fremtiden Et Norge skodd for Nr. 3:2012 høyremagasinet muligheter Profilen: Roald Kåreid side 14 Din guide til landsmøtet side 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "fremtiden Et Norge skodd for Nr. 3:2012 høyremagasinet muligheter Profilen: Roald Kåreid side 14 Din guide til landsmøtet side 12"

Transkript

1 Nr. 3:2012 høyremagasinet muligheter Profilen: Roald Kåreid side 14 Din guide til landsmøtet side 12 Et Norge skodd for fremtiden Høyremagasinet / Muligheter 2-10 / 1

2 dilemma Under de tre hovedutfordringene som Høyres programkomité har staket ut som de viktigste områdene å jobbe med mot 2030, finner vi noen store dilemmaer som vil bli diskutert på årets landsmøte. To av dilemmaene blir presentert i denne utgaven av Muligheter, og her er ideologi hentet fra Høyres prinsipprogram som viser hvorfor områdene er nettopp dilemmaer. Religionens rolle i Norge: En privatsak eller et samfunnsanliggende?. På den ene side: Forståelse og innsyn i den kristne kulturarven er en forutsetning for å forstå det norske samfunnet. I skolens kristendoms-, religions- og livssynsundervisning må derfor kristendommen stå i en særstilling. Høyres politikk bygger på en kristen og humanistisk kulturarv. Den norske kirke vil ha en særstilling i det norske samfunn.. På den annen side: Tro er et personlig anliggende. Staten skal ikke ha en religion Høyre vil endre forholdet mellom kirke og stat ved å løse opp Kirkens grunnlovstilknytning. Maktfordeling stat kommune: Mer makt til kommunene åpner for store forskjeller I tjenestetilbudet i Kommune-Norge er vi villig til å akseptere det?. På den ene side: Høyre legger vekt på nærhetsprinsippet, som betyr at makt og ansvar bør plasseres så nær den enkelte og familien som mulig.. På den annen side: Skal det offentlige fellesskapet opprettholde tillit og tilslutning, må offentlige tjenester holde høy kvalitet, nå alle som behøver dem, og være best mulig tilpasset den enkeltes behov. Det betyr at alle skal føle seg trygge på at de møter et godt helsevesen, en god omsorg og gode muligheter til å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv. 2 / Muligheter 2-10 / Høyremagasinet

3 m innhold: Høyremagasinet muligheter nr. 3:2012 5kronikk Alle er enige i at det er for mange som får trygd og stønad, og de fleste tror de vet hvem det er sin feil. 6Tema Hva slags Norge vi vil ha i fremtiden? Dilemmaene er tydelige veilvalgene viktige. Her får du en smakebit på hva som skal debatteres og konkluderes på landsmøtet. 12 leder 417 Landsmøtene i Høyre er spennende, hver eneste gang. din guide til landsmøtet Landsmøtet er hvert år den store møteplassen og det politiske verkstedet som legger grunnlaget for det politiske arbeidet i partiet fremover. Jeg har vært der mange ganger, i mange ulike roller. Som ung, uerfaren og forventningsfull på mitt første landsmøte, som stortingsrepresentant, som statsråd og nå som partileder. Hvert landsmøte har vært en glede, skriver Erna Solberg i sin leder. impulser Tidenes kommunalkonferanse. 14 profilen 20 Ikke alle får personlig hilsen fra kong Harald på bursdagen. Ei heller er det alle som får oppleve sin 100-årsdag. Men enda færre opplever den gleden å være medlem av Høyre i 72 år. Roald Kåreid tilhører den eksklusive gruppen som har fått oppleve alt. unge høyre Klare for å vinne valget. 22nytt fra stortinget 24høgre i praksis Les mer om to av Høyres dilemmaer på side 6 Høyremagasinet / Muligheter 3-12 / 3

4 kolofon: nr. 3 : 2012 Leder foto: Tomas Moss Høyremagasinet Muligheter ISSN «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer 7 10 ganger i året. Redaktør: Berit Tenden Ansvarlig redaktør: Lars Arne Ryssdal Redaksjonen: Thomas Berg Olsen Karsten Karlsøen Tonje Sølland Morten Skauge Martin Engeset Sigbjørn Aanes Sunniva Steinstad Ihle Gunnar Kongsrud Kristin Holm Jensen Peder Tellefsdal Tips oss: E-post: SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Gunnar Kongsrud E-post: Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen, selv om du ikke er medlem. Ett år (7 10 utgaver) koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Telefon: Opplag: Foto forside: Tomas Moss Design: Itera Gazette Trykk: GRØSET. Dette magasinet er produsert etter miljøkravene til Svanemerket og Grønt Punkt. I tillegg er det CO 2-nøytralt produsert. kursendring «Høyres landsmøte er det egentlige Høyre, fra alle landets kanter. Her viser vi Norge vår samlende enighet og vår skapende uenighet. Her meisler vi ut vårt budskap, om hva vi er, hva vi tror, hva vi vil og hva vi kan.» Slik åpnet Jan P. Syse sin tale til Høyres landsmøte i Mer konsist og like fullt omfangsrikt tror jeg ikke det er mulig å beskrive Høyres landsmøte. Landsmøtene i Høyre er spennende, hver eneste gang. Jeg har vært der mange ganger, i mange ulike roller. Som ung, uerfaren og forventningsfull på mitt første landsmøte, som stortingsrepresentant, som statsråd og nå som partileder. Hvert landsmøte har vært en glede. På hvert landsmøte får jeg bekreftet at Unge Høyre fostrer retoriske og politiske talenter som vil gi kraft til partiet i mange år fremover. Jeg får bekreftet at Høyre er et parti med politisk skaperkraft. Og jeg får bekreftet at vi er et parti av individer med ulike meninger og motet til å stå for dem. Jeg er trygg på at årets landsmøte ikke blir annerledes i den forstand. Men jeg er også trygg på at årets landsmøte blir litt annerledes enn vi er vant med. Rammen rundt er nemlig den pågående programprosessen. Programmet vedtar vi først i mai Nå skal vi diskutere utfordringene og målsettingene i 2030, og hva vi kan gjøre i perioden for å løse utfordringene og nå målsettingene. Et slikt perspektiv på et landsmøte har i hvert fall ikke jeg vært med på før, og mitt første landsmøte var i En slik måte å tenke på er sunt. Å vurdere oss selv og våre vedtak på de langsiktige effektene av politikken vi ønsker å føre, er en vaksine «mot lettvinthet og uaktsomhet. Det tvinger oss til å tenke gjennom Høyres ambisjon er regjeringsmakt, naturlig nok. Da må vi vite hva makten skal brukes til. Det skal vi diskutere på landsmøtet. om pengebruken er bærekraftig, også når oljeaktiviteten avtar. Vi minnes om hvilke utfordringer en aldrende befolkning fører med seg. Og vi kan gledes over hvilke muligheter det gir at vi diskuterer kunnskapssamfunnet i lys av hvilke ambisjoner vi har, ikke hvilke ambisjoner andre mangler. At vi har ambisjoner, skal være Høyres kjennetegn. Ambisjoner, ikke bare for skolen og den enkelte elev, men for samfunnet og hver enkelt. Vi har tillit til at den enkelte vil skape noe godt for seg og sine, og at skaperkraften hos den enkelte vil være med og gjøre samfunnet bedre for alle. Derfor vil vi ikke holde den enkelte tilbake, fordi det er å holde samfunnet tilbake. Høyres ambisjon er regjeringsmakt, naturlig nok. Da må vi vite hva makten skal brukes til. Det skal vi diskutere på landsmøtet. Men mange av konklusjonene tas først i Det har vi tid til og råd til. For kursendringen er allerede angitt. Og etter landsmøtet skal den være enda tydeligere. For å avslutte som jeg startet, med ord lånt av Jan P. Syse: Det er vårt mål, det er vår strategi. Den skal vi følge. erna solberg 4 / Muligheter 3-12 / Høyremagasinet

5 kronikk illustrasjon: trude tjensvold Pasientifisering satt i system Anna Tostrup Worsley Prosjektleder, foredragsholder og skribent innen helse, arbeid og livskvalitet. Alle er enige i at det er for mange som får trygd og stønad, og de fleste tror de vet hvem det er sin feil. Veronica har MS. Hun er 36 år gammel og kan gå eller stå noen få timer hver dag. Hun kjemper hardt for å holde seg ute av rullestolen, men du kan ikke se det på henne hvis du treffer henne på gaten på en god dag. Jeg møtte henne mens hun gikk på arbeidsutprøving, nå har hun akkurat fått jobb. Veronica holdt på å havne på varig uførepensjon, men takket være en dedikert jobbcoach som oppmuntret og hjalp henne gjennom hele prosessen, er hun nå ansatt og jobber i 75 % stilling som butikkmedarbeider. Hun stråler av glede når vi møtes igjen, endelig får hun også delta og bidra, endelig kan hun tjene en levelig lønn! Jeg skulle ønske at Veronica levde i Norge, men dessverre gjør hun ikke det. Hun er svensk og bor i Göteborg. I Norge kjenner jeg mange som har havnet utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom og funksjonshemning. Historiene de forteller, er tragisk like og tragisk ulike Veronicas. Mange år med sykdom mens de venter på å få riktig behandling i helsevesenet, leder dem inn i NAVsystemet. Der blir de sendt på en runddans som ingen ende tar, med mistro, byråkratisk rot og manglende eller selvmotsigende informasjon. Alle kreftene de syke har, går allerede med til å prøve å fungere så godt som mulig med nedsatt helse, men møtet med NAV bryter dem ytterligere ned. Noen får etter hvert riktig behandling og blir friskere, men mange har store problemer og kommer antakeligvis aldri tilbake til arbeidslivet. Smerter som ikke ble behandlet i tide, har blitt kroniske, ubehandlingsbare. De står i kø for å få komme til en smertespesialist, og mens de venter, blir allmenntilstanden gradvis dårligere. De må forholde seg til en endesløs rekke nye NAV-saksbehandlere som foreslår ulike ordninger og tiltak. NAV blir selv en sluse ut av arbeidslivet, i stedet for et sikkerhetsnett. I Norge hadde Veronica blitt uføretrygdet for mange år siden, og tusenvis av menn og kvinner som henne blir uføretrygdet her hvert år. De kommer inn i helsevesenet og NAV-systemet og ber om hjelp med alvorlig sykdom, smerte og funksjonsnedsetting. I møte med systemet pasientifiseres og passiviseres de til de er ubrukelige på arbeidsmarkedet helt til varig uføretrygd er eneste opsjon. Hvor sannsynlig er det at du klarer å jobbe 100 prosent med bare 20 prosent av helsa du har i dag? Hva tror du det gjør for selvfølelsen å miste helsa og samtidig bli behandlet som en snylter? Alvorlig sykdom krever drastisk omstilling, og det er ikke noen lett prosess. Virkningen sykdommen har på livet ditt, passer ikke inn i formularer eller skjemaer. Om man risikerer å miste all økonomisk trygghet og gå personlig konkurs mens man fortsetter å kjempe og gjøre sitt beste selv om man er syk er det rart at mange ender med å måtte gi opp og søke trygd? Tenk om vi fikk hjelp med en gang når vi ble syke at det ikke tok mange år før vi fikk behandling? Eller tenk om vi i stedet for livsgnistknusende NAV-kontorer hadde hatt inspirerende jobbsentre hvor mennesker med langtidssykdom og funksjonsnedsettelse fikk positiv støtte og personlig veiledning, til å prøve seg i jobb så mye de klarer med den helsa de har? Kan du se for deg hvordan det ville påvirke trygdestatistikken? Høyremagasinet / Muligheter 3-12 / 5

6 politiske dilemmaer / tekst: Eirik Løkke foto: Tomas Moss velg riktig politikk for det nye norske terrenget 6 / Muligheter 2-10 / Høyremagasinet

7 Dilemma 1: Høyre mener at religion er et personlig anliggende. Høyre mener også at den norske kirke skal være i en særstilling i den norske samfunn. Hvilken rolle skal mangfoldet av religiøs praksis egentlig få i det offentlige rom i fremtiden? Dilemma 2: At makt og ansvar skal plasseres så nær den enkelte som mulig, er dypt forankret i Høyre. Betyr det da at vi aksepterer større forskjeller i tjenestetilbudet? Dilemmaene er tydelige - veilvalgene viktige. Det handler om hva slags Norge vi vil ha i fremtiden. Her får du en smakebit på hva som skal debatteres og konkluderes på landsmøtet.

8 politiske dilemmaer / tekst: Eirik Løkke foto: Tomas Moss prøverom for religiøs praksis Hvilken rolle skal mangfoldet av religiøs praksis egentlig få i det offentlige rom i fremtiden? I Norge ser vi et skarpt skille mellom politikk og religion. Det er riktignok konstitusjonelle bindinger mellom stat og kirke, med røtter tilbake til grunnlovsbestemmelsene i 1814, men sammenlignet med andre land er norske politikere svært tilbakeholdne med bruk av religiøse metaforer i offentlig debatt. Dette ser ut til å reflektere norske velgeres holdninger. Undersøkelser viser at stadig færre (etniske) nordmenn tror på Gud, selv om vi fremdeles benytter oss av kirken til seremonier som gjenspeiler ulike livsfaser (dåp, bryllup og begravelse). Samtidig opplever det norske samfunn en religiøs renessanse i form av nye innbyggere som har en større tradisjon for å vise sin religiøse tro i det offentlige rom, som katolikker og muslimer. Flere trossamfunn ønsker også å starte religiøse skoler. Denne religiøse oppblomstringen medfører at det norske samfunn trenger å ta en debatt om hvilken rolle vi mener religionen skal ha i det offentlige rom. Medlem av Høyres programkomité Birthe Eriksen i Bergen Høyre savner en prinsipiell debatt om hvilken plass religiøs bekjennelse skal ha i det offentlige rom. Når vi nå skiller stat og kirke, står vi fritt til å gå mer i fransk retning og definere religion som en ren privatsak som ikke hører hjemme i noen offentlig sammenheng, herunder forby for eksempel religiøse hodeplagg og symboler i alle offentlige stillinger og institusjoner. Alternativt kan vi gjøre som Storbritannia, og legge til rette for den enkeltes religion i alle stillinger og for øvrig i det offentlige rom. Det er nettopp en slik prinsipiell tilnærming og avklaring som har manglet i norsk integreringsdebatt. Høyres politikk har så langt gått i retning av ordningen i Storbritannia hvor man i utgangspunktet sier at religion er en privatsak, men at det legges til rette for at den enkelte kan gi uttrykk for egen religion i det offentlige rom, forklarer hun. 8 / Muligheter 3-12 / Høyremagasinet

9 Vil ivareta det sekulære rommet LIM-nettverket (Likestilling, integrering, mangfold), som ledes av Tina Shagufta Kornmo, består av engasjerte personer med ulik etnisk bakgrunn, hovedsakelig sekulære og liberale muslimer, som ønsker å fremme liberale verdier. Kornmo er skeptisk til at myndighetene tilrettelegger for religiøs utøvelse. Det er en menneskerett å kunne markere og praktisere sin tro, men myndighetene bør ikke tilrettelegge for organisert religiøs utøvelse i offentlige institusjoner. Sekularismen blir ofte misforstått som en antireligiøs ideologi, mens den i realiteten skaper en ramme for religiøs pluralisme. Det er ikke snakk om å fjerne uttrykk for mangfoldet, men å sikre og ivareta nøytrale offentlige institusjoner. Den pågående sekulariseringsprosessen i Norge bør ikke reverseres. Det er i alles interesse at vi ivaretar det sekulære rommet og bruker allmenngyldige argumenter i samfunnsdebatten, understreker lederen for LIM-nettverket. Pressesjef i Human-Etisk forbund (HEF) Jens Brun-Pedersen mener at samfunnet må gjenspeile det borgerne har av religiøse aktiviteter. Her bør det ikke legges noen begrensninger så lenge religionsutøvelsen ikke er til skade for andre og holder seg innenfor norsk lov. I debatten om det offentlige rom er det viktig å skille mellom samfunnet med gater, torg og menighetsliv, og offentlig forvaltning og institusjoner. I statlige og kommunale fellesinstitusjoner må livssynsnøytralitet være grunnleggende, sier Brun-Pedersen. En vesentlig del av debatten er spørsmålet om hvor mye av ens personlige religion, i betydning religiøse symboler, man skal tillate hver enkelt å ta med seg inn i en offentlig stilling, for eksempel som politi og dommer. Birthe Eriksen fremhever at tradisjonelt har Norge lagt stor vekt på et nøytralitetsprinsipp med strenge krav til lik uniformering. I henhold til dette kan det argumenteres for å opprettholde et forbud mot religiøse uttrykk gjennom smykker, religiøst hodeplagg o.l. Men om vi vil forfølge den britiske modellen fullt ut, så bør ikke bruk av religiøse symboler bety så mye. I Storbritannia har det knapt vært debatt ved utforming av for eksempel turban og hijab til politiuniformer. Det kan tenkes at en slik linje vil være positiv for integreringen, men den vil også støte manges grunnleggende holdninger og verdier. Vi må bestemme oss prinsipielt for hvordan forholdet mellom religion og samfunn skal være, før vi tar standpunkt til slike enkeltspørsmål. Tina Kornmo er mer skeptisk. Institusjoner som politi og rettsvesen er avhengige av tillit fra samfunnet for å kunne fungere hensiktsmessig. For å ivareta denne tilliten er det viktig å ikke åpne for bruk av synlige religiøse symboler som signaliserer verdier som er kontroversielle i samfunnet. Det å regulere bruken av religiøse symboler for å ivareta majoritetens og minoritetens tillit til institusjonen er ikke i strid med religionsfriheten. Det er heller snakk om at viktige samfunnsinstitusjoner beholder sin legitimitet i befolkningen. Brun-Pedersen mener det er viktig at offentlig forvaltning og fellesinstitusjoner skal være livssynsnøytrale, men selvsagt ikke verdinøytrale. En viss tilbakeholdenhet i religiøse ytringer i form av klesplagg er nok fornuftig i retten og i politiet, selv om disse neppe kan sies å være til skade for andre. I Human-Etisk Forbund er vi blitt enige om å være «Med nye venner og nye sko vil det alltid være noe som knirker» Norsk ordtak uenige om bruk av hijab eller turban i politiet. Dersom det skal legges restriksjoner på bruk av religiøse/kulturelle klesplagg, bør politikerne i Norge også se på korset som pryder bl.a. stoler i norske rettssaler og politiuniformer gjennom riksvåpenet, sier pressesjefen i HEF. Religion på skolen I november kunne vi på NRKs nettsider lese at ledelsen på Ulsrud videregående skole nektet elevene å be på skolens område, ettersom ledelsen mener bønn kan oppleves ekskluderende for de andre elevene. Tina Kornmo støtter skoleledelsen. Skolen er en av de arenaene hvor det siden 70-tallet har vært en stadig sekulariseringsprosess som har ivaretatt mangfoldet som i stadig større grad preger vårt samfunn. Vi må ikke la skolene bli presset til å bli religionens bastioner. På skolen skal identiteten som elev være den viktigste, derfor bør bønnerom i sekulære utdanningsinstitusjoner ikke tillates. Det er mer naturlig at organiserte religiøse aktiviteter foregår i religiøse hus enn i skolen. Vi frykter dessuten at bønnerom i offentlige skoler vil skape et konformitetspress slik at sterkt religiøse muslimer presser andre muslimer til å foreta valg man bør kunne slippe som elever eller studenter. Birthe Eriksen er enig i at vi bør være forsiktige. Så livssynsnøytral som skolen har blitt, så bør man være forsiktig med å legge til rette for religionsutøvelse på skolen. På den annen side synes jeg det er problematisk å nekte noen å be i friminuttene dersom de ønsker det. Kan hende ville det blitt opplevd mindre ekskluderende dersom det ble satt av et eget rom for bønn. Dette blir jo gjort på andre offentlige steder, som på flyplasser og på sykehus. Dette er et spørsmål som bør reguleres likt over alt. Brun-Pedersen er mindre skeptisk. Skolen skal primært være en sekulær kunnskapsinstitusjon, men dersom skoler klarer å legge til rette for religionsutøvelse i friminuttene som ikke sjenerer andre elever og som ikke skaper press mot å delta bør en positiv tilrettelegging for bønn, meditasjon og lignende være uproblematisk. Ansatte ved skolen bør imidlertid ikke delta. Også her må likebehandling av forskjellige livssyn ligge til grunn. Men hva så med private skoler? Tina Kornmo er motstander av religiøse skoler. Så lenge det er lov til å etablere kristne skoler i Norge, kan man ikke diskriminere andre trossamfunn. Av integreringshensyn er jeg motstander av private religiøse skoler, som bidrar til ytterligere segregering av samfunnet. Minoritetselever mister muligheten til å etablere nettverk som senere kan være verdifulle. Jeg tror at både norsk språk og kunnskaper om det norske samfunnet kan bli mangelfulle for de aktuelle elevene. Brun-Pedersen er heller ikke begeistret for konseptet, men understreker at menneskerettighetene tilsier at privatskoler ikke kan forbys. Det som kan være grunnlag for debatt, er om slike skoler skal finansieres offentlig, helt eller delvis. Human-Etisk Forbund er opptatt av likebehandling her. Man kan ikke nekte muslimske privatskoler så lenge kristne privatskoler tillates. Så lenge slike skoler er offentlig finansierte, må storsamfunnet kunne påse at krav til utdanning følges i slike skoler. HEF ønsker at offentlige fellesskoler blir så gode og inkluderende at privatskoler anses av flest mulig som unødvendige, avslutter han. Høyremagasinet / Muligheter 3-12 / 9

10 politiske dilemmaer / tekst: Eirik Løkke foto: Tomas Moss sålet for lokale forhold At makt og ansvar skal plasseres så nær den enkelte som mulig, er dypt forankret i Høyre. Betyr det at man aksepterer større forskjeller i tjenestetilbudet? Debatten om lokalt selvstyre er vital både i Høyre og andre partier. En viktig del av debatten er naturligvis kommunestruktur. Veldig mange er enig i at 430 kommuner er for mange, men dersom noen forsøker å tegne kommunekartet på nytt, blir det straks verre. Få kommuner ønsker å legge seg selv ned. Enigheten er derimot større hva gjelder synet på hvorvidt kommunene i dag har for lite selvstyre. 10 / Muligheter / Høyremagasinet

11 Leder av Møre og Romsdal Høyre, Helge Orten (som også er leder av programkomiteens underutvalg som skal foreslå ny policy med hensyn til oppgavefordeling mellom stat og kommune) mener at kommunene i dag har for liten grad av selvstyre. Det lokale selvstyret er truet på flere områder. Antall oppgaver som kommunene skal løse, øker, og særlig små kommuner har store utfordringer med å rekruttere nødvendig kompetanse. Resultatet er stadig flere interkommunale samarbeidsløsninger med redusert demokratisk kontroll og styring. Økt bruk av rettighetsbasert lovgivning reduserer muligheten for lokale tilpasninger, og i tillegg overprøves det lokale skjønn i plan- og byggesaker av Fylkesmannen. Alt dette truer det lokale selvstyret og er forhold vi må gjøre noe med i regjering, sier Orten. Medlem av Høyres programkomité og sosialbyråd i Oslo, Anniken Hauglie, er enig. Ja, jeg mener norske kommuner har for lite selvstyre. Flere kommuner har mulighet til å ta et langt større ansvar enn det de får anledning til i dag. Statlig detaljstyring og kryssende statlige interesser gjør det vanskeligere for lokalpolitikerne å bidra til en fremtidsrettet utvikling av sine lokalmiljøer, uttaler Hauglie. Vil flytte beslutningene nærmere innbyggerne Høyre har lenge ønsket å legge ned fylkeskommunen og stimulere til kommunesammenslåinger gjennom gulrot, ikke pisk. Helge Orten utdyper: Høyre ønsker en forvaltningsmodell med to nivåer og større, mer robuste kommuner. Det betyr at vi ønsker å legge ned fylkeskommunen og fordele de fleste oppgavene til kommunene. Vi vil flytte beslutningene nærmere innbyggerne. Videregående skoler og kollektivtrafikken kan være eksempler på oppgaver som kommunene kan ta over. Det vil gi et enhetlig ansvar for hele det 13-årige skoleløpet og transporten til og fra. Det mener jeg er bra for skoleelevene, sier lederen av Møre og Romsdal Høyre. Anniken Hauglie har flere eksempler på ting som kommunene kan gjøre bedre enn staten. Flere kommuner bør kunne få ansvaret for institusjonsbarnevernet, slik Oslo har i dag, og familievernsentrene burde være en opplagt del av det kommunalt forebyggende arbeidet. Distriktspsykiatriske sentre (DPS) bør også vurderes overført til kommunene. Dersom arbeidsmarkedstiltakene hadde blitt overført fra stat til kommune, slik Oslo søkte om, men fikk avslag på, hadde det åpnet for helt nye muligheter til å få folk i aktive tiltak, sier sosialbyråden. Rom for å løse oppgavene forskjellig Flere har pekt på at en av årsakene til at det er vanskelig å flytte makt fra stat til kommune, er risikoen for ulikt tjenestetilbud i kommunene. Og for mange er prinsippet om likt tjenestetilbud uansett hvor du bor i landet, viktig. Helge Orten mener at vi bør kunne leve med større forskjeller. Norge er et mangfoldig land. Det som er en god løsning i mitt fylke, Møre og Romsdal, er ikke nødvendigvis en god løsning i Oslo. Og vice versa. Det må være rom for å løse oppgavene forskjellig. Det vil stimulere til kvalitetsforbedringer. Ingen ønsker å være dårligst i klassen, samtidig må alle være sikret et minimum av tjenestetilbud, ikke gjennom statlige detaljreguleringer, men ved å sette tydelige krav til kvalitet, understreker Orten. Hauglie mener at vi allerede i dag har ulikt tjenestetilbud. Ulikhet i tjenestetilbudet har vi i dag blant annet fordi kommunene har så ulike forutsetninger for å tilby tjenestene. Det er naivt å tro at ikke størrelsen vil ha betydning for tilbudet. Flere faggrupper sier blant annet at mulighet til å være i et fagmiljø er viktig for hvor de velger å jobbe. Oslo kommune har ca. 450 årsverk i barnevernet, mens det finnes kommuner som knapt nok har en stilling. Det sier seg selv at mulighet for fagutvikling, saksbehandling og tidlig intervensjon er ulikt fordelt som en følge av det. En mulighet kan være at vi går bort ifra generalistkommuneprinsippet, som sier at alle kommuner skal tilby alle tjenester. Da vil kommunene utvikle seg ut ifra de forutsetningene de har. Større og mer robuste kommuner For å løse de faglige utfordringene synes det åpenbart at vi trenger større og sterkere kommuner, men hva skal til for å få dette gjennomført? Vår ambisjon er at flere oppgaver skal løses nærmere innbyggerne. Det betyr som nevnt tidligere at vi ønsker å legge ned fylkeskommunen og overføre flere oppgaver til kommunene. Det er ikke mulig å gjennomføre en slik endring i forvaltningsstrukturen uten at vi etablerer større og mer robuste kommuner. Målet er økt lokalt selvstyre og økt kvalitet i tjenesteproduksjonen. For å få til nødvendige endringer er det nødvendig med sterke incentivordninger, kombinert med tydelige krav og tidsfrister når det gjelder gjennomføring, sier Orten. Anniken Hauglie mener vi bør starte i den andre enden, ved å spørre nøyaktig hva norske kommuner skal tilby. Først og fremst bør man bli enige om hva kommunene skal tilby, og hvilke oppgaver de skal ha. Da tror jeg mye av «Én sko passer ikke alles føtter» strukturen vil gi seg selv. Dersom alle Norsk ordtak kommuner skal tilby alt, tror jeg resultatet vil måtte bli større og mer robuste kommuner, dvs. kommunesammenslåing. Dersom ingen kommuner skal slås sammen, må man enten gå bort fra at alle kommuner skal tilby alt og dermed akseptere ulikheter i oppgaver, eller så må staten overta flere kommunale oppgaver. Jeg mener kommunene snarere bør styrkes og få overført flere oppgaver, så får kommunestrukturen tilpasses det, forklarer Hauglie. Debatten om lokalt selvstyre og kommunestruktur pågår for fullt, og Orten som leder av underutvalget forklarer videre prosess: Lokaldemokratiutvalget har så langt hatt to møter. I det første møtet fastsatte vi rammene for arbeidet, i det andre hadde vi møter med noen av stortingsfraksjonene for å diskutere sentrale problemstillinger. I neste møte vil vi ha en felleskonferanse med Høyres kommunalutvalg, og så skal arbeidet avsluttes innen utgangen av mai. Utvalget er bredt sammensatt, og medlemmene har selvstendige oppgaver mellom møtene og utarbeider grunnlag for diskusjonen i møtene, avslutter lederen i Møre og Romsdal Høyre. Høyremagasinet / Muligheter 3-12 / 11

12 landsmøtet Tekst: Tonje Sølland / Foto: Tomas Moss Din guide til landsmøtet Høyres landsmøte mai er en viktig begivenhet for partiet. I tillegg til valg av blant annet partiets ledelse vil arbeidet med Høyres stortingsvalgprogram for neste stortingsperiode stå sentralt. Hvordan vil vi at Norge skal være i 2030? Landsmøtet er hvert år den store møteplassen og det politiske verkstedet som legger grunnlaget for det politiske arbeidet i partiet fremover. I år vil landsmøtet være preget av programdebatten Norge 2030 hvor vil vi? og av gode meningsmålinger. Landsmøtets viktigste debatt Høyre starter arbeidet med å lage stortingsvalgprogrammet for med først å stille spørsmålet om hvor vi vil at Norge skal være i Politikken er preget av dagsaktuelle saker som får mye oppmerksomhet, men som er glemt etter kort tid. Partienes programmer er preget av at de skal være gjennomførbare innenfor en fireårsperiode. Vi ønsker å gjøre noe med dette. Høyre har ikke bare ambisjoner om å komme i regjering i 2013, vi jobber allerede nå med å sikre at en slik regjering har kraft nok til å bli gjenvalgt i De store spørsmålene løses ikke i løpet av fire år. Vi må derfor ha en visjon om hvor vi vil at Norge skal være i fremtiden. Bærekraft, konkurransekraft og livskraft er overskrifter på det vi mener er de største utfordringene for Norge. Bærekraft handler om å fornye den norske velferdsmodellen og å løse klimautfordringene. Konkurransekraft handler om hvordan Norge kan bli en ledende kunnskapsnasjon. Livskraft handler om å styrke de nære fellesskapene og verdier som binder oss sammen som nasjon. På lørdagen blir disse temaene utdypet med innledninger, debatt og votering i tre kommisjoner. Resultatet av denne dagen blir vedtak om Høyres mål for Norge Du har anledning til å følge landsmøtet på: Høyres nettsider Twitter #hlm2012 Facebook Flickr Høyres bildestrøm Hvor: Radisson Blu Scandinavia Hotell, Oslo Når: mai 12 / Muligheter 3-12 / Høyremagasinet

13 Program Fredag 4. mai Åpning Lederens landsmøtetale Politisk debatt Avslutning Oslo-aften i Høyres Hus Lørdag 5. mai Økonomi og næringsliv, en sekvens med Anders Borg, finansminister i Sverige, og Jan Tore Sanner Politisk debatt Norge 2030 ved Bent Høie Lunsj med diverse lunsjseminarer Kommisjonsarbeid Norge 2030 Avslutning Konservativt vorspiel på Scandinavia Scene v/minerva Middag Søndag 6. mai Valg Utenriks ved Ine Eriksen Søreide Politisk debatt Utdeling av Lindebrække-prisen Votering kommisjonsarbeid Avslutningstale/avslutningsseremonier Alt slutt innen kl Seminarer og samlinger Torsdag: Kommunalutvalget Kvinneforum Fredag frokostseminar: Bedriftskanalen Lørdag lunsjseminar: Unge Høyre: Hva er det borgerlige prosjektet? Utdanning: En bærekraftig universitets- og høyskolesektor Samferdsel: Et samfunn på skinner Arbeid og sosial: Norsk arbeidsliv: Kan trygghet og fleksibilitet forenes? EU: Europautredningen Hva er landsmøtet? Ifølge Høyres lover skal landsmøtet avholdes hvert år. Landsmøtets viktigste funksjon er å behandle sentralstyrets årsberetning, vedta partiets programmer og partiets lover. I tillegg blir det selvfølgelig valg av ledelse. På landsmøtet velges også leder og nestledere i tillegg til fire medlemmer av sentralstyret og ett medlem av Arbeidsutvalget. Lederen av Høyres Kvinneforum velges også av landsmøtet. De som møter på landsmøtet, er sentralstyret, stortingsgruppen, regjeringsgruppen, Høyres fylkesordførere eller gruppeleder i fylkestinget, en representant for Høyres Kvinneforum fra hvert fylke, representanter fra fylkene, representant fra Svalbard Høyre, 20 representanter fra Unge Høyre, seks representanter fra Høyres Studenterforbund, syv representanter fra Senior Høyres Landsforbund, styreleder i Høyres Studieforbund og generalsekretæren. Sjur Lindebrækkes pris Også i år skal Sjur Lindebrækkes pris for demokrati og menneskerettigheter deles ut på landsmøtet. Prisen gis til enkeltpersoner eller organisasjoner som i Sjur Lindebrækkes ånd aktivt og konsekvent fremmer grunnleggende politiske og økonomiske friheter og rettigheter, og som arbeider for å styrke demokratiske institusjoner og prosesser, i samfunn der demokrati og menneskerettigheter er undertrykket eller truet. I fjor ble prisen gitt til organisasjonen JAVU fra Venezuela, og ble mottatt av Julio Cesar Rivas Castillo. Prisen ble delt ut av Inge Lønning. Internasjonalt besøk Flere internasjonale gjester kommer til landsmøtet. Vi får besøk fra våre søsterpartier i Sverige, Danmark og Finland. Det kommer ambassadører og andre ambassadeansatte fra mange land, deriblant Frankrike, Belgia, Japan, USA, Nederland, Makedonia, Indonesia, Slovakia, Irak, Finland, Romania og Tunisia. I tillegg kommer ambassadør for EUs delegasjon til Norge. Delta på landsmøtet Alle medlemmer i Høyre kan delta på landsmøtet selv om de ikke har stemmerett, men dette må forhåndspåmeldes på grunn av sikkerhet. Hvis du ikke skal til Oslo, kan du likevel delta på årsmøtet og få med deg hva som skjer. På Høyres nettsider vil du kunne følge landsmøtet direkte, bilder blir lagt ut på Høyres bildestrøm på Flickr, og det kommenteres på Twitter.. Høyremagasinet / Muligheter 3-12 / 13

14 profilen / tekst Eirik Løkke / foto Erik Norrud 72 år med Høyre grand old medlem Ikke alle får personlig hilsen fra kong Harald på bursdagen. Ei heller er det alle som får oppleve sin 100-årsdag. Men enda færre opplever den gleden å være medlem av Høyre i 72 år. Roald Kåreid tilhører den eksklusive gruppen som har fått oppleve alt. Jeg har vært medlem av Høyre siden mai Jeg meldte meg inn som følge av sterk interesse for politikk. Da var jeg 18 år, og siden har jeg vært medlem, sier en stolt 100-åring. På Hvalstad i idylliske Asker har Høyre-mannen Roald Kåreid siden 1946 holdt hus. Den 2. februar fylte Kåreid 100 år og fikk både blomster fra ordfører Lene Conradi og personlig hilsen fra Slottet, signert Harald Rex. I en alder av 100 år bor han fremdeles hjemme i sitt eget hjem. Jeg er frisk som en fisk, i hvert fall tilnærmet, ler Roald Kåreid, når Muligheter treffer ham på årets første vårdag. Det er heller ikke noe i veien med hukommelsen til Kåreid. Han husker godt når han meldte seg inn i Unge Høyre. Jeg har vært medlem av Høyre siden mai Jeg meldte meg inn som følge av sterk interesse for politikk. Da var jeg 18 år, og siden har jeg vært medlem, sier en stolt 100-åring. Kåreid har dermed vært medlem av Unge Høyres Landsforbund (UHL) nærmest fra starten. UHL ble stiftet i februar 1922 ti år etter at Roald Kåreid ble født. I likhet med mange andre som har satt sine spor i Unge Høyre, fikk han sin interesse for partiet gjennom sin far. Min far var interessert i Høyre og mangeårig aktivt medlem i Skien Høyre, noe som var en medvirkende årsak til at jeg fortsatte i samme spor. Roald Kåreid ble født i Drammen i 1912, men flyttet tidlig til Skien, hvor han ble aktiv medlem i Telemark Unge Høyre. Å drive politikk på 30-tallet, under langt større polarisering, var noe helt annet enn å drive politikk i dag. Ikke desto mindre finner vi klare likheter. Å drive med politikk på 30-tallet var gøy. Jeg husker jeg fulgte med på kommunestyredebatten og var på forskjellige politiske møter. Vi hadde et veldig godt samarbeid med Vestfold Unge Høyre, som virkelig var godt organisert. De hadde utviklet ulike talegrupper som drev skolering, og bidro blant annet for oss. Jeg husker vi hadde et stort møte på torget i Skien med Vestfold Unge Høyre. Til sammen var vi vel en stykker i Skien Unge Høyre. Vi var større enn mange av de andre partiene, men klart, Arbeiderpartiet hadde en stor gruppe, husker Kåreid. Hva var kampsakene? Arbeiderpartiet hadde en håpløs forsvarspolitikk, og vi var skremt over deres nedrustningsplaner. Vi var veldig opptatt av betydningen av et godt nok forsvar og reagerte sterkt på dette. Personlig hadde jeg ikke mer enn 48 dagers vernepliktstjeneste, noe som illustrerer hvor dårlig stelt det var med forsvaret vårt. Det er heller ikke riktig som Arbeiderpartiet senere har forsøkt å hevde, at vi var imot velferdsstaten, vi var bare imot alt det rare Arbeiderpartiet kom med, ler Kåreid. I motsetning til hva tilfelle er i dag, appellerte totalitære ideologier som kommunisme og nasjonalsosialisme på en helt annen måte til ungdommen. Det er svært vanskelig å 14 / Muligheter 3-12 / Høyremagasinet

15 profilen Navn: Roald Kåreid Alder: 100 år Fødeby: Drammen (bodd i Asker siden 1946) Familie: Enkemann tre barn Jobb: Pensjonert regnskapsfører. Tidligere arbeidet for Bergen Bank og Stavanger Staal. Aktuell: 100 år i år. 72 års medlemskap i Høyre. Høyremagasinet / Muligheter 3-12 / 15

16 profilen / tekst Eirik Løkke / foto Erik Norrud skjønne, også for Roald Kåreid. Jeg kunne ikke begripe hvordan disse ideologiene kunne appellere til ungdommen, men (uten sammenligning for øvrig, jour.anm.) så skjønte jeg heller ikke at Arbeiderpartiet kunne ha så mye vind i seilene, uttaler Kåreid. Roald Kåreid minnes at det var mindre debatt med de andre partiene. De hadde mer arrangementer internt i form av foredrag og diskusjoner. Blant foredragsholderne var C.J. Hambro, en av de store nestorene i Høyres historie. Jeg husker vi fikk besøk av C.J. Hambro, som etter at han var i Folkeforbundet, kom direkte på besøk til oss i Skien Unge Høyre. Vi fikk, til tross for at det var en søndag, til et stort møte i Skien, hvor Hambro innledet om internasjonal politikk og hva som skjedde i Folkeforbundet. Til tross for dets intensjoner maktet aldri Folkeforbundet å bli den internasjonale organisasjonen som etter 1. verdenskrig skulle forhindre en ny krig. Roald Kåreid selv husker at han så med bekymring på opprustningen i Tyskland, men at han ikke kan huske at han eksplisitt så faren for krig. Jeg husker at det var en voldsom opprustning i Tyskland, som vi burde følge med på, men dessverre var ikke Ap interessert i å styrke Forsvaret, snarere tvert imot, de var stort sett ikke interessert i å gjøre noen ting, sier han og fortsetter: Jeg flyttet til Oslo i 1939, samme høst skjønte vi at dette kunne bære galt av sted. 9. april våknet jeg opp om morgenen midt i Oslo sentrum på pensjonatet hvor jeg bodde, og hørte sirener, men bestemte meg like fullt for å gå på jobb. Jeg husker den dag i dag hvor grufullt det var å se alle disse tyske troppene som marsjerte på Karl Johan. Nei, det var en forferdelig dag, minnes Kåreid. Frigjøringsstemning fra gardintrappen 8. mai 1945 derimot, husker Kåreid tilbake på med glede. 8. mai var noe helt annet. Da var jeg gift (1942), og hadde fått en liten jente i Jeg tok med en gardintrapp og plasserte ungen i toppen av den, slik at hun kunne se stemningen på Karl Johan, smiler Roald Kåreid. Hvordan var gjenoppbyggingen etter 2. verdenskrig? Vi skjønte, og det samme gjorde heldigvis Arbeiderpartiet, at forsvarspolitikken måtte bli bedre. Det ble den, med flere regelmessige øvelser. Det ble til at vi skulle bli med i NATO. Det var nok mange usikre i Arbeiderpartiet, men det store flertallet var heldigvis for, også i Ap! De tyve første årene etter 2. verdenskrig beskrives ofte som ettpartistaten, ettersom Arbeiderpartiet hadde stor politisk dominans. Roald Kåreid minnes at det ikke var lett å være i opposisjon, og oppfattet Gerhardsen som veldig radikal. Desto mer lykkelig var Kåreid over Jeg husker godt Høyre-bølgen på 70-tallet. Det var gøy, det var ikke vanskelig å få med folk. Da var vi mer optimistiske, og med folk som Nordvik og Willoch hadde vi virkelig troen på at vi kunne forandre Norge. regjeringsskiftet som fant sted i John Lyng-regjeringen det var stort! Det var veldig viktig å få til et brudd med Ap-regjeringen. Einar Gerhardsen var ganske radikal, men han ble, rart nok, gjenvalgt gang på gang. Men etter gruveulykken på Svalbard (Kings Bay, jour. anm.) fikk vi endelig en annen regjering. Fra og med 1965 fikk vi en borgerlig Borten-regjering, noe jeg husker tilbake på med stor glede, sier Kåreid. Troen på forandring En annen ting Roald Kåreid husker med glede, er Høyre-bølgen på slutten av 70-tallet. Jeg husker godt Høyre-bølgen på 70-tallet. Det var gøy, det var ikke vanskelig å få med folk. Da var vi mer optimistiske, og med folk som Nordvik og Willoch hadde vi virkelig troen på at vi kunne forandre Norge. Hvorfor kom Høyre-bølgen akkurat da? Det er vanskelig å si. Men det var vel det at Nordvik og Willoch innga tillit og viste at de kunne gjennomføre god politikk. Dessuten skjønte vel Arbeiderpartiet etter hvert at ikke alt sammen de holdt på med, var like riktig, smiler Kåreid. På 1980-tallet var det gøy å være Høyremann. Særlig hyggelig var det å følge de berømte Gro og Kåre-debattene. De var artige, debattene mellom Kåre og Gro, hvor Willoch greide seg veldig bra, mimrer Kåreid. Til tross for at Kåreid nok har mesteparten av livet bak seg, synes han det er viktig å se på fremtidige utfordringer. Særlig opptatt er han av at også fremtidens generasjoner skal nyte godt av oljeformuen. Derfor er det viktig å ikke bruke for mye, men å være nøysom med hvordan man forvalter oljearven. Kåreid er også opptatt av borgerlig samarbeid. Det er veldig viktig at vi i Høyre sørger for at en ny regjering har et godt samarbeid med alle de andre borgerlige partiene. Det må de få til, et godt samarbeid er nøkkelen til en ny regjering, mener Kåreid. Roald Kåreid er overbevist om at hans interesse for hagearbeid er en viktig faktor for hvorfor han har holdt seg i så god form. Jeg er og har alltid vært glad i hagearbeid. Tidligere når jeg kom hjem fra jobben, hadde jeg så vidt rukket å spise middag før hagearbeid sto i fokus. Å stelle med frukttrær, bærbusker, det holder jeg på med den dag i dag! Jeg pleier å si at hagearbeidet er en av årsakene til at jeg har holdt meg så godt, den mentale gleden av å følge forvandlingen fra dag til dag og se snøen forsvinne, det er livskvalitet, smiler Roald Kåreid. I sin yrkesaktive karriere har han alltid vært opptatt av bokholderi og regnskap, en jobb som passer fint til hans nøysomhet. Fra 1939 arbeidet han for regnskapsavdelingen til Stavanger Staal, men da Oslo-kontoret skulle flyttes til Jørpeland i Rogaland, begynte Kåreid å arbeide for Bergen Bank i Asker. Først som hovedkasserer, deretter mer og mer med kundeforhold. Jeg stortrivdes i Bergen Bank med å følge opp kunder, særlig hyggelig var det å kunne redusere avskrivningen fra kunder som overtrakk kontoen fra millioner til kun under mitt siste år i banken. Det var særlig banksjefen fornøyd med, ler Roald Kåreid. Sin siste arbeidsdag i Bergen Bank hadde Roald Kåreid på 70-årsdagen sin, 4. februar år senere lever han i beste velgående, og det er slett ikke utenkelig at han om fem år kan feire 75 års medlemskap i Høyre. Intet vil glede oss mer! 16 / Muligheter 3-12 / Høyremagasinet

17 i impulser Tidenes kommunalkonferanse Høyre ønsker velkommen til den tradisjonsrike kommunalkonferansen fredag 7. til søndag 9. september på Hamar. Etter det fantastiske valgresultatet i september i fjor, blir denne kommunalkonferansen større og viktigere enn noen gang. Dette er lokalpolitikernes arena og Høyres fremste lokalpolitiske verksted. Programmet blir svært variert og spennende, med temaer og eksempler hentet fra både inn- og utland. Det legges opp til et bredt tilbud av ulike delseminarer slik at folk har mulighet til å velge de temaer de finner spesielt relevante og interessante, sier seniorrådgiver i Høyres Hovedorganisasjon Martin Engeset. Fredag blir det egne seminarer for ordførere, varaordførere, gruppeledere, kvinner og unge folkevalgte. Men det blir en helg der politikk, kultur og sosialt samvær går hånd i hånd. Vi skal gjøre vårt ytterste for at du skal få størst mulig utbytte av konferansen, sier Engeset. Med over 800 nye representanter i kommunestyrer og fylkesting, og totalt mer enn 2500 lokale folkevalgte for Høyre, ventes det rekordstor deltakelse denne gangen. Det gjelder derfor å være tidlig ute med påmeldingen. Noter datoen HVA SKJER? senior Høyre. Vestlandssamling: Sogn og Fjordane Senior Høgre arrangerer Vestlandssamling på Kviknes Hotel i Balestrand onsdag 9. mai. Av programmet kan vi nevne Inge Lønning som vil snakke om eldre som ressurs, og Turid Wickstrand Iversen, leder for Senior Høyre. Mer informasjon kommer på Sogn og Fjordane Høgres hjemmesider. Senior Høyre er i vekst, og nye foreninger i Steinkjer og Nesodden har startet opp. Steinkjer Senior Høyre har allerede 60 medlemmer og høy aktivitet. Lia-konferansen arrangeres september. Program og påmelding sendes ut i slutten av juni. allerede nå, og sørg for at det deltar mange fra din kommune, er Engesets oppfordring. Påmelding til konferansen starter opp første helgen i mai samtidig med Høyres landsmøte. Følg med på RIPER I GLASS? Vi kan fjerne riper i glass. Gratis befaring/tilbud. Ring 815 GLASS eller send SMS GLASS til 2077 Etablert 1968 Høyremagasinet / Muligheter 3-12 / 17

18 G høyres kommunikasjonsstrategi / tekst: Hans Kristian Thorbjørnsen / foto: Ellen Reiss Jeg tror jeg har reiseregninger for flere tusen kroner i den haugen der, sier kommunikasjonssjefen, og peker bort på skrivebordet. Vi skjønner at det står et skrivebord der, bare fordi vi også kan se en kontorstol. Det er ikke lett å forstå hvilken av papirhaugene han sikter til, Sigbjørn Aanes, men vi aner en bunke med drosjekvitteringer og går for den. Blant en annen bunke med papirer som en gang kanskje havner i en perm, kan vi skimte Erna. Hun smiler til oss fra forsiden på boken Mennesker, ikke milliarder. 18 / Muligheter 3-12 / Høyremagasinet

19 jenta, gjenta, gj Det er viktig å huske det Erna har snakket om i mange år mennesker, ikke milliarder som handler om at vi ikke må bli så opptatt av systemene at vi glemmer hvert enkelt individ. Med sine muligheter og utfordringer. At det er mennesker som alltid står i sentrum for Høyres politikk, sier Aanes. Han trekker i snora som henger ned fra de to lysstoffrørlampene som henger i taket. Jeg må få noen til å fikse lyset her. Har rett og slett ikke hatt tid, forklarer han. Viktig å komme tidlig i gang Muligheter er på besøk på Stortinget for å snakke om hvordan Høyre skal vinne valget i Selv om valgkampen offisielt ikke er i gang, er det nok å gjøre før den tid. Tiden går tydeligvis med til annet enn å sortere papirer og rydde. De siste månedene har Sigbjørn Aanes og resten av kommunikasjonsavdelingen arbeidet mye med Høyres nye kommunikasjonsstrategi, noe det lille kontoret bærer tydelig preg av. Det er viktig å komme tidlig i gang i arbeidet med valgkampen Det å få budskap ut og å få budskap til å feste seg både internt, og ikke minst ut mot folk, tar lang tid. Fylkesmøtene er nå avholdt over hele landet, og de fleste har hatt besøk av en representant fra Høyres kommunikasjonsavdeling som har snakket om hovedprinsippene i partiets ny strategi. I tillegg blir det sendt ut en løpeseddel, der hovedpunktene blir presentert, til alle lokalforeningene. Tre elementer trekker Sigbjørn frem som særlig viktige å merke seg i den nye kommunikasjonsstrategien: Vi må i større grad evne å holde på budskapet over tid. Høyrefolk er ofte for skikkelige og vil ikke belaste velgerne med å si det samme flere ganger, mener han. Hvorfor er det viktig? Fordi du må gjenta, gjenta, gjenta, for de sover alle sammen, men ikke til samme tid, sier han og avslører samtidig at ordene først ble uttalt av pressemann og Høyre-politiker Erling Norvik. Det er helt naturlig at det er slik. Selv om man har hatt oppslag i en avis, er ikke det det samme som at alle har fått dette med seg. Vi skylder våre velgere å fortelle hva som er viktigst for oss. Det må vi gjenta over tid, forklarer Sigbjørn. Høyre har nå representanter på Stortinget fra alle landets fylker, og over 2,6 millioner mennesker bor i en av de 125 kommunene der paritet har ordfører. Dette er en unik posisjon før valget i 2013, for å nå ut med Høyres budskap og til å vise partiets politikk i praksis. Vi skal være gjenkjennelige fra nord til sør og øst til vest. Det blir viktig i stortingsvalgkampen, sier han, men understreker at vi skal ikke bli én talemaskin over hele landet, men at det i valgkampens store og viktige saker er avgjørende at Høyre har et overordnet budskap som går igjen over hele landet. Noe han har stor tro på at tillitsvalgte og medlemmer har lyst til å følge opp. Hva først så hvordan Det tredje og siste punktet kommunikasjonssjefen trekker frem som viktig, er at Høyre må bli bedre på målstyrt kommunikasjon. Han mener politikere altfor ofte er opptatt av å fortelle om sine geniale politiske løsninger som de har kommet frem til på Stortinget eller i kommunehuset, men glemmer at det viktigste er å fortelle velgerne hvor de vil hva de ønsker å oppnå. Vi må bli flinkere på målstyrt kommunikasjon, og først og fremst fortelle velgerne hvor vi vil, for så å fortelle hvordan vi ønsker å oppnå dette. For eksempel er fjerning av formuesskatten et virkemiddel for å nå målet som er å trygge norske arbeidsplasser. Hvis alle politikere utelukkende snakker om sine mål som stort sett er de samme vil ikke alle høres veldig like ut? Vi skal ikke utelukkende snakke om mål, men vi skal alltid fortelle hva vi ønsker å oppnå med vår politikk. Ikke bare hvordan vi ønsker å oppnå det. Det er for å fortelle velgere hvor Høyre ønsker å gå, sier han. Det er ikke mange som omtaler Høyre som et kalkulatorparti lenger. I tillegg til å snakke mer om mennesker, ikke milliarder, er Sigbjørn opptatt av at Høyre må fortsette å snakke om egne løsninger. Det begynner å bli en godt etablert sannhet at dette er en viktig årsak til partiets fremgang den siste tiden. Igjen understreker han behovet for å få frem hva Høyre vil, og ikke bruke for mye tid på å fortelle hva som er galt med andre. Det har vært en utfordring, særlig overfor mediene som er mest opptatt av konflikter, å snakke om Høyres politikk, men jeg synes vi har lyktes godt med dette. Samtidig må vi ikke bli så passive at vi ikke klarer å få frem hva som er galt med samfunnet vi lever i. Høyres nye kommunikasjonsstrategi blir snart rullet ut til hele organisasjonen, men noe finpussing gjenstår. Når alt er på plass, har han tro på at den vil bli et viktig verktøy gjennom valgkampen i Det som altfor ofte skjer med strategier, er at de havner i en skuff, mens meningen med denne er at den skal være mer aktiv, sånn at folk får ta del i den, avlutter kommunikasjonssjefen i Høyre, idet vi lukker døren og gjemmer rotet. Det som altfor ofte skjer med strategier, er at de havner i en skuff, mens meningen med denne er at den skal være mer aktiv, sånn at folk får ta del i den, sier kommunikasjonssjef Sigbjørn Aanes. Høyremagasinet / Muligheter 3-10 / 19

20 som står i fokus på Landskonferansen. Unge Høyre satser alltid på skolering, sier leder i Unge Høyre Henrik Asheim. Når venstresiden får millioner av LO, må vi slå dem på å være flest og best skolert. Derfor bruker vi mye tid på Landskonferansen til skolering i politikk, hvordan stå på stand, hvordan å holde gode innlegg og ikke minst vinne de tøffe debattene. Dette bærer også samlingen preg av, for Landskonferansen er ingen feriehelg. Alt som er av grupperom og koier, er fylt opp av et bredt utvalg av ulike skoleringstilbud som deltakerne på forhånd har meldt seg på. I ett rom sitter rundt 60 ungdommer på ideologiskolering og forbereder seg på fremlegg om konservatisme. Samtidig hører man jevnlig applaus fra rommet ved siden av, der det er fremføring av innunge høyre Tekst: Kristian Tonning Riise Foto: Fredrik Fougner Er dere klare til å vinne valget? Det var liten tvil om svaret på spørsmålet fra scenen. Lyden fra de mange hundre deltakerne på Unge Høyres Landskonferanse på Lillehammer burde sende et varsku hele veien til Youngstorget. Dette er et fantastisk syn. Jeg tror dette er det nærmeste jeg har kommet #denfølelsen, sa en tydelig engasjert nestleder i Høyre Jan Tore Sanner da han entret Unge Høyres Landskonferanse til stående applaus. Han trengte heller ikke forklare twitter-referansen nærmere. Unge Høyre er klare til valgkamp, og de er flere og bedre enn noen gang. Siden Unge Høyre arrangerte landskonferanse for første gang i 2009, med rundt 300 deltakere, har konferansen mer enn doblet seg. Det gamle rekordåret 2011 der rundt 500 ungdommer samlet seg på Sundvolden Hotell, er for lengst passert. Etter to år med landskonferanse på Sundvolden måtte Unge Høyre flytte til Lillehammer. Sundvolden hadde nemlig blitt for lite for Unge Høyre. I år hadde godt over 700 medlemmer viet første påskehelgen til politiske foredrag, diskusjoner og skoleringer. Flest og best Det er også lite som tyder på at denne rekorden vil bli stående særlig lenge. Fra scenen ble resultatet av vervekampanjen i februar lansert. I løpet av en måned vervet Unge Høyre over 800 medlemmer i Rogaland alene ble det vervet 272 medlemmer. Målet for det kommende året er ikke mindre ambisiøst. Landsstyret har vedtatt et medlemsmål på 8800 medlemmer innen utgangen av Det vil i så fall være en dobling av et allerede rekordhøyt medlemstall. Men Unge Høyre vil ikke bare være flest mulig, de vil også være best, og det er det siste

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Men søte, gamle deg, dette kommer du til å. DU forstå. Innhold

Men søte, gamle deg, dette kommer du til å. DU forstå. Innhold Men søte, gamle deg, dette kommer du til å Ressurshefte NÅR for DU forstå lokallag BLIR i Press UNG Innhold 1. Introduksjon 2. Bakgrunn 3. Argumenter 4. Ungdomsmøte 5. Aksjonér mot lokalpolitikere 6. Andre

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål til de folkevalgte politikerne Svaralternativer: 1. Passer svært dårlig 2. Passer ganske dårlig 3. Passer ganske godt 4. Passer svært godt 0.

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Aktiv ungdom for en ren fjord!

Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Aktiv ungdom for en ren fjord! Søknad Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Prosjektnavn Aktiv ungdom for en ren fjord! Kort beskrivelse 30. juli - 4. august skal Natur

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014. Rune Kloster Tvedt

Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014. Rune Kloster Tvedt Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014 Rune Kloster Tvedt Kommuner som fikk utmerkelsen i 2014 * Eidsberg kommune * Oppegård kommune * Ullensaker kommune * Songdalen kommune * Sandnes kommune * Hå

Detaljer

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Tale av Frank Rossavik (styremedlem i Fritt Ord) ved tildelingen av Fritt Ords Honnør til Flemming Rose og Vebjørn Selbekk, 22. september 2015. De to redaktørene

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL.

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL. SUNND Kristiansund Rindal Sunndal Tingvoll Gjemnes Aure SUNNDAL Kristiansund røy SURNADAL Eide Gjemnes RINDAL Gjemnes SMØLA Eide Aure Smøla Eide Tingvoll Smøla a SUNNDAL TINGVOLL Averøy Y Smøla NORDMØRSKONFERANSEN

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Hvilken rolle spiller nominasjonene i den politiske representasjonsprosessen? Spesielt med hensyn til kvinnelig representasjon

Hvilken rolle spiller nominasjonene i den politiske representasjonsprosessen? Spesielt med hensyn til kvinnelig representasjon Hvilken rolle spiller nominasjonene i den politiske representasjonsprosessen? Spesielt med hensyn til kvinnelig representasjon Hanne Marthe Narud, Universitetet i Oslo Innlegg til Jubileumskonferansen

Detaljer

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November 1. INNKALLING TIL LANDSMØTE Kongsberg vandrehjem, 8-10. November Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN TIL ÅRETS ANDRE LANDSMØTE! 2013 ÅRET MED TO LANDSMØTET Landsmøtet til NCFU

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Ordførerkonferansen. Radisson SAS Scandinavia Hotel, Oslo 16. 17. april 2008

Ordførerkonferansen. Radisson SAS Scandinavia Hotel, Oslo 16. 17. april 2008 Ordførerkonferansen 2008 Radisson SAS Scandinavia Hotel, Oslo 16. 17. april 2008 Kjære ordfører Det er tid for årets ordførerkonferanse. Den finner sted i Oslo 16. 17. april 2008 på Radisson SAS Scandinavia

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Innholdsfortegnelse 1. OM FORUMET... 3 MEDLEMSKAP... 3 LANDSMØTET... 3 STYRET... 3 DAGLIG DRIFT OG LEDELSE... 4 2. STRATEGIPLAN... 5 3.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Den enkelte må få ta ut det beste i seg av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Gledelig jul og godt nytt år!

Gledelig jul og godt nytt år! Gledelig jul og godt nytt år! Mange tenker nok at julen først og fremst er en kristen høytid, og både barnehage og skole har lenge markert julen som en kristen høytid. Dagens julefeiring har imidlertid

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Finansnæringens dag 19. mars 2013

Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens betydning i samfunnet Radisson Blu Plaza Hotel Sonja Henies plass 3 Konferansen starter kl. 09.00 Kaffe serveres fra kl. 08.15 Finansnæringens betydning

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Etablering av et Grunnlovsutvalg

Etablering av et Grunnlovsutvalg Etablering av et Grunnlovsutvalg Norgespartiet vil sterkt gå inn for å få etablert et offentlig oppnevnt Grunnlovsutvalg som bl.a. skal ha som oppgave å kontrollere at det ikke vedtas lover, som strider

Detaljer