Veiledning om biogassanlegg

Transkript

1 Veiledning om biogassanlegg Utarbeidet av Direktoratet for brann- og eksposjonsvern (DBE) i august Veiledningen foreligger pr kun i elektronisk form. Veiledning om biogassanlegg 1

2 Innhold Forord Informasjon om gass fra anaerobe biogassanlegg: Informasjon om gass fra fyllplasser (gassanlegg på fyllplass): Innledning Formål Virkeområde Den som har plikter etter loven og tilhørende forskrifter (pliktsubjekt) Definisjoner, forklaringer Tilsynsmyndighet Fravik Klage Straff Ikrafttredelse Søknader og søknaders behandling Søknad om tillatelse til behandling Søknad om tillatelse til oppbevaring Søknad om tillatelse til omtapping Søknad om tillatelse til transport i rør Dokumentasjon Oversikt over utstyrsenheter Dokumentasjonssett, revisjonsbok Dokumentasjonssett Revisjonsbok Kart/tegninger Situasjonskart Ventilasjonstegninger/-beskrivelse Journal for drift Dokumentasjon for drift Risikoanalyse, sikkerhetsvurdering Risikoanalyse, sikkerhetsvurdering Sikringstiltak mot omgivelsene Sikringsfelt Generelt Eksempler Sikringstiltak Plassering av installasjoner, arealdisponering Bygningstekniske forhold Brannteknisk dimensjonering Brannseksjonering, brannceller Gjennomføringer Dimensjonering mot trykklaster, avlastningsflater Konstruksjonskrav Ventilasjon Generelt Veiledning om biogassanlegg

3 7.3.2 Avtrekk Ventilasjonskanaler og brannspjeld Luftveksling Rømnings- og redningsveier Utstyr og rørsystemer Generelle krav til utstyr og rørsystemer Sveising Materialer Trykkbeholdere og atmosfæriske beholdere Råtnetank Gassbeholder/gassklokke Rørsystemer Generelt Flenser, ventiler og annen armatur Roterende utstyr Vifte/kompressor Kjeler og ovner Fakkel Enkel avfaklingsenhet Gass til energiformål Kontroll Konstruksjonskontroll Produksjonskontroll Ferdigkontroll Kvalifikasjoner for kontroll Rapportering Elektriske installasjoner Områdeklassifisering Soneinndeling Noen eksempler Statisk elektrisitet og jording Identifikasjonsmerking Forebyggende og reduserende tiltak mot brannskader Brannslokkingsutstyr Branndetektering Gassdetektering Generelle krav til sikker drift Varselmerking Organisering av drift Dokumentasjon Drifts- og vedlikeholdsinstrukser Regelmessig/løpende vedlikehold og tilsyn Varmt arbeid Journal for drift Kvalifikasjonskrav Beredskap Veiledning om biogassanlegg 3

4 16 Opphør Referanser Lov og tilhørende forskrifter om brannfarlige varer Andre lover Forskrifter Veiledninger, retningslinjer, standarder Vedlegg A Registreringserklæring for anlegg med biogass Vedlegg B Dokumentasjon vedrørende søknad/registreringserklæring for anlegg med biogass Lokalisering Arealdisponeringsplan/situasjonsplan Sikringsfelt Bygningsmessige forhold: Områdeklassifisering Prosessbeskrivelse og flytskjema: Vedrørende søknad om tillatelse til endring innenfor eksisterende virksomhet: Veiledning om biogassanlegg

5 Forord Informasjon om gass fra anaerobe biogassanlegg: På 1960 og -70 tallet ble det fortgang i byggingen av kloakkrenseanlegg rundt omkring i landet. Nå er største delen av landets avløpssystemer koblet til renseanlegg, noe som har bidratt til en markert forbedring av det maritime miljø i kystområdene, og utslipp av relativt rent vann i våre vassdrag. Renseprosessen går ut på at avløpsvann blir ledet gjennom sandfang og sedimenteringsbasseng. Gjennom biologisk nedbrytning, eller nedbrytning ved hjelp av kjemikalier, blir vannet renset slik at det kan ledes ut i fjorder eller vassdrag, mens de faste avfallsstoffer (slammet) blir samlet i fortykningstanker og ført videre til råtnetanker. I råtnetanker gjærer slammet ved ca. 38 C. Denne prosessen er en anaerob prosess, som innebærer en mikrobiologisk nedbrytning av organisk materiale uten tilgang på oksygen/luft. Prosessen bidrar til å minimere luktulemper ved bruk av slam. Under den anaerobe prosess dannes det biogass/metan (i denne veiledningen brukes begrepet biogass), som er en meget brannfarlig gass. I tillegg blir det dannet CO 2 (karbondioksid) og vann. Biogass blir for det meste benyttet på anlegget til energiformål (oppvarming). Slammet blir til slutt avvannet f.eks. i sentrifuger, og benyttes i mange tilfeller som gjødsel og jordforbedringsmiddel i landbruket. Informasjon om gass fra fyllplasser (gassanlegg på fyllplass): På 1960 og -70 tallet ble fyllplassene i Norge i stor grad sentralisert i takt med at avfallsmengdene økte betraktelig. De nye fyllplassene ble større og dypere enn tidligere. Disse fyllplassene viste seg å gi problemer med blant annet miljøfientlige og brannfarlige gasser. I 1990 ble utslippet av metan fra fyllplassene beregnet til ca tonn, tilsvarende 6,3 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter. Metan fra fyllplassene utgjorde da anslagsvis ca. 12 % av de samlede norske klimagassutslippene. Etter hvert har mange av de store fyllplassene blitt avsluttet og tildekket. Tildekningen har presset gassene til atmosfæren via nye føringsveier. I mange tilfeller, spesielt i utlandet, men også i Norge, har dette medført ulykker. Flere og flere land krever fyllplassene sikret, blant annet ved aktiv kontrollert avgassing. I Norge ble den første fyllplassen avgasset i 1985/86 etter flere års planlegging. I årene som kommer forventes mange 10-talls fyllplasser sikret ved aktiv kontrollert avgassing. Med utgangspunkt i retningslinjer fra Statens forurensningstilsyn (SFT) stiller fylkesmennenes miljøvernavdelinger i dag krav til kommunale deponi om oppsamling og avbrenning av metangass. Fyllplasser består i alt vesentlig av organisk materiale. Slikt materiale vil råtne over tid. (Det finnes fyllplasser som i hovedsak inneholder uorganisk avfall, disse omfattes ikke av veiledningen). Veiledning om biogassanlegg 5

6 Er det god lufttilgang vil avfallet omsettes til varme, CO 2 og vann m.m. Restproduktet kalles kompost, og prosessen er aerob. Blir fyllingen dypere enn et par meter når ikke luften ned til massene, og råtneprosessen blir anaerob. I stedet for varme, dannes det energirike gasser, i alt vesentlig metan. Ellers er prosessen ganske lik aerob prosess. Gassblandingen kalles biogass. Siden biogass dannes ved all anaerob prosess, velges det ofte å kalle gass fra fyllplass for deponigass, LFG (landfill gas) eller søppelgass. I denne veiledningen brukes begrepet biogass. 6 Veiledning om biogassanlegg

7 1 Innledning Oppbevaring og behandling av brannfarlig vare skal foretas i samsvar med lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk av 21. mai 1971 nr. 47, med endringer, spesielt kapittel 2 og 3, med forskrifter om brannfarlige varer av 6. desember 1974 nr. 3, med endringer, spesielt kapittel 8 og 12, og med forskrift om behandling av brannfarlig vare av 16. juli Tilsynsmyndigheten kan i henhold til 5 i loven fastsette særlige vilkår for å forebygge brann eller eksplosjon. Denne veiledning er utarbeidet av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), til bruk for den som prosjekterer, konstruerer, produserer, monterer, kontrollerer, eier og/eller bruker biogassanlegg. Veiledningen tar sikte på å gi utfyllende kommentarer til bestemmelsene i loven og tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1), og orientere om hvordan loven og forskriftene kan oppfylles. Veiledningen er basert på en helhet. Det må derfor vises forsiktighet med en delvis anvendelse av denne. Denne veiledningen representerer ikke et formelt forskriftsverk i forvaltningslovens (ref. punkt 17.2) forstand. Løsninger som avviker fra veiledningen vil derfor kunne benyttes, forutsatt at den avvikende løsning ivaretar sikkerhetsmålsettingen i loven og tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1). På de steder der veiledningen benytter begrepene må eller skal anses den foreslåtte løsning å være den som fullt ut oppfyller kravene i lov og/eller tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1). Valg av annen løsning (avvik) skal i slike tilfeller begrunnes/dokumenteres. På de steder der veiledningen benytter begrepene bør eller kan anses den foreslåtte løsning å være en av flere måter å oppfylle kravene i lov og/eller tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1). Valg av annen løsning (avvik) behøver ikke i slike tilfeller å begrunnes. DBE vil utgi ny utgave av denne veiledning dersom behovet gjør det nødvendig. Den som leser veiledningen må derfor alltid sørge for at siste utgave av veiledningen benyttes. 1.1 Formål (Jf. kapittel 2 og 3 i loven og kapittel 5, 6, 7 og 8 i tilhørende forskrifter, og 1, 5, 9, 15 og 21 i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Ved å benytte seg av det erfaringsmaterialet som er innbakt i denne veiledning og i anerkjente normer, oppnår man den grad av sikkerhet som loven og tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1) forutsetter. Bygninger og områder som benyttes i forbindelse med anaerobe biogassanlegg og gassanlegg på fyllplass, skal plasseres, utstyres og brukes slik at risikoen for brann og/eller eksplosjon med personskade og materielle ødeleggelser blir minst mulig. Hensikten med veiledningen er å gi en mer utdypende tolking av de kravene tilsynsmyndigheten (ref. punkt 1.5) stiller til slike anlegg. Veiledning om biogassanlegg 7

8 1.2 Virkeområde (Jf. 1 i loven (ref. punkt 17.1) og 2 i forskrift om behandling av brannfarlig vare (ref. punkt 17.3)). Veiledningen kommer til anvendelse ved prosjektering, bygging, kontroll, drift og vedlikehold av nye anlegg, og ved oppgradering, drift og vedlikehold av eksisterende anlegg for biogass i kommunal virksomhet, industri og landbruk. Veiledningen gjelder for alle anlegg som brukes eller skal brukes i Norge, herunder Svalbard (det er ikke fastsatt noen begrensninger for Svalbard). 1.3 Den som har plikter etter loven og tilhørende forskrifter (pliktsubjekt) (Jf. 4 i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Eier/bruker som tar et anlegg i bruk, uansett om anlegget er nytt eller gammelt, har plikt til å påse at tillatelsens vilkår (ref. punkt 2) er oppfylt. 1.4 Definisjoner, forklaringer Aerob prosess Mikrobiologisk nedbryting av organisk materiale, med god tilgang på oksygen. Anaerob prosess Mikrobiologisk nedbryting av organisk materiale, uten tilgang på oksygen. Anaerobt biogassanlegg Anlegg der biogass utvikles i kommunale og industrielle anlegg for avløpsvann, og hvor gassen behandles, transporteres og forbrukes/forbrennes, eventuelt oppbevares i beholdere, gassklokker e.l. For anleggsdeler, se punkt 3.1. Anerkjent norm Standard, veiledning m.v. som er internasjonalt og/eller nasjonalt anerkjent innenfor et fagområde. (Denne definisjon finnes også i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Anlegg Sammenmontert utstyr og rørsystemer, bygninger og konstruksjoner for behandling av brannfarlig vare. (Denne definisjon finnes også i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Avlastningsflate Et areal i en vegg som er svakere bygningsmessig enn resten av rommet/bygget, 8 Veiledning om biogassanlegg

9 og som skal tjene som trykkavlastning dersom en eksplosjon inntreffer. Avtrekk Arrangement som fjerner luft fra lokalet, inkl. punktavsug. Se også Mekanisk ventilasjon. Avvanningsenhet Enhet som fjerner kondensvann fra trykk- og sugeside (kondensfjerner). Behandling Tilvirkning, bearbeiding samt bruk av brannfarlig vare når bruken foregår i forbindelse med tilvirkning og/eller bearbeiding av annen vare i virksomhet. (Jf. 23 i loven (ref. punkt 17.1), og forskrift om behandling av brannfarlig vare (ref. punkt 17.3)). Biogass Energirik gass som utvikles ved anaerob nedbryting av organisk (biologisk) materiale i en råtnetank eller deponert i en fylling. Typisk sammensetning av deponigass (ref. IEA*): 65 % metan CH 4, 35 % karbondioksid CO 2 og en del sporstoffer. Ved aktiv kontrollert utsuging av gassen endrer oftest verdiene seg: Metan** CH 4 40 % 55 % Karbondioksid CO 2 25 % 40 % Hydrogen H 2 O 0 3 % Oksygen O % Nitrogen N 2 5% 15% *International Energy Agency (Det Internasjonale Energibyrået). **Metan er en lett, energirik gass. Den har en nedre eksplosjonsgrense (LEL Lower Explosive Limit) på 5 % og en øvre eksplosjonsgrense (UEL Upper Explosive Limit) på 15 %. En metankonsentrasjon på over 30 % brenner i luft. Sporgasser og væsker varierer. Mest vanlig er sulfider, ulike merkaptaner, klorider, nitrater, aromater og sulfater. Forekomstene er normalt lave, ca ppm (ppm = parts per million, deler pr. million). Sammensetningen kan avvike noe for biogassen fra et anaerobt biogassanlegg. Biogassanlegg Se kloakkrenseanlegg og fyllplasser. Brannfarlig gass Gass som etter antennelse kan forbrenne i luft. (Denne definisjon finnes også i loven om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, 2). Veiledning om biogassanlegg 9

10 Deponigass Se Biogass. Eksplosiv atmosfære Blanding, under atmosfæriske forhold, av luft og brennbare stoffer i form av gasser, damper, tåker eller støv, der forbrenningen spres til hele den ubrente blandingen etter antenning. (Denne definisjon finnes også i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Eksplosjonsfarlig område Område hvor en eksplosiv atmosfære er eller kan være tilstede i slike mengder at det kreves spesielle foranstaltninger i forbindelse med blant annet konstruksjon, installasjon og bruk av elektrisk utstyr eller andre tennkilder. (Denne definisjon finnes også i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Fravik Dispensasjon fra oppfyllelse av spesifiserte krav i forskriften. (Denne definisjon finnes også i veiledning til forskrift om kjelanlegg, ref. punkt 17.4). Fyllplass Et avgrenset område for deponering av avfall, med tilhørende bygninger, gjerde, adkomst m.m. En fyllplass kan være spesielt sikret mot utslipp, og det kan legges til rette for senere gjenvinning av avfall. Gassanlegg på fyllplass Anlegg der biogass tilvirkes, behandles, oppbevares, transporteres eller forbrukes/ forbrennes. For anleggsdeler, se punkt 3.1. Gassbehandlingsrom Rom/sted der det er installert utstyr for blant annet måling av gass, og fjerning av vann og urenheter. Gassbeholder Trykktank med konstant volum. Gassbrenner Brennersystem der biogass og eventuelle andre gasser benyttes som brennstoff. Gassdetektor Deteksjonssystem for varsling av gasskonsentrasjon over en definert verdi. Gassfakkel Brennersystem for avbrenning, utslipp av overskuddsgass og nødevakuering av gass. 10 Veiledning om biogassanlegg

11 Gassforbrukende utstyr Utstyr som forbrenner gass, som f.eks. fyrkjel, gassgenerator og gassfakkel. Gassklokke Beholder med variabelt volum. Mekanisk ventilasjon Ventilasjonssystem med tvungen luftbevegelse. Se også Avtrekk. Nedre/øvre eksplosjonsgrense (LEL/UEL) Den laveste/høyeste konsentrasjon av brennbar gass/damp i luft som er tilstrekkelig for antennelse med etterfølgende flammeutbredelse gjennom blandingen uten tilførsel av energi utenfra. (Denne definisjon finnes også i de tidligere retningslinjer for områdeklassifisering, ref. punkt 17.4). Områdeklassifisering Klassifisering og inndeling av anlegget i eksplosjonsfarlige og ikke-eksplosjonsfarlige områder. (Denne definisjon finnes også i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Risiko Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø og/eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensen av de uønskede hendelsene. (Denne definisjon finnes også i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Risikoanalyse Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, og årsak til, sannsynlighet for, og konsekvenser av disse. (Denne definisjon finnes også i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Råtnetank Tank der anaerob nedbrytning foregår under utvikling av biogass. Sikringsfelt Et bestemt, avgrenset areal med fastsatte rådighetsbegrensninger omkring en virksomhet. (Denne definisjon finnes også i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Tennkilde Kilde som frigjør en energimengde tilstrekkelig til å antenne en eksplosiv atmosfære. Veiledning om biogassanlegg 11

12 Utslippssted Punkt eller sted hvor gass, damp, væsketåke eller væske kan lekke ut i slike mengder at en eksplosiv atmosfære kan dannes. (Denne definisjon finnes også i de tidligere retningslinjer for områdeklassifisering, ref. punkt 17.4). 1.5 Tilsynsmyndighet 1.6 Fravik 1.7 Klage (Jf. 14 og 35 i loven, ref. punkt 17.1). DBE og kommunestyret fører tilsyn med alle anlegg som omfattes av loven og tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1), og kan fatte alle vedtak* som er nødvendig for at de som har plikter etter loven og forskriftene, til enhver tid oppfyller disse. DBE har anledning til å knytte til seg anerkjente kontrollorganer og annen sakkyndig bistand i gjennomføringen av tilsynet. * En avgjørelse truffet av offentlig myndighet og som er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller firmaer), jf. 2 a) i forvaltningsloven, ref. punkt DBE vil i sin tilsynsaktivitet legge vekt på å gjennomføre stikkprøvekontroll med anlegg i bruk, og foreta revisjoner av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (heretter omtalt som internkontroll, ref. punkt 17.3) som skal etableres i forbindelse med de aktiviteter som omfattes av forskriften. Det understrekes at alle de aktiviteter som omhandles av loven og tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1), også er omfattet av internkontrollforskriften (ref. punkt 17.3). (Jf. 37 i loven, ref. punkt 17.1). DBE kan gi samtykke til å fravike bestemmelser i forskrifter om brannfarlige varer (ref. punkt 17.1) når særlige grunner foreligger. Den som søker om fravik må kunne dokumentere overfor DBE at fraviket ikke er i konflikt med sikkerhetsmålsettingen i forskriftene. (Jf. 38 i loven (ref. punkt 17.1), og kapittel VI i forvaltningsloven (ref. punkt 17.2)). DBEs og kommunestyrets tilsynsaktivitet, og den bistand som ytes til DBE av anerkjente kontrollorganer, er forvaltningsvirksomhet i forvaltningslovens (ref. punkt 17.2) forstand. Dette betyr blant annet at de vedtak (ref. punkt 1.5) som fattes vil kunne være gjenstand for klage. Klage på vedtak skal sendes innen tre uker ( 29 i forvaltningsloven, ref. punkt 17.2) til den som har fattet vedtaket, som enten kan omgjøre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet, eller sende klagen til klageinstansen. Klageinstansens vedtak i en klagesak er endelig og kan ikke påklages videre. Det fremgår av 38 i loven (ref. punkt 17.1) hvem som er klageinstanser. 12 Veiledning om biogassanlegg

13 1.8 Straff (Jf. kapittel 7 i loven, ref. punkt 17.1). Overtredelser av loven og tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1) er straffbare. For øvrig understrekes det at de reaksjonsmidler som er nevnt i lovens kapittel 7, kommer til anvendelse fullt ut i forbindelse med aktivitet som er i strid med forskriftene. Det betyr blant annet at det kan utferdiges forelegg med krav om stans av virksomheten, og/eller krav om nødvendige utbedringