bli lys åpent rom foto for- og bakside: Bygdøy, Trond Isaksen foto vignett redaktører: Mette Randem foto vignett adm.dir: Christian Hatt.

Transkript

1 ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR STATSBYGGS UKJENTE SIDER

2 INNHOLD DEI UKJENDE SIDEne til statsbygg Statsbygg er mest kjend for store byggeprosjekt som operaen i Bjørvika og Halden fengsel, men verkemda er meir omfattande og mangfaldig enn dei fleste er klar over. FOLKEPARKEN Oslofolk og tilreisende kan takke svenskekongen Karl Johan for at store deler av Bygdøy er friområder og ikke villabebyggelse. MÅL MED MENING Den brede kompetansen og de mange oppgavene er en styrke for Statsbygg mener administrerende direktør Øivind Christoffersen. Han inviterer til tettere samarbeid med resten av næringen. VERNEverdig og vakkert Ved den gamle pilegrimsleden, mellom Dombås og Oppdal, ligger Kongsvold fellstue. Den har vært i statens eie i snart 300 år og forvaltes nå av Statsbygg. bli lys I et land hvor det er store variasjoner i naturlig lys, er lyssetting av bygninger viktig for stemning, trygghet og orienteringevne. Intelligent styring sparer kostnader og miljø. Fire i statsbygg Rektor for Statsbyggskolen, en geotekniker, en akustiker og en kvinnelig tømrer og drfitsleder. Møt fire personer som er noe utenom det vanlige i Statsbygg. den skjønne natta Ambassadørbustaden i Dar-es-Salaam er ikkje berre privatbustaden for ambassadøren. Den er også ei vakker og lavmælt ramme for ambassadens representasjonsoppgåver. småstoff Statsbygg har bygget forskningsstasjonen Troll i Antarktis, den meteorologiske stasjonen på Bjørnøya, frølageret på Svalbard og boliger for russiske soldater utenfor St. Petersburg. frå viltjakt til viltforsking Songli i Orkdal blei skapt som eit privat jaktparadis for over 100 år sidan, men blei gjort om til ein forsøksgard for viltforsking då Staten overtok i Ansvarlig redaktør Hege Njaa Rygh og redaktør Eva Kvandal vil du ha åpent rom helt gratis? send e-post til: postmottak@statsbygg.no åpent rom utgiver: Statsbygg ansvarlig redaktør: Hege Njaa Rygh redaktør: Eva Kvandal, evkv@statsbygg.no bidragsytere: Fete typer ved Morten Ryen, Ellen Stai og Elisabeth Kirkeng Andersen. Statsbygg ved Mirjana Rødningen, Mette Nordhus, Eva Kvandal og Pål Weiby. redaksjonen avsluttet: November design: Fete typer/ skriftsnitt: Unit og Whitman trykk: RK Grafisk as papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss opplag: 8000 foto for- og bakside: Bygdøy, Trond Isaksen foto vignett redaktører: Mette Randem foto vignett adm.dir: Christian Hatt. statsbygg: Biskop Gunnerus gt 6, PB 8106 Dep, 0032 OSLO telefon: telefaks: web: e-post: postmottak@statsbygg.no vil du ha nyheter fra statsbygg via e-post? Abonner på åpent rom kommer fire ganger i året. 2 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 3

3 BYGDØY DEI UKJENDE SIDENE til Statsbygg TEKST Statsbygg er kjend for bygging av Operaen og Halden fengsel. Kanskje veit du òg at dei forvaltar dei statlege høgskolane, regjeringskvartalet og kongelege eigedommar som Bygdøy Kongsgard, Gamlehaugen og Stiftsgården. Det er likevel mykje du ikkje veit. MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN 4 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 5 STATSBYGG eig og forvaltar over 2300 bygningar i Noreg og utlandet på vegner av staten. Nokre av desse eigedommane ligg på Bygdøy i Oslo og har bygningar som er meir enn 150 år gamle og som er ein del av kulturlandskapet på den frodige halvøya. Her ser vi Kongsgarden i bakgrunnen.

4 dei ukjende sidene til Statsbygg FOTO: TROND ISAKSEN ARKITEKT: ERLING VIKSJØ FOTO: TROND ISAKSEN ARK: Erik Møller Arkitekter og HLM Arkitektur AS FOTO: THOMAS BJØRNFLATEN ARKITEKT: Hans Magnus FOTO: TROND ISAKSEN ARKITEKT: Stein Halvorsen og Christian Sundby FOTO: TROND ISAKSEN ARKITEKT for tilbygget: Berger+Parkkinen FOTO: TROND ISAKSEN ARKITEKT: Sverre Fehn Y-blokka i regjeringskvartalet Halden fengsel Kyrkja på Svalbard Sametinget Ambassaden i Wien Ivar Aasen-tunet I denne utgåva av Åpent rom presenterer vi bygningar, eigedommar, oppgåver og yrke mange ikkje assosierer med Statsbygg. Du får bli med ut på Bygdøy, der store område blir forvalta av Statsbygg i samarbeid med Norsk Folkemuseum. Vi har besøkt Kongsvold Fjeldstue, Songli forsøksgard og Munkholmen og møtt nokre menneske med ein litt uvanleg jobb. Men dette er berre ein liten flik. Statsbygg har ei rekkje aktivitetar, oppgåver og prosjekt som er «usynlege», men likevel viktige for eigarar, leigetakarar og samarbeidspartnarar. Her er nokre av dei. Noreg i utlandet Statsbygg forvaltar over 170 bygningar i utlandet og har i mange år samarbeidd med UD om å skaffe og leggje til rette representasjonsanlegg for den norske utanrikstenesta. Somme av bygga i utlandet er nye og moderne representantar for det beste i norsk arkitektur, andre er gamle eigedommar med stor kulturhistorisk verdi. Bygging og forvaltning av eigedom i utlandet er krevjande, og erfaring frå Noreg har ofte ikkje overføringsverdi. Utfordringane kan variere enormt frå eitt land til eit anna. I store utanlandske byggjeprosjekt har Statsbygg ofte ein prosjektleiar basert i Noreg, samtidig som det daglege arbeidet blir utført av lokale handverkarar og entreprenørar og følgt opp av ein lokal prosjektleiar. Kulturhistoriske eigedommar Statsbygg forvaltar meir enn 400 eigedommar av stor kulturhistorisk verdi i Noreg. Somme av dei har stor symbolverdi for heile nasjonen, andre er mindre iaugefallande, men viktige fordi dei representerer ein samfunnssektor og ein epoke vi skal minnast. Derfor har Statsbygg både barnevernsinstitusjonar og fengsel på lista si. Hovudprinsippet for forvaltninga av dei kulturhistoriske eigedommane er dei same som for andre eigedommar: Dei skal leigast ut og takast i bruk. Statsbygg meiner dette både er samfunnsøkonomisk riktig, samtidig som det oftast òg er best for bygget. Tomme, kalde hus forfell raskare. Å finne den rette balansen mellom bruk og vern er ofte vanskeleg. Statsbygg ønskjer å tilby leigetakarane lokale som tilfredsstiller moderne krav til komfort, ventilasjon og teknisk utrusting. Samtidig må eigenarten og den kulturhistoriske verdien til dei ulike eigedommane takast vare på. Ofte skjer tilpassing av bygningar i tett samarbeid mellom leigetakar, Statsbygg og Riksantikvaren. Kulturplanlegging og stadutvikling Med bygg over heile landet, på små stader og i store byar, er Statsbygg ein aktør som påverkar lokalsamfunna og dei fysiske omgivnadene til folk. Til oppgåva høyrer òg å finne ny bruk for gamle bygningar anten det er skolar, fabrikkar eller fengsel. Mange kommunar og lokalsamfunn treng hjelp til å skape ny aktivitet i eller rundt gamle eigedommar. I ein slik situasjon kan Statsbygg gi råd om stadutvikling og kulturplanlegging. Kulturplanlegging handlar om å bruke kultur som strategisk verkemiddel i by- og tettstadutvikling, i det vi kan kalle geografisk merkevarebygging, og om å stimulere til nye former for verdiskaping gjennom koplingar mellom kultur og næringsliv. Statsbygg har utvikla eit eige verktøy Kulturoppfølgingsprogrammet (KOP) for planlegging og systematisk oppfølging av slike ambisjonar. Nettstaden kryss.no skal stimulere offentlege aktørar, kulturliv og næringsliv til forpliktande og kreativt samarbeid innanfor kulturplanlegging. Klimagassrekneskapen Bygg- og byggjebransje står for ein svært høg del av dei totale klimautsleppa i vår del av verda. Det er nærliggjande å tenkje at dette heng spesielt saman med energibruk i ferdige bygningar, og at det er mykje å hente på enøk-tiltak i gamle og nye bygg. Det er riktig, men det er berre ein del av historia. I berekninga av det totale utsleppet frå eit bygg, frå byggjestart og gjennom heile livsløpet, må mange fleire faktorar med. Statsbygg har utvikla ein webbasert modell som gjer det mogleg å berekne klimagassutslepp knytte til planlegging, oppføring og drift av bygningar. Modellen gjer det mogleg å berekne utslepp som følgje av mellom anna materialval og plasseringa av bygget i forhold til kollektivtrafikk. Dette gjer det mogleg å vege ulike klimatiltak mot kvarandre med tanke på livsløpet til bygget. Dermed får Statsbygg betre grunnlag for å gjere dei riktige vala og prioriteringane på vegen mot minst mogleg klimabelastande bygg. Klimagassrekneskapen kan òg fritt brukast av andre aktørar i bransjen. Bygningsinformasjonsmodellen BIM For få år sidan begynte Statsbygg å ta i bruk digitale bygningsinformasjonsmodellar (BIM) for å effektivisere alle prosessar knytt til nye bygg. BIM endrar sjølve måten å planleggje, byggje og forvalte bygningar på ved at dagens «ukoordinerte» 2D-teikningar som består av strek og symbol, blir erstatta av koordinerte 3D/4D/5D-informasjonsmodellar med «intelligente» informasjonsobjekt som står i relasjon til kvarandre. Samspelet mellom dei ulike delane i modellen kan mellom anna brukast til automatisert kvalitetskontroll, simuleringar, kontroll av tilgjengekrav og test av energiforbruk allereie på tidlege stadium av prosjekta. Statsbygg ønskjer at BIM skal bli standarden i bransjen. Det stiller nye krav til leverandørane, men for dei òg skal BIM vere ein fordel. I den internasjonale arkitektkonkurransen for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo var det krav om at tilboda blei leverte med BIM digitale bygningsinformasjonsmodellar. Kva kostar eit bygg? Alle byggjeprosjekt har eit budsjett, men som alle veit, tek ikkje utgiftene slutt den dagen du kan setje nøkkelen i døra. Ved nye prosjekt er Statsbygg pålagt å berekne livssykluskostnadene til eit bygg, kalla LCC (Life Cycle Cost). For å få dette til har Statsbygg utvikla eit eige verktøy for slike berekningar. Verktøyet blir ikkje berre brukt til å berekne riktig husleige, men òg til å samanlikne alternativ: Er det mest lønnsamt å leige, byggje nytt eller kjøpe ein eksisterande eigedom? LCC kan òg brukast undervegs i prosjekteringa av eit bygg for å finne fram til dei mest føremålstenlege løysingane. Statsbygg bruker ofte LCC i første driftsfasen på nye bygg for å kunne sjå om berekningane stemmer med røynda. Det er òg viktig få kontrollert om den ferdige bygningen fungerer slik han skal, og om alle driftskostnader er tekne med (sjå lccweb.no). Statsbygg har mykje å vere stolt av Statsbygg er svært stolt av Operaen i Bjørvika og det som kanskje er det mest moderne fengselet i verda, fengselet i Halden. Men lyskastaren på desse store prosjekta kastar lange skuggar over det arbeidet som dei aller fleste av dei tilsette i Statsbygg gjer kvar einaste dag. Vi ser ikkje alle dei som er ute på eigedommane og sørgjer for vedlikehald, lys og varme, alle dei som deltek i planlegging og gjennomføring av byggjeprosjekt som aldri når framsidene til avisene, alle dei som sørgjer for at viktige kulturhistoriske eigedommar blir brukte og tekne vare på til glede for framtidige generasjonar, og alle dei som utviklar nye verktøy og program for prosjektering og planlegging av byggjeprosjekt, til glede for heile bransjen. Det er desse personane, og det arbeidet dei gjer, som er kvardagen i Statsbygg. 6 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 7

5 BYGDØY Folkeparken TEKST ELLEN STAI FOTO TROND ISAKSEN 8 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 9 Hengsenga PÅ BYGDØY. hovedhuset er oppført i 1848 og er blant Norges beste eksempler på tidlig sveitserstil. Villaen står høyt på Statsbyggs pri oriteringsliste og må restaureres i løpet av få år hvis den skal kunne bevares for ettertiden. Leilighetene i bygget er for tiden bortleid til privatpersoner.

6 KONGSGÅRDEN PÅ BYGDØY. Driftsbygningene på Kongsgården er et kjent landemerke. Bak trærne skimtes den hvite hovedbygningen som eies av Staten, men brukes av Kong Harald og dronning Sonja som sommerbolig. STATSBYGGS UKJENTE SIDER BYGDØY Småbarnsfamilier møter våren i blåveisskogen, ungdommen ypper seg på strendene mens gamle damer, rullestolbrukere, joggere og bikkjer vrimler på veier og stier. Ja, vi elsker Bygdøy, men svært få vet at vi har en fremsynt konge å takke for hele herligheten. Christian Augusts Minde Karl Johan kjøpte Ladegaardsøen hovedgård på statsauksjon i 1836 for å sikre hovedstadens beboere en park til «offentlig Spadseregang». Nesten tretti år senere, i 1863, solgte hans sønnesønn Karl IV eiendommen tilbake til Staten, og Stortinget besluttet at Kongen skulle ha disposisjonsrett. Kong Harald frasa seg sine rettigheter i 2004, men både Oscarshall og hovedhuset på Kongsgården står fortsatt til kongeparets disposisjon, sistnevnte brukes som deres sommerbolig. Kong Karl Johan var en mann med vyer. Å være monark i to land kan ikke ha vært lett, særlig for en franskmann som aldri lærte å forstå skandinaviske språk. Kanskje tenkte han at det var viktig ikke å gjøre forskjell på undersåttene? Svenskene hadde Djurgården, en populær folkepark midt i Stockholm. Noe tilsvarende syntes kongen at nordmennene burde ha. Derfor ervervet han eiendommen vi kjenner som Kongsgården og begynte arbeidet med å kultivere den. Med sine over to tusen mål skog, jorder og strender var hovedgården usedvanlig godt egnet for formålet. I tillegg til helsebringende sjøbad og skogsturer ville kongen at Christianias befolkning 10 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 11

7 BYGDØY Sæterhytten Opprinnelig var Sæterhytten et fornemt badehus for Karl Johans sønn, Oscar I. Det lå på en pram utenfor Oscarshall og kunne flyttes dit kongen ville. Selve sjøbadet foregikk diskret i en stamp innenfor badehusets vegger. Men så gikk det mark i treverket, og huset ble demontert og flyttet til Dronningberget. Wedel-monumentet Fra Sæterhytten kan man ta turen ned til Wedel-monumentet. En sørgende riksløve vokter bysten av grev Herman Wedel Jarlsberg som ble reist av Karl Johan til minne om rådgiveren som ble en nær venn. Bysten var opprinnelig laget i sink av den norske billedkunstneren Hans Michelsen og ble avduket i Wedel-monumentet er et sterkt symbol på forholdet mellom konge og stat, og restaureringen inngikk i regjeringens fødselsdagsgave til kongeparet. Løven er en nystøping i bronse, monumentet er senket til original høyde og smijernstakittet, som ble tegnet av den danske arkitekten J.H.Nebelong, er rekonstruert. skulle få en park med restauranter og konsertscener, slik det var vanlig på kontinentet. Kulturlivet blomstret på Bygdøy i siste halvdel av 1800-tallet, men i de neste hundre årene forsvant restaurantene, den parkmessige skogen grodde til og badevannet ble forurenset. Nå samarbeider Det Kongelige Hoff, Statsbygg og Norsk Folkemuseum om å bringe bygninger, minnesmerker, skog og strender tilbake til fordums prakt. Riksantikvaren, Byantikvaren, Fylkesmannen og Universitetet for miljø- og biovitenskap er uvurderlige samarbeidspartnere i dette omfat- tende og krevende arbeidet. Statsbygg har helt eller delvis ansvar for 114 objekter på Bygdøy, fra slott til redskapsboder, som for eksempel kongeparets sommerbolig og Kongsgårdens fjøs og hønsehus. Statsbygg har også ansvar for utvendig vedlikehold og tekniske anlegg ved Oscarshall og bygninger som folkemuseet disponerer. «Folkets kjærlighet min belønning» var viljesterke Karl Johans ydmyke valgspråk. Kanskje vi bør sende ham en takknemlig tanke neste gang vi rusler en tur i skogene han sikret for ettertiden? Sæterhytten og Wedel-monumentet Kong Karl Johans dronning Désirée var begeistret for Bygdøy. Særlig godt likte hun utsikten fra Lindehagen, som derfor skiftet navn til Dronningberget. Midt på 1800-tallet fikk området severdigheter som Sæterhytten og Wedel-monumentet. Restaureringen av dette området var regjeringens gave til kongeparet på deres 70-årsdager. Arbeidet ble påbegynt i 2007 og fullføres våren 2011 med innvielse av Sæterhytten. Her skal det igjen bli kafé og galleri, der byens borgere kan nyte utsikten over Oslo og Frognerkilen. Sæterhytten ble bygd på badehuset etter ønske fra dronning Louise, gift med Karl IV og bestemor til vår egen Kong Haakon. Huset ble innviet på hennes navnedag i 1862, og Kong Haakons mor, mormor og oldemor var til stede ved den festlige begivenheten. Fire år senere ble det kafédrift i bygningen, en musikkpaviljong var reist og Christianias befolkning hadde fått et populært mål for søndagsutflukten. Paviljongen er i dag under restaurasjon og vil stå ferdig til våren. Restaureringen av Sæterhytten har vært et petimeterarbeid der alle instanser har måttet bli enige. Både Riksantikvaren og Byantikvaren har vært sterkt inne i bildet, forteller avdelingsdirektør Oddvar de Brucq i Statsbygg. Han viser rundt i det staselige, men lille huset, der stuen domineres av en praktfull peis dekorert med våpenskjold. Alle farger og materialer er ført tilbake slik det opprinnelig var. De Brucq legger ikke skjul på at han er fornøyd med resultatet. Å få være med å sette ting i stand og se hvor fint det blir, er veldig tilfredsstillende, sier han. Stiene Som en del av 70-årsgaven til kongeparet er skogen på Dronningberget nennsomt tynnet ut, nye benker er satt opp og stiene har noen steder fått endret løpet tilbake til slik de en gang var. Fordi skogen lenge har fått gro igjen, er den hjem for sjeldne sopper, insekter og fugler som står på rødlisten over utrydningstruede arter. Av den grunn har man vært svært forsiktig under restaureringen av området, og trær som blåser over ende skal få ligge. 12 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 13

8 BYGDØY BYGDØY i dag er akkurat slik Karl Johan ville ha det et rekreasjonsområde for hele byens befolkning. 14 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 15

9 BYGDØY Strømsborg Hovedbygningen på småbruket Strømsborg, som i 1876 ble kjøpt av Kong Oscar II og innlemmet i Kongsgården, er oppført i 1826 og er et sjeldent eksempel på overgangen fra klassisisme til historisme og sveitserstil. Da verandaen i sveitserstil ble bygd i 1846 hadde den en åpen balkong over seg, noe som var helt nytt i Norge. Siden er balkongen bygget inn. Strømsborg har svært høy bevaringsverdi, men er sterkt preget av tidens tann. En høyst nødvendig oppussing ble foretatt i fjor, men den staselige bygningen har fortsatt råteskader. I dag er det leiligheter i bygningen, beboerne har vært ansatt på Slottet. Bygdøy Sjøbad ble gjenåpnet i 2008, med den flotte granittmuren som prikken over i en. Da hadde bukta fått flere tusen kubikkmeter sand, badeflåte, stupebrett og dusjer, og det tok ikke lang tid før byens badeløver skjønte at Huk og Paradisbukta hadde fått sterk konkurranse. CHRISTIAN augusts MINDE ved Paradisbukta er nylig restaurert og framstår nå slik den skal. tsunamimonumentet Ytterst mot Oslofjorden, like sør for Paradisbukta, kan slektninger og andre minnes 84 norske menn, kvinner og barn som omkom i tsunamien som rammet Sørøst-Asia 2. juledag Kunstverket Interferens er laget av John Audun Hauge som vant konkurransen arrangert av KORO (Kunst i offentlige rom). Statsbygg har opparbeidet området og er ansvarlig for driften. Paradisbukta Lukk og øynene smak på navnet. Kan du se solglitteret på blå fjord, kjenne sanden mellom tærne? Joda, badebukta på Bygdøys vestside bærer navnet sitt med rette. Selv sent på høsten kommer skoleklasser hit for å grille. Med blåfrosne fingre drømmer de om sommer og plasker uti til vannet når langt over gummistøvlene, uten å skjenke Statsbygg en tanke. Men faktisk er det overingeniør Jan Vaaje og hans gode hjelpere som sørger for at Paradisbukta lever opp til navnet sitt. Badebukta ble oppgradert med dusjer og badeflåte i 2004, og vedlikeholdet har topprioritet. For mens Folkemuseet skjøtter jorder og skog, er det Statsbygg som forvalter kystområdene mellom stiene og sjøen. Jan Vaaje vet hvor viktig denne kyststripen er for folk. Mange ringer og tipser om ting de synes vi skal gjøre noe med, forteller Vaaje, som synes han har en flott jobb. Ikke to dager er like. Han har omsorg for både natur og kulturminner og plukker gjerne med seg litt søppel, selv når han går søndagstur. Bygdøy sjøbad Bygdø Søbad åpnet i 1880 som et viktig tilskudd til folkeparken på halvøya. Badegjestene kom med dampskib for å nyte natur og kultur. Her var det badehus, restaurant og friluftscene med konserter og show. Men så ble det dårlige tider, stedet forfalt, sjøen ble forurenset og folk sluttet å bade her. Gjenåpningen av Bygdøy sjøbad er et ledd i regjeringens arbeid med å sikre vanlige folk tilgang til strandsonen, slik Karl Johan i sin tid var opptatt av. Statsbygg har stått for opprustningen, som kostet 15 millioner kroner. Pengene kom fra salg av «Bakkevillaen» på Huk, som regjeringen kjøpte for å innlemme eiendommens strandareal i den populære badestranden. Christian Augusts Minde Hva slags konge gikk nordmenn og svensker glipp av, da 42 år gamle kronprins Carl August uten forvarsel falt død av hesten, rammet av hjerneblødning? Det får vi aldri vite, men nordmennene sørget i hvert fall over den populære generalen som hadde ledet forsvaret av Sør-Norge da Danmark- Norge lå i krig med Sverige i Selv om han befant seg på den tapende siden, ble generalen overtalt til å bli Sveriges kronprins, og skiftet navn fra Christian August til Carl August. Daglig passerer små og store turgåere det grønne, nå pietetsfullt restaurerte minnesmerket over prinsen som aldri ble konge, uten å ane det minste om hans korte, men begivenhetsrike liv. Minnesmerket ble reist i 1810 av prinsens etterfølger i Norge, visestattholder prins Frederich av Hessen. I 1814 ble det fornyet og gjort mer staselig av kong Christian Frederik. Monumentet og parkanlegget rundt har nylig gjennomgått en lenge påkrevd restaurering og oppgradering. Monumentet er sandblåst og malt, og vegetasjonen er tilbakeført slik planen opprinnelig var. Nå er det mer åpent rundt monumentet, som synes bedre i landskapet. Restaureringen er gjennomført av Statsbygg i samarbeid med Norsk Folkemuseum, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Riksantikvaren og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Monumentet ble avduket 28. mai 2010, på dagen 200 år etter prinsens død. 16 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 17

10 BYGDØY Slott til lyst Oscarshall lyste som en juvel i Kongsgårdens krone da lystslottet sto ferdig i Etter en vellykket og gjennomgripende rehabilitering kneiser slottet like hvitt og fornemt som da det var nytt. N TEKST ELLEN STAI FOTO TROND ISAKSEN OG MORTEN BRUN 18 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 19

11 BYGDØY Oscarshall er rikt dekorert av norske kunstnere, men fasadeornamentene er laget av de italienske brødrene Guidotti. TAKET i spisestuen er dekorert med nygotiske ornamenter, og vindusglassene i salongen er i samme stil. Ragnar osnes, slottsforvalter. Kanskje er det riktig, slik noen har hevdet, at initiativet til å bygge et engelskinspirert, nygotisk slott i Norge kom fra italienskfødte Josephine og ikke den svensk-norske kongen? N Det er H.M. Kongen som har disposisjonsrett over det vakre lystslottet som er i Statens eie. Lystslottet ligger som et kjent og kjært landemerke på Bygdøy ved Frognerkilen i Oslo. Slottet benyttes til diverse arrangementer, omvisninger og konserter i regi av Det kongelige hoff. Lenge sto Oscarshall dekket av stillaser og presenninger mens ekspertene skrapte og analyserte mørtel og eldre lag med lakk og maling. Da bygget var strippet ble det klart at flere tidligere reparasjoner hadde gjort mer skade enn gavn, dessuten var de underliggende teglkonstruksjonene i dårlig stand. Tidlige skader Allerede året etter at slottet var innviet viste de første fuktskadene seg, kan hende som et resultat av en overivrig hoffsjef som mente at Kong Oscar I og Dronning Josephine ville spare penger på å skifte ut sin danske arkitekt, Johan Henrik Nebelong, som ledet byggearbeidet og hadde spesialimportert en stor del av materialene. Arkitekten var opptatt av kvalitet i alle ledd, noe som førte til at slottet ble tre ganger så dyrt som budsjettert. Han ble utmanøvrert helt mot slutten av byggeperioden, og de siste byggearbeidene ble utført om vinteren, stikk i strid med Nebelongs anbefaling. Oscarshall ble bygget for Josephines penger, forteller slottsforvalter Ragnar Osnes. Hennes far solgte eiendommer til Vatikanet, og tjente mye på det. Norsk kunst Uansett var kongeparet sterkt engasjert i planleggingen og byggingen av lystslottet. De var opptatt av å fremme norsk kunst og kunsthåndverk, og mens Slottet er dekorert av en rekke utenlandske kunstnere, bestemte kongeparet seg for å bruke kun norske kunstnere til å utsmykke Oscarshall. Derfor er slottet i dag et monument over norsk kunst og kunstindustri fra 1800-tallet. Dessuten regnes lystslottet som nygotikkens hovedverk i Norge, så det er mange grunner til at Det kongelige hoff ønsker å gjøre Oscarshall mer tilgjengelig for publikum. Allerede i Oscar I og Josephines tid var slottet og hagen tidvis åpent for allmennheten. Rehabilitering Etter to år med rehabilitering ble Oscarshall gjenåpnet i august Statsbygg har stått for utvendig antikvarisk rehabilitering av slottet, portnerboligen og et par andre mindre bygninger, mens Det kongelige hoff har hatt hånd om innvendig restaurering, inkludert kunst og inventar, samt oppgradering av parken. Vinterdvale Oscarshall er et sommerslott, det er verken innlagt lys eller varme, selv om det finnes enkelte strømpunkter som brukes til panelovner og enkel belysning. Statsbyggs forvaltningsavtale med hoffet innebærer at Statsbygg har ansvaret for utvendig vedlikehold, Det kongelige hoff for interiøret og parken. Statsbygg sørger også for det tekniske. I alle rom er det fuktighetsmålere, og fra en egen driftssentral i Slottsparken styres temperatur og luftfuktighet. Nå om vinteren slumrer de verdifulle stilmøblene under sine hvite overtrekk mens de venter på våren, når oslofolk og turister forhåpentlig vil kjenne sin besøkelsestid og strømme til for å oppleve hvilken kunstskatt som befinner seg fornemt tilbaketrukket fra Frognerkilen. 20 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 21

12 MÅL MED MENING ØIVIND CHRISTOFFERSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR I STATSBYGG «Hva var det som gjorde at vi lyktes? Svaret ligger i at vi har teknisk og organisatorisk kompetanse som kan håndtere store og tverrfaglige prosjekter mange ulike mennesker og kompetanser fikk bidra med sitt. Når vi i tillegg klarer å dra i samme retning, er det ingen som kan slå oss.» mål med mening! Gerhard Heiberg President i Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité (LOOC) Fra boka: «Et eventyr blir til Veien til Lillehammer» «Vore mål er det vi selv gjør dem til» Disse ordene ble sagt av en som har satt varige fotspor etter seg i norgeshistorien. Da han ble bisatt på selveste 17. mai i 1930, feiret Norge sine første 25 år som selvstendig stat. Ironisk nok var det en festpyntet, men takknemlig nasjon, som tok et verdig farvel med en av våre fremste nasjonsbyggere: Fridtjof Nansen. Forbilde til etterfølgelse. Nansen var så mye mer enn samfunnsdebattant, diplomat og nasjonsbygger. Han var stor som polfarer, men enda større som forsker, oppfinner og vitenskapsmann. Samtidig var han engasjert i menneskerettighetsspørsmål, deltok aktivt med flyktninghjelp og humanitært arbeid, noe han fikk Nobels fredspris for i Når ettertiden gjør opp Nansens regnskap, ser man en mann som satte seg mål på en rekke områder, og som arbeidet hardt for å nå dem. Nansens vilje, målbevissthet, store register og gjennomføringsevne, var kanskje hans største styrke. Derfor er Nansen 80 år etter sin død, fortsatt et stort forbilde. «Veien blir til mens du går» er sjelden en vellykket strategi når viktige saker står på dagsorden. Da kreves det hardt arbeid og gode planer. Dessuten hjelper det lite å ha høye ambisjoner, mål og planer, hvis man ikke setter inn ressurser på å realisere dem. Statsbygg setter av store ressurser på tiltak som skal bidra til utvikling og innovasjon i vår egen virksomhet, og gjennom det, bidrar vi også til utvikling av bransjen for øvrig. Vi ønsker å være et forbilde og en pådriver innenfor bygge-, anlegg- og eiendomsnæringen. Soria Moria forplikter. Den sittende regjering har en rekke ambisiøse mål. Miljøpolitikken er et eksempel. Statsbygg er et viktig virkemiddel i regjeringens bygge- og eiendomspolitikk. Vi har nettopp vedtatt nye langsiktige miljøambisjoner og miljømål. Ambisjonene er høye. Statsbygg skal være ledende på å planlegge, bygge og forvalte miljøriktige bygg og uteområder. Ved å stille strengere miljøkrav, må de som vil ha oppdrag for oss, følge med i timen. Miljøkravene vi stiller, blir derfor en ny konkurransefaktor og stimulerer næringen til å utvikle sin kompetanse. Bygg for alle. Miljø er imidlertid bare ett område hvor Statsbygg er en foregangsaktør. Vi har allerede opprettet et nettsted ( no) hvor du kan få informasjon om tilgjengeligheten i publikumsrommene i byggene våre. Men vi skal ikke bare informere om tilgjengelighet. Vi skal også tilrettelegge våre publikumsrettede eiendommer og uteområder slik at alle mennesker skal kunne bruke dem. Å iverksette tiltak på over 1000 eiendommer er ikke gjort over natten, men vi har utarbeidet en handlingsplan og setter store ressurser inn på å nå målet. Utrydningstruet. Den teknologiske utvikling de siste hundre årene har vært enorm. På Nansens tid brevvekslet man og sendte telegrammer. «Telegrafi» er vel et ord som snart vil dø ut, og arkitektenes tegnebrett og modeller i kryssfiner, vil om få år stå på museum. I dag tegner arkitektene og ingeniørene rett inn i digitale bygningsmodeller. Tiden hvor man satt med tegningene i den ene hånden og spesifikasjonene i den andre, er forbi. Statsbygg var tidlig ute med å kreve at den nye teknologien skulle benyttes i våre prosjekter. Slik ble vi nok en gang en banebryter i bransjen! Bredden er vår styrke. Statsbygg har en stor bredde i både oppgaver og kompetanse. Det er et godt utgangspunkt for gode resultater. OL på Lillehammer ble karakterisert som «The best Olympic Winter Games ever». Gerhard Heiberg forklarte suksessen med summen av teknisk, organisatorisk og tverrfaglig kompetanse, og «Når vi i tillegg klarte å dra i samme retning, var det ingen som kunne slå oss». Sammen er vi sterke. Den største utfordringen nå, er at næringen og Statsbygg samarbeider og drar i samme retning. Det er viktig å sette mål med mening. Men målene er til syvende og sist, hva man gjør dem til! NANSENPARKEN på Fornebu i Oslo. Landskapsarkitekt: Bjørbekk & Lindheim AS Foto: Trond Isaksen 22 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 23

13 BYGDØY VERNEverdig og vakkert i moskusens rike TEKST MIRJANA RØDNINGEN FOTO TROND ISAKSEN 24 ÅPENT ROM NR Kongsvold ligger idyllisk til midt mellom Dombås og Oppdal, det sørligst bebodde sted i Trøndelag. NR ÅPENT ROM 25

14 Sælehus, i middelalderen herberge for veifarende. Samme betydning hadde norrønt sáluhús, sálustofa. Særlig kjent er sælehusene langs de farligste fjellveiene, f.eks. over Dovre og Filefjell. (Store norske leksikon) BYGDØY 26 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 27

15 BYGDØY Vakkert i moskusens rike 28 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 29

16 KONGSVOLD FJELDSTUE Den gamle pilegrimsleden går tvers gjennom tunet foran hovedhuset, mens E6 og Dovrebanen går like i nærheten. Kongsvold Fjeldstue er populært stoppested for både pilegrimer, fjellentusiaster og bilister på vei til eller fra Trondheim. De færreste er klar over at stedet har vært eid av staten i snart 300 år. Nå forvaltes det av Statsbygg. Allerede ved hovedporten møter historien deg i form av tun med velholdte hvite trehus med små vinduer og flere små rødmalte bygninger. Her er det mye gammelt. Søndre stabbur er fra 1781 og nordre stabbur fra 1887, begge smykket med reinsdyrhorn og torv på taket. Utedo fra Fantstuggu fra Nedre og hovedhuset fra Her har tiden stått stille. Hadde det ikke vært for trafikken på E6 like ved kunne en lett føle seg hensatt til tiden da pilegrimer vandret her på vei til Nidaros. Gamle gjenstander, ovner, møbler og kulturskatter i hovedhuset pryder stuene på rekke og rad. Dagens tunformasjon stammer fra 1880-årene, da det måtte bygges ut på Kongsvold for å øke overnattingskapasiteten. Bygningene danner et typisk Gudbrandsdalstun fra denne perioden med ett inntun og to uttun. Fra sælehus til historisk hotell Statsbygg har forvaltet Kongsvold Fjeldstue siden Stedet har vært eid av staten helt siden 1700-tallet, men historien for denne og andre fjellstuer på Dovre går enda lengre tilbake. Allerede på 1100-tallet begynte Kong Eystein å bygge de første sælehusene på Dovrefjell. Husene var ubetjente, men har sikkert reddet mange liv i det barske klimaet vinterstid. Etter hvert flyttet fjellstuemenn inn. De var statens bygslere, og skulle passe på husene, lage mat og hjelpe de veifarende. De ble også pålagt å stille til disposisjon postskyss og leieskyss. For dette fikk de korntollen, skattefritak og rettigheter til jakt, fiske og beite. Sælehusene byttet etter hvert navn til fjellstuer. Det var fire fjellstuer tidlig på 1700-tallet: Fokstua, Hjerkinn, Kongsvold og Drivstua. Kongvold er den yngste av disse med offisiell status som fjellstue fra Da het fjellstuen Holet (Hullet), men Kong Fredrik IV navnga den Kongsvold på sin kroningsferd i Alle fire fjellstuene ble brent ned i 1718, under Den store nordiske krig. Kongsvold ble gjenreist fra 1720, to kilometer fra der den hadde ligget opprinnelig. Hovedbygningens første etasje stammer fra denne tiden. Nye tider I 1921 ble togstrekningen Dombås Støren åpnet og fjellstuen var ikke lenger så livsviktig. Den 8. generasjonen av fjellstuefolk på Kongsvold, Lina Kongsvold, fikk derfor kjøpe stedet av staten i 1935, og drev det videre. Den siste i slekten, Per B. Holaker, testamenterte imidlertid Kongsvold til Miljøverndepartementet i Han ønsket en nasjonalpark på Dovre og ville at det skulle opprettes en botanisk forskningsstasjon på Kongsvold. Rett etter hans død ble Dovre nasjonalpark opprettet, og Miljøverndepartementet overførte driften av forskningsstasjonen til Universitetet i Trondheim, som har ansvaret for den botaniske fjellhagen. Statsbygg overtok forvaltningen av fjellstuen 1. januar 1993, og har inngått leieavtale med Direktoratet for naturforvaltning, som igjen leier ut til ekteparet Ellen og Knut J. Nyhus. Moskus på tallerkenen Kongsvold Fjeldstue skiller seg ut fra mange andre historiske steder ved beliggenheten i Dovrefjell nasjonalpark. Øverst i Drivdalen på 900 meter 30 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 31

17 kongsvold fjeldstue Skilt fra 1800-tallet som sier: «Kongsvold. Herfra skydses Til Jerkin 14 kilometer. Til Drivstuen 15 kilometer.» over havet, ved foten av Knutshøne, Europas mest berømte plantefjell (med 420 forskjellige plantearter) og ikke minst med moskus og villrein nært innpå. Rundt tjue moskuskalver fra Grønland ble på 1950-tallet satt ut på Dovre, og moskusflokken i dag teller over 220 dyr. Det gjør Kongsvold til et godt utgangspunkt for moskussafari. I tillegg har de moskus på menyen i restauranten. Det hender at en av moskusene fra flokken som holder til her forviller seg ned til folk, og da er det fellingstillatelse på den. Vi kan få kjøpt kjøttet, og det gjør vi gjerne. Moskuspaté og moskuscarpaccio er noe av det aller beste vi serverer våre gjester, forteller Ellen Nyhus. Kontinuerlig restaurering Riksantikvaren har vernet Kongsvold for å ivareta bygningsmiljøet som et helhetlig anlegg knyttet til flere hundre års tradisjon som fjellstue. Vernet skal sikre bevaring av bygningsmiljøet som helhet med hageanlegg, de enkelte bygningene og deres innbyrdes sammenheng. Statsbygg har i samarbeid med Riksantikvaren foretatt flere større og mindre restaureringer fra 1974 og frem til i dag. Husene er modernisert med dusj og toalett til erstatning for vaskestell og utedo. Spisesal og salonger fikk tilleggsisolering, nye vinduer og nye tekniske installasjoner. Både inne og ute er det gamle skysstasjonsmiljøet bevart og gjenskapt. De gamle murpipene ble fornyet og nytt gulv lagt. Fjellstuen fikk nytt vannverk med renseanlegg. Kroa fra før 1884 har fått HC-toalett, og to hotellrom er blitt universelt utformet, noe som Handikapforbundet er fornøyd med. I forbindelse med utskifting av kjøkkengulvet har vi fått et nytt og moderne kjøkken tilpasset restaurantdrift, noe vi er meget fornøyd med. Et stjerneeksempel på godt samarbeid mellom Statsbygg, Direktoratet for naturforvaltning og oss, sier Knut J. Nyhus. Kongsvold Fjeldstue er åpen det meste av året, men holder stengt mellom 1. november og 1. februar på grunn av tøffe værforhold. Da er det tid for innvendig vedlikehold og planlegging av nye aktiviteter. I februar blir dagene lysere og skiforholdene bedre og da er gjestene på ny velkomne hit. Kongsvold Fjeldstue fikk Norsk Kulturarvs Olavsrose i 1999, er medlem av Historical hotels of Europe, og er blitt utvalgt av Innovasjon Norge som en av 15 særegne kurs- og konferansesteder i Norge. På grunn av den gode maten er de med i Matvegen, godkjent som en del av «Foodprints» og var nominert i årets konkurranse Ganefart som vinneren i Trøndelag og Møre og Romsdal. Ganefart er konkurransen om beste mat langs veier i Norge. Naturen er vakker på Dovrefjell og er du heldig får du sett en moskus. 32 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 33

18 MUNKHOLMEN BLI LYS Lyssettingen av Munkholmen setter oss tilbake til en sv unnen tid der munkene huserte den lille øya i Trondheimsfjorden. TEKST ELISABETH KIRKENG ANDERSEN FOTO TROND ISAKSEN Har du tenkt over hvordan lyssetting påvirker oss? Vi mennesker er visuelle. Hele 90 prosent av omgivelsene tar vi inn gjennom øynene våre. Når det er mørkt trenger vi hjelp til å se omgivelsene. Hjelpen heter kunstig lys eller lyssetting. Men lys er mer enn en fysisk størrelse; lys er stemning, psykologi, energi, en nødvendighet, trygghet, kunst og hjelp til orientering. Intelligent lyssetting Siden Norge er et land langt mot nord opplever vi store vekslinger i naturlig lys i løpet av et år, fra midnattssol til mørketid. For oss er kunstig belysning på den ene siden en ren nødvendighet på den andre siden bruk av energi og et pengesluk. Tiden er inne for å tenke nytt når det gjelder lys, sier May Balkøy. Hun er direktør for strategi og utvikling i Statsbygg. Belysning står for ca prosent av det totale årlige elektrisitetsforbruket i Norge. Ved å styre lyset kan energiforbruket og kostnadene kuttes kraftig. Det er viktig for Statsbygg. Intelligent lyssetting, det å styre lyset bevisst dit det er mest behov for det og til tider vi har størst behov for det, er viktig, sier Balkøy. Kultur og identitet Lyssetting kommer opprinnelig fra teateret. De gamle grekerne brukte reflektorer i sine amfier til å sentrere lys på scenen. Lys kan fokusere på arkitektoniske detaljer av interesse, profilere et sted eller vise vei i trapper og på stier, sier Balkøy. Hun tror lyssetting kan være med på å bygge identitet og omdømme og rette fokus mot det vi ønsker å formidle. Statsbygg skal ha særlig fokus på miljø, kulturminner, universell utforming og arkitektur. Riktig lyssetting er et virkemiddel som kan utvikle alle fire områdene. Lyssettingen av Munkholmen, for eksempel, maner fram stemninger. Sammen med navnet skaper lyssettingen et historisk sus der ute i fjorden. Munkholmen utenfor Trondheim er en kultureiendom på ca kvadratmeter. Det ble tildelt Norsk lyspris i Munkholmen har en lang historie; det var rettersted før 1100, kloster mellom 1100 og 1537, festning mellom 1660 og 1825, statsfengsel mellom 1680 og 1850, sjøfort mellom 1825 og 1893, og tysk forsvarsanlegg under annen verdenskrig. I dag er stedet et yndet utfartssted og museum. Munkholmen forvaltes av Statsbygg, region Midt-Norge. 34 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 35

19 FIRE UVANLIGE YRKER I STATSBYGG Navn: Kari Barlaup Vahabzadeh Startet i Statsbygg: 2004 Stilling: leder av Statsbyggskolen De kaller meg bare «Statsbyggskolen» Navn: Rajesh Sharma Startet i Statsbygg: 2007 Stilling: geotekniker i Statsbygg Når grunnen er god er alt godt det er mange i statsbygg som ikke kan navnet mitt, Kari, men selv de som vet det, kaller meg bare «Statsbyggskolen» eller «rektor». Jeg startet i Statsbygg i 2004 for å bygge opp og etablere Statsbyggskolen. Skolen er toppledelsens verktøy for å sikre at Statsbygg til enhver tid innehar den kompetansen som gjør oss konkurranse- og leveringsdyktig. I dag gjennomfører vi omtrent 150 kurs i året og har 35 e-kurs. Hver ansatt går i snitt hvert år 3,3 dager på kurs i Statsbyggskolen. Som faglig bakgrunn har jeg sosialøkonomi, sosiologi, pedagogikk og spesialpedagogikk fra Universitetet i Oslo. Jeg har tidligere undervist i Montessori-inspirert videregående skole, voksenopplæring, fjernundervisning og tildelt midler til og kvalitetssikret e-kursproduksjon. I Statsbyggskolen får jeg bruke all kunnskap og erfaring fra utdanning og arbeidserfaring. Arbeidsdagen er variert med mye utviklingsarbeid og kontakt med kollegaer. Jeg har en takknemlig og meningsfull jobb. Drivkraften min er at jeg får god respons, får Statsbygg til å nå sine mål og bidrar til å utvikle medarbeidere. Jeg tror jeg oppfattes som streng for jeg er nøye med frister for innlevering av kursmateriale, kvaliteten på det og at deltakerne møter presis og blir værende på kurset. Du vet, de er travle og telefonen ringer i ett sett og det er alltid mange e-poster som skal besvares i løpet av en dag. Jeg lærer mye om alle fagområdene i Statsbygg gjennom samarbeidet med ledere og kollegaer, befaringer på eiendommene og i utviklingsarbeidet. Statsbygg endrer seg, nye satsningsområder og nye IKT-verktøy tas i bruk. Arbeidsoppgaver er det ikke mangel på. Nå har vi utviklet e-kurs i blant annet SD-anlegg. Jeg vet hva det er og brukes til, men vil ikke ta på meg å styre det, altså. Arbeidsoppgaver og samarbeid med kollegaer er der vi lærer mest og det prøver jeg å få inn i læringsstilen på kursene også. Det er sjelden enveiskommunikasjon. Mest populære tilbud er prosjektledelse hvor deltakerne får studiepoeng. Nynorskkurset har jeg bare fått én forespørsel om. Det som er annerledes med «Statsbyggerne» er at de nesten er like opptatt av de ytre rammene for kurset; som ventilasjon, belysning, størrelsen på møterommet og lunsjen. Det er jo fordi de jobber med det. Jeg tror deres tilbakemelding har medført at de har oppgradert møterommene på et hotell vi bruker i nærheten. I løpet av kurset var vel alle borte i resepsjonen for å klage på ventilasjonen! jeg er utdannet geotekniker fra Universitetet i Oslo. Ja, og så fra India da, som jeg opprinnelig kommer fra. Jeg startet i Statsbygg i Da hadde jeg arbeidet en rekke steder i landet for Statens vegvesen i ni år, og var klar for nye utfordringer. Grunnen til at jeg søkte meg til Statsbygg var fordi jeg hadde hørt så mye godt om arbeidsmiljøet her, blant annet. Og arbeidsmiljøet er veldig bra. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Jeg jobber sammen med Rolf Jullum, han har vært her lenge. Sammen er vi Statsbyggs ekspertise på geoteknikk. Geoteknikk det handler i bunn og grunn om å sørge for at grunnforholdene er gode slik at byggene våre både dem vi bygger selv og de vi forvalter står trygt. Det er min jobb å bidra til at bygg ikke får setningsskader og velge riktig fundamenteringsløsning. Og så jobber vi litt med mer spesielle problemstillinger som jordskjelv, permafrost, kvikkleire og sinkholes, et fenomen som kan føre til at hele bygninger kan forsvinne ned i bakken. Jeg jobber mest på kontoret. På en vanlig dag kan en prosjektleder ringe og spørre om det finnes grunnundersøkelser for et spesielt område. Da sjekker jeg først i arkivet vårt som består av noen 1000 grunnundersøkelser som dekker hele landet og mange av utenriksstasjonene. Dersom jeg ikke finner grunnundersøkelser, så bestiller jeg det. Ja, og så bruker jeg mye tid på å gi faglige råd ved prosjektering og kontrollere prosjekteringen. Jeg tror jeg jobber med ti til tolv prosjekter parallelt hele tiden. Hvert prosjekt er forskjellig, noen enkle og noen utfordrende. Det liker jeg. Den absolutt enkleste grunnen å oppføre et bygg på, det er flatt terreng med relativt grunt til fjell. Nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø, for eksempel, det hadde perfekte grunnforhold. De absolutt mest utfordrende grunnforholdene, det er kvikkleire. Dette er leire som mister styrken sin ved omrøring eller overbelastning for eksempel ved sprengning, graving og fyllingsarbeid. Den er så lite stabil at den kan rase. Det er en problematikk vi har flere steder i Norge. Men såkalte sinkholes, eller synkehull, har jeg vært borti i forbindelse med bygging i Zambia. Synkehull er ordentlig skummelt. Sinkholes er hull i jordoverflaten som kan være grunt eller dypt og er resultat av oppløsning av underliggende kalkstein. Det innebærer at grunnen kan bli så ustabil at den åpner seg, bokstavelig talt, og lager et stort hull i bakken som går dypt ned. Og så er det håndtering av jordskjelv. Inntil nylig har dette kun vært en problemstilling i forbindelse med utenlandseiendommene fordi vi har så lite jordskjelv her til lands. Men nå er det kommet egne standarder for å sikre bygg i Norge mot jordskjelv, så nå blir dette en del av jobben min også. 36 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 37

20 FIRE UVANLIGE YRKER I STATSBYGG Navn: Morten Dalåmo Startet i Statsbygg: 2010 Stilling: akustiker i Statsbygg Måler akustikk med ballong Navn: Anne Irene Svendsen Startet i Statsbygg: 1992 Stilling: driftsleder ved Oslo Bispegård og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Driftig dame jeg har akkurat startet her i Statsbygg, og jeg er vel kanskje en av de yngste også. Og en av to akustikere. Jeg har jo skjønt at jeg har store sko å fylle, min kollega Tor Halmrast er en mann alle i Statsbygg kjenner og så er han en røslig kar. Jeg ønsker å være en faglig ressurs for alle kollegaene mine, og som jeg ofte sier til de andre «statsbyggerne»: har du et problem med lyd, ønsket eller uønsket, så kan jeg være behjelpelig. Før jeg startet i Statsbygg så jobbet jeg i Sweco som akustisk konsulent, så jeg er vant til å stå til tjeneste kan du si. Akustikk handler ikke bare om at mennesker skal få en god akustisk opplevelse i operaen eller på konsert. Det er vel strengt tatt viktigere at folk ikke blir plaget av støy i jobben og at en hørselshemmet person kan følge sin egen rettssak gjennom å høre det som skjer i rettssalen. Vi akustikere har en spesiell måte å jobbe på, og jeg blir ofte sett litt rart på når jeg er i action. Skal jeg få informasjon om akustikken i et rom, må jeg lage lyder: klapping, knipsing, uling, roping, smelling av ballonger og papirposer er noen av metodene jeg bruker. Eller så sender jeg ut futuristiske lyder fra høytalere noen ganger. Akustiker er jo ikke et veldig vanlig yrke. Vi er vel en i hele landet. Selv har jeg studert elektronikk ved NTNU, der jeg har tatt fordypning i akustikk. Nå i Statsbygg jobber jeg særlig på tre prosjekter, Nasjonalmuseet som skal opp på Vestbanetomten i Oslo, rehabilitering av Tinghuset i Bergen og Høyskolen i Bergen. En morsom del av jobben i Statsbygg er å lese om det vi holder på med i pressen. Det er liksom bare spennende prosjekter i Statsbygg. En av de tingene jeg liker ved å drive med et spesielt fag er at det ikke finnes kompetanse på faget i alle krinker og kroker av Norge. Det betyr at man må ta seg en tur dit. Jeg har fått sett flere steder av Norge jeg aldri hadde dratt til hadde det ikke vært for at noen trengte meg der. Det er fint. jeg er nok en minoritet ja, både som en av få kvinnelige tømrere og en av de få kvinnelige driftslederne i Statsbygg. De mener sågar jeg var den første kvinnelige driftslederen i organisasjonen, men det vet jeg ikke. Jeg er utdannet teknisk tegner og jobbet som det i en del år før jeg tok tømrerutdannelsen. Faren min var tømrer, og jeg ville også bli det, men da satte han foten ned. Han var en klok mann og visste hvor tøft yrket var, og ønsket noe enklere og bedre for meg. Inntil jeg begynte i Statsbygg i 1992 jobbet jeg som tømrer, først som ansatt hos byggmester og deretter med mitt eget firma «Tømrer-Anne». I Statsbygg har jeg vært driftsansvarlig ved flere eiendommer, fra Regjeringskvartalet til Oslo Bispegård og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Det er utrolig spennende å få ta vare på disse eiendommene. Bispegården er et spesielt sted på alle måter. Her dukker likene opp bokstavelig talt ved alle gravearbeider dypere enn en spadedybde: ca gravplasser har arkeologene funnet i grunnen rundt Bispegården. Og vekterne som går her om natten forteller at hvis de har med hunder på jobb, så reagerer de med å reise bust når de kommer opp i andre etasje og en nektet å gå lenger opp enn til øverste i trappeavsats. Så det skjer nok mer mellom himmel og jord her inne enn vi mennesker får med oss. I dag er det administrasjonen for Oslos biskop og bispedømmeråd som holder hus her, og de er jo mine kunder men ikke minst «kollegaer» i det daglige. Jeg er jo en liten «satellitt» som bare er innom Statsbyggs hovedkontor i Byporten nå og da, så det er koselig å være så inkludert som det jeg er her på Bispegården. Arbeidsdagen er å være mobil og fleksibel i forhold til de forskjellige eiendommene. Noe kan planlegges, men mye må tas på sparket og ikke to dager er like. Det trives jeg med, og det er spennende å ha så pass ulike bygg. Arkitekthøgskolen er jo fra 1938, så den byr på helt andre utfordringer byggmessig enn Bispegården fra 1880-tallet med sine lange historiske røtter helt tilbake til Olavsklosteret på 1200-tallet. Og arkitektene er kanskje litt mer krevende kunder, men det er jo faget deres da! I Bispegården med alle sine prismekroner og antikvariske krav kreves en annen tilnærming, som når lysekronene skal rengjøres må hvert enkelt prisme plukkes ned. God jobb! 38 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 39

21 Dar-es-Salaam den skjønne natta Det er behageleg. I den afrikanske natta er huset vakkert lyst opp, symjebassenget innbydande og harmonien påtakeleg. Det er 28 gradar, sjølv om månen har teke over for den steikjande sola. Vi er på den norske ambassadørbustaden i Dar-es-Salaam, hovudstaden i Tanzania. TEKST PÅL WEIBY FOTO Frank Einar Holstvold Tanzania er eit resultat av unionen som blei danna mellom fastlandet Tanganyika og øya Zanzibar i 1964, etter mange år under britiske koloniherrar. Dar-es-Salaam ligg på fastlandet, men er ein hamneby ikkje langt frå Zanzibar og blei grunnlagd av nettopp sultanen av Zanzibar for 150 år sidan. Der freden bur Dar-es-Salaam betyr «der freden bur», og at freden bur der, passar òg som beskriving av den norske ambassadørbustaden i byen. Det er fredfullt og tiltalande så vel i hagen som inne i bustaden. Huset ligg i eit velståande bustadområde frå kolonitida i Oysterbay på ei halvøy ved Det indiske hav. Det tek eit kvarter med bil til sentrum, der mellom anna ambassaden ligg så framt det ikkje er kø. Men kø er det. Lange køar både morgon og kveld då alle som bur på halvøya, må over Selander Bridge, fortel ambassadør Ingunn Klepsvik. Kø eller ikkje ambassadøren er begeistra for eigedommen til Statsbygg i Oysterbay. Ambassadørbustaden er herleg, og særleg er hagen fin og eventyraktig når det er mørkt, påpeiker kvinna, som har røter i Austevoll på Vestlandet. Frangipani I hagen kan ein høyre ein svak lyd av grashopper og mygg. Det blir sikka og surra, men det er froskane som gir mest lyd frå seg. Til tider er det eit stort kvekkekor som held det gåande. Av luktene er det ei tung, søtleg duft som skil seg ut. Lukta kjem frå dei kvite og raude blomane på frangipanitreet. Etter ein lang dag på jobben liker eg å sitje på terrassen og sjå månen komme fram over dei praktfulle trea i hagen og nyte med alle sansane. Eg har fått ein favoritt i hagen, og det er eit fikentre med masse flaggermus i, seier ambassadøren, som begynte i stillinga i september etter å ha vore ambassadør i Venezuela. Innflytting i 2005 Statsbygg kjøpte eigedommen for nokre år sidan, og etter ei tid med rehabilitering og bygging av symjebasseng var han innflyttingsklar i Det er ein fin, tiltalande eigedom og ein bustad med god planløysing. Det er ein privat del og ein offentleg del som blir brukt til representasjon. Huset er ikkje overdådig og verkar nok meir pompøst og eksotisk på kveldstid enn det i røynda er, på grunn av belysninga, seier eigedomsspesialist og avdelingsdirektør i Utanriksdepartementet Øystein Svebo. Vi ønskte at bustaden skulle vere representativ, men vi ønskte ikkje å signalisere dekandanse, overflod og luksus. Med denne bustaden har vi funne ein god miks mellom det nøkterne og det representative, seier Svebo. Ingunn Klepsvik er i alle fall fornøgd med bustaden både som heim og arbeidsstad: Bustaden er godt eigna til representasjon, som er viktig for oss, både inne og ute. Møbleringa er bra, og vi kan lett ha 20 til middag inne. Ute er det god plass til store buffetmiddagar, og symjebassenget og hagen lagar ei flott ramme for utandørsarrangement. Symjebassenget er godt å ha ettersom 35 gradar er det normale på dagtid. Tryggleik Kravet til tryggleik har auka dei siste åra, både på grunn av den tiltakande kriminaliteten i byen og som følgje av terrorbombene mot dei amerikanske ambassadane i Nairobi og Dar-es-Salaam. Bustaden ligg i eit trygt område og har god skjerming. Og vi tek tryggleik på alvor, avsluttar Svebo. 40 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 41