Ta tjenestene tilbake. Av Helene Bank

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ta tjenestene tilbake. Av Helene Bank"

Transkript

1 Ta tjenestene tilbake Av Helene Bank

2 Innhold Forord 5 Del 1 Vårt politiske handlingsrom 9 1. Angst for feilsteg driver fram markedsretting Det finnes fortsatt politisk handlingsrom 12 a) Muligheter for offentlig egenregi under EØS 14 b) Muligheter for offentlig egenregi under WTO Det handler om politikk Pass på feiltolkninger Veien til robust offentlig egenregi 17 Del 2 Tre grep for å ta tjenestene tilbake Offentlig egenregi - kvalitetsutvikling med egne ansatte 22 a) Egenregi etter kontraktsutløp 23 b) Egenregi etter kontraktsbrudd 24 c) Ta tilbake - ekspropriasjon/tilbakekjøp/ hjemfall Fjerne private sugerør fra fellesskapets kasser 28 a) Alle pengene skal komme brukerne til gode 28 b) Velg ikke-kommersielle 29 c) Ikke konkurrere med lønns- og arbeidsbetingelser Ta kontroll med fellesskapets eiendom 35 a) Eierskapskontroll i Staten 35 b) Eierskapskontroll i kommunen 38 Del 3 Fire tiltak for å fremme offentlig velferd Kvalitetsutvikling med egne ansatte Trondheimsmodellen Deltakende budsjettering Innbyggerinitiativ 48 Trykk: Aktietrykkeriet as Layout: Christoffer Horsfjord Nilsen Opplag: ISBN: Noter 50 Ressurser for videre arbeid 52 Medlemmer av For velferdsstaten 54

3 Faktabokser, eksempler og figurer Boks1: Statlige tiltak som øker markedsrettingen 12 Eksempel 1: Tyskland vant over EU-kommisjonen 15 Eksempel 2: Feiltolkning av EØS-avtalen 17 Boks 2: EUs betingelser for offentlig egenregi 19 Eksempel 3: EgenregI i NAV er best for hjelpemidler 22 Eksempel 4: Paris tok vannet tilbake 23 Eksempel 5: Oppegård kommune tok sykehjemmet tilbake 24 Eksempel 6: Sykehjem i pendelfart mellom Oslo kommune og private 25 Eksempel 7: London kjøpte T-banen tilbake 26 Eksempel 8: Hjemfallsklausul sikret Dansk barnevernsinstitusjon 26 Eksempel 9: Sennerud barnehage Kresne foreldre valgte kommunen 27 Eksempel 10: Flertall i Danmark vil forby skatteparadis i offentlige kontrakter 29 BOKS 3: Privatskoleloven Alle pengene skal komme elevene til gode 29 Eksempel 11: Norge vant i EØS-retten får utelukke kommersielle 30 Boks 4: Slik sjekker vi omdømmet til private tilbydere 32 Boks 5: Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter (utdrag) 33 Figur 1: Oppsplitting av jernbanen 35 Figur 2: Fra forvaltning til forretning i staten 36 Eksempel 11: Forsvarsbygg mislykket utskilling ble reversert 37 Eksempel 12: Skottland tok sykehusene tilbake 37 Figur3: Kommunale tilknyningsformer og politisk innflytelse 38 Eksempel 13: Steinkjer med strategisk eierskapspolitikk 39 Eksempel 14: Bydel i Oslo vedtok deltakende budsjettering 47 Boks 6: Innbyggerinitiativets lovhjemmel 49 Eksempel 15: Innbyggerinitiativ mot sosial dumping 49 Forord Demokrati eller markedsmakt. Offentlig eller privat velferd. Dette har lenge vært sentrale motpoler i kampen om samfunnsutviklinga. Kampen er intensivert de siste årene, siden markedsliberalismen slo igjennom internasjonalt under Reagans og Thatchers regjeringsperioder. Fortsatt er dette de viktigste motpolene i politikken, og markedstilhengerne har hatt overtaket i en lang periode nå. Vi som forsvarer den offentlige velferden, har i stor grad drevet defensiv forsvarskamp. Offentlige velferdstjenester ble i sin tid etablert for å motvirke hensynløs utbytting og å kompensere for feil og svakheter i markedet. Fagbevegelsen og andre folkelige krefter kjempet fram offentlige velferdstjenester for å skape trygghet og en bedre framtid for seg og sine. Det var ikke tilfeldig at disse velferdsordningene ble etablert som offentlige tjenester. De skulle jo nettopp løse problemer som den uregulerte markedsøkonomien skapte, eller som den i alle fall ikke var i stand til å løse. Det er gjennom privatisering, avregulering, anbud og konkurranseutsetting at markeds kreftene i økende grad har trengt seg inn i de offentlige velferdstjenestene de siste tiårene. Offensiven har vært internasjonal, og internasjonale institusjoner og avtaler, som EU/EØS, Det internasjonale pengefond (IMF), Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon (WTO), har vært viktige instrumenter for å fremme ei slik utvikling. For Norge og Europa er det særlig EU/EØS som har vært pådriveren. Det ene direktivet etter det andre har gitt mer og mer detaljerte regelverk for hvordan konkur ranse kan fremmes, og de private aktørenes interesser sikres. Innen offentlige innkjøp av varer og tjenester har utviklingen skapt noe nært et anbudshysteri hos statlige myndigheter, i kommuner og fylkeskommuner. Redselen for å gjøre feil, eller bli dømt i EØS-domstolen, har blitt en farsott som åpenbart bidrar sterkt til å svekke det politiske immunforsvaret. De politiske myndigheter, inkludert den nåværende regjeringen, har mye av ansvaret for dette. I stort omfang spyr de ut regelverk og veiledere om hvordan anbuds prosesser skal gjennomføres. De oppretter den ene institusjonen etter den andre for å informere om og fremme anbud, samt hurtigbehandle klager fra de private kommersielle interessene så effektivt som mulig. Anbudsbyråkratiet på alle nivåer i det offentlige har nådd uante høyder. 4 5

4 I denne strømmen av informasjon og tiltak finnes det ikke en eneste veileder i hvordan man kan drive velferdstjenester i offentlig egenregi. Dette på tross av at det fortsatt er et stort handlingsrom for nettopp å gjøre det, i tillegg til at det er den beste metoden for oss som ønsker å fremme deltakelse og demokratisk kontroll. Man må bare sikre seg at man ikke faller i noen av EUs fallgruver. Det er heller ikke opprettet noen klageorganer for kommuner, fagorganisasjoner eller enkeltpersoner som ønsker å ivareta sine interesser i anbudsprosessene slikt er bare etablert for de kommersielle selskapene. Denne totale ensidigheten i markedskreftenes tjeneste er det vi søker å kompensere for med dette heftet. Vi ønsker å vise, konkret og detaljert, hvordan kommuner, fylker og offentlige institusjoner kan unngå anbudshysteriet, hvordan de i stedet kan utvikle de offentlige tjenestene i nært samarbeid med sine ansatte og brukerne, hvordan de kan fremme demokratisk medvirkning og dermed også holde de private sugerørene unna de offentlige kassene. Dette er med andre ord ment som et bruks-hefte. Det burde vært utgitt av regjeringen. Nå har imidlertid vi gjort det, og vi skal bruke det til å komme på offensiven igjen til å Ta tjenestene tilbake! Oslo, mai 2011 For velferdsstaten Asbjørn Wahl daglig leder

5 Del 1 Vårt politiske handlingsrom Gjennom tre tiår har vi opplevd et massivt press for å privatisere offentlige tjenester. Markeds liberalismens offensiv fra omkring 1980 har politisk og ideolo gisk fremmet privat på bekostning av offentlig drift. Gjennom internasjonale institu sjoner og avtaler, som EU/EØS og Verdens handelsorganisasjon (WTO), er det utviklet regelverk som legger til rette for privatisering og konkurranseutsetting på område etter område. På tross av dette finnes det fortsatt et stort politisk handlingsrom for å yte offentlige tjenester med egne ansatte såkalt egenregi. Dette er imidlertid sterkt underkommunisert både i media og av offentlige og politiske instanser. Anbudshysteri og angsten for å bryte regler for anbud er betraktelig sterkere enn kunnskapen om alternativene. Myndighetene har mye av skylden for det. Fokus på markedsstyring, anbud og konkurranseutsetting overskygger totalt rommet for fortsatt offentlig egenregi og muligheten for å ta tilbake tjenester og eiendom under en helhetlig offentlig forvaltning. Å drive tjenester i egenregi er normaltilstanden for det offentlige. Det er nettopp det politikk og offentlige sektor er til for, å utgjøre en motvekt til markedet. Det har tradisjonelt vært en grunnleggende del av den norske og nordiske modellen. Universelle tjenester, finansiert med fellesskapets ressurser, skal ikke være kilde 9

6 til fortjeneste for private aktører. Når høyest mulig avkastning blir hovedmålet for velferdstjenestene, drar det med seg en rekke negative effekter (se For velferdsstatens publikasjon «Private sugerør i fellesskapets kasser»). De fleste offentlige tjenester er arbeidsintensive. Det betyr at arbeidskostnadene utgjør storparten av utgiftene (ofte opp mot 80 %). Konkurranse om slike tjenester og krav om fortjeneste til private, medfører derfor et massivt press mot de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Vi har etter hvert utallige eksempler på at dette kan føre til økt utbytting av arbeidskraft, sosial dumping og et mer brutalt arbeidsliv. Det kan gi økte sosiale kostnader i andre enden. Mange har derfor brent seg på at de for ukritisk har kastet seg på markedsløsningene. Derfor har vi sett tendenser til at politikere både i Norge og i andre land har begynt å ta tjenestene tilbake. EU-skeptikere, -motstandere og -tilhengere har lenge vært enige om en ting EUs markedsretting og konkurranseregimer har avgjørende innflytelse på norsk og europeisk offentlig sektor og politiske valg. Rettsavgjørelser tar over for politikken, konkluderte Maktutredningen. I en rapport fra 2011 er det vist at norsk høyesterett i økende grad lar seg styre av EU-rettens praksis 1 (notene er trykt bak i heftet). På globalt nivå har skeptikere til Verdens handelsorganisasjon (WTO) hevdet at det politiske handlingsrommet til å drive velferdspolitikk reduseres med dagens frihandelsavtaler. Tilhengere av uregulert frihandel og ulike departementer har hevdet det motsatte: Vi har frihet til å velge virkemidler i velferdspolitikken. Rettspraksis er uavklart. Derfor er det god grunn til å utnytte det politiske handlings rommet. Vårt formål med dette heftet er å påvise, at til tross for stadig mer markedsorientering av norsk politikk gjennom EU/EØS og WTOs regelverk, er det fortsatt ikke nødvendig at offentlige tjenester og virksomheter underlegges anskaffelsesloven og evige runddanser med konkurranse. Dersom det offentlige har funnet ut at det vil ta tilbake en tjeneste i egenregi, etter at den har vært utsatt for konkurranse, er også det fullt mulig. Tjenester som utføres av foretak som er heloffentlige, og som ikke driver i et marked, trenger man heller ikke konkurranseutsette. Vi skal med andre ord ta uttalelsene fra offentlige myndigheter på alvor. Til forskjell fra dem vil vi imidlertid også vise konkret hvilket handlingsrom vi fortsatt har til å drive offentlige tjenester i egenregi, hvordan vi kan unngå å bli rammet av internasjonale avtaler og regelverk. Videre anbefaler vi å bruke handlingsrommet maksimalt, og å utvide det gjennom aktive politiske valg. 1. ANGST FOR FEILSTEG DRIVER FRAM MARKEDSRETTING At konkurranse vil drive prisene ned, brukes ofte som begrunnelse for konkurranseutsetting av offentlige tjenester, uten at påstanden er dokumentert. Det har derfor blitt et overdimensjonert fokus på anbudsregelverket for offentlige anskaffelser. Dette skaper et press for økt privatisering, konkurranseutsetting og utskillelse av offentlig virksomhet. Mediefokus og politisk harme over eventuelle avvik i anbudsprosesser overgår nesten alle andre regelbrudd i norsk offentlighet. Dette kan være én årsak til at departement og etats direktører, politikere og rådmenn over hele landet i økende grad legger til rette for å skille ut offentlig eiendom og virksomhet. Med en slik organisering er det enklere å fraskrive seg ansvar når medieoppslagene og harmen skyller inn over deres ansvarsområder. Det kan være greit å vise til et offentlig selskap med en godt betalt direktør, eller en privat virksomhet som har vunnet anbudet, og skylde på at de har brutt forutsetningene for oppdraget. Den langsiktige effekten av dette kan imidlertid bli svekket demokratisk styring, politikerforakt og undergraving av velferds ordninger. Derfor trengs det nye grep. Folkestyret forutsetter at de folkevalgte har direkte makt til å endre på skjevheter i systemet. EU har vært og er en drivkraft for mer marked, mer konkurranse og stadig strammere regelverk for offentlige innkjøp. Våre myndigheter har med stor iver svart med stadig nye tiltak for å sikre de private leverandørenes klageadgang og rett til å tilby sine kommersielle tjenester til det offentlige. Resultatet har blitt en overoppfyllelse av reglene gjennom et omfattende statlig byråkrati og et ensidig fokus på markedsretting av det offentlige. Hurtigarbeidende klagenemnd for private tilbydere, anbuds veiledere fra flere departementer, omfattende informasjonssider og kurs hos Direktoratet for fornying og IKT (Difi) er bare noen av tiltakene. I tillegg bidrar Finansdepartementets Senter for statlig økonomistyring (SSØ) med kurs og veiledning i å bruke lønnsomhetsregnskap og styringsmekanismer fra privat sektor i det offentlige. Alle tiltakene utgjør et press i retning av konkurranseutsetting og å la private drive for fellesskapets regning. Mange av tiltakene hører inn under betegnelsen New Public Management (se For velferdsstatens publikasjon «Når tall blir politikk»). Under er noen av de viktigste tiltakene listet opp. I motsetning til alle tiltak for å sikre de kommersielle selskapenes interesser fins det ikke noe tilsvarende offentlig tilsyn, noen veileder eller kursvirksomhet for å gi råd om og ivareta offentlige tjenester i egenregi med vekt på demokratiske rettigheter og rett til innsyn, medbestemmelse og informasjon. Det fins ikke noen juridisk bistand for kommuner som klages rettmessig eller urettmessig inn for Kofa eller ESA. Det er ingen instanser som gir rett til medvirkning i beslutninger som angår oss som innbyggere. Det eksisterer heller ikke noen hurtigarbeidende klageordning eller tilsyn for ansatte eller innbyggere som mener at private 10 11

7 urettmessig har fått levere offentlige tjenester med lavere kvalitet, dårligere arbeids- og lønnsbetingelser, eller at beregninger av påståtte innsparinger ved konkurranseutsetting eller offentlig-privat samarbeid (OPS) ikke er dokumentert. 2. DET FINNES FORTSATT POLITISK HANDLINGSROM Internasjonale avtaler, som dem vi har i EØS og Verdens handelsorganisasjon (WTO), medfører stadig nye begrensninger på hva det offentlige kan gjøre for å sikre mest mulig rasjonell og helhetlig forvaltning av samfunnets ressurser. Foreløpig hindrer imidlertid ikke disse internasjonale avtalene Norge i å drive i egenregi eller å ta tjenestene tilbake på de fleste områdene. Det dreier seg fortsatt om politikk, og det er det mulig å gjøre noe med. BOKS1: STATLIGE TILTAK SOM ØKER MARKEDSRETTINGEN Lov om offentlige anskaffelser skjerpes stadig i tråd med nye EU-direktiver.i Det er ventet ytterligere skjerping av håndhevelsen av reglene etter en offentlig utredning som ble avgitt Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa, opprettet i «Bakgrunnen for etableringen av klagenemnda var et ønske fra Stortinget og regjeringen om å effektivisere regelverket for offentlige anskaffelser og forenkle leverandørenes klageadgang», står det i årsmeldingen fra Private tilbydere til det offentlige skal slippe å stå i trivielle køer i det vanlige rettssystemet. Kofa har hatt mer enn 1700 klagesaker om offentlige anskaffelser på 7 år. 2/3 var ugrunnete og ble avvist, tapte, eller ble løst på annen måte. 2 Konkurransetilsynet er også tilsyn for offentlige anskaffelser. Fremst på tilsynets nettsider kan vi lese at: «Bedrifter som konkurrerer vil forsøke å utnytte råvarer, kapital, arbeidskraft og transportsystemer effektivt og hensiktsmessig. Når varer produseres til lavest mulig kostnader og med lavest mulig salgspris, brukes samfunnets ressurser på en riktig måte» 3. Dette er nyliberal retorikk som i liten grad dekker det spesielle ved offentlige tjenester, der fornying i større grad skjer gjennom samarbeid, og med andre kvalitetsmål enn pris. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) forteller i sin årsrapport for 2009 hvordan det jobbes systematisk med synergier mellom de to instansene. Ny offentlighetslov fra 2009 gir Kofa myndighet til å behandle klager om selskapenes rettigheter til innsyn i tilbudene. Kofa ivaretar ikke offentlighetens krav på innsynrett etter offentlighetsloven. Momsklagenemnda gir private rask klagebehandling dersom de mener at de betaler urettmessig moms når de tilbyr tjenester i konkurranse med offentlige ansatte. Et nemndvedtak i 2009 om hjemmehjelpstjenester går langt i å anerkjenne at private har rett til å yte private tjenester i konkurranse med det offentlige, og bli subsidiert av det offentlige gjennom å slippe å betale moms. Tross lovnad fra Finansdepartementet om å klargjøre regelverket, slik at ikke dette nemndvedtaket skal bli førende framover, har det ennå ikke skjedd i mai ESA EØS-avtalens overvåkings- og klageorgan. 6 Et offentlige finansiert organ som både overvåker politikkutviklingen i Norge, hvordan reglene praktiseres, og gir private aktører anledning til å klage og be ESA undersøke om EUs konkurranseregelverk er brutt av stat, fylkeskommune eller kommune. Det er fullt mulig for klager å opptre anonymt. Det betyr at en kommune kanskje ikke vet hvem som er motpart i en klagesak. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har fått et eget opplærings- og informasjonsansvar om offentlige anskaffelser. Senter for statlig økonomistyring (SSØ), opprettet 2004, driver informasjons- og kurs virksomhet rettet møt økt målstyring, lønnsomhetsregnskap og likebehandling av private og offentlige leverandører. 7 Veileder fra fornyingsdepartementet om offentlige anskaffelser fra inneholder et kapittel om å levere tjenester i egenregi. Det er den eneste statlige informasjon om offentlig egenregi. Den som vil vite om en slik mulighet, må altså gå via veiledning om konkurranseregelverk. «Frihet til å velge» er en veileder fra Kommunal- og Regionaldepartementet fra 2004, som ikke har blitt revidert under den rødgrønne regjeringa. Den legger vekt på at konkurranse skal søkes i så stor grad som mulig. 9 «Håndhevelse av offentlige anskaffelser». En Norsk offentlig utredning (NOU 2010:2) er utarbeidet i forbindelse med nytt EU-direktiv. 10 Direktivet krever en karensperiode, slik at det går en tid mellom beslutning om kontrakt og underskriving, og at videre saksbehandling stoppes fram til klagen er behandlet i Kofa. Dette vil gjøre det offentlige betydelig tregere og mer ressurskrevende advarer NOUen, noe Fagforbundet støtter i sin høringsuttalelse. 11 Innovative offentlige anskaffelser. NHO og KS startet i 2010 opp et femårig nasjonalt program for leverandørutvikling. Samarbeidet mellom KS, NHO og en rekke offentlige departement og instanser har fokus på «Innovasjon innen offentlige anskaffelser». 12 Det er ingen arbeidstakerorganisasjoner med i programmet

8 a) Muligheter for offentlig egenregi under EØS På tross av det store statlige fokus på anbud, er det fortsatt mulig å skjerme offentlig virksomhet fra EUs konkurranseregler. Det er særlig EUs uklare definisjon av offentlige tjenester som gir muligheter til å unngå anbudstvang. EU har etablert sine helt egne definisjoner av det vi i Norge anser for å være offentlige tjenester. De skiller mellom tjenester av allmenn interesse (Services of General Interest SGI) og tjenester av allmenn økonomisk interesse (Services of General Economic Interest SGEI). Allmenne tjenester er slike som myndighetene er forpliktet til å gi innbyggerne, og som det antas at markedet ikke vil levere på en tilfredsstillende måte til alle innbyggere. Eksempler på allmenne tjenester er fengsel, rettsvesen og grunnleggende velferdsoppgaver som helse, omsorg og utdanning. Tjenester som faller under denne definisjon har en sterkere beskyttelse mot konkurransereglene i EØS-avtalen. EUs syn på offentlige tjenester er imidlertid under stadig utvikling. Det skjer en gradvis markedsretting av det som kalles tjenester av allmenn økonomisk interesse. Dette gjør at en økende andel av disse tjenestene faller inn under EUs regler for det indre marked (konkurranse, offentlig støtte, anskaffelser, m.v.). Det kan være telekommunikasjonsnettverk, elektrisitetsforsyning eller avfallshåndtering. Et sentralt moment for å avgjøre om en tjeneste er av økonomisk interesse eller ikke, er om private næringsdrivende tilbyr samme tjeneste uten offentlig finansiering eller tilskudd. Den norske EU-delegasjonen i Brussel understreker i en rapport i at «medlemslandene som følge av EUs nærhetsprinsipp har stor frihet til selv å definere hvilke tjenester de anser å være av allmenn interesse og hvordan de skal finansieres, organiseres og utføres, samtidig som EU-lovgivningen oppstiller visse rammer medlemsstatene må forholde seg til der tjenestens økonomiske karakter er sentral». Videre skriver delegasjonen at «EU-lovgivningen for konkurranse, offentlig støtte og offentlige anskaffelser kun får anvendelse på tjenester av allmenn økonomisk interesse, en avgrensning som kan være uklar, noe som gjør at det i dag i stor grad er rettspraksis som fastlegger grensene for hva som faller inn under de ulike tjenestebegrepene. [ ] Det blir dermed i praksis opp til medlemslandene hvordan håndteringen av tjenester av allmenn interesse skal foregå, - om tjenesten skal leveres av myndigheten selv (egenregi) - eller konkurranseutsettes». Det er altså i stor grad opp til politikerne om det offentlige skal utnytte handlingsrommet for å unngå anbudsbyråkratiet, og for å forvalte offentlige midler på en helhetlig måte. Egenregi er ensbetydende med at tjenestene unntas EØS og EUs konkurransepolitikk og Lov om offentlige anskaffelser. Under EU-retten kreves det imidlertid at visse betingelser er oppfylt. Det at det ikke finnes en fast definisjon, gir EF-domstolen en rett til å overprøve den nasjonale praksis. Av og til faller det positivt ut for offentlig egenregi, som da Tyskland og Hamburg vant over EUkommisjonen i en sak om organisering av renovasjon. EKSEMPEL 1: TYSKLAND VANT OVER EU-KOMMISJONEN I en sak om renovasjon i Hamburg mente EU-kommisjonen at fire samarbeidende tyske distrikter burde ha benyttet EUs anbudsprosedyrer da de inngikk en avtale med byen Hamburg om sluttbehandlingen av avfall. EU-kommisjonen tapte saken. EF-domstolen viser i sin dom bl.a. til at samarbeidet mellom de fire distriktene var etablert for å løse en offentlig oppgave de alle var pålagt å utføre. Dommen sier at det i EU-retten ikke er spesielle krav til hvordan offentlige myndigheter skal organisere en offentlig tjeneste og at det er adgang til å gi et slikt oppdrag til et interkommunalt selskap, uten å bruke anbudsprosedyrene (C 480/06). 14 b) Muligheter for offentlig egenregi under WTO Det har vært heftig debatt i mange land om hvor vidt tjenesteavtalen (GATSavtalen) under Verdens handelsorganisasjon, (WTO) bidrar til å tvinge fram konkurranseutsetting, privatisering og liberalisering av offentlige tjenester. Det har utviklet seg omfattende folkelige kampanjer, både internasjonalt og i Norge, for retten til å styre de grunnleggende offentlige tjenestene. Norge har allerede (i 1995) lagt en rekke av sine tjenester inn under GATS-avtalen, deriblant utdanning. Det forhandles stadig om utvidelse av avtalen. I de pågående Doha-forhandlinger gjelder dette blant annet vann- og avløp, avfall og farlig avfall. Utfordringen er at det i GATS-avtalen står at den ikke dekker «tjenester som innebærer å utøve offentlig myndighet» (Art. I.3.b), men kritikerne viser til at unntaket er avgrenset slik at det gjelder «enhver tjeneste som verken tilbys på kommersiell basis eller i konkurranse med en eller flere tjenestetilbydere». (Art I.3.c). Det kan bety at dersom det tilbys tjenester på kommersiell basis innen et område, eller tjenester som er i konkurranse med andre tjenestetilbydere, så kan de likevel være underlagt GATS sine generelle markedskrav. I så fall er unntakene fra GATS-avtalen svært begrenset, ettersom det på de fleste offentlige områder også kan finnes noen private aktører. 15 Det har ennå ikke vært noen tvist i Verdens handelsorganisasjon som har avklart handelsjuristenes tolkning av disse formuleringene. De fleste av våre politikere bagatel liserer den faren GATS-avtalen utgjør for de offentlige tjenestene. Den uklarheten som rår, gir imidlertid gode grunner for å holde offentlige tjenester i genuint offentlig egenregi. I Norge førte press fra fagorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner til at de rødgrønne i regjeringserklæringene både i 2005 og i 2009 stadfestet at Norge «ikke skal gå inn for en WTO-avtale som kan presse fram privatisering av offentlige tjenester». Imidlertid har regjeringa ikke noen klar definisjon av hva som skal regnes som offentlige tjenester. En slik klargjøring vil kunne hjelpe til å skjerme offentlig sektor fra anbudshysteri og privatisering

9 3. DET HANDLER OM POLITIKK Hvilke tjenester som drives i offentlig regi og hvilke som er konkurranseutsatt, eller helt markedsrettet, skifter stadig. Den amerikanske forskeren Mildred Warner og den israelske forskeren Amir Hefetz har studert graden av privatisering og offentlige drift i USA i tidsrommet , men spesielt i perioden De har funnet ut at selv i USA er det stor grad av rekommunalisering. Den totale mengden av konkurranseutsetting har over tid har vært forholdsvis stabil rundt 60 %. Grunnen for at kontraktene tas tilbake, er oftest at det har blitt for dyrt med private sammenliknet med offentlig egenregi. 16 Mange kommuner og offentlige etater holder på å drukne i anbudsarbeid, og konsulent regningene stiger til himmels. Hva anbudsregimet koster det offentlige, er det imidlertid ikke gjort omfattende undersøkelser om. En rapport fra Asplan Analyse (2005) antyder mellom 5 og 10 prosent av kontraktverdien for å administrere anbud. 17 Private konsern får sugerør ned i trange offentlige udsjetter. EUs regelverk om anbud innen offentlige anskaffelser tolkes imidlertid av mange strengere enn det er grunnlag for. Det viser også stadig nye dommer i EF-domstolen. 18 De to Soria Moria-erklæringene for det rødgrønne regjeringssamarbeidet har slått fast at regjeringen skal gå «imot konkurranseutsetting og privatisering innenfor viktige velferdsområder som helse, utdanning og omsorg». Men også at «fornyelse og utvikling er nødvendig for å unngå privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene». Samtidig er det lite tegn til at regjeringen bygger bolverk mot markedsretting og anbudshysteriet, som vist i boks PASS PÅ FEILTOLKNINGER Det er viktig å passe på feiltolkninger og bransjeorganisasjonenes jurister. Jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, skrev allerede i 2003 en tolkning av hva en kunne forvente av rettsutviklingen i EU når det gjelder offentlig egenregi. 19 Han har fått rett i sin tolkning. I den norske Lov om offentlige anskaffelser ( 3.1) står det: Enhver anskaffelse skal så langt det er mulig være basert på konkurranse, uansett hvilken anskaffelsesprosedyre som benyttes. Denne formuleringen har ført til misforståelser om hva både loven og EU-direktivene krever, og ført til press for konkurranseutsetting mot interkommunale selskap, barnevern, asylmottak, renhold, eiendom, ja, alle tjenester innen det offentlige. EKSEMPEL 2: FEILTOLKNING AV EØS-AVTALEN Høsten 2006 ville Follo interkommunale renovasjonsselskap si opp avtaler med eierkommunene om drift av miljøstasjoner. Det måtte ut på anbud etter EUs krav og det norske anbudsregelverket, ifølge en juridisk betenkning fra Oppegård kommune. Fra debatten som fulgte, ble det klart at det var mulig å hindre et slikt anbud. Eierne, Follo-kommunene, måtte definere selskapets virksomhet som «egenregi». Feiltolkningen ble oppklart for Follos politikere gjennom debatt i lokalavisa (Akershus Amtstidende, ). Senere har EF-domstolen avklart handlingsrommet for interkommunalt samarbeid. 20 Dette er bare et av mange eksempler. 5. VEIEN TIL ROBUST OFFENTLIG EGENREGI Når offentlig virksomhet drives i egenregi, kan stat og kommune drive helhetlig og ressurseffektiv omstilling og utvikling ut fra innbyggernes behov, og med bruk av de ansattes kompetanse. EU-reglene gjør imidlertid at en må være nøye i de valgene som tas. Ifølge professor Hans Petter Graver vil det styrke argumentet for egenregi overfor Kofa, ESA og EF-domstolen, dersom det kan argumenteres med, eller vises til at det blir andre resultater med offentlig egenregi enn med private. Dette handler ikke bare om hvorvidt private kan yte den enkelte tjenesten like godt, men om det finnes andre og bredere formål med de offentlige tjenester. Det finnes også andre argument som vil styrke det offentlige i argumentasjon mot disse rettsinstansene. Eksempler på slike offentlige «merverdier» kan være: Solidaritetsargumentet. Dette gjelder tjenester som er universelle og finansieres av det offentlige. Ofte vil private kommersielle bare operere i sentrale markeder, eller yte tjenester for kjøpesterke eller mindre krevende brukergrupper. Dette kan medføre at resten av de offentlige tjenester blir dyrere. Dermed er det godt grunnlag for å hevde at det offentlige skal drive i egenregi. Alle pengene skal komme brukerne til gode. Dette kan gjelde på områder der det er en automatisk offentlig finansiering, slik som sykehus, skole, og brannvesen. I slike tilfeller har det vist seg at det er aksept i EU-retten for at det offentlige må ha kostnadskontroll. Dette argumentet krever imidlertid at det offentlige er konsekvent i sin argumentasjon innen alle sektorer og all regelutvikling. Innbyggernes rettmessige behov dekkes av det offentlige. Dersom det offentlige har kapasitetsproblem er det er mulig å prioritere ikke-kommersielle framfor kommersielle. Dersom de kommersielle først slippes til, må det offentlige og private likestilles. Staten kan definere hele sektorer som offentlig egenregi, spesielt der det er det er fellesskapets midler som dekker kostnadene

10 Det er enkle regler å forholde seg til når det gjelder offentlig egenregi, men de tåler lite avvik. Innkjøpssamarbeidet mellom Buskerud, Telemark og Vestfold har gjort en grundig jobb med å informere om egenregi og oppdatering på terskelverdier for innkjøp. 21 Nyere dommer i EU har bidratt til avklaring (se boks 2). BOKS 2: EUS BETINGELSER FOR OFFENTLIG EGENREGI Kontrollkravet. Myndighetene skal ha samme kontroll med virksomheten som med egne avdelinger. Det betyr at selskapsorganisering, utskillelser og internmarkeder, ja hele New Public Management-tenkingen, blir risikabel hvis det offentlige ønsker å drive i egenregi. Hvis virksomheten kan ta store egne økonomiske beslutninger uten politisk kontroll, eller det er et styre som i stor grad er oppnevnt av ikke offentlige/politiske organ, kan kontrollkravet være svekket. Dermed kan ent en miste muligheten for å velge egenregi, selv om selskapet er heleid av det offentlige. Dette har Kofa vurdert i en sak om IKT Agder. 23 Dette er et interkommunalt selskap der Aust-Agder fylkeskommune og Arendal er blant eierne. Selskapet har ingen private eiere. Arendal ville kjøpe tjenester av selskapet uten anbud. Dette ble påklaget til Kofa, som i denne saken ga Arendal medhold. Også et annet prinsipp spilte imidlertid en rolle i denne avgjørelsen, nemlig omsetningskravet (se under). Ingen private eiere i offentlig selskap. Det kan ikke være noen private eiere i en virksomhet som leverer offentlige tjenester i egenregi. En privat eier er nok til at tjenestene som virksomheten utfører, må på anbud. Det gjorde EF-domstolen klart i en sak der et italiensk aksjeselskap, Setco, som driver med avfallshåndtering, sto sentralt. Selskapet eies av italienske kommuner. Selskapets statutter åpner for private eiere, men da kontrakten ble tildelt, var det bare kommuner på eiersiden. Om klagen på kommunen Ponte Nossas direktetildeling, svarer EF-domstolen at kontrollkravet også kan imøtekommes gjennom et aksjeselskap, ikke bare gjennom kommunale kooperativer. Dersom en kommune er minoritetseier i et heleid offentlig aksjeselskap, kan kontrollkriteriet med andre ord oppfylles, men dersom private kommer inn på eiersiden underveis i en kontraktperiode, må kontrakten ut på anbud. 24 Omsetningskravet. Skal virksomheten kunne vurderes som egenregi, må hovedparten av virksomheten være rettet mot det offentlige. Det er ennå ikke klart hvor mye «hovedparten» utgjør. Hvis et interkommunalt avfallsselskap utnytter ledig kapasitet på innsamlingsturer til å ta med næringsavfall, er det greit. Hvis innsamling av næringsavfall blir hovedaktiviteten, i konkurranse med andre private, kan det spøke for egenregi. I saken over, om IKT Agder, var det slik at selskapet hadde som mål å selge IKT-tjenester privat, men dette var av økonomiske grunner ikke iverksatt. Dermed oppfylte IKT Agder foreløpig omsetningskravet. Hvis for eksempel en kommune velger ikke å konkurranseutsette renhold, men krever at de kommunale renholderne skal tilby renholdstjenester til private i tillegg til å gjøre rent for kommunen, kan det med andre ord komme i strid med omsetningskravet. Det er lov å ta tilbake tjenestene i offentlig regi. En tjeneste som har vært konkurranseutsatt, kan tas tilbake men da må betingelsene over være oppfylt. Vi skal vise eksempler på dette i del 2. Videre, er det et eksempel fra Moss kommune som viser at det også er mulig å avlyse en pågående anbudskonkurranse etter et valg der det politiske regimet endres. Dette skjedde i Det nye flertallet avlyste en anbudskonkurranse om drift av Orkerød sykehjem for å drifte sykehjemmet i egenregi. Det ble vist til at det nye politiske lederskapet under hele valgkampen konsekvent hadde avvist konkurranseutsetting. Norlandia Omsorg klaget avlysningen inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser. De hevdet et politisk skifte ikke kunne kalles en uforutsett endring som ga rett til å endre anbudet. Klagenemnda (Kofa) kom til at det ikke foreligger brudd på forskriften om offentlige anskaffelser( , sak 2004/11)

11 Del 2 Tre grep for å ta tjenestene tilbake Formålet med ethvert kommersielt selskap er å oppnå høyest mulig avkastning på eiernes kapital. Markedsrettinga og de kommersielle aktørenes inntog i velferds ordningene betinger derfor at vi aksepterer at profitt er det overordnete målet. Kommers ialiseringen medfører videre at offentligheten får mindre innsyn i og kontroll med virksomheten, ettersom informasjon ofte holdes tilbake med begrunnelse i konkurransehensyn. En annen viktig konsekvens er at fag organisasjoner brytes opp og at lønns- og arbeidsvilkår dermed også lettere kan undergraves. I denne prosessen skjer det en omfordeling av samfunnets ressurser og produksjons resultat fra fellesskapet til private konsern. Gjennom de siste årene har vi sett en rekke enkeltindivider og familier slå seg opp som mangemillionærer innen barnehager, barnevern, asylmottak og eldreomsorg. I tillegg har en rekke multi nasjonale selskaper gjort sitt inntog i norske velferdstjenester. Flere av disse har eiere registrert i skatteparadis. På denne måten bidrar de heller ikke med skatt til fellesskapet. Nedenfor skal vi se på hvilke tiltak som kan sikre at de offentlig finansierte, universelle tjenestene i sin helhet kommer innbyggerne og fellesskapet til gode. 21

12 1. OFFENTLIG EGENREGI - KVALITETSUTVIKLING MED EGNE ANSATTE Offentlige drift er ingen garanti for gode tjenester, men det er en forutsetning for innsyn og kontroll med både virksomheten og hvordan fellesskapets penger brukes. Dessuten sikrer vi at formålet blir å utvikle best mulig tjenester til innbyggerne, ikke høyest mulig fortjeneste til eierne. Skjerming mot kommersielle aktører er derfor en viktig forutsetning for at alle ressursene rettes inn mot å videreutvikle velferdsordningene basert på de ansattes kompetanse og innbyggernes behov. I del 1 (side 13) skisserte vi hvilke betingelser som må være oppfylt for at det offentlige kan yte tjenester i egenregi og dermed ikke være underlagt EUs konkurransepolitikk og norsk lov om offentlige anskaffelser: Kontrollkravet: Det kreves samme kontroll med virksomheten som med egne avdelinger. Derfor er selskapsorganisering risikabelt. Ingen private eiere i virksomheten. Omsetningskravet: Hovedparten av virksomheten må være rettet mot det offentlige. Det er lov å ta tilbake tjenestene i offentlig regi. For tjenester som har vært konkurranseutsatt eller privatisert på ulike måter, er det i hovedsak tre situasjoner der det offentlige kan ta tjenestene tilbake: Etter kontraktsutløp, ved kontraktsbrudd, eller ved tilbakekjøp/oppkjøp/ekspropriering. Det finnes utallige eksempler på dette, både fra inn- og utland. Vi er i ferd med å etablere en kunnskapsbase på Denne kunnskapsbasen vil stadig bli oppdatert. EKSEMPEL 3: EGENREGI I NAV ER BEST FOR HJELPEMIDLER Hjelpemiddelsentralene i NAV har det overordnede ansvaret for formidling og koordinering av hjelpemidler til funksjonshemmede. Gjennom prosjektet Mer effektiv hjelpemiddelforvaltning ble økonomiske ressurser til frakt, vedlikehold og reparasjon av tekniske hjelpemidler overført fra stønadsbudsjettet til hjelpemiddelsentralenes driftsbudsjett. Mens alle disse oppgavene tidligere ble utført av private leverandører, blir budsjettsmidlene nå benyttet både til å kjøpe tjenester fra eksterne leverandører og til å finansiere eget utstyr, lokaler og ansatte til å utføre disse oppgavene internt på hjelpemiddelsentralene. Hanne Nordhaug i Norsk Tjenestemannslag i NAV forteller For velferdsstaten at i prosjektevalueringen framgår det at prosjektet har bidratt til å rydde i gråsoner mellom stønadsbudsjettet og administrasjonsbudsjettet, redusere veksten i utgifter, samt å gi en mer helhetlig forvaltning og formidling av hjelpemidler. Etter et 3 års prøveprosjekt ble ordningen igangsatt for fullt i Fram til 2009 var det eget budsjett for dette arbeidet, men nå er oppgavene fullt ut integrert i hjelpemiddelsentralenes ordinære drift. a) Egenregi etter kontraktsutløp Mange kommuner og offentlige etater vil føle at de har blitt for avhengige av de kommersielle tjenesteytere. Vi kan nok forvente at både de kommersielle aktørene og deres bransjeorganisasjoner, som NHO Service og Private barnehagers landsforbund (PBL), ønsker en slik avhengighet. Etter at en anbudsperiode er utløpt, er det imidlertid juridisk uproblematisk å ta tjenestene tilbake. For de politiske myndigheter er det viktig å være godt forberedt, slik at politiske vedtak er gjort før kontrakten løper ut, og at det finnes et apparat til å ta over. Det er ikke bare ved utskilling av virksomhet, men også når tjenestene skal tas tilbake, at de ansattes rettigheter skal ivaretas. Eksemplet fra Paris (se under), der de ansatte opplevde at dere interesser ikke ble ivaretatt i tilbakeføringsprosessen, er dessverre ikke unikt. Da Moss kommune tok tilbake sykehjem etter valget i 2003, beholdt kommunen hjemmene som fristilte enheter innenfor en bestiller/utfører-modell. Det ble imidlertid ikke etablert tilstrekkelig kontroll med disse sykehjemmene, blant annet i forhold til bemanning og overtid. I 2011 kom det derfor medieoppslag om at disse sykehjemmene drev med ulovlig overtid (Dagens Næringsliv ). EKSEMPEL 4: PARIS TOK VANNET TILBAKE Etter 25 år med private leverandører i Paris, fant politikerne ut at det både var blitt for dyrt og at vannforsyningen ikke holdt sikkerhetsmessige krav. 1. januar 2010 tok kommunen distribusjonen av vannet tilbake da kontrakten gikk ut. De franske storkonsernene, Veolia og Suez som hadde hatt kontrakt på vannforsyningen, hadde hatt fortjeneste på rundt 30 % i året ifølge den franske forbrukerorganisasjonen UFC- Que choisir. Bare i løpet av det første året sparte Paris 430 millioner kr på overtakelsen. Ledningsnettet, som det offentlige hadde bygget ut før private tok over, hadde ikke blitt opprustet. Politikerne mente at vann er et fellesgode som bør drives og være under kontroll av det offentlige, men politikernes ønske om innsyn og kontroll viste seg umulig innenfor de avtalene kommunen hadde med Veolia og Suez. Derfor valgte de egenregi. - Nå har vi bare en operatør, Eau de Paris, mot tidligere tre. Overtakelsen ble gjennomført da kontrakten løp ut. Nå har vi tatt kontrollen tilbake, fastslår viseborgermester Anne le Strat. Ifølge le Strat forventes det at flere franske byer følger opp med tilsvarende vedtak. Ved rekommunaliseringen ble 230 av 880 ansatte overført fra de private aktørene til kommunens virksomhet. Omorganiseringen var imidlertid ikke uproblematisk. Spesielt følte de ansatte i Veolia at deres interesser ikke ble ivaretatt på en tilfredsstillende måte. (Fagbladet 12/2010.) 22 23

13 b) Egenregi etter kontraktsbrudd En annen situasjon der det er uproblematisk å innføre egenregi, er ved kontraktsbrudd. Utfordringen i disse tilfeller er å dokumentere bruddene. Det finnes mange eksempler på at det offentlige har måttet ta tilbake tjenester før kontrakt har gått ut, på grunn av ulovlig eller uforsvarlig drift, eller konkurser. For å kunne ta tjenestene tilbake ved kontraktsbrudd, er det selvfølgelig viktig at kontraktene er så klare og entydige som mulig. Ikke minst gjelder dette krav om rapportering og innsyn. Fagorganisasjonene i Oslo har gjort et grundig arbeid for å sikre en best mulig prosess hvis konkurranseutsetting først er vedtatt. Så vel veiledere som avtaleverk derfra finnes på hjemmesidene til For velferdsstaten. 1 Eksempel 5 illustrerer vi hva som kan skje i forbindelse med tilbakeføring etter kontrakts brudd. Det er imidlertid ikke automatikk i at kommunen tar tilbake tjenestene etter mislighold fra private aktører. Oppegård kommune tok eks empelvis konsekvensen av Adeccos ulovlige drift av sykehjem, mens Oslo kommune fortsatt har privatiseringsiver og legger til rette for ny konkurranse utsetting. EKSEMPEL 6: SYKEHJEM I PENDELFART MELLOM OSLO KOMMUNE OG PRIVATE Oslo kommune var først ute med konkurranseutsetting av sykehjem i Norge. På tross av gjentatt dårlige erfaringer, fortsetter høyrebyrådet i Oslo denne politikken. Bydel Vinderen fikk i 2002 bare en uke på seg til å ta over Vinderen Bo- og Servicesenter, da Norsk Omsorg og Rehabilitering trakk seg ut. Tilbakeføringen skjedde etter bare ett års drift, to år før kontraktsperiodens utløp. Alle ansatte fikk overført sitt ansettelsesforhold til kommunen, som fikk ekstrautgifter på 5 mill. kr. Som resultat av Adecco-skandalen tok Oslo kommune vinteren 2011 over driften av Ammerudlunden sykehjem. Adecco hadde rapportert solide overskudd, men det skulle vise seg at de i stor grad var basert på grove brudd på arbeidsmiljøloven og sosial dumping. Ansatte ved Ammerudlunden hadde jobbet opp mot 84 timers uker og sovet i kjelleren. Selskapet hadde tjent 125 millioner på fire år (Dagsrevyen ), og Adecco Helse AS hadde de siste fire årene sendt et konsernbidrag til Adecco AS på ca. 65 millioner kroner. 3 Ammerudlunden sykehjem ble imidlertid ikke lagt inn under omsorgstjenesten i kommunen. Ved å legge det til det kommunale foretak Oslo Omsorg KF, som ikke driver andre sykehjem, ligger det til rette for ny konkurranseutsetting, som skal skje raskt i følge uttalelse fra direktør i Oslo Omsorg KF, Jane Bredby (Dagbladet ). EKSEMPEL 5: OPPEGÅRD KOMMUNE TOK SYKEHJEMMET TILBAKE På et ekstraordinært møte i formannskapet vedtok Oppegård kommune å heve avtalen med Adecco Helse og overta driften selv. Bakgrunnen var vesentlige mislighold av kontrakten med kommunen for drift av Greverud sykehjem. Ansatte jobbet for lange vakter, jobbet for mange dager i strekk uten fri og de fikk ikke betalt lønn for overtid. Timelistene kommunen fikk innsyn i etter Adecco-skandalen, stemte ikke overens med tidligere tilsendte turnuslister. - I Oppegård er vi svært opptatt av å gi omsorgstjenester av god kvalitet til eldre og omsorgstrengende, så både beboere i sykehjem og deres pårørende skal føle seg trygge. Jeg er derfor både skuffet og lei meg når det nå kommer fram at Adecco nærmest systematisk har brutt arbeids miljø loven. Selv om vi så langt ikke har holdepunkter for det, kan dette ha forringet kvaliteten på tilbudet. Kommunen har derfor ikke annet valg enn å heve kontrakten med Adecco Helse, uttrykte ordfører Ildri Eidem Løvaas, ifølge NHO Service. 2 Rådmannen ble gitt umiddelbar fullmakt til kommunal overdragelse av virksomheten så snart som praktisk mulig. En slik virksomhetsoverdragelse innebærer at tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter overføres til kommunen. Tillitsvalgte, både i kommunen og på Greverud sykehjem, har anbefalt at kommunen overtar. De ansatte på sykehjemmet vil bli tilbudt ansettelse i Oppegård kommune. Det betyr lønnsløft, ordnete vakter og arbeidstid, og overtidsbetaling. Kommunen har forsterket fokus på å ivareta beboerne og deres pårørende. Kommunen kontrollerer daglig at beboerne ivaretas på en god måte fram til alle nye rutiner og bedre bemanningsordning er på plass. c) Ta tilbake - ekspropriasjon/tilbakekjøp/ hjemfall Et tredje tilfelle der tjenester kan overføres fra private til offentlig regi, er gjennom ekspropriasjon, tilbakekjøp eller hjemfall. De siste 30 årene har det oppstått et ideologisk press for å la private kommersielle drive institusjoner på vegne av det offentlige, og for fellesskapets regning. Slik har det oppstått en helt ny situasjon innen velferdsordningene (se For velferdsstatens publikasjon Private sugerør i fellesskapets kasser). I noen tilfeller har privatiseringen gått så langt at fast eiendom er overført til private. I tilfellet Barnehageløftet til den rødgrønne regjering ble det i statsbudsjettet for 2008 bevilget 3,6 milliarder kroner. Av dette var 372 millioner til utbygging av nye plasser. Det politiske forliket resulterte i at de offentlige investeringstilskudd til å bygge barnehager, ble gitt uten betingelser om tilbakeføring av bygninger og tomter i tilfelle driftstans eller mislighold. Også innen andre sektorer gir det offentlige ofte tilskudd, økonomisk eller i form av tomter, her er det ulik praksis i kommunene. London T-bane er kanskje det beste eksempelet på at en regjering har kjøpt seg ut av tidligere tabber, slik at T-banen nå kan drives effektivt i offentlige regi (Se eksempel 7). Det er antakelig den eneste løsningen for den norske regjering, for å fjerne det jerngrepet kommersielle barnehagekonsern har fått på norsk kommunesektor, i og med at det offentlige ikke har sørget for en ordning der 24 25

14 eiendomsmassen som det offentlige har betalt, er offentlig eiet. Om en kommune eller stat ønsker å ha med kontroll med de velferdsytelsene som gis, kan overtakelse av institusjonen skje på ulik vis. EKSEMPEL 7: LONDON KJØPTE T-BANEN TILBAKE I 2003 ble det inngått kontrakter med to selskaper for å modernisere Londons T-bane fram til OL i Kontraktene var på til sammen 15,7 milliarder pund, eller ca. 150 milliarder kroner, som skulle nedbetales over 30 år. Det er den største kontrakten med offentlig-privat samarbeid (OPS-kontrakt) som noen gang er inngått i Storbritannia og utgjorde 1/6 av det totale beløp for slike kontrakter. I 2007 gikk den ene av de to kontraktspartnerne, Metronet BCV og Metronet SSL, konkurs. Konkursen resulterte i at Londons T-bane (London Underground Limited) måtte innfri 95 prosent av selskapenes gjeld, noe som kostet staten 1,7 milliarder pund, eller ca 17 milliarder kroner. I mai 2010 ble det bestemt at den andre kontraktspartneren Tube Lines også skulle kjøpes opp, slik at Londons T-bane igjen var fullt ut i offentlig eie. Dette kjøpet kostet 310 millioner pund. «En kolossal sløsing med penger» sa Londons konservative borgermester Boris Johnson om dette OPS-arrangementet da det hele var over (The Independent, 10. mai, 2010). I forbindelsen med konkursen i Metronet laget den britiske riksrevisjonen en rapport med tittelen «Metronets fiasko» («The failure of Metronet»). Det ble også laget en egen parlamentsrapport i Denne rapporten er en knusende kritikk av avtalene (utdrag fra OPS-rapport av Hallvard Bakke ). 4 EKSEMPEL 9: SENNERUD BARNEHAGE KRESNE FORELDRE VALGTE KOMMUNEN Sennerud barnehage A/L i Sørum kommune i Akershus ble åpnet i 1990, eid og drevet av barnas foreldre. Da styret ønsket å selge barnehagen i 2009, kontaktet det ulike aktører, både private og kommunen. Kommunestyret vedtok, mot FrPs og Høyres stemmer, å gå i forhandlinger om overtakelse. Vedtak om å velge kommunen i barnehagens styre var enstemmig. Drøftingsmøter mellom kommunen, representanter for de ansatte og barnehagen sikret de ansattes rettigheter ved overdragelsen. Sørum kommune la arbeidsmiljølovens kap. 16 (om virksomhetsoverdragelse) til grunn i og med at: Sørum kommune overtok hele virksomheten. De ansatte skulle fortsette sitt arbeid som før, men arbeidsgiver ville bli kommunen. Virksomheten fortsatte på samme sted med samme type innhold som tidligere. Begrunnelsen for å velge kommunen var, ifølge tidligere styreleder, Torill Funderud: Generell skepsis til privat eierskap fordi det baserer seg på forretningsdrift, og fordi styret hadde fått med seg flere historier om private som skor seg på barnehagedrift. Kommunen la inn et godt bud. Kjøpesummen ble brukt til opprustning ute og inne, disponeringene av pengene ble godkjent av andelsstyret. Kommunen kunne gi de ansatte større trygghet. Andelsstyret ble tatt med på råd, og både styre og ansatte fikk god informasjon. Kommunen som arbeidsgiver og eier sikrer nærhet, blant annet med en godt utbygd vaktmestertjeneste. Det private alternativet eide flere titalls barnehager. Foreldrene var redde for at Sennerud bare ville bli «en i rekka». Med Sørum kommune følte foreldrene at barnehagen fikk en mer ansvarlig eier, som ville drive til barnas og de ansattes beste. EKSEMPEL 8: HJEMFALLSKLAUSUL SIKRET DANSK BARNEVERNSINSTITUSJON Da barneverninstitusjonen Sct. Georgs Fonden i Nykøbing-Rørvig kommune i Danmark havnet i krise, måtte de avlevere både tomt og lokaler til kommunen. Institusjonen, som er en av de større selveiende aktører innen barnevern i Danmark, og som hadde drevet institusjonen siden slutten av 1960-tallet, fikk ingen erstatning. Dette ble avgjort ved dom i Østre Landsret. I den opprinnelige avtalen mellom partene var det nemlig en såkalt tilbageskødningsklausul, en klausul som sa at skjøte til bygninger vederlagsfritt skulle overdras til kommunen, hvis barneverninstitusjonen etter kommunestyrets skjønn ikke ble drevet på forsvarlig måte. Retten mente at Sct. Georgs Fonden hadde drevet så dårlig, at kommunen var berettiget til å si opp driftsavtalen, og at kommunen var i sin gode rett til å kommunalisere institusjonen. Det gjorde kommunen i

15 2. FJERNE PRIVATE SUGERØR FRA FELLESSKAPETS KASSER Som nevnt i del 1 er det mulig også under EØS-reglene å begrense konkurranse om offentlig finansierte ytelser. Det finnes ulike måte å hindre at kommersielle selskaper får sugerør ned i fellesskapets kasser. Vi skal se på tre ulike måter: Ved å sikre at alle offentlige bevilgninger og brukernes egenandeler kommer brukerne til gode; ved å velge ikke-kommersielle aktører framfor kommersielle; og ved å hindre konkurranse om lønns- og arbeidsvilkår. Gjennomføres disse tiltakene, vil det bli mindre attraktivt for kommersielle å drive. Derimot vil det skape fornyet rom for innbyggernes egne initiativ grunnet i andre formål enn profitt. a) Alle pengene skal komme brukerne til gode Velferdsoppgaver som er universelle og der det er en automatisk offentlig finansiering, slik som sykehus, skole og brannvesen, kan underlegges helt spesielle regler. For å opprettholde tilliten til velferdstjenestene, og ikke minst til skattesystemet som finansierer dem, er det viktig å sikre at alle offentlige bevilgninger og egenandeler kommer brukerne til gode. Grunnskolen i Norge står i en særstilling med dagens privatskolelov (se boks 3), som forbyr privat uttak av offentlige midler. Denne modellen kan brukes for hele offentlig sektor. I sin høringsuttalelse til ny privatskolelov i 2006, skrev Utdanningsforbundet at det er særdeles viktig med tydelige regler «for å sikre at offentlege tilskot og skulepengar kjem elevane til gode og blir brukt etter føresetnadene i lova. Krava må vere innretta slik at tilsynet effektivt kan kontrollere at det ikkje skjer kryssubsidiering til verksemd som ikkje har rett til tilskot. Vi støttar derfor forslaget om at det ikkje lenger skal vere heimel for å gi dispensasjon for drift av anna verksemd enn det som er nemnt i lova. Det er nødvendig å vidareføre kravet om at skuledrifta skal organiserast som eige rettssubjekt (vår utheving)». 7 Privatskoleloven og ikke minst forslaget til Utdanningsforbundet, om at virksomheten skal organiseres som eget rettssubjekt, kan vise seg å være en forutsetning for å kunne kontrollere at alle pengene går til brukerne innen de velferdsordningene der private aktører har fått innpass. Dette fordi kompliserte selskapsstrukturer kan brukes til å flytte fellesskapets verdier til eiendomsselskap, holdingselskap eller skatteparadis. Slik vanskeliggjøres offentlig kontroll, mens store verdier kan overføres til private eiere. Privatskolelovens ordlyd kan og bør derfor overføres til andre sektorer, og barnehager, barnevern og sykehjem bør stå i første rekke. I tillegg bør det stilles krav om at det offentlige ikke skal inngå kontrakter med aktører som har tilknytning til skatteparadis. Dette kan gjøres gjennom lovfesting eller ved at det kontraktsfestes i hvert enkelt tilfelle eventuelt etter et generelt vedtak i kommunen. BOKS 3: PRIVATSKOLELOVEN ALLE PENGENE SKAL KOMME ELEVENE TIL GODE Privatskoleloven til den rødgrønne regjeringen (2006) stiller strenge krav til bruk av offentlige tilskudd og skolepenger i hhv. grunnskoler og videregående skoler. Det går frem i lovteksten at uttak og disposisjoner som innebærer at offentlige tilskuddsmidler eller egenandeler fra elevene ikke kommer elevene til gode, men tas ut som fortjeneste, vil være i strid med loven. Det er også begrensninger på omfang av skolepenger som kan betales. Privatskoleloven: 6-3. Krav til bruken av offentlege tilskot og skolepengar Alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er i drift eller om drifta blir nedlagd b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigedom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deira nærståande eller på anna måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode. Departementet kan gi nærare forskrift om forbod mot utbytte eller anna overføring som nemnt i første ledd bokstav a. 6 EKSEMPEL 10: FLERTALL I DANMARK VIL FORBY SKATTEPARADIS I OFFENTLIGE KONTRAKTER I Danmark jobber en allianse av Sosialdemokratene, Sosialistisk Folkeparti, Enhedslisten og Dansk Folkeparti med et lovforslag som skal hindre at offentlige tjenester utføres av selskaper som opererer via skatteparadis. - Hvis man skal levere ytelser til det offentlige, synes vi det er rimelig å forlange at man ikke samtidig benytter seg av aggressiv skatteplanlegning. Vi mener det skal være et krav i kontrakten, sier Socialdemokraternes skatteordfører, Nick Hækkerup, til den danske avisa Politiken den 14. april 2011 (vår oversettelse fra dansk). Forslaget kommer som en reaksjon på Politikens avsløring av at det private omsorgsfirmaet Attendo Care i årevis ikke har betalt skatt til Danmark, samtidig som det svenske morselskapet hvert år sender et tresifret millionbeløp via et skyggeselskap i Luxemburg. 8 b) Velg ikke-kommersielle Dersom en tjeneste er vedtatt konkurranseutsatt eller er underlagt lovverket om offentlige anskaffelser, så kan man i mange tilfeller gjennomføre en begrenset anbudsrunde, der man bare lar ikke-kommersielle aktører være med. Både EØSlovverket og det norske lovverket åpner for å prioritere ideelle aktører innen helseog omsorgssektorene

16 Å kunne prioritere ikke-kommersielle framfor kommersielle aktører betyr at det er lov å unnta velferdstjenester fra hele konkurranse- og anbudshysteriet. Å forby profittuttak kan være første skritt mot et mål om å tilby offentlige tjenester, fullt og helt med egne ansatte i offentlig regi. EKSEMPEL 11: NORGE VANT I EØS-RETTEN FÅR UTELUKKE KOMMERSIELLE I 2009 tildelte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) over to milliarder til ideelle organisasjoner som driver barnevernsinstitusjoner og andre barnevernstiltak. I tildelingsbrevet fra Bufdir i 2010, altså brevet som beskriver hvordan Bufdir skal bruke pengene fra statsbudsjettet, het det: «Bufdir skal i størst mulig grad benytte offentlig drevne tiltak, dernest ideelle. Det er et mål å redusere bruken av kommersielt drevne barnevernstiltak» og «ideelle organisasjoner skal prioriteres framfor kommersielle ved tilbud om kjøp av plasser av samme kvalitet, dersom de er konkurransedyktige på pris». 9 Dette representerte en endring fra tidligere tildelinger, som ikke hadde slike formuleringer. Kommersielle barnevernsaktører klaget Norge inn for ESA, EFTAs overvåkingsorgan, for brudd på EUs lovverk om offentlige anskaffelser. Den norske stat fikk medhold. Det er fullt lovlig å prioritere ideelle barnevernsaktører framfor de kommersielle tilbyderne innen helse- og omsorgstjenester. Begrunnelsen er at helse- og omsorgstjenester i EU-lovverket er definert som såkalte tjenester av allmenn interesse, eller uprioriterte tjenester (tjenester som er spesielt nevnt i anskaffelsesdirektivet fra EU, og som bare i begrenset grad rammes av dette direktivet). Disse tjenestene omfattes av mindre strenge regler for offentlig innkjøp enn andre tjenester, og det er åpent for nasjonal lovgivning som tar spesielle hensyn til ideelle aktører. Den norske forskriften om offentlige anskaffelser 2-1, 3. ledd åpner for å begrense anskaffelsen av helse- og omsorgstjenester til bare å gjelde for private ideelle organisasjoner i tillegg til det offentliges egne tjenester, selvfølgelig. I tillegg til Bufdir har blant annet Helse-Vest nylig benyttet seg av muligheten til å utelukke kommersielle aktører i anskaffelser av helse- og omsorgstjenester. Helseforetaket Helse-Vest bestemte våren 2010 at anskaffelse av tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige skulle begrenses til kun å inkludere ideelle aktører. Den anslåtte verdien av anbudet var 230 millioner kroner per år, i fire år. 10 c) Ikke konkurrere med lønns- og arbeidsbetingelser Etter at loven om utleie av arbeidskraft ble liberalisert i 2000, har bemanningsbyråene økt enormt i omfang, og innslag av useriøse aktører har økt dramatisk. Med EUs utvidelse mot øst har useriøse aktører fått tilgang på arbeidskraft fra land med langt lavere lønnsnivå enn hos oss. Etter hvert som allmenngjøring av tariffavtaler og andre tiltak mot sosial dumping er satt i verk, har også veksten i utenlandske enkeltpersonforetak økt sterkt innenfor disse områdene. Det har lenge vært kjent hvilke problemer dette har skapt i privat sektor, med useriøse aktører og sosial dumping (se blant annet For velferds statens hefte Sosial dumping), men at endringen skulle skje så fort også i offentlig sektor, var overraskende for mange. Nå har vi fått dokumentert at også lokal politikere og rådmenn lar seg friste av tilbydere som tilsyne latende kan levere billigere tjenester. Mange politikere har åpenbart ikke satt seg inn i, ikke forstått, eller de velger å overse, at de billige tjenestene går på bekostning av kvalitet på tjenestene og de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. EF-domstolen har siden 2007 felt fire dommer som kan vise seg å ramme handlefriheten til myndigheter og fagbevegelse også i Norge. Dommene begrenser konflikt retten (Viking Line- og Laval-dommene) muligheten for å stille krav om tarifflønn ved offentlige oppdrag (Rüffert-dommen) og retten til å like behandle uten landske og innen landske arbeids takere hvis arbeidsgiveren tar på seg oppdrag i et annet land (Luxemburg-dommen). 11 Endringene i arbeidslivet det siste tiåret har skapt en helt ny situasjon for fagbevegelsens arbeidsmåter. På enkelte områder har fagorganisasjonene innen privat sektor klart å organisere en stor del av de utenlandske arbeiderne. I kampen for allmenn gjøring av tariffavtalene var det en utfordring at fagforeningene måtte dokumentere at sosial dumping fantes, samtidig som de ikke hadde innsynsrett. Etter at spesielt polske og baltiske arbeidere organiserte seg, var ikke lengre innsyn samme problem. De leverte den dokumentasjon fagforeningene hadde behov for. Så enkelt er det ikke alltid i andre sektorer. Der det ikke er organiserte arbeidstakere, viser det seg ofte vanskelig å finne noen som vil stå fram. Det er viktig for fagforeninger og tillitsvalgte å følge opp og bruke de verktøy som finnes, både når kommunen leier inn vikarer, og gjør innkjøp av tjenester. Dersom man ikke lykkes i å hindre at tjenester blir konkurranseutsatt, må de tillitsvalgte forberede neste slag. Noen tips fra fagforeningene i privat sektor er: Sørg for at det ikke foregår ulovlig innleie. Følg opp arbeidsmiljølovens bestemmelser (paragraf 14-9, 14-12, 14-13). Informer ansatte i underentrepriser/innleide bedrifter om rettigheter og plikter eventuelt på deres eget språk. Organiser ansatte uavhengig av nasjonalitet og bedriftsmodell - krev tariffavtale. I forkant av alle offentlige kontrakter kan prosedyrene i boks 4 være et godt hjelpemiddel

17 BOKS 4: SLIK SJEKKER VI OMDØMMET TIL PRIVATE TILBYDERE Aktsomhet omdømmesjekk Er foretaket kjent (eventuelle eksempler på lovbrudd eller andre forhold)? Er personer i ledelsen kjent (eventuelle eksempler på gjentatte konkurser)? Sjekk på og med ulike søkemotorer for å se om det er tidligere tilfeller av spekulativ virksomhet. Dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår hos en tilbyder Kan dokumenteres ved tariffavtale. Alternativt er arbeidskontrakter, lønnslipper etc. viktige hjelpemidler. Har bedriften tariffavtaler, er det mulig å sjekke med medlemmer Kontroll med og innsyn i lønns- og arbeidsvilkår må sikres i kontrakt (men det er ikke sikkert at en kontroll forteller alt) Arbeidskontrakt kan kontrolleres, men ikke om det opereres med flere versjoner. Lønnslipp kan kontrolleres, men ikke om det foretas ulovlige trekk mv. Timelister kan kontrolleres, men bare for det aktuelle oppdrag. Kontroller må altså følges opp løpende sammen med aktiv verving for å få medlemmer og dermed innsyn i virksomhetens arbeidsmetoder. Medlemmet er den beste kontrollør av lønns- og arbeidsvilkår Kontroller er altså ikke tilstrekkelig, dersom det finnes et ønske om at forhold skal holdes skjult. Arbeidstakere som blir fortalt at de mister jobben dersom sannheten kommer frem, kan presses til å holde sannheten om lønns- og arbeidsvilkår for seg selv. Det aller beste tiltaket mot useriøsitet og sosial dumping er derfor aktiv verving for å få medlemmer. Da vil medlemmene selv gi innsyn i virksomhetens arbeidsmetoder. I Norge har vi ikke lovbestemt minstelønn. Fra fagbevegelsens side er det av flere årsaker heller ikke ønsket, fordi man frykter at det kan bli «samling i bånn» heller enn bedre lønn for de lavtlønte. I Norge har vi derfor valgt andre verktøy for å bekjempe sosial dumping. Viktigst er selvfølgelig god dekning med tariffavtalene og en godt organisert fagbevegelse. I det offentlige er det flere virkemidler som kan brukes for å bekjempe sosial dumping. Ifølge Innkjøpsforskriften fra 2008 er lønns- og arbeidsbetingelser i offentlig sektor regulert av tariffavtaler samt eventuelle allmenngjøringsvedtak som tilbydere måtte være omfattet av (se ramme under). Ved innkjøp som ikke er omfattet av allmenngjøringsvedtak eller «solidaransvar» gjelder ILO-konvensjon 94. Innkjøpsforskriften fra 2008 er et verktøy som skal hindre sosial dumping både i privat og i offentlig sektor. ESA åpnet sak mot Norge om denne forskriften i Regjeringen foreslo da å justere forskriften for å imøtekomme noen av ESAs innsigelser. Endringsforslagene svekker forskriften på to måter. Regjeringen foreslår å begrense kravet om lønnsbetingelsene til kun å gjelde utvalgte sektorer som erfaringsmessig har vært utsatt for sosial dumping, bygg- og anlegg, renhold, helse og omsorg, transport og hotell og restaurant. Selv om forskriftens krav om lønnsbetingelser følger av ILO-konvensjonen, og er brukt i andre lover, har regjeringen likevel lagt opp til å følge ESA i denne sammen hengen. Derfor foreslo regjeringen å fjerne setningen: «som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke». 12 Høringsfristen på den nye forskriften var , men per er det ennå ikke klart hvordan eventuell ny ordlyd blir. Skandalene knyttet til vikarbyråer vinteren 2011 har i tillegg gitt ny erfaring som burde tilsi at regjeringen ikke begrenser hvilke sektorer som skal omfattes av forskriften. Problemet for tillitsvalgte og offentligheten er at ILO 94 er vanskelig å følge opp uten innsynsrett, kontroll og sanksjonsmulighet for oppdragsgiver. I tillegg er det et problem at i dag er det bare den enkelte arbeidstaker som altså er i et utrygt arbeidsforhold som har rett til å gå til sak i tilfelle sosial dumping. BOKS 5: LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR I OFFENTLIGE KONTRAKTER (UTDRAG) Forskriften fra 2008 stiller krav til alle som har kontrakter med det offentlige: 5. Krav til kontraktsklausul om lønns- og arbeidsvilkår Oppdragsgiver skal i sine kontrakter stille krav om at ansatte hos leverandører og eventuelle underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder også for arbeid som skal utføres i utlandet. Oppdragsgiver skal kreve at leverandøren og eventuelle underleverandører på forespørsel må dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene til ansatte som medvirker til å oppfylle kontrakten. Oppdragsgiver skal forbeholde seg retten til å gjennomføre nødvendige sanksjoner, dersom leverandøren eller eventuelle underleverandører ikke etterlever kontraktsklausulen om lønns- og arbeidsvilkår. Sanksjonen skal være egnet til å påvirke leverandøren eller underleverandøren til å oppfylle kontraktsklausulen. 6. Krav til informasjon Oppdragsgiver skal ta inn informasjon om kontraktsklausulen i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget

18 I praksis betyr det at bestemmelser i loven brytes rutinemessig, uten at det får rettslige konsekvenser. Jussprofessor Henning Jakhelln har derfor tatt til orde for at arbeidstakeres organisasjoner må få anledning til å gå til søksmål i slike saker. 13 I sin høringsuttalelse til innføring av Håndhevingsdirektivet (NOU 2010:2) har Fagforbundet tatt til orde for at fagorganisasjoner skal få økt innsyn og «at arbeidstakarorganisasjonar på lik linje med tilbydarar skal ha rett til å klage på eit vedtak om anskaffelsar.» TA KONTROLL MED FELLESSKAPETS EIENDOM De siste ti årene er antallet kommunale selskaper mer enn tredoblet. Også i statlig forvaltning har det skjedd en omfattende oppsplitting og utskilling av virksomheter til statsforetak, og registrering som hel- eller deleide statlige aksjeselskap (slik figuren 1 viser når det gjelder jernbanen). Markedsrettingen av det offentlige dreier seg om mer enn bare privatisering. Oppsplitting og utskilling av offentlige virksomheter, innføring av lønn somhetsregnskaper og bestiller-utførermodeller, ofte kombinert med stadig mer konkurranse mellom resultatenheter internt og eksterne aktører er også en viktig del av de siste års utvikling innen offentlig sektor. New Public Management er en samlebetegnelse på reformer der det offentlige omorganiseres til å etterligne drifts- og organisasjonsformer fra det private næringsliv. Slik gradvis markedsretting og trinnvis utskilling skjer erfaringsvis som første skritt mot privatisering. 15 Figur 1: Oppsplitting av jernbanen Montasje: Klassekampen/ Scanpix a) Eierskapskontroll i Staten Det internasjonale valutafondet (IMF) har årlige gjennomganger av medlemsstatenes økonomi. Når de besøker Norge og Finansdepartementet, får vi stadig råd om mer avregulering og privatisering, samt å redusere den høye andel offentlig eierskap. Skiftende norske regjeringer har forberedt og implementert slike reformer. 16 I 2002 ble Mesta, Posten og NSB omgjort til aksjeselskaper. Sykehusreformen innebar en foretaksmodell som flyttet avgjørende beslutnings myndighet 34 35

19 om helse ut av statens forvaltningsansvar, eller staten som rettssubjekt. Som Forvaltnings meldingen fra skrev: «Særlovsselskap, statsforetak, helseforetak, statlige aksje selskap, stiftelser og andre enheter [er ikke] regnet som en del av stats forvaltningen». Flere statlige virksomheter har fulgt etter. Det finnes forskjellige måter å organisere statlig virksomhet på, som i ulik grad svekker politisk kontroll og innsyn. Disse måtene inkluderer privatisert virksomhet der staten er hel- eller deleier. Figur 2 nedenfor viser hvordan de ulike organisasjons modellene plasserer seg i spennet mellom markedet og den offentlige forvaltningen. Virksomhetene i det ytterste feltet må til fulle følge markedets regler for forretningsdrift. Figur 2: Fra forvaltning til forretning i staten Forretningsdrift Statsforretning EKSEMPEL 11: FORSVARSBYGG MISLYKKET UTSKILLING BLE REVERSERT I 2005 ble Forsvarsbygg et av 10 pilotprosjekt som skulle drive forretningsmessig styring med lønnsomhetsregnskap, bestiller/utfører-modeller med mer. Alt under veiledning av Senter for statlig økonomistyring (SSØ). NTL-tillitsvalgte i Forsvarsbygg påpekte de uheldige konsekvenser dette kunne få for samfunnsoppgavene. Det skulle vise seg at de fikk rett. For å øke inntjeningen og få regnskapet i balanse satte Forsvarsbygg leien så høy på enkeltbygninger, at forsvaret ikke ville bruke dem. Mens utstyret sto ute og forfalt, ble hangaren stående tom (fra For velferdsstatens hefte «Når tall blir politikk»). Forsvarsbygg har blant annet fått kritikk fra Riksrevisjonen fordi forvaltningsoppgavene er kommet i bakgrunnen. I 2010 ble den markedsbaserte organisasjonsreformen i Forsvarsbygg stanset. Styret med eksterne medlemmer ble fjernet, og virksomheten ble tatt tilbake som et vanlig statlig forvaltningsorgan. - Statens forvaltningsrammer og strenge regelverk kommer lett i konflikt med den økonomiske logikken som New Public Management forutsetter. Historien om Forsvarsbygg viser at for sterkt fokus på forretningsmessige prinsipper gjør det vanskelig å drive forsvarlig forvaltning, sier NTLs tillitsvalgte i forsvarsbygg, Ann Berit Sagedal. 19 Svenn Arne Lie (2011) 18 Offentlige tjenester og forvaltning I Forvaltningsmeldingen (2009) mente regjeringen at EUs konkurransepolitikk gjelder for enheter som ikke er del av staten som rettssubjekt. Som vi viste i del 1 er ikke det helt korrekt, så lenge betingelsene for egenregi er opprettholdt. Samtidig er det etter hvert omfattende erfaringer med at utskillelse fører til inneffektiv og irrasjonell drift. Derfor måtte til slutt staten revurdere organiseringen av Forsvarsbygg, og ta virksomheten tilbake under vanlig forvaltning (se nedenfor). Dagens foretaksorganisering fra 2002 innen sykehussektoren har også vist seg lite hensiktsmessig. I Skottland tok de konsekvensen av at foretaksmodellen ikke virket, og tok sykehusene tilbake. De avviklet bruken av lønnsomhetsregnskap, stykkprisfinansiering og bestiller/utfører-modellen med svært godt resultat. EKSEMPEL 12: SKOTTLAND TOK SYKEHUSENE TILBAKE Etter at det skotske parlamentet fikk ansvaret for helsepolitikken, ble foretaksmodellen avviklet (i 2004). 20 Da Skottland valgte å gå vekk fra konkurranse i helsesektoren (NHS National Health Service), var det ikke lenger noen grunn for foretaksmodellen. Skottland valgte samarbeid framfor konkurranse. Den skotske riksrevisjonens rapport om økonomien i NHS for kunne rapportere at de hadde drevet innenfor tildelte budsjettrammer, og at stadig flere av kvalitets- og styringsmålene blir nådd. Erfaringene burde være høyaktuelle i debatten om organiseringa av helse-norge. Bakgrunnen var slik: På 1990-tallet ble foretaks- og bestiller/utfører-modellen innført av den britiske regjeringen. Strategien for å bygge opp konkurrerende, private leverandører fikk høy prioritet. Næringslivs-direktørene inntok administrasjon og styrer, og kontraktsforhandlinger og -oppfølging stjal mer og mer energi og ressurser. Mest mulig av støttetjenestene i sykehusene skulle ut på anbud, og outsourcingen begynte å gripe om seg. Misnøyen med utviklingen ble imidlertid etter hvert massiv, og kravet om at markedsreformene skulle reverseres, kom stadig høyere opp på dagsordenen. Noe av det første det skotske parlamentet gjorde da det fikk ansvar for helsepolitikken i 1999 var derfor å avvikle bestiller/utfører-modellen. For tida kjennetegnes det skotske helsevesenet av følgende: Et bredt politisk flertall har slått fast at det skotske helsevesenet NHS Scotland skal baseres på samarbeid og ikke konkurranse

20 NHS skal være et skattefinansiert, offentlig helsevesen, som er gratis for brukerne og hvor tilgangen til tjenestene er basert på folks behov. Regjeringens offisielle linje er at offentlige penger ikke skal brukes til å finansiere privat sektors konkurranse med NHS. Primær- og spesialisthelsetjenesten er underlagt samme ledelse; med 14 regionale styrer og 8 styrer for landsdekkende funksjoner. Det gis årlige rammebevilgninger, og 80 prosent av bevilgningene går via de regionale helsestyrene. Et regjeringsdirektiv fra 2008 til helsestyrene krevde at alle «myke» støttetjenester, som renhold, kantiner, vaskeri m.v., skal utføres av egne ansatte, og at kontrakter med eksterne leverandører skal avvikles etter hvert som de utløper. I Steinkjer kommune har de tatt diskusjonen og sikret den politiske styringen gjennom en kommunal eierskapsmelding (eksempel 15). Kommunestyrets vedtak gjør at kontrollkravet for å yte tjenester i egenregi oppfylles for all heloffentlig virksomhet i kommunen uansett organisasjonsform (se figur 3). På For velferdsstatens hjemmesider finner du beskrivelse av ulike virksomhetsorganiseringer i det offentlige. Her kan du også se hvilke lover og forskrifter som gjelder for de ulike typene, hvilken rapporterings- og revisjonsplikt som gjelder, hvilke tariffområder som gjelder og i hvilken grad de ulike organisasjonsformene kan tilfredsstille kravet til politisk styring og kontroll. 23 b) Eierskapskontroll i kommunen Den økte selskapsorganiseringen har gitt det offentlige en rekke nye utfordringer både med manglende politisk kontroll, dobbeltroller og anbudstvang. Selskapsorganiseringen er tatt opp til debatt både i Kommunenes sentralforbund (KS) og i Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). 21 Kommunale oppgaver og tjenester kan organiseres på ulike måter. Valg av virk somhets form betyr noe for hvor mye innflytelse og styring politikerne har, om kommunens mulighet for helhet i forvaltningen, innsyn og for å pålegge virksomheten å følge allmenne formål (se figur 3). 22 Figur3: Kommunale tilknyningsformer og politisk innflytelse Forretningsdrift Kommuneforretning Kommunal basisorganisasjon EKSEMPEL 13: STEINKJER MED STRATEGISK EIERSKAPSPOLITIKK De folkevalgte i Steinkjer kommune har vedtatt en mer aktiv og tydelig eierskapspolitikk. Blant annet har flere virksomheter blitt tatt tilbake til forvaltningen under full politisk styring. Prosessen og vedtakene i Steinkjer kan være en mal for andre kommuner. Kommunen framhevet en spesiell observasjon fra KS-rapporten utarbeidet av Telemarksforskning, nemlig at: Dersom en ønsker god politisk kontroll, og er opptatt av at det ikke skal være til stede et demokratisk underskudd, bør en holde virksomheten innenfor vanlig kommunal organisasjonsstruktur. De folkevalgte i Steinkjer ville også redusere kostnader ved byråkratiet knyttet til anbudskonkurranser, på områder der det strengt tatt ikke er nødvendig. Med utgangspunkt i disse problemstillingene reviderte kommunestyret alle former for eierskap innen kommunen: En ny gjennomgang av begrunnelsene for utskilling. Eventuelle ulemper i forhold til samordningsbehov med den rådmannsorganiserte virksomheten, mulige rollekonflikter. Hvorvidt Forskrift om offentlige anskaffelser vil legge uheldige føringer/ begrensninger for ressursbruken i kommunen. Resultatet av behandlingen var at flere aksjeselskap ble omgjort til kommunale foretak, og andre virksomheter ble innlemmet i rådmannslinja. Kommunestyret vedtok deretter følgende formulering i vedtektene til alle selskap: Saker som innebærer stor økonomisk betydning for selskapet eller vesentlig endring eller utvidelse av virksomhetsområdet, skal forelegges eier før beslutning fattes. Svenn Arne Lie (2011) 38 39

Ta tjenestene tilbake. Av Helene Bank

Ta tjenestene tilbake. Av Helene Bank Ta tjenestene tilbake Av Helene Bank Trykk: Aktietrykkeriet as Layout: Christoffer Horsfjord Nilsen Opplag: 12 000 ISBN: 82-92515-09-7 Innhold Forord 5 Del 1 Vårt politiske handlingsrom 9 1. Angst for

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Angsten for feilsteg. tvinger fram privatisering. Helene Bank, Spesialrådgiver, For velferdsstaten. Nei til EU: Kampen om kommunene 2011

Angsten for feilsteg. tvinger fram privatisering. Helene Bank, Spesialrådgiver, For velferdsstaten. Nei til EU: Kampen om kommunene 2011 Angsten for feilsteg tvinger fram privatisering Helene Bank, Spesialrådgiver, For velferdsstaten Nei til EU: Kampen om kommunene 2011 Europeiske land:. til hinder for privat profitt? Velferdsstaten Trepartssamarbeid

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid. Advokat Halfdan Mellbye

EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid. Advokat Halfdan Mellbye EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid Advokat Halfdan Mellbye Nærmere om temaet Egenregi EUs regler om offentlige anskaffelser som grense for kommunene og fylkeskommunenes adgang til å organisere hensiktsmessig

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene. Linn Herning For velferdsstaten

Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene. Linn Herning For velferdsstaten Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene Linn Herning For velferdsstaten NSF Østfold 10.12.2015 06.05.2015 Sykehjemsanbud: Mangfold og alle gode krefter? Konkurranseutsatte

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Handlingsprogrammet om privatisering Trygge, godt kvalifiserte og motiverte offentlig ansatte gir de beste tjenestene Privatisering, konkurranseutsetting og

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester FLT 1803-2010 Johan Martin Leikvoll TEMA 1. Hva er konkurranseutsetting? 2. Behovet for mangfold, individfokus, kvalitet, leveringsdyktighet og effektivitet

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Kommunal og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 4.02.2015 Fanny Voldnes / tlf. 41556805 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Innledning og Sammendrag

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid?

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid? Tove Stangnes: OBS OBS OPS Nye betegnelser og virksomhetsformer flommer på i hele kommune-norge. Felles for alle er at de har fine og lokkende navn, navn som skal få oss til å tenke positivt. Tenk på FRITT

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Problemstilling Utredning for Maskinentreprenørenes forbund Medlemmene

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 02.03.2011 Møtetid: Kl. 16.00

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Hvordan få gode offentlige tjenester?

Hvordan få gode offentlige tjenester? Hvordan få gode offentlige tjenester? Virkemidler, sammenhenger - og handlingsrom Velferdskonferansen 23. Mai 2011 Fanny Voldnes Registrert revisor og cand. philol Leder av Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet

Detaljer

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp.

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. Medisinsk teknisk forening symposium 2010 Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. vurdert i lys av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og regelverkets intensjoner. Anne Chr. Røthe, juridisk rådgiver

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? AdvArSEl! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene raseres?

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Avdemokratisering av det offentlige

Avdemokratisering av det offentlige Avdemokratisering av det offentlige Asbjørn Wahl Daglig leder 1 Dette skal jeg snakke om Mange signaler tyder på en avdemokratisering Hvordan foregår denne avdemokratiseringen? Hvorfor skjer det hva er

Detaljer

KOMMERSIELLE SYKEHJEM I NORGE

KOMMERSIELLE SYKEHJEM I NORGE KAPITTEL 3 KOMMERSIELLE SYKEHJEM I NORGE Denne rapporten skal sammenlikne privat og kommunal sykehjemsdrift. Men privat sykehjemsdrift er ikke noe entydig begrep. Det er derfor nødvendig å definere hva

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Avfallsdagene 08.03.2012 Myhre & Co Advokatfirma v/ Trine Friberg Skaug Tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn 4 lagdommere 1 professor

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 KS Advokatene v/ advokat Øyvind Renslo Rettsgrunnlagsproblemet Det ulovfestede krav om at kommunen må ha rettslig grunnlag

Detaljer

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 1 Sak 116/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/1426-2 Løpenr.: 8553/10 Arkivnr.:

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21 / 19. Varamedlemmer

Detaljer

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Hvem er jeg? Sven E. Kristoffersen spesialrådgiver på eiendom i Skien kommune Har jobbet i Skien kommune i 20

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Drammen kommune Isachsen entreprenør AS

Drammen kommune Isachsen entreprenør AS Drammen kommune Isachsen entreprenør AS Vurdering av spørsmålet om anke Advokat Brynjulf Næss 1 Innholdet i presentasjonen 1. Bakgrunnen for saken 2. De rettslige spørsmålene 3. Tingrettens dom 4. Lagmannsrettens

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse. Egenregi. Enerett. Interkommunalt samarbeid. Klager anførte at de innklagedes avtaleforhold med Lyse Elnett AS om veilysvedlikehold

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Ta tjenestene tilbake

Ta tjenestene tilbake Ta tjenestene tilbake Handlingsrom i lokalpolitikken under EØS Helene Bank Spesialrådgiver EØS-konferanse i Akershus 11.2.2012 Regjeringen vil tvinge kommuner til å privatisere parkering Kleppa vil tvinge

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse Innklagede har inngått en direkte anskaffelse om betjening av lokalbåtrute i Træna kommune. Klagenemnda fant innklagede

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt. Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt. Innklagede gjennomførte to åpne anbudskonkurranser om håndtering av henholdsvis næringsavfall

Detaljer

Konkurranseutsetting skviset Varodd

Konkurranseutsetting skviset Varodd Tor Arve Monan, daglig leder for attføringsbedriften Varodd, understreker at organisasjonen reagerer offensivt på nederlaget i anbudskonkurransen. I stedet for å forberede bemanningskutt, satses det på

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 ORGANISASJONSSTRUKTUR Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Ny administrativ organisering

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

NOTAT. Til: Statsråd Monica Mæland Fra: Næringslivets Hovedorganisasjon Kopi: Dato: 07.07.2014 Sak: Forslag til ny lærlingeklausul

NOTAT. Til: Statsråd Monica Mæland Fra: Næringslivets Hovedorganisasjon Kopi: Dato: 07.07.2014 Sak: Forslag til ny lærlingeklausul NOTAT Til: Statsråd Monica Mæland Fra: Næringslivets Hovedorganisasjon Kopi: Dato: 07.07.2014 Sak: Forslag til ny lærlingeklausul FORSLAG TIL NY LÆRLINGEKLAUSUL. 1. Innledning og oppsummering 1.1 Hovedkonklusjoner

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Norsk Kommunalteknisk Forening Kommunaltekniske fagdager Bergen, 3.juni 2014

Norsk Kommunalteknisk Forening Kommunaltekniske fagdager Bergen, 3.juni 2014 Norsk Kommunalteknisk Forening Kommunaltekniske fagdager Bergen, 3.juni 2014 Innkjøp i forsyningssektoren Offentlige anskaffelser Harald Alfsen Partner/jurist, Inventura AS Tverrfaglig organisasjon Inventura

Detaljer

Privatisering av barnehager - Oslo

Privatisering av barnehager - Oslo Rapport 4: 2013 Stein Stugu Privatisering av barnehager - Oslo Lønner det seg? Forord 2 RAPPORT 4:2013 PRIVATISERING AV BARNEHAGER - OSLO 1 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER... 4 2 REGLENE FOR STØTTE TIL PRIVATE

Detaljer

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK PÅSTAND: REGNSKAPSSYSTEM UTVIKLET FOR FORRETNINGSVIRKSOMHET (LØNNSOMHETSREGNSKAP) ER BEDRE EGNET FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET

Detaljer

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.07.2012 45294/2012 2012/5536 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/202 Formannskapet 21.11.2012 12/197 Bystyret 13.12.2012 Organisering av kommunens

Detaljer

Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet

Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet Håkon Dalby Trætteberg Karl Henrik Sivesind 2 Disposisjon 1. Innledning- problemstilling, data, gyldighet 2. Foreliggende forskning

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Omgjøring, endring av konkurransegrunnlag, reelle forhandlinger Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling for inngåelse av rammeavtale

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015

Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015 Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015 Anskaffelsesprosessen FORBEREDELSES- FASEN BEHOVSVERIFIKASJON MARKEDSUNDERSØKELSE GJENNOMFØRINGS FASEN KONKURRANSEBETINGELSER KONTRAKTSTILDELING OPPFØLGINGS-

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Nyhetsbrev nr. 2 2013. Nyhetsbrev fra KOFA. Kontraktsoverdragelse var ikke ulovlig i Nødnettsaken

Nyhetsbrev nr. 2 2013. Nyhetsbrev fra KOFA. Kontraktsoverdragelse var ikke ulovlig i Nødnettsaken Klagenemnda for offentlige anskaffelser Nyhetsbrev fra KOFA Det er nå ett år siden endringene i anskaffelsesregelverket trådte i kraft. Gebyrmyndigheten ble overført til domstolene og klagegebyret økte

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Fagkveld om anbud og anskaffelsesloven

Fagkveld om anbud og anskaffelsesloven Inn på tunet Akershus SA Fagkveld om anbud og anskaffelsesloven Hvam videregående skole 10.04.2012 Daglig leder, Tor Kjærstad Agenda Informasjon om Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid Lov og forskrift om offentlige

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede inngikk en kontrakt med et boligbyggelag der boligbyggelaget påtok seg å opprette et borettslag for omsorgsboliger, drifte borettslaget under byggeprosessen

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Avlysning/totalforkastelse Innklagede kunngjorde en konkurranse med forhandling for drift av Lundeskogen ordinære mottak for asylsøkere. Klagenemnda

Detaljer

8. RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I MODUM KOMMUNE Juli 2003 (rev. juni 2011 og sist i K-sak 46/14)

8. RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I MODUM KOMMUNE Juli 2003 (rev. juni 2011 og sist i K-sak 46/14) 8. RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I MODUM KOMMUNE Juli 2003 (rev. juni 2011 og sist i K-sak 46/14) Modum kommune er med i innkjøpssamarbeidet BTV (Buskerud, Vestfold, Telemark). Alle rammeavtaler i dette samarbeidet

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

RANA KOMMUNE Sak 52/12. Saksbehandler: Gislaug Øygarden Arkiv: U01 &01 Arkivsaksnr.: 12/230. / Kommunestyret 24.04.2012 52/12 Formannskapet 17.04.

RANA KOMMUNE Sak 52/12. Saksbehandler: Gislaug Øygarden Arkiv: U01 &01 Arkivsaksnr.: 12/230. / Kommunestyret 24.04.2012 52/12 Formannskapet 17.04. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.04.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 KS i Brussel og EFTA Forumet Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 Disposisjon 1. Hvilket blikk har KS på EU? 2. EØS og norsk kommunesektor 3. Hvilket

Detaljer

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING LÆR MER OM SOSIAL DUMPING VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 BILAG INNHOLD Hva er sosial dumping? 3 NTLs guide mot sosial dumping 4 Forebygge - følge opp - varsle 6 Nærmere

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer