Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""

Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9 Til: Tore Woll, Energigass Norge Fra: Robert Martinez, Norconsult AS Dato/rev.: Kopi til: -- Konsekvenser av TEK15 energikrav for fossil gass til byggoppvarming BAKGRUNN Høringsnotat fra 16. februar 2015 «Nye energikrav til bygg» foreslår endringer til kapittel 14 av byggteknisk forskrift (TEK) for nybygg og hovedombygging. Kravene inneholder bestemmelser om energieffektivitet og energiforsyning. For energiforsyning foreslås det bla.a et alternativ som tillater installasjon av gasskjel til spisslast, og departementet ber om tilbakemelding på dette og andre forslag innen 18. mai På oppdrag for Energigass Norge har Norconsult utredet konsekvenser av endringsforslagene i «TEK15» for installasjon av gass-systemer og forbruk av fossil gass versus dagens TEK10, med fokus på småhus 1 og boligblokker, og på LPG som brensel. OPPSUMMERING Nybygg utgjør kun 1-1,5 % av bygningsmassen per år, så det vil ta flere år før en nedgang i totalt gassforbruk til byggoppvarming vil merkes. Skjevhet i reduksjonsmål mellom bolig og yrkesbygg betyr at gassforbruk til boligbygninger vil reduseres mest i årene fremover, hvis ikke fossil gass er totalforbudt. Et unntak for fossil gass til spisslast vil kun ha svært begrenset bidrag til klimagassutslipp. Konsekvenser for antall installasjoner i nybygg vil merkes allerede fra ikrafttredelse. Et totalforbud mot fossilt brensel vil begrense salg av gass-systemer i nybygg til kun ettermontering etter nybygg er overlevert, og som backup for spesielle bygg som sykehus. Et forbud mot fossilt brensel vil kanskje tillate laveffekt «kosepeis» i nye boligbygninger, forutsatt en avklaring med DiBK om at disse betraktes som brukerutstyr, og dermed ikke omfattet av reguleringen under energiparagrafene i TEK. Alternativforslaget som gjør et unntak for gasskjeler åpner for fortsatt installasjon i nybygg, men med svært forskjellige konsekvenser for de to hovedkategoriene av bygg: Småhus og mindre boligblokker og yrkesbygg (<1000 m 2 ): det kan forventes betraktelig redusert etterspørsel fra flertallet av utbyggere som velger kun panelovner i nye småhus og mindre boligblokker og yrkesbygg (<1000 m 2 ). På den andre siden, det nye skorsteinskravet for småhus vil redusere merkostnad for gasspeis til kos og spisslast/reservelast. Salg til dette markedssegmentet forutsetter at teksten i unntaksbestemmelsen utvides til å omfatte fossil gas, og ikke bare gasskjeler. Produktutvikling av kombisystemer med vannkappe og ved- eller pellets-fyring til grunnlast er blitt en mer interessant mulighet pga skorsteinskravet i dette segmentet, forutsett lav merkostnad vs panelovner. Integrert design med termisk masse og sentral peis eller ovn kan gi et konkurransefortrinn for slike løsninger. For yrkesbygg og boligblokker > 1000 m 2 kan man forvente nedgang i nyinstallasjoner fra et mindretall av utbyggere som velger elkjel til både grunn- og spisslast som en lavkost løsning. Noen utbyggere vil også bli 1 enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus Side 1 av 11

10 fristet til å bygge flere bygg med kun luftbårent oppvarming, nå tillatt som et «fleksible varmesystem», med elektriske varmebatterier i ventilasjonsanlegget. På den andre siden, noen vil se på TEK15 som en velsignelse til å bygge sentralvarmesystemer på gammelt vis, med kjelveksling mellom el og fossil etter prisbilde. Denne fleksibiliteten blir attraktiv, særlig i områder som fortsatt tilbyr el-tariffer med billig utkoblbar kjelkraft, og i områder med høye effekt-tariffer. Nettoeffekt av konsekvensene for gass-systemer i større bygg er vanskelig å forutsi, men en svak oppgang er mulig hvis ikke myndighetene tar avstand fra kjelveksling. En unntaksbestemmelse som forskjellsbehandler fossil gass over olje vil sende et positiv signal, særlig til markedet for rehabilitering. Myndighetenes prioritering av gass over olje vil akselerere «oljefri»-trenden om å skifte ut eller konvertere oljekjel til gasskjel i eksisterende yrkesbygg, uansett om prosjektet er omfattet av TEK. En unntaksbestemmelse for fossil gass er også til fordel for utbygging og tilkobling til eksisterende naturgass rørnett på Vestlandet. Nybygg vil ha direkte el-oppvarming installert for å tilfredsstille kravet om fossil gass til kun spisslast, men prisbildet vil bestemme faktisk forbruk etter bygget tas i bruk. Tilbakeskritt på veien mot nesten nullenergibygg i 2020 Gjennom klimaforliket (Innst. S. 390, ) sluttet Stortinget seg til at energikravene i byggteknisk forskrift skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i TEK15 skulle bane veien for Klimaforlikets krav om nesten nullenergi (NNE) i Egenproduksjon av termisk energi fra solfangere og varmepumpe er viktige tiltak for å nå denne målsetningen, støttet av teknisk forskrift basert på levert energi. Disse er anbefalingene fra rapport for Direktoratet for byggkvalitet «Nesten Nullenergibygg: Forslag til nasjonal definisjon» (Rambøll, 2013, side 25). Solfangere, varmepumper og andre former for fornybar varmegjenvinning er avhengige av et vannbåret distribusjonsanlegg, og at dette anlegget kan avgi varme på lave temperaturer. Forskrift uten regulering av direkte elektrisitet til oppvarming betyr panelovner og varmluftsystemer installeres istedenfor vannbåren varme i mange bygg i flere kategorier. Og i yrkesbygg hvor vannbåren varme allikevel skal installeres er sjansene stor at det velges elkjel for grunnlast med høy-temperatur distribusjonsanlegg. Spisslastenheter som fossile gasskjeler har en rolle i NNE bygg i norsk klima med solfangere eller varmepumpe med luft som varmekilde. Dynamiske simuleringer av TEK15 boligbygninger (se vedlegg 2) viser fortsatt høyt effektbehov på de kaldeste vinterdagene når disse fornybare kildene svikter. Spisslastenhetens effektdekning er 50 %, men årlig energidekning for spisslastenheten i TEK15 bygninger er kun 8 % -15 %, og gir kun et begrenset bidrag til klimagassutslipp. Vannbåren varme med varmepumpe og/eller solvarme med fossilt spisslast er en gyldig kombinasjon for NNE-bygg. Under TEK15 forslaget vil langt færre nybygg ha et vannbårent distribusjon som kan utnytte fornybar termisk varme sammenlignet med dagens TEK10. Beregningspunkt for rammekravene er netto energibehov som i tidligere TEK10, ikke på levert energi. Høringsnotat henviser til rapporter fra Rambøll og Multiconsult, uten å følge anbefalingene om å flytte beregningspunktet til levert energi, med korreksjonsfaktorer for biokjel og fjernvarme. Fortsatt bruk av nettoenergi som beregningspunkt vil ikke stimulere utviklingen i tekniske systemer for egenproduksjon av termisk energi som er nødvendig for å nå målet om nesten nullenergi (NNE) i Forskrift med levert energi som beregningspunkt også ble anbefalt i rapport om NNE til DiBK (Rambøll, 2013). Gass-systemer har en virkningsgrad som er sammenlignbar med fjernvarme og elektrisitet. Men levert energi som beregningspunkt ville stimulert til økt andel av vannbårent anlegg med Side 2 av 11

11 varmepumpe/solvarme i kombinasjon med gasskjel til spisslast. Korreksjonsfaktorer for biokjel og fjernvarme ville ivaretatt myndighetens prioritering Krav til energieffektivitet Høringsnotat Krav til energieffektivitet: Kravet til energibehov i bygg foreslås skjerpet med eksempelvis 26 prosent for boliger og 38 prosent for kontorbygg. Konkrete verdier for rammene er bare foreslått for småhus, boligblokker og kontorbygg. Strengere energirammekrav skal oppnås gjennom bedre vinduer (U verdi 1,2 til 0,8), økt isolering av gulv ( U verdi 0,15 til 0,10), lavere kuldebroverdi (fra 0,06 til 0,03), lavere spes. vifteeffekt (fra 2,5 kw/m 3 /s til 2 for bolig), økt varmegjenvinning av ventilasjonsluft (fra 70% til 80 for boliger), tettere konstruksjon (0,6 luftvekslinger pr time, fra 2,5 /h for småhus), mer behovsstyring av ventilasjon i kontorbygg (fra 10 m 3 /hm2 til 8), mer effektiv belysning i kontorbygg (fra 8 W/m 2 til 4) Ensidig fokus på bygningskropp gir ekstra utfordringer for boliger Strengere energirammekrav vil redusere netto energibehov. Men for boliger (småhus og blokker) vil nesten hele energireduksjonen fra TEK15 kommer fra postene for romoppvarming og ventilasjonsvarme. For yrkesbygg er situasjonen motsatt; f. eks over 2/3 av energireduksjonen i kontorbygg hentes fra andre poster enn varme. Skjevhet i reduksjonsmål mellom bolig og yrkesbygg betyr at gassforbruk til boligbygninger vil reduseres mest i årene fremover Krav til energiforsyning: Om varmeinstallasjon for fossilt brensel Departementet vil høre to alternativer til 14-4 første ledd: 1) Alternativ A: Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Alternativ B: Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel, med unntak av gasskjel til spisslast. 3) Småhus skal oppføres med skorstein. Klimagasseffekten av et unntak for fossil gass er liten Olje og gasssystemer er ikke tillatt som grunnlast i nybygg under dagens forskrift. Blant de 2500 større bygg som har gjennomført enøktiltak i Enovas byggstatistikk utgjør fossilt gass kun 3,2 prosent av totalt energibruk. Sykehjem, kontorbygg og skolebygg er bygg-kategoriene med gassforbruk. Flere sykehus bruker også gass som spiss/reservelast, men denne kategorien er ikke lenger i Enovas statistikk. Statistikk fra SSB viser at kun 18 % av husholdninger får varme fra sentralfyranlegg i boligblokk, og bare 7 % for rekkehus og eneboliger. SSB s energistatistikk er basis for rapport fra Vestlandsforskning i 2011 som viser Forbruk av LPG og naturgass i helårsboliger på henholdsvis 161 og 42 GWh/år. Dette utgjør tilsammen kun 0,6% av et totalt varmeforbruk på 35 TWh/år i alle boliger i landet. Konklusjonen er at fossil gass er lite utbredt som energibærer i eksisterende bygninger. I nybygg er fossile oppvarmingssystemer kun tillatt som spiss/reservelast. Blant boligprosjektene (mest boligblokker i sentrale strøk) igangsatt av Norske Boligbyggelag i 2013 hadde kun 4 % fyrkjele, antatt mest på fossilt gass. Nyere tall fra gassleverandørene viser salg i 2014 av tonn LPG, som tilsvarer 142 GWh. Salgstall viser ingen økning de siste årene. Konklusjonen er at det er ikke lenger er vekst i fossilt gassforbruk, og at elkjeler fortsatt dominerer som spisslast i nybygg Side 3 av 11

12 Et alternativ som tillater gass, men ikke olje, til spisslast endrer ikke disse trendene; det er få nybygg som installerer oljekjel. En beregning av klimagassutslipp fra gass som spisslast er gjort i vedlegg 1. Denne beregningen er basert på at gasskjel til spisslast (og reserve) installeres i 8 % av oppvarmet nybyggareal; dette anses som et optimistisk estimat sett fra dagens installeringstakt under TEK10. Alle andre tall i beregningen kommer fra høringsnotat og andre myndigheter. Spisslast energidekning er satt til 15% basert på analyse av dynamiske simuleringene i vedlegg 2. Varighetskurvene er i TEK15 bygg er brattere enn før, og en praktisk dimensjonering gir energidekning mellom 9 til 15 % avhengig av byggkategori Det er ingen klar definisjon av spisslast i høringsutkast. En NVE rapport ( ) har definert v spisslast som 20% energidekning av varme, basert på bygg før TEK10. Å tillate LPG gass som spisslast vil føre til tonn/år økning i klimagassutslipp fra alle TEK15 bygg i drift i år Til sammenligning, denne mengden utgjør < 0,4 % av total klimagassutslipp fra dagens bygningsmassen, basert på SSB tall. Departement sier at hovedformålet med å skjerpe inn krav til fossilenergi er å hindre klimagassutslipp. Basert på denne klimagassberegningen, er utslippene fra en unntaksbestemmelse lave. Og selv om 8 % nytt areal med installert gasskjel kan virke ubetydelig, det minnes om at gasskjel er ofte valgt som spiss/reserve i flere samfunnskritiske bygninger. Forbud mot gass vil svekke forsyningssikkerhet i nye helsebygg Som høringsnotatet påpeker, så er gass til spiss/reserve mest vanlig i større yrkesbygg. Denne sektoren består av også av samfunnskritiske bygg som sykehus og sykehjem hvor det er viktig å ha en backupkjel som går på noe annet enn elektrisitet. Biogass og bioolje er eneste alternativer her, men disse brenselstyper er ikke tilgjengelige overalt i landet. Forskriftsforslaget med fossilt totalforbud vil tvinge sykehus til å søke om dispensasjon for gasskjeler som reserve, med mindre dette er avklart av myndighetene på forhånd. Flere sykehjem vil bygges uten backupkjel på alternativ brensel. Unntak for kun «gasskjel» er uhensiktsmessig begrensning Bruk av ordet «gasskjel» vil begrense installasjonstype, noe som ikke er hensikten med dette unntaksforslaget. Gasspeis og gasskamin for småhus vil ikke installeres i nye småhus, men høringsnotatet påpeker at slike oppvarmingskilder kan installeres senere i bruksfasen. Ettermontering av systemer med sentralisert gasstank og distribusjonsledning vil være adskillige dyrere. Oppvarming av verksteder og store lagerhaller med gassfyrt strålevarme vil også begrenses pga valg av ordet «gasskjel». Det foreslås derfor å bytte ut ordet «gasskjel» med det mer generelle «gass-systemer», eller enda bedre er formuleringen «det er tillatt spisslast basert på fossil gass» Krav til energiforsyning: varmedistribusjon og direktevirkende elektrisitet 2) Bygninger med oppvarmet BRA over m2 skal ha energifleksible varmesystemer. Dette gjelder ikke for småhus.( "Energifleksible" betyr i praksis vannbåren varme, men den åpner også for luftbåren oppvarming ) Også: Reguleringen av direktevirkende elektrisitet fjernes Side 4 av 11

13 Flere boligblokker under 1000 m 2 kun med direkte elektrisk oppvarming Konsekvensene av å flytte arealgrensen for regulering av varmesystem fra 500m 2 til 1000m 2 kan føre til at flere blokker bygges med kun panelovner som eneste oppvarmingskilde. Småhuskategori omfatter 4-manns boliger på totalt cirka 500 m 2, så det er markedet på større boligbygg under 100 m 2 som er viktig å kvantifisere. SSB har statistikk over igangsatte og fullførte boligbygninger av forskjellige størrelser. Mindre boligblokker under 1000 m 2 faller under bygningstypene «Store frittliggende/sammenbygd boligbygg på 2 etasjer». I 2014 ble de fullført over 1200 slike boliger med totalt bruksareal på m 2. Det er antatt like mange nye boliger i bygg < 1000 m 2 som havner under bygningstype «Store frittliggende/sammenbygd boligbygg på 3 og 4 etasjer». Mindre blokker av denne typen bygges i områder uten fjernvarme. Grovt estimert er cirka 12 % av arealet i nyere boligblokker < 1000m 2, men det nye regelverket som er foreslått for TEK15 vil gi incitament for at denne andelen øker. Disse bygningene vil ha dårligere forsyningssikkerhet enn under dagens forskrift. Arealgrensen på 500m 2 istedenfor 1000m 2 vil gi bedre forsyningssikkerhet for mindre boligblokker. Fjerning av reguleringen av direktevirkende elektrisitet åpner for økte effektkostnader i større bygninger Høringsnotat erkjenner at endringen vil bety flere nybygg hvor varmebehov dekkes av panelovner (i mindre bygninger) og noen flere elkjeler i større bygninger (> 1000 m 2 ). Andre myndigheter i Norge har varslet avvikling av ordningen om utkoblbar (uprioritert) kraft, også kjent som kjelkraft, en tariff som er mye brukt i eksisterende bygg med både olje og elkjeler. Dagens TEK10 forskrift frembringer energiløsninger i større bygg basert på to forskjellige varmegeneratorer; en fornybar grunnlast og spisslastenhet som el- eller gasskjel. Denne løsningen skjermer brukerne fra veldig høye effektkostnader. Noen utbyggere av større bygg vil velge elkjele til både grunn og spisslast når fossile systemer er forbudt. Kombinert med avvikling av tariffen for uprioritert kraft vil dette bety større kostnader for brukerne. Det henvises også til beregningene som viser at energireduserende tiltak for større bygg i TEK15 forslaget gjør lite for å redusere dimensjonerende effekt, som er basis for tariffen. Fjerning av regulering av el vil gi økt effektkostnader for hel-elektriske bygg. Denne merkostnaden for brukerne er ikke utredet i høringsnotat. Fjerning av reguleringen av direktevirkende elektrisitet kombinert på unntak for gasskjele åpner for kjelveksling i større bygninger Høringsnotatet tilsynelatende velsigner sentralvarmesystemer bygget på gammelt norsk vis, med kjelveksling mellom el og fossil etter prisbilde. Denne fleksibiliteten blir attraktiv, særlig i områder som fortsatt tilbyr el-tariffer med billig utkoblbar kjelkraft, og i områder med høye effekt-tariffer. Høringsnotatet presiserer at energikravene ikke regulerer hvilke energikilder brukes i driftsfasen (s 22 ) også at «fleksible varmeløsninger i større bygg vil kunne bidra til å redusere elektrisitetsbehovet på de kaldeste dagene når effektbehovet for elektrisitet er størst» (s25) Side 5 av 11

14 Fortsatt høyt dimensjonerende effektbehov i TEK15 bygg Høringsnotatet oppgir som bakgrunn for kravet at lavere varmebehov kan dekkes av forenklede varmesystemer, og henviser til beregnede varme-energireduksjoner på cirka 50 %. Et varmesystem dimensjoneres og installeres for å dekke effektbehov, ikke for årlig energiproduksjon. Dimensjonerende effektbehov for varme i småhus under TEK15 forslagene er redusert med kun 18 %. Et fortsatt betydelig effektbehov i passivhusbygg er belyst i tidligere utredninger bla. a fra Rambøll i Høringsnotatet henviser til en rapport fra Multiconsult (2014) som omtaler kostnadsbesparelser fra forenklede varmesystemer. Konklusjonen fra denne rapporten er henvist som bakgrunn for å fjerne regulering av elektrisitet til oppvarming, men de overser rapportens videre kommentar om at dette «forutsetter at VVS-bransjen tar i bruk forenklede varmeløsninger», hvor konteksten i vannbåren varme. Bakgrunn oppgitt for fjerning av el-regulering henger helt ikke sammen med kildene som høringsnotatet henviser til Side 6 av 11

15 14-5 Unntak for bygg under 150 m 2 For bygninger med under 150 m 2 oppvarmet BRA kan rammekravet for energieffektivitet i 14-2 første ledd økes med inntil 10 kwh per m 2 per år, forutsatt at det kan dokumenteres: 1) at totalt netto energibehov over byggets livsløp ikke øker, eller 2) at det er en fornybar elektrisitetsproduksjon på minimum kwh per år på eiendommen. Bruk av ordet «elektrisitetsproduksjon» er en uhensiktsmessig begrensning Solfangere kan dekke opp til 60 % av det årlige energibehovet til tappevannsoppvarming og 30 % av romoppvarming av TEK10 småhus mange steder i Norge 2. Tappevannsoppvarming er den største posten i energiregnskapet for småhus, men den får ingen oppmerksomhet i høringsnotatet. Unntaksbestemmelsen i 14-5 bør kunne generaliseres til også å inkludere fornybar energiproduksjon fra solfangere. Sandvika, Robert Martinez Helene Moen Robert Martinez Utarbeidet av Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Vedlegg: SIMIEN beregninger/varighetskurver 2 Cowi - Hensiktsmessige varme- og kjøleløsninger i bygninger 03/2013 for Enova Side 7 av 11

16 REFERANSER 1. Trender og drivere for energibruk, Vestlandsforskning for NVE 2. Multiconsult - Konsekvensvurdering Energiregler 2015 V Rambøll- Energiregler Utredning med forslag til endringer i TEK for nybygg 4. Enova Bygningsnettverk statistikk Rambøll - Nesten Nullenergibygg : Forslag til nasjonal definisjon 11/ Cowi - Hensiktsmessige varme- og kjøleløsninger i bygninger 03/2013 for Enova VEDLEGG 1 Beregning av klimagassutslipp fra gass som spisslast A Skjerpede krav gjn.vs % 30 % s.6 høringsnotat B Anslått energieffektiviseringsgevinst i 2020 TWh/år 1,1 s.6 høringsnotat C Total netto energibehov i 2020 fra TEK15 bygg TWh/år 2,57 beregnet fra A,B D Andel til varme gjn. % 50 % s.34 høringsnotat E Netto varmebehov i 2020 fra TEK15 bygg TWh/år 1,28 beregnet fra C, D F Spisslast andel av netto varmebehov** % 15 % ** G Netto spisslast varmebehov i 2020 fra TEK15 bygg TWh/år 0,257 beregnet fra E, F H Andel nybygg areal med gass til spisslast % 8 % estimat: se tekst I Netto gass-spisslast behov i 2020 fra TEK15 bygg TWh/år 0,021 beregnet fra G, H J Utslippsfaktor propan kg/kwh 0,298 Statsbygg klimagassregnskap K Systemvirkningsgrad med gasskjele % 81 % NS3031:2014 L Utslipp fra gass til spisslast i 2020 tonn/år beregnet fra I,J,K M Utslipp fra all byggoppvarming i dag tonn/år SSB N Andel utslipp fra gass til spisslast % 0,38 % beregnet fra L,M ** Simuleringene viser at i praksis vil spisslast dekke cirka 10 % i de fleste byggkategorier, og cirka 15% i småhus. Landsgjennomsnitt for TEK15 nybygg er satt til 15%. VEDLEGG 2: Varighetskurver under TEK15 Utgangspunkt for beregningene er modellbygningene brukt av SINTEF for å sette rammekrav i TEK10, og gjenbrukt av Multiconsult i sin utredning om TEK15 (2014). Klimasted er Oslo, og SIMIEN versjon er Standardverdier for interne laster er de samme som ble benyttet i høringsnotat. Et småhus på 160 m2 En boligblokk på 900 m2 Et kontorbygg på 3600 m Side 8 av 11

17 Figur 1 Varighetskurve for TEK15 Småhus på 160 m2 i Oslo. Spisslast-linjen viser om summen av grunnlast og spisslast Grunnlast her fra luft-vann varmepumpe, med avtagende effekt på de kaldeste dagene. SMÅHUS: Grunnlast Spisslast kwh/år Energidekning 85 % 15 % Maks effekt (W) Effektdekning 55 % 100 % Side 9 av 11

18 Figur 2 Varighetskurve under TEK15 mindre boligblokk på 900 m 2 i Oslo. Spisslast-linjen viser om summen av grunnlast og spisslast Grunnlast her kan være f.eks kjelanlegg eller vann-vann varmepumpeanlegg uten avtagende effekt på de kaldeste dagene. LITEN BOLIGBLOKK Grunnlast Spisslast kwh/år Energidekning 89 % 11 % Maks effekt (W) Effektdekning 35 % 100 % Side 10 av 11

19 Figur 3 Varighetskurve under TEK15 kontorbygg på 3600 m 2 i Oslo. Spisslast-linjen viser om summen av grunnlast og spisslast Grunnlast her kan være f.eks kjelanlegg eller vann-vann varmepumpeanlegg uten avtagende effekt på de kaldeste dagene. Grunnlast Spisslast kwh/år Energidekning 92 % 8 % Maks effekt (W) Effektdekning 33 % 100 % Side 11 av 11

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15)

HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15) Oslo, 18. mai 2015 Deres ref.: 15/1311 Direktoratet for byggkvalitet post@dibk.no HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15) Innledning Naturvernforbundet ble grunnlagt i 1914 og er Norges eldste

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING

Detaljer

Vi viser til høringsbrev med forslag til nye energikrav til bygg. Arkitektbedriftene i Norge har følgende kommentarer til høringen.

Vi viser til høringsbrev med forslag til nye energikrav til bygg. Arkitektbedriftene i Norge har følgende kommentarer til høringen. Arkitektbedriftene i Norge Postboks 5482 Majorstuen 0305 OSLO Direktoratet for byggkvalitet Oslo, 18.05.2015 Vedr. høring Nye energikrav til bygg TEK15 Vi viser til høringsbrev med forslag til nye energikrav

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING Biri, 18. mai. 2015 Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG OPPSUMMERING Regjeringen, snakker varmt om det grønne skifte. I høringsnotatet om nye

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Nye energikrav til bygg

Nye energikrav til bygg Høringsnotat 16. februar 2015 Nye energikrav til bygg Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) av 26. mars 2010 nr. 489 Høringsfrist: 18. mai 2015 1 Innhold Ordliste...

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Direktoratet for byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO post@dibk.no (merkes: 15/1311 høring nye energikrav til bygg) Dato: 13.05.2015 Deres ref:

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Høringssvar fra NVE forslag til nye energikrav for bygg

Høringssvar fra NVE forslag til nye energikrav for bygg Direktoratet for byggkvalitet Postboks 8742. Youngstorget 0028 OSLO Vår dato: 15.05.2015 Vår ref.: 201501157-9 Arkiv: 008 Deres dato: 16.02.2015. Deres ref.: 15/1311 1 Høringssvar fra NVE forslag til nye

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG OSLO: Postboks 4464 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 22 02 63 00 LILLEHAMMER: Elvegata 19, 2609 Lillehammer Telefon: 61 27 59 00 SKIEN: Lyngbakkveien 5, 3736 Skien Telefon: 35 58 85 00 Epost: firmapost@erichsen-horgen.no

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter plan- og bygningsloven.

Det ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven. Tilsyn med prosjektering for oppfyllelse av energikrav Rapport etter tilsyn med . Foretaket har ansvarsrett

Detaljer

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: Your proposal is innovative. Unfortunately We won t be able to use it because we ve never Tried something like that before. DAGENS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Steinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK.

Steinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. Steinar Sandum Adax as Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. 1 Ny TEK er i spill - Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. ELISØR 2015 2 EN BRED OVERSIKT OVER

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk?

Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? Forslag til TEK-endringer - yrkesbygg Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? 5 14-1 Generelle krav Forenkling av eksisterende

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

HØRING NYE ENERGIKRAV FOR BYGG

HØRING NYE ENERGIKRAV FOR BYGG Direktoratet for byggekvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 Oslo Også sendt pr. e-post: post@dibk.no Deres ref.: 15/1311 Dato: 6. mai 2015 Vår ref.: 196753 HØRING NYE ENERGIKRAV FOR BYGG 1. Innledning

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Varmeløsning og deres dekningsgrader Redaktør : Ida H. Bryn Forfattere : Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter

Detaljer

Brødrene Dahl AS. Innspill fra. til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet. www.dahl.

Brødrene Dahl AS. Innspill fra. til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet. www.dahl. Innspill fra Brødrene Dahl AS til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet HOVEDKONTOR: Brynsengveien 5 Postboks 6146 Etterstad 0602 Oslo Telefon: 22 72 55 00

Detaljer

Høringsuttalelse: Nye energikrav til bygg 15/1311

Høringsuttalelse: Nye energikrav til bygg 15/1311 Direktoratet for Byggekvalitet post@dibk.no Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO DATO 18.05.2015 REFERANSE DL201500795 DERES DATO 18.05.2015 DERES REFERANSE 15/1311 SAKSBEHANDLER Alexandra Klimek VEDLEGG

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer