NETTNÅ. Skulle aldri bli sjef En skikkelig opptur Bærekraftig suksess Norge lever farlig Et nettverksmagasin fra nnl SIDE SIDE SIDE SIDE

Transkript

1 ÅRGANG Et nettverksmagasin fra nnl Skulle aldri bli sjef En skikkelig opptur Bærekraftig suksess Norge lever farlig SIDE SIDE SIDE SIDE

2 Innhold: aksept og forståelse for ulikhet, men anerkjennelse av likeverd. Flinkisme og nivådeling vil være hindringer i prosessene. Arbeidsplassen sin styrke er at vi er sammen om noe. Man må gi hverandre størrelse og rom, og hjelpe hverandre til ny erkjennelse. Det faglige og det relasjonelle må gå hånd i hånd. Det må skapes en atmosfære where teachers are learners and learners are teachers. og dannelse l ettertanke FRED il å holde e holdt ndrende kket til gjorde st. For ville t tok jeg enn seg selv har ført dem til disse posiarbeidslivet og næringslivet er i seg selv en sjonene. vidt jeg har er deble i stadig viktig læringsarena. Kanskje den viktigste, 1980.Så Musicalen Lesskjønt Miserable uropsvært få, om noen, er forelska i lærer n! utvikling. oginvitert mest avgjørende gitt noen pført i Paris. Hewlett Packard kommer med riktigste Jeg blir med på tokt OUTREACH SSB og viser at ansatte sin første personlige datamaskin. Ronald forutsetninger. SVALBARD Tall etfra faglig idealistisk tiltak i Henry Mintzberg finner i sin forskning heller er 40 % av viktige for innovasjon, markedet er Reagen blir president i USA. Vigdis Finboregi Universitetet i Tromsø. 20 entusiingen sammenheng gode på aka55 % viktig og universitet, høyskoler og gadottir blir valgtmellom til president Island aster forskere, akademikere, historikere, demiske og det å lykkes 3-5 departementer % viktig. det resultater første demokratisk valgtesom kvinnelige forskningsinstitusjoner toppolitikere, folk fraerulike leder i arbeidslivet.i verden noensinne. John Kunder, marked, produsenter ogi samme ledere båt statsoverhode og direktorat og æ! Alle sammen i stadig bevegelse og forlennon blir skutt 8. Desember. MTV går på spiller ombord i forskningsskipet Helmer Hansen Samtidig som det skrikes om manglende bedring. Drift og effektivitet blir viktig. lufta, ABBA er Super Trouper, AC/DC er på vei nordover til isen stopper oss. Og der kompetanse, manglende matte kunnskaper,er Lønnsomhet ikke minst. Samhandling pop i verden og Vazelina Bilopphøggers finn æ han Fred - igjen! Ikke i isen,med ikke på dårlige ferdigheter i språk, manglende kunder og marked, og samspill mellom ulike serhot i Norge. Pink Floyd dundrer ut Another ei fangsthytte, ikke i ei gruve, ikke som innovasjon og at vi taper i den internamed forskjellig bakgrunn Brick in the Wall og i Norge nynner man på medarbeidere vitør eller kokk alt ville vært, og er, svært sjonale konkurransen, har vi aldri hatt så driver i dendeltaker valgte retning. megahiten Forelska i lærer n. Ingenting velvirksomhetene og bra men, som på Outreach mange år på skolebenken, aldri hatt så høyt Av og til ogsåmed i en annen dersom var uvesentlig for en nyutdannet adjunkt Svalbard tittelenretning, professor og til gjennomsnittlig fagligfor nivå grunnskoleeeller noen det. Dette spillet Kjell som fikk ansvaret 27på håpefulle i 7A ved noedaglig lederkrever ved forskningsstasjonen lever, aldri har så mange hatt mastergrader driver i seg selvobservatoriet fram innovasjon, forbedring Olsborg skole i Målselv. Henriksen i Longyearbyen. og doktorgrader. Vi må lære mer fag - fort! og utvikling i stor fart. En god gutt med en fantastisk historie. Like De landene som vi er redde for er land Og æ æ traff han Fred! I august, første mye energi som i 1980, og vel anerkjent som India, Kina, Korea, Polen Det er viktig at arbeidslivet erkjenner at det ungdomsskoledag. Fred har med seg en faglig innenfor nordlysforskning. Den første er livets viktigste utviklingsarena. Vi er mappe. Der står det at han er vanskelig, og som tok doktorgrad på Svalbard! mest, vi gjør mest, vi samhandler mest, det Spørsmålet er om diagnosen er riktig, og ikke lett å ha med å gjøre. Ikke faglig sterk, skjer mest, vi tenker mest PÅ ARBEID. ikke minst, om vi foreskriver riktig medisin. og etter måten svak i morsmålet. Etter Tilbakemellom til 1980handling omtrent John Lennon Nærheten og når tanke, sak uker i ungdomsskolen virker det som og person, ble skutt. Fred funnet noe i seg selv. drift og har kontinuerlig produktå sinoen at tradisjonell utdannelse på høyskoler om mappa er til er å stole første stilen utvikling, Han vet han kanavnoe, ogog er svak på noe. vurdering risiko økonomi på og universitet ikke nyttigpå.vilden likevel være å rette etter at det meste var har funnet tro og mot i seg.samspill Vilje og korthan og lang sikt, kundeorientering, for sluttet lettvint.jeg Men en må kunne stille spørspå den første halve Det beste energi brukes i rettmellom retning.ledere Hardtog arbeid mellom medarbeidere, målrødt om det er det vi tror detsiden. er, om hva vi si om Fred var han var og disiplin blir virkemidlene. Han må lære medarbeidere, kultur, aktuelle samfunnsharman lært,kunne hva som er nyttig ogathvilken ef-en god svømmer, var stor ogmå sterk, og messige på sinutfordringer, måte. Bit forpolitiske bit blir Nuggen til G, føringer og fektrasende utdanningsløpet har. Ikke minst han innimellom viste ved en introvert G til gjør Meget og til ogtilmed og annen S, arbeidslivet DENenLÆRINGSmanatkunne stille spørsmål de pe- variant trender av godtmetodene. humør. Og glad i musikk bare mens videnne fortsatte å slåss, ARENAEN. arenaen måkrangle, gis en smile og dagogiske han ikke ble utsatt for mye tvangssang. Vi hensiktsmessig le og syngedesign. og spille gitar med tvang Møteplasser, sam- som sloss (faktisk) og æmer leita fremste motivasjonsmiddel. Opplevelser læringsformer og ritualer må og Kankrangla hende og er årene som student enetter spillsformer, veia i mindu daglige oppdagelser dag. Det viktigste velges med omhu,hver inngå i en helhetlig ogvar nok kvalifisering. er OK.lærergjerning. Du kan lære. Er det likevel en plan voksende selvfølelse I m OK! kommunisert og bidra tydelig til retmer en slags reise i dannelse, en øvelse i år senere. ABBA åpner sittmer nye ningen Etter endt skoletur til Vest-Afrika virksomheten skal gå i. Og detbar mådet disiplin, i samspill, i utholdenhet. Er det museum i Stockholm. Miserable er sta- avsettes inn påtid, videregående skole, så og litt hit og dit nok tid. I daglig drift en nødvendig basis for å Les forstå samfunn, dig en Another Brick in the før studier og fag tok Fred fullt og helt. er fart og effektivitet viktig. I historie ogsuksess. sammenhenger. En arena derwall er produksjon enn holdbar. amerikan Outreach Svalbard fantastisk. utviklingsarbeid må manvar omstille seg tiltakk detfremdeles faglige er mer en slags rød tråd,den læringen er Presidenten er svart, og har fåttvære Nobels undring, til Universitetet i Tromsø, takk til alle på refleksjon og langsomhet. Handalt ske omkring, dannelsen. Det må derfor Store og små har ulike varianter ling Helmer Hansen. Erfaring For meger varpånok allikevel er ikke erfaring. mange lov Fredspris. til å stille spørsmål ved gjennomav personal computers og ikke minst det å få være en etter uke sammen vis læring dumøte sitterog igjen med å ha re- med føringen av nettbasert lærerutdanning flektert grundig over gjennomført handling. med multipel-choice som eksamensform..(!) Med denne refleksjonen som bakteppe tror Erfaringsdeling og erfaringslæring er en jeg universitet og høyskoler skal utvikle uslåelig metode i daglig utvikling og forsine grunnleggende tradisjoner videre, forbedring på arbeidsplassen, men den er også edle disse og etablere læringsarenaer med metodisk krevende. Læringssituasjonen må dannelse og hele mennesker som oppdrag være omspunnet av respekt og tillit. Medog mening. Ikke forsøke å være næringsspillerne må ville hverandre og selskapet livswannabes og tilpasse seg behovet der vel. Man må våge å vikle seg inn i nye og ute. Næringslivet går for fort og innsiden ukjente muligheter og problemstillinger, og av akademia vil i begrenset grad kunne vikle seg ut av gamle, fastlåste og henge med. uhensiktsmessige mønstre. Det må ligge en å si takk e husket var: fikk jeg er noe en, det ot til ekil. Svar: ledere og d det de er e gjør ikke ier igjen gang gikk ler borte. t formell n dyktige i en r ledere i nnsoppalitet og er. De older på e har det elever, riftsen har blitt nnfinert som g leder på utdannn med høyt som en nesten åk er økolskap. ærelyst, mot og oe større Naturlig suksess Fred det største. Samtalene vi hadde, ølet vi drakk og historiene han fortalte har jeg med. Mest artig var det kanskje i ettertid og tanke å huske tilbake på Fred sitt flotte foredrag om nordlyset eller noe slikt. Forskere, akademikere, departementsfolk og politikere nikket anerkjennende til Fred sine tanker, betraktninger og oppfatninger. Fred var en flink pedagog, han drog oss formelig inn i lyset blid, kunnskapsrik(tror jeg), entusiastisk og tydelig. Fred fikk fortjent applaus og anerkjennende ord fra en kompetent forsamling som vel egentlig ikke skjønte særlig mye, og i dag ikke husker en skit av hva han sa. Keiseren er fremdeles lettkledd i Men ingen glemmer Fred - iveren og gløden, smilet og måten. Gode skoleår på åttitallet og ei god stund i 2013 fikk jeg. Og en livshistorie som gjør det for meg veldig enkelt å diskutere skole, pedagogikk og utvikling av hele mennesker. Det har Fred lært meg mye om ikke alene, men sammen med 26 andre. Takk! Og bare for å ha det sagt Fred sin vei er ikke for alle, og kan ikke kopieres. Enhver må finne sin. Og den hadde fint lite med en adjunkt på 27 å gjøre. Ha ei fin tid! Kåre Geir Lio Administrerende direktør nnl Innhold: Skummel rikdom Loser det norske oljeeventyret i land Ei gruppe på Hovedprogrammet 2013 konkluderte med at de hadde 340 år med levd liv, 175 år med arbeidserfaring og 100 år med ledererfaring. Da finnes det litt av hvert å ta av, dele med og lære av hverandre. To ledergrupper i to større renovasjonsselskap ville gjerne ha et opplegg omkring konsernorganisering. Den ene gjengen hadde allerede gjort seg noen erfaringer, den andre skulle inn i en organisasjonsmodell. Vi designet en dele- og lære-arena der disse to ledergruppene skulle bidra til hverandre sin utvikling. Det er utrolig spennende å oppdage hvor gode spørsmål som blir stilt, gode refleksjoner, gode råd, hvordan uenigheter deles med respekt, hvor praktisk og treffsikkert ulike temaer ble drøftet. Et foredrag med undertegnede om fordeler og ulemper med konsernorganisering ville framstått som en ørken vandring i forhold Pantsatte hytta skapte suksessbedrift Med havet som klasserom Folk kan mye mer enn de aner. Samtidig som man lærer utvikler man gjennom erfaringsdeling også mellommenneskelige relasjoner, og evne til respekt og anerkjennelse Smakfull økologi I det store bildet ser vi heller ikke sammenheng mellom høy grad av akademisk faktor og evne til å lede og utvikle virksomheter i det daglige. Klassiske akademiske miljøer som universitet, høyskoler, helseinstitusjoner, direktorater med flere, ser ikke nødvendigvis ut til å være i front med hensyn til innovasjon, energi, entusiasme og god drift. I et historisk perspektiv er det også interessant hva det norske samfunnet utviklet fra slutten av 1800-tallet og fram til siste del av 1900tallet den gang utdanningsnivået i Norge slett ikke var i nærheten av ypperste klasse. Beste hilsen Kåre Geir Lio Administrerende direktør nnl Skal bære arven videre Ledelsesteori i transformasjon Industrieventyret Langsom ferd mot suksess Les også: Konflikter er nødvendig 08LES - 11OGSÅ Kundens smil er vår belønning Slagkraftig sjef Utvikling må ta tid Hardt arbeid går aldri av moten Finn en mentor - 23 Festivalsjefen Viktig å feire suksesser Kunst Godt, mat miljøogervingod butikk Verdibasert ledelse Ansvarlig redaktør: KÅRE GEIR LIO I Grafisk produksjon: Bodø Nu / Nu Publishing, Bodø I Tekst og foto: Rune Nilsen I Trykk: Forretningstrykk, Bodø Opplag: 2500 I Annonser: ta kontakt med nnl I Besøk vår hjemmeside: Ønsker du Nett Nå tilsendt til en annen adresse enn den nnl har registrert på deg? Ta kontakt med oss pa telefon eller e-post. Husk å melde flytting til oss slik at vi kan hjelpe deg a holde kontakten med ditt nettverk. 3 3

3 Padler seg inn i langsomheten Utfordringene står i kø når deltakerne på Opptur-programmet bruker naturen som klasserom. Og målet er enkelt: De vil bli bedre ledere. Respekt for naturen: - Du kan ikke slåss mot naturen. Er det motvind må du ta den tiden det tar. Sånn sett er kajakkpadling en ypperlig måte å lære seg tålmodighet og utholdenhet, mener Grethe Stave. 4 5

4 Lagarbeid: Latteren sitter løst når Opptur-deltakerne skal få opp lavvoen til tross for at de er slitne, svette og sultne. Det er utrolig hvor mye bedre du lærer når du har det gøy, fastslår Grethe Stave. Drømmen oppfylt. Jeg har spart i flere år for å komme meg med på Opptur og det er nesten enda bedre enn jeg forventet, sier Grethe Stave. Helgelandskysten er en drøm for padlere. Tusenvis av øyer, holmer og skjær gjør området til et paradis når kajakken glir gjennom det blågrå havet. Men akkurat denne dagen er det også et blodslit. Dermed er et bare å ta tiden til hjelp. TRENGTE PÅFYLL - Det var en skikkelig øyeåpner, sier Grethe Stave (47) fra Andøy. Hun driver et lite firma som heter Apriori og som har spesialisert seg på å hjelpe bedrifter med å finne kunnskap i utlandet. Under mottoet Reis og ryk har hun bistått alt fra bakere til romingeniører og teaterinstruktører. Samtidig følte hun også et økende behov for å øke sin egen kompetanse, bli en bedre sjef og leder. - Jeg sparte i flere år for kunne delta på Opptur-programmet, sier Grethe. Men rett før hun skulle i gang, ble ektemannen rammet av kreft. Det var uvisst om han ville overleve, og tilværelsen ble snudd på hodet. Men lykken smilte til familien, en beinmargsdonasjon gjorde mannen frisk. Og plutselig ringte Kåre Geir Lio og sa at han hadde en ledig plass på Opptur. Da var valget enkelt. REN MEDISIN Dermed er hun om bord i en havkajakk utenfor Husøy på helgelandskysten. Stampende i motvind. Og øyeåpneren hun snakket om, handler om tid. - Jeg har alltid vært en person som har hatt det travelt. Jeg har løpt fra oppdrag til oppdrag. Etter at jeg ble med på Opptur, innså jeg plutselig at noen ganger er det mer effektivt å gjøre ting sakte. For meg har det vært ren medisin å kunne padle rolig inn i langsomheten For Grethe har det handlet mye om å dyrke respekten for naturen og kjærligheten til havet. Dette koblet opp mot lagarbeidet sammen med de andre kursdeltakerne, har gitt henne økt overskudd og innsikt. - Det blir som et ekteskap. Det handler om å dyrke de rette verdiene og gi dem plass til å vokse seg store og sterke, mener Grethe. Det handler om å dyrke de rette verdiene og gi dem plass til å vokse seg store og sterke. GRETHE STAVE 6 7

5 En bedre leder: Stig A. Hansen er helt overbevist om at han blir en bedre leder etter å ha jobbet sammen med de andre deltakerne ute på helgelandskysten. Du lærer deg å se ting på en helt annen måte enn du gjør fra ditt eget skrivebord på kontoret, mener han. Venner for livet: - Du knytter varige vennskapsbånd under program av denne typen og det nettverket er gull verdt, sier Stig A. Hanssen. RESPEKT FOR NATUREN Hun føler at kunnskapen fra kurset er direkte overførbart til hverdagen som leder i en liten bedrift. - Når vi gikk over Hardangervidda i minus 22 grader og sterk vind, handlet alt om sikkerhet. Vi var nødt til å ta pauser og sørge for at alle hadde det bra. Du kan ikke tvinge naturen til å lystre deg, det er du selv som må innrette deg etter forholdene, sier Grethe. Selv mener hun å ha endret stil allerede. - Det er færre dager hvor jeg tenker; Det må gå! og litt flere dager med; Det blir det det blir. Jeg har senket skuldrene og stiller ikke så konstant strenge krav til meg selv og andre. Dette er jeg overbevist om vil gjøre meg til en bedre leder. LÆRER BEST NÅR DET ER GØY Når Grethe og gjengen skal sette opp lavvoen, gjør de det med rutinerte og kjappe bevegelser. Latteren sitter løst og selv om alle er slitne, svette og sultne, er stemningen upåklagelig. - Det er et annet poeng jeg har fått med meg, sier Grethe. - Det er kanskje selvfølgelig, men jeg har aldri tenkt så mye over det faktum at du lærer mye bedre når du har det gøy. Og gøy har det også vært for markedsdirektør Stig A. Jensen i Ishavskraft. Han gikk på nnl sitt hovedprogram i 2002/003 og fikk allerede da smaken på ny kunnskap. - Det jeg setter pris på er at det handler om å utvikle verdibasert ledelse. I mitt hode må en god sjef være tydelig, målrettet, engasjert og ikke minst ha evnen til å se menneskene han eller hun er satt til å lede. TØFF OMSTILLING Som markedsdirektør i Ishavskraft har han jobbet i en bedrift som har vært gjennom store omstillinger, hvor det også var nødvendig å redusere antallet ansatte. - Da finnes det ingen fasit. Du må sette deg ned med hver enkelt for å finne ut om man kan snu noe negativt til noe positivt. Når Stig og de andre på Opptur-programmet står overfor konkrete, fysiske utfordringer, så lærer de også samarbeid og ledelse i praksis. - Samtidig får vi veldig ærlige tilbakemeldinger fra de andre kursdeltakerne. Det føles trygt og godt å kunne utveksle I mitt hode må en god sjef være tydelig, målrettet, engasjert og ikke minst ha evnen til å se menneskene han eller hun er satt til å lede. STIG A. HANSSEN 8 9

6 Poengtert ledelse Nå kan Nordnorsk lederutvikling tilby universitetsgodkjent utdanning. Viktige veivalg: Kursdeltakerne har tatt en liten pause i ly for vinden og nå lurer de på hva som er det beste kursen videre. Kart og kompass er viktige verktøy når man skal finne frem til leirplassen for natten. erfaringer med folk som har stått overfor de samme problemene som deg selv, mener Stig. UT AV KOMFORTSONEN For programleder i nnl, Tor-Jørgen Aandahl, er det et sentralt poeng at kursdeltakerne havner i et miljø de ikke er vant til. Derfor er blant annet kajakk-padling et godt utgangspunkt for læring. - De færreste har vært borte i padling. De må lære noe helt nytt og har samme utgangspunkt. Vi tar dem et godt stykke ut av komfortsonen, men ikke så langt at panikken slår inn, forteller Tor-Jørgen For mange er kajakkpadling på havet forbundet med en aldri så liten dose frykt og skrekk. Hvilket er det første nnl tar tak i. - Ok, sier vi. Hva er det verste som kan skje? At du går rundt og ikke kommer deg løs fra kajakken? Greit, da begynner vi der. Slik bygges kunnskapen og tryggheten opp, bit for bit. - Dette alene er noe ledere kan bruke i hverdagen, sier Tor-Jørgen. Da kan det handle om hva som er worst case når en oppgave skal settes ut til en ansatt. Eller hvordan du som leder skal sørge for at nye medarbeidere føler seg som en del av teamet. MESTRINGS-FØLELSEN - I starten av et kajakk-program har den enkelte deltaker mer enn nok med seg selv og de er heller ikke mottagelig for noe særlig med enn to-tre beskjeder av gangen. Dette blir en god praktisk innføring i hvordan du skal håndtere mestring, men også hvordan du skal få med deg de andre selv om du sliter litt. Samtidig som kursdeltakerne hele tiden må takle fysiske utfordringer, legges det opp til teoretisk påfyll og oppgaver som skal sørge for at også hjernen får noe å tygge på. - Vi bruker mye tid på refleksjon. Hvilke verdier som er viktige, økologiske prinsipper og måter å lede andre på. VARGIGE VENNSKAPSBÅND En stor del av poenget med Opptur er at det foregår over lang tid i to år. Kurset er delt inn i seks deler; innsteg, tørt, kaldt, vått, langt borte og utsteg. I løpet av samlingene blir kursdeltakerne veldig godt kjent med hverandre og de knytter nettverk som i mange tilfeller varer livet ut. Det er noe Stig A. Hanssen kan bekrefte: - Jeg har fortsatt jevnlig kontakt med dem jeg gikk sammen med på hovedprogrammet for 10 år siden og det har vært både hyggelig rent personlig og faglig berikende. Og når høstmørket senker seg over den lille øya på Helgeland, samles kursdeltakerne rundt leirbålet og skuer opp på fullmånen som klatrer opp over De sju søstre. Praten går livlig, latteren sitter løst og det er ingen tvil: Denne gjengen har fått en skikkelig opptur! - Vi har registrert at mange av våre kunder ønsker seg studiepoeng. Derfor er vi nå stolte av å kunne tilby et skreddersydd opplegg innenfor programmet Ledelse i Front (LIF), sier administrerende direktør Kåre Geir Lio. Nnl har jobbet frem opplegget i tett samarbeid med Universitetet i Agder. LIF skal utvikle deltakerne som ledere gjennom standardarbeid, gruppeutvikling og teamforståelse. - Derfor er det også helt sentralt at vi legger vekt på utvikling av eget arbeid med kommunikasjon, tilbakemelding, medarbeiderutvikling, samt arbeid med konflikthåndtering, sier Lio. Fagansvarlig for LIF er Frode Mikaelsen. - Dette programmet retter seg særlig mot ledertalenter innen privat og offentlig sektor, sier Mikalsen. Med et godkjent stempel fra universitetet kan LIF dermed bli en del av en bachelorgrad for de som ønsker det. Etter å ha vært gjennom LIF skal deltakerne ha blitt bedre rustet til å takle hverdagen som leder. Noen av målpunktene er: Ha blitt tryggere i lederrollen Kunne analysere og bidra til kunnskapsutvikling hos medarbeidere i eget praksisfelt, ved bruk av erfarings -læring (lære ved å oppdage). Kunne reflektere over erfaringer gjort i praktiske øvelser gjennomført alene og i gruppen. Refleksjoner deles både muntlig og skriftlig. Kunne identifisere samarbeidsutfordringer på ulike nivå. - Ledelse i Front tar for seg arbeid med energiutvikling, drivkraft, motivasjon og bedriftskultur i forhold til personlig lederskap, forteller Mikaelsen. Ledelse i et resultatperspektiv er også en del av emnet gjennom utvikling av begreper og sammenhenger i forbindelse med økonomi, service og kundeorientering. Emnet skal samlet sett bidra til forståelse av egne preferanser, verdier og valg knyttet til karriereutvikling. - Forelesninger er lagt opp som bolkundervisning. Undervisningen gis på 3 samlinger med 3 dagers varighet hver, sier Mikalsen Det arbeides med lærestoff 10 timer hver dag hvor det legges vekt på stor didaktisk variasjon. Praktiske øvelser og casemetodikk brukes til å synliggjøre hvordan praksis og teori kan befrukte hverandre gjennom erfaringslæringsprinsipper. Studentene har arbeidsoppgaver innen egen virksomhet mellom samlingene. Nnl jobber hele tiden med å forbedre og kvalitetssikre undervisningsopplegget sitt. Blant annet har bedriften fått Veritas sin godkjenning som brukes innenfor rekrutteringsoppdrag. - Når vi nå har fått inn studiepoeng via LIF, har vi tatt ytterligere et skritt i å profesjonalisere og optimalisere tilbudet vårt, avslutter administrerende direktør Kåre Geir Lio. Administrerende direktør Kåre Geir Lio

7 Nett Nå ser på Bøker Vår fagbokanmelder er Vebjørn Fagernes, kjent for de fleste som veileder og nestor i nnl og selv den lykkelige innehaver av en betydelig boksamling. Vebjørn arbeider for at ledere skal forstå verdien av kultur i utvidet forstand for å kunne samhandle med andre mennesker. En leder må kunne kommunisere omkring faglige begreper, derfor må man lese faglitteratur! Det er dessuten veldig mye lederfilosofi å hente i både Ibsen og Hamsun, mener Vebjørn. Minapp Geir Tore Jakobsen avdelingsdirektør itet AS VERDIBASERT LEDELSE Slår man opp på «values based leadership» på Google kommer det opp rundt treff, «values based management» gir en halv million treff. Tilsvarende søk på norsk gir mellom og treff. Det som kommer opp er så forskjellig og sprikende at hva som helst kan sies å være verdibasert ledelse. Noen entydig definisjon eller forståelse av essensen i verdibasert ledelse er derfor umulig å trekke ut artiklene. Det finnes et utall definisjoner slik at begrepet egentlig er innholdsløst. Transaksjonsledelse, transformasjonsledelse, karismatisk ledelse, spirituell ledelse er noen av merkelappene som kan settes på de enkelte definisjoner. Professor Rudi Kirkhaug ved Universitetet i Tromsø har nettopp kommet med boken «Verdibasert ledelse Betingelser for utøvelse av moderne lederskap». Det refereres i boka til mange av de mest sentrale forskere på «moderne ledelse» og han gir med utgangspunkt i deres forskning definisjoner og utdypinger på begreper som verdier, dyder, standarder, personligtrekk, identitet, integritet, egenskaper, atferd etc.. Flere hundre ord (betegnelser) brukes som eksempler gjennom boken. Men når samme ord går igjen under alle merkelappene nevnt foran, renner forsøker på presisering og oppklaring ut i sanden. Det understrekes forresten klart i boka at alt er situasjonsavhengig og derfor ikke lar seg fange opp entydige definisjoner. Det hele blir veldig relativt. Som oppslagsbok på hva forsker verden i dag sier om ulike aspekter av verdibasert ledelse er boka meget utfyllende. At tjenende lederskap ikke er nevnt med et ord eller en referanse er litt pussig siden oppslag på Google scolar gir hele treff (Google scolar begrenser seg til vitenskapelige artikler). Stéphane Hessel var 93 år da han skrev pamfletten som på norsk har fått tittelen «BLI SINT». Inkludert kommentarer er dette en liten bok på 61 små sider. Boka er solgt i flere millioner eksemplar etter utgivelsen i Frankrike i De prinsipper og verdier som ligger til grunn for denne pamfletten ligger nært det nnl opplever som sentralt fundament for ledelse. Ledelse er noe mer og større enn å optimalisere avkastning. Perspektivet må gå ut over det egennyttige og kortsiktige. Hva verdibasert ledelse egentlig er finner man kanskje aller klarest i skjønnlitteraturen og biografier over ledere som har satt spor etter seg opp gjennom historien. Verdibasert ledelse er ikke noe nytt. Det har eksistert så lenge det har vært mennesker på jorda. Det er også en utbredt misforståelse om at verdibaserte ledere må være noen dydsmønster. Boken om den engelske polfareren ERNEST SHACKLETON ( ) tegner bildet av en meget sammensatt person. Tross dette viste han unike lederegenskaper og lojalitet mot sine medarbeidere som var enestående på den tid. Ifølge Kirkhaug kan verdier ha hvilket som helst innhold, bare de fører til behovstilfredsstillelse og måloppnåelse. Verdier omtales som ledelsesverktøy og operasjonelle redskaper for lederens makt og autoritet. Ord som invadering av medarbeidernes følelsesliv brukes også i tilknytning til verdibasert ledelse slik denne ledelsesform omtales i boka. På en måte settes regelstyring, målstyring og verdistyring i samme klasse. Alle er redskaper (verktøy) for måloppnåelse uansett hva målet er. Verdier er ifølge forfatteren noe som man kan lære seg og deretter bruke som instrumentelle virkemidler for å oppnå det man vil. Boka har riktignok mange gode beskrivelser av elementer som inngår i den form for verdibasert ledelse som nnl legger til grunn. Men de er satt inn i en overordnet ramme som ligger fjernt fra hva nnl mener er essensen i verdibasert ledelse. Verdier slik nnl oppfatter dem er ikke instrumentelle verktøy, men noe som er nedlagt i menneskenaturen, noe genetisk betinget. Det er mer snakk om verdienes kilder. Å være en verdibasert leder er ikke noe man foretar seg for å nå mål, men noe man er; kjennetegnet av ord som forpliktelse, forsakelse, medmenneskelighet, likeverd, anerkjennelse og omtanke for natur og miljø. Regler, klare mål og det å stille krav til seg selv og andre er naturligvis viktige elementer i verdibasert ledelse. Det er måten disse verktøyene brukes på som skiller verdibaserte ledere fra andre ledere. Som det så klart framgår av boka til Kirkhaug, så har betegnelsen «Verdibasert ledelse» blitt en sekkepost som omfatter alt mulig på samme måte som ordet «fokus» brukes, helt har mistet sin egentlige betydning. Foreløpig ser det dessverre ut som man må bruke begrepet «Verdibasert ledelse» i mangel av et mer dekkende begrep. Hessel er indignert over finanskapitalens og bankenes utskeielser og den stadig større kløft dette har skapt mellom fattige og rike. Pengene styrer alt for mye i vår tid, inkludert media, og det har oppstått en likegyldighet overfor de virkelige problemer og utfordringer. Han etterlyser en protestkultur som på en helt annen og mer engasjert måte tar tak i skjevhetene i det moderne samfunn. Så vel ledere som politikere får noe å tenke over etter å ha lest pamfletten. Han gjorde mange feil i sin planlegging av ekspedisjonene og søkte ikke tilstrekkelig råd hos andre erfarne polfarere. Blant annet brukte han hester og motoriserte kjøretøy framfor hundesleder. Det er beskrivelsen av hvordan han ledet sitt mannskap under vanskelige og kritiske forhold som gir en indikasjon på hva verdibasert ledelse er. Han gikk foran med et eksempel, han vek ikke unna sitt ansvar som leder, han ofret seg helt og fullt for å få sitt hele mannskap tilbake til sivilisasjonen med livet i behold og klarte det mot alle odds. Eksemplets makt er kanskje det aller viktigste enkeltelement i verdibasert ledelse. 1) Spotify på mobilen er et must. Enkel måte å få tilgang til favorittmusikken og med funksjonen «offline» er musikken alltid med på reise selv uten nett og 3G. 2) Netflix er genial og fin for både mobilen og nettbrettet. Serier og filmer er alltid tilgjengelig og kan brukes på 2 enheter samtidig. Netflix har også et par egne serier som er veldig bra som eksempelvis «Orange is the new black» og «House of cards» 3) Bruker lync klienten i jobben for å ha oversikt over andre ansatte og tilgjengelighet på dem. Brukes i første rekke mest på PC, men appen er fin når man er på farten og ønsker se tilgjengeligheten, sende en lynmelding eller ringe en kollega. Nå BLIR vi ENDA BEDRE! PREMIERE 1. APRIL 2014 I april ønsker vi velkommen til en enda sprekere hotell, helt ute på bryggekanten, i hjertet av Tromsø. vi byr på 11 nye, store og elegante suiter, flere nye konferanserom i etterspurte størrelser, ny bar, restaurant, resepsjon og mingleområde og mange andre lekre oppgraderinger! vi er i full drift i byggeperioden, og nyhetene ferdigstilles steg for steg. Spør oss om rom, møte, konferanse eller hva du måtte ønske på vi gleder oss til å se deg! Fr Langes gt 2, Tromsø rica.ishavshotel@rica.no (+47)

8 Lokale delikatesser Stadig flere får øynene opp for verdien av økologisk og kortreist mat. Markens Grøde satser tungt på en bærekraftig utvikling

9 HISTORIENS KRAFTLINJER Skal du innføre venstrekjøring i Norge, nytter det ikke å tro at et kjapt helgekurs er løsningen. ORGANISASJONSSJEF ARNT JOHAN HUGAAS I HELGELANDSKRAFT AS På Kjerringøys spiller Oddbjørn og Astrid Olsen på lag med naturen når de skaper smakfulle opplevelser. - Vi definerer det som ureist mat, sier paret som har brukt de seks siste årene på å produsere og utvikle tradisjonsmat basert på en økologisk og bærekraftig utvikling. GAMLE TRADISJONER De har hentet inspirasjon og ideer fra den gamle fiskerbonde-kulturen som har preget kysten av Nord-Norge de siste århundrene. Frodig jord, et yrende dyre- og fugleliv samt et storhav fullt av fisk og skalldyr har vært grunnlaget når menyen skulle utformes. For uansett hvor hardt nøden og nedgangstidene har rammet kystfolket opp gjennom århundrene, de hadde alltid fisk og potet. De sultet aldri. Matfatet var alltid rett utenfor stuedøra. Det var også derfor de første nordmennene kom hit for over år siden. For her fant de rein, elg, hval, fisk og skjell når isbreene sakte trakk seg tilbake og blottla det alpine kystlandskapet. LEGENDARISK LEFSE Og det er generasjoner med kunnskap og tradisjoner Oddbjørn og Astrid trekker veksler på, når de i 2013 sørger for at kunder og gjester kan få et innblikk i hvor god maten kan bli, når alt er laget fra bunnen av. - Ta møsbrømlefsa, sier Astrid. Hun rører taktfast i en kjele med det som skal bli lefsefyllet, en blanding av myse og brunost. - Møsbrømlefsa finner vi nevnt hos dikterpresten Petter Dass. Samtidig er den nordnorske lefsa ikke noe annet enn en slektning av den meksikanske tortillaen. Sånn sett kan du si at maten også sørger for forbrødring over landegrensene. Oddbjørn og Astrid driver egen gård i tillegg til kafé, bakeri, ysteri og ølbryggeri. - Det handler mye om håndverk, sier de to. De har lagt ned utallige timer på jakt etter oppskrifter og teknikker som skal sikre en effektiv og smakfull produksjon. På den måten har de også reddet kunnskap og tradisjoner som sto i ferd med å dø ut. VELLUKTENDE KULTURARV Når Astrid henter ut steinovnsbakt brød er det ikke bare en velluktende delikatesse som plasseres til kjøling, det er også en kulturarv som snart er klar til å serveres med godt smør og velmodnet rødkittost. - Du må nesten snakke med osten og passe på den, forteller Oddbjørn når han viser frem det aller helligste. To rom stappfulle av oster som ligger til modning. De har ingen datastyrt temperering og hver ost må følges nøye for å sørge for at den utvikler seg i rett tempo. Hver dag er han inne og snur på ostene. Oddbjørn og Astrid begynte i det små, men nå opplever de en økende etterspørsel etter maten de skaper. Kjendiskokker kommer ens ærende opp fra Oslo for å kjøpe med seg den hjemme-ystede og høyst særpregede osten. - Målet vårt er å samarbeide med naturen. Spille på lag med jorda, jobbe i takt med skaperverket. I en tid hvor stadig flere utvikler matallergier og intoleranser, er ekte mat ren helsebot. Kunstige tilsettingsstoffer er bannlyst, sier Oddbjørn og Astrid. LOKALT OG GLOBALT Det handler også om å koble det lokale mot det globale. Det betyr igjen at når de serverer gjestene kaffe, så er den basert på økologisk produksjon og en del av fair-trade systemet. - Vi føler et sterkt fellesskap med bønder og matprodusenter i andre deler av verden. Vi prøver hele tiden å skape en motvekt til ferdigmat og raske løsninger som er dårlig både for kroppen og jorda som økosystem, sier Oddbjørn og Astrid. Den nordnorske lefsa er ikke noe annet enn en slektning av den meksikanske tortillaen. Stor aktør. I nasjonal målestokk er Helgelandskraft et større kraftselskap med over kunder og en kraftproduksjon på 1 TWh. ASTRID OLSEN 16 17

10 På naturens premisser Helgelandskraft har startet arbeidet med å bygge Øvre Forsland kraftverk i Leirfjord kommune i Nordland. Sammen med øvrige installasjoner i Forslandsvassdraget har Helgelandskraft en målsetning om at dette skal bli Norges flotteste vannkraftanlegg. Kraftverket, som er tegnet av Stein Hamre arkitektkontor, har høstet internasjonal anerkjennelse for sin unike arkitektur. Vannkraftanlegget gjøres tilgjengelig for folk som vil benytte seg av det fantastiske turområdet i Forslandsdalen. Det er allerede laget en flott turplass på vei opp mot kraftverket. Det nye kraftverket skal også formidle kraftproduksjonens historie i dette området, som er over 100 år. Øvre Forsland kraftverk og veianlegget til kraftverket tilpasses optimalt til omgivelsene og skal stå ferdig høsten Øvre Forsland er idyllisk plassert mellom elv og granskog. Tegningen av kraftverket er inspirert av formen på grantrærne bak anlegget. Kraftverket skal produsere 33 gigawattimer(gwh) i året. Dette tilsvarer et strømforbruk på 1700 husholdninger. Populær arbeidsplass. Helgelandskraft er en meget populær arbeidsplass og det er nesten ingen som har lyst til å slutte i selskapet. Langt løp: - Skal du få til en omstilling og endring i en bedrift er du nødt til å ha et perspektiv på 5-10 år. Ting skjer ikke over natta, sier organisasjonsjef Arnt Johan Hugaas. Organisasjonssjef Arnt Johan Hugaas i Helgelandskraft AS er ikke i tvil om hva som er løsningen hvis en bedrift eller organisasjon skal få til omfattende og varige endringer. - Du må tenke langsiktig. Hvis du legger et løp for fem til ti år, så vil du etter hvert se resultater, mener Hugaas. VANENS MAKT For å vende kort tilbake til eksemplet med venstrekjøring, så er Hugås sitt poeng at vanens makt er forbløffende stor. Derfor må ny kunnskap og nye rutiner hele tiden repeteres og fornyes. - En omlegging til venstrekjøring vil i starten føre til at noen glemmer seg av og havner på høyresiden. Tilbakefall er helt uunngåelig. Men på et tidspunkt frem i tid vil samtlige kjøre på venstresiden, sier Hugaas. For Helgelandskraft kom aha-opplevelsen på begynnelse av 1990-tallet. Og da i form av møtet mellom garvede montører og nyutdannende kolleger. - Vi fikk to tilbakemeldinger fra veteranene, forteller Hugås. Lærlingene kunne ikke arbeide. Det vil si, de hadde ikke det håndlaget som de mer erfarne montørene tok som en selvfølge. Lærlingene stilte også hele tiden spørsmål om hvorfor en operasjon ble gjort på nettopp den måten. Det er bare sånn det skal være, svarte den eldre garde. Og så kom ferskingene med omfattende, teoretiske svar om hvorfor det var nødvendig. Et svar de eldre ikke forsto noe av. STARTET EGEN SKOLE - Der og da innså vi at det var nødvendig med en felles forståelse. Derfor satte vi våre erfarne montører på skolebenken, sier Hugås. Dette førte raskt til spørsmål fra resten av staben om hvorfor ikke de også fikk tilbud om opplæring. - Da begynte vi med kursing av samtlige i bedriftslære. Vi tok for oss hva Helgelandskraft står for, hvilke verdier vi legger vekt på. Det handlet også om å bli kjent med området, da selskapet er spredt ut over hele Helgeland, sier Hugaas. Organisasjonssjefen har selv bakgrunn som pedagogisk/psykologisk rådgiver og innser bedre enn de fleste hvor nøye man må være når ny informasjon og kunnskap skal formidles ut i organisasjonen. Underveis i dette arbeidet kom de i kontakt med Nordnorsk Lederutvikling og har siden 1997 benyttet seg av en rekke av selskapets tilbud med hovedprogram, Ledelse i front og store felleskurs. - Den røde tråden er hele tiden langsiktighet. En jippo har minimal læringsverdi, mener Hugaas. EIERSKAP TIL BEDRIFTEN En annen utfordring for Helgelandskraft var at bedriften gikk fra et system hvor beslutningene stort sett var sentralstyrt, til en hverdag hvor makt og ansvar ble flyttet ut i organisasjonen. - Vi måtte lære oss å delegere, samtidig som vi sørget for at selskapet hang sammen og at alle følte tilhørighet til en lett gjenkjennelig kultur, sier Hugås. I tillegg skjedde det en rivende teknisk utvikling med stadig økende krav til kompetanse og dokumentasjon. Antallet ingeniører per montør økte kraftig. I dag har Helgelandskraft 289 ansatte, fordelt på rundt 115 montører, 80 ingeniører og 90 personer i stabs- og markedsfunksjoner. - Da omsetningen av kraft ble liberalisert økte konkurransen og i dag er kampen om kundene knallhard, medgår Hugaas. LIVSVIKTIG SERVICE Da blir selvfølgelig prisen viktig, men Hugaas er også opptatt av at selskapet skal yte god service. For det er den beste reklamen. Da innbyggerne på en liten helgelandsøy plutselig ble fri for strøm en søndags morgen, gikk det bare et par timer før montørene var på plass via egen båt. - Isolert sett er ikke dette butikk, med tanke på hvor dyrt det ble å gjøre jobben, men vårt mål er fornøyde kunder. Med en markedsandel på ca 80 prosent på Helgeland, er det da heller ingen tvil om at Helgelandskraft så langt har vunnet slaget på hjemmebane. Men det er ikke bare kundene som er godt fornøyde, også de ansatte trives svært godt. Helgelandskraft gjennomfører medarbeiderundersøkelser annet hvert år via bedriftshelsetjenesten. - Den første undersøkelse konkluderte med at de ansatte hadde det bra. To år senere var svaret enda bedre. Og to år etter det var dommen enda bedre igjen. Den samme tendensen så de på sykefraværet, som i 2002 var på 6,5 prosent. Nå er det nede i 3,5 prosent. VARM OM HJERTET Hugaas tror ikke at staben har blitt fysisk friskere, men at de kanskje trives enda bedre på jobben. - Når folk er borte, føler de seg savnet. Og når de kommer tilbake får de beskjed om at kollegene er glade over at de er på plass igjen. Slikt varmer hjertet til en organisasjonssjef, sier Hugaas. Denne følelsen er også de ansatte flinke til å videreformidle, og dermed har Helgelandskraft blitt en attraktiv arbeidsplass, selv om de ikke er lønnsledende. Et slående eksempel i så måte er ingeniøren som fortalte de 18 19

11 Fagkommentar Stein Markussen Nestleder På samme lag Når du skal tenke omstilling og utvikling er det helt avgjørende at du vet hva du vil, evner og arbeide langsiktig og klarer å involvere samtlige ansatte. Det er her ledelsen i Helgelandskraft har gjort en glimrende jobb. Gjennom dette har de også skapt en slagkraftig organisasjon. Det kan i utgangspunktet virke uoverkommelig å skulle sette samtlige ansatte inn i en større utviklingsprosess, men hvis du tar ett skritt av gangen er alt mulig. En slik felles innsats er også med på å bygge opp fellesskapet slik at alle føler at de spiller på samme lag. Når du som leder kan tilby et faglig tungt miljø, samtidig som det er rom for og krav til personlig utvikling, får du en bedrift som fremstår som attraktiv. Helgelandskraft har også et tydelig samfunnsoppdrag og de ansatte vet at jobben de gjør er viktig og betydningsfull. Mening er en svært viktig kilde til motivasjon og engasjement. Spennende fremtid. Administrerende direktør Ove A. Brattbakk er stolt over at selskapet er i gang med mange nye og spennende prosjekter. Vi skal være et kraftsenter på Helgeland, sier han. ansatte på nærbutikken at han skulle begynne i selskapet. Å, så heldig du er, var svaret. SPENNENDE OPPGAVER Helgelandskraft kan også skilte med en lang rekke spennende prosjekter og oppgaver. For i årene som kommer er det mye som skal på plass. Nye kraftstasjoner i Tosbotn i Brønnøy kommune planlegges bygget Ny reserveforbindelse til Brønnøysund, et prosjekt på millioner kroner Innføring av automatisk og datastyrt fjernmåling av strømforbruket hos alle husstander. Et prosjekt til 300 millioner kroner Med en bedrift hvor nesten ingen slutter og som er svært populær hos mulige arbeidssøkere, oppstår det også en utfordring med tanke på fornyelse. I følge Hugaas er dette strengt tatt et luksusproblem, for det viser at bedriften har lykkes. - Nok en gang, den utviklingen vi ser nå, er også resultatet av langsiktig planlegging. Vi høster resultatene av det arbeidet som startet på begynnelsen av 90-tallet. Hvilket igjen understreker mye av poenget i visjonen til Helgelandskraft: En aktiv verdiskaper for regionen FAKTA I nasjonal målestokk er Helgelandskraft et større kraftselskap med over kunder, kraftproduksjon på 1 TWh, levert kraft eget nett 6 TWh, totalomsetning i 2011 på 1389 mill. kr og resultat før skatt på 321 mill. kr. Når en bedrift opplever en kulturkollisjon mellom gammel og nytt, er det viktig å ta tak i situasjonen, før situasjonen tar tak i bedriften. Her står arbeidet med utvikling av felles virkelighetsforståelse sentralt. For oss i nnl har det blant annet handlet om å lage rom, ramme og retning som utvikling kan skje innenfor. Vi bidrar til å starte og opprettholde en konstruktiv dialog kombinert med ansvar for å følge opp i handling. Prosessen må holdes i gang over tid, utholdenhet koster men gir resultater. Her finnes det ingen raske løsninger. Samtidig ser vi at Helgelandskraft har hatt årelangt og stramt fokus på merkevarebygging. Det handler om at jobben er viktig og servicen skal være på topp døgnet rundt. Når alle disse brikkene faller på plass, får du en bedrift og organisasjon med lavt sykefravær, lav turnover og høy status i markedet. Ny kraft. Det nye anlegget på Forsland skal produsere 33 gigawatt-timer. Dette tilsvarer et forbruk på husholdninger

12 Min mentor En god mentor er gull verdt For Siw Sandvik handler godt lederskap mye om oppmerksomhet og respekt. Hvorfor er det viktig å få innspill fra andre ledere underveis i en karriere? Har vært heldig og hatt mange gode læremestere som har gitt med god veiledning og gode råd. Det å dele erfaringer og kunnskap er noe av det viktigste som skjer i virksomheter og for en selv. På hvilken måte føler du at slike innspill har hjulpet deg i din yrkeskarriere? Det har gjort meg trygg rent faglig og i måten jeg har gjort jobben min på. Erfaringsutveksling er svært verdifullt. Hvordan finner man en god mentor? - Først må du tenke gjennom om du er klar for å dele, spørre og snakke med en du f.eks ikke kjenner? Du må være åpen for det, du må være villig til å være deg selv, til å dele, også de følelsen og reaksjonene du er utrygg på, men som er ekte, ikke være så politisk korrekt, da får du ikke et godt utbytte av relasjonen tror jeg. Det er lurt å velge noen man ser opp til. Jeg har brukt nettverket mitt mye. Har du noen gang vært i rollen som mentor, ved at noen du kjenner har bedt deg om råd? Ja, kommunikasjonsmessig i mange sammenhenger, og spesielt i forhold til mediaopptreden, strategi og budskap. Det har vært mange runder på «drilling» av budskap og oppfølgingsspørsmål. Både til toppledelsen og på mellomledernivå har jeg bidratt mye for å sikre virksomhetens omdømme. Er det et ekstra poeng å finne en mentor også utenfor den bedriften man til en hver tid jobber i? Offisielle mentorprogram på jobben er bra, men jeg anbefaler å ha en mentor utenfor din egen virksomhet. Da kan du friere diskutere situasjoner som er jobbrelaterte samt fremtidsperspektiver. Hva føler du er det viktigste du lærte på Hovedprogrammet? Ble i grunn bevisst på at min kompetanse kunne brukes på andre områder/roller og posisjoner. Opplevde også underveis at jeg beveget meg fra å ikke være så operativ på detaljnivå, men mer i retning av hva er vesentlig og hvilke kamper tar jeg, og hvordan prioriterer jeg. Jeg føler jeg har mer verktøy i verktøykassen til å takle de utfordringene som måtte dukke opp. Jeg har nok også en større forståelse nå for hvorfor andre tenker slik de gjør. Hvorfor er det viktig med lederutvikling? Jeg har alltid tenkt at sjefens indre sjef er viktigst. Hvis du er en god på å lede deg selv kan du bli en god sjef for andre. Derfor trenger vi stadig påfyll og utvikling på lederskap. Hvordan sørger du for at dine medarbeidere får det nødvendige faglige påfyllet i en ellers hektisk hverdag på jobben? Medarbeidersamtaler er viktige, kartlegg behov som dukker opp og sørge for faglig utvikling på den måten. Det folk tåler minst er at de ikke blir brukt i forhold til kompetanse og kapasitet. Hva er ditt beste råd for å skaffe seg fornøyde medarbeidere? God kommunikasjon, god informasjonsflyt, se medarbeiderne, gi tilbakemelding, åpenhet, tydelighet, gi anerkjennelse og verdsette dem for den de er og for den jobben de gjør. Gi oppmerksomhet og respekt, rett og slett. Utfordringene er jo å få forskjellige hender til å jobbe sammen. Bedre rustet. Siw Sandvik mener at Hovedprogrammet ga henne flere verktøy til å takle de utfordringene som måtte dukke opp. Det folk tåler minst er at de ikke blir brukt i forhold til kompetanse og kapasitet SIW SANDVIK, PESONALSJEF I PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND 22 23

13 På lag med naturen og lokalsamfunnet Den lille rognkjeksen i hånda til daglig leder Odd Strøm i Nova Sea symboliserer på mange måter filosofien til selskapet. Vi lever i pakt med naturen og samfunnet rundt oss, sier Strøm. Naturlig medisin: Rognkjeksen sørger for at laksen holder seg lusefri. Vår visjon er på jakt etter den perfekte balansen og i så måte passer rognkjeksen perfekt inn. Naturen selv holder naturen frisk, sier Odd Strøm

14 Sped start: Her er de fire første laksene som ble slaktet på Lovund. En ny æra var i emning. Dugnadsarbeid: Familie, venner og lokalbefolkning tråkket til da man skulle pakke laks i de første årene. Flyvefisk: For 30 år siden ankom den første oppdrettslaksen til Nord-Norge. I plastposer og fraktet inn med sjøfly. Moderne boliger: Flotte utleieboliger i moderne design og kledd med sibirsk lerk er et av mange tilbud næringslivet kan tilby på Lovund. I forgrunnen ligger en oppdemmet badestrand som sørger for behagelige temperaturer. Der man før brukte medisin og kjemikalier for å bli kvitt lus på oppdrettslaksen, er det nå rognkjeksen som tar jobben. Den spiser nemlig opp lusa; en løsning hvor naturen kurerer naturen i et perfekt samspill. Og sånn kan man godt beskrive eventyret Nova Sea og øysamfunnet Lovund i Lurøy på helgelandskysten. I dag har selskapet rundt 220 ansatte og en årlig omsetning på en milliard kroner. Nova Sea har 15 produksjonsanlegg fordelt på 11 kommuner, fra Gildeskål i nord til Sømna i sør. EN MANN OG EN VISJON Det hele begynte i 1973, med en mann og en visjon. Gründer og pådriver Steinar Olaisen fraktet inn den første oppdrettslaksen til Nord-Norge med sjøfly. Fisken kom i plastposer! Folk ristet oppgitt på hodet og skepsisen var stor. Det samme var nedturene i starten. Bare 174 av de første unglaksene overlevde. Men Steinar Olaisen nektet å gi opp. Til tider jobbet han 24 timer i døgnet, sammen med familie, venner og kolleger for å finne nye og bedre løsninger. Det primære motivet var ikke personlig vinning, men et brennende ønske om å skape aktivitet og arbeidsplasser på et øysamfunn som kjempet i kraftig motvind. Fiskebrukene ble lagt ned og pessimismens brottsjøer skyllet inn over nærmiljøet. Og Steinar Olaisen klarte det. Sakte, men sikkert kom suksessen. I dag er Lovund et av det mest livskraftige øysamfunnene, med en gjennomsnittsalder på 30 år. Steinar Olaisen gikk bort så altfor tidlig i 2011 og barna har ført arven videre. Det er datteren Aino Olaisen som er daglig leder og medeier i familieselskapet Vigner Olaisen AS, som igjen er største eier i Nova Sea. VI MÅ BRUKE PENGER HER! Helt sentralt i alt som skjer på Lovund, finner man i et gammelt sitat fra Steinar Olaisen: Det viktigste, det aller viktigste er at vi ikke firer på det som har vært vår rettesnor, og det er at dette samfunnet har ei framtid. Vi må bruke penger her, vi må ikke bli fortvilet. Den dagen vi tror at det er bedre å flytte noe herfra, så har vi tapt. Den dagen vi gir slipp på galskapen om at her er det best å være, så er det fare på ferde. - Det handler om gjensidig respekt, understreker daglig leder Odd Strøm i Nova Sea. Og ordet respekt går igjen når han beskriver suksessen på Lovund. Respekt for arven, for miljøet, arbeiderne og lokalsamfunnet. For Nova Sea har et stort ansvar når 220 av kommunens 470 innbyggere jobber i selskapet. - Samtidig opplever vi en ekstrem lojalitet hos våre ansatte. Sykefraværet er lavt og staben består for det aller meste av fast ansatte, sier Strøm. Noe som igjen er uvant kost i en bransje som i stor grad har basert seg på utenlandsk arbeidskraft som kommer og går. Men på Lovund føler alle at de på en måte eier en bit av bedriften. Dermed blir også Nova Sea s fremtid synonymt med den enkelte families fremtid. - En vinn-vinn situasjon som gir oss store fordeler i et marked preget av knallhard konkurranse, påpeker Odd Strøm

15 Vakker øy: Ute i havgapet ligger idylliske Lovund, hvor Nova Sea har skapt oppdrettshistorie og sørget for en vekst som de færreste kystsamfunn kan vise til. Avansert produksjon: Slakting av laksen skjer på en skånsom og avansert måte. Hele tiden under nøye observasjon av Nova Seas ansatte. BYGGER VELFERD Samfunnsansvaret kommer konkret til uttrykk ved at Nova Sea, i samarbeid med de andre bedriftene på øya, har gått i spissen for å skape et best mulig oppvekstmiljø. Med penger fra næringslivet og dugnadsinnsats fra innbyggerne har man sørget for oppdemmet badestrand, veilys, det kommer ny idrettshall, det er bygget flotte og moderne utleieboliger, kinosal, treningssenter og svømmebasseng. - Vi har også lagt stor vekt på at det lokale hotellet har et tipp-topp kjøkken, for det går nesten ikke en dag uten at det er besøk her i form av leverandører eller kunder. Da er det avgjørende at vi kan tilby overnatting og mat i toppklasse, sier Strøm. Næringslivet på øya har også sett hvor viktig det er å jobbe sammen. Dermed er Nova Sea nabo med fabrikken som leverer fiskekasser og bedriften som omdanner avskjær til olje og proteinkonsentrat som i neste runde går inn i fiskefôrproduksjon TONN I ÅRET Daglig forlater trailere Lovund med tonn sløyd fisk som skal ut i verden. 60 prosent av vår årlige produksjon på tonn laks går direkte til kundene, mens 40 prosent går via eksportører og agenter, sier Strøm. Hovedmarkedet er Europa med kunder som røykerier, grossister og supermarkeder. Russland har tidvis vært et av de største markedene, men der har man i det siste slitt med handelspolitiske problemer. Det samme med Kina som var en stor kunde helt frem til at Norges utdeling av Nobels fredspris skapte politisk turbulens og full stopp i eksporten. Det siste regnskapsåret for Nova Sea viser en omsetning på 1,3 milliarder kroner og et resultat før skatt på 135 millioner kroner i det som bransjen betegner som et vanskelig år. For å sikre videre lønnsom drift er det viktig å ligge i forkant, og stadig tenke nytt. Hvilket også en av hovedoppgavene til daglig leder Odd Strøm. ØKT FOREDLING - Nå bygger vi ut for å øke graden av videreforedling. Oppdrettsnæringen er strengt regulert i form av konsesjoner og vi er også svært opptatt av at det ikke primært skal handle om å produsere flest mulig tonn. Vi samarbeider med naturen og havet og da er det viktig å finne den rette balansen, slik at noen lokasjoner må få hviletid før man på nytt kan ta dem i bruk. Når Nova Sea i økende grad kan levere ferdige fileter, sparer de også penger i form av mindre krav til lager og transport. - Det som i dag krever to trailere vil med fileter kreve bare én bil, sier Strøm. Nova Sea er opptatt av å ha en hånd på rattet i alle leddene av produksjonslinjen. Det betyr blant annet at selskapet er majoritetseier i settefiskbedriften Sundsfjord Smolt og de har kjøpt seg inn i restauranten Alex Sushi i Oslo. - De ulike omleggingene og utvidelse sørger i tillegg for at vi trenger ny og annen kompetanse. Noe som igjen er oppgaver vi kan bryne oss på og som holder oss skjerpet, sier Strøm. MILJØVENNLIG OG LØNNSOMT Han er også opptatt av å få frem at oppdrettslaks er en miljøvennlig og effektiv matproduksjon. - Ser du på utslippet av CO2-ekvivalenter topper storfe med 30 kilo, kylling står for 5,9 kilo, mens laksen er nede i 2,9 kilo. Og for 100 kilo fôr får du kun tre kilo svinekjøtt, men hele 65 kilo laks. Oppdretterne båndlegger også markant lite av naturen sammenlignet med for eksempel landbruket. Alle vet at laksen er enormt lønnsomt for Norge som eksportnasjon, og ute på lille Lovund viser NHO s samfunnsregnskap helt utrolige tall: 218 årsverk sørger for 1030 årsverk hos norske leverandører. Det brukes 934 millioner kroner på kjøp av varer og tjenester og betales 343 millioner kroner i skatter og avgifter. Tar man med skatter og avgifter fra de 1030 årsverkene hos norske leverandører 192 millioner kroner betyr det at disse pengene kan finansiere 973 årsverk i offentlig sektor! Odd Strøm er overbevist om at Nova Sea s regionale eierskap er en stor fordel, også markedsmessig. - Vi får nok et annet image enn om vi kun var et børsnotert konsern med adresse i Oslo. Vår lokale forankring gir oss anerkjennelse og tillit. Men det er selvfølgelig hele tiden opp til oss å vise oss den verdig. VIKTIG SKOLERING Tanken om en bærekraftig utvikling har også ført til at Nova Sea har funnet tonen med Nordnorsk Lederutvikling. Strøm har selv gått på hovedprogrammet og hadde et stort utbytte av det. - De har den samme filosofien og vi ser helt klart verdien av å bruke dem til kursing og opplæring av våre ledere og medarbeidere. Skal vi lykkes som bedrift er vi helt avhengig av å sikre oss de beste folkene og samtidig ta best mulig vare på dem som jobber hos oss. Så langt viser tallene at selskapet har lykkes. I perioden har de vært oppdrettsselskapet med den beste driftsmarginen. DEN PERFEKTE BALANSEN Nova Sea s visjon er På jakt etter den perfekte balansen. Og det er her vi igjen vender tilbake til den lille rognkjeksen. - Den lever i symbiose med laksen. Laksens problem blir rognkjeksens mat. Nova Sea lever i symbiose med øysamfunnet Lovund. Vi er 100 prosent avhengige av hverandre. Suksessen så langt er basert på gjensidig tillit og hardt lagarbeid. Det skal vi fortsette med

16 Fagkommentar Rune Madland Programleder Mot alle odds Nova Sea er en bedrift som etter vår oppfatning, er grunnlagt på tanken om verdibasert ledelse. Dette betyr i praksis at ledelsen hele tiden må tenke langsiktig og sørge for at ansvaret for miljøet og de ansatte har høy prioritet. I et kommersielt marked blir du hele tiden presset til å rasjonalisere, optimalisere driften og oppnå økonomisk gevinst. Hos Nova Sea ser vi at den opprinnelige filosofien til Steinar Olaisen er ført videre. Overskudd blir pløyd tilbake til lokalsamfunnet, og man legger stor vekt på at medarbeiderne kan utvikle seg og får best mulige rammevilkår. Dette er også noe vi ser er et gjennomgående trekk ved flere av verdens ledende bedrifter, man tenker på miljøet og driver etisk forsvarlig. Vi snakker da gjerne om tjenende lederskap, som kjennetegnes ved at man ikke ensidig har fokus på bunnlinjen og økonomisk vekst. Det er minst like viktig at de ansatte vokser som mennesker. Verdibasert ledelse bygger på respekt, og dette vil igjen kunne spille inn som en lønnsom faktor i form av at du sikrer deg en lojal stab og stabile samarbeidspartnere. Samtidig er det viktig å sikre en sunn økonomi, for kun gjennom overskudd har du finansielle muskler til å være tro mot den opprinnelige visjonen. Som leder må du være tøff og modig, i dette tilfellet i form av at man velger å forbli på Lovund, selv om dette setter store krav til logistikken. Det trenges et markant innslag av disiplin og til en viss grad forsakelse. Vi i nnl er stolte over å kunne samarbeide med Nova Sea, og selskapet fremstår i dag som en spydspiss og rollemodell innen aktiv utøvelse av verdibasert ledelse. Familiebedrift: Aino Olaisen arvet bedriften sammen med sine søsken da faren Steinar Olaisen gikk bort i Vi har et stort samfunnsansvar når vi sysselsetter så mange i et lite øysamfunn, sier Aino Olaisen og daglig leder i Nova Sea, Odd Strøm

17 Enten - eller, eller både og? Livet flimrer forbi. «De fleste mennesker har slik hast etter å nå nytelsen at de haster forbi den» sier Kierkegaard. Så hva skal til for å gjenoppdage gleden av øyeblikket. Nysgjerrighet er et godt utgangspunkt. «Enten eller», heter en av Søren Kierkegaards mest berømte bøker. Kierkegaard kan være vel verdt å dvele ved i «travle tider». Tider hvor det synes mere verdsatt å være tilstede i nettverden enn den analoge her og nå tilstanden. Det er forunderlig å observere et godt voksent par på restaurant med hver sin mobiltelefon, eller nettbrett, heftig kommuniserende nesten uten å utveksle et ord under hele oppholdet. Søren Kierkeaard levde sitt liv på mange måter som en fremmed i tilværelsen, som en opprører mot konvensjoner og tidsånden; på stadig jakt etter det sanne liv, det autentiske liv lengselen etter å finne mening; her og nå! Samtidig var heller ikke nytelse og eiertrang Kierkegaard fremmed. Kierkegaard snakker mye om inderlighet om å være nærværende i seg selv. Å vanntrives i sitt eget liv gir en ubehagelig følelse. Samtidig som man skjønner at noe må gjøres, ønsker man å klamre seg fast til det bestående, bli fast ved det man har. Det er forvirrende og urovekkende. Tiden går, man håper at noe forandrer seg av seg selv. At øyeblikket igjen skal få sterke farger og levende puls. Men uten valg, skjer ingen handling sier Kierkegaard. Ønsker du endring, må du selv ta valg også de vanskelige. Forfatteren og nobelprisvinneren Milan Kundera har skrevet boken «Tilværelsens uutholdelige letthet» En fascinerende tittel, synes jeg. Hva er det egentlig han mener? Er det at det er ingen sak å være tilstede, eller - at blott det å være her og nå kan, være uutholdelig krevende? Hva er det å være tilstede? I dette mulige tvetydige forståelsesrommet, har jeg gjort meg noen undringer og erfaringer knyttet til observasjoner av samvær, eller kanskje mer presist «fraværende nærvær»: JEG UNDRES PÅ: Hva skjer når «her og nå», ikke er her bare nå? Hva skjer når det blir viktigere å legge ut bilder av handlingen, enn å ta del i den, når bildet av maten får en mer fremtredende rolle enn smak og lukt. Hva skjer når du aldri ser her og nå - hvordan det du sier lander, når ord farer av sted uten å se mimikken til den andre, når kroppsspråkets nyanser blir borte? Jeg leste forleden om en undersøkelse hvor de hadde spurt folk i ulike aldre: «Hva er det første du gjør når du våkner?» Selv ville jeg ha holdt en knapp på; «går og tisser». Nei da, en stor andel av de spurte svarer : «Sjekker status på sosiale medier». Kanskje er det jeg som er gammeldags som har opplevelse av at det er et skille mellom her og nå, og det å hele tiden være tilstede for andres tilgjengelighet på sosiale medier. Jeg vil absolutt ikke tilbake til tiden med skrivemaskin og papirbrev, selv om det siste absolutt har sin sjarm (håndskrevet, må jeg be). «De fleste mennesker har slik hast etter å nå nytelsen at de haster forbi den» sier Kierkegaard. Så hva skal til for å gjenoppdage gleden av øyeblikket. Jeg har ingen oppskrift, men god gammeldags nysgjerrighet hjelper. Noen ganger kan det også være artig å utfordre det forventede: Se hva som skjer om du ikke sier «jo, takk bare bra det går fint!». Å kommunisere på et direkte plan, fra mitt dype lag til ditt, kan være slitsomt, og det er nettopp det å leve «her og nå» - krever. Det å forstyrre forventningen kan tvinge oss til å vise oss for hverandre. Å være her og nå sier Søren Kierkegaard, er ikke vanskelig: Bare oppmerksomt registrere det som skjer inni og utenfor deg selv. Jo, mer man blir trent opp i denne vanen, desto lettere blir man overbevist om at det er mye hos et menneske som man aldri har tenkt på. Den som lever inderlig tilstede blir stadig forbauset, og vil stadig oppdage nye sider hos seg selv. Noen er behagelige, andre er mindre kledelige. JEG ERFARER: Noen ganger hjelper det med tvang også: For en tid tilbake ble jeg påtvunget å lese et par bøker av Knut Hamsun, i begynnelsen slet jeg både med «sprog» og handling. Etter hvert har jeg blitt en plagsom markedsfører og sitatleser fra Hamsuns genialitet som forfatter. Tilsvarende har vi blitt eiere av ei tomt med potensiale til å bli en hage; surmulende (og der er jeg god) lot jeg meg presse til å bli med en ettermiddag på Plantasjen maken til bortkastet tid og penger. Nå, en sommer senere, drar jeg gjerne frivillig for å kjøpe noen stauder på salg, og tar gjerne en tur nedom hagen for å se hvor fint det har blitt Om ikke annet har jeg to nye tema jeg kan snakke med folk om, samtidig som jeg er utrolig glad for alle goder som teknologien gir oss. Olav Havdal programleder 32 33

18 En god sjef bretter opp ermene og trår til. KIRSTI LERVOLL - Ingenting kommer av seg selv Da Kirsti Lervoll overtok som sjef for Riddu Riddu, var underskudd og krise noe av det første hun møtte. Festivalen kom ut av mørket takket være steinhardt arbeid og en gjeng brennende sjeler. Og god hjelp fra Nordnorsk Lederutvikling. Foto: MARIUS FISKUM 34 35

19 Fagkommentar Frode Mikalsen Programleder Tydelig inspirator Når du leder en organisasjon som stort sett består av frivillige, kan du ikke utøve myndighet via en arbeidskontrakt. I et vanlig ansettelseforhold har du som leder makt til å sette folk i arbeid. I en frivillig organisasjon får du derimot sjansen til å utøve det fineste i ledelsen. De er snakk om en felles visjon, du skal inspirere, gi ansvar og sørge for at folk får lov til å jobbe med noe de elsker. Som leder i en frivillig organisasjon er det ekstra viktig å være tydelig og dette blir på en måte en syretest av god ledelse. Å skape entusiasme og pågangsmot de to første årene kan gå fint, men utfordringene dukker opp når du skal skape den samme begeistringen i år 16 og 17. Da er du nødt til å målbære visjonen hele tiden og evne å fornye engasjementet hvert eneste år. Oppgaven blir enda større når motgangen melder seg, slik Riddu Riddu opplevde. Da må lederen gå i front, brette opp ermene og ikke begrave seg i elendighetsbeskrivelser. Da handler det ikke så mye om ord, som konkret handling. Lederen må bli veiviseren som leder styrkene opp fra mørket og ut i lyset. Lederen må bli symbolet på visjonen. Nok en gang koker det ned til en noen sentrale kjerverdier som alltid er viktig for en leder, uansett bedrift og organisasjon. Du må ha selvinnsikt, selvtillit, mot og en tolerant holdning til de du omgir deg med. Vant til å jobbe. Oppveksten på et småbruk har gjort at Kirsti er vant til å jobbe, noe som kom godt med da hun ble sjef for Riddu Riddu. Samisk ambassadør. Kirsti er en stolt ambassadør for den samiske kulturen, her under Tromsø Internasjonale Filmfestival. - Starten ble beintøff og da var det godt å ha med seg en oppvekst fra landet. Hjemme på gården lærte jeg at det finnes bare én måte å rydde åkeren, du må fjerne stein for stein. Kirsti Lervoll (34) er daglig leder og festivalsjef på Riddu Riddu en årlig musikk og kulturfestival som avholdes i Manndalen i Kåfjord kommune i Nord-Troms. Lervoll er nærmest vokst opp i festivalen og har alltid hatt et meget nært forhold til den. Men da hun ble spurt om å ta på seg lederjobben i 2011, måtte hun tenke seg nøye om. EN HEKSEGRYTE - Det var et enormt ansvar, samtidig som jeg også følte at det var min tur til å bidra, sier Lervoll. Så kom terroren til Norge 22. juli og festivalen ble avlyst. I etterkant slet Riddu Riddu med store økonomiske problemer. - Jeg ble kastet inn i en heksegryte av utfordringer og den første tiden måtte jeg stort sett svare nei på alt folk spurte om. Vi hadde ikke råd til noe som helst. Den frivillige staben måtte til og med betale julebordet selv. Det var særdeles lite hyggelig, forteller Lervoll. Hun innrømmer at det var perioder hvor søvnen satt langt inne og angsten ble en fast følgesvenn: - Skulle jeg bli kjent som hun som raderte ut festivalen det året den skulle feire 20-årsjubileum? SKJØT PÅ SKILT For Riddu Riddu er noe mer enn en vanlig festival. Den ble startet i ei bygd og en tid preget av læstadiansk puritanisme, sjøsamisk selvfornektelse og norsk rasisme. Navnet Riddu Riddu betyr liten storm på kysten og i perioder blåste det meget friskt rundt festivalen. Da kommunen innførte en samisk språklov og det dukket opp samiske skilter, var det flere nordmenn som så rødt. - De hentet hagla og skjøt på skilt med samiske navn, sier Lervoll. Et av vendepunktene kom da det dukket opp en teaterforestilling som handlet om skiltskytingen. Et innslag som dryppet av ironi og sarkasme. Det fikk mange til å innse galskapen i det som skjedde. Og festivalen rullet videre, år for år. Den ble større og større og høstet internasjonal anerkjennelse for sitt utrettelige arbeid med å fremme samenes og urfolkenes rettigheter. Alt dette surret inne i hodet til Kirsti Lervoll da hun skulle prøve å få skuta på rett kjøl igjen. GEDIGEN SNUOPERASJON Takket være god hjelp fra staben og korpset av frivillige idealister som alltid har utgjort ryggraden i Riddu Riddu kom organisasjonen seg på beina igjen. De fikk på plass økonomiske bidrag fra kulturdepartementet, Troms fylkeskommune, kommunen og sametinget. Riddu Riddu har tre fast ansatte på heltid pluss to ekstra personer som kommer inn når festivalen nærmer seg. Likevel er det de omtrent 100 frivillige som gjør festivalen mulig når det hele står på, samt de som kommer til festivalen og arbeider for billett. Uten dem, ingen festival! Som sagt, Kirsti Lervoll hadde ikke sett for seg et liv som sjef. Og den tøffe Riddu Riddu-starten var strengt tatt ikke noe godt argument for å ta et slikt valg. Men så kom Nordnorsk lederutvikling inn i bildet. - Jeg var klar over at jeg trengte faglig bistand hvis jeg skulle fungere som sjef. Jeg hadde hørt mye bra om nnl og søkte meg inn på Ledelse i front (LIF), forteller Kirsti. SÅ LYSET Og det skulle bli en skikkelig aha-opplevelse. - Gradvis lærte jeg meg selv å kjenne og jeg fikk også tilgang til verktøy som gjorde lederjobben både lettere og langt mer givende. Jeg møtte en masse spennende mennesker og lærte utrolig mye. Da LIF var ferdig hadde det gått opp for Kirsti at det å være leder var noe hun faktisk hadde lyst til. Hun er av den typen som elsker utfordringer og hun har problemer med å sitte for lenge i ro. Det bør skje noe hele tiden og hun vil helst ligge to skritt foran i utviklingen. - Jeg får energi av å skape og utvikle ting. Jeg elsker å tenke strategi og bygge nettverk, sier Lervoll. Helt fra hun var ei lita jente hjemme på gården, har hun vært vant til å jobbe hardt. Sommerferie var synonymt med siloslott og jakt på kyr som hadde rømt fra beitet. - Vi lærte tidlig at det var ingenting som kom av seg selv. Du måtte gjøre en innsats, sier Lervoll. Det var den sju år eldre storesøstera en av initiativtakerne til Riddu Riddu som dro Kirsti inn i festivalmiljøet. Felles for dem alle var søken etter en sjøsamisk identitet. For de vokste opp i et miljø hvor folk over tid hadde skammet seg over å være same. Og sjøsamene sto aller lengst nede på rangstigen. I dag er situasjonen en helt annen og samisk ungdom bærer kofta si med den 36 37

20 Hodet i himmelen og fingeren i jorda Han elsker motstand og nekter å gi opp. Det slik du skaper suksess. Men det var på sløyden det begynte for Harald Bodøgaard Knutepunktfestival. Ildsjelene bak Riddu Riddu liker hårete mål. Fire års målrettet arbeid sørget for at de fikk status som knutpunktfestival. største selvfølge. - Det er i sånne situasjoner at jeg kjenner stoltheten blusse opp og det er egentlig den største lønningsposen for meg, sier Lervoll. IKKE REDD KONFLIKTER Hun er utdannet lærer og spesialpedagog. Hun har jobbet tre år i KUTT-teamet i Tromsø (Kommunens utviklings, veilednings og konsultasjonsteam). En enhet som kommer inn på skoler hvor det har oppstått et akutt eller svært fastlåst problem. Lervoll har aldri vært redd for konflikter, en egenskap som også kommer godt med når du skal være sjef. - Pappa hadde tidvis er meget hett temperament. Hvis han plagdes med utstyret ute på gården, ble det min jobb å gå og hente ham inn til middag. De andre ville helst ikke ha den oppgaven, sier Lervoll lattermild. Slik lærte hun at følelser ikke var farlig. Som leder prøver hun etter beste evne å unngå unødig detaljstyring, men heller å stå klar hvis noen trenger hjelp. - Riddu Riddu har en gjeng med frivillige som sitter på ufattelig mye kompetanse og erfaring. Da blir det min jobb å sørge for at folk har utstyret og ressursene de trenger for å få gjort jobben sin. Så hjelper det også alltid at vi har en visjon for det vi gjør, at vi brenner for saken. SOLGTE HUSET OG DRO Kirsti Lervoll elsker å møte folk og er alltid på jakt etter nye impulser. Et klassisk eksempel i så måte var avgjørelsen om å ta en tur verden rundt. - Jeg hadde nettopp avsluttet et langvarig forhold og følte at det var nå jeg hadde sjansen. Hun solgte huset og de neste seks månedene besøkte hun Sør-Amerika, Sør-Afrika, og Australia. Senere sto Vietnam, Mexico og Cuba for tur. - Det gir meg enormt mye å komme i kontakt med andre kulturer og fremmede land, sier Lervoll. Sånn sett er Riddu Riddu-jobben perfekt, hvor hun får knytte kontakter med urfolk fra hele kloden. VIL VÆRE SJEF Hva som blir veien videre har ikke Kirsti Lervoll helt klart for seg, bortsett fra at hun har lyst til å fortsette med å være sjef og leder. - Det er viktig å sette seg hårete mål og så jobbe knallhardt for og nå dem. Som da Riddu Riddu ville bli knutepunktfestival. Vi fattet vedtaket, la planer og startet arbeidet. Det tok fire år og så var vi i mål. Sånt gir en utrolig tilfredsstillelse. - Og hva er din definisjon på en god sjef? - En som ikke er redd for å ta i et tak. Som bretter opp ermene og trår til. Samtidig må det være en person som bryr seg, viser omsorg og som samtidig kan inspirere og gå foran når nytt land skal brytes opp. Og du må også kunne møte motstand, uten at du gir opp av den grunn. Ikke miste målet av syne. Da blir belønningen desto større. - Under årets Riddu Riddu-festival så jeg folk der i kledd kofta. Og det var personer som for 15 år siden var blant de argeste og mest innbitte motstanderne av både samisk kultur og festivalen. Det er i slike øyeblikk du skjønner at det nytter! En vandring i tid og rom: Utstillingene på Galleri Bodøgaard spenner vidt og her kan du fordype deg i ny og gammel kunst. Vi føler at folk heier på oss og det varmer i hjertet, sier Harald Bodøgaard