|
|
- Ove Atle Andreassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2
3
4
5
6
7
8
9 Til: Tore Woll, Energigass Norge Fra: Robert Martinez, Norconsult AS Dato/rev.: Kopi til: -- Konsekvenser av TEK15 energikrav for fossil gass til byggoppvarming BAKGRUNN Høringsnotat fra 16. februar 2015 «Nye energikrav til bygg» foreslår endringer til kapittel 14 av byggteknisk forskrift (TEK) for nybygg og hovedombygging. Kravene inneholder bestemmelser om energieffektivitet og energiforsyning. For energiforsyning foreslås det bla.a et alternativ som tillater installasjon av gasskjel til spisslast, og departementet ber om tilbakemelding på dette og andre forslag innen 18. mai På oppdrag for Energigass Norge har Norconsult utredet konsekvenser av endringsforslagene i «TEK15» for installasjon av gass-systemer og forbruk av fossil gass versus dagens TEK10, med fokus på småhus 1 og boligblokker, og på LPG som brensel. OPPSUMMERING Nybygg utgjør kun 1-1,5 % av bygningsmassen per år, så det vil ta flere år før en nedgang i totalt gassforbruk til byggoppvarming vil merkes. Skjevhet i reduksjonsmål mellom bolig og yrkesbygg betyr at gassforbruk til boligbygninger vil reduseres mest i årene fremover, hvis ikke fossil gass er totalforbudt. Et unntak for fossil gass til spisslast vil kun ha svært begrenset bidrag til klimagassutslipp. Konsekvenser for antall installasjoner i nybygg vil merkes allerede fra ikrafttredelse. Et totalforbud mot fossilt brensel vil begrense salg av gass-systemer i nybygg til kun ettermontering etter nybygg er overlevert, og som backup for spesielle bygg som sykehus. Et forbud mot fossilt brensel vil kanskje tillate laveffekt «kosepeis» i nye boligbygninger, forutsatt en avklaring med DiBK om at disse betraktes som brukerutstyr, og dermed ikke omfattet av reguleringen under energiparagrafene i TEK. Alternativforslaget som gjør et unntak for gasskjeler åpner for fortsatt installasjon i nybygg, men med svært forskjellige konsekvenser for de to hovedkategoriene av bygg: Småhus og mindre boligblokker og yrkesbygg (<1000 m 2 ): det kan forventes betraktelig redusert etterspørsel fra flertallet av utbyggere som velger kun panelovner i nye småhus og mindre boligblokker og yrkesbygg (<1000 m 2 ). På den andre siden, det nye skorsteinskravet for småhus vil redusere merkostnad for gasspeis til kos og spisslast/reservelast. Salg til dette markedssegmentet forutsetter at teksten i unntaksbestemmelsen utvides til å omfatte fossil gas, og ikke bare gasskjeler. Produktutvikling av kombisystemer med vannkappe og ved- eller pellets-fyring til grunnlast er blitt en mer interessant mulighet pga skorsteinskravet i dette segmentet, forutsett lav merkostnad vs panelovner. Integrert design med termisk masse og sentral peis eller ovn kan gi et konkurransefortrinn for slike løsninger. For yrkesbygg og boligblokker > 1000 m 2 kan man forvente nedgang i nyinstallasjoner fra et mindretall av utbyggere som velger elkjel til både grunn- og spisslast som en lavkost løsning. Noen utbyggere vil også bli 1 enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus Side 1 av 11
10 fristet til å bygge flere bygg med kun luftbårent oppvarming, nå tillatt som et «fleksible varmesystem», med elektriske varmebatterier i ventilasjonsanlegget. På den andre siden, noen vil se på TEK15 som en velsignelse til å bygge sentralvarmesystemer på gammelt vis, med kjelveksling mellom el og fossil etter prisbilde. Denne fleksibiliteten blir attraktiv, særlig i områder som fortsatt tilbyr el-tariffer med billig utkoblbar kjelkraft, og i områder med høye effekt-tariffer. Nettoeffekt av konsekvensene for gass-systemer i større bygg er vanskelig å forutsi, men en svak oppgang er mulig hvis ikke myndighetene tar avstand fra kjelveksling. En unntaksbestemmelse som forskjellsbehandler fossil gass over olje vil sende et positiv signal, særlig til markedet for rehabilitering. Myndighetenes prioritering av gass over olje vil akselerere «oljefri»-trenden om å skifte ut eller konvertere oljekjel til gasskjel i eksisterende yrkesbygg, uansett om prosjektet er omfattet av TEK. En unntaksbestemmelse for fossil gass er også til fordel for utbygging og tilkobling til eksisterende naturgass rørnett på Vestlandet. Nybygg vil ha direkte el-oppvarming installert for å tilfredsstille kravet om fossil gass til kun spisslast, men prisbildet vil bestemme faktisk forbruk etter bygget tas i bruk. Tilbakeskritt på veien mot nesten nullenergibygg i 2020 Gjennom klimaforliket (Innst. S. 390, ) sluttet Stortinget seg til at energikravene i byggteknisk forskrift skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i TEK15 skulle bane veien for Klimaforlikets krav om nesten nullenergi (NNE) i Egenproduksjon av termisk energi fra solfangere og varmepumpe er viktige tiltak for å nå denne målsetningen, støttet av teknisk forskrift basert på levert energi. Disse er anbefalingene fra rapport for Direktoratet for byggkvalitet «Nesten Nullenergibygg: Forslag til nasjonal definisjon» (Rambøll, 2013, side 25). Solfangere, varmepumper og andre former for fornybar varmegjenvinning er avhengige av et vannbåret distribusjonsanlegg, og at dette anlegget kan avgi varme på lave temperaturer. Forskrift uten regulering av direkte elektrisitet til oppvarming betyr panelovner og varmluftsystemer installeres istedenfor vannbåren varme i mange bygg i flere kategorier. Og i yrkesbygg hvor vannbåren varme allikevel skal installeres er sjansene stor at det velges elkjel for grunnlast med høy-temperatur distribusjonsanlegg. Spisslastenheter som fossile gasskjeler har en rolle i NNE bygg i norsk klima med solfangere eller varmepumpe med luft som varmekilde. Dynamiske simuleringer av TEK15 boligbygninger (se vedlegg 2) viser fortsatt høyt effektbehov på de kaldeste vinterdagene når disse fornybare kildene svikter. Spisslastenhetens effektdekning er 50 %, men årlig energidekning for spisslastenheten i TEK15 bygninger er kun 8 % -15 %, og gir kun et begrenset bidrag til klimagassutslipp. Vannbåren varme med varmepumpe og/eller solvarme med fossilt spisslast er en gyldig kombinasjon for NNE-bygg. Under TEK15 forslaget vil langt færre nybygg ha et vannbårent distribusjon som kan utnytte fornybar termisk varme sammenlignet med dagens TEK10. Beregningspunkt for rammekravene er netto energibehov som i tidligere TEK10, ikke på levert energi. Høringsnotat henviser til rapporter fra Rambøll og Multiconsult, uten å følge anbefalingene om å flytte beregningspunktet til levert energi, med korreksjonsfaktorer for biokjel og fjernvarme. Fortsatt bruk av nettoenergi som beregningspunkt vil ikke stimulere utviklingen i tekniske systemer for egenproduksjon av termisk energi som er nødvendig for å nå målet om nesten nullenergi (NNE) i Forskrift med levert energi som beregningspunkt også ble anbefalt i rapport om NNE til DiBK (Rambøll, 2013). Gass-systemer har en virkningsgrad som er sammenlignbar med fjernvarme og elektrisitet. Men levert energi som beregningspunkt ville stimulert til økt andel av vannbårent anlegg med Side 2 av 11
11 varmepumpe/solvarme i kombinasjon med gasskjel til spisslast. Korreksjonsfaktorer for biokjel og fjernvarme ville ivaretatt myndighetens prioritering Krav til energieffektivitet Høringsnotat Krav til energieffektivitet: Kravet til energibehov i bygg foreslås skjerpet med eksempelvis 26 prosent for boliger og 38 prosent for kontorbygg. Konkrete verdier for rammene er bare foreslått for småhus, boligblokker og kontorbygg. Strengere energirammekrav skal oppnås gjennom bedre vinduer (U verdi 1,2 til 0,8), økt isolering av gulv ( U verdi 0,15 til 0,10), lavere kuldebroverdi (fra 0,06 til 0,03), lavere spes. vifteeffekt (fra 2,5 kw/m 3 /s til 2 for bolig), økt varmegjenvinning av ventilasjonsluft (fra 70% til 80 for boliger), tettere konstruksjon (0,6 luftvekslinger pr time, fra 2,5 /h for småhus), mer behovsstyring av ventilasjon i kontorbygg (fra 10 m 3 /hm2 til 8), mer effektiv belysning i kontorbygg (fra 8 W/m 2 til 4) Ensidig fokus på bygningskropp gir ekstra utfordringer for boliger Strengere energirammekrav vil redusere netto energibehov. Men for boliger (småhus og blokker) vil nesten hele energireduksjonen fra TEK15 kommer fra postene for romoppvarming og ventilasjonsvarme. For yrkesbygg er situasjonen motsatt; f. eks over 2/3 av energireduksjonen i kontorbygg hentes fra andre poster enn varme. Skjevhet i reduksjonsmål mellom bolig og yrkesbygg betyr at gassforbruk til boligbygninger vil reduseres mest i årene fremover Krav til energiforsyning: Om varmeinstallasjon for fossilt brensel Departementet vil høre to alternativer til 14-4 første ledd: 1) Alternativ A: Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Alternativ B: Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel, med unntak av gasskjel til spisslast. 3) Småhus skal oppføres med skorstein. Klimagasseffekten av et unntak for fossil gass er liten Olje og gasssystemer er ikke tillatt som grunnlast i nybygg under dagens forskrift. Blant de 2500 større bygg som har gjennomført enøktiltak i Enovas byggstatistikk utgjør fossilt gass kun 3,2 prosent av totalt energibruk. Sykehjem, kontorbygg og skolebygg er bygg-kategoriene med gassforbruk. Flere sykehus bruker også gass som spiss/reservelast, men denne kategorien er ikke lenger i Enovas statistikk. Statistikk fra SSB viser at kun 18 % av husholdninger får varme fra sentralfyranlegg i boligblokk, og bare 7 % for rekkehus og eneboliger. SSB s energistatistikk er basis for rapport fra Vestlandsforskning i 2011 som viser Forbruk av LPG og naturgass i helårsboliger på henholdsvis 161 og 42 GWh/år. Dette utgjør tilsammen kun 0,6% av et totalt varmeforbruk på 35 TWh/år i alle boliger i landet. Konklusjonen er at fossil gass er lite utbredt som energibærer i eksisterende bygninger. I nybygg er fossile oppvarmingssystemer kun tillatt som spiss/reservelast. Blant boligprosjektene (mest boligblokker i sentrale strøk) igangsatt av Norske Boligbyggelag i 2013 hadde kun 4 % fyrkjele, antatt mest på fossilt gass. Nyere tall fra gassleverandørene viser salg i 2014 av tonn LPG, som tilsvarer 142 GWh. Salgstall viser ingen økning de siste årene. Konklusjonen er at det er ikke lenger er vekst i fossilt gassforbruk, og at elkjeler fortsatt dominerer som spisslast i nybygg Side 3 av 11
12 Et alternativ som tillater gass, men ikke olje, til spisslast endrer ikke disse trendene; det er få nybygg som installerer oljekjel. En beregning av klimagassutslipp fra gass som spisslast er gjort i vedlegg 1. Denne beregningen er basert på at gasskjel til spisslast (og reserve) installeres i 8 % av oppvarmet nybyggareal; dette anses som et optimistisk estimat sett fra dagens installeringstakt under TEK10. Alle andre tall i beregningen kommer fra høringsnotat og andre myndigheter. Spisslast energidekning er satt til 15% basert på analyse av dynamiske simuleringene i vedlegg 2. Varighetskurvene er i TEK15 bygg er brattere enn før, og en praktisk dimensjonering gir energidekning mellom 9 til 15 % avhengig av byggkategori Det er ingen klar definisjon av spisslast i høringsutkast. En NVE rapport ( ) har definert v spisslast som 20% energidekning av varme, basert på bygg før TEK10. Å tillate LPG gass som spisslast vil føre til tonn/år økning i klimagassutslipp fra alle TEK15 bygg i drift i år Til sammenligning, denne mengden utgjør < 0,4 % av total klimagassutslipp fra dagens bygningsmassen, basert på SSB tall. Departement sier at hovedformålet med å skjerpe inn krav til fossilenergi er å hindre klimagassutslipp. Basert på denne klimagassberegningen, er utslippene fra en unntaksbestemmelse lave. Og selv om 8 % nytt areal med installert gasskjel kan virke ubetydelig, det minnes om at gasskjel er ofte valgt som spiss/reserve i flere samfunnskritiske bygninger. Forbud mot gass vil svekke forsyningssikkerhet i nye helsebygg Som høringsnotatet påpeker, så er gass til spiss/reserve mest vanlig i større yrkesbygg. Denne sektoren består av også av samfunnskritiske bygg som sykehus og sykehjem hvor det er viktig å ha en backupkjel som går på noe annet enn elektrisitet. Biogass og bioolje er eneste alternativer her, men disse brenselstyper er ikke tilgjengelige overalt i landet. Forskriftsforslaget med fossilt totalforbud vil tvinge sykehus til å søke om dispensasjon for gasskjeler som reserve, med mindre dette er avklart av myndighetene på forhånd. Flere sykehjem vil bygges uten backupkjel på alternativ brensel. Unntak for kun «gasskjel» er uhensiktsmessig begrensning Bruk av ordet «gasskjel» vil begrense installasjonstype, noe som ikke er hensikten med dette unntaksforslaget. Gasspeis og gasskamin for småhus vil ikke installeres i nye småhus, men høringsnotatet påpeker at slike oppvarmingskilder kan installeres senere i bruksfasen. Ettermontering av systemer med sentralisert gasstank og distribusjonsledning vil være adskillige dyrere. Oppvarming av verksteder og store lagerhaller med gassfyrt strålevarme vil også begrenses pga valg av ordet «gasskjel». Det foreslås derfor å bytte ut ordet «gasskjel» med det mer generelle «gass-systemer», eller enda bedre er formuleringen «det er tillatt spisslast basert på fossil gass» Krav til energiforsyning: varmedistribusjon og direktevirkende elektrisitet 2) Bygninger med oppvarmet BRA over m2 skal ha energifleksible varmesystemer. Dette gjelder ikke for småhus.( "Energifleksible" betyr i praksis vannbåren varme, men den åpner også for luftbåren oppvarming ) Også: Reguleringen av direktevirkende elektrisitet fjernes Side 4 av 11
13 Flere boligblokker under 1000 m 2 kun med direkte elektrisk oppvarming Konsekvensene av å flytte arealgrensen for regulering av varmesystem fra 500m 2 til 1000m 2 kan føre til at flere blokker bygges med kun panelovner som eneste oppvarmingskilde. Småhuskategori omfatter 4-manns boliger på totalt cirka 500 m 2, så det er markedet på større boligbygg under 100 m 2 som er viktig å kvantifisere. SSB har statistikk over igangsatte og fullførte boligbygninger av forskjellige størrelser. Mindre boligblokker under 1000 m 2 faller under bygningstypene «Store frittliggende/sammenbygd boligbygg på 2 etasjer». I 2014 ble de fullført over 1200 slike boliger med totalt bruksareal på m 2. Det er antatt like mange nye boliger i bygg < 1000 m 2 som havner under bygningstype «Store frittliggende/sammenbygd boligbygg på 3 og 4 etasjer». Mindre blokker av denne typen bygges i områder uten fjernvarme. Grovt estimert er cirka 12 % av arealet i nyere boligblokker < 1000m 2, men det nye regelverket som er foreslått for TEK15 vil gi incitament for at denne andelen øker. Disse bygningene vil ha dårligere forsyningssikkerhet enn under dagens forskrift. Arealgrensen på 500m 2 istedenfor 1000m 2 vil gi bedre forsyningssikkerhet for mindre boligblokker. Fjerning av reguleringen av direktevirkende elektrisitet åpner for økte effektkostnader i større bygninger Høringsnotat erkjenner at endringen vil bety flere nybygg hvor varmebehov dekkes av panelovner (i mindre bygninger) og noen flere elkjeler i større bygninger (> 1000 m 2 ). Andre myndigheter i Norge har varslet avvikling av ordningen om utkoblbar (uprioritert) kraft, også kjent som kjelkraft, en tariff som er mye brukt i eksisterende bygg med både olje og elkjeler. Dagens TEK10 forskrift frembringer energiløsninger i større bygg basert på to forskjellige varmegeneratorer; en fornybar grunnlast og spisslastenhet som el- eller gasskjel. Denne løsningen skjermer brukerne fra veldig høye effektkostnader. Noen utbyggere av større bygg vil velge elkjele til både grunn og spisslast når fossile systemer er forbudt. Kombinert med avvikling av tariffen for uprioritert kraft vil dette bety større kostnader for brukerne. Det henvises også til beregningene som viser at energireduserende tiltak for større bygg i TEK15 forslaget gjør lite for å redusere dimensjonerende effekt, som er basis for tariffen. Fjerning av regulering av el vil gi økt effektkostnader for hel-elektriske bygg. Denne merkostnaden for brukerne er ikke utredet i høringsnotat. Fjerning av reguleringen av direktevirkende elektrisitet kombinert på unntak for gasskjele åpner for kjelveksling i større bygninger Høringsnotatet tilsynelatende velsigner sentralvarmesystemer bygget på gammelt norsk vis, med kjelveksling mellom el og fossil etter prisbilde. Denne fleksibiliteten blir attraktiv, særlig i områder som fortsatt tilbyr el-tariffer med billig utkoblbar kjelkraft, og i områder med høye effekt-tariffer. Høringsnotatet presiserer at energikravene ikke regulerer hvilke energikilder brukes i driftsfasen (s 22 ) også at «fleksible varmeløsninger i større bygg vil kunne bidra til å redusere elektrisitetsbehovet på de kaldeste dagene når effektbehovet for elektrisitet er størst» (s25) Side 5 av 11
14 Fortsatt høyt dimensjonerende effektbehov i TEK15 bygg Høringsnotatet oppgir som bakgrunn for kravet at lavere varmebehov kan dekkes av forenklede varmesystemer, og henviser til beregnede varme-energireduksjoner på cirka 50 %. Et varmesystem dimensjoneres og installeres for å dekke effektbehov, ikke for årlig energiproduksjon. Dimensjonerende effektbehov for varme i småhus under TEK15 forslagene er redusert med kun 18 %. Et fortsatt betydelig effektbehov i passivhusbygg er belyst i tidligere utredninger bla. a fra Rambøll i Høringsnotatet henviser til en rapport fra Multiconsult (2014) som omtaler kostnadsbesparelser fra forenklede varmesystemer. Konklusjonen fra denne rapporten er henvist som bakgrunn for å fjerne regulering av elektrisitet til oppvarming, men de overser rapportens videre kommentar om at dette «forutsetter at VVS-bransjen tar i bruk forenklede varmeløsninger», hvor konteksten i vannbåren varme. Bakgrunn oppgitt for fjerning av el-regulering henger helt ikke sammen med kildene som høringsnotatet henviser til Side 6 av 11
15 14-5 Unntak for bygg under 150 m 2 For bygninger med under 150 m 2 oppvarmet BRA kan rammekravet for energieffektivitet i 14-2 første ledd økes med inntil 10 kwh per m 2 per år, forutsatt at det kan dokumenteres: 1) at totalt netto energibehov over byggets livsløp ikke øker, eller 2) at det er en fornybar elektrisitetsproduksjon på minimum kwh per år på eiendommen. Bruk av ordet «elektrisitetsproduksjon» er en uhensiktsmessig begrensning Solfangere kan dekke opp til 60 % av det årlige energibehovet til tappevannsoppvarming og 30 % av romoppvarming av TEK10 småhus mange steder i Norge 2. Tappevannsoppvarming er den største posten i energiregnskapet for småhus, men den får ingen oppmerksomhet i høringsnotatet. Unntaksbestemmelsen i 14-5 bør kunne generaliseres til også å inkludere fornybar energiproduksjon fra solfangere. Sandvika, Robert Martinez Helene Moen Robert Martinez Utarbeidet av Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Vedlegg: SIMIEN beregninger/varighetskurver 2 Cowi - Hensiktsmessige varme- og kjøleløsninger i bygninger 03/2013 for Enova Side 7 av 11
16 REFERANSER 1. Trender og drivere for energibruk, Vestlandsforskning for NVE 2. Multiconsult - Konsekvensvurdering Energiregler 2015 V Rambøll- Energiregler Utredning med forslag til endringer i TEK for nybygg 4. Enova Bygningsnettverk statistikk Rambøll - Nesten Nullenergibygg : Forslag til nasjonal definisjon 11/ Cowi - Hensiktsmessige varme- og kjøleløsninger i bygninger 03/2013 for Enova VEDLEGG 1 Beregning av klimagassutslipp fra gass som spisslast A Skjerpede krav gjn.vs % 30 % s.6 høringsnotat B Anslått energieffektiviseringsgevinst i 2020 TWh/år 1,1 s.6 høringsnotat C Total netto energibehov i 2020 fra TEK15 bygg TWh/år 2,57 beregnet fra A,B D Andel til varme gjn. % 50 % s.34 høringsnotat E Netto varmebehov i 2020 fra TEK15 bygg TWh/år 1,28 beregnet fra C, D F Spisslast andel av netto varmebehov** % 15 % ** G Netto spisslast varmebehov i 2020 fra TEK15 bygg TWh/år 0,257 beregnet fra E, F H Andel nybygg areal med gass til spisslast % 8 % estimat: se tekst I Netto gass-spisslast behov i 2020 fra TEK15 bygg TWh/år 0,021 beregnet fra G, H J Utslippsfaktor propan kg/kwh 0,298 Statsbygg klimagassregnskap K Systemvirkningsgrad med gasskjele % 81 % NS3031:2014 L Utslipp fra gass til spisslast i 2020 tonn/år beregnet fra I,J,K M Utslipp fra all byggoppvarming i dag tonn/år SSB N Andel utslipp fra gass til spisslast % 0,38 % beregnet fra L,M ** Simuleringene viser at i praksis vil spisslast dekke cirka 10 % i de fleste byggkategorier, og cirka 15% i småhus. Landsgjennomsnitt for TEK15 nybygg er satt til 15%. VEDLEGG 2: Varighetskurver under TEK15 Utgangspunkt for beregningene er modellbygningene brukt av SINTEF for å sette rammekrav i TEK10, og gjenbrukt av Multiconsult i sin utredning om TEK15 (2014). Klimasted er Oslo, og SIMIEN versjon er Standardverdier for interne laster er de samme som ble benyttet i høringsnotat. Et småhus på 160 m2 En boligblokk på 900 m2 Et kontorbygg på 3600 m Side 8 av 11
17 Figur 1 Varighetskurve for TEK15 Småhus på 160 m2 i Oslo. Spisslast-linjen viser om summen av grunnlast og spisslast Grunnlast her fra luft-vann varmepumpe, med avtagende effekt på de kaldeste dagene. SMÅHUS: Grunnlast Spisslast kwh/år Energidekning 85 % 15 % Maks effekt (W) Effektdekning 55 % 100 % Side 9 av 11
18 Figur 2 Varighetskurve under TEK15 mindre boligblokk på 900 m 2 i Oslo. Spisslast-linjen viser om summen av grunnlast og spisslast Grunnlast her kan være f.eks kjelanlegg eller vann-vann varmepumpeanlegg uten avtagende effekt på de kaldeste dagene. LITEN BOLIGBLOKK Grunnlast Spisslast kwh/år Energidekning 89 % 11 % Maks effekt (W) Effektdekning 35 % 100 % Side 10 av 11
19 Figur 3 Varighetskurve under TEK15 kontorbygg på 3600 m 2 i Oslo. Spisslast-linjen viser om summen av grunnlast og spisslast Grunnlast her kan være f.eks kjelanlegg eller vann-vann varmepumpeanlegg uten avtagende effekt på de kaldeste dagene. Grunnlast Spisslast kwh/år Energidekning 92 % 8 % Maks effekt (W) Effektdekning 33 % 100 % Side 11 av 11
Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.
Fra: Tyra Marie Risnes Sendt: 20. mai 2015 09:27 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Vedlegg: Høring Nye energikrav i bygg.docx Vedlagt følger administrativ
DetaljerKonsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger
DetaljerNye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen
Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet
DetaljerI høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:
Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi
DetaljerSammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi
Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres
DetaljerHøringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15
Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika
DetaljerKonsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.
Detaljer14-7. Energiforsyning
14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500
DetaljerNorsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no
Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerNorske Rørgrossisters Forening
Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening
DetaljerNYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse
NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,
DetaljerHØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15)
Oslo, 18. mai 2015 Deres ref.: 15/1311 Direktoratet for byggkvalitet post@dibk.no HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15) Innledning Naturvernforbundet ble grunnlagt i 1914 og er Norges eldste
DetaljerNorges energidager NVE, 16. oktober 2014
Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med
DetaljerMålkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...
Detaljer(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.
TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder
DetaljerVurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav
Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette
DetaljerHøringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.
Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav
DetaljerVarmesystemer i nye Energiregler TEK
Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved
DetaljerVedr. høring nye energikrav TEK 15
Norske arkitekters landsforbund NAL Direktoratet for byggkvalitet DIBK post@dibk.no Oslo, 13.05.15 Vedr. høring nye energikrav TEK 15 Vi viser til mottatt høringsnotat datert 16. februar 2015, med forslag
DetaljerSak 15/1311 høring nye energikrav til bygg
Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi
Detaljer1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5
Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerHva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017
Energidagen 2017, Trondheim Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017 Anne Kristine Amble, energirådgiver, COWI 1 8 MARS 2017 NYE ENERGIKRAV Tjenester Helhetlig rådgivning AREALPLANLEGGING OG SAMFUNNSØKONOMI KART
DetaljerNettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
DetaljerKrav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010
Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør
DetaljerForskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerNotat Dato 16. desember, 2012
Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerNOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10
NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING
DetaljerNYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF
NYE ENERGIKRAV 01.01.2016 FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
Detaljer(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.
Veiledningstekst sist endret 01.03.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Veiledning til første ledd Bestemmelsen omfatter alle varmeinstallasjoner
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerKlimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?
Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan
DetaljerLøsninger for energiforsyning med reviderte energiregler
Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler Sylvia Helene Skar, frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen 9. november 2016 shs@norconsult.no 1 Begrensning i bruk av strøm er fjernet TEK 10 FØR
DetaljerFREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET
FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk
DetaljerKURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger
KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER De nye energikravene NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Plan- og bygningslov Tekniske forskrifter 1997 Endringer ved forskrift 26. januar 2007
DetaljerForslag til endring i byggteknisk forskrift om energiforsyningskrav for bygninger over 1000 m2 Direktoratet for byggkvalitet
Forslag til endring i byggteknisk forskrift om energiforsyningskrav for bygninger over 1000 m2 Direktoratet for byggkvalitet 18/1317 18/00036 27.04.2018 Direktoratet for byggkvalitet Postboks 8742 0028
DetaljerRammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter
Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan
DetaljerEnovatilskuddet 2016
Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger
DetaljerEnovatilskuddet 2016
Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger
DetaljerNorske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting
Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg
DetaljerVi viser til høringsbrev med forslag til nye energikrav til bygg. Arkitektbedriftene i Norge har følgende kommentarer til høringen.
Arkitektbedriftene i Norge Postboks 5482 Majorstuen 0305 OSLO Direktoratet for byggkvalitet Oslo, 18.05.2015 Vedr. høring Nye energikrav til bygg TEK15 Vi viser til høringsbrev med forslag til nye energikrav
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
Detaljer. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE
. men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerNS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603
NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS
DetaljerHei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.
Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme
DetaljerAS Civitas. Bergerveien Termisk energi og energiforsyning. Utgave: 1 Dato:
Bergerveien Termisk energi og energiforsyning Utgave: 1 Dato: 2016-06-03 Bergerveien Termisk energi og energiforsyning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Bergerveien Termisk energi og
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerEnergimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS
Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og
DetaljerSMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING
ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE
DetaljerHindrer fjernvarme passivhus?
Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt
DetaljerBINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2
BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD
DetaljerHøringsfrist Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612
Høringsnotat 05.10.2017 Forslag til endring i i byggteknisk forskrift (TEK17) om energikrav til bygninger med laftede yttervegger Høringsfrist 17.11.2017 Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612 Direktoratet
DetaljerHøringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger
Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev
DetaljerÅrssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2
Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra
DetaljerNye energikrav til bygg
Høringsnotat 16. februar 2015 Nye energikrav til bygg Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) av 26. mars 2010 nr. 489 Høringsfrist: 18. mai 2015 1 Innhold Ordliste...
DetaljerHøringssvar fra Multiconsult og Erichsen & Horgen
Høringssvar fra Multiconsult og Erichsen & Horgen Høringssvaret er utarbeidet av Multiconsult Norge AS. Erichsen & Horgen AS støtter høringssvaret. Teksten støttes også av RIF (Rådgivende ingeniørers forening).
Detaljer5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet
5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav
DetaljerBodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS
2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav
DetaljerHØRINGSUTTALELSE NYE ENERGIKRAV TEK15
Direktoratet for byggkvalitet 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Att. post@dibk.no Oslo, 15. mai 2015 HØRINGSUTTALELSE NYE ENERGIKRAV TEK15 Erichsen & Horgen AS viser til kommunal- og moderniseringsdepartementets
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerNorconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:
Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger
DetaljerNye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN
Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier
DetaljerKonkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK. Anders Ettestøl 12. Okt Fjernvarmedagene 2016
Konkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK Anders Ettestøl 12. Okt. 2016 Fjernvarmedagene 2016 Endring i TEK TEK 10 FØR NYTTÅR (> 500 m2) Krav til minst 60 % fornybar varmeleveranse
DetaljerHvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter
Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer
DetaljerOlav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009
Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv
DetaljerKlimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.
Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak
DetaljerSiste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer
Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerFornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme
Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerFjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad
Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk
DetaljerEn InTRODUKSJOn TEK10 TEK10 TEK 10
En INTRODUKSJON Målsetting MEd TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske krav til byggverk TEK10 trådte i kraft
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Resultater av evalueringen Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Energiytelse Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Minstekrav Bygningen
DetaljerVarmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav
-14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat
DetaljerNOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.
NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen
DetaljerNes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang
TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Direktoratet for byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO post@dibk.no (merkes: 15/1311 høring nye energikrav til bygg) Dato: 13.05.2015 Deres ref:
DetaljerDirektorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING
Biri, 18. mai. 2015 Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG OPPSUMMERING Regjeringen, snakker varmt om det grønne skifte. I høringsnotatet om nye
DetaljerBirger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering
Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet
DetaljerForslag til endring i byggteknisk forskrift (TEK17) om energiforsyningskrav for bygninger over 1000m 2
Høringsnotat 13.02.18 Forslag til endring i byggteknisk forskrift (TEK17) om energiforsyningskrav for bygninger over 1000m 2 Høringsfrist: 20.04.18 1 Ordliste - Direktevirkende elektrisitet omfatter varmeutstyr
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerRAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG
OSLO: Postboks 4464 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 22 02 63 00 LILLEHAMMER: Elvegata 19, 2609 Lillehammer Telefon: 61 27 59 00 SKIEN: Lyngbakkveien 5, 3736 Skien Telefon: 35 58 85 00 Epost: firmapost@erichsen-horgen.no
DetaljerØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil
ØSTRE HAGEBY Passivhusvurderinger Sweco Norge Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon 55 27 50 00 Telefaks 55 27 50 01 Eivind Iden Telefon 55 27 51 72 Mobil 99 25 23 84 eivind.iden@sweco.no Sweco Norge
DetaljerResultater av evalueringen
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerFERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:
FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: Your proposal is innovative. Unfortunately We won t be able to use it because we ve never Tried something like that before. DAGENS
DetaljerDet ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven.
Tilsyn med prosjektering for oppfyllelse av energikrav Rapport etter tilsyn med . Foretaket har ansvarsrett
DetaljerHøringssvar fra NVE forslag til nye energikrav for bygg
Direktoratet for byggkvalitet Postboks 8742. Youngstorget 0028 OSLO Vår dato: 15.05.2015 Vår ref.: 201501157-9 Arkiv: 008 Deres dato: 16.02.2015. Deres ref.: 15/1311 1 Høringssvar fra NVE forslag til nye
DetaljerMiljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng
Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus
DetaljerTekniske installasjoner i Passivhus.
. Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse
DetaljerSteinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK.
Steinar Sandum Adax as Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. 1 Ny TEK er i spill - Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. ELISØR 2015 2 EN BRED OVERSIKT OVER
Detaljer