Norsk Rheumabulletin. Fremtidens Terapier NRFs Vårkurs i Kristiansand 2nd Norwegian Workshop on Ultrasound. Norsk Revmatologisk Forening Nummer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Rheumabulletin. Fremtidens Terapier NRFs Vårkurs i Kristiansand 2nd Norwegian Workshop on Ultrasound. Norsk Revmatologisk Forening Nummer 2 2012"

Transkript

1 Norsk Rheumabulletin Norsk Medlemsblad revmatologisk forening Norsk Revmatologisk Forening Nummer Fremtidens Terapier NRFs Vårkurs i Kristiansand 2nd Norwegian Workshop on Ultrasound

2 For more than 20 years Mediahuset has successfully produced and financed a growing number of magazines. The main alignment is periodicals for doctors belonging to different specialities. Our main product is the Swedish Directory of Physicians, Surgeons and G.P.s that is distributed free of charge to all doctors in Sweden. Läkarmatrikeln Medical Directory covering names and adresses to all Swedish Physicians, Surgeons and GP:s, Hospitals, Primary Care Units etc. Vaskulär Medicin in cooperation with the Swedish Hypertension Society. Distriktsläkaren in cooperation with the Swedish GP Association. Infektionsläkaren in cooperation with the Swedish Infectious Disease Society. HIV & Virology News distributed to specialists in the field of Infectious diseases in 13 European countries. Allmänmedicin in cooperation with the Swedish Family Medicine Society. Gastrokuriren in cooperation with the Swedish Gastroenterology Society. Reumabulletinen in cooperation with the Swedish Rheumatology Society. Hälsan i Centrum in cooperation with the Swedish District Nurses Society. Norsk Rheumabulletin in cooperation with the Norwegian Rheumatology Society. Lung & Allergiforum in cooperation with the Swedish societies of lung medicine and allergology. Please feel free to contact us if you would like more information about us and our products. Mediahuset i Göteborg AB Marieholmsgatan 10C Göteborg Phone: Fax:

3 Medlemsblad for Norsk Revmatologisk Forening Utgivelser 2012: Ansvarlig utgiver Redaktør Produksjon Annonser Design Trykk Distribusjon Norsk Revmatologisk revmatologisk Foreningforening Norsk Rheumabulletin 23 mars 15 juni 28 september 23 november Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: Mediahuset i Göteborg AB Marieholmsgatan 10C Göteborg Sverige Tel +46 (0) Dan Johansson Olle Lundblad Peo Göthesson Åkessons Tryckeri AB Box Emmaboda Sverige Distribueres som posttidning Omslagsbild: Havnebilde, Kristiansand. (Foto: Wikitravel) Innhold 2/ Leder Samarbeid og samhandling 3 Styret Norsk revmatologisk forening 4 Vi trenger flere revmatologstillinger i Norge 5 NRFs Vårkurs i Kristiansand 10 2nd Norwegian Workshop on Ultrasound 12 Dine penger! 13 Seminar i forbindelse med Vårkurset 14 Samarbeid og støtte til fotterapeutene 15 Fotterapeutens rolle i behandling av den revmatiske fot 16 Brukerbasert Opplæring I Utdanningen 17 Det obligatoriske kurset inflammatoriske leddsykdommer hos voksne 18 Kursprøve Inflammatoriske leddsykdommer hos voksne 20 Spesialutdanning i revmatologisk sykepleie 21 Fremtidens terapier 25 Jean-Martin Charcot 28 Revmakalender Nasjonal nettverkskonferanse Revmatologisk rehabilitering Norsk Rheumabulletin Nummer

4 Slik leder ser det Samarbeid og samhandling Tradisjonelle konflikter og uenigheter må legges til side og samarbeid og samhandling må fremmes. De siste årene har presidenten i Eular arrangert en middag for lederne av de nasjonale revmatologiske foreninger kvelden før hver Eular kongress. Formålet er å skape kontakt og bli bedre kjent med hverandre på tvers av medlemslandene. Ferdinand Breedveld var Eular president da kongressen ble arrangert i København. Under en del av middagen ble jeg sittende ved siden av ham. Et tema som ble diskutert var hvordan en kunne fremme og synliggjøre revmatologien for andre medisinske fag, myndighetene og samfunnet. Det hadde de tenkt mye på i Nederland for en del 10 år siden. Han fortalte at revmatologen i sykehusene ofte ble omtalt og betraktet som «the grey mouse down in the corridor», altså en lege som jobbet for seg selv i en krok av sykehuset uten å bli lagt merke til eller i noen utstrakt grad samarbeidet med andre. En ny generasjon unge hollandske revmatologer, Breedveld inkludert, ønsket å bryte denne trenden. De ville ut av «isolasjonen» og «frem i lyset». Det har de møysommelig klart. Virkemidlene var forskning og faglig utvikling på internasjonalt nivå, samarbeid mellom avdelinger og at gamle tanker og konflikter ble lagt til side. De fleste er vel kjent med at revmatologien i Holland har et høyt vitenskapelig nivå, mange dyktige kollegaer og en sterk posisjon både i Europa og resten av verden. Formålet med Norsk revmatologisk forening er å fremme revmatologien både praktisk og vitenskapelig. Det er en stor og viktig oppgave. Norsk revmatologi bør ha samme ambisiøse mål som våre nederlandske kollegaer. Virkemidlene kan vi trolig kopiere, de er robuste og velprøvde. Fremtiden bør tilrettelegges for de som står i startgropa av sin revmatologiske løpebane. Tradisjonelle konflikter og uenigheter må legges til side og samarbeid og samhandling må fremmes. Hva har så styrene i Norsk revmatologisk forening gjort de siste årene for å fremme en slik utviking? I mange år er mye arbeid lagt ned for å skape forståelse hos myndighetene av behovet for et register for biologiske legemidler. Foreningen har hatt en registergruppe som i mange år har jobbet med den saken. Gjennom årene har gruppen og registerprosjektet hatt ulike navn,betegnelser som NORRE og NOBIR har sikkert mange hørt om. Det har på mange medlemsmøter vært orientert om utviklingen i arbeidet. De ulike styrenes forståelse har vært at medlemmene fullt og helt har støttet opp om arbeidet og ønsker seg kvalitetsregistre som kan synliggjøre fagets resultater for oss selv, pasienter og myndighetene. Myndighetene ønsker å sette fokus på kvalitet i helsetjenesten og ser på registre som et viktig virkemiddel for å evaluere og forbedre kvaliteten. Departementet har pålagt de regionale helseforetakene gjennom oppdragsdokumentene i 2010 å etablere et kvalitetsregister over bruken av biologiske legemidler for alle fag som bruker slike medikamenter. Arbeidet er omfattende, tverrfaglig og kjent som NOKBIL- prosjektet. Tidligere leder av foreningen, Bjørn Yngvar Nordvåg, er prosjektleder. Prosjektet fremmer norsk revmatologi, og når dere leser dette nummer av Norsk Rheumabulletin er sannsynligvis søknad om konsesjon sendt inn for godkjenning av Datatilsynet. Det er en milepel i jubileumsåret. Et endelig godkjent prosjekt i 2012 vil være en stor 75-års gave. Videre utvikling av registeret er en unik mulighet til å fremme og promotere norsk revmatologi i årene som kommer. Det vil være nok oppgaver og muligheter for framtidens revmatologer. Samarbeid og promotering innen «moderforeningen» Den norske legeforening er også viktig for fagets posisjon og anseelse. Styret og Spesialitetskomiteen har hatt møter med ledelsen i Den norske Legeforening for å drøfte og bli informert om aktuelle saker. Møtene har vært nyttige og er blitt lagt merke til av ledelsen i Legeforeningen. Fra å være nokså anonyme er vi blitt mer synlige i hovedforeningen. Ien periode med stor aktivitet fikk vi ekstramidler etter søknad, og registerarbeidet fikk for noen år siden bevilget nesten 1 mill kroner fra fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet for å utvikle et kvalitetsregister i foreningens regi. Midlene brukes nå til frikjøp av Bjørg Tilde Svanes Fevang for å utforme protokoll og søknader for et kvalitetsregister som kommer i tillegg til basisregisteret, NOK- BIL. Registeret har fått navnet NorArtritt og skal i hovedsak inneholde enkle utfallsmål for de hyppigste artrittsykdommene. 2 Norsk Rheumabulletin Nummer

5 Styret Norsk revmatologisk forening Leder Erik Rødevand St. Olavs Hospital I mange år har det vært regelmessige møter med Norsk Revmatikerforbund, Norsk psoriasisforbund, NIOR og faggruppen av revmasykepleiere (FSR). Samarbeidet er konsentrert om saker av felles interesse. For styret og Norsk Revmatikerforbund er mangelen på, og den påviste skjevfordelingen av spesialister blitt en viktig sak. Mangelen og skjevfordelingen forhindrer likeverdige helsetjenester for revmatisk syke rundt om i landet. Det er også et politisk problem som begge parter ønsker å gjøre noe med. Helsetilsynets rapport om uforsvarlig oppfølging av pasientene ved Revmatismesykehuset i Haugesund har allerede gitt resultater ved at sykehuset er tildelt 2 nye overlegestillinger. Nylig gjennomført tilsyn ved St. Olavs Hospital vil trolig konkludere med det samme. Utilstrekkelig oppfølging på grunn av dårlig kapasitet er ikke i tråd med lov og forskrifter. Omorganiseringer er ikke svaret på kapasitetsmangel, men tilførsel av ressurser, i praksis flere overlegestillinger, et synspunkt som deles med Norsk Revmatikerforbud. Det kan dere lese om i denne utgaven av Norsk Rheumabulletin. Norsk Revmatikerforbund er også svært opptatt av tidlig og korrekt diagnostikk, tilgang til effektive behandlingsmuligheter både legemiddelbehandling, men også ikke- medikamentelle behandlingsformer som fysikalsk behandling, behandlingsreiser og lærings- og mestringstiltak. I et innlegg av leder i interessepolitisk utvalg i Norsk revmatikerforbund Mona Larsen, kan dere fra et pasientperspektiv lese synspunkter på om samhandlingsreformen vil ha noen verdi for revmatisk syke var et samarbeidsår med Norske Fotterapeuters Forening. De hadde faglig fokus på den revmatiske foten og ønsket bistand til å arrangere kurs og faglig innhold på deres årskonferanse i Trondheim, noe vi også bidro med. Leder av fottearpeutenes forening Mona Boysen, har skrevet et leseverdig innlegg om fotterapeutenes rolle for den revmatiske foten i denne utgaven av Norsk Rheumabulletin. En ny epoke i spesialistutdanningen ble innledet med at det nye kurset inflammatoriske leddsykdommer hos voksne - ble vellykket arrangert for første gang i Bergen. Synspunkter på kursets innhold og muligheter for å teste dine egne kunnskaper tilbys i dette nummeret. Styret ønsker dere alle en riktig god sommer. Erik Rødevand Leder Norsk Revmatologisk Forening Sekretær Berit Grandaunet NTNU/St. Olavs Hospital Web-red. Frode Fjelberg Betanien sykehus Kasserer Bjørg-Tilde Fevang Haukeland Universitetssykehus Nestleder Anne Bendvold Styremedlem Ragnar Gunnarson Oslo Universitetssykehus- Rikshospitalet LIS-repr Benedikte Døskeland Sykehuset Levanger Styremedlem Gro Østli Eilertssen Univesitetssykehuset i Nord- Norge Norsk Rheumabulletin Nummer

6 Vi trenger flere revmatologstillinger i Norge Fastleger kvir seg for å henvise til spesialist fordi de vet at det er liten kapasitet. Det er generelt akseptert at det er bedre å forebygge sykdom enn å reparere skader i ettertid. Dette utsagnet gjelder i aller høyeste grad for revmatiske sykdommer som vanligvis kommer snikende over tid. Forskere innen revmatologi påpeker at det er viktig å komme tidlig til behandling for å unngå varige skader. For barn er det ekstremt viktig. Her er det snakk om dager fra symptomer til undersøkelse. Likevel ser og hører vi utallige historier om at folk går i årevis med problemer uten å få komme til en spesialist i revmatologi. Fastleger kvir seg for å henvise til spesialist fordi de vet at det er liten kapasitet. De prøver gjerne å unngå å belaste revmatologene unødig. En del revmatologer gir på sin side signaler om at de får henvist altfor mange som viser seg ikke å ha en revmatisk sykdom. Så kan man spørre: Hva er verst? At en revmatolog bruker en halvtime på en person som muligens kan ha en begynnende revmatisk sykdom eller skal vi heller risikere at folk i årevis kan bli gående i uvisse med store smerter, bli sykmeldt og til slutt ufør? Når personen til slutt kommer til revmatologen er meldingen at du har en revmatisk sykdom som angriper leddene, men dessverre kom du for seint til undersøkelse. Leddet er allerede ødelagt. Nå er det kun en eventuell operasjon som kan hjelpe. Det at folk med livsvarige sykdommer ikke får behandling i tide, medfører at de må leve med skadene resten av livet. Når vi vet at nye undersøkelsesmetoder og mye mer effektiv behandling kan bidra til å redusere skaden kraftig og kanskje til og med hindre framtidige skader, er det ille for den enkelte ikke å få hjelp mens det ennå er tid. Samfunnsøkonomisk er det direkte forkastelig ikke å endre på dette når mulighetene er der. Det er uansvarlig politikk å unnlate å gripe inn. For å få en endring av denne uverdige situasjonen, trenger vi flere revmatologer. Det er nemlig ikke lenger mangel på interesse for fagfeltet. Mange unge leger spesialiserer seg i revmatologi, men det er ikke nok stillinger til at de kan videreutvikle seg innen faget. Dette må det bli en endring på. Norsk Revmatologisk Forening har analysert hva som skal til for å kunnerette opp misforholdet og skape balanse mellom behandlingskapasitet og behov: Kun 30 ekstra stillinger i hele landet! Dette bør Norge kunne investere slik at de nye tilfellene av revmatiske sykdomsutbrudd hvert år skal kunne tas hånd om så tidlig at vi kan unngå alle unødvendige skader pga de lange ventetidene for kyndig behandling. Det tar tid å bygge opp spesialistkompetanse. Det må finnes erfarne leger som kan veilede unge. Derfor må vi komme i gang umiddelbart med å legge til rette for ut større kapasitet innen diagnostisering og behandling i revmatologi. Kjære Anne Grethe Strøm-Erichsen! Du må umiddelbart se til at de regionale helseforetakene etablerer flere stillinger innen revmatologi. Det vil hele samfunnet tjene stort på at du gjør. Svein Dåvøy Forbundsleder Norsk Revmatikerforbund 4 Norsk Rheumabulletin Nummer

7 NRFs Vårkurs i Kristiansand Osteoporose et sprøtt liv var temaet for CME-kurset som ble holdt i forbindelse med NRFs Vårmøte i Kristiansand i slutten av april. Første foredragsholder var Mari Hoff, som i sitt foredrag definerte hva osteoporose er og hva det står for. Forskjellen mellom osteopeni og osteoporose Mari innledet foredraget med en kort historikk: Fenomenet er beskrevet allerede hos mumier fra Egypt. I 1770 beskrev John Hunter remodelleringen av bein, og rundt 1800 oppdaget Astley Cooper at eldre mennesker brekker bein oftere. Siden oppdaget Jean Lobstein i 1830 at noen bein hadde større porer og det er det vi kaller osteoporose i dag, fortalte Mari. I 1960 kom behandlingen med bisfosfonater og deretter i 1970 kom behandlingen med østrogentilskudd. Definisjonen på osteoporose er en sykdom karakterisert av redusert styrke i skjelettet på grunn av redusert beinmasse og redusert beinkvalitet, noe som øker risikoen for beinbrudd. Mari beskrev også WHOs definisjon som inkluderer BMD (Bone Mineral Density) og T-score som er gjennomsnittsverdien på BMD hos unge, friske voksne. Det er osteopeni hvis man har en BMD som ligger mellom 1 og 2,5 under T- score. Osteoporose har man når BMD er mer enn 2,5 under T-score, forklarte hun. DXA er gullstandard Osteoporose er en epidemi annenhver kvinne over 50 år til å få et osteoporoserelatert beinbrudd, og hver fjerde mann. I Norge har vi ca pasienter med osteoporoserelaterte frakturer årlig, fortalte Mari. Disse brudd lokaliseres oftest til hofte, rygg og håndledd. Oslo topper statistikken på verdensbasis når det gjelder antall lårbrudd per innbyggere. Mari fortsatte med å forklare hvordan prosessen med beinvevens metabolske aktivitet fungerer, og hvordan den normale beinomsetningen skjer. Hun delte opp osteoporose i to kategorier primær og sekundær hvor den sekundære blant annet omfatter revmatisk sykdom. Men det er mange sykdommer som disponerer for osteoporose. DXA (Dual-Energy X-ray Absortiometry) er gullstandarden for å måle osteoporose, fortsatte Mari og bemerket deretter at europeiske kvinner ikke får behandling for sykdommen. I Belgia, Tyskland, Nederland, Spania og Sveits får mellom 10 og 30 % behandling for osteoporose. Mindre enn 10 % av kvinnene i Storbritannia, Portugal, Hellas, Ungarn, Tsjekkia, Slovenia og i Norge (!) får behandling! Legemiddel for osteoporose For å identifisere disse pasientene utfører man blant annet en klinisk vurdering inklusive blant annet risikofaktorer, tidligere beinbrudd og ryggsmerter røntgen og måling av beintetthet. Anbefalte livsstilsendringer for å forebygge osteoporose Norsk Rheumabulletin Nummer

