Innkalling av Formannskapet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling av Formannskapet"

Transkript

1 OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Formannskapet Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: Kl. 13:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf , sms til eller per epost til Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Saknr Tittel 085/14 Godkjenning av innkalling og sakliste 086/14 Godkjenning av møtebok 087/14 Budsjett 2015 Sakliste 14. november 2014 Kari Foseid Aakre ordførar Bente Skjerping sekretær

2 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 085/14 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 14/4067 Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling og sakliste vert godkjent. Saksopplysningar: Innkalling med saksliste er send ut.

3 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 086/14 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 14/4067 Godkjenning av møtebok Vedlegg: Protokoll - Formannskapet Møtebok frå vert godkjend. Saksopplysningar: Møteprotokoll frå møtet er send ut til godkjenning.

4 OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 10:00 kl. 12:35 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar Jarle Skeidsvoll KRF Varaordførar Eli Hole AP Medlem Ingemar Tepstad H Medlem Berit Moslett Borge H Medlem Forfall meldt frå medlem Parti Rolle Jørgen Martin Sandal SP Medlem Ragnar Tyssebotn FRP Medlem Frammøtte varamedlemmer Parti Erstatter medlem Øyvind Litland AP Jørgen Martin Sandal Kim Andre Hartveit FRP Ragnar Tyssebotn Følgjande frå administrasjonen møtte: Rådmannen, ass. rådmann og utvalssekretæren. I sak 079/14 møtte sektorleiarane. Sektorleiar oppvekst, undervisning og kultur møtte også i sakene /14. Saknr Tittel 076/14 Godkjenning av innkalling og sakliste 077/14 Godkjenning av møtebok 078/14 Delegerte saker Sakliste 079/14 Budsjett framlegg frå rådmannen 080/14 Rullering av handlingsprogram - Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet /14 Tilstandsrapport for grunnskulen i Osterøy kommune - skuleåret 2013/14

5 082/14 Vedtak om ny fag- og timefordelingsplan for grunnskulen i Osterøy kommune frå skuleåret 2014/15 083/14 Biosfæreprosjektet 084/14 Temaplan - Trafikksikringsplan Orienteringssaker Ordføraren kort om møte på Høgskulen i Bergen om samarbeid med Osterfjordregionen. Regionrådsmøte varaordføraren møtte for Osterøy. Formannskapsmøte 19. november Kyrkjeleg fellesråd vil få presentera sitt budsjettframlegg i dette møtet. Rådmannen orienterte om bustadkjøp den seinare tida. Kommunen har kjøpt bustader i samband med flyktningemottak, men også i nokre tilfelle for å sikra areal i tilknyting til kommunale bygg eller anlegg Det vart ikkje gjort vedtak i tilknyting til orienteringane

6 076/14: Godkjenning av innkalling og sakliste Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent FORMANNSKAPET Det var ikkje merknader til innkalling og saksliste. FS - 076/14 VEDTAK: Innkalling og sakliste vert godkjent /14: Godkjenning av møtebok Rådmannen sitt framlegg: Møtebok frå vert godkjend FORMANNSKAPET Det var ikkje merknader til møtebok frå FS - 077/14 VEDTAK: Møtebok frå vert godkjend /14: Delegerte saker Rådmannen sitt framlegg: Melding om delegerte vedtak vert teken til vitande FORMANNSKAPET AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.

7 FS - 078/14 VEDTAK: Melding om delegerte vedtak vert teken til vitande /14: Budsjett framlegg frå rådmannen Rådmannen sitt framlegg: FORMANNSKAPET Sektorleiarane for Helse, omsorg og sosial, oppvekst, undervisning og kultur og teknikk og miljø var til stades ved behandlinga av denne saka. Årsbudsjett arbeidsversjon 1 vart sendt ut til medlemmene i formannskapet før gruppemøta måndag Rådmannen gjekk gjennom dokumentent og orienterte om endringar i høve til 2014, hovudutfordringar og prioriteringar for sektorar og einingar. Rammene er fortsatt stramme og det er ikkje lagt opp til vekst, men det er budsjettert med eit lite driftsoverskot. I tillegg vart det orientert om hovudsatsingane i investeringsbudsjettet. I samband med gjennomgangen var det høve til å stilla spørsmål og koma med framlegg. Til neste møte i formannskapet vert det lagt fram forslag til gebyr- og betalings-satsar for kommunale tenester/tilbod. Rådmannen legg opp til ein generell gebyrauke på 5%, men på nokre område vil det verta foreslått mindre auke. På kulturskulen vert det foreslått å halda betalingssatsane uendra (som i 2014). Eigedomsskatt på bustad- og fritidseigedomar er lagt inn med skattesats på 4 promille i samsvar med vedteken økonomiplan Det vart ikkje gjort vedtak i tilknyting til saka. FS - 079/14 VEDTAK:

8 Formannskapet vil koma tilbake til og gi si innstilling til heradsstyret i neste møte (19. november) /14: Rullering av handlingsprogram - Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Rådmannen sitt framlegg: Ein rår Komite for oppvekst, undervisning og kultur til å gje slik innstilling til formannskapet: Heradsstyret godkjenner framlegg til handlingsprogram slik det går fram av Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv og med slik prioritering av spelemiddelsøknader: Ordinære idrettsanlegg: 1. Delfriidrettsanlegg Haus idrettsplass. Søkjar Hausvik F.K. 2. Lagerbygg Osterøyhallen. Søkjar Osterøy Aktiv AS. 3. Ridehall på Rolland. Søkjar Osterøy fjordhestlag ar bane på Hjellvik. 5. Skyteanlegg på Osterøy Ungdomsskule. 6. Utvikling av friluftsområdet ved Husavatnet. Ordinære nærmiljøanlegg: 1. Skateboardpark ved Osterøy ungdomsskule. 2. Utvikling av friluftsområdet ved Husavatnet. 3. Aktivitetsflate ved Lonevåg barneskule KOMITE FOR OPPVEKST, IDRETT OG KULTUR AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. KOIK - 031/14 VEDTAK: Heradsstyret godkjenner framlegg til handlingsprogram slik det går fram av Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv og med slik prioritering av

9 spelemiddelsøknader: Ordinære idrettsanlegg: 1. Delfriidrettsanlegg Haus idrettsplass. Søkjar Hausvik F.K. 2. Lagerbygg Osterøyhallen. Søkjar Osterøy Aktiv AS. 3. Ridehall på Rolland. Søkjar Osterøy fjordhestlag ar bane på Hjellvik. 5. Skyteanlegg på Osterøy Ungdomsskule. 6. Utvikling av friluftsområdet ved Husavatnet. Ordinære nærmiljøanlegg: 1. Skateboardpark ved Osterøy ungdomsskule. 2. Utvikling av friluftsområdet ved Husavatnet. 3. Aktivitetsflate ved Lonevåg barneskule FORMANNSKAPET AVRØYSTING Komite for oppvekst, idrett og kultur sitt framlegg vart samrøystes tilrådd Etter formannskapet sitt behandling gjorde rådmannen merksam på at det er var kome inn nye opplysningar i saka. Bergen og omland friluftsråd har pr. tlf bede om å få Selvika (rasteplass ved Storavatnet) inn på lista som prioritert nærmiljøanlegg. Prosjektet omfattar istandsetting og nytt toalettbygg med universell tilkomst. Totalkostnadsramme for prosjektet er ,-. Rådmannen gjorde slikt framlegg om endring i tilråding til vedtak: " Nærmiljøanlegg: 4. Badeplass ved Storavatnet, Selvika." Ordføraren gjorde slikt framlegg: "Formannskapet sitt vedtak vert oppheva og saka vert teke opp til ny behandling." AVRØYSTING Ordføraren sitt framlegg vart samrøystes vedteke. Ny behandling :

10 AVRØYSTING Komite for oppvekst, idrett og kultur sitt framlegg med slikt tillegg som foreslått av rådmannen vart samrøystes tilrådd. FS - 080/14 VEDTAK: Innstilling til heradsstyret: Heradsstyret godkjenner framlegg til handlingsprogram slik det går fram av Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv og med slik prioritering av spelemiddelsøknader: Ordinære idrettsanlegg: 1. Delfriidrettsanlegg Haus idrettsplass. Søkjar Hausvik F.K. 2. Lagerbygg Osterøyhallen. Søkjar Osterøy Aktiv AS. 3. Ridehall på Rolland. Søkjar Osterøy fjordhestlag ar bane på Hjellvik. 5. Skyteanlegg på Osterøy Ungdomsskule. 6. Utvikling av friluftsområdet ved Husavatnet. Ordinære nærmiljøanlegg: 1. Skateboardpark ved Osterøy ungdomsskule. 2. Utvikling av friluftsområdet ved Husavatnet. 3. Aktivitetsflate ved Lonevåg barneskule. 4. Badeplass ved Storavatnet, Selvika /14: Tilstandsrapport for grunnskulen i Osterøy kommune - skuleåret 2013/14 Rådmannen sitt framlegg: Tilstandsrapport for grunnskulen i Osterøy kommune for skuleåret 2013/14, dagsett , vert teken til vitanda KOMITE FOR OPPVEKST, IDRETT OG KULTUR Sektorleiar gav ei kort orientering om hovudpunkta i rapporten og korleis skulane arbeider for å få ei

11 positiv utvikling over tid både fagleg og på dei andre måle-områda i rapporten AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. KOIK - 029/14 VEDTAK: "Tilstandsrapport for grunnskulen i Osterøy kommune for skuleåret 2013/14, dagsett , vert teken til vitande." FORMANNSKAPET AVRØYSTING Komite for oppvekst, idrett og kultur sitt framlegg vart samrøyste tilrådd. FS - 081/14 VEDTAK: "Tilstandsrapport for grunnskulen i Osterøy kommune for skuleåret 2013/14, dagsett , vert teken til vitande." /14: Vedtak om ny fag- og timefordelingsplan for grunnskulen i Osterøy kommune frå skuleåret 2014/15 Rådmannen sitt framlegg: Fag- og timefordelingsplanen for Osterøy kommune vert endra i samsvar med minstekravet i nasjonal fag- og timefordelingsplan, tabell 1, frå skuleåret 2014/15. Osterøy ungdomsskule gir tilbod om fylgjande framandspråk/språkleg fordjuping/arbeidslivsfag: Tysk Fransk Spansk Kinesisk Språkleg fordjuping i engelsk Arbeidslivsfag Osterøy ungdomsskule gir tilbod om fylgjande valfag: Sal og scene

12 Media og kommunikasjon Design og redesign Teknologi i praksis Fysisk aktivitet og helse Natur, miljø og friluftsliv KOMITE FOR OPPVEKST, IDRETT OG KULTUR AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. KOIK - 030/14 VEDTAK: Fag- og timefordelingsplanen for Osterøy kommune vert endra i samsvar med minstekravet i nasjonal fag- og timefordelingsplan, tabell 1, frå skuleåret 2014/15. Osterøy ungdomsskule gir tilbod om fylgjande framandspråk/språkleg fordjuping/arbeidslivsfag: Tysk Fransk Spansk Kinesisk Språkleg fordjuping i engelsk Arbeidslivsfag Osterøy ungdomsskule gir tilbod om fylgjande valfag: Sal og scene Media og kommunikasjon Design og redesign Teknologi i praksis Fysisk aktivitet og helse Natur, miljø og friluftsliv FORMANNSKAPET Kim Andre Hartveit, FRP, viste til tidlegare spørsmål om innføra Jegerprøven som valfag. Rådmannen sitt svar er at spørsmålet er teke opp til vurdering. Innføring av nye valfag vil gi meirkostnader, dersom ein ikkje samstundes kuttar ut andre. AVRØYSTING Komite for oppvekst, idrett og kultur sitt framlegg vart samrøystes vedteke.

13 FS - 082/14 VEDTAK: "Fag- og timefordelingsplanen for Osterøy kommune vert endra i samsvar med minstekravet i nasjonal fag- og timefordelingsplan, tabell 1, frå skuleåret 2014/15. Osterøy ungdomsskule gir tilbod om fylgjande framandspråk/språkleg fordjuping/arbeidslivsfag: Tysk Fransk Spansk Kinesisk Språkleg fordjuping i engelsk Arbeidslivsfag Osterøy ungdomsskule gir tilbod om fylgjande valfag: Sal og scene Media og kommunikasjon Design og redesign Teknologi i praksis Fysisk aktivitet og helse Natur, miljø og friluftsliv" /14: Biosfæreprosjektet Rådmannen sitt framlegg: «Osterøy kommune ønskjer å delta i prosjektet for å bli ein del av Nordhordland Biosfære-område. Kommunen forpliktar seg til å vere med å delfinansiere vår del, kr for hovudfasen av prosjektet innanfor den ramma som er budsjettert i søknaden frå » FORMANNSKAPET Kim Andre Hartveit, FRP, gjorde slikt framlegg: "Osterøy kommune går i mot Biosfæresprosjektet grunna dårleg kommuneøkonomi." AVRØYSTING Alternativ avrøysting Rådmannen sitt framlegg - 4 røyster (3AP,1KRF) Kim A. Hartveit sitt framlegg - 3 røyster (2H,1FRP)

14 FS - 083/14 VEDTAK: Innstilling til heradsstyret: «Osterøy kommune ønskjer å delta i prosjektet for å bli ein del av Nordhordland Biosfæreområde. Kommunen forpliktar seg til å vere med å delfinansiere vår del, kr for hovudfasen av prosjektet innanfor den ramma som er budsjettert i søknaden frå » /14: Temaplan - Trafikksikringsplan Rådmannen sitt framlegg: I samband med utarbeiding av trafikksikringsplanen vert det vald ei politisk referansegruppe som får. medlemmer og desse vert valde:...» FORMANNSKAPET Ordføraren gjorde slikt framlegg: "Det vert vald 6 medlemmer, 1 medlem frå kvart parti i heradsstyret: Framlegg til medlemmer: Atle Solberg, H, Sigmund Faugstad, FRP, m/vara Knut Riple, Robert Eikeland, AP m/vara Øyvind Litland. AVRØYSTING Framlegga vart samrøystes vedtekne KRF, V og SP må oppnemna 1 medlem kvar. FS - 084/14 VEDTAK: "Det vert vald ei referansegruppe med 6 medlemmer, 1 frå kvart parti i heradsstyret. Medlemmer: Atle Solberg, H, Sigmund Faugstad, FRP, m/vara Knut Riple, Robert Eikeland, AP m/vara Øyvind Litland. 1 frå KRF, 1 frå V og 1 frå SP."

15 Til å skriva under møteprotokollen saman med ordføraren vart desse valde: Eli Hole og Ingemar Tepstad. Lonevåg, Bente Skjerping Utvalssekretær Kari Foseid Aakre Eli Hole Ingemar Tepstad ordførar

16 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato Arbeidsmiljøutvalet PS 087/14 Formannskapet PS Heradsstyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Magne Verpelstad 14/2172 Budsjett 2015 Vedlegg: Årsmelding Endeleg Økonomiplan vedtatt 1253 Osterøy endelig Vedkomande driftsbudsjett 2015 Vedlegg Budsjett for 2015 Budsjettnotat IKTNH i 2015 Budsjettnotat IKT-strategi 2015 Rammer einingane med historiske tal Låneportefølje Budsjet 2015 Nordhordland kemnerkontor Budsjett Rådmannen sitt framlegg Årsbudsjettet for 2015 med investeringsplan vert vedteke på grunnlag av rådmannen si saksutgreiing til formannskapet, med slike driftsrammer: (Tal i kr) Budsjett 2015 Midlar til fordeling Stab/leiing IKTNH * Oppvekst, undervisning og kultur Helse, omsorg og sosial Miljø og teknikk (eks sjølvkost) Sjølvkostområda (gebyrfinansiert)

17 Sum rammeområda Sentrale postar Lønsreserve Sum skjema 1B Meir-/mindreforbruk 0 * Dette er mva-utgift. Den motsvarast av tilsvarande inntekt (mva-kompensasjon) på sentrale postar. 1. Alle kommunale avgifter, gebyr, betalingssatsar og vederlag vert auka med 5 %, frå med mindre anna er nemnd særskild i budsjettpremissane, dette vedtaket eller andre reglar som fylgjer av lov eller føresegn. 2. Med verknad frå vert gebyr- og avgiftssatsane innan sjølvkostområda endra/fastsett som følgjer: - årsavgift for avlaup, Ingen endring - årsavgift for vatn, Ingen endring - årsavgift for feiing, Ingen endring - årsavgift for slam, Ingen endring 3. Tilkoplingsgebyra for vatn- og avlaup vert auka frå kr til kr Gebyrsatsane for byggesak vert endra i tråd med følgjande tabell, jfr gebyrregulativ for 2015: Auke 5 % Auke 3 % Ikkje auke Timesats kontorarbeid Timesats feltarbeid Dispensasjon strandsona pbl Dispensasjon arealformål i plan Dispensasjon arealformål LNF mindre tiltak på bygd eigedom utafor 100- meters beltet Dispensasjon plankrav eller rekkefølgjekrav i plan Andre dispensasjon frå plan, lov eller forskrift Dispensasjonsvurdering i samband med tiltak der dispensasjon er gjeve for mindre enn 3 år for deling Mellombels dispensasjon Mangel sak m/melding til søkjar Avvist sak Førehandskonferanse Basisgebyr for bygg bustad/fritidsbustad

18 Basisgebyr for bygg industri m.fl Basisgebyr fellesbygg Basisgebyr konstruksjonar & anlegg Basisgebyr andre bygningar, konstruksjonar og anlegg Delt sakshandsaming Godkjenning av ansvarsrett Mangelfull sak Avvist sak Basisgebyr tiltak utan ansvarsrett Basisgebyr for saker som ikkje krev oppdatering av kart/matrikkel Godkjenning av ansvarsrett (der tiltakshavar vel å ha ansvarleg føretak) Mangelfull sak m/melding til søkjar Avvist sak Deling i samsvar med grenser fastsett i godkjent plan Deling i samsvar med arealformål Deling ikkje i samsvar med arealformål Mangelfull sak m/melding til søkjar Avvist sak 12.1 Sakshandsaming ulovleg tiltak 14.1 Seksjonering 16.2 Søknad om løyve etter hamne- og farvasslova 17.1 Opprydding i ureina grunn 17.2 Søknad om utslepp 17.3 Kontroll av utsleppsanlegg 5. Renovasjonsgebyr. a. Osterøy kommune vedtek at BIR Privat AS får delegert fullmakt til fakturering og innkrevjing av renovasjonsgebyret på vegne av Osterøy kommune, jfr 11 i Forskrift om handtering av hushaldningsavfall. Renovasjonsgebyret tilhøyrer Osterøy kommune. b. Osterøy kommune vedtek at renovasjonsgebyret for 2015 vert sett ned med 0,5%. Beløpet for ein minimumskunde vert såleis kr for 12 tømmingar (6 tømmingar pr halvår) + eit

19 tillegg på kr 26 pr restavfallstømming utover dette + kr 12 i kommunalt påslag + bossnettpåslag kr 150 pr bueining. Alle prisar er eksklusiv meirverdiavgift. 6. Satsane for foreldrebetaling i barnehage vert halde i samsvar med statlege føringar i statsbudsjettet. Dvs auke frå kr til for fulltidsplass. 7. Satsane for betaling i musikk- og kulturskulen vert halde uendra. 8. Husleige i kommunale bygg for løpande avtalar vert auka tilsvarande endringa i konsumprisindeks sidan siste regulering, så langt anna ikkje følgjer av tidlegare vedtak i heradsstyret eller lov/føresegn. a. For nye husleigeavtalar vert leigesatsane auka med 10 %. 9. Låneopptak (nye lån) til finansiering av investeringsprosjekt budsjettert i 2015 vert kr 84,1 millionar. 10. Heradsstyret vedtek gjeldande låneportefølje for Osterøy kommune som følgjer som vedlegg til saka. Alle låna i portefølja kan verte refinansiert i 2014 og Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på dei låna han finn det føremålstenleg, uavhengig av opprinneleg vedtak. 11. Skatteøyret for skatt til kommunen på inntekt og eige for år 2015 vert sett lik maksimalsatsen Stortinget vedtek i statsbudsjettet for Eigedomsskatt vert vidareført på alle eigedomar i Osterøy kommune for a. Eigedomsskattesatsen vert sett til 7 promille (lova sin maksimalsats). Eigedomsskattesatsen for bustad- og fritidseigedomar vert sett til 4 promille, jfr. eigedomsskattelova paragraf 12 bokstav a. b. Botnfrådrag for bustaddelen på eigedomar vert sett til kr 0. c. Eigedomsskatten for 2015 forfell til betaling i 3 terminar: 31.03, og 30.11, jfr. eigedomsskattelova paragraf 25. d. Vedtak om ny alminneleg taksering vert utsett og vil verte vurdert for budsjettåret 2016 i høve til reglar for taksering av e-skatt på bustad basert formuesverdi/likningsverdi, jfr. e-skattelova paragraf 8 A-3. på e. Sakkunnig ankenemnd for eigedomsskatt (klagenemnda) får kompetanse til å handsama klager etter paragraf 19 i eigedomsskattelova, jfr. paragraf 20 i eigedomsskattelova. 13. Saker som kan medføra endring av dei vedtekne budsjettrammene skal leggjast fram for formannskap/heradsstyre til avgjerd før tiltak vert sett i verk. 14. Rådmannen har framleis fullmakt til å gjera unntak i særskilde høve. I slike høve skal formannskapet/heradsstyret snarast orienterast om dette. 15. Budsjettoverskridingar skal dekkast innan eige budsjettområde. 16. Budsjettramma til Kyrkjeleg Fellesråd vert sett til kr 4,69 millionar inkl kommunal tenesteyting. Generelt:

20 Ordføraren får fullmakt til å godkjenna budsjettframlegg med tekstdel før offentleg utlegging. Framlegg til Årsbudsjett 2015 vert lagt ved protokollen som eige hefte. Saksopplysningar: Bakgrunn Rådmannen legg fram eit årsbudsjett som byggjer på økonomiplanen , som vart handsama før sommaren. I 2013 vart det gjort vedtak om omfattande strukturelle endringar i m.a. skule og heimetenesta. Budsjettet for 2014 vart og eit særs krevjande budsjett med tanke på nedbetaling av tidlegare års oppsamla underskot over driftsbudsjettet, noko også økonomirapporteringa gjennom året har vist. Budsjettarbeidet for 2015 viser at dei tiltak som har vore gjennomført tidligare har vore naudsynte. Utan endringane i driftsnivå og driftsutgifter, samt endringane på inntektssida ville situasjonen for 2015 vore kritisk og enno meir vanskeleg å handtere. Det er positivt at vi ser tydeleg effekt av den krevjande omstillinga som er gjennomført dei seinare åra. Reelt sett er driftsbudsjettet for tenestene i 2015 lågare enn budsjettet for 2014 når ein tek omsyn til løn- og prisvekst. Dette gir sjølvsagt store utfordringar. Vurdering Rådmannen vurderer den økonomiske situasjonen for Osterøy som krevjande. For å sikre ein robust økonomi framover, er det naudsynt at kostnadsnivået i tenestene vert halde nede, slik at ein greier å finansiere eit økonomisk handlingsrom som gjer at ein kan tåle små endringar på kostnads- eller inntektssida (renteauke, skatteinngang, nye tenester som må ytast akutt, m.m.) utan å måtte kutte i andre tenestetilbod. Ein har og behov for å få eit budsjett som kan hand-tere noko risiko, samt sikre seg ein generell økonomisk buffer og eigenkapital til investe-ringar. Oppsamla underskot Det oppsamla driftsunderskotet i kommunen var på kr 11,3 millionar pr Ein reknar så langt med å gå inn i 2015 utan driftsunderskot. Ein har difor von om at kommunen no skal kome ut av ROBEK-lista. Eit vedtak frå fylkesmannen om dette kan uansett ikkje ventast før nærare sommaren Fylksmannen vil gjera vedtak på grunnlag av nedbetalinga av oppsamla driftsunderskot, og at ein har vedteke eit budsjett som gir realistisk tru på at ein unngår å opparbeide nye driftsunderskot.

21 Netto driftsresultat Rådmannen legg opp til eit netto driftsresultat for 2015 på om lag kr 2,1 millionar. Dette er lågt i forhold til den nasjonale tilrådinga på ca. 3 % eller om lag kr 16 millionar. Likevel er det for første gong på mange år lagt til rette for at ein kan starta oppbygging av ein økonomisk buffer i Osterøy kommune. Eigedomsskatt I 2014 har Osterøy kommune eigedomsskatt med ein sats på 6 promille for bustad- og fritidshus, og 7 promille (maksimalsats) for andre eigedomar. Budsjettframlegget er basert på ein eigedomsskattesats i tråd med føresetnadene i vedteken økonomiplan på 4 promille. I høve til eigedomsskatten sin verknad for innbyggarane er det viktig å ha med seg at realverdien sidan innføringa er redusert med om lag 20%, dersom ein legg til grunn om lag 3 % årleg inflasjon. Tenestetilbod Det er ikkje planlagt store strukturelle grep i tenestene i 2015 som vil få verknad for tenestemottakarane. I staden vil det verta eit særskilt fokus på kostnadsstyring og å nytte eksisterande ressursar på betre måtar. Ein vil fortsette arbeidet med å systematisere tenesteproduksjonen. Kompetansen hjå den enkelte blir da i større grad ein del av organisasjonens samla systemkompetanse. Noko som etter kvart vil gje eit meir robust tenestetilbod. Den største satsinga i 2015-budsjettet er tilrettelegging og oppfølging av mottak av flyktningar. Osterøy kommune vil ta i mot 9 flyktningar før årsskiftet, medan 6 vil komme like etter. Desse vil delta i introduksjonsprogrammet som startar opp i januar. Ein vil i løpet av 2015 ta i mot ytterlegare 15 flyktningar. Osterøy kommune har over lengre tid hatt vekst i andelen elevar som får spesialundervisning. I budsjettet er det difor lagt til rette for noko større vikarbudsjett for barnehagar og skular. Dette vil sikre at ein i større grad har ei betre grunnbemanning ved sjukefråvær. Rådmannen legg til grunn at dette skal gje noko betre handlingsrom for førskulelærarar og lærarar til å ta tak i utfordringar hjå den einskilde elev, før desse blir ei sak for spesialpedagogisk utgreiing og påfølgjande tiltak. Vidare har ein i budsjettet prioritert midlar til kjøp av plankompetanse for å få ferdigstilt områdeplanen for Valestrand og reguleringsplanen for Vesetgjelet, oppstart og arbeid med områdeplan for Lonevåg, samt moglegheit til å starte opp områdeplanen for Haus/Åsheim. Avsette vedlikehaldsmidlar i budsjettet er ikkje nok til å sikra at det ikkje kan bli eit etterslep på vedlikehald av kommunale vegar og bygg. Sektor for helse og omsorg har som andre tenester relativt mindre ressursar i 2015 enn i Ein finn difor ikkje rom til å realisere einskilde tiltak i Helse og omsorgsplanen slik dei er vedtekne i planen.

22 Investeringar Osterøy kommune vil halde fram med eit intensivt investeringsprogram innan vatn og avlaup. I tillegg vil utvidinga av Lonevåg skule bli ferdig hausten Ein planlegg mellom anna oppstart av Hauge/Valestrand skule, nye omsorgsbustadar og utbetring av Njåstadvegen. Samla sett er det lagt inn eit stort investeringsprogram. Investeringar i vatn og avlaup vert finansiert med avgifter, og dei vil i åra som kjem bli høgare. I byte for desse auka avgiftene vil ein større del av innbyggjarane i Osterøy få tilgang til offentleg vatn- og avlaupsnett. Dette vil òg legge til rette for bustadbygging og folketalsvekst. Noko av rentekostnadane i forbindelse med skuleutbyggingane vert dekka av statlege rentekompensasjonsordningar. Skulane vil få oppgraderte fasilitetar og kapasitet til å ta i mot venta elevtalsvekst. Til investeringar i omsorgsbustadar er det òg betydelege støtteordningar gjennom Husbanken. Til tross for dette treng ein, på litt lengre sikt, å skape rom i budsjettet til større avdragsog rentekostnadar enn i budsjettet. Robust økonomi I budsjettet for 2015 er det ikkje lagt inn tilstrekkeleg reserve til å dekke opp for uføresette hendingar som gjev meirutgift, om det ikkje samstundes skjer noko som reduserer andre driftsutgifter eller aukar pårekna inntekter. Samla vil rådmannen likevel vurdera at det er mindre risiko for budsjettoverskridingar i 2015 enn i 2014 på tenesteområda.

23 OSTERØY KOMMUNE Årsmelding 2013 Utvikling, samhald, livskvalitet

24 Innhald Innhald... 2 Rådmannens føreord... 3 Innleiing... 3 Heradsstyret... 6 Økonomisk oversyn Organisasjon og medarbeidarane Folketal og samfunnsutvikling Helse, omsorg og sosial Legetenesta Ergo- og fysioterapi NAV - sosial Osterøytunet Heimetenesta Oppvekst, undervisning og kultur Grunnskulen Skulefritidsordning Barnehagetenesta Familiens hus Biblioteket Kultur og kulturskulen Vaksenopplæringa Miljø og teknikk Brann og redning Teknisk drift Teknisk forvaltning Sjølvkost Stabsseksjonar Plan Service, informasjon og dokument Økonomi Løn, personal og organisasjon Politisk-adm. Sekretariat Reinhaldstenesta Samfunnsmedisink eining Koordinerande eining Investeringar

25 Rådmannens føreord Innleiing Dette året har som dei føregåande år bydd på mange utfordringar. Oppgåver vert løyst og utfordringar vert dagleg handtert gjennom gode leiarar og medarbeidarar på alle nivå i organisasjonen. Rådmannen må difor takka alle for innsats og engasjement gjennom året som har gått. Kvar einskild medarbeidar er del av ein større heilskap som gjennom sin innsats medverkar til resultat og mål ein klarar å nå. Økonomi Kommuneøkonomien har vore særs utfordrande i fleire år og dette har sjølvsagt påverka handlingsrommet for rådmannen og politikarane også dette året. Over tid vert det særs utfordrande å oppretthalda gode tenester på alle nivå. Folketalsutvikling Folketalet i kommunen auka frå til til pr , ein auke på 1,46%. Skule/barnehage Våren 2013 gjorde heradsstyret vedtak om ny skulestruktur. Før heradsstyrevedtaket var det sjølvsagt mykje debatt og stort engasjement mellom foreldre og elevar og mellom ulike politiske syn. Vedtaket vart gjort i april med iverksetjing alt frå hausten Dette gav store utfordringar i høve til planlegging og førebuing fram til skulestart. Med stor innsats- og samarbeidsvilje frå alle involverte lykkast det å få det meste klart, slik at elevane kunne møta opp på sin nye skule som planlagt. I ettertid er arbeidet med planlegging av kapasitetsauke på skulane for Lonevåg- og Valestrandsregionen sett i gang. Helse-, omsorg og sosial På dette området har iverksetjing av samhandlingsreforma vore sentral også dette året, og så langt har Osterøy kommune klart å følgja opp dei nye krava til helseog omsorgstenestene. Folkehelsekoordinator Frå mai 2012 vart det oppretta ei 3 års 50% prosjektstilling som folkehelsekoordinator. Stillinga er finansiert med støtte frå fylkeskommunen og skal ha ein pådrivar- og koordineringsfunksjon i folkehelsearbeidet. Dette er òg ein viktig del av samhandlingsreforma. Folkehelsekoordinatoren har i 2013 lagt fram folkehelserapport for Osterøy, og denne har avdekka fleire utfordringar det er viktig å ta tak i. Legevaktsamarbeid Heradsstyret vedtok samrøystes å gå inn for samarbeid om legevakttenester og helsehus i Knarvik. Kommunen har over tid hatt vanskar med å bemanna legevakta, og nye krav til legevakttelefon og personell gjer at kommunen ikkje lenger maktar å driva desse tenestene åleine. Samarbeid med Nordhordlandskommunane peika seg etter kvart ut som det einaste realistiske for Osterøy og dette alternativet vart difor vald til slutt. 3

26 Rådmannen har etter vedtaket hatt full fokus på å leggja til rette slik at innbyggjarane på Osterøy skal få eit godt tilbod gjennom dette samarbeidet. Kultur Årets bibliotek i Hordaland Årets bibliotek er ein pris som blir delt ut nasjonalt av Norsk bibliotekforeining (NBF), og det enkelte fylkeslag kårar sitt bibliotek i tillegg. Det er første året NBF avd. Hordaland deler ut denne prisen. Osterøy bibliotek har ei lang og fargerik historie. Dei har flytta rundt og alltid prøvd å gjere det beste ut av situasjonen. Medarbeidarane er kreative og finn nye måtar å formidle gleda ved å lese og oppdage ny kunnskap. Kåringa viser at innsats og kreativitet frå medarbeidarar kan gi gode resultat sjølv med knappe ressursar. Gjennom året har UMK (Ungdommens kulturmønstring) vore arrangert der fleire innslag vart sendt vidare til fylkesfinalen. Ungdomsskulen sette våren 2013 opp musikalen Teaterspøkelset der elevar og lærarar har heile ansvaret for oppsetjinga. Den årlege musikalen på ungdomsskulen er eit høgdepunkt for medverkande og publikum og medverkar også til eit godt omdømme for skulen. Rådmannen/Stab Dei ulike stabsavdelingane har knapp bemanning og dels vert stillingar haldne vakante over tid. Dette gjer rådmannen sin kvardag meir utfordrande, men inntil kommuneøkonomien er betre må det haldast stram drift. Rådmannen har øvste ansvar for sakshandsaming og iverksetjing av politiske vedtak. Økonomistyring og -kontroll er prioritert i tillegg til overordna planlegging. Gjennom året har planlegging og innføring av ny programvare teke mykje tid. Dette gjeld m.a. nytt saksbehandlings-system (verknad frå 01. januar 2014), ny heimeside (desember) og sentralisering samt effektivisering av ikt-drifta. Dokumentsenteret har brukt store ressursar til desse prosjekta, noko som sjølvsagt gir utfordringar for den daglege drifta her. Målet med ny teknologi og nye løysingar er betre effektivitet og kvalitet i drifta. Som øvste leiar for administrasjonen vil òg personalpolitikk og personalleiing ta mykje tid, og i dette arbeidet vert godt og tett samarbeid med leiarar på alle nivå prioritert. Teknisk forvaltning Byggesak, kart- og oppmåling og landbruk og miljø vart frå desember flytta frå Sektor miljø og teknikk til Rådmannen. Dette er ei organisatorisk endring som ikkje medfører endra ansvars- og arbeidsområde for personellet. Offisielle vegadresser Osterøy er mellom dei kommunane som enno ikkje har innført offisielle vegadresser, men etter kvart må dette på plass, ikkje minst av omsyn til beredskap og krav frå utrykningsetatane. Heradsstyret har prioritert dette ved å setja av midlar til arbeidet. Adresseprosjektet blei starta opp våren 2013 og er godt i gang. Våren 2014 vil grendaråd og andre verta inviterte til å koma med namneforslag på dei ulike vegane. Komite for oppvekst, idrett og kultur vil 4

27 avgjerda namneval på vegner av heradsstyret. Målet er at adresser og vegnummer skal takast i bruk i Stortingsvalet 2013 Frå våren og til midten av september pågjekk førebuing og planlegging av stortingsvalet i kommunen. Val involverer mange tilsette og politikarar og denne gongen vart det innført eit nytt datasystem for val, noko som gav nye utfordringar i opplæring og bruk. Gjennomføring av val anna kvart år er ressurskrevande og oppgåvene kjem i tillegg til den vanlege drifta, men engasjerte medarbeidarar tek denne utfordringa kvar gong. Ny heimeside På slutten av året vart Osterøy kommune si nye heimeside lansert, sjå Heimesida er no oppdatert i h.t. nye krav til universell utforming og skal og vera meir brukarvenleg. Målet er at innbyggjarar og andre skal finna god og oppdatert informasjon om kommunen og kommunale tenester på heimesida. IKT Osterøy er vertskommune for Nordhordland IKT der Nordhordlandskommunane, Osterøy og Vaksdal kommunar er med. Samarbeidet har etter kvart gitt gode resultat gjennom å samla kompetanse og ressursar, samt at ein og oppnår betre prisar på innkjøp av program, utstyr og drift. Eksterne oppdrag Rådmannen prioriterer òg å delta på møte og i interkommunalt samarbeid, åleine og/eller saman med ordføraren. Særleg samarbeidet med Nordhordlandsregionen tek mykje tid. Som leiar i rådmannsutvalet kan ein påverka dagsorden og påverka vidare utvikling av samarbeidet til beste for Osterøy sine tenester. Deltaking på regionalt og sentralt nivå er viktig for å ivareta og fremja Osterøy sine interesser i regionen, samt vera budd på endringar og nye oppgåver og krav som kommunen vil møta heile tida. 5

28 Heradsstyret Formannskapsmedlemmar er markert med blå skrift. Arbeiderpartiet : 34,7% av stemmene Aakre, Kari Foseid, ordførar Litland, Øyvind Bysheim, Johannes Borge, Øystein Hole, Eli Fjeldstad, Torunn Eikeland, Robert Fiskeseth, Wenche Varden, Jørgen Rosnes, Terje Raknes, Erling Romslo, Sissel Margrethe (frå okt. -09) Nyheim, Kåre Arne Senterpartiet Venstre : 5,4 % av stemmene Iversen, Geir Høgre : 21,8 % av stemmene Tepstad, Ingemar, varaordførar Solberg, Atle Hanstvedt, Astrid Bernes Ådland, Ingvald Kristiansen, Thomas Andre Borge, Berit Moslett Rossland, Gitte Mari : 9,7 % av stemmene Sandal, Jørgen Martin Bakke, Fredrik Flæsland, Anders Holsen, Jorunn Skistad Mjelde, Magnus Kristeleg Folkeparti : 9,1 % av stemmene Skeidsvoll, Jarle, varaordførar (etter valet 2011) Åsheim, Dag Sveinung Hølleland, Eldbjørg Ryste Fremskrittspartiet : 17,1 % av stemmene Tyssebotn, Ragnar J Borge, Frida Sofie Mo, Hildegunn Riple, Knut Hartveit, Kim Andre Nesheim, Carl Gunnar Skjerping, Einar Faugstad, Sigmund Arve Håland, Ove Øksnes, Bjørn Kenneth Kleiveland, Arne Dag Dei grøne pilane viser representantar som er nye i heradsstyret, medan dei raude pilane viser representantar som går ut av heradsstyret etter valet hausten

29 Politiske aktivitet Møte Handsama saker i 2013 Valstyre Eldreråd Rådet for funksjonshemma Komité for oppvekst, idrett og kultur Plan- og kommunalteknisk utval Nytt heradstyre

30 Økonomisk oversyn 2013 Innleiing 2013 vart nok eit vanskeleg år økonomisk sett. I budsjettdokumentet for 2013 innleia rådmannen med å poengtere at den økonomiske situasjonen var særs krevjande utan balanse mellom driftsnivå og inntektsnivå. Budsjettmessig var det lagt til grunn å skulle dekke inn underskot frå tidlegare år med kr 5,5 millionar. Det var då behov for eit netto driftsresultat på kr 7,0 millionar. Endeleg netto driftsresultat for 2013 syner om lag kr 5,5 millionar i pluss og underskotsdekninga vart kr 2,85 millionar. Det er såleis negativt at ein ikkje klarte å nå budsjettert resultat og underskotsdekning, men positivt at driftsresultatet syner framgang i høve til dei 2 siste åra. Med rekneskapsført underskotsdekning i 2013 på kr 2,85 millionar, er oppsamla meirforbruk (underskot) i balansen, redusert til knappe kr 11,3 millionar. Korrigert netto driftsresultat er eit omgrep som m.a. Kommunal rapport nyttar i samband med utarbeiding av Kommunebarometeret. Her vert netto driftsresultat justert i høve til inntekt frå mva-kompensasjon frå investering samt premieavvik frå pensjon. Korrigert netto driftsresultat for 2013 vart kr 9,96 millionar i pluss. Noko som utgjer 1,9 % av samla driftsinntekt. Korrigert netto driftsresultat for 2012 var minus kr 0,2 millionar, og for 2011 minus 12,1 millionar. Såleis er det mogleg å vurdere det økomiske resultatet for 2013 på fleire ulike måtar. Positivt sett har ein betra resultatet svært mykje i høve til 2012 og 2011, men negativt sett, og til tross for ein svært positiv utvikling, så har kommunen framleis for dårleg resultat i høve til storleiken på underskotsdekninga. Kommunen si samla driftsinntekt var i 2013 på om lag kr 532,6 millionar. Korrigert netto driftsresultat kr 9,96 millionar utgjer 1,9 % av driftsinntekta. Rekneskapsskjema 1A (samandrag) (tal i millionar kr) Rekneskap Just budsj Oppr budsj Rekneskap Sum frie disponible inntekter 385,5 383,8 383,0 372,8 Netto finansinnt./utg. -14,5-15,0-16,0-13,9 Netto avsetj inkl undersk dekn. og overf til inv -4,4-8,1-8,1 0,9 Til fordeling drift 366,8 360,8 359,0 358,0 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 366,8 360,8 359,0 358,0 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0,0 0,0 0,0 3,1 NB: Kun inntekt og utgift ført på ansvar Sentrale postar er med i 1A. For samla oversyn, sjå Økonomisk oversikt drift i rekneskapen. 8

31 Forbruk for sektorane: Skjema 1B (tal i mill kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk i % Rådmannnen og stabsseksjonar 40,5 43,2-2,7-6,3 % 43,0 41,1 Felles IKT* 4,5 2,2 2,3 104,5% 2,2 2,6 Oppvekst, undervisning og kultur 161,7 157,5 4,2 2,7 % 154,3 162,3 Helse, omsorg og sosial 156,3 152,0 4,3 2,8 % 148,9 151,3 Miljø og teknikk 19,4 22,5-3,1-13,8 % 22,4 20,8 Sjølvkost -5,1-5,3 0,2 3,8 % -5,3-4,9 Sum sektorane 377,2 372,2 5,0 1,3 % 365,5 373,2 Sum utanom Felles IKT 372,7 370,0 2,7 0,7 % 363,3 370,6 * Netto utgift IKT i Nordhordland kr 4,5 mill er dekka med tilsvarande mva-kompensasjon ført på sentrale postar. Det er såleis ikkje eit reelt avvik. Frå sentrale postar (utvalde tal): (tal i millionar kr) Rekneskap Justert budsj Avvik Oppr budsj Rekneskap Premieavvik (pensjon) inkl AG-avgift -2,0-4,4 2,4-4,4-6,0 Rente- og finansutgift 10,9 11,0-0,1 11,0 11,3 Avdragsutgift 9,0 9,0 0,0 9,0 8,6 Mva-kompensasjon - samla -13,7-12,4-1,3-12,4-10,9 Skatt og rammetilskot -367,0-365,3-1,7-364,8-352,7 Eigedomsskatteinntekt -14,2-13,9-0,3-13,6-16,3 Rente-/finansinntekt -5,4-5,0-0,4-4,0-5,9 Investeringskompensasjon frå staten -3,6-4,0 0,4-4,5-3,8-386,0-385,0-1,0-383,7-375,8 Dei frie disponible inntektene er auka med 3,4 % i høve til 2012, medan netto finansutgift er auka med 4,3 %. I høve til justert budsjett gav både frie disponible inntekter og netto finansutgift positivt avvik. Størstedelen av auken i frie disponible inntekter skuldast auke i skatt og rammetilskot med 4,2 %. Dette bidrog til auka frie disponible inntekter sjølv om eigedomsskatta vart redusert som følgje av redusert skattepromille. Nettoutgifta for sektorane auka berre med 4,0 millionar i høve til 2012, noko som utgjer 1,1 %. Dette er ein svært liten auke og syner ein realnedgang i nettoutgifta for sektorane samla. Dersom ein legg til grunn 3 %, tilsvarande den kommunale deflatoren, som gjennomsnittleg utgiftsvekst for 2013 har innsparinga vore 1,9 %. Budsjettstyring og -avvik - budsjettdisiplin Det er negative avvik mellom rekneskap og budsjett òg i Sektorane, utanom Felles IKT, har eit samla meirforbruk på om lag kr 2,7 millionar i høve justert budsjett, noko som utgjer 0,7 %. Det er dei 2 største sektorane Helse, omsorg og sosial og Oppvekst, undervisning og kultur som har dei største avvika, både i kroner og prosent. Dei sentrale postane har òg i 2013 bidratt til å betre resultatet, men ikkje så mykje som dei siste åra. Tabellen Frå sentrale postar syner utvalde storleikar med samla meirinntekt/mindreutgift på kr 1,0 millionar. 9

32 Når det gjeld skatt og rammetilskot har kommunen ei samla meirinntekt på kr 1,7 millionar i høve til justert budsjett. Auken skuldast auka skatteinngang for landet som har gjeve auka inntekt utan at det har redusert rammetilskotet gjennom inntektsutjamninga, samt ekstra skjønsmidlar frå fylkesmannen. I løpet av året såg det lenge ut til at skatt/rammetilskot skulle verte enno betre enn dette, faktisk heilt fram til november-tala låg føre. Pr oktober var veksten i skatteinngang for landet i høve til året før 7 %. Pr november var veksten falt til 5,8 %. Altså ein svært betydeleg endring. Hovudårsaka til denne negative utviklinga i november var korreksjon av fordelingstala mellom skattekreditorane: kommunane, fylkeskommunane, staten og folketrygda. Ein slik korreksjon gjev omfordeling mellom dei nemnte kreditorane for heile året og kan difor gje store utslag. Finanspostane er positive både på inntekts- og utgiftssida med eit samla positivt avvik på kr 0,5 millionar. For rentekompensasjon for investeringar er det ei mindreinntekt på kr 0,4 millionar. Dette avviket knyt seg i hovudsak til lågare rentenivå enn budsjettmessig lagt til grunn. Midlane på kr 40 millionar som vart plassert til forvaltning i Bergen Capital Management og Skagenfondene vart innløyst i løpet av fyrste halvår Løn Reknesk Endring Just budsj Oppr budsj Reknesk Type 2013 i % 2012 Fast løn og tillegg 236,0 4,47 % 235,9 242,7 225,9 Variabel løn, godtgjering mv 47,0-4,47 % 40,5 37,5 49,2 Delsum 283,0 2,87 % 276,4 280,2 275,1 Pensjon inkl premieavvik 36,6 10,91 % 36,5 36,3 33 Arbeidsgjevaravgift 42,9 3,12 % 44,1 43,9 41,6 Oppåvepliktig utgift 1,8 5,88 % 1,9 1,9 1,7 Sjukelønsrefusjon -15,7-0,63 % -10,4-10,5-16,1 Sum 348,6 3,90 % 348,5 351,8 335,2 Reknesk Endring Just budsj Oppr budsj Reknesk Rådmannen og stabsseksjonar 28,4-1,05 % 28,6 28,4 28,7 Felles IKT i Nhl 12,5 17,92 % 11,4 11,4 10,6 Oppvekst, undervisning og kultur 145,3 1,40 % 146,5 147,6 143,3 Helse, omsorg og sosial 149,1 4,63 % 149, ,5 Miljø og teknikk 13,7-8,05 % 14,4 14,3 14,9 Sjølvkost 1,6 0,00 % 2,4 2,4 1,6 Sentrale postar -2,0-67,21 % -4,2 0,7-6,1 Sum 348,6 3,90 % 348,5 351,8 335,2 10

33 Dei 2 lønstabellane over syner kommunen sine lønsutgifter vist på 2 ulike måtar. Fyrste tabellen syner lønspostane samla for kommunen, gruppert på lønstypar, med endringskolonne som samanliknar rekneskap 2013 og rekneskap Andre tabellen syner lønspostane samla for sektorane i kommunen. Samla lønsutgift i kommunen (inklusiv sjukelønsrefusjon og oppgåvepliktig utgift) har auka med 3,9 % i 2013). Endring i samla løn vert påverka av fleire ulike faktorar: nye stillingar (auka aktivitet/omfang på tenestene) lønsvekst (lønsoppgjer, tillegg, lønsglidning mv) sjukefråvær med behov for vikar behov for ekstrahjelp/overtid pensjonsutgift inkl premieavviket KS opplyser i samband med tariffoppgjeret at berekna årslønsvekst frå 2012 til 2013 for kommunane er 3,55%. Samla vekst i lønsutgifter før pensjon og arbeidsgjevaravgift m.m. i Osterøy er 2,7 %, og såleis lågare enn årslønsveksten i KS-området. Ein ser såleis ein effekt av tiltak for reduksjon og innsparing. I den sektorvise tabellen er det tydeleg at det er Oppvekst, undervisning og kultur som har lågaast auke i lønskostnader i høve til 2012, og ser såleis ein tydeleg effekt av tiltaka som er sett i verk innan sektoren. Pensjonskostnadene for kommunen aukar. Tidlegare år har kommunen hatt lågare utrekna pensjonskostnad enn betalt premie. Denne forskjellen er inntektsført, men skal utgiftsførast igjen fordelt over fleire år. I 2013 har ein effekt av å skulle utgiftsføre (tilbakeføre) inntektsføringa frå tidlegare år samstundes som årets premiavvik vert negativt og skal utgiftsførast. Utrekna pensjonskostnad er altså høgare enn utgiftsført premiebetaling. I 2013 er premieavviket inkl utgiftsføring av tidlegare års inntektsføring kr 5,3 millionar (utgift) samanlikna med 2012 då utgifta var kr 1,2 millionar. Ser ein tilbake til 2009 hadde kommunen ei inntektsføring på kr 7,1 millionar på denne posten! Utvikling premieavvik (negativt beløp er inntekt): 11

34 Inntekt og utgift Frå rekneskapsrapporten: Økonomisk oversikt drift, ser ein at det har vore ein auke i samla driftsinntekt til kommunen frå kr 505,3 mill i 2012 til 532,6 millionar i Auken er på 5,4 % medan driftsutgiftene har auka med 4,1 %. Dette har bidratt til ein positiv økonomisk utvikling. og gjer at brutto driftsresultat betrar seg frå negativt kr 4,7 millionar i 2012 til positivt kr 1,4 millionar i Til tross for at ein ikkje har klart så godt resultat som budsjettert, ser ein såleis ein positiv utvikling der inntektssida har vakse sterkare enn utgiftene. Det visast til kapitla for dei einskilde sektorane for nærare forklaringar av avvik for dei ulike tenesteområda. Mange nødvendige tiltak har medført utgifter større enn budsjett utan at ein har klart å dekke inn med reduksjonar på andre område, eller auka inntekt i tilstrekkeleg grad. På finanssida har ein lågare nettoutgift enn budsjettert. Høgare inntekt bidrar til forbetringa, medan utgiftssida er i tråd med budsjettet. Akkumulert (oppsamla) premieavvik pr er kr 26,5 millionar inkl AG-avgift. Saman med akkumulert underskot, kr 11,3 mill, vert det omlag kr 37,8 millionar som skal dekkast inn gjennom drifta i åra som kjem. Samla har ein i 2013 dekka kr 6,35 millionar av det oppsamla underskotet og akkumulert premieavviket ein hadde pr Samanlikna med andre kommunar (Kostra) har Osterøy kommune: o Låg inntekt o Mykje av inntektene er frie o Svakt netto driftsresultat (men betring) o Oppsamla underskot på drifta o Akseptabel gjeldsbelastning Utgiftsbehov Osterøy - basert på kriteria i inntektssystemet ,077 1,086 1,095 1,101 1,072 1,068 1,051 12

35 Brutto driftsinntekt pr innbyggar: Osterøy Osterøy Osterøy KG 11 Landet u Oslo Med utgangspunkt i utgiftsbehov som skildra i fyrste tabell over, måtte Osterøy i 2013 ha 5,1 % høgare inntekt for å levere tenester av same omfang og kostnad som ein gjennomsnittskommune. Tabellen Brutto driftsinntekt pr innbyggar indikerer at det ikkje er tilfelle. Kommunen har såleis ein stor utfordring med å levera tenester i same omfang og kvalitet som andre kommunar (gjennomsnittskommunen). Konsekvensen må verte å levere rimelegare tenester enn gjennomsnittet. Dette kan gjerast ved å levere færre tenester, tenester med lågare kvalitet, og/eller å vurdere strukturane for tenesteytinga. I tillegg må arbeid med fokus på auka inntekt halda fram. Om økonomien framover Driftsresultatet for Osterøy kommune betra seg i 2013 i høve dei 2 siste åra. Utfordringane vidare er likevel store, og det er behov for nye tiltak for å balansere drifta i tida som kjem. Ei avdeling på Osterøytunet var stengt i deler av 2009 og 2010, dette gav innsparingar, men òg store vanskar for driftssituasjonen i heimetenesta og for einskilde brukarar med ynskje om institusjonsplass. Dette syner at innsparingar er vanskelege og har konsekvensar. I 2013 vart det vedteke og gjennomført endringar i struktur innan grunnskulen samt iverksett nye kriterier for tildeling av midlar til skulane når det gjeld spesialundervisning. Vedtekne tiltak innan grunnskuletenesta har vore heilt nødvendige for at kommunen skal klare å få til ein sunn bærekraftig økonomi i åra som kjem. Men det vil òg vere naudsynt med innstramming i pengebruken på andre område i kommunen om ein samla skal kunne dekke oppsamla underskot og få balanse i økonomien. Balanseutvikling Eigedelar Anleggsmidlar 946,3 914,7 898,4 857,7 819,6 777,1 Omløpsmidlar 161,3 148,1 135,6 138,9 117,9 115,2 Sum eigedelar 1 107, , ,1 996,6 937,5 892,3 Eigenkapital og gjeld Eigenkapital 74,8 92,8 139,8 242,9 234,1 227,8 Langsiktig gjeld 952,9 892,1 818,9 696,8 648,6 606,5 Kortsiktig gjeld 79,9 78,1 75,4 56,9 54,7 58,1 Balansen består av 2 sider: Eigedelssida og Eigenkapital/gjeldssida. Eigedelsida er delt i anleggsmidlar og omløpsmidlar. Eigenkapital og gjeldssida er delt i eigenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld. Eigenkapital og gjeldssida syner korleis eigedelane er finansiert. 13

36 Samla balanseført verdi av eigedelane til kommunen er auka med kr 44,7 millionar i høve til Det aller meste av balanseførte eigedelar knyt seg til fast eigedom og anlegg samt pensjonsmidlar. Dei postane utgjer samla meir enn kr 874 millionar. Det er ein stor auke i langsiktig gjeld som i hovudsak skuldast pensjonsforpliktelsar. Av samla auke kr 60,8 millionar kjem kr 48,9 millionar frå auke i pensjonsforpliktelsane. Pensjonsmidlane aukar ikkje så mykje (kr 13,2 mill) og ein ser såleis stor auke i langsiktig gjeld (pensjonsforpliktelse) og nedgang i eigenkapitalen (kapitalkonto). Sjå note 2 til rekneskapen om pensjon. Oppsamla underskot er redusert frå kr 14,2 millionar til kr 11,3 millionar. Denne reduksjonen er mindre enn budsjettert. I balanserekneskapen inngår oppsamla underskot i eigenkapitalen og reduserer denne. Oppsamla premieavvik er redusert frå kr 32,6 millionar til kr 26,5 millionar inkl arbeidsgjevaravgift pr Dette er eit oppsamla avvik som skal tilbakeførast/utgiftsførast i rekneskapen over dei komande åra. Det må altså dekkast inn gjennom drifta på same måte som underskot, men over fleire år. Premieavvik frå og med 2011 skal tilbakeførast over 10 år. 14

37 Organisasjon og medarbeidarane Organisasjonen Osterøy kommune har organisert tenestene i 3 sektorar som er retta inn mot kvar sine tenesteområde. Her føregår det meste av tenesteproduksjonen. I tillegg har Rådmannen ein stab som sørgjer for fellestenester ut mot sektorane og tenesteproduksjonen. Interkommunale IKT-Tenester Nordhordland er organisert som ei eiga eining under rådmannen. Denne eininga er eit samarbeidsprosjekt mellom kommunane i Nordhordland, der Osterøy kommune er vertskommune. Stabsseksjonar Rådmann Interkommunale IKT-tenester Nordhordland Sektoroppvekst, undervisning og kultur Sektor for helse, omsorg og sosial Sektor for Miljø og teknikk Etikk planlagde og iverksette tiltak Osterøy kommune har ikkje etablert etiske retningslinjer og standardar. Dette er heller ikkje eit krav, men kan vera eit verkemiddel til å påverke haldningar og åtferd. I 2009 gjennomførde revisjonen på oppdrag frå Kontrollutvalet i kommunen ein forvaltningsrevisjon på områdt arbeid med etikk og varsling i Osterøy kommune. Revisjonen tilrådde at kommunen vurderer å utarbeide etiske retningslinjer og at kommunen truleg har eit potensiale for å systematisere arbeidet med etikk og etisk kompetanseheving, og peika på at varslingsrutinar og omgrepet varsling trong verte gjort betre kjent i organisasjonen. Utkast til etiske retningsliner er utarbeidd og har vore til drøfting i formannskapet. Dette arbeidet er ikkje ferdig. 15

38 Sjukefråvær Organisasjon: Landet samla 7,5 6,8 6,7 6,6 6,4 Osterøy kommune 7,0 7,2 7,7 7,9 7,1 Sjukefråvær pr. sektor 2013 Tilsette og likestilling Talet på tilsette fordelt på kjønn og alder Kvinner: Blå søyle Menn: Rød søyle 16

39 Gjennomsnittlig stillingsstørrelse Grunnskulen Barnehagar Institusjonstenesta Heimetenesta Bemanning og rekruttering Rekruttering vert gjort i medhald av avtaleverket, dvs at stillingane vert lyste ut internt når der er kvalifiserte deltidstilsette som ynskjer å auke opp stillingsstorleiken sin. Andre stillingar vert lyste ut eksternt. Osterøy si geografiske plassering som grannekommune til ein by med utdanningsinstitusjonar for dei fleste arbeidstakargrupper på høgskule- og universitetsnivå er nok ein av grunnane til at ein får godt kvalifiserte søkjarar til dei fleste stillingar. Men ein konkurrerer med andre kommunar og andre arbeidsgjevarar både når det gjeld løn og andre vilkår som må til for å gjere Osterøy kommune til ein attraktiv arbeidsgjevar. Dei stillingane som er vanskeleg å få nok søkjarar til er sjukepleiarar, vernepleiarar, ingeniørar og enkelte yrkesfag-stillingar. Seniorpolitikk Osterøy kommune sin seniorpolitiske plan vart evaluert i Osterøy kommune sin seniorpolitiske plan er basert på eit ynskje om å utsetje pensjoneringstidspunktet for aldersgruppa mellom 62 og 65 år. Dette er i samsvar med avtaleverket, m.a IA-avtalen. Seniortiltaka er ein kombinasjon av fri med løn og bonus. Alle arbeidstakar får eit lønstillegg på kr pr år pr heil stilling når dei fyller 60 år. 17

40 Dei som har 60% stilling eller meir kan søkje om inntil 8 fridagar med løn. Eller dei kan inngå avtale om bonus, kr for heil stilling eller tilsvarande for lågare stilling. Ein senioravtale gjeld for eit år om gongen og ikkje lenger enn til dei fyller 65 år. Kompetansekartlegging og utvikling Osterøy kommune har i 2013 vidareført kompetansekartlegging. Etter forhandlingar har det òg vore gjeve lønskompensasjon på kr i tillegg til spesialkompetanse og tariffesta løn i høve til utdanning. Når det gjeld kompetanseutvikling, gjev Osterøy kommune noko økonomisk støtte og/eller praktisk tilrettelegging for tilsette som ynskjer å ta vidareutdanning eller fagbrev. I 2013 tok to av dei tilsette til med desentralisert sjukepleiarutdanning, to tok til med tilleggsutdanning for sjukepleirar og ein med tilleggsutdanning for vernepleiar. To personar fullførde tilleggsutdanning for fagarbeidarar og sju fullførde desentralisert sjukepleiarutdanning. Nokre assistentar i pleie- og omsorg tok fagbrev som omsorgsarbeidar eller helsefagarbeidar som frivillige lærlingar. Lærlingar I 2013 tok Osterøy kommune inn fire nye lærlingar. Ein i helsefag, to i barne- og ungdomsarbeidarfaget og ein i IKT-faget. I 2013 var her tilsaman 12 lærlingar på vanlege vilkår og to TAF-lærlingar. Osterøy kommune har i 2013 arbeidd vidare med betre oppfølging av lærlingane. Ein har fått gode oversiktlege læreplanar og innført ordning med at alle instruktørar skal gjennomgå instruktørkurs. Fagansvarlege har overordna ansvar for god fagleg oppfølging av både lærlingar og instruktørar. HMT og bedriftshelseteneste Dei personalgruppene som iflg regelverket skal ha faste helsekontrollar får det. Bedriftshelsetilbodet for anna personale vert gjeve som både individuell oppfølging i samband med oppfølging av og førebygging av sjukefråvær, slik som tilbod om legetime hjå bedriftslege, ergonomiske kartlegging av arbeidsplassen, og som arbeidsmiljøtiltak for grupper. I 2013 har det vore gjennomført mange tilretteleggingstiltak i samarbeid med NAV. I det systematiske HMT-arbeidet er det i 2013 vedteke å skifte ut den papirbaserte HMThandboka med eit elektronisk HMT-system som kan integrerast med andre HR-system i kommunen. Dette vil bli innført i

41 Folketal og samfunnsutvikling Ved utgongen av 2013 var folktetalet i kommunen personar. Dette gjer ein auke på 1,46 % siste år. Siden 2004 har det vore ein vekst i folketalet på 8,5 %. Framskriving av folketalet indikerer at det i Osterøy kommune i 2020 vil vera innbyggjarar og at dette vil auke i 2030 til innbyggjarar, basert på Hordaland fylkeskommune sine framskrivingar. Diagrammet syner endringar i folketal (kjelde:statistikk.ivest.no). Auken i folketal kjem som resultat av fødselsoverskot og netto innflytting, der sistnemnde står for mesteparten av veksten. Diagrammet syner tilhøvet mellom fødselsoverskot og nettoinnflytting i perioden (kjelde:statistikk.ivest.no).. 19

42 Kven flyttar til Osterøy? Det ligg ikkje føre tal for 2013, men dersom vi ser på tala frå 2012 så er det flytta inn 379 personar til kommunen. Hovudsakleg kjem desse frå Bergensregionen eller Nordhordlandsregionen (256 personar/67 %). Utanlandske innflyttarar utgjer 70 personar (18 %). Personar med opphav i Polen utgjer den største andelen av personar busett på Osterøy med utanlandsk bakgrunn (ca. 529 personar). Næring og sysselsetjing Prosentvis arbeidsløysa var ved byrjinga av 2014 på 2,3 %. For aldersgruppa år var ledighet på 3,8 %. I kommunen er det flest personar sysselsett i Helse- og sosialtenester (664) og Industri (563). Næring Tal sysselsette Helse- og sosialtenester 664 Industri 563 Bygge- og anleggsverksemd 363 Undervising 286 Transport og lagring 207 Varehandel og motorvognreparasjonar 161 Primærnæringane 116 Offentleg administrasjon, forsvar og sosialforsikring 112 Personleg tenesteyting 60 Forretningsmessig tenesteyting 58 Teknisk tenesteyting og eigedomsdrift 41 Overnattings- og serveringsverksemd 14 Finansiering og forsikring 9 Uoppgjeve 9 Elektrisitet, vatn og renovasjon 7 Informasjon og kommunikasjon 4 Bergverksdrift og utvinning 1 Tabellen syner tal på personer sysselsett i ulike næringar i Osterøy kommune (kjelde:statistikk.ivest.no). 20

43 Tal på bedrifter i Osterøy har auka jamt og trutt frå 678 i 2009 til 718 i fyrste kvartal i I desse tala ligg og einmannsforetak. Det har vore ein jamn auke i talet verksemder med få sysselsette medan dei store verksemda har vorte redusert. Tal på verksemder Totalt tal bedrifter 1-4 ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte Tabellen syner tal på verksemder i Osterøy kommune og fordelinga på talet sysselsette. Osterøy har ein svært stor utpendling, hovudsakleg til Bergen. Bustad\Arbeidsstad Osterøy Bergen Nordhordland Sokkelen Osterøy Bergen 285 Nordhordland 61 Tabellen syner arbeidstakarar i Osterøy og tilgrensande regionar. Her er berre dei tre regionane med mest pendling teken inn (kjelde:statistikk.ivest.no). Bustad og fritidsbustad Kommuneplanen sin arealdel er rullert med desse tema i Det vart lagt til rette for 595 daa til bustad (herav 380 nye daa), 188 daa til fritidsbustad og 612 daa til næring. I høve til auke i folketal siste 10 år så vil det vera ein folkevekst i året på omtrent 1 % ±0,5. Dersom ein legg til grunn Hordaland fylkeskommune sine prognoser vil folkeveksten vera større. Framskriving av folketalet syner at det i 2030 vil vera omtrent innbyggjarar (prognose frå Hordaland fylkeskommune), som tilseier ein årleg vekst i perioden på omtrent 200 personar i året. Med denne folkeveksten vil det vera trong for omtrent 100 nye bustadar i året for å dekkje etterspurnaden. Tal bustadar ferdigstilt Tal ferdigstilte fritidsbustadar Tabellen syner ferdigstilte bygg i Osterøy

44 Helse, omsorg og sosial Sektor for helse, omsorg og sosial Sektorleiar: Mette Fauskanger Nestleiar: Inger Fossland Forvaltning: Solveig Brandsdal, Terese Rosnes Osterøytunet Demens avdeling Jartru Reigstad Osterøytunet somatisk avdeling Rita Hellevang Osterøytunet Kjøkken Jan-Roald Hanstvedt NAV / Sosialtenesta Vigleik Kalland Legetenesta Mette Fauskanger Ergo- og fysioterapitenesta Anne Sidsel Hoel Eining for Psykisk helse og rus Astrid Ahmer Heimetenestene Leiar: Cecelie Eriksen Nestleiar: Astrid A.Pedersen Bu- og avlastningstenesta Sone 1 May-Britt Borge Bu- og avlastningstenesta Sone 2 Merethe Mjelstad Presentasjon av sektoren Helse, omsorg og sosial yter tenester med målsetjing om å gje riktige tenester i høve til den einskilde brukar sitt behov etter gjeldande lovkrav. Einskildmennesket sine ressursar og funksjonar skal takast hand om så langt som råd. Ein har hatt særskilt fokus på oppdatering av planverk i Kommunedelplan for Helse, omsorg og sosial vart ferdigstilt i Dette er eit stort og viktig arbeid som gjev retning for tenesteomfang i mange år framover. Vidare har ein rullert plan for smittevern, utarbeida ruspolitisk handlingsplan og starta arbeidet med temaplan for demens og strategisk kompetanseplan for sektoren. Det vert framleis lagt stor vekt på kompetanseheving. Samhandlingsreforma gjev kommunen ei rekkje nye ansvarsområde, og dette krev brei kompetanse. Vi har ei bevisst tilnærming til det å behalde og rekruttere kritisk kompetanse. I 2013 har ein søkt midlar gjennom Kompetanseløftet, og kommunen fekk om lag kr til å auka kompetansen gjennom fagutdanning, høgskuleutdanning og vidareutdanning. Ein ser at stadig fleire ynskjer å vere heime, eller på Osterøytunet den siste tida av livet. Dette gjorde at vi søkte om midlar frå Helsedirektoratet til å starta eit prosjekt i omsorg ved livets slutt. Prosjektet er toårig og fokuserer på kompetanseheving, direkte pasientretta arbeid og systemarbeid. 22

45 Samhandlingsreforma har gjeve kommunen nye, store utfordringar. Krava til heilskaplege helse- og omsorgstenester er større enn nokon gong. Erfaringane frå 2013 syner ein endra pasientflyt og pengestrøm mellom kommune og spesialisthelsetenesta. Det har vore gjort mykje godt arbeid både internt i kommunen og interkommunalt for å gjere organisasjonen best mogleg rusta til å handtere nye ansvarsområde. Når det gjeld kommunal medfinansiering av spesialisthelsetenesta, inneber det at kommunen skal dekkja ein del av kostnadane når kommunen sine innbyggjarar behandlast i sjukehus. I 2013 vart kostnaden til spesialisthelsetenesta vesentleg meir enn budsjettert. I høve til ferdigbehandla pasientar frå spesialisthelsetenesta, har kommunen tatt imot så nær alle som er meldt. I september 2013 vart det oppretta øyeblikkeleg hjelp-døgnopphald knytt til Nordhordland legevakt. Alle kommunar er pålagt å ha eit slikt tenestetilbod frå Tilbodet er til pasientar som treng observasjon, men som ikkje har behov for sjukehusinnlegging. Det har vore gjennomført brukarundersøking på NAV og Osterøytunet i 2013 og ein kan stadfesta at brukarane er godt tilfredse med tenestene og at våre tilsette møter dei med respekt og god kompetanse. Økonomi Skjema 1B (tal i mill kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk I % Helse, omsorg og sosial 156,3 152,0 4,2 2,8 148,9 151,3 Helse, omsorg og sosial har hatt eit meirforbruk i 2013 på kr 4,2 millionar. Forklaring på avvik i høve til justert budsjett: Meirforbruket i sektoren skyldast i hovudsak for lav budsjettering av medfinansiering av samhandlingsreforma i forhold til endeleg kostnad, samt ekstrakostnad i samband med etablering av legevakt i Knarvik. Avvik Pleie og omsorg i institusjon Pos Pleie og omsorg i heimen Neg Bu- og avlastningstenesta Neg Medfinansiering Neg. 1,5 mill Helse/legetenester Neg. 1,0 mill Fysio/ergo Sosial Psykisk helse Sum Pos Neg Neg. 1,5 mill Neg. 4,2 mill Årsak til meirforbruk i heimetenesta er at reduksjon i årsverk som følge av budsjettkutt blei gjenomført ved naturleg avgang og tok litt lengre tid enn planlagt. Meirforbruket i psykisk helse kom pga. reduksjon av prosjektmidlar knytt til rus/psykiatri prosjektet «Kroken» og kommunen måtte ta kostnaden rundt dette sjølv. 23

46 Målsetting i budsjett Resultat 2013 Etablering av øyeblikkeleg hjelp døgnopphald i Etablert i september samarbeid med Nordhordland Ta imot ferdigbehandla pasientar frå 99% spesialisthelsetenesta til institusjon eller heimeteneste. Førebyggjande heimebesøk til eldre for å styrka den Utsett til 2015 eldre sin moglegheit for eigenmeistring og bevara funksjonsnivået lengst mogleg. Sikra aktiv omsorg ved at helse- og omsorgstenestene Iverksetjast i tråd med Helse- og skal styrka det helsefremjande og førebyggjande omsorgplan arbeidet gjennom å stimulera til fysisk aktivitet, sundt kosthald, sosial og kulturelle aktivitetar og deltaking i samfunnet. Bidra til at det utarbeidast gode avtalar mellom Gjennomført legevakttenesta, ambulansetenesta, AMK og akuttmottaka i spesialisthelsetenesta Elektronisk meldingsutveksling er implementert Implementert, bortsett frå mot Haraldsplass. Dette skjer i 2014 Styrking av det helsefremjande og førebyggjande Kontinuerleg arbeidet Bidra til utdanning av helsepersonell gjennom gode Kontinuerleg praksisplassar og praksisundervisning Bidra med brukarkoordinatorar til personar som ynskjer Kontinuerleg individuell plan etter oppdrag frå koordinerande eining. Jfr. HOS lova 7-2 I samarbeid med FMH utarbeidast kompetanse- og rekrutteringsplanar for leiarar og øvrige tilsette innan helse- og omsorgstenestene. Behandling av pasientar i kommunen før, i staden for og etter sjukehusinnlegging. Dette gjeld eksempelvis pasientar med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrande behandling, KOLS, infeksjonar, ernæringssvikt, medikamentjusteringar, psykiske lidingar og/eller rusproblem. Observasjon for å avklare trong for innlegging i sjukehus Etterbehandling etter sjukehusopphald før utskriving til eigen heim Planverk Kommunedelplan for helse, omsorg og sosial Starta arbeidet med utarbeiding av Strategisk kompetanseplan for Helse, omsorg og sosial. Planlagt sluttført mai 2014 Ein har hatt høgt fokus på dette i Ferdigstilt Plan for habilitering og rehabilitering Rullerast i 2015 Strategisk kompetanseplan for HOS Arbeid starta Temaplan for Demens Arbeid starta Temaplan, Bustadsosial plan Rullerast i 2014 Ruspolitisk handlingsplan Ferdigstilt Temaplan Psykisk helse Rullerast i 2014 Ambulante team 24

47 Demens Type 2- diabetes (Team er ikkje etablert) Rus Palliasjon (Vi har fått midlar til eit toårig prosjekt) Etablert Det vurderes interkommunalt samarbeid Etablert Ressursgruppe i Tverrfagleg palliasjon er etablert Legetenesta Osterøy kommune har ansvar for at innbyggjarane får tilbod om legetenester på dagtid, akutt hjelp på kveld, natt og helg. Fastlegane i kommunen kan påleggast kommunale arbeidsoppgåver som tilsynsverksemd for pleie- og omsorgstenesta og konsultasjonar på helsestasjonen inkludert skulehelseteneste. Berre ein av legane er kommunalt tilsett, ho har 40% stilling som Kommuneoverlege og 60% som Sjukeheimslege. Dei andre legane arbeidar ved Valestrand legekontor, som er eit heilt privat kontor og Lonevåg legekontor som er kommunalt driven med sjølvstendig næringsdrivande fastlegar. Årsverk i kommunehelsetenesta B 2011 R 2012 B 2013 R 2013 Hjelpepersonell Turnuslege Kommuneoverlege/Sjukeheimslege Legeheimlar Fram til mars 2013 hadde ein legevakt på Osterøy på kveld, natt og helg. Etter ein del sjukemeldte fastlegar, problem med å behalde legar og legar som nærmar seg alder som gjev dei rett til fritak frå vaktordninga vart det naudsynt å gjere endringar. Fleire av legane har gått i femdelt vaktbelastning i mange år, og dette sleit på dei. Ved sjukemeldingar har vi hatt vanskar med å dekke opp vaktene. Dette gjorde at vi periodevis gjekk utan lege på vakt, noko som ikkje var forsvarleg. Ein har prøvd å få til ei interkommunal løysing med Samnanger og Bergen kommune, utan å lukkast. Beste løysing vart difor eit interkommunalt samarbeid i Nordhordlandregionen. Samarbeidet vart vedteken i Heradsstyret hausten 2012 og legevakta vart flytta til Knarvik mars Samstundes vart det oppretta lokal legevakt på Osterøy måndag til torsdag Auka oppgåver for legane i kommunen som følgje av samhandlingsreforma helt fram i Pasientane vert utskriven frå sjukehus tidlegare, og treng i stor grad medisinsk oppfølging frå fastlegar og sjukeheimslege. Kommuneoverlegen har òg brukt mykje tid opp mot samarbeidspartar i Nordhordlandsregionen og spesialisthelsetenesta. Vidare har kommuneoverlegen nytta ein del tid til miljøretta helsevern og samfunnsmedisin. Målsetting i budsjett Resultat 2013 Omorganisering av legevakttenesta i Osterøy Kommune (5-delt Gjennomført i legeturnus lokalisert på Osterøy) Knarvik 25

48 Ergo- og fysioterapi Eininga gjev tilbod om rehabilitering og habilitering i høve til individet sin deltaking i daglege aktivitetar, i og utanfor heimen. Ergoterapeuten har einingsleiarfunksjonen. Tilbodet om rehabilitering og habilitering ytast i høve til enkeltindividets behov for oppfølging etter sjukdom og skade. Tenestene ytast til brukarar i barnehagar, skular, heimetenesta og Osterøytunet. Eininga omfattar: Årsverk B 2011 R 2012 B 2013 R 2013 Ergoterapeut Fysioterapeut Turnus fysio Aktivitør 0,5** 0,5** 0,5** Miljøarbeidar 1,5 1,5 1,5 Heimlar private 4* 4* 4* 4* fysioterapeutar *Driftsavtale med Osterøy kommune. **Overført frå Osterøytunet i 2012 Aktivitet, resultat og analyse I 2013 har Ergo- og fysioterapi totalt fått 385 tilvisningar. Mange får tilvisingar både til ergo- fysioterapi. Einingsleiar blei i løpet av året avlasta med at det blei utnemnd ny leiar for Koordinerande eining. Samla sett er det stor etterspørsel etter tenestetilbodet. Det har vore ventelister både hjå dei kommunale og private tenestene. Vi ser ei auke i tilviste born. Vidare har ein sett at ein får fleire samansette og akutte problemstillingar, då pasientar kjem raskare heim til kommunen frå sjukehus. I 2013 var tenestene inne i 76 av korttidsopphalda ved Osterøytunet. Leverte tenester Eininga har fått eit auka ansvar rundt hjelpemiddel grunna endringar i drift hjå NAV hjelpemiddel (endringar i statsbudsjett) som resulterer i meir montering, opplæring og oppfølging i kommunen. Dette er ein tendens vi har sett over år, og ein direkte konsekvens av både Nav sin strategi og Samhandlingsreforma med fleire alvorlege sjuke som kjem heim til kommunen. Målsetting i budsjett Resultat 2013 Setta i verk tiltak i ny helse og omsorgsplan Styrka fokus på habilitering og rehabilitering i sektoren generelt Iverksette kommunale tenester Brukarar Ergoterapi Fysioterapi Tekniske hjelpemiddel Innhald og prosedyrar i korttids/rehabiliteringsopphald er utarbeid på tvers av tenester på Osterøytunet. Faste samarbeidsmøter med 26

49 Deltaking i tverrfaglege team Styrka hjelpemiddellageret opp mot samhandlingsreforma Brukarundersøking heimetenestene er under planlegging, og med forventa start januar 2014 Einingsleiar er medlem i prosjektet tverrfagleg palliasjon. Alle i tilsette dokumenterar i Cosdoc så langt fagprogrammet tillet. Logistikkprogram for korttidslager er vurdert, men ikkje blitt prioritert i På hjelpemiddellageret har ein hatt ein person på arbeidstrening i ca 40 % stilling i november. Ikkje gjennomført. KOSTRA for Legetenesta og Ergo- fysiotenesta Osterøy kommune brukar ein større del av sitt budsjett på førebyggande helsearbeid, ergoog fysioterapi samt legeteneste enn gjennomsnittet for kommunegruppa og gjennomsnittet for landet. Brutto driftskostnader pr innbyggar er nokonlunde som for utvalet. Det som er spesielt for Osterøy kommune er at lønsandelen av bruttodriftsutgiftene er ein del lågare enn for resten av utvalet. Osterøy kommune har no ein relativt sett god dekning av legar. Ein ligg og godt opp til landsgjennomsnittet når det gjeld tilgang på fysioterapautar. Årsaka til auken i legeårsverk i 2013 er feil i rapporteringa føregåande år. 27

50 NAV - sosial Nav sosialtenesta har ansvaret for økonomisk sosialhjelp, rusomsorg, Kvalifiseringsprogrammet, Husbank etablering/startlån og generell rettleiing. Nav Osterøy har ei kommunal bemanning på tilsaman 5,2 stillingar. Kostra-tal for bemanning på sosial er 0.7 til 1.0 stilling per 1000 innbyggarar, Osterøy har Sosialutgiftene har auka frå 2012, men er framleis låge i høve til samanliknbare kommunar. Behandlingstida er godt innanfor forvaltningsfristen. Eit av fokusområda har vore å få redusert krisehjelp, og det har vi klart med eit systematisk arbeid viser ei dreiing av brukargruppa. Vi ser ein auke på personar under 30 år, dette er urovekkande. Nav har generelt ei storsatsing på denne gruppa, og det har også Osterøy. Med dei ressursane vi har tilgjengelege, har ein prioritert høgt personar som lever på sosialhjelp og er klar til formidling vidare. Vidare blir dei personane som er inne i Kvalifiseringsprogrammet høgt prioritert på oppfølging. Som rekneskapen viser, har det vore ei sterk auke innanfor rusbehandling. Utfordringa har vore å auka opp døgnbemanna tiltak eller kjøpa institusjonsplass. Ein har, utifrå fagleg og økonomisk grunnlag, valt å kjøpa institusjonsplass. Fylkesmannen i Hordaland gjennomførte våren 2013 eit tilsyn på Kvalifiseringsprogrammet, som resulterte i 2 avvik. Ein har også fått revidert alle rutinane i sosial, sist revidert i 2001, 2003 og Arbeidet med økonomisk rådgjeving og Husbanksaker har ein jamn auke. Sakshandsamar si arbeidsmengde fordelar seg 60 % til Husbank og 40 % til gjeldssaker. Innanfor Husbanksakar ser me ei sterk auke av arbeidsinnvandrarar som søkjer startlån. Me ser òg ein del unge etablerarar som ikkje klarar å koma seg inn på bustadmarknaden i kommunen. Av gjeldssaker har ein 35 saker innanfor kategorien tunge saker. Målsetting i budsjett Resultat 2013 Satsing på ungdom for å unngå Starta opp opplæringstiltak mot tilsette i framtidig «Naving» vidaregåande skule. Etablert samarbeid på ungdomssatsing i Nordhordlandskommunane Årsverk B 2011 R 2012 B 2013 R 2013 Sosialomsorg 5,8* 4,8 5,2 5,2 *Det var tilsett ein person i prosjektstilling, dette vart avslutta i Nøkkeltal Osterøy 11 Osterøy 12 Osterøy 13 Mottakarar av sosialhjelp Mottakarar av sosialhjelp med stønad i 6 månadar eller meir Mottakarar av sosialhjelp gjennomsnittleg stønadslengde år 3,0 4,0 3,7 Mottakarar av sosialhjelp gjennomsnittleg stønadslengde år 3,0 3,6 3,8 Mottakarar av sosialhjelp år

51 Utviklinga i talet på sosialhjelpsmottakarar er stabilt og noko nedadgåande. Ein stor utfordring er at det er vekst i unge mottakarar av sosialhjelp mellom 18 og 24 år. Gjennomsnittleg stønadsperiode er fallande for både dei under og over 24 år. Både brutto driftsutgifter pr mottakar og netto driftsutgifter pr innbyggar er låge i forhold til samanlikningsutvalet, men dei er veksande. Netto driftsugifter pr innbyggar har hatt ein vekst på 13 %, og fortel at sosialhjelpsområdet har blitt relativt sett høgt prioritert i Brutto driftsutgifter pr brukar har og hatt ein betydeleg vekst på om lag 16,5 %. Kvalitetsindikatorar Tal brukarar med økonomisk sosialhjelp som hovudinntekt, under 24 år Tal brukarar med økonomisk sosialhjelp som hovudinntekt, over 24 år Avvik mellom faktisk forbruk og budsjett for kommunale driftsmidlar Opplevd respektfull behandling, brukarundersøking. Opplevd tilgjengelegheit, brukarundersøking Opplevd tilgang på informasjon, brukaundersøking Internkontroll (IKKS) implementerast Status 1/ Resultat 2012 Mål Resultat % 4,1 % 89% 90% 90 % 68% 75% 86 % 89% 90% 95 % Implementert Ikkje implementert Sjukefråvere 1,4 % 29

52 Osterøytunet Osterøytunet er ein sjukeheim som er delt i to einingar: Demenseining ligg i 1. etasje, og består av tre avdelingar som er spesielt tilrettelagt for menneske med demens. Somatisk eining ligg i 2. etasje. Har tre avdelingar med langtids pasienter, og ei avdeling med 10 korttids-, rehabiliteringsplasser. Tildeling av plassar/opphald i 2013: Lang- og korttidsopphald etter Lov om Helse- og omsorgstenester i kommunane. Avlastningsopphald etter Lov om Helse- og omsorgstenester i kommunane. Søkjarane kjem enten frå sjukehus eller frå heimen. Alle som søkjer får korttidsopphald før langtidsopphald vert vurdert. Inntak skjer fortløpande, men inntaksteamet har møte kvar veke for vurdering og tildeling av opphald. Her møter representantar frå heimetenestene, institusjon og kommuneoverlege/sjukeheimslege. Ved behov kallast ulike fagpersoner inn til inntaksteamet. Osterøytunet er organisert med 6 avdelingar med 9 pasientar i kvar, og ei avdeling med 10, totalt 66 plassar. Nattenesta i pleie- og omsorg er slått saman til ei teneste, med base på Osterøytunet. Sjukepleiar/ helsefagarbeidarar i nattenesta reiser ut på oppdrag/tilsyn til heimebuande. Avdelinga på 10 senger vert nytta til korttidsopphald. Her tar ein i mot utskrivingsklare pasientar frå sjukehus som ikkje kan utskrivast til heimen. 2 senger i denne avdelinga skal nyttast til observasjonssenger. Medisinsk utstyr er oppgradert, samt kompetanse i samarbeid med sjukeheimslege og fastleger. Avdelinga vil halda fram med å halda fokus på habilitering og rehabilitering, med særleg vekt på kvardagsrehabilitering med tilgjengelege ressursar. Overbelegg i 2013 har vore lågare enn tidlegare år, dette har fleire grunnar: Større fokus på korttidsopphald Nedgang i søkjarar Tettare oppfølging medisinsk Hausten 2013 hadde ein eit tilbod for pårørande til menneske med demens-sjukdom med samlingar over 5 kveldar der ulike temaer rundt demens-sjukdom blei belyst. Det var både interne og eksterne foredragshaldarar og tilbakemeldingane frå deltakarane var veldig positiv. Årsverk B 2011 R 2012 B 2013 R 2013 Pleie m/nattpatr frå ,35 59,5 57,5 57,5 Leiing/merkantil Kjøkken 4,75 4,75 4,75 4,75 30

53 Pasientar per Over 100 år år år år Målsetting i budsjett Resultat 2013 Sjukepleiarar i alle sjukepleieheimlar Gjennomført Auka kompetanse Utdanna ein kreftsjukepleiar Kvalitetsindikatorar Status 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Talet på korttidsopphald Talet langtidsopphald på Osterøytunet Talet på avlastningsopphald 42 Talet på Avslag 6 Tal frå Brukarundersøking Maks.score 6 Opplevd respektfull behandling, brukarundersøking Ingen tall Ingen tall 5.2 Opplevd tilgjengelegheit, brukarundersøking 4.9 Opplevd tilgang på informasjon, brukarundersøking 4.8 Sjukefråvær 10,5 9,3 6,7 Medarbeidarsamtalar Kontinuerleg Kontinuerleg Samhandlingsreforma Telefonar Pasientar frå sjukehus til Osterøytunet Korttidspasientar på Osterøytunet Avlastningsopphald Osterøytunet Heimetenesta Administrasjonen i heimetenestene vart samlokalisert hausten 2011, og våren 2013 vart distriktskontora i Lonevåg, Haus, Hosanger og Valestrand lagt ned og samla i Lonevåg saman med administrasjonen. Ved å samordne tenestene, fekk ein brukt kompetansen betre der behova var størst, og fekk ei meir sameina teneste og styrka fagmiljøet. I denne prosessen har ein redusert med 6 årsverk og likevel oppretthaldt tenestetilbodet. 31

54 Dette har vore ei stor endring for mange, både tilsette og brukarar. Ulike kulturar, nye brukarar, nye køyreruter skulle innarbeidast og har gitt utfordringar. Noko er justert undervegs og noko skal sjåast på etter evalueringa våren Eininga trur at ein står sterkare rusta til å møta kompleksiteten i tenestene som ein kan sjå har auka siste åra. Bufellesskapet på Osterøytunet består som før og har døgnbemanning. Alle henvendingar til ei felles adresse gjev eit meir oversiktleg tenestetilbod for brukarar og andre samarbeidspartnarar. Har fått gode tilbakemeldingar frå eksterne samarbeidspartnarar. Eit viktig nytt tiltak i fht Helse og omsorgsplanen er at ein har omgjort ei stilling til sakshandsamar i heimetenesta. Dette gjer at alle søknader får ei heilskapleg og strukturert vurdering, og at alle enkeltvedtak til ei kvar tid er oppdatert. Årsverk B 2011 R 2012 B 2013 R 2013 * Pleie 41,9 38, * Leiing/adm, kons. Funksjonshemma 5,3 5,3 5,3 5,0 Målsetting i budsjett Resultat 2013 Justera ned drifta med 6 Samlokalisert heimetenesten til ein felles base i Lonevåg årsverk våren Justering i forhold til budsjettvedtak utført. Heimetenesta gjev hjelp til menneske i ulike aldersgrupper som bur heime og har eit hjelpebehov. Hovudgruppa er eldre, men vi ser at stadig fleire yngre personar søkjer denne tenesta og at brukarane har stadig meir samansette behov. Tenesta omfattar i hovudsak: Praktisk bistand Heimesjukepleie Omsorg ved livets slutt Hukommelsesteam/kartlegging og oppfølging av personar med demens Samarbeid og oppfølging med psykiatritenesta/rus Samarbeid med fastlegane Samarbeid med koordinerande eining Individuell plan Dagavdeling for personar med demens 32

55 Aktivitet, resultat og analyse Mottakarar av heimetenester Heimetenesta har hatt høg aktivitet sidan samanslåing i februar Tal på brukarar har vore stabilt, men diagnosar/problemstillingar rundt brukarane vert meir komplekse og krev meir av oss reint fagleg. Sjukefråveret ligg rundt 7,8 % gjennom året, noko som er svært bra i ein periode med store endringar for personalet. Sjølv om det er budsjettreduksjon og nedjustering i årsverk blir det gitt tenester innanfor lovverk og i forsvarlege rammer. Det er viktig å ha fagkoordinatorar og leiing til stades dagleg for fordeling av oppdrag og gje rettleiing. Nye arbeidsmetodar tek tid å innarbeide. Heimetenesta bruker nye verktøy i forhold til arbeidslister, elektronisk meldingsutveksling med fastlege og sjukehus, elektronisk «shopping» av ledige vakter og timelistegodkjenning. Alle desse oppgåvene skal innlærast og kvalitetssikrast. Dette reknar vi med å bruke tid på også i Dette reknar vi med skal bli ressurssparande når systema er godt innarbeidde. Det er framleis høg pleiefaktor ved Bufellesskapet på Osterøytunet, noko som i periodar kan medføra auka personalkostnadar. Det er brukt personar med arbeidspraksis frå NAV til å styrke opp, dette fungerer bra. Ein vil ha fokus på å auka kompetansen her i For å avhjelpe samarbeider bufellesskapet godt med uteteneste og institusjonstenesta. Heimetenesta driftar også Haldorvika aktivitetssenter. Namnet er endra i 2013 for å nå yngre brukarar. Aktivitetssenteret har fokus på trivsel, tryggleik og respekt, og tilrettelegg for individuelle behov hjå brukarane. Antal brukarar varierer gjennom året, men alle har tilbod om å delta inntil 2-3 dagar pr veke. Samarbeidet med Osterøy Demensforeining er svært godt. Kommunen har fått driftsmidlar frå Helsedirektoratet fram til og med Demensteamet kartlegg og utreder personar med spørsmål om demens, i samarbeid med fastlege. I 2013 har demensteamet fått 12 henvisningar og vore på 13 heimebesøk. 33

56 Kvalitetsindikatorar Betre samordning av heimetenestene Auka sjukepleiardekning i heimetenestene generelt Styrka sjukepleiardekning i nattpatruljen Desentralisert sjukepleiarutdanning for tilsette Etter- og vidareutdanning for tilsette Status 1/ Prosjekt er starta Resultat 2012 Samanslåing i feb Fleire ferdigutdanna i 2013 Ja, inntil budsjettkutt haust 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Gjennomført Delvis gjennomført Gjennomført Samanslåing gjennomført Delvis gjennomført Ikkje gjennomført, vonleg på plass i Kvalitetsindikatorar Status 1/6 - Resultat Tal frå Status 2009 Status 2012 brukarundersøking (maks score (maks score 4) 6) Opplevd respektfull 3,2 5,2 behandling Opplevd tilgjengelegheit 2,9 5,3 Opplevd tilgang på informasjon 2,6 5,1 Mål 2013 Resultat 2013 Ny brukarundersøking i 2015 Diagrammet viser at ein i snitt brukar mindre pr brukar i heimetenestene (det gjelder både til eldre og heimetenester til psykisk og fysisk utviklingshemma). Sjølv om kostnaden går ned er den likevel høgare enn frå samanlikningsutvalet. Bu- og avlastningstenesta Bu- og avlastningstenesta gjev praktisk bistand og opplæring, heimesjukepleie, miljøarbeid og avlastning til personar med funksjonshemming, i hovudsak personar med ei psykisk utviklinghemming. Det er for tida 19 tenestemottakarar som mottek praktisk bistand og opplæring, heimesjukepleie og miljøarbeid i eigne bustader og bufellesskap. I tillegg er det 8 familiar som mottek avlastning i avlastningsavdelinga og 11 i besøksheimar. Vidare er det fleire tenestemottakarar som mottek ulike typar miljøarbeid i og utanfor heimen. Ein person bur på Avlastningsavdelinga. Eininga har og i 2013 jobba mykje med å etablera nye tenestemåtar til nokon av tenesteytarane som treng det. Ein starta med dette sumaren 2012 og har utvikla dette vidare. Det handlar om å gjera avlastningstilbodet meir aktivitetsbasert og betre tilpassa den einskildes behov. 34

57 Kommunen har dei siste åra hatt ein kraftig auke i talet på yngre personar som treng tenester innanfor autismespekteret. Dette stiller store krav til fagleg kompetanse og tilrettelagte tenester, noko som har ført til at behovet for fagfolk er aukande. Det er og auka ressursar i 2013 rundt enkeltbrukarar med særskilde behov og ein del av desse ressursane får vi refundert av staten. I 2013 vart eininga delt i 2 soner, Bu- og avlastning sone 1 og 2. Årsverk B 2011 R 2012 B 2013 R 2013 *Bu- og Avlastningstenesta. 50,8 53,77 57,74 57,74 Målsetting i budsjett Resultat 2013 Bredare og meir nyansert avlastningstilbod innanfor ramme Tiltaksbasert avlastning er godt i gang for nokre brukarar Byggje 10 nye omsorgsbustader Prosjekt definert med prosjektgruppe og styringsgruppe. Starta planlegging Kvalitetsindikatorar Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Individuell plan* Tal frå brukarundersøking, maks score 4 Status 2009 Opplevd respektfull behandling 3,2 Ikkje gjennomført 3,5 Ikkje gjenomført Opplevd tilgjengelegheit 2,9 Ikkje gjennomført 3 Ikkje gjenomført Opplevd tilgang på informasjon 2,6 Ikkje gjennomført 2,8 Ikkje gjenomført Ny brukarundersøking planlagt gjennomført i 2014 * Alle brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester har rett på individuelle planar og skal prioriterast. Den skal bidra til at brukarane veit kva dei kan vente seg av - og gi dei oversikt over - tenestetilbodet. Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) BPA er ein alternativ organisering av praktisk og personleg hjelp for sterkt funksjonshemma som har behov for hjelp i dagleglivet, både i og utanfor heimen. Avtalar kan gje opptil heildøgns assistanse. Denne tenesta blir vurdert på same måte og er innanfor dei same rettslige rammer som dei andre tenestene i Helse- og omsorgstenestelova 3-2 fyrste ledd, nr 6 b. Ordninga omfattar hjelp til eigenomsorg, personleg stell og sosiale aktivitetar. Føremålet er å bidra til å gjere den einskilde mest mogleg sjølvhjulpen i dagleglivet. Ein føresetnad er at brukaren sjølv kan vera arbeidsleiar og organisera oppgåvene i høve til dei behova som er. Osterøy har ei organisering der brukar er arbeidsleiar og kommunen er arbeidsgjevar. 3 personar var i 2013 inn i ordninga for ressurskrevjande brukarar, der Osterøy fekk noko tilskot frå staten. 35

58 Ein kan sjå at ordninga er med på å gje yngre funksjonshemma eit meir aktivt liv slik at dei kan delta på arenaer i samfunnet som er naturleg for alle. Årsverk B 2011 R 2012 B 2013 R 2013 * Personlege assistentar 14,1 8,6 8,83 8, Tal på personar som har BPA Støttekontakt Tiltaket vert tildelt etter Pasient- og brukarrettigheitslova (Pasrl) 2-1a, støttekontakt vert ytt etter Helse- og omsorgstenestelova 3-2 første ledd, nr 6 b, når personar grunna alder, funksjonshemming, sjukdom eller anna sosiale høve treng å få ei meiningsfull fritid Tal på personar som har støttekontakt Omsorgsløn Omsorgsløn vert tildelt der omsorgsbyrden vert vurdert som særleg tyngjande og av langvarig karakter. Det vert vurdert at den hjelpa omsorgsytar gjer er den beste for omsorgsmottakar. Brukar må fylla krava i Pasient- og brukarrettigheitslova 2-1 a, og tenesta vert ytt etter Helse- og omsorgstenestelova 3-6. Kommunen skal setje av midlar i budsjettet til dette Tal på personar som har omsorgsløn Rus/Psykiatri Psykiatritenesta i Osterøy Kommune består av psykiatrisk heimeteneste, 2 bufellesskap og Kroken som gjev tilbod til personar med rusproblem. I 2013 vart det starta opp eit nytt bufellesskap i Haus, med 4 bueiningar, og 2 personale tilstades gjennom døgnet. Der er det etablert medlevarturnus. Det er 8 stillingsheimlar knytt til Haus bufellesskap. Då Haus bufellesskap vart etablert, vart det budsjettert med sal av ein plass til annan kommune. Dette har ikkje vore mogeleg, då Osterøy kommune hadde bruk for dei 4 plassane sjølve. Rus-teamet; som har fått namnet Kroken, er blant anna eit lågterskeltilbod til personar med rusmiddelproblem. I tillegg får dei koordinert tenesta i forhold til rusbehandling, individuell plan og buoppfølging. Dette er eit prosjekt som vart starta i Prosjektmidlar til dette vart avslutta frå januar 2013, eit år tidlegare enn ein var førespegla. Tilskotet til arbeidet med rus gjekk då inn i kommunen sitt rammetilskot. Kommunen har trass desse utfordringane halde oppe drifta av tilbodet i Ein har registrert ca. 30 brukarar av tilbodet. 36

59 Heimetenestene gjev hjelp til menneske med psykiske vanskar som bur i kommunen. Tilbodet til kvar enkelt brukar er tilrettelagt ut frå behov, og alle har vedtak på den tenesta dei mottek. Eksemplar på dette kan vere; støttesamtalar, individuell plan, butrening, angstmeistring, hjelp til og koordinering av eit heilskapleg helsetilbod. Frå februar 2013 vart det tatt vekk 1 stilling i denne tenesta, og det er no 3 stillingsheimlar knytt opp mot heimebuande. Det vart ytt slik hjelp til ca. 95 brukarar i Bufellesskapet Reigstad, har plass til 5 brukarar. Dei bur i lyse, trivelege leilegheiter i rekkje, og det er ein felles leilegheit kor personalet tilrettelegg for sosialt samvær. Alle bebuarar har eigen individuell avtale med personalet, som omfattar praktisk arbeid, utadretta verksemd og medisinhandtering. I Reigstad bufellesskap er det 2,5 stillingsheimlar. Årsverk B 2011 R 2012 B 2013 R 2013 * Psykisk helse/rus 10, Målsetting i budsjett Resultat 2013 Implementera arbeidet innanfor rusfeltet inn i ordinær drift etter Utført opphøyr av prosjektmidlar Satt i verk tiltak beskriven i ny ruspolitisk handlingsplan Betra bu- tilbodet for brukarar med behov for spesiell oppfølging og bu-rettleiing Vidareført prosjektet i 2013 i ordinær drift Oppretta bufelleskap i Haus for 4 brukarar med heildøgn bemanning (8 årsverk) KOSTRA for pleie og omsorg Fordeling av ressursar i sektoren Osterøy 11 Osterøy 12 Osterøy 13 Kgr. 11 Landet utan Oslo Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av 33,9 33,1 32,8 32,6 30,6 kommunens totale netto driftsutgifter - Herav % til institusjonar Herav % til tenester til heimebuande Herav % til aktivisering, støttetenester

60 Prioritering Delen av det kommunale budsjettet (netto driftsutgifter) som går til pleie og omsorg er fallande dei siste 3 år. Ein brukar no om lag kroner pr innbyggar (150,- kroner mindre enn i 2012). Reduksjonen i nettto driftsutgifter er sammenfallende med redusert befolkning over 80 år. Aldersgruppa år er meir stabil. Til tross for det prioriterar man dette området noko høgare enn landsgjennomsnittet (2,2 %-poeng). Kostnad Kostnad pr brukar har falt med 6 % frå 2012 til Ein ligg over gjennomsnittet for landet pr brukar. Institusjon Osterøy kommune har relativt låg institusjonsdekning, og har valt å prioritera heimeteneste sterkare. Åraska til denne prioriteringa er at ein ser at folk ynskjer å bu heime lengst mogleg, samstundes som det er meir samfunnsøkonomisk enn institusjonsplass. Reduserte rammer gjorde likevel at heimetenesta måtte redusere bemanninga i 2013, noko som er årsaka til reduksjonen i kostnad pr. innbygjar. Osterøy 12 Osterøy 13 Landet u. Oslo 13 Plassar i inst. og heildøgnsbemanna bustad i % av bef Plassar i institusjon i % av innbyggarar 80 år over 17,2 16,9 18,5 Del plasser avsett til tidsbegrensa opphald 17,9 18,2 18,6 Del plassar i skjermet enhet for personar med demens 40,3 40,9 23,7 Del plasser avsett til rehabilitering/habilitering 4,5 15,2 7,9 Legetimar pr. vke pr. bebuarar i sjukeheim 0,46 0,51 0,46 Fysioterapitimar pr. uke pr. bebuarar i sjukeheim 0,19 0,15 0,36 At det er relativt færre plassar i institusjon medfører at den gjennomsnittlege pleietyngden er tyngre, og bidreg såleis til noko av den relativt høge kostnaden pr institusjonsplass i Korrigerte brutto driftsutgifter pr plass Osterøy Osterøy Osterøy Meland Radøy Kgr. 11, Landet u. Oslo, 13 38

61 Osterøy kommune. (I institusjonsbegrept ligg også plassar utan om osterøytunet). Brukarbetaling til institusjon er redusert med , frå 2012 til Overbelegg på Osterøytunet har i 2013 vore lågare enn tidlegare, noko som samanfell med reduksjonen i tal eldre i kommunen. Tal korttidsopphald har auka med 72 opphald og avlastningsopphald har auka med 13 opphald. Korttidsopphald gir lågare døgnbetaling, medan avlastningsopphald er gratis. Auka i korttidsopphald kan tilskrivast samhandlingsreforma, som gjer at pasientar skrivast ut frå sjukehus tidligare, og ein del har behov for korttidsopphald før eller etter innlegging i spesialisthelsetenesta. At kommunens kostnad til institusjonsteneste er relativt høg, kan også tilskrivast Osterøytunet sin struktur som gjer det vanskeleg å nytte ressursane så optimalt som mogleg heile døgnet. Heimeteneste Når det gjeld mottakarar av heimetenester har Osterøy kommune totalt sett hatt ein liten reduskjon. Det er blitt fleire i den yngste gruppa opp til 67 år, medan gruppene over er blitt litt mindre. Den yngste gruppa av tenestemottakarar viser i stor grad mottakarar som har forskjellige typer psykisk eller fysisk funksjonshemming. Dette er "unge" mottakarar 0-66 år, ofte er desse særs ressurstrengande, og i stor grad vil dei vera det livet ut. Samanliknar vi oss med Kommunegruppe 11 og gjennomsnittet for landet ser ein at Osterøy har færre mottakarar i denne gruppa. I dei eldste grupperingane kor alder i større grad spelar inn som eit kjenneteikn i sjukdomsbilete, har vi også færre mottakarar av heimetenester enn i samanlikningsgrunnlaget. I Osterøy er det ein litt større del av heimetenestemottakarane som får mykje støtte. I diagrammet til høgre refererer «høg timesats» til dei som 39

62 får støtte i frå kommunen på meir enn 35,5 timar i veka. Dette kan vera hjelp frå ulike tenester som til dømes heimesjukepleie, praktisk bistand, avlastning, omsorgsløn og brukarstyrt personleg assistent. I gjennomsnitt tildeles ein brukar av heimetenester utanfor institusjon 12,5 timar i veka. Opp frå 12,1 i Dette er 2,5 timar meir enn gjennomsnittet for landet 1. Gjennomsnittleg tildelte timar med praktisk bistand og heimesjukepleie er 5,8 timar og 11,2 timar. Gjennomsnittet for landet på desse tala er 8,4 timar og 4,7 timar. Osterøy kommune tildele ein god del mindre praktisk bistand og ein del meir heimesjukepleie. Kostnadane i Osterøy er betydleg høgare enn i samanlikningsutvalet pr brukar. Dette heng blan anna saman med det som er ment om at vi har relativt færre institusjonsplassar og difor får høgare kostnad i heimetenestene. Samanlikna med kommunegruppa har vi og ein større del brukarar med omfattande bistandsbehov. Dette gjeld spesielt dei 2 yngste gruppene, som er om lag dobbelt så store på Osterøy relativt til gjennonsnittet for utvalet. Dette bidreg til å drive kostnadane opp. 23,5 22, ,7 21,7 28,9 11,1 15,8 12,1 12,1 49,4 46,6 39,1 13,7 13, ,4 19,4 0 Osterøy 11 Osterøy 12 Osterøy 13 Meland 13 Radøy 13 Kgr. 11, 13 Landet u. Oslo, 13 Til tross for dette er kostnadane pr brukar redusert frå 2012 til ein skal og ta med at tala her ikkje er pris og lønsjustert frå eit år til eit anna Del heimetenestemottakarar med omfattande bistandsbehov 0-66 år år 80 år og over 1 IPLOS registrering 40

63 Oppvekst, undervisning og kultur Sektor for oppvekst, undervisning og kultur Sektorleiar: Ivar Sandgren Spesialrådgivar: Astrid Øvsthus Spesialrådgivar: Sylvi-Ann Hanstvedt Kulturkonsulent: Vakant Fotlandsvåg skule Kjell Haugland Valestrand skule Britt Rød Haus skule Tove Ludvigsen Osterøy ungdomsskule Tor Arne Aasen Hauge skule Marit Aamot Lonevåg skule Kristin-Merethe Nøttveit Familiens hus Barnevern PPT Vibeche Levsen Helsestasjon Bente Kari Thorsen Bibliotek Bente Dammen Hauge barnehage Merethe Kvamme Fotlandsvåg barnehage Siri Vaarvik Haus barnehage Berit Karin Vik Mjøsdalen barnehage Siri Vaarvik Vaksenopplæring Linda S. Norås Valestrand barnehage May Lis S. Daltveit Lonevåg barnehage Kari Reigstad Kulturskulen Frank Windt Tidleg innsats for livslang læring er framleis eit gjennomgripande mål for sektoren oppvekst, undervisning og kultur. Stortingsmeldinga om barn, unge og vaksne med særskilte behov (St.mld.nr ) poengterer at barnehagar og skular skal verta betre til å fanga opp og følgja opp dei som treng hjelp og støtte. Bakgrunnen for dette er den sterke auken i spesialundervisning, og auken i opplæringstilbod der elevar vert teke ut av det ordinære fellesskapet. Førskulebarn og elevar lærer best i samhandling med andre barn, uavhengig av kva nivå dei står på. I løpet av året har ein satt inn nødvendig hjelp tidlegare i livsløpet. Det handlar om å setja inn gode tiltak så tidleg som råd. Satsing på overgangar er eit konkret funn. Med dette tenkjer ein på god informasjonsflyt i overgangen mellom ulike nivå; frå helsestasjon til barnehage, og vidare til grunnskule, ungdomskule og vidaregåande skule. I tillegg ser ein at det er viktig å identifisera barna som utviklar problem tidleg i kvar einskild fase av opplæringa for å setja inn tiltak. Her er PPT i gang med eit viktig arbeid for å hjelpa barnehagane og skulane i denne kartlegginga. Språk er ein viktig nøkkel. Barn som har dårlege føresetnader ved skulestart har størst sjanse til å koma inn i ein negativ lærings- og motivasjonsspiral over tid. Språkkartlegging og språkstimulering er difor nødvendige ingrediensar i arbeidet dei første åra. Helsestasjonane 41

64 vurderer språkutviklinga ved to- og fireårskontrollen. PPT kan gje ein nærare utgreiing av barnet. Biblioteket samarbeider med både barnehage og skule for å stimulera til leselyst og leseglede. Og endeleg tilbyr vaksenopplæringa vaksne (foreldra) opplæring i t.d. norsk. Eit breitt samarbeid viser seg å vera heilt nødvendig. Sjølv om samarbeid er ei kjelde til gode resultat, inneber det òg større utfordringar for dei involverte. Her har Osterøy satsa på Familiens hus som eit viktig verkty framover. Sektoren er i gang med å snu ressursinnsatsen slik at ulike tiltak vert sett inn så tidleg som råd er. Økonomi Skjema 1B (tal i mill kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk I % Oppvekst, undervisning og kultur 161,8 157,5 4,3* 2,7 % 154,2 162,3 * Betaling til Bufetat for ressurskrevjande brukar utgjer kr 2,1 mill. Meirforbruket for sektoren vart kr 4,3 mill. inkl. utgift til Buf-etat for ressurskrevjande med kr 2,1 mill. Familiens hus har framleis ein god drift både fagleg og økonomisk. Barnehagane driv stramt og i samsvar med budsjett. Innan skule skriv meirforbruket seg frå fellesområdet. Dette skuldast at ein ikkje nådde kalkulert innsparing i samband med skulestruktur vedtaket (Hauge skule er framleis i drift). Av budsjettert innsparing på 9 mill. kr oppnådde ein ei innsparing på 5,7 i løpet av driftsåret. Fordeling av avvika i høve justert budsjett: Avvik Barnehage mindreforbruk -0.4 Skule 3,3 Familiens hus 0,5 Meirutgift andre tenesteområde 0,9 Sum 4,3 Barnehage: Barnehagedrifta 2013 har hatt ei drift med eit mindreforbruk: Hovudopptak 2013/2014 viste igjen ein stor auke i etterspurnad etter barnehageplassar, noko som medførte at det vart oppretta 14 småbarnsplassar ved Hauge barnehage (3. avd.). Samstundes var etterspurnaden mindre i andre barnehagar noko som synte ein barnehagesektor som var fleksibel og handlekraftig - og kunne nytta personale frå andre barnehagar ved oppretting av ny avdeling på Hauge. Me trur det er fleire årsaker til auke i etterspurnaden etter barnehageplassar; det er auke i tilflytting, høgare fødselstal - og foreldre som ønskjer barnehage for borna sine. Kontantstøtteordninga ser ut for å ha liten verknad. 42

65 Samstundes får vi stadig fleire barn i barnehagen med særlege behov; spesialundervisning i barnehagane hadde ein auke medan styrka barnehagetilbod vart ikkje auka. Når det gjeld barnehageplass i private barnehagar i andre kommunar for born med bustadadresse i Osterøy får vi igjen auke i kostnadane. Samstundes er ikkje denne gruppa aukande. Tilskotet til dei private barnehagane i Osterøy vart noko høgare enn budsjettert. Skule: Mindreforbruk vart kr 0,4 millionar. I høve til budsjettet var drifta i balanse i vårsemesteret. Skulane reduserte drifta si med 1 million kroner. I tillegg vart spesialundervisninga kraftig redusert frå haustsemesteret. Ny tildelingsmodell for ressursar til grunnskulane vart innført frå Prognosane for drifta for hausten viste at skulane ikkje ville klare balanse ved årsskiftet. Dette skuldast at budsjettet for 2013 tok høgde for ei reduksjon i drifta med 9 millionar kroner. Dette viste seg å vera umogleg å få til då mesteparten måtte takast frå starten av nytt skuleår 2013/14. Utfordringa vart større då Hauge skule fortsette som 1 4 skule. Meirforbruk vart kr 3,3 millionar. Familiens hus Her er meirforbruket i barnevernet kraftig redusert dei siste åra ved hjelp av god fagleg jobbing der talet på born i institusjonar er mykje lågare, men derimot har ein auka talet på plasseringar i fosterheimar. Meirforbruket i 2013 er relatert til ein ressurskrevjande brukar. Meirforbruk vart kr 0,5 mill Grunnskulen Grunnskulen i Osterøy har som visjon å gje elevane lærelyst og arbeidsglede. Gjennom dette arbeidet har ein som målsetjing at læringsutbyttet til elevane skal bli større. 43

66 I Kvalitetsutviklingsplanen for grunnskulen i Osterøy for perioden har me 3 prioriterte satsingsområde: Styrke grunnleggjande dugleikar Styrke sosial kompetanse Vurdering for læring og utvikling I 2013 har ein òg hatt eit særskilt fokus på: Klasseleiing Spesialundervisning Endring av skulestruktur I 2013 har skulane hatt stort fokus på desse satsingsområda. Etter kvart ser me òg resultat av langsiktig målretta arbeid. Me registrerer positiv utvikling både på nasjonale prøver og i elevundersøkinga. Klasseleiing Hausten 2012 sette me i gang med skulebasert etterutdanning i klasseleiing ved alle dei kommunale grunnskulane i Osterøy kommune. Dette var eit samarbeid med NLA. Personalet ved alle skulane har fått etterutdanningskurs og ekstern rettleiing i klasseleiing. Spesialundervisning Hausten 2013 har vi saman med rektorar, styrarar og representantar frå Familiens hus hatt fokus på spesialundervisning. Vi har nytta KS sitt drøftingsopplegg som tek utgangspunkt i Fou-prosjektet «Spesialundervisning drivere og dilemma». Målsetjinga med arbeidet var å skape medvit om bruk og omfang av spesialundervisning slik at ein på sikt kan redusere bruken av spesialundervisning og arbeide meir førebyggande. Osterøyskulen har eit samarbeid mellom Nordhordlandskommunane og Statped Vest. Prosjektet har som mål: Å ivareta kommunen sine behov for teneste på det spesialpedagogiske området. Å ivareta Statped Vest sitt behov for å gje rett teneste i rett omfang. Medverke til tidleg innsats, inkludering og tilpassa opplæring på ein meir systematisk måte. Målsetting i budsjett Resultat 2013 Styrke grunnleggjande dugleikar Fokus på lese- og skriveopplæringa. Skulane har utvikla periodeplanar med kompetansemål og læringsmål på kvart steg. Skulane har stort fokus på lese- og skriveopplæringa og arrangerer ulike tiltak for å betre læringsutbyte til elevane. Døme: lesekurs, fokus på lesing i alle fag, samarbeid med biblioteket for betre lesestimulering, m.m. Fokus på matematikkopplæringa. Skulane har utvikla periodeplanar med kompetansemål og læringsmål på kvart steg. Skulane har arrangert fagdagar/veke med særskilt 44

67 fokus på matematikk. Læringsmåla i matematikk er innarbeidd i periodeplanane og har meir fokus på matematikk i fleire fag. Nytte kartleggingsverktøy. Skuleeigar har hatt fokus på opplæring i bruk av ulike kartleggingsverktøy i fleire fag i samarbeid med NKR. Fokus dette året har vore minoritetsspråklege elevar. Betre læringsmiljø Kompetanseutvikling for lærarane. I 2013 har vi 2 lærarar som får vidareutdanning i lesing og 1 lærar som får vidareutdanning i engelsk. Tidleg innsats med målretta tiltak på alle nivå. Skulane jobbar systematisk med kartlegging i grunnleggande dugleikar for å få oversikt over korleis elevane utviklar seg i høve til kompetansemåla på dei ulike trinna. Dette gir viktig informasjon i høve til å sette inn tiltak på eit tidleg tidspunkt. Fokus på klasseleiing. Alle skulane har fokus på god klasseleiing. Skulane avslutta våren 2013 eit etterutdanningsprogram i klasseleiing der skulane også fekk ekstern rettleiing. Dette var eit samarbeid med NLA. Fokus på overgangar mellom ulike skuleslag. Plan for overgang barnehage/skule og barneskule/ungdomsskule har vorte evaluert og ulike forbetringstiltak har vorte prøvd ut. Reviderte plandokument vil bli utarbeidd. Elevmedverknad. Skulane jobbar med å gje elevane meir medverknad i skulekvardagen. Eit tiltak som har fungert svært godt er Trivselsleiarane. Der elevar er med å tek medansvar for positive aktivitetar i friminutta. PALS 2 barneskular arbeider med PALS. PALS står for «positiv atferd, støttande læringsmiljø og samhandling». Skulane har sterkt fokus på å skape gode relasjonar mellom elevar og vaksne. PALS er eit viktig verktøy for å utvikle gode læringsmiljø. Styrke samarbeidet med FAU Skulane har stort fokus på samarbeid med føresette. Spesielt har dette vore viktig i 2013 i arbeidet med endring av skulestrukturen. 45

68 Vurdering for læring og utvikling Trivselsleiarane 4 barneskular har ordning med trivselsleiarar. Dette er eit tiltak der elevane er med å tek ansvar for positive aktivitetar i friminutta. Ordninga har hatt svært positiv effekt på trivselen til elevane i friminutta. Konfliktnivået er senka betrakteleg. Elevane får systematisk undervegsvurdering og hjelp til å vurdere seg sjølve i høve til læringsarbeidet. Dei fleste elevane er meir motiverte for læring når dei veit kva kompetanse mål dei skal nå og kva kriterier dei blir vurdert i høve til for å nå måla. Fleire av skulane har teke i bruk skulevandring som verktøy. I arbeidet med skulevandring er leiinga ved skulen ute i klasseromma og observerer undervisninga. Rektor får på den måten betre kjennskap til arbeidet i klasserommet, og saman med lærarane reflekterer dei over eigen praksis og utvekslar erfaringar med kvarandre. Kvalitetsindikatorar Sosial trivsel, spørjeundersøking blant elevane i 7. og 10. klassetrinn, skala 1-5, (høg verdi er positivt resultat) Trivsel med lærarane, spørjeundersøking blant elevane i 7. og 10. klassetrinn, skala 1-5, (høg verdi er positivt resultat) Mobbing, spørjeundersøking blant elevane i 7. og 10. klassetrinn, skala 1-5, (låg verdi er positivt resultat) Oppleving av faglig rettleiing, spørjeundersøking blant elevane i 7. og 10. klassetrinn, skala 1-5, (høg verdi er positivt resultat) Gjennomsnittspoeng for avgangselevar i grunnskulen/ nasjonalt gjennomsnitt Medarbeidar Resultat kl: 4,5 10.kl: 4,2 7.kl: 3,9 10.kl: 3,8 7.kl: 1,5 10.kl: 1,6 7.kl: 3,5 10.kl: 3,4 O = 39,0 N = 39,7 Resultat kl: 4,3 10.kl: 4,3 7.kl: 3,9 10.kl: 4,1 7.kl: 1,3 10. kl: 1,3 7.kl: 3,7 10.kl: 3,5 O = 39,3 N = 39,9 Mål kl: 4,4 10.kl: 4,3 7.kl: 4,0 10.kl: 4,2 7.kl: 1,2 10.kl: 1,2 7.kl: 3,9 10.kl: 3,7 Resultat kl: 4,3 10.kl: 4,3 7.kl: 3,9 10.kl: 4,1 7.kl: 1,3 10.kl: 1,3 7.kl: 3,7 10.kl: 3,5 O = 40,0 O = 40,5 N = 40,1 Medarbeidarsamtalar 100 % 100 % 100% 100% 1. Resultata syner at elevane i grunnskulen, både barnesteget og ungdomssteget trivest på skulen saman med sine medelevar. Her har vi betre resultat enn gjennomsnitt på landsbasis. Erfaringsmessig vil desse resultata variere litt frå år til år. Det er positivt at vi klarer å halde det same høge nivået. Målet må vera at vi klarer å ha positive målsetjingar om forbetring på alle nivå. J.f. Kvalitetsutviklingsplanen for grunnskulen i Osterøy kommune. 2. Når det gjeld trivsel med lærarane er resultatet på same nivå som landsgjennomsnittet. 3. På spørsmål om mobbing, har vi no betre resultat både på barnesteget og ungdomssteget i høve gjennomsnitt i Hordaland og på nasjonalt nivå. Landsgjennomsnittet ligg på 1,4 både på barnesteget og ungdomssteget. Arbeidet mot mobbing er eit område som alltid må ha fokus i grunnskulen. Barneskulane jobbar etter Olweusprogrammet og ungdomsskulen nyttar Zero. I 2012 har vi hatt stort fokus på trivselstiltak i friminutta på ungdomsskulen og ved 7 av barneskulane. 46

69 4. Elevane i Osterøy kommune opplever at dei får betre fagleg rettleiing enn gjennomsnittleg på nasjonalt plan. Elevvurderingsprosjektet har ført til ei positiv utvikling på dette området. 5. Gjennomsnittspoeng for avgangselevar har dei siste åra hatt ei negativ utvikling. I 2012 har vi snudd den negative utviklinga. Vi har no nådd målsetjinga om å kome kome på nivå med landsgjennomsnittet. 6. Det har vorte gjennomført medarbeidarsamtalar ved alle grunnskulane i Osterøy kommune. Nasjonale prøvar Skulane har jobba målretta med dei grunnleggjande dugleikane i fleire år. Norsk, engelsk og matematikk har òg vore prioriterte fag i utviklingsarbeidet Dette ser ut til å gje resultat. Dette året har det vore relativt store skilnader på resultata mellom barneskulane. Ungdomssteget har gode resultat i høve til fylkesnivå og landsgjennomsnitt. Resultat 5.klasse, hausten 2013: Indikator og nøkkeltal Osterøy kommune skuleeigar 2013 Osterøy kommune skuleeigar 2012 Hordaland fylke Nasjonalt Engelsk 1,8 1,9 1,9 2,0 Lesing 1,8 1,9 1,9 2,0 Rekning 1,8 1,9 1,9 2,0 Resultat 8.klasse, hausten 2013: Indikator og nøkkeltal Osterøy kommune skuleeigar 2013 Osterøy kommune alle skuleeigar 2012 Hordaland fylke Nasjonalt Engelsk 3,0 3,1 3,0 3,0 Lesing 3,2 3,1 3,1 3,1 Rekning 3,1 3,0 3,1 3,1 Resultat 9.klasse, hausten 2013: Indikator og nøkkeltal Osterøy kommune skuleeigar 2013 Osterøy kommune skuleeigar 2012 Hordaland fylke Nasjonalt Engelsk Lesing 3,6 3,1 3,4 3,4 Rekning 3,3 3,3 3,4 3,4 Merknad: Det er ikkje utarbeidd nasjonale prøver for 9.trinn i engelsk 47

70 Nøkkeltal Skule: Elevar Deling Lærar Ass. Elevar Deling Lærar Ass. Fotlandsvåg 60 4-delt 7,35 1, delt 7,05 1,35 skule Hauge skule 69 4-delt 7,81 3, delt 6,70 1,47 Haus skule delt 13,15 4, delt 15,79 4,90 Lonevåg skule delt 19,75 5, delt 23,55 6,49 Valestrand delt 13,18 5, delt 16,38 5,05 skule Barneskular i alt ,40 24, delt 69,47 19,26 Osterøy delt 29,17 5, delt 31,69 3,83 ungdomsskule Totalt ,57 29, delt 101,16 23,09 SFO og leksehjelp er inkludert i ressursbruken. Tal på lærarar inkl. administrasjon og assistentar er samla årsverk pr. skule Endringar i skulestrukturen Hausten 2013 vart Bruvik skule slått saman med Haus skule, Hamre skule slått saman med Valestrand skule og Hjellvik skule vart i hovudsak slått saman med Hauge og Lonevåg skular. Elevane frå 5.-7.steg ved Hauge og Hjellvik skular, fekk tilbod om skuleplass ved Lonevåg skule. Hauge skule vart 1-4 skule for elevane frå Hauge og Hjellvik. Nokre av elevane frå Hauge og Hjellvik fekk innvilga skuleplass ved Valestrand skule etter ynskje frå føresette. Driftsutgifter Frå 2012 til 2013 har det vore ein vekst i driftsutgift per elev. Korrigert brutto driftsutifter per elev Gjennomsnittet i Osterøy ligg over gjennomsnittet for landet, men under kommunegruppa. I forhold til endra skulestruktur har dette berre hatt 5/11 verknad, i tillegg kjem det kostnader med sjølve endringa som også vil påverke desse tala. Pengar til inventar og utstyr har hatt eit betydeleg oppsving frå tidligare år, noko som kan skuldast eingongsutgifter i høve endringa av skulestruktur. Men fortsatt er nivået Oster øy 11 Oster øy 12 Oster øy 13 Mela nd 13 Radø y 13 Kgr. 11, 13 Land et u. Oslo, 13 inventar og utstyr undervisningsmateriell Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole på berre det halve av landsgjennomsnittet. Kostnader til undervisningsmateriell pr elev er på linje med landsgjennomsnittet. Driftskostnadane (løn og anna) har hatt ein vekst på om lag 2,7 % som er noko under generell lønsvekst. Innsparinga heng saman med ny tildelingsmodell for ressursar til skulane, samt endra skulestruktur frå hausten

71 Spesialundervisning Osterøy kommune dekker spesialundervisningskostnaden både for dei kommunal og for dei private skulane. I Osterøy kommune er det 25,0 høvesvis mange elevar som får 20,0 spesialundervisning. I forhold 15,0 til landssnittet er det betydelig meir spesialundervisning for 10,0 barneskulen. Mens det for 5,0 ungdomstrinnet er om lag 4 % fleire elevar i Osterøy som får 0,0 spesialundervisning. For dei minste og eldste har det vært ein reduksjon frå 2012 til 2013, mens andelen som får spesialundervisning har økt for mellomtrinnet. Del av elevar som får spesialundervisning Totalt i Osterøy kommune (kommunale og private skular) er talet på elevar som får spesialundervisning redusert frå 179 i 2012 til 155 i Det har vore ei ønska utvikling som sektoren har jobba målbevisst med. Osterøy 11 Osterøy 12 Osterøy 13 Ei utfordring er at med opprettinga av Danielsen ungdomsskule har ein i mindre grad anledning til å ha spesialundervisning i grupper. Dette bidreg til høgare totalkostnadar til spesialundervisning. Meland 13 Radøy 13 Kgr. 11, 13 Landet u. Oslo, trinn 10,3 13,8 10,3 7,3 9,0 6,2 5, trinn 15,2 19,1 20,5 15,1 8,1 11,4 9, trinn 16,6 18,0 14,5 10,6 14,5 11,8 10,8 Skulefritidsordning Del av born som går på SFO har gått ned i frå 2012 til 2013.Dette gjeld både born med full plass og dei med redusert plass. Osterøy kommune ligg no om lag 18 % lågare enn landssnittet på del av born som nyttar seg av SFO. Noko av grunnen til redusert bruk, kan vera veksten i foreldrebetalinga for SFO. Del av barn 6-9 år i SFO Barn i SFO med 100% plass Osterøy kommune hadde tilbod om SFO ved 7 av dei 8 barneskulane våren Frå hausten 2013 var det SFO tilbod ved alle barneskulane. Men på Fotlandsvåg skule er det ikkje tilbod på onsdag, då dette ikkje er skuledag for småskulen. I 2013 vart det ikkje gjeve tilbod om SFO i skulen sine ferie - og fridagar. Foreldrebetaling SFO dei siste tre åra Inntil 9 timar per veke timar per veke Over 15 timar per veke ,0 22,8 11,1 24,9 33,9 41,5 55,4 45,3 50,3 43,5 73,4 45,2 49,8 61,8 Osterøy 11 Osterøy 12 Bruk av SFO Osterøy Meland Radøy 13 Kgr. 11, 13 Landet u. Oslo,

72 Leksehjelp vart innført frå for elevane i 1.-4.klasse. Osterøy kommune gir tilbod om leksehjelp ved alle barneskulane. Samanlikna med andre kommunar har SFO i Osterøy kommune ei effektiv drift med tanke på kostnader per brukar. Dei låge kostnadene vert òg synleggjort når det gjeld netto driftsutgift til skulefritidstilbod sin del av samla netto driftsutgift for kommunen Driftsutgifter per brukar 0,5 0,2 0,4 0,3 60% 50% 40% 30% 20% ,1 0,1 0,1 10% Kostnadsveksten per brukar var på 3,2 % frå 2012 til Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker 0% Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), i prosent av samlede netto driftsutgifter Skulefritidsordning/ leksehjelp Skuleåret 2010/2011 Skuleåret 2011/2012 Skuleåret 2012/2013 Skuleåret 2013/2014 Bemanning, årsverk 6,22 9,35 9,80 6,90 Totalt tal born i SFO Av dette er born med opphaldstid veketimar Av dette born med opphaldstid over 15 veketimar Tal born med særlege behov Leksehjelp Målsetting i budsjett Resultat 2013 Leksehjelp ved alle skular Alle skulane har hatt tilbod om leksehjelp. Ny plan for sfo-tilbodet Barnehagetenesta Barnehagen sitt mandat er å tilby barn i opplæringspliktig alder eit omsorgs og læringsmiljø som er til barnet sitt beste. Å sikra likeverdig og høg kvalitet i alle barnehagar Styrka barnehagen som læringsarena At alle barn skal få delta i eit inkluderande fellesskap Den kommunale barnehagetenesta har ansvar for: Den kommunale barnehagedrifta 50

73 Rettleiing kommunale og private barnehagar Tilsyn kommunale og private barnehagar Planarbeid Osterøy kommune har: 6 kommunale barnehagar og 2 private barnehagar. Barnehagane i Osterøy er ulike i storleik - og gjev ulike og varierte tilbod. Ansvaret for barnehageområdet er lagt til Kunnskapsdepartementet og er med det ein del av utdanningssystemet. Fagområda i Rammeplanen er sett i samanheng med fag som borna møter att i skulen. Osterøy kommune vektlegg å ha gode overgangar frå barnehage til skule. Aktivitet, resultat og analyse Hauge barnehage stod klar for innflytting 9. januar Hauge barnehage er blitt ein tenleg og flott barnehage for både born og tilsette. Osterøy kommune har fått ein barnehage som kan møta framtidige behov! Stor etterspurnad etter barnehageplassar medførte ei omorganisering av barnehagesektoren frå 1. august Etterspurnaden av plassar synte ein nedgang ved Mjøsdalen og Valestrand barnehagar og ein stor auke ved Hauge barnehage. Det vart oppretta 14 småbarnsplassar ved Hauge barnehage(3. avd) Osterøy kommune har eit hovudopptak gjeldane frå 1. august og alle med rett til barnehageplass fekk tildelt plass. Det er framleis ei stor utfordring å gje barnehageplass utanom hovudopptak vi fyller barnehagane frå 1. august og skjer det ingen endringar så er det ikkje ledige plassar før ved neste hovudopptak. Stramme økonomiske vilkår gjer at barnehagane i liten grad kan vera fleksibel i opningstider på dagtid - og sommaropne barnehagar. Hauge Barnehage 51

74 Målsetting i budsjett Resultat 2013 Hauge barnehage nye barnehageplassar 14 småbarnsplassar frå 1. aug Barnehagane arbeider systematisk for å leggja til rette for å gje alle born ei god utvikling og Tidleg innsats med målretta tiltak på alle område samstundes ha verktøy for å identifisera og setja i gang ekstra tiltak når det er naudsynt. Starte arbeidet med plandokument. Stor auke i talet på born med minoritetsspråkleg bakgrunn - og Styrka tilbodet til minoritetsspråklege barn. barnehagane har stort fokus på å leggja enno betre til rette for å ivareta desse borna. For å gje dei ei god utvikling på alle område. Pedagogisk leiing i barnehagen Eit kompetent personale - alle tilsette har god kompetanse og er i stand til å gje læring og omsorg i samsvar med kommunale og sentralt gjevne målsetjingar Utvikla kvar barnehage til ein lærande organisasjon Styrka leiarskap som fører til utvikling og kvalitet av barnehagane. Rekruttera og behalda fagpersonale pedagogdekking som er i tråd med Lov om barnehagar. Opplæring og kompetanseutvikling Kvalitetsindikator Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Barn i barnehage 0-5 år Born på venteliste 15 *42 0 *45 Kommunale barnehagar Private barnehagar Del av 5 åringar som får gjennomført barnesamtale. Alle Alle Alle Alle Respektful behandling 5.3 (6) Fysiske miljø 4.6 Tilgjengelighet 5.2 Informasjon 4.8 Medarbeidarar/organisasjon Del tilsette med pedagogisk bemanning Del av tilsette som har gjennomført medarbeidarsamtale 100% 100% 100% *Born på venteliste er born som ikkje fyller retten til ein barnehageplass, jfr. Lov om barnehagar. Brukarundersøking i dei kommunale barnehagane vart gjennomført hausten Resultata synte då at brukarane (foreldre/føresette) var svært nøgde med barnehagetilbodet i Osterøy. Samanlikna med det som er gjennomsnitt i Noreg - var resultata for dei kommunale barnehagane også svært god. Brukarane er nøgde med innhald og kompetanse i barnehagen. 52

75 Plassar i kommunale/private barnehagar per Fotlandsvåg barnehage Mjøsdalen barnehage Lonevåg barnehage Hauge barnehage Haus barnehage Valestrand barnehage Sum plassar i kommunale barnehagar Reppen barnehage Osterøy gårds og friluftsbarnehage A/S Sum plassar i private barnehagar Open barnehage Lonevåg (klubbhuset OIL) Årsverk i dei kommunale barnehagane Førskulelærarar Fagarbeidar / assistent Etterspurnaden etter barnehageplass i Osterøy nærmar seg meir og meir dei nasjonale tala når det gjeld kor mange som går i barnehage ut frå si aldersgruppe. Når det gjeld born 3-5 år går 95 % i Osterøy kommune i barnehage, medan snittet for landet er 97 %. For borna 1-2 år går 74 % i barnehage i Osterøy kommune medan snittet for landet er 80 %. Kostnadane pr. barn i barnehagane er fallande i høve til lønsutviklinga. Den er lågare enn i Meland og Radøy, samt landet generelt. Ser me på kor mange opphaldstimar det er pr. årsverk, har dei auka i forhold til 2012, og me ligg godt over gjennomsnittet i landet. Dette vitnar om ei effektiv barnehageteneste Grunnlag for låg kostnadsvekst skuldast i hovudsak auke i opphaldstimar per årsverk i forhold til Dette skuldast fleire born i barnehage, samtidig som talet på vaksne vart redusert. I tillegg til at fleire av borna har opphaldstid på over 33 timar i veka Kostnad per barn i kommunal barnehage Osterøy Osterøy Osterøy Meland Radøy 13 Kgr. 11, Landet u. Oslo, 13 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Familiens hus Familiens Hus skal vere eit tverrfagleg lågterskeltilbod. Ein føreset samarbeid på tvers av sektorar og mellom tenestene. Å bygge Familiens Hus er ein kontinuerleg prosess der barn sine behov er utgangspunkt for våre tiltak og der nasjonale, regionale og lokale rammer gir retning å styre etter. 53

76 Leiar Familiens Hus Barnevern tenesta Tverrfaglig teneste PPT Familiens hus består av Tverrfagleg Teneste, PPT og Barnevern. Aktivitet, resultat og analyse Mykje arbeid er lagt ned for å betre rutinar og effektivisere drifta slik at midlane i stadig aukande grad vert nytta best mogleg. Vi har mottatt styrkingsmidlar frå fylkesmannen for å auke bemanning og kompetanse i barnevernstenesta. Tilsette i alle tenestene tar vidareutdanning. Venteliste PPT Ventelista på PPT er halvert sidan i fjor og eit resultat av målretta arbeid som systemarbeid, struktur og bedra rutinar. Auka kapasitet i Barnevernstenesta Grunna styrkingsmidlar frå Fylkesmannen, har me tilsett sakshandsamar og tiltaksressurs tilsvarande 60% stilling. Reduserte kostnadar i Barnevernstenesta- tiltak i familien Ved å nytta interne krefter frå Tverrfagleg teneste, har me redusert kostnadane i familiane. Reduksjon på fristoverskridingar Barnevernstenesta har jobba målretta for å redusere talet på undersøkingar som brukar meir enn 3 månader på gjennomføring. Talet på saker over frist er redusert også i Auke i talet på tilmeldingar Det var opna fleire undersøkingar med auke i alvorlegheitsgrad enn åra før. Fleire plasseringar utanfor heimen Grunna auke i alvorlegheitsgrad, er fleire barn plassert utanfor heimen enn åra før. Avvik Me har avvik, men jobbar intensivt med at alle born med tiltak frå barnevernstenesta skal ha tiltak eller omsorgsplan. Barnevernstenesta har òg avvik på lovpålagte oppgåver som tilsyn i, og oppfølging av, fosterheimar. Årsaka til dette er avgrensa ressursar. PPT PPT yter i hovudsak teneste til fylgjande områder: Barnehage, grunnskule og vaksenopplæring. I tillegg til arbeid med enkeltsaker, er verksemda involvert i meir systemretta arbeid i samarbeid med dei andre tenestene i Familiens hus og skulane. PPT har hatt redusert bemanning deler av året. Tilsett ny fagleiar i desember

77 Sakkunnig arbeid: Nye tilviste saker Saker på venteliste 11 5* Saker med aktivitet 300 *Tal på saker på venteliste per : Det blei starta opp arbeid i mange nye saker på slutten av året i 2013, då PPT igjen var fullt bemanna, og det blei starta opp i ein del nye saker i begynnelsen av Venteliste varierande i høve type sak, og når på året dei blir tilvist. Varierer mellom 2-7 mnd. Systemarbeid PPT starta samarbeid med Statped Vest i høve å starta ressursteam på Lonevåg skule. Målet er at skulen skal kome raskare i gong med tiltak, og at dei i større grad enn tidlegare skal prøve ut tiltak før evt. tilvising til PPT. Viss ein får eit tverrfagleg samansett ressursteam kan ein og i større grad kome til med rett hjelp. Barnevernstenesta Barnevernstenesta sitt ansvarsområde er barn frå 0 til 18 år. Barn kan få vidareført barnevernstiltak fram til dei er 23 år etter eige samtykke. Barnevernstenesta samarbeider blant anna med skule, barnehage, helsestasjon, PPT, Tverrfagleg teneste, Pleie og omsorg og Psykiatritenesta. I 2013 mottok Osterøy barnevernstenester 82 bekymringsmeldingar. Dette er ein auke frå Det blei gjennomført undersøking i alle desse sakene. I 47 (57%) av undersøkingane blei det konkludert med iverksetting av tiltak frå barnevernstenesta. Barnevernstenesta jobbar målretta for å gjennomføre undersøkingar innan 3 månadars fristen. I 2013 blei 50 (61 %) av undersøkingane konkludert innan frist. Av dei sakene som gjekk over frist, var 11 (13,5%) vedtatt utvida grunna sakens karakter. 18 (22%) av undersøkingane gjekk over frist grunna manglande kapasitet i barnevernstenesta. Nøkkeltal frå Kostra 2011* 2012* 2013 Barn med undersøkingar eller tiltak 105 Undersøkingar i alt Avslutta undersøkingar Undersøkingar som førte til tiltak Barn med tiltak i opphavlig familie Barn med tiltak utanfor opphavlig familie Kvalitetsindikatorar Undersøkingar med behandlingstid innan 3 månader eller utvida til 6 månader grunna 67% 66% 77% Sakens karakter Barn med tiltak med utarbeida plan pr % 91% 75% Barn plassert i omsorgstiltak med utarbeida plan pr % 100% 95% Gjennomførte barnesamtaler i undersøkinger Ikkje tal Ikkje tal 99% *Grunna oppjustert datasystem og nye måtar å hente ut tala, avviker historiske tal frå tidligare årsmeldingar. Tala i denne rapporten er summert etter same mal/nøkkeltal. 55

78 Tverrfagleg teneste Medarbeidarane i Tverrfagleg teneste jobbar både med enkeltsaker og i aukande grad, med grupper (elever, tilsette og foreldre). Tverrfagleg teneste har i 2013 hatt kommunepsykolog i 11 mnd grunna overgang til anna stilling. Familieveiledargruppa er, grunna permisjon, redusert med 40% i 6 mnd og redusert med 50% i 8 mnd av året. Psykiatrisk sjukepleiar er flytta til ungdomsskulen og miljøterapeut har jobba delvis for barnevernstenesta. Fordeling mellom individoppfølging og gruppeoppfølging: Individ-saker Individ.- samtalar Samarbeidsmøte* Veiledning personale Kommunepsykolog Miljøterapeut Familieveiledere Til saman *Talet på samarbeidsmøte er kun dei som er registrert. I tillegg er det eit utal møter som kollegaveiledning, koordineringsmøter, drøftingsmøter m.m har vore eit år med redusert bemanning grunna krav om innsparing. Ved permisjonar har stillingane stått vakant i tillegg til at psykiatrisk sjukepleiar fekk anna stilling på ungdomskulen. Tverrfagleg teneste si vurdering er at kvaliteten på arbeidet rundt barna vert betre når ein samarbeidar og jobbar tverrfagleg. Ein tenkjer at samarbeidet med barnehagane er positivt med tanke på tidleg innsats. Målsetjing i budsjett Resultat 2013 Tidleg innsats Auka tilvising frå barnehagar, PPT og fastleger til Tverrfagleg teneste Redusere tilvisingar til PPT 10 sakar mindre enn året før Vidareutvikle tverrfagleg samarbeid Kvalitetssikre tiltak Auke i tilmelding frå andre tenester Samarbeidsmøter - TFT 120 møter Saker frå BV til Tverrfagleg teneste evaluerast etter 3 mnd. Rett tiltak med rett kompetanse. Endra tilvisingsrutinar slik at saker kjem rett. BV gjennomfører barnesamtalar i tilnærma alle saker. Reduksjon på fristoverskridingar Kvalitetsindikatorar Resultat Resultat Resultat Mål Ventetid (månader) på tilbod frå PPT mnd Tilbod om heimebesøk ved fødsel frå 64 % 94 % helsestasjonen Tilbod om avklaringssamtale med psykolog innan 1 veke etter kontakt 100 % Innan ei veke Tilbod innan ei veke Innan ei veke* Nøgd med informasjon frå og tilgang til * * Familiens hus, brukarundersøking. Oppleving av ein heilskaplig teneste, brukarundersøking * * 56

79 Samlingar for kompetanseutveksling mellom skule, barnehage og Familiens hus gr. pr. år Gruppe Veiledning Bhg 23 gr Foreldrerettleiingskurs kurs pr. år 0 Førebyggande prosjekt *Mål oppnådd inntil stillinga blei vakant. Årsverk i Familiens hus* B 2011 R 2012 B 2013 R 2013 Helsestasjon 5,2 4,8 5,8 PPT 3,0 3,0 3,0 3,0 Tverrfaglig teneste 4,0 4,0 3,9 Barnevern 7,3 *6,4 6,4 *7,0 Sum årsverk 15,5 18,2 17,6 *Auke grunna styrkingsmidlar frå Fylkesmannen Tabellen syner delen av born med undersøking og delen av born med tiltak. I begge tilfelle i høve til talet på born i alderen 0-17 år. Delen av born med undersøking og tiltak har minka siste året, men ligg over både landet og Radøy kommune. Osterøy kommune har høgare nettodriftsutgift til barnevern enn samanlikningsutvalet. Det tyder på at barnevernsarbeid blir relativt sterkt prioritert i Osterøy kommune. Samstundes viser driftsutgifter pr born at tenestene vert drive rimelegare pr brukar enn i utvalet. Helsestasjon og skulehelsetenesta Oppgåvene er å drive svangerskapsomsorg, helsestasjon, skulehelseteneste og miljøretta helsevern. Brukarane er gravide, barn og unge mellom 0 og 20 år. Dette inneberer rettleiing til foreldre av omtalte gruppe og lærarane. Ein følgjer gjeldande lover og retningsliner. 57

80 Organisering og aktivitet Vi har ei jordmor tilsett ved helsestasjonen. På hausten /slutten av året vart ho sjukemeldt og vi fekk ei klage frå brukar som ikkje fekk tilbod om svangerskapskontroll hjå jordmor. To helsesøstre har primært ansvar for barneskulane og to helsesøstre for helsestasjonen. Denne organiseringa samt endring i skulestruktur har medført meir tilgjengelegheit ute i skulane. På nokon skular opplever vi eit aukande press og at tilgjengelegheita blir spist opp av oppfølgingsakar. Vi opplever at fleire må bli avviste og «stå på vent» på grunn av manglande kapasitet. Tilgangen på psykiatrisk sjukepleiar er begrensa og kommunepsykologen slutta i haust. Fødselstalet var 94. Vi hadde 1815 enkelt konsultasjoner på helsestasjon. Nøkkeltal frå Kostra Antall gravide som fullførte fødselsforberedende kurs i helsestasjons regi Antall gravide som har møtt til svangerskapskontroll ved helsestasjonen Antall hjemmebesøk innen 2 uker etter hjemkomst Antall fullførte helseundersøkelser innan utgang av 8.leveuke (6 ukers kontr.) Antall fullførte 2-3 års kontroller Antall fullførte 4 års kontroller Antall fullførte helseundersøkelser innen utgangen av 1.trinn, grunnskolen 1541* 146 *feilført Målsetjing i budsjett Resultat 2013 Tidleg innsats Alle får tilbod om heimebesøk innan 14 dagar etter fødsel. Fremme utvikling hjå barn og unge Fått etablert undervisning om «psykisk førstehjelp» til alle 5.klassingane Vidareutvikle tverrfagleg samarbeid Fått etablert samarbeidsavtalar og faste møter med andre fagtenestar Kvalitetssikre tiltak Fått etablert betre elektronisk journalføring Kvalitetsindikatorar Resultat 2011 Resultat Mål Resultat % 100% 29,88 % * Fødselsførebuande kurs til førstegongsfødande Heimebesøk til alle nyfødde innan 14 dagar 64 % 94% 98% 95% Gjennomføring av konsultasjonar i tråd med retningslinjer og innan fastsette tidsrammer * Samarbeidsmøter med fastlegane 2 pr. år 0 Samarbeidsmøter med barnevern 2 pr. år 2 58

81 Samarbeidsmøter med PPT 2 pr.år 1 Samarbeidsmøter med psykiatritenesta 2 pr. år 1 Samarbeidsmøter med fysioterapitenesta 1g.pr. mnd 1 Zippy rettleiing for lærarane 4 pr. år 3 pr.år Foreldrerettleiingskurs 1 pr.år 1 Vaksinasjonsdekning 95% % *Lavare resultat på grunn av at jordmor var sjukemeldt og det ikkje var kurs *Har vært vanskeleg å få ut riktig statestikk på grunn av feilføringar og manglande opplæring. Har det som mål å få dette til for 2014 Årsverk helsestasjon B 2012* B 2013 R 2013 Jordmortenesta 0,6 0,6 0,6 Merkantil 0,6 0,6 0.6 Helsesøster 3,6 3,6 3,6 Sum årsverk 4,8 4,8 4,8 Biblioteket 180 år på Osterøy med mange store hendingar i biblioteket si historie, mange arrangement for store og små og mange flotte utstillingar. Vi har godt samarbeid med mange utanfor biblioteket både i kommunen og utanfor. Hovudbiblioteket hadde ope fire dagar i veka. Utlånstala har falle og for første gang er utlån til vaksne høgare enn til barn. Besøkstalet for hovudbiblioteket var Prosjekt og arrangement Osterøy bibliotek vart kåra til «Årets bibliotek» i Hordaland i jubileumsåret for Norsk bibliotekforening og den aller første gang denne prisen vart delt ut i Hordaland! Prisbilete av Bo Gaustad Vi sa farvel til Osterøy sitt rullande slott Soria Moria som blei pensjonert og nyter nå sitt otium på Osterøy museum som gjenstand nr 24/13. Ca 200 barn deltok i ein teikne- og skrivekonkurranse om den nye og gamle bokbussen, resultata skal samlast i ei bok. Seks skuleelevar fekk diplom og «gullmedalje» og alle som sendte inn fekk vere med på det det store arrangementet. Året var prega av store utstillingar. Til saman 9. Ein må særleg trekke fram ei av dei to utstillingane til stemmerettsjubileet : «Snill» med eit veldig spanande formidlingsopplegg av Else Karin Tysse Bysheim for 3. og 4.klasse, som også supplerte utstillinga med eigne bidrag. 59

82 Hovudbiblioteket har hatt til saman 32 arrangement i 2013 med 1368 deltakarar, nokre i samarbeid med Senioruniversitetet. Biblioteket har hatt samarbeid med Osterøy senioruniversitet om 9 interessante foredrag. Samarbeid i Nordhordland Bokbussen «Nyfiken» med «Nytte og hygge» og kokebokforfattar besøkte ASVO i samarbeid med Lindås bibliotek. Nokre månader etterpå vart brukarane invitert til litterær lunsj på biblioteket med Anne-Lise Tyssebotn Gjesdal. Ny heimeside Mitt Nordhordland: med mellom anna bokorienteringar, bokfornying og oversikt over kva lånaren har heime. Best i test for 8.klasse som saman med dei andre i Nordhordland får bli med på kåring av årets ungdomsbok i regionen. Felles kursing i litteratur av alle tilsette. Samarbeid med skulane: Biblioteket har hatt eit travelt år og alle skulane har fått være med på ulike arrangement og tiltak. Til saman har biblioteket laga i stand og vore til skulane med 11 bokkassar og lesestimuleringsopplegg Dette vert ikkje registrert som utlån, men ein kan forsiktig stipulere det til 3000 utlån, truleg meir. Samarbeid med Osterøy vidaregåande skule Vi står for drift av biblioteket og vi har noko samarbeid om arrangement Numerus Currens Biblioteket har i 2011, 2012 og 2013 arbeidd med å utvikle og tilpasse biblioteket til ei ny tid med nye media og frigjere plass i biblioteket til arrangement i tråd med ny biblioteklov. Målsetting i budsjett Resultat 2013 Nok PC-ar til publikumsbruk nei Nettbrett til formidling ja Ny heimeside i samarbeid med Nordhordlandsbiblioteka ja Biblioteka i Nordhordland som Litteraturhus ja Ny bokbuss utvida tilbod nei Omorganisering av det fysiske biblioteket etter nye prinsipp 50% Rullering av bibliotekplan nei Samarbeide med musea om utstillingar nei Lesestimuleringstiltaket Les for livet 2 Avhengig av ny buss Årsverk B 2011 R 2012 B 2013 R 2013 Biblioteket 2,85 2,85 2,85* * 0,5 stilling skulebibliotekar ved Osterøy vgs 40% vakans, dvs reelt 2,45 årsverk 60

83 Kvalitetsindikatorar Status 2010 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Tal på utlån frå bokbuss % - vis sjølvbetente utlån (ser vekk frå utlåna ved 7% 95% 80% 95% bokbussen) Digitale tekstbøker (e-bøker) Tal utlån digitale tekstbøker Digitale lydbøker Tal utlån digitale lydbøker Fjernlån frå andre kommunar Fjernlån ut til andre kommunar Deltakarar på arrangement Deltakarar på lesestimuleringstiltak Timar ope i veka Årlege utstillingar Osterøy kommune brukar noko meir pengar pr innbyggar på bibliotektenesta enn utvalet. Noko av grunnen til dette er størrelsen på kommunen, med fleire innbyggarar vil dei same opningstidene gi dei same kostnadane og altså lågare kostnad per innbyggar. Besøk på biblioteket i forhold til befolkninga er aukande. Den ligg under kommunegruppa og landet. Det er viktig å merke seg at besøkstala ikkje er korrigert for opningstider. Kultur og kulturskulen Kultur skal sikra gode og varierte kulturtilbod for kommunen sine innbyggjarar gjennom ulike tiltak. - Støtta lokale kulturelle prosjekt med økonomisk hjelp og fagleg påfyll. - Formidla tilbod utanfrå vidare til institusjonar, lag og organisasjonar. - Ta vare på kulturelt mangfald og lokale talent gjennom eigne arrangement. I mesteparten av budsjettåret 2013 har stillinga som kulturkonsulent stått vakant på grunn av budsjettsituasjonen. 61

84 Kulturmidlar blei delt ut til lag og organisasjonar på bakgrunn av søknad og dokumenterte utgifter. Kulturprisen vart ikkje delt ut i Kommunen har fått midlar etter søknad til "Den Kulturelle Spaserstokken". Samarbeid med "Den kulturelle skulesekken" om fleire prosjekt. Kulturskulen arrangerte Ungdommens kulturmønstring i januar Kulturskulen Kulturskulen skal gi born og ungdom høve til å utvikla sine talent innanfor ulike kulturuttrykk. Størsteparten av elevane vel å få individuell opplæring i song eller på eit instrument. Men dei andre uttrykka har gradvis større oppslutnad. Spesielt har teaterkor og dans blitt populære tilbod etter at desse elevane får vera med på ein musikaloppsetting. Elevtal og val av aktivitetar Kulturskulen hadde hausten 2013 i alt 260 elevplassar. Fordelt på 232 elevar. Plassane er fordelt slik: o Song 31 o Gitar/bassgitar 61 o Piano 52 o Fiolin/hardingfele 12 o Toradar/trekkspel 10 o Teaterkor: 17 o Blåseinstrument 3 o Dans 34 o Visuell kunst: 5 o Media: 3 o Smartstart gruppe 4 o Smartstart individuell 9 Smartstart Smartstart er eit tilbod om musikalsk nybyrjarkurs for 1. og 2. klassingar. Dette er meint som eit rimelegare tilbod der elevane i grupper på 3 til 5 får prøva seg på ulike instrument og samtidig som dei får grunnleggjande noteopplæring. I år tilbyr me dette og som individuelt tilbod. Korpsinstruksjon I år har i tillegg til Haus skulemusikklag, også Lonevåg skulemuskklag og Fotlandsvåg musikklag kjøpt timar til gruppeundervisning av korpsmusikantar og aspirantar. Samarbeid med frivillige lag. Musikkgruppa Kor for ikkje Her får ei gruppe elevar med psykisk utviklingshemming trening i song og samspel. 62

85 Konsertverksemd og oppdrag Semesteravslutningar Avslutningskonsertane til sommar og jul er den arenaen der flest elevar får vist seg fram for eit større publikum. I år la me julekonsertane til Hosanger og Haus kyrkjer. Vårspel Vårspel er kulturskulens hovudframsyning der med drar vekslar på dei litt større elevane som har gått nokre år i kulturskulen. Arrangementet er i eit samarbeid mellom kulturskulen og Haus/Lonevåg skulemusikklag Skulekonsertar To gonger i året har me skulekonsert der kulturskuleelevar frå utvalde skular skipar til konsert for medelevar Plassar i musikkskulen Vår Haust Vår Haust Vår Haust Jenter (elevar / plassar) 126/ / / / / /155 Gutar (elevar / plassar) 117/ / / / /119 98/105 Totalt (elevar / plassar) 243/ / / / / /260 Timar til lag pr.veke Brukarbetaling* Skulekonsertar * 1 Avslutningskonsertar Storkonsert 1 Vårspel 1Vårspel 1Musikal 1Vårspel Målsetting i budsjett Resultat 2013 Samarbeid med institusjonar for Samarbeidskonsert med Sjøforsvarets kunstuttrykk musikkorps og rikskonsertene om «Muntre musikanter» 9.november Felles konsert Haus og Lonevåg skulemusikklag (Vårspel 2013) Elevar møter profesjonelle kunstnarar «Muntre musikantar» Pedagogisk rettleiing for aktiv bruk av Den kulturelle skulesekken Fagleg ressurs for barnehage, grunnskule og vidaregåande Kulturskulen har vore nytta som rådgjevingsinstans. Me har ikkje noko systematisk samarbeid med andre skuleslag på dette område. Men får av til spørsmål om å utlån av utstyr m.m. (Filmkamera f.eks) 63

86 Tilpassa undervisning til alle interesserte Samarbeide om bruk av ressursar Elevar som deltakarar i det lokale kulturlivet Konsertar, utstillingar, forestillingar Vidt spekter av kunstutrykk Ivareta breidde og kvalitet Tverrfaglege prosjekt Kulturskulen gir tilbod til alle elevgrupper og gir skreddarsydd undervising til kvar enkelt elev. Tett samarbeid med ungdomsskulen om bruk av lyd og lysutsyr. Ballettopptreden på turnstevne. Innslag på konsert for Filippinene Stadig betre kvalitet på hovudframsyningane. Godt og variert tilbod. Høg brukarbetaling gjer at kultuskuletilbodet ikkje er for alle. Teaterkor, dans, og visuell kunst samarbeider om musikalen «I morgon» Årsverk B 2011 R 2012 B 2013 R 2013 Osterøy kulturskule 5,06 4,95* 5,35 5 Kultur 0,63 0,50 * + ekstrahjelp til prosjekt (6%) Kvalitetsindikatorar Status Resultat Mål Resultat Tal på deltakarar i kulturskulen Vår: 327 Vår: Haust: 256 Haust: 247 Tal på undervisningstimar (klokke timar) i Vår: kulturskulen (ikkje teneste til lag) Haust:2 930 Påmeldingar i ungdomens kulturmønstring Utdeling av kulturpris 0 Venteliste for å delta i musikkskulen Vaksenopplæringa Skildring av tenesta Osterøy vaksenopplæring har som overordna mål å gje menneske i vaksen alder kunnskap, innsikt og dugleik som fremjar kvar einskild si verdiorientering og personlege utvikling. Ein skal styrke grunnlaget for sjølvstendig innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv. 64

87 Aktivitet, resultat og analyse Norsk for framandspråkelige vaksne Osterøy vaksenopplæring tilbyr opplæring i norsk for framandspråkelige vaksne. Vi har både elevar som har rett og plikt til norskopplæring, og arbeidsinnvandrar som dekker opplæringa sjølvtal elevar har vore stabilt gjennom året, men vi ser at breidda i elevane sine forkunnskap og evne til å lære eit nytt språk har større variasjon enn tidligare. Elevane blir òg i norskundervisning lenger. Særskild norsk I samarbeid med Osterøy ungdomsskule og nokre av barneskulane på Osterøy har vi hatt norsk II for barn og unge. Målet er å gje ei grunnleggjande innføring i norsk som gjer det enklare for barna å følgje norskundervisninga på sin nærskule. Fornya grunnskuleopplæring for vaksne, utan spesialpedagogisk vedtak Våren 2013 avvikla vi vårt siste felles kurs i IKT. Frå og med hausten 2013 må elevar som kjenner eit behov for opplæring i fag på grunnskulen sitt område, sjølv vende seg til oss med førespurnad, og det må fattast enkeltvedtak etter kartlagt rett. Spesialundervisning for vaksne: Grunnleggjande ferdigheiter eller fagopplæring Osterøy vaksenopplæring har tilbod om spesialundervisning i fag for dei av elevane som ikkje har utbytte av ordinær undervisning i «Fornya grunnskuleopplæring». Osterøy vaksenopplæring gjev tilbod om undervisning i grunnleggjande ferdigheiter til vaksne som ut frå ei sakkunnig tilråding har rett til denne undervisninga. Bakgrunnen for sakkunnig tilråding ligg då i medfødt eller erverva skade, sjukdom eller funksjonsnedsetting. I 2013 kom det ein liten auke i tal elevar som mottek undervisning etter denne paragrafen. Nøkkeltal vaksenopplæring Netto driftsutgift til vaksenopplæring i % av total nettodriftsutgift 0,8 % 0,7 % 0,7 % Netto driftsutgift til vaksenopplæring per innbyggar Deltakarar i vaksenopplæring 109/ 118/ Fornya grunnskuleopplæring Engelsk Fornya grunnskuleopplæring IKT 18/ Fornya grunnskuleopplæring fag ikkje spesifisert grunna personvernomsyn 1 Spesialundervisning Norsk rett og plikt Norsk betalingselevar Elevar på overgangsordning fram til Oppdragsundervisning i Norsk for firma Oppdragsundervisning i Data for firma Norsk 2 for ungdomsskulen Norsk 2 for barneskulen Årsverk B 2011 R 2012 B 2013 R

88 6,7 6,95 6,7 6,95/6,75 Målsetting i budsjett Resultat 2013 Betre fysisk og psykisk arbeidsmiljø for alle Vi har ikkje oppnådd betre fysisk arbeidsmiljø, då lokala vi er i er lite eigna for skuledrift. Psykisk har vi oppnådd betre arbeidsmiljø for elevar og lærarar, då vi har hatt stort fokus på korleis vi kommuniserer med kvarandre, og kven sitt ansvar det er at kommunikasjonen er god. Styrka grunnleggjande dugleikar I 2013 har vi styrka den grunnleggjande dugleiken «kommunikasjon», med gode resultat. Tilby fleire timar i Norsk II for vaksne grunna krav Oppnådd, då vi ved hjelp av tre grupper om raskare progresjon på dagtid kan tilpasse opplæringa betre til nivå. Må rekne med behov for ytterligare ein liten auke i Vurdering for læring Arbeider framleis med å ha gode samanhengar mellom ulike plan- og evalueringsdokument. Arbeidet fortset med fokus på å involvere elevane i å fastsette vurderingskriterium. Nytte kartleggingsverktøy Arbeider med å finne og bruke gode kartleggingsverktøy for dei ulike elevgruppene. Er eit omfattande arbeid, som vi har stort fokus på i kollegiet. Kompetanseutvikling for lærarane I 2013 har vi kursa oss mykje i dei hjelpemidla som elevane skal nytte, i tillegg til meir generelle kurs i regi av Vox. Det er i periodar vanskelig å finne gode kurs som passar våre behov. 66

89 Miljø og teknikk Sektor for miljø og teknikk Roald Hovden Brann og redning Jan Frode Hjellvik Forvaltning: Landbruk og miljø Byggsak Oppmåling Odd Ivar Øvregård Drift: Kommunale bygg Vei, vann og avlaup Roald Hovden Sektor for miljø og teknikk er delt i tre hovudeiningar: 1. Drift yter tenester til kommunen sine innbyggjarar innan vassforsyning, avlaupsanlegg, kommunale vegar, tømming av septiktankar og andre kommunale etatar som skule og barnehage, pleie og omsorgsteneste ved nybygging, drift og vedlikehald av kommunale bygg. 2. Forvaltning yter tenester til kommunen sine innbyggjarar innan kart og oppmåling, frådelingar og byggesakshandsaming, samt støtte og rettleiing innan landbruk og miljø. 3. Brann og redning har ansvaret for beredskap og førebyggjande brannvernarbeid inkludert feiing og tilsyn i bustadar. Arbeidet med kommunal beredskap er tillagt eininga. Hausten 2013 er det arbeidd med omorganisering av Forvaltninga. Frå 1. januar 2014 vil Teknisk forvaltning (byggesak, kart og oppmåling samt landbruk) vera organisert i Stab, med Rådmannen som leiar. Økonomi Skjema 1B (tal i mill kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk I % Miljø og teknikk 19,4 22,5-3,2-14,1 22,4 20,8 % (-) fortegn tyder mindreforbruk, altså at ein har brukt mindre enn tildelt budsjett. Største bidrag til mindreforbruk er lite brøyting, redusert vedlikehald, trafikksikring, førebygging vassdrag, lågare lønns- og energikostnader. Det er og noko auka inntekter. Meirinntekt på forvaltning skuldast ekstraordinær inntekt. 67

90 Forklaring på avvik i høve justert budsjett (tal i mill): Teknisk drift -2,5 Forvaltning -0,4 Brann og redning -0,3 Sum -3,2 Sjølvkostområda: Skjema 1B (tal i mill kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk I % Sjølvkost -5,1-5,3 0,2 2,9 % -5,3-4,9 Aktivitet, resultat og analyse Budsjettavviket skuldast hovudsakleg lågt rentenivå. Lågt rentenivå medfører lågare kalkulatorisk kapitalkostnad som vert lagt inn i sjølvkostutrekningane. Med lågare kostnad må ein anten setje av meir av gebyrinntekta til fond, eller redusere bruken av fond, og det er dette som gjev avvik i høve til budsjettet. Medarbeidarar/organisasjon Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Del av tilsette som har gjennomført medarbeidarsamtale 0% 5 % 60% 10% Brann og redning Brann og redning yter tenester innan førebyggande og utøvande brann og redning, samt kommunal kriseleiing. Målsetting i budsjett Resultat 2013 Utgreie brannvernsamarbeid med Bergen kommune. Samlokalisering brannstasjon og teknisk utedrift på Hauge Påbegynt Påbegynt Kvalitetsindikator Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Talet på pipebrannar Talet på tilsyn Unødige utrykkingar Redusere talet på piper med beksot

91 Brannvernet hadde 67 utrykkingar og oppdrag i 2013 mot 77 i Det har vore ein bygningsbrann i Ingen personar er skadd eller omkomne i brann i Feietenesta vart frå omorganisert slik at no får alle feiing annakvart år, og 1115 piper er feia i Kurs, opplæring og øvingar er gjennomført. Det er gjennomført få tilsyn etter 13 objekt. Ein har hatt brannverninformasjon og opplæring for helsepersonell, barnehagar, skular og andre verksemder, samt skuleundervisning for elevane i 6. og 7. klasse. Ein har delteke i dei landsomfattande brannvernaksjonane. Netto driftsutgifter til førebygging og beredskap per innbyggar ligg no i stor grad under samanlikningsutvalet, med unntak av Radøy. Frå 2012 til 2013 har det vore ein relativ nedgang i forhold til befolkningsutviklinga. Teknisk drift Yter tenester til kommunen sine innbyggjarar innan vassforsyning, avlaupsanlegg og tømming av septiktankar. Drift og vedlikehald av kommunale vegar, brøyting, straum og vedlikehald av veglys. Samt tenester til andre kommunale etatar som skule, barnehage, pleie og omsorgstenesta ved planlegging, oppføring, vedlikehald og drift av kommunale bygg. 69

92 Målsetting i budsjett Resultat 2013 Kommunedelplan vassforsyning Ferdig Tysse vassverk Vatn og avlaup Haus, Mjeldalen, Espevoll, Åsheim Vassforsyning Hamre og Raknes Planlegging pågår Planlegging pågår Ikkje starta Kvalitetsindikatorar Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Energiforbruk i kommunale bygg skular Energiforbruk kommunale bygg barnehagar Redusere kjøring av vann Kr Kr Asfaltering kommunale vegar 0 0,6 mill 0 Ta i bruk nytt system for elektroniske byggesøknader Byggsøk 0 0 Kommunale bygg Generelt vedlikehald, tilsyn, kontroll og vaktmeisterteneste. Redusert kapasitet pga. flytta ressurs til drift av veg og arbeid på prosjekt. Arbeid etter kontroll av Miljøretta helsevern på skular og barnehagar i hovudsak ferdig. Symjebasseng i drift halve året. Arbeid med parkeringsplass for Haus barnehage utført og tatt i bruk ved årsskiftet januar Prosjektering av ny Lonevåg skule starta. Nytt ventilasjonsanlegg for 2. og 3. etasje på rådhuset. Taket på rådhuset er tilleggsisolert med ny tekking og beslag. Ombygging av Reigstad og Haus bufellesskap utført. Det er redusert drift på skulane Bruvik, Hamre og Hjellvik frå hausten Kommunale bygg: 6 barnehagar, 9 skuler, 11 utleigebustader, 4 administrative bygg. 70

93 Totalt 36 bygg fordelt på ca m2. Leige av 25 omsorgsbustader Hosanger og Haugatun. Bemanning: 3,8 vaktmeistrar, og 1 fagansvarleg på drift og nyanlegg. Osterøytunet med omsorgsbustader ca m2. 1 driftsleiar. Straumforbruket har samla gått litt ned i Første halvdel av 2013 var det litt høgare enn for 2012, men i siste halvdel av 2013 og første del av 2014 har forbruket vore lågare enn tidlegare år. Dette i all hovudsak pga. ein mild vinter. Straumprisen har vore på same nivå som Kostnaden til vedlikehald syner eit lågare forbruk enn 2011 og Ein av årsakene til dette var at ein desse åra hadde store utlegg etter vasslekkasje på Osterøy ungdomsskule. Kostnadane vart dekka av forsikringa, men dette framgår ikkje av kostratala. Osterøy kommune har samla sett låg bygningsmasse per innbyggar i forhold til innbyggjartalet. Når det gjeld netto driftskostnadar ligg vi lågt, men når det gjeld kostnad per kvadratmeter ligg vi over gjennomsnittet i kommunegruppa. Vegar Generelt vedlikehald av dekke, grøfter og overvassystem. Redusert bemanning og arbeid på investeringsprosjekt har medført redusert vedlikehald i Dette medfører at etterslepet aukar og vegstandard vert dårlegare. Innleigd firma har utført naudsynt kantklipping. Hausten 2013 har ein arbeida med rensking av grøfter. Vintervedlikehald i form av brøyting og strøing viser lågare enn budsjett. Ingen asfaltering av kommunale vegar i 2012 eller 2013 er hovudårsak til avvik i kostratabell samanlikna med Utbetring av Kårvik bru og ny bru Hauge og Hole utført. 71

94 Kommunale vegar Drift og vedlikehald av 97 km vegar, fordelt på ca. 115 strekningar. Brøyting av ca. 110 km veg. Straum og vedlikehald av veglys. Bemanning 2,0 årsverk. Førebygging vassdrag, flaum, ras mm Sendt søknad NVE om senking av vasstand i Kringastemma. Planlegging for å sikra bustad mot ras pågår. Teknisk forvaltning Teknisk forvaltning yter tenester til kommunen sine innbyggarar innan kart og oppmåling, frådeling og byggesakshandsaming, samt støtte og rettleiing innan landbruk og miljø. Kart og oppmåling Kart- og oppmålingsavdelinga har 3 stillingar med omlag 2,4 årsverk, og handsamar saker etter matrikkellova. Avdelinga har slitt med eit aukande etterslep av saker. Vi har hatt årlege avtalar frå 2007 med oppmålingsfirmaet Vest Oppmåling til å hjelpe oss med å halde oppmålingsforretning (med unntak av 2011). Vi hadde også avtale med Vest Oppmåling i I 2013 har vi fått avvikla ein del gamle saker, samtidig som vi har prøvd å halde tidsfristane i nye saker. På 2 av sakene som kom inn i 2012 klarte vi ikkje tidsfristen på 16 veker. Etterslepet er fortsatt stort, men det er blitt litt mindre enn i Mange av dei gamle sakene er krevjande konfliktsaker. Avdelinga har også vore engasjert i arbeid med nytt friluftskart og med retting av eigedomsgrenser i matrikkelen i samband med gardskart og adresseprosjektet. Det kjem jamleg spørsmål om kartretting som blir utført fortløpande. I 2013 kom det inn 66 oppmålingssaker som skal handsamast etter matrikkellova. Dette er ei auke i saker på 44% frå året før. Ny kartlegging av kommunen vart avslutta i Kommunen mottok nye ortofoto og nye skråfoto i slutten av Desse blei gjort tilgjengelige i kartet i byrjinga av I 2013 var det prosjektstart for Osterøy med NN2000 prosjektet. Det gamle høgdegrunnlaget NN1954 går ut, og dette blir erstatta med nytt høgdegrunnlag NN2000. Bakgrunnen for prosjektet er bl.a. landheving og auka behov for nøyaktige høgder. Avdelinga har eit fint samarbeid med dei andre landmålarane i Nordhordlandsregionen, og den blei representert på felles landmålardag på Skjerjehamn i mai. Der møttes engasjerte landmålarkollegaer til undervisning, gruppeoppgåver og erfaringsutveksling der hovudtema var oppmålingsforretning. Sakstype Krav om samanslåing, nye saker Nye saker til oppmåling Nye målebrev/matrikkelbrev etter oppmålingsforretning 10/11 17/25 Avslutta oppmålingssaker 86 Utsett oppmålingsforretning (utsett merking i byggjefelt til tomta er opparbeidd, maks 2 år) Restanse mellombels forretning

95 Kart og oppmåling fører ikkje lenger målebrev og resistanser mellombels forretning. Avslutta oppmålingssaker er sum avslutta saker etter delingslova og matrikkellova. Fra 2014 vil oppmåling dele avslutta saker meir opp i type saker. Utsett oppmålingsforretning er saker der det er gjort vedtak på utsett grensemerking. Nytt bruksnummer er tinglyst, og eigedomen er ført inn i det digitale eigedomskartet. Differansen mellom brutto kostnader og nettokostnader til kart og oppmåling er redusert frå 2012 til Det visar at ein større del av kostnadene blir dekka av gebyrinntekta på området. Bruttodriftskostnader er relativt like Meland, men høgare enn for kommunegruppa og landet. Byggesak Byggesaksavdelinga har om lag 3,0 årsverk. Sakstype Førehandskonferanse Søknad utan ansvarsrett Rammeløyve Eitt-trinnssøknad Delingssaker Igangsetjingsløyve Endringssøknad Utslepp Tilsyn Dispensasjonsvurdering Jordlova Uttalebrev Tiltak etter hamne- og farvasslova Krav om oppdeling i eigarseksjonar Klagesaker Mellombels bruksløyve Ferdigattest Avslutta saker utan handsaming Mangelbrev m.m Saker i utval Administrative vedtak

96 Avslutta saker utan handsaming er saker der tiltakshavar eller søkjar har sendt inn ei mangelfull sak og ikkje har kome med manglande opplysningar innan ein rimeleg frist. Mangelbrev m.m. er brev send til søkjar/tiltakshavar i mangelfulle saker og liknande. Kommunen mottek framleis mange dispensasjonssøknader, der størsteparten gjeld tiltak i strid med arealdelen i kommuneplanen. Når det gjeld mindre tiltak på bygd eigedom og differensiering av utnyttingsgrad er det ynskje om oppdatering av kommuneplan. Arbeidet med skrivereglar, sjekklister og flytskjema er vidareført og oppdatert i samarbeid med avdeling for kart og oppmåling, servicekontoret og dokumentsenteret. Det er brukt ekstra ressursar på ferdigstilling av gamle saker, samtidig som nye saker skal handsamast så snart som mogeleg og innanfor lovpålagte fristar. Fagstyret i Nordhordland digitalt sette ned ei arbeidsgruppe som i løpet av 2013 har arbeidd fram ein revidert felles gebyrmal for kommunane Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy og Vaksdal. Avdelinga var representert i arbeidsgruppa. Avdelinga har delteke i faggruppa teknisk i prosjektet med å konfigurere og implementere nytt sak, arkiv og journalsystem for dei 9 samarbeidskommunane innanfor Interkommunale IKT-tenester Nordhordland. Tilsyn er gjennomført lokalt av avdelinga, som dokumenttilsyn og synfaring. Nordhordland og Gulen interkommunale byggetilsyn (NGIT) har ikkje hatt nokon tilsett i Samarbeidet om nettstaden Byggesak i Nordhordland og Gulen er vidareført, og avdelinga har delteke på nettverksmøte i regionen. Avdelinga har i tillegg delteke med tverrfagleg rådgjeving i kommunen. Målsetjing i budsjett Resultat 2013 Innføring av ByggSøk bygning (samarbeid med IKT- Utsett til 2014 Nordhordland) Kostnader til byggesakshandsaming er relativt store i forhold til andre kommunar når det gjeld enkeltsaker. Kvifor : Årsaken til dette er blant anna at ressursar på byggesaksavdelinga og blir nytta innan andre område. 74

97 Landbruk og miljø Hovudoppgåver er sakshandsaming og kontroll av statlege støtteordningar som produksjonstilskot for jordbruket, Regionalt miljøprogram i Hordaland (RMP), tilskot til avløysing, tilleggspensjon for jordbrukarar, praktikantordninga i landbruket. Viktige saker for avdelinga er sakshandsaming og kontroll av Bygde Utviklingsmidlar (BU-midlar). Andre sentrale oppgåver er: Sakshandsaming etter jordlov, konsesjonslov, odelslov, skogbrukslov, friluftslov, motorferdsel i utmark m.fl. Sakshandsaming av tilskotsordningar innanfor ordningane: Søknad om miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Osterøy kommunen har ansvar for klinisk veterinærvakt for Osterøy og Bergen Nord. Denne ordninga vert finansiert gjennom tilskot frå Staten. Osterøy Kommune får administrasjonstilskotet for å administrere ordninga. Målsetting i budsjett Resultat 2013 Friluftskart Sluttførast Sakstype Søknad om produksjonstilskot, og Søknad om refusjon av avløysarutgifter under sjukdom Søknad om miljøtiltak i jordbruket, SMIL Søknad om tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, NMSK Søknad om Bygdeutviklings-midlar (BU-midlar) Tilskot - Regionalt miljøprogram i Hordaland *) Diverse andre saker (Praktikantordninga, tidleg pensjon) Søknad om bygging av landbruksveg Søknad om omdisponering etter jordlova, Søknad om deling etter jordlova, Konsesjonslovssaker **) Dyrka og dyrkbar jord i alt godkjent omdisponert til andre formål enn landbruk etter pbl. (daa) Godkjent nydyrka areal Klagesaker (Jordlova, Konsesjonslova) Søknad om midlar frå viltfond Søknad om fellingsløyve Søknad om endring / godkjenning av vald/bestandsplan for hjort *) I tillegg til sjølve konsesjonslovssakene har ein arbeid med svært mange eigenfråsegner. **) Ordninga er endra og tala for 2013 kan ikkje heilt samanliknast med tidlegare år. Jordbruk Hovudoppgåver er sakshandsaming og kontroll av statlege støtteordningar som produksjonstilskot for jordbruket, tilskot til avløysing, tilleggspensjon for jordbrukarar, praktikantordninga i landbruket. Samla vart det i 2012 utbetalt ca. 25,5 mill. i produksjonstilskot til bøndene i Osterøy kommune. I tillegg vert det utbetalt ca. 1 mill. gjennom RMP-ordninga. 75

98 Viktige saker for avdelinga er sakshandsaming og kontroll av Bygde Utviklingsmidlar (BUmidlar). Det er fortsatt stor aktivitet på bruksutbyggingssaker i Osterøy. I 2013 vart det løyvd midlar til bruksutbygging på 4 bruk, 3 for storfe og 1 for sau. Det femner om tilskot for samla på om lag 1,9 mill. kroner. I tillegg kjem lån og rentestøtte for ,- kroner. Skogbruk I 2013 blei det avverka 3729 m3 tømmer med ei førstehandsverdi på kr ,-. I tillegg blei det meld inn 800 juletre til ein verdi av ,-. Det er plikt til å planta til areal som er blitt avverka. I 2013 blei det nyplanta 2500 granplanter med tilskot og 4125 juletreplanter utan tilskot. Ein skogsbilveg i klasse 4 på 1800 m blei ferdiggodkjende i I tillegg kjem ombygging av 175 m eksistande veg. Viltforvaltning Det vart i 2013 gjeve fellingsløyve for 512 hjort. 401 hjort blei felt som tilsvarar ein avskytingsprosent på 78,3 % som er eit bra resultat. For det er grunn til å tru at hjortestamma er redusert. I 2013 hadde 7 storvald godkjent bestands- og avskytingsplan. Det svarar til om lag 50% av totalt teljande areal i kommunen. Kvalitetsindikatorar Ta i bruk nytt system for elektroniske byggesøknader Byggsøk Resultat Resultat Mål Resultat Sjølvkost Vatn, avløp og renovasjon, slamtømming Dette er eit område der kommunen sine utgifter vert dekt inn gjennom kommunale gebyr, og kor ein over tid skal drive til sjølvkost (utan forteneste). Renovasjonen vert utført av BIR. Prosjektering av ny vassleidning Øvre Verkane Mjeldalen og nytt avlaupsreinseanlegg i Haus pågår. Kapasiteten på Hamre vassverk er bedra etter at tetting av lekkasje på privat leidning vart oppdaga og tetta. Medført redusert vasskjøring og bruk av lokal bekk. Det var kokevarsel for abonnentane på Tysse vassverk hausten Planlegging av ny vassforsyning til Tysse er godt i gang med innhenting av anbod våren Ordinær slamtømming utført. 76

99 Stabsseksjonar Sentraladministrasjon Odd Ivar Øvregård Felles IKT-Nordhordland Thomas Rønn-Aar Service, informasjon og dokument Marit Solberg Økonomi Magne Verpelstad Plan Laura Ve Politisk adm. Sekreteriat Bente Skjerping Løn, personal og organisasjon Kjellaug Birkeland Reinhald Solgunn S. Presttun Samfunnsmedisinsk eining Stabsseksjonane yter i hovudsak tenester internt i organisasjonen, men nokre seksjonar har i tillegg store oppgåver ut mot innbyggarane, det gjeld spesielt Koordinerande eining, Plan og Service, informasjon og dokumentsenteret. I 2013 er det gjennomført fleire viktige kjøp av ikt-system gjennom samarbeidet ein har med Norhordlandsregionen. Dette gjeld blant anna nytt sak- og arkivsystem, ny leverandør av heimeside og intranett, ny leverandør av elektroniske skjema i forbindelese med heimeside, deler av internt styringssystem (KF-kvalitet), elektronisk støttesystem for individuell plan. Ut over det har ein tatt i bruk fleire modular i løn og personalsystemet for å auke kvaliteten og effektiviteten på dette området. Reinhald har gjennomført ei betydeleg arbeidsendring der ein har gått frå periodisk reinhald til behovsprøvd reinhald. Det er førebudd omorganisering av Teknisk forvaltning som frå 1. januar 2014 vil sortere under Rådmannen i hans stab. 77

100 Økonomi Skjema 1B (tal i mill kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk I % Stab 40,5 43,2-2,7-6, ,1 Rådmannen og stabsseksjonane har halde ein restriktiv pengebruk i løpet av 2013 for å ikkje bidra til meirforbruk for kommunen. Dette har medført at løyvde midlar til personalutvikling, opplæring, effektivisering, kjøp av ikt-utstyr og programvare m.m ikkje har vorte nytte fullt ut. Ein har og halde stillingar vakante og brukte lite vikar og konsulent kjøp. I tillegg har ein nytta tilsette i ulikt prosjektarbeid både i forhold til eigne investeringsprosjekt (adresseprosjektet) og prosjekt drevet fram av Norhordlandsregionane (sak- og arkivsystem, ny heimeside), dette er prosjektarbeid som gir refusjonar frå investeringsbudsjett og andre kommunar. Forklaring av avvik IKT Plan Reinhald Service, info, dok Rådm/felles Avvik (Tal i Merknad 1000 kr) Program, lisensar, utstyr mv Red lønsutgift Meirinntekt 340 Ikkje effektuert innsp.krav -760 Red bruk av opplærings- og konsulent - midlar Plan Seksjonen sine oppgåver er knytt til samordning og gjennomføring av kommunale planprosessar, arealplanar so vel som samfunnsplanar. Planseksjonen skal leie/koordinere og gje fagleg støtte til planarbeidet i kommunen. Dei ulike sektorane skal delta aktivt i aktuelle/relevante prosjekt. Planseksjonen skal vere både produserande, prosesstyrande og rettleiande og skal ha ein samlande tverrfagleg funksjon i organisasjonen og skape rom for initiativtaking og kreative løysingar. Seksjonen skal ha overordna ansvar for kommunen sitt arbeid med arkitektur, estetikk, byggjeskikk og kulturvern. Utviklingstanken skal vere gjennomgåande i alt arbeid. Seksjon for plan har 4 årsverk. Seksjonen har hatt redusert bemanning heile 2013, med berre 2 stillingar. Leiar May Britt Hernes er ute i permisjon heile 2014 og fungerande leiar Laura Ve vil gå ut i permisjon i mai 2014 og ut året. Det er lyst ut ei mellombels stilling. Aktivitet, resultat og analyse I 2013 vart Kommunedelplan for helse, omsorg og sosial vedteken. Det vart i tillegg starta opp arbeid med ei rekkje private reguleringsplanar (8 private detaljreguleringar). I budsjett for 2013 var det ei målsetning om at fleire større planar skulle ferdigstillast eller startast opp i 2013 (sjå tabell under). Grunna manglande ressursar vart det vanskeleg å nå desse målsetningane. I tillegg var det på grunnlag av den økonomiske situasjonen ikkje opna for å tilsette nye folk eller leige inn konsulentar til å utføre noko av jobben. 78

101 Målsetting i budsjett Resultat 2013 Ferdigstille områderegulering Valestrand Utsett utlegging til off. ettersyn til sommar 2014 Ferdigstille reguleringsplan Vesetgjelet Vert lagt ut til off. ettersyn vår 2014 Ferdigstille kommunedelplan for helse, omsorg og sosial Ferdigstilt Oppstart av kommuneplanen sin samfunnsdel Arbeid starta opp januar 2014 Justering av kommuneplanen sin arealdel Utsett på ubestemt tid Oppstart områderegulering Lonevåg Utsett til områderegulering for Valestrand vert ferdigstilt Oppstart kommunedelplan Oppvekst Starta opp februar 2014 Kvalitetsindikatorar Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Delplanar/prosjekt som held planlagt framdriftsplan Arealplanar som er oppdatert i planregisteret 100% 14% 95% 100% 100% Utgifter til saksbehandling har falt frå 2012 til Nivået for 2013 er forholdsvis likt som for kommunegruppa. Dette er eit resultat av høgt sjukefråvær og ikkje i tråd med det kostnadsnivået planavdelinga var rigga for. I forhold til kommunegruppa og gjennomsnittet for landet har ein mindre inntekter når det gjeld plansakshandsaming. 79

102 Service, informasjon og dokument Servicekontoret Servicekontor er ei samdrift mellom kommunen og staten basert på samarbeids- og driftsavtalar. Servicekontoret er eit felles kontaktpunkt for offentlege tenester og tilbyr publikumsretta tenester frå både stat og kommune. I 2013 har eininga fortsatt arbeidet med kommunen si heimeside og fekk 5 stjerner i den årlege evalueringa i regi av Noreg.no Avdelinga har vore involvert i to store prosjekt i Ny portal med heimeside og intranett samt adresseprosjektet. Ny portal på nett Prosjekt portal med heimeside og intranett er eit samarbeidsprosjekt mellom ni kommunar, Osterøy, Austrheim, Radøy, Lindås, Vaksdal, Modalen, Masfjorden og Fedje. Adresseprosjekt som skal gje adresser til heile Osterøy starta opp i februar. Det er vedteke lokal forskrift og adresseparsellar (vegar) er klare. Arbeidet skal halda fram i med namnsetjing av vegane, skiltplan, tinging av skilt, oppsetting av skilt og informasjon. Dokumentavdelinga Dokumentavdelinga har dokumenthandtering og arkivering som hovudoppgåve i samsvar med lover og forskrifter. Avdelinga utfører i tillegg ein del sakshandsamaroppgåver og fellesoppgåver som innkjøp og felles postmottak. Dokumentavdelinga skal i tillegg hjelpa sakshandsamarane i dei ulike fagsystema. Avdelinga har opplæring for alle sakshandsamarane i sakarkiv systemet WebSak Fokus, Acos Barnevern, Acos Sosial og Acos Cosdoc. Det har i 2013 vore arbeid med arkivmateriale som skal fjernarkiverast på Osterøy museum og til Interkommunalt arkiv i Hordaland. Det vart eit intenst arbeid heile hausten med å leggja til rette det nye sak/arkiv systemet. Osterøy kommune er første kommune i drift frå 7. januar Systemansvar Ved dokumentsenteret har vi systemansvar for fagprogramma for sosial, barnevern og Ploms. I 2013 har oppgraderingar og endringar ført til ekstra arbeid i form av kursing og oppdatering av fagsystema. Lærling i kontorarbeidarfaget er knytt til avdelinga og er delt mellom Service, informasjon og dokumentavdelinga og Ploms v/osterøytunet. Lærlingtida er forlenga og skal avsluttast 1. april. 80

103 Kvalitetsindikatorar Gjennomføre årlige oppfriskingskurs i ACOSwebsak Karakter på DIFI sin test av offentlige heimesider, 6 max score. Resultat 2011 * DIFI sin test av offentlege heimesider for 2012 er utsatt til våren Resultat 2012 Mål 2013 Resultat * 5 5 Nøkkeltal Utsending av velkomstbrev til busette som ikkje er folkeregistrert i Osterøy kommune.* Inn dokument (websak, PPI, Acos barnvern, Acos Cosdoc) Ut dokument Administrative saksframlegg * Osterøy kommune har avtale med Bring Dialog Noreg AS om utsending av velkomstbrev m/brosjyre til alle som har flytta til Osterøy - Postens flyttehjelp. Målsetting i budsjett Resultat 2013 Ivareta volumtenestene som gjev stordriftsfordelar (kart, nabolister, konsesjon, bustønad) Heimesida: Heimesida skal heile tida oppdaterast. Prioritere sjølvbetening på nett for innsyn i postlister og offentlege saker Informasjon til publikum og presse via nettsidene til kommunen Posthenting: Andre halvdel av Ei anna løysing enn det vi har i dag. Restanse: Halvvert i løpet av 2013 Val: Ferdig veka etter valet. Det er sendt ut ca 238 nabolister og minst like mange kart Det er kome inn 93 stk søknader om bustøtte. Ny leverandør valt og laga ny heimeside. Avventar nytt anbod på leveranse av heimeside og moglegheiter til innlogging fro den enkelte brukar. Søk på postlista på heimesida scorer høgt Aktivitet, resultat og analyse Over 600 elektroniske søknader, fordelt på barnehage, søknad på stillingar og skjenkeløyve. Det vart i 2013 laga ny brosjyre for kommunen. Brosjyra er meint å vera ein informasjon til tilflyttarar, for næringslivet, turistar og samarbeidspartnarar. Service, informasjon og dokumentavdelinga har 9,3 årsverk. 3-4 årsverk på avdelinga har vore sterkt involvert i 4 store prosjekt i løpet av

104 Økonomi Skildring av tenesta Økonomikontoret har oppgåvene sine innan rekneskap og fakturabetaling, budsjett og budsjettoppfølging, fakturering og innkrevjing, finans og eigedomsskatt. Dette inkluderer òg ulik bistand og rekneskap for fellesråd, sokneråd, overformynderi, Osterøy utbygging AS, vederlagsutrekning for institusjonsopphald m.m, samt utføring av økonomioppgåver for Modalen kommune etter avtale som har vore utført sidan Eininga har 5,7 stillingsheimlar, men har i lengre periodar hatt redusert kapasitet som følgje av vakansar, og sjukmeldingar. I løpet av 2013 slutta 2 personar. Det er gjennomført nytilsetjingar. Det har vore nytta vikar på kontoret frå september 2013 for å avhjelpe vanskeleg arbeidssituasjon i påvente av tiltreding av dei nytilsette. Pr mars 2014 er det full bemanning, men framleis sjukmeldingar og dermed redusert kapasitet enno. Kvalitetsindikatorar Resultat Resultat Mål Resultat Økonomirapportar til politisk nivå ) Innfordring Krav innbetalt eller sikra Alle Pågår 2) Avtalar med avtalegiro og e-faktura Dobling 15% auke Årsrekneskap ferdig til revisjon Mars April 1) I tillegg 2 saker knytt til revisjon/justering av budsjettet for ) Auka ressursinnsats innført 2014 i samband med gjennomførte nytilsetjingar. Auka fokus og innsats på løpande oppfølging, purring, inkasso Målsetting i budsjett Resultat 2013 Gjennomføre nye rapporteringsrutinar for økonomirapporteringa i Iverksett/pågår organisasjonen Ta ut kvalitets- og effektivitetsfordelar i oppgradert økonomisystem I mindre grad/utsett Løn, personal og organisasjon Skildring av tenesta Seksjonen for løn, personal og organisasjon har ansvaret for lønsarbeid, personalarbeid, planarbeid, HMT-arbeid, for Arbeidsmiljøutvalet, Forhandlingsutvalet og Tilsetjingsutvalet. Arbeidsoppgåvene er mellom anna inn- og utmelding av arbeidstakarar i arbeidstakarregisteret, inn- og utmelding av pensjonskassar, rapportere løns,persondata, fråversdata til KS og SSB, oppdatering av faste personal og lønsdata, import av lønsdata frå eksterne system, føring av variable lønstransar, utbetaling av løn, utlysing av stillingar, tilsetjing, oppseiing, føring av sjukefråvær, IA-arbeid, innkrevjing av refusjonar, lønsforhandlingar, personalsaker, pensjonssaker, tilsetjingsutval, møtesekretærfunksjon og saksbehandling for forhandlingsutval arbeidsmiljøutval, tilsetjingsutval samt utarbeiding /vedlikehald av lokalt HMT- og personal-regelverk og andre fagsystem, IKT-kontakt, ansvar for mobiltelefonar (innkjøp, oppsett, abonnement, kostnadsfordeling), bestillarfunksjon for 82

105 innkjøp av It utstyr, budsjettoppfølging IT, lisenskontroll/rapportering IT, skjema til Intranett, ansvar for skrivarar/kopimaskiner og oppgåver i samband med val-arbeid. Til seksjonen ligg hovudkontakt med bedriftshelsetenesta, NAV Arbeidslivssenter, NAV lokalt, rådgjeving i personalsaker internt i organisasjonen og KS-kontakt i slike saker, og kontakt med lokale tillitsvalde. Seksjonen har fire heile årsverk. I 2013 har seksjonen også hatt opplæring av kontorlærling i løns- og personalarbeid i seks mndr. Målsetjinga for avdelinga har i 2013 vore å halde eit høgt nivå på arbeidet som vert utført.. Plandokumenta for avdelinga som lønspolitisk plan, lønsutviklingsplan, personalpolitisk plan m.fl. er gjenstand for kontinuerlig evaluering frå år til år var eit år mellom-oppgjers-år for tariff-forhandlingar. Lokale lønsforhandlingar og drøftingar har vore gjennomførde på ein tilfredsstillande måte, og i godt samarbeid med fagorganisasjonane var eit år mellom-oppgjers-år for tariff-forhandlingar. Lokale lønsforhandlingar og drøftingar har vore gjennomførde på ein tilfredsstillande måte, og i godt samarbeid med fagorganisasjonane. I 2013 har seksjonen hatt oppgradering av fagsystem for løn og personal, og hatt representant med i prosjekt kopi/print som har forhandla fram ny avtale om kopi/print-tenester for dei 9 Nordhordlandskommunane. Prosjektet har gått mesteparten av året, og Osterøy hadde ny maskinpark på plass i november var eit Stortingsval-år, og seksjonen har i tidsrommet mars-september hatt mange arbeidsoppgåver i samband med førebuing og gjennomføring av Stortingsvalet vart arbeidet med å innføre KS-kvalitetsstyringssystem i dei 9 Nordhordlandskommunane starta opp. Dette vil gje kommunen eit elektronisk HMT-system som vil avløyse det gamle i laupet av Seksjonen har ein person med i lokal arbeidsgruppe. I 2013 har dei fast tilsette arbeidstakarane ved seksjonen gjennomsnittsalder på 60,5 år og 75% er over 60 år. Sjukefråværet var på 0,4%. Resultat Resultat Mål Resultat Kvalitetsindikatorar Del av løn utbetalt til rett tid. 100 %* 100 %* 100%* 100%* Del løn som er rett utbetalt. 100%* 100%* 100%* 98%* Del med lønsslippar som er elektroniske 89% 100% 90% *Frå lønskontoret. 83

106 Målsetting i budsjett Resultat 2013 Prioritere HMT og rådgjeving i personalsaker Prioritert HMT og rådgjeving i personalsaker Ta ut kvalitets- og effektivitetsfordelar i oppgraderte Uttak av effektivitetsfordelar pga løns- og personalsystem oppgraderte løns- og personalsystem kombinert med nye arbeidsoppgåver og prosjektarbeid Politisk-adm. Sekretariat Politisk-adm. sekretariat har ansvar for sekretariatsfunksjonar for politiske organ, ordførar, rådmann, Eldreråd, Rådet for funksjonshemma, ymse sakskomitear og administrative utval. I tillegg kjem tilrettelegging for gjennomføring av val, beredskapsarbeid og informasjon på nettsidene til kommunen (både politisk og anna informasjon). Det er 2,2 årsverk på avdelinga inkl. 0,5 årsverk i kantina. Aktivitet, resultat og analyse Frå 2012 vart det oppretta to nye utval; Plan- og kommunalteknisk utval og Komite for oppvekst, idrett og kultur. Sekretariatet har med dette fått meir oppgåver i h.t. tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging av politiske møte. I 2013 tok førebuing og planlegging av stortingsvalet mykje tid. Innføring av nytt datasystem gjorde arbeidet ekstra utfordrande denne gongen, men valdagen gjekk alt som planlagt og valresultatet på Osterøy låg føre og kunne godkjennast innan fristen. Elles er tilrettelegging for arbeidet i politiske organ og sekretariatsfunksjonen for ordførar og rådmann naturleg nok ei hovudoppgåve for sekretariatet, der også tilrettelegging for felles administrative leiarsamlingar inngår. Målsetting i budsjett Resultat 2013 Stortingsvalet Gjennomført som planlagt. Kvalitet i sakshandsaming/dokument/rutiner Pågåande arbeid Opplæring i sakshandsaming i websak Delvis gjennomført. Nytt sakshandsamingssystem frå 2014 Sakshandsaming/sekretariatsfunksjonar Oppgåver og arbeid knytt til politiske og administrative utval er følgde opp. Kvalitetsindikatorar Møteinnkallingar til formannskap, utval og heradsstyre som er sendt ut i tide (min. 1 uke før møtet) Resultat 2011 F: 78% H: 85% Resultat 2012 F: 36% PT: 90% KOIK: 50% H: 100% Mål % 87% Result at % 81,8% 28.5% 100% Saker til formannskap og heradstyre som blir sendt ut i tide. F: 95,8% H:98,5% F: 97,1% H: 95,5% 96% 98,5% 93,1% 98,3% 84

107 Reinhaldstenesta Reinhaldstenesta ivaretar reinhald av ca m² fordelt på rundt 20 bygg. Reinhaldstenesta har som føremål å skape eit godt inneklima, god hygiene og bidra til eit godt vedlikehald av kommunale bygg. Reinhaldstenesta har 21 fast tilsette, og for tida 7 vikarar som er inne i kortare eller lengre vikariat. Kvalitetsindikatorar Resultat Resultat Mål Resultat Utføra vurdert velikehald av alle golv for å 15% 30% 15% unngå behov for utskifting Medarbeidarsamtalar 19 av av av 24 0 av 28 Auka talet på fagarbeidarar 0 % 0% Brukarundersøkingar Utsatt til 2012 Utsatt til 2013 Ikkje gjennomført Aktivitet, resultat og analyse Dette året fekk me bevilga kr til oppdatering av maskinene våre. Det vart kjøpt inn ei ny moppe vaskemaskin, 9 highspeed maskiner og to støvsugarar. Dette gjev oss muligheiten for å vedlikehalde golva betre på bygga. Auka talet på fagarbeidarar: Det vert fortsatt sett fokus på å opp fordre reinhaldarane våre til å ta fagutdanning innan reinhald. Samfunnsmedisink eining Koordinerande eining Koordinerande eining skal koordinera tenestetilbodet innafor felta habilitering/rehabilitering, og skal fungera på tvers av ulike sektorar, avdelingar og tenester. Tenesta mottar meldingar om ynskje om individuell plan og brukarkoordinator. Dersom brukarkoordinator ikkje er oppnemnd har koordinerande eining mynde til å oppnemne dette. I mai 2013 gjekk leiarfunksjonen over frå Ergo- /fysioterapitenesta til Samfunnsmedisinsk eining Det har vært gjennomført 3 undervisningsdagar for brukarkoordinatorar og individuell plan i ein har og førebudd implementering av Visma - SAMPRO elektronisk verkty for individuell plan. Opplæring og implementering kjem i Etter tilsyn frå fylkesmannen i 2012 blei siste avvik lukka i

108 Nøkkeltal for 2013 koordinerande eining Brukarar som er tildelt 44 koordinator Brukarar som ikkje har fått 5 koordinator, eller der dette var uavklart Brukarkoordinatorar 23 Tal på brukarar med aktiv 14 individuell plan 5 avventar oppstart av SAMPRO, 30 har ikkje individuell plan Folkehelsearbeid Kommunens fokus på folkehelsearbeid blir koordinert frå Samfunnsmedisinsk eining. Arbeidsoppgåver er i hovudsak å følgje opp at folkehelse blir eit viktig tema i planar som kommunen handsamar, både fagplanar og reguleringsplanar. Ein sett og i gang ulike tiltak, samt koordinerer arbeidet rundt Tilskotsportalen. I 2013 har ein arbeidd med: open hall, folkehelseoversikt, førebu temaplan for trafikksikring og temaplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Fritidsmesse, opplæring av tilsette og lag og organisasjonar i tilskotsportalen. Arbeid i partnarskapen for folkehelse som me er ein del av. Folkehelsekoordinator var representant for Osterøy kommune inn i gruppa som arbeidde med og utarbeidde rapporten; vurdering av interkommunalt samarbeid om folkehelse i Nordhordland, som var ei bestilling frå regionrådet. 86

109 Investeringar Sjå `Økonomisk oversyn investering` og `Rekneskapsskjema 2 A og 2B Investering` i Rekneskapsdokumentet for Utgiftene i investeringsrekneskapet kan grupperast slik: Investeringar i anleggsmidlar Utlån formidlingslån Avdrag formidlingslån Avsetjingar kr 15,3 mill kr 6,0 mill kr 2,1 mill kr 3,8 mill Samla utgifter i høve til dette førte til eit finansieringsbehov på kr 27,2 millionar som er finansiert slik: Bruk av lånemidlar Tilskot og inntekt frå sal av anleggsmidlar Mottekne avdrag Overføring frå driftsrekneskapen (mva-kompensasjon frå investeringsutgift) Samla finansiering er kr 24,9 millionar og investeringsrekneskapen er avslutta i balanse mellom utgift/finansieringsbehov og inntekt. Sjå skjema 2B i rekneskapsdokumentet for oversyn over investeringsprosjekta med samla utgift kr 15,3 millionar. Investeringsprosjekta grupperast slik: Sjølvkost Innsparing i drift Miljøretta helsevern Oppretthalde drift Køyretøy Samfunnsutvikling Diverse 1,1 mill 0,4 mill 0,0 mill 10,5 mill 0,7 mill 2,2 mill 0,4 mill Dei største investeringsprosjekta med utgift i 2013 har vore: Rådhuset rehabilitering tak IKT-investeringar Bruer kommunale vegar Kårvik bru Ventilasjon rådhuset Tomteareal Bruvik aust 3,1 mill 2,8 mill 1,2 mill 1,4 mill 0,9 mill 1,7 mill Samla utgift på dei nemnte prosjekta er kr 11,1 millionar. Dei resterande investeringsutgiftene kr 4,2 mill er fordelt på ulike mindre investeringsprosjekt. 87

110 OSTERØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM

111 Innhald Innhald... 2 Innleiing... 4 Rådmannens føreord og vurdering... 5 Overordna styringssystem og føresetnadar for økonomiplanen... 7 Årshjul... 9 Overordna visjon og målsettingar Strategiske mål Visjon og verdiar for den kommunale organisasjonen Målstyring Bakgrunn og status for budsjett- og økonomiplanarbeidet Folketalsutvikling og Samfunnsutvikling Utbyggingsmønster og utviklingstrekk Nye kommunikasjonar Endring av utbyggingsmønster - stadutvikling Trekk i den økonomiske utviklinga for Osterøy kommune Kostnadsindeks Lånegjeld Netto driftsresultat utvikling Driftsbudsjettet økonomiske rammer Inntektsutvikling Utgiftsutvikling Helse, omsorg og sosial Samhandlingsreforma Osterøytunet Heimetenesta Bu- og avlastningstenesta Psykisk helse og rus Brukarstyrt personleg assistent Støttekontakt Omsorgsløn Ergo- og fysioterapi NAV Sosialtenesta Legetenesta Tiltaksplan for kommunedelplan for Helse, omsorg og sosial Oppvekst, undervisning og kultur Barnehage Grunnskule Skulefritidsordninga Vaksenopplæringa Kultur og kulturskulen Bibliotek Familiens hus Helsestasjon Miljø og teknikk Brann og redning Drift Stabsseksjonar Plan

112 Service, informasjon og dokument Politisk-adm. sekreteriat Løn, personal og organisasjon Økonomi Reinhald Samfunnsmedisin Teknisk forvaltning Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Klima og miljø Sentrale postar Investeringar Obligatoriske oppstillingar

113 Innleiing Rådmannen legg fram forslag til økonomiplan for for kommunen si verksemd til politisk handsaming. Som i fjor, er det i arbeidet med økonomiplanen lagt vekt på eit klårt skilje mellom økonomiplan og budsjett. Dette er ein økonomiplan for , medan det til hausten vil verte arbeidd med årsbudsjett for Arbeidet med Handlings- og økonomiplan har vore ein administrativ prosess fram til rådmannen sin presentasjon av framlegget til økonomiplan for Handlings- og økonomiplanen skal syne dei økonomiske utfordringane og konsekvensane for kommunen dei neste 4 åra. Ei prioritering av framtidige investeringar og driftsendringar, samt ei årleg rullering av dei einskilde fag-, kommunedel,- og temaplanar sine handlingsprogram basert på tildelte rammer. Det må poengterast at tidsfesta målsetjingar og tiltak skildra i teneste-/sektorkapitla baserer seg på dei planlagde føresetnadene i høve til inntektsnivå og gjennomføring av underskotsdekning. Avvik frå dei økonomiske føresetnadene vil i mange tilfelle kunne gje avvik i høve til framdrift på tiltak og målsetjingar i økonomiplanen. Økonomiplanen er ferdig saldert, slik det er krav om. I Økonomiplanen er det nytta lite tal. Mykje av talgrunnlaget for analyser finn ein i Årsmelding 2013 og Kommunebarometeret. 4

114 Rådmannens føreord og vurdering Ei svært viktig målsetjing er at ein gjennom økonomiplanarbeidet evner å gjere prioriteringar som er førande for planperioden. Lojalitet til økonomiplan frå både politikarar og tilsette er viktig, slik at ein oppnår ein planmessig og ønskt utvikling innanfor sentrale område, og på ein slik måte at ein når nødvendige og realistiske mål for den økonomiske utviklinga som eit rammeverk for å utvikle gode tenester. Økonomiplanen vil vere førande for den løpande budsjetteringa i perioden, og vere førande for dei budsjettframlegga som rådmannen fremjar for formannskapet. Likevel er det naudsynt å vurdere påkrevde endringar i høve til det som til ei kvar tid er innarbeidd i økonomiplanen. Det er òg viktig at ein gjennom avklaringar og prioriteringar evner å klargjere kva kommunen sine innbyggjarar, tenestemottakarar og tilsette kan vente seg. Befolkningsauke Dei 2 siste åra har Osterøy opplevd ei positiv befolkningsauke. Det er venta ein betydeleg vekst dei neste åra, i takt med veksten ein forventar kjem i Bergensområdet. Ulike befolkningsprognoser visar alle ein høg vekst for Osterøy kommune. Dette vil medføre endringar i tenestenes omfang. Mykje av veksten skuldast tilflytting av familiar med barn. Det tar mange år før ein kan rekne med at ein barnefamilie er ein netto bidragsytar til kommunen sitt budsjett. Det er difor viktig at ein klarar å halde ein jamn og planmessig vekst, slik at kostnadane med utbygging av tenester og infrastruktur ikkje treng å bli høgare enn naudsynt, og ein klarer å levere fortløpande kvalitetsmessige gode tenester. I fyrste omgang vil behovet for barnehageplassar melda seg, noko ein har sett dei 2 siste åra, med opning av 2 nye avdelingar på Hauge. I følgje befolkningsprognosane vil ein oppleve ein nedgang i talet på dei eldste eldre for ein periode. Samstundes begynner dei store etterkrigskulla å nærme seg 70 år. Det vil verta fordelaktig om ein greier å ivareta og bygge ut ei effektiv «omsorgstrapp» for dei kommande åra, slik at auken i denne gruppa kan bli møtt med positive tiltak som førebygger alderdomssjukdommar etc. Investeringar Med auka befolkninga og auka etterspurnad etter kommunale velferdstenester vil det verta naudsynt med store investeringar for å legge til rette for ein effektiv og god tenesteproduksjon. Fyrst ut er utbygginga av Lonevåg skule. Samstundes lyt ein finne framtidas løysing for Valestrand/Hauge. På barnehageområdet lyt ein førebu seg slik at ein i fyrste omgang nyttar den strukturen ein har på Osterøy fullt ut. Sidan lyt ein bygge nytt eller opne opp for nye private barnehagar. Frå inneverande år og framover ønskjer kommunen å ta i mot flyktningar. Dette vil blant anna medføre etterspurnad etter sosialbustader. Osterøy kommune har ei gruppe med innbyggjarar som har trong for speila tilrettelagte bumiljø. Det kan vere i form av hjelp til kvardagslege gjeremål til meir omfattande medisinsk oppfølging. Rådmannen meiner det er hensiktsmessig at kommunen er aktiv med tanke på å skaffe husvære til denne gruppa. Då har ein moglegheit til å både ta omsyn til den enkelte sine ønskjer/behov og kommunal drift av tenestene. 5

115 Osterøy kommune har dei siste åra hatt låg investeringstakt. Dette har medført relativt låge rente- og avdragsutgifter. Med auka investeringar lyt kommunen sette av meir midlar til renter og avdrag i drifta. Planlagte investeringar vil føre til at kommunen si lånegjeld i prosent av årleg driftsinntekt vil auka frå rundt 57 % til rundt 88 %. Tenesteutvikling Rådmannen vil peike på at det er viktig å både effektivisere og utvikle tenestene. Dette kan gjennomførast ved å utnytte nye verktøy og system. Vidare er det viktig å ha fokus på førebygging og tidleg innsats i tenestene samt å tilpasse tenestestrukturen til den lokale geografien, demografien og endra føresetnadar for tenestene. Når det gjeld tenestestrukturane er det viktig å fokusere på tilrettelegging for best mogleg tenester i høve ressursinnsatsen på bakgrunn av behov og utfordringar slik dei ligg føre i dag, utan å vere bundne av tidlegare val og prioriteringar. Framtidsretta løysingar må søkast i størst mogleg grad. Lukkast ein ikkje med eit slikt fokus vil resultatet kunne verte lite målretta tenester med høge kostnader i høve til omfang, kvalitet og resultat. Gjennomføring av ny Helse og omsorgsplan og arbeidet med å få på plass ei god omsorgstrapp vil såleis vere eit viktig bidrag i dette arbeidet. Økonomi og struktur Budsjetta og økonomiplanane dei seinare åra har hatt fokus på å rette opp ubalansen i kommunen sin økonomi. I så måte vart både 2012 og 2013 eit tilbakesteg, der ein ikkje klarte dei økonomiske måla som var sett. Det var lagt til grunn å dekke inn oppsamla underskot i løpet av 2012, dette vart endra til 2013 og så vidare til Økonomiplanen for tek sikte på å vidareføre arbeidet mot ein balansert og sunn økonomi. Det er høgt prioritert å leggje grunnlaget for ei drift med løpande balanse mellom utgifter og inntekter, samt skape rom for å byggje økonomisk buffer mot svingingar, uføresette hendingar og kunne eigenfinansiere delar av investeringane. Slik det er no, vil ein akutt meirkostnad, sjølv ei eingongshending, medføre at tenestenivå lyt reduserast i inneverande år for å finanisere utlegget. Dette bidreg til ein meir usikker drift med raske opp og nedskaleringar av tilbodet. Slik kan ein ikkje ha det. Osterøy kommune lyt på sikt bygge buffarar og gjere opp sine budsjett med noko netto driftsresultat. Slik at ein i større grad justerar tenestenivået opp og ned på bakgrunn av ein lengre horisont. 6

116 Overordna styringssystem og føresetnadar for økonomiplanen Økonomiplanen sitt forhold til kommunen sitt plansystem Alle kommunar skal gjennomføre planlegging med sikte på å samordne den fysiske-, sosiale-, økonomiske-, estetiske- og kulturelle utviklinga i kommunen. Planlegginga skal ha ein langsiktig og ein kortsiktig del. Planstrategi Plan- og bygningslova slår fast at alle kommunar skal utarbeide ein planstrategi minst ein gang i kvar valperiode, og seinast eitt år etter konstituering av nytt heradstyre. Planstrategi er eit nytt element i planlova og er ein plan for kva planar som skal utarbeidast og når planar skal rullerast. Planstrategi for Osterøy vart vedteke hausten Planstrategien vil årleg bli fylgt opp i økonomiplan og budsjett. Kommuneplan strategisk del (langsiktig del) Alle kommunar skal ha ein kommuneplan som synar korleis kommunen ynskjer å utvikle seg. Kommuneplanen er delt inn i ein samfunnsdel og ein arealdel. Kommuneplanen sin arealdel vart vedteke i 2011, medan samfunnsdelen vart vedteke i Planane skal innehalde ein handlingsplan med tiltak som skal gjennomførast i ein 4- årsperiode. Kommunedelplanar / temaplanar (langsiktig del) Det vert utarbeid kommunedelplanar innafor avgrensa områder av den kommunale forvaltninga for å ivareta langsiktig planlegging og prioritering. Planane skal innehalde ein handlingsplan med tiltak som skal gjennomførast i ein 4- årsperiode. Økonomiplan Økonomiplanen skal fylgje som eit resultat av langtidsprogrammet og innehalde: 1. Ressursar for gjennomføring (langtidsbudsjett). 7

117 2. Styringsindikatorar som direkte eller indirekte skal sei noko om utvikling av kvaliteten på tenesta. Det skal vera sett langsiktige mål for styringsindikatorane. 3. Prioriterte tiltak frå politisk vedtekne planar og når desse skal gjennomførast. Tiltaka skal hentast frå temaplanar og kommunedelplanar eller på anna måte ha ei politisk forankring. På den måten vil ein få ein form for rullering av handlingsprogramma i forhold til dei økonomiske rammene. Økonomiplanen har eit 4 års-perspektiv og skal opp til ei samla vurdering ein gong i året. Økonomiplanen er eit sjølvstendig dokument, med eigen administrativ og politisk handsaming i forhold til dei årlege budsjetta. Årsbudsjett Årsbudsjettet er ein detaljplan over den kommunale drifta og investeringar det kommande året. Årsbudsjettet skal bygge på økonomiplanen og realisere dei mål og tiltak som er synleggjort der. Handlingsplanar Tiltak i handlingsplanar frå kommuneplan, kommunedelplanar og temaplanar skal takast med i økonomiplanen. Når ein tenker å prioritere planlegging og gjennomføring/realisering av tiltaka skal skisserast. Verksemdsplan I budsjettet vil kvar teneste ha korte verksemdsplanar med tiltak innanfor det aktuelle budsjettår. Årsmelding Årsmeldinga skal summere opp året som er gått og synleggjere korleis kommunen sine ressursar er brukt og kva mål som er innfridd. Årsmeldinga skal også byggje på ein revisorgodkjent rekneskap. 8

118 Årshjul Her er årshjul for noko av dei aktivitetane som er felles for heile kommunen. Tanken er at ein både skal vise saksgangen frå forskjellige administrative nivå til politisk nivå. Samstundes skal årshjulet gi dei enkelte moglegheit til å forstå noko om når prosessar startar opp, og korleis dei må planlegge i forhold til dette. Dette gjeld fleire interessegrupper, både dei som produserer innhald, dei som ynskjer å komme med idear/påverke og dei som tar avgjersler R + Å MSp M R k Resultatmåling M B M T2 Å M MSgj B Planlegging T2 B VR Politisk R + Å ØP M T1 ØP Refleksjon Rådmann M T1 VR Sektor/ tenesteeiningane Målsetting Teiknforklaring: R - Rekneskapsavslutning ØP - Økonomiplan Å - Årsmelding B - Budsjett K - Kostra-rapportering T1 - Første tertialrapport T2 - Andre tertialrapport VR - Vernerunde M - Månadsrapportering MSp - Medarbeidarsamtale, planlegging MSgj - Medarbeidarsamtale, gjennomføring 9

119 Overordna visjon og målsettingar Kommunen sin overordna visjonar og målsetjingar er nedfelt i kommuneplanen sin samfunnsdel. Kommunen sine overordna visjonar er: Osterøy skal vera ein god kommune å veksa opp i der innbyggjarane i alle livsfasar vert sikra høg livskvalitet og gode bumiljø. Osterøy kommune skal ta vare på og vidareutvikla sin særprega nærings- og busetnadsstruktur. Osterøy skal vera ein føregangskommune når det gjeld tenesteyting, økonomisk forvaltning og kommunikasjon i ein desentralisert struktur. Få å kunne oppnå desse visjonane, har ein i kommuneplanen definert prioriterte oppgåver/mål innom følgjande 5 tema/område: Senterstruktur Bustadreising Kommunikasjonar Barn og unge Økonomi Kommuneplanen sin samfunnsdel er nå under rullering. Planprogram ventes å leggast ut på høyring tidleg hausetn Strategiske mål Oppsamla underskot frå tidlegare år legg press på kommunen sitt økonomiske handlingsrom og avgrensar kommunen sin innsats på ulike område. Framover vil ein særskilt prioritere å sikre økonomisk handlefridom ved å nedbetale oppsamla driftsunderskot og sikre ein sunn økonomi. Det vil gje rom for, og er ein klar føresetnad for, å kunne innfri andre politiske mål slik dei kjem fram i politisk vedtekne planar på ulike område. Handlingsprogram i planane gjer greie for målsetjingar og tiltak. Kommunal planstrategi for Osterøy kommune vart vedtatt 7. november Planstrategien vurderer behovet for planar i valperioden og setter opp ei prioriteringsliste. Lista under er ein oppdatert oversikt over planlagt framdrift, den er ikkje uttømmande, då andre planar av ulike omsyn kan verte prioritert. X markerar formell oppstart. Oversyn over prioriteringar i Planstrategien. Oversikta er oppdatert i høve til venta framdrift. Fleire planar er forsinka og dette har ringverkandar for oppstart av andre planar. Endring er synt med raud kryss: Plan Merknad Kommuneplanen sin samfunnsdel Utsett i høve til vedteken planstrategi; starta opp 2014 X Kommuneplanen sin arealdel. Mindre justering. Utsett til 2015 X 10

120 Kdp helse, omsorg og sosial Vedteken i 2013 Kdp vassforsyning Vedteken 2013 Kdp oppvekst Forsinka, er starta opp X Kdp strandsone og kystsoneplan Kartlegging sommar 2014 X Områdeplan Valestrand Første gangs høyring 2014 Områdeplan Lonevåg Utsett X Områdeplan Haus Utsett X Områdeplan Åsheim Utsett X Vedlikehald av kommunale bygg Kartlegging pågår X Kommunale vegar Skal lagast ny plan, ikkje starta Trafikksikringsplan Pågår, høyring 2014? X Skogsbilvegar Skal lagast ny plan, påbegynt X Avlaup Rullering X Strategiplan for SMIL Skal lagast ny plan X Næringsplan Skal lagast Ny plan, ikkje starta X Skal lagast ny plan, er søkt Kulturminneplan om eksterne midlar X Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Rullering. Under arbeid X Plan for Familiens Hus Skal lagast ny plan (tidlegare notat) Spesialpedagogiske tiltak X Overgangsplan mellom skule & bhg/ skule- vgs Under arbeid (sidan 2012) Skulebruksplan Rapport frå Norconsult Plan for kulturskule X Smittevernplan Vedteken 2013 Ruspolitisk handlingsplan Vedteken 2013 Plan for psykiatri Forsinka, er starta opp. X Habilitering og rehabilitering Rullering X Lønsutviklingsplan Ikkje påbegynt X Seniorpolitisk Til AMU 4. juni X Andre aktuelle tema/planar som ikkje er sett opp i matrisa kan vere: Barnehage, slam, forvaltningsplan for Grågås, bibliotek, vaksenopplæring, kultur, opplæringsplan, kompetanseutvikling og arkivplan. Visjon og verdiar for den kommunale organisasjonen Til rettleiing i det daglege arbeidet for den einskilde tilsette, både med tanke på samhandling med andre tilsette og med innbyggjarane/brukarane har den kommunale organisasjonen samla seg om ein overordna visjon og 4 verdiar. Visjon: Saman om gode tenester 11

121 Verdiar: - Respekt - Omsorg - Tydeleg - Ærleg Visjonen og verdiane skal gjennomsyre arbeidet til den enkelte tilsette. Målstyring Det er framleis behov for oppdatering av målarbeidet i kommunen, der målsetjingar og rapportering på mål vert sett i system på alle nivå. Dette er eit omfattande og viktig arbeid som kommunen vil arbeide vidare med i planperioden. Målstyringssystemet skal vere både eit styrings- og rapporteringssystem, samt ein metodikk for organisasjonslæring og forbetring. Dette skal skje gjennom dialog med dei sentrale aktørane i verksemda; å så visjonane, skape dialog rundt kritiske suksessfaktorar på brei basis og vere samde om korleis ein målar resultatoppnåing. Det å gje honnør ved gode resultat og merksemd ved dårlege vil stå sentralt. Dei einskilde tenestene har utvikla eigne indikatorar som skal bidra til å kunne bedømme ei positiv eller negativ utvikling i tenestekvaliteten. Samstundes har me indikatorar som er like for alle tenesteområde. Dei er: - Budsjettavvik - Sjukefråvær - Alle medarbeidarar skal ha medarbeidarsamtale. I denne planen er mange indikatorar målsett med eit langsiktig mål (2017) for utviklinga i tenesta. Bakgrunn og status for budsjett- og økonomiplanarbeidet Arbeidet med økonomiplanen har vore ein administrativ prosess fram til rådmannen sin presentasjon av framlegget til økonomiplan for I påvente av arbeidet som pågår i forbindelse med gjennomgang av struktur og rutinar rundt økonomi/budsjettarbeid er det gjort lite endringar. Lovreglar Kommunelova set dei lovmessige rammene for kommunen sitt økonomiplanarbeid. Kommunen pliktar til å utarbeide økonomiplan som minimum omfattar dei 4 neste rekneskapsåra, dette er nedfelt i kommunelova

122 Føremålet med planen er å kartleggje kommunen sine økonomiske rammer i planperioden, og vise kva som er prioriterte mål og oppgåver for kommunen i den same perioden innanfor dei økonomiske rammene som kommunen har. Det er eit ufråvikeleg krav at inntektene og kostnadene for dei ulike åra i planperioden er i balanse. Organisering av arbeidet og vedtak I samband med investeringar har det over tid vert knappe rammer. Den økonomiske situasjonen har medført at fylkesmannen har vore restriktiv i høve til å godkjenne lånefinansiering av anna enn sjølvkostinvesteringar og formidlingslån. I budsjettet for 2013 har fylkesmannen godkjent heile den vedtekne lånefinansieringa i investeringsbudsjettet. Osterøy kommune har ikkje særskilt høg lånegjeld i høve til innbyggjartalet. Organisatoriske verkemidlar og spelereglar. Organisasjonen opplever stort press som følgje av tronge økonomiske rammer og krav til omorganisering og effektivisering. Ein naturleg følgje av dette er at einskilde tilsette kan få endra arbeidsoppgåver. Ein legg vekt på å oppnå eit godt samarbeid med organisasjonane og dei tilsette i eventuelle omstillingssaker. Fordelingsfullmakter Dei gjevne rammene for dei einskilde sektorane er absolutte og det er tidlegare vedteke at overskridingar på eit budsjettområde skal dekkast inn på same budsjettområde. Endringar på rammenivå kan berre gjerast av heradsstyret. Den løpande oppfølginga av budsjettet frå politisk nivå vert tillagt formannskapet. Likevel slik at det minimum to gonger i løpet av budsjettåret skal fremjast eigne saker til heradsstyret som omhandlar kommunen sin økonomiske situasjonen samt kvalitet og omfang på det kommunale tenestetilbodet i høve til vedtekne mål. I utøving av fordelingsfullmakta kan formannskapet ikkje fatte vedtak som er i strid med budsjett/ økonomiplan fatta i heradsstyret. Dette gjeld både i forhold til dei tala som er vedtekne og dei premissar/vedtak som fylgjer av teksten. Både formannskapet og rådmannen har eit særskilt ansvar i høve til å avdekkje og setje i verk tiltak, herunder mellombels stoppe tiltak som ein meiner bør handsamast på nytt i heradsstyret på grunn av den økonomiske situasjonen i kommunen. Ved mellombels stopp skal det snarast råd fremjast eigne saker til heradsstyret knytt til dei tiltaka som er sett i verk. 13

123 Folketalsutvikling og Samfunnsutvikling Osterøy har ein gjennomsnittleg vekstrate på 0,77 % dei siste 10 åra og hadde ved utgongen av innbyggjarar. Dette gjer ein auke på 1,46 % siste år. Auken i folketal kjem hovudsakleg frå innflytting. Vi ser på tala frå 2012 så er det flytta inn 379 personar til kommunen. I hovudsak kjem desse frå Bergensregionen eller Nordhordlandsregionen (67 % av tilflyttarane). Utanlandske innflyttarar utgjer 70 personar (18 % av tilflyttarane). Personar med opphav i Polen utgjer med god margin den største andelen av personar busett på Osterøy med utanlandsk bakgrunn (ca. 529 personar) medan personar med bakgrunn frå Litauen er den nest største gruppa. Auken i folketal skuldast difor at personar frå bergensområdet og nordhordland som flyttar inn i kommunen. Utanlandske innflyttarar utgjer 70 personar (18 % av tilflyttarane). Personar med opphav i Polen utgjer med god margin den største andelen av personar busett på Osterøy med utanlandsk bakgrunn ( personar) medan personar med bakgrunn frå Litauen er den nest største gruppa. 14

124 Befolkningsframskrivingane er henta frå Hordaland fylkeskommune sine generelle framskrivingar. Desse er høgare enn SSB sine framskrivingar men sistnemnde har vist seg å vera for låg ut frå den veksten som har vore i kommunen siste åra. Deler vi denne førespegla veksten opp på aldersgrupperingar som er viktige for den kommunale tenesteutviklinga får vi slike bilete om befolkningsfordelinga: Auke/minke i talet i kvar enkelt aldersgrupper frå førre år. Aldersgrupper Endringar og eldre Tabell 1. Prognose for forventa auke i ulike aldersgrupper (kjelde: statistikk.ivest.no) Det er tidleg ein vekst i talet på barnehageborn, mens det er først på lang sikt ein vil få fleire elevar enn kva ein har i dag. Både på kort og lang sikt er det ein vekst i talet på vaksne, noko som skulle tilseie at behovet for bustader og arebidsplassar vil vera aukande. Andelen eldre i høve til andelen personar i arbeidsfør alder er relativ jamn. Talet på personar i begge desse gruppene vil veksa framover. Det vil imidlertid vera ein vekst i absolutte tal når det gjeld eldre over 80+ år på 183 personar fram mot Arbeid og næringsliv Arbeidsløysa i Osterøy kommune var ved inngangen til 2014 på 2,3 %, som er på same nivå med resten av fylket. Sjukefråveret i kommunen var i ,07 % som er under landsgjennomsnittet. Industrien stod i 2004 for 25,8 % av sysselsettinga i Osterfjordenregionen medan den i 2012 berre stod for 19,8 %. Det har i tillegg vore ein auke i sysselsettinga innan privat tenesteyting og bygg- og anlegg i perioden. Generelt er det i Hordaland ein sysselsetjingsgrad på omtrent 78 %. I Osterøy kommune var det i 2012 sysselsett 2589 personer. I tillegg er det omtrent 1450 personar som bur på Osterøy som jobbar utanfor kommunen. Osterøy kommune har ei svært stor utpendling av arbeidstakarar. Denne utpendlinga er aukande. 15

125 Bustad\Arbeidsstad Osterøy Bergen Nordhordland Sokkelen Osterøy Bergen 285 Nordhordland 61 Tabell 2. Oversikt over talet på pendlarar til og frå kommunen. Bedriftsstrukturen i kommunen er prega av bedrifter med under 20 tilsette. Det har dei seinare åra vore auke i talet på små bedrifter men talet på større bedrifter har gått ned. Tal på verksemder Totalt tal bedrifter ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte Tabell 3. Talet på verksemder i høve til talet på sysselsette. Næring Helse- og sosialtenester 664 Industri 563 Bygge- og anleggsverksemd 363 Undervising 286 Transport og lagring 207 Varehandel og motorvognreparasjonar 161 Primærnæringane 116 Offentleg administrasjon, forsvar og sosialforsikring 112 Personleg tenesteyting 60 Forretningsmessig tenesteyting 58 Teknisk tenesteyting og eigedomsdrift 41 Overnattings- og serveringsverksemd 14 Finansiering og forsikring 9 Uoppgjeve 9 Elektrisitet, vatn og renovasjon 7 Informasjon og kommunikasjon 4 Bergverksdrift og utvinning 1 TOTALT 2675 Tabell 4. Talet på sysselsette innan ulike sektorar. Tal sysselsette 16

126 Tradisjonelt er det industrisektoren som har vore den største arbeidsplassen i kommunen. Dei seinare åra har dette endra seg og det er no flest sysselsette i helsesektoren. I tillegg er det ein markert auke innan skule og utdanning. Utbyggingsmønster og utviklingstrekk Osterøy har ein desentralisert næringsstruktur og eit busetjingsmønster med mange bygder og mindre grender. Busetjinga har vore knytt til primærnæringane og er såleis jamt fordelt i dei einskilde bygdelaga. Dei einskilde verksemdene har sterk tilknyting til staden. Fritidsbustader er òg i stor grad spreidd. Rundt om i bygdene er mange tidlegare bustadhus omgjort til fritidsbustader. Større område for fritidsbustader ligg i hovudsak i Bruvikdalen. Osterøy har 5 kyrkjer og eit tjuetals lokale kulturhus. Kommunen har i dag 5 barneskular (ein mellombels) og ein ungdomsskule. Det vart opna ny vidaregåande skule på vårparten i I tillegg har kommunen 2 private barneskular. Den eine ein privat barneskule i Hosanger og ein nyoppretta ungdomsskule på Valestrand. Kommunestyret har i 2013 vedteke ei nedlegging av dei 4 barneskulane Bruvik, Hamre, Hjellvik og Hauge. Bruvik, Hamre og Hjellvik er gjennomført nedlagt. Når nye skulebygg er på plass vil ein ved utgangen av planperioden stå igjen med 4 kommunale barneskular. Næringslivet på Osterøy har eit desentralisert utbyggingsmønster. Store delar av handverksog industrimiljøet har utvikla seg over tid frå handverk til industri. Gjennom innspel til kommuneplanen og ulike reguleringsplanar dei seinare år har det kome fram ein stor trong for utvidingsareal for verksemder i kommunen. Med vedteken kommuneplan i 2011 har aktiviteten knytt til fleire av desse lokalitetane auka og ein vil sjå ei aukande materialisering av nye områder i tida framover. I kommunal arealstrategi har ein lagt til rette for utvikling av stadbunde verksemder. Samstundes er det eit mål for Osterøy å leggje til rette for større samanhengande næringsareal. Dette er tiltenkt både nyetableringar og verksemder frå Osterøy, samt bedrifter utanfor kommunen som har trong for, og ser verdien og nytteeffekt av, relokalisering og samlokalisering med andre verksemder. Kommunedelplan Hauge, vedteken i 2006, la til rette for næring og bustadbygging på Hauge. Dette området er i ferd med å fyllast opp og i 2010 starta arbeidet med å leggje til rette for nye næringsareal. Især det nye næringsområdet ved Espevoll er det knytt store forventningar til. Dette er eit areal med god lokalitet for lokalt næringsliv, samtidig som det vil ha eit godt potensiale for å trekkje Osterøy inn som ein fullverdig aktør og tilbydar i ein regional samanheng. Nye kommunikasjonar Nye kommunikasjonar har skapt endra utbyggingsmønster og kortare avstandar. I 1997 fekk Osterøy brusamband til Bergen. Ei vidareutvikling av traseen opp Vesetgjelet er under arbeid og vil betre vegsituasjonen vidare mot Hannisdalslina, som vart opna i 2002 og gjorde Hauge til trafikknutepunkt. Bygging av Ny riksveg Hauge Lonevåg starta hausten 2009, og hausten 2011 vart tunellen mellom Hauge og Lonevåg ferdigstilt og opna. Den tidlegare hovudåra mellom Lonevåg og Hauge, via Revheim, er dermed ikkje lenger trafikkbelasta i same grad som tidlegare. 17

127 Endring av utbyggingsmønster - stadutvikling I lys av dei nye kommunikasjonane ser ein ei dreiing mot fortetting og vekst i områda som er knytt nærare fastlandet med bru og ferje. Aksen Lonevåg, Espevoll og Haus er i utvikling, særleg gjennom det komande næringsområdet på Espevoll, og gjennom at ein i kommuneplanen har vedteke at bustadfeltet på Åsheim kan opnast for detaljregulering. Samtidig er ein akse frå Valestrand, via Hauge, mot Lonevåg i stadig framvekst. Desse områda har hatt jamn vekst og skil seg frå dei mindre bygdene i storleik og servicetilbod. Ved utvikling av Loftåsfeltet er den opplevde avstanden mellom Hauge og Valestrand minka. Samtidig er det ny aktivitet knytt til utbygging av bustadar på Rundhovde. Med senter i Lonevåg ser ein ei tydeliggjering av den vidare aksedanninga mot Hosanger, Valestrand og Haus/Åsheim. Fig. 7. Tendens til aksedanning basert på innspela i forbindelse med rullering av kommuneplanen og faktisk lokalisering av bustad og næring I arealstrategiane som er vedteke i samband med rulleringa av kommuneplanen, er det sagt at Valestrand og Hauge vert å betrakte som eitt områdesenter. Ein har i planprosessen vurdert desse endringane og ein ser det positivt med vekst i avgrensa områder, då dette òg kan halde på den sterke identiteten knytt til dei mindre bygdene. I motsett fall kan ein få ei utvatning av desse. Geografisk ligg kommunesenteret sentralt i høve dei fleste bygder og områdesentra. Såleis utgjer Lonevåg eit viktig knutepunkt i eit skilje mellom spreidd bygdestruktur og framveksten av områdesentra som tettstader. Dette inneber at ein særleg i Lonevåg og Valestrand/Hauge vil ha fokus på tettstadutvikling som inneber mellom anna fortetting og blanda føremål av bustad og næring, samt utvikling av kultur- og fritidstilbod som skal tene alle innbyggjarar. For å ta i mot denne veksten er det lagt til rette areal for utbygging, samstundes som ein fokuserer på å utvikle den særeigne identiteten til tettstadene. For å oppretthalde den spreidde bygdestrukturen parallelt med dette, har ein i rulleringa av kommuneplanen sikra tilgjengeleg bustadareal og gode oppvekst- og lokalmiljø. Haus er det områdesenteret som lenge ikkje har 18

128 hatt realiserbare byggjeområde. Det har i gjeldande plan lege inne to framtidige bustadområde som har synt seg vanskeleg å realisere både ut frå kulturminne- og jordbruksinteresser. Med nedbetaling av brua ser ein for seg eit betydeleg større press i dette området. Privat næringsliv står sterkt i Osterøy. For 2012 har næringslivet halde seg stabilt utan dei store svingingane i høve til føregåande år. Til gjengjeld kan det virke som om aktiviteten er aukande med omsyn til utvikling og etablering. Noko av dette kan skuldast at kommuneplanen vart vedteken ved inngangen av året og har skapt ein meir forutsigbar situasjon. Samtidig er det eit klart inntrykk at aktiviteten kan sjåast i samband med at ein nærmar seg planlagt nedbetaling av Osterøybrua og optimisme knytt til dette. I kommunal planstrategi, utarbeidd og vedteke i 2012, vert det fokusert på utvikling og revitalisering av områdesentra i kommunen. Ein har under arbeid ein områderegulering av Valestrand sentrum, medan oppstart av områderegulering for kommunesenteret Lonevåg er sett til Arbeidet med Haus og Åsheim vil, i fylgje planstrategien ha oppstart i Andre private pågåande planprosessar er: PÅGÅANDE PRIVATE REGULERINGSPLANAR I OSTERØY KOMMUNE; Fugledalen bustad (vel 190 einingar) høyring 1.gong mai-juni 2014 Fotlandsvåg bustad/kontor/foretning Hoshovdstølen bustad (vel 40 einingar) Heldal (lagt ut til offentleg ettersyn) hytter (62 einingar) Reguleringsendring Lonevåg sentrum bustad / kontor / forretning / tenesteyting Loftås B5-B8 Bustad (vel 100 einingar) endeleg vedtak juni2014? Holmane Næring, Fotlandsvåg næring Borge bustad (vel 40 einingar) Vevle bustad (17 einingar) Reguleringsendring Lonevåg sentrum gnr 13, bnr 21 m.fl Småland Næring Gloppemyra Næring PRIVATE REGULERINGSPLANAR SOM HAR GJENNOMFØRT OPPSTARTSMØTE, MEN SOM IKKJE ER KUNNGJORTE; Hauge sentrum bustad / forretning / kontor Holedalen- næring Hamre bustad Olsnes- Norsk-Koreansk kultursenter (planprogram vedteke, avventar kunngjering konsulent) 19

129 Trekk i den økonomiske utviklinga for Osterøy kommune Kostnadsindeks Kostnadsindeksen syner kostnadsbehovet for kommunane basert på dei kriteria som KRD nyttar i utgiftsutjamninga i rammetilskotet. Delar av rammetilskotet er altså basert på ei utjamning mellom kommunane i høve til kor stort kostnadsbehov det er lagt til grunn at dei einskilde kommunane har. Det er 25 kriterium som er brukt i utgiftsutjamninga. Det er folketalet i ulike aldersgrupper, samt ulike demografiske og sosiale kriterium, som har ulik vekting i høve til kor mykje KRD legg til grunn at dei ulike kriteria betyr for økonomien til kommunane. Diagrammet syner kostnadsindeksen for kommunane i Nordhordland. Osterøy kommune har ein indeks på 105,1 i 2013 og 105,7 i Det betyr at det vert lagt til grunn at det er drøyt 5 % dyrare å driva Osterøy kommune enn ein gjennomsnitts kommune som vil ligge på 100. Såleis burde kommunen ha 5 % høgare samla inntekt enn gjennomsnittskommunen for å kunne gje eit likeverdig tenestetilbod. Oversyn frå Kommuneproposisjonen 2014 indikerer at det ikkje er tilfellet. Tabellen under syner brutto driftsinntekt pr innbyggar i 2013, dvs alle inntektene samla delt på talet på innbyggararar. Osterøy Kr pr innb Dersom ein legg til grunn eit innbyggartal på 7 786, vil differansen utgjere om lag kr 14,2 millionar i årsinntekt i høve Landet utan til gjennomsnittet for landet (utanom Oslo). Tek ein omsyn til at Oslo Osterøy i tillegg er 5 % dyrare å drifte enn gjennomsnittet, ser Differanse ein at kommunen har ein betydeleg utfordring i å kunne gje eit like godt tenestetilbod som gjennomsnittskommunen. I kommuneproposisjonen for 2015 er det varsla ein gjennomgang av inntektssystemet for kommunane i samband med kommuneproposisjonen for 2017 som kjem våren Dette må sjåast i samband med fokuset på kommunereform/kommunestruktur. 20

130 Lånegjeld Oversyn over lånegjeld eks formidlingslån: Lånegjeld Låneopptak Avdrag Lånegjeld Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekt: Osterøy kommune har ikkje hatt særskilt stor lånegjeld i høve til storleiken på kommunen. Heller ikkje i høve til inntektsnivået. Diagrammet (åra ) syner at me ligg midt i sjiktet i regionen når det gjeld lånegjeld i % av inntekt. Det er såleis ikkje dette området som er hovudårsaka til den vanskelege økonomien til kommunen, samanlikna med andre kommunar. Det er likevel svært viktig å ha fokus på lånegjelda, då den gjev eit vesentleg bidrag til årleg utgift for kommunen. I 2013 var samla rente- og avdragsutgift om lag kr 19,9 millionar, om lag det same som året før. Dette er såleis ein stor utgiftspost for kommunen. Med aukande investeringsnivå vert får kommunen betydeleg auke i rente og avdragsutgifter framover, samt at ein i større grad vert sårbar for auke i rentenivået i åra som kjem. Med bakgrunn i at kommunen ikkje har stor lånegjeld samanlikna med andre, vil det kunne vera rom for å lånefinansiere utgifter til investeringstiltak som er føremålstenlege og nødvendige for drifta til kommunen, og særleg til tiltak som kan gje innsparing samla for kommunen. I denne samanhengen er det viktig å ha ein lang tidshorisont, og søkje framtidsretta løysingar som òg kan spara kommunen for utgifter lenger fram i tid. Dette er ei vanskeleg øving, men viktig å vera bevisst på i samband med planlegging av tenester og strukturar i kommunen i åra som kjem. Prinsipielt er det lagt til grunn at det i hovudsak vil vere økonomisk gunstig at kommunen nyttar eigne anleggsmidlar, t.d. bilar og bygningar i staden for å leige tilsvarande. Dette vil medføra auka investeringsutgifter, men vil òg redusere samla utgift i driftsrekneskapen. Det er likevel viktig å vere merksam på at lønsemda med lånefinansiert investering for å redusere driftsutgifter vil vere dårlegare jo høgare rentenivået på lånegjelda vert. Ein stor del av auken i lånegjeld i åra som kjem har samanheng med endring i skulestruktur som er vedteke i heradsstyret, og som medfører behov for investeringar i skulelokale. Investeringane skal gje driftsmessige innsparingar, men det er viktig å vere merksam på at ein 21

131 kan verte meir sårbar i høve til endring i rentenivået. Ei løysing på auka renterisiko kan vere fastrenteavtalar. Mykje av auken i lånegjeld knyt seg òg til sjølvkostområda vatn og avlaup. Det er planlagt store naudsynte investeringar i åra som kjem. Når det gjeld desse investeringane og låneopptaka, vert ikkje kommunen så sårbar for renteauke som for anna lånefinansiert investering, då renteutgift knytt til sjølvkostinvesteringar inngår i grunnlaget for utrekning av årsgebyr frå abonnentane. Såleis vil ein med auka renteutgift òg få auka gebyrinntekt. Fondsreservar Osterøy kommune har i mange år slite med budsjettbalansen og dei årlege rekneskapsmessige resultata. Som følgje av dette er fondsreservane brukt opp, og ein har ikkje frie driftsmidlar tilgjengelege som kan nyttast som buffer i høve til negative overraskingar i drifta i einskildår, eller nyttast som finansiering av særskilte tiltak utover budsjettert omfang på tenestene, når det syner seg behov for dette. Det vil vera svært gunstig for den løpande drifta og styringa for kommunen å kunna balansere drifta med avsette midlar framfor å måtte kutte på drifta så snart ein får avvik i høve budsjettet. Ved varige negative avvik, vil ein i alle høve måtte tilpasse driftsnivået, slik at ein driv økonomisk forsvarleg. Økonomiplanen har ei målsetjing om å skape betre driftsresultat slik at kommunen klarar å dekkje alle løpande utgifter gjennom løpande inntekter i drifta, samt ha midlar til å setje av til fond. Netto driftsresultat utvikling Tabellen under syner utviklinga i netto driftsresultat I 2014 er det synt opphavleg budsjett, medan dei førre åra syner rekneskapstal. (i mill. kr) Nto dr.resultat -18,1 3,6 16,1-7,4-0,1 5,5 7,2 I prosent -4,9 0,9 3,8-1,6 0 1,0 1,3 Tabellen syner at det er store variasjonar i netto driftsresultat, og ein markert betring i 2009 og vart eit stort steg tilbake, og syner at det er behov for både stram styring og omlegging av kostnadsstrukturane for å få varige gode økonomiske resultat. Netto driftsresultat er ikkje det same som det rekneskapsmessige resultatet (meir- eller mindreforbruk) i årsrekneskapen til kommunen. Netto driftsresultat er resultatet før ein tek omsyn til bruk av fond og avsetjing til fond, samt bruk av mindreforbruk frå tidlegare år eller inndekning av meirforbruk frå tidlegare år. Netto driftsresultat skal såleis syne resultatet av drifta det aktuelle året utan at ein tek omsyn til midlar ein set av til seinare år, eller midlar ein nyttar av resultat frå tidlegare år. 22

132 Kr Driftsbudsjettet økonomiske rammer Inntektsutvikling Ved utrekning av inntektssida til kommunen vert det teke utgangspunkt i dei statlege føresetnadene slik det er lagt opp til i Kommuneproposisjonen for For 2015 er det lagt opp til ein realvekst i frie inntekter for kommunane på mellom kr 3,75 milliardar og 4,25 milliardar. Veksten er rekna i høve til det nivået som er lagt til grunn i samband med Revidert nasjonalbudsjett for I framskrivinga for Osterøy er det lagt til grunn inntektsvekst i tråd med Kommuneproposisjonen. Det er lagt til grunn at auken i frie inntekter skal dekkje: Meirutgift som følgje av demografi (folketal og alderssamansetjing). Anslått til kr 2,7 milliardar Pensjon Rus og psykisk helse. Kr 0,2 milliardar. Helsestasjon og skulehelsetenesta. Kr 0,2 milliardar. Det vert gjort framlegg om å avvikle ordninga med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetenesta frå 2015 (samhandlingsreforma) med uttrekk frå rammeoverføringa tilsvarande pårekna utgifter i 2015, slik dei ville vore om ordninga hadde vorte vidareført. Utrekket er innarbeid i stipulert skatt/rammetilskot i Tilsvarande er det lagt inn eit trekk i sektorramma til Helse, omsorg og sosial med kr 8,5 millionar i I stipulert skatt/rammetilskot for 2015 er det òg innarbeidd ein reduksjon på kr 2,2 millionar knytt til auka i tale på privatskuleelevar. Skatt og rammetilskot Kommuneproposisjonen signaliserer ein realvekst i samla frie inntekter for kommunesektoren. Sidan inntektsutjamninga ligg som ein del av rammetilskotet, er det viktig å sjå utviklinga i skatteinntekt saman med utviklinga i rammetilskotet. På bakgrunn av ein deflator på 3 % er samla skatt- og rammetilskot for Osterøy kommune rekna til kr 385,4 millionar for 2015, ein auke på kr 5,4 millionar i høve siste prognose for Det utgjer 1,4%. Den låge prosenten må sjåast i samanheng med reduksjon/uttrekk Skatt og rammetilskot

133 knytt til auke i talet på privatskuleelevar og avvikling av ordninga med kommunal medfinansiering som nemnt i avsnittet over. Utrekning av venta skatt og rammetilskot i planperioden er gjort på grunnlag av reknearkmodellen til KS og på bakgrunn av tal frå Kommuneproposisjonen. Rammetilskotet inkluderer både inntektsutjamning og utgiftsutjamning mellom kommunane. Inntektsutjamninga skal jamne ut forskjellar i skatteinntekt mellom kommunane, medan utgiftsutjamninga skal jamne ut forskjellar i utgiftsbehov mellom kommunane. Ei generell problemstilling i høve til budsjettering av rammetilskotet er innbyggjartalet med fordeling på aldersgrupper. Endringar i samansetninga av befolkninga kan gje store utslag på utgiftsutjamninga i rammetilskotet, samt at endra innbyggartal vil gje endra innbyggartilskot. Eigedomsskatt Med heimel i Eigedomsskattelova 3 og 4 vart det innført eigedomsskatt på alle eigedomar i Osterøy kommune frå og med Osterøy kommune sin sats for bustad- og fritidseigedomar er 6 promille i Generell sats for andre eigedomar er 7 promille. I rådmannen sitt framlegg til økonomiplan for er det lagt opp til å halde eigedomsskatten på bustad og fritidseigedomar på 4 promille i heile planperioden. Auken til 6 promille i heradsstyret sitt budsjettvedtak for 2014 var spesifisert til kun å gjelde det året. Eigedomsskatten vert rekna på grunnlag av fastsette takstar og årleg vedteken skattepromille. Med uendra skattepromille vil inntekta reelt verte litt oppspist år for år, då denne inntekta ikkje aukar i høve til inflasjonen. Same effekt vil det vere på lommeboka til privatpersonar som betalar eigedomsskatt. Dersom dei får årleg lønsauke og auka inntekt, vil eigedomsskatten år for år ha mindre betyding for økonomien deira. Kompensasjon for meirverdiavgift Ordninga med kompensasjon av meirverdiavgift medfører ein generell kompensasjon for kommunane sine utgifter til meirverdiavgift, med nokre få unntak. Mva-kompensasjonen knytt til driftsutgifter vert inntektsført i driftsrekneskapen medan mvakompensasjon frå investeringsutgifter vert inntektsført i investeringsrekneskapen. Renteinntekt, utbytte og liknande Inntektene er i hovudsak knytt til følgjande element: * Løpande renteinntekt på likviditet/bankinnskot/pengemarknadsfond * Renter av utlån. * Provisjon for garantiar til andre * Evt utbytte frå BIR AS 24

134 Andre generelle statstilskot Denne posten omfattar i hovudsak kompensasjon frå staten som følgje av at kommunen har bygd ut tenestetilbodet som ein del av statlege handlingsplanar. Dette gjeld mellom anna i høve til eldrereforma, psykiatri og grunnskulereforma (skulestart frå 6 år og ikkje 7 år som før). Årleg kompensasjon er knytt til rentenivået, der flytande husbankrente gjennom året er grunnlaget for utrekning av årleg kompensasjonstilskot. Inntekta aukar med om lag kr i 2015 som følgje av rentekompensasjon knytt til skuleutbygging, der Osterøy kommune får kompensert rentedelen av investeringskostnader på inntil kr 21,5 millionar, rekna med flytande Husbankrente. Utgiftsutvikling Rekneskap Regnskap Regnskap Regnskap Buds(end) Løn eks sos Endr i % 5,5 % 11,6 % 6,9 % 2,9 % 2,2 % Lønsutgift er den største utgiftsposten i alle kommunar. Tabellen over syner samla løn (utanom pensjon og arbeidsgjevaravgift) for åra i Osterøy, samt prosentvis endring i høve året før. Høg lønsvekst gjev utfordringar knytt til balansering av økonomien. Rammetilskotet til kommunane vert auka med ein prosentsats, der lønsveksten er den største delen og prisveksten ein mindre del. Når lønsutgiftene i kommunen aukar meir enn årslønsveksten som er berekna og lagt til grunn for rammetilskotet, vert det ein meirkostnad som kommunen sjølv må finne inndekning for. I økonomiplanen er rammene til sektorane framskrive med ein auke på 1,0 % knytt til lønsutgift, 0,67 % knytt til prisutvikling. I samband med saldering/balansering av økonomiplanen har det så vore nødvendig med ein innstramming med 0,65 % på sektorrammene. Avsett lønsreserve på kr 5 millionar knytt til lønsoppgjeret for 2015 kjem i tillegg til dette. I HS-sak 014/14 vart det vedteke å busette flyktningar i kommunen. Det er sett i gang eit eige prosjekt for å planlegge dette. Inntekt og utgift knytt til busetjing av flyktningar er på noverande tidspunkt ikkje innarbeidd i økonomiplanen. I samband med budsjetteringa for 2015 i haust, vil ein i større grad nytte reelle/stipulerte satsar for dei ulike utgifts- og inntektsartane i budsjettet, likevel slik at nettoutgift for ein sektor må vera innanfor ramma i økonomiplanen eller kunne finansierast på anna vis. Dei 3 siste åra i økonomiplanen er halde i faste 2015-kroner. Hovudfokuset i planperioden vert å tilpasse kommunen sine samla utgifter til samla inntektsnivå. Vedteken strukturendring innan skule skal gjennomførast i planperioden og er ein del av arbeidet med å tilpasse utgiftene til inntektsnivået. Målet er å skape ein 25

135 driftssituasjon som ikkje er avhengig av kortsiktige tiltak for å balansere økonomien det einskilde driftsår. Klarer kommunen dette vil det betre situasjonen i høve til å kunne planlegge realistisk for dei ulike tenesteområda og ikkje vere tvungen til å gjennomføre kortsiktige krisetiltak og gjennomføre ei drift som ikkje er i tråd med dei planane ein har lagt. Alle lokale satsingar og prioriteringar, nye og auka behov, statlege satsingar som evt ikkje er finansiert, samt uføresette hendingar, må finansierast innanfor rammene i planperioden. Det er auka fokus på kostnadene knytta til strukturane i drifta og å utnytte effektiviserings- og stordriftsfordelar i større grad. Dette synast å vere einaste vegen til å frigjere midlar som kan nyttast til å yta tilstrekkelege tenester i kvalitet og omfang innanfor dei økonomiske handlingsrammene ein kjenner pr i dag, og innanfor eit stadig aukande behov og krav til tenesteytinga. Økonomiplanen skal vera saldert og i balanse kvart einskild år. 26

136 Helse, omsorg og sosial Sektor for helse, omsorg og sosial Osterøytunet Demens avdeling NAV / Sosialtenesta Heimetenestene Osterøytunet somatisk avdeling Legetenesta Bu- og avlastningstenesta Sone 1 Osterøytunet Kjøkken Ergo- og fysioterapitenesta Bu- og avlastningstenesta Sone 2 Eining for Psykisk helse og rus Rammer i økonomiplanen: Ramma for 2015 er fastsett på bakgrunn av opphavleg budsjett for 2014, og er inflasjonsjustert. Det er lagt inn generell innstramming på 0,65 % for alle sektorane. I tillegg til dette kjem justering for lønsoppgjer som vert overført frå felles avsett lønsreserve når effekten av lønsoppgjeret er kjent kr 2015 kr 2015 kr 2015 kr 2015 kr (Tal i kr) Rekneskap Budsjett ØP ØP ØP ØP Helse, omsorg og sosial Framskrivinga er basert på vedteke budsjett for Evt avvik og meirutgift innan sektoren i løpet av 2014 vert ikkje hensyntatt i framskrivinga. Dette følgjer òg av heradsstyret sitt budsjettvedtak som seier at evt avvik skal dekkast innan den einskilde sektor. 27

137 Befolkningsutvikling i nokre av kjernegruppene som sektoren leverar tenester til. Utgangspunkt i SSB's framskriving på middels vekst. Dagens situasjon Osterøy kommune skal sørgje for at personar som oppheld seg i kommunen, får tilbod om år 80 år eller eldre naudsynte helse- og omsorgstenester. Kommunen sitt ansvar omfattar alle pasient- og brukargrupper, herunder personar med somatisk eller psykisk sjukdom, skade eller liding, rusmiddelproblem, sosiale problem eller funksjonsnedsetting. Ansvaret gjeld personar i alle aldrar. Samhandlingsreforma starta i 2012 med to nye lovar. Målet er å førebyggja meir, behandla tidlegare og samhandla betre. I samsvar med helse- og omsorgstenestelova skal kommunen leggje til rette for samhandling og samarbeide med andre tenesteytarar for å sikre naudsynte og heilskaplege tenester og gode pasientlaup 1. Folkehelselova er eit viktig verktøy for å kunne nå samhandlingsreforma sine intensjonar om å gje betre helse til den einskilde, utjamna helseforskjellar og sikre ein berekraftig velferdsstat for framtida gjennom å dreia innsats mot førebygging og folkehelsearbeid. For å kunne møte nye krav, ansvar og arbeidsoppgåver på ein god måte, vart det i 2013 utarbeida kommunedelplan for Helse, omsorg og sosial. Planen synleggjer kva retning helseog omsorgstenestene i Osterøy skal styrast etter i eit langsiktig perspektiv. Første utkast til tiltaksplan for Helse- og omsorgsplan er utarbeida, og ligg på slutten av dette kapitlet. Helse- og omsorgstenesta sitt ansvarsområde er omfattande og rører ved eit breitt spekter av brukargrupper og tenester. Osterøy kommune står føre vesentlege utfordringar innan helse-, omsorg- og sosialsektoren komande år. Alderssamansetjinga i kommunen endrar seg. Folk lever lenger, og det vert fleire eldre. Familiestrukturane endrar seg, mobiliteten aukar, ein endrar kostvanar og aktivitetsnivå. Osterøy kommune har i mange år, statistisk sett hatt ei lågare institusjonsdekning enn andre kommunar. Det har vore eit mål å kunne gje flest mogleg tilpassa teneste i eigen heim. Dei kommunale helse- og omsorgstenestene skal yte gode tenester i eit samfunn i stadig endring. Framtidas helse- og omsorgstenester i Osterøy skal sikre heilskaplege og samordna tenester som omfattar helsefremmande og førebyggjande tiltak, utredning, behandling, pleie og omsorg, akuttberedskap, habilitering og rehabilitering og oppfølging på tvers av sektorane og i samarbeid med brukarane sjølve. I Osterøy har vi lagt til grunn fylgjande visjon for helse- og omsorgstenestene; «helse i alt me gjer» 1 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2014, Helsedirektoratet 28

138 Netto driftsutgift pr. innbyggar pleie og omsorgstenesta samla Det er relativt låge utgifter til pleie- og omsorgstenesta, målt som netto driftsutgift pr. innbyggar. I Nordhordland er det kun Meland kommune som har lågare netto driftsutgift. I Kostra-samanheng gjev netto driftsutgift pr. innbyggjar eit uttrykk for prioriteringa til kommunen, men det er òg slik at Osterøy kommune sin låge økonomiske evne grunna låg samla inntekt, fører til at ein ofte vil ha lågare netto driftsutgift enn dei fleste kommunane i Nordhordland. Styringsindikatorar for sektoren Mål 2018 Alle einingar skal ha implementert IKKS intern kontrollsystem Internkontroll implementert i alle einingar.* Budsjettbalanse 0 % avvik Medarbeidarsamtale 100 % Sjukefråvær 7,4 % Differansen mellom prognosar og endeleg resultat: 1. Maks. 1,5 % tertialrapport Differansen mellom prognosar og endeleg resultat: 2. tertialrapport Maks. 1 % * Er implementert hjå alle bortsett frå sosial Samhandlingsreforma Tiltak/fokusområde frå nasjonale mål og prioriterte område, kommunedelplanar og temaplanar Tiltak Følgje opp, evaluere og revidere samarbeidsavtaler mellom kommunen og spesialisthelsetenesta Gjennomført 29

139 Etablering av øyeblikkeleg hjelp døgnopphald i samarbeid med Nordhordland Interkommunalt læringsog meistringstilbod i Nordhordland Etablere samarbeid med helseføretak om den nye turnusordninga for legar Ta imot ferdigbehandla pasientar frå spesialisthelsetenesta til institusjon eller heimeteneste Etablert Planlegging Etablert Gjennomført 99% Sikre aktiv omsorg ved at helse- og omsorgstenestene skal styrke det helsefremjande og førebyggjande arbeidet gjennom å stimulere til fysisk aktivitet, sunt kosthald, sosiale og kulturelle aktivitetar og deltaking i samfunnet Setjast i verk i tråd med Helse- og omsorgsplan Førebyggjande heimebesøk til eldre for å styrke den eldre sin moglegheit for eigenmeistring og bevare funksjonsnivået lengst mogleg Bidra til at det utarbeidast gode avtalar mellom legevakttenesta, ambulansetenesta, AMK og akuttmottaka i spesialisthelsetenesta Planlagt Implementert Gjennomført Alle som behandlar helseog personopplysningar syt for tilfredsstillande informasjonstryggleik jfr lovverket gjengjeven på normen.no Implementert i organisasjon og styringsverktøy 30

140 Elektronisk meldingsutveksling er implementert Mål og strategi for Folkehelsearbeid er inkludert i kommunens plansystem etter plan- og bygningslova. Implementert Etablert i helse og omsorgsplan. I øvrige planar implementer ast dette ved rullering Sektorovergripande implementert. Styrking av det helsefremjande og førebyggjande arbeidet Folkehelsekoordinator i prosjektstilling held fram Folkehelsekoordinator fast tilsett Utarbeida nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkninga, samt dei positive og negative faktorane som kan virke inn på denne jf. Folkehelselova 5 Utarbeida Nødvendige tiltak sett i verk for å møta utfordringsbiletet Utarbeide Strategisk kompetanseplan for sektoren Bidra til utdanning av helsepersonell gjennom gode praksisplassar og praksisundervisning Bidra med brukarkoordinatorar til personar som ynskjer individuell plan etter oppdrag frå koordinerande eining. Jf. HOS-lova 7-2 Betre samarbeid med frivillige organisasjonar Planverk: Helse og omsorgsplan Gjennomført Rullering Gjennomført Gjennomført Kontinuerleg Ferdigstilt Rullerast 31

141 Plan for habilitering og rehabilitering Rullerast Bustadsosial plan Rullerast Delplan: Ruspolitisk handlingsplan, Psykiatriplan Demensplan Ferdigstilt Rullering Tverrfaglege ambulante team: Demens (Team er etablert, men bør styrkast med ergo/fysio) Etablert med tverrfagleg samansetting Tverrfagleg demensteam er etablert Rus (Team er etablert i Kroken, men bør ha eit formalisert samarbeid med Familiens hus, kommunepsykolog og legetenesta) Formalisert samarbeid mellom Rusteam, Familiens hus, kommunepsykolog og legetenesta etablerast Rusteam med samarbeidspartnarar er fast etablert Osterøytunet Osterøytunet har 66 plassar delt på 7 grupper. Samhandlingsreforma vart innført 2012 og har endra fokus på korttidsplassar. Ei avdeling på 10 senger vert i hovudsak nytta til korttidsopphald. I denne avdelinga tek ein i mot utskrivingsklare pasientar frå sjukehus, som ikkje kan utskrivast til eigen heimen. Medisinsk utstyr er opp gradert og treng kontinuerleg utskifting og fornying. Kompetansebehov i institusjonen i åra som kjem : Vi vil prioritera vidare/etterutdanning innan palliasjon, habilitering /rehabilitering og leiing. Dette vert gjort i samarbeid med sjukeheimslege og fastlegar, men og med spesialisthelsetenesta / sjukehus. Vi har og vil ha fokus på å skapa eit godt arbeidsmiljø der dei tilsette trivst og får utvikla seg. Demenseiningane ligg i 1. etasje. Den er inndelt i tre grupper der desse er spesielt tilrettelagt for menneske med demens. Den eine av gruppene er delvis nytta til korttidsplassar og avlastning. Overbelegget i 2013 har vore lågare enn tidlegare år. Dette har fleire grunnar: Større fokus på korttidsopphald 32

142 Nedgang i søkjarar Tettare oppfølging medisinsk Søkjarane kjem frå sjukehus eller eigen heim. Nær alle som søkjer får korttidsopphald før langtidsopphald vert vurdert. Inntak til institusjonen skjer fortløpande. Inntaksteamet ved Osterøytunet har møte kvar veke for vurdering og tildeling av opphald. Her møter representantar frå heimetenesta, institusjon og kommuneoverlege/sjukeheimslege. Ved behov kallast ulike spesialistar inn til inntaksteamet. Sjukepleiarar/helsefagarbeidarar i nattenesta reiser ut på oppdrag/tilsyn. Årsverk R 2012 B 2013 R Pleie m / nattpatr ulje 59,5 57,5 57,5 57,5 57,5 59,3 59,3 Leiing/ merkantil ,6 2,6 2,6 2,6 Pasientar per Over 100 år år år år Kvalitetsindikatorar Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2017 Tal løyvde korttidsopphald Tal løyvde avlastningsopphald Tal løyvde langtidsopphald Klager på tildeling av plassar Tal frå brukarundersøking, 2009 Maks score Maks score 6 Opplevd respektfull behandling Opplevd tilgjengelegheit, Opplevd tilgang på informasjon 3,5 5,2 3,25 4,9 4, Sjukefråvær 10,5 9,3 6,7 33

143 Heimetenesta Heimetenesta omorganiserte organisasjonen våren 2013, med heile tenesta lokalisert i Lonevåg. Me arbeider framleis med å få stabilisert drifta og få system til å fungere optimalt. Det tek tid å få dei tilsette samkjørt og finne dei beste rutinane, men dette er på god veg. Eit viktig tiltak er at forvaltning og sakshandsaming vert konsentrert på få tilsette. Dette sikrar oversikt og lik handsaming av søknadane. Det er svært kort sakshandsamingstid på søknader generelt, og få klagesaker. I økonomiplanperioden vil rehabilitering få fokus, med vekt på førebygging, eigenmeistring og målretta arbeid for at brukarar kan bu i heimen lengst mogleg. Dette gjeld òg tilbod til alvorleg sjuke som er siste livsfase. Det palliative prosjektet skal implementerast i heimetenesta, slik at alle innbyggjarar med behov for lindrande behandling ved livets slutt skal få eit godt tilbod. Ei viktig målsetjing er å leggje til rette slik at dei som ynskjer det skal få bu heime, og få nødvendig tverrfagleg helsehjelp i heimen. Kompetansebehov i heimetenesta: I åra som kjem vil me prioritera vidare-/etterutdanning innan omsorgsteknologi, rehabilitering, forvaltning og leiing som fag. Me vil òg ha fokus på å skapa eit godt arbeidsmiljø der dei tilsette trivst og får utvikla seg. I samband med dette ynskjer ein å setja inn tiltak som kan medvirka til å redusere sjukefråværet. Me vil undersøkje om me kan få til ein meir fleksibel og formålstenleg organisering av drifta ved å sjå på alternative turnusar. I løpet av planperioden går leigeavtalen for lokala som heimetenesta leiger i Lonevåg Arena ut, og ein må ta stilling til om avtalen skal fornyast eller om ein skal sjå etter alternative løysingar. Kvalitetsindikator Status 2013 Mål 2015 Mål 2018 Betre samordning av heimetenestene Auka sjukepleiardekning i heimetenestene generelt Styrka sjukepleiardekning i nattpatruljen Desentralisert sjukepleiarutdanning for tilsette Vedteke samanslåing (november) Fleire ferdigutdanna i 2013 Ja, inntil budsjettkutt haust studentar startar haust 13 Tenesta er stabilisert og struktur og system er på plass Styrka opp sjukepleiar på natt Vidareføring Tilstrekkeleg høgskuleutdanna personell og full dekning på kveld og helg. Vidareført 8 4 på kvart kull Etter- og vidareutdanning for tilsette Tal frå brukarundersøking (Maks: 6) Status 2009 (Maks: 6) (Maks: 4) Opplevd respektfull behandling 5,2 3,2 5,5 Opplevd tilgjengelegheit 5,3 2,9 5,3 Opplevd tilgang på informasjon 5,1 2,6 5,3 34

144 Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Tiltak Setta i verk tiltak i ny helse og omsorgsplan sjå eigen tabell Bu- og avlastningstenesta Ein ser eit aukande tal personar med funksjonshemming som har behov for kommunale tenester, dette gjeld både behov for avlastningstenester og eigen bustad med bistand. Sidan 2012 har ein hatt to prosjekt med medlevar -turnus. Evaluering av prosjekta viser at dette har vore positivt, og det vil bli ein permanent løysning. Vi vil i dei kommande åra halde fram med å ha fokus på alternative arbeidsordningar. Dette genererer kvalitet på tjenestene ved at vi får ønska kompetanse. Vidare der ein at fleire personar med funksjonshemming har behov for eigen bustad i åra framover. På bakgrunn av dette er sett ned ei arbeidsgruppe med personar frå administrasjonen og brukarrepresentant for å starta forarbeidet for å bygge fleire leilegheiter. Pr. mai 2014 er Rådmannen i dialog med tomteeigar for mulig kjøp av aktuell tomt. På grunn av mange tilsette utan formell fagkompetanse, skal det framleis haldast fokus på fagutvikling og internundervisning for alle tilsette i Bu- og avlastningstenesta. Dei tilsette skal verta oppfordra til å ta fagbrev, vernepleiarutdanning og vidareutdanning. Det skal vidare haldast fokus på ny rekruttering av tilsette med fagbrev og høgskuleutdanning. Vi vil prøve å førebygge sjukefråvere ved å ha fokus på eit godt arbeidsmiljø, der tilsette blir motivert, trivst ilag og får utvikla seg. Vi vil undersøkje om me kan få til ein meir fleksibel og formålstenleg organisering av drifta ved å sjå på alternative turnusar. Vidare vil ein sjå på alternative måtar å drive avlastinga på, dette for å få auka kvalitet i tilbodet og ei meir berekraftig drift. Dagtilbodet bør òg evaluerast i løpet av planperioden. Kvalitetsindikatorar Status 2013 Mål 2015 Mål 2018 Individuell plan* Tal frå brukarundersøking, maks score 4 Status 2009 Opplevd respektfull behandling Ikkje 3,2 3,8 gjennomført Opplevd tilgjengelegheit Ikkje 2,9 3 gjennomført Opplevd tilgang på informasjon Ikkje 2,6 3 gjennomført * Alle brukarar har rett på individuelle planar og skal prioriterast. Den skal bidra til at brukarane veit kva dei kan vente seg av - og gi dei oversikt over - tenestetilbodet. 35

145 Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Tiltak Setta i verk tiltak i ny helse og Setje i verk omsorgsplan sjå eigen tabell tiltak skildra i ny helse og omsorgsplan Byggje nye omsorgsbustader* Planperiode Byggjeperiode Ferdigstilt * Nye bustadar for denne gruppa prioriterast, ein viser til registrerte søknader og behov for fleire bustader Brukargruppa med diagnose innafor autismespekteret har auka dei siste åra. Ein ser at behovet er stort i forhold til å leggja til rette egna bustad for denne brukargruppa. Psykisk helse og rus I 2011 vart det oppretta eige rusteam, kalla Kroken. Ein hadde fått lovnad om prosjektmidlar frå Fylkesmannen i tre år, men midlane vart stoppa eit år før prosjektperioden var omme. Delar av midlane vart i staden overført til rammetilskottet for Det har vorte laga ruspolitisk handlingsplan, som vart vedteken i april Dette er eit arbeidsverktøy der Kroken er tenkt vidareført. Frå 2015 vil psykiatri- og rusomsorg verte implementert i samhandlingsreforma, og kommunane vil få eit større ansvarsområde. I tråd med ruspolitisk handlingsplan ser ein difor at det er viktig at førebyggjande arbeid innan rusomsorga vert styrka. Tverrfagleg samarbeid må også vektleggast sterkt. I 2013 vart Haus Bufellesskap opna. Dette er eit tilbod med døgnkontinuerleg tilsyn og omsorg. Her er det 4 bebuarar med psykisk liding. Det er 8 stillingar knytt til tiltaket, som alle går i medlevarturnus. Etter eit års drift ser ein svært gode resultat av tilbodet. Reigstad bustader er butilbod med lågare bemanning, og har fem bueiningar. Det er 2,8 stillingar i tiltaket. Den ambulerande psykiatritenesta gjev tenester til personar over 18 år i heile kommunen. Pr i dag er det ca. 80 brukarar, og det er knytt 3,5 stillingar til tenesta. I tillegg er det 1 stilling som einingsleiar for psykisk helse og rus. Sett opp mot endring i kommunale ansvarsområde innan psykisk helse og rusomsorg frå 2015, vil ein satse på rusomsorg, førebygging, samhandling med andre tenester både i kommunen og spesialisthelsetenesta for å møta denne reforma. Likeeins er oppretting av nytt bufellesskap i Haus eit målretta tiltak. Utfordringane er mange, og ein ynskjer å halda fokus på auka kompetanse og utvikling hjå dei tilsette, slik at ein kan møta brukarane av tenesta på ein trygg og god måte. 36

146 Kvalitetsindikatorar Tal frå brukarundersøking, Status 2012 Status 2011 Status 2009 Mål 2018 maks score 4 Opplevd respektfull behandling Ikkje gjennomført 3,5 3,2 3,8 Opplevd tilgjengelegheit Ikkje gjennomført 3,3 2,9 3 Opplevd tilgang på informasjon Ikkje gjennomført 3,0 2,6 3 Tiltak Setta i verk tiltak i ny helse og omsorgsplan sjå eigen tabell Oppretthalde og styrke kapasitet innan rus- og psykiatrisk helsearbeid Sikre samhandling internt i kommunen, med spesialisthelsetenesta, frivillig sektor Ettervernsgrupper for rusavhengige. Etablere ettervernsgrupper Førebyggjande arbeid blant unge. Oversikt over russituasjonen i kommunen Etablere rusfrie alternativ for unge i kommunen i samarbeid med skule/oppvekst. Kartlegge russituasjonen i kommunen (Ungdata) Formalisert samarbeid ved skule/oppvekst Søkje å finne samarbeidsfora på kryss av profesjons- og einingsgrensar. Samarbeidsfora er etablerte. Etablere samordna tiltak for bebuarane i bustaden Etablere buteam for menneskje med psykiske lidingar. Brukarstyrt personleg assistent Brukarstyrt personleg assistanse: Kommunen skal ha tilbod om personleg assistanse som er ein måte å organisera praktisk bistand og opplæring på. Tildeling av brukarstyrt personleg assistanse skal vurderast på same måte og innafor de same rettslige rammene som dei andre tenestene i Helse og omsorgstenestelova 3-2 fyrste ledd, nr. 6b. Ordninga omfattar hjelp til eigenomsorg, personleg stell og sosiale aktivitetar. Føremålet er å bidra til å gjere den einskilde mest mogleg sjølvhjelpen i dagleglivet. Det er ein føresetnad at brukaren sjølv kan vere arbeidsleiar og organisere oppgåvene i høve til dei behova som er. 37

147 Osterøy har ei organisering der brukar er arbeidsleiar og kommunen er arbeidsgjevar. 3 personar gikk i 2013 inn under særleg ressurskrevjande brukarar tilskotsordning. Me reknar med at situasjonen med 4 til 5 personar vil vera stabil dei neste åra til denne ordninga. Ordninga er òg utvida til å omfatte dei som må ha bistand til å vere arbeidsleiar, og tilskotsordninga er endra til å gjelde opplæring/kurs. Ein ser at ordninga er med på å gje yngre funksjonshemma eit meir aktivt liv slik at dei kan delta på arenaer i samfunnet som er naturleg for alle. Støttekontakt Dette er eit vel innarbeida tiltak i kommunen som nyttast overfor fleire brukargrupper. Tiltaket vert tildelt etter Pasient- og brukarrettigheitslova (Pasrl) 2-1a, støttekontakt vert ytt etter Helse- og omsorgstenestelova 3-2 første ledd, nr.6b, når personar grunna alder, funksjonshemming, sjukdom eller sosiale tilhøve treng å få ei meiningsfylt fritid. Ved utgangen av 2013 mottok 46 personar støttekontakttiltak. I 2013 blei 11 tiltak avslutta og det var 7 nye tiltak som blei starta opp. Ein reknar med omlag den same progresjonen dei neste åra. Indeksregulert kvart år i budsjettarbeidet. Omsorgsløn Omsorgsløn vert tildelt der brukar vert vurdert å fylle krava i Pasient- og brukarrettigheitslova (Pasrl) 2-1 a, omsorgsløn vert ytt etter Helse- og omsorgstenestelova 3-6. Kommunen har etter denne regelen plikt til å ha ei ordning med omsorgsløn til dei som har særleg tyngjande omsorgsarbeid, og det må setjast av tilstrekkelege midlar til dette. Kommunen skal i kvart tilfelle vurdere kor mange timar som leggast til grunn for betaling for slikt omsorgsarbeid. Dette blir ved budsjettarbeidet kvart år indeksregulert. Ergo- og fysioterapi Ergoterapeuten arbeider med habilitering og rehabilitering, først og fremst i høve individets deltaking i daglege aktivitetar i og utanfor heimen. Dagens drift har liten ergoterapeutressurs. Kommunefysioterapeutane arbeider med habilitering og rehabilitering gjennom arbeid med brukarar i barnehagar, skular, heimetenesta og Osterøytunet. Både ergo- og fysioterapeutane har ventetid opptil fleire månader. Innafor planperioden vil eininga halde hovud fokus på habilitering og rehabilitering med heimerehabilitering i heimetenestene. Det er nødvendig å etablere felles forståing om kva rehabilitering og habilitering er og kan vera, samt tilpasse tilbod og tenester etter innbyggjarane sine behov og kommunen sine til ein kvar tid tilgjengelege ressursar. 38

148 Kvalitetsindikatorar Status 2013 Status 2014 Mål 2018 Opplevd respektfull behandling, brukarundersøking i 2012 og Ikkje gjennomført Oppstart haust 2014/vår ,5 Opplevd tilgjengelegheit, brukarundersøking i 2012 og Ikkje gjennomført Oppstart haust 2014/vår ,3 Opplevd tilgang på informasjon, brukarundersøking i 2012 og Ikkje gjennomført Oppstart haust 2014/vår ,3 Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Tiltak Styrka bemanning innan 1 heimel rehabilitering Etablere modell for systematisk arbeid i høve rehabiliteringsopphald på Osterøytunet Førebyggjande heimebesøk til eldre for å styrka den eldre sin moglegheit for eigenmeistring og bevara funksjonsnivået lengst mogleg Sette i gong Evaluere Implementert Sette i gong Implementert Styrka fokus på habilitering og rehabilitering i sektoren generelt Deltaking i palliativt team Ergo/fysio medlem i prosjekt Oppstart planlegge implementering av kvardagsrehabilitering implementeres ordinær drift 2015 Planlegging fortsettelse Deltaking i øvrige tverrfaglig team Rus/Psykteam, Demens team Styrka hjelpemiddellageret opp mot samhandlingsreform Avklaring av behov Planleggjast Tiltak avklarast Implementert? Delta i rullering av temaplan habilitering og rehabilitering Rullerast NAV Sosialtenesta Hovudmål 39

149 Eit verdig liv for alle Status og utviklingstrekk Styrke tilbodet om økonomisk rettleiing og økonomistyring Auka fokus på samarbeid mellom etatane Innføring av målekort Brukarundersøking kvar haust veke 35 Nav Osterøy har som satsingsområde å kome inn med tidleg tiltak på alle område, om det skulle vera oppfølging av sjukepengar, arbeidslause eller personar som har behov for økonomisk sosialhjelp. Osterøy har låg arbeidsløyse, og nærområde til Stor Bergen gjer det lettare å få seg arbeid. Innan ufaglært arbeidskraft vil talet på jobbar vere mindre enn talet på personar som er ledige. Det betyr at Nav må ha ei satsing på å få unge personar til å fullføre vidaregåande skule, eventuelt kombinert med ulike løysingar mot eit fagbrev. Dette krev tett samarbeid mellom kommunale instansar og fylkeskommunen. Ei anna utfordring ein ser er at den kortsiktige gjelda aukar. Dette resulterer ofte i ein negativ spiral som må brytast. Nav er førebudd på at dette vil bli utfordringar i framtida. Av tiltak som er sett inn i 2013 er å få personar kvalifisert til arbeid og økonomiske rådgjeving. Andre tiltak i framtida er å få etablert eit betre publikumsmottak. Brukarundersøkinga viser at Nav Osterøy skårar 68 % på tilgjengelegheit som omhandlar det å legga fram saka si uforstyrra. Kvalitetsindikatorar Tal brukarar med økonomisk sosialhjelp som hovudinntekt under 24 år Tal brukarar med økonomisk sosialhjelp som hovudinntekt over 24 år Del brukarar som går over 6 månader på stønad Resultat Resultat Mål Opplevd respektfull behandling, brukarundersøking i 2012 og % 85% 95% Opplevd tilgjengelegheit, brukarundersøking i 2012 og % 83% 80% Opplevd tilgang på informasjon, brukarundersøking i 2012 og % 75% 95% Brukarar i Kvalifiseringsprogrammet Tiltak / fokusområde frå kummunedelplanar/temaplanar Tiltak Setta i verk tiltak i ny helse og omsorgsplan sjå eigen tabell Setta i verk tiltak beskriven i ny helse og omsorgsplan 40

150 Legetenesta Det har vore utfordringar i legetenesta det siste året. Ein har sett at den noverande tenesta ikkje har vore robust nok ved sjukefråvere. Ein er no inne i ein rekrutteringsprosess, og ein forventar at dette vil stabilisera seg utover hausten. Osterøy kommune har ledig kapasitet hjå fastlegane, men ein ser at med aukande folketal, så må kapasiteten vurderast fortløpande. Kvalitetsindikatorar Status 2014 Mål 2015 Mål 2018 Dei av kommunens innbyggjarar som ynskjer, har fastlege i Ledig kapasitet Ledig kapasitet Kapasitet tilsvarande innbyggjartal kommunen. Vurdere auke av sjukeheimslege Vurdere Vurdere Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Tiltak Greie ut organiseringa av legetenesta Gjennomført Auke fastlegekapasiteten Fastlege tilgjengeleg til dei av kommunens innbyggjarar som ynskjer det. Tiltaksplan for kommunedelplan for Helse, omsorg og sosial Tiltaksplan Kommunedelplan Helse, omsorg og sosial Tiltak Folkehelsa i kommunen er kartlagt Tiltaksplan vert laga i samsvar med det som er avdekka og prioritert i kartlegginga. Inkludering av fleirkulturelle/andre som har behov for arbeidstrening/ praksisplassar - Språk og samfunnsforståing - Fadderordningar - Kommunen ta initiativ 3 Praksisplassar på Osterøytunet 2 Praksisplassar i Heimetenestene 41

151 og inviterer frivillige lag/org. Dagavdelingar Demente Dagrehabilitering Desentralisert dagtilbod Dagavd OT Opro Kroken Dagtilbod psykiatri - Det skal utgreiast om det skal opprettast eit aktivitetstilbod med NAV spes. retta mot bilpleie - Det skal utgreiast om det skal opprettast frivillighetskoordinat or Dagtilbod demente må inn i ordinær ramme. Ein skal sjå på dagtilbodet for folk med psykiske lidingar Opprette prosjekt for å vurdere andre måtar å drive dagtilbod. Opprette ei prosjektgruppe som vil sjå på ulike tiltak/tilnærmingsmåtar til barn/ungdom med spesielle behov Sette ned prosjektgruppe og starta arbeidet Arbeid starta Avklaring innan 3 mnd. i høve til mottakarar av sosialhjelp Kvalifiseringsprogrammet Følgje tettare opp for å unngå at folk blir langtidsmottakarar Økonomisk rådgjeving Ha 5 med ulik alder av dei som har vært lengst ut av arbeidslivet inne i dette tiltaket til en kvar tid Delta i interkom. Samarbeids-prosjekt for gjelds-rådgjeving i Nordhordland 42

152 Justera satsar for sosialhjelp ihht statlege retningsliner Kartlegge kapasitet hjå fastlegane Utgreie organiseringa av legetenesta Flytting av legevakt til interkom. samarbeid i Nordhordland Kompetanse og rekruttering Prosjektgruppe settes ned haust 2013, samansett av leiarar, tilsette og fagrørsle Kontinuerleg Kontinuerleg Evaluerast - Utarbeide kompetanseplan - Fokus på omdømme - Dra fram dei gode historiene - Ha en felles politikk for strategisk personalarbeid i sektoren. Koordinerte tenester - Bruke eksisterande fora i større grad for å dele kompetanse - Bruke systematisk verktøy som er lagt til rette for kartlegging/synliggjø ring - Større bruk av individuell plan - Opplæring av fleire koordinatorar for IP spesielt i Heimetenesta, ergo/fysio og Osterøytunet Forvaltning og dokumentasjon - Utvikle IKTverktøy - Fortløpande evaluere vedtak - Spisse kompetansen på vurdering av behov - Ajourholde IP Opprette forvaltnings - eining 43

153 Samarbeid med familie og frivillige Tidleg intervensjon Sjukefråvær Fleire fullføre vidaregåande skule Redusera arbeidsledighet Demensomsorg og andre samansette behov - Bruke gjeldane kvalitetssystem aktivt -Informasjonsformidling - Halvårig oppdatering. 1. mars og 1. sept. skal heimesida oppdaterast. -Frivillighetskoordinator - Kommunen skal legge til rette for eit godt samarbeid med dei frivillige organisasjonane med årlege møtepunkt. - Ha rutinar for god dialog med familie og nettverk i tråd med brukaren sitt ynskje - Holde fokus på nærvær - Vere aktiv i å bruke raskare tilbake - Fast tema på leiarmøter - Fast tema på personalmøter - Revidere samarbeidsavtale med OTPPT (oppfølgings-teneste) og Fylkeskommunen - Bruke tilgjengeleg verktøy meir aktivt - Måle tal personar som er blitt formidla inn i arbeid - Demensplan ferdig Følgje opp tiltak som er sett i gang - Bruk av velferdsteknologi - Sikra eigna butilbod - Ruspolitisk handlingsplan - Undersøking frå 44

154 Ungdata skal gjennomførast kvart 3. år. - Bruk av verktøyet når årleg kartlegging er gjort -Utgreie/kartlegge behov og sette i gang individuelle tiltak - Samhandling, få tilgang til kartlegging som er gjort av Familiens hus Rehabilitering - Fokus satsingsområde i Definere, få felles forståing av kva dette betyr, vurdere modeller som Kvardagsrehabiliterin g, Dusjprosjekt - Vurdere kapasiteten i heimetenestene før en sett i verk tiltak - Følgje opp prosjekt som er sett i verk på gr 7 Osterøytunet - Lage konkret pilotprosjekt rundt ein eller to brukarar i heimetenestene så snart som råd - Rullere rehabiliteringsplan - Styrke kompetansen, leggje til rette for vidareutdanning - Sette ned ei arbeidsgruppe frå heimetenesta, inst - Planlegge og tilby førebyggande heimebesøk til alle over 75 år - Informere brukarorg større grupper først - Planlegge og tilby førebyggja nde heimebesø k til alle over 75 år. Informere brukerorg. og større grupper først - Søke prosjektmidlar til oppstart? 45

155 Organisering/drift - Starte evaluering av leiarstruktur i sektoren. - Sjå på vilkår for å utøve god leiing - Sjå på faglig utvikling - Deltaking i ulike fagråd i regionen - Intern-undervisning - Vurdere fleire fagprosjekt - Helse- og omsorgsplanen m/tiltaksdel Skal presenteras i dei ulike einingane - Fokus på opplæring av Kostra/IPLOS og rapportering i lag med pers/lønn/øk. 46

156 Oppvekst, undervisning og kultur Sektor for oppvekst, undervisning og kultur Hauge skule Valestrand skule Osterøy ungdomsskule Fotlandsvåg skule Familiens hus Helsestasjon Barnevern PPT Tverrfaglegetenester Hauge barnehage Haus barnehage Haus skule Lonevåg skule Bibliotek Fotlandsvåg barnehage Lonevåg barnehage Vaksenopplæring Valestrand barnehage Mjøsdalen barnehage Kultur- og musikkskule Rammer i økonomiplanen: Ramma for 2015 er fastsett på bakgrunn av opphavleg budsjett for 2014, og er inflasjonsjustert. Det er lagt inn generell innstramming på 0,65 % for alle sektorane. I tillegg til dette kjem justering for lønsoppgjer som vert overført frå felles avsett lønsreserve når effekten av lønsoppgjeret er kjent. For Oppvekstsektoren er det i tillegg lagt inn ei styrking på kr 1,5 millionar i Bakgrunnen for styrkinga er auka behov innan barnehagesektoren kr 2015 kr 2015 kr 2015 kr 2015 kr (Tal i kr) Rekneskap Bud ØP ØP ØP ØP Oppvekst, undervisning og kultur Framskrivinga er basert på vedteke budsjett for Det er utfordringar og moglege avvik innan sektoren i Evt avvik og meirutgift innan sektoren i løpet av 2014 er ikkje 47

157 hensyntatt i framskrivinga. Dette følgjer av heradsstyret sitt budsjettvedtak som seier at evt avvik skal dekkast innan den einskilde sektor. Det er utfordrande å finna nye tiltak som fører til fleire innsparingar i driftsutgiftene, då sektoren opplever ein vekst i talet på både barn og elevar. I 2013 vart det vedteke strukturendringar i grunnskulen, som starta opp allereie same haust. Som kjent har kommunen ein mellombels løysing på Hauge skule, slik at full effekt av strukturtiltaka ikkje vil finna stad før om fleire år. Det vart òg lagt opp til nye metodar for tildeling av ressursar til skulane. Denne modellen har fungert bra så langt og har ført til reduserte utgifter. Auken i barnetalet i barnehagane fører til at kommunen i snitt må opna ein ny avdeling pr. år framover. Dette vil føra til eit behov for auke i både lønsressursar, inventar og lokalar. Fokus i sektoren Sektor for Oppvekst, undervisning og kultur fokuserer på tidleg innsats for livslang læring. Tidleg innsats er eit gjennomgripande mål for sektoren. Og skapa gode og utviklande læringsmiljø. Barnehagar og skular må fortsetja den positive utviklinga med tidleg å fanga opp og følgja opp dei som treng hjelp og støtte. Vidare må dei då tilpassa tilbodet til barna/ elevane sine føresetnader. Osterøy har inntil 2013 hatt ein auke av spesialundervisning, og auke i opplæringstilbod der elevar vert teke ut av det ordinære fellesskapet. Dette er uheldig av fleire grunnar, mellom anna fare for segregering og stigmatisering. Vi vil her peika på at barn/ elevar lærer best i samhandling med andre, uavhengig av kva nivå dei står på. Vi ser fleire døme på at eit samspel i sektoren kan gje utbyte her, slik ein får satt inn nødvendig hjelp tidlegare i livsløpet. Sektoren må fortsetja med å auka opp ressursbruken for dei yngste borna, samtidig som ein reduserer kostnadene for dei eldre. Forsking viser at dette har best effekt for borna si utvikling og gir dei beste samfunnsøkonomiske resultata. Tidleg innsats og utfordrande åtferd Forsking viser at tidleg negativ åtferd kan bety utvikling av meir negativ åtferd med aukande alder. Tremblay (2010), som har forska på fysiske uttrykk for aggresjon i tidleg alder, har lansert ideen om at denne aggressive åtferda må avlærast eller omlærast. Denne omlæringa skjer i barnet sitt samspel med miljøet. Foreldra har sjølvsagt ein rolle i dette, men barnehagen er og ein viktig arena for omlæring av barnet sin aggressive åtferd. Omlæringa inneber at barnet må utvikla meir konstruktive måtar å løysa sine utfordringar på enn ved utøving av negative handlingar. Dei vaksne si rolle vert å hjelpa barnet til å gjera gode val i ulike situasjonar, og å vera varme og tydelege vaksne. Tremblay peikar på at effekten av omlæringa vert større og meir gjennomgripande når den startar tidleg. Dette støttar prinsippet om tidleg innsats. Det handlar altså om å setja inn gode tiltak så tidleg som råd og når det gjeld å utvikla ferdigheiter innan lesing, matematikk og engelsk. Språk er her ein viktig nøkkel. Barn som har dårlege føresetnader ved skulestart har størst sjanse til å koma inn i ein negativ læringsog motivasjonsspiral over tid. Språkkartlegging og språkstimulering er difor nødvendige tiltak 48

158 å setja i verk dei første åra. Å knekka lesekoden tidleg kan ha mykje å seia for eleven si utvikling i dei grunnleggjande faga på skulen. Satsinga framover Etablering av ressursteam med barnehagestyrar/rektor som leiar, med ansvar for å kanalisera ressursar og tiltak til barn, elevar, grupper, klasser eller trinn med behov for tidleg innsats og ekstra oppfølging. Øyremerka ressursar til barnehage- og skulebaserte systemtiltak med tanke på fagleg og sosialpedagogisk opplæringsstøtte. Forskyving av innsatsen rundt barn og elevar med spesialundervisning «nokre timar i veka» til barnehage- og skulebaserte systemtiltak. Forskyving av PP-renesta si innsats frå sakkunnigarbeid til kompetanse- og organisasjonsutvikling. Utarbeiding av kommunedelplan for oppvekst. Oppstart hausten Gjennomgåande styringsindikatorar for sektoren Budsjettbalanse Mål % avvik Medarbeidarsamtale 100 % Sjukefråvere Differansen mellom prognosar Maks 1,5 % og endeleg resultat: 1. tertialrapport Differansen mellom prognosar Maks 1 % og endeleg resultat: 2. tertialrapport Tenestene i omfang og kvalitet Knappe ressursar i sektoren gjer det nødvendig med ein vurdering av tenesteomfanget målt opp i mot kva som er ønskt kvalitet. Tiltak og endringar er iverksett for å ha eit varig driftsnivå tilpassa rammene som vert tildelt. Barnehage Rammeplanen for barnehagar vektlegg omsorg, leik og læring i barnehagen. Barnehagen skal vera ein stad for fysisk, verbal, kognitiv (intellektuell) og sosial utvikling. Det er viktig at barna lærar å relatera seg til og omgås kvarandre, på lik line med at dei lærar seg individuelle ferdigheiter. Omsorg, kvalitet og psykisk helse Barna skal verta møtt med omsorg. Omsorga som vert ytt skal tilpassast det enkelte barn sitt behov og skal vera med på å fremma barnet si helse. Slik dei fleste definerer helseomgrepet i dag, er psykisk helse og trivsel like viktig som fysisk helse. Barnehagen har med dette til oppgåve å gi barnet omsorg på alle område. Det blir stadig fleire barn i barnehagane våre og merksemda vert i større grad retta mot kvalitet og innhald. I samsvar med sentrale føringar ønskjer Osterøy kommune: Å sikra likeverdig og høg kvalitet i alle barnehagane 49

159 Å styrkja barnehagen som læringsarena At alle barn skal få delta aktivt i eit inkluderande fellesskap Barnehagane vektlegg eit miljø som er lagt til rette for leik og læring - og at borna får leika i eit trygt og spennande miljø. Barnehagane i kommunen har ei kostnadseffektiv drift det skuldast i stor grad at barnehagane i Osterøy har ei låg bemanning i høve tal vaksne per barn; dette er ei stor utfordring som vi har fokus på. Kommunen har ansvar for å tilby alle barn i alderen 1-5 år ein barnehageplass. Osterøy kommune har 6 kommunale og 2 privateigde barnehagar. Osterøy kommune er barnehageeigar og det stiller store krav med omsyn til barnehagen sin rolle i eit livslangt læringsperspektiv. Som barnehageeigar er det naudsynt å ha ambisjonar for barnehagane og det er viktig å gje barnehagane vilkår og rammer slik at dei kan utføra sitt samfunnsmandat til det beste for born og foreldre/føresette. Ressurssituasjonen Tal vaksne per barn er ein viktig indikator på kvalitet i barnehagen, det vil seia nok personale til å møta og ha tid til det einskilde barnet er svært viktig for å gje kvart barn eit godt utbytte av opphaldet i barnehagen. Gode barnehagar og eit personale med god kompetanse er tidleg innsats på barn sine premissar. Kommunebarometeret 2013 synleggjer nedgangen i tal på tilsette per barn i barnehage. For låg bemanning kan føre til at barn med særlege behov ikkje vert oppdaga og får hjelp tidleg nok, fleire vaksne i arbeid med barna vil medføre at barnehagane betre kan arbeide med tidleg identifisering og med det setje inn tiltak i høve kvart einskild barn sitt behov. To av dei kommunale barnehagane har spesialpedagog vi arbeider for at kvar barnehage skal få personale med spesialpedagogisk kompetanse i planperioden. Minoritetsspråklege barn Barnehagen skal ivareta barna sitt behov for omsorg og leik, samtidig som den skal fremja læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal avspegla eit samfunn prega av mangfald, støtta at barn brukar sitt morsmål og samtidig arbeida aktivt med å fremma barna sine norskspråklege kompetanse. Eit godt barnehagetilbod er med å gi barn ein god start i livet. Tilbodet til dei minoritetsspråklege barna i Osterøy er for dårleg, samtidig som talet på barn som har eit anna morsmål enn norsk er aukande. I planperioden og i samband med mottak av flyktningfamiliar må dette tilbodet oppgraderast og utvidast. Mange barnehagesøkjarar og behov for utbygging Kommunen opplever ein gledeleg auke i fødselstal og tilflytting noko som tyder på ein kommune i vekst og med det også auke i kostnader. Osterøy kommune har ein jamn auke i tal barn i barnehage - og frå hausten 2014 vil det vera 424 barn i private og kommunale barnehagar. Osterøy kommune har eit hovudopptak til barnehagane; det vil seia at dei som flyttar til Osterøy eller har barn som fyller 1 år etter utgangen av august ikkje kan rekna med barnehageplass. Ved siste hovudopptak søkte over 140 barn om plass i barnehage, medan berre 84 barn slutta for å starta på skulen. 129 barn hadde lovfesta rett til plass. 50

160 Ledig kapasitet/areal ved eksisterande barnehagar frå august 2014: Hauge barnehage 4/ 8 små/store plassar Lonevåg barnehage 28/ 40 små/store plassar (krev ombygging) Ingen ledig areal ved dei andre kommunale barnehagane. Plan for utviding ved dei kommunale barnehagane: 2014: 1 avdeling ved Hauge barnehage 2015: 1 eller 2 avdelingar ved Lonevåg barnehage. 2016: 1 avdeling ved Valestrand barnehage. 2017: Nye barnehageplassar i Hausområdet og på nordsida av Osterøy. Tal førskuleborn (1-5 år) Tal førskuleborn vil i følgje prognosane vekse frå om lag 460 born inneverande skuleår til 670 born på lang sikt (2030/31). Denne prognosen (laga i 2011) viser for låge tal i høve til den faktiske utviklinga. Det vil vere behov for kapasitetsutbygging av lokale barnehageplassar i prognoseperioden. I 2014 og utover i perioden kan Osterøy kommune forventa vekst i tal førskuleborn. I planperioden bør barnehagestrukturen vurderast, både i høve til kapasitetsmessige, økonomiske og faglege vurderingar. Ved utbygging i Fugledalen (Lonevåg) må Lonevåg barnehage utvidast med ei avdeling (minst). Dei største barnehagane våre viser den mest kostnadseffektive drifta. 51

161 Kvalitetsindikatorar Status 2014 Mål 2015 Mål 2018 Barn i barnehage 0-5 år Barn på venteliste (utan rett til barnehageplass) 24* 10 0 Kommunale barnehagar Private barnehagar Pedagogisk personale ingen dispensasjonar Del styrarar og pedagogiske leiarar med pedagogisk 3 3 Alle utdanning Del med assistentar med relevant utdanning Alle Del av minoritetsspråklege barn som går i Alle barnehage Brukarundersøking Gjennomført Gjennomført Indikator frå brukarundersøking Fysisk utemiljø Indikator frå brukarundersøking Tilgjenge Indikator frå brukarundersøking Respektfull behandling *Born på venteliste er born som ikkje fyller retten til ein barnehageplass, jfr. Lov om barnehagar. Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Tiltak Barnehageplan plan for oppvekst x x Kompetanseplan for tilsette i barnehage x x Auke i grunnbemanning ved barnehagane Kommunal standard for tal vaksne per barn blir utgreidd Plan for minoritetsspråklege barn i x barnehagen x Auke i driftsmidlar til barnehagane Fleire opptak i barnehagane vi har eit Utgreidd hovudopptak og vi fyller kravet og etterspurnaden om rett til barnehageplass. Brukarundersøking i barnehagane 2014 x Tidleg innsats med målretta tiltak på alle område Pedagogisk leiing Utvikla kvar barnehage til ein lærande organisasjon Opplæring og kompetanseutvikling Styrka leiarskap som fører til utvikling og kvalitet Opplæring og kompetanseutvikling x x x x x x x x x 52

162 Grunnskule Alle barn i alderen 6 15 år har rett og plikt til grunnskuleopplæring i samsvar med gjeldande lover, føresegner og læreplan. Osterøy kommune som skuleeigar har ansvar for å fastsette utviklingsmål for Osterøyskulen. Måla er knytt til fylgjande område: Elevane si læring og læringsmiljøet Medarbeidarar i skulen Samarbeid heim skule Skulen og lokalsamfunnet Kvalitet i skulen Ny skulemodell for barnesteget vedteken i H-sak 008/13, er delvis gjennomført. Hauge skule vert oppretthalden som 1-4 skule til kapasiteten ved Hauge/Valestrand og Lonevåg er utbygd. I økonomiplanperioden må Osterøy kommune ta høgde for auke i innbyggartalet. Dette vil også føre til fleire elevar i skulen. Osterøy kommune må bygge ut kapasiteten ved dei største barneskulane for å møte denne veksten. På sikt treng også ungdomsskulen auka kapasitet. Endringar i skulestrukturen gjev Osterøy kommune høve til å bygge opp funksjonelle skuleanlegg i samsvar med krava i Kunnskapsløftet og nasjonal standard for skulebygg. Det fysiske skulemiljøet er grunnleggande for å kunne utvikle gode læringsmiljø, der ein kan legge til rette for tilpassa opplæring for alle elevane. Elevane si læring og læringsmiljøet vert målt etter nasjonale standardar. Det nasjonale vurderingssystemet gjev klare føringar på kvalitet i opplæringa. Kvalitetsomgrepet er sett saman av 3 kvalitetsområde: strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Det er utvikla nasjonale verktøy som gjev oss høve til å samanlikne eigne resultat med resultata i andre kommunar, fylke og nasjonalt. Nasjonale prøver, karakterar og grunnskulepoeng gir oss grunnlag til å vurdere læringsutbyttet til elevane. Nasjonale prøver har ein skala frå 1 3 for 5.klasse og 1 5 for 8. og 9. klasse. Elevundersøkinga gjev oss grunnlag til å vurdere læringsmiljøet. Elevundersøkinga har ein skala frå 1 6. Kvalitetsindikatorane nedanfor er henta frå det nasjonale vurderingssystemet. Kvalitetsindikatorar Status 2013 Status 2014 Mål 2018 Sosial trivsel (brukarundersøking) 7. kl.: 4,3 10. kl.: 4,3 7.kl.: 4,2 10.kl.: 4,4 7.kl.: 4,6 10.kl.:4,6 Støtte frå lærarane (brukarundersøking) 7. kl.: 3,9 10. kl.: 4,1 7.kl.: 4,4 10.kl.:3,8 7.kl.: 4,5 10.kl.:4,5 Mobbing (brukarundersøking) 7. kl.: 1,3 10. kl.: 1,3 7.kl.: 1,4 10.kl.:1,0 7.kl.: 1,0 10.kl.: 1,0 Fagleg rettleiing (brukarundersøking) 7. kl.: 3,7 10. kl.: 3,5 7.kl.: 4,0 10.kl.: 4,0 7.kl.: 4,3 10.kl.: 4,3 Gjennomsnittspoeng for avgangselevar 40,5 Ikkje klart 42,0 Gjennomsnittleg poengsum i norsk 5.klasse 1,9 1,8 2,1 Gjennomsnittleg poengsum i engelsk 5.klasse 1,9 1,8 2,1 Gjennomsnittleg poengsum i matematikk 1,9 1,8 2,1 5.klasse Gjennomsnittleg poengsum i norsk 8.klasse 3,1 3,2 3,5 53

163 Gjennomsnittleg poengsum i engelsk 8.klasse 3,0 3,0 3,5 Gjennomsnittleg poengsum i matematikk 3,0 3,1 3,5 8.klasse Gjennomsnittleg poengsum i norsk 9.klasse 3,1 3,6 3,7 Gjennomsnittleg poengsum i matematikk 9.klasse 3,2 3,3 3,7 Minoritetsspråklege elevar Osterøy kommune har dei siste åra fått ei stor gruppe minoritetsspråklege elevar i skulen. Fleire av desse har flytta til landet i skulealder og har ikkje kunna eit ord norsk då dei kom. Etter 2-8 i Opplæringslova har desse elevane rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den ordinære opplæringa i skulen. Om nødvendig har slike elevar rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Etter Opplæringslova 8-1 har alle elevar rett til å gå på sin nærskule. Endringar i Opplæringslova, iverksatt , gjev kommunane høve til å tilby eit særskilt innføringstilbod for nytilflytta minoritetsspråklege elevar. Det er no lovfesta at det er høve til å organisere innføringstilbodet i eigne grupper eller eigne klassar. Grunnskulane i Osterøy er i ferd med å evaluere det tilbodet vi har til dei minoritetsspråklege elevane, og vil utarbeide felles ny lokal læreplan for denne elevgruppa. Kompetente medarbeidarar på alle nivå, er ein suksessfaktor for å oppnå gode læringsresultat for elevane. Osterøy kommune vil ha fokus på skulebasert etterutdanning og vidareutdanning for lærarar. Gjennom den statlege satsinga på ungdomssteget vil Osterøy ungdomsskule hausten 2014 setje i gang skulebasert etterutdanning med fokus på rekning. For å utvikle skulen som organisasjon treng vi kompetente skuleleiarar. Osterøy kommune er med i eit interkommunalt samarbeid om skuleleiaropplæring. Leiarskap i pedagogisk verksemd et hovudfokuset i økonomiplanperioden. Tverrfagleg samarbeid er viktig for å nå målsetjinga vår om tidleg innsats. Osterøy kommune har hatt eit høgt forbruk av ressursar til spesialundervisning utan at læringsresultata har betra seg. Ein må stille spørsmål ved om spesialundervisning er løysinga for alle elevar med lavt læringsutbytte. Vi må gå nye vegar og gjennom eit tverrfagleg samarbeid finne nye målretta opplæringstiltak som støttar opp om den ordinære undervisninga. Kva skal til for å auke elevane sin trivsel og motivasjon for læring? Godt samarbeid mellom heim og skule er viktig. Nyare forsking viser at foreldre sitt engasjement og interesse for eigne barn sin skulegang, virkar inn på elevane sitt læringsutbytte. Foreldra er ein viktig ressurs i elevane sitt læringsmiljø, det er derfor viktig med eit godt samspel mellom heim og skule. Det lokale arbeidet med utvikling av kvalitet i grunnskulen inneheld fylgjande faktorar i ei vurderingskjede: 54

164 Modellen for Kvalitet i skulen (KIS) skal nyttast som metode og verktøy for utvikling av vurderingskompetanse i heile organisasjonen. Grunntanken i KIS er at kvalitetsutvikling skjer gjennom å involvere alle aktørar og nivå i skulen gjennom ein systematisk utviklingsprosess. Gjennom dette verktøyet har skulane eit system for jamleg å innhente informasjon om elevane sitt læringsutbytte i faga sett opp mot kompetansemåla i læreplanen og elevane sine grunnleggande dugleikar slik dei er beskrive i læreplanen. Grunnskulen er ein viktig faktor i lokalsamfunnet. Ein grunnskule som kan syne til gode resultat og gode læringsmiljø, gir kommunen eit godt omdøme. Omdømebygging er viktig dersom Osterøy skal bli ein attraktiv vekstkommune. Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar I økonomiplanperioden vil vi ha fylgjande fokusområde: Strukturkvalitet Område Status Mål Tiltak Tid Skulestruktur Utbygging av Lonevåg skule Vedtak om ny skulemodell for barnesteget, gjeldande frå er delvis gjennomført. Utvikle gode og funksjonelle skular med høg kvalitet på læringsmiljøet Plan for utbygging av skule i Valestrand/ Haugeområdet. Byggestart Oppstart av planarbeid Slutten av planperioden Plan for utbygging av Haus skule Plan for utbygging av ungdomsskulen. Oppstart av planarbeid i slutten av økonomiplanperioden. Oppstart i slutten av planperioden. Skuleleiing Frå er det ny leiing ved fleire av Styrke leiinga ved kvar skule Auke administrasjonsressursen. Kontorhjelp *

165 barneskulane. Vurdere nye administrasjonsverktøy Effektivisering gjennom god fordeling av oppgåver og ansvar *Barneskulane har svært låg administrativ bemanning. Dette er eit område som må styrkast for å få ei forsvarleg leiing ved kvar skule. Er ikkje finanisert i planen. Gjennomgang av delegasjonsreglementet Prosesskvalitet Område Status Mål Tiltak Tid Skuleeigarskap Årlege utviklingssamtalar med skulane om det pedagogiske arbeidet. Tilstandsrapport. Utvikle eit likeverdig skuletilbod for alle grunnskuleelevane i Osterøy kommune. Forankre skulen sine mål politisk. Gjennomføre utviklingssamtalar med alle kommunale grunnskular. Årleg tilstandsrapport som vert drøfta i politiske organ. Januar/ mars Sept. Kompetanseutvikling for skuleleiarar Interkommunalt samarbeid om skuleleiaropplæring. Fokus på leiarskap i pedagogisk verksemd Interkommunalt samarbeid om skuleleiaropplæring Utvikle leiarar som har evne til å vere tett på det pedagogiske utviklingsarbeidet i skulen. Utvikle felles strategisk planar for Osterøyskulen i sentrale fagområde Kompetanseutvikling for lærarar Interkommunalt samarbeid om kompetanseutvikling for lærarar. Vidareutdanning for lærarar statleg satsing. Lærarar med høg fagleg og sosial kompetanse Prioriterte fagområde: - Lesing - Matematikk - Engelsk - Læringsmiljøet Kompetanseutvikling for assistentar Interkommunalt samarbeid om kompetanse-utvikling for assistentar. Assistentar med høg fagleg og sosial kompetanse Prioriterte Fagområde: - Sosial kompetanse

166 Samarbeid heim-skule Opp til kvar einskild skule korleis samarbeidet vert organiseert Utarbeide felles strategi for samarbeid heimskule - Leksehjelp - SFO Fokus på samarbeidsrutinar. Utarbeide plan for samarbeid skule heim Felles strategiplan for kvalitetsutvikling i skulen Har i dag fleire planar som går ut i Plan for kvalitetsutvik ling - Plan for kvalitetsvurd ering - Plan for kompetanseut vikling Plandokumenta er under revisjon. Vi har som målsetjing å samle alt i eit nytt plandokument. Sikre likeverdig opplæring for elevane i den kommunale grunnskulen. Utarbeide nye lokale planverk for utvikling av kvalitet i grunnskulen Resultatkvalitet Område Status Mål Tiltak Tid Nasjonale prøver Obligatorisk for 5., 8. og 9.trinn Resultatet ligg litt under nasjonalt nivå. Få fleire elevar opp frå nivå 1 på barnesteget og fleire elevar opp frå nivå 1 og 2 på ungdomssteget. Tidleg innsats med målretta tiltak på alle nivå. Heve kartleggingskompetansen til lærarane i dei grunnleggjande dugleikane Elevundersøkinga Obligatorisk for 7. og 10.trinn. Resultatet ligg litt under nasjonalt nivå Utvikle gode læringsmiljø i ein ny skulestruktur Utvikle nye handlingsplanar i samarbeid med elevar og FAU

167 Grunnskul epoeng Resultatet ligg over nasjonalt nivå. Svært god utvikling det siste året. Auke motivasjonen til elevane for læring. Vurdering for Læring Nasjonal satsing på ungdomsst eget Osterøy har fått 4 lærar-stillingar finansiert av staten for skuleåret og Betre kvaliteten på opplæringa. Redusere behovet for spesialundervisning. Gjere opplæringa meir praktisk retta og meir motiverande for elevane. Etterutdanning for lærarane med fokus på meir praktisk retta undervisning i alle fag. Auke lærartettleiken på ungdomssteget Betre læringsmiljø Fokus på klasseleiing. Nyttar ulike verktøy som o Olweus o PALS o Zero Trivselsleiaran e Utvikle gode læringsmiljø i Osterøyskulen. Skulane må jobbe meir systemretta for å få betre resultat. Bygge opp ressursteam ved skulane som skal ha ansvar for dei spesialpedagogiske oppgåvene. I samarbeid med FAU og elevråd utvikle nye planar for gode læringsmiljø. Motivere fleire skular til å gå inn i PALSsamarbeidet Oppstart eit ressursteam pr. skulesemester Skulefritidsordninga Kvalitetsindikatorar Status 2014 Status 2015 Mål 2018 SFO-tilbod til alle elevar Alle Alle Alle SFO.tilbod i feriar 0 0 Alle Del tilsette med relevant utdanning 48,3% 70% Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Tiltak Tema-plan for Sfo-tilbodet X X Utvide tilbodet til 11 mnd.-drift X* Plan for kompetanseutvikling av personalet X X 58

168 Organisering av sfo endre brukarbetaling X X *Manglar foreløpig finansiering SFO ordninga er heimla i Opplæringslova jfr Kommunen skal ha et tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1-4 klassetrinn, og for barn med særskilte behov på klassetrinn Det er etterspørrsel etter utvida opningstilbod i SFO, spesielt gjeld dette SFO i skulane sine ferie- og fridagar. Vi vil i perioden sjå nærare på organisering av sfo-tilbodet; om vi kan gjera det meir tenleg og brukarvenleg for barn og foreldre/føresette. Vaksenopplæringa Osterøy vaksenopplæring har som overordna mål å gje menneske i vaksen alder kunnskap, innsikt og dugleik som fremjar kvar einskild si verdiorientering og personlege utvikling. Den overordna tanken er «hjelp til sjølvhjelp». For framandspråkelige vaksne betyr dette å legge til rette for at dei skal kunne kommunisere utan bistand frå andre i møtet med arbeidsgjevar, NAV, skule, barnehage og helseteneste. For vaksne i grunnskuleopplæring betyr det å legge til rette for at kvar enkelt skal kunne utnytte sitt potensiale, for å gjennom dette auke deltaking i arbeids- og samfunnsliv. Satsingsområda på vaksenopplæringa har vore Vurdering for læring, med vekt på arbeid med Individuelle opplæringsplanar, periodeplanar, vurdering, elevsamtaler og evalueringsmetodar og -rapportar. Dette for å kvalitetssikra elevane si læring og skulen sin undervisning. Vi har òg hatt fokus på kommunikasjon, der målet har vore å betre kommunikasjonsdugleikane til alle elevane våre. Vaksenopplæringa ynskjer i større grad å drive læreplanretta undervisning på grunnskulen sitt område, enten disse er nasjonale gjennom fag (jamfør Kunnskapsløftet) eller lokale gjennom grunnleggjande ferdigheiter (jamfør eksempler frå VOX). Vi ynskjer med dette å i større grad målrette undervisninga til eit sluttresultat som er avklart på førehand gjennom vedtak for den enkelte, for å auke gjennomstrømminga og kunne avslutte elevar. Dette er i tråd med nasjonale føringar. I tillegg har vi som mål å minke andelen med vedtak om spesialundervisning, fordi vi ser ut frå nasjonale statestikkar at vi ligg særs høgt på dette. Tverrfagleg samarbeid I inneverande periode har samarbeidet med Bu- og avlastningstenesta og Opro blitt tettare og meir målretta. Det er ynskjelig at dette samarbeidet fortset, og vert vidareutvikla, med mål om «å vere saman om gode tenester». På vaksenopplæringa har vi mål om å gjennomføre undervisning som er direkte relevant for elevane sin kvardag og deira sjølvstende. For å lukkast med dette, må ein ha god kjennskap til kva den enkelte har bruk for opplæring i, og som vaksenopplæringa kan bidra med. Det kan vere formålstenleg å sjå på liknande former for samarbeid med andre instansar, det kan eksempelvis vere psykiatritenesta og NAV. Tilbod til innvandrarar Frå vaksenopplæringa si side, ser det ut som om at tilstrøyminga av arbeidsinnvandrarar no går noko ned. Det er framleis noko pågang, men mindre enn tidligare. Vi opplever imidlertid at elevane blir verande i norskundervisning over lenger tid, og som ein konsekvens får vi eit 59

169 større gap i elevgruppa. I tillegg veit vi at dei siste åra har fleire av arbeidsinnvandrarane henta familiane sine til Osterøy, utan at kvinnene melder interesse for norskundervisning i like stor grad som mennene. Vaksenopplæringa vurderer at omfanget av personar utan norskkompetanse på Osterøy bør kartleggast i kommande periode, for deretter forsøke å sette inn eigna tiltak for denne gruppa. Her kan NAV, helsestasjonen, skular og barnehagar vere eigna samarbeidspartnarar. Målet er auke integreringa blant arbeidsinnvandrarane. Osterøy kommune har nyleg vedtatt å busette flyktningar. Disse skal få norskundervisning ved Osterøy vaksenopplæring. Avhengig av kva land flyktningane kjem frå, vil det kunne bidra til ytterligare breidde i elevgruppa, noko som igjen kan medføre behov for fleire nivågrupper og/eller kursing av lærarar. Norskundervisninga har i inneverande periode gjennomgått store endringar. For å kunne søke om statsborgarskap for flyktningar/familiegjenforeinte, er det no obligatorisk med avsluttande prøve. Vaksenopplæringa har endra på sine arbeidsmåtar for å i større grad førebu elevane på prøvene. Vi har her nytta prinsippa i «Vurdering for læring», då målet er at elevane i større grad skal få tilbakemeldingar på deira progresjon i undervisninga. Når norskprøvene skal vere avsluttande, vil vi ikkje kunne melde tilbake på tal på dette før tidligast 2016, men vi set oss eit langsiktig mål om at 80 % av alle norskelevar (arbeidsinnvandrarar og andre inkludert) skal ta norskprøve ved avslutning av undervisninga. Kommunen vil frå og med neste skuleår få krav om å tilby norskundervisning på eit høgare nivå (no på B1 nivå, neste år på B2 nivå). VOX og Fylkesmannen i Hordaland har som satsingsområde å tilby kurs og vidareutdanning for å nå dette, og vaksenopplæringa vil sørgje for å kurse lærarane. Undervisningslokale Vaksenopplæringa held i dag til i tronge og lite tenlege lokalar med ei trafikkfarleg og ikkjeuniversell tilkomst. Kvalitetsindikatorar Status 2014 Status 2015 Mål 2018 Auke talet på elevar som gjennomfører 80 % norskprøve Færre elevar med vedtak om spesialundervisning etter Kap. 4A-2 i Opplæringslova 100 % 80 % 60 % Kultur og kulturskulen Kulturskulen er fagleg i god framdrift med etablering av stadig nye fagområde som når nye grupper. Skulen gir tilbod innan dans, visuell kunst, instrumentopplæring, teater og media. Kulturskulen har og no ansvaret for Ungdommens Kulturmønstring og me samarbeider med ungdomsskulen om drift av rockeverkstad. Om innhaldet i kulturskulen og ny rammeplan 60

170 Kulturskulen gir no eit vidt spekter av tilbod slik det vert forventa av ein kulturskule. No er ny rammeplan for kulturskulen ute på høyring. Forfattarane skisserer 3 undervisningsprogram der eit av programma er ei grunnopplæring i kulturfag i samarbeid med grunnskulane som skal vera open for alle. Mange av tankane frå «kulturskuletimen» kan ein finna at her. Kvalitetsindikatorar Tal på deltakarar i kulturskulen (elevar/elevplassar) Individuell/grupper Status 2014 (vår) Status 2015(vår) Mål / / / / 113 Tal på undervisningstimar (klokke timar) i kulturskulen Brukarbetaling (kr) Påmelding ungdomens kulturmønstring Kulturpris Ja Ja 1 kvart år Netto driftsutgifter kultur, del av totale netto driftsutgifter 1,9 2,5 Kommentar til tabell Tabellen viser at elevtalet er stabilt, men at det er kraftig nedgang i individuelle plassar og stor pågang på rimelegare gruppeaktivitetar. Ein kan og sjå at elevtalet er det same til hausten. Auken i elevplassar til kommande skuleår skuldast altså at dei som allereie er i kulturskulen vel fleire aktivitetar. P.g.a. av søsken/flerfagsrabattar gir dette lågare inntekter. Dersom denne trenden held fram, må ein ha dette med seg i framtidig strategi når det gjeld samansetning av kompetanse i personalet. Over tid har søkjarar til individuell instrumentopplæring gått ned. Ein medverkande faktor kan væra nivået på brukarbetalinga for desse plassane. Eit hovudmål for kulturskulen er gi tilbod til alle som ønskjer det, prisnivået på tenesten er viktig i så måte.. Kultur 50 % stilling som kulturkonsulent er f.t vakant. Komité for oppvekst og kultur har vedteke å ikkje tildela kulturmidlar i Bibliotek Biblioteket, barnehagane, sjukeheim, omsorgsbustadar og skulane vil få god nytte av den nye bibliotekbussen som kjem hausten Hovudbiblioteket har berre ope 3 dagar i veka grunna vakant stilling. Men frå hausten kan ein tilby brukarane både grupperom og studierom, men manglar inventar her. Kvalitetsindikatorar Status 2013 Mål 2014 Mål 2018 Tal på utlån frå bokbuss % - vis sjølvbetente utlån 95 % 98% 98% Digitale tekstbøker (e-bøker) Tal utlån digitale tekstbøker

171 Digitale lydbøker Tal utlån digitale lydbøker Fjernlån frå andre kommunar Fjernlån til andre kommunar Tal arrangement Deltakarar på arrangement Deltakarar på lesestimuleringstiltak Timar ope i veka Årlege utstillingar Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Tiltak Rullering av bibliotekplan x I ein spegel i ei gåte x x Seniortiltak - lesesirkel x x X x Nok PC-ar til publikumsbruk x Lesestimulering for 6.klasse x Biblioteka i Nordhordland som Litteraturhus Lesestimulering for 4.klasse x Lesestimulering for 1.klasse x Omorganisering av det fysiske biblioteket etter nye x x prinsipp Lesestimulering for 7. klasse Barnebibliotekar x Lesestimulering for 9.klasse x Lesestimulering for 3.klasse x Årleg barnbokorientering for barnehagane x Samarbeid med helsestasjon om Les du for barnet x ditt? Samarbeide med musea om utstillingar X x Familiens hus Familiens hus er i dag lokalisert i rådhuset og har som målsetting å tilby heilskaplege tenester. Det siste året har vist at godt tverrfagleg samarbeid med relevante partar, kan utviklast og gjennomførast innan gjevne grenser. Tverrfagleg teneste er ein ny veg inn, som er meir lågterskel enn PPT og Barnevern. Familiens hus skal i tillegg til å fylgje opp einskildsaker, bidra på systemnivå i høve til satsing på førebyggande arbeid og tidleg innsats. Vår erfaring er at tverrfagleg samarbeid er ein viktig strategi for å nå målsetjingane. Me har òg ei målsetjing om å vri ressursane mot grupper og førebyggande prosjekt. Me vil utvikle førebyggande prosjekt retta mot skulane i løpet av planperioden. 62

172 FØREBYGGING Den største folkehelseutfordringa blant barn og unge er å fremme den psykiske helsa. Illustrasjonen er plukka frå folkehelsemeldinga til kommunen, og syner at det er mange områder som er med å bestemme korleis våre barn og unge har det. Førebygging og fremming av helse skjer på alle dei arenaer barna er og ut frå dei rammene vi vaksne gir dei. Dei arenaene sektoren har ansvar for er barnehage og skule og SFO. Vi har påverknad på andre arenaer. Det er gjennom våre kanalar og relasjonar at vi kan påverke rammene. Vi kan auke talet på arenaer (open barnehage) og betre kanalane til andre (utvikle samarbeidsrelasjonar). STRATEGIAR Tverrfagleg samarbeid Å fremme den psykiske helsa skjer på mange arenaer. Å fremme den psykiske helsa handlar om i tillegg til behandling/ individuell oppfølging, å ruste dei vaksne/ arenaene rundt barna. Osterøy kommune har lagt til rette for tverrfagleg samarbeid og tidleg innsats ved å etablere Familiens hus og Tverrfagleg teneste. Det vil sei at det er lagt til rette for å avdekke tidleg og møte utfordringar før dei vert for store. Dette arbeidet må fortsette. Vi må kontinuerleg jobbe for å betre samarbeidsrutinane slik at vi møter behova til dei ulike gruppene. Ny gruppe i kommunen er flyktningar. Avdekke tidleg - Jordmorteneste, helsestasjon og barnehagane har ei viktig oppgåve i å avdekke og tilvise til hensiktsmessig instans/kompetanse. Samarbeid og rutinar må vidareutviklast. - Open barnehage. Det er viktig at dei som ikkje har barnehageplass, har ein arena som sikrar naudsynt kommunikasjon og informasjonsflyt mellom innbyggarar og tenestene, kortar vegen til hjelpeapparatet og sikrar tidleg innsats. - Oppfølging av flyktningar, sikre heilskapleg oppfølging ut frå deira behov. 63

173 Tidleg innsats - Ruste og utvikle foreldrekompetanse - Gruppetiltak retta mot barn og unge med belastningar - Veiledning til personalgrupper - Opplæringstiltak til personalgrupper Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling er naudsynt for organisasjonsutvikling. Mange har tatt vidareutdanning dei siste åra. I planperioden er det viktig at vi fortsetter å vidareutdanne oss i takt med behova. Vi har behov for å auke vår kompetanse innan vald og overgrep. Vi treng meir testkompetanse på PPT. Vi har behov for fleire verkty for å møta barnevernets behov for tiltak. Vi har fokus på systemarbeid og treng kompetanse på organisasjon og endring. Tverrfagleg samarbeidsprosjekt. Ei av våre målsettingar er å implementere ressursteam i alle grunnskulene. Statped Vest har invitert til samarbeid. Bakgrunnen for det er at Lonevåg skule har relativt mange enkeltsaker som PPT har søkt Statped Vest om bistand i. Statped ønskjer å sjå sakene i en samanheng og har skissert ein prosjektplan. Prosjektet forpliktar skule, PPT, Statped og Familiens hus med hensyn til arbeidsinnsats. Osterøy kommune søkjer frikjøp av medarbeidarar for å kompensere redusert kapasitet til lovpålagte og prioriterte oppgåver i Familiens Hus og PPT. Planarbeid Planarbeid vil sikre felles målsettingar og forankring for kor vi skal satse og ha fokus. Det er viktig at planarbeidet munnar ut i ein felles forståing av utfordringar og behov slik at dei strategiane og metodane ein velje, er evidensbasert og einsretta slik at ein sikrar lik standard uavhengig av barnehage eller skule og at alle går i same retning. Det er sannsynleg at ressursane rekk lenger. Kvalitetsindikatorar Status 2012 Status 2011 Mål 2018 Lengde på undersøking i barnevernet 27 sakar forlenga til 6 mnd 31 sakar forlenga til 6 månader 0 saker forlenga utover 3 mnd Ventetid på tilbod frå PPT 8 mnd 8 mnd 3 mnd Tilbod om avklaringssamtale med psykolog Innan ei veke Innan ei veke innan ei veke Samlingar for gjensidig kompetanseutveksling 1 gong årleg 1 gong årleg 2 gonger årleg mellom skular, barnehage og Familiens hus Tverrfagleg samarbeidsprosjekt 1** 0 3 Gruppeveiledning - foreldre, ansatte, elever 12 3* 20 Auka utgifter i planperioden: Driftsutgifter til barnevern: Vi ser ingen markant vekst i talet på saker, men kvar sak er meir kompleks og arbeidskrevjande. Osterøy kommune har relativt høge kostnader til barnevern. Barnevernstenesta har jobba målretta med å redusere kostnadene. Men det er utfordrande å 64

174 handtere kostnadskrevjande lovfesta plikter samstundes som ein skal avgrense kostnadene. Konkrete saker som skal handterast innanfor lovverket kan medføre høge kostnader til tiltak ein ikkje har høve til å velje vekk av økonomiske omsyn. Det må presiserast at høge kostnadstal i 2013/14 for Osterøy omfattar særskild dyrt opphald ved barnevernsinstitusjon. Barnevernstiltak vert eit kommunalt ansvar Bufetat legg ned dei statlege barnevernstiltaka. Ansvaret overførast til kommunane. Familiens hus har allereie ein rekke tiltak organisert i Tverrfagleg teneste, men må ta høgde for å auke kompetansen og kapasitet slik at ein sikrar naudsynt bredde på tiltaka. Det er avgjørande at ein set i verk rett tiltak til rett tid. Institusjonsplassar vert dyrare. Signal frå staten tilseier at institusjonsplassar vert mykje dyrare. Det er pr. i dag usikkerheit, men eigenandelen vert truleg dobla. Oslo kommune har allereie full eigenbetaling. Open barnehage Gjenopprette åpen barnehage og vurdere mest hensiktsmessig organisering for å sikre tidlig innsats og kontakt med det øvrige hjelpeapparatet. Oppfølging av ungdom Styrka Tverrfagleg teneste slik at vi kan auke fokuset på oppfølging av ungdom. Etter innsparing i 2013 har vi liten kapasitet til å følje opp ungdommen. Dette er ei gruppe vi veit det er viktig å jobbe førebyggjande i forhold til. Oppfølging av flyktningar Dersom kommunen mottar flyktning-familiar, må en ta høgde for deira behov for oppfølging og hjelp i budsjettperioden. Helsestasjon Helsestasjonen er eit lågterskeltilbod for alle barn og unge i kommunen. Den kommunale jordmortenesta er ein del av tilbodet ved helsestasjonen og tilbyr svangerskapsomsorg til alle gravide som ynskjer det. Helsestasjonen og skulehelsetenesta skal drive helsefremmende og førebyggande arbeid til alle sine brukara. (jfr.forskrift om helsefremmende og førebyggjande arbeid i helsestasjons-og skolehelsetjenesten) Nytt liv og trygg barseltid for familien Helsestasjonen skal vera eit tilgjengeleg tilbod og vi ynskjer å gje time til den gravide snarast råd er når denne tar kontakt med helsestasjonen. For at jordmora skal kunna fylgja opp den gravide best mogleg, er det viktig at kontakten starter tidleg i svangerskapet. Både kvinna si fysiske og psykiske helse skal ivaretakast. De nye nasjonale faglige retningslinjene for svangerskapskontroll har og føringar på korleis ein kan avdekke vold som den gravide har blitt eller blir utsett for. Dette krev både varsemd og kompetanse hos jordmora, men og tid til å fylgje opp. Spesialisthelsetenesta jobbar for å få ned barselstiden og har som målsetting at innan 2022 skal 50% av barselkvinnene heim til kommunane etter 6 timer. Vi ser allereie ei klar utvikling 65

175 på at barselskvinna kjem heim etter kortare og kortare opphald på sjukehusa. Det er vanleg at dei er heime dagen etter at dei har fødd. Dette er ein stor utfordring for vår kommune. Vi ynskjer både å ha kompetanse og kapasitet til å fylgje opp desse kvinnene på ein trygg og forsvarleg måte. Vi veit at ein god start på livet er viktig for barnets utvikling. Det er og viktig med tidleg kontakt for eventuelt å førebyggja og avdekka fødselsdepresjon. Vi har hatt eit aukande fødselstal dei siste to åra og dette har medført økt press på jordmortenesta. Arbeidsinnvandring med nye landsmenn skapar nye utfordingar med tanke på kultur og språk. Kommunen har nå sagt ja til å ta imot flyktningar som og vil gje tenesta nye utfordringar, til dømes helseplager hjå kvinner. Helsestasjonen og skulehelsetenesta Osterøy kommune si helsestasjon gjennomfører i dag alle pålagte konsultasjonar i tråd med gjelande retningslinjer. Vi tilbyr alle nyfødde heimebesøk innan 14 dagar. Vi har ein målsetting innan ein veke i Helsestasjonen er ein stad for nettverksbygging og vi syter for at fyrstegongsfødande og tilflyttarar får tilbod om å vere ein del av en småbarnsgruppe. Med meir ressursar ville ein ønskjet å oppretta temagrupper. Statistikken er høg for andelen vaksinerte i Osterøy kommune. Dette er eit prioritert arbeid. Anbefalingar om å innføre ein ny vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet er nå ute til høring (høringsfrist ) Fleire vaksiner vil medføre mindre tid til andre tilbod. Skulehelsetenesta er representert på alle skulane i kommunen. På nokre skuler har vi hatt utfordingar med lokalitetane, men vi opplever eit godt samarbeid med rektorane og lærarane. Vi har gruppeundervisning både på barne- og ungdomskule. Fysisk og psykisk helse er tema i vår undervisning og psykologisk førstehjelp ble innført skuleåret 2014 på bakgrunn av nasjonale undersøkingar som seiar at mange barn og unge har vanskar av psykisk art. Vennskap og mobbing er tema som vert jobba med av alle helsesøstrene på skulane. Ei helsesøster driv Zippy-rettleiing i samarbeid med ein representant frå PPT. Ei helsesøster er tilknytt vidaregåande skule og ho har rekvisisjonsrett for P-piller. Dette er ein stor fordel for dei jentene som går der og et godt ledd i det førebyggjande arbeidet for å hindra uønskt graviditet. Vi opplever at tilbod og etterspørsel heng i hop og at det er mange som oppsøker oss. Vi ynskjer å vere tilgjengelig ute i skulane, men opplever dessverre at vi ikkje kan i møtekomme alle. Vi har eit ynskje om å jobbe meir målretta og gruppevis for å kunne drive eit meir primær førebyggande arbeid, framfor sekundær eller tertiær førebygging som vi ofte gjer. Helsestasjon for ungdom er open ein ettermiddag i veka. Vi har vekslande tal ungdommar som besøker oss. Målsettinga er å få fleire gutar til å nytta tilbodet. Vi har eit godt tverfagleg samarbeid med mange tenestar, men dette er noko som stadig må jobbas med og utviklast. Regjeringa har og har hatt ynskje om å styrke tenesta, men ikkje løyvd øyremerka midlar. Kvalitetsindikatorar Status Status Opplæringsprogrammet «Tidleg inn» Oppstart Innført Mål

176 Tilbod om heimebesøk ved fødsel innan 14 dg 94 % 100 % har Alle skal få tilbod innan fått tilbod 1 veke etter heimkomst Fleire gutar på helsestasjon for ungdom 10 % 20 % 30 % Samlingar for gjensidig kompetanseutveksling mellom skular, barnehage, helsestasjon og Familiens Hus gonger årlig Formaliset samarbeid med legane og psykologane gonger årlig Brukarundersøking gjennomført Miljø og teknikk Sektor for miljø og teknikk Brann og redning Drift: Kommunale bygg Vei, vann og avlaup Investeringer Rammer i økonomiplanen: 67

177 Ramma for 2015 er fastsett på bakgrunn av opphavleg budsjett for 2014, og er inflasjonsjustert. Det er lagt inn generell innstramming på 0,65 % for alle sektorane. I tillegg til dette kjem justering for lønsoppgjer som vert overført frå felles avsett lønsreserve når effekten av lønsoppgjeret er kjent. (Tal i kr) 2014 kr 2015 kr 2015 kr 2015 kr 2015 kr Rekneskap Bud ØP ØP ØP ØP Miljø og teknikk Sjølvkostområda Framskrivinga er basert på vedteke budsjett for Evt avvik og meirutgift innan sektoren i løpet av 2014 er ikkje hensyn tatt i framskrivinga. Dette følgjer av heradsstyret sitt budsjettvedtak som seier at evt avvik skal dekkast innan den einskilde sektor. Økonomiske vanskar i kommunen har ført til innsparingar og reduserte løyvingar til sektoren, noko som medfører redusert vedlikehald som vert synleg og kostbart over tid. Frå overtok Bergen brannvesen det administrative og faglege ansvaret for Osterøy Brann og Redning. Kommunen har ansvar for personell og budsjett. Det nye samarbeidet vil vera med å styrka beredskapen i kommunen, men vil truleg medføra høgare kostnader i økonomiplanperioden. Ny brannstasjon og samordning med kommunaltekniske tenester vil gje reduserte kostnader. Med betre økonomi, bør det vurderast å styrke løyving og innsats knytt til vedlikehaldsområdet. Dagens situasjon. Sektor for Miljø og teknikk yter tenester til kommunen sine innbyggarar innan vassforsyning og avløpsanlegg, tømming av septiktankar, kommunale vegar, førebyggande og utøvande brannvern, og tenester til andre kommunale etatar som skule og barnehage, pleie og omsorgsteneste ved nybygging, drift og vedlikehald av kommunale bygg og anlegg. Utfordringar framover Hovudfokus dei neste åra Drift og vedlikehald. Det er store utfordringar knytt til manglande vedlikehald av bygg og vegar. Tilsyn og vedlikehald vert halde på eit minimum for å halda budsjettet og dette medfører at etterslepet aukar. Det er behov for betre systematisering av drift og vedlikehaldsoppgåver innan kommunale bygg og kommunale vegar. Arbeidet med ein oversikt over tilstanden med den kommunale bygningsmassen er i gang og i samband med budsjettet for 2015 vil ein nytta dette til å kostnadsrekna behovet. Svært liten administrativ ressurs innan teknisk drift gjer at arbeidet med desse planane kan verta forseinka. 68

178 Vedlikehald av kommunale vegar er ikkje i samsvar med behovet og etterslepet aukar. Dette gjeld spesielt oppgradering og forsterking av veggrunn og asfaltering, men òg vedlikehald av mange kommunale bruer krev ressursar. For dei kommunale vegane vil ein også utføre eit kartleggingsarbeid av vegnettet. Ein vil først prioritera dei vegane som har dårleg standard og stor trafikkbelastning. For kommunale bruer og kaier er det i 2013 utført kontroll av eksternt firma som føreligg i eigen rapport. Rapporten syner eit behov for utbetring og vedlikehald på om lag kr.3,9 mill eks mva for bruer og kr.0,35 mill for 4 kommunale kaier. Det skal i perioden utarbeidast temaplan for kommunale vegar og arbeidet med ny trafikksikringsplan er godt i gang. Dei siste åra har det vore ei stor utfordring å rekruttera personell til brøyting av kommunale vegar. Ein må vurdera å leggja om systemet og kostnaden til brøyteberedskapen vil truleg auka. Kommunen har ansvaret for veglys på fylkesvegar, kommunale vegar og mange private vegar. Mange lys er gamle og av dårleg kvalitet og det er eit krav at desse skal skiftas til meir energieffektive armaturar. Det er i perioden sett av investeringsmidlar til skifte av veglys. For Njåstadvegen er det lagt opp til ein utbetring av svingane på Kleppe, slik at større og tyngre kjøretøy kan nytta vegen. Dette er eit teknisk krevjande prosjekt og ein må først laga ein forenkla plan for å sjå om dette er mogleg og kva dette vil kosta. Byggeprosjekt I perioden ligg det store investeringar innan kommunale bygg og vass-og avlaupsanlegg. Prosjekta vert styrt av kommunen og krev auka kapasitet i form av ingeniørkompetanse/ prosjektleiing. Ein arbeider derfor med rekruttering av kvalifisert personell. Kostnader til dette vert finansiert med prosjektmidlar eller innan sjølvkostområde for vatn og avlaup. Sjølvkost vatn, avløp I planperioden skal kommunedelplan for avlaup rullerast. Ny avlaupsplan vil gje retningslinjer for å betra vassmiljøet i kommunen ved sanering av gamle utslepp og leggja til rette for nye avlaupsløysingar i tråd med kommuneplan. Det vil vera store utfordringar med gjennomføring av vassforsyningsplan. Mange store og viktige prosjekt skal gjennomførast dei neste 4 åra. Dette gjeld mellom anna utbygging av Tysse vassverk, Raknes vassverk og Hamre vassverk. Vidare er det prioritert nye va- anlegg i Haus og til nytt næringsområde på Espevoll. Ein slit med å halda framdrift for desse prosjekta då det er svært vanskeleg å rekruttera ingeniørkompetanse innan faget vatn og avlaup. Endra retningslinjer for tilkoplingsplikt til vass-og avlaupsleidninga vil medføra at fleire vert knyta til offentleg system. Styringsindikatorar for Status 2013 Status 2012 Mål 2018 sektoren Budsjettbalanse -14,1% mindreforbruk - 3,4 %mindreforbruk < 0% meirforbruk Medarbeidarsamtale 10 % 5 % 100 % 69

179 Sjukefråver % 6,6 % Differansen mellom prognoser og endelig resultat: 1. tertialrapport Differansen mellom prognoser og endelig resultat: 2. tertialrapport Maks. 1,5 % Maks. 1 % Brann og redning Vedlikehaldsbehov på kjøretøy og bygningar aukar. Dette samt behov for nyrekruttering og opplæring av brannmannskap medfører auka kostnader. Administrativ organisering av kommunal beredskap/kriseleiing må avklarast. Gjennomføring av ny brannordning og samlokalisering av uteseksjon og brannstasjon på Hauge vil pågå i planperioden. Dette vil gje gevinst ved felles administrasjon og drift av personell og anlegg. Det gjer det òg lettare å organisera teknisk personell som brannmannskap. Samlokalisering på Hauge vil frigjere to brannstasjonar samt ein utestasjon for sal. Dette vil gje ei årleg innsparing på drifta med om lag kr 0,4 mill då ein samla treng mindre utstyr og kjøretøy i den nye stasjonen. For utedrifta vil ein få ei meir rasjonell drift og ein vil vere betre rusta til å møta framtidige behov. Det kan og leggast andre tenester til dette anlegget som f.eks. administrasjon og enkel drift av kommunen sine kjøretøy. Netto investering (byggekostnad) etter bruk av salsinntekt er vurdert til kr 14 millionar. Det kan evt verte aktuelt med leigeavtale med privat utbyggar. Kvalitetsindikatorar Status 2013 Status 2012 Mål 2018 Talet på pipebrannar 3 3 Maks. 5 Talet på tilsyn i bustader Unødige/falske utrykkingar Maks. 11 Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanartiltak Samlokalisering brannstasjon og teknisk utedrift på Hauge Innføring av nytt naudnett x x x X 70

180 Drift Kvalitetsindikatorar Status 2013 Status 2012 Mål 2018 Energiforbruk kommunale bygg skular 160 Energiforbruk kommunale bygg barnehagar Asfaltering kommunale vegar 0 0 km 2,5 km Utskifting av veglys ihht krav i forskrift Auka talet på innbyggarar som er tilknyta kommunalt vass- og avlaupsanlegg x x Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Tiltak Tysse vassverk X Vassforsyning høgdebasseng Hosanger X x x Vassforsyning til Raknes og Hamre x x x Vatn og avlaup Haus, Mjeldalen, Espevoll x x x Klimatiltak Kommunedelplan Energi og klima skildrar i handlingsprogrammet ulike aktiviteter. Kommunale bygg Nye kommunale bygg skal ha vassborne anlegg som oppvarmingsløysing. Ein skal i perioden redusera energiforbruket i eksisterande bygningsmasse ved å ta i bruk fleire styringsanlegg og andre tekniske system som rørslesensor, betre lysanlegg både i bygningar og som vegbelysning. Det er sett av eigne investeringsmidlar til desse tiltaka. I samband med rehabilitering av bygg vert det utført etterisolering. 71

181 Stabsseksjonar Stabsseksjonar Felles IKT-Nordhordland Service, informasjon og dokument Økonomi Plan Politisk adm. Sekreteriat Løn, personal og organisasjon Reinhald Samfunnsmedisinsk eining Teknisk forvaltning - Kart og oppmåling - Landbruk - Byggesak Rammer i økonomiplanen: Ramma for 2015 er fastsett på bakgrunn av opphavleg budsjett for 2014, og er inflasjonsjustert. Det er lagt inn generell innstramming på 0,65 % for alle sektorane. I tillegg til dette kjem justering for lønsoppgjer som vert overført frå felles avsett lønsreserve når effekten av lønsoppgjeret er kjent. (Tal i kr) 2014 kr 2015 kr 2015 kr 2015 kr 2015 kr Rekneskap Bud ØP ØP ØP ØP Stab/leiing Framskrivinga er basert på vedteke budsjett for Evt avvik og meirutgift innan sektoren i løpet av 2014 er ikkje hensyntatt i framskrivinga. Dette følgjer av heradsstyret sitt budsjettvedtak som seier at evt avvik skal dekkast innan den einskilde sektor. Det er store utfordringar knytt til å ha midlar til utskifting av IKT-utstyr og -system i heile organisasjonen, då midlane vert løyvd samla innan Staben si budsjettramme. Tilsvarande gjeld òg for fellesmidlar til leiarutvikling og utvikling av organisasjonen. Dette er midlar som vert løyvd i ramma til Staben og ofte vert saldert (kutta) i høve til samla behov for innsparingar i kommunen. 72

182 Dagens situasjon Stabsseksjonane yter i hovudsak tenester internt i organisasjonen. Nokre seksjonar har i tillegg store oppgåver ut mot innbyggarane, det gjeld spesielt Plan, Teknisk forvaltning, Samfunnsmedisinsk einig (koordinerande eining ligg under denne fana) og Service, informasjon og dokumentsenteret. Utfordring Utfordringane framover for stabsseksjonane er å serve ein stadig meir kompleks organisasjon som får fleire og fleire oppgåver. Stabsseksjonane har ei viktig rolle når det gjeld å få til ei god koordinering av tenestene, og dei er eit viktig grunnlag for leiing av organisasjonen både den politiske leiinga, overordna administrativ leiing og leiing av tenestene. Med auka befolkningsvekst vil staben og merke ein auke i aktivitet i alt som angår dei kommunale tenestene. For å få til vekst er det naudsynt å ha ei planavdeling som har kapasitet til å handsame og være ein god medspelar til private planar, samstundes som greier å få gjennomført dei offentlege planane. Framover For at stabsseksjonane skal kunne dekke opp stadig fleire oppgåver med same ressursinnsats er det viktig at ein legg til rette for å effektivisere arbeidet med tanke på effektive tenester for heile organisasjonen. Dette fordrar eit sterkt fokus på: o effektive strukturer o gode rutinar o gode IKT-verkty med kompatible programmer som snakkar effektivt med kvarandre o gode opplæringsordningar for å ta ny kunnskap og ny funksjonalitet i bruk i heile organisasjonen. o Bruke same IKT-verkty som resten av kommunane i IKT-NH samarbeidet, og i størst mogleg grad samordne oppbygging av programma. Dette krev at dei tilsette i stabsseksjonane innehar ei proaktiv rolle i arbeidet. Eit anna område som vil kunne gi positive effektar er ei god heimeside som gir brukarane naudsynt informasjon, og som legg til rette for ei større grad av sjølvbetening. For at stabsseksjonane skal kunne serve tenestene på ein optimal måte, er det naudsynt med ein riktig samansetning av kompetanse. Det er viktig at staben over tid greier å halde seg oppdatert via kurs og etter-/vidareutdanning innan fagområda. Stabsseksjonane må òg i dei neste åra arbeide for å få til ei betre samkjøring internt, slik at dei i større grad kan dra vekslar på kvarandre sine ressursar både når det gjeld tid og kompetanse. Styringsindikatorar for Status 2012 Status 2013 Mål 2018 sektoren Budsjettbalanse -0,2 % - 6,7 % 0 % meirforbruk (Mindreforbruk) (Mindreforbruk) Medarbeidarsamtale 100 % Sjukefråver 9,3 % 10,0 % < 8 % 73

183 Plan Seksjonen sine oppgåver er knytt til samordning og gjennomføring av kommunale planprosessar, arealplanar og samfunnsplanar/temaplanar. Planseksjonen skal leie, koordinera og gje fagleg støtte til planarbeidet i kommunen. Dei ulike sektorane skal delta aktivt i aktuelle og relevante prosjekt. Planseksjonen skal stå for produksjon/utarbeiding av planar, styre og rettleie prosessar i samband med planarbeid, og ha ein samlande tverrfagleg funksjon i organisasjonen samt skape rom for initiativ og kreative løysingar. Seksjon for plan har 4 årsverk. Seksjonen har hatt redusert bemanning i I 2013 har bemanninga vore på 50%. Sidan januar 2014 har avdelinga vert 75% bemanna med to nye tilsette ettersom to tilsette er i permisjon. Samstundes som ein har hatt opplæring av nye tilsette har avdelinga arbeida for å kome i gang med planlagte oppgåver. Sakshandsaming av private planar har gått som normalt. Det er lyst ut etter eit års vikariat som planleggjar då seksjonsleiar går ut i fødselspermisjon fom juni 2014 tom januar Kvalitetsindikatorar Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Mål 2018 Planar/prosjekt som held planlagt framdriftsplan Arealplanar som er oppdatert i planregisteret 100% 14% 100% 95% 100% 95% 100% Planavdelinga vil arbeide for å ferdigstille påbegynnte prosjekt og utarbeiding av planar som er sett opp i planstrategien for denne perioden. Ein har starta opp arbeid med ny samfunnsdel til kommuneplanen og det er venta at ein del ressursar vil gå med til utarbeiding og medverknadsprosessar andre halvdel av 2014 og første halvdel Seksjonen har sett i gong arbeid med kartlegging av funksjonell strandsone våren Det er tinga kartlegging og rapport som skal verta ferdig hausten Dette er grunnlag for å gå vidare med arbeidet med revidering av Strand- og kystsoneplan, evt samanhengande med ein temabasert revisjon av kommuneplanen sin arealdel. Seksjonen skal også sette i gang arbeidet med områderegulering av Lonevåg og Haus- Åsheim. Når ein kjem i gong med dette vil avhenge av tilgjengelege ressursar. Utover dette er det antatt fortsett stor pågang og handsaming av private planar. Tiltak/fokusområde frå kommune(del)planar/temaplanar Tiltak Områdeplan Valestrand X Kommuneplanens samfunnsdel X X Kartlegging funksjonell strandsone X Kyst- og strandsoneplan / revisjon KPA X X (X) Digitalisering av planar jf. FDV-avtale og X X X 74

184 geovekstsamarbeid Kartlegging kulturminne/kulturminneplan X X Utvida kartlegging / Barnetråkkregistrering initiativ opp X X X mot barneskulane Områderegulering Haus-Åsheim X X Områderegulering Lonevåg X? X Standarisering og rutineskildringar temaplanar og anna X planarbeid i kommunen Standarisering og rutineskildringar for sakshandsaming X X privat planarbeid Rullering av planstrategi X Service, informasjon og dokument Servicekontoret Servicekontor er ei samdrift mellom kommunen og staten basert på samarbeids- og driftsavtalar. Servicekontoret er eit felles kontaktpunkt for offentlege tenester og tilbyr publikumsretta tenester frå både stat og kommune. Dokumentavdelinga Dokumentavdelinga har dokumenthandtering og arkivering som hovudoppgåve i samsvar med lover og forskrifter. Avdelinga utfører i tillegg ein del sakshandsamaroppgåver og fellesoppgåver som innkjøp og felles postmottak. Service, informasjon og dokument har til saman 8,3 årsverk. Kvalitetsindikatorar Resultat 2012 Resultat 2013 Gjennomføre årlige oppfriskingskurs i ACOS-websak Mål 2018 Karakter på DIFI sin test av offentlige heimesider, 6 max score. * 5 5 Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Tiltak Felles arkivplan 9 stk kommunar X Felles arkivnøkkel 9 kommunar X 75

185 Opplæring sakarkiv system X X X X Politisk-adm. sekreteriat Politisk-adm. sekretariat har ansvar for sekretariatsfunksjonar for politiske organ, ordførar, rådmann, Eldreråd, Rådet for funksjonshemma, ymse sakskomitear og administrative utval. I tillegg kjem tilrettelegging for gjennomføring av val, beredskapsarbeid og informasjon på nettsidene til kommunen (både politisk og anna informasjon). Det er 1,7 årsverk på avdelinga. For avdelinga vil det i tida som kommer være viktig å: - Betre IKT-verktøy og gode rutinar i arbeidet, blant anna vurdere bruken av God opplæring i bruk av saksbehandlingssystem - Kompetanseutvikling Kvalitetsindikatorar Møteinnkallingar til formannskap, utval og heradsstyre som er sendt ut i tide (min. 1 uke før møtet) Resultat % 81,8% 28.5% 100% Resultat 2012 F: 36% PT: 90% KOIK: 50% H: 100% Mål % Saker til formannskap og heradstyre som blir sendt ut i tide. 93,1% 98,3% F: 97,1% H: 95,5% 98 % Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Tiltak Stortingsval X Kommunestyre- og fylkestingval X Fokusområde Opplæring generelt X X X X Kvalitet i sakshandsaming/dokument/rutiner X Fleire digitale kanalar for dialog mellom innbyggjarar/kommune/folkevalde Direkte overføring av heradsstyremøte på internett Ta i bruk ny politikarmodul når den er klar Vidareutvikla sakspapiret for betre kvalitet i saksframstilling/vedtaksgrunnlag X X 76

186 Løn, personal og organisasjon Løn, personal og organisasjon vil arbeide for å effektivisere den totale tidsbruken som går med til personaladministrasjon i heile organisasjonen, samt auke kvaliteten på dette arbeidet. Ein vil gjere dette ved å ha gode, oversiktlige og tilgjengelege rutinar innan løn og personalfeltet, samt gode integrerte fagsystem som gjer at ein enkelt kan gjenbruke informasjon. Systema skal takast i bruk av heile organisasjonen. Ein vil fokusere på å ivareta og utvikle den kompetansen som trengs for å lede og administrere arbeidet innan eininga sine ansvarsområde. Ein nyttar no stadig fleire elektroniske modular i arbeidet rundt administrasjon av personalet. Modular som alle har tilgang til, og som stadig fleire nyttar, er: reiserekning, endring av kontakt og pårørande informasjon, registrering av ferie, registrering av overtid. Ein arbeider med å få på plass modul for registrering av lønskrav osv. i forbindelse med lønsforhandlingane hausten Når integrasjon mellom personalsystem og arkivsystem er klart vil ein i større grad kunne nytte modular for melding av sjukefråvere, søknad om permisjon osv. Dette arbeidet er starta opp. Resultat Resultat Mål 2018 Kvalitetsindikatorar Del av løn utbetalt til rett tid. 100%* 100 %* 100 % Del løn som er rett utbetalt. 98%* 100%* 100 % Del med lønsslippar som er elektroniske 90% 89% 95 % Økonomi Økonomikontoret vil arbeide med tilrettelegging for auka økonomisk kontroll for sektorane og einingane gjennom tilrettelegging av rapporteringsløysing, oppdatert rekneskapsføring og justerte og periodiserte budsjett-tal. Bidra til meir effektiv handsaming av faktura, rekningsbetaling og rekneskapsføring. Auka prioritering av innfordring, betalings- og restanseoppfølging. Kvalitetsindikatorar Resultat Resultat Mål Økonomirapportar til politisk nivå 5 4 1) 6 Innfordring Krav innbetalt eller sikra Pågår 2) 100 % Avtalar med avtalegiro og e-faktura 15% auke 80 % Årsrekneskap ferdig til revisjon April April Februar 77

187 1) I tillegg 2 saker knytt til revisjon/justering av budsjettet for ) Auka ressursinnsats innført 2014 i samband med gjennomførte nytilsetjingar. Auka fokus og innsats på løpande oppfølging, purring, inkasso Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Tiltak Ta ut kvalitets- og effektivitetsfordelar i oppgradert økonomisystem x x elektroniske prosesser og sjølvbetening x x Reinhald Reinhaldstenesta ivaretek reinhald av ca m² fordelt på meir enn 20 bygg. Reinhaldstenesta har som føremål å skape eit godt inneklima, god hygiene og bidra til eit godt vedlikehald av kommunale bygg. Reinhaldstenesta har 23 tilsette. Kvalitetsindikatorar Resultat 2012 Resultat 2011 Mål 2018 Utføre vurdert vedlikehald av alle 15% 100 % golv for å unngå behov for utskifting Medarbeidarsamtalar 20 av av 24 Auka talet på fagarbeidarar 0 % 35 % Brukarundersøkingar Utsatt til 2013 Utsatt til 2012 Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Tiltak Få minimum tre reinhaldarar til å begynna på fagbrevkurs kvart år. X X X X Auka maskinbruk X Gjennomføra brukarundersøking X Samfunnsmedisin Dette er delvis beskrive under Helse, omsorg og sosial sitt kapittel (Kommuneoverlege, samhandlingsreforma). Under Samfunnsmedisinsk eining ligg Koordinerande eining og folkehelsekoordinator. FOLKEHELSEKOORDINATOR Folkehelsekoordinator skal ha oversikt over folkehelsa i kommunen på bakgrunn av nasjonal statistikk og lokalkunnskap. Kvart 4 år, før planstrategien blir lagt, skal det utarbeidast eit 78

188 folkehelseoversyn. Denne skal liggja til grunn for ulike typar planar som utarbeidast i kommunen. Det er ikkje utarbeidd eigen plan for folkehelsearbeidet, pr d.d. vert det blant anna arbeid med: - Utarbeide tiltak saman med sektorane på bakgrunn av folkehelseoversynet frå Bidra i planarbeidet i kommunen slik at ein kan setje inn tiltak som kan være med å fremje folkehelsa. Få folkehelseperspektivet inn i alle aktuelle planar. - Årleg møte med dei frivillige organisasjonane. - Tilskotsportalen folkehelsekoordinator er systemansvarlig - Koordinera enkelt tiltak; Open gymsal, prosjektet; SFO folkehelse og nærmiljøkvalitetar - Delta i partnarskapen med Hordaland fylkeskommune m.fl. - Ny folkehelseoversyn-rapport 2015 I planperioden vil ein arbeida med å få folkehelseperspektivet naturleg inn i alle sektorar. Arbeide for at sektorane ser det langsiktige folkehelseperspektivet når dei legg planar og set i verk tiltak. Auke tverrfagleg samarbeid på tvers av sektorar for å nytte kompetanse til å møte folkehelseutfordringane i kommunen. KOORDINERANDE EINING Koordinerande eining skal koordinere tenestetilbodet innafor felta habilitering/rehabilitering, og skal fungera på tvers av ulike sektorar, avdelingar og tenester. Tenesta kan gjere vedtak om individuell plan og tildela brukarkoordinator. Koordinerande eining leiast av Rådmannen ved Folkehelsekoordinator. Koordinerande eining vil i planperioden ha fokus på: - Implementere elektronisk løysing for individuell plan( felles med Nordhordland). - Rullering av Temaplan, Habilitering og Rehabilitering i Halde fram med systematisk opplæring av brukarkoordinatorar i bruk av individuell plan som verktøy for koordinerte tenester og samhandling på tvers. - Utnemne koordinatorar og fatte enkeltvedtak. - Halde fram med systematisk arbeid, opplæring og rettleiing i brukarsaker. - Utarbeide oversikt over rehabilitering og habilitering av tilbod som finnes lokalt og regionalt. - Trygge brukarmedverknad på individ og systemnivå. - Sikre at nettinformasjonen på kommunens heimeside og intranettside er oppdatert og lett tilgjengeleg. - Utarbeida ny versjon av brukarhandbok for brukarkoordinatorar som følgje av nytt elektronisk system for individuell plan. 79

189 Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Tiltak Rullering av temaplan habilitering og rehabilitering X Rullering av trafikksikringsplan, pågår X Rulleringa temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, X pågår Teknisk forvaltning Byggesak og deler av kart- og oppmålingstenesta er tenester som i hovudsak skal vera sjølvfinansiert. Ved høg befolkningsvekst med dertil vekst i ynskje om bustadtomter er det naudsynt med god oppmålingsteneste, slik at dette ikkje blir ein avgrensing for utvikling av byggjeland og bustadtomter. Det er stort behov for å styrka *GIS- kompetansen i kommunen. Det må vurderast eigen personalressurs til dette arbeidet. *(GIS = geografiske informasjonssystem) Teknisk forvaltning er nå underlagt Rådmannen som eiga avdeling, der rådmannen har det direkte faglege, personalmessig og økonomiske ansvaret. Ein vil arbeide med ei effektivisering av sakshandsaminga. Dette kan mellom anna gjerast med betre rettleiing, meir sjølvbetening og eventuelt handsaming av enkle søknader i servicekontoret. Arbeid med adresseprosjekt vil krevja stor innsats spesielt frå kartavdelinga. Det skal utarbeidas eigen temaplan for skogsbilvegar og strategiplan for SMIL. Kvalitetsindikatorar Mål 2018 Del byggesaker med overskredet frist Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Tiltak Forenkla sakshandsaming til servicetorget vil betra x kapasiteten ved avdelinga Gjennomgang av forvaltninga av kommunen sine eigedomar Hogst av kommunal skog X X Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Rullering av investeringar i idrettsanlegg skjer i eigen sak på hausten i forkant av innsending av søknad om spelemidlar utover det er det ikkje avsett midlar til å realisere andre tiltak i eksisterande plan. 80

190 Prioriteringsliste i forhold til friluftsrådets satsingsområde i Osterøy kommune vil bli handsama som eige sak. Nytt turkart er klart til sommaren Kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv vil bli rullert i 2014/15. Klima og miljø Fleire tiltak i planen er kommentert i investeringsbudsjett og under Sektor for Miljø og teknikk. Under følgjer ei oppramsinga av delar av handlingsprogrammet. På bakgrunn av ressursmangel er det krevjande å halde skissert framdriftsplan på handlingsprogrammet. Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Tiltak I reguleringsplanar større enn 15 bueiningar bør tiltakshavar vurdere nærvarmeanlegg (sjø eller bio) som oppvarmingsløysing. Alle nye kommunale bygg skal ha vassbore anlegg som oppvarmingsløysing. Oppvarmingskjelde vert vurdert utfrå kostnadar og tilgjenge. Vurdere rekkefølgjekrav i høve etablering av gang- og sykkelvegar og parkering i store reguleringsplanar. Støtte Hordaland fylkeskommune i å endre stønadsordningane frå Enova inn mot fleire program for eksisterande bygningar Auka bruk av SD-styring i kommunal bygningsmasse. Kommunen vurderer også bruk av ny teknologi for å redusere elektrisitetsforbruket td. rørslesensorar, led-lys, mv. Oppfølging av «enøk-fokus» prosjektet. Sak til politisk mynde i høve vidareføring av tiltak td. Utskifting av veglys. Vurdere rehabilitering og etterisolering av kommunal bygningsmasse. Sak til politisk mynde X X X X X X X X X X X x x x x x X X X X 81

191 om behov og kostnader. Oppruste og ta i bruk videokonferanseutstyr (VTC) også til bruk for lokale verksemder Energimerking av alle kommunale bygg X X Sikre energikompetanse / energileiing hjå kommunalt nøkkelpersonell X I samband med revisjon av arealplanen, vurdere område / eigna areal for produksjon av bioenergi i samarbeid med lokalt næringsliv. Konsentrert arealbruk for å redusere bilbruk og auke gang- og sykkelbruk. Redusert lokalt transportbehov og mindre bilbruk vert vurdert som eigne mål i neste kommuneplanrevisjon. Invitere Skyss til møte for å vurdere rutetilboda lokalt i høve framtidig marknadspotensial for kollektivtrafikk. Avgangsfrekvens vert eit sentral tema. Ekspressbussar i rushtid (mot Arna). Også bruk av kundeinformasjon (sanntidsskilt, mv) bør vurderast på sentrale kollektivknutepunkt lokalt. Vurdere områder for innfartsparkering kopla til lokalt busstilbod. Ta initiativ til drøftingar for å vurdere tiltak. Søknad om prosjektstøtte vert vurdert. X X X X Gang- og sykkelvegar. Det vert fremja eiga sak på å starta arbeidet med ein oppdatert lokal gang- og sykkelstrategi. Støtte sambruksfelt på nordre innfartsåre til Bergen og saman med lokalt næringsliv ta initiativ til kompiskjøring. Delta aktivt i regionale og X X X X 82

192 interkommunale planfora / nettverk i høve samordna areal og transportplanlegging Kurs i økonomisk og passiv køyrestil Klima- og miljørekneskap ved kjøp av transporttenester og stille oppdaterte EURO-krav i høve kjøp/leasing av eigen bilpark. Utgreie grunnlaget for kjøp av el-bilar for kommunale tenester. X X X X Søkje statlege styresmakter om lokale ladepunkt for el-bilar. Strategisk plassering. Vidareføre klimasårbarheit som tema i gjeldande ROS-analyse. Identifisere og kartlegge nye og potensielle lokale område for naturfarar. Oppdatere planverket kontinuerleg. Særleg fokus på ulike typar skred- og flaumfarar inkl. konsekvensar ved havstigning og overvasshandtering. Vurdere tema/område som krev meir kartlegging. Søkje finansiering hjå regionale og statlege organ. X X X X Vurdere regional planbestemming / retningsline som grunnlag for bygging over havnivå. Utarbeida eit notat (til politisk mynde) om endringar i lokalt klima og påverknad / risiko for lokale kulturminner Auka merksemd knytt til nye metodar for å hindre skadedyr og jorderosjon i skog og jordbruket Lokale beredskapsplanar må vurdere samanhengar mellom klimaendringar og folkehelse. X X X X Delta i regionale nettverk vere oppdatert på ny kunnskap 83

193 Aktivt eigarskap for å følgje opp allereie vedtekne strategiar og tiltak. Osterøy kommune krev fangst av metangass til lokal biogassproduksjon ved Mjelstad avfallsdeponi som ei permanent løysing. Osterøy kommune bed om at BIR Avfall AS reduserer klimagassutsleppa ved deponiet. Osterøy kommune vert halden orientert om framdrifta knytt til klimagassreduserande tiltak ved verksemda. Osterøy kommune vil stimulere og motivere bønder til å etablere eit lokalt pilotprosjekt knytt til småskala gardsbiogassanlegg Bioskog. Ta i bruk buffersoner til produksjon og foredling av bioskog. Generelle tilbod om auka kunnskap knytt til gjødsling og andre jordtiltak for å redusere klimagassutsleppa frå denne sektoren Osterøy kommune gjer ei vurdering av kva for type miljøsertifisering som er mest føremålstenleg for kommunen. (Miljøfyrtårn, ISO, Grønt flagg) - Utdanne lokal(e) sertifisør(ar). Miljø sertifisering av lokale verksemder og offentlege tenester 84

194 Sentrale postar Under nemninga sentrale postar i budsjettskjema 1B, vert ført ymse utgifter og inntekter som ikkje høyrer til noko konkret budsjetteining, og heller ikkje skal førast i skjema 1A, i tråd med budsjettforskrifta. Premieavvik: Premieavvik er ein post som vert ført for å utlikna forskjellen betalt premie og utrekna pensjonskostnad. I løpet av rekneskapsåret vert betalt premie utgiftsført. Når året er slutt reknar pensjonsselskapa ut ein pensjonskostnad for året basert på felles føresetnader frå staten. Dersom utrekna pensjonskostnad er lågare enn betalt premie, skal ein inntektsføra forskjellen, slik at det er pensjonskostnaden som vert utgiftsført for kommunen. Positivt premieavvik som vert inntektsført eit år skal utgiftsførast (amortiserast) med likt beløp over dei neste 10 åra. I økonomiplanen er årleg premieavvik stipulert til å reduserast samstundes som ein må utgiftsføre/amortisere premieavvik som har vorte inntektsført tidlegare år. Dette medfører auka rekneskapsmessig utfordring for kommunen. Mva-kompensasjon: Mva-utgift for kommunen vert kompensert i tråd med reglar gjevne i mvakompensasjonslova. Mva-kompensasjon frå driftsutgift vert ført samla for alle budsjett- og tenesteområde på eige ansvarsområde: Sentrale postar. Sjølve mva-utgiften vert ført på det einskilde tenesteområdet som gjennomfører kjøpet med meirverdiavgift. Kompensasjon av meirverdiavgift frå utgifter i investering heng saman med storleiken på investeringane. Frå 2014 og framover vert denne kompensasjonen inntektsført i investeringsrekneskapen og er såleis ein del av finansiering av investeringsutgiftene. Kyrkjeleg fellesråd: Samla løyving til Kyrkjeleg fellesråd er todelt. Ein rein tilskotsdel, samt ein del som gjeld kjøp av tenester frå kommunen. Summen av desse to er sett opp som løyving og utgjer kr 4,83 millionar i planperioden. Lønsreserve: Det vert sett av ein eigen felles pott med midlar til å dekke utgifter til auka løn som følgje av lønsoppgjeret kvart einskild år. 85

195 Investeringar Generelt Investeringsplanen for er meir omfattande enn på svært lenge. Spesielt er det sjølvkostområda vassforsyning og avløp som har store kostnadskrevjande tiltak i planperioden. Forseinkingar/utsetjing av planlagte investeringar, samt ferdigstilling av ny plan for vassforsyning med vedtak juni 2013, bidrar sterkt til store investeringar på sjølvkostområdet i planperioden. Investeringskostnadane vil over tid verte dekka av gebyrinntekt frå innbyggarane. Store investeringar vil såleis føre til at gebyra for innbyggarane aukar. Utanom sjølvkost er det tiltak innan gruppa Investeringar innsparing drift som bidrar mykje til det høge investeringsnivået. Endra skulestruktur gjev behov for tilrettelegging og utbygging av skulelokale. Samlokalisering av teknisk utedrift, samt brannstasjon, er òg tiltak med høg investeringsutgift i planperioden Sum Investeringar - sjølvkostområdet Tysse vassverk Fotlandsvåg vassverk, anlegg i Hosanger Fotlandsvåg - Østre Kleppe, avløp Hamre og Raknes vassverk, sjøleidningar m.m Haus vassverk og avlaup, til Espevoll Haus vassverk og avlaup, Øvre Verkane - inn Mjeldavågen Haus, slamavskiljar Skålevik og Lekneset i Haus Tysse, avlaupsrensing Ymse vatn og avlaup Lastebil uteseksjonen teknisk 50% sjølvkost Borgovatnet, vatn og avlaup Sum sjølvkost Investeringar - innsparing i drift Brannstasjon og samlokalisering Teknisk utedrift, oppstart Bufellesskap til 6-12 personar ENØK - tiltak, generelt ENØK - tiltak, Osterøy ungdomsskule, basseng 0 ENØK- tiltak, veglys - utskifting armatur Innløysing festetomter/kjøp av grunn Kjøp av utleigebustader frå O. U. AS Kjøp av sosialbustadar (flyktningar) Opprustning Osterøytunet Lonevåg skule, utbygging - tilbygg Valestrand skule, utbygging - tilbygg - nybygg Haus skule, oppstart/planlegging Ombygging av kontor til leilighet (aldersbustad Haus) 0 Sekskanten, base for heimetenesta i Fotl.våg Diverse tiltak med kostnadsreduksjon i drift Sum innsparing i drift

196 Investeringar - oppretthalde drift Sum Oppgradering Osterøy ungdomsskule Ombygging rådhuset - NAV Kyrkjegard Gjerstad 0 Kyrkjegard Hamre 0 Parkeringsplass Haus skule 0 Gravemaskin, kyrkjegardsarbeid 0 Oppgradering utleigebustad Valestrand 0 Brannsikring kommunale bygg Sum oppretthalde drift Investeringar - bilar/køyretøy Sum Lastebil uteseksjonen teknisk 50% veg Liten lastebil Vaktmesterbilar, 2 stk Brannvaktbil 0 Utskifting brannbil Bilar Helse og omsorg Bil Reinhaldstenesta 0 Bil Familiens hus (PPT, tverrfagleg team) 0 Bilar IKT 0 Ladestasjonar Sum bilar/køyretøy Investeringar - samfunnsutvikling Sum Adresseprosjekt Lonevåg barnehage, førebuing utvida kapasitet Utviding Valestrand b.hage, evt andre b.hagar Mjøsdalen/Fotlandsvåg b.hage, utviding Barnehage Haus/Kvisti Bruviktomtefelt - innløysing av grunn 0 Idrett og friluftsliv Sum samfunnsutvikling Investeringar - diverse Sum Flaumsikring Kringastemma Oppgradering kyrkjebygg Ombygging rådhuset 0 Oppgradering kantine, rådhuset Opprusting/utviding komm.vegar, Svenheimsv m.m. 0 Opprusting komm.vegar. Njåstadvegen m.m Sum diverse Sum utanom sjølvkost Sum sjølvkost Totalt

197 Korte kommentarar til investeringsplanen Investeringar - Sjølvkostområdet Ang vassforsyning: Prosessen med ny Kommunedelplan for vassforsyning vart vedteke i Osterøy heradsstyre 18. juni Kommunedelplanen inkluderer handlingsplan som gjev rammer og prioritering for tiltak innan vassforsyning for perioden Dette er lagt til grunn for investeringstiltak i økonomiplanen. Tysse vassverk: Overføringsleidning frå Fotlandsvåg vassverk til Tysse etter Alt 1A i vassforsyningsplanen. Leidning vert lagt langs sørsida av fylkesvegen til Kleppskaret, gjennom Kleppsvatnet til Raudberget. Vidare via borehol og basseng fram til eksisterande leidningsnett ved Stormyra på Tysse. Det skal byggast pumpestasjon i området, basseng ved Kleppskaret samt nytt basseng mellom Raudberget og Tysse. Samla kostnad er kr 23,4 mill. Fotlandsvåg/Hosanger vassverk: Hosanger: Leidningsnett 2014/2015, kostnadsrekna til kr 4,2 millionar Hosanger: Høgdebasseng Hoshovdåsen inkl trykkaukingsstasjon. 1 km leidningsanlegg til basseng og til framtidig hytteområde og bustadfelt i Hoshovdsområdet. Dette vil auka leveringstryggleiken i Hosanger og legge til rette for vidare forsyning til Raknes, Hamre og Lonevåg. Fotlandsvåg Østre Kleppe: Avløpsleidning i same grøft som vassleidning. Arbeidet har vært på anbod i forbindelse med vassverk, kostnadar blir fordelt. Hamre og Raknes vassverk: Hamre vassverk: Samanbinding med Fotlandsvåg/Hosanger vassverk Sjøleidning Hjellvik Hamre 2016/2017, kostnadsrekna til kr 6,6 millionar Raknes vassforsyning: Samanbinding med Fotlandsvåg/Hosanger vassverk Overføringsleidning i sjø frå Hosanger 2016/2017, kostnadsrekna til kr 6,2 millionar Leidning til eksisterande pumpestasjon 2016/2017, kostnadsrekna til kr 3,9 millionar Haus vassverk Ein føreset samfinansiering i tråd med utbyggingsavtale på Espevoll, og føreset såleis inntekter til dekning av delar av kostnadene. 88

198 Øvre Verkane inn Mjeldavågen, høgtrykksleidning 2014, kostnadsrekna til kr 3,5 millionar. 1. Leidning går vidare mot Åsheim og Espevoll Espevoll over Veseth: inkl trykkauke og høgdebasseng , kostnadsrekna til kr 16,9 mill Åsheim, inkl trykkauke og høgdebasseng (truleg 2018), kostnadsrekna til kr 5,6 mill Haus avlaupsanlegg Pumpestasjon, reinseanlegg og utsleppsleidning Haus kostnadsrekna til kr 7 mill Prosjekt saman med vassforsyning (Mjeldavågen) Åsheim: avlaup til nytt bustadfelt i prosjekt saman med vassforsyning 2018 Skålevik og Lekneset, slamavskiljar Rensing av eksisterande utslepp ved Haus fergekai. Stipulert kostnad kr 2 mill. Tysse avlaupsanlegg: 2016 Avlaupsrensing Rensing av eksisterande utslepp. Stipulert kostnad kr 1 million. Vatn og avlaup, ymse tiltak: Årleg løyving til uføresette tiltak av investeringsmessig karakter. Bilar sjølvkost: 2015 Utskifting lastebil (50% sjølvkost) 2015 Borgovatnet, vatn og avlaup Sjå F-sak 049/14 Kommunalt avløp i Borgo-/Vevleområdet Investeringar - Innsparing i drift: Samlokalisering av brannstasjon og teknisk utedrift i Hauge området: Gjennomføring av ny brannordning, og samlokalisering Vil gje gevinst i form av fellesadm og drift av personell og anlegg Sal av brannstasjonar og Grønskaret til delfinansiering Gjennomføring 2014 og 2015 Kan evt verte aktuelt med leigeavtale med privat utbyggar Bufellesskap i Lonevågsområdet: Gj.føring

199 ENØK tiltak Årleg generell løyving a kr Veglys, utskifting av armatur Innløysing festetomter/kjøp av grunn: Midlar til innløysing av tomter som kommunen har festeavtale på Midlar til kjøp av tomtegrunn Kjøp av utleigebustader Gjennomføring 2015 Kjøp av sosialbustadar (flyktningar) Behov for bustadar til vanskeligstilte og flyktningar Opprustning Osterøytunet Utgreiingsarbeid i høve til å vurdere moglege ombyggingstiltak som kan effektivisere drifta Lonevåg skule: Kalkyle kr 57 mill + mva + tomt (= 71,25 + tomt) På anbud no. Både 2014 og 2015 må så justerast, jfr FS-vedtak Ordning med rentekomp Utbygging og tilbygg Tilretteleggje for fleire elevar jfr vedtak om endra skulestruktur Kostnad er framleis basert på tidlegare anslag og er ikkje endra. Oppdaterte kalkylar kjem når prosjektomfanget er bestemt. Gjennomføring Vert lagt fram eiga sak på eit seinare tidspunkt Valestrand/Hauge skule: Utbygging og tilbygg Tilretteleggje for fleire elevar jfr vedtak om endra skulestruktur Kostnad er framleis basert på tidlegare anslag og er ikkje endra. Oppdaterte kalkylar kjem når prosjektomfanget er bestemt Gjennomføring Sekskanten Base for heimetenesta i Fotlandsvåg Ombyggast til ny funksjon etter samordninga av heimetenesta Diverse tiltak med kostnadsreduksjon i drift Løyving for å ha tilgjengelege midlar for å kunne gjennomføre investeringstiltak med klar innsparingseffekt i driftsrekneskapen 90

200 Investeringar - Oppretthalde drift: Oppgradering Osterøy ungdomsskule Gjennomførast 2015 Ombygging rådhuset NAV Ivareta NAV sitt behov for kundemottak Kyrkjegardar Gjerstad og Hamre Kommunalt finansieringsansvar for kyrkjegardar Brannsikring kommunale bygg: Årleg løyving Investeringar - bilar/køyretøy Generelt Endra prinsipp om å eige heller enn å leige/lease. Gjev auka investeringsutgift Gjev lågare utgift i drift Utskiftning av bilar vil vere fast post i rulleringane av budsjett og økonomiplan i åra framover Bilpool vert vurdert for tenesteområde/einingar der behovet ikkje er stort nok til å ha behov for eigen bil. 1. Fleire einingar kan såleis dele på bilane innanfor ein «bilpool» og dermed utnytte bilparken betre Utskifting lastebil uteseksjonen 2015 Utskifting av eksisterande lastebil 2000-modell 50% veg, 50% sjølvkost Utskifting brannbilar 2016 og 2017 Liten lastebil og 2 vaktmesterbilar til Miljø og teknikk 2016 Bilar Helse og omsorg. Utskiftning. El-bilar vil verte vurdert og prioritert når det er føremålstenleg, jfr òg budsjettvedtaket for 2014, pkt 21. Ladestasjonar 1. Auka tal på el-bilar vil gje auka behov for ladestasjonar til kommunen sine bilar Investeringar - Samfunnsutvikling: Adresseprosjekt: Prosjektperiode Inkl. skilting 91

201 Lonevåg barnehage: 2015 Behov for utvida kapasitet Valestrand barnehage 2016 Behov for utvida kapasitet Mjøsdalen/Fotlandsvåg barnehage 2017 Behov for utvida kapasitet Barnehage Haus/Kvist 2017 Planlegging/førebuing Idrett og friluftsliv Kommunal andel i spelemiddelprosjekt Særskilte prosjekt Investeringar - Diverse Flaumsikring Valestrand og sikring av demning på Kringastemma Overføring frå tidl år Samarbeidsprosjekt med NVE (flaumsikring) Samfinansiering med NVE og eventuelt grunneigarar Oppgradering kantine Behov som har vorte utsett i årevis Opprustning kommunale vegar Njåstadvegen m.m. 92

202 Obligatoriske oppstillingar 2015 kr 2015 kr 2015 kr 2015 kr Skjema 1A - drift Rekneskap Budsjett ØP ØP ØP ØP Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Delsum skatt/rammetilskot Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Finansinntekt Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumetn Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til å dekke meirforbruk frå tidl år Til ubundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (frå 1B) Mer/mindreforbruk

203 Skjema 1B drift 2015 kr 2015 kr 2015 kr 2015 kr (Tal i kr) Rekneskap Budsjett Ny ØP ØP ØP ØP Midlar til fordeling Stab/leiing IKTNH Oppvekst, undervisning og kultur Helse, omsorg og sosial Miljø og teknisk (eks sjølvkost) Sjølvkostområda (gebyrfinansiert) Sum rammeområda Sentrale postar Lønsreserve Sum skjema 1B Meir-/mindreforbruk

204 Skjema 2A investering: Rekn 2013 Budsj 2014 ØP 2015 ØP 2016 ØP 2017 ØP 2018 Investeringar i anleggsmiddel Utlån og forskotteringar Avdrag på lån Avsetningar Finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidlar - sj.kost - unytta Bruk av lånemidlar - sj.kost - nye lån Bruk av lånemidlar - unytta 0 Bruk av lånemidlar - nye lån Bruk av lånemidlar - startlån - unytta Bruk av lånemidlar - startlån - nye lån Inntekt frå sal av anleggsmiddel Tilskot til investeringar Motekne avdrag på utlån og refusjon Anna inntekt Mva-kompensasjon Sum ekstern finansiering Overført frå driftsbudsjettet 1314 Bruk av avsetningar 991 Sum finansiering Udekka/udisponert

205 SPONSORER

206 Trend Totalt I fylket I kommunegruppa Korrigert inntekt (KI) 94,2 94,2 94,2 94,6 97,1 Rangering KI Plasseringene over er slik de ble presentert hvert år. Barometeret er utviklet år for år, og denne serien er ikke sammenliknbar over tid. Plasseringer med de 127 nøkkeltallene i 2014-barometeret - sammenliknbar serie Totalt I fylket I kommunegruppa Plasseringer hvis vi ikke tar noe hensyn til økonomi (korrigert inntekt) Rapportert det enkelte år Oppdatert til 2014-utgaven Total poengsum i Kommunebarometeret (maks: 600) Knr: 1253 Beste Andelen elever som får spesialundervisning øker kraftig. Når skal veksten stoppe opp? Få gamle får tjenester, mange som får tjenester har stort behov. Indikerer at terskelen er høy Det er fortsatt svært mange fristbrudd i barnevernet, kommunen ble likevel litt bedre i fjor Bemanningen i barnehagene er veldig lav hva gjør det med kvaliteten? Korrigert netto driftsresultat ble litt bedre, men det er langt fram til en god balanse i driften ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 82

207 SPONSOR ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 82

208 Totaltabellen utvikling over tid... 2 Utvikling år for år... 5 Plassering innen hver sektor... 7 Plassering i foreløpig og endelig analyse... 8 Plasseringer målt mot fylke... 8 Plasseringer målt mot kommunegruppe... 9 De beste i landet på totaltabellen... 9 De beste i kommunegruppa De beste i fylket De kommunen likner mest på Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse Sosialhjelp Kultur Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø, klima og energi Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Brukerperspektiv Utvikling i folketall framover Generelt om Kommunebarometeret Hvor kommer dataene fra? Endringer fra tidligere år Endringer fra foreløpig til endelig utgave ' ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 82

209 Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 22 % 25 % 53 % Forbedret Dårligere Ingen endring/ikke beregnet 19 % 40 % 24 % 40 % 33 % 33 % 42 % 36 % 34 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. Kommunene som har forbedret seg mest fra år til år vil typisk ha om lag 50 % bedre nøkkeltall, 25 % uendret og 25 % dårligere nøkkeltall. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 82

210 SPONSOR ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 82

211 Vekt (%) Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse 7, Sosial Kultur 2, Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø og klima 2, Saksbehandling 2, Vann, avløp og renovasjon 2, Brukerperspektiv 2, Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Husk: Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Ligger kommunen langt nede på et område, er det sannsynlig at det er noe å lære av andre, men det betyr ikke automatisk at kvaliteten i den leverte tjenesten er dårlig. Osterøy havner midt på totaltabellen i årets endelige utgave av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, med noen nye nøkkeltall. Det viktigste er at korrigert inntekt teller noe mer enn tidligere, samlet har dette ingen praktisk betydning for Osterøy. Forbedringen i år har andre årsaker. I en middels kommune vil det være omtrent like mange gode som dårlige plasseringer. Osterøy ligger ikke så høyt på tabellen i de viktigste kategoriene; i hovedsak er det plasseringer litt over eller litt under midten av tabellen. Helse og enhetskostnader løfter kommunen mest, mens det er nøkkeltallene innen kultur som trekker mest ned. Det er langt bedre plassering enn før i mange sektorer, det er med på å forklare at Osterøy kommer bedre ut i år enn tidligere. Vi kan også se på hvor stor andel av nøkkeltallene som er i bruk i årets barometer, som utvikler seg positivt og negativt. I Osterøy er andelen nøkkeltall som er forbedret, langt større enn andelen som har blitt dårligere. Nasjonalt viser tallene at Kommune-Norge også i fjor leverte bedre nøkkeltall enn før. I knapt to av tre kommuner har overvekten av nøkkeltallene blitt bedre det siste året. Det er tredje året på rad at nøkkeltallene samlet viser en forbedring. Men utviklingen er ikke like god som for ett år siden i årets barometer er overvekten av gode nøkkeltall mindre enn i fjorårets statistikk. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 82

212 Er plasseringen bedre eller dårligere enn korrigert inntekt skulle tilsi - eller omtrent som ventet? SOM VENTET BEDRE SOM VENTET SOM VENTET SOM VENTET Denne oversikten gir en grov indikasjon på om det er sammenheng mellom plasseringen kommunen får på nøkkeltallene, og hvor høy den korrigerte inntekten er. Eksempel: En kommune som er nummer 300 for korrigert inntekt, og som er på 200. plass i barometeret (før korrigeringen for økonomi), må sies å ha bedre nøkkeltall enn det man kunne forvente. Dette kan være et viktigere signal til kommunen, enn hva som er den konkrete sluttplasseringen i Kommunebarometeret. For mange kommuner er det bare små endringer fra den foreløpige analysen foreligger i mars/april, og til vi har de endelige tallene i juni. For andre blir det større endringer. Dette er de viktigste forklaringene på at det blir endringer fra foreløpig til endelig versjon av Kommunebarometeret: Flere kommuner har korrekte data i de endelige Kostra-dataene Kommunen selv kan ha rettet data i mellomtiden SSB har gjort endringer i Kostra, som fører til endringer i barometeret (se side 81) Data for korrigert inntekt er oppdatert med tall fra Kommuneproposisjonen 2015 Husk også at det fra en plass til neste er svært små forskjeller. Om en kommune har klatret eller falt 40 plasser fra den foreløpige til endelige analysen, spiller i praksis liten rolle. En 18. eller 32. plass er fortsatt blant de beste og en 382. og 418. plass er fortsatt blant de nederste. Vekt (%) Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse 7, Sosial Kultur 2, Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø og klima 2, Saksbehandling 2, Vann, avløp og renovasjon 2, Brukerperspektiv 2, ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 82

213 Vekt (%) Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse 7, Sosial Kultur 2, Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø og klima 2, Saksbehandling 2, Vann, avløp og renovasjon 2, Brukerperspektiv 2, NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. Grimstad er plassert i gruppe 13. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper. Dette er de kommunene som kommer best ut i Kommunebarometeret 2014: Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Høylandet Nord-Trøndelag 5,4 4,9 3,9 6,0 6,0 5,9 4,6 5,3 5,0 5,4 4,5 3,8 2 Lom Oppland 6,0 5,7 4,2 4,5 5,5 5,6 4,3 2,1 5,7 5,7 4,6 6,0 3 Halsa Møre og Romsdal 5,4 5,2 3,8 6,0 5,7 6,0 3,1 1,8 3,9 2,7 3,3 4,5 2,2 4 Skjåk Oppland 3,9 6,0 3,7 6,0 5,7 5,1 5,3 6,0 2,6 3,5 6,0 5,3 6,0 5 Oppdal Sør-Trøndelag 5,6 3,0 4,7 4,5 3,9 3,9 4,1 4,7 4,6 4,5 3,5 4,2 4,7 6 Agdenes Sør-Trøndelag 4,3 4,6 3,8 4,1 3,9 4,5 2,0 6,0 6,0 2,1 5,7 5,4 5,1 7 Tolga Hedmark 6,0 4,4 3,1 4,4 3,5 4,1 4,8 4,3 5,2 3,6 4,1 4,0 8 Leikanger Sogn og Fjordane 6,0 4,8 3,1 4,0 5,6 4,6 3,6 4,6 3,9 4,1 3,7 2,7 2,4 9 Ørskog Møre og Romsdal 5,2 4,0 3,7 6,0 4,7 6,0 2,6 2,9 4,4 5,3 3,7 2,4 10 Gloppen Sogn og Fjordane 5,8 4,0 4,8 2,9 4,3 4,0 4,6 2,9 3,4 4,9 5,7 5,1 3,8 11 Snillfjord Sør-Trøndelag 4,3 5,9 4,7 5,9 4,2 1,6 5,0 2,9 2,1 4,3 4,0 4,2 12 Os (Hedm.) Hedmark 5,7 6,0 4,4 1,7 4,1 2,5 5,2 2,6 6,0 3,9 6,0 3,1 13 Vestby Akershus og Oslo 4,6 4,8 4,2 3,4 2,4 2,5 2,2 4,6 6,0 5,6 5,1 5,4 4,7 14 Hvaler Østfold 4,2 6,0 4,0 4,7 2,6 3,8 1,7 4,2 3,2 3,6 4,6 2,9 4,9 15 Lardal Vestfold 4,6 4,3 4,1 3,2 4,5 3,7 1,9 5,3 5,0 3,3 5,5 5,4 4,4 16 Eid Sogn og Fjordane 6,0 3,3 4,2 3,5 3,2 4,8 3,2 2,7 5,6 3,5 4,2 6,0 3,3 17 Røros Sør-Trøndelag 5,8 2,3 4,5 5,1 3,9 3,3 5,2 1,4 4,9 5,3 5,1 1,1 18 Stordal Møre og Romsdal 5,4 6,0 3,4 5,2 5,1 3,4 1,6 5,6 4,2 5,1 2,4 19 Siljan Telemark 4,1 3,4 4,5 5,1 2,5 6,0 2,6 4,7 2,7 4,8 5,9 5,7 4,9 20 Mandal Vest-Agder 4,7 4,6 4,2 4,0 3,3 3,8 2,4 2,4 4,3 4,8 5,5 4,9 6,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 82

214 Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 5 Oppdal Sør-Trøndelag 5,6 3,0 4,7 4,5 3,9 3,9 4,1 4,7 4,6 4,5 3,5 4,2 4,7 16 Eid Sogn og Fjordane 6,0 3,3 4,2 3,5 3,2 4,8 3,2 2,7 5,6 3,5 4,2 6,0 3,3 17 Røros Sør-Trøndelag 5,8 2,3 4,5 5,1 3,9 3,3 5,2 1,4 4,9 5,3 5,1 1,1 53 Tynset Hedmark 6,0 3,4 3,6 4,1 3,9 4,5 3,7 2,9 3,0 4,4 3,4 6,0 4,7 64 Nord-Fron Oppland 4,5 5,7 3,4 4,7 4,0 3,5 4,2 4,3 3,2 6,0 5,7 5,6 4,4 85 Hole Buskerud 5,4 3,1 3,8 3,4 3,6 4,8 3,0 3,4 5,0 4,1 3,4 6,0 4,9 107 Sel Oppland 4,2 3,7 3,6 3,0 4,0 4,2 3,8 4,2 3,7 5,6 5,5 3,1 110 Alstahaug Nordland 3,4 3,0 3,4 6,0 3,1 4,6 3,1 2,6 3,5 5,8 2,6 4,1 4,5 129 Vågsøy Sogn og Fjordane 6,0 2,6 3,4 2,3 3,1 5,9 1,3 3,2 3,2 2,9 6,0 5,5 3,1 136 Inderøy Nord-Trøndelag 3,3 4,9 3,8 5,5 2,5 3,6 3,4 3,7 4,1 4,0 4,9 4,1 1,3 138 Vågan Nordland 4,3 2,8 3,1 4,5 3,0 5,1 2,8 1,6 3,4 6,0 3,4 3,3 155 Voss Hordaland 4,6 3,2 3,7 2,0 3,2 1,7 3,5 4,0 5,6 4,5 6,0 4,1 156 Spydeberg Østfold 3,0 5,2 3,4 3,9 3,6 3,8 3,3 3,2 6,0 4,5 4,5 2,4 159 Haram Møre og Romsdal 3,7 3,7 3,4 2,2 4,3 5,5 2,7 3,5 5,3 4,4 4,8 4,8 3,1 165 Vindafjord Rogaland 4,3 3,6 3,1 2,2 4,3 5,1 1,4 5,1 5,2 5,0 4,8 2,4 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Grimstad er flyttet til G13. Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 26 Fusa Hordaland 5,1 5,4 4,0 2,9 4,4 5,4 1,8 3,3 4,3 5,0 3,5 49 Granvin Hordaland 4,9 3,7 6,0 5,8 4,7 4,4 5,2 2,9 1,3 4,9 4,8 1,5 73 Ullensvang Hordaland 5,0 4,1 2,4 3,1 5,0 5,3 3,5 4,0 3,6 3,5 3,1 2,9 95 Tysnes Hordaland 4,6 4,4 3,4 4,3 4,8 5,4 1,7 4,0 3,6 2,7 1,3 97 Bergen Hordaland 5,2 3,8 3,6 3,7 3,2 2,1 3,6 2,5 4,2 4,9 3,2 4,5 4,5 122 Sveio Hordaland 3,8 4,4 4,0 3,2 3,7 4,0 2,3 3,4 3,5 4,0 5,0 1,5 139 Fjell Hordaland 3,5 6,0 3,3 3,1 2,6 3,5 2,1 2,4 4,2 4,1 6,0 3,7 142 Meland Hordaland 4,3 5,5 3,8 2,3 2,1 3,8 1,9 3,5 3,3 3,5 3,7 5,8 3,8 155 Voss Hordaland 4,6 3,2 3,7 2,0 3,2 1,7 3,5 4,0 5,6 4,5 6,0 4,1 167 Ulvik Hordaland 5,1 3,9 3,1 3,9 6,0 5,2 5,9 4,7 1,8 5,4 6,0 2,4 171 Os (Hord.) Hordaland 3,8 3,4 3,1 2,9 3,2 4,4 2,1 3,2 3,8 3,5 4,9 5,4 182 Masfjorden Hordaland 4,2 3,6 4,4 3,9 4,2 6,0 5,1 6,0 3,5 2,6 5,3 1,0 5,3 200 Fitjar Hordaland 5,2 3,1 3,2 3,4 3,0 2,0 3,3 2,8 4,3 6,0 3,1 211 Etne Hordaland 4,0 3,1 3,4 2,0 3,7 4,8 3,3 4,2 5,2 3,0 3,3 218 Stord Hordaland 3,7 3,4 3,3 3,1 3,3 3,8 2,1 2,8 3,5 4,1 3,0 5,7 4,5 GSK: Grunnskole. ELD: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 82

215 Kommunal Rapport beregner hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å prøve å gi et annet, men relevant grunnlag for å sammenlikne kommunen med andre kommuner på en måte som kan supplere de mest brukte metodene for sammenlikninger i dag. Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 28 Volda Møre og Romsdal 5,3 4,9 3,5 3,5 4,3 4,1 2,3 2,7 4,4 5,2 1,0 117 Trøgstad Østfold 3,2 3,0 3,8 1,9 2,0 3,8 2,7 6,0 5,3 5,9 4,7 6,0 4,0 156 Spydeberg Østfold 3,0 5,2 3,4 3,9 3,6 3,8 3,3 3,2 6,0 4,5 4,5 2,4 159 Haram Møre og Romsdal 3,7 3,7 3,4 2,2 4,3 5,5 2,7 3,5 5,3 4,4 4,8 4,8 3,1 164 Skiptvet Østfold 2,4 4,4 3,8 2,2 1,8 4,4 4,0 5,3 5,3 4,5 5,5 5,2 4,2 165 Vindafjord Rogaland 4,3 3,6 3,1 2,2 4,3 5,1 1,4 5,1 5,2 5,0 4,8 2,4 190 Herøy (M. og R.) Møre og Romsdal 4,0 2,7 3,7 2,0 2,6 4,3 2,8 4,2 5,5 4,4 205 Sykkylven Møre og Romsdal 3,7 2,1 4,2 3,2 2,2 5,8 2,0 2,0 3,9 5,7 1,0 5,2 2,9 217 Andebu Vestfold 2,7 2,8 4,1 4,1 3,0 3,0 1,2 5,0 4,3 5,5 1,8 236 Farsund Vest-Agder 3,4 4,4 4,0 3,2 2,1 3,1 3,2 2,5 3,1 3,8 4,2 5,5 4,4 237 Osterøy Hordaland 3,1 2,8 3,1 3,0 4,3 4,1 1,5 3,8 5,3 4,9 4,3 5,1 2,6 255 Flesberg Buskerud 3,9 3,7 3,5 2,1 2,5 2,9 3,4 3,8 3,6 4,0 5,4 4,1 1,5 276 Radøy Hordaland 3,2 4,3 3,0 2,3 2,0 4,4 2,5 3,7 4,0 4,5 4,3 4,4 285 Averøy Møre og Romsdal 4,4 3,6 3,2 3,2 3,0 5,5 1,5 1,2 5,1 2,5 4,8 3,3 405 Fræna Møre og Romsdal 2,3 3,5 2,6 1,1 3,8 3,2 1,2 3,0 4,4 5,5 4,3 6,0 3,5 Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Vår metode for å sette sammen denne "kommunegruppa" er i utgangspunktet enkel. Vi har brukt 13 forskjellige indikatorer innen alderssammensetning, utvikling i folketall, geografi, folketetthet, økonomi og levekår. Korrigert inntektsnivå og folketall er viktigst, mens areal er minst viktig. Det er veldig vanlig å sammenlikne seg med egen kommunegruppe. Men det er viktig å være klar over at noen av disse gruppene varierer svært mye, både hva gjelder folketall mellom kommunene og særlig hva gjelder reelt inntektsnivå. I noen kommunegrupper er det svært store økonomiske forskjeller, og da er det også et spørsmål om det egentlig har så stor hensikt å måle egen kommune mot en slik gruppe. Vi oppdaterer denne beregningen et par ganger i året, når det foreligger nye data som vi kan bruke. Vi understreker at sammenstillingen er metodisk enkel; men på den annen side blir det en annen og langt mer fleksibel gruppering enn SSBs. SSB oppdaterer sine kommunegrupper omtrent hvert fjerde år. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på Kommunal- Rapport.no. Artikkelen er åpen for alle, også ikke-abonnenter. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 82

216 Teller 20 % av det samlete barometeret Karakter og plassering GRUNNSKOLE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014 Kolonne Trend AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse ( trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) Karakter år for år Plassering 3,5 3,6 3,0 3, ,8 3,5 2,6 2,9 4, ,1 3,3 3, ,0 2, , ,5 4, ,8 3,7 4,6 4,2 4, ,1 1,0 1,8 2,4 3, TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 3,6 3,6 3, Trend TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 3,4 4,2 4, UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 6,0 6,0 5,3 6,0 5, ,6 3,3 2,9 2,1 1, ,5 3,1 4,8 3,6 4, Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle, på grunn av manglende publisering av nye data i tallseriene. Utviklingen på nasjonale prøver sier ikke nødvendigvis noe om elevenes nivå, men måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Det er til dels god sammenheng mellom nasjonale prøver og avgangskarakterene på 10. trinn i Osterøy. Elevene presterer i hovedsak litt under middels, svakest er nivået på 9. trinn der resultatene er langt under middels målt mot resten av Skole-Norge. Avgangskarakterene på 10. trinn plasserer elevene midt på treet med årlige variasjoner i over- og underkant. Ut fra dette bør elevene på 9. trinn prestere bedre enn de har gjort på nasjonale prøver. Svært mange elever får spesialundervisning, knapt noen øker andelen så mye som Osterøy. Hvorfor er det slik? Har det den effekten skoleeier ønsker? ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 82

217 GRUNNSKOLE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen 39,8 40,1 39,6 39,7 42,2 42,6 42,5 42,5 sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse ( trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) Kommunens eget resultat Trend De 5 % beste hvert år 40,1 40,0 39,0 39,3 40,5 42,9 43,1 43,5 43,3 43,0 1,89 1,88 1,88 2,09 2,09 2,08 2,84 2,91 3,32 3,26 3,24 3,21 3, TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) ,8 10,1 11,6 13,2 14,2 4,4 4,9 5,3 5,5 5,7 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Bærum Akershus og Oslo 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 4,3 5,4 5,4 2 Oppegård Akershus og Oslo 5,9 5,5 6,0 6,0 6,0 6,0 5,1 2,9 5,6 5,5 4,8 5,6 3,8 3 Førde Sogn og Fjordane 5,8 5,7 5,8 6,0 6,0 5,8 5,2 3,0 6,0 5,6 5,2 4,3 3,5 4 Eid Sogn og Fjordane 5,4 5,8 6,0 4,0 4,4 6,0 6,0 3,8 5,8 6,0 4,9 4,8 5,1 5 Fjaler Sogn og Fjordane 6,0 4,7 3,7 6,0 6,0 2,9 5,8 5,6 5,4 6,0 2,5 5,8 6,0 6 Leikanger Sogn og Fjordane 5,9 5,5 4,6 6,0 6,0 4,4 6,0 2,5 6,0 5,6 6,0 1,2 4,5 7 Luster Sogn og Fjordane 5,0 4,3 5,1 6,0 6,0 5,7 5,4 4,5 5,5 6,0 5,5 3,1 3,7 8 Tynset Hedmark 5,0 4,8 5,5 4,3 5,4 5,8 5,5 4,8 5,7 6,0 5,1 5,1 4,8 9 Balestrand Sogn og Fjordane 6,0 6,0 5,2 6,0 5,9 6,0 6,0 3,0 3,3 2,6 5,9 4,1 1,0 10 Asker Akershus og Oslo 5,8 5,5 6,0 6,0 6,0 5,3 3,6 5,9 5,8 4,2 4,9 4,2 11 Alvdal Hedmark 6,0 6,0 5,1 4,5 5,7 5,8 5,8 5,4 6,0 4,2 2,1 4,7 2,8 12 Tolga Hedmark 5,3 4,9 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 2,6 5,7 6,0 1,4 5,1 3,7 13 Stranda Møre og Romsdal 5,8 5,8 5,1 6,0 6,0 5,7 4,6 3,4 3,9 5,1 5,4 5,7 3,7 14 Sogndal Sogn og Fjordane 6,0 5,4 6,0 6,0 6,0 4,9 4,5 6,0 6,0 5,5 1,8 6,0 15 Lom Oppland 2,9 4,6 5,5 5,8 5,5 5,6 6,0 4,9 5,0 5,5 5,0 6,0 1,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 82

218 Plass Kommune Fylke GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 4 Eid Sogn og Fjordane 5,4 5,8 6,0 4,0 4,4 6,0 6,0 3,8 5,8 6,0 4,9 4,8 5,1 8 Tynset Hedmark 5,0 4,8 5,5 4,3 5,4 5,8 5,5 4,8 5,7 6,0 5,1 5,1 4,8 20 Vågsøy Sogn og Fjordane 3,7 5,0 6,0 5,7 4,6 6,0 5,5 4,7 4,4 5,0 4,9 4,0 5,2 25 Røros Sør-Trøndelag 4,7 3,8 4,3 5,2 4,8 4,7 5,8 5,1 5,4 5,5 4,4 5,3 2,3 31 Oppdal Sør-Trøndelag 4,8 5,0 4,3 5,3 4,7 5,4 4,7 3,8 4,9 5,2 6,0 4,9 2,9 47 Hole Buskerud 4,1 3,2 5,6 5,0 4,0 5,7 5,1 2,6 5,9 5,5 5,7 2,5 4,5 76 Rauma Møre og Romsdal 4,3 4,2 4,3 5,8 6,0 5,4 3,7 4,1 2,9 4,8 4,8 2,6 5,7 77 Ulstein Møre og Romsdal 2,1 2,0 4,3 5,0 3,9 5,2 6,0 2,3 5,6 5,5 5,5 6,0 1,9 99 Voss Hordaland 3,6 3,8 5,0 4,1 3,2 5,1 4,6 3,8 4,5 4,1 5,6 4,7 3,2 110 Nord-Fron Oppland 2,0 3,7 5,3 6,0 4,6 5,9 2,3 4,9 5,7 5,1 4,8 4,8 3,5 117 Kvam Hordaland 3,3 3,8 3,6 3,2 4,8 5,6 4,8 4,8 4,4 5,6 1,0 4,9 125 Vindafjord Rogaland 3,8 3,7 2,7 3,6 4,1 4,8 4,8 3,5 5,1 5,0 4,6 3,2 4,1 130 Vågan Nordland 5,1 4,5 2,9 4,7 3,7 4,8 3,4 4,3 3,6 4,9 5,6 3,1 3,5 142 Sel Oppland 3,4 3,9 4,0 3,6 2,7 4,9 4,0 4,8 5,2 5,7 5,4 4,5 1,0 153 Notodden Telemark 3,1 3,9 4,4 3,6 3,1 5,0 3,3 4,2 5,5 3,8 5,9 5,6 2,6 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 63 Bergen 4,6 4,2 5,1 4,7 4,1 5,3 4,0 3,4 4,8 4,8 5,8 5,3 4,3 64 Fitjar 5,1 6,0 3,1 3,8 3,9 5,0 5,1 4,3 3,7 5,3 6,0 4,9 3,8 68 Fusa 5,6 5,0 5,1 3,1 2,2 5,0 6,0 3,6 5,2 3,4 4,3 4,0 3,6 71 Ulvik 4,8 3,2 4,1 4,8 6,0 6,0 2,2 4,0 2,1 4,3 4,8 1,0 79 Ullensvang 3,6 3,9 5,1 4,7 4,3 5,5 6,0 3,2 3,9 3,9 1,0 4,3 4,3 80 Odda 2,9 3,7 4,3 5,7 4,6 5,4 4,9 3,6 4,1 5,1 5,7 2,7 2,9 83 Granvin 6,0 5,3 6,0 4,0 6,0 4,1 5,5 3,9 3,2 88 Samnanger 4,9 3,3 3,8 4,7 4,5 4,6 5,2 4,4 4,4 3,3 3,8 1,6 6,0 98 Tysnes 2,5 2,2 4,2 4,9 5,0 6,0 4,5 3,7 4,4 4,6 5,9 3,0 4,8 99 Voss 3,6 3,8 5,0 4,1 3,2 5,1 4,6 3,8 4,5 4,1 5,6 4,7 3,2 117 Kvam 3,3 3,8 3,6 3,2 4,8 5,6 4,8 4,8 4,4 5,6 1,0 4,9 124 Meland 5,8 5,8 3,0 3,6 3,2 4,7 3,9 4,1 4,3 2,5 6,0 4,0 3,5 129 Fedje 6,0 5,6 1,7 4,9 6,0 5,2 3,6 2,1 1,0 6,0 2,2 137 Masfjorden 6,0 6,0 2,8 4,1 3,6 1,9 4,3 4,6 2,6 6,0 2,6 2,9 3,1 159 Etne 2,9 3,7 4,1 3,6 3,4 5,1 5,0 3,8 3,5 3,0 5,2 2,1 4,5 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 50 Volda 4,4 4,4 3,9 4,6 4,1 4,7 4,9 4,9 5,2 4,8 5,9 4,1 5,6 119 Averøy 3,1 3,2 4,7 3,6 3,2 5,1 4,2 4,6 5,4 5,3 4,5 4,0 5,2 125 Vindafjord 3,8 3,7 2,7 3,6 4,1 4,8 4,8 3,5 5,1 5,0 4,6 3,2 4,1 162 Herøy (M. og R.) 3,4 2,6 3,1 2,1 3,2 4,5 4,6 3,5 4,9 4,3 5,9 5,7 4,9 171 Flesberg 4,0 4,2 1,0 3,8 3,4 4,2 4,7 4,0 6,0 6,0 1,9 3,4 4,8 191 Sykkylven 2,6 3,1 5,0 3,1 2,7 5,3 4,3 3,3 3,8 3,9 5,4 2,8 3,5 192 Haram 3,6 2,6 2,6 2,2 4,3 4,9 3,8 3,6 4,0 4,4 4,1 5,8 252 Farsund 1,8 1,3 4,3 3,0 2,3 4,9 4,4 3,8 4,0 4,5 4,8 4,1 2,9 269 Radøy 3,3 3,5 3,0 2,5 1,7 4,6 4,0 3,1 4,3 4,6 5,7 3,4 3,7 272 Trøgstad 2,9 3,2 3,3 2,7 3,5 4,7 2,6 2,5 5,8 4,5 4,0 6,0 2,4 275 Osterøy 3,1 4,0 3,4 2,6 1,4 4,6 4,2 3,4 3,6 4,2 5,5 1,6 4,3 298 Spydeberg 3,4 3,1 3,2 3,6 2,7 4,0 3,9 1,1 3,2 4,0 2,5 4,5 3,4 327 Andebu 1,5 2,1 4,6 2,9 2,5 5,4 2,6 4,6 5,1 4,1 4,2 1,9 3,9 356 Skiptvet 2,8 2,4 2,8 1,3 1,4 4,5 2,8 1,0 5,6 5,8 4,8 4,2 5,4 363 Fræna 3,1 3,5 2,4 1,5 2,8 4,1 3,4 2,0 1,0 4,0 2,5 4,7 4,7 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 82

219 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år GRUNNSKOLE KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen 42,2 42,6 42,5 42, sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse ( trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 91,6 91,6 91,6 42,9 43,1 43,5 43,3 43, ,1 2,1 2, ,3 3,3 3, ,7 9,8 8, ,4 15,0 15,1 14,6 14, TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 88,8 89,2 89,2 64 UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) ,4 4,9 5,3 5,5 5, ,0 99,2 100,0 89,6 88, SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 82

220 Endring i elevtallet sier noe om mulig behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det også isolert sett øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2013 for de neste fireårsperiodene: Barnetrinnet (6-12 år) Middels vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå Lavere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå Lavere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Ungdomstrinnet (13-15 år) Middels vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 82

221 Teller 20 % av det samlete barometeret ELDREOMSORG KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB Trend TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) 1,6 1,0 1,0 1,0 1, ,6 1,3 1,0 1, ,0 1,0 1,0 1,0 1, ,2 1,0 1,0 1, HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) 4,1 6,0 6,0 6,0 6, PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 3,9 3,2 2,9 2,3 2, SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 80 år som faktisk har en sykehjemsplass (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall dager per opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20 %) ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og institusjon (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 2,3 2,2 2,6 2,4 2, ,2 5, ,0 4,8 5,5 6, ,0 6,0 6,0 6,0 6, ,2 1,1 2,9 2,5 2, ,0 1,0 1,2 1,2 2, ,9 6,0 6,0 6,0 5, Vi har gjort noen endringer og omdøpt sektoren til Eldreomsorg, for å understreke hva vi først og fremst ønsker å belyse. Ikke alle tall kan splittes på aldersgrupper. Høy andel med fagutdanning er viktigst. Nasjonalt har andelen økt også i 2013, fra 74 til 75 prosent av årsverkene. Det blir nasjonalt noe mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Andelen brukertilpasset enerom har også gått litt opp. Fire av ti innbyggere over 80 år får tjenester, andelen er som før i bunnsjiktet i landet. Andelen som har stort pleiebehov (alle aldersgrupper) går også noe ned men er stadig veldig høy. Denne kombinasjonen indikerer at terskelen for å få bistand er veldig høy i Osterøy. Kommunen satser mye på hjemmesykepleie, her ligger Osterøy i toppen. Det er middels med praktisk bistand. Andelen over 80 som bor på sykehjem er ikke spesielt lav. På sykehjem er det litt lite tid med lege og fysioterapeut. Andelen ansatte med fagutdanning har økt solid det siste året, men er fortsatt et stykke under landsgjennomsnittet. Et opphold på en korttidsplass er i snitt drøyt 3 uker det er langt kortere enn før (noe som er positivt). Forskjell på 80+ og 90+: Vær oppmerksom på at det er voldsom forskjell mellom gruppene år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 82

222 noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser. ELDREOMSORG KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) 6,7 12,9 13,1 10,7 11,2 9,6 9,3 9,2 9,3 9,7 PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 8,7 7,7 6,9 5,4 5,8 14,2 15,8 16,1 16,3 17,2 SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 80 år som faktisk har en sykehjemsplass (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall dager per opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20 %) ,6 23,4 12,5 10, ,3 0,3 0,7 0,7 0,7 1,2 1,2 1,3 1,4 1, ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og 0,66 0,74 0,76 0,75 0,62 0,67 0,64 0,67 0,69 0,69 institusjon (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 1 Suldal Rogaland 4,8 4,9 5,7 5,3 3,1 2,3 2,0 5,1 6,0 6,0 4,8 5,8 3,2 2 Sigdal Buskerud 5,7 6,0 5,4 5,9 1,3 2,1 3,5 5,5 5,5 6,0 4,3 5,8 1,0 3 Fyresdal Telemark 6,0 6,0 3,5 5,1 3,4 1,5 5,1 6,0 6,0 3,2 5,1 5,3 4 Vinje Telemark 4,2 4,7 4,4 3,6 3,6 4,2 1,8 5,5 6,0 6,0 5,1 4,9 2,8 5 Aremark Østfold 4,5 4,2 5,3 4,0 6,0 3,6 4,3 3,5 6,0 6,0 3,5 3,9 3,5 6 Hvaler Østfold 1,0 1,6 5,6 5,7 2,5 5,9 2,4 5,4 6,0 5,8 5,4 5,1 2,0 7 Smøla Møre og Romsdal 5,4 5,9 5,6 5,9 2,4 3,1 3,7 5,2 6,0 5,1 4,4 4,6 1,6 8 Bykle Aust-Agder 6,0 6,0 6,0 3,8 1,0 6,0 6,0 6,0 5,3 4,3 3,7 4,6 9 Os (Hedm.) Hedmark 3,5 3,6 2,8 3,3 4,2 6,0 3,4 6,0 6,0 2,5 6,0 5,7 10 Loppa Finnmark 4,1 4,3 6,0 6,0 2,2 3,9 2,4 6,0 6,0 3,9 5,4 3,1 11 Lyngdal Vest-Agder 3,8 3,4 2,1 2,8 3,1 4,3 1,0 6,0 6,0 6,0 5,6 5,3 12 Hægebostad Vest-Agder 3,2 3,2 6,0 6,0 1,1 2,5 5,5 6,0 6,0 3,9 5,1 2,8 13 Valle Aust-Agder 6,0 6,0 1,6 4,5 1,1 4,1 6,0 6,0 6,0 5,6 3,2 4,7 14 Hitra Sør-Trøndelag 3,6 3,3 4,1 3,1 5,4 6,0 2,7 5,7 6,0 6,0 3,7 3,9 3,9 15 Nissedal Telemark 4,2 2,4 3,7 3,1 3,9 6,0 5,0 6,0 6,0 2,6 4,6 6,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 82

223 Plass Kommune Fylke PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 39 Nord-Fron Oppland 3,7 3,7 5,9 5,5 1,4 2,9 4,5 5,5 6,0 3,9 3,0 5,4 3,1 69 Spydeberg Østfold 2,8 2,7 4,9 4,4 1,4 5,6 2,5 6,0 6,0 4,2 6,0 3,7 1,0 95 Inderøy Nord-Trøndelag 2,8 2,8 4,4 4,2 1,8 1,6 2,3 6,0 6,0 4,2 5,1 1,8 107 Nærøy Nord-Trøndelag 3,3 3,7 3,9 3,9 5,0 2,3 3,0 5,9 6,0 6,0 2,1 3,7 2,1 124 Kvam Hordaland 3,4 2,9 4,4 4,1 2,7 2,0 1,4 4,4 3,0 5,4 6,0 3,7 2,1 125 Namsos Nord-Trøndelag 4,7 4,8 5,8 5,5 3,3 1,9 1,4 5,7 3,3 6,0 1,5 4,9 2,2 136 Vestvågøy Nordland 2,4 2,4 2,3 2,2 5,6 1,4 2,9 4,4 3,6 4,9 4,3 3,9 4,6 150 Brønnøy Nordland 3,3 3,6 3,5 3,5 2,9 3,4 3,5 5,3 5,6 5,6 2,1 4,1 2,5 165 Sortland Nordland 3,6 3,5 5,0 4,8 4,3 1,6 2,4 5,7 6,0 5,2 2,1 3,7 1,0 169 Gausdal Oppland 3,1 3,4 4,2 4,9 2,2 2,0 3,7 5,7 4,4 6,0 2,8 3,7 1,8 178 Risør Aust-Agder 1,5 1,5 3,6 3,6 2,9 3,8 2,4 4,5 6,0 6,0 2,6 4,4 2,9 191 Ulstein Møre og Romsdal 1,9 2,9 4,2 4,2 4,1 5,4 2,1 6,0 6,0 6,0 3,3 2,0 2,1 214 Rauma Møre og Romsdal 3,5 3,9 2,8 2,8 3,0 1,9 4,9 5,1 5,8 4,9 1,7 3,9 1,6 215 Sund Hordaland 1,8 1,7 5,0 4,8 2,0 3,4 3,9 3,2 6,0 2,0 3,1 4,6 4,0 228 Sel Oppland 2,7 2,9 4,6 4,8 2,3 2,1 2,6 5,5 4,6 2,9 2,8 4,6 3,5 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 24 Fjell 2,7 2,9 4,8 4,9 4,3 2,4 1,1 5,4 6,0 4,7 6,0 4,6 1,6 25 Lindås 3,8 3,8 3,0 2,9 6,0 2,1 3,5 5,3 3,1 5,5 2,7 5,6 4,9 30 Eidfjord 5,8 4,6 4,9 4,6 1,2 1,3 6,0 1,1 6,0 6,0 2,9 5,6 1,6 33 Jondal 5,4 6,0 6,0 6,0 1,8 1,0 5,6 6,0 6,0 3,8 2,9 6,0 48 Meland 2,6 2,9 3,7 3,6 3,8 1,8 2,2 5,0 6,0 6,0 4,3 4,9 2,9 56 Fusa 3,5 3,7 2,4 2,5 6,0 1,5 3,6 4,1 6,0 5,7 3,1 4,4 4,0 57 Øygarden 4,3 4,9 2,7 3,7 5,7 1,1 3,5 3,7 6,0 6,0 3,1 3,7 5,4 66 Modalen 5,4 6,0 1,0 1,0 2,9 1,3 6,0 6,0 6,0 3,9 3,7 6,0 73 Odda 2,8 2,7 4,9 5,2 6,0 1,9 1,7 6,0 5,9 2,6 6,0 2,7 4,6 124 Kvam 3,4 2,9 4,4 4,1 2,7 2,0 1,4 4,4 3,0 5,4 6,0 3,7 2,1 134 Askøy 2,9 3,1 1,0 1,3 6,0 1,8 3,5 5,6 2,9 6,0 4,9 2,5 5,1 142 Vaksdal 4,2 3,9 3,5 3,0 3,2 1,1 3,0 5,4 6,0 6,0 3,0 3,7 3,2 146 Tysnes 4,4 4,3 5,8 4,9 1,3 3,7 3,6 4,1 6,0 5,6 3,9 2,5 2,4 153 Sveio 1,9 2,3 2,1 2,1 1,2 6,0 3,9 5,1 6,0 4,7 3,1 4,6 5,7 160 Radøy 3,2 2,6 1,9 2,1 3,0 3,1 2,9 4,4 6,0 5,1 3,8 4,1 3,8 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 69 Spydeberg 2,8 2,7 4,9 4,4 1,4 5,6 2,5 6,0 6,0 4,2 6,0 3,7 1,0 96 Volda 2,8 2,6 2,9 3,3 2,9 4,7 2,7 5,1 6,0 6,0 2,4 4,9 3,5 151 Skiptvet 1,0 1,0 4,9 5,4 2,3 3,0 4,3 6,0 6,0 2,6 4,1 4,0 152 Farsund 2,6 2,9 4,1 3,8 3,2 3,4 2,5 5,2 6,0 3,6 4,0 3,9 3,1 160 Radøy 3,2 2,6 1,9 2,1 3,0 3,1 2,9 4,4 6,0 5,1 3,8 4,1 3,8 231 Flesberg 3,5 4,0 4,3 5,1 1,6 2,7 3,1 5,2 6,0 6,0 4,0 1,7 1,6 237 Haram 2,2 1,9 2,9 3,7 3,1 2,6 2,6 6,0 5,3 5,8 2,2 3,9 2,2 248 Vindafjord 1,9 2,3 3,3 4,0 2,0 3,6 2,9 5,1 6,0 6,0 2,6 3,2 4,6 250 Averøy 4,7 4,0 1,5 2,6 1,2 2,2 3,7 6,0 5,6 4,7 1,8 4,9 1,1 256 Fræna 3,6 3,9 2,3 2,2 1,3 4,6 3,1 5,9 5,9 5,4 2,4 3,4 3,8 320 Trøgstad 3,2 2,3 3,1 3,1 1,4 4,4 3,9 5,0 6,0 4,9 2,5 2,5 2,2 329 Osterøy 1,0 1,0 1,0 1,0 6,0 2,3 2,7 5,0 6,0 6,0 2,2 2,2 5,0 341 Andebu 1,0 1,1 1,5 2,5 6,0 4,1 2,7 5,8 5,4 5,6 2,4 1,0 6,0 345 Herøy (M. og R.) 3,1 2,9 2,5 1,8 1,3 3,6 4,1 4,7 6,0 2,5 1,8 4,4 2,4 393 Sykkylven 2,8 2,7 1,0 1,0 6,0 1,7 1,0 1,8 5,0 5,1 1,0 3,9 3,5 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 82

224 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. Trend gir et grovt anslag på hvilken retning de beste har utviklet seg i år. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. ELDREOMSORG KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får 65,7 65,2 65,5 64,9 65, tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år 64,9 64,2 64,3 64, ,9 14,4 14,0 14,5 14, ,6 14,5 14,6 14, HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) 9,6 9,3 9,2 9,3 9, PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 14,2 15,8 16,1 16,3 17, SYKEHJEMSPLASSER: Antall som brukes av innbyggere over 80 år, andel av bef. over 80 år (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20 %) 26,2 25,9 25,2 25,0 23, ,5 10,9 64 0,0 0,0 0,0 0, ,0 100,0 100,0 100,0 100, ,2 1,2 1,3 1,4 1, ,0 83,0 83,0 84,0 84, ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og 0,7 0,6 0,7 0,7 0, institusjon (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 82

225 Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er i hovedsak basert på kommunens egne dekningsgrader per Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2013 Innbyggere år Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Behovet er basert på andelen år som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Behovet er basert på andelen 80 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 82

226 Innbyggere 90 år og over Behov Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Behovet er basert på andelen 80 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. NB! Nasjonale tall viser at behovet for tjenester er fire ganger større i gruppen 90+ enn år. Vi har ikke kommunevise tall for andel over 90 år som mottar tjenester. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 82

227 Teller 10 % av det samlete barometeret BARNEVERN KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid 4,4 3,9 2,4 2,4 3, over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetj., pr innb 1-5 år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 3,4 4,0 3,0 2,6 2, ,3 4,6 3,2 4,4 5, ,6 4,1 4,2 4, ,6 2,7 2,9 3,8 3, ,4 1,5 2,5 1,5 1, ,1 3,5 2,6 2,4 2, ,9 2, INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 6,0 6,0 1,0 6,0 6, Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Andelen fristbrudd er klart viktigst; nasjonalt har denne andelen vært konstant de siste årene, med et lite unntak for 2012 andelen fristbrudd økte igjen i fjor. Vi kjenner dessverre ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan men også dette nøkkeltallet ble dårligere i fjor. Nye årsverk i barnevernet gir fortsatt en klart bedre bemanning i sektoren i mer enn seks av ti kommuner ble bemanningen bedre i fjor. Et nytt nøkkeltall i barometeret som måler produktiviteten i saksbehandlingen, viser også en negativ utvikling. Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. Knapt fire av ti saker tok mer enn tre måneder å behandle i fjor. Det er faktisk en forbedring. Tallene i Osterøy er dårlige over tid; fireårsserien er den svakeste siden barometeret startet. Det er veldig langt igjen til et godt nivå. Bemanningen, målt mot antall mindreårige i kommunen, økte knapt 10 prosent i fjor og er middels. Produktiviteten, målt som avsluttete undersøkelser per årsverk, var omtrent uendret i fjor og er godt over middels. Ni av ti barn i barnevernet har en utarbeidet plan. Det er over landsgjennomsnittet (79 prosent). Drøyt sju av ti saker har tiltak i hjemmet. Andelen varierer litt fra år til år, det er ingen klar trend i utviklingen. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 82

228 BARNEVERN KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetj., pr innb 1-5 år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) ,4 3,7 3,5 3,5 3,8 5,8 5,6 6,2 6,7 6,7 10,8 10,4 15,5 20,0 INTERNKONTROLL: Innført (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 1 Hattfjelldal Nordland 6,0 6,0 4,7 5,5 4,6 5,0 1,0 6,0 2 Nore og Uvdal Buskerud 4,0 4,4 4,7 5,6 5,7 6,0 5,5 3,1 6,0 3 Vinje Telemark 6,0 5,7 5,4 4,4 5,2 6,0 3,6 1,0 6,0 4 Hægebostad Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 3,9 3,9 1,6 6,0 5 Larvik Vestfold 5,8 6,0 5,5 4,7 3,6 1,7 5,2 3,7 6,0 6 Sørfold Nordland 4,1 5,4 5,0 5,9 4,2 5,8 4,7 1,9 6,0 7 Porsgrunn Telemark 5,1 5,1 5,7 5,8 4,0 2,4 5,5 2,9 6,0 8 Sandøy Møre og Romsdal 6,0 6,0 4,9 5,8 5,4 2,7 4,2 6,0 9 Valle Aust-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 3,5 2,3 1,0 10 Gloppen Sogn og Fjordane 4,0 4,8 5,6 6,0 5,7 3,2 5,2 2,6 6,0 11 Bamble Telemark 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 2,6 2,2 3,2 6,0 12 Rennebu Sør-Trøndelag 5,4 6,0 6,0 6,0 3,6 3,7 3,0 3,4 6,0 13 Oppdal Sør-Trøndelag 5,9 6,0 6,0 5,9 5,1 3,3 2,2 3,1 6,0 14 Karlsøy Troms 4,7 4,8 4,3 4,5 4,7 4,6 5,3 1,8 6,0 15 Røyrvik Nord-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 6,0 5,1 1,0 6,0 6,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 82

229 Plass Kommune Fylke BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 13 Oppdal Sør-Trøndelag 5,9 6,0 6,0 5,9 5,1 3,3 2,2 3,1 6,0 22 Røros Sør-Trøndelag 6,0 5,8 6,0 6,0 3,2 2,7 1,7 6,0 42 Gausdal Oppland 4,9 4,9 6,0 5,5 5,2 3,8 2,3 1,4 6,0 56 Nord-Odal Hedmark 4,5 4,2 6,0 5,1 4,5 3,0 3,4 3,5 6,0 63 Eid Sogn og Fjordane 4,2 3,7 4,5 4,7 4,0 1,4 6,0 1,7 6,0 75 Notodden Telemark 5,9 5,3 1,8 2,1 5,2 3,3 3,0 3,1 6,0 111 Narvik Nordland 4,6 5,2 4,8 5,1 3,1 2,1 3,0 1,6 6,0 154 Balsfjord Troms 4,6 4,8 1,4 3,5 4,8 2,7 2,3 6,0 6,0 164 Inderøy Nord-Trøndelag 5,6 5,2 4,7 3,5 1,5 2,2 2,5 2,3 6,0 177 Stange Hedmark 4,8 3,8 3,3 4,2 4,9 3,5 2,3 2,6 6,0 179 Hole Buskerud 4,3 3,8 4,9 4,5 4,7 2,7 2,2 3,3 6,0 183 Voss Hordaland 4,9 3,2 5,5 5,1 4,5 2,0 2,4 2,5 6,0 189 Risør Aust-Agder 3,9 3,5 4,0 5,6 6,0 2,4 2,4 1,9 6,0 202 Sel Oppland 3,7 3,0 3,2 4,4 4,2 4,5 3,0 2,6 6,0 203 Tynset Hedmark 4,2 3,9 4,7 3,2 5,7 2,2 2,1 2,5 6,0 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 34 Masfjorden 5,1 5,2 6,0 6,0 3,3 1,9 3,9 2,6 6,0 89 Austrheim 5,6 6,0 1,0 6,0 2,1 1,8 5,7 6,0 91 Øygarden 5,4 5,4 3,1 3,0 5,4 1,3 2,7 4,3 6,0 103 Fusa 4,3 5,2 6,0 6,0 3,4 1,4 3,5 6,0 116 Sveio 5,5 4,6 4,3 5,0 4,7 1,1 2,0 4,6 6,0 160 Meland 5,7 5,5 2,7 4,7 4,0 1,0 2,0 2,4 6,0 174 Lindås 4,7 4,6 1,6 3,5 5,9 1,9 2,7 3,3 6,0 183 Voss 4,9 3,2 5,5 5,1 4,5 2,0 2,4 2,5 6,0 200 Bergen 3,9 3,6 4,8 5,3 4,1 1,6 3,0 2,1 6,0 223 Kvinnherad 4,3 3,7 3,7 4,0 5,1 2,5 1,8 3,1 6,0 244 Etne 5,1 4,4 4,7 5,9 2,5 1,0 3,3 1,0 267 Sund 4,1 3,9 1,8 3,8 4,3 1,6 2,2 4,2 6,0 271 Tysnes 4,3 3,0 4,4 3,1 2,8 2,3 3,1 6,0 276 Eidfjord 4,9 2,5 1,0 2,0 4,0 2,1 6,0 282 Fjell 4,6 3,9 2,7 4,1 4,3 1,3 1,5 3,5 6,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 25 av 82

230 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 72 Sykkylven 5,6 5,2 4,7 5,7 2,4 2,3 3,1 6,0 95 Andebu 4,8 5,8 4,5 5,2 2,4 2,9 2,5 2,4 6,0 98 Farsund 4,8 4,8 4,7 5,1 3,0 2,3 2,4 6,0 6,0 155 Skiptvet 4,1 4,9 4,1 4,6 3,7 1,8 3,4 1,0 6,0 157 Trøgstad 3,9 4,5 2,8 4,5 4,5 2,8 3,6 1,0 6,0 188 Herøy (M. og R.) 3,7 3,7 4,9 5,6 6,0 1,9 1,8 3,6 6,0 232 Volda 3,4 3,9 4,5 5,1 4,9 2,3 2,1 1,3 6,0 235 Flesberg 2,9 2,5 4,3 5,4 3,8 1,5 4,2 3,5 6,0 257 Haram 4,2 4,3 3,1 3,6 3,6 2,1 2,0 2,8 6,0 266 Spydeberg 4,2 3,8 3,0 5,1 5,8 1,4 2,2 3,2 1,0 303 Averøy 4,6 3,6 2,2 3,3 3,3 1,0 3,0 1,4 6,0 322 Vindafjord 3,0 2,3 5,3 3,8 5,0 1,1 2,4 2,8 6,0 325 Osterøy 3,1 2,3 5,3 4,2 3,5 1,7 2,5 2,9 6,0 337 Radøy 2,9 1,9 4,2 2,9 3,1 1,7 4,1 1,9 6,0 383 Fræna 1,9 2,2 5,4 5,1 1,2 2,1 1,7 2,6 6,0 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år BARNEVERN KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid 0,0 0,0 0,0 0,0 0, over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. 0-5 år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 5,4 6,6 5,2 5,0 5, ,0 100,0 100,0 100,0 100, ,3 95,9 95,9 95, ,0 100,0 100,0 90,2 89, ,8 5,6 6,2 6,7 6, ,5 20,0 45 INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 1,0 1,0 1,0 1,0 1, Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 26 av 82

231 Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Denne oversikten er kun ment for å gi informasjon om hvor kommunen ligger målt mot landet for øvrig og hvordan utviklingen er fra år til år. Andel barn med barneverntiltak År Kommunen Endring Landet Endring ,3 4, ,2 0,9 4,5 0, ,8 0,6 4,7 0, ,4-0,4 4,8 0, ,7 0,3 4,8 0,0 Andel undersøkelser som fører til tiltak År Kommunen Endring Landet Endring ,3 50, ,1-6,2 48,7-1, ,0-5,1 47,8-0, ,6 8,6 47,3-0, ,5-0,1 43,0-4,3 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 27 av 82

232 Teller 10 % av det samlete barometeret BARNEHAGE KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (KB): Assistenter i kommunale barnehager med relevant utdanning (15 %) 6,0 6,0 6,0 5,5 6, ,7 5,4 5,7 5,1 5, AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 3,4 3,3 3,1 2,8 3, BEMANNING (KB): Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (20 %) BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 1,0 1,0 1,0 1,2 1, ,0 1,0 1,4 2,3 1, KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) 1,4 2,4 3,8 3,8 3, MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) KB: Kommunale barnehager 2,5 2,1 2,7 1,7 2, ,1 2,9 2,9 2,3 2, Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. I størst mulig grad henter vi tall spesifikt fra kommunale barnehager. I den endelige utgaven har vi hentet inn tall for andel assistenter med relevant utdanning. En relativt ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Nasjonalt kan det se ut til at bemanningen ble marginalt bedre i fjor. Samlet er det også litt flere ansatte med pedagogisk utdanning. Andelen menn går også fortsatt litt opp. Oppholdstimer per årsverk beregnes på en ny måte fra 2013 (2014-barometeret) og er ikke direkte sammenliknbar med tidligere år. Tabellplasseringen vil imidlertid indikere om kommunens bemanning har endret seg mer eller mindre enn i resten av landet. Alle styrere og pedagogiske ledere har pedagogisk utdanning, kommunen har gode tall over tid. Mer enn seks av ti assistenter i kommunale barnehager har relevant utdanning, det er langt bedre enn landsgjennomsnittet (35 prosent). Bemanningen ble enda dårligere i fjor, det viser både barn per årsverk og oppholdstimer per årsverk. Forbedringen fra året før er dermed forsvunnet. Bemanningen er bare ørlite over de dårligste i landet. Det bør gi billige barnehager, men hva gjør det med kvaliteten? Bare drøyt halvparten av minoritetsspråklige barn går i barnehagen, ifølge statistikken. Ulike telletidspunkt for antall i barnehage og antall i kommunen totalt kan være en forstyrrende. Gjennomsnittet for landet er om lag 73 prosent. Nasjonalt øker andelen. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 28 av 82

233 BARNEHAGE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (KB): Assistenter i kommunale barnehager med relevant utdanning (15 %) AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 7,0 7,2 7,2 6,7 7,2 9,9 10,3 10,8 10,5 11,1 BEMANNING (KB): Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (20 %) BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 7,9 7,4 7,2 6,9 7,0 5,0 4,8 4,8 4,9 4, KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) 2,3 3,4 6,7 6,5 6,3 12,5 11,8 11,8 11,8 12,2 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) KB: Kommunale barnehager Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Sørfold Nordland 6,0 4,8 4,1 6,0 6,0 4,2 6,0 4,3 2 Bykle Aust-Agder 6,0 5,8 5,7 6,0 5,6 2,8 4,3 1,0 3 Valle Aust-Agder 6,0 6,0 5,8 6,0 5,1 1,0 4,9 1,0 4 Iveland Aust-Agder 5,1 5,6 2,6 6,0 6,0 3,3 4,7 6,0 5 Alstahaug Nordland 6,0 6,0 2,6 5,1 4,6 4,1 5,4 4,6 6 Hol Buskerud 6,0 2,5 5,5 6,0 5,5 3,9 4,5 4,8 7 Røyrvik Nord-Trøndelag 6,0 5,6 4,8 6,0 5,8 6,0 1,0 1,0 8 Lyngen Troms 6,0 5,7 3,6 4,7 4,4 2,2 6,0 6,0 9 Halsa Møre og Romsdal 6,0 4,3 3,3 5,1 5,6 1,0 6,0 6,0 10 Osen Sør-Trøndelag 6,0 2,6 5,8 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 11 Torsken Troms 6,0 3,4 6,0 6,0 6,0 6,0 1,0 1,0 12 Modalen Hordaland 6,0 1,6 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 13 Granvin Hordaland 6,0 5,1 6,0 4,5 4,5 1,0 6,0 1,0 14 Skjåk Oppland 6,0 4,3 4,1 5,8 6,0 2,5 3,2 1,0 15 Samnanger Hordaland 6,0 3,1 6,0 6,0 5,8 1,9 3,2 1,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 29 av 82

234 Plass Kommune Fylke BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 5 Alstahaug Nordland 6,0 6,0 2,6 5,1 4,6 4,1 5,4 4,6 21 Grue Hedmark 6,0 4,5 4,6 4,9 4,5 1,8 5,4 2,0 37 Inderøy Nord-Trøndelag 6,0 5,6 2,4 3,6 3,0 3,0 5,5 6,0 46 Røros Sør-Trøndelag 6,0 3,5 1,6 4,0 4,0 4,2 5,2 5,3 58 Nærøy Nord-Trøndelag 6,0 1,7 1,9 5,3 5,8 4,2 2,4 2,9 76 Balsfjord Troms 6,0 1,2 2,4 5,8 5,8 2,8 2,1 1,6 77 Nord-Fron Oppland 6,0 4,8 2,7 3,2 4,8 1,6 4,1 1,0 85 Risør Aust-Agder 6,0 4,7 3,1 2,7 3,0 3,2 5,4 2,3 93 Nome Telemark 6,0 4,0 2,5 3,4 3,8 1,9 3,8 4,0 94 Vågan Nordland 5,2 2,9 2,9 4,7 4,0 5,1 3,5 1,0 98 Nord-Odal Hedmark 6,0 2,7 3,0 4,5 4,2 1,0 1,7 6,0 99 Oppdal Sør-Trøndelag 6,0 5,6 1,0 2,7 3,2 2,9 5,8 1,5 104 Sortland Nordland 6,0 5,5 1,0 3,4 2,5 6,0 3,8 1,4 132 Surnadal Møre og Romsdal 6,0 4,5 2,5 2,7 3,5 4,0 2,1 3,2 137 Tynset Hedmark 4,8 3,6 2,6 3,2 3,5 3,9 5,2 2,1 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 12 Modalen 6,0 1,6 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 13 Granvin 6,0 5,1 6,0 4,5 4,5 1,0 6,0 1,0 15 Samnanger 6,0 3,1 6,0 6,0 5,8 1,9 3,2 1,0 71 Eidfjord 6,0 2,8 3,2 4,9 4,2 3,3 3,3 1,0 95 Austrheim 6,0 4,8 1,5 4,3 4,2 1,0 3,0 1,0 110 Fedje 6,0 1,0 1,5 4,3 3,8 1,0 6,0 6,0 113 Odda 6,0 4,1 1,9 4,0 3,4 1,5 4,1 1,0 116 Tysnes 6,0 5,4 2,3 2,3 2,7 2,1 6,0 1,0 163 Ulvik 6,0 1,0 3,3 4,5 4,2 1,0 3,6 1,0 165 Masfjorden 4,6 3,1 4,1 5,1 4,3 1,0 1,0 1,0 184 Øygarden 6,0 4,0 2,8 3,0 2,2 1,0 3,4 3,9 193 Bergen 6,0 3,6 1,2 3,2 2,1 5,7 3,5 2,1 217 Fitjar 6,0 6,0 2,4 1,9 1,6 1,9 2,3 3,0 221 Kvinnherad 5,4 2,9 2,0 3,4 3,4 1,6 2,9 2,9 255 Sveio 6,0 3,2 2,3 1,9 1,4 4,5 4,3 2,9 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 30 av 82

235 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 138 Andebu 6,0 2,0 3,7 3,8 3,3 3,0 2,2 5,2 162 Spydeberg 6,0 5,3 4,2 1,0 1,0 6,0 3,4 5,2 204 Volda 6,0 2,5 1,9 3,0 2,7 3,5 4,8 1,4 241 Averøy 4,8 1,7 4,0 3,0 2,7 2,9 3,7 4,1 247 Farsund 6,0 4,9 1,5 1,4 1,6 3,9 2,9 4,5 248 Sykkylven 4,3 3,5 1,6 3,2 2,4 2,0 4,0 6,0 274 Osterøy 6,0 5,3 3,0 1,2 1,1 3,6 2,4 2,3 367 Radøy 2,3 5,1 2,2 2,7 2,5 1,6 3,6 1,0 376 Vindafjord 5,1 2,7 2,4 1,4 1,7 2,2 2,1 6,0 378 Haram 3,8 2,8 1,1 3,2 2,9 1,3 3,2 1,5 379 Skiptvet 4,3 3,7 1,0 1,7 1,2 1,8 4,3 6,0 389 Flesberg 4,8 1,0 1,1 2,1 2,3 6,0 4,5 1,0 401 Herøy (M. og R.) 4,2 2,3 1,0 1,4 1,2 1,8 5,7 6,0 406 Trøgstad 3,6 4,0 1,9 1,2 1,0 2,8 2,9 6,0 423 Fræna 1,0 1,9 1,5 3,4 2,7 3,5 1,9 3,2 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år BARNEHAGE KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING: Assistenter i kommunale barnehager med relevant utdanning (15 %) AREAL: Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 9,9 10,3 10,8 10,5 11, BEMANNING: Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (20 %) BEMANNING: Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 5,0 4,8 4,8 4,9 4, KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid timer eller mer per dag (5) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 31 av 82

236 Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i barnehage i kommunen i dag. Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene: Barnehagealder (1-5 år) Dekningsgrad 2013: 84,4 prosent. Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov nye plasser Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2013 Behov nye plasser Høy vekst Antall Vekstnivå Som landet Høyere enn landet Høyere enn landet ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 32 av 82

237 Teller 7,5 % av det samlete barometeret HELSE KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per ,3 1,3 2,0 1,5 2, innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per innbyggere (15 %) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbyggere under 5 år (10 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per innbyggere (10 %) 2,1 2,0 1,6 1,0 1, ,1 3,7 4,6 4, ,4 4,0 2,6 6, ,6 2,8 3,4 4,5 4, ,6 2,7 1,0 1, ,4 3,1 3,7 4,2 4, ,9 4,9 4,9 4,9 4, ,0 3,9 3,9 4,0 4, MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 4,3 4,3 4,1 4,2 4, FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, kroner per innbygger - snitt siste fire år (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 2,0 2,5 3, Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. To nye nøkkeltall er tatt med for å vurdere kommunens helsetilbud til de yngste. Nasjonalt har 91 prosent av alle barn helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoleår, mens 81 prosent av nyfødte har hatt hjemmebesøk innen to uker. Legedekningen blir gradvis bedre for hvert år (snittet i landet er nå 10,2 leger per innbyggere), og det er normalt 5 prosent ledig kapasitet på fastlegelisten. Nasjonalt ser vi også at netto utgifter til forebyggende arbeid øker betydelig. Legedekningen i Osterøy ble klart bedre i fjor, og er nå over snittet. Det er derimot ingen ledige plasser på fastlegelisten. Oppdaterte årsverkstall for helsesøster tilsier at det ikke fantes i kommunen i fjor heller. Dekningen av psykiatrisk sykepleier er enda bedre enn før ikke så langt unna de beste. Alle barn hadde fullført helseundersøkelse i løpet av 1. skoleår, men her har det vært overrapportering? Nesten alle nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Det er under middels antall innleggelser på sykehus fra Osterøy. Medisinbruken blant kommunens innbyggere er ganske lav hva gjelder diabetes, litt under middels mot hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser. Kommunen har regnskapsført noe høyere netto utgifter til forebygging nå, regnet som en treårsserie. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 33 av 82

238 HELSE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per ,0 7,9 10,1 8,6 12,2 20,7 21,0 21,9 21,8 22,2 innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per innbyggere (15 %) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 5 år (10 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per innbyggere (10 %) ,8 5,6 8,0 9,1 9,7 13,5 13,5 14,7 14,1 13, MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, kroner per innbygger - snitt siste tre år (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 1 Hornindal Sogn og Fjordane 4,0 6,0 6,0 4,1 5,7 4,7 4,0 6,0 6,0 6,0 3,9 2 Åseral Vest-Agder 5,8 1,8 4,6 1,7 5,0 6,0 5,2 6,0 4,9 2,0 6,0 3 Ulvik Hordaland 6,0 6,0 5,1 2,0 6,0 5,6 5,7 4,1 4,4 5,0 2,2 4 Lesja Oppland 3,4 1,3 6,0 6,0 4,2 2,9 6,0 5,9 5,7 5,8 4,9 5 Tydal Sør-Trøndelag 5,5 6,0 3,8 4,6 5,5 6,0 1,0 4,8 5,9 6,0 4,4 6 Fyresdal Telemark 6,0 4,1 6,0 3,1 3,3 4,3 3,8 6,0 5,8 4,7 1,5 7 Sandøy Møre og Romsdal 3,7 2,8 5,8 4,1 5,0 6,0 5,0 6,0 5,5 6,0 1,1 8 Valle Aust-Agder 6,0 1,0 5,2 5,2 6,0 1,0 6,0 5,9 3,8 2,4 6,0 9 Bindal Nordland 6,0 3,9 3,4 1,8 5,0 6,0 6,0 3,3 4,5 4,9 4,9 10 Gulen Sogn og Fjordane 2,5 6,0 5,2 6,0 6,0 4,4 3,2 4,3 6,0 5,1 5,0 11 Høylandet Nord-Trøndelag 6,0 2,6 6,0 3,9 4,4 4,4 4,3 4,7 3,7 5,8 2,3 12 Bykle Aust-Agder 6,0 2,6 5,0 1,0 6,0 5,5 1,0 4,0 4,2 5,8 5,6 13 Berlevåg Finnmark 4,9 4,2 4,3 2,4 3,3 6,0 4,5 4,0 3,8 3,7 5,2 14 Modalen Hordaland 6,0 2,0 5,2 3,3 6,0 6,0 3,5 3,6 2,8 2,2 15 Hemsedal Buskerud 2,9 1,7 4,4 4,1 6,0 5,0 1,0 5,8 6,0 6,0 6,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 34 av 82

239 Plass Kommune Fylke HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 53 Kvam Hordaland 2,3 1,6 4,3 3,2 5,0 3,1 1,4 6,0 5,5 5,0 5,3 99 Osterøy Hordaland 2,6 1,1 4,3 6,0 4,6 1,0 4,6 4,9 4,0 4,2 3,2 101 Haram Møre og Romsdal 2,2 2,2 3,9 2,2 4,5 3,1 4,0 5,0 5,7 5,1 1,8 105 Vindafjord Rogaland 2,8 2,0 5,2 2,2 5,0 2,1 3,5 3,8 5,5 5,0 1,5 111 Balsfjord Troms 3,3 1,2 3,3 3,3 5,4 3,1 3,7 3,3 3,5 5,3 4,2 115 Surnadal Møre og Romsdal 1,9 1,2 6,0 3,1 4,8 1,9 3,4 4,1 4,2 3,8 3,4 138 Sel Oppland 2,4 1,2 4,5 2,7 5,9 2,3 3,5 5,5 3,7 2,8 2,8 139 Nord-Fron Oppland 2,8 1,2 5,4 3,8 4,7 3,3 2,7 4,3 3,9 2,9 1,6 143 Rauma Møre og Romsdal 2,5 1,7 5,5 2,3 4,7 3,1 2,3 3,5 5,8 3,8 1,2 147 Røros Sør-Trøndelag 2,7 1,8 4,1 2,1 4,3 4,3 3,7 4,3 3,8 5,7 1,0 148 Oppdal Sør-Trøndelag 2,1 1,2 4,1 3,0 5,5 2,2 1,0 5,9 6,0 5,5 2,1 157 Tynset Hedmark 2,0 1,1 3,6 2,9 4,8 4,0 2,9 5,1 5,6 4,5 1,2 167 Fræna Møre og Romsdal 1,8 1,2 4,7 2,2 4,8 3,0 2,5 4,4 6,0 4,4 1,6 172 Brønnøy Nordland 2,7 1,6 3,4 4,2 3,2 2,6 4,1 3,2 5,6 3,9 184 Nord-Aurdal Oppland 2,0 1,0 5,2 3,1 5,6 3,5 1,0 4,9 3,4 2,8 3,1 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 3 Ulvik 6,0 6,0 5,1 2,0 6,0 5,6 5,7 4,1 4,4 5,0 2,2 14 Modalen 6,0 2,0 5,2 3,3 6,0 6,0 3,5 3,6 2,8 2,2 24 Fedje 6,0 6,0 3,1 1,0 1,0 6,0 1,0 5,6 2,7 6,0 6,0 25 Granvin 4,4 6,0 6,0 5,5 6,0 6,0 1,0 2,4 3,4 6,0 1,7 26 Eidfjord 6,0 6,0 1,0 1,2 5,0 4,0 6,0 3,1 4,5 4,9 5,2 53 Kvam 2,3 1,6 4,3 3,2 5,0 3,1 1,4 6,0 5,5 5,0 5,3 58 Ullensvang 4,5 2,7 4,3 3,4 4,4 2,4 1,0 6,0 5,8 6,0 1,9 63 Jondal 4,0 6,0 2,9 5,5 4,5 1,0 6,0 4,3 4,3 5,3 1,4 68 Tysnes 3,1 3,6 3,4 3,9 4,1 3,7 4,6 5,6 3,1 5,1 2,7 71 Austrheim 3,2 1,2 5,4 1,6 5,9 3,2 2,3 3,0 3,1 5,6 6,0 94 Fusa 1,9 4,4 5,2 4,4 5,2 4,0 2,6 5,0 3,6 4,2 1,0 99 Osterøy 2,6 1,1 4,3 6,0 4,6 1,0 4,6 4,9 4,0 4,2 3,2 117 Samnanger 2,2 4,2 4,9 2,3 4,3 2,0 3,1 5,6 5,0 4,5 1,2 119 Masfjorden 4,5 1,5 3,7 1,0 1,0 3,7 5,0 5,9 2,0 5,7 1,6 122 Austevoll 2,2 1,7 5,4 2,4 4,7 3,3 2,9 4,1 4,8 6,0 1,1 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 35 av 82

240 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 99 Osterøy 2,6 1,1 4,3 6,0 4,6 1,0 4,6 4,9 4,0 4,2 3,2 101 Haram 2,2 2,2 3,9 2,2 4,5 3,1 4,0 5,0 5,7 5,1 1,8 105 Vindafjord 2,8 2,0 5,2 2,2 5,0 2,1 3,5 3,8 5,5 5,0 1,5 107 Volda 1,7 1,7 4,5 2,6 5,0 3,9 4,0 4,5 5,9 3,9 1,1 167 Fræna 1,8 1,2 4,7 2,2 4,8 3,0 2,5 4,4 6,0 4,4 1,6 193 Spydeberg 2,7 1,6 4,8 6,0 4,9 2,4 1,8 3,7 3,2 1,1 3,7 276 Andebu 1,2 1,4 3,7 3,5 3,7 2,6 3,8 5,1 3,0 2,5 3,2 289 Averøy 2,0 1,7 4,4 3,7 3,1 2,9 2,8 5,0 3,1 3,0 1,0 321 Herøy (M. og R.) 2,8 1,0 1,7 2,2 5,8 2,9 1,3 4,9 3,2 3,5 3,5 351 Flesberg 1,2 2,2 2,1 3,1 5,0 2,6 3,3 3,3 2,8 2,9 4,6 373 Sykkylven 1,0 1,5 2,1 3,3 1,9 3,5 2,9 4,4 5,2 4,0 1,2 388 Farsund 1,5 1,0 2,5 3,3 3,0 2,4 3,3 4,5 4,1 2,6 1,2 390 Trøgstad 2,2 1,2 5,0 2,2 1,4 2,6 3,6 2,1 2,0 2,0 1,9 392 Radøy 2,2 1,2 2,8 4,9 1,0 3,1 3,2 1,0 4,7 4,5 1,0 404 Skiptvet 1,2 2,6 5,0 4,6 1,0 1,8 2,9 1,9 2,6 2,2 1,6 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år HELSE KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per ,7 21,0 21,9 21,8 22, innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per innbyggere (15 %) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 5 år (10 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per innbyggere (10 %) ,5 13,5 14,7 14,1 13, MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, kroner per innbygger - snitt siste tre år (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 36 av 82

241 Teller 5 % av det samlete barometeret SOSIALHJELP KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere 4,8 3,9 3,2 3,0 3, mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per uke (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som har hatt et midlertidig tilbud siste år (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 4,3 4,0 3,6 4,0 3, ,1 4,3 3,5 4,0 4, ,9 1,0 1,3 1, ,3 2,6 2, ,1 1,8 2,5 2,8 2, ,3 1,4 1,5 1,2 1, ,8 1,0 5,7 6, ,5 5,2 5,1 4,1 3, ,2 4,4 5,3 2,8 2, ,0 102 Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Nasjonalt er tendensen innen sektoren negativ. Flere nøkkeltall tyder på at mange kommuner har større utfordringer her enn før. Andelen som går mer enn seks måneder på stønad øker og det er også en større andel som har sosialhjelp som hovedinntekt. I tillegg synker andelen som går på kvalifiseringsprogram, målt mot dem som går lenge på stønad. Stønadstiden gikk litt ned i fjor for de under 25 år. Sett over tid har stønadstiden vært like under middels. Drøyt en av fem mottakere går mer enn 6 måneder på stønad. Langtidsmottakere er en hovedmålgruppe for kvalifiseringsprogrammet. Andelen på kvalifiseringsstønad, målt mot langtidsmottakerne, har vi ikke oppdaterte tall for. Kommunen bruker i en god del tilfeller individuell plan som verktøy. Måler vi mot hvor mange som går lenge på stønad, er det ganske mange som får økonomisk rådgivning, målt mot de fleste andre kommuner. Knapt fire av ti av mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt, antakelig er det særlig disse som har bruk for jevnlige økonomiråd. Knapt halvparten av alle søknader om kommunal bolig ble innvilget i fjor. Vi har ikke oppdaterte tall for hvor mange av dem som bodde i kommunal bolig i fjor, som hadde et midlertidig tilbud. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 37 av 82

242 SOSIALHJELP KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere 2,9 3,5 3,9 4,0 3,7 2,1 2,0 1,8 2,0 1,9 mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per uke (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som har hatt et midlertidig tilbud siste år (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 3,5 3,7 3,9 3,6 3,8 2,3 2,2 2,2 2,2 2, ,0 28,0 37,5 37,5 40,0 38,0 38,0 38,0 37, Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Lurøy Nordland 5,8 5,3 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2 Marnardal Vest-Agder 6,0 4,1 6,0 6,0 6,0 2,8 6,0 5,1 3 Lierne Nord-Trøndelag 6,0 4,9 2,6 6,0 6,0 6,0 6,0 4 Frøya Sør-Trøndelag 5,4 5,3 6,0 6,0 4,9 1,7 6,0 5,5 1,0 6,0 5 Vanylven Møre og Romsdal 5,4 5,4 5,8 6,0 3,9 2,0 6,0 4,3 4,0 6 Bjerkreim Rogaland 3,7 5,0 5,0 6,0 6,0 1,5 6,0 6,0 3,7 7 Kviteseid Telemark 4,9 5,3 6,0 3,3 2,0 6,0 5,4 6,0 8 Nesset Møre og Romsdal 4,2 6,0 6,0 4,2 3,2 6,0 5,7 3,9 9 Halsa Møre og Romsdal 5,1 3,1 5,4 6,0 3,5 1,5 5,8 6,0 10 Lyngen Troms 4,6 5,2 6,0 6,0 5,7 3,6 6,0 5,0 2,7 1,0 11 Sirdal Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 5,7 2,6 3,5 12 Rendalen Hedmark 5,7 5,7 1,2 6,0 2,7 6,0 6,0 13 Tokke Telemark 2,4 4,5 4,3 5,8 2,1 5,3 6,0 6,0 5,1 6,0 14 Gratangen Troms 4,8 4,3 5,1 4,3 2,7 1,3 6,0 6,0 6,0 15 Siljan Telemark 4,0 4,3 5,2 5,3 6,0 4,7 4,3 6,0 1,0 6,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 38 av 82

243 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 37 Vågsøy Sogn og Fjordane 3,7 4,2 4,9 4,1 3,0 6,0 2,2 6,0 3,2 5,1 48 Hadsel Nordland 5,1 4,2 5,4 4,3 1,1 1,2 6,0 3,9 6,0 60 Haram Møre og Romsdal 3,6 5,0 6,0 6,0 2,4 1,9 6,0 1,3 4,9 67 Målselv Troms 4,6 5,0 5,4 5,3 2,3 3,8 6,0 1,5 3,2 80 Vågan Nordland 4,6 3,9 5,2 2,6 1,1 3,9 6,0 5,0 6,0 1,0 83 Vindafjord Rogaland 4,8 4,9 5,7 3,1 1,6 6,0 2,9 4,7 1,0 89 Vestvågøy Nordland 3,7 3,6 4,4 1,5 4,2 3,3 4,8 3,5 6,0 101 Hole Buskerud 4,5 2,0 3,3 3,7 4,1 6,0 5,1 2,4 102 Eid Sogn og Fjordane 3,7 3,6 4,6 4,3 2,1 1,8 2,4 6,0 2,2 6,0 104 Bømlo Hordaland 3,9 3,5 4,0 2,4 1,5 3,6 6,0 3,6 5,9 110 Namsos Nord-Trøndelag 3,3 2,8 4,0 2,7 6,0 4,6 4,5 3,2 5,3 1,0 111 Alstahaug Nordland 4,5 4,3 5,1 1,1 5,3 6,0 1,0 119 Tynset Hedmark 3,6 3,9 4,9 3,9 3,1 4,7 6,0 1,3 2,6 127 Balsfjord Troms 4,5 4,5 5,0 3,2 2,0 1,2 6,0 5,2 2,3 1,0 150 Sel Oppland 3,3 2,9 3,3 1,5 1,2 1,4 1,9 6,0 6,0 6,0 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 17 Masfjorden 5,5 4,3 4,6 3,9 5,3 1,5 4,7 6,0 51 Vaksdal 5,2 4,9 6,0 3,0 1,0 6,0 3,1 4,2 62 Fusa 3,6 3,5 5,2 6,0 1,0 5,3 4,8 69 Tysnes 3,7 3,9 4,4 5,3 3,0 2,2 4,5 3,0 6,0 72 Ullensvang 4,2 4,1 4,1 4,1 2,9 6,0 6,0 1,9 4,1 4,4 74 Austevoll 2,7 4,5 3,9 2,0 3,4 4,5 3,5 6,0 6,0 100 Etne 3,1 4,1 4,3 4,3 3,8 6,0 1,1 5,0 104 Bømlo 3,9 3,5 4,0 2,4 1,5 3,6 6,0 3,6 5,9 109 Granvin 4,0 3,2 2,4 1,5 6,0 3,2 5,5 128 Radøy 2,8 4,1 4,4 1,7 1,4 1,1 6,0 3,4 3,9 6,0 131 Os (Hord.) 3,3 2,7 3,0 3,0 1,6 4,1 2,9 6,0 4,1 4,9 3,4 152 Austrheim 3,4 4,8 5,5 5,5 3,3 1,0 3,7 1,0 1,0 155 Osterøy 3,3 3,6 4,4 2,8 2,6 1,7 6,0 3,7 2,3 161 Sveio 4,2 3,9 4,9 2,3 3,6 2,0 6,0 4,2 1,5 1,0 171 Sund 2,7 3,2 3,7 2,6 1,7 2,1 6,0 5,4 3,1 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 39 av 82

244 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 46 Sykkylven 4,2 3,9 4,6 5,5 1,5 6,0 6,0 2,8 3,4 6,0 58 Averøy 4,0 4,3 5,5 3,0 3,0 1,6 2,3 6,0 4,2 4,0 6,0 60 Haram 3,6 5,0 6,0 6,0 2,4 1,9 6,0 1,3 4,9 83 Vindafjord 4,8 4,9 5,7 3,1 1,6 6,0 2,9 4,7 1,0 124 Skiptvet 1,3 3,4 3,7 2,9 5,3 4,3 5,8 5,3 4,8 1,0 128 Radøy 2,8 4,1 4,4 1,7 1,4 1,1 6,0 3,4 3,9 6,0 142 Herøy (M. og R.) 3,6 3,5 3,5 2,3 1,0 3,3 6,0 5,6 155 Osterøy 3,3 3,6 4,4 2,8 2,6 1,7 6,0 3,7 2,3 156 Volda 3,7 2,5 3,6 4,2 1,7 1,0 6,0 1,8 3,9 5,3 183 Trøgstad 3,1 3,5 3,8 1,6 2,4 3,1 3,2 4,5 1,5 5,7 184 Spydeberg 2,5 2,0 2,5 1,5 1,2 5,8 1,6 6,0 2,5 6,0 4,0 246 Fræna 2,4 2,4 2,9 1,6 2,5 2,8 6,0 3,2 3,9 2,3 251 Farsund 4,2 3,2 4,0 2,9 1,6 3,9 1,0 1,1 5,0 1,0 263 Andebu 3,3 3,1 3,4 1,8 2,1 2,0 2,2 6,0 1,9 5,4 1,0 268 Flesberg 1,6 2,3 1,4 4,5 3,3 1,9 6,0 1,0 4,8 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år SOSIALHJELP KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere 2,1 2,0 1,8 2,0 1, mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Andel mottakere som får gjeldsrådgivning samlet (10 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per uke (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) 2,3 2,2 2,2 2,2 2, ,5 11,4 10,8 10,7 12, ,6 122,8 100,0 100,0 57, ,3 66,7 71,5 107,1 77, ,4 387,5 425,8 381,3 335, ##### ##### ##### ##### ##### ,0 38,0 38,0 38,0 37, ,3 18,2 19,9 20,0 22, ,0 100,0 100,0 100,0 100, BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som 0,0 0,0 0,0 0,0 0, har hatt et midlertidig tilbud siste år (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 40 av 82

245 Teller 2,5 % av det samlete barometeret KULTUR KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av 1,5 1,6 1,2 1,1 1, totale netto driftsutg (20 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling, pr innb (fra Telemarksforskning) (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) 2,6 2,6 2,6 1,8 1, ,0 1,0 1, ,6 1, ,1 3,2 2,9 1,7 2, ,3 3,0 3,3 2,5 1, BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 2,7 2,4 1,5 1,9 2, KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 1,1 1,2 1, MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 2,8 2,3 2,4 2,5 2, ,1 2, ,0 1,0 1, Andelen av budsjettet som går til kultur er viktigst. Innen kultur er det en særlig sterk sammenheng mellom hvor store inntekter kommunen har, og hvor mye penger som brukes på forskjellige tilbud. Særlig bibliotektallene er svake nasjonalt nå: Besøket faller, utlånet faller og pengebruken faller. Korrigert for lønns- og prisvekst brukte seks av ti kommuner mindre på bibliotek i fjor. Besøket har faktisk falt med over 20 prosent fra 2009 til i fjor og fallet har aldri vært så stort som i fjor. Vi har i år supplert med to nøkkeltall hentet fra Norsk kulturindeks til Telemarksforsking. Tall herfra viser at timetallet i kulturskolen faller i tre av fire kommuner. Pengebruken til kultur holder imidlertid stand: Sektoren får fortsatt 3,8 prosent av de totale driftsutgiftene i kommunen. Det er særlig idrettsanlegg og kulturbygg som får en større andel av potten enn tidligere. 1,8 prosent av netto driftsutgifter gikk med til kultur i fjor, det er nærmest som året før og veldig lavt. Målt som netto utgifter per innbygger er det idrett og bibliotek som utmerker seg litt, pengebruken er her midt på treet. Besøket i biblioteket økte litt også i fjor, for andre år etter bunnoteringen i 2011 (2012-barometeret). Utlånet falt derimot med over 30 prosent per innbygger på ett år, er det digitaliseringen som slår inn? En av fem elever gikk på musikk- og kulturskole i fjor, ifølge tallene. Ifølge Norsk kulturindeks er det middels antall timer per elev. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 41 av 82

246 KULTUR KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av 2,4 2,5 2,0 1,9 1,8 6,7 6,8 6,6 6,5 6,1 totale netto driftsutg (20 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling, pr innb (fra Telemarksforskning) (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) ,6 5,2 5,6 4,3 2,9 9,7 9,9 9,8 9,5 9,3 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 3,8 3,3 1,9 2,4 2,6 8,7 8,8 9,0 8,9 8,9 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 0,1 0,1 0,0 4,1 3,3 3,6 4,3 4,2 MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert ,7 2,1 9,0 8,2 0,0 0,0 0, Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 1 Bykle Aust-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 6,0 6,0 2 Aurland Sogn og Fjordane 5,7 6,0 4,1 5,6 6,0 3,6 3,9 3,3 5,7 6,0 5,9 3 Røyrvik Nord-Trøndelag 6,0 6,0 4,2 4,8 6,0 2,8 4,5 1,5 6,0 6,0 5,3 4 Tokke Telemark 6,0 3,1 4,4 6,0 5,2 5,0 4,6 1,8 5,4 4,8 3,8 5 Modalen Hordaland 6,0 3,1 3,1 2,4 6,0 6,0 6,0 2,8 5,2 5,8 6,0 6 Fyresdal Telemark 6,0 3,0 6,0 2,6 5,6 6,0 4,2 1,8 4,7 4,4 6,0 7 Utsira Rogaland 6,0 1,0 6,0 3,9 6,0 6,0 2,2 5,4 6,0 8 Sirdal Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 3,2 4,0 4,5 2,3 2,8 6,0 4,1 2,0 9 Eidfjord Hordaland 6,0 6,0 6,0 4,3 3,5 1,0 1,0 3,3 6,0 6,0 6,0 10 Suldal Rogaland 6,0 5,6 4,0 6,0 4,5 4,8 3,1 3,0 3,5 3,2 11 Tydal Sør-Trøndelag 6,0 2,1 6,0 2,2 5,9 5,6 1,5 5,6 5,9 3,9 12 Åseral Vest-Agder 6,0 6,0 3,5 2,1 6,0 5,1 6,0 1,4 3,9 3,0 5,2 13 Nesseby Finnmark 6,0 6,0 5,2 6,0 6,0 1,1 1,0 4,4 3,3 2,7 14 Tinn Telemark 6,0 6,0 4,7 4,6 4,5 5,0 2,6 3,5 3,7 2,7 1,9 15 Tysfjord Nordland 2,7 4,6 4,0 6,0 6,0 4,7 1,3 5,4 6,0 6,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 42 av 82

247 Plass Kommune Fylke KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 44 Røros Sør-Trøndelag 4,9 6,0 2,0 5,9 2,6 3,1 2,3 3,0 4,3 1,0 3,2 92 Nord-Fron Oppland 4,3 4,3 3,6 3,5 3,5 2,9 2,4 2,2 1,9 2,1 2,4 98 Surnadal Møre og Romsdal 5,2 1,5 2,9 2,6 2,9 2,6 2,7 3,0 3,6 2,5 3,0 101 Oppdal Sør-Trøndelag 5,4 2,0 2,2 4,2 1,7 2,2 2,9 6,0 2,5 1,9 1,7 118 Sel Oppland 4,2 3,6 1,5 2,9 3,4 4,5 3,5 3,0 1,6 1,6 1,2 129 Nome Telemark 2,8 2,0 2,8 2,7 3,0 6,0 6,0 1,7 2,0 1,7 2,1 130 Tynset Hedmark 2,7 2,1 1,2 3,1 2,6 5,3 6,0 4,3 3,2 2,3 1,2 135 Kvinnherad Hordaland 2,5 3,4 2,4 3,9 4,7 3,6 2,4 2,2 2,7 2,1 1,6 158 Namsos Nord-Trøndelag 4,3 1,9 1,8 3,6 1,0 1,3 1,7 4,6 5,1 2,8 1,6 159 Nord-Aurdal Oppland 2,8 1,2 1,9 6,0 2,1 3,0 2,1 4,4 3,5 2,6 1,1 160 Voss Hordaland 3,0 3,0 3,0 3,1 2,6 3,4 3,0 3,9 1,6 1,9 2,7 171 Inderøy Nord-Trøndelag 2,6 2,2 1,8 2,6 2,9 4,3 6,0 1,0 2,8 2,2 183 Kvam Hordaland 3,2 1,0 1,5 3,5 3,0 3,5 4,0 1,7 3,4 4,3 1,3 186 Spydeberg Østfold 3,7 1,7 4,3 1,3 3,4 3,2 1,1 1,4 2,2 188 Målselv Troms 3,0 2,5 1,1 3,1 2,6 3,6 5,1 6,0 1,8 1,7 1,0 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 5 Modalen 6,0 3,1 3,1 2,4 6,0 6,0 6,0 2,8 5,2 5,8 6,0 9 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 4,3 3,5 1,0 1,0 3,3 6,0 6,0 6,0 28 Odda 6,0 4,1 4,0 4,0 4,8 3,4 4,7 3,0 2,6 3,1 1,2 45 Ulvik 5,5 1,3 3,6 1,8 5,7 2,5 1,6 3,2 6,0 6,0 1,6 53 Masfjorden 4,6 2,7 1,1 3,0 4,7 4,4 1,3 1,6 6,0 6,0 59 Fedje 5,4 1,0 1,7 3,0 6,0 3,4 3,1 2,0 3,1 3,2 6,0 64 Øygarden 2,8 4,8 2,3 6,0 5,5 3,5 2,3 1,2 2,8 79 Granvin 2,9 1,2 3,1 3,7 6,0 1,1 1,1 6,0 6,0 3,1 80 Austrheim 4,6 1,3 5,2 2,3 4,0 3,3 2,3 1,4 3,3 2,1 5,0 103 Jondal 2,8 3,0 1,1 4,6 3,6 3,4 2,7 5,0 1,0 135 Kvinnherad 2,5 3,4 2,4 3,9 4,7 3,6 2,4 2,2 2,7 2,1 1,6 149 Bergen 4,0 2,8 3,6 3,7 1,4 3,0 3,3 6,0 1,0 1,3 1,0 152 Ullensvang 2,8 1,1 3,4 4,7 4,0 2,4 1,5 1,8 3,4 4,0 1,2 160 Voss 3,0 3,0 3,0 3,1 2,6 3,4 3,0 3,9 1,6 1,9 2,7 183 Kvam 3,2 1,0 1,5 3,5 3,0 3,5 4,0 1,7 3,4 4,3 1,3 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 43 av 82

248 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL Skiptvet 3,5 5,5 4,4 1,1 2,4 5,8 1,9 1,0 1,5 1,4 3,5 177 Flesberg 2,8 5,2 1,6 1,0 2,4 3,3 2,3 1,6 186 Spydeberg 3,7 1,7 4,3 1,3 3,4 3,2 1,1 1,4 2,2 207 Farsund 3,0 1,3 2,3 1,7 3,0 4,0 6,0 3,6 1,4 1,4 3,7 257 Herøy (M. og R.) 3,2 2,0 2,2 1,6 1,9 1,8 2,4 2,0 4,2 2,4 2,7 260 Haram 2,9 3,8 1,0 1,9 2,0 3,1 2,6 1,8 2,0 2,0 261 Trøgstad 2,8 1,5 1,1 1,4 2,5 4,0 2,6 3,5 2,2 1,7 278 Radøy 2,7 1,3 2,5 1,6 1,9 1,7 1,2 1,4 4,2 3,5 3,3 298 Volda 1,9 1,6 2,7 2,0 1,6 2,0 2,8 3,3 2,9 3,0 1,9 341 Sykkylven 2,8 1,9 1,1 1,4 2,4 2,3 2,1 2,0 1,8 2,1 1,7 396 Osterøy 1,1 1,8 1,0 1,7 2,2 1,7 2,0 2,1 2,0 401 Averøy 1,7 1,0 1,6 2,4 1,0 1,9 1,4 1,1 3,5 2,6 1,2 413 Vindafjord 2,1 1,6 1,6 1,6 1,5 1,8 1,3 1,0 2,1 2,1 1,0 418 Fræna 1,2 2,4 1,0 1,2 1,0 1,0 1,9 1,7 2,2 419 Andebu 1,0 1,6 1,0 1,9 1,5 2,0 2,1 1,0 1,3 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år KULTUR KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av 6,7 6,8 6,6 6,5 6, totale netto driftsutg (20 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling, pr innb (fra Telemarksforskning) (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) ,4 7, ,7 9,9 9,8 9,5 9, BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 8,7 8,8 9,0 8,9 8, KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 4,1 3,3 3,6 4,3 4, MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) ,0 8,2 20 FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 9,4 9,7 11,7 12, under 18 år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 44 av 82

249 Teller 10 % av det samlete barometeret ØKONOMI KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste 2,3 4,6 1,9 3,7 3, år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) LØNNSKOSTNADER: Lønn og sosiale kostnader som andel av samlede brutto driftsinntekter (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 1,6 2,4 2,2 2,6 3, ,0 1,2 1,5 1,2 1, ,3 4,6 4,9 4,8 5, ,0 6,0 5,2 5,3 5, ,4 2,2 2,3 2,6 2, ,9 6,0 4,9 6,0 6, ,6 6,0 5,8 6,0 6, ,9 3,6 2,7 2,8 2, ,1 1,9 2,5 3,2 3, ,6 1,8 1,1 1,0 1, Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik netto avsetning til bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Flere av indikatorene viser utvikling over tid. Det kan være særlig viktig å se korrigert netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond i forhold til hverandre. Nasjonalt ble netto driftsresultat bedre i tre av fire kommuner, men samtidig økte netto lånegjeld noe og disposisjonsfondet falt marginalt. Premieavviket var marginalt i fjor samlet sett, men her er det fortsatt store utslag i enkelte kommuner. Korrigert netto driftsresultat var bra i fjor, for andre gang på fire år. Det er liten stabilitet i driftsresultatet i Osterøy. Men siste fireårsperiode går i det minste i pluss, det er veldig mange år siden det skjedde sist. Kommunen har fortsatt et udekket beløp i regnskapet den ikke har blitt kvitt. Noen kommuner investerer så mye at de går på en smell i ettertid. Det har ikke skjedd i Osterøy. Knapt noen har investert så lite de siste årene. Gjeldsgraden er lav, og har gått kraftig ned de siste årene. Så de økonomiske problemene er helt og holdent knyttet til driften, men det vet vel kommunestyret allerede. Netto finans, før avdrag, koster 1 prosent av brutto inntekter; det er et middels nivå. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 45 av 82

250 Prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Det er både KS og staten enige om. Men dessverre har netto driftsresultat blitt kraftig forstyrret i mange år. I realiteten har netto driftsresultat vært for høyt, sukret av kunstige inntekter som kommunen ikke burde bruke til drift: Momskompensasjon på investeringer og premieavvik på pensjon. Kommunal Rapport korrigerer derfor netto driftsresultat nettopp for disse to faktorene. Vi kan da anslå at et korrigert resultat på minst 1,5 prosent omtrent vil representere et "sunt" nivå generelt sett; da har kommunen noe egne penger til å finansiere investeringer eller bygge opp disposisjonsfond over tid. Slik har korrigert netto driftsresultat vært i kommunen de siste ti årene målt mot landet for øvrig og mot det antatt sunne nivået: 6 Korrigert netto driftsresultat LANDET 0,4 2,5 4,1 0,1-2,9 0,6-0,2 0,9 0,4 1,4 Osterøy -7,4-2,1-0,4-2,1-7,5-0,3 3,3-2,6 0,0 1,9 "Sunt" nivå 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 46 av 82

251 ØKONOMI KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste -0,3 3,3-2,6 0,0 1,9 9,5 6,3 6,1 4,1 7,3 år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) -2,6-1,5-1,7 0,0 0,6 6,2 5,0 5,0 5,6 5,1-5,7-2,8-2,2-2,8-1,9 23,6 21,3 21,3 20,8 21,7 53,0 49,8 47,7 44,8 43,8 23,7 27,9 29,5 23,3 29,7-24,6-30,3-9,2-12,5-9,2-24,6-19,6-18,2-20,2-18,0 0,6 1,1 1,7 1,0 1,0-5,7-4,3-3,5-3,0-2,9 4,3 3,4 8,2 2,6 2,9 3,5 3,4 3,2 2,9 2,7 6,5 5,3 6,0 4,6 4,2 5,0 5,2 5,1 4,9 4,6 62,2 54,8 65,7 64,5 72,1 22,5 22,7 22,5 21,9 20,9 8,6 8,1 7,3 6,4 5,0 0,0 0,2-0,1 0,3 0,0 LØNNSKOSTNADER: Lønn og sosiale kostnader som andel av samlede brutto driftsinntekter (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 ØK11 1 Rømskog Østfold 4,1 4,9 6,0 6,0 5,5 6,0 4,8 6,0 6,0 5,7 3,4 2 Eidfjord Hordaland 6,0 6,0 6,0 6,0 4,4 4,8 5,7 5,0 6,0 5,9 6,0 3 Sandefjord Vestfold 6,0 6,0 6,0 6,0 4,9 6,0 5,1 5,3 6,0 2,9 5,0 4 Suldal Rogaland 4,6 6,0 6,0 6,0 5,8 5,0 4,4 4,4 6,0 5,4 4,2 5 Skaun Sør-Trøndelag 5,5 6,0 5,9 4,5 6,0 4,1 5,9 5,7 5,2 3,7 2,8 6 Modalen Hordaland 6,0 6,0 5,1 6,0 6,0 3,2 5,8 4,4 6,0 4,7 5,4 7 Agdenes Sør-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 6,0 5,0 6,0 5,0 2,7 6,0 6,0 1,1 8 Bindal Nordland 4,4 5,2 6,0 5,7 5,6 3,5 5,3 6,0 6,0 2,8 2,9 9 Marnardal Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 3,6 5,8 6,0 3,5 4,9 4,4 6,0 1,1 10 Vang Oppland 6,0 6,0 4,5 6,0 4,3 6,0 5,4 5,6 6,0 4,2 2,2 11 Engerdal Hedmark 6,0 5,6 3,7 6,0 5,3 6,0 4,7 5,3 5,5 6,0 2,7 12 Forsand Rogaland 6,0 4,0 6,0 5,3 5,4 6,0 4,6 4,8 6,0 2,2 1,6 13 Masfjorden Hordaland 4,3 4,5 6,0 5,8 4,8 4,9 5,9 4,7 5,6 4,0 1,4 14 Skjåk Oppland 5,9 5,6 4,7 6,0 4,4 6,0 5,6 3,6 5,7 5,8 2,7 15 Audnedal Vest-Agder 3,5 3,4 6,0 3,8 5,9 6,0 6,0 5,8 3,4 4,7 1,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 47 av 82

252 Plass Kommune Fylke ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 ØK11 29 Nord-Aurdal Oppland 6,0 6,0 6,0 4,6 4,5 2,9 3,9 3,9 5,1 3,5 4,0 45 Stange Hedmark 3,7 3,8 4,8 3,9 5,4 3,0 4,9 4,8 4,3 3,7 3,7 50 Vindafjord Rogaland 5,8 5,6 4,0 4,5 4,1 4,2 4,4 4,4 4,5 4,3 2,5 70 Gausdal Oppland 1,0 3,2 5,8 3,3 4,8 4,0 4,6 3,3 1,9 3,1 4,3 78 Oppdal Sør-Trøndelag 4,0 4,2 3,3 4,7 5,3 3,2 3,6 3,6 3,2 4,1 5,9 114 Nord-Fron Oppland 4,3 3,5 3,3 4,9 2,8 4,3 5,2 3,2 3,4 5,9 4,7 122 Sel Oppland 3,2 2,8 2,8 4,4 4,7 3,2 5,7 5,2 3,0 4,0 2,4 125 Surnadal Møre og Romsdal 1,4 3,1 3,7 3,9 4,6 3,6 5,2 5,1 2,2 3,6 1,1 152 Voss Hordaland 4,4 2,8 1,8 5,0 3,9 3,9 5,4 4,9 2,0 6,0 3,4 157 Kvinnherad Hordaland 6,0 3,9 2,9 2,4 4,4 6,0 4,9 3,7 2,2 2,5 1,3 166 Osterøy Hordaland 3,5 3,1 1,3 5,2 5,2 2,5 6,0 6,0 2,2 3,9 1,4 182 Narvik Nordland 3,5 3,2 1,5 3,8 5,0 4,3 5,2 5,9 2,9 1,0 1,9 184 Nome Telemark 2,5 2,0 1,8 3,7 4,9 3,9 5,4 5,4 1,9 4,9 2,3 187 Inderøy Nord-Trøndelag 4,1 4,1 2,7 3,5 4,6 1,7 4,0 3,7 3,9 3,6 3,8 200 Målselv Troms 2,6 2,8 2,0 3,4 4,7 1,8 4,7 5,0 4,5 3,2 4,6 Plass Kommune ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 ØK11 2 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 6,0 4,4 4,8 5,7 5,0 6,0 5,9 6,0 6 Modalen 6,0 6,0 5,1 6,0 6,0 3,2 5,8 4,4 6,0 4,7 5,4 13 Masfjorden 4,3 4,5 6,0 5,8 4,8 4,9 5,9 4,7 5,6 4,0 1,4 26 Ulvik 4,0 6,0 4,2 6,0 3,9 5,5 4,6 5,0 5,8 3,1 3,8 33 Fedje 3,6 4,5 3,9 6,0 6,0 4,8 3,7 4,8 6,0 3,6 1,5 42 Jondal 2,9 3,0 4,0 5,3 4,8 3,8 6,0 5,7 4,0 6,0 2,9 46 Granvin 5,6 3,8 3,8 4,8 5,5 5,6 3,2 3,5 6,0 2,9 3,1 52 Vaksdal 4,3 4,0 5,2 5,2 4,7 4,9 1,0 4,0 5,5 1,0 3,1 54 Øygarden 5,9 6,0 1,9 4,7 5,6 3,0 4,8 4,5 4,8 5,9 4,5 117 Etne 3,6 4,6 4,9 3,9 2,8 2,4 5,1 4,9 1,0 3,6 2,9 142 Tysnes 2,6 2,3 3,1 4,8 4,6 2,5 5,7 4,8 4,0 3,9 1,1 144 Ullensvang 3,2 2,5 2,8 5,2 3,8 3,5 5,4 5,0 2,5 4,0 2,8 148 Lindås 4,5 4,0 4,1 3,8 2,9 3,8 2,8 3,6 2,0 5,5 3,3 152 Voss 4,4 2,8 1,8 5,0 3,9 3,9 5,4 4,9 2,0 6,0 3,4 157 Kvinnherad 6,0 3,9 2,9 2,4 4,4 6,0 4,9 3,7 2,2 2,5 1,3 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 48 av 82

253 Plass Kommune ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 ØK11 18 Trøgstad 4,3 4,8 5,4 5,8 5,3 3,4 6,0 6,0 3,9 3,1 3,0 44 Skiptvet 3,8 3,5 3,8 6,0 4,5 4,1 5,1 6,0 3,9 5,6 1,0 50 Vindafjord 5,8 5,6 4,0 4,5 4,1 4,2 4,4 4,4 4,5 4,3 2,5 56 Andebu 4,0 4,4 3,7 4,3 4,8 4,1 3,9 4,7 3,1 6,0 3,1 120 Herøy (M. og R.) 1,0 3,5 2,3 2,9 5,3 4,3 4,5 4,8 2,9 4,5 4,8 166 Osterøy 3,5 3,1 1,3 5,2 5,2 2,5 6,0 6,0 2,2 3,9 1,4 168 Flesberg 1,0 1,0 1,6 5,9 4,7 3,0 5,6 6,0 2,7 4,4 3,4 193 Radøy 2,3 2,2 2,1 4,4 4,7 3,9 4,8 5,3 3,1 3,4 1,0 220 Haram 5,0 2,8 2,2 1,0 4,6 5,3 4,2 4,5 1,2 4,2 3,4 251 Spydeberg 2,6 2,3 2,4 3,8 3,1 2,4 4,7 3,5 1,7 5,4 6,0 282 Fræna 2,7 2,4 1,0 2,7 4,7 2,4 5,4 4,8 2,6 4,1 3,3 320 Volda 2,6 1,7 2,2 1,9 4,6 3,1 5,4 4,2 1,9 2,4 1,0 341 Farsund 3,0 2,5 1,8 3,1 2,7 3,3 2,9 2,8 1,7 5,9 3,6 386 Sykkylven 2,8 1,3 1,0 2,3 3,8 2,1 5,2 4,4 1,1 2,9 2,2 415 Averøy 2,4 2,3 2,0 1,0 1,6 1,1 1,7 2,1 1,4 3,8 5,3 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år ØKONOMI KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste 9,5 6,3 6,1 4,1 7, år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) LØNNSKOSTNADER: Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5 %) 6,2 5,0 5,0 5,6 5, ,6 21,3 21,3 20,8 21, ,7-4,3-3,5-3,0-2, ,5 3,4 3,2 2,9 2, ,0 5,2 5,1 4,9 4, ,0 0,2-0,1 0,3 0, ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 49 av 82

254 Teller 5 % av det samlete barometeret ENHETSKOSTNADER KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend HJEMMETJENESTE: Per bruker, målt mot median i 2,5 2,0 1,0 1,7 2, egen kommunegruppe (10 % vekt innen sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SYKEHJEMSPLASS: Per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (20 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) BARNEVERN: Kostnad per barn med tiltak, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOMATISKE TJENESTER: Netto driftsutg per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOSIALTJENESTE: Netto utgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 100 = kommunen driver som medianen i egen kommunegruppe. 4,3 4,7 4,1 3,5 4, ,8 3,4 2,7 3,1 3, ,2 5,0 4,0 4,0 4, ,8 5,8 5,1 5,5 5, ,7 3,2 2,0 3, ,9 4, ,3 5,6 5,6 5,8 5, ,6 4,9 4,2 4,3 4, ,4 5,1 5,4 5,1 5, Denne indikatoren er først og fremst med for å vise om kommunen er dyr eller rimelig i forhold til sammenliknbare kommuner. I denne sektoren er billig = høy karakter. I årets barometer er målingen lagt helt om. Vi vurderer nå hver kommune mot medianen i egen kommunegruppe. Har kommunen en verdi på 120, betyr det at enhetskostnaden er 20 prosent høyere enn mediankommunen. Er kommunens verdi 80, er kostnaden 20 prosent lavere. I tabellene på to de neste sidene kan du se hvordan kommunen ligger an målt i kroner. Hjemmetjenesten i Osterøy er nesten 40 prosent dyrere enn medianen i kommunegruppa, målt per bruker. Kommunen leverer imidlertid langt flere timer enn andre. Regner vi kostnad per leverte time er tjenesten 10 prosent dyrere enn normalen. Regnestykket er usikkert. Utenom dette er det barnevernet som har en høy kostnad per bruker. Slik har det vært i flere år. På den annen side er barnehagene veldig billige, ikke så rart gitt den lave bemanningen. Det er en liten tendens til at elevene blir billigere å undervise over tid, målt mot liknende kommuner. Sosialtjenesten framstår også som svært rimelig i drift. Administrasjon er en vanskelig post å sammenlikne mellom kommunene. Forskjell i regnskapsføring kan spille en vesentlig rolle. I utgangspunktet må det være bra å kostnadsføre så mye som mulig ute på tjenestestedene for det er først da den reelle kostnaden ved tilbudet framkommer. Nasjonalt ser vi at pengebruken på administrasjon går kraftig ned, ikke minst fordi Oslo nå fører mye større andel av sine kostnader ute på tjenestene i stedet. Osterøy ligger 16 prosent under normalen i egen kommunegruppe. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 50 av 82

255 ENHETSKOSTNADER KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot median i egen kommunegr (10 % vekt innen sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (20 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) BARNEVERN: Netto utgifter per barn med tiltak, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegr (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 100 = kommunen driver som medianen i egen kommunegruppe. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i denne sektoren nå måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. I denne tabellen kan du se hvordan kommunen ligger an målt i kroner målt mot egen kommunegruppe: KOSTNADER PER ENHET I KRONER SISTE ÅR Kommunen Kommunegruppa Diff HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot median i egen kommunegr (10 % vekt innen sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (20 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) BARNEVERN: Netto utgifter per barn i barnevernet, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegr (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 51 av 82

256 ENHETSKOSTNAD I 2013-KRONER KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014 SNITT 5 ÅR HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot median i egen kommunegr (10 % vekt innen sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (20 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) BARNEVERN: Netto utgifter per barn i barnevernet, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegr (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) Tabellen viser kommunens egne kostnader denne tabellen måler altså kommunen mot seg selv. Grønn farge: Lavere kostnad enn gjennomsnittet siste fem år. Rød farge: Høyere kostnad enn snittet siste fem år. Tidligere år er justert med basis i kommunal deflator. Kilde: Teknisk beregningsutvalg. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 52 av 82

257 Plass Kommune Fylke ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH10 1 Nordreisa Troms 3,7 5,2 4,9 6,0 6,0 5,1 5,7 6,0 6,0 2 Smøla Møre og Romsdal 5,2 6,0 5,8 4,8 6,0 6,0 1,7 4,3 4,8 6,0 3 Dyrøy Troms 4,4 6,0 5,4 6,0 5,3 5,1 4,8 2,8 5,2 5,9 4 Vardø Finnmark 6,0 4,2 4,0 4,3 6,0 5,0 6,0 5,3 4,1 5 Froland Aust-Agder 5,3 5,8 4,3 4,5 6,0 5,2 4,3 3,2 6,0 3,6 6 Agdenes Sør-Trøndelag 4,0 6,0 4,3 5,5 5,4 3,2 5,0 5,3 5,6 3,9 7 Vestby Akershus og Oslo 5,5 5,3 4,6 3,6 5,3 4,9 5,5 4,1 5,4 5,4 8 Snåsa Nord-Trøndelag 5,3 4,5 6,0 6,0 5,6 3,3 3,8 3,3 3,6 5,4 9 Sør-Aurdal Oppland 4,8 2,9 5,6 5,0 5,1 4,1 4,5 5,4 5,1 5,6 10 Hå Rogaland 4,1 4,3 3,3 5,4 4,5 4,5 5,7 5,2 5,9 4,8 11 Skjervøy Troms 4,4 4,4 4,9 4,6 3,9 5,3 5,2 5,8 5,7 3,9 12 Grane Nordland 4,4 1,0 4,1 6,0 6,0 3,6 4,2 5,6 6,0 4,7 13 Hornindal Sogn og Fjordane 4,2 6,0 6,0 6,0 3,9 6,0 1,0 6,0 5,6 14 Våler (Østf.) Østfold 4,3 5,7 3,9 4,1 5,4 2,7 6,0 4,1 5,7 6,0 15 Midtre Gauldal Sør-Trøndelag 5,7 5,2 2,8 3,6 5,2 5,6 5,7 4,5 5,4 2,5 Plass Kommune Fylke ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH10 17 Spydeberg Østfold 5,9 6,0 3,7 4,5 2,7 5,5 5,7 5,1 4,8 4,8 21 Rauma Møre og Romsdal 5,5 3,6 6,0 2,8 5,5 5,1 4,1 4,9 4,1 3,7 31 Eid Sogn og Fjordane 4,1 4,3 4,0 4,7 5,7 2,7 4,5 4,8 5,1 4,6 36 Voss Hordaland 5,3 4,8 4,9 3,7 4,5 4,3 3,6 5,3 5,2 3,7 48 Målselv Troms 4,9 6,0 3,4 3,3 6,0 5,0 4,8 3,2 1,8 3,3 60 Haram Møre og Romsdal 4,8 4,7 4,6 4,7 5,1 3,9 4,8 2,3 3,0 4,8 68 Osterøy Hordaland 2,3 4,0 3,5 4,5 5,9 3,2 4,2 5,4 4,1 5,0 71 Namsos Nord-Trøndelag 4,2 3,2 5,5 4,3 5,3 5,1 3,0 3,6 4,6 4,0 73 Sund Hordaland 5,6 5,6 2,3 3,4 5,5 4,2 5,4 4,1 2,3 2,8 79 Vindafjord Rogaland 4,3 4,7 4,7 3,1 4,7 4,4 4,8 4,8 3,3 4,1 102 Nord-Aurdal Oppland 1,9 2,1 6,0 6,0 4,7 3,0 4,5 5,1 3,9 3,9 106 Sortland Nordland 5,8 3,9 4,5 3,6 5,5 5,1 3,3 1,5 4,7 3,8 107 Hole Buskerud 3,6 5,4 1,0 3,0 5,9 4,6 5,3 3,5 5,9 4,0 119 Røros Sør-Trøndelag 3,7 3,1 5,0 4,3 3,9 6,0 4,7 6,0 1,4 1,3 129 Ulstein Møre og Romsdal 3,6 5,9 5,2 4,1 2,3 2,5 5,3 5,1 5,9 4,5 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 53 av 82

258 Plass Kommune ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH10 22 Austevoll 6,0 5,0 5,4 4,5 6,0 3,2 4,9 5,1 23 Vaksdal 4,2 3,5 4,7 3,2 6,0 5,2 6,0 3,9 4,8 36 Voss 5,3 4,8 4,9 3,7 4,5 4,3 3,6 5,3 5,2 3,7 68 Osterøy 2,3 4,0 3,5 4,5 5,9 3,2 4,2 5,4 4,1 5,0 72 Etne 3,4 4,9 4,2 4,0 5,5 6,0 3,8 1,6 5,2 4,6 73 Sund 5,6 5,6 2,3 3,4 5,5 4,2 5,4 4,1 2,3 2,8 149 Ulvik 6,0 5,6 4,6 1,4 4,1 5,7 3,4 5,3 3,5 1,0 197 Fitjar 1,0 4,1 4,2 3,9 4,3 4,2 4,6 3,9 5,9 4,9 201 Askøy 2,9 4,5 2,5 4,3 4,3 4,5 5,2 3,3 3,3 3,8 203 Fusa 2,0 5,2 4,7 4,1 4,1 5,4 5,2 1,0 3,3 3,8 220 Fjell 4,9 5,1 2,1 2,3 3,9 3,8 5,2 4,3 4,2 4,0 221 Bergen 3,9 4,4 5,3 3,7 3,4 4,2 3,0 3,4 4,7 4,2 254 Radøy 3,0 4,3 3,6 3,5 4,7 1,0 2,8 5,7 4,4 5,2 273 Os (Hord.) 3,4 5,4 1,6 3,2 3,3 4,8 5,3 2,4 4,2 5,5 281 Bømlo 3,2 4,2 4,1 3,9 3,0 3,4 2,9 4,5 5,3 Plass Kommune ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH10 17 Spydeberg 5,9 6,0 3,7 4,5 2,7 5,5 5,7 5,1 4,8 4,8 41 Herøy (M. og R.) 5,8 5,8 5,5 3,8 5,3 4,9 1,8 4,1 2,2 3,7 60 Haram 4,8 4,7 4,6 4,7 5,1 3,9 4,8 2,3 3,0 4,8 62 Trøgstad 4,8 5,4 4,9 4,5 4,7 1,4 5,1 3,9 3,8 4,7 66 Skiptvet 4,0 3,3 3,0 5,4 5,5 2,9 5,3 2,4 6,0 6,0 68 Osterøy 2,3 4,0 3,5 4,5 5,9 3,2 4,2 5,4 4,1 5,0 79 Vindafjord 4,3 4,7 4,7 3,1 4,7 4,4 4,8 4,8 3,3 4,1 84 Averøy 5,8 5,2 5,2 2,6 4,5 3,0 3,0 5,1 5,1 4,9 183 Fræna 3,2 4,4 3,8 4,0 4,7 2,7 3,5 4,2 5,7 4,2 193 Volda 4,0 5,4 3,7 2,9 4,5 4,2 4,2 2,8 4,3 3,7 196 Andebu 3,2 5,7 4,1 4,3 4,3 2,4 3,4 4,2 4,6 2,8 254 Radøy 3,0 4,3 3,6 3,5 4,7 1,0 2,8 5,7 4,4 5,2 260 Sykkylven 1,2 4,3 4,2 4,9 3,1 6,0 3,5 2,3 5,0 4,6 291 Flesberg 5,0 4,4 2,2 3,3 3,3 3,2 3,2 5,0 6,0 1,7 349 Farsund 4,0 3,5 5,4 2,9 1,7 3,4 2,7 4,8 4,2 4,3 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 54 av 82

259 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe som i tilfellet for enhetskostnadene: Halvparten vil alltid ligge dårligere an enn medianen. ENHETSKOSTNADER KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot median i egen kommunegr (10 % vekt innen sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (20 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) BARNEVERN: Netto utgifter per barn med tiltak, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegr (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 55 av 82

260 Teller 2,5 % av det samlete barometeret NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (20 % 3,2 4,4 4,4 4,1 4, vekt innen sektoren) BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (10 %) DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (10 %) KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (10 %) REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20 %) MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar (10 %) TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (10 %) SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 5,7 5,7 5,7 5,6 5, ,0 1,0 1,0 1,0 2, ,0 1,0 6,0 6,0 6, , , ,2 1,2 1,2 1, Indikatoren er svært lavt vektet, delvis fordi vi er usikre på kvaliteten på tallene og fordi det er en klar mangel på gode, nasjonale nøkkeltall innen sektoren. For eksempel finnes ikke kommunebaserte tall for klimagassutslipp. Energikostnader og effektiv bygging kan ses som en indikator på den energibelastningen kommunen står for. I utgangspunktet må det være bra å ha effektive bygg med lave kostnader per kvadratmeter. Nasjonalt økte energikostnadene med rundt 1 prosent det siste året, målt per kvadratmeter. For øvrig har vi stort sett samlet nøkkeltall som gir et bilde på muligheten for aktivt fritid. Geografi vil ha mye å si for flere av disse nøkkeltallene, som for eksempel for skiløyper. En del kommuner som har gangog sykkelsti langs riksvei, som er Statens veivesens ansvar, vil også ha et bedre tilbud av gang- og sykkelveier enn det som framkommer av disse tallene. Leke- og rekreasjonsarealer i tettsteder kan gi et bilde på hvorvidt kommunen prioriterer "grønne lunger" og tilgangen til friområder der hvor folk bor. Andel innvilgete dispensasjoner i strandsonen kan si noe om kommunens vilje til å bryte de rikspolitiske retningslinjene. Vi holder erstatningsbygg utenom regnestykket. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 56 av 82

261 NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (20 % vekt innen sektoren) BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (10 %) DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (10 %) KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (10 %) REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20 %) MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar (10 %) TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (10 %) 4,2 4,2 4,2 4,5 4,5 3,7 3,7 3,7 3,8 3, SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 1 Øvre Eiker Buskerud 4,9 4,9 6,0 4,1 6,0 1,1 3,9 2 Oslo kommune Akershus og Oslo 4,9 5,9 1,0 6,0 5,5 1,0 6,0 3 Hol Buskerud 5,5 3,3 5,3 4,7 6,0 4 Nordre Land Oppland 3,8 4,0 6,0 6,0 1,0 6,0 5 Trondheim Sør-Trøndelag 4,4 6,0 1,0 6,0 6,0 1,0 3,9 6 Ål Buskerud 5,4 4,3 6,0 1,1 4,9 3,3 6,0 7 Vefsn Nordland 3,8 5,0 6,0 3,3 6,0 1,3 3,1 8 Rælingen Akershus og Oslo 3,6 5,6 6,0 6,0 1,1 1,9 9 Skedsmo Akershus og Oslo 3,9 5,3 6,0 6,0 1,0 1,9 10 Nord-Fron Oppland 1,7 4,3 6,0 6,0 6,0 11 Hof Vestfold 3,6 5,1 6,0 6,0 4,0 2,0 12 Kristiansand Vest-Agder 5,5 4,9 2,1 6,0 3,8 6,0 1,2 1,9 13 Nedre Eiker Buskerud 3,8 6,0 6,0 1,5 6,0 1,0 2,3 14 Malvik Sør-Trøndelag 2,1 6,0 6,0 6,0 1,1 1,8 15 Skien Telemark 4,8 4,3 6,0 6,0 1,0 2,7 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 57 av 82

262 Plass Kommune Fylke MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 10 Nord-Fron Oppland 1,7 4,3 6,0 6,0 6,0 30 Alstahaug Nordland 6,0 6,0 6,0 1,2 1,0 36 Sel Oppland 2,2 3,6 6,0 4,4 5,7 43 Fræna Møre og Romsdal 3,5 5,6 1,5 6,0 2,5 6,0 1,0 1,2 67 Gausdal Oppland 2,2 4,7 6,0 1,0 6,0 4,3 79 Stange Hedmark 4,8 5,2 6,0 2,7 1,0 1,5 5,7 89 Notodden Telemark 6,0 5,3 6,0 1,0 1,1 96 Osterøy Hordaland 4,4 5,4 2,0 6,0 1,0 1,1 106 Hadsel Nordland 2,5 4,1 1,0 6,0 6,0 1,0 1,4 111 Nord-Aurdal Oppland 1,7 5,6 1,0 2,1 2,6 6,0 113 Nome Telemark 6,0 4,6 6,0 4,4 1,3 1,2 2,0 125 Oppdal Sør-Trøndelag 3,6 4,3 6,0 1,5 2,6 2,3 3,6 127 Spydeberg Østfold 2,4 5,6 6,0 1,2 1,4 1,7 132 Haram Møre og Romsdal 6,0 4,8 1,8 6,0 1,1 1,3 1,1 136 Nord-Odal Hedmark 2,0 5,1 6,0 6,0 1,2 1,2 2,6 Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 40 Lindås 4,3 5,4 2,8 6,0 1,3 56 Samnanger 5,1 4,7 6,0 1,3 1,8 60 Odda 4,5 3,1 6,0 2,0 6,0 1,4 1,8 83 Bergen 3,4 6,0 4,1 6,0 1,7 1,0 1,2 96 Osterøy 4,4 5,4 2,0 6,0 1,0 1,1 126 Fedje 3,9 1,5 6,0 3,4 6,0 1,5 1,0 140 Bømlo 5,0 5,4 5,0 6,0 1,3 1,6 1,1 1,0 143 Øygarden 1,7 4,6 1,0 6,0 1,5 1,0 167 Stord 4,2 5,5 6,0 1,4 2,0 1,1 1,1 182 Askøy 5,3 5,6 2,3 5,1 1,0 1,4 1,0 184 Sveio 6,0 4,9 1,0 6,0 1,5 1,3 1,1 225 Meland 4,1 6,0 1,0 4,8 1,0 1,4 1,0 226 Os (Hord.) 5,0 6,0 1,0 6,0 1,4 1,0 1,3 1,0 229 Kvinnherad 6,0 4,3 1,0 6,0 1,0 1,4 1,2 234 Modalen 5,6 1,0 1,0 6,0 1,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 58 av 82

263 Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 23 Trøgstad 3,5 4,9 6,0 3,3 6,0 1,5 1,3 35 Sykkylven 3,9 5,3 3,5 6,0 1,7 43 Fræna 3,5 5,6 1,5 6,0 2,5 6,0 1,0 1,2 96 Osterøy 4,4 5,4 2,0 6,0 1,0 1,1 123 Skiptvet 4,2 4,7 1,0 6,0 2,0 1,4 127 Spydeberg 2,4 5,6 6,0 1,2 1,4 1,7 132 Haram 6,0 4,8 1,8 6,0 1,1 1,3 1,1 178 Flesberg 3,4 4,4 6,0 1,0 2,5 2,3 201 Farsund 3,2 4,9 1,4 1,0 1,4 6,0 1,2 1, Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (20 % vekt innen sektoren) BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (10 %) DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (10 %) KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (10 %) REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20 %) MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar (10 %) TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (10 %) 3,7 3,7 3,7 3,8 3, SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 59 av 82

264 Teller 2,5 % av det samlete barometeret SAKSBEHANDLING KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 % vekt 5,8 6,0 3,7 4,0 5, innen sektoren) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) ETT-TRINNS SØKNADER (3 ukers frist): Behandlingstid (20 %) 1,9 2,5 1,0 1, ,6 5,5 1,4 4,7 4, ,5 4,2 3,5 4,2 3, RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %) 3,8 6,0 3,3 5,1 5, ENKLE TILTAK UTEN ANSVARSRETT: Behandlingstid (20 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 4,6 4, Sektoren er lavt vektet, og vi er usikre på kvaliteten på tallene. Mange kommuner har ikke levert data, og det er all grunn til å stille spørsmål ved kommuner som ikke klarer å rapportere som de skal. Det er samtidig viktig å vise fram tallene, og det må være kommunenes ansvar å få høyere kvalitet på rapporteringen. En annen utfordring er at det finnes svært få tall for saksbehandlingstid i Kommune-Norge. Eierne (innbyggerne) får nesten aldri vite hvor lang tid det tar å få en sak behandlet. I all hovedsak kommer saksbehandlingstid bare fram knyttet til tekniske tjenester. Nøkkeltallene bør gi en indikasjon på om kommunen er rask eller treg hva gjelder behandling av bygge- og reguleringssaker, som må kunne regnes som noen av de viktigste søknadene som kommer inn. Det finnes ikke publiserte data om for eksempel saksbehandlingstid for PP-tjenesten eller for søknad om sykehjemsplass. Vi har heller ingen data om faktisk saksbehandlingstid i barnevernet bare tall for andelen saker som bryter tidsfristene (se barnevern-delen av barometeret). I det endelige barometeret er ett-trinns søknader erstattet med den delen som har tre ukers behandlingsfrist, siden SSB har splittet disse dataene i to i juni. Enkle tiltak er også presisert til å være enkle tiltak uten ansvarsrett. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 60 av 82

265 SAKSBEHANDLING KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 % vekt innen sektoren) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) ETT-TRINNS SØKNADER (3 ukers frist): Behandlingstid (20 %) RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %) ENKLE TILTAK UTEN ANSVARSRETT: Behandlingstid (20 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 1 Odda Hordaland 5,2 6,0 6,0 6,0 5,6 6,0 2 Ørsta Møre og Romsdal 4,7 5,1 6,0 6,0 6,0 6,0 3 Kvalsund Finnmark 6,0 5,1 6,0 6,0 5,4 5,9 4 Nordkapp Finnmark 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 5 Tokke Telemark 5,0 6,0 6,0 5,8 5,5 5,7 6 Sør-Fron Oppland 6,0 4,5 5,8 5,7 6,0 5,7 7 Gamvik Finnmark 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 5,7 8 Lebesby Finnmark 5,5 6,0 6,0 5,8 6,0 9 Kvæfjord Troms 6,0 4,6 6,0 6,0 4,8 6,0 10 Lund Rogaland 6,0 5,8 5,7 6,0 5,7 11 Leka Nord-Trøndelag 5,8 5,7 6,0 5,8 4,4 6,0 12 Vågsøy Sogn og Fjordane 3,2 5,9 6,0 6,0 5,4 6,0 13 Åmli Aust-Agder 6,0 4,9 5,8 5,2 6,0 5,3 14 Namsskogan Nord-Trøndelag 5,6 6,0 6,0 5,3 6,0 15 Sauherad Telemark 5,4 6,0 5,8 5,5 6,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 61 av 82

266 Plass Kommune Fylke SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 12 Vågsøy Sogn og Fjordane 3,2 5,9 6,0 6,0 5,4 6,0 17 Vågan Nordland 4,5 5,1 6,0 5,4 5,5 6,0 18 Nord-Odal Hedmark 6,0 2,8 5,6 5,8 5,9 5,7 19 Andøy Nordland 6,0 1,6 6,0 6,0 5,8 6,0 25 Nome Telemark 4,3 3,4 6,0 5,8 5,6 5,7 37 Stange Hedmark 4,2 5,1 6,0 5,1 5,0 5,9 42 Nord-Fron Oppland 4,9 6,0 5,7 4,7 5,7 50 Surnadal Møre og Romsdal 5,7 6,0 5,1 5,4 5,0 56 Målselv Troms 4,5 5,2 6,0 5,4 4,4 5,3 57 Sel Oppland 4,7 4,7 6,0 5,7 5,1 4,4 71 Kvinnherad Hordaland 4,1 5,1 5,8 5,2 4,3 5,6 84 Røros Sør-Trøndelag 4,1 3,8 6,0 4,8 5,1 5,4 110 Åsnes Hedmark 3,8 5,1 6,0 4,8 4,4 4,7 113 Gausdal Oppland 1,4 4,1 5,4 5,2 5,8 4,7 117 Vindafjord Rogaland 3,9 5,8 4,8 5,0 4,7 Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 1 Odda 5,2 6,0 6,0 6,0 5,6 6,0 71 Kvinnherad 4,1 5,1 5,8 5,2 4,3 5,6 76 Ulvik 6,0 5,7 6,0 4,3 4,7 4,6 82 Masfjorden 3,9 6,0 5,1 5,5 5,0 114 Sveio 4,7 1,9 6,0 4,9 4,8 5,1 116 Austrheim 2,6 5,9 6,0 4,8 4,4 4,7 119 Granvin 5,9 6,0 4,6 4,7 4,0 121 Os (Hord.) 1,0 4,7 6,0 4,2 5,4 5,6 174 Voss 5,2 3,5 5,8 3,9 4,7 3,9 183 Radøy 3,6 4,6 6,0 3,7 5,0 3,7 207 Osterøy 5,6 1,0 4,2 3,9 5,2 4,6 227 Lindås 4,2 5,4 6,0 3,7 3,0 3,7 231 Fjell 1,9 2,8 5,6 4,6 4,1 4,4 256 Eidfjord 1,0 4,2 5,0 5,4 1,9 4,9 257 Kvam 4,2 5,1 5,6 3,7 2,4 3,7 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 62 av 82

267 Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 53 Skiptvet 5,7 6,0 5,4 5,4 5,6 75 Flesberg 5,3 3,9 6,0 4,6 5,0 5,3 91 Volda 4,0 4,1 6,0 5,1 5,2 4,7 117 Vindafjord 3,9 5,8 4,8 5,0 4,7 139 Haram 1,0 4,1 6,0 4,8 5,5 4,7 145 Trøgstad 6,0 4,0 4,4 4,6 3,4 5,1 183 Radøy 3,6 4,6 6,0 3,7 5,0 3,7 184 Spydeberg 4,7 4,7 4,6 4,8 4,6 3,1 204 Fræna 5,4 5,1 6,0 3,9 3,0 3,9 207 Osterøy 5,6 1,0 4,2 3,9 5,2 4,6 218 Farsund 5,0 3,9 6,0 3,7 3,7 3,7 342 Averøy 2,1 1,2 3,8 4,0 1,7 3,9 368 Sykkylven 4,3 4,3 1,0 1,0 1,0 1,0 0 0 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år SAKSBEHANDLING KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 % vekt innen sektoren) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) ETT-TRINNS SØKNADER: Behandlingstid (20 %) RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %) ENKLE TILTAK: Behandlingstid (20 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 63 av 82

268 Teller 2,5 % av det samlete barometeret VANN, AVLØP OG RENOVASJON KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15 % 3,9 4,7 4,1 4,4 4, vekt innen sektoren) AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall utsortert (10 %) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) 4,8 5,7 4,7 3,8 4, ,7 5,2 5,2 5,4 5, VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (20 %) 4,5 4,8 4,6 2,6 3, FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste fem år (5 %) FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste fem år, avløp (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett (10 %) 1,0 1,5 1,5 2,4 1, , ,9 4,9 4,7 4,1 4, ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (10 %) 4,2 143 GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 3,8 3,9 4,3 4,9 5, Sektoren er lavt vektet i det samlete barometeret. Nøkkeltallene skal gi et inntrykk av tilstanden innenfor de viktigste selvkostområdene. I likhet med andre lavt vektete sektorer, er det til dels mangel på data fra kommunene. De som ikke har rapportert får karakteren 3,5 i tabellene. Hvis årsgebyrene er høye, lite avfall blir sortert, lekkasjene er mange og ledningsnettet ikke blir fornyet, vil det gi et bilde av at kommunen kan forbedre seg. For de fleste vil selvsagt bildet være langt mer nyansert enn som så. Nasjonalt var det mer avfall i 2013 (2014-barometeret), mens andelen utsortert avfall var konstant. Innen avløp falt utskiftingstakten på spilledningsnettet noe, det samme var tilfellet for vannledningsnettet etter en kraftig vekst i Lekkasjene ser også ut til å ha økt noe. Årsgebyret i seg selv må ikke nødvendigvis være lavt, selv om lave gebyrer gir best uttelling her. Det er særlig kombinasjonen av gebyrenes størrelse og de andre faktorene, som er interessante. Hvorfor betale mye hvis det samles inn lite søppel og det ikke investeres i infrastrukturen? Beregnet snittalder er et usikkert tall, først og fremst i de kommunene der mye av nettet har ukjent alder (i praksis nett med svært høy alder). I noen få kommuner kan snittalderen ha endret seg mye i løpet av ett år, det skal henge sammen med at andelen nett med ukjent alder har gått ned. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 64 av 82

269 VANN, AVLØP OG RENOVASJON KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15 % vekt innen sektoren) AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall utsortert (10 %) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (20 %) 4,4 3,9 3,9 8,0 7,8 0,3 0,2 0,2 0,2 0,3 FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (5 %) FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett (10 %) 0,0 0,3 0,2 0,6 0,0 2,6 2,4 2,3 2,2 1,8 0,0 1,5 1,7 1,5 1,5 1, ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (10 %) GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 1 Lurøy Nordland 5,8 5,3 3,8 5,9 2,9 6,0 5,9 4,7 2 Time Rogaland 4,3 6,0 5,6 5,4 1,0 5,1 5,2 6,0 3 Rennesøy Rogaland 4,3 6,0 5,5 5,7 1,0 4,4 4,3 6,0 4 Aukra Møre og Romsdal 4,9 5,3 4,7 5,9 6,0 1,4 5,8 3,9 4,0 5 Gjesdal Rogaland 4,3 6,0 5,1 5,0 2,3 2,4 5,6 5,2 5,7 6 Sola Rogaland 4,3 6,0 5,1 4,4 2,6 2,7 4,9 5,6 6,0 7 Hå Rogaland 4,3 6,0 5,4 4,9 1,8 2,1 4,6 4,8 6,0 8 Gjøvik Oppland 5,3 6,0 5,4 4,9 2,5 3,2 2,8 3,5 5,9 9 Sula Møre og Romsdal 4,1 3,7 4,0 5,0 2,7 6,0 6,0 6,0 5,8 10 Kragerø Telemark 4,8 5,0 3,8 4,3 1,4 4,7 6,0 5,6 5,6 11 Molde Møre og Romsdal 4,9 5,3 5,7 2,8 4,0 5,8 4,4 4,3 5,8 12 Ullensaker Akershus og Oslo 3,8 5,0 5,8 5,5 2,9 1,9 3,3 4,8 6,0 13 Lierne Nord-Trøndelag 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 4,2 3,8 1,0 14 Randaberg Rogaland 4,3 6,0 4,6 4,0 6,0 3,5 3,7 4,6 5,6 15 Sør-Fron Oppland 3,5 5,3 5,8 5,7 1,6 4,6 4,4 4,5 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 65 av 82

270 Plass Kommune Fylke VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 17 Voss Hordaland 5,5 2,3 4,8 5,3 3,9 5,1 6,0 5,3 3,0 19 Åsnes Hedmark 4,8 4,7 6,0 5,3 2,7 1,6 4,0 3,6 4,9 29 Namsos Nord-Trøndelag 6,0 1,3 5,0 5,9 3,7 4,4 5,5 2,5 35 Eid Sogn og Fjordane 6,0 4,0 5,5 4,7 2,2 1,5 2,8 3,8 4,8 38 Gausdal Oppland 3,8 6,0 3,8 5,9 1,0 2,7 5,6 3,8 3,4 46 Fræna Møre og Romsdal 4,9 5,3 6,0 4,9 2,7 3,9 47 Tynset Hedmark 5,4 3,7 5,7 5,5 2,4 1,7 2,2 5,7 2,2 48 Grue Hedmark 4,8 4,7 5,7 5,5 1,0 3,8 4,3 1,6 55 Hole Buskerud 2,3 4,7 5,3 5,6 6,0 2,6 4,9 4,6 66 Bømlo Hordaland 4,7 3,7 4,9 5,5 2,0 5,1 2,1 3,7 70 Hadsel Nordland 5,9 4,3 4,7 4,3 2,9 4,6 3,0 1,1 5,0 91 Nord-Fron Oppland 3,5 5,3 4,8 5,2 4,1 1,4 4,2 3,5 2,7 99 Vågsøy Sogn og Fjordane 6,0 4,0 4,5 4,3 3,6 3,5 2,8 1,0 4,9 103 Nord-Odal Hedmark 4,2 4,0 5,7 5,9 1,0 1,6 4,2 3,6 1,4 141 Kvam Hordaland 4,5 4,0 3,5 5,0 3,1 3,6 5,8 Plass Kommune VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 17 Voss 5,5 2,3 4,8 5,3 3,9 5,1 6,0 5,3 3,0 42 Fjell 3,9 4,3 5,4 4,3 5,3 3,1 6,0 4,0 3,2 49 Ulvik 5,5 2,3 4,5 5,7 1,0 6,0 2,1 5,1 58 Fitjar 4,7 3,7 4,2 5,4 2,8 3,5 3,9 4,8 60 Lindås 3,2 4,3 4,6 5,5 1,9 4,6 4,9 4,2 66 Bømlo 4,7 3,7 4,9 5,5 2,0 5,1 2,1 3,7 72 Meland 3,2 4,3 4,0 5,6 4,6 1,0 5,4 4,7 3,7 74 Stord 4,7 3,7 4,9 3,0 1,8 3,7 5,8 5,7 3,9 80 Eidfjord 5,5 2,3 4,6 1,2 5,4 5,7 5,4 93 Jondal 5,5 2,3 4,7 5,9 2,1 2,6 3,7 135 Samnanger 4,5 4,0 6,0 5,9 1,0 3,0 1,0 2,2 141 Kvam 4,5 4,0 3,5 5,0 3,1 3,6 5,8 142 Osterøy 4,5 4,0 5,5 3,1 1,0 1,0 4,0 4,2 5,5 151 Odda 6,0 4,0 5,8 1,3 2,9 2,4 5,3 3,4 152 Fusa 4,5 4,0 3,5 5,3 1,0 4,0 3,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 66 av 82

271 Plass Kommune VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 36 Trøgstad 4,1 4,0 5,5 5,9 2,0 2,6 3,3 4,4 4,4 46 Fræna 4,9 5,3 6,0 4,9 2,7 3,9 95 Farsund 4,7 4,3 2,9 5,5 6,0 5,0 1,0 3,8 3,9 98 Andebu 2,6 5,7 4,1 5,7 1,0 1,0 4,9 4,6 3,7 126 Skiptvet 4,1 4,0 4,7 6,0 1,0 3,0 2,2 3,4 134 Sykkylven 4,1 3,7 5,6 5,4 1,0 3,1 4,4 1,3 3,7 142 Osterøy 4,5 4,0 5,5 3,1 1,0 1,0 4,0 4,2 5,5 169 Vindafjord 5,2 3,9 1,2 2,0 4,4 4,2 4,8 170 Haram 4,1 3,7 2,6 5,0 4,9 1,3 6,0 2,6 177 Averøy 4,0 1,0 5,2 5,7 3,7 4,5 2,1 3,6 4,1 222 Radøy 3,2 4,3 3,1 4,1 6,0 4,0 2,3 3,5 238 Flesberg 4,6 2,3 3,4 3,7 3,6 1,9 4,7 4,4 2, Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år VANN, AVLØP OG RENOVASJON KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15 % vekt innen sektoren) AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall utsortert (10 %) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (20 %) 0,3 0,2 0,2 0,2 0, FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (5 %) FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett (10 %) 2,6 2,4 2,3 2,2 1, ,5 1,7 1,5 1,5 1, ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (10 %) GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 67 av 82

272 Teller 2,5 % av det samlete barometeret BRUKERPERSPEKTIV KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend PLEIE OG OMSORG: Undersøkelser i institusjon, siste 6,0 6,0 6,0 4,3 4, tre år (20 % vekt innen sektoren) PLEIE OG OMSORG: Undersøkelser i hjemmetjenesten, siste tre år (20 % vekt innen sektoren) BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (20 %) SOSIALTJENESTEN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) INNBYGGERNE: Tilfredshet (Difi-undersøkelsen i 2013) (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 6,0 6,0 6,0 6,0 6, ,0 1,0 1,0 1,0 1, ,0 1,0 1,0 1,0 1, ,5 6,0 3,5 4,3 4, ,0 115 Denne indikatoren teller svært lite samlet i Kommunebarometeret. Den er imidlertid med for å understreke betydningen av at kommunene faktisk har systemer og spør sine innbyggere om hvordan tjenestetilbudet oppleves. I år har vi også inkludert svarene fra Difis innbyggerundersøkelse i denne kategorien. Her må vi påpeke at bare om lag 150 kommuner har hatt nok svar til å bli rangert av oss og det er knyttet stor usikkerhet til tallene for de minste kommunene som er med. For å skille mellom kommunene har vi brukt de tre siste årene som basis: Kommuner som har hatt brukerundersøkelse i tre av tre år kommer foran de som har hatt undersøkelse i ett av tre år. Når verdien = 3 (se oversikt på neste side), betyr det at kommunen har svart positivt på spørsmålet om undersøkelse eller system for undersøkelse i alle de tre siste årene. I år har SSB sluttet å publisere informasjon om kommunene har brukerundersøkelser i sosialsektoren. Nøkkeltallet er inntil videre fortsatt med i vårt barometer. Tallene fra SSB har en svakhet innen pleie og omsorg. Her finnes kun informasjon om hvorvidt kommunen har system for brukerundersøkelser, ikke om de faktisk er gjennomført. I barnevernet spørres det både om kommunen har system for, og bruker, spørreundersøkelser. I grunnskolen er Elevundersøkelsen obligatorisk, slik at den ikke kan skille kommunene mellom de som har og ikke har undersøkelser. Det vi ikke har data for er i hvor stor grad funnene i undersøkelsene faktisk blir fulgt opp og leder til bedre tjenester. Vi antar at kommuner som ofte spør brukerne i alle fall vil være i best stand til å vurdere hvor utfordringene til enhver tid oppleves som størst blant brukerne. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 68 av 82

273 BRUKERPERSPEKTIV KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, institusjon (20 % vekt innen sektoren) PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, hjemmetjeneste (20 %) BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (20 %) SOSIALTJENESTEN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) INNBYGGERNE: Tilfredshet (Difi-undersøkelsen i 2013) (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. "Tilfredshet" er hentet fra innbyggerundersøkelsen til Difi. Her har vi sett på andelen som er fornøyd vs. misfornøyd med kommunen. Tallet som framkommer i tabellen er overvekten av dem som er fornøyd. I all hovedsak er innbyggerne fornøyde: I de beste kommunene er differansen mellom fornøyd og misfornøyd hele 85 prosentpoeng. Bare kommuner hvor minst 20 innbyggere er spurt, er tatt med i barometeret. Plass Kommune Fylke BRUK1BRUK2BRUK3BRUK4BRUK5BRUK6 1 Mandal Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 4,9 2 Asker Akershus og Oslo 6,0 6,0 6,0 6,0 4,3 5,2 3 Stange Hedmark 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 4 Tønsberg Vestfold 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 4,0 5 Lom Oppland 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6 Lillehammer Oppland 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 5,2 7 Porsgrunn Telemark 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 5,1 8 Lier Buskerud 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 5,0 9 Orkdal Sør-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,9 10 Sandefjord Vestfold 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,8 11 Vennesla Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2,8 12 Drammen Buskerud 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 5,2 13 Skaun Sør-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 6,0 4,3 14 Hemne Sør-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 6,0 4,3 15 Bærum Akershus og Oslo 6,0 6,0 6,0 6,0 1,0 5,2 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 69 av 82

274 Plass Kommune Fylke BRUK1BRUK2BRUK3BRUK4BRUK5BRUK6 3 Stange Hedmark 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 34 Gausdal Oppland 6,0 6,0 6,0 6,0 1,0 36 Notodden Telemark 6,0 6,0 6,0 4,3 1,0 5,1 69 Hole Buskerud 6,0 6,0 6,0 2,7 1,0 76 Oppdal Sør-Trøndelag 6,0 6,0 3,5 4,3 1,0 80 Risør Aust-Agder 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 82 Tynset Hedmark 6,0 6,0 1,0 4,3 6,0 89 Alstahaug Nordland 2,7 2,7 6,0 6,0 2,7 2,7 92 Vestvågøy Nordland 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 96 Nærøy Nord-Trøndelag 6,0 6,0 3,5 2,7 2,7 107 Nord-Fron Oppland 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 111 Namsos Nord-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 1,0 2,7 2,4 117 Andøy Nordland 6,0 6,0 3,5 2,7 1,0 126 Voss Hordaland 6,0 6,0 1,0 2,7 1,0 5,7 131 Sortland Nordland 4,3 4,3 3,5 4,3 1,0 Plass Kommune BRUK1 BRUK2 BRUK3 BRUK4 BRUK5 BRUK6 42 Os (Hord.) 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 4,6 43 Masfjorden 6,0 6,0 3,5 6,0 2,7 56 Øygarden 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 85 Bergen 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 3,0 86 Stord 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 3,8 102 Radøy 6,0 6,0 3,5 2,7 2,7 126 Voss 6,0 6,0 1,0 2,7 1,0 5,7 146 Lindås 6,0 6,0 3,5 2,7 2,7 1,5 160 Meland 6,0 6,0 1,0 1,0 6,0 161 Jondal 4,3 4,3 1,0 6,0 1,0 171 Fjell 6,0 6,0 1,0 1,0 6,0 3,3 187 Fusa 6,0 6,0 1,0 1,0 4,3 215 Odda 2,7 2,7 1,0 6,0 2,7 216 Etne 6,0 6,0 1,0 1,0 2,7 246 Modalen 1,0 1,0 3,5 6,0 1,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 70 av 82

275 Plass Kommune BRUK1 BRUK2 BRUK3 BRUK4 BRUK5 BRUK6 99 Herøy (M. og R.) 4,3 4,3 3,5 6,0 1,0 102 Radøy 6,0 6,0 3,5 2,7 2,7 103 Farsund 6,0 6,0 3,5 4,3 4,3 1,0 124 Skiptvet 6,0 6,0 3,5 2,7 1,0 144 Trøgstad 6,0 6,0 1,0 2,7 4,3 185 Fræna 6,0 6,0 1,0 2,7 1,0 210 Averøy 2,7 2,7 3,5 4,3 1,0 242 Haram 6,0 6,0 1,0 1,0 1,0 261 Sykkylven 4,3 6,0 1,0 1,0 1,0 277 Osterøy 4,3 6,0 1,0 1,0 4,3 1,0 298 Vindafjord 1,0 6,0 1,0 1,0 1,0 304 Spydeberg 4,3 4,3 1,0 1,0 1,0 346 Andebu 1,0 1,0 1,0 1,0 6,0 367 Flesberg 4,3 1,0 1,0 1,0 1,0 427 Volda 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 3,0 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. BRUKERPERSPEKTIV KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, institusjon (20 % vekt innen sektoren) PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, hjemmetjeneste (20 %) BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (20 %) SOSIALTJENESTEN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) Topp 5 % i Kommune-Norge Trend INNBYGGERNE: Tilfredshet (Difi-undersøkelsen 85 i 2013) (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. Andel som ble bedre siste år ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 71 av 82

276 Prosent Denne grafikken viser hvordan SSB forventer at folketallet skal utvikle seg i kommunen over de kommende fireårsperiodene, målt mot Forventet utvikling i folketall (2013 = 100) Barn i barnehagealder (1-5 år) Barn i skolealder, barnetrinnet (6-12 år) Barn i skolealder, ungdomstrinnet (13-15 år) Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 90 år og eldre Barometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Målgruppe: Først og fremst lokalpolitikere i kommunestyret. Målet er at politikere kan bruke barometeret som en veileder til hvilke områder det kan være verdt å konsentrere seg om. Alle data er hentet ut fra offentlige registre, og bearbeidet av Kommunal Rapport. Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer når Kommune-Norge rangeres. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å anta at det kan være noe å hente på å se på hva de beste kommunene gjør. Denne analysen i hovedsak basert på endelige Kostra-tall for 2013, samt data fra andre kilder. I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt. Plasseringene for tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 72 av 82

277 Kvalitet på rapportering: I all hovedsak er det kommunene selv som rapporterer tallene. Vi får ikke kontrollert om disse stemmer, men vi har i noen få tilfeller manuelt fjernet åpenbart gale tall. Hvis kommunen ikke er nøye med rapporteringen, vil den imidlertid heller ikke ha utbytte av å sammenlikne seg med andre. Der kommunen mangler tall: I alle tilfeller der kommunen mangler tall, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Hensikten er å få med alle i barometeret. Korrigert inntekt: Kommunens inntekter, inkludert eiendomsskatt, konsesjonskraft og utbytte, korrigert for beregnet utgiftsbehov. 100 = kommunens økonomiske forutsetninger er som for landsgjennomsnittet. Justering for korrigert inntekt i totaltabellen: Karakterene for hvert nøkkeltall er multiplisert med nøkkeltallets vekt. Summen er deretter justert for korrigert inntekt (KI). Alle med KI over 175 (Bykle, Modalen, Eidfjord, Sirdal og Åseral) er satt til KI = 175 ellers ville det være umulig for de rikeste kommunene å havne annet sted enn nederst på totaltabellen. Siden det er usannsynlig at siste krone i inntekt gir like mange tjenester som første krone, deler vi KI skjønnsmessig på 3, for å begrense hvor mye KI påvirker tabellen. Produktet multipliseres så med summen av nøkkeltallene. Formel: 1 + ((KI-1)/3) = Justert KI. Karakterfordeling: 1,0 er dårligst, 6,0 er best. De 5 % med best verdi på nøkkeltallet, får karakteren 6,0. De 5 % med dårligst verdi, får 1,0. Kommuner med verdi mellom 1 og 6 får karakter ut fra hvor nær de er de beste. På et nøkkeltall kan det derfor vært svært mange med karakteren 5,0 eller bedre for andre nøkkeltall kan det være et stort sprang fra de beste til de nest beste. Karakteren gir dermed uttrykk for hvor god prestasjonen er, den indikerer ikke bare hvor på resultatlista kommunen befinner seg. Mediankommunen: Betegner den kommunen som ligger akkurat på midten av tabellen. Må ikke forveksles med landsgjennomsnittet på noen nøkkeltall ligger mediankommunen mye nærmere topp eller bunn fordi verdiene er skjevt fordelt. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 73 av 82

278 Lurer du på hvor vi har hentet tallene fra? Denne oversikten gir deg litt hjelp. GRUNNSKOLE AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) Kombinasjon av standpunkt og eksamenskarakter. Hvert år teller like mye. Kombinasjon av standpunkt og eksamenskarakter. Hentet fra Kostra. Alle prøver teller like mye hvert år. Tall fra Utdanningsdirektoratet. Alle prøver teller like mye hvert år. Tall fra Utdanningsdirektoratet. Alle prøver teller like mye hvert år. Tall fra Utdanningsdirektoratet. 5. trinn teller halvparten av 8. og 9. trinn, siden det bare er tre nivåer på 5. trinn (mot 5 nivåer på 8. og 9. trinn. Tall fra Utdanningsdirektoratet. Kilde: Folkehelseinstituttet. Siste data er fra 2012 Kilde: Elevundersøkelsen, men tolket av Folkehelseinstituttet. Siste data er fra Kilde: Elevundersøkelsen, men tolket av Folkehelseinstituttet. Siste data er fra Kilde: GSI Kilde: Kostra Kilde: GSI Kilde: GSI ELDREOMSORG TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra. NB: Her er det tall for alle aldersgrupper, vi har ikke gode nok tall for gruppen bare over 80 år. Kilde: Kostra. Alle år teller like mye. Kilde: Kostra, gjelder alle aldersgrupper det finnes ikke publiserte tall for gruppen 80+. Kilde: Kostra, gjelder alle aldersgrupper det finnes ikke publiserte tall for gruppen 80+. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 74 av 82

279 SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 80 år som faktisk har en sykehjemsplass (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall dager per opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettete årsverk som er fagutdannet (20 %) ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og institusjon (2,5 %) Antall sykehjemsplasser i bruk av folk over 80 / innbyggere over 80. Kilde: Kostra Totalt antall opphold på korttidsplass / 365 dager. Kilde: Kostra Kilde: Helsedirektoratet. NB! Tallene kan avvike fra hvor mange døgn kommunen er fakturert for. Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra. Vi har ikke data for hjemmetjeneste og institusjon hver for seg. BARNEVERN FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 md. (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 md., snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0 17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttete undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) INTERNKONTROLL: Innført (5 %) Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra BARNEHAGE FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (KB): Assistenter i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (15 %) AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) BEMANNING (KB): Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (20 %) BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) Kilde: Kostra Kilde: SSB. Tallene er ikke publisert i Kostra, men levert på bestilling fra Kommunal Rapport. Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 75 av 82

280 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) Kilde: Kostra. NB: Det er forskjellig telletidspunkt for antall barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn i kommunen. Gir i noen tilfeller rare utslag Kilde: Kostra HELSE LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per innbyggere (15 %) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %) Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Helsedirektoratet Kilde: Kostra HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) Kilde: Kostra HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 5 år (10 %) Kilde: Kostra PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per innbyggere (10 %) Kilde: Kostra MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per innbyggere (10 %) Kilde: Folkehelseinstituttet. Siste data fra MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per innbyggere (10 %) Kilde: Folkehelseinstituttet. Siste data fra MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) Kilde: Folkehelseinstituttet. Siste data fra FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, kroner per innbygger snitt siste tre år (10 %) Kilde: Kostra SOSIALHJELP STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av dem som går over 6 md. på sosialhjelp (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra. Antall som mottar kvalifiseringsstønad / Antall langtidsmottakere av sosialhjelp Kilde: Kostra. Antall som har utarbeidet plan / Antall langtidsmottakere av sosialhjelp Kilde: Kostra. Sosialhjelpsmottakere som har fått økonomisk gjeldsrådgivning ifbm utbetaling + Antall saker hvor det er gitt gjeldsrådgivning til personer som ikke mottar økonomisk sosialhjelp / Antall langtidsmottakere av sosialhjelp ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 76 av 82

281 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid per mottaker (5 %) KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per uke (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) BOLIG: Andel av dem som har kommunal bolig, som har hatt et midlertidig tilbud siste år (10 %) Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra KULTUR PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (20 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6 20 år (5 %) Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra. En mulig feilkilde er at interkommunale ordninger ikke blir korrekt registrert Kilde: Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning Kilde: Kostra ØKONOMI DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) Kilde: Kostra. Netto driftsresultat mva inv.komp premieavvik (170/171) / Brutto driftsutgifter mva. inv.komp Kilde: Kostra. Samme regnestykke som over Kilde: Kostra. Disposisjonsfond + regnskapsmessig mindreforbruk regnskapsmessig merforbruk / Brutto driftsinntekter Kilde: Kostra Kilde: Kostra ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 77 av 82

282 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) LØNNSKOSTNADER: Lønn og sosiale kostnader som andel av samlete brutto driftsinntekter (5 %) Kilde: Kostra Kilde: Kostra. Brutto investeringer / Brutto driftsinntekter Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra. Premieavvik som eiendel premieavvik som gjeld / Brutto driftsinntekter Kilde: Kostra ENHETSKOSTNADER HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg./mottaker, mot median i egen kommuner (10 % vekt innen sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLE: Netto utgifter til undervisning per elev, målt mot median i egen kommuner (20 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) BARNEVERN: Netto utgifter per barn i barnevernet, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt mot median i egen kommuner (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) Kilde: Kostra Kilde: Kostra. Korrigerte brutto utgifter / ( Gjennomsnittlig antall timer per uke x Antall mottakere x 52,5 uker ) = Korrigert brutto utgift per leverte time Kilde: Kostra Kilde: Kostra. Kun funksjon 202 Kilde: Kostra. Brutto korrigert kostnad. Kilde: Kostra Kilde: Kostra, detaljerte regnskapstall. Funksjon 255. Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra. NB: Politisk styring og kontroll regnes ikke med her det er utgifter til drift av lokaldemokratiet NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (20 % vekt innen sektoren) BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (10 %) DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (10 %) Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 78 av 82

283 KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (10 %) REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20 %) MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar per innb. (10 %) TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (10 %) SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper (10 %) Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra SAKSBEHANDLING REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 % vekt innen sektoren) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) ETT-TRINNS SØKNADER (3 ukers frist): Behandlingstid (20 %) RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %) ENKLE TILTAK UTEN ANSVARSRETT: Behandlingstid (20 %) Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra VANN, AVLØP OG RENOVASJON HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15 % vekt innen sektoren) AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall utsortert (10 %) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (20 %) FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (5 %) FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett (10 %) ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (10 %) GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (10 %) Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra Kilde: Kostra BRUKERPERSPEKTIV PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, institusjon (20 % vekt innen sektoren) Kilde: Kostra. For å skille kommunene bruker vi opplysningene for de siste tre årene samlet. Best = hatt system i alle de siste tre årene. Nest best = hatt system i to av de siste tre årene. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 79 av 82

284 PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, hjemmetjeneste (20 %) BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (20 %) SOSIALTJENESTEN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) INNBYGGERNE: Tilfredshet (Difi-undersøkelsen i 2013) (10 %) Kilde: Kostra. For å skille kommunene bruker vi opplysningene for de siste tre årene samlet. Best = hatt system i alle de siste tre årene. Nest best = hatt system i to av de siste tre årene. Kilde: Kostra. For å skille kommunene bruker vi opplysningene for de siste tre årene samlet. Best = hatt undersøkelser i alle de siste tre årene. Nest best = hatt undersøkelser i to av de siste tre årene. Kilde: Kostra. For å skille kommunene bruker vi opplysningene for de siste tre årene samlet. Best = hatt system i alle de siste tre årene. Nest best = hatt system i to av de siste tre årene. Kilde: Kostra. For å skille kommunene bruker vi opplysningene for de siste tre årene samlet. Best = hatt system i alle de siste tre årene. Nest best = hatt system i to av de siste tre årene. Siste data fra Kilde: Innbyggerundersøkelsen, Difi. Andel som er fornøyd med kommunen andel som er misfornøyd Barometeret må utvikles hvert år. Både fordi det kommer nye nøkkeltall, andre fjernes og vi får økt kunnskap om hva som er interessant og nyttig. I år har vi disse nye nøkkeltallene: Grunnskole: 1. Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, trinn. 2. Andel elever som får spesialundervisning, snitt siste fire år (lav andel blir regnet som bra). 3. Foreldrebetaling ved full plass i SFO. 4. Gruppestørrelse trinn, målt mot medianen i egen kommunegruppe. 5. Andel elever på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver, alle prøver på alle trinn, snitt siste tre år. Eldreomsorg: 1. Andel av innbyggerne over 80 år som får tjenester. 2. Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år. 3. Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand. 4. Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år. 5. Antall sykehjemsplasser som brukes av innbyggere over 80 år, som andel av befolkningen over 80 år. 6. Antall dager for et opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming). Barnevern: 1. Andel saker med tiltak i hjemmet (høy andel er bra). 2. Avsluttete undersøkelser per årsverk knyttet til saksbehandling og administrasjon. Helse: 1. Andel som har fullført helseundersøkelse senest på 1. skoletrinn. 2. Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker. Sosialhjelp: 1. Samlet andel som får gjeldsråd. 2. Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid, per mottaker. Kultur: Nye nøkkeltall: 1. Sysselsatte innen kulturformidling. 2. Antall timer i musikk- og kulturskole per elev. 3. Kinobesøk per innbygger. Begge er hentet fra Norsk kulturindeks, utarbeidet av Telemarksforsking. Økonomi: 1. Netto finansutgifter, eksklusive avdrag. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 80 av 82

285 Enhetskostnader: 1. Netto utgifter per barn med tiltak i barnevernet. 2. Netto utgifter til somatiske tjenester, per innbygger. Brukerperspektiv: 1. Innbyggernes tilfredshet (Difi-undersøkelsen 2013, bare kommuner med minst 20 svar er med). Det er gjort noen mindre endringer i barometeret fra de foreløpige Kostra-tallene kom i mars, og til den endelige versjonen nå i sommer. Grunnskole: Gjennomsnittlig andel på laveste mestringsnivå er rettet. I foreløpig utgave var dette tallet feil; 5. trinn ble da talt dobbelt siden det bare er tre mestringsnivåer på 5. trinn. Formelen nå er: ( Andel 9. trinn + Andel 8. trinn + ( Andel 5. trinn / 2 ) ) / 3. Foreldrebetaling full plass i SFO utgår på grunn av tvil om hvor egnet tallet er til å si noe om tilbudet. Eldreomsorg: Statistikk for utskrivningsklare pasienter er oppdatert med 3. tertial Da vi hentet inn data til den foreløpige utgaven i mars var ikke 3. tertial tilgjengelig. Barnehage: Ansatte i alt med pedagogisk utdanning er erstattet med andel assistenter i kommunale barnehager med relevant utdanning. Tallet publiseres ikke av SSB, men er bestilt av Kommunal Rapport. Det nye tallet utfyller langt bedre nøkkeltallet for styrere og ledere med pedagogisk utdanning. Helse: Antall innleggelser per innbyggere har fått nytt datasett; i den foreløpige versjonen var det antall opphold som ble målt, nå er det spesifisert til å være innleggelser. Statistikken kommer fra Helsedirektoratet. Sosialhjelp: Netto utgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid måles nå mot antall mottakere av sosialhjelp, ikke befolkningen som helhet. Vi anser dette som en mer relevant gruppe å måle kostnaden mot. Kultur: Antall besøk på fritidssenter er endret fra gruppa under 18 år til gruppa 6 20 år, ettersom nøkkeltallet er endret hos SSB. Økonomi: Lønn som andel av samlete brutto driftsinntekter er erstattet med Lønn og sosiale kostnader som andel av samlete brutto driftsinntekter. De sosiale kostnadene henger sammen med lønn, det er unaturlig ikke å ta med alt. Saksbehandling: Ett-trinns søknader er erstattet med Ett-trinns søknader (3 ukers frist), ettersom SSB nå har splittet indikatoren i to. Enkle tiltak er erstattet med enkle tiltak uten ansvarsrett. Korrigert inntekt: Faktoren er oppdatert med nye data fra Kommuneproposisjonen Korrigert inntekt måles per innbygger, mot landsgjennomsnittet og inkluderer utbytter og eiendomsskatt. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 81 av 82

286 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 82 av 82

287

288

289

290

291

292

293

294

295

296 Budsjettnotat for IKTNH i 2015 Utfordringen er å kunne håndtere en stadig økende oppgavemengde. Hver eneste måned så etableres det en ny tjeneste som IKTNH skal drifte, vedlikeholde og supportere. IKTNH ble ved oppstart 2011 etablert med 17,8 årsverk. Antall årsverk i samarbeidet har gradvis blitt redusert til dagens 15,6 årsverk. For å kunne håndtere en stadig større arbeidsmengde uten å øke ressursene i IKTNH så er IKTNH avhengig av å automatisere oppgaver. Automatisering av arbeidsoppgaver blir derfor også i 2015 et satsningsområde. IKTNH automatiserer de fleste tjenester gjennom System Center(SC). Nytt i 2015 blir at vi også automatiserer gjennom Service Now programvaren. Det er et konstant fokus på sikre løsninger og stabile tjenester og vil også være et satsningsområdet i 2015 gjennom et sikkerhetsprosjekt for de ansatte og etablering av site 2. Site 2 er et nytt datarom som vil være redundant med dagens datarom. Datarommene vil da være uavhengig av de andre og ett vil være opp selv om det andre går ned. På den måten vil vi kunne drifte kommunene med kortere nedetid enn i På site nr. 2 vil IKTNH supplere dagens løsning ved å øke med ekstra spamfilter, trådløs kontroller, aktiv-aktiv SAN. Ny gjesteløsning for trådløst nettverk blir også etablert i Begrunnelsen for en slik investering er å kunne tilby en løsning for ikke ansatte som har et behov for enten internett eller leverandører som skal løse en oppgave i IKT løsningen. Av sikkerhetshensyn så bør kommunene til enhver tid ha oversikt over hvem som har vært eller er pålogget kommunenes nett. Det vil også bli gjennomført et sikkerhetsprosjekt som skal sørge for ekstra fokus på datasikkerhet i kommunene. Det blir et omfangsrikt prosjekt som tar sikte på opplæring av alle ansatte i kommunene. Av andre IKT -investeringer så vil det i 2015 bli gjennomført 2 anbudsprosesser. Dagens avtale på Brukerstøtte system går ut i 2016 og derfor må anbudsprosessen gjennomføres i 2015, det samme gjelder for ny sentralbord løsning for telefonsystem og ny tellerskritt avtale. IKT- investeringer i 2015 IKT - Brannmur 3x IKT - WLAN Controller HA IKT - WLAN Gjesteløsning IKT - Epost Spam Filter HA IKT - SC IKT - SAN IKT - Serverrom site 2 IKT - Sikkerhetsprosjekt IKT Anbud Brukerstøttesystem IKT Anbud Telefoniløsning

297 Kommune fordeling 2015 IKTNH Drift 2015 kr Kommune Folketal likt 1/3 2/3 på folketal Sum Austrheim 2814 kr kr kr Fedje 576 kr kr kr Lindås kr kr kr Masfjorden 1701 kr kr kr Meland 7211 kr kr kr Modalen 374 kr kr kr Osterøy 7625 kr kr kr Radøy 4969 kr kr kr Vaksdal 4132 kr kr kr Total kr kr kr

298 Forslag til budsjett 2015 Kommunefordeling Kommune Folketal likt 1/3 2/3 på folketal Sum Austrheim Fedje Lindås Masfjorden Meland Modalen Osterøy Radøy Vaksdal Total Prosjektoversikt. Lisensar: Politikar portal kr Geodata kr Byggsøk kr Min Gate kr Visma e-moduler kr Totalt Lisensar kr Prosjektkostnader: Tenesteutvikling Skjema, web, min gate kr Geodata, plan, integrasjoner, kartutsnitt kr Anbod PLO, IT s learning kr Oppdatering malar/standardisering sak/arkiv- Acos kr Spredning ehandel kr Ta i bruk meir Visma Enterprise kr Strategiprosesser Skule, geodata og Helse kr Arkitekturarbeid skole og helse kr Visma Flyt Skole kr Sampro IUP kr Totalt prosjektkostnader Kr

299 Interne Prosjektkostnader Ta i bruk meir av Visma Enterprise kr Plan og geodata kr Ehandel fellesrutiner kr KF-kvalitet fellesprosjekter (Sikkerhet og HMT) kr Totalt interne prosjektkostnader kr

300 Førebels versjon historiske tall fordelt på sektorne og ansvarsområde Osterøy Kommune, og ramme budsjett 2015 Sektor/Ansvarsområde Regnskap Avvik % Buds(end) Regnskap Avvik % Buds(end) Regnskap Buds(end) Ramme 2012 Regn/budsj Regn/budsj 2013 (1-10) Rådmann og Stabseksjonar kr ,9 % kr kr ,7 % kr kr kr kr LØN, PERSONAL OG ORGANISASJON NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,1 % kr kr ,3 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,7 % kr kr ,3 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,6 % kr kr kr Sum ansvar: LØN, PERSONAL OG ORGANISAS kr ,1 % kr kr ,1 % kr kr kr kr IKT - KOMMUNIKASJON NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr -379 kr - ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,5 % kr kr ,3 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr ,2 % kr kr kr Sum ansvar: IKT - KOMMUNIKASJON kr ,6 % kr kr ,7 % kr kr kr kr SERVICE, INFORMASJON OG DOKUMENTAVDELING NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,4 % kr kr ,7 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr kr ,9 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,7 % kr kr ,1 % kr kr kr Sum ansvar: SERVICE, INFORMASJON OG DO kr ,7 % kr kr ,8 % kr kr kr kr POLITISK - ADM. SEKRETARIAT NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,3 % kr kr ,1 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,2 % kr kr ,6 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr kr ,8 % kr kr kr Sum ansvar: POLITISK - ADM. SEKRETARIAT kr ,6 % kr kr ,5 % kr kr kr kr SERVICEKONTOR NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - Sum ansvar: SERVICEKONTOR kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr ØKONOMIKONTOR NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,5 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,9 % kr kr ,9 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,4 % kr kr ,8 % kr kr kr Sum ansvar: ØKONOMIKONTOR kr ,0 % kr kr ,3 % kr kr kr kr

301 Sektor/Ansvarsområde Regnskap 12 Avvik % Buds(end) 12 Regnskap 13 Avvik % Buds(end) 13 Regnskap 1-10/14 Buds(end) 14 Ramme REINHALDSTENESTA NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,0 % kr kr ,9 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,1 % kr kr ,5 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr kr - Sum ansvar: REINHALDSTENESTA kr ,4 % kr kr ,5 % kr kr kr kr IDRETT ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,6 % kr kr ,5 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - Sum ansvar: IDRETT kr ,3 % kr kr ,5 % kr kr kr kr Samfunnsmedisinsk eining NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,8 % kr kr ,3 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr - kr ,2 % kr kr kr AVSETNING TIL FOND O.L kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr ,1 % kr kr - kr Sum ansvar: Samfunnsmedisinsk eining kr ,5 % kr kr ,9 % kr kr kr kr TEKNISK FORVALTNING NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,2 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,4 % kr kr ,3 % kr kr kr AVSETNING TIL FOND O.L kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr - kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,8 % kr kr ,3 % kr kr kr BRUK AV FOND O.L kr - kr kr ,1 % kr kr - kr Sum ansvar: TEKNISK FORVALTNING kr ,2 % kr kr ,5 % kr kr kr kr PLAN NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,2 % kr kr ,1 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,2 % kr kr ,0 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr kr ,3 % kr kr kr Sum ansvar: PLAN kr ,8 % kr kr ,5 % kr kr kr kr RÅDMANNEN NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,6 % kr kr ,3 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,7 % kr kr ,0 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,8 % kr kr ,4 % kr kr kr Sum ansvar: RÅDMANNEN kr ,7 % kr kr ,2 % kr kr kr kr Avvik totalt rekneskap/budsjett for på sektorene Stab/leing og Miljø/Teknikk tilsvarer ansvar Forvaltning som er flyttet fra sektor Miljø/teknikk til Stab/Leiing i 2014

302 Sektor/Ansvarsområde Regnskap 12 Avvik % Buds(end) 12 Regnskap 13 Avvik % Buds(end) 13 Regnskap 1-10/14 Buds(end) 14 Ramme 15 IKT Nordhordaland (IKTNH) kr ,5 % kr kr ,9 % kr kr kr kr FELLES IKT NORDHORDLAND NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,9 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,6 % kr kr ,5 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,5 % kr kr ,7 % kr kr kr Sum ansvar: FELLES IKT NORDHORDLAND kr ,1 % kr kr ,9 % kr kr kr kr IKT - til fordeling - utanom vanleg drift NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr kr - ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,1 % kr kr ,4 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,5 % kr kr ,6 % kr kr kr Sum ansvar: IKT - til fordeling - utanom vanle kr ,4 % kr kr ,6 % kr kr kr kr IKT - STRATEGI NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr - kr - kr kr - kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr - kr - kr kr - kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr - kr - kr kr - kr kr Sum ansvar: IKT - STRATEGI kr - kr - kr kr - kr kr kr Oppvekst, undervisning og kultur kr ,4 % kr kr ,6 % kr kr kr kr FELLESOMRÅDE SKULE NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,1 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,1 % kr kr ,9 % kr kr kr AVSETNING TIL FOND O.L kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr - kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,6 % kr kr ,8 % kr kr kr BRUK AV FOND O.L kr ,3 % kr kr ,3 % kr kr - kr Sum ansvar: FELLESOMRÅDE SKULE kr ,5 % kr kr ,8 % kr kr kr kr BRUVIK SKULE NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,0 % kr kr ,7 % kr kr 7 kr - ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,5 % kr kr ,8 % kr kr kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - Sum ansvar: BRUVIK SKULE kr ,0 % kr kr ,8 % kr kr kr - kr FOTLANDSVÅG SKULE NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,7 % kr kr ,4 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,2 % kr kr ,7 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,7 % kr kr ,8 % kr kr kr Sum ansvar: FOTLANDSVÅG SKULE kr ,6 % kr kr ,1 % kr kr kr kr Sektor/Ansvarsområde Regnskap 12 Avvik % Buds(end) 12 Regnskap 13 Avvik % Buds(end) 13 Regnskap 1-10/14 Buds(end) 14 Ramme 15

303 30500 HAMRE SKULE NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,4 % kr kr ,2 % kr kr -47 kr - ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,5 % kr kr ,1 % kr kr kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,3 % kr kr ,8 % kr kr - kr - Sum ansvar: HAMRE SKULE kr ,5 % kr kr ,3 % kr kr kr - kr HAUGE SKULE NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,0 % kr kr ,6 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,3 % kr kr ,0 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,3 % kr kr ,4 % kr kr kr Sum ansvar: HAUGE SKULE kr ,4 % kr kr ,8 % kr kr kr kr HAUS SKULE NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,3 % kr kr ,6 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,2 % kr kr ,0 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,4 % kr kr kr Sum ansvar: HAUS SKULE kr ,2 % kr kr ,3 % kr kr kr kr HJELLVIK SKULE NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,4 % kr kr ,0 % kr kr kr - ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,7 % kr kr ,0 % kr kr kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,5 % kr kr - kr - Sum ansvar: HJELLVIK SKULE kr ,4 % kr kr ,8 % kr kr kr - kr VALESTRAND SKULE NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,3 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,4 % kr kr ,0 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,3 % kr kr kr Sum ansvar: VALESTRAND SKULE kr ,1 % kr kr ,4 % kr kr kr kr LONEVÅG SKULE NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,2 % kr kr ,5 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,5 % kr kr ,8 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,6 % kr kr ,8 % kr kr kr Sum ansvar: LONEVÅG SKULE kr ,4 % kr kr ,5 % kr kr kr kr OSTERØY UNGDOMSSKULE NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,1 % kr kr ,3 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,9 % kr kr ,4 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,7 % kr kr ,3 % kr kr kr Sum ansvar: OSTERØY UNGDOMSSKULE kr ,0 % kr kr ,3 % kr kr kr kr Sektor/Ansvarsområde Regnskap 12 Avvik % Buds(end) 12 Regnskap 13 Avvik % Buds(end) 13 Regnskap 1-10/14 Buds(end) 14 Ramme 15

304 31600 MUSIKKSKULEN NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,3 % kr kr ,5 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,3 % kr kr ,8 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,2 % kr kr ,4 % kr kr kr Sum ansvar: MUSIKKSKULEN kr ,0 % kr kr ,7 % kr kr kr kr OSTERØY VAKSENOPPLÆRING NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,1 % kr kr ,4 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,6 % kr kr ,0 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,2 % kr kr ,3 % kr kr kr BRUK AV FOND O.L kr - kr - kr ,0 % kr - kr - kr - Sum ansvar: OSTERØY VAKSENOPPLÆRING kr ,3 % kr kr ,2 % kr kr kr kr BIBLIOTEKET NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,1 % kr kr ,4 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,5 % kr kr ,3 % kr kr kr AVSETNING TIL FOND O.L kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,2 % kr kr ,0 % kr kr kr BRUK AV FOND O.L kr - kr - kr ,0 % kr - kr - kr Sum ansvar: BIBLIOTEKET kr ,2 % kr kr ,8 % kr kr kr kr KULTUR NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,7 % kr kr ,0 % kr - kr - kr - ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,1 % kr kr ,8 % kr kr - kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr - kr - kr ,0 % kr - kr - kr - Sum ansvar: KULTUR kr ,8 % kr kr ,8 % kr kr - kr kr MJØSDALEN BARNEHAGE NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,8 % kr kr ,0 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,9 % kr kr ,2 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,8 % kr kr ,2 % kr kr kr Sum ansvar: MJØSDALEN BARNEHAGE kr ,7 % kr kr ,8 % kr kr kr kr FOTLANDSVÅG BARNEHAGE NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,1 % kr kr ,1 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,1 % kr kr ,9 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,5 % kr kr ,1 % kr kr kr Sum ansvar: FOTLANDSVÅG BARNEHAGE kr ,7 % kr kr ,6 % kr kr kr kr Sektor/Ansvarsområde Regnskap 12 Avvik % Buds(end) 12 Regnskap 13 Avvik % Buds(end) 13 Regnskap 1-10/14 Buds(end) 14 Ramme HAUGE BARNEHAGE

305 NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,1 % kr kr ,7 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,1 % kr kr ,1 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,3 % kr kr kr Sum ansvar: HAUGE BARNEHAGE kr ,5 % kr kr ,7 % kr kr kr kr HAUS BARNEHAGE NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,8 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,3 % kr kr ,8 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,8 % kr kr ,9 % kr kr kr Sum ansvar: HAUS BARNEHAGE kr ,9 % kr kr ,2 % kr kr kr kr VALESTRAND BARNEHAGE NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,5 % kr kr ,3 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,2 % kr kr ,9 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,2 % kr kr ,1 % kr kr kr Sum ansvar: VALESTRAND BARNEHAGE kr ,7 % kr kr ,5 % kr kr kr kr OPEN B.H. LONEVÅG NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr - kr - kr kr - kr - kr - Sum ansvar: OPEN B.H. LONEVÅG kr - kr - kr kr - kr - kr LONEVÅG BARNEHAGE NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,0 % kr kr ,5 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr kr ,0 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,3 % kr kr ,3 % kr kr kr Sum ansvar: LONEVÅG BARNEHAGE kr ,8 % kr kr ,6 % kr kr kr kr FELLES BARNEHAGE NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr - kr - kr - kr - kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,4 % kr kr ,9 % kr kr kr AVSETNING TIL FOND O.L kr - kr - kr ,0 % kr - kr - kr - - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr ,4 % kr kr kr Sum ansvar: FELLES BARNEHAGE kr ,0 % kr kr ,1 % kr kr kr kr FAMILIENS HUS - FELLES NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,1 % kr kr ,6 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,9 % kr kr ,6 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,1 % kr kr kr BRUK AV FOND O.L kr - kr - kr ,0 % kr - kr - kr - Sum ansvar: FAMILIENS HUS - FELLES kr ,1 % kr kr ,7 % kr kr kr kr Sektor/Ansvarsområde Regnskap 12 Avvik % Buds(end) 12 Regnskap 13 Avvik % Buds(end) 13 Regnskap 1-10/14 Buds(end) 14 Ramme 15

306 36010 FAMILIENS HUS - PPT NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,6 % kr kr ,7 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,6 % kr kr ,2 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr - kr - kr kr Sum ansvar: FAMILIENS HUS - PPT kr ,3 % kr kr ,1 % kr kr kr kr FAMILIENS HUS - HELSESTASJON NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,2 % kr kr ,0 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,4 % kr kr ,2 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,1 % kr kr ,7 % kr kr kr Sum ansvar: FAMILIENS HUS - HELSESTASJON kr ,5 % kr kr ,1 % kr kr kr kr FAMILIENS HUS - BARNEVERN GENERELT NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,8 % kr kr ,0 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,9 % kr kr ,7 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr ,6 % kr kr kr Sum ansvar: FAMILIENS HUS - BARNEVERN G kr ,2 % kr kr ,7 % kr kr kr kr FAMILIENS HUS - BV TILTAK I FAMILIEN NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,2 % kr kr ,2 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,4 % kr kr ,3 % kr kr kr Sum ansvar: FAMILIENS HUS - BV TILTAK I FA kr ,7 % kr kr ,1 % kr kr kr kr FAMILIENS HUS - BV TILTAK UTANFOR FAMILIEN NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,4 % kr kr ,3 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,5 % kr kr ,0 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,2 % kr kr ,2 % kr kr kr Sum ansvar: FAMILIENS HUS - BV TILTAK UTA kr ,0 % kr kr ,9 % kr kr kr kr Felles Oppvekst, undervisning og kultur DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr - kr - kr - kr - kr - kr Sum ansvar: Felles Oppvekst, undervisning o kr - kr - kr - kr - kr - kr Helse, omsorg og sosial kr ,2 % kr kr ,7 % kr kr kr kr HELSE- OMSORG OG SOSIAL NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,6 % kr kr ,6 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,1 % kr kr ,1 % kr kr kr AVSETNING TIL FOND O.L kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,8 % kr kr ,6 % kr kr kr BRUK AV FOND O.L kr - kr - kr ,1 % kr kr - kr - Sum ansvar: HELSE- OMSORG OG SOSIAL kr ,8 % kr kr ,0 % kr kr kr kr Sektor/Ansvarsområde Regnskap 12 Avvik % Buds(end) 12 Regnskap 13 Avvik % Buds(end) 13 Regnskap 1-10/14 Buds(end) 14 Ramme HELSE

307 NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,2 % kr kr ,6 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,4 % kr kr ,1 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr kr Sum ansvar: HELSE kr ,7 % kr kr ,8 % kr kr kr kr ERGO- OG FYSIOTERAPITENESTA NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,8 % kr kr ,2 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,2 % kr kr ,3 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,8 % kr kr ,7 % kr kr kr Sum ansvar: ERGO- OG FYSIOTERAPITENESTAkr ,9 % kr kr ,5 % kr kr kr kr LEGETENESTA NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,0 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,1 % kr kr ,1 % kr kr kr AVSETNING TIL FOND O.L kr - kr - kr ,0 % kr - kr - kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,3 % kr kr ,7 % kr kr kr Sum ansvar: LEGETENESTA kr ,7 % kr kr ,2 % kr kr kr kr SOSIALTENESTA NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,7 % kr kr ,5 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,2 % kr kr ,4 % kr kr kr AVSETNING TIL FOND O.L kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr - kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,5 % kr kr ,5 % kr kr kr BRUK AV FOND O.L kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr - kr - Sum ansvar: SOSIALTENESTA kr ,6 % kr kr ,0 % kr kr kr kr Somatisk NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,8 % kr kr ,0 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr kr - AVSETNING TIL FOND O.L kr - kr - kr - kr - kr kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr - kr - BRUK AV FOND O.L kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr kr - Sum ansvar: Somatisk kr ,3 % kr kr ,4 % kr kr kr kr Dement NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,3 % kr kr ,3 % kr kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr - kr - kr kr - BRUK AV FOND O.L kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr - kr - Sum ansvar: Dement kr ,8 % kr kr ,6 % kr kr kr kr Sektor/Ansvarsområde Regnskap 12 Avvik % Buds(end) 12 Regnskap 13 Avvik % Buds(end) 13 Regnskap 1-10/14 Buds(end) 14 Ramme Natteneste

308 NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,7 % kr kr ,5 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,9 % kr kr ,2 % kr kr kr Sum ansvar: Natteneste kr ,8 % kr kr ,4 % kr kr kr kr Felles Osterøytunet NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,2 % kr kr ,3 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,3 % kr kr ,8 % kr kr kr AVSETNING TIL FOND O.L kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,1 % kr kr ,3 % kr kr kr BRUK AV FOND O.L kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr kr - Sum ansvar: Felles Osterøytunet kr ,7 % kr kr ,9 % kr kr kr kr Kjøkken NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,3 % kr kr ,0 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,8 % kr kr ,4 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,3 % kr kr kr BRUK AV FOND O.L kr - kr - kr - kr - kr -421 kr - Sum ansvar: Kjøkken kr ,3 % kr kr ,2 % kr kr kr kr HEIMETENESTA NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,0 % kr - kr ,8 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr - kr - kr ,0 % kr - kr kr Sum ansvar: HEIMETENESTA kr ,0 % kr - kr ,6 % kr kr kr kr Dagsenter psykiatri ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - kr - Sum ansvar: Dagsenter psykiatri kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - kr Reigstad NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - kr - ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - kr - Sum ansvar: Reigstad kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - kr Psykiatri kommunal innsats NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - kr - ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr - kr - kr - Sum ansvar: Psykiatri kommunal innsats kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr - kr - kr - Sektor/Ansvarsområde Regnskap 12 Avvik % Buds(end) 12 Regnskap 13 Avvik % Buds(end) 13 Regnskap 1-10/14 Buds(end) 14 Ramme PSYKIATRITENESTA

309 NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,8 % kr kr ,8 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,4 % kr kr ,2 % kr kr kr AVSETNING TIL FOND O.L kr - kr - kr ,0 % kr - kr - kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,7 % kr kr ,3 % kr kr kr Sum ansvar: PSYKIATRITENESTA kr ,0 % kr kr ,0 % kr kr kr kr LONEVÅG NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,5 % kr kr ,7 % kr kr - kr - kr - ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,9 % kr kr ,0 % kr kr - kr - kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr - kr - kr - Sum ansvar: LONEVÅG kr ,1 % kr kr ,2 % kr kr - kr - kr Lonevåg 2 ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - kr - Sum ansvar: Lonevåg 2 kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - kr Hosanger NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,7 % kr kr ,7 % kr kr - kr - kr - ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr kr ,7 % kr kr - kr - kr - Sum ansvar: Hosanger kr ,1 % kr kr ,7 % kr kr - kr - kr Dagavdeling demente NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,0 % kr kr ,2 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr - kr ,9 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr ,7 % kr kr kr Sum ansvar: Dagavdeling demente kr ,9 % kr kr ,9 % kr kr kr kr Haus NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,8 % kr kr ,5 % kr kr - kr - kr - ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,2 % kr kr ,8 % kr kr - kr - kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - kr - Sum ansvar: Haus kr ,0 % kr kr ,8 % kr kr - kr - kr Bufellesskap heimetenesta NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,6 % kr kr ,4 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr kr ,0 % kr kr kr AVSETNING TIL FOND O.L kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr - kr - Sum ansvar: Bufellesskap heimetenesta kr ,0 % kr kr ,9 % kr kr kr kr Sektor/Ansvarsområde Regnskap 12 Avvik % Buds(end) 12 Regnskap 13 Avvik % Buds(end) 13 Regnskap 1-10/14 Buds(end) 14 Ramme Nattpatruljen

310 NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - kr - ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - kr - Sum ansvar: Nattpatruljen kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - kr Rymleheia NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,0 % kr kr ,6 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,4 % kr kr ,5 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,6 % kr kr ,7 % kr kr kr Sum ansvar: Rymleheia kr ,4 % kr kr ,5 % kr kr kr kr Peraplassen avlastning NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,2 % kr kr ,5 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,4 % kr kr ,1 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,3 % kr kr ,6 % kr kr kr Sum ansvar: Peraplassen avlastning kr ,0 % kr kr ,7 % kr kr kr kr Svamyra NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,3 % kr kr ,5 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr kr ,9 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,7 % kr kr - kr Sum ansvar: Svamyra kr ,4 % kr kr ,3 % kr kr kr kr Rymleheia prosjekt NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,2 % kr kr ,3 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,4 % kr kr ,4 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,7 % kr kr ,2 % kr kr kr Sum ansvar: Rymleheia prosjekt kr ,0 % kr kr ,0 % kr kr kr kr Solplassen NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,3 % kr kr ,6 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,1 % kr kr ,9 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,0 % kr kr - kr Sum ansvar: Solplassen kr ,4 % kr kr ,4 % kr kr kr kr Peraplassen NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,2 % kr kr ,1 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,5 % kr kr ,8 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr - kr kr ,7 % kr kr - kr Sum ansvar: Peraplassen kr ,6 % kr kr ,8 % kr kr kr kr Sektor/Ansvarsområde Regnskap 12 Avvik % Buds(end) 12 Regnskap 13 Avvik % Buds(end) 13 Regnskap 1-10/14 Buds(end) 14 Ramme Avlastninga, prosjekt

311 NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,8 % kr kr ,7 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr - kr ,0 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,8 % kr kr ,2 % kr kr - kr Sum ansvar: Avlastninga, prosjekt kr ,1 % kr kr ,7 % kr kr kr kr Pers.ass./BPA NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,5 % kr kr ,4 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,0 % kr - kr ,0 % kr - kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,1 % kr kr ,0 % kr kr kr Sum ansvar: Pers.ass./BPA kr ,8 % kr kr ,9 % kr kr kr kr Støttekontaktar NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,7 % kr kr ,1 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,9 % kr kr ,4 % kr kr kr Sum ansvar: Støttekontaktar kr ,8 % kr kr ,8 % kr kr kr kr Omsorgsløn NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,7 % kr kr kr Sum ansvar: Omsorgsløn kr ,9 % kr kr ,7 % kr kr kr kr Radøy busenter ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,5 % kr kr ,9 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,4 % kr kr ,9 % kr kr kr Sum ansvar: Radøy busenter kr ,3 % kr kr ,2 % kr kr kr kr FELLES ADM HEIMETENESTA NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,8 % kr kr ,4 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,8 % kr kr ,0 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,3 % kr kr ,3 % kr kr kr Sum ansvar: FELLES ADM HEIMETENESTA kr ,5 % kr kr ,7 % kr kr kr kr Administrasjon heimetenesta NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr kr - kr - kr - kr - kr - kr - ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr kr - kr ,0 % kr - kr - kr - kr - Sum ansvar: Administrasjon heimetenesta kr kr - kr ,0 % kr - kr - kr - kr - Sektor/Ansvarsområde Regnskap 12 Avvik % Buds(end) 12 Regnskap 13 Avvik % Buds(end) 13 Regnskap 1-10/14 Buds(end) 14 Ramme 15 Miljø og Teknikk (ekskl. sjølvkost) kr ,5 % kr kr ,8 % kr kr kr kr AVDELING FOR MILJØ OG TEKNIKK

312 NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,9 % kr kr ,0 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,5 % kr kr ,8 % kr kr kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,6 % kr kr ,0 % kr kr kr BRUK AV FOND O.L kr - kr - kr ,0 % kr - kr - kr - Sum ansvar: AVDELING FOR MILJØ OG TEKNI kr ,5 % kr kr ,5 % kr kr kr kr Sektor/Ansvarsområde Regnskap 12 Avvik % Buds(end) 12 Regnskap 13 Avvik % Buds(end) 13 Regnskap 1-10/14 Buds(end) 14 Ramme Brann- og redningstenesta NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,8 % kr kr ,8 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,1 % kr kr ,2 % kr kr kr AVSETNING TIL FOND O.L kr - kr - kr ,0 % kr - kr - kr - DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,4 % kr kr ,5 % kr kr kr Sum ansvar: Brann- og redningstenesta kr ,8 % kr kr ,9 % kr kr kr kr Sjølvkost (gebyrfinansiert) kr ,4 % kr kr ,2 % kr kr kr kr TEKNISK DRIFT - SJØLVKOST NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,1 % kr kr ,3 % kr kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,8 % kr kr ,7 % kr kr kr AVSETNING TIL FOND O.L kr ,5 % kr kr ,1 % kr kr - kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,6 % kr kr ,5 % kr kr kr BRUK AV FOND O.L kr ,8 % kr kr ,2 % kr kr - kr Sum ansvar: TEKNISK DRIFT - SJØLVKOST kr ,4 % kr kr ,2 % kr kr kr kr Sentrale poster kr ,1 % kr kr ,3 % kr kr kr kr SENTRALE POSTAR NETTO LØN OG SJUKEPENGEREFUSJONAR kr ,2 % kr kr ,5 % kr kr - kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGAR kr ,4 % kr kr ,4 % kr kr kr AVSETNING TIL FOND O.L kr ,9 % kr kr ,4 % kr kr - kr DRIFTSINNTEKTER INKL. TILSKOT/REFUSJONAR kr ,7 % kr kr ,9 % kr kr kr BRUK AV FOND O.L kr ,0 % kr - kr - kr - kr - kr - Sum ansvar: SENTRALE POSTAR kr ,1 % kr kr ,3 % kr kr kr kr Kommentar til rapport Avvik totalt rekneskap/budsjett for på sektorene Stab/leing og Miljø/Teknikk tilsvarer ansvar Forvaltning som er flyttet fra sektor Miljø/teknikk til Stab/Leiing i 2014 Rapport er tatt ut per dermed kan innehalde avvik ifht. budsjett og rekneskap for Kolonne Rekneskap (1-10) 2014 innehalder tall per

313 Terminoversikt Dato Klient 1253 Osterøy kommune Snudd beløp i hele tall Portefølje Osterøy kommune - Lån Husbanken ID/Tick Nr./ISIN Beskrivelse Saldo Forfall Flyt Basisrente Margin Rentesats nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt Neste reg Osterøy - HB - Fast 5 år - 2,700 % ,700% Osterøy - HB - Fast 5 år - 3,700 % ,700% Osterøy - HB - Flytende PT HB - 3MND 0,000% 2,280% OSterøy - HB - Flytende PT HB - 3MND 0,000% 2,280% Osterøy - HB - Flytende PT HB - 3MND 0,000% 2,280% Osterøy - HB - Flytende PT HB - 3MND 0,000% 2,280% Osterøy - HB - Flytende PT HB - 3MND 0,000% 2,280% Osterøy - HB - Flytende PT HB - 3MND 0,000% 2,280% Osterøy - HB - Flytende PT HB - 3MND 0,000% 2,280% Osterøy - HB - Flytende PT HB - 3MND 0,000% 2,280% Osterøy - HB - Flytende PT HB - 3MND 0,000% 2,280% Osterøy - HB - Flytende PT HB - 3MND 0,000% 2,280% Osterøy - HB - Flytende PT HB - 3MND 0,000% 2,280% Osterøy - HB - Flytende PT HB - 3MND 0,000% 2,280% Osterøy - HB - Fast 5 år - 3,100 % ,000% 3,100% Osterøy - HB - Fast 5 år - 2,084 % ,000% 2,084% Osterøy - HB - Flytende PT HB - 6MND 0,000% 2,287% Osterøy - HB - Flytende PT HB - 3MND 0,000% 2,280% Osterøy - HB - Fast 5 år - 2,700 % ,700% Osterøy - HB - Fast 5 år - 2,700 % ,700% Osterøy - HB - Fast 5 år - 2,700 % ,700% Osterøy - HB -Flytende PT HB - 3MND 0,000% 2,280% Portefølje Osterøy kommune - Lån Kommunalbanken ID/Tick Nr./ISIN Beskrivelse Saldo Forfall Flyt Basisrente Margin Rentesats nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt Neste reg Osterøy - KB - Flyt - P.T Rente ,000% 2,250% Osterøy - KB - Fast 5 år - 3,760 % ,760% Osterøy - KB -12 mnd - 1,85 % ,850% Osterøy - KB - Fast 10 år - 3,52 % ,520% Osterøy - KBN - SRT. 12 MND ,025% Portefølje Osterøy kommune - Lån KLP Kommunekreditt ID/Tick Nr./ISIN Beskrivelse Saldo Forfall Flyt Basisrente Margin Rentesats nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt Neste reg. Utskrevet: 6. november 2014 Side 1 av 2

314 Portefølje Osterøy kommune - Lån KLP Kommunekreditt Terminoversikt Dato ID/Tick Nr./ISIN Beskrivelse Saldo Forfall Flyt Basisrente Margin Rentesats nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt Neste reg Osterøy - KLP - Fast 5 år - 4,100 % ,100% Osterøy - KLP - Fast 5 år - 3,470 % ,470% Osterøy - KLP - Fast 10 år - 4,040 % ,040% Osterøy - KLP - Fast 10 år - 3,85 % ,850% Utskrevet: 6. november 2014 Side 2 av 2

315

316

317 OSTERØY KOMMUNE ÅRSBUDSJETT 2015 Framlegg frå rådmannen 1

318 Innhald Innhald... 2 Rådmannen sitt føreord... 4 Generelle føresetnader for budsjettarbeidet... 7 Bakgrunn og status for budsjett og økonomiplanarbeidet... 7 Lovreglar... 7 Organisering av arbeidet og vedtak... 7 Organisatoriske verkemidlar og spelereglar Fordelingsfullmakter... 7 Overordna visjonar og målsetjingar... 8 Strategiske mål Visjon og verdiar for den kommunale organisasjonen... 9 Målstyring... 9 Folketalsutvikling... 9 Driftsbudsjettet økonomiske rammer Inntektsutvikling sentrale inntektspostar Utgiftsutvikling Netto driftsresultat og oppsamla underskot - utvikling Politisk organisering Overordna administrativ organisering Årshjulet Helse, omsorg og sosial Osterøytunet ReHab- og aktivitetsavdeling (Ergo- og fysioterapi) Heimetenesta Bu og Avlastningstenesta Psykisk helse og rusomsorg Brukarstyrt personleg assistent Støttekontakt Omsorgsløn NAV - sosial Legetenesta Oppvekst, undervisning og kultur Grunnskule Skulefritidsordninga Barnehage Familiens hus Helsestasjon og skulehelsetenesta Vaksenopplæring Bibliotek Kulturskulen Miljø og teknikk Brann og redning Drift Miljø og teknikk - sjølvkost Stabsseksjonar Plan Teknisk forvaltning Service, informasjon og dokument

319 Politisk-admin. sekretariat Løn, personal og organisasjon Økonomi Reinhaldstenesta Samfunnsmedisinsk eining Sentrale postar Forklaring/kommentar: Kyrkjeleg fellesråd: Pensjonskostnad - Premieavvik Meirverdiavgiftskompensasjon Diverse Investeringar Korte kommentarar til investeringsplanen Obligatoriske oppstillingar - drift Skjema 1A og 1B: Økonomisk oversikt drift Vedlegg: - Årsmelding Økonomiplan Kommunebarometer Brev frå Osterøy kyrkjelege fellesråd - Rammer med historiske tal for einingane - Budsjettnotat IKT-NH - Budsjettnotat IKT-strategi - Låneportefølja - Budsjett 2015 Nordhordland kemnerkontor 3

320 Rådmannen sitt føreord Innleiing Rådmannen legg fram eit årsbudsjett som byggjer på økonomiplanen , som vart handsama tidlegare i haust. I 2013 vart det gjort omfattande strukturelle endringar i m.a. skule og heimetenesta. Budsjettet for 2014 vart og eit særs krevjande budsjett med tanke på nedbetaling av tidlegare års oppsamla underskot over driftsbudsjettet, noko også økonomirapporteringa gjennom året har vist. Budsjettet for 2015 viser at dei tiltak som har vore gjennomført tidligare har vore naudsynte. Utan endringane i driftsnivå og driftsutgifter, samt endringane på inntektssida ville situasjonen for 2015 vore kritisk og vanskeleg å handtere. Det er òg positivt at vi ser tydeleg effekt av den krevjande omstillinga som er gjennomført dei seinare åra. Reelt sett er driftsbudsjettet for tenestene i 2015 lågare enn budsjettet for 2014 når ein tek omsyn til løn- og prisvekst. Dette gir sjølvsagt store utfordringar. Rådmannen vurderer den økonomiske situasjonen for Osterøy som krevjande. For å sikre ein robust økonomi framover, er det naudsynt at kostnadsnivået i tenestene vert halde nede, slik at ein greier å finansiere eit økonomisk handlingsrom som gjer at ein kan tåle små endringar på kostnads- eller inntektssida (renteauke, skatteinngang, nye tenester som må ytast akutt, m.m.) utan å måtte kutte i andre tenestetilbod. Ein har og behov for å få eit budsjett som kan handtere noko risiko, samt sikre seg ein generell økonomisk buffer og eigenkapital til investeringar. Oppsamla underskot Det oppsamla driftsunderskotet i kommunen var på kr 11,3 millionar pr Ein reknar så langt med å gå inn i 2015 utan driftsunderskot. Ein har difor von om at kommunen no skal kome ut av ROBEK-lista. Eit vedtak frå fylkesmannen om dette kan ikkje ventast før nærare sommaren Fylksmannen vil gjera vedtak på grunnlag av nedbetalinga av oppsamla driftsunderskot, og at ein har vedteke eit budsjett som gir realistisk tru på at ein unngår å opparbeide nye driftsunderskot. Netto driftsresultat Rådmannen legg opp til eit netto driftsresultat for 2015 på om lag kr 2,1 millionar. Dette er lågt i forhold til den nasjonale tilrådinga på ca. 3 % eller om lag kr 16 millionar. Likevel er det for første gong på mange år lagt til rette for at ein kan starta oppbygging av ein økonomisk buffer i Osterøy kommune. Eigedomsskatt I 2014 har Osterøy kommune eigedomsskatt med ein sats på 6 promille for bustad- og fritidshus, og 7 promille (maksimalsats) for andre eigedomar. Budsjettframlegget er basert på ein eigedomsskattesats i tråd med føresetnadene i vedteken økonomiplan på 4 promille. 4

321 I høve til eigedomsskatten sin verknad for innbyggarane er det viktig å ha med seg at realverdien sidan innføringa er redusert med om lag 20%, dersom ein legg til grunn om lag 3 % årleg inflasjon. Tenestetilbod Det er ikkje planlagt store strukturelle grep i tenestene i 2015 som vil få verknad for tenestemottakarane. I staden vil det verta eit særskilt fokus på kostnadsstyring og å nytte eksisterande ressursar på betre måtar. Ein vil fortsette arbeidet med å systematisere tenesteproduksjonen. Kompetansen hjå den enkelte blir da i større grad ein del av organisasjonens samla systemkompetanse. Noko som etter kvart vil gje eit meir robust tenestetilbod. Den største satsinga i 2015-budsjettet er tilrettelegging og oppfølging av mottak av flyktningar. Osterøy kommune vil ta i mot 9 flyktningar før årsskiftet, medan 6 vil komme like etter. Desse vil delta i introduksjonsprogrammet som startar opp i januar. Ein vil i løpet av 2015 ta i mot ytterlegare 15 flyktningar. Osterøy kommune har over lengre tid hatt vekst i andelen elevar som får spesialundervisning. I budsjettet er det difor lagt til rette for noko større vikarbudsjett for barnehagar og skular. Dette vil sikre at ein i større grad har ei betre grunnbemanning ved sjukefråvær. Rådmannen legg til grunn at dette skal gje noko betre handlingsrom for førskulelærarar og lærarar til å ta tak i utfordringar hjå den einskilde elev, før desse blir ei sak for spesialpedagogisk utgreiing og påfølgjande tiltak. Vidare har ein i budsjettet prioritert midlar til kjøp av plankompetanse for å få ferdigstilt områdeplanen for Valestrand og reguleringsplanen for Vesetgjelet, oppstart og arbeid med områdeplan for Lonevåg, samt moglegheit til å starte opp områdeplanen for Haus/Åsheim. Avsette vedlikehaldsmidlar i budsjettet er ikkje nok til å sikra at det ikkje kan bli eit etterslep på vedlikehald av kommunale vegar og bygg. Sektor for helse og omsorg har som andre tenester relativt mindre ressursar i 2015 enn i Ein finn difor ikkje rom til å realisere einskilde tiltak i Helse og omsorgsplanen slik dei er vedtekne i planen. Investeringar Osterøy kommune vil halde fram med eit intensivt investeringsprogram innan vatn og avlaup. I tillegg vil utvidinga av Lonevåg skule bli ferdig hausten Ein planlegg mellom anna oppstart av Hauge/Valestrand skule, nye omsorgsbustadar og utbetring av Njåstadvegen. Samla sett er det lagt inn eit stort investeringsprogram. Investeringar i vatn og avlaup vert finansiert med avgifter, og dei vil i åra som kjem bli høgare. I byte for desse auka avgiftene vil ein større del av innbyggjarane i Osterøy få tilgang til offentleg vatn- og avlaupsnett. Dette vil òg legge til rette for bustadbygging og folketalsvekst. Noko av rentekostnadane i forbindelse med skuleutbyggingane vert dekka av statlege rentekompensasjonsordningar. Skulane vil få oppgraderte fasilitetar og kapasitet til å ta i mot 5

322 venta elevtalsvekst. Til investeringar i omsorgsbustadar er det òg betydelege støtteordningar gjennom Husbanken. Til tross for dette treng ein, på litt lengre sikt, å skape rom i budsjettet til større avdrags- og rentekostnadar enn i budsjettet. Robust økonomi I budsjettet for 2015 er det ikkje lagt inn tilstrekkeleg reserve til å dekke opp for uføresette hendingar som gjev meirutgift, om det ikkje samstundes skjer noko som reduserer andre driftsutgifter eller aukar pårekna inntekter. Samla vil rådmannen likevel vurdera at det er mindre risiko for budsjettoverskridingar i 2015 enn i 2014 på tenesteområda. 6

323 Generelle føresetnader for budsjettarbeidet Bakgrunn og status for budsjett og økonomiplanarbeidet Budsjettprosessen har vore ein rein administrativ prosess fram til rådmannen sin presentasjon av budsjettarbeidet for heradsstyret. Prosessen har teke utgangspunkt i vurdering og analyse av kor mykje midlar kommunen kan venta å ha til disposisjon basert på føresetnader frå framlagt statsbudsjett for Budsjettet er ferdig saldert, slik det er krav om. Lovreglar Kommunelova set dei lovmessige rammene for kommunen sitt budsjettarbeid. Kommunen si plikt til å utarbeide og vedta budsjett for det komande året er nedfelt i kommunelova 45. Det er eit ufråvikeleg krav at inntektene og utgiftene er i balanse. Organisering av arbeidet og vedtak Ein har i budsjettarbeidet teke utgangspunkt i føresetnader og rammer for 2015 gjeve i Økonomiplanen. Føresetnadene er vurdert på ny etter at statsbudsjettet vart lagt fram. Framskriving av aktiviteten på dei ulike einingane og sektorane er vurdert i høve til rammene gjevne i økonomiplanen, og justert på bakgrunn av samla økonomi. Formannskapet vart 15. oktober orientert om overordna vurderingar som ligger til grunn for kva midlar som er disponible for drift av tenestene. Heradsstyret fekk ei kortare oppsummering av dette i møtet 29. oktober. Formannskapet handsamar budsjettsaka i møte 12. og 19. november. Formannskapet si innstilling til vedtak vert lagt til ålment ettersyn i 14 dagar før handsaming og vedtak i heradsstyret 10. desember. Organisatoriske verkemidlar og spelereglar. Organisasjonen opplever stort press som følgje av tronge økonomiske rammer, og dette medfører gjennomgang av kvalitetsnivå, effektivisering og omorganiseringar. Ein naturleg følgje av dette er at einskilde tilsette kan få endra arbeidsoppgåver. Ein legg vinn på å oppnå eit godt samarbeid med organisasjonane og dei tilsette i eventuelle omstillingssaker. Fordelingsfullmakter Dei gjevne rammene for rammeområda er absolutte og det er tidlegare vedteke at overskridingar på eit rammeområde skal dekkast inn på same rammeområde. Endringar på rammenivå kan berre gjerast av heradsstyret. Den løpande oppfølginga av budsjettet frå politisk nivå vert tillagt formannskapet. Likevel slik at det minimum 2 gonger i løpet av 7

324 budsjettåret skal fremjast eigne saker til heradsstyret som omhandlar kommunen sin økonomiske situasjon, samt kvalitet og omfang på det kommunale tenestetilbodet i høve til vedtekne mål. I utøving av fordelingsfullmakta kan formannskapet ikkje fatte vedtak som er i strid med budsjett/ økonomiplan fatta i heradsstyret. Dette gjeld både i forhold til dei tala som er vedtekne og dei premissar/vedtak som fylgjer av teksten. Både formannskapet og rådmannen har eit særskilt ansvar i høve til å avdekke og setje i verk tiltak. Dette omfattar også mellombels stopp av tiltak som ein meiner bør handsamast på nytt i heradsstyret på grunn av den økonomiske situasjonen i kommunen. Ved mellombels stopp skal det snarast råd fremjast eigne saker til heradsstyret knytt til dei tiltaka som er sett i verk. Overordna visjonar og målsetjingar Kommunen sine overordna visjonar og målsetjingar er nedfelt i kommuneplanen sin samfunnsdel (denne er no under rullering). Kommunen sine overordna visjonar er: Osterøy skal vera ein god kommune å veksa opp i, der innbyggjarane i alle livsfasar vert sikra høg livskvalitet og gode bustadmiljø. Osterøy kommune skal ta vare på og vidareutvikla sin særprega nærings- og busetnadsstruktur. Osterøy skal vera ein føregangskommune når det gjeld tenesteyting, økonomisk forvaltning og kommunikasjon i ein desentralisert struktur. Få å kunne oppnå desse visjonane, har ein i kommuneplanen definert prioriterte oppgåver/mål innom følgjande 5 tema/område: Senterstruktur Bustadreising Kommunikasjonar Barn og unge Økonomi Strategiske mål 2015 Ein ventar å vere kvitt kommunen sitt oppsamla driftsunderskot ved inngangen til For 2015 vil det verte viktig å stabilisere situasjonen, og starte arbeidet med å legge til rette for ein robust økonomi. For 2015 vil ein særskilt prioritere: 1. Lågare kostnader enn inntekter starta med å byggja opp ein økonomisk buffer. 2. Tidleg innsats i tenestene. 3. Førebu kommunen til befolkningsvekst når brua er nedbetalt. 8

325 Visjon og verdiar for den kommunale organisasjonen Til rettleiing i det daglege arbeidet for den einskilde tilsette, både med tanke på samhandling med andre tilsette og med innbyggjarane/brukarane, har den kommunale organisasjonen samla seg om ein overordna visjon og 4 verdiar. Visjon: Saman om gode tenester Verdiar: - Respekt - Omsorg - Tydeleg - Ærleg Visjonen og verdiane skal gjennomsyre arbeidet til den enkelte tilsette. Målstyring Det er behov for revisjon og oppdatering av målarbeidet i kommunen, der målsetjingar og rapportering på mål vert sett i system på alle nivå. Dette er eit omfattande og viktig arbeid som kommunen arbeidar vidare med i planperioden. Målstyringssystemet skal vere både eit styrings- og rapporteringssystem og ein metodikk for organisasjonslæring og forbetring. Dette skal skje gjennom dialog med dei sentrale aktørane i verksemda, så visjonane, skape dialog rundt kritiske suksessfaktorar på brei basis, og vere samde om korleis ein målar resultatoppnåing. Det å gje honnør ved gode resultat og merksemd ved dårlege vil stå sentralt. Dei einskilde tenestene har utvikla eigne indikatorar som grunnlag for måle ei positiv eller negativ utvikling i tenestekvaliteten. Samstundes har me indikatorar som er like for alle tenesteområde. Desse er: - Budsjettavvik - Sjukefråver - Alle medarbeidarar skal ha medarbeidarsamtale. I budsjettet er indikatorane målsett med eit mål for 2015 og eit langsiktig mål (2018) for utviklinga i tenesta. Folketalsutvikling Osterøy har ein gjennomsnittleg vekstrate på 0,77 % dei siste 10 åra og hadde ved utgangen av 2013, 7786 innbyggjarar. Dette gjev ein auke på 1,46 % siste år. 9

326 Auken i folketalet kjem hovudsakleg frå innflytting. Om vi ser på tala frå 2012, så er det flytta inn 379 personar til kommunen. I hovudsak kjem desse frå Bergensregionen eller Nordhordlandsregionen (67 % av tilflyttarane). Utanlandske innflyttarar utgjer 70 personar (18 % av tilflyttarane). Personar med opphav i Polen utgjer med god margin den største andelen av personar busett på Osterøy med utanlandsk bakgrunn (ca. 529 personar) medan personar med bakgrunn frå Litauen er den nest største gruppa. Befolkningsframskrivingane er henta frå Hordaland fylkeskommune sine generelle framskrivingar. Desse er høgare enn SSB sine framskrivingar, men sistnemnde har vist seg å vera for låg ut frå den veksten som har vore i kommunen siste åra. Deler vi denne veksten opp på aldersgrupperingar som er viktige for den kommunale tenesteutviklinga, får vi slikt bilete om folketalsfordelinga: Auke/minke i talet i kvar enkelt aldersgrupper frå førre år. Aldersgrupper Endringar og eldre Tabell 1. Prognose for forventa auke i ulike aldersgrupper (kjelde: statistikk.ivest.no) 10

327 Det er tidleg ein vekst i talet på barnehageborn, mens det er først på lang sikt ein vil få fleire elevar enn kva ein har i dag. Både på kort og lang sikt er det ein vekst i talet på vaksne, noko som skulle tilseie at behovet for bustader og arbeidsplassar vil vera aukande. Andelen eldre i høve til andelen personar i arbeidsfør alder er relativ jamn. Talet på personar i begge desse gruppene vil veksa framover. Det vil imidlertid vere ein vekst i absolutte tal når det gjeld eldre over 80+ år på 183 personar fram mot

328 Driftsbudsjettet økonomiske rammer Inntektsutvikling sentrale inntektspostar Dette kapitlet omhandlar dei sentralt førte inntektspostane skatt og rammetilskot, eigedomsskatt, mva-kompensasjon, finansinntekt og andre generelle statstilskot. Storleiken på desse inntektspostane vert ført i budsjettskjema 1A og avgjer kor mykje midlar kommunen har høve til å fordele på nettorammene til dei ulike sektorane (budsjettskjema 1B). Skatt og rammetilskot Skatt og rammetilskot er dei største og viktigaste inntektspostane for kommunen, og utgjer over 70 % av driftsinntekta.. Såleis er kommunen svært avhengig av positiv utvikling, og svært sårbar for negativ utvikling. Det er i framlegget til statsbudsjett for 2015 lagt til grunn ein nominell auke i kommunane si samla inntekt frå skatt og rammetilskot med 4,8 % i høve pårekna nivå for 2014, men med store variasjonar mellom kommunane. For Osterøy vert det i budsjettet lagt til grunn ein nominell auke med om lag 4,0 % i høve til venta inntekt Det kommunale skatteøyret vert redusert frå 11,4 % i 2014 til 11,25 % i Samla inntekt frå skatt og rammetilskot i Osterøy er sett i samsvar med resultatet i reknearkmodellen til KS, på bakgrunn av tala frå statsbudsjettet. Rammetilskotet inkluderer både inntektsutjamning og utgiftsutjamning mellom kommunane. Inntektsutjamning skal jamne ut forskjellar i skatteinntekt mellom kommunane. Utgiftsutjamning skal jamne ut forskjellar i utgiftsbehov mellom kommunane. 12

329 Utgiftskompensasjon Ein viktig faktor i høve til budsjetteringa, er innbyggjartal med fordeling på aldersgrupper og andre tilhøve som er lagt til grunn å påverke utgiftsbehovet til ein kommune. Endringar i samansetninga av befolkninga kan gje store utslag på utgiftsutjamninga i rammetilskotet, samt at endra innbyggjartal gjev endra innbyggartilskot. Utviklinga har vore negativ for Osterøy når det gjeld utgiftsutjamninga. Frå å ha eit utrekna utgiftsbehov på meir enn 10 % over gjennomsnittet i 2010 er utrekna utgiftsbehov på 4,56 % over gjennomsnittet i I tillegg aukar trekket på grunn av privatskuleelevar, og utgjer i 2015 kr 7,4 millionar. Dette fører til at samla utgiftskompensasjon i rammetilskotet er meir enn kr 13 millionar lågare i 2015 enn i Bakgrunnen for dette, utanom auka trekk for privatskular, er at kostnadsnøklane for utgiftsutjamninga vart endra i Endringa som er gjennomført og den konkrete utviklinga i Osterøy i høve til landet samla har såleis medført svært stor inntektsnedgang. Samla for skatt og rammetilskot: Budsjettframlegg 2015: Prognose 2014: Rekneskap 2013: kr 385,3 millionar (Grønt hefte kr 384,9 mill) kr 379,2 millionar. (Statsbud kr 379,3 mill) kr 367,5 millionar. Eigedomsskatt Utvikling i inntekt frå eigedomsskatt (årleg endring i %): Osterøy kommune skriv ut eigedomsskatt i 2015 med heimel i eigedomsskattelova 2 og 3 på faste eigedomar i heile kommunen. Alminneleg eigedomsskattesats i Osterøy kommune er 7 promille. 13

330 Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar er i framlegget sett til 4 promille. Den same satsen skal leggast til grunn for fritidsbustadar. Satsen for bustad- og fritidseigedomar har i åra sidan innføringa av alminneleg eigedomsskatt variert mellom 3 og 6 promille. Inntekta frå eigedomsskatt er i hovudsak basert på takstar som er fastsett på takseringstidspunktet. Med same skattepromille år for år, vil verdien av inntekta gradvis verte spist opp, og held såleis ikkje følgje med pris- og lønsvekst. Ei inntekt på t.d. kr 13,5 millionar vil med ein løns- og prisvekst på 3 % vere kr mindre verdt året etter. Over 7 år er såleis om lag kr 2,8 millionar av eigedomsskatteinntekta spist opp av løns- og prisvekst. Dette må kompenserast med anna inntekt eller utgiftsreduksjon. Nye eigedomar og nybygg som vert taksert og får utskrive e-skatt er med på å kompensere dette inntektstapet. Botnfrådrag for bustaddelen på eigedomar vert kr 0, same som tidlegare. Eigedomsskatten for 2015 forfell til betaling i 3 terminar:, 31.03, og Kompensasjon for meirverdiavgift (mva) Ordninga medfører ein generell kompensasjon for kommunane sine utgifter til meirverdiavgift. Ordninga kom i 2004 og vart finansiert gjennom at kommunane sine rammetilskot vert redusert tilsvarande venta auke i refusjon for meirverdiavgift. I tillegg vart gamal ordning avvikla og innlemma i den nye. Det er no kun mva-kompensasjon frå driftsutgifter som vert inntektsført i driftsrekneskapen. Budsjettframlegg 2015: Budsjett 2014: Rekneskap 2013: kr 11,4 millionar kr 10,8 millionar. kr 12,0 millionar. Mva-kompensasjonen i 2013 var «ekstra» høg, m.a. grunna høge rekneskapsførte utgifter knytt til felles IKT i Nordhordland. Såleis er det venta lågare mva-kompensasjon både i 2014 og 2015 enn i Renteinntekt og avkastning Renteinntektene til kommunen er i hovudsak knytt til følgjande element: * Løpande renteinntekt/avkastning på ledig likviditet * Renter frå utlån * Provisjon for garantiar til andre * Utbytte Langsiktig plasserte finansielle omløpsmidlar er avvikla. Dette gjev mindre høve til høg avkastning, men òg mindre risiko for negative avvik i høve budsjetteringa. Auka investeringsaktivitet, spesielt knytta til sjølvkostområda, der opplånte midlar i liten grad har vorte brukt til no, vil medføre auka bruk av midlane og dermed strammare likviditet. I framlegget er difor inntektsbudsjettet for rente/avkastning justert ned. Budsjettframlegg 2015: Budsjett 2014: Rekneskap 2013: kr 3,1 millionar kr 4,5 millionar. kr 5,3 millionar. 14

331 Andre generelle tilskot Denne posten omfattar i hovudsak kompensasjon frå staten som følgje av at kommunen har bygd ut tenestetilbodet som ein del av statlege handlingsplanar. Dette gjeld mellom anna i høve til eldrereforma, psykiatri og grunnskulereforma (skulestart frå 6 år). Desse tilskota er knytt til spesifikke rentevilkår og vil svinga år for år i høve til rentenivået, på same måte som renteutgifta til kommunen svingar med rentenivået for lånegjeld. Posten vil auka når nye/utvida skulebygg med rentekomp vert ferdigstilt. Budsjettframlegg 2015: Budsjett 2014: Rekneskap 2013: kr 4,5 millionar. kr 4,0 millionar. kr 3,6 millionar. Utgiftsutvikling Lønsvekst Det er i budsjetteringa lagt til grunn at det vert ein årslønsvekst på om lag 3,3 %. I sektorane sine budsjett ligg lønsmidlar knytt til lønsnivået frå oppgjeret i 2014 med overheng til 2015, medan det er lagt midlar til lønsoppgjeret for 2015 i eigen lønsreserve. Lønsreserve er lagt inn med kr 4,3 millionar. Oversyn budsjettert lønsvekst Overheng frå 2014 (einingane) 2,0 % Lønsoppgjer pr 1.5 (lønsreserve) 1,1 % Lønsgliding (einingane) 0,2 % = Samla pårekna lønsvekst 3,3 % Tilsvarande oppsett for budsjettet for 2014 var: Oversyn lønsvekst jfr. statsbudsjettet: Overheng frå 2013 (einingane) 0,4 % Lønsoppgjer pr 1.5 (lønsreserve) 2,9 % Lønsgliding (einingane) 0,2 % = Pårekna lønsvekst 3,5 % Oppsett frå KS etter lønsoppgjeret 2014 syner ein pårekna lønsvekst på 3,1 %. Avviket skuldast lågare lønsoppgjer enn budsjettert samt seinare verknadstidspunkt for læraroppgjeret etter streiken. Prisvekst Forventa prisvekst er i framlegget til statsbudsjett for neste år sett til omlag 2,5 %. 15

332 Prisindikatoren/deflatoren, dvs vekta gjennomsnitt av løns- og prisvekst, er sett til 3,0 % i statsbudsjettet. Her utgjer pårekna lønsvekst 3,3 % Pensjonspremie Inkludert AFP kostnad, er det lagt til grunn følgjande premiesatsar (kommunal del): Pensjonsutgift tilsette på kommunale vilkår Sjukepleiarordninga Tilsette på statlege vilkår 17,50 % (Kommunal landspensjonskasse) 19,00 % (Kommunal landspensjonskasse) 11,55 % (Statens pensjonskasse) Premiebetaling vert utgiftsført på einingane der dei tilsette si løn vert ført. Avdrag Kommunelova sine reglar om minimumsavdrag set krav om at resterande løpetid for kommunen si samla gjeld ikkje skal overstige den veide levetida for kommunen sine anleggsmidlar ved siste årsskifte. I tillegg kjem at budsjetterte avdrag skal dekke det faktiske avdraget. Den veide resterande levetida er rekna til om lag 28 år. Vidare har fylkesmannen, i samband med at kommunen er underlagt statleg godkjenning (Robek-lista) sett som minimum at kommunen årleg betalar 3,5 % avdrag av relevant låneportefølje. I budsjettet for 2015 er det lagt inn kr 12,2 millionar i årleg avdrag. Lånegjeld eks formidlingslån er venta å verte om lag kr 309 mill pr Budsjettert avdrag utgjer såleis 3,9 %. Lånerente I framskrivinga av låneportefølja har ein lagt til grunn ei gjennomsnittleg budsjettrente i 2015 på 2,14 %. Fastrenteavtalar er rekna med den eksakte renta så langt det er avtalt. Inndekning av meirforbruk frå tidlegare år Kommunen har pr dato framleis eit stort samla underskot frå tidlegare år. Pr var akkumulert underskot kr 11,3 millionar. I budsjettframlegget er det lagt til grunn at underskotsdekninga vert gjennomført i tråd med justert budsjett, dvs at heile underskotet vert dekka. Dette er svært usikkert. Det er difor nødvendig å budsjettere med eit overskot/avsetjing som kan nyttast som underskotsdekning, dersom det vert nødvendig. 16

333 Netto driftsresultat og oppsamla underskot - utvikling Diagrammet syner utviklinga i 3 nøkkeltal (tal i mill. kr): Netto driftsresultat er det viktigaste økonomiske nøkkeltalet for ein kommune, og framkjem i rekneskaps-/budsjettoversynet Økonomisk oversikt drift. Netto driftsresultat tek omsyn til alle utgifter og inntekter som påløper i løpet av året, men påverkast ikkje av avsetjingar til fond, bruk av fond, eller disponeringar av resultat frå tidlegare år. Netto driftsresultat påverkast altså kun av påløpt inntekt og utgift i det aktuelle rekneskaps- og budsjettåret, og påverkast ikkje av disponeringar av inntekt, utgift eller resultat knytt til tidlegare eller seinare år. Korrigert netto driftsresultat er netto driftsresultat korrigert for mva-kompensasjon frå investeringar og premieavvik pensjon. Desse 2 postane påverkar ofte netto driftsresultat mykje i mange kommunar, og fører til at Netto driftsresultat ikkje vert så relevant i høve til å vurdere driftsresultatet det einskilde år samt over tid. Korrigert netto driftsresultat vil ofte vere eit meir relevant nøkkeltal, men vert ikkje synleggjort i dei obligatoriske rekneskaps- og budsjettoversyna slik Netto driftsresultat blir. Oppsamla underskot syner rekneskapsmessig underskot (meirforbruk) pr det einskilde år. Dette underskotet må dekkast gjennom drifta seinare år og avgrensar såleis handlingsrommet framover. 17

334 Politisk organisering Heradstyre (27 medl) Formannskap (7 medl) Administrasjons utval (7 frå FSK + 4 tilsette rep) Kontroll utval (5 medl) Komite for oppvekst, idrett og kultur (5 medl) Plan- og kommunalteknisk utval (5 medl) Komité for oppvekst, idrett og kultur arbeider med saker innanføre saksfeltet oppvekst, idrett og kultur, og innstille til formannskap og heradstyre. Plan- og kommunalteknisk utval tar avgjersler i saker innaføre området plan og kommunalteknikk eller innstille nemnte saker til formannskap og heradstyre. 18

335 Overordna administrativ organisering Osterøy kommune har ei sektororganisering av tenestene. Sektorane blir leia av ein sektorleiar. Rådmannen sine stabsseksjonar blir leia av Rådmannen. Meir detaljerte organisasjonskart finn ein innanfor kapitla for kvar einskild sektor. Stabsseksjonar Rådmann Felles IKT-tenester Nordhordland Sektor for oppvekst, undervisning og kultur Sektor for helse, omsorg og sosial Sektor for miljø og teknikk Felles IKT-tenester Nordhordland er eit IKT-samarbeid mellom kommunane Vaksdal, Modalen, Masfjorden, Lindås, Austrheim, Radøy, Feie, Meland og Osterøy. Her er Osterøy kommune vertskommune, og difor økonomisk og administrativt ansvarleg for eininga. IKT NH blir finansiert med tilskot frå medlemskommunane. Det samla tilskotet blir finansiert med 1/3 som deles likt mellom dei ulike kommunane, mens 2/3 går etter folketal i kommunane. Rådmannsutvalet for medlemskommunane har ansvar for bemanningsplan og budsjett. Sjå eige vedlegg for IKT-NH budsjett. 19

336 Årshjulet Gjennomføring MSp R + Å M R k Resultatmåling B M T2 Å M MSgj B T2 B VR Politisk R + Å ØP M T1 ØP Refleksjon Rådmann T M Sektor/ tenesteeiningane VR Teiknforklaring: R - Rekneskapsavslutning ØP - Økonomiplan Å - Årsmelding B - Budsjett K - Kostra-rapportering T1 - Første tertialrapport T2 - Andre tertialrapport VR - Vernerunde M - Månadsrapportering MSp - Medarbeidarsamtale, planlegging MSgj - Medarbeidarsamtale, gjennomføring 20

337 Møtekalender 2015 Møte Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Formannskap Heradstyre Komité for oppvekst, idrett og kultur Plan- og kommunalteknisk utval

338 Helse, omsorg og sosial Presentasjon av sektoren Osterøy kommune skal sørgje for at personar som oppheld seg i kommunen, får tilbod om naudsynte helse- og omsorgstenester. Helse- og omsorgstenesta sitt ansvar omfattar alle pasient- og brukargrupper, her under personar med somatisk eller psykisk sjukdom, skade eller liding, rusmiddelproblem, sosiale problem eller funksjonsnedsetting. Ein står føre vesentlege utfordringar innan sektoren sitt nedslagsfelt i løpet av komande år. Statistisk sett har Osterøy kommune hatt ei lågare institusjonsdekning enn mange andre kommunar, og det har vore eit mål å kunne gje flest mogleg tilpassa tenester i eigen heim. Dei kommunale helse- og omsorgstenestene skal yte gode tenester i eit samfunn i stadig endring. I framtida skal kommunale helse- og omsorgstenester sikra heilskaplege og samordna tenester som omfattar helsefremmande og førebyggande tiltak, utreiing, behandling, pleie/omsorg, akuttberedskap, habilitering/rehabilitering og oppfølging på tvers av sektorane i samarbeid med brukarane sjølve. I Osterøy kommune har vi lagt til grunn fylgjande visjon for helse- og omsorgstenestene; Innbyggarane i Osterøy kommune opplever å få gode helse- og omsorgstenester i alle livets fasar 22

339 Overordna mål og føringar Tenesteområda innan helse, omsorg og sosial er i stor grad styrt av nasjonale føringar og lokale val. Sentrale rapportar og meldingar skildrar kva utfordringar kommunane står framfor, som følgje av demografisk og epidemiologisk utvikling. Det er fokus på vekst i talet på eldre, auke i kroniske lidingar, sosiale problem blant born og unge samt satsing på tiltak for å betre folkehelsa. I Nasjonal helse- og omsorgsplan (Meld. St. 16 ( ) legg regjeringa den politiske kursen for helse- og omsorgstenesta, samt folkehelsearbeidet dei neste fire åra. Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstenester, uavhengig av personleg økonomi og bustad, skal framleis vera den viktigaste målsetjinga i den norske velferdsmodellen. I 2013 vart det vedteke ny Kommunedelplan for Helse, omsorg og sosial. I denne planen er det mellom anna lagt vekt på: Auka satsing på folkehelse, tidleg innsats og aktiv omsorg. All tenesteyting skal støtte opp under brukaren sine eigne ressursar, for å gje moglegheiter for auka livskvalitet og meistring (kvardagsrehabilitering). Yte tenester på best mogleg omsorgsnivå (BEON). Satse på kvalitetsutvikling, kompetanse, rekruttering og behalde tilsette. Delta i interkommunalt samarbeid om løysing av oppgåver der dette er naudsynt og\eller ønskeleg. Gjennomgang av organisasjonsstrukturen for å sikre heilskapleg styring og prioritering, inklusive gjennomgang av leiarstruktur. Gjennomgang av rutinar og system for tildeling av tenester for å sikre ei heilskapleg vurderings- og tildelingspraksis. God informasjon om tenestetilbodet. Etablere ein saumlaus praksis mellom sektorane der dette er naudsynt på system og individnivå. Etablere eit gjensidig godt samarbeid med frivillige. Etablere ei forståing for nødvendigheita av stadig å forbetre oss. I 2015 skal tiltak synleggjort i ny helse- og omsorgsplan setjast i verk, innanfor gjevne rammer. Sektor for helse, omsorg og sosial har dei siste åra gjennomført vesentlege omstillingar, og justert organisasjon og bemanning i høve til nye ansvarsområde. Tal frå kommunebarometeret og Nordhordland revisjon syner at tenestene vert drive med låge kostnadar og at bemanningssituasjonen er på eit minimum. Utvikling i sektoren si økonomiske ramme Opprinneleg budsjett Justert budsjett Rammeløyving 2015 framlegg frå rådmannen Rammeløyving 2015 innstilling frå formannskapet Rammeløyving 2015 vedtak i heradsstyret NB: Det er lagt til grunn at ordninga med kommunen si medfinansiering av spesialisthelsetenesta vert avvikla i I budsjettramma til sektoren låg det i 2014 inne kr 8,5 mill til dette føremålet. Denne løyvinga er såleis teke ut av budsjettramma for Rammetilskotet til kommunen er òg redusert i høve til denne endringa. 23

340 Styringsindikatorar for sektoren Alle einingar skal ha implementert KF intern kontrollsystem Status 2014 Mål 2015 Mål 2018 IKKS er implementert på Osterøytunet, Heimetenesta, Buog avlastningstenesta, Psykisk helse og rusomsorg og ReHab/Dagaktivitetsavdeling. Implementert i sosialtenesta Internkontroll implementert i alle einingar. Budsjettbalanse Stipulert avvik mellom 1 og 2 % 0 % avvik 0 % avvik Medarbeidarsamtale 100 % 100 % Sjukefråvær 8,1%* 7,6 % 7,4 % *Pr Tiltak for å oppnå budsjettbalanse Differansen mellom framskriving og tildelt ramme er av vesentleg storleik. Dette gjer at ein i liten grad kan setje i verk tiltak vedteken i Helse- og omsorgsplanen i For å få budsjettbalanse må ein gjere vesentlege kutt i sektoren sin drift. Det er ein vesentleg risiko for budsjettoverskridelsar om sektoren får tilført nye brukarar med store hjelpebehov. Samhandlingsreforma I den framtidige helse- og omsorgstenesta er kommunane tiltenkt ei ny rolle gjennom auka fokus på førebygging av sjukdomar, tidleg intervensjon, tidleg diagnostikk, behandling og oppfølging. Samhandlingsreforma har eit fokus på auka livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremjande og førebyggjande arbeid. Dette skal dempe veksten i bruk av sjukehustenester ved at ein større del av helsetenestene vert ytt av kommunehelsetenesta med føresetnad om like god eller betre kvalitet, samt kostnadseffektivitet. Kommunane og helseføretaka er pliktig til å samarbeide, og det er inngått lovpålagte samarbeidsavtaler på ei rekkje område. Innan 2016 vert kommunane pålagt å etablere eit øyeblikkeleg hjelp døgntilbod. Dette gjeld dei tenestene det er forsvarleg at kommunane gjev, i hovudsak forverring av kjente lidingar der behandlinga er kjent på førehand. I samarbeid med Nordhordlandskommunane har Osterøy kommune oppretta seks slike senger knytt til legevakta i Knarvik. Kommunen vil etter kvart òg få ansvaret for eit tilbod om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald til menneske med psykiske og/eller rusrelaterte lidingar. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med korleis økonomiske verkemidlar kan innførast for brukarar med denne type utfordringar. Samhandlingsreforma har gjeve kommunen nye, store utfordringar. Krava til heilskaplege helse- og omsorgstenester er større enn nokon gong. Erfaringane frå 2014 syner ein endra pasientflyt mellom kommune og spesialisthelsetenesta. Det har vore gjort mykje godt arbeid både internt i kommunen og interkommunalt for å gjere organisasjonen best mogleg rusta til å handtere nye ansvarsområde. I januar 2012 starta helseføretaka å krevje kommunen for midlar til medfinansiering av sjukehusopphald i somatisk avdeling for kommunen sine innbyggjarar. Denne ordninga er avvikla frå Vidare får kommunen bøter på kr per døgn om vi ikkje evnar å ta imot utskrivingsklare pasientar frå sjukehus innan 24 timar. Vi har arbeidd målretta for å gjere desse kostnadane så låge som råd. Kommunen har ulike alternativ til sjukehusinnlegging. Det er etablert ei gruppe på Osterøytunet som i all hovudsak tek imot samhandlingspasientar. I 24

341 2012 vart legedekninga på institusjonen styrka, noko som er ein føresetnad for å kunne drive denne tenesta på forsvarleg vis. Nokon samhandlingspasientar vert utskriven til eigen heim med tilbod om heimetenester, medan andre klarer seg sjølve etter utskriving frå spesialisthelsetenesta. Vi ser vidare at dei tiltaka som vart sett i verk for å gjere kommunen robust nok til å handtere nye ansvarsområde, har hatt god effekt, og at kostnader til ferdigbehandla pasientar har vore innanfor eit minimum. Frå januar 2013 har Osterøy kommune hatt eit toårig, større tverrfagleg prosjekt innan palliasjon. Prosjektet har hatt som mål om at personar med behov for lindrande behandling i livets siste fase får eit heilskapleg tenestetilbod, slik at pasient og pårørande opplever best mogleg livskvalitet og tryggleik. Ein har hatt fokus på systemarbeid, kompetanseheving og direkte pasientarbeid. Frå 2015 implementerast prosjektet i ordinær drift. Fokusområde i 2015 frå temaplanar / kommunedelplanar Ta imot ferdigbehandla pasientar frå spesialisthelsetenesta til institusjon eller heimeteneste. Førebyggjande heimebesøk til eldre for å styrke den eldre sin moglegheit for eigenmeistring og bevare funksjonsnivået lengst mogleg. Sikre aktiv omsorg ved at helse- og omsorgstenestene skal styrke det helsefremjande og førebyggjande arbeidet gjennom å stimulere til fysisk aktivitet, sunt kosthald, sosiale og kulturelle aktivitetar og deltaking i samfunnet. Styrking av det helsefremjande og førebyggjande arbeidet Bidra til utdanning av helsepersonell gjennom gode praksisplassar og praksisundervisning Bidra med brukarkoordinatorar til personar som ynskjer individuell plan etter oppdrag frå koordinerande eining. Jfr. HOS lova 7-2 Kompetanseforum er etablert, og syter for at prioriteringar i sektoren sin strategiske kompetanseplan vert sett i verk innanfor økonomisk ramme. Behandling av pasientar i kommunen før, i staden for etter, sjukehusinnlegging. Dette gjeld til dømes pasientar med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrande behandling, KOLS, infeksjonar, ernæringssvikt, medikamentjusteringar, psykiske lidingar og/eller rusproblem % Planlagt Setjast i verk i tråd med Helse- og omsorgsplan Folkehelsekoordinator i prosjektstilling held fram Kontinuerleg Gjennomført Kontinuerleg Kontinuerleg Observasjon for å avklare trong for innlegging i sjukehus. Etterbehandling etter sjukehusopphald før utskriving til eigen heim 25

342 Planverk Plan for habilitering og rehabilitering Bustadsosial plan Demensplan Tverrfaglege ressursgrupper Demens Palliasjon (Vi har fått midlar til eit toårig prosjekt, prosjektet starta 2013) Rus Rullerast Rullerast Ferdigstilt Etablert med tverrfagleg samansetting Palliativt ressursgruppe er etablert i ordinær organisasjon Etablert med formalisert samarbeid mellom Rusomsorg, Familiens hus, NAV, Kommunepsykolog og legetenesta. 26

343 Osterøytunet I samsvar med Kommunedelplan for Helse, omsorg og sosial, er Osterøytunet inne i ein større omorganiseringsprosess. Dette er ikkje eit resultat av at Osterøytunet ikkje fungerer godt, men på bakgrunn av nye krav til kommunehelsetenesta. Ny organisering av Osterøytunet er Sjukeheimsavdelingar 1. og 2. etasje. Sjukeheimen er organisert i 7 grupper med 66 einerom. På kvar gruppe bur det vanlegvis 9 eller 10 pasientar. Gruppene har felles stove og kjøkken, og felles måltid vert servert. 1. etasje er inndelt i tre grupper. Gruppene er særskilt tilrettelagt for personar med demens. Den eine av gruppene blir nytta til korttidsplassar, utgreiing og avlastning. 2. etasje er inndelt i fire grupper. Den eine av gruppene har 10 senger og er tilrettelagt for korttidsopphald og avlastning samt mottak av utskrivingsklare pasientar frå sjukehus. Etter at samhandlingsreforma vart sett i verk, ser ein eit auka behov for korttidsplassar. Korttidsavdelinga vert i hovudsak nytta til dette, og her tek ein i mot pasientar frå sjukehus som ikkje kan dra direkte heim. Medisinsk utstyr er oppgradert, og ein arbeider i stor grad tverrfagleg. Søkjarane til Osterøytunet kjem frå sjukehus eller heimen. Nær alle som søkjer får korttidsopphald før langtidsopphald vert vurdert. Inntak skjer fortløpande, inntaksteamet har møte kvar veke. Her møter representantar frå heimetenestene, institusjon og kommuneoverlege/sjukeheimslege. Nattenesta i Helse- og omsorg har base på Osterøytunet og oppdrag ute organiserast herifrå. Ein har møtt behovet for plassar på institusjonen utan overbelegg fram til hausten 2014, men ein ser at tal søkjarar aukar utover hausten. Med samhandlingsreforma ser ein òg at behovet for kompetanse aukar og at sjukdomsbiletet hos dei som kjem frå sjukehus er meir samansatt enn tidlegare. For å ha sirkulasjon i plassane, er det viktig å ha så stor andel av plassane til 27

344 korttidsopphald som mogleg, i tillegg til å møte behovet for avlastningsopphald for heimebuande der pårørande har stor omsorgsbyrde. Satsingsområde vidare: Brukarundersøking for pasientar og pårørande ved Osterøytunet. Styrke medisinsk-teknisk utstyr. Fokus på å rekruttera og behalda kompetanse. Fokus på fagutvikling og bredde i kompetanse Fokus på innhald og aktivitet i avdelingane slik at Osterøytunet er ein god plass å vere og bu Evaluere bruken av institusjonsplassane for å sikre at dei er i tråd med nasjonale føringar, lovverk og brukarane sine behov Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Fullføra etablering av to observasjonssenger (haldast av til medisinsk behandling og ferdigbehandla pasientar frå sjukehus) Samhandlingspasientar Tek imot ferdigbehandla pasientar frå spesialisthelgetenesta til institusjon 2015 Gjennomførast 2015 Kontinuerleg Deltaking i tverrfaglege team Ressurssjukepleiar Palliasjon 20 % stilling Ressurssjukepleiar Demens 20% stilling Demensarbeid Pårørandeskule for pårørande til personar med demens. Pårørandesamtalar Årleg samtale mellom pårørande, ansvarleg sjukepleiarar og primærkontakt for pasienten Kompetanseheving hjå personalet i høve til Kompetanseplan Tilerettelegging av ulike kurs internt og eksternt. Stimulera til vidareutdanning - Vidareutdanning i geriatri, demens, psykisk helse o.a. - Desentralisert Høgskuleutdanning Hjelpe til med utdanning for helsepersonell ved å leggje til rette for gode praksisplassar og undervisning - VOPA Vidaregåande opplæring på arbeidsplassen Helsefagarbeidarlærlingar TAF Elevar frå vidaregåande VG1 og VG 2 Evt andre Medarbeidarsamtalar Sjukefråvær Budsjettoppfølging I samarbeid med Osterøy Demensforeining Kontinuerlig Kontinuerleg Årleg Årleg Kontinuerleg Kontinuerleg 28

345 Årsverk sjukeheimen pr 01.01: R 2013 B 2014 B 2015 Samla 60,50 60,10 60,10 - herav Pleie 57,5 57,5 56,5 Leiing/merkantil 3 2,6 3,6 Kvalitetsindikatorar Status 2012 Status 2013 Status Mål * Tal løyvde korttidsopphald/rehabilitering : Tal løyvde avlastningsopphald Tal løyvde langtidsopphald: Klager på tildeling av plassar * pr Tal frå brukarundersøking, maks Status Status 2013 Mål 2018 score Opplevd respektfull behandling 3,5 5,2 5,2 Opplevd tilgjengelegheit 3,25 4,9 4,9 Opplevd tilgang på informasjon 2,9 4,8 4,8 ReHab- og aktivitetsavdeling (Ergo- og fysioterapi) Frå er ReHab- og aktivitetsavdeling organisatorisk underlagt Einingsleiar for Osterøytunet. Avdelinga har arbeidsbase på Osterøytunet, men vil halde fram med å arbeide mest opp mot heimebuande personar. Ein vil tilstrebe å nå årlege målsettjngar innafor rehabilitering/habilitering i høve Samhandlingsreforma og Kommunedelplan for Helse, omsorg og sosial. Utfordringsbiletet er om lag som ved årsskiftet 2013/2014: Behova er større og meir komplekse og med meir lokalt ansvar. Det er ventelister både hjå Osterøy Fysioterapi og dei kommunale tenestene. Eininga har ei generell auke i tilvisningar. Spesielt store for akutte behov; alvorleg sjuke, born, og oppfølging av sjukmeldte (muskel- og skjelettplager- Osterøy Fysioterapi). Det siste åra har eininga tatt inn fleire brukarar til gruppetilbod enn tidlegare, særleg aktuelt for kommunale fysioterapeutar. Dette gjer at fleire får tilbod. Eininga heldt i 2015 fram med ergoterapeutressurs i 100% stilling. Ein vil halde fram å prioritere direkte pasientretta arbeid for få redusert ventelista innan fagområdet. Hjelpemiddellageret har ventetid og det må påreknast venting på ikkje akutte utleveringar. Logistikk heldt fram med å vere utfordrande med omsyn til kommunen sitt korttidslager. 29

346 Årsverk R 2013 B 2014 B 2015 Ergoterapeut Fysioterapeut 2 1,8 1,9 Aktivitør 0,5 0,5 0,5 Miljøarbeidar 1,5 1,4 1,4 I tillegg kjem: 4 driftstilskot ved Osterøy Fysioterapi, privat drift 1 heimel for fysioterapeut i turnus; Fylkesmannen: periode Kommunale ergo- og fysioterapeutar er rettleiarar for studentar i praksis frå ergo/fysioterapi utdanningar ved Høgskulen i Bergen, 2-4 studentar i året. Status 2014 Mål Kvalitetsindikatorar Status Økonomi Budsjettbalanse Budsjettbalanse Bal. Opplevd respektfull behandling, brukarundersøking i 2012 og Opplevd tilgjengelegheit, brukarundersøking i 2012 og Opplevd tilgang på informasjon, brukarundersøking i 2012 og Ikkje gjennomført Ikkje gjennomført Ikkje gjennomført Vår ,5 Vår ,3 Vår ,3 Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Styrke bemanninga innan rehabilitering Etablere modell for systematisk arbeid i høve rehabiliteringsopphald på Osterøytunet Førebyggjande heimebesøk til eldre for å styrke den eldre sin moglegheit for eigenmeistring og bevare funksjonsnivået lengst mogleg Styrke hjelpemiddellageret 2015 Utsett Evaluere Planlegge Tiltak avklarast Styrke fokus på habilitering og rehabilitering i sektoren generelt Deltaking i palliativt team Kompetanseheving i hht strategisk kompetanseplan innan økonomisk ramme Medarbeidarsamtalar Sjukefråvær Budsjettoppfølging Kontinuerleg Implementerast i drift Kontinuerleg Årleg Kontinuerleg Kontinuerleg 30

347 Heimetenesta I mars 2013 vart heimetenesta samla i ein base. I 2014 har det vore fokus på å tilpasse den nye organiseringa i drifta. Sjukefråværet har vore høgt i 2014, og det er sett i verk grep for oppfølging og reduksjon. Det er tett samarbeid og dialog med NAV. Dette vil ein halde fram i Ein held fram med å spisse kompetansen på forvaltning/sakshandsaming. Kompetansen er for tida god, dette gjer ein i stand til å ivareta svært sjuke brukarar i heimen. Her jobbar ein òg tett saman med Palliativt team for å få gode rutinar rundt dette. Ein vil sjå til at ressursane til ei kvar tid vert nytta best mogleg. Heimetenesta yter og tenester til dei som bur i bufellesskapet på Osterøytunet (16 leilegheiter). Ein er kjent med at det òg i 2015 vil kome nye brukarar med store hjelpebehov. Aktivitetssenter - Haldorvika Aktivitetssenter for personar med demens-sjukdom vart starta opp i 2011.Dette tiltaket gjer at menneske med demens-sjukdom er betre rusta til å bu heime lenger. Det vart søkt Helsedirektoratet om prosjektmidlar til etablering og drift av aktivitetssenteret 5 dagar i veka, og kommunen har fått midlar i 3 år, kr i 2012, kr i 2013 og kr i I 2015 er det budsjettert med kr (under føresetnad at volumet vert halde oppe). Frå 2016 vert denne tenesta truleg lovpålagt og må inn i ordinær ramme. Aktivitetssenteret held til i eige bygg i Haldorvika. Møblar og utstyr er for det meste gåver frå privatpersonar. Aktivitetssenteret er open for 7 brukarar kvar vekedag. I 2014 består personalet av spesialsjukepleiar, to hjelpepleiarar og sjåfør, totalt 2,2 årsverk. Dei får uvurderleg hjelp av frivillige frå Demensforeininga. I 2014 har noko av ressursane gått med til å gje individuell hjelp til heimebuande brukarar som har store behov, men som ikkje kan nyttiggjere seg av gruppeaktivitetar. Dette har fungert godt for desse. Pårørandeskule og hukommelsesteam er òg tiltak som gjev gode resultat og er ein viktig del av omsorgstilbodet for denne gruppa og deira pårørande. 31

348 Kvalitetsindikatorar Status 2013 Status 2014 Direkte brukartid i % av total tid heimetenestene Mål 2015 Mål 2018 Betre samordning av heimetenestene Auka kompetanse i heimetenestene Desentralisert sjukepleiarutdanning for tilsette Vedteke samanslåing (november) Fleire ferdigutdanna i studentar startar hausten 2013 Arbeid med å stabilisere drift og system Kompetanseplan utarbeida Tenesta er stabilisert og struktur og system er på plass Vidareutd. og kurs ihht kompetanseplan Vidareføring Vidareutdanning og kurs ihht kompetanseplan på kvart kull Etter- og vidareutdanning for tilsette Tal frå brukarundersøking, maks score 4 Status 2012 Opplevd respektfull behandling 5,2 5,5 5,5 Opplevd tilgjengelegheit 5,3 5,3 5,3 Opplevd tilgang på informasjon 5,1 5,3 5,3 Brukarmedverking 5,0 5,0 5,0 Resultat for brukaren 5,4 5,4 5,4 Totalt gjennomsnitt etter brukarundersøking i heimetenestene i Osterøy 2012 er på 5,2. Gjennomsnitt i landet er på 5,0. Lågast i landet er 3,9 og høgast er 5,9 Årsverk R 2013 B 2014 B 2015 heimetenesta pr Samla 45,59 46,06 46,06 - av dette: Pleie heimetenester 25,86 25,86 25,86 Pleie bufellesskap 6,40 6,55 6,55 Haldorvika 2 2,2 2,2 Personlege assistentar 8,83 8,95 8,95 Leiing/administrasjon 2,5 2,5 2,5 32

349 Bu og Avlastningstenesta Bu og avlastningstenesta leverer ulike tenester til menneske med funksjonshemmingar. Tenesta er delt inn i Sone 1 (Svamyra, Rymleheia, Solplassen, avlasting prosjekt) og Sone 2 (Peraplassen bustader, Avlastninga, Rymleheia prosjekt). Sommaren 2014 vart det naudsynt å opna eit bufelleskap i ein midlertidig bustad for to brukarar i påvente av at nye bustader vert bygd. I forhold til prosjektgruppa som er satt saman for å planlegge nye bustader, er det skjedd lite siden vi tidlig våren -14 var på synfaring angåande tomt. Prosessen har diverre dradd ut i tid då tomtespørsmålet enno ikkje er avklara. Ein håpar på ei snarleg avgjersle då det har betydning for ei betre økonomisk drift av tenesta, og ikkje minst redusert belastning for pårørande. Ved å tenke nytt, ser vi at vi har klart å finne positive løysingar ved å samkjøre tenestene til dei yngre brukarane våre som fortsatt bur heime. Her har vi fokus på fellesaktivitetar, og at tenesta blir ytt til grupper, istadenfor einskildvis, der det lar seg gjera. Omstrukturering av forvaltning og spissing av kompetanse på sakshandsaming, gjorde at eininga i 2014 har oppdaterte vedtak som er i tråd med faktisk tenesteyting. Dette bidrar òg til at rapporteringa vert kvalitetssikra på ein god måte. Den planlagte brukarundersøkinga i bu- og avlastingstenesta vart gjennomført våren På grunn av mange tilsette utan formell fagkompetanse, skal det framleis haldast fokus på fagutvikling og internundervisning for alle tilsette i dette feltet, jfr kompetanseplanen. Dei tilsette skal verta oppfordra til å ta fagbrev, vernepleiarutdanning og vidareutdanning. Det skal vidare haldast fokus på nyrekruttering av tilsette med fagbrev og høgskuleutdanning. Kjøp av tenester frå Dagsenteret OPRO oppretthaldast på same nivå som Kvalitetsindikatorar Status 2013 Status Mål 2015 Mål Auka dekning av vernepleiar- /høgskuleutdanna i tenestene til funksjonshemma 15 17** Styrke talet på fagutdanna 21 21*** Desentralisert vernepleiarutdanning for tilsette Individuell plan* Tal frå brukarundersøking, maks Status 2009 score 4 Opplevd respektfull behandling 3,2 5,2 5,2 5,7 Opplevd tilgjengelegheit **** 2,9 4,0 4,5 Opplevd tilgang på informasjon 2, ,8 33

350 * Alle brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester har rett på individuelle planar og skal prioriterast. Individuell plan skal bidra til at brukarane veit kva tenester dei kan vente seg, og gje oversikt over - tenestetilbodet. ** 9 av desse er knytt til 2 tenestemottakarar med medlevarturnus, slik at det er 8 høgskuleutdanna att til dei andre tenestemottakarane. Den eine av dei 17 tilsette er ansatt i 30 % stilling, dei andre 16 ansatte har 100% stilling. *** Dette er årsverk. **** «Opplevd tilgjengelegheit» var inga målindikator i brukarundersøkinga Snitt totalt på brukarundersøkinga er 5,0, sett opp mot landsgjennomsnittet på 4,9. Fokusområde i 2015 frå temaplanar / kommunedelplanar Ha eit særskilt fokus på sakshandsaming Byggje 8 nye omsorgsbustadar* Setje i verk tiltak skildra i helse og omsorgsplanen 2015 Kontinuerlig Planperiode Kontinuerlig * Nye bustader for denne gruppa prioriterast, ein viser til registrerte søknader og behov for fleire bustadar Psykisk helse og rusomsorg Kroken I mars 2011 vart det etablert eit eige rusteam i Kroken. Dette tiltaket vert drifta av midlar frå Helsedirektoratet og ein heimel (ruskonsulent) frå NAV, til saman 2,5 stillingar. Rusteamet gjev omsorgstenester til rusmisbrukarar frå 18 år og oppover, rusførebyggande arbeid mot menneske i faresona for å utvikla rusmisbruk og rehabilitering av tidlegare misbrukarar. Etter nesten fire års drift ser ein tydeleg positive effektar av tiltaket. Brukarar som før falt mellom to stolar får no adekvat hjelp. Ein har registrert om lag 30 brukarar av tiltaket. Ein tilbyr brukarane: hjelp til å søkje behandlingsinstitusjon i samarbeid med NAV hjelp til økonomistyring buoppfølging støttesamtalar koordinering av tenestetilbod med meir Prosjektmidlar til dette tilbodet vart avslutta frå januar 2013, eit år tidlegare enn ein var førespegla, og tilskot til rusomsorga er implementert i kommunen sitt rammetilskot. Psykiatrisk heimeteneste Den ambulerande psykiatriske tenesta leverer tenester til personar over 18 år i heile kommunen, og utfører pr. i dag tenester for om lag 90 heimebuande personar med ulike former for psykiske lidingar og problemstillingar. 34

351 Ein tilbyr brukarane: støttesamtalar miljøterapi koordinering av ulike tenester hjelp til medisinhandtering støtte og rettleiing for pårørande deltaking i ansvarsgrupper Individuell plan Det er i dag 3 årsverk som utfører desse tenestane. Butilbod Haus Bufellesskap vart etablert i Dette er eit butilbod til 5 brukarar med psykiske lidingar. Det er 8 stillingar i medlevarturnus i tiltaket. Bufellesskapet er lokalisert i tidlegare aldersbustader i Haus. Ein driv dagsentergrupper derfrå, og tilbyr heimebuande personar miljøterapi og aktivitet. Reigstad bustader (5 bueiningar) skal drivast som før. Det er 2.5 årsverk knytt opp mot bustaden. I samband med auka krav til kompetanse, skal det framleis haldast fokus på fagutvikling og internundervisning for alle tilsette i Psykisk helse og rus. Dei tilsette skal oppfordrast til å ta høgskuleutdanning og vidareutdanning ihht strategisk kompetanseplan. Årsverk Rus/psykiatri R 2013 B 2014 B 2015 pr Samla 17,5 17,5 17,5 - av dette: * Heimetenesta inkl Kroken * Omsorg i bufellesskap 10,5 10,5 10,5 Kvalitetsindikatorar Status 2011 Status 2014 Mål 2015 Mål 2018 Tal frå brukarundersøking, maks score 4 Opplevd respektfull behandling 3,5 5,0 5,0 Generell tilfredsheit 3,3 4,5 4,5 Opplevd tilgang på informasjon 3,3 5,0 5,0 Brukarundersøking vart gjort i 2011, og ein vil freista å få gjennomført ei ny i

352 Fokusområde i 2015 frå temaplanar / kommunedelplanar Utarbeida Psykiatriplan Setje i verk tiltak i ny helse og omsorgsplan Oppretthalde og styrke kapasiteten innan rus- og psykiatrisk helsearbeid Sikre samhandling internt i kommunen, med spesialhelsetenesta, frivillig sektor Ettervernsgrupper for rusavhengige Førebyggjande arbeid blant unge Oversikt over russituasjonen i kommunen Formalisert samarbeid ved skule/oppvekst Etablere samordna tiltak for bebuarane i bustaden 2015 Sluttførast Etablere ettervernsgrupper Etablere rusfrie alternativ for unge i kommunen i samarbeid med skule/oppvekst Kartlegge russituasjonen i kommunen (Ungdata) Søkje å finne samarbeidsfora på kryss av profesjons- og einingsgrenser Etablere buteam for menneske med psykiske lidingar Brukarstyrt personleg assistent Brukarstyrt personleg assistanse: Kommunen skal ha tilbod om personleg assistanse som er ein måte å organisere praktisk bistand på. Tildeling av brukarstyrt personleg assistanse skal vurderast på same måte, og innafor dei same rettslege rammene, som dei andre tenestene i Helse og omsorgstenestelova 3-2 fyrste ledd, nr 6b. Ordninga omfatter hjelp til eigenomsorg, personleg stell, praktiske oppgåver og sosiale aktivitetar. Føremålet er å bidra til å gjere den einskilde mest mogleg sjølvhjelpen i dagleglivet. Osterøy kommune har ordninga der brukar er arbeidsleiar og kommunen er arbeidsgjevar. To personar gjekk i 2014 inn under særleg ressurskrevjande brukarar med tilskotsordning frå staten. Vi har no fem personar som har ordninga BPA, og reknar med at situasjonen vil vere stabil dei neste 2-3 åra. I 2005 vart ordninga utvida til å omfatte dei som må ha bistand til arbeidsleiarrolla, og tilskotsordninga gjeld opplæring/kurs for arbeidsleiar og assistent(ar). Ein ser at ordninga er med på å gje yngre funksjonshemma eit meir aktivt liv slik at dei kan delta på ulike arenaer i samfunnet som er naturleg for alle. Frå 2015 vil ordninga med brukarstyrt personleg assistanse bli rettighetsfesta. Støttekontakt Dette er eit godt innarbeidd tiltak i kommunen og vert nytta ovanfor fleire brukargrupper. Tiltaket vert tildelt etter Pasient- og brukarrettighetslova (Pasrl) 2-1 a, støttekontakt vert ytt etter Helse- og omsorgstenestelova 3-2 første ledd, nr 6b, når personar grunna alder, funksjonshemming, sjukdom eller sosiale tilhøve treng å få ei meiningsfylt fritid. Ved utgangen av september 2014 mottok 45 personar tiltak om støttekontakt, 4 tiltak er avslutta og 6 nye tiltak blei starta opp. Ein reknar med den same progresjonen dei neste åra. 36

353 Dette vert indeksregulert kvart år i budsjettarbeidet. Omsorgsløn Omsorgsløn vert tildelt der brukar vert vurdert å fylle krava i Pasient- og brukarrettighetslova (Pasrl) 2-1 a, omsorgsløn vert ytt etter Helse- og omsorgstenestelova 3-6. Kommunen har etter denne regelen plikt til å ha ei ordning med omsorgsløn til dei som har særs tyngande omsorgsoppgåver, og det må setjast av tilstrekkelege midlar på det kommunale budsjettet til dette. Kommunen skal i kvart einskild tilfelle vurdere kor mange timar som vert lagt til grunn for betaling for slikt omsorgsarbeid. Dette vert indeksregulert kvart år i budsjettarbeidet. Pr i dag er det 26 personar som mottar omsorgsløn for særs krevjande omsorgsarbeid. Kvalitetsindikatorar I løpet av 2 veker etter motteke søknad skal søkar bli kontakta Oppfyller søkjar vilkåra i lova skal tiltak vera iverksett min. 2 veker maks 3 veker etter vurdering og konklusjon Opplæringskurs for brukarstyrt personleg assistansebrukar/ arbeidsleiar og assistent Kompetanseheving for personlege assistentarstimulere til kurs internt og eksternt Status Status 2014 Mål 2015 Mål % 98% 98% 98% 95% 89% 95% 95% Kurs haust Kontinuerleg Ikkje deltatt i år Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerl eg NAV - sosial Samfunnsutviklinga innanfor arbeidsløyse, lånegjeld, rus med meir speglar behovet kvar einskild har for sosialtenesta. Utviklinga i næringslivet er sterkt påverka av den økonomiske utviklinga i dei landa ein handlar med. Innan offshore bransjen har det skjedd ei endring som har resultert i permitteringar. Desse personane har ei høg levenorm som krev mykje økonomisk rådgjeving for å få utgiftene redusert i høve inntekt. Vidare har vi framleis ei låg rente, men faremomenta er at ein ikkje har tatt høgde for ei aukande rente som vidare kan føra til at familiar kan koma i ein økonomisk vanskeleg situasjon. Sosialhjelpsutbetalingane til livsopphald er på det jamne, med ei endring mot yngre sosialhjelpsmottakarar. Samanlikner ein oss med Kostra tal for samanliknbare kommunar har vi låge tal. Det nye for 2015 er at ein har innført arbeid for sosialstønad i eit samarbeid med Opro. Hovudmålet er å få personar avklart, og at dei kjem seg inn i eit ordinært arbeid på sikt. 37

354 I 2015 vil ein vidareføre satsinga på personar under 25 år, med å øyremerke ei stilling til dette arbeidet. Dette skal resultere i å få personar ut i aktivitet/arbeid. Det vert samarbeidd tett med barnevern, vidaregåande skule, lokale bedrifter og eit eige ungdomsnettverk i Nordhordland som er knytt opp mot OT/PPT i fylket. NAV har ei 80 % stilling med hovudansvar for tyngre gjeldsarbeid og Husbanksaker. Husbanksakene gjeld søknad og finansiering av kjøp av hus samt etableringstilskot. Husbanken har stramma inn utlånsreglane, og dette har medført eit lågare utlån. Vi har endra oppgåvene til å arbeida med gjeldsaker. Auken av gjeldsaker fortsett og ein må inn å styra økonomien til langt fleire no enn for nokre år sidan. Det er særleg kredittkortgjeld som gjer at personar kjem inn i ein negativ sirkel, og personar som har mista arbeidet sitt eller kome i ei livskrise. Dette arbeidet krev tid og ein må vera tett på brukarane over ein lang periode, inntil 1 år eller lengre. Skulle det skje endringar i reglane for Husbankutlån, kan vi koma i eit skjeringspunkt der vi har tatt på oss for mange gjeldsaker og ikkje maktar utlån. Denne balansegongen må ein evaluera i midten av Kvalitetsindikatorar Tal brukarar med økonomisk sosialhjelp som hovudinntekt under 24 år Tal brukarar med økonomisk sosialhjelp som hovudinntekt over 24 år Avvik mellom faktisk forbruk og budsjett for kommunale driftsmidlar Opplevd respektfull behandling, brukarundersøking Opplevd tilgjengelegheit, brukarundersøking Opplevd tilgang på informasjon, brukarundersøking Status 2013 Status 2014 Mål 2015 Mål ,2 % % 93 % 94 % 95 % 88 % 90 % 90 % 80 % 95 % 96 % 96 % 95 % Saksbehandlingstid 8 dg 5 dg 5 dg Årsverk pr sosialtenesta R 2013 B 2014 B 2015 Sosialomsorg 5,2 4,3, 4,9* *)100% Leiar er delt, stat 60% og kommune 40% som er rekna inn i budsjett. Økonomisk rådgjevar 30% husbank sjølvfinansiert, 50% rekna inn i budsjett. Fokusområde i 2015 frå temaplanar / kommunedelplanar Fokusområde er brukarar under 25 år 2015 Kontinuerleg 38

355 Legetenesta Legetenesta i Osterøy kommune har som oppgåve å gje brukarane tilbod i form av legetenester på dagtid og akutt hjelp på kveld, natt og helg. I tillegg har legane tilsynsverksemd for pleie- og omsorgstenesta og konsultasjonar på helsestasjonen inkludert skulehelseteneste. I Osterøy kommune er det to legekontor, eit på Valestrand som er privat driven (3 fastlegeheimlar) og eit i Lonevåg som er kommunalt driven (2 fastlegeheimlar + turnuslege). I tillegg består legetenesta av ein lege i 100% kommunal stilling. Ho er kommunen sin medisinskfaglege rådgjevar, er ansvarleg for miljøretta helsevern og er kommunen sin smittevernlege. Kommuneoverlegen har i tillegg ansvar for legevakta. Vidare er ho 60 % sjukeheimslege. Dette gjer at fastlegane som tidlegare hadde tilsynsarbeid på institusjonen har vorte fritatt for desse oppgåvene. Denne kontinuiteten i legetenestene på Osterøytunet er eit viktig grep i høve til samhandlingsreforma, og fører til betra tenester for bebuarane. Kommuneoverlegen er no i gang med spesialisering innan samfunnsmedisin. Legevakt Legevakta i Osterøy kommune vart flytta til Nordhordland Legevakt i Knarvik i mars Dette fordi ein ikkje hadde tilstrekkeleg med legar i kommunen til å sikre tilstrekkeleg beredskap. Nye pålegg i høve til drift av legevakt, som til dømes etablering av nytt nasjonalt legevaktsnummer ( ), lydlogg, krav til kompetanse hjå personell som betener legevaktstelefon osv. gjorde også at kommunen ikkje var i stand til å drifta legevakta som før. Ein har i tillegg til Nordhordland legevakt, etablert lokal legevakt på Osterøy måndag-torsdag Frå 2016 er kommunane pliktig til å ha Øyeblikkelig hjelp-senger, dette er no oppretta i Knarvik knytt opp mot NHL Legevakt. Fokusområde i 2015 frå temaplanar / kommunedelplanar Setta i verk tiltak i ny helse og omsorgsplan Greie ut organiseringa av legetenesta Tilstrekkeleg fastlegekapasitet 2015 Setje i verk og følgje opp tiltak skildra i ny helse- og omsorgsplan Gjennomført Fastlege tilgjengeleg til dei av kommunen sine innbyggjarar som ynskjer det. Årsverk pr Legetenesta R 2013 B 2014 B 2015 Hjelpepersonell Turnuslege Kommuneoverlege/Sjukeheimslege Legeheimlar

356 Oppvekst, undervisning og kultur Presentasjon av sektoren. Tidleg innsats. Sektor for Oppvekst, undervisning og kultur har i nokre år fokusert på tidleg innsats for livslang læring. Tidleg innsats handler om å optimalisere barnet sitt oppvekstmiljø tidlegast mogleg, med sikte på å utvikle ein robust psykisk helse og førebyggje skeivutvikling. Dei første leveåra: Barna sine psykososiale vanskar vert ofte synlege for andre etter nokre år på skulen eller i ungdomsåra. Det er imidlertid godt dokumentert at slike problem har sin start i førskulealder. Men så tidleg er teikna på barna sin mistilpassing ikkje nødvendigvis så tydelege. Derimot kan risikofaktorar i barnet sitt oppvekstmiljø vere tydelege nok heilt frå graviditet og fødsel. Gjennom rettleiing, kartlegging, hjelp og behandling allereide i svangerskapet og/ eller i barnet sine første leveår, kan familiar få hjelp tidlegare. Det er difor sentralt å styrkje ein felles forståing av kva som skal til for å skape det beste grunnlaget for ein god psykisk helse for sped- og småbarn. 40

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 12.11.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 10:00 kl. 12:35 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 05.02.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 15:00 kl. 17:00 Til stades Medlemmer: Berit Moslett Borge, Eli Hole, Ingemar

Detaljer

Møteprotokoll for Heradsstyret

Møteprotokoll for Heradsstyret OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Heradsstyret Møtedato: 18.06.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 16:00 kl. 19:40 Møtedeltakarar Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar Øyvind

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 19.11.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:15 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar

Detaljer

Tilleggsinnkalling av Heradsstyret

Tilleggsinnkalling av Heradsstyret OSTERØY KOMMUNE Tilleggsinnkalling av Heradsstyret Møtedato: 10.12.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 16:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100,

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 22.10.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:45 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 23.04.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:40 Møtedeltakarar Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 21.01.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:10 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 27.08.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:00 kl. 15:20 Møtedeltakarar Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Offentleg møteprotokoll

Offentleg møteprotokoll Offentleg møteprotokoll Utval : FORMANNSKAPET Møtedato: 13.12.11 Sakliste Utvalsaktype/nr. Arkivsaknr. Tittel PS 84/11 11/948 GEBYR- OG BETALINSSATSAR 2012 - LANDBRUK- OG TEKNISK PS 85/11 11/949 FORELDREBETALING

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Innkalling av Heradsstyret

Innkalling av Heradsstyret OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Heradsstyret Møtedato: 11.03.2015 Møtestad: Osterøy råphus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 16:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100, sms til

Detaljer

Sak 11/14 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 08.05.2014 Dykkar dato 04.04.2014 Vår referanse 2014/4572 331.1 Dykkar referanse Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Fedje

Detaljer

Møteprotokoll for Heradsstyret

Møteprotokoll for Heradsstyret OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Heradsstyret Møtedato: 29.04.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 16:00 kl. 18:30 Møtedeltakarar Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar Øyvind

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 18.02.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:45 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: Rådhuset - kommunestyresal Møtedato: 04.12.2012 Kl: 12.30 14.15 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Ann Margrethe Kråvik Kari

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Saksframlegg. Skattesatsar/ marginavsetning: Skatten for 2015 på formue og inntekt vert å fastsette til dei maksimalsatsar som Stortinget vedtek.

Saksframlegg. Skattesatsar/ marginavsetning: Skatten for 2015 på formue og inntekt vert å fastsette til dei maksimalsatsar som Stortinget vedtek. Bygland kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/680 Sakshandsamar: Frantz Are Nilsen Dato: 05.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 33/14 Vilt- og fiskenemnd 11.11.2014 17/14 Rådet for eldre og funksjonshemma

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2012 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 14.desember 2011.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2012 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 14.desember 2011. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 27.02.2012 Dykkar dato 03.01.2012 Vår referanse 2012/219 331.1 Dykkar referanse 11/1134 Osterøy kommune Rådhuset 5282 Lonevåg OSTERØY KOMMUNE

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: rådhuset Møtedato: 19.05.2010 Kl: 12.30 15.30 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Anne Margrethe Kråvik (KrF), leiar, Leif Grinde

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

Møteprotokoll Formannskapet

Møteprotokoll Formannskapet AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 10.12.2014 Møtestad: Kommunehuset - Børilden Møtetid: 09:00-13:00 Sak 262/14 Møteprotokollen for ikkje offentleg sak vert lagt fram i møte. Frammøtte

Detaljer

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.04.2014 Dykkar dato 31.01.2014 Vår referanse 2013/16208 331.1 Dykkar referanse 14/399 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato 29.01.2008 Vår referanse 2008/1396 331.1 Dykkar referanse Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT OG

Detaljer

KVAM HERAD - BUDSJETT 2012

KVAM HERAD - BUDSJETT 2012 KVAM HERAD - BUDSJETT 2012 Framlegg til budsjett 2012/ økonomiplan 2012-2015 frå Kvam formannskap: Kvam heradsstyre vedtek følgjande: 1. Skatt på eige og inntekt Skatt på eige og inntekt vil verta utlikna

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 21.03.2014 Dykkar dato 18.12.2013 Vår referanse 2013/16534 331.1 Dykkar referanse 13/347 Ulvik herad Skeiesvegen 3 5730 Ulvik Ulvik herad

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Gunnvor Linde Gudvin Haraldsson Kari Bolstad Kjetil Nesse Anne Margrethe Kråvik

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Gunnvor Linde Gudvin Haraldsson Kari Bolstad Kjetil Nesse Anne Margrethe Kråvik MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.11.2011 Kl: 12.30-13.30 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Gunnvor Linde Gudvin Haraldsson Kari Bolstad

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 05.03.2014 2014/30-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 03.01.2014 Bremanger kommune Postboks 104 6721 Svelgen

Detaljer

SAKSPAPIR. Vaksdal kommune RÅDMANNS FRAMLEGG TIL ØKONOMIPLAN 2016-2019

SAKSPAPIR. Vaksdal kommune RÅDMANNS FRAMLEGG TIL ØKONOMIPLAN 2016-2019 Vaksdal kommune SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 50/2015 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS 01.06.2015 54/2015 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS 05.06.2015 07/2015 Administrasjonsutvalet PS 08.06.2015

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Os Sjukeheim, gamal del Møtedato: 30.05.2006 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 7.4.2014 9/2014 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Møteprotokoll Kommunestyret

Møteprotokoll Kommunestyret AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret Møtedato: 06.05.2014 Møtestad: Austrheim samfunnshus Møtetid: 19:00-20:45 Møtedeltakarar Parti Rolle Jan Erik Espelid Varamedlem Johanna K. Lerøy AP Varamedlem

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

Møteprotokoll Formannskapet

Møteprotokoll Formannskapet AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 19.11.2014 Møtestad: Børilden Møtetid: 09:00-1330 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar Liv Ulvøy

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2008 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK

Detaljer

MØTE I REPRESENTANTSKAPET - SOGN BRANN OG REDNING IKS

MØTE I REPRESENTANTSKAPET - SOGN BRANN OG REDNING IKS PROTOKOLL MØTE I REPRESENTANTSKAPET - SOGN BRANN OG REDNING IKS DATO; Fredag 31.oktober 2014 kl. 13.45 STAD; Statens hus på Leikanger. TIL STADES FRÅ REPRESENTANTSKAPET; Olav Lunden, leiar Marit Mellingen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS KOMMUNESTYRE Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 12.02.2008 Tid: 17.00 MØTEINNKALLING Forfall: Ingrid Netland (Sp) Sigurd Laugen (Tvs) Eirik Neverdal (Tvs) Haldor

Detaljer

Møteprotokoll Formannskapet

Møteprotokoll Formannskapet AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 22.10.2014 Møtestad: Kommunehuset - Børilden Møtetid: 09:00-11:00 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar

Detaljer

Møteprotokoll Formannskapet

Møteprotokoll Formannskapet AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 25.02.2015 Møtestad: Kommunehuset - Børilden Møtetid: 10:00-14:00 Saksnr. 14/15 og 15/15 er brukt ved ei feilregistrering og går ut. Frammøtte medlemmer

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2016 Dykkar dato 21.03.2016 Vår referanse 2016/4032 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 25.05.10 Kl.: 12.00 18.30 Stad: Formannskapssalen Saknr.: 08/10 22/10 MØTELEIAR Amram Hadida (Ap) DESSE MØTTE Odd Martin Myhre (FrP) Ola Malvin Lomheim

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Masfjorden kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 18.09.2014 Møtestad: Møtetid: 08:00-09:00 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Karstein Totland, ordførar H Ordførar Lene Hansen Kvamsdal H Medlem

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.02.2012 Dykkar dato 16.01.2012 Vår referanse 2012/1088 331.1 Dykkar referanse Ullensvang herad Heradshuset 5780 Kinsarvik ULLENSVANG HERAD

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 11.06.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: 13:00 Møtedeltakarar Parti Rolle Øyvind Litland AP Utvalsleiar

Detaljer

Møteprotokoll Kommunestyret

Møteprotokoll Kommunestyret AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret Møtedato: 11.03.2015 Møtestad: Austrheim Samfunnshus Møtetid: 16:00-20:30 Møtedeltakarar Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar

Detaljer

PS 66/13 - ÅRSBUDSJETT 2014, ØKONOMIPLAN 2014-2047

PS 66/13 - ÅRSBUDSJETT 2014, ØKONOMIPLAN 2014-2047 Saksprotokoll i Formannskapet - 12.11.2013 PS 66/13 - ÅRSBUDSJETT 2014, ØKONOMIPLAN 2014-2047 Innstilling: 1. Kommunestyret vedtek budsjett og økonomiplan for åra 2014-2017 med desse endringane: - Kommunestyret

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP Tokke kommune Møteprotokoll Helse- og sosialutvalet Utval: Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Møtedato: 05.11.2015 Møtetid: 09:00 Fylgjande faste medlemmer var til stades: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Møteprotokoll Formannskapet

Møteprotokoll Formannskapet AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 21.01.2015 Møtestad: Kommunehuset - Børilden Møtetid: 09:00 11:00 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar

Detaljer

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012, økonomiplan 20122015 Framlagt formannskapet 9.11.2011 Endring i rådmannen sitt framlegg til budsjett av 12.10.2011 nr.1 Side 1 av 8 INNLEIING: Dette dokumentet tek utgangspunkt i rådmannen

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.06.2013 Dykkar dato 18.12.2012 Vår referanse 2012/16386 331.1 Dykkar referanse 12/2669 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø ASKØY KOMMUNE

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0009/03 03/00002 34/4, REGULERINGSPLAN - SKEISFLATEN

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0009/03 03/00002 34/4, REGULERINGSPLAN - SKEISFLATEN OS KOMMUNE Os kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR FUNKSJONSHEMMA Møtestad: Luranetunet Møtedato: 07.04.03 Tid: 16.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0009/03 03/00002 34/4, REGULERINGSPLAN -

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Erikka Torgersen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 10/992-31

Saksframlegg. Sakshandsamar: Erikka Torgersen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 10/992-31 Saksframlegg Sakshandsamar: Erikka Torgersen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 10/992-31 Saksframlegg - Økonomiplan 2011-2014. Årsbudsjett 2011 * Tilråding frå formannskapet: Tilråding med 7 røyster (3 Ap, Sp,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014 Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Rådmannen 15.11.2011 Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 29.10.11 Økonomiplan

Detaljer

Møteprotokoll Formannskapet

Møteprotokoll Formannskapet AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 13.05.2014 Møtestad: Kommunehuset - Børilden Møtetid: 09:00 11:30 Møtedeltakarar Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 18.02.2015 Tidspunkt: 10:00 13:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 09.10.2007 Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Økonomiutvalet vert sett med 11 medlemmer. Pål Rørby møtte som nestleiar i Hovudutval for Livsløp

Økonomiutvalet vert sett med 11 medlemmer. Pål Rørby møtte som nestleiar i Hovudutval for Livsløp MØTEPROTOKOLL Økonomiutvalet Dato: 01.12.2015 kl. 8:00-09:40 Stad: Skogshorn Arkivsak: 15/01272 Tilstades: Møtande varamedlemer: Forfall: Andre: Protokollførar: Oddvar Grøthe (Sp), Kjell Erik Skølt (Ap),

Detaljer

MASFJORDEN KOMMUNE. Vedtaksprotokoll for Formannskapet

MASFJORDEN KOMMUNE. Vedtaksprotokoll for Formannskapet Vedtaksprotokoll Masfjorden formannskap Møte nr 7, den 22.10.2013 Side 1 av 14 MASFJORDEN KOMMUNE Vedtaksprotokoll for Formannskapet Den 22.10.2013 kl 114.30 ca. 18.00, heldt Formannskapet møte på Kommunehuset.

Detaljer

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 14/14 17/14 Møtebok Følgjande medlem møtte Olav Grøttebø Siv Rysjedal Guri Olsen Kari Blåflat

Detaljer

Innkalling av Rådet for funksjonshemma

Innkalling av Rådet for funksjonshemma OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Rådet for funksjonshemma Møtedato: 01.12.2014 Møtestad: Formannskapssalen Møtetid: 16:45-18:30 Eventuelle forfall må meldast til Turid Reigstad per tlf. 56192100, sms til

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Arne Prestbø Medlem H. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Terje Træet Arne Prestbø H

Forfall: Namn Funksjon Representerer Arne Prestbø Medlem H. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Terje Træet Arne Prestbø H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 18.05.2016 Tid: 14:00 18:20 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H)

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) Kviinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Are Traavik

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: UTV.SAKSNR.: UTVAL: MØTEDATO:

ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: UTV.SAKSNR.: UTVAL: MØTEDATO: Åseral kommune ÅRSBUDSJETT 2015 - ØKONOMIPLAN 2015-2018 ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: 150 2014/422 Kjell Gunnar Olsen UTV.SAKSNR.: UTVAL: MØTEDATO: 14/16 Arbeidsmiljøutvalet 13.11.2014 14/68

Detaljer

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg Budsjett 2011 Rådmannen sitt framlegg Utgangspunktet - stoda Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbyggar 2006 2007 2008 2009 Lærdal 58 033 64 257 71 297 79 632 KG 03 56 145 59 658 64 485 69

Detaljer

Kvinnherad kommune - budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Kvinnherad kommune - budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 27.04.2015 Dykkar dato 19.03.2015 Vår referanse 2015/4354 331.1 Dykkar referanse 15/806 Kvinnherad kommune Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/828-6

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/828-6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/828-6 Budsjett 2012. Økonomiplan 2012-2015 TILRÅDING: DOKUMENT: Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2012 (Grønt hefte,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Midsund kommune. Møteinnkalling. Utval: Helse- og omsorgsutval Møtestad: Møterommet, Midsund omsorgssenter Dato: 27.11.

Midsund kommune. Møteinnkalling. Utval: Helse- og omsorgsutval Møtestad: Møterommet, Midsund omsorgssenter Dato: 27.11. Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Helse- og omsorgsutval Møtestad: Møterommet, Midsund omsorgssenter Dato: 27.11.2014 Tid: 09:30 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: ENDRINGAR DRIFTSBUDSJETT OG

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0038/05 04/01566 SØKNAD OM KJØP AV TOMT 230

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0038/05 04/01566 SØKNAD OM KJØP AV TOMT 230 OS KOMMUNE Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 15.03.2005 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0038/05 04/01566 SØKNAD OM KJØP

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1 OS KOMMUNE Utval: OS ELDRERÅD Møtestad: Luranetunet - merk staden! Møtedato: 13.09.2004 Tid: 14.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Tilleggsinnkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur

Tilleggsinnkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur OSTERØY KOMMUNE Tilleggsinnkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur Møtedato: 04.03.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: 13:30 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping

Detaljer

Faste medlemmar som møtte: Namn Funksjon Parti Aslaug Jenset Sanden Medlem H Helge Orten Leiar H Frits Inge Godø Medlem V

Faste medlemmar som møtte: Namn Funksjon Parti Aslaug Jenset Sanden Medlem H Helge Orten Leiar H Frits Inge Godø Medlem V Midsund kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunehuset Dato: 10.11.2009 Tid: 13:00 Faste medlemmar som møtte: Namn Funksjon Parti Aslaug Jenset Sanden Medlem H Helge Orten Leiar H Frits

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Dato for innkalling: Merknader: Saker som vart handsama Harald

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 14/1952-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 14/1952-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 14/1952-32 Økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Tilrådingar: Tilråding, med 8 røyster (4 Ap, Sp, Sv, KrF, V): 1. Kommunestyret godkjenner

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

Saksprotokoll. Kommunestyret 13.12.2012 Sak: 106/12. Tittel: :: Kommunale avgifter og betalingssatsar 2013 Arkivsak: 12/3133

Saksprotokoll. Kommunestyret 13.12.2012 Sak: 106/12. Tittel: :: Kommunale avgifter og betalingssatsar 2013 Arkivsak: 12/3133 Saksprotokoll Kommunestyret 13.12.2012 Sak: 106/12 Tittel: :: Kommunale avgifter og betalingssatsar 2013 Arkivsak: 12/3133 Behandling: Informasjon frå rådmannen og skriv om matrikkelgebyr vart lagt fram

Detaljer

Sakliste: Saknr. Sak 01/13 Godkjenning av innkalling og sakliste

Sakliste: Saknr. Sak 01/13 Godkjenning av innkalling og sakliste Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 04.02.13 Kl.: 12.00 14.15 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 01/13 11/13 MØTELEIAR Wilhelm Engelsen (Ap) DESSE MØTTE Jens Arne Stautland (Krf) Kristin Ankervold

Detaljer

Faste medlemmar som møtte: Namn Funksjon Parti Einar Øien Leiar FRP. Oddny Lisbeth Midtbø Rød

Faste medlemmar som møtte: Namn Funksjon Parti Einar Øien Leiar FRP. Oddny Lisbeth Midtbø Rød Midsund kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 01.11.2011 Tid: 13:00 Faste medlemmar som møtte: Namn Funksjon Parti Einar Øien Leiar FRP Oddny Lisbeth Midtbø Rød

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Arkivsak: 11/1133 Løpenummer: 11/ Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Tid: 14:00 16.

MØTEPROTOKOLL. Arkivsak: 11/1133 Løpenummer: 11/ Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Tid: 14:00 16. FUSA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Arkivsak: 11/1133 Løpenummer: 11/6765-3 Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: 04.10.2011 Tid: 14:00 16.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522 Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne Rådmannen si tilråding: Formannskapet godkjenner konkurransegrunnlaget for kjøp

Detaljer

Tilleggsinnkalling av Formannskapet

Tilleggsinnkalling av Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Tilleggsinnkalling av Formannskapet Møtedato: 25.03.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:30 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100,

Detaljer