Når det uventet ringer på...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når det uventet ringer på..."

Transkript

1 juni 2012 Når det uventet ringer på... Dødsbudskapet side 3 Les også om blant annet Den modige konfirmanten side 5 Er human-etikarar ei landeplage? side 6 Med LISA til Paris side 9

2 Leiar Dette er tida på året der alle tillitsvalde kan senke skuldrene etter ein strevsam vår i arbeidet med å skape flotte seremoniar for alle konfirmantane med familie og slekt. Takk for innsatsen. Utan alt det arbeidet som de legg ned hadde ikkje vi som forbund klart å skape så mange fine seremoniar. Seremoniar som for mange er det første møtet dei har med Human-Etisk Forbund. For ungdommen er dette kanskje første gangen dei tek stilling til kva som er viktige verdiar for dei og då er det viktig at vi stiller opp med kurstilbod og seremoniar som gjer dagen til eit fint minne. Så kan vi undrast over at vi i vårt fylke har eit så lågt tal med ungdommar som søkjer våre kurs. Ja vi har til og med ein liten tilbakegang i år. Er vi så ulike alle andre fylke vi her i Sogn og Fjordane? Ja kanskje er vi det. Vi har store geografiske avstandar som er ei utfordring når det gjeld å lage kurstilbod. Kursa er langt frå heimplassen for mange. Kvar av dei 4 regionane som gjev tilbod om kurs dekkar over mange kommunar. Dette er ei utfordring. Så kanskje må vi tenkje nytt når det gjeld korleis vi organiserer kurstilbodet. Skal vi klare å få til eit betre kurstilbod i framtida, vil vi trenge fleire kursleiarar. Dette vil vere ei utfordring for oss i HEF. I Sogn og Fjordane er det framleis 6 kommunar som har lagt kyrkja si konfirmasjonsundervisninga i skuletida. Dette betyr at elevar som ikkje deltek her ikkje får undervisning i 4 dagar. Våre kursdeltakarar har utalt seg kritisk om dette. Dei stiller opp på si fritid samstundes som dei ikkje får den undervisninga dei har krav på når kyrkja tek ut sine elevar. Eg vågar den påstanden at dette gjer at mange vel kyrkja og ikkje HEF. Men elles er det slik at vi ikkje veit alt om kva som styrer ungdomen sit val. Det hadde difor vore nyttig om HEF sentralt hadde undersøkt dette nærare. Fylkesstyret i HEF Sogn og Fjordane har sett dette temaet på sakskartet i Vi trur at eit kurstilbod på fleire små plassar, og at det er lokale tillitsvalde som informerer rundt om på skulane, vil gje fleire kursdeltakarar. Tillitsvalte må kjøpast fri der dette er nødvendig og vi må få fleire tillitsvalde som kan stille som kursleiarar. Kanskje vi også må vere meir aktive på sosiale media? Det er her dei fleste unge er og at dette er eit fantastisk medium for å spe einformasjon er det liten tvil om. Fylkesstyret vil saman med lokale tillitsvalde arbeide for å opprette Humanistisk Ungdom i fylket. Dette arbeidet vil bli starta opp i løpet av hausten. Her er det viktig at vi får med oss nokre unge eldsjeler som kan dra dette arbeidet i gang saman med oss. Klarer vi vår del får vi også hjelp frå Humanistisk Ungdom sentralt. Rekruttering av nye medlemmar og tillitsvalde er eit viktig arbeid. Mange lag slit nok med at det er dei same personane som går igjen i alle tillitsverv. Mange idear har vore prøvd for å rekruttere fleire utan det heilt store resultatet, men plutselig står dei der og vil vere med. Då må vi ta godt i mot dei og gje dei noko tilbake for det arbeidet dei gjer. Husk på dei er der frivillig! God sommar! Berit Hovland Fylkesleiar i Sogn og Fjordane 2 Human-Etisk Forbund i Hordaland / Sogn og Fjordane Vestavind

3 Dødsbudskapet Tekst: Svein-Erik Rastad Sist vinter fikk HEFs kontor i Bergen telefon fra en dame som ringte for noen venner. De hadde fått et trist dødsbudskap levert på døren av en prest. For dem var det ekstra tungt at dette budskapet ble presentert av en prest. Vi vet ikke hvilket budskap de fikk eller om de er medlemmer av HEF. Vi lar det han sier stå uten innsigelser eller spørsmål. - Det er vondt å stå foran ringeklokken når du kommer med et tragisk budskap. Det er en krevende og vond oppgave, og du kan aldri vite hvilken reaksjon du vil møte. Derfor er det også noen prester som ber seg fritatt fra denne tjenesten. - Ingen plutselige dødsfall er like, og reaksjonen fra nærmeste familie kan variere mye. Kanskje kommer du for å fortelle om et selvmord som familien har fryktet, men også ventet på. Kanskje har de savnet livstegn fra et familiemedlem og bedt politiet undersøke om det er skjedd noe galt. Men som regel vil budskapet komme totalt uventet, og ved en brå og voldsom død vil budskapet lett utløse kraftige følelsesmessige reaksjoner, sorg, fortvilelse, og alt fra selvbebreidelse til heftig aggresjon mot hele samfunnet. Spesielt sterke vil reaksjonene gjerne være hvis den omkomne er barn eller ungdom. Det hender at aggresjonen blir rettet mot budbringeren, uten at det har noen sammenheng med din rolle som politi eller prest. Men det gjør det neppe lettere hvis familien har et diametralt annet livssyn enn budbringeren. Øystein Skauge, prost i Arna og Åsane, har vært prest i flere tiår, og har måttet rykke ut flere ganger, vanligvis en 3-5 ganger i året. Alle prester i Den norske kirke inngår i en egen beredskapsordning formalisert fra 2005, som innebærer at politiet, som har det formelle ansvaret, kan be prestene om å overta formidling av et dødsbudskap. - Når du kommer slik uventet på døren vil mange straks ane uråd, men du ber alltid om du kan få komme inn. Hvordan du som budbringer skal takle situasjonen er helt avhengig av reaksjonen. Det triste budskapet må formidles. Deretter handler det om etter beste evne å være et medmenneske med medfølelse. For noen er det godt å ha noen å gråte med, eller en samtalepartner i sorgen, til trøst Vestavind Human-Etisk Forbund i Hordaland / Sogn og Fjordane 3

