NOTAT Oslo, Varmtvannsbassenget ved Diakonhjemmet Sykehus Konsekvensvurdering av eventuell avvikling av driften

Transkript

1 NOTAT Oslo, Til Adm. Dir Anders Mohn Frafjord Fra Avdelingssjef KLA Vegard Ytterland Varmtvannsbassenget ved Diakonhjemmet Sykehus Konsekvensvurdering av eventuell avvikling av driften 1. Bakgrunn for prosjektet Administrerende direktør ønsket en gjennomgang med konsekvensvurdering av eventuell fortsatt drift av bassenget sett i lys av sykehusets situasjon i dag, de siste års utvikling av sykehusdriften, sykehusets arealsituasjon og planer for sykehusets framtid kfr konseptfase nytt sykehus. Drift av basseng forutsetter et bevisst forebyggende vedlikeholdsarbeid av anlegget. Det har over tid vært et problem at fliser i bassenget løsner, og krever jevnlig reparasjonsarbeid. En viktig årsak til at fliser løsner er at betongen under flisene er gjennomtrukket av vann. Det er nå behov for å tørke ut betongen, noe som forutsetter 6 8 mnd driftsstans. Januar 2010 ble den midlertidige ordningen med refusjonstakst fra Helfo for bassengbehandling avviklet. Helsemyndighetene vurderer bassengdriften å være et kommunalt ansvar. Diakonhjemmet Sykehus kontaktet Oslo kommune med sikte på en samarbeidsavtale om bassengdrift siden tilbudet primært oppfattes som et primærhelsetjenestetilbud. Denne prosessen førte ikke fram til avtale om samarbeid. Det ble besluttet at sykehuset inntil videre skulle videreføre bassengtilbudet som et treningstilbud for personer med kroniske og/eller langvarige helseutfordringer. Ca 70 % av brukerne er personer med revmatisk sykdom. De øvrige har sykdomstilstander som hjerteog/eller lungesykdommer, osteoporose, rygglidelser, slag og nevrologiske lidelser. Brukernes tilbakemeldinger om treningstilbudet viser at de opplever trening i varmtvannsbasseng som viktig for sin helse og livskvalitet. For enkelte omtales det som det eneste mulige treningsalternativet. Dette kommer tydelig fram i brukerundersøkelsene fra både 2009 og Treningstilbudet oppfattes av mange som ukas høydepunkt ved at de opplever mestring og at de blir «venner» med en smertepreget og stiv kropp, og at de gjennom denne treningen klarer å opprettholde en fysisk form som gjør det mulig å være i arbeid. I brukerundersøkelsen for bassenget høsten 2015 svarte de bl.a. på hvilket utbytte de har av treningstilbudet i varmtvannsbassenget. Andel brukere med opplevde symptomlindring: - Mindre stivhet i leddene (78 %)

2 - Redusert smerte (52 %) - Bedre kondisjon (52 %) - Føler meg sterkere (53 %). - Klarer hverdagen bedre (53 %) - Sosialt utbytte (33 %) Nyere forskning dokumenterer også at trening i varmtvannsbasseng gir signifikant bedring i form av redusert smerte, fatigue og stivhet samt bedring i ADL livskvalitet i perioder med bassengtrening sammenlignet med perioder uten trening i varmtvannsbasseng (Christie m.fl. 2014). 2. Arbeidsgruppens sammensetning: Arbeidsgruppen var bredt sammensatt med representanter fra Klinisk aktivitetsavdeling, Revmatologisk avdeling, Avdeling for interne tjenester, Avdeling for Fag, kvalitet og IKT, Stabsledelsen, Brukerutvalget og tillitsvalgte/vernetjenesten. 3. Organisering av arbeidet Arbeidsgruppen har hatt 4 møter. På to av møtene bisto BHT med prosessveileder. Prosjektrapport er utarbeidet etter siste møte og er gjennomgått og kommentert av deltakerne. 4. Mandat for arbeidet 1. Beskrive status for driften i bassenget mht a. omfang/aktivitet/venteliste, kostnader og inntekter (KLA og BTD) b. nye brukere, c. utleieaktiviteten 2. Beskrive bygningsmessig/teknisk status og oppgraderingsbehov på bassenganlegget 3. Vurdere fordeler og ulemper (gjennomføre ROS-analyse) for aktuelle interessenter (brukere, ansatte, sykehusets øvrige virksomhet) ved: a. videreføring av bassengdriften b. opphør av bassengdriften 4. Vurdere alternativ bruk av bassengarealene Arbeidsgruppen har ikke funnet grunnlag for å ta stilling til punkt 4 i mandatet da dette spørsmålet behandles i aktuelle arbeidsgrupper knyttet til Konseptfase nytt sykehus. 4.1 Status for driften i bassenget Omfang / aktivitet Bassenget har i dag ukentlig ca 800 brukere. Av disse deltar brukere i instruert gruppetilbud og brukere i egentreningstilbud. I tillegg leies bassenget ut til flere brukerorganisasjoner, i alt 10 timer i uka og gir gjennom dette treningstilbud til ca 100 personer. I tillegg leier Oslo kommune, Utdanningsetaten, bassenget i 1 2 uker i sommerferien.

3 Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR) tilbyr spesialisert rehabilitering til pasienter med særlige behov og komplekse sykdomsutfordringer. Pasientene kommer fra hele landet og utredning av trening i basseng som behandling er viktig for en gruppe av pasientene. Nedleggelse av bassenget vil kunne svekke det spesialiserte rehabiliteringstilbudet til tjenestens målgruppe, men vurderes ikke til å ha avgjørende betydning for det helhetlige tilbudet. Enhet for rus og psykiatri benytter bassenget ukentlig (ca 10 brukere) de siste 9 årene. Treningstilbudet oppfattes som et viktig element i å stimulere og motivere pasientene til helsefremmende aktiviteter som del av totaltilbudet. Varmen og aktiviteten gir en beroligende og smertelindrende effekt som på mange måter erstattet noe av behovet for rus. Vannet er med på å ramme dem inn og varmen i terapibasseng gir en avslappende og god følelse. Nedleggelse av dette tilbudet vil være et stort savn og redusere kvaliteten på det tilbudet vi i dag gir til våre pasienter. For mange av de polikliniske brukerne som er avhengige av vanntemperatur på 34 grader, er bassenget ved Diakonhjemmet Sykehus det eneste treningstilbudet de har. Det finnes ikke andre basseng med instruerte grupper i Oslo og omegn med varmt nok vann og tilstrekkelig kapasitet til å erstatte tilbudet på DS. Lovisenberg Omsorg har et varmtvannsbasseng som leies ut, men ikke med tilbud om instruerte grupper. Pr i dag er bassenget utleid, men kan være potensielt sted for å etablere aktivitet. Det bør f.eks undersøkes om fysioterapeuter som har driftsavtale med kommunen, kan få tilgang til å benytte dette bassenget dersom kommunen og Lovisenberg omsorg ser det som ønskelig. Venteliste Det er til enhver tid ca brukere på venteliste. Nye brukere i 2016 Fordeling av brukere/pasienter i fht hvor lenge de har deltatt i bassengtreningstilbudet ved DS er pr oktober 2015 var følgende: - Mindre enn ½ år: 18 % - ½-2 år: 20 % år: 21 % år: 17 % - Mer enn 10 år: 24 % I perioden januar - august 2016 har det kommet ytterligere 250 nye brukere i de instruerte gruppetilbudene. Det innebærer en betydelig tilstrømning av nye brukere siste halvår. Økonomi Sykehuset har et årlig netto kostand på kr 2.2 mill når bassenget er i full drift (se tabell). I dette inngår inntekter, driftskostnader og personalkostnader for BTD, KLA og RevmaAktiv. Eventuelle personalkostander knyttet til Avdeling for virksomhetsstyring og økonomi og Avdeling for Fag, kvalitet og IKT (smittevern) er ikke medregnet.

4 Tallene i tabellen er kun anslag på direkte kostnader/inntekter. Indirekte kostnader eller totalkostnader er ikke medregnet. Inntekter Utgifter Egenbetaling brukere Kr ,- Utleie brukerorganisasjoner Kr ,- Utleie Oslo kommune Ude (sommerskolen) Kr ,- Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader anlegg Kr ,- Personalkostnader KLA (Aktivitetssenteret) Kr ,- Personalkostnader fysioterapi (KLA og Kr ,- RevmaAktiv) SUM Kr ,- Kr ,- Netto kostnad Kr ,- 4.2 Bygningsmessig/teknisk status og oppgraderingsbehov på bassenganlegget Bassengarealene er de siste årene betydelig oppgradert. Ventilasjonskanalene er renset, himlingen skiftet ut, garderober og dusjer oppgradert for å imøtekomme behovet for bedre renhold og hygienisk standard. Kloranlegget er skiftet ut og det er installert automatisk varsling av og loggføring av parametere for vannkvalitet. Fortsatt er det imidlertid som nevnt et problem at fliser i bassenget løsner. Årsaken til dette antas å være at betongen er gjennomtrukket av vann, og må tørkes opp for at problemet med løsning av fliser skal avhjelpes. Arbeidet vil ta 6 8 mnd. Kostnaden til dette arbeidet er avhengig av hvilken alternativ løsning som blir valgt. BTD anslår kostnader til ev. rehabilitering av bassenget inklusive etablering av utjevningskar til 1,5 2,0 mill. kroner avhengig av valg av belegg (fliser eller annet belegg). 4.3 Konsekvensvurdering av opphør av bassengdriften Mandatet etterspør vurdering av fordeler og ulemper (gjennomføre ROS-analyse) for aktuelle interessenter (brukere, ansatte, sykehusets øvrige virksomhet) ved: a) videreføring av bassengdriften og b) opphør av bassengdriften. Arbeidsgruppen har valgt å gjennomføre en risikoanalyse av punkt b) opphør av bassengdriften, siden det er dette som representerer en eventuell endring av nåsituasjonen. Arbeidsgruppen fant at en vurdering av punkt a) videreføring av bassengdriften, ville tilføre lite nytt utover de potensielle økonomiske og arealmessige fordeler sykehuset vil kunne få ved å omdisponere bassengarealer med garderober til andre formål, og der de frigjorte arealene kan gi bedre vilkår for å yte nødvendig behandling til andre pasientgrupper som følger av oppdraget fra HSØ til DS.

5 Fra resultatet av risikovurderingen nevnes kun kort de områdene som ble vurdert til gult og rødt og dermed forutsetter risikoreduserende tiltak for at eventuell opphør av driften skal kunne vurderes som akseptabelt. De røde områdene dreier seg først og fremst om: Bruker/pasient - Mange brukere som er avhengig av varmtvannsbasseng på 34 grader, mister det eneste treningstilbudet de klarer å delta på. Det finnes ikke andre basseng i Oslo og omegn med varmt nok vann og tilstrekkelig kapasitet til å erstatte tilbudet på DS. Bassenget ved Lovisenberg Omsorg, kan potensielt benyttes til å gi muligheter for å tilrettelegge tilbud for en del av brukerne. - Inneliggende pasienter på NBRR kan oppleve lavere kvalitet på rehabiliteringen - brukere kan få redusert funksjonsnivå og livskvalitet - brukere mister en arena for sosial tilhørighet som også har betydning for treningseffekten - brukere mister et verdifullt ikke-medikamentelt behandlingstilbud - mindre kontinuitet og trygghet for pasienten, når bassengtrening med mulighet for oppfølging med faglig veiledning over tid blir borte Dette rammer særlig pasienter med dobbeltdiagnoser som ikke kan/våger trene andre steder. Ansatte/HMS/arbeidsmiljø - 3 ansatte blir overtallige - Økt arbeidspress og emosjonelt stress for ansatte i avviklingsperioden Omdømme - Negative reaksjoner fra brukere og brukerorganisasjoner, samt potensielle medieoppslag - Sykehusets kjerneverdier utfordres Tiltak Tiltakene som er knyttet til «Ansatte/HMS/arbeidsmiljø» og «Omdømme» regnes som realistiske og gjennomførbare og vil følge ordinære regler og retningslinjer og praksis for god informasjonsvirksomhet. Tiltakene knyttet til pasient/brukerområdet er mer utfordrende både å gjennomføre, vanskelig å tidfeste og dermed usikre mht risikoreduserende effekt. Det gjelder særlig tiltak som forutsetter at andre aktører, bl.a. Oslo kommune og OUS, vil samarbeide eller ta ansvar for å etablere erstatningstilbud ved for eksempel å gjenåpne driften i et av bassengene på OUS. Selv om tidligere forsøk fra Diakonhjemmet på samarbeid med Oslo kommune om drift av bassenget ikke lyktes, kan det etter 5 år være aktuelt å ta fornyet kontakt med kommunen med sikte på å avklare mulighetene for at kommunen kan ta et større ansvar med å etablere tilbud for brukerne, ev. i et samarbeid med OUS og Diakonhjemmet Sykehus.

6 En løsning hvor Diakonhjemmet Sykehus står som ansvarlig for drift av basseng et annet sted i Oslo og omegn ble diskutert i arbeidsgruppen. En slik løsning anses imidlertid som lite ønskelig siden behandlings-/treningstilbud i basseng anses av helsemyndighetene å være en kommunal oppgave. Dersom arealbehov og økonomi forutsetter avvikling av eksisterende basseng for å gi rom for tilbud knyttet til sykehusets primæroppdrag, er det lite hensiktsmessig for sykehuset å stå ansvarlig for bassengdrift utenfor sykehusets arealer. Det viktigste tiltaket for brukerne vil være å finne erstatningstilbud til de brukerne hvor varmtvannsbasseng (34 grader eller mer) er det eneste realistiske treningstilbudet; dvs (ca. 80 brukere). Bassenget ved Lovisenberg Omsorg, kan vise seg å gi muligheter for å etablere tilbud til denne brukergruppen, f.eks. i regi av Oslo kommune. De øvrige brukerne må benytte seg av basseng i Oslo og omegn som har vanntemperatur på opptil 32 grader (vanligvis 1-2 dager i uken), eventuelt forsøke å finne andre treningsalternativer «på land». KLA arbeider i denne sammenheng med en oppdatert kartlegging av tilgjengelige basseng og ev gruppetilbud i basseng. 5. Oppsummering Varmtvannsbassenget ved Diakonhjemmet Sykehus er et godt tilbud for svært mange brukere med langvarige og kronisk lidelser. Tilrettelagt trening i varmtvannsbasseng er et velegnet helsefremmende og forebyggende treningstilbud for denne brukergruppen, og et helt avgjørende tilbud for en betydelig andel av brukerne. Treningstilbud i varmtvannsbasseng anses å være et kommunalt ansvar. Oslo kommune har imidlertid ikke tilsvarende tilbud med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet. Med bakgrunn i sykehusets pasientgrupper og Diakonhjemmets verdigrunnlag har sykehuset videreført bassengtilbudet også etter endring av refusjonstakst fra Helfo i Arbeidsgruppen har gjennomført konsekvensvurdering hvor risikoen på enkelte områder ble vurdert som uakseptabel. Tiltakene som er foreslått vil kunne redusere denne risikoen på de fleste områdene til et akseptabelt nivå. Når det gjelder etablering av erstatningstilbud til de brukerne som er avhengige av vanntemperatur på minimum 34 grader, foreligger det en viss usikkerhet om dette kan gjennomføres. Et eventuelt erstatningstilbud knyttet til Diakonhjemmet Hage. Det er fremmet forslag om dette til hovedledermøtet/styringsgruppen i Diakonhjemmet stiftelse. Det foreligger foreløpig ingen avklaring på om dette vil bli realisert, og må uansett forventes å ta i tid. Det er videre ikke avklart i hvilken grad et slikt basseng vil kunne dekke behovet til nåværende brukergrupper i kombinasjon med andre og nye aktuelle brukere ved høgskole og sykehus. 6. Konklusjon Med bakgrunn i konsekvensutredningen vil arbeidsgruppen foreslå følgende: - Dersom sykehusets primæroppdrag forutsetter at arealene som i dag benyttes til bassengdrift må omdisponeres, foreslås bassengdriften nedlagt med begrunnelse i arealbehov, økonomi og at oppfølging av disse tjenestene er et kommunalt ansvar.

7 - Før endelig beslutning tas, bør det avklares hvorvidt et samarbeid med Oslo kommune og OUS gjør det mulig å opprette et bassengtilbud ved OUS eller ev. i et kommunalt basseng. - Det legges særlig vekt på å arbeide for en erstatningsløsning for de brukerne hvor varmtvannsbasseng (34 grader eller mer) er det eneste realistiske treningstilbudet; (ca. 80 brukere). Det bør i denne sammenheng undersøkes om bassenget ved Lovisenberg Omsorg kan benyttes til et slikt formål, f.eks i regi av Oslo kommune.