8 inkluderer blant annet kosthold, fysisk aktivitet, soleksponering og røykekutt. Legemidler som brukes til behandling av osteoporose er kalsium og vitamin D, bisfosfonater, østrogen men se da opp for konsekvenser for hjertet Raloxifene, Tibolon og Denosumab. I tillegg pågår det studier på strontium, det har ikke kommet ut på markedet ennå, men det er gode resultater på det, sa Mari. Målet med all behandling er å redusere risikoen for beinbrudd. Og husk at også menn kan få osteoporose vi må også være oppmerksomme på dem, avsluttet hun. Hvor ofte bør man måle BMD? Alvilde Dhainaut beskrev teknikken rundt DXA mer inngående, og hvordan maskinen fungerer. Det vi ønsker å gjøre er å diagnostisere osteoporose, forutsi risikoen for brudd og overvåke behandlingen, sa hun. Det har forekommet diskusjoner angående strålingsrisiko med DXA, og Alvilde konstaterte at det er med dette som med mobiltelefoner det er ulike oppfatninger angående dette. DXA er gullstandarden, men det finnes andre metoder: SXA (vanlig røntgen), kvantitativ CT og ultralyd var noen av de som ble beskrevet. Alle disse har sine fordeler og ulemper. Alvilde påpekte også at det er en debatt for og imot å overvåke beintetthet, og ga eksempler på begge standpunktene fra USA. Hun avsluttet med å beskrive når man skal repetere målingen i Norge. Intervallene mellom BMD-testene bør bestemmes ut i fra den enkelte pasients kliniske status. Gjøre en vurdering ett år etter oppstart, eller etter en endring i behandlingen. Intervallene kan være lengre når en effekt av behandlingen er oppnådd eller kortere hvis beintapet går fortere enn forventet, sa Alvilde. Dempe inflammasjonen Mari kom tilbake og fortalte om osteoporose ved revmatiske sykdommer. Hun startet med RA. Nå vet vi at det finnes en felles mekanisme for erosioner, periartikulær osteoporose og generell osteoporose og det er osteoklasten som er en viktig celle i denne sammenhengen, sa hun. Osteoklaster er de cellene som bryter ned bein, og osteoblastene bygger deretter opp nytt igjen. Begge er en del av beinvevens metabolisme. RANK ligand stimulerer osteoklastene og ved en inflammasjon får vi mer RANK ligand. Risikofaktorer for osteoporose ved RA er altså selve inflammasjonen, men også en redusert bevegelsesevne hos pasientene, og deres bruk av kortikosteroider. Derfor er det viktig å dempe inflammasjonen. En oversikt fra i fjor viste at anti-tnf behandling er meget effektivt mot beintap, fortsatte Mari. Denosumab er et nytt legemiddel, som vi ikke vet så mye om ennå men det har vist seg å ha en god effekt på erosioner, la hun til. Styrketrening er utrolig viktig også for de eldste pasientene, understreket Mari. 20 % av alle SLE-pasienter har vertebrale deformiteter Ankyloserende spondylitt (AS) innebærer en 5 6 ganger så stor risiko for vertebrale frakturer. Men det finnes ingen sikker informasjon om det foreligger en økt risiko for ikke-vertebrale brudd. Ved tidlig AS har man en lav BMD i lårbein og rygg. Dette forandrer seg ved sen AS er BMD i lårbeinet lav, men høyt i ryggen. For pasienter med syndesmofytter og med perifer artritt, er risikofaktorene for osteoporose veldig høye. Mekanismene for beinpatologi ved AS og PSA er ikke helt klarlagte. Men man tror at anti-tnf behandling er bra også for AS. Behandlingen er den samme som for RA, forklarte Mari. For pasienter med SLE er risikofaktorene for osteoporose mange. De er ofte kvinner, de tar steroider og de holder seg borte fra solen så de ikke får nok vitamin D. Til dette kan tillegges amenoré, nyresvikt, inflammasjon og immobilitet. Har pasienten organskader, korrelerer disse med BMD. En tverrsnittundersøkelse viste at av 107 pasienter med SLE, hadde 20 % av disse vertebrale deformiteter. Mari forklarte hvordan glukokortikoider innvirker på bein, og gir en økt risiko for frakturer. SLE-pasienter bruker mye steroider! Høye doser steroider tenk forebyggende Behandlingen innebærer at man skal ta vitamin D-status, og behandle inflammasjonen så godt man kan. Hvis man planlegger å behandle pasienter med steroider i over tre måneder, skal man gi bisfosfonater og kalk/vitamin D. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan man gi Denosumab, oppsummerte Mari. For Wegeners granulomatos (WG), polyarteritis nodosa og gigantcelleartritt finnes det ingen frakturdata. Målet med all behandling er å redusere risikoen for beinbrudd. Mari Hoff Alvilde Dhainaut Gudrun Rohde 6 Norsk Rheumabulletin Nummer

9 Trine Finnes Unni Syversen Björg Tilde Fevang Men disse pasientene får høye doser med steroider, så tenk på forebyggende behandling, oppfordret hun. Utfordringer vi står overfor er de unge pasientene. Det er mange ubesvarte spørsmål det finnes lite forskning på premenopausale kvinner. Hvordan er det med graviditet? Hvor lange skal de få medisinsk behandling, var to eksempler som Mari avsluttet med. Tre områder for livskvalitet Gudrun Rohde har i en studie undersøkt livskvaliteten til pasienter med lavenergi håndledds- og hofteleddsfrakturer. Hun begynte med å fortelle generelt om måling av livskvalitet. Målingene er viktige som mål for vår behandling og som vurderingskriterier i ulike dokumenter. De avliver myter om hvordan mennesker har det og skal være grunnlag for evidensbasert praksis, sa Gudrun. Hun påpekte også at en del såkalte QoL-undersøkelser (Quality of Life) er ganske sensitive, og setter forskeren overfor en del etiske problemstillinger. Det handler blant annet om hvor sensitive spørsmålene skal være, og om det er riktig å spørre om generelle livsvilkår der de ikke har mulighet til å gripe inn. Livskvalitet er delt inn i tre områder: Global livskvalitet som beskriver tilfredsheten til livet som en helhet, helserelatert livskvalitet som beskriver opplevelsen av ens egen helsetilstand og sykdomsspesifikk livskvalitet som beskriver symptomer og funksjonshemninger. Ulike funn på ulike typer frakturer Hennes studie var en prospektiv casecontrol studie av helserelatert og global livskvalitet ved lavenergi håndledds- og hoftefraktur både som en potensiell risikofaktor for frakturer, og som et langsiktig resultat etter frakturer. For pasienter med håndleddsbrudd viste det seg at de rapporterer både en global og en helserelatert livskvalitet som ligner på alders- og kjønnsmatchende kontroller både føre og etter frakturene. Helserelatert livskvalitet for frakturer kan altså ikke benyttes som en prediktor for lavenergi håndleddsbrudd. Man kan heller ikke benytte en håndleddsfraktur som prediktor for nedsatt helserelatert livskvalitet eller global livskvalitet, konstaterte hun. For pasienter med hofteleddsfraktur var resultatene annerledes. De rapporterer om redusert global livskvalitet allerede før frakturen! Hofteleddsfraktur har en langsiktig effekt på den helserelaterte livskvaliteten, og er en sterk prediktor for nedsatt fysisk helse. Kun et begrenset antall av disse pasientene har en god global og helserelatert livskvalitet, oppsummerte Gudrun. Usikkerhet rundt antall vertebrale frakturer En lavenergi fraktur er en fraktur etter et fall fra stående eller lavere høyde. Osteoporotisk fraktur kjennetegnes ved en lavenergifraktur i alle bein, unntatt hodeskallen, ansikt, hender og føtter. Dette beskrev Trine Finnes som ga en oversikt over forekomst og dødelighet for lavenergi frakturer i Norge. Antall hofteleddsfrakturer i Norge per år er lett å fastslå de pasientene blir nesten alltid innlagt på sykehus, og de blir nesten alltid operert. De utgjør om lag per år, sa Trine. For underarm og radius er det derimot ikke like lett. Disse behandles også av legevakt, og er anslått å være om lag per år i Norge. Antall vertebrale frakturer er veldig vanskelig å telle de er ofte asymptomatiske, som oftest ikke bekreftet ved hjelp av røntgen og dessuten ofte ikke operert, fortsatte hun. Generelt ser det ut til at forekomsten av håndledds- og hofteleddsbrudd for kvinner i Norge er på vei ned. Det er veldig bra! En undersøkelse i Tromsø hadde vist en lavere forekomst av vertebrale frakturer enn forventet. En av forklaringene på dette kan blant annet være en høyere kroppsmasseindeks (BMI) og bruk av bisfosfonater, fortalte Trine. Norge har flest frakturer Prognosene for fremtiden viser imidlertid en økt forekomst av frakturer, på grunn av en eldre befolkning. Så vi kan altså ikke legge ned de ortopediske avdelingene, konstaterte hun. Overdødeligheten etter et hoftebrudd er velkjent, men det går ikke å påvise en overdødelighet etter en underarmsfraktur vertebrale frakturer er imidlertid nesten like farlige som hofteleddsbrudd. Pasienter med prevalent, radiologisk påvist vertebral fraktur har 1,32 ganger så høy aldersjustert dødelighet over en periode på åtte år, sa Trine. Når det gjelder overdødeligheten etter hofteleddsfraktur er man enige om at det er farligere for menn enn for kvinner, og det er farligere for eldre enn for unge. Risikofaktorene er mange men statiner og bisfosfonater virker beskyttende. Trine avsluttet med å fortelle om sin Norsk Rheumabulletin Nummer

10 Vitamin D er ikke bare et vitamin men også et hormon. Til og med ortopediske kirurger viser interesse for vitamin D. Haakon E. Meyer Grethe Tell Haakon E. Meyer egen studie angående dødelighet etter hofteleddsfraktur, der hun har fulgt tre kohorter fra tidligere insidens studier i Oslo. Til sammen var det pasienter. Når det gjaldt overdødeligheten etter ett års oppfølging, kunne hun se en forbedring for kvinner over 85 år, og at varigheten av overdødelighet ble redusert hos kvinner mellom 50 og 85 år. Hun avsluttet med å vise et diagram som illustrerte at Norge fortsatt er verdensledende på hoftefrakturer selv på sommeren. Samspill mellom immunsystem og bein Immunologi og bein har de noe til felles? Spørsmålet var også tittelen på foredraget til Unni Syversen. Skjelettet er et vitalt organ. Det beskytter beinmargen, hjernen og indre organer og er samtidig et lager for kalsium, fosfor og proteiner. Det har biomedisinske egenskaper og er et endokrint organ. Skjelettet er også lagringsplass for stamceller og precursor celler for det hematopoetiske systemet og immunsystemet, fastslo Unni. Osteoimmunologi er samspillet mellom immunsystemet og bein. Det oppstår en interaksjon mellom osteoklaster og ulike immunceller. En rekke immunceller har en innvirkning på osteoklaster og omvendt, sa hun. T-cellene regulerer osteoklast differensiering ved inflammasjon, og økt inflammasjon får man blant annet ved aldring, østrogentap, reumatoid artritt, inflammatorisk tarmsykdom og HIV-infeksjon. HIV-infeksjon og antiretroviral er nå etablerte risikofaktorer for osteoporose. Nyere studier har vist en økt frakturfrekvens hos pasienter med HIV. For behandling av inflammatorisk osteoporose benytter man østrogen, bisfosfonater og Denosumab. I tillegg kommer det ytterligere en: Katepsin K inhibitorer, som er i en prøvefase III akkurat nå. Det skal gis peroralt en gang i uken, avsluttet Unni. Registerdata vil bidra til økt kunnskap Det nasjonale hofteleddbruddregisteret ble etablert i 2005, og drives av Nasjonalt Register for Leddproteser. Informasjonen hentes fra operasjonsskjemaer som kirurgen fyller ut, spørreskjemaer som pasienten har svart på og fra folkeregisteret. Både primær- og reoperasjoner blir registrert. Dette fortalte Bjørg Tilde Fevang. Resultatet vi får tilbake fra disse registreringene er epidemiologiske data: Hvem får hofteleddsbrudd, fortsatte hun. Antall tilfeller har vært rundt de siste årene. Bjørg Tilde fortsatte med resultatene etter operasjonen. Etter tre år har nesten 50 % av pasientene dødd etter fem år har 60 % av pasientene dødd! Risikoen for revisjon har bedret seg noe i løpet av de siste årene for lårhalsbrudd. For de andre diagnosene er det uforandret. Det viser seg også at 73 % faller mellom klokken og Men kun 50 % blir operert mellom klokken og Den gjennomsnittlige tiden fra fraktur til operasjon er 10 timer. Men risikoen for død preoperativt mens man venter er svært liten. Men det er ikke så bra at så mange blir operert om natten når kirurgen er trøtt, mente Bjørg Tilde. Andre fakta fra registeret viser at mer enn 20 % av pasientene er demente. Selv om resultatene av reoperasjoner i løpet av de siste årene har blitt bedre. Registerdata bidrar til mer kunnskap og bedre behandling, oppsummerte hun. Tverrfaglig samarbeid NOREPOS er forkortelsen for Norske Epidemiologiske Osteoporose Studier. Det ble etablert i 1997 som et samarbeidsprosjekt mellom de tre store epidemiologiske studiene på osteoporose og frakturer i Norge, fortalte Grethe Tell. Hofteleddsbrudd er som vi har hørt i dag svært vanlig i Norge, men det er betydelige lokale forskjeller, sa Grethe. Om man har en BMI som ligger under 22, er risikoen for å bli rammet av en hofteleddsfraktur dobbelt så høy. Er man overvektig en BMI på over 30 er risikoen lavere. Et lavt inntak av vitamin K innebærer også en økt risiko. Røyking er spesielt farlig hvis man har en lav fettmasse, ifølge en studie, fortsatte hun. Grethe fortalte at revmatologer i Bergen forsker på osteoporose. Det er et tverrfaglig samarbeid mellom epidemiologer, statistikere, laboratorieforskere og klinikere. I Bergen har vi bred erfaring med dataregister og registerkompetanse. NOREPOS er opptatt av å involvere flere nytenkende forskere og veldig gjerne revmatologer, sa Grethe og oppfordret alle som ønsker å vite mer om å besøke på nettet. RCT på vitamin D Haakon E. Meyer fortalte om kalsium og vitamin D To use or not to use? Vitamin D er ikke bare et vitamin men også et hormon. Til og med ortopediske kirurger viser interesse for vitamin D, sa han. 8 Norsk Rheumabulletin Nummer

11 Så kan man benytte vitamin D for å forebygge beinbrudd? Dels for å oppnå en forbedring av selve beinstivheten men også for å forebygge fall? Haakon fortale om en randomisert, kontrollert studie som han har gjennomført angående disse spørsmålene. De ga en stor gruppe uselekterte personer en daglig dose med vitamin D, og fant ut at deres nivåer økte sammenlignet med kontrollgruppen. Men, etter to år var det ingen forskjell i antall frakturer mellom den uselekterte gruppen og kontrollgruppen, fortalte han. Kombinasjonsbehandling er bedre En metaanalyse av fire andre studier viste samme resultat. Men vitamin D i kombinasjon med kalsium viser derimot en redusert risiko! Spørsmål som nå venter på svar, er om man kan øke dosen av kun vitamin D, og hvilke nivåer av vitamin D som er optimale, fortsatte Haakon. Kan man få for mye vitamin D? Siden vitamin D absorberes av huden, og dermed skiller seg fra alle andre vitaminer, så blir det ansett at vi ikke kan få for mye. Når det gjelder kalsium er den generelle holdningen at det øker risikoen for hjerteinfarkt, men Haakon fortalte at nye studier setter spørsmålstegn ved dette. Intervensjon med vitamin D og kalsium reduserer den totale dødeligheten, men det er muligens en økt risiko for hjerte- og karsykdommer og muligens en redusert risiko for bryst- og tykktarmskreft, avsluttet han. Legemidler som gir mer bein Erik F. Eriksen fortalte om anabolisk behandling. Han beskrev PTH (paratyroidhormon). PTH (1 34) øker beinmassen, beinets dimensjoner og forbedrer cancellous og kortikal beinstruktur, fortalte han. Mekanismene bak er såkalte linging cells celler som ligger og venter på å bli osteoklaster. Sikkerheten er ifølge amerikanske studier god, og man har ikke sett noen signifikante interaksjoner med andre legemidler. Det er et av de få legemiddel vi har som gjør at vi får mer bein. Når man måler med DXA, måler man mineraler, understreket Erik. Det tar flere år innen de siste 30 prosentene av nytt bein er mineralisert! Der- Erik F. Eriksen for er det en risiko hvis man måler med DXA at man undervurderer veksten i begynnelsen. PTH reduserer alvorlige vertebrale kompresjoner og ryggsmerter og effekten øker med vedvarende behandling i inntil to år. Til slutt hadde Erik en god nyhet å fortelle: Anti-sclerostin the new kid on the block viser svært lovende anabole effekter, sa han. Per Lundblad Norsk Rheumabulletin Nummer

12 2nd Norwegian Workshop on Ultrasound in Large Vessel Vasculitis with International Participation Kristiansand Revmatologisk avdeling SSHF, mars Det andre norske seminaret om ultralyd ved storkarsvaskulitter ble avholdt i Kristiansand ved Revmatologisk avdeling SSHF. Det varte i 2 dager (18 19 mars) og hadde 20 deltakere fra 9 land (Storbritania, Norge, Sverige, Sveits, Portugal, Tyskland, Canada, USA, Slovenia). Det var et meget spennende kurs med professor W.A. Schmidt fra Tyskland som hovedveileder. Andreas Diamantopoulos fra Kristiansand og Jennifer Piper fra Oxford var medveiledere. Kurset omhandlet bruk av ultralyd ved diagnostikk av storkarsvaskulitter (kjempecelle- og Takayasu arteritt). Konstituert overlege Andreas Diamantopoulos, som var kursleder sammen med Geirmund Myklebust, ønsket alle hjertelig velkommen. Avdelingssjef, ved Revmatologisk avdeling SSHF, Dag Soldal, hadde et kort innlegg der han hedret Villy Johnsen, tidligere avdelingssjef, som pensjonerte seg i vår etter 40 års tjeneste. Ultralyd ved feber av ukjent etiologi og polymyalgia rheumatica Professor Wolfgang Schmidt fortalte om bruk av ultralyd ved vaskulittsykdommer og nytten av denne undersøkelsen i utredning av pasienter med feber av ukjent etiologi. Studier har visst at ca 30% av denne pasientgruppen, eldre enn 50 år, har en underliggende vaskulittsykdom eller PMR som årsak. Ultralyd av arteria temporalis og aksillaris kan avdekke inflammasjon på en rask, pålitelig og kostnadseffektiv måte, konkluderer Schmidt. I de nye klassifikasjonskriteriene ved PMR som ble samtidig publisert i Annals of Rheumatic Diseases og Arthritis and Rheumatism i mars i år, er det for første gang benyttet funn ved ultralyd, fortalte Schmidt som var medforfatter i den multisenter studien som dannet grunnlag for de nye klassifikasjonskriteriene. Dette illustrerer nytten av ultralyd ved en beslektet sykdom. TABUL studien Surjeet Singh, ved Universitet i Oxford, er koordinator for TABUL studien (Temporal Artery Biopsy vs. ULtrasound in the diagnostics of giant cell arteritis). Han fortalte om studiens formål og avslørte litt fra de første, spennende resultatene. Ca 100 pasienter er allerede rekruttert til TABUL og Revmatologisk avdeling i Kristiansand, som den eneste avdeling fra Skandinavia som er med i TABUL, har allerede rekruttert 5 pasienter i løpet av en måned. Jennifer Piper, som er ansvarlig for ultralydresultatene i TABUL, snakket om rutiner, utfordringer og nye prosjekter som Universitetet i Oxford og professor Rashid Luqmani planlegger i forhold til vaskulittsykdommer. Storkarsvaskulitter og patofysiologi Dendritiske celler er av viktig betydning i vårt medfødte immunforsvar. Andreas Diamantopoulos underviste om patofysiologien ved kjempecelle- og Takayasu arteritt. De to sykdommene har felles patogenese. Aktivering av Th1 og Th17 celler anses å ha en sentral rolle i den inflammatoriske prosessen som fører til karokklusjon og arteriell veggskade. Diamantopoulos introduserte begrepet The unholy Trinity. Med det mener han, som flere, at arteritis temporalis, Takayasu arteritt og polymyalgia rheumatica sannsynligvis er samme sykdom med 3 forskelige fenotyper. Hands-on gruppearbeid Wolfgang Schmidt innledet med å beskrive teknikken og fallgruver ved farge doppler ultralyd undersøkelse av store kar. Deretter ble deltakerne delt i 3 grupper og hver ble veiledet i systematisk undersøkelse av arteria temporalis, a. aksillaris, a. carotis og a. subklavia hos normale individer i 2 ½ time. Alle gikk gjennom de rutinene for undersøkelse av normale arterier og lærte å stille inn apparatene og å utføre farge doppler og duplex ultrasonografi av disse. Første dag ble rundet av med en fantastisk middag hvor alle deltakere fikk nyte nydelig sjømat fra sørlandet. 10 Norsk Rheumabulletin Nummer

13 Deltakere og veiledere ved Det andre norske seminaret om ultralyd ved storkarsvaskulitter. Hands-on: Aurore Fifi-Mah fra Universitet i Calgary, Canada utfører ultralyd av arterier. Hands on gruppearbeid og undersøkelse av patologiske forandringer ved storkarsvaskulitter Wolfgang Schmidt åpner seminarets andre dag med en presentasjon av One-stop shop klinikk, ved Rheumaklinikk Buch- Berlin. Klinikken får henvist pasienter med mistanke om kjempecellearteritt Pasientene tilbys time innen ett døgn for ultralyd av arteria temporalis og aksillaris. Behandling igangsettes dersom det er indikasjon for dette. Det blir sjeldent utført temporalisbiopsi, men dette kan gjøres i tvilstilfeller. Samme prinsipp følges nå ved revmatologisk avdeling SSHF i forbindelse med deltakelsen i TABUL-studien. Dette kan redusere liggetid og utgifter da alle pasienter med mistanke om arteritis temporalis kan diagnostiseres og behandles poliklinisk i løpet av et døgn. Deltakerne fikk undersøke pasienter med aktiv artertitis temporalis. Man så etter halo tegn og stenoser/okklusjoner på temporale kar. Alle hadde mulighet til å trene seg opp og gjenta funnene. Etter hvert utførte gruppene undersøkelser av supra aortiske arterier hos pasienter med storkaraffeksjon (arteritis temporalis og Takayasu).Pasienter, som til vanlig følges opp ved Revmatologisk avdeling SSHF, stilte opp som modeller. Seminaret avsluttet med en produktiv debatt om fremtiden for biopsi ved storekarsvaskulitter og nytten av farge doppler ultralyd i diagnostikken av arteritis temporalis. Deltakere fikk utdelt en metodebok for ultralydundersøkelse av storekar. Metodeboken er utarbeidet av Andreas Diamantopoulos og Wolfgang Schmidt. Til slutten, en stor takk går til avdelingssykepleier Solfrid Jaatun, sykepleier Hanne Vestaby og sekretær Eli Jensen for den jobben de har gjort i forbindelse med organiseringen av seminaret. Preben Bjerke, fra Siemens Norge, var til stede og svarte på tekniske spørsmål. Seminaret ble støttet teknisk og finansiert av Siemens Norge som også lånte ut ekstra ultralydapparat, Agder Medforsk og Revmatologisk avdeling SSHF. En stor takk også til pasientene som velvillig stilte opp disse to dagene. Andreas Diamantopoulos HELENE HETLAND GEIRMUND MYKLEBUST Oxford gruppe (S. Singh, J. Piper og S. Masters), M. Andor fra Zurich, T. Bøye fra Kristiansand og W. Schmidt nytter den sørlandske sol og mat. Norsk Rheumabulletin Nummer

14 Dine penger! Nå som vi selv må organisere og betale for internasjonale kongresser, kan det være fint å vite om noen små tips for å få pengene på kongressen til å vare lenger Etter å ha vært så heldig å få delta på ACR og EULAR tidligere, var det noe jeg bet meg merke i. Den store prisforskjellen det var i kostnader for leger i spesialisering (fellow in training) og ferdige spesialister. I tillegg forskjell i pris på kurs etc. i forhold til om man var Medlem versus ikke medlem. Da jeg skulle melde meg på et pre-course i ACR, tenkte jeg at jeg skulle skrive at jeg var lege i spesialisering. Imidlertid var det for mye papirmølle til å få ordnet dette på stedet. Det kreves et formelt bekreftelsesbrev på at man er under spesialisering, skrevet på offisiell sykehusmal og med avdelingsleders underskrift. I tillegg må man oppdrive noen ACR medlemmer som vil gå god for en. Imidlertid så kan det nok spares en del kroner/dollar/euro på dette, hvis en tar seg bryet. EULAR Registration fee Trainee Eular betaler 230 euro, etter 30 mai 280. Vanlig legedeltager betaler 650 euro, etter 30 mai 870 euro. The Trainee Registration is available for "Clinicians in Training" and "Non Tenured Scientists" (Scientists not being Professor or Associate Professor) under 35 years of age. A letter of confirmation of your status from the Head of Unit or Institute must accompany the formal registration form. For grupper på mer enn 10 er det anbefalt å kontakte eular. De kan friste med special conditions uten at det er nærmere spesifisert. Kansellering: Hvis du har sendt en skriftlig avlysing innen 5. april, betaler du en 45 euros avgift. Resterende beløp refunderes. Etter 5. april får du ingen penger tilbake. ACR Tidlig ACR registreringsavgift for ikke medlem 585 dollar, medlem 395 dollar. Ikke medlem trainee 295, non-member resident ingen avgift. ACR pre-conference fees: Medlem 110, ikke medlem 160, Trainee 60, ikke medlem-trainee 85, resident medlem gratis. Hvor mye koster ACR medlemskap? 1. Klinisk medlem: 385 dollar, inkluderer Arthritis and Rheumatism. 2. Fellow in training: 100 dollar. Det finnes ulike typer medlemskap, hvilket som passer best kan dere sjekke selv. Det er lett å lage regnestykker på dette og å finne det på nettsidene til Der star det også forklart hva som skal til for å bli godkjent som fellow in training samt medlem. Det er ikke til å stikke under en stol at dette er litt papirmølle. Det er nok også litt krevende å få kontakt med noen som er ACR members, og som kan skrive anbefalingsbrev. Men man kan altså spare noen kroner. Så da er det kanskje bare å ta sats, smile pent og spørre noen av de følgende ACR medlemmene om de vil skrive noen velvalgte ord om deg, evt forhøre med internasjonale kolleger som er ACR-medlemmer. Lykke til! ACR-medlemmer Oystein T. Forre, MD, PhD Member Type: ACR Emeritus Member Ragnar Gunnarsson, MD Member Type: ACR Fellow International Gunnar Husby, MD Member Type: ACR Master Member Oyvind Midtvedt, MD Member Type: ACR International Member Jacob B. Natvig, MD Member Type: ACR Honorary Member Roland Jonsson, DDS, PhD Member Type: ACR International Member Benedicte Døskeland Ylf- representant i styret 12 Norsk Rheumabulletin Nummer

15 Seminar i forbindelse med Vårkurset Dagen før Vårkurset i Kristiansand startet, arrangerte man et seminar for avdelingsledere og andre interesserte. NRFs leder Erik Rødevand ønsket dem velkommen. Tanken bak disse seminarene er at NRFs ledelse trenger litt feedback og diskusjon. På det ordinære kurset er det ikke nok tid for diskusjoner angående spørsmål som er viktige for NRF å få tilbakemeldinger på. Tiden rekker ofte ikke til, forklarte han. Stort behov for flere revmatologstillinger Dette var andre gangen NRF arrangerte et slikt seminar i forbindelse med et kurs. Første gang var i forbindelse med Julekurset som ble holdt i Trondheim i Det er ikke meningen at vi skal ta noen avgjørelser på disse seminarene vi i ledelsen vil bare lytte, fortsatte Erik. Han fortsatte med å fortelle at ledelsen har prioritert følgende arbeidsoppgaver for : Å fremme flere stillinger for revmatologer, arbeide med kvalitetsregister og forbedre revmatologiens fremtid både faglig og organisatorisk. Vi vet at det er for få revmatologer i Norge ventetiden for pasientene er for lang. Barn med leddgikt må på hjerteavdelingen i helgene, konstaterte Erik. Revmatikerforbundet kan vise til at det er hundrevis av pasienter som står i kø for å komme på kontroll. Han forklarte at ledelsen har jobbet etter en modell som blir brukt i Sverige for å komme fram til et tall for hvor mange flere revmatologer man trenger. Erik opplyste om hvor mange overleger det fantes på hvert enkelt sykehus per i dag og sammenlignet dette med dagens reelle behov. Det han kom fram til, var at man trenger å opprette 70 nye revmatologstillinger, i tillegg til de som er i dag. Men dette er et politisk spørsmål, påpekte han. Poliklinifisering Dag Soldal fortalte om den omstillingen revmatologisk avdeling ved Sørlandet Sykehus har gjennomført (les mer om dette i Norsk Rheumabulletin 1/12, red.adm.). Deretter ble det en diskusjon. Erik påpekte at vi ikke kan regne med å benytte LIS-leger like mye i fremtiden som vi gjør i dag. Revmatologien blir mer og mer avansert, og krever derfor en mer inngående kunnskap. Og skal man redusere antall sengeplasser og arbeide mer med poliklinikk da trenger vi flere leger, understreket han. Clara Gjesdal fortalte om aktivitetene ved den revmatologiske avdelingen på Haukland Universitetssykehus i Bergen., der hun er avdelingssjef. Poliklinifiseringens problem er at det blir en pasient i sengen og 40 på poliklinikken! Dessuten er det mer ressurskrevende konsultasjoner på poliklinikken i dag, sammenlignet med dag jeg begynte å jobbe, sa hun. Denne poliklinifisering skjer overalt, fortsatte Clara og viste frem tall fra hele Norge. Hva kan vi gjøre? Clara hadde tre forslag: Flagge økonomiske dilemmaer i faget, dele erfaringer og jobbe med kostnadsvekter i faget, sa hun. Avvik som påtrykksmiddel Bertha Storesund fra Haugesund fortalte hva som kan skje når ressursene ikke rekker til. Haugesund Sanitetsforenings Rev- Norsk Rheumabulletin Nummer

16 matismesykehus (HSR) har i lang tid ikke hatt kapasitet til å tilby oppfølging av en spesialist til de pasienter som behøver dette etter at behandlingen er påbegynt. Flere tiltak ble iverksatt for å redusere antall pasienter i kø, men det var ikke nok. Det er derfor usikkert når pasientene kan får tilbud om denne muligheten, fortalte Bertha. En avviksrapport konstaterte at HSR ikke kan gi garanti for at alle revmatologiske pasienter ved HSR får tilbud om nødvendig kontroll og oppfølging, fortsatte hun. Dette førte til at en rekke tiltak ble iverksatt det ble blant annet opprettet en sykepleierpoliklinikk. Helse Vest ble orientert både muntlig og skriftlig angående manglende kapasitet og om lange ventelister. Avviket ble brukt som et påtrykksmiddel. Dette resulterte i en forbedret situasjon. Vi har blitt tildelt to nye overlegehjemler i revmatologi, og kvalifiserte søkere. I 2015 skal vi ha et nytt og fullstendig rehabilitert sykehus, med ni overleger og en avdelingsoverlege, samt tre LIS-leger og fem sykepleiere på poliklinikken, sa Bertha. Endringer bør utløses av behov Når vi gjør endinger, er det min erfaring at disse kommer på grunn av økonomiske krav. Slik bør det ikke være, sa Jan Tore Gran. Deretter presenterte han en liste over hvordan han mente det burde være. Endringer bør utløses av behov, og bør skje etter et faglig initiativ. Det bør forbedre eksisterende forhold for både pasienter og fagpersoner. Endringene bør skje gradvis og må evalueres etter en fastsatt tid det siste blir aldri utført! Han fortsatte med å fortelle om subspesialisering og funksjonsfordeling, og viste både fordeler og ulemper med dette. Revmatologien må begrenses Hans Christian Gulseth fortalte om grenseoppgang mot andre spesialiteter og kom med en rekke konkrete eksempler på hva revmatologien står overfor. Det handler om komorbiditet til inflammatoriske sykdommer som for eksempel malignitet. Skal vi la være å foreta undersøkelser, eller skal vi sende pasienten til en annen lege? Osteoporose er et område hvor det er viktig å ha en faglig strategi, fortalte Hans Christian. Hvor går grensen mellom oss og allmennmedisin? Ta for eksempel fingerleddsartrose hvis vi tar en pasient i hånden og ser at han har fingerleddsartrose, er det da vi som skal behandle problemet? Det gjelder også en rekke andre diagnoser som for eksempel fibromyalgi og seneproblematikk. Revmatologien må gjøre et valg. Det er stor forskjell på å seile og å drive. Vi må ha et mål eller er det kanskje slik at vi skal si at vi seiler over alle hav, avsluttet Hans Christian. Informativt møte Etter hvert enkelt foredrag blev det livlige diskusjoner som Erik og ledelsen oppmerksomt lyttet til. Det var en av ideene bak seminaret å komme sammen for å diskutere utfordringene de står overfor og dele hverandres erfaringer på hvordan man kan løse dem, forklarte Erik til Norsk Rheumabulletin. Vi vil ha innspill til ledelsen hva skal vi arbeide med og hvordan bør vi gjøre det. Det blir som en slags oppfølging til strategiplanen. Erik mente det ble et meget informativt møte i Kristiansand. Derfor planlegger ledelsen å fortsette med disse møtene, og vi vil gjerne ha forslag og innspill til ledelsen på hvilke temaer vi kan ta opp i fremtiden! Per Lundblad Samarbeid og støtte til fotterapeutene Revmatiske sykdommer er sammensatt sykdommer hvor mange faggrupper deltar i behandlingen. Fagmiljøet fremholdes at det jobbes tverrfaglig, noe som betyr at ulike yrkesgrupper ideelt sett arbeider sammen mot felles mål. Målet må være et godt behandlingsresultat for pasienten. Treat to target metoden og tankegangen er trolig kjent for de fleste yrkesgrupper innen revmatologien. Den mest vanlige brukte og beste validerte utfallindikatoren ved leddgikt er trolig DAS 28, men innholder ikke informasjon om føttene. Vil økende bruk og tiltro til sumskår i oppfølgingen av pasientene føre til at tiltak rettet mot føttene glemmes eller anses mindre viktig? Vil vår kunnskap om føttene forvitres? Bør andre yrkesgrupper ta seg av føttene? Mange samarbeider sikkert med ortopediingeniører og ortopediske verksteder, men i hvilken grad samarbeides det med fotterapeutene? I diabetesomsorgen er fotterapeutene et selvsagt medlem av behandlingsteamet. Bør de også bli det i behandlingen av revmatiske sykdommer og den revmatiske foten? I 2010 fikk styret i Norsk revmatologisk forening en henvendelse fra Norske fotterapeuters Forbund om at de ønsket å sette fokus på den revmatiske foten i Styret innså at vår kunnskap og kjennskap til fotterapeutene var begrenset, men at henvendelsen virket interessant og at fokus mot den revmatiske fot var viktig og at oppmerksomheten den revmatiske var liten. Forbundet hadde planlagt en del kurs om temaet i 2011, noe foreningen har bidratt til å utvikle og gjennomføre. Tilbakemeldingene har vært gode fra entusiastiske personer som er opptatt av sitt fag. Det viste seg også at Norske Foterapeuters Forbund jobbet aktivt for å etablere utdanning på høyskolenivå. Forbundet hadde etablert kontakt med flere legspesialiteter som ortopeder og hudleger for å sondere om disse legemiljøene ville støtte et slikt arbeid, inkludert Norsk revmatologisk forening var alle postive til det. Gjennom etablering av utdanning på høyskolenivå, er målet om å bli godkjent som helsepersonell i lovens betydning. Styret i Norsk revmatologisk forening har gitt sin fulle støtte til fotterapuetenes arbeid ved å underskrive en støtte erklæring til deres arbeid med å etablere utdnning på høyskolenivå. Fotterapeutenes rolle og arbeid blir du orinetert om i dette nummer av Norsk Rheumabulletin. Erik Rødevand Leder Norsk Revmatologisk Forening 14 Norsk Rheumabulletin Nummer

17 Fotterapeutens rolle i behandling av den revmatiske fot Personer med revmatiske sykdommer er ekstra utsatt for komplikasjoner i føttene. I september 2010 startet Norske Fotterapeuters Forbund (NFF) et fag-år med den revmatiske fot som tema. I den anledning ble det viktig for NFF å knytte kontakter i fagmiljø og i pasientorganisasjonen for å kunne avdekke behov, muligheter og ikke minst allerede eksisterende tilbud for denne pasientgruppen. I forbindelse med dette arbeidet har vi fått forståelse av at fotterapeuter som faggruppe og hva fotterapeuter tilbyr, er lite kjent blant samarbeidende helsepersonell. Denne situasjonen ønsker NFF å endre. Fotterapi kan lindre, forebygge og behandle en rekke fotplager som kan oppstå som følge av revmatiske sykdommer. I tillegg til å redusere bevegelsesevne og livskvalitet, kan smerter i føttene påvirke gangen og dermed skape og forverre feilstillinger i føttene. Dersom en person med revmatiske lidelser opplever smerter i hud, ledd eller negler i foten, bør pasienten oppsøke fotterapeut umiddelbart for smertelindrende og forebyggende behandling. Det er viktig for denne pasientgruppen med god fotomsorg, opplæring i og informasjon om egenpleie. Den revmatiske fot er ofte utsatt for feilbelastning på grunn av feilstillinger. I samarbeid med revmatolog Erik Rødevand og fotterapeut Toril Høgseth har NFF utviklet et kurs for fotterapeuter, med teori innen den revmatiske fot og avlastningsteknikker for den revmatiske fot, med mål om å bedre behandlingstilbudet til pasientene. Hva gjør en fotterapeut? En fotterapeut tilbyr behandling av hud, negler, lidelser knyttet til muskel og skjelett i fot og ankel, avlastningsterapi samt veiledning om fottøy og egenpleie. Enkel negleklipp kan være vanskelig for pasienten på grunn av feilstillinger i hendene, nedsatt bevegelsesevne og smerter. Av disse grunnene må mange pasienter oppsøke fotterapeut for å få utført en enkel neglklipp. Fotterapeuten fjerner skånsomt hard hud, limer hudsprekker og pusser huden jevn. Terapeuten kan enkelt og skånsomt behandle smertefulle negler. Vanlige behandlingsmetoder er å slipe en negl som er tykk, fjerne rester av død hud i neglefalsen og sørge for at neglen klippes riktig. I noen tilfeller kan det være nødvendig med korrigering av neglen ved hjelp av bøyle eller spange (i stedet for kirurgisk behandling av inngrodd negl, som kan være smertefullt samt mindre kostnadseffektivt). Bøyle og spange letter trykket på neglesengen/neglevollen på en smertefri måte og får neglen til å vokse rett. Personer med revmatiske sykdommer er ekstra utsatt for komplikasjoner i føttene. Endringer i fotens fasong og fotplager øker sannsynligheten for at det oppstår feilstillinger i føttene. I tillegg fører store forandringer i vevet til at fotens naturlige støtdemping forringes. Dette sammen med økt risiko for sår og infeksjoner gjør at god fotomsorg er ekstra viktig for denne pasientgruppen på lik linje med personer med diabetes. Ved hjelp av avlastningsterapi kan fotterapeuten redusere trykkbelastninger og forhindre feilstillinger i føttene. Avlastninger tilpasses pasientens individuelle behov og tilvirkes av forskjellige materialer, som blant annet filt og silikon. Mange fotterapeuter lager også individuelt tilpassede såler. I tillegg gir fotterapeuten råd i forhold til fottøy, sokker, smøring, egenpleie og fothygiene. For de som ikke får tilpasset fottøy hos ortopediingeniør, er det viktig å få korrekt råd og veiledning, da fottøyet har stor påvirkning på foten og på gangavviklingen. Galt fottøy hos denne gruppen kan påføre unødvendig smerte og problem. Fotterapeuter jobber i stor grad i private klinikker i dag, med unntak av noen få som arbeider i offentlige institusjoner og i diabetesteam på sykehus. Vi mener det er viktig også for personer med revmatiske lidelser å ha et godt fotomsorgstilbud der fotterapeuten er inkludert. Vi håper det i fremtiden vil opprettes tverrfaglige team også for denne gruppen, på lik linje med tilbudet til personer med diabetes, slik at pasientene kan få best mulig behandlingstilbud basert på et tverrfaglig samarbeid. I dag er det begrepsforvirring i befolkningen rundt begrepene fotpleier og fotterapeut. Fotterapeuter er autorisert som helsepersonell og er utdannet til å behandle og ivareta sykdomsrelaterte føtter, mens det ikke stilles noen krav eller utdannelse til bruk av tittel fotpleier. Fotpleiere tilbyr velvære og kosmetiske behandlinger. Anbefal derfor alle pasienter om å oppsøke fotterapeut for en helsefaglig og trygg behandling. Mona Boysen Forbundsleder/president Norske Fotterapeuters Forbund Norsk Rheumabulletin Nummer

18 Prosjekt Brukerbasert Opplæring I Utdanningen Tilbud Fra Norsk Revmatikerforbund Tillitsvalgte og revmatikere i NRF får ofte forespørsler om å holde foredrag for helsefaglig personell under utdanning. Forespørslene kommer gjerne fra studenter innenfor sykepleie, fysioterapi, ergoterapi og omsorgsfag. Disse ønsker å høre en bruker fortelle hvordan det er å leve med revmatisme, en sykdomsgruppe som er stor og stadig økende. Med bakgrunn i forespørslene ønsket NRF å standardisere et forelesningsopplegg, utdanne informatører og ha det som et tilbud fra forbundet til landets utdanningsinstitusjoner innen helsefag. Målgruppen har primært vært studenter under utdanning i sykepleie, fysioterapi, ergoterapi og elever på helse og omsorgsfag ved videregående skoler. Opplegget kan også brukes til legestudenter. Tillitsvalgte som skulle ta på seg forelesningsoppdrag, trengte et kvalitetssikret faglig opplegg for sine forelesninger der de skulle representere Norsk Revmatikerforbund.( NRF) Gjennom prosjektet Brukerbasert opplæring i undervisningen ønsket NRF å standardisere et slikt forelesningsopplegg, skolere informatører og tilby dette ut i alle fylker. Overordna mål var å øke kunnskapen om revmatiske sykdommer blant framtidige helsearbeidere. Under delmål ble det lagt vekt på følgende: Formidle fagkunnskap om revmatisk sykdom Formidle brukerbaserte erfaringer hvordan leve med revmatisme, mestring og utfordringer Øke kunnskapen om NRF og NRFs tilbud Bidra til økt samhandling mellom ulike helsefaglige grupper. Prosjektet er blitt fullfinansiert fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, bare med egenandeler fra kursdeltakerne i tillegg. Det er utarbeidet en felles presentasjon til bruk for informatører som skal forelese. Presentasjonen inneholder et undervisningsopplegg med en varighet på 3 4 timer. Den består av et veiledningshefte og en powerpointpresentasjon. Den første delen av presentasjonen inneholder generelle fakta om de mest vanlige revmatiske sykdommene og hva som kjennetegner disse. Det informeres også om ulike forhold rundt det å leve med en revmatisk sykdom slik som for eksempel mestring av sykdom, tilrettelegging, hjelpemidler, trening, behandlingstilbud og utfordringer i forhold til arbeidsliv og familieliv. Det er gjennomført to informatørkurs i november 2010 og september På kursene har det til sammen vært 27 deltakere fra i alt 14 fylker. I tillegg har prosjektgruppa bestått av to kursansvarlige/ tillitsvalgte og sekretær fra NRF nasjonalt. NRFs fylkeskontor skal markedsføre tiltaket ut til utdanningsinstitusjoner med tilbud om besøk av informatører. Det er utarbeidet en egen brosjyre med tittelen Revmatisme kan det ramme alle? NRF kan nå tilby et informatørkorps med godt skolerte og kvalifiserte personer. Det er disse som nå skal gjennomføre informasjonsarbeidet gjennom sitt fylkeslag med støtte fra NRF nasjonalt ved informasjons organisasjonsavdelingen. Arbeidet vil komme i gang i løpet av 2012 og koordineres i framtida av NRF nasjonalt. Alle kursdeltakerne er informert om at dette i utgangspunktet er frivillig og ulønnet arbeid for organisasjonen, men utdanningsinstitusjonene står fritt i å tilby forelesningshonorar og dekning av reiseutgifter. Gjennom dette prosjektet har NRF fått utarbeidet og kvalitetssikret et undervisningsopplegg for studenter i helsefaglig utdanning ved v. g. skoler, høyskoler og universitet. Skolerte informatører skal nå ha et felles grunnlag for å gi viktig informasjon og fakta vedrørende revmatiske diagnoser, det å leve med revmatisme og om NRF sitt arbeid og tilbud. Det er av stor betydning at revmatikere får en mulighet til å møte de unge studentene som skal bli framtidas helsearbeidere. Den presentasjonen som er utarbeidet i prosjektet, vil være et godt redskap for å gjennomføre den brukerbaserte opplæringen i utdanningen. Gjennom en slik presentasjon økes kunnskapen om revmatisme. NRF håper at økt kunnskap gir større forståelse av det å være revmatiker, endrer holdninger til mennesker med revmatiske sykdommer og gir denne store kronikergruppen mulighet til god behandling i hele sykdomsforløpet. Randi Winje Rørstad Norsk Revmatikerforbund 16 Norsk Rheumabulletin Nummer

19 Det obligatoriske kurset inflammatoriske leddsykdommer hos voksne arrangert for første gang i Bergen Kurset inflammatoriske leddsykdommer hos voksne er et nytt obligatorisk kurs i spesialistutdanningen. Kurset erstatter revmakirurgikurset. Gjennom de siste 10 årene har behovet for synovektomier, proteser og rekonstruktiv kirurgi avtatt betydelig, og har ført ttil at et 3-dagers kurs i revmakirurgi ikke lenger kunne forsvares. Evalueringer hadde også gitt signaler om at en så omfattende innføring i revmakirurgi ikke lenger var nyttig. Spesialitetskomiteen har derfor arbeidet for at det utvikles et obligatorisk 3-dagers kurs som gir en generell innføring i diagnostikk og behandlingen av inflammatoriske leddsykdommer hos voksne, på samme måte som kurset i barnerevmatologi gir en innføring i revmatiske sykdommer i barnealder. Spesialitetskomiteen gav føringer om at revmakirurgi og rehabilitering måtte gis plass i programmet med inntil en halv dag for hvert tema. Resten av tiden skulle brukes til å gi en grunnleggende innføring i diagnostikk og behandling av de inflammatoriske leddsykdommene. Kurset skal arrangeres annet hvert år, henholdsvis i Bergen og Trondheim. I mars var det klart for start i Bergen med 59 deltakere og Johan G. Brun som kursleder. De fleste deltakerne var leger under utdanning i revmatologi, men det var også deltakere som var under utdanning i andre spesialiteter. Både kurskomiten og spesialitetskomiten var spent på om programmet ville være i tråd med deltakerenes behov. Således må programmet ses på som en «versjon 1.0», slik at justeringer og forbedringer kan gjøres til neste gang kurset arrangeres, neste gang trolig høsten Tilbakemeldingene var gjennomgående gode både når det gjelder tema og gjennomføring av forelesningene. Kursprogrammet er omfattende og stramt lagt opp. Flere savnet derfor mer tid til diskusjon og noen flere korte pauser. Noen ønsket seg større grad av detaljering, spesielt for sykdomsmekanismer og virkningsmekansimer for legemidlene. Andre mente at rehabilitering og spesielt klimabehandling og klimaeffekter fikk for stor plass. Når det gjelder den tekniske gjennomføringen, er det mange som ønsker seg trykte «hand outs», gjerne organisert i en kursmappe. I en hverdag som i økende grad blir digital, kunne det kanskje forventes at behovet for papirbasert materiell ville opphøre. Trykking av «hand outs» tar tid og er kostbart. I hvor stor grad slike papirversjoner av foredrag blir brukt i ettertid er også uvisst. Bruk av mye papir er heller ikke miljøvennlig noe som vi ofte blir påminnet når dokumenter blir printet ut. Det bør utvikles bedre systemer f. eks slik som stadig flere internasjonale kongresser tilbyr, med tilgang til et eget passord beskyttet webområde hvor foredragene er tilgjengelig for kursdeltakerne. Styret i Norsk revmatologisk forening har diskutert en slik mulighet for foreningens kurs f. eks via vår hjemmeside. Dagens teknologi for denne web-siden gir ikke en slik mulighet, men bør trolig utvikles. Kurset ble avsluttet med kursprøve, en prøve som dere kan besvare for å teste dere selv. Det var 18 spørsmål. 49 hadde besvart. 65 % hadde riktige svar. 11 eller flere riktige svar (> 60 % riktig) var grensen for å bestå. 77,5 % av deltakerne besto kursprøven. Ingen hadde 100 % riktige svar. Kursledelsen vurderte dette som bra, tatt i betraktning at de fleste av disse spørsmålene ikke hadde vært så lette å svare på uten å følge med på forelesningene. Helsedirektoratet har endelig godkjent kurset med overgangordning for de som har gjennomgått revmakirurgikurset. Godkjenningbrevet med de nye kurskravene kan dere lese om i denne utgaven av Norsk Rheumabulletin. Johan G. Brun kursleder ERIK RØDEVAND varamedlem i spesialitetskomiteen Norsk Rheumabulletin Nummer

20 KURSPRØVE Kurs nr: Inflammatoriske leddsykdommer hos voksne Sett strek under de fire faktorene som er felles for gamle og nye RA-kriterier: Synovitt - Revmafaktor (anti-ccp) - Tid> 6 uker - Bildeforandringer Symmetri Morgenstivhet Ingen spesifisering av ledd (MTP tidligere utelukket) Røntgenologiske bildeforandringer. 2. Nevn tre vanlige bivirkninger ved NSAIDs. 3. Nevn et eksempel på et ko-analgeticum. 4. Hvilke blodprøver bør taes ved kontroll for methotrexatebehandling? 5. Hvilken billedmessig utredning vil du gjøre før oppstart biologisk behandling? 6. Hva regner vi som en medium prednisolondosering? 7. Hvilket organ er oftest rammet ved infeksjoner hos immunsupprimerte? 8. Kan SZP brukes i svangerskap? A) Nei det er kontraindisert B) Ja når det foreligger indikasjon C) Ja når det foreligger indikasjon, men bare i komb med folsyre D) Ja men på streng indikasjon. 9. Hva er Start with a winner prinsippet innen revmaoperasjoner? 10. Sett strek under de tre hyppigste proteseoperasjonene hos revmatikere: håndledd, kneledd, ankelledd, skulderledd, albueledd, hofteledd. 11. Hva var i følge Sir John Charnley saddest of all complications? 12. Er revmatikere mer utsatt for proteseinfeksjoner? Svaralternativ: Ja, nei, tja. 13. Behøver man å seponere syntetiske DMARDs før operasjoner? 14. Hvilken revmatisk pasientgruppe har tydligst utbytte av behandling i varmt klima? 15. Hva er tertiærforebygging innen rehabilitering? A) Forebygge forverring av primærsykdom B) Forebygge komplikasjoner av sekundærforebygging C) Forebygge forekomst av andre sykdommer. 16. Hva oppfattes i dag som primærmålet ved behandling av RA? A) Fravær av inflammasjon B) Klinisk remisjon C) Helbredelse D) Stoppe ledd-destruksjon. 17. Nevn tre viktige mål for ernæring hos revmatikere. 18. Finnes det retningslinjer for overgangsfasen fra pediatrisk til voksen behandling av revmatikere? 18 Norsk Rheumabulletin Nummer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR T2T Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR DISPOSISJON T2T hva er det? Paradigmeskifte I, II, III Strategi 10 Anbefalinger Hvordan oppnår vi målet Utfordringer og muligheter 27.08.2012 2 T2T Behandling

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Fit for Work. Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv. Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012

Fit for Work. Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv. Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012 Fit for Work Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012 Foredrag av Svein Dåvøy forbundsleder i Norsk Revmatikerforbund Hva er Fit for Work? Et europeisk

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Prosjekt jobbglidning

Prosjekt jobbglidning Prosjekt jobbglidning Sykepleierkonsultasjoner Revmatologisk poliklinikk Ålesund sjukehus Prosjektpresentasjon september 2013 Kristin Grepstad Mørkeseth Revmatologisk avdeling, Ålesund Eneste revmatologiske

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager NIDELVKURSET 4.2.2015 Professor i allmennmedisin Bård Natvig Univ. i Oslo og NFA ref.gr muskelskjelett Vikar for

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»?

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Forsikringskonferansen 29. januar 2013 Administrerende direktør Grethe Aasved Aleris Helse AS Innhold 1. Om Aleris Helse 2. Feltanalyse trender og

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Kjære kollega! Kirkegt. 2 N-7600 LEVANGER E-post: post@hnt.no www.hnt.no Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr: 983 974 791 Denne sjekklista/huskelista

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Behandlingsreiser - historikk

Behandlingsreiser - historikk Behandlingsreiser - historikk Etablert som en prøveordning for 3 år i 1976. Omfattet pasienter med revmatiske sykdommer og pasienter med psoriasis. Skulle være et alternativ til behandling i sykehus og

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Nasjonalt register for leddproteser Bruk av data i klinisk forbedringsarbeid

Nasjonalt register for leddproteser Bruk av data i klinisk forbedringsarbeid Nasjonalt register for leddproteser Bruk av data i klinisk forbedringsarbeid Klinikkoverlege/professor Ove Furnes Leder Nasjonalt register for leddproteser Ortopedisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus,

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Seminar 12.03.12 Fredrik Isachsen, Kst. Overlege NLSH Bodø Forekomst Ca 9000 hoftebrudd i Norge pr år Ca 80% er kvinner Ca 18 % av alle kvinner får lårhalsbrudd i løpet av livet. Menn ca 6 % Gjennomsnittsalder

Detaljer

Forord. GA 000 Innføring i klinisk revmatologi.indd 5 03.09.2013 09:19

Forord. GA 000 Innføring i klinisk revmatologi.indd 5 03.09.2013 09:19 Forord En bok i klinisk revmatologi er ikke ment å erstatte større oppslagsverk innen dette fagområdet. Boken er først og fremst tenkt brukt i allmennlegers daglige arbeid med pasienter med revmatiske

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Forskningshjørnet. Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013

Forskningshjørnet. Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013 Forskningshjørnet Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013 Spør en forsker Forskning.no Spørsmål: Får man mer og kraftigere hår etter barbering? Når ble europeerne hvite? Spør en forsker Får man mer og

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Birger N. Lærum Leder, overlege, PhD Interessekonflikter Honorar for foredrag, møter og kurs med tema

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER TREAT-NMD TREAT-NMD er et europeisk nettverk for nevromuskulære sykdommer. Etablert i 2007 som et EU-finansiert network of excellence,

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende Revmatologisk poliklinikk Til pasienter og pårørende Diakonhjemmet Sykehus 2008 Avd for kommunikasjon og samfunnskontakt Pb 23 Vinderen, 0319 Oslo Brosjyren er utarbeidet av Revmatologisk avdeling. 1.

Detaljer

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Vertikal Helseassistanse AS Postboks 2803 Solli 0204 Oslo STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Telefon: 23 01 48 00 Faks: 23 01 48 50 post@vertikalhelse.no www.vertikalhelse.no Da Vertikal startet

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Translation into: Completed by: Email: SOC 1 SOC 2 SOC 3 SOC 4 SOC 5 SOC 6 Norwegian Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Hellem K, Aanerud GJ, Moe RH Tomogrikke@c2i.net Personer

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT Marie Fjelde Hausken Diabetesforum 30.oktober 2012 Helse Stavanger HF Diabetes Fotteam 3 dager pr. uke Mandag, tirsdag

Detaljer

Nytt behandlingsalternativ til pasienter med inflammatorisk psoriasisartritt (PsA)

Nytt behandlingsalternativ til pasienter med inflammatorisk psoriasisartritt (PsA) Side 1 Nytt behandlingsalternativ til pasienter med inflammatorisk psoriasisartritt (PsA) Norske pasienter med den sammensatte sykdommen psoriasisartritt (PsA) har fått et nytt behandlingsalternativ. STELARA

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid timesammedag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver?

Referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid timesammedag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver? timesammedag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver? Aage Bjertnæs spesialist i allmennmedisin og arbeidsmedisin Risvollan legesenter, Trondheim abjertna@online.no Bedre tilgjengelighet hos fastlegen

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Praksiskonsulent- ordningen ved UNN

Praksiskonsulent- ordningen ved UNN Praksiskonsulent- ordningen ved UNN Praksiskoordinator Unni Ringberg Bodø 24.4.06 1 Disposisjon Kort historikk Dagens organisering ved UNN Mål /Organisering /Arbeidsområder og -måter Noen resultater Hofteleddsartrose,

Detaljer

Brukerundersøkelse ved legekontoret NorPEP som hjelpemiddel. Inger Lyngstad

Brukerundersøkelse ved legekontoret NorPEP som hjelpemiddel. Inger Lyngstad Brukerundersøkelse ved legekontoret NorPEP som hjelpemiddel Inger Lyngstad g y g Spesialist i allmennmedisin Fastlege i Ringerike kommune Praksiskonsulent Ringerike sykehus inger.lyngstad@rms.nhn.no Ringerike

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Versjon: 1.0. Jobbglidning - Sykepleiekonsultasjoner med ultralydveiledet undersøkelse i poliklinikk for pasienter med revmatiske sykdommer

Versjon: 1.0. Jobbglidning - Sykepleiekonsultasjoner med ultralydveiledet undersøkelse i poliklinikk for pasienter med revmatiske sykdommer Versjon: 1.0 Jobbglidning - Sykepleiekonsultasjoner med ultralydveiledet undersøkelse i poliklinikk for pasienter med revmatiske sykdommer Bakgrunn Tradisjonelt har sykepleiere hatt en assisterende rolle

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Invitasjon. OSLO 5.-6. september 2016. konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. www.aldringoghelse.no. Foto: OUS / Anders Bayer

Invitasjon. OSLO 5.-6. september 2016. konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. www.aldringoghelse.no. Foto: OUS / Anders Bayer Invitasjon konferanse hukommelsesklinikker 25 års jubileum Foto: OUS / Anders Bayer 5.-6. september 2016 www.aldringoghelse.no Hukommelsesklinikker 25 års jubileum Det er i år 25 år siden hukommelsesklinikken

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser Leif Ivar Havelin Nasjonalt register for leddproteser (1987) Hofteregisteret Coxarthrose, utslitt hofte Første vellykkede hofteprotese: Charnley, 1962

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42

Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42 TORSDAG 13. AUGUST 2015 Redde kvinner tyr til private klinikker for å sjekke om de har brystkreft Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42 Kvinner vil ikke vente flere uker på svar om de har brystkreft

Detaljer

Søknad om prosjektmidler

Søknad om prosjektmidler Søknad om prosjektmidler Prosjektets navn: Helseoppfølging av personer med utviklingshemning - et treårig utviklingsprogram Tema: Utvikle og implementere retningslinjer for helseundersøkelser og samhandlingsmodeller

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Omfang NTNU ST. Olavs Hospital HUNT HIST HINT Levanger og Namsos

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Nina Emaus,

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer:

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: Jon Egge (leder) Edmund Søvik (nestleder) Tone Meyer (kasserer) Knut Haakon

Detaljer

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis SCANDINAVIAN SOCIETY FOR THE STUDY OF DIABETES SSSD Presymposium Boehringer Ingelheim Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer