert agroøkologi som økologien til matsystemet, hvor naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige perspektiver brukes for å oppnå integrert problemforståelse og handlingskompetanse, og hvor mennesker i lokalsamfunnet, lokal matproduksjon, kortreist mat, og betydningen av lokal matkultur, og global variasjon i matkultur, fremheves som avgjørende drivere for vår lokale og globale matsituasjon. Denne gruppa fremhever agroøkologi som et viktig korrektiv til vår tradisjonelle agroindustrielle tilnærming, og tror at fremtidens svar på verdens matvarebehov ligger i å utnytte bærekraften i det lokale miljøet, integrert med naturbevaring, turisme og grønn omsorg. 2 Matprogrammet, revidert programplan , NFR Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 15

Mat for fremtiden UMB skal være så gode på kunnskap om mat at vi foretrekkes av studenter, forskere, næringsliv og media

Mat for fremtiden UMB skal være så gode på kunnskap om mat at vi foretrekkes av studenter, forskere, næringsliv og media Strategi for MATområdet ved UMB Mat for fremtiden UMB skal være så gode på kunnskap om mat at vi foretrekkes av studenter, forskere, næringsliv og media Forord Forskningsnemnda (FoN) vedtok på oppdrag

Detaljer

Matproduksjon og mattrygghet

Matproduksjon og mattrygghet Matproduksjon og mattrygghet Til arbeidsgruppa for faglig organisering av det nye universitetet Øystein Johnsen IPM/UMB Spiseforstyrret A-magasinet nr. 33. 20. aug Overflod eller matmangel Spørsmålet er

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

US-SAK NR: 11/2009. Sak 11/2009. Fordeling av ledige stipendiat- og postdoktorstillinger. Dokumenter:

US-SAK NR: 11/2009. Sak 11/2009. Fordeling av ledige stipendiat- og postdoktorstillinger. Dokumenter: 1302 1901 US-SAK NR: 11/2009 SAKSANSVARLIG: FORSKNINGSDIREKTØR RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: SENIORRÅDGIVER ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET ARKIVSAK NR: 2009/1444

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Å utarbeide en visjon for Det nye universitetet er en oppgave som vil kreve både tid og involvering.

Detaljer

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014 US-SAK NR: 49/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØR OLE- JØRGEN TORP OG OPPTAKSLEDER BENEDIKTE

Detaljer

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av fellestyret 5.3.2013 i sak FS-19/2013. Et nytt universitet med lang historie Regjeringen fremmet 11. januar 2008

Detaljer

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole 1 Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Arbeidsgruppas medlemmer og arbeidsform... 3

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. www.umb.no 1

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. www.umb.no 1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no 1 Mat for ei bærekraftig framtid 17.12.2013 Hans Fredrik Hoen Rektor DET LEVENDE UNIVERSITET UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Vegviser Matsatsinga

Detaljer

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Aktivitetar og funksjonar Torstein Steine

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Aktivitetar og funksjonar Torstein Steine Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Aktivitetar og funksjonar Torstein Steine 1 Overordna mål for IHA: Utdanning: Få fram folk med kompetanse på høgt nivå innan husdyrproduksjon inkludert akvakultur

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET US 46/2016 FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets brev av 19.04.2016 om Dagsorden

Detaljer

Matpilotanleggene Campus Ås

Matpilotanleggene Campus Ås Matpilotanleggene Campus Ås - Strategisk spydspiss for mat- og miljøsatsing i tråd med St.meldingen Velkommen til bords! - Under fornying og etablering etter NRF`s bevilgning på kr. 28,5 mill i 2011. -

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

MØTEBOK. Møte i Studienemnda 29.05.2013. Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen (KC)

MØTEBOK. Møte i Studienemnda 29.05.2013. Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen (KC) STUDIENEMNDA MØTEBOK 1302 1901 UTKAST 29.05.2013 GODKJENNING. VARIGHET: 11.00-13.45 MØTEBOK Møte i Studienemnda 29.05.2013 Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen

Detaljer

Saksnummer: 20/2013 Fordeling av studieplasser 1. gangs drøfting. Dokumenter: a) Saksframlegg

Saksnummer: 20/2013 Fordeling av studieplasser 1. gangs drøfting. Dokumenter: a) Saksframlegg SN-SAK NR: 20/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): OLE-JØRGEN TORP ARKIVSAK NR: Saksnummer: 20/2013 Fordeling av studieplasser 1. gangs

Detaljer

Utlysning av stilling som Personal- og organisasjonsdirektør

Utlysning av stilling som Personal- og organisasjonsdirektør 1302 1901 US-SAK NR: 176/2009 SAKSANSVARLIG: ELIZABETH DE JONG SAKSBEHANDLER: CHRISTIAN ELIND ARKIVSAK NR 2009/1060 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ADM.DIREKTØR Utlysning av stilling som Personal-

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Marius Seljedal, prosjektleder Forskningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO 15. oktober 2013 langtidsplan@kd.dep.no Vår ref.: 13/24 Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Visjon2020 matnat@uio

Visjon2020 matnat@uio Visjon2020 matnat@uio Overordna ambisjoner Å utvikle vår kunnskapsarv i forhold til samfunnets behov Å styrke fakultetets posisjon som et internasjonalt forskningsfakultet The Faculty at a glance Life

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

UMBs alliansesamarbeid og ny strategiplan for Oslofjordalliansen (OFA)

UMBs alliansesamarbeid og ny strategiplan for Oslofjordalliansen (OFA) US-SAK NR: 17/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR:2008/11 UMBs alliansesamarbeid

Detaljer

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Bidragsytere: Stiftelsen Norconserv ipark Eiendom Rogaland Fylkeskommune Fiskeri- og Kystdepartementet Nofima Norconserv

Detaljer

FU-sak 53 MØTEBOK 25. november 2014

FU-sak 53 MØTEBOK 25. november 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Forskningsutvalget møtedato 25.11.2014 For godkjenning per e-post innen 03.12.2014 FU-sak 53 MØTEBOK 25. november 2014 Møte i Forskningsutvalget

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

MØTEBOK. Møte i Forskingsnemnda 14.02.2012

MØTEBOK. Møte i Forskingsnemnda 14.02.2012 FON-SAK 16/2011 MØTEBOK FRÅ 14.02.2012 GODKJENT PER E-POST 23.02.2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA 1 MØTEBOK Møte i Forskingsnemnda 14.02.2012 Til stades: Dag Inge Våge, forskingsleiar

Detaljer

Kunnskap for livet. Visjonen for NMBU

Kunnskap for livet. Visjonen for NMBU Kunnskap for livet Visjonen for NMBU 1 Milepæler 2013 - Forberdelser til opprettelsen av NMBU Revidert nasjonalbudsjett 1. januar 2014 - NMBU opprettes med to campuser Våren 2019 - Samlokalisering på Campus

Detaljer

Vi ber om evt. forfall meldes Hans.Gran@nmbu.no så raskt som mulig. Med vennlig hilsen. Øystein Lie Dekan. Kopi til: Ledelsesstab v/jan Olav Aasbø

Vi ber om evt. forfall meldes Hans.Gran@nmbu.no så raskt som mulig. Med vennlig hilsen. Øystein Lie Dekan. Kopi til: Ledelsesstab v/jan Olav Aasbø Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultetsstyret for Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Postboks 5003 1432 ÅS Norge Ledelsesstab Vår ref. 14/00745-3 Deres ref. Vår dato 07.03.2014

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser Halvor Hektoen, prorektor NMBU Men først litt om NMBU Norges veterinærhøyskole (NVH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) NMBU (Norges

Detaljer

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Collective Research/Research for SME assosiations v/sveinung Grimsby, Nofima Mat Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter

Detaljer

FON-SAK 34/2012 1 FORSKINGSNEMNDA MØTEBOK. Dag. Til stades: Atle. Forfall: sak 25/2012. Ruth Haug. Møteleiar: Møtebok: Ågot Aakra.

FON-SAK 34/2012 1 FORSKINGSNEMNDA MØTEBOK. Dag. Til stades: Atle. Forfall: sak 25/2012. Ruth Haug. Møteleiar: Møtebok: Ågot Aakra. MØTEBOK FRÅ 03.05.2012 UNIVERSITETETT FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP B 1 FORSKINGSNEMNDA GODKJENT PER E-POST 14.05.2012 MØTEBOK Møte i Forskingsnemnda 03.05..2012 Til stades: Forfall: Dag Inge Våge, forskingsleiar

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Strategi 2014 2020 DnU

Strategi 2014 2020 DnU Utkast 29.5.2012 Strategi 2014 2020 DnU Visjon: Kunnskap for livet Det nye Universitetet har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler vår ambisjon om å bidra til å sikre livsgrunnlaget for

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UMB OG VITENPARKEN

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UMB OG VITENPARKEN US-SAK NR: 37/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM 1302 1901 SAKSBEHANDLER: VICTORIA SANDBERG- KRISTOFFERSEN ARKIVSAK NR: 03/3652 SAMARBEIDSAVTALE

Detaljer

Matsatsingens kommunikasjonsplan

Matsatsingens kommunikasjonsplan Matsatsingens kommunikasjonsplan UMBs matsatsing mat for en bærekraftig fremtid 2012-2018 Innledning Denne kommunikasjonsstrategien er basert på strategi for matområdet ved UMB, vedtatt i universitetsstyret,

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Ærede Statsråd, øvrige inviterte gjester og alle frammøtte.

Ærede Statsråd, øvrige inviterte gjester og alle frammøtte. TALE VED REKTOR-INNSETTING 2010.08.12 Ærede Statsråd, øvrige inviterte gjester og alle frammøtte. Først vil jeg takke studenter og ansatte ved UMB for den store tillitten som ble vist meg gjennom rektorvalget

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Rapport om styrets arbeid i 2009

Rapport om styrets arbeid i 2009 US-SAK NR: 13 /2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ADM.DIREKTØR 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STABSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR: 09/187 Rapport om styrets arbeid i 2009 Dokumenter:

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI

Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI Are Halvor Aastveit og Vincent Eijsink Vitenparken 10.11.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Institutt for kjemi, bioteknologi

Detaljer

DET NYE UNIVERSITETET

DET NYE UNIVERSITETET NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NR. 20, 21. MARS 2013 2 INFORMASJON 3 ET STRATEGIDOKUMENT FOR SÆRPREG OG TVERRFAGLIG SATSING 4 LEDIGE INSTITUTTLEDERSTILLINGER

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 20.09.2013 Saksbehandler: Journalnummer: Henning Hanto 2011/1414 FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap

Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap c/o Norges veterinærhøgskole Postboks 8146 Dep. 0033 Oslo Høringsinstanser ifølge liste Vår ref: 2012/25 Oslo, 5. november

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet V1 forslag til endring Leserveiledning om forslag til endring

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet V1 forslag til endring Leserveiledning om forslag til endring Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 40/09 Visjon for Det nye universitetet V1 forslag til endring Leserveiledning om forslag til endring Det vises til utsendelse av styrepapirer,

Detaljer

Plantenettverket Årsmelding 2011

Plantenettverket Årsmelding 2011 Nasjonalt nettverk for plantebiologisk forskning Årsmelding 2011 1. Bakgrunn... 2 2. Plantenettverkets medlemmer... 2 3. Organisering... 2 4. Aktiviteter i 2011... 3 4.1 Reformulering av nettverkets mål...

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør Innovasjonssenter på Campus Ås Ragnhild Solheim Forskningsdirektør HVORDAN ØKE INNOVASJONSKRAFTEN FRA CAMPUS ÅS? 2 3 INNOVASJONSSENTER PÅ CAMPUS ÅS 2009: Styrt avvikling av Bioparken 2009 2010: SIVA mente

Detaljer

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20. mars 2014 ISBN: 978-82-8259-129-4 Innledning VKM leverer

Detaljer

Universitet og høgskole hånd i hånd

Universitet og høgskole hånd i hånd Universitet og høgskole hånd i hånd Til beste for regionen: Samarbeidet mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Høgskolen i Østfold (HiØ) Trine Hvoslef-Eide (Prorektor for utdanning UMB)

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 4/2014 Møtested: Styrerommet Dato: 18.06.2014 Tidspunkt: 08:30 14:00 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Brynjolv Anke Inge Myrvoll Bodil Børset Berit

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Møte i Forskningsutvalget 27.05.2014

Møte i Forskningsutvalget 27.05.2014 Møtebok Noregs miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsutvalget møtedato 27.05. 2014 For godkjenning per e-post innen 10.06.2014 Møte i Forskningsutvalget 27.05.2014 Til stede: Halvor Hektoen,

Detaljer

NOTAT Høringsuttalelse DP1

NOTAT Høringsuttalelse DP1 NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon.

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Etablere faglig møteplasser på tvers av faggrenser og instituttgrenser Utarbeiding av et notat som diskuteres i eksisterende fora (ILT, FON, SN, US)

Etablere faglig møteplasser på tvers av faggrenser og instituttgrenser Utarbeiding av et notat som diskuteres i eksisterende fora (ILT, FON, SN, US) Strategisk handlingsplan for området, PhD-utdanning, samarbeid med næringsliv og forvaltningumb 2010 2013 UMBs visjon for Universitetet for miljø- og biovitenskap skal drive av høy kvalitet til beste for

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Photo: NLH, Håkon Sparre Status per 22. august Totalt for UMB 2012 2011 Ramme fra universitetsstyret 1395 1380 Studenter som har svart ja 1756 1727 Studenter som

Detaljer

US 61/2015 Opptaksrammer for studieåret 2015/16

US 61/2015 Opptaksrammer for studieåret 2015/16 US 61/2015 Opptaksrammer for studieåret 2015/16 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Opptaksleder Cathrine Strømø Arkiv nr: 15/01850 Vedlegg: 1. Opptaksrammer

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret 1 FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret Fellesstyrets ledergruppe har bedt informasjonssjef Birgitte Bye (NVH) og kommunikasjonsdirektør Tonje Grave (UMB) om å utarbeide et forslag til kommunikasjonsstrategi

Detaljer

FU-sak 46 MØTEBOK 21. oktober 2014

FU-sak 46 MØTEBOK 21. oktober 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Forskningsutvalget møtedato 21.10.2014 For godkjenning per e-post innen 31.10.2014 FU-sak 46 MØTEBOK 21. oktober 2014 Møte i Forskningsutvalget

Detaljer

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB 1 HANDELSHØGSKOLEN VED UMB SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS Institutt for økonomi og ressursforvaltning Instituttleder Ragnar Øygard 17. November 2010 Litt historie Økonomifaget ved UMB Fra 1866- Driftsøkonomi

Detaljer

Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013

Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013 1 Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013 2 Klar strategi NTNUs strategi 2011-2020 Kunnskap for en bedre verden. NTNU Internasjonalt fremragende

Detaljer