4 og hjelp. Det kan forekomme at noen vil at vi ber sammen eller leser i Bibelen sammen, men vanligvis er ikke dette tid og sted for den type sjelesorg. Det er sjelden besøket varer mindre enn en time. - Det er utenkelig å snakke om religion eller livssyn hvis ikke de pårørende selv ønsker det. Noen navn vil gi en pekepinn om at familien er katolikker eller muslimer. Vi står katolikkene så nær at det aldri byr på problemer, og også muslimene har vi et så godt samarbeid med at heller ikke det skaper gnisninger. Rent teoretisk kan jeg vel tenke meg at det kan være noen human-etikere som vil kunne reagere på min rolle som prest, men det har jeg selv ikke opplevd. - Jeg kan ikke se noen bedre alternativer til at kirken og prestene påtar seg slike oppgaver. Det finnes ikke egne fagfolk, og jeg tror nok prestene med sin utdannelse har bedre forutsetninger enn mange politifolk. Leger og annet helsepersonell bør ikke bli pålagt ansvar for å overbringe et slikt budskap, selv om de i noen tilfeller vil få en rolle i den videre sorgprosessen. De har andre oppgaver å ivareta når kriser og katastrofer oppstår. - Vi har lange tradisjoner i Norge for at spørsmål om liv og død håndteres av kirken, og vi opplever overveldende positive tilbakemeldinger på hvordan vi fyller den rollen. Jeg opplever at samfunnet har gitt oss vide fullmakter i slike spørsmål, sier Skauge. - Det er så liten risiko for at nettopp du skal få et slikt dødsbudskap, og sannsynligheten for at de som får et slikt budskap ikke vil ha en prest på døren er så ubetydelig at jeg ikke kan se hvordan vi skal kunne forhindre at det kan skje. Vil du at presten skal gå igjen, vil han eller hun trekke seg stille tilbake. Artikkelforfatteren har selv fryktet et slikt budskap, overbragt av en prest. Men jeg setter neppe opp noe skilt på døren med "prester ikke velkommen". Jeg får håpe at jeg tar denne frykt med meg i graven. Vestavind tar gjerne tilbakemeldinger om denne saken. Send din mening til et av fylkeskontorene, adresse på baksiden av bladet. Tro og overtro Mange skiller mellom tro og overtro. Som oftest defineres overtroen som det de ikke selv tror på. For rasjonelt tenkende mennesker er det imidlertid vanskelig å se forskjellen på tro og overtro. Verken engler, guder, grønne menn i romskip, julenissen eller alt det andre som fantasien kan finne opp, synes å være noe å satse på. Den danske religionshistorikeren Mikael Rothstein kan heller ikke se noen forskjell på tro og overtro. "I begge tilfeller forholder man seg til noe som ikke finnes, men som man tillegger betydning. Religion bæres fram av sosiale systemer og institusjoner, men såkalt overtro er et folkelig fenomen, som bærer seg selv. Tro er med andre ord en form for sosialt akseptert overtro. Hvorfor er det overtro å tro på spøkelser eller romvesener, mens Gud og engler er sann tro?" (Berlingske Tidende 18.april 2008.) 4 Human-Etisk Forbund i Hordaland / Sogn og Fjordane Vestavind

5 Tekst og foto: Tore N. Andersen Den modige konfirmanten Hun debuterte foran tre hundre publikummere ved sin egen konfirmasjon på Stord. Jubelen sto under taket. - Ikke så lett å synge, den der, kommenterer vi. - Sånn midt på treet, sier hun. - Jeg øvde i noen uker. Et klart talent Hun legger til at hun bare har spilt og sunget et halvt år, og ikke brukt musikklærer, men lært det meste av pappa. Marie Rusten Moldøen gjorde inntrykk på publikum. I Sunnhordland lokallag (kanskje i likhet med andre lokallag) har vi som skikk at en konfirmant eller to bidrar med en hilsen under seremonien. Vi nevner det for dem allerede første kurskvelden, for vi vet av erfaring at de unge ikke står i kø for å eksponere seg ved slike anledninger. Likevel har vi alltid noen som fremfører et eller annet når dagen kommer. I år opptrådte Marie Rusten Moldøen fra Bømlo ved den første seremonien og Tirill Eirunn Einarsdotter fra Stord ved den neste. Vi får tak i Marie på mobilen en drøy uke senere. - Hvordan var opplevelsen? spør vi. - Det var ganske skummelt. Jeg var veldig nervøs. Men det var kjekt når jeg først kom i gang. Marie hadde valgt sangen Fix You av Cold Play. - Det var spennende å spille for så mange. Jeg hørte ingenting underveis, for det manglet monitor. Marie forteller at dette var hennes første opptreden. Desto tøffere å debutere for over tre hundre mennesker i en storsal med profesjonelt lys og lyd. - Hvordan ser du på det nå i etterkant? - Jeg er glad for at jeg gjorde det. Nå har jeg mer å se tilbake på. Hun legger til at det vanket mye skryt fra familien etterpå, og at innslaget gjorde seremonien til noe helt ekstra spesielt for henne. - Jeg var veldig fornøyd. Og jeg var veldig fornøyd med at jeg valgte humanistisk konfirmasjon. Jeg vil anbefale det til andre. Nå er hun tilbake til hverdagen i 9. klasse på Rubbestadneset skule på Bømlo - forhåpentlig med noen nye tanker fra kurset og helt sikkert med gode minner fra seremonien. Vi håper hun stiller mange spørsmål. Vestavind Human-Etisk Forbund i Hordaland / Sogn og Fjordane 5

6 Er human-etikarar ei landeplage? Dette var spørsmålet som vart stilt då fylkesstyret inviterte til møte i Bergen sentrum siste tysdagen i mai. Tett opp til 40 medlemer og interesserte hadde funne vegen til dei nye kontorlokala våre i Valkendorfsgate 3. Bakgrunn for møtet med denne tittelen var innlegg og kommentarar frå spaltist og leiarskribent i Bergens Tidende, Asbjørn Kristoffersen. I spalta «Humanistane» harselerte han den 21. april med dei som vel å konfirmera seg humanistisk, mens kommentaren den 6. mai om «Den nye statskyrkja» gjev uttrykk for stor skepsis til det Human- Etisk Forbund står for og den påverknad organisasjonen har i det norske samfunnet. Fylkesleiar Egil H. Haugland ønskte velkomen og understreka at det er fleire metodar for å øydeleggja eller uskadeleggjera ein meiningsmotstandar. Ein av dei mest verknadsfulle, er å teia nokon i hel, eller totalt oversjå nokon. Den metoden nyttar i alle høve Asbjørn Kristoffersen seg ikkje av, og det får vi seia oss glade for. Asbjørn Kristoffersen understreka innleiingsvis at signerte artiklar som dei det her er referert til, står for skribenten si eiga meining. Tanken er å skriva poengtert og gjerne litt humoristisk om tema som er aktuelle. Det er generelt vanskeleg for ein skribent å vita sikkert korleis det han formidlar vert motteke og tolka av lesaren. Generelt meiner Asbjørn Kristoffersen at norske journalister i alt for liten grad er oppteken av religion og livssynsdebatt. Han streka under at Human-Etisk Forbund har vore og framleis er ein viktig aktør som livssynsorganisasjon i Norge. Han tykkjer det er underleg at ikkje nokon har sett nærare på korfor HEF står så sterkt i Noreg i motsetnad til søsterorganisasjonane våre i andre nordiske land. Kristoffersen vedgjekk at det godt kan tenkjast at han skriv mykje som vert oppfatta som kritisk til HEF. Ein av grunnane er at han tykkjer humanistar er uvanleg lett å terga på seg. Han tykkjer vi som humanistar i for stor grad står fram som anti-kristne, mens vi er mykje meir tilbakehaldne med å kritisera andre religionar generelt og muslimar spesielt. Asbjørn Kristoffersen er og kritisk til at HEF synest å freista monopolisera omgrepet humanist. Han nytta namneendringa frå borgarleg konfirmasjon til humanetisk konfirmasjon og seinast humanistisk konfirmasjon som døme på dette. Som debattmotstandar til Asbjørn Kristoffersen stilte HEF sin pressesjef Jens Brun-Pedersen. Han tok utgangspunkt i at Stortinget ei veke tidlegare gjorde vedtak som av mange journalistar er framlagt som at statskyrkja er avskaffa i Noreg. Det er på ingen måte tilfelle. Staten og Den norske Kyrkja er framleis knytt tett saman i strid med menneskerettane. Jens Brun-Pedersen er samd med Asbjørn Kristoffersen når han peikar på at norske journalistar generelt sett er lite interessert i religion og livssynsdebatt. Eit godt døme på 6 Human-Etisk Forbund i Hordaland / Sogn og Fjordane Vestavind

7 FOTO: Egil H. Haugland: Journalist Asbjørn Kristoffersen fra BT og pressesjef Jens Brun-Pedersen fra HEF dette er presseomtalen av den såkalla KRLsaka som over lang tid gjekk i ulike norske rettsinstansar. Her vann staten fram gong på gong. Då HEF tok saka opp med FN sin komité for menneskerettar og seinare menneskerettsdomstolen i Strasbourg og vann fram der, vart den norske stat dømd for brot på menneskerettane og måtte endra læreplanar og betala ei bot på 1 million kroner til HEF. Avisa VG fann det ikkje ein gong interessant å informera lesarane sine om dette utfallet! Brun-Pedersen meiner at HEF dei seinare åra har vore meir oppteken av livssynspolitikk enn religionskritikk. Dialog med andre livssynssamfunn medrekna Den norske kyrkja har stått sentralt. Angrep på statskyrkjeordninga må ikkje forvekslast med angrep på kristendomen. Jens Brun-Pedersen peika óg på at HEF sitt bokforlag Humanist var først ute med ei bok på norsk som var kritisk til muslimsk lære og praksis. HEF er motstandar av religiøse dogme og lære, men vil stå skulder ved skulder med religiøse minoritetar så lenge den luthersk-evangeliske kyrkja opprettheld særrettar i Noreg. Brun-Pedersen undra seg over kvifor norsk presse ikkje er meir oppteken av dei statlege maktovergrepa som følgjer av statskyrkjeordninga. Døme på korleis statsreligionen vert favorisert er mangelen på livssynsfleksible seremonilokale og einsidig tilbod om luthersk-evangeliske prestar i forsvaret, i fengsla og på sjukehus. I debatten som følgde etter dei to innleiingane, var det mange som hadde ordet. Fleire gav uttrykk for at dei hadde blitt provosert og Vestavind Human-Etisk Forbund i Hordaland / Sogn og Fjordane 7

8 til dels lei seg då dei las avisinnlegga til Asbjørn Kristoffersen. Det vart særleg kommentert at kritikken mot humanistisk konfirmasjon var dårleg taima sidan den stod å lesa same helg som mange hundre flotte ungdomar samla familie og vener til stilige seremoniar i mellom anna Grieghallen. Fleire streka under at dei ikkje var imot kritiske innlegg, men at det var viktig at kritikken var sakleg grunngjeven. Det er til dømes ikkje riktig at ungdomar som blir konfirmert vert sertifisert som humanistar. Ingen vert medlem i HEF som resultat av at dei vel humanistisk konfirmasjon. Som einaste livssynsorganisasjon har HEF ei aldersgrense på 15 år for å bli medlem. Som døme på maktovergrep Den norske kyrkja er ansvarleg for, vart nemnd at det er nok at den eine av foreldra melder eit barn inn i kyrkja, medan båe foreldra må vera samde for at ei utmelding skal vera gyldig. Asbjørn Kristoffersen streka under at det ikkje er hans mål å såra nokon. Han takka for at han vart invitert, og gav uttrykk for at han hadde følt seg meir velkomen enn han hadde frykta på førehand, og at debatten hadde gjeve han nyttig informasjon. Egil H. Haugland Referent Profesjonelle frivillige? Honorar eller indre motivasjon? Kva skal til for å få fleire aktive medlemer i HEF? Kva er det som gjer at i nokre lokallag er det status å vere med å arrangere konfirmasjonsseremoni, uavhengig om honoraret er 500, 3000 eller 0, og ingen problem med rekruttering, medan ein strevar med å finne medarbeidarar til utval i andre lokallag, sjølv med honorar på 6000 eller meir? Aktiviteten i HEF er basert på frivilligheit. Kva skal vi gjere i framtida om det blir vanskelegare å få folk til å gjere ein frivillig innsats? Kva kan vi gjere for å få gjennomført alt det vi vil, på det profesjonelle nivået vi vil? Dette er spørsmål HEF vil at medlemer skal ta stilling til. Det er oppretta eit diskusjonsforum på ekstranettet, der alle er velkomne til å delta. Alle lokallag har fått tilsendt høyringsdokumentet med oppmoding om å svare innan 20. juni. Delta i debatten, og send inn dine synspunkt! Astrid H. Bolstad Organisasjonsutvalet 8 Human-Etisk Forbund i Hordaland / Sogn og Fjordane Vestavind

9 Tekst og bilder: Silje Guleng Med LISA til Paris LIvsynsnøytrale SAmtalegrupper for tidligere rusmisbrukere ble startet av Human-Etisk Forbund i Bergen for 10 år siden. Initiatiivtaker Franco foran hotellet. LIvsynsnøytrale SAmtalegrupper for tidligere rusmisbrukere ble startet av Human-Etisk Forbund i Bergen for 10 år siden. I løpet av disse 10 årene har gruppen blitt større og mer stabil - og det har også blitt startet egne grupper for kvinner og pårørende. Mannsgruppen har vært drevet i 10 år og har ca 25 deltagere, samt 3 gruppeledere. Gruppen ønsket å feire 10 års jubileet på skikkelig vis og etter en del diskusjon ble det bestemt for 2 år siden at jubileet skulle feires i Paris. 2 av deltagerne i gruppen satte i gang med å samle inn penger. I tillegg startet deltagerne å spare selv, hver tirsdag når de møttes i gruppe ble penger til egenandelen lagt av. - Det å spare penger selv var en viktig del av prosessen fram mot paristuren, forteller den strålende fornøyde gruppeleder Gerd Helene. Det har vært veldig verdifullt for brukerne å ha et prosjekt å samle seg rundt og glede seg til. Vi har hatt presentasjoner i gruppen og vi har sammen laget retningslinjene for turen. Flere i gruppen har dårlig psykisk helse, og det er god trening å reise til en storby. Det blir lange dager med mange utflukter i tillegg til å være sammen som en stor gruppe over flere dager. Dette har gått over all forventning. Det gir en mestringsfølelse å reise på tur, oppleve kjekke ting uten å blande inn alkohol. Franco var en av 2 ansvarlige for å samle inn penger til Paristuren. - Vi satt og diskuterte hvor vi ville reise og jeg sa at vi ikke bare skulle snakke, men komme i gang og gjøre noe, sier han. - Da gjorde vi det. Med hjelp fra HEF-kontoret søkte vi flere instanser. Bevilgninger fra Human-Etisk forbund, Bergen kommune, Lions på Sotra og flere private givere gjorde drømmen vår til en realitet. Vi hadde også dugnad for å få inn penger. Selvsparingen gjorde at vi alle tok et Vestavind Human-Etisk Forbund i Hordaland / Sogn og Fjordane 9

10 Fornøyde Hallvard ved Sacrè Coeur Basilique. ansvar. For hver tirsdag vi møttes kom vi et skritt nærmere målet, forteller Franco i Paris. Turen er helt fantastisk! Vi er 23 gutter i forskjellig alder og er på forskjellige steder i livet. Her har vi kommet sammen og blitt bedre kjent med hverandre. Vi har sett mye som mange av oss aldri ville sett uten denne turen. Vi har vært sammen i hagen til hotellet og snakket om løst og fast, vi har gått lange turer og sett kjente bygninger. Siste kveld avsluttet vi med en flott middag. For meg har det beste med turen vært tanken på at jeg har bidratt til at turen ble en realitet. Det er kjekt å se at alle koser seg og får en ferietur de kan skryte av når de kommer hjem. Jeg har gått fra å være bekjent til å bli god venn med flere, og tror dette vil styrke samholdet til gruppen når vi kommer hjem til Bergen. Og jo sterkere samholdet og vennskapet er i gruppen, jo vanskeligere er det å bryte ut av lisa gruppen, sier Franco. Hallvard har vært bruker av Lisa gruppen i mange år. jeg har gledet meg veldig til denne reisen, sier han. - Hele tiden stolte jeg på at Franco og gjengen skulle klare å få inn nok penger slik at vi kunne reise. Jeg har reist mye, men aldri sett Paris. Derfor ble denne turen ekstra travel. Med en kropp som er ødelagt etter mange år med rusmisbruk har det vært hardt å henge med på travle dager. Jeg sa til meg selv at på denne turen skulle jeg være med på alt som skjedde og det har jeg klart, sier Hallvard som er solbrent og sårbeint etter 3 lange dager. Det Hallvard husker best fra turen er å komme på toppen av Montmartre for å se Sacrè Coeur Basilique og kjenne på kunstnerlivet i området rundt. Montmatre er med sine 130 meter Paris høyeste topp og gir en fantastisk utsikt over byen. Den dagen Lisagruppen skulle på toppen var selvfølgelig vårens varmeste og solen steikte. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle gå alle trappene opp, sier han. Om det så skulle ta hele dagen, så skulle jeg til toppen. Det ble noen pauser for solkrem og vann. Med god støtte i motivator Gerd Helene klarte jeg å komme til topps, men jeg må innrømme at de siste 20 trinnene gikk på rein trass. Da jeg kom på toppen fikk jeg stormende jubel fra de andre Lisadeltagerne. Du får ta med bilde, så folk tror meg når jeg sier at jeg har vært på toppen, sier Hallvard mens han smiler lurt. - Jeg har sett fram til denne turen. Jeg har gledet meg til å gjøre noe sammen med Lisagjengen. Noe annerledes og mer sosialt enn å bare treffes en gang i uken. Det viktigste for meg var det sosiale, å oppleve disse fantastiske stedene sammen med andre. Lisa betyr så mye for meg og for alle, forteller Hallvard videre mens vi venter på bussen til flyplassen. Hallvards ord beskriver det mange av oss føler. Gjennom travle dager, mye latter, sterk kaffe og deilige Crepes har flere av Lisabrukerne trukket pusten og fortalt meg om hvor mye nettverket i Lisa gruppen betyr for å holde seg rusfri. Ukentlige samtaler, bygging av tillit og vennskap er nøkkelen for å gi flest mulig en rusfri hverdag. Lisa er en 10 års suksess som fortjente en skikkelig feiring. 10 Human-Etisk Forbund i Hordaland / Sogn og Fjordane Vestavind

11 Navnefest FOTO: Rose Tremain: Music and silence Dronning Sofie av Danmark-Norge må ha vært en modig dame. Hun strikket, i all hemmelighet, for strikking var forbudt. Alle visste jo at ullstrømper svekket bena, og en nattlue av ull ga utløp for kvinnenes utilfredsstilte lengsler. Ikke rart strikking senere ble mektig populært. Mens kong Fredrik II var bortreist rodde dronningen med sin kammerpike ut til en øy i parken ved Fredriksborg slott, for å strikke i all hemmelighet. Der var hun også da Christian IV uventet tidlig ble født, i april Han ble o gru svøpt i strikket ulltøy, og i all hast rodd tilbake til slottet, der han i seks uker ble låst inne bak stengte dører og vinduer i påvente av kongens hjemkomst. Etter reformasjonen var djevelen ekstra ivrig etter å lukte seg frem til morsmelk for dermed å stjele nyfødte barns sjel før dåpen kunne skje. Den sjansen tok ikke dronningen. Barnet ble holdt bak lås og slå til gutten kunne døpes. Dette er hentet fra romanen Musikk og stillhet, av forfatterinnen Rose Tremain, som er prisbelønt bl.a. fordi hun gjør et nitid historisk forarbeid for sine bøker. Det er vel fortsatt dem som mener at et nyfødt barn er i alvorlig fare inntil det er døpt, for først ved dåpen blir barnet en del av Guds rike og derved fri for arvesynden. Det finnes imidlertid mange ulike religiøse oppfatninger om dåpen. De skal jeg la ligge. Det er imidlertid god grunn til å stoppe opp, og kan hende undre seg over hva som kan ligge bak den veldige betydning dåpen tillegges. Det er på ingen måte sikkert at den bare har teologisk interesse. Vi har all verdens historier om småbarn som ble forlatt ute i naturen, som ble funnet av mennesker, attpå til av dyr, og vokste opp sammen med dem, i all hemmelighet. Legender og eventyr bærer vanligvis på et element av en bakenforliggende sannhet. Mange forbinder vel dåp med at barnet offisielt får et navn. En dåpsattest ble her i landet lenge brukt som identifikasjon, selv om den ikke har juridisk status. Det kan være like greit, for jeg har papir på at min kone er en gutt. Det kan imidlertid være grunn til å tro at et formelt navnedagsrituale ikke først og fremst har sin opprinnelse i ønsket om å beskytte det nyfødte barnet fra djevelen men fra barnets egne foreldre! Tro det eller ei, men omfattende forskning mener å vite at barnedrap har vært en relativt vanlig foreteelse i alle kulturer, og innenfor Vestavind Human-Etisk Forbund i Hordaland / Sogn og Fjordane 11

12 alle religioner. I såkalt primitive kulturer eller under ekstrem fattigdom har foreldre alltid måtte ta standpunkt til om de hadde tilstrekkelige ressurser til å la et nyfødt barn leve. Det kunne for eksempel hende at moren allerede hadde ett barn som var avhengig av morsmelken nok til to hadde hun ikke. Hvis foreldrene av ulike grunner ikke ønsket at barnet skulle leve var et alternativ å ofre barnet til en gud. I Jerusalem skal en av turistattraksjonene nå være en grotte som i gammel tid bl.a. ble benyttet til rituelle barneofringer. Bibelen har mange henvisninger til barneofringer, bl.a. skulle alle førstefødte ifølge Mosebøkene ofres til Herren. Kan det tenkes at de troende fulgte dette pålegget? Heldigvis tas ikke lenger den hellige skrift bokstavelig. Det skal også ha vært vanlig motvilje mot jentebarn. Det hevdes at jordmødre bl.a. i den romerske overklassen ofte hadde et kar med vann stående ved sengen, slik at nyfødte og uønskede jenter kunne druknes umiddelbart etter fødselen. Denne motviljen mot jenter er ikke helt ukjent i dag heller. Brutalt men sant. Vi vet at norske vikinger ofte fikk barn med sine friller, slaver som må kunne beskrives som ufrivillige innvandrere. Barna fikk samme slavestatus som moren, hvis da ikke vikingfaren offentlig sto frem og vedkjente seg farskapet. Skal vi gjette på at det oftest gjaldt guttebarn? Kan det tenkes at tradisjonene om dåp og andre former for navnedagsritualer var ment å oppfordre foreldrene til å vedkjenne seg barnet, bære det frem offentlig og offisielt gi barnet et navn i alles påsyn? Med andre ord en oppfordring om å la barnet få leve? Selv i dag blir nyfødte spedbarn funnet forlatt, noen ganger for å dø, andre ganger i håp om at noen vil forbarme seg over det, på en benk i parken, eller på en trapp foran en barneby. Noen mødre rømmer fra klinikken. Flere slike barn vokser i dag opp i en barneby. Der får de både et navn og en mors kjærlighet. En navnedag er i dag en stor familiebegivenhet, uansett hvordan den markeres. Godt er det. Tekst: Svein-Erik Rastad Vår gammeldagse skole FOTO: Sir Ken Robinson utfordrer den tradisjonelle skolen. Mye er blitt forandret og fornyet i samfunnet på grunn av ny kunnskap og nye behov, men det gjelder ikke i vesentlig grad skolen. Undervisningen foregår på samme måte som jeg husker den. Faren min sa at det var slik da han gikk der, og bestefar samtykket i at ingenting er forandret. Jeg vedder på at oldefar ville ha sagt det samme. Vi har lenge lidd under det lineære prinsipp: vi starter her og følger den opptråkkede stien rett fram, og hvis vi klarer det, skal vi være forberedt på et liv innen akademia. I dag vet vi bedre. Livet er ikke lineært, det er organisk. Vi skaper våre liv symbiotisk mens vi utforsker våre talenter i forhold til de 12 Human-Etisk Forbund i Hordaland / Sogn og Fjordane Vestavind

13 FOTO: Mona Sprenger, Teknisk Ukeblad. Det fysiske forfallet av skolene signaliserer kanskje hvor viktige elevene er. læremiljøer som blir tilbudt oss. Vi er lidenskapelig opptatt av å følge streken herfra og dit, og det endelige målet er at vi kommer inn på universiteter eller andre høyere institusjoner. De som har evner som går i andre retninger, blir lett oversett og må undertrykke sine talenter, som dermed dør ved langsom kvelning. Det er rart at vi bruker ressurser på det mange barna ikke er gode til, heller enn på det de er gode til. Ukjent fremtid Tidligere var det enkelt å forutsi hvilke kunnskaper vi trengte i samfunnet, da vi stort sett gikk i foreldrenes fotspor. I dag trenger det menneskelige samfunn en større variasjon av talenter, og ikke en utdatert måte å måle evner på. Kjernen i utfordringen blir å gjenvinne sansen for flere typer evner og intelligens. Den britiske professoren Ken Robinson sammenligner i sin TED-talk utdanningssystemet med fastfoodkjedene, hvor alt er standardisert. På den motsatte enden har man gourmet restaurantene, hvor ingenting er standardisert og produksjonen tilpasses lokale behov. Vi har satset på fastfoodmodellen i undervisningen, hvilket tapper oss for både ånd og energi - akkurat som hurtigmaten forringer våre fysiske kropper. Vi må innse at det menneskelige talent spriker i alle retninger og at folk har forskjellige evner. Det gjelder å utvikle det som tenner oss, det som gjør at klokka beveger seg én time når du tror du har arbeidet i fem minutter. For mange av dem som ikke fikk utviklet sine evner på skolen, kjennes fem minutter heller som er én time. Det er en tragedie. Personlig undervisning Sir Ken Robinson mener at vi må forlate den industrielle typen utdanning, som er basert på linearitet, ensartethet og gruppetenking. Vi må heller bevege oss mot en modell basert på jordbruksprinsipper. Vi må innse at menneskelig blomstring ikke er en mekanisk, men en organisk prosess. Vi kan ikke forutsi resultatet av barnas utvikling, vi kan bare legge til rette forholdene slik at det gir rom for vekst. Det betyr å skreddersy og personliggjøre Vestavind Human-Etisk Forbund i Hordaland / Sogn og Fjordane 13

14 undervisningen til dem læreren har ansvaret for. Dette betyr ikke en total omveltning av undervisningssystemet, men heller å utvikle en bevegelse innen utdanning hvor folk utvikler sine egne løsninger, men med ekstern støtte basert på et personlig pensum, f. eks. i de estetiske retningene og innen håndverk. - Vi må kultivere kreativitet og omfavne idéer. Arbeidsgivere er mer interessert i originale tanker enn i blåkopier fra universitetet, sier Robinson til den amerikanske avisen Columbia Daily Tribune. I vårt moderne samfunn trenger vi mennesker med evner som krever oppfølging langt utenfor skolepensum. Som eksempel så vi hvor fritt datteren vår tegnet da hun gikk i barnehagen og kom hjem med det ene flotte bildet etter det andre. Noen få år på skolen høvlet av henne den intuitive, regelfrie tilnærmingen; slik kan det gå når man lærer å passe på at bokstavene ikke går over linjene i øvings-boken. Heretter er det reglene som styrer. Elevene får klar beskjed om de gjør noe riktig eller galt, og gis ingen mulighet til å finne det ut selv. Vi er alle enige i at barn har en fantastisk kapasitet, ikke minst til nytenkning. De har masse talenter, og vi sløser dem bort med diverse hensynsløse voksenplaner. Mer utbytte Samfunnet bør være mer interessert i hvordan vi forvalter investeringen i utdannelse. Delvis fordi denne opplæringen skal føre oss inn i en fremtid som vi ikke vet noe om. Barna som begynner på skolen i dag, blir pensjonister i år Ingen kan si noe sikkert om hvordan verden ser ut om fem år, og ingen kan si noe som helst om hvordan verden er i år Derfor vil jeg hevde at kreativitet er like viktig i dagens skole som leseferdigheter, og bør gis samme status. Vi kan neppe bruke penger mer fruktbart enn i skole og utdanning. Barn har til felles at de er villige til å ta en sjanse. Der de ikke vet, prøver de seg fram. De er ikke redde for å ta feil. Selvfølgelig er ikke det å ta feil det samme som å være kreativ, men vi vet at den som ikke er forberedt på å ta feil, aldri kommer til å finne på noe originalt. Og innen de blir voksne, har de fleste barn mistet den evnen. De blir redde for å ta feil, akkurat som alle oss andre. Vi stigmatiserer det å ta feil. Og vi investerer stort i en nasjonal skole hvor det å ta feil er det verste man kan gjøre. Vi må ha fundamental nytenkning om utdannelse. Nytenkning er vanskelig. Det betyr å utfordre alt vi tar for gitt, alt vi mener er opplagt. Den største motstanderen til nytenkning eller forandring er den sunne fornufts tyranni. "Nei, det kan ikke gjøres på noen annen måte, for det er slik vi alltid har gjort det." Barn og unge bør få utvikle seg ut fra sine individuelle evner og interesser. Det er ikke samfunnsnyttig at alle skal bli flinke i de samme fagene. Det tjener heller ikke samfunnet at mange dropper ut under åket av fag de ikke forstår, heller enn å bli hjulpet til å utvikle områder som interesserer dem. Hvor mange kunstnere og dyktige håndverkere mister vi på grunn av dette gamle, hanseatiske regimet? Hvor mange dropper ut og utvikler seg i destruktiv retning på grunn av det ensidige innholdet i skolen? Det er min mening at dette i høy grad er en humanistisk sak. Store mengder lærere gjør en heroisk innsats, men under et firkantet og gammeldags regime er det begrenset hva de kan utrette. (Innlegget trekker sterkt på professor Ken Robinsons TED-talks.) Tore N. Andersen 14 Human-Etisk Forbund i Hordaland / Sogn og Fjordane Vestavind

15 Vannrett 1. Profet 4. Hersker 7. Minket 8. Dans 10. Filmskuespiller 12. Ferdselsåre 14. Feste 15. President 18. Innta 19. President 23. Herskerinne 24. Svar 25. Slemme 27. By i Asia 28. Musikal 29. Kommune 30. Bibelsk kvinne Loddrett 1. Komposisjon 2. Hersker 3. Oppdrett 4. Gud 5. Befordring 6. Dyret 9. Avtredet 11. Øyer 13. Måleenhet 16. Hodeplagg 17. Dyr 19. Elv 20. Sted i Nordfjord 21. Skihopper 22. Smykke 26. Nøle 26. Skuremiddel Løysinga sendast innan 15. august til: Human-Etisk Forbund, Chr. Michelsensgate 4, 5012 Bergen Tilbakemelding frå løysarane til kryssordforfattaren sendes til: KRYSSORDVINNERE HØSTNUMMER 2011 Tore Nyeggen: Jaren Kaja Karoline Vodal: Bergen Unn Solfrid Bøen Kvendseth: Svelgen Reidar Thorsen: Vestfold Knut Skoghei: Fjaler Vestavind Human-Etisk Forbund i Hordaland / Sogn og Fjordane 15

16 B Returadresse: Human-Etisk Forbund, C. Sundtsgt. 56, 5004 Bergen Kontaktinformasjon: Hordaland fylkeskontor: Human-Etisk Forbund, C. Sundtsgate 56, 5004 Bergen Telefon: E-post: Åpningstider: man-tors: Sogn og Fjordane Fylkeskontor: Adresse: Sognefjordvegen 40, 6863 Leikanger Telefon: E-post: Opningstider: mån-tor: Velkommen til Vestlandsseminaret 2012 Helgen 21. til 23. september blir det Vestlandsseminar på Stord hotell, Leirvik. I år blir det overordnede tema menneskerettighetene. Vi har blant annet med oss: Kjetil Børhaug fra Universitetet i Bergen, som skal snakke om ulike oppfattninger mennesker har av demokratiet. Julia Kohler-Olsen fra Universitetet i Oslo kommer og snakker om sin doktoravhandling: Barns rett til selvbestemmelse i forhold til religiøse normer. Anikka Rodriges fra LLH, tar opp tema: Homofili, ikke en menneskerettighet? Det vil også komme andre interessante foredragsholdere. Seminaret er for åpent for tillitsvalgte og aktive medlemmer av Human-Etisk Forbund i Hordaland, Sogn og Fjordane, og Rogaland. Deltakeravgiften blir dekket av fylkeslagene. Påmelding åpner 15. august, og det er begrenset påmelding. Vi håper å se deg på Stord! For påmelding kontakt Astrid Bolstad på Vi trenger flere vigslere. Har du lyst til å bli humanistisk vigsler? Er du glad i folk og vil bidra til å gjøre vigselsdagen helt spesiell? Har du lett for å snakke med folk, flink til å tale, samt beholde ro og oversikt? Da er du kanskje den vi leter etter. For å bli taler må du være over 25 år og ha vært medlem i HEF i minst 2 år. Ta kontakt med ditt fylkeskontor for mer informasjon: Hordaland: Sogn og Fjordane: Navnefest. Påmelding til navnefest i Sunnhordland lørdag 8. september 2012 pågår nå her: Vi er ikke på kontoret tirsdager i skoleferien. Neste dag i Folkets hus blir tirsdag 4. september Forespørsler rettes til eller mobil Tore N. Andersen Vil du bryne deg på ungdommen? Bli kursleder til Humanistisk konfirmasjon! Mange lokallag i Hordaland og Sogn og Fjordane trenger nye kursledere. Ta kontakt med fylkeskontoret for mer informasjon! Redaksjonen: Tore N. Andersen, Astrid Hammer Bolstad og Helge Tverdal.

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke.

Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke. Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke. Å konfirmere seg i kirken betyr at du deltar i et konfirmantprogram som varer fra november 2010 til juni 2011. I løpet av 8

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK NYNORSK 1 Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. DETTE ER BOKA TIL Her kan de lime

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

REFERAT FRÅ FORELDREMØTE I MYRSNIBÅ BARNEHAGE 14.10.15. INVOLVERING AV FORELDRE.

REFERAT FRÅ FORELDREMØTE I MYRSNIBÅ BARNEHAGE 14.10.15. INVOLVERING AV FORELDRE. REFERAT FRÅ FORELDREMØTE I MYRSNIBÅ BARNEHAGE 14.10.15. INVOLVERING AV FORELDRE. SPØRSMÅLSARK: 8 grupper foreldre-personal på tverrs av avdelinger. Svar frå gruppene er skrevet med rødt. Egen gruppe med

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

Forslag. Har du nokon gong lurt på korfor det er så vanskeleg å velja, eller korfor me no og då vel å gjera ting me eigenleg ikkje vil?

Forslag. Har du nokon gong lurt på korfor det er så vanskeleg å velja, eller korfor me no og då vel å gjera ting me eigenleg ikkje vil? Introduksjon av økta Individuelt: Historie om drikkepress Individuelt: Øving med årsaksbilde Par: Hjernetransplantasjon Par: Øving med årsaksbilde Gjengen Ein ungdom som velgjer å drikka eller velgjer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER

MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER MORGENGRY POSTEN! Nr.3.November 2011. MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER Så kjekt at dere har klart å finne månedsbrev og månedsplan på hjemmesiden vår. Fremover blir månedsbrev og månedsplaner lagt ut på hjemmesidene

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Sokneråd FOK Tilstede: Merknader / Vararepresentant: Jon Lende Leiar av soknerådet Tor Arne Laland Sigve Klakegg Karl Inge Lygre Til stades siste del av møtet

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat Brukarundersøking Bibliotek 2012 Resultat 30 enheter(kommune) er med i lands-snittet Side Luster Land Høyest kommune Lavest kommune Slik svarer du på spørsmålene - - - - Service 5,4 5,2 5,7 4,7 Brukermedvirkning

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET SEPTEMBER 2011 Hei alle sammen! September er allerede over, og høsten er i full gang! Denne måneden har det vært mye regn og våte klær, og det er flott at dere foreldre

Detaljer

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Velkommen til tredje trinn på Årvoll Aktivitetsskole! Ett stort Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, et hva vi

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer