Yesterdays Cost Regime Wake up and smell the coffee! Martha Kold Bakkevig

Transkript

1 Yesterdays Cost Regime Wake up and smell the coffee! Martha Kold Bakkevig

2 Produksjon av olje i Norge er blitt dyrere Kilde: «Petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel 2014» (OD):

3 INVESTERINGSVEKST OG RESSURSMANGEL INVESTERINGSVEKST OG RESSURSMANGEL «Den høye aktiviteten som planlegges til neste år kan føre til kapasitetsproblemer i leverandørleddene, og dermed til et kostnadspress i næringen. Dette vil isolert sett kunne gi høyere påløpte kostnader» Statistisk sentralbyrå 2011

4 Investeringer til olje og gassvirksomheten 67 % 69 % 43 % 36 % 17 % Kilde: Statistisk sentralbyrå

5 INVESTERINGSVEKST OG OG RESSURSMANGEL «På grunn av store investeringer og kapasitetsproblemer steg produktprising, og betalingsevnen økte i takt med at olje prisen steg. Når en da ikke er påpasselig med kostnadene i oljeselskapene så siger det nedover i verdikjeden» «Når det gjelder gårsdagene kostnader regime forklarer bare høye oljepriser og mangel på ressurser deler av dette bildet»

6 Ingen av de norske tekniske særkravene FUNKSJONSBASERT REGELVERK OG SÆRNORSKE har en kosteffektiv KRAV tilnærming - bare «Vi kan ikke bruke vår økte kapasitet i fordyrende Norge på britisk side. Klarer ikke å «Vi må stikke en finger i bakken og konkurrere pga dobbelt så dyrt utstyr sammenligne oss med andre land på med særnorske krav» sokkelen!» «Subsea båter skal ha samme standard på boligforhold, rømning og livredning som på faste installasjoner. Båten bygges da til en mye høyere pris enn det som trengs internasjonalt. Med vårt norsk tilpassede utstyr er vi ikke konkurransedyktig ute i verden» «Vi må stille oss spørsmål om funksjonsbasert regelverk er en felle slik at det blir for mange spesial tilpasninger som igjen gir økt kostander» «Statoil har vært sterkt delaktig i å drive prisene opp gjennom en rekke særkrav til bransjen, uten å ha gjennomført kost/nytte vurderinger» «Statoil har lagd et eget regelverk TR (Technical Requirement) i anbud som går langt utover vanlig norsk regelverk (ISO). Er usikker på om det har medført økt sikkerhet» «Det kommer ingen vedlikeholds bølge som alle snakker om. ISO krav er halvårlig inspeksjon og vedlikehold, Statoil krevde kvartalsvis og vi bygget vår kapasiteten i henhold til det. Nå går de tilbake til norsk regelverk (ISO) og det er overkapasitet i markedet»

7 KRAV TIL DOKUMENTASJON 2. FUNKSJONSBASERT REGELVERK OG SÆRNORSKE KRAV

8

9 KRAV TIL DOKUMENTASJON «Det økende kravet til rapportering er drevet fram av høyere krav til helse, miljø og sikkerhet» «Vi har fått noen papirmøller på land som er helt ute av kontroll» «Vi fikk en forespørselen på 401 sider, og av de 256 sider HMS og 120 sider QA. Vår tilbudspris var på Nok ,-. Dette er mangel på kompetanse!» «Kvalitetssikringsavdeling var større enn prosjektavdelingene» «Permafrostlaget, mellomledersjiktet, lager sine egne regimer, hvor de beskytter stillingene sine. De kjenner ikke kostnadene på kroppen og ha lagd sin egen behagelig hverdag» 2. FUNKSJONSBASERT REGELVERK OG SÆRNORSKE KRAV

10 FREMVEKST AV STERKE FAGMILJØ «Våre kunder ville har hundre varianter på fôringsrør og produksjonsrør, hadde de akseptert en litt dyrere standardløsninger kunne de spart veldig mye penger» «De sterke ingeniørmiljøene elsket skreddersøm fremfor standardløsninger» «Hvis du lar ingeniører få fritt spillerom får du masse fordyrende varer. De er trigget av å være de beste i faget de leverer ikke alltid de billigste og beste løsninger» 2. FUNKSJONSBASERT REGELVERK OG SÆRNORSKE KRAV 3. KRAV TIL DOKUMENTASJON

11 «Vi fikk avvik på en HMS audit fordi vi ikke hadde prosedyre at vi skulle ta tog og ikke fly når det var mulig. Bare vas!» FREMVEKST AV STERKE FAGMILJØ «Det har blitt satt i gang mange tulleprosjekter som ikke bidrar til noe som helst enn å øke kostnadene. I noen tilfeller også at det har skadet sikkerhetsarbeidet» «Det er ingen som tør stille spørsmålstegn ved prosedyrer, HMS eller kvalitetskontroll av frykt for at det skal gi konsekvenser for selskapet» «Vi har stilt oss spørsmålet om arbeidet med å øke sikkerheten på norsk sokkelen har gått for langt. Mange har vært forsiktig med å ytre seg i det offisielle rom av frykt for å bli straffet av kunden» «Nå er det prosedyrer på hvordan vi skal gå ut av verkstedet og hvordan vi skal bruke et skrujern» «En må se på sammenhengen mellom risiko og kostnad. Det har ofte blir sterkt overdrevet hvor store risikooppfatninger var og en skydde ingen midler til å 2. FUNKSJONSBASERT REGELVERK OG SÆRNORSKE KRAV 3. KRAV TIL DOKUMENTASJON påføre selskapet kostander for marginale forbedringer» «Vi har gått altfor langt å akseptere marginale forbedringer i sikkerhet. Vi må tørre å definere et akseptabelt sikkerhetsnivå/kost!»

12 SIKKERHETSTILSYN VERSUS RESSURSFORVALTNING «De gode HMS hensiktene er uangripelige, og det er nesten umulig å gjøre noe med de økte kostnadene hvis ikke politikerne går inn og sier at nok er nok» «Vi må bli flinkere å se risiko, sikkerhet mot kostnader i bedrifter og hos myndigheter. «Deling av forvaltning og tilsyn av sikkerheten ble starten på en isolert sikkerhetsfilosofi hvor ingenting skulle skje på bekostning på sikkerheten!» «Evinnelig diskusjon og kampanjer om å holde i rekkverket når en går i trapper for å unngå at du snubler og forstuer ankelen. Se på de hendelser som kan medføre stor risiko! «2. FUNKSJONSBASERT REGELVERK OG SÆRNORSKE KRAV 3. KRAV TIL DOKUMENTASJON 4. FREMVEKST AV STERKE FAGMILJØ Vi har en feil sikkerhetsfilosofi basert på misbruk av sikkerhetspyramiden, det tar fokus vekk ifra risiko for alvorlig hendelser. Prioriter hendelser som kan føre til alvorlige hendelser!

13 GODE ORDNINGER OG «DEN NORSKE MODELLEN» «Våre kunder krevde topp kvalitet - da måtte vi også «matche» de gode ordningene «Vi har ikke norsk prosjekt crew på grunn av 2-4 ordningen. Det krever for mange personer og mye opplæring. Så fort vi kommer i gang med arbeidet så går de av. De krever mange folk og mye opplæring er altfor kostbart» «Folk som går på 2-4 ordning har ikke tid til å være på jobb de bruker mye tid offshore for å planlegge hva de skal gjøre i friperioden» «Det var så gode tider at det ble rom for at effektivitet ble lavere. Vi deltok på mange unødvendige samlinger og seminarer» «Vi har i felleskap tillatt oss en del goder det har medført en kostnad spiral» ««Hvem var det som begynte med den disponibel ordningen 2 uker på og 4 uker fri? jo operatørene!» «Den største ulykken for olje industrien er 2-4 ordningen går i utakt med det internasjonale samfunnet. Vi må tørre spørre om 2-4 «Oljeselskapene ordningene kan ønsket selvfølgelig de de beste forsvares forhold til hvile og restitusjon. Hele samfunnet folkene snakker om ga at de det beste lønningene og sosiale gode skal blir godt å komme i Nordsjøen. Er det så rett at vi skal som ha hytter, det så reiseordninger, makelig arbeidsordninger. Og hva på jobben. Må tørre å utfordre det NÅ!» gjør de nå strør seg rundt med sluttpakker finansiert av norske skattebetalere» 2. FUNKSJONSBASERT REGELVERK OG SÆRNORSKE KRAV 3. KRAV TIL DOKUMENTASJON 4. FREMVEKST AV STERKE FAGMILJØ 5. SIKKERHETSTILSYN VERSUS RESSURSFORVALTNING

14 GODE ORDNINGER OG «DEN NORSKE MODELLEN» 2. FUNKSJONSBASERT REGELVERK OG SÆRNORSKE KRAV 3. KRAV TIL DOKUMENTASJON 4. FREMVEKST AV STERKE FAGMILJØ 5. SIKKERHETSTILSYN VERSUS RESSURSFORVALTNING 6. GODE ORDNINGER OG DEN NORSKE MODELLEN

15 2. FUNKSJONSBASERT REGELVERK OG SÆRNORSKE KRAV 3. KRAV TIL DOKUMENTASJON 4. FREMVEKST AV STERKE FAGMILJØ 5. SIKKERHETSTILSYN VERSUS RESSURSFORVALTNING 6. GODE ORDNINGER OG DEN NORSKE MODELLEN

16