FIGGJO BYDELSUTVALG INNKALLES TIL MØTE MANDAG 2. JUNI 2008 KL I FIGGJO-HUSET, MØTEROM 2. ETASJE

Transkript

1 Figgjo bydelsutvalg Møte nr. 4/2008 FIGGJO BYDELSUTVALG INNKALLES TIL MØTE MANDAG 2. JUNI 2008 KL I FIGGJO-HUSET, MØTEROM 2. ETASJE SAKLISTE PROTOKOLL FRA MØTET 2. JUNI 2008 Sak 15/08 SANDNES MÅLLAG RETT SKRIVING AV STADNAMN EVENTUELT MELDINGER Medlemmene av bydelsutvalgene har møteplikt, dvs. når det ikke foreligger gyldig forfall, som beskrevet i kommunelovens 40 nr. 1, med unntak for elevrådsvalgte representanter. Forfall meldes utvalgsleder - på tlf og innkalling av varamedlemmer gjøres av medlemmet som melder forfall. Sandnes, 19. mai 2008 Tron Håland fung. leder Britt Sandven sentral sekretær

2 Fra: Sandnes Mållag Sendt: 13. mai :05 Til: postmottak; Sandven, Britt I. Emne: Rett skriving av stadnamn Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven Bydelsutvala er høyringsinstans når skrivemåten av stadnamn skal fastsettast. For Sandnes Mållag er det ein del av det språklege kulturarbeidet å ta vare på lokale stadnamn. Me vil derfor be utvala settja seg inn i reglane for fastsetting av skrivemåten og ta eit standpunkt til bruken av desse reglane. helsing for Mållaget Egil Astad --

3 Sandnes Mållag Utvalet for kultur og oppvekst Stadnamn; korleis ta vare på lokale språklege kulturminne. Kulturetaten og Sandnes Mållag hadde nettopp eit møte for å gå gjennom revisjonen/ endringane i Lov om stadnamn. For kommunen møtte kultursjef Erlend Bræin og stadnamnsansvarleg Janne Hestad og for Mållaget Ketil Volden og Egil Astad. Det kom klart fram på møtet at kultursjefen har eit anna syn enn Mållaget på tolking og bruk av loven. Synet kom òg godt fram på sist møte i Utvalet om gatenamnet Høgarindå der kultursjefen uttalte seg ut frå ei rein språkleg vinkling i staden for kulturvern, som dette handlar om. Utvalet har i slike tilfeller iblant vedteke å som ending, i dette tilfellet blei det a. Det burde vera eit krav om ein viss konsekvens i vedtaka. Jf kommunen sitt prosjekt om friluftslivet i Sandnesmarkå. Grunnlaget for korleis stadnamna skal skrivast er gitt i Lov om stadnamn. Mållaget legg særleg vekt på følgande: 1. Formål og verkeområde Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk og tenleg, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna. Lova gjeld når organ for stat, fylkeskommune og kommune skal fastsetje stadnamn eller skrivemåten av dei, eller bruke dei i tenesta. Lova gjeld også bruk av stadnamn i selskap som det offentlege eig fullt ut og i læremiddel som skal brukast i skolen. Formålet er som ein ser primært å ta vare på eit kulturminne med hjelp av ei skriftform som fører til aktivt bruk av namna. (Merk at det ligg inga språkpolitisk målsetting i loven. Det er det lite eller inkje grunnlag for i Ot.prp.nr 42.) Det er vert å merka seg at skriftforma er vesentleg for å ta vare på kulturminnet. Det er ført vidare i loven med: 4. Reglar om skrivemåten v/egil Astad Sandvedliå SANDNES sandnes.maallag@epost.no Side 1 av 4

4 Sandnes Mållag Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk. Nedervd lokal uttale er sjølvforklarande, men kva er eit rettskrivingsprinsipp? 2. Definisjonar I denne lova tyder d) nedervd stadnamn, stadnamn som munnleg eller skriftleg er overlevert frå tidlegare generasjonar e) lokal talemålsform, den uttaleforma som er i allmenn bruk av folk som har tradisjonell tilknyting til staden, gjennom busetjing eller årviss næringsverksemd f) rettskrivingsprinsipp, allmenne reglar for korleis lydar og lydkombinasjonar skal givast att i skrift. I Ot.prp.nr 42 står dette berande rettskrivingsprinsippet: Omgrepet rettskrivingsprinsipp som er definert i bokstav f, vil seie dei allmenne reglane for korleis lydar og lydkombinasjonar som gjeld til ei kvar tid skal skrivast. Til dømes skal lang vokal skrivast med ein vokal og ein konsonant, som i tak, mens kort vokal skal skrivast med ein vokal og to konsonantar, som i takk. Desse prinsippa blir realiserte gjennom rettskrivinga, (vår utheving) Vårt grunnlag i loven vert då; oppsummert: Når me skal fastsetta skrivemåten av stadnamn tek me utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen og at aktuell rettskriving for stadnamn er gitt av rettskrivingsprinsippa! Rett skriving av stadnamn har slik sitt eige rettskrivingsgrunnlag og vil i mange høve avvika frå den rettskrivinga som me finn i ordboker og andre fasitar. Skal me ta loven på alvor har me då problem med å få f.eks Høgarindå til å slutta på a. Der er ikkje noko rettskrivingsprinsipp/lydkombinasjon som gjer at endinga å kan skrivast som a, og få det til å høyrast ut som å. Men i departementet si forskrift til loven er det kome inn litt språkpolitikk, det står: 3. Særlege reglar om skrivemåten av norske stadnamn Ved fastsetjing av skrivemåten skal det veljast ei tillaten form i den målforma som passar best med den nedervde lokale uttalen. Det kan likevel veljast regionale samleformer eller reine dialektformer når særlege grunnar talar for det. (vår utheving) v/egil Astad Sandvedliå SANDNES sandnes.maallag@epost.no Side 2 av 4

5 Sandnes Mållag I store delar av sørvestlandet, med ei folkemengd på nærare sluttar hokjønnord i bunden form i den vanlege nedervde uttalen på å f.eks; myrå, vigå, heiå, markå, liå. I fleirtalsform finn me det òg for inkjekjønn, som fjedlå/fjellå. Ingen av dei to jamnstilte målformene passar i desse tilfella tilstrekkeleg inn til ikkje å øydelegga sjølve stadnamnet og slik verta i strid med målsettinga i loven. Den utheva setningen er etter vårt syn då eit solid grunnlag for at me i Sandnes kan vera lojale mot Lov om stadnamn og verna desse å-endingane som samlefomer for sørvest-regionen og til og med ta vare på reine dialektformer når me vil det. Nå er det i den nye loven, i tillegg til forskrifta, faktisk kome også kommentarar til forskrifta. Det er ikkje klart kor sterkt ein slik kommentar står reint juridisk, men det må vera innlysande at element som er flytta frå den tidlegare forskrifta og nå er havna i kommentardelen må vera svekt. Dei meir språkpolitiske elementa frå den gamle forskrifta står nå i kommentardelen. Det blir nærast sjølvsagt at ein snever byråkratisk bruk av den språkpolitiske kommentardelen ved framlegging og for fastsetting av skrivemåten, vil føra til at lokale velkjende stadnamn som Sandvigå og Luravigå vil bli til Sandvika og Luravika. Ingen som er litt kjend i Sandnes uttaler desse namna slik. Dette kjem då i klar motsetnad til loven sine krav om at namna skal skrivat etter rett-skrivingsprinsippa og den lokale uttalen. Eit slik manglande skjønn kan og vil ikkje vera holdbart. Det er misforståing å bruka vedtekter evt. kommentarane til desse slik at dei kjem i strid med sjølve loven. Då Sandnes Mållag lengre tid har hatt denne diskusjonen gåande med administrasjonen om desse endingane vart me for 2-3 år sidan samde om å ta dette opp med departementet. Me hadde sendt inn klage på vedtak om namn som Vassvik og Selvik og handsaminga av klagene skulle derfor avventa eit svar frå departementet. Departementet viste i sitt svar til at revisjonen av Loven ikkje var avslutta og slik fekk me ikkje noko svar. Då dette var klart tok me opp igjen den generelle problemstillinga med departementet. Me viser til vedlegga; vårt brev til departementet og svaret. Som det går fram av svaret frå departemenet er ord som Storamyrå heilt legalt om vedtaksorganet etter sitt skjønn finn sterke nok grunnar til det. Departemenet har heller ingen innvendingar til argumentasjonen vår. v/egil Astad Sandvedliå SANDNES sandnes.maallag@epost.no Side 3 av 4

6 Sandnes Mållag Departementet er òg tydeleg på at det er opp til vedtaksorganet å bruka/forstå denne delen av loven. Sandnes kommune kan då i slike høve velja/avgjera skrivemåten for dei stadnamn ( gjeld mest gatenamn) som kommunen gjer endeleg vedtak for. Vår målsetting med denne saken er at Sandnes kommune skal fatta eit generelt vedtak, og spesielt om å-endingane, korleis dei vil bruka Lov om stadnam for å ta vare på desse språklege kulturminna våre. Med helsing For Sandnes Mållag Egil Astad PS Der finns ikkje kulturminne som me kan ta vare på med så liten kostnad. v/egil Astad Sandvedliå SANDNES sandnes.maallag@epost.no Side 4 av 4

7 Sandnes Mållag KKD Kulturavdelingen Jf. dei nye forskriftene for stadnamn. I høyringa tok me opp at det eksplisitt ikkje var opning for endinga å i bunden form av hokjønnsord. Det blir brukt i store delar av sørvestlandet med ei folkemengd på nærare Typiske ord er myrå, vigå, liå. I fleirtalsord finn me det òg for inkjekjønn, som fjedlå/fjellå. Denne uttalen og skrivemåten er ikkje på noko vis i strid med rettskrivingsprinsippa i Lov om stadnamn. Prinsippa er klart definerte og er grunnlaget for rettskrivinga av stadnamn. Som det går fram av den under utheva teksten er denne å-endinga vår eigentleg ikkje eit problem all den tid at dette er så utbredd på sørvestlandet at det kan ses på som ei regional samleform. Sitat frå: Forskrift om skrivemåten av stadnamn. 1. Generelle reglar om skrivemåten av stadnamn Det skal takast omsyn til tidlegare normeringspraksis så langt ein kan gjere det utan å komme i strid med lova. Når nye namneobjekt skal namnsetjast, bør namneskikken på staden følgjast. v/ Egil Astad Sandvedliå SANDNES sandnes.maallag@epost.no side 1

8 Sandnes Mållag Særlege reglar om skrivemåten av norske stadnamn Ved fastsetjing av skrivemåten skal det veljast ei tillaten form i den målforma som passar best med den nedervde lokale uttalen. Det kan likevel veljast regionale samleformer eller reine dialektformer når særlege grunnar talar for det. Men når me går inn i kommentarane til forskrifta forsvinn denne opningen. Derimot er det tatt mange omsyn til ulike former av langt mindre utbreidde austlandske og trønderske dialektar. Sitat frå kommentarane: 3. Kommentarar til forskrifta Til 3 i forskrifta: Særlege reglar om skrivemåten av norske stadnamn - nokre presiseringar i. Kjønn, tal og form Grammatisk kjønn og eintals- eller fleirtalsform skal som hovudregel rette seg etter dialektuttalen.... ii. Bøyingsverk Eintal dialekten. Hankjønnsord får i bunden form endinga -en eller -n i samsvar med Sterke hokjønnsord får i bunden form som hovudregel endinga -a. Når dialekten har endinga -i eller -ei, brukar ein -i. Bergensk får -en, mens midlandsmåla kan bruke -e. Når særlege grunnar talar for det, kan endingane -na, -ne eller -ni brukast. Svake hokjønnsord får i bunden form som hovudregel endinga -a. I det austlandske og trønderske dialektområdet rettar ein seg etter den enkelte dialekten med omsyn til utlydande vokal i jamvektsord (-a, -u, -o, -å). Bergensk får -en. Fleirtal I bunden form kan artikkelen få ei eller to stavingar i samsvar med dialekten. Ein brukar endinga -an(e) når dialekten har -an(e), -ain(e), -ana, -adne, - ad'n/-at'n, -æn(e), -æin. Når dialekten har -en(e), -ein(e), -en(a), -edne, -ed'n/-et'n, -'n, bruker ein -en(e). Der dialekten har -in(e), -un(e), -a, kan ein rette seg etter dialekten. v/ Egil Astad Sandvedliå SANDNES sandnes.maallag@epost.no side 2

9 Sandnes Mållag Inkjekjønnsord får endinga -a, -i eller -e når det er samanfall med bunden form eintal av sterke hokjønnsord. Vårt spørsmål er enkelt; Vil det i vår del av landet vera legalt å bruka og skriva f.eks. Storamyrå? Med helsing for Sandnes Mållag Egil Astad v/ Egil Astad Sandvedliå SANDNES sandnes.maallag@epost.no side 3

10

11 MELDINGER 2. JUNI 2008 FIGGJO BYDELSUTVALG Nr. 13/08 Nr. 14/08 Saksprotokoll Utvalg for kultur og oppvekst Tildeling av nye navn på Figgjo. Framdrift i planarbeidet for ny vegforbindelse fra Jæren til E39 Svar fra Statens vegvesen. Nr. 15/08 Tilskuddsbudsjett pr. 20. mai 2008.

12

13

14 Figgjo bydelsutvalg Tilskuddsbudsjett pr. 20. mai A101 Økonomisk støtte Budsjett Rest 2007 kr 4.683,56 Tilskudd 2008 kr ,00 Til disposisjon 2008 kr ,56 Grøtregning fra julemøtet des 2007 kr 375,00 Totalt forbruk kr 375,00 Rest kr ,56

15 PROTOKOLL Figgjo bydelsutvalg Utvalg: Møtenr.: Møtedato: Saksnr.: Figgjo bydelsutvalg 4/ /2008 Tilstede: Tron Håland (Frp) Kjell Gjerdrum (Frp) Eivin Strømland (Frp) Martin Chr. Lea (H) Ingen Ingen Torvald Nevland (Krf) (Vara) Øystein Sviland (Sp) Alexander Boge Nilssen (Ungd.repr.) Keven Huyn Eknes (Ungd.repr.) Forfall: Erling Eknes (Ap) Hilde Vassbø (Ap) Sveinung Skretting (Krf) Nestleder Tron Håland (Frp) ledet møtet som startet kl og sluttet kl Innkallingen ble godkjent uten merknader. Protokollen fra møtet ble godkjent uten merknader. Sak 15/08 SANDNES MÅLLAG RETT SKRIVING AV STADNAMN Figgjo bydelsutvalg gjorde enstemmig følgende VEDTAK: Figgjo bydelsutvalg mener at endinger med -å er å foretrekke. Sak 16/08 MELDING OM OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING AV REVIDERT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR SANDNES KOMMUNE På grunn av kort tid fra mottak av dokumenter til avholdelse av møte i bydelsutvalget, ble ikke saken behandlet grunnet for dårlig tid til forberedelse for den enkelte representant. EVENTUELT Ålgårdsbanen Martin Chr. Lea (H) fremmet følgende sak: Ålgårdsbanen har vært ute av drift i svært mange år og vi tror ikke den vil bli tatt i bruk igjen til jernbanedrift slik som løpet legges nå. Derfor bør den snarest mulig lages om til tursti. Den brukes allerede i dag av veldig mange mennesker til dette.

16 PROTOKOLL FRA MØTE I FIGGJO BYDELSUTVALG 2. JUNI 2008 Traseen ligger i et svært naturskjønt område langs åna og er knyttet i nordenden til gang- og sykkelveinettet ved Stokkelandsvatnet og i andre enden til nettet på Ålgård. Bedre kan det ikke bli. En trenger ikke gjøre stort mer ennå fjerne svillene og skinnene. Underlaget er ideelt for ridning, sykling, løping osv. Bydelsutvalget er sikre på at veldig mange mennesker ville bruke denne dersom den ble åpnet for dette. Figgjo bydelsutvalg gjorde enstemmig følgende VEDTAK: Bydelsutvalget foreslår at trasèen til Ålgårdsbanen omdefineres til tursti og at arbeid settes i gang for å få dette gjennomført. Statue av Torkel Ravndal Martin Chr. Lea (H) fremmet følgende sak: Figgjo bydelsutvalg synes det er svært positivt at noen ønsker å få en statue av Julie Ege. Ettersom Julie Ege og Torkel Ravndal var samtidige og de 2 mest profilerte Sandneserne i sin tid, synes bydelsutvalget at det skulle reises statuer av både Ege og Ravndal helst på samme sted. Bydelsutvalget synes statuene skulle være i naturlig størrelse og plassert på et sentralt sted i kommunen. Utenom industrien i Sandnes var Torkel Ravndal og Julie Ege det som Sandnes var kjent for. Figgjo bydelsutvalg vet at statuer koster penger, men bydelsutvalget tror at mange Sandnesere ville være med på et spleiselag for å få dette til. Figgjo bydelsutvalg gjorde enstemmig følgende VEDTAK: Bydelsutvalget foreslår at det blir satt i gang arbeid for å hedre disse kjente personene. Martin Chr. Lea (H) foreslo voksfigurer (type Madame Tussaud) innendørs på sentral plass i Sandnes. Bro over Gandsfjorden Martin Chr. Lea (H) fremmet sak vedrørende bro over Gandsfjorden. Figgjo bydelsutvalg gjorde enstemmig følgende VEDTAK: Bydelsutvalget setter saken opp til neste møte. Side 2 av 3

17 PROTOKOLL FRA MØTE I FIGGJO BYDELSUTVALG 2. JUNI 2008 Forlatt traktor Tron Håland (FrP) informerte om at i nordenden av Figgjo har det i lengre tid stått en forlatt traktor. Figgjo bydelsutvalg gjorde enstemmig følgende VEDTAK: Bydelsutvalget ønsker at forlatt traktor bes fjernet av eier eller rette myndighet. «Gjør Figgjo penere» Torvald Nevland (Krf) ønsker at alle på Figgjo skal gjøre en innsats for å rydde og pynte nærmiljøet. Eksempler: Utbrent hus Eiendom i Tjessemveien DFU bygget Figgjo bydelsutvalg gjorde enstemmig følgende VEDTAK: Bydelsutvalget setter saken opp til neste møte slik at medlemmene kan forberede seg og tenke ut gode tiltak Møtet slutt. Figgjo, Tron Håland fung. leder Eivin Strømland fung. sekretær Side 3 av 3