fremtiden Et Norge skodd for Nr. 3:2012 høyremagasinet muligheter Profilen: Roald Kåreid side 14 Din guide til landsmøtet side 12

Transkript

1 Nr. 3:2012 høyremagasinet muligheter Profilen: Roald Kåreid side 14 Din guide til landsmøtet side 12 Et Norge skodd for fremtiden Høyremagasinet / Muligheter 2-10 / 1

2 dilemma Under de tre hovedutfordringene som Høyres programkomité har staket ut som de viktigste områdene å jobbe med mot 2030, finner vi noen store dilemmaer som vil bli diskutert på årets landsmøte. To av dilemmaene blir presentert i denne utgaven av Muligheter, og her er ideologi hentet fra Høyres prinsipprogram som viser hvorfor områdene er nettopp dilemmaer. Religionens rolle i Norge: En privatsak eller et samfunnsanliggende?. På den ene side: Forståelse og innsyn i den kristne kulturarven er en forutsetning for å forstå det norske samfunnet. I skolens kristendoms-, religions- og livssynsundervisning må derfor kristendommen stå i en særstilling. Høyres politikk bygger på en kristen og humanistisk kulturarv. Den norske kirke vil ha en særstilling i det norske samfunn.. På den annen side: Tro er et personlig anliggende. Staten skal ikke ha en religion Høyre vil endre forholdet mellom kirke og stat ved å løse opp Kirkens grunnlovstilknytning. Maktfordeling stat kommune: Mer makt til kommunene åpner for store forskjeller I tjenestetilbudet i Kommune-Norge er vi villig til å akseptere det?. På den ene side: Høyre legger vekt på nærhetsprinsippet, som betyr at makt og ansvar bør plasseres så nær den enkelte og familien som mulig.. På den annen side: Skal det offentlige fellesskapet opprettholde tillit og tilslutning, må offentlige tjenester holde høy kvalitet, nå alle som behøver dem, og være best mulig tilpasset den enkeltes behov. Det betyr at alle skal føle seg trygge på at de møter et godt helsevesen, en god omsorg og gode muligheter til å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv. 2 / Muligheter 2-10 / Høyremagasinet

3 m innhold: Høyremagasinet muligheter nr. 3:2012 5kronikk Alle er enige i at det er for mange som får trygd og stønad, og de fleste tror de vet hvem det er sin feil. 6Tema Hva slags Norge vi vil ha i fremtiden? Dilemmaene er tydelige veilvalgene viktige. Her får du en smakebit på hva som skal debatteres og konkluderes på landsmøtet. 12 leder 417 Landsmøtene i Høyre er spennende, hver eneste gang. din guide til landsmøtet Landsmøtet er hvert år den store møteplassen og det politiske verkstedet som legger grunnlaget for det politiske arbeidet i partiet fremover. Jeg har vært der mange ganger, i mange ulike roller. Som ung, uerfaren og forventningsfull på mitt første landsmøte, som stortingsrepresentant, som statsråd og nå som partileder. Hvert landsmøte har vært en glede, skriver Erna Solberg i sin leder. impulser Tidenes kommunalkonferanse. 14 profilen 20 Ikke alle får personlig hilsen fra kong Harald på bursdagen. Ei heller er det alle som får oppleve sin 100-årsdag. Men enda færre opplever den gleden å være medlem av Høyre i 72 år. Roald Kåreid tilhører den eksklusive gruppen som har fått oppleve alt. unge høyre Klare for å vinne valget. 22nytt fra stortinget 24høgre i praksis Les mer om to av Høyres dilemmaer på side 6 Høyremagasinet / Muligheter 3-12 / 3

4 kolofon: nr. 3 : 2012 Leder foto: Tomas Moss Høyremagasinet Muligheter ISSN «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer 7 10 ganger i året. Redaktør: Berit Tenden Ansvarlig redaktør: Lars Arne Ryssdal Redaksjonen: Thomas Berg Olsen Karsten Karlsøen Tonje Sølland Morten Skauge Martin Engeset Sigbjørn Aanes Sunniva Steinstad Ihle Gunnar Kongsrud Kristin Holm Jensen Peder Tellefsdal Tips oss: E-post: muligheter@hoyre.no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Gunnar Kongsrud E-post: gunnar.kongsrud@hoyre.no Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen, selv om du ikke er medlem. Ett år (7 10 utgaver) koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: muligheter@hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Telefon: Opplag: Foto forside: Tomas Moss Design: Itera Gazette Trykk: GRØSET. Dette magasinet er produsert etter miljøkravene til Svanemerket og Grønt Punkt. I tillegg er det CO 2-nøytralt produsert. kursendring «Høyres landsmøte er det egentlige Høyre, fra alle landets kanter. Her viser vi Norge vår samlende enighet og vår skapende uenighet. Her meisler vi ut vårt budskap, om hva vi er, hva vi tror, hva vi vil og hva vi kan.» Slik åpnet Jan P. Syse sin tale til Høyres landsmøte i Mer konsist og like fullt omfangsrikt tror jeg ikke det er mulig å beskrive Høyres landsmøte. Landsmøtene i Høyre er spennende, hver eneste gang. Jeg har vært der mange ganger, i mange ulike roller. Som ung, uerfaren og forventningsfull på mitt første landsmøte, som stortingsrepresentant, som statsråd og nå som partileder. Hvert landsmøte har vært en glede. På hvert landsmøte får jeg bekreftet at Unge Høyre fostrer retoriske og politiske talenter som vil gi kraft til partiet i mange år fremover. Jeg får bekreftet at Høyre er et parti med politisk skaperkraft. Og jeg får bekreftet at vi er et parti av individer med ulike meninger og motet til å stå for dem. Jeg er trygg på at årets landsmøte ikke blir annerledes i den forstand. Men jeg er også trygg på at årets landsmøte blir litt annerledes enn vi er vant med. Rammen rundt er nemlig den pågående programprosessen. Programmet vedtar vi først i mai Nå skal vi diskutere utfordringene og målsettingene i 2030, og hva vi kan gjøre i perioden for å løse utfordringene og nå målsettingene. Et slikt perspektiv på et landsmøte har i hvert fall ikke jeg vært med på før, og mitt første landsmøte var i En slik måte å tenke på er sunt. Å vurdere oss selv og våre vedtak på de langsiktige effektene av politikken vi ønsker å føre, er en vaksine «mot lettvinthet og uaktsomhet. Det tvinger oss til å tenke gjennom Høyres ambisjon er regjeringsmakt, naturlig nok. Da må vi vite hva makten skal brukes til. Det skal vi diskutere på landsmøtet. om pengebruken er bærekraftig, også når oljeaktiviteten avtar. Vi minnes om hvilke utfordringer en aldrende befolkning fører med seg. Og vi kan gledes over hvilke muligheter det gir at vi diskuterer kunnskapssamfunnet i lys av hvilke ambisjoner vi har, ikke hvilke ambisjoner andre mangler. At vi har ambisjoner, skal være Høyres kjennetegn. Ambisjoner, ikke bare for skolen og den enkelte elev, men for samfunnet og hver enkelt. Vi har tillit til at den enkelte vil skape noe godt for seg og sine, og at skaperkraften hos den enkelte vil være med og gjøre samfunnet bedre for alle. Derfor vil vi ikke holde den enkelte tilbake, fordi det er å holde samfunnet tilbake. Høyres ambisjon er regjeringsmakt, naturlig nok. Da må vi vite hva makten skal brukes til. Det skal vi diskutere på landsmøtet. Men mange av konklusjonene tas først i Det har vi tid til og råd til. For kursendringen er allerede angitt. Og etter landsmøtet skal den være enda tydeligere. For å avslutte som jeg startet, med ord lånt av Jan P. Syse: Det er vårt mål, det er vår strategi. Den skal vi følge. erna solberg 4 / Muligheter 3-12 / Høyremagasinet

5 kronikk illustrasjon: trude tjensvold Pasientifisering satt i system Anna Tostrup Worsley Prosjektleder, foredragsholder og skribent innen helse, arbeid og livskvalitet. Alle er enige i at det er for mange som får trygd og stønad, og de fleste tror de vet hvem det er sin feil. Veronica har MS. Hun er 36 år gammel og kan gå eller stå noen få timer hver dag. Hun kjemper hardt for å holde seg ute av rullestolen, men du kan ikke se det på henne hvis du treffer henne på gaten på en god dag. Jeg møtte henne mens hun gikk på arbeidsutprøving, nå har hun akkurat fått jobb. Veronica holdt på å havne på varig uførepensjon, men takket være en dedikert jobbcoach som oppmuntret og hjalp henne gjennom hele prosessen, er hun nå ansatt og jobber i 75 % stilling som butikkmedarbeider. Hun stråler av glede når vi møtes igjen, endelig får hun også delta og bidra, endelig kan hun tjene en levelig lønn! Jeg skulle ønske at Veronica levde i Norge, men dessverre gjør hun ikke det. Hun er svensk og bor i Göteborg. I Norge kjenner jeg mange som har havnet utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom og funksjonshemning. Historiene de forteller, er tragisk like og tragisk ulike Veronicas. Mange år med sykdom mens de venter på å få riktig behandling i helsevesenet, leder dem inn i NAVsystemet. Der blir de sendt på en runddans som ingen ende tar, med mistro, byråkratisk rot og manglende eller selvmotsigende informasjon. Alle kreftene de syke har, går allerede med til å prøve å fungere så godt som mulig med nedsatt helse, men møtet med NAV bryter dem ytterligere ned. Noen får etter hvert riktig behandling og blir friskere, men mange har store problemer og kommer antakeligvis aldri tilbake til arbeidslivet. Smerter som ikke ble behandlet i tide, har blitt kroniske, ubehandlingsbare. De står i kø for å få komme til en smertespesialist, og mens de venter, blir allmenntilstanden gradvis dårligere. De må forholde seg til en endesløs rekke nye NAV-saksbehandlere som foreslår ulike ordninger og tiltak. NAV blir selv en sluse ut av arbeidslivet, i stedet for et sikkerhetsnett. I Norge hadde Veronica blitt uføretrygdet for mange år siden, og tusenvis av menn og kvinner som henne blir uføretrygdet her hvert år. De kommer inn i helsevesenet og NAV-systemet og ber om hjelp med alvorlig sykdom, smerte og funksjonsnedsetting. I møte med systemet pasientifiseres og passiviseres de til de er ubrukelige på arbeidsmarkedet helt til varig uføretrygd er eneste opsjon. Hvor sannsynlig er det at du klarer å jobbe 100 prosent med bare 20 prosent av helsa du har i dag? Hva tror du det gjør for selvfølelsen å miste helsa og samtidig bli behandlet som en snylter? Alvorlig sykdom krever drastisk omstilling, og det er ikke noen lett prosess. Virkningen sykdommen har på livet ditt, passer ikke inn i formularer eller skjemaer. Om man risikerer å miste all økonomisk trygghet og gå personlig konkurs mens man fortsetter å kjempe og gjøre sitt beste selv om man er syk er det rart at mange ender med å måtte gi opp og søke trygd? Tenk om vi fikk hjelp med en gang når vi ble syke at det ikke tok mange år før vi fikk behandling? Eller tenk om vi i stedet for livsgnistknusende NAV-kontorer hadde hatt inspirerende jobbsentre hvor mennesker med langtidssykdom og funksjonsnedsettelse fikk positiv støtte og personlig veiledning, til å prøve seg i jobb så mye de klarer med den helsa de har? Kan du se for deg hvordan det ville påvirke trygdestatistikken? Høyremagasinet / Muligheter 3-12 / 5

6 politiske dilemmaer / tekst: Eirik Løkke foto: Tomas Moss velg riktig politikk for det nye norske terrenget 6 / Muligheter 2-10 / Høyremagasinet

7 Dilemma 1: Høyre mener at religion er et personlig anliggende. Høyre mener også at den norske kirke skal være i en særstilling i den norske samfunn. Hvilken rolle skal mangfoldet av religiøs praksis egentlig få i det offentlige rom i fremtiden? Dilemma 2: At makt og ansvar skal plasseres så nær den enkelte som mulig, er dypt forankret i Høyre. Betyr det da at vi aksepterer større forskjeller i tjenestetilbudet? Dilemmaene er tydelige - veilvalgene viktige. Det handler om hva slags Norge vi vil ha i fremtiden. Her får du en smakebit på hva som skal debatteres og konkluderes på landsmøtet.

8 politiske dilemmaer / tekst: Eirik Løkke foto: Tomas Moss prøverom for religiøs praksis Hvilken rolle skal mangfoldet av religiøs praksis egentlig få i det offentlige rom i fremtiden? I Norge ser vi et skarpt skille mellom politikk og religion. Det er riktignok konstitusjonelle bindinger mellom stat og kirke, med røtter tilbake til grunnlovsbestemmelsene i 1814, men sammenlignet med andre land er norske politikere svært tilbakeholdne med bruk av religiøse metaforer i offentlig debatt. Dette ser ut til å reflektere norske velgeres holdninger. Undersøkelser viser at stadig færre (etniske) nordmenn tror på Gud, selv om vi fremdeles benytter oss av kirken til seremonier som gjenspeiler ulike livsfaser (dåp, bryllup og begravelse). Samtidig opplever det norske samfunn en religiøs renessanse i form av nye innbyggere som har en større tradisjon for å vise sin religiøse tro i det offentlige rom, som katolikker og muslimer. Flere trossamfunn ønsker også å starte religiøse skoler. Denne religiøse oppblomstringen medfører at det norske samfunn trenger å ta en debatt om hvilken rolle vi mener religionen skal ha i det offentlige rom. Medlem av Høyres programkomité Birthe Eriksen i Bergen Høyre savner en prinsipiell debatt om hvilken plass religiøs bekjennelse skal ha i det offentlige rom. Når vi nå skiller stat og kirke, står vi fritt til å gå mer i fransk retning og definere religion som en ren privatsak som ikke hører hjemme i noen offentlig sammenheng, herunder forby for eksempel religiøse hodeplagg og symboler i alle offentlige stillinger og institusjoner. Alternativt kan vi gjøre som Storbritannia, og legge til rette for den enkeltes religion i alle stillinger og for øvrig i det offentlige rom. Det er nettopp en slik prinsipiell tilnærming og avklaring som har manglet i norsk integreringsdebatt. Høyres politikk har så langt gått i retning av ordningen i Storbritannia hvor man i utgangspunktet sier at religion er en privatsak, men at det legges til rette for at den enkelte kan gi uttrykk for egen religion i det offentlige rom, forklarer hun. 8 / Muligheter 3-12 / Høyremagasinet

9 Vil ivareta det sekulære rommet LIM-nettverket (Likestilling, integrering, mangfold), som ledes av Tina Shagufta Kornmo, består av engasjerte personer med ulik etnisk bakgrunn, hovedsakelig sekulære og liberale muslimer, som ønsker å fremme liberale verdier. Kornmo er skeptisk til at myndighetene tilrettelegger for religiøs utøvelse. Det er en menneskerett å kunne markere og praktisere sin tro, men myndighetene bør ikke tilrettelegge for organisert religiøs utøvelse i offentlige institusjoner. Sekularismen blir ofte misforstått som en antireligiøs ideologi, mens den i realiteten skaper en ramme for religiøs pluralisme. Det er ikke snakk om å fjerne uttrykk for mangfoldet, men å sikre og ivareta nøytrale offentlige institusjoner. Den pågående sekulariseringsprosessen i Norge bør ikke reverseres. Det er i alles interesse at vi ivaretar det sekulære rommet og bruker allmenngyldige argumenter i samfunnsdebatten, understreker lederen for LIM-nettverket. Pressesjef i Human-Etisk forbund (HEF) Jens Brun-Pedersen mener at samfunnet må gjenspeile det borgerne har av religiøse aktiviteter. Her bør det ikke legges noen begrensninger så lenge religionsutøvelsen ikke er til skade for andre og holder seg innenfor norsk lov. I debatten om det offentlige rom er det viktig å skille mellom samfunnet med gater, torg og menighetsliv, og offentlig forvaltning og institusjoner. I statlige og kommunale fellesinstitusjoner må livssynsnøytralitet være grunnleggende, sier Brun-Pedersen. En vesentlig del av debatten er spørsmålet om hvor mye av ens personlige religion, i betydning religiøse symboler, man skal tillate hver enkelt å ta med seg inn i en offentlig stilling, for eksempel som politi og dommer. Birthe Eriksen fremhever at tradisjonelt har Norge lagt stor vekt på et nøytralitetsprinsipp med strenge krav til lik uniformering. I henhold til dette kan det argumenteres for å opprettholde et forbud mot religiøse uttrykk gjennom smykker, religiøst hodeplagg o.l. Men om vi vil forfølge den britiske modellen fullt ut, så bør ikke bruk av religiøse symboler bety så mye. I Storbritannia har det knapt vært debatt ved utforming av for eksempel turban og hijab til politiuniformer. Det kan tenkes at en slik linje vil være positiv for integreringen, men den vil også støte manges grunnleggende holdninger og verdier. Vi må bestemme oss prinsipielt for hvordan forholdet mellom religion og samfunn skal være, før vi tar standpunkt til slike enkeltspørsmål. Tina Kornmo er mer skeptisk. Institusjoner som politi og rettsvesen er avhengige av tillit fra samfunnet for å kunne fungere hensiktsmessig. For å ivareta denne tilliten er det viktig å ikke åpne for bruk av synlige religiøse symboler som signaliserer verdier som er kontroversielle i samfunnet. Det å regulere bruken av religiøse symboler for å ivareta majoritetens og minoritetens tillit til institusjonen er ikke i strid med religionsfriheten. Det er heller snakk om at viktige samfunnsinstitusjoner beholder sin legitimitet i befolkningen. Brun-Pedersen mener det er viktig at offentlig forvaltning og fellesinstitusjoner skal være livssynsnøytrale, men selvsagt ikke verdinøytrale. En viss tilbakeholdenhet i religiøse ytringer i form av klesplagg er nok fornuftig i retten og i politiet, selv om disse neppe kan sies å være til skade for andre. I Human-Etisk Forbund er vi blitt enige om å være «Med nye venner og nye sko vil det alltid være noe som knirker» Norsk ordtak uenige om bruk av hijab eller turban i politiet. Dersom det skal legges restriksjoner på bruk av religiøse/kulturelle klesplagg, bør politikerne i Norge også se på korset som pryder bl.a. stoler i norske rettssaler og politiuniformer gjennom riksvåpenet, sier pressesjefen i HEF. Religion på skolen I november kunne vi på NRKs nettsider lese at ledelsen på Ulsrud videregående skole nektet elevene å be på skolens område, ettersom ledelsen mener bønn kan oppleves ekskluderende for de andre elevene. Tina Kornmo støtter skoleledelsen. Skolen er en av de arenaene hvor det siden 70-tallet har vært en stadig sekulariseringsprosess som har ivaretatt mangfoldet som i stadig større grad preger vårt samfunn. Vi må ikke la skolene bli presset til å bli religionens bastioner. På skolen skal identiteten som elev være den viktigste, derfor bør bønnerom i sekulære utdanningsinstitusjoner ikke tillates. Det er mer naturlig at organiserte religiøse aktiviteter foregår i religiøse hus enn i skolen. Vi frykter dessuten at bønnerom i offentlige skoler vil skape et konformitetspress slik at sterkt religiøse muslimer presser andre muslimer til å foreta valg man bør kunne slippe som elever eller studenter. Birthe Eriksen er enig i at vi bør være forsiktige. Så livssynsnøytral som skolen har blitt, så bør man være forsiktig med å legge til rette for religionsutøvelse på skolen. På den annen side synes jeg det er problematisk å nekte noen å be i friminuttene dersom de ønsker det. Kan hende ville det blitt opplevd mindre ekskluderende dersom det ble satt av et eget rom for bønn. Dette blir jo gjort på andre offentlige steder, som på flyplasser og på sykehus. Dette er et spørsmål som bør reguleres likt over alt. Brun-Pedersen er mindre skeptisk. Skolen skal primært være en sekulær kunnskapsinstitusjon, men dersom skoler klarer å legge til rette for religionsutøvelse i friminuttene som ikke sjenerer andre elever og som ikke skaper press mot å delta bør en positiv tilrettelegging for bønn, meditasjon og lignende være uproblematisk. Ansatte ved skolen bør imidlertid ikke delta. Også her må likebehandling av forskjellige livssyn ligge til grunn. Men hva så med private skoler? Tina Kornmo er motstander av religiøse skoler. Så lenge det er lov til å etablere kristne skoler i Norge, kan man ikke diskriminere andre trossamfunn. Av integreringshensyn er jeg motstander av private religiøse skoler, som bidrar til ytterligere segregering av samfunnet. Minoritetselever mister muligheten til å etablere nettverk som senere kan være verdifulle. Jeg tror at både norsk språk og kunnskaper om det norske samfunnet kan bli mangelfulle for de aktuelle elevene. Brun-Pedersen er heller ikke begeistret for konseptet, men understreker at menneskerettighetene tilsier at privatskoler ikke kan forbys. Det som kan være grunnlag for debatt, er om slike skoler skal finansieres offentlig, helt eller delvis. Human-Etisk Forbund er opptatt av likebehandling her. Man kan ikke nekte muslimske privatskoler så lenge kristne privatskoler tillates. Så lenge slike skoler er offentlig finansierte, må storsamfunnet kunne påse at krav til utdanning følges i slike skoler. HEF ønsker at offentlige fellesskoler blir så gode og inkluderende at privatskoler anses av flest mulig som unødvendige, avslutter han. Høyremagasinet / Muligheter 3-12 / 9

10 politiske dilemmaer / tekst: Eirik Løkke foto: Tomas Moss sålet for lokale forhold At makt og ansvar skal plasseres så nær den enkelte som mulig, er dypt forankret i Høyre. Betyr det at man aksepterer større forskjeller i tjenestetilbudet? Debatten om lokalt selvstyre er vital både i Høyre og andre partier. En viktig del av debatten er naturligvis kommunestruktur. Veldig mange er enig i at 430 kommuner er for mange, men dersom noen forsøker å tegne kommunekartet på nytt, blir det straks verre. Få kommuner ønsker å legge seg selv ned. Enigheten er derimot større hva gjelder synet på hvorvidt kommunene i dag har for lite selvstyre. 10 / Muligheter / Høyremagasinet

11 Leder av Møre og Romsdal Høyre, Helge Orten (som også er leder av programkomiteens underutvalg som skal foreslå ny policy med hensyn til oppgavefordeling mellom stat og kommune) mener at kommunene i dag har for liten grad av selvstyre. Det lokale selvstyret er truet på flere områder. Antall oppgaver som kommunene skal løse, øker, og særlig små kommuner har store utfordringer med å rekruttere nødvendig kompetanse. Resultatet er stadig flere interkommunale samarbeidsløsninger med redusert demokratisk kontroll og styring. Økt bruk av rettighetsbasert lovgivning reduserer muligheten for lokale tilpasninger, og i tillegg overprøves det lokale skjønn i plan- og byggesaker av Fylkesmannen. Alt dette truer det lokale selvstyret og er forhold vi må gjøre noe med i regjering, sier Orten. Medlem av Høyres programkomité og sosialbyråd i Oslo, Anniken Hauglie, er enig. Ja, jeg mener norske kommuner har for lite selvstyre. Flere kommuner har mulighet til å ta et langt større ansvar enn det de får anledning til i dag. Statlig detaljstyring og kryssende statlige interesser gjør det vanskeligere for lokalpolitikerne å bidra til en fremtidsrettet utvikling av sine lokalmiljøer, uttaler Hauglie. Vil flytte beslutningene nærmere innbyggerne Høyre har lenge ønsket å legge ned fylkeskommunen og stimulere til kommunesammenslåinger gjennom gulrot, ikke pisk. Helge Orten utdyper: Høyre ønsker en forvaltningsmodell med to nivåer og større, mer robuste kommuner. Det betyr at vi ønsker å legge ned fylkeskommunen og fordele de fleste oppgavene til kommunene. Vi vil flytte beslutningene nærmere innbyggerne. Videregående skoler og kollektivtrafikken kan være eksempler på oppgaver som kommunene kan ta over. Det vil gi et enhetlig ansvar for hele det 13-årige skoleløpet og transporten til og fra. Det mener jeg er bra for skoleelevene, sier lederen av Møre og Romsdal Høyre. Anniken Hauglie har flere eksempler på ting som kommunene kan gjøre bedre enn staten. Flere kommuner bør kunne få ansvaret for institusjonsbarnevernet, slik Oslo har i dag, og familievernsentrene burde være en opplagt del av det kommunalt forebyggende arbeidet. Distriktspsykiatriske sentre (DPS) bør også vurderes overført til kommunene. Dersom arbeidsmarkedstiltakene hadde blitt overført fra stat til kommune, slik Oslo søkte om, men fikk avslag på, hadde det åpnet for helt nye muligheter til å få folk i aktive tiltak, sier sosialbyråden. Rom for å løse oppgavene forskjellig Flere har pekt på at en av årsakene til at det er vanskelig å flytte makt fra stat til kommune, er risikoen for ulikt tjenestetilbud i kommunene. Og for mange er prinsippet om likt tjenestetilbud uansett hvor du bor i landet, viktig. Helge Orten mener at vi bør kunne leve med større forskjeller. Norge er et mangfoldig land. Det som er en god løsning i mitt fylke, Møre og Romsdal, er ikke nødvendigvis en god løsning i Oslo. Og vice versa. Det må være rom for å løse oppgavene forskjellig. Det vil stimulere til kvalitetsforbedringer. Ingen ønsker å være dårligst i klassen, samtidig må alle være sikret et minimum av tjenestetilbud, ikke gjennom statlige detaljreguleringer, men ved å sette tydelige krav til kvalitet, understreker Orten. Hauglie mener at vi allerede i dag har ulikt tjenestetilbud. Ulikhet i tjenestetilbudet har vi i dag blant annet fordi kommunene har så ulike forutsetninger for å tilby tjenestene. Det er naivt å tro at ikke størrelsen vil ha betydning for tilbudet. Flere faggrupper sier blant annet at mulighet til å være i et fagmiljø er viktig for hvor de velger å jobbe. Oslo kommune har ca. 450 årsverk i barnevernet, mens det finnes kommuner som knapt nok har en stilling. Det sier seg selv at mulighet for fagutvikling, saksbehandling og tidlig intervensjon er ulikt fordelt som en følge av det. En mulighet kan være at vi går bort ifra generalistkommuneprinsippet, som sier at alle kommuner skal tilby alle tjenester. Da vil kommunene utvikle seg ut ifra de forutsetningene de har. Større og mer robuste kommuner For å løse de faglige utfordringene synes det åpenbart at vi trenger større og sterkere kommuner, men hva skal til for å få dette gjennomført? Vår ambisjon er at flere oppgaver skal løses nærmere innbyggerne. Det betyr som nevnt tidligere at vi ønsker å legge ned fylkeskommunen og overføre flere oppgaver til kommunene. Det er ikke mulig å gjennomføre en slik endring i forvaltningsstrukturen uten at vi etablerer større og mer robuste kommuner. Målet er økt lokalt selvstyre og økt kvalitet i tjenesteproduksjonen. For å få til nødvendige endringer er det nødvendig med sterke incentivordninger, kombinert med tydelige krav og tidsfrister når det gjelder gjennomføring, sier Orten. Anniken Hauglie mener vi bør starte i den andre enden, ved å spørre nøyaktig hva norske kommuner skal tilby. Først og fremst bør man bli enige om hva kommunene skal tilby, og hvilke oppgaver de skal ha. Da tror jeg mye av «Én sko passer ikke alles føtter» strukturen vil gi seg selv. Dersom alle Norsk ordtak kommuner skal tilby alt, tror jeg resultatet vil måtte bli større og mer robuste kommuner, dvs. kommunesammenslåing. Dersom ingen kommuner skal slås sammen, må man enten gå bort fra at alle kommuner skal tilby alt og dermed akseptere ulikheter i oppgaver, eller så må staten overta flere kommunale oppgaver. Jeg mener kommunene snarere bør styrkes og få overført flere oppgaver, så får kommunestrukturen tilpasses det, forklarer Hauglie. Debatten om lokalt selvstyre og kommunestruktur pågår for fullt, og Orten som leder av underutvalget forklarer videre prosess: Lokaldemokratiutvalget har så langt hatt to møter. I det første møtet fastsatte vi rammene for arbeidet, i det andre hadde vi møter med noen av stortingsfraksjonene for å diskutere sentrale problemstillinger. I neste møte vil vi ha en felleskonferanse med Høyres kommunalutvalg, og så skal arbeidet avsluttes innen utgangen av mai. Utvalget er bredt sammensatt, og medlemmene har selvstendige oppgaver mellom møtene og utarbeider grunnlag for diskusjonen i møtene, avslutter lederen i Møre og Romsdal Høyre. Høyremagasinet / Muligheter 3-12 / 11

12 landsmøtet Tekst: Tonje Sølland / Foto: Tomas Moss Din guide til landsmøtet Høyres landsmøte mai er en viktig begivenhet for partiet. I tillegg til valg av blant annet partiets ledelse vil arbeidet med Høyres stortingsvalgprogram for neste stortingsperiode stå sentralt. Hvordan vil vi at Norge skal være i 2030? Landsmøtet er hvert år den store møteplassen og det politiske verkstedet som legger grunnlaget for det politiske arbeidet i partiet fremover. I år vil landsmøtet være preget av programdebatten Norge 2030 hvor vil vi? og av gode meningsmålinger. Landsmøtets viktigste debatt Høyre starter arbeidet med å lage stortingsvalgprogrammet for med først å stille spørsmålet om hvor vi vil at Norge skal være i Politikken er preget av dagsaktuelle saker som får mye oppmerksomhet, men som er glemt etter kort tid. Partienes programmer er preget av at de skal være gjennomførbare innenfor en fireårsperiode. Vi ønsker å gjøre noe med dette. Høyre har ikke bare ambisjoner om å komme i regjering i 2013, vi jobber allerede nå med å sikre at en slik regjering har kraft nok til å bli gjenvalgt i De store spørsmålene løses ikke i løpet av fire år. Vi må derfor ha en visjon om hvor vi vil at Norge skal være i fremtiden. Bærekraft, konkurransekraft og livskraft er overskrifter på det vi mener er de største utfordringene for Norge. Bærekraft handler om å fornye den norske velferdsmodellen og å løse klimautfordringene. Konkurransekraft handler om hvordan Norge kan bli en ledende kunnskapsnasjon. Livskraft handler om å styrke de nære fellesskapene og verdier som binder oss sammen som nasjon. På lørdagen blir disse temaene utdypet med innledninger, debatt og votering i tre kommisjoner. Resultatet av denne dagen blir vedtak om Høyres mål for Norge Du har anledning til å følge landsmøtet på: Høyres nettsider Twitter #hlm2012 Facebook Flickr Høyres bildestrøm Hvor: Radisson Blu Scandinavia Hotell, Oslo Når: mai 12 / Muligheter 3-12 / Høyremagasinet

13 Program Fredag 4. mai Åpning Lederens landsmøtetale Politisk debatt Avslutning Oslo-aften i Høyres Hus Lørdag 5. mai Økonomi og næringsliv, en sekvens med Anders Borg, finansminister i Sverige, og Jan Tore Sanner Politisk debatt Norge 2030 ved Bent Høie Lunsj med diverse lunsjseminarer Kommisjonsarbeid Norge 2030 Avslutning Konservativt vorspiel på Scandinavia Scene v/minerva Middag Søndag 6. mai Valg Utenriks ved Ine Eriksen Søreide Politisk debatt Utdeling av Lindebrække-prisen Votering kommisjonsarbeid Avslutningstale/avslutningsseremonier Alt slutt innen kl Seminarer og samlinger Torsdag: Kommunalutvalget Kvinneforum Fredag frokostseminar: Bedriftskanalen Lørdag lunsjseminar: Unge Høyre: Hva er det borgerlige prosjektet? Utdanning: En bærekraftig universitets- og høyskolesektor Samferdsel: Et samfunn på skinner Arbeid og sosial: Norsk arbeidsliv: Kan trygghet og fleksibilitet forenes? EU: Europautredningen Hva er landsmøtet? Ifølge Høyres lover skal landsmøtet avholdes hvert år. Landsmøtets viktigste funksjon er å behandle sentralstyrets årsberetning, vedta partiets programmer og partiets lover. I tillegg blir det selvfølgelig valg av ledelse. På landsmøtet velges også leder og nestledere i tillegg til fire medlemmer av sentralstyret og ett medlem av Arbeidsutvalget. Lederen av Høyres Kvinneforum velges også av landsmøtet. De som møter på landsmøtet, er sentralstyret, stortingsgruppen, regjeringsgruppen, Høyres fylkesordførere eller gruppeleder i fylkestinget, en representant for Høyres Kvinneforum fra hvert fylke, representanter fra fylkene, representant fra Svalbard Høyre, 20 representanter fra Unge Høyre, seks representanter fra Høyres Studenterforbund, syv representanter fra Senior Høyres Landsforbund, styreleder i Høyres Studieforbund og generalsekretæren. Sjur Lindebrækkes pris Også i år skal Sjur Lindebrækkes pris for demokrati og menneskerettigheter deles ut på landsmøtet. Prisen gis til enkeltpersoner eller organisasjoner som i Sjur Lindebrækkes ånd aktivt og konsekvent fremmer grunnleggende politiske og økonomiske friheter og rettigheter, og som arbeider for å styrke demokratiske institusjoner og prosesser, i samfunn der demokrati og menneskerettigheter er undertrykket eller truet. I fjor ble prisen gitt til organisasjonen JAVU fra Venezuela, og ble mottatt av Julio Cesar Rivas Castillo. Prisen ble delt ut av Inge Lønning. Internasjonalt besøk Flere internasjonale gjester kommer til landsmøtet. Vi får besøk fra våre søsterpartier i Sverige, Danmark og Finland. Det kommer ambassadører og andre ambassadeansatte fra mange land, deriblant Frankrike, Belgia, Japan, USA, Nederland, Makedonia, Indonesia, Slovakia, Irak, Finland, Romania og Tunisia. I tillegg kommer ambassadør for EUs delegasjon til Norge. Delta på landsmøtet Alle medlemmer i Høyre kan delta på landsmøtet selv om de ikke har stemmerett, men dette må forhåndspåmeldes på grunn av sikkerhet. Hvis du ikke skal til Oslo, kan du likevel delta på årsmøtet og få med deg hva som skjer. På Høyres nettsider vil du kunne følge landsmøtet direkte, bilder blir lagt ut på Høyres bildestrøm på Flickr, og det kommenteres på Twitter.. Høyremagasinet / Muligheter 3-12 / 13

14 profilen / tekst Eirik Løkke / foto Erik Norrud 72 år med Høyre grand old medlem Ikke alle får personlig hilsen fra kong Harald på bursdagen. Ei heller er det alle som får oppleve sin 100-årsdag. Men enda færre opplever den gleden å være medlem av Høyre i 72 år. Roald Kåreid tilhører den eksklusive gruppen som har fått oppleve alt. Jeg har vært medlem av Høyre siden mai Jeg meldte meg inn som følge av sterk interesse for politikk. Da var jeg 18 år, og siden har jeg vært medlem, sier en stolt 100-åring. På Hvalstad i idylliske Asker har Høyre-mannen Roald Kåreid siden 1946 holdt hus. Den 2. februar fylte Kåreid 100 år og fikk både blomster fra ordfører Lene Conradi og personlig hilsen fra Slottet, signert Harald Rex. I en alder av 100 år bor han fremdeles hjemme i sitt eget hjem. Jeg er frisk som en fisk, i hvert fall tilnærmet, ler Roald Kåreid, når Muligheter treffer ham på årets første vårdag. Det er heller ikke noe i veien med hukommelsen til Kåreid. Han husker godt når han meldte seg inn i Unge Høyre. Jeg har vært medlem av Høyre siden mai Jeg meldte meg inn som følge av sterk interesse for politikk. Da var jeg 18 år, og siden har jeg vært medlem, sier en stolt 100-åring. Kåreid har dermed vært medlem av Unge Høyres Landsforbund (UHL) nærmest fra starten. UHL ble stiftet i februar 1922 ti år etter at Roald Kåreid ble født. I likhet med mange andre som har satt sine spor i Unge Høyre, fikk han sin interesse for partiet gjennom sin far. Min far var interessert i Høyre og mangeårig aktivt medlem i Skien Høyre, noe som var en medvirkende årsak til at jeg fortsatte i samme spor. Roald Kåreid ble født i Drammen i 1912, men flyttet tidlig til Skien, hvor han ble aktiv medlem i Telemark Unge Høyre. Å drive politikk på 30-tallet, under langt større polarisering, var noe helt annet enn å drive politikk i dag. Ikke desto mindre finner vi klare likheter. Å drive med politikk på 30-tallet var gøy. Jeg husker jeg fulgte med på kommunestyredebatten og var på forskjellige politiske møter. Vi hadde et veldig godt samarbeid med Vestfold Unge Høyre, som virkelig var godt organisert. De hadde utviklet ulike talegrupper som drev skolering, og bidro blant annet for oss. Jeg husker vi hadde et stort møte på torget i Skien med Vestfold Unge Høyre. Til sammen var vi vel en stykker i Skien Unge Høyre. Vi var større enn mange av de andre partiene, men klart, Arbeiderpartiet hadde en stor gruppe, husker Kåreid. Hva var kampsakene? Arbeiderpartiet hadde en håpløs forsvarspolitikk, og vi var skremt over deres nedrustningsplaner. Vi var veldig opptatt av betydningen av et godt nok forsvar og reagerte sterkt på dette. Personlig hadde jeg ikke mer enn 48 dagers vernepliktstjeneste, noe som illustrerer hvor dårlig stelt det var med forsvaret vårt. Det er heller ikke riktig som Arbeiderpartiet senere har forsøkt å hevde, at vi var imot velferdsstaten, vi var bare imot alt det rare Arbeiderpartiet kom med, ler Kåreid. I motsetning til hva tilfelle er i dag, appellerte totalitære ideologier som kommunisme og nasjonalsosialisme på en helt annen måte til ungdommen. Det er svært vanskelig å 14 / Muligheter 3-12 / Høyremagasinet

15 profilen Navn: Roald Kåreid Alder: 100 år Fødeby: Drammen (bodd i Asker siden 1946) Familie: Enkemann tre barn Jobb: Pensjonert regnskapsfører. Tidligere arbeidet for Bergen Bank og Stavanger Staal. Aktuell: 100 år i år. 72 års medlemskap i Høyre. Høyremagasinet / Muligheter 3-12 / 15

16 profilen / tekst Eirik Løkke / foto Erik Norrud skjønne, også for Roald Kåreid. Jeg kunne ikke begripe hvordan disse ideologiene kunne appellere til ungdommen, men (uten sammenligning for øvrig, jour.anm.) så skjønte jeg heller ikke at Arbeiderpartiet kunne ha så mye vind i seilene, uttaler Kåreid. Roald Kåreid minnes at det var mindre debatt med de andre partiene. De hadde mer arrangementer internt i form av foredrag og diskusjoner. Blant foredragsholderne var C.J. Hambro, en av de store nestorene i Høyres historie. Jeg husker vi fikk besøk av C.J. Hambro, som etter at han var i Folkeforbundet, kom direkte på besøk til oss i Skien Unge Høyre. Vi fikk, til tross for at det var en søndag, til et stort møte i Skien, hvor Hambro innledet om internasjonal politikk og hva som skjedde i Folkeforbundet. Til tross for dets intensjoner maktet aldri Folkeforbundet å bli den internasjonale organisasjonen som etter 1. verdenskrig skulle forhindre en ny krig. Roald Kåreid selv husker at han så med bekymring på opprustningen i Tyskland, men at han ikke kan huske at han eksplisitt så faren for krig. Jeg husker at det var en voldsom opprustning i Tyskland, som vi burde følge med på, men dessverre var ikke Ap interessert i å styrke Forsvaret, snarere tvert imot, de var stort sett ikke interessert i å gjøre noen ting, sier han og fortsetter: Jeg flyttet til Oslo i 1939, samme høst skjønte vi at dette kunne bære galt av sted. 9. april våknet jeg opp om morgenen midt i Oslo sentrum på pensjonatet hvor jeg bodde, og hørte sirener, men bestemte meg like fullt for å gå på jobb. Jeg husker den dag i dag hvor grufullt det var å se alle disse tyske troppene som marsjerte på Karl Johan. Nei, det var en forferdelig dag, minnes Kåreid. Frigjøringsstemning fra gardintrappen 8. mai 1945 derimot, husker Kåreid tilbake på med glede. 8. mai var noe helt annet. Da var jeg gift (1942), og hadde fått en liten jente i Jeg tok med en gardintrapp og plasserte ungen i toppen av den, slik at hun kunne se stemningen på Karl Johan, smiler Roald Kåreid. Hvordan var gjenoppbyggingen etter 2. verdenskrig? Vi skjønte, og det samme gjorde heldigvis Arbeiderpartiet, at forsvarspolitikken måtte bli bedre. Det ble den, med flere regelmessige øvelser. Det ble til at vi skulle bli med i NATO. Det var nok mange usikre i Arbeiderpartiet, men det store flertallet var heldigvis for, også i Ap! De tyve første årene etter 2. verdenskrig beskrives ofte som ettpartistaten, ettersom Arbeiderpartiet hadde stor politisk dominans. Roald Kåreid minnes at det ikke var lett å være i opposisjon, og oppfattet Gerhardsen som veldig radikal. Desto mer lykkelig var Kåreid over Jeg husker godt Høyre-bølgen på 70-tallet. Det var gøy, det var ikke vanskelig å få med folk. Da var vi mer optimistiske, og med folk som Nordvik og Willoch hadde vi virkelig troen på at vi kunne forandre Norge. regjeringsskiftet som fant sted i John Lyng-regjeringen det var stort! Det var veldig viktig å få til et brudd med Ap-regjeringen. Einar Gerhardsen var ganske radikal, men han ble, rart nok, gjenvalgt gang på gang. Men etter gruveulykken på Svalbard (Kings Bay, jour. anm.) fikk vi endelig en annen regjering. Fra og med 1965 fikk vi en borgerlig Borten-regjering, noe jeg husker tilbake på med stor glede, sier Kåreid. Troen på forandring En annen ting Roald Kåreid husker med glede, er Høyre-bølgen på slutten av 70-tallet. Jeg husker godt Høyre-bølgen på 70-tallet. Det var gøy, det var ikke vanskelig å få med folk. Da var vi mer optimistiske, og med folk som Nordvik og Willoch hadde vi virkelig troen på at vi kunne forandre Norge. Hvorfor kom Høyre-bølgen akkurat da? Det er vanskelig å si. Men det var vel det at Nordvik og Willoch innga tillit og viste at de kunne gjennomføre god politikk. Dessuten skjønte vel Arbeiderpartiet etter hvert at ikke alt sammen de holdt på med, var like riktig, smiler Kåreid. På 1980-tallet var det gøy å være Høyremann. Særlig hyggelig var det å følge de berømte Gro og Kåre-debattene. De var artige, debattene mellom Kåre og Gro, hvor Willoch greide seg veldig bra, mimrer Kåreid. Til tross for at Kåreid nok har mesteparten av livet bak seg, synes han det er viktig å se på fremtidige utfordringer. Særlig opptatt er han av at også fremtidens generasjoner skal nyte godt av oljeformuen. Derfor er det viktig å ikke bruke for mye, men å være nøysom med hvordan man forvalter oljearven. Kåreid er også opptatt av borgerlig samarbeid. Det er veldig viktig at vi i Høyre sørger for at en ny regjering har et godt samarbeid med alle de andre borgerlige partiene. Det må de få til, et godt samarbeid er nøkkelen til en ny regjering, mener Kåreid. Roald Kåreid er overbevist om at hans interesse for hagearbeid er en viktig faktor for hvorfor han har holdt seg i så god form. Jeg er og har alltid vært glad i hagearbeid. Tidligere når jeg kom hjem fra jobben, hadde jeg så vidt rukket å spise middag før hagearbeid sto i fokus. Å stelle med frukttrær, bærbusker, det holder jeg på med den dag i dag! Jeg pleier å si at hagearbeidet er en av årsakene til at jeg har holdt meg så godt, den mentale gleden av å følge forvandlingen fra dag til dag og se snøen forsvinne, det er livskvalitet, smiler Roald Kåreid. I sin yrkesaktive karriere har han alltid vært opptatt av bokholderi og regnskap, en jobb som passer fint til hans nøysomhet. Fra 1939 arbeidet han for regnskapsavdelingen til Stavanger Staal, men da Oslo-kontoret skulle flyttes til Jørpeland i Rogaland, begynte Kåreid å arbeide for Bergen Bank i Asker. Først som hovedkasserer, deretter mer og mer med kundeforhold. Jeg stortrivdes i Bergen Bank med å følge opp kunder, særlig hyggelig var det å kunne redusere avskrivningen fra kunder som overtrakk kontoen fra millioner til kun under mitt siste år i banken. Det var særlig banksjefen fornøyd med, ler Roald Kåreid. Sin siste arbeidsdag i Bergen Bank hadde Roald Kåreid på 70-årsdagen sin, 4. februar år senere lever han i beste velgående, og det er slett ikke utenkelig at han om fem år kan feire 75 års medlemskap i Høyre. Intet vil glede oss mer! 16 / Muligheter 3-12 / Høyremagasinet

17 i impulser Tidenes kommunalkonferanse Høyre ønsker velkommen til den tradisjonsrike kommunalkonferansen fredag 7. til søndag 9. september på Hamar. Etter det fantastiske valgresultatet i september i fjor, blir denne kommunalkonferansen større og viktigere enn noen gang. Dette er lokalpolitikernes arena og Høyres fremste lokalpolitiske verksted. Programmet blir svært variert og spennende, med temaer og eksempler hentet fra både inn- og utland. Det legges opp til et bredt tilbud av ulike delseminarer slik at folk har mulighet til å velge de temaer de finner spesielt relevante og interessante, sier seniorrådgiver i Høyres Hovedorganisasjon Martin Engeset. Fredag blir det egne seminarer for ordførere, varaordførere, gruppeledere, kvinner og unge folkevalgte. Men det blir en helg der politikk, kultur og sosialt samvær går hånd i hånd. Vi skal gjøre vårt ytterste for at du skal få størst mulig utbytte av konferansen, sier Engeset. Med over 800 nye representanter i kommunestyrer og fylkesting, og totalt mer enn 2500 lokale folkevalgte for Høyre, ventes det rekordstor deltakelse denne gangen. Det gjelder derfor å være tidlig ute med påmeldingen. Noter datoen HVA SKJER? senior Høyre. Vestlandssamling: Sogn og Fjordane Senior Høgre arrangerer Vestlandssamling på Kviknes Hotel i Balestrand onsdag 9. mai. Av programmet kan vi nevne Inge Lønning som vil snakke om eldre som ressurs, og Turid Wickstrand Iversen, leder for Senior Høyre. Mer informasjon kommer på Sogn og Fjordane Høgres hjemmesider. Senior Høyre er i vekst, og nye foreninger i Steinkjer og Nesodden har startet opp. Steinkjer Senior Høyre har allerede 60 medlemmer og høy aktivitet. Lia-konferansen arrangeres september. Program og påmelding sendes ut i slutten av juni. allerede nå, og sørg for at det deltar mange fra din kommune, er Engesets oppfordring. Påmelding til konferansen starter opp første helgen i mai samtidig med Høyres landsmøte. Følg med på RIPER I GLASS? Vi kan fjerne riper i glass. Gratis befaring/tilbud. Ring 815 GLASS eller send SMS GLASS til 2077 Etablert 1968 Høyremagasinet / Muligheter 3-12 / 17

18 G høyres kommunikasjonsstrategi / tekst: Hans Kristian Thorbjørnsen / foto: Ellen Reiss Jeg tror jeg har reiseregninger for flere tusen kroner i den haugen der, sier kommunikasjonssjefen, og peker bort på skrivebordet. Vi skjønner at det står et skrivebord der, bare fordi vi også kan se en kontorstol. Det er ikke lett å forstå hvilken av papirhaugene han sikter til, Sigbjørn Aanes, men vi aner en bunke med drosjekvitteringer og går for den. Blant en annen bunke med papirer som en gang kanskje havner i en perm, kan vi skimte Erna. Hun smiler til oss fra forsiden på boken Mennesker, ikke milliarder. 18 / Muligheter 3-12 / Høyremagasinet

19 jenta, gjenta, gj Det er viktig å huske det Erna har snakket om i mange år mennesker, ikke milliarder som handler om at vi ikke må bli så opptatt av systemene at vi glemmer hvert enkelt individ. Med sine muligheter og utfordringer. At det er mennesker som alltid står i sentrum for Høyres politikk, sier Aanes. Han trekker i snora som henger ned fra de to lysstoffrørlampene som henger i taket. Jeg må få noen til å fikse lyset her. Har rett og slett ikke hatt tid, forklarer han. Viktig å komme tidlig i gang Muligheter er på besøk på Stortinget for å snakke om hvordan Høyre skal vinne valget i Selv om valgkampen offisielt ikke er i gang, er det nok å gjøre før den tid. Tiden går tydeligvis med til annet enn å sortere papirer og rydde. De siste månedene har Sigbjørn Aanes og resten av kommunikasjonsavdelingen arbeidet mye med Høyres nye kommunikasjonsstrategi, noe det lille kontoret bærer tydelig preg av. Det er viktig å komme tidlig i gang i arbeidet med valgkampen Det å få budskap ut og å få budskap til å feste seg både internt, og ikke minst ut mot folk, tar lang tid. Fylkesmøtene er nå avholdt over hele landet, og de fleste har hatt besøk av en representant fra Høyres kommunikasjonsavdeling som har snakket om hovedprinsippene i partiets ny strategi. I tillegg blir det sendt ut en løpeseddel, der hovedpunktene blir presentert, til alle lokalforeningene. Tre elementer trekker Sigbjørn frem som særlig viktige å merke seg i den nye kommunikasjonsstrategien: Vi må i større grad evne å holde på budskapet over tid. Høyrefolk er ofte for skikkelige og vil ikke belaste velgerne med å si det samme flere ganger, mener han. Hvorfor er det viktig? Fordi du må gjenta, gjenta, gjenta, for de sover alle sammen, men ikke til samme tid, sier han og avslører samtidig at ordene først ble uttalt av pressemann og Høyre-politiker Erling Norvik. Det er helt naturlig at det er slik. Selv om man har hatt oppslag i en avis, er ikke det det samme som at alle har fått dette med seg. Vi skylder våre velgere å fortelle hva som er viktigst for oss. Det må vi gjenta over tid, forklarer Sigbjørn. Høyre har nå representanter på Stortinget fra alle landets fylker, og over 2,6 millioner mennesker bor i en av de 125 kommunene der paritet har ordfører. Dette er en unik posisjon før valget i 2013, for å nå ut med Høyres budskap og til å vise partiets politikk i praksis. Vi skal være gjenkjennelige fra nord til sør og øst til vest. Det blir viktig i stortingsvalgkampen, sier han, men understreker at vi skal ikke bli én talemaskin over hele landet, men at det i valgkampens store og viktige saker er avgjørende at Høyre har et overordnet budskap som går igjen over hele landet. Noe han har stor tro på at tillitsvalgte og medlemmer har lyst til å følge opp. Hva først så hvordan Det tredje og siste punktet kommunikasjonssjefen trekker frem som viktig, er at Høyre må bli bedre på målstyrt kommunikasjon. Han mener politikere altfor ofte er opptatt av å fortelle om sine geniale politiske løsninger som de har kommet frem til på Stortinget eller i kommunehuset, men glemmer at det viktigste er å fortelle velgerne hvor de vil hva de ønsker å oppnå. Vi må bli flinkere på målstyrt kommunikasjon, og først og fremst fortelle velgerne hvor vi vil, for så å fortelle hvordan vi ønsker å oppnå dette. For eksempel er fjerning av formuesskatten et virkemiddel for å nå målet som er å trygge norske arbeidsplasser. Hvis alle politikere utelukkende snakker om sine mål som stort sett er de samme vil ikke alle høres veldig like ut? Vi skal ikke utelukkende snakke om mål, men vi skal alltid fortelle hva vi ønsker å oppnå med vår politikk. Ikke bare hvordan vi ønsker å oppnå det. Det er for å fortelle velgere hvor Høyre ønsker å gå, sier han. Det er ikke mange som omtaler Høyre som et kalkulatorparti lenger. I tillegg til å snakke mer om mennesker, ikke milliarder, er Sigbjørn opptatt av at Høyre må fortsette å snakke om egne løsninger. Det begynner å bli en godt etablert sannhet at dette er en viktig årsak til partiets fremgang den siste tiden. Igjen understreker han behovet for å få frem hva Høyre vil, og ikke bruke for mye tid på å fortelle hva som er galt med andre. Det har vært en utfordring, særlig overfor mediene som er mest opptatt av konflikter, å snakke om Høyres politikk, men jeg synes vi har lyktes godt med dette. Samtidig må vi ikke bli så passive at vi ikke klarer å få frem hva som er galt med samfunnet vi lever i. Høyres nye kommunikasjonsstrategi blir snart rullet ut til hele organisasjonen, men noe finpussing gjenstår. Når alt er på plass, har han tro på at den vil bli et viktig verktøy gjennom valgkampen i Det som altfor ofte skjer med strategier, er at de havner i en skuff, mens meningen med denne er at den skal være mer aktiv, sånn at folk får ta del i den, avlutter kommunikasjonssjefen i Høyre, idet vi lukker døren og gjemmer rotet. Det som altfor ofte skjer med strategier, er at de havner i en skuff, mens meningen med denne er at den skal være mer aktiv, sånn at folk får ta del i den, sier kommunikasjonssjef Sigbjørn Aanes. Høyremagasinet / Muligheter 3-10 / 19

20 som står i fokus på Landskonferansen. Unge Høyre satser alltid på skolering, sier leder i Unge Høyre Henrik Asheim. Når venstresiden får millioner av LO, må vi slå dem på å være flest og best skolert. Derfor bruker vi mye tid på Landskonferansen til skolering i politikk, hvordan stå på stand, hvordan å holde gode innlegg og ikke minst vinne de tøffe debattene. Dette bærer også samlingen preg av, for Landskonferansen er ingen feriehelg. Alt som er av grupperom og koier, er fylt opp av et bredt utvalg av ulike skoleringstilbud som deltakerne på forhånd har meldt seg på. I ett rom sitter rundt 60 ungdommer på ideologiskolering og forbereder seg på fremlegg om konservatisme. Samtidig hører man jevnlig applaus fra rommet ved siden av, der det er fremføring av innunge høyre Tekst: Kristian Tonning Riise Foto: Fredrik Fougner Er dere klare til å vinne valget? Det var liten tvil om svaret på spørsmålet fra scenen. Lyden fra de mange hundre deltakerne på Unge Høyres Landskonferanse på Lillehammer burde sende et varsku hele veien til Youngstorget. Dette er et fantastisk syn. Jeg tror dette er det nærmeste jeg har kommet #denfølelsen, sa en tydelig engasjert nestleder i Høyre Jan Tore Sanner da han entret Unge Høyres Landskonferanse til stående applaus. Han trengte heller ikke forklare twitter-referansen nærmere. Unge Høyre er klare til valgkamp, og de er flere og bedre enn noen gang. Siden Unge Høyre arrangerte landskonferanse for første gang i 2009, med rundt 300 deltakere, har konferansen mer enn doblet seg. Det gamle rekordåret 2011 der rundt 500 ungdommer samlet seg på Sundvolden Hotell, er for lengst passert. Etter to år med landskonferanse på Sundvolden måtte Unge Høyre flytte til Lillehammer. Sundvolden hadde nemlig blitt for lite for Unge Høyre. I år hadde godt over 700 medlemmer viet første påskehelgen til politiske foredrag, diskusjoner og skoleringer. Flest og best Det er også lite som tyder på at denne rekorden vil bli stående særlig lenge. Fra scenen ble resultatet av vervekampanjen i februar lansert. I løpet av en måned vervet Unge Høyre over 800 medlemmer i Rogaland alene ble det vervet 272 medlemmer. Målet for det kommende året er ikke mindre ambisiøst. Landsstyret har vedtatt et medlemsmål på 8800 medlemmer innen utgangen av Det vil i så fall være en dobling av et allerede rekordhøyt medlemstall. Men Unge Høyre vil ikke bare være flest mulig, de vil også være best, og det er det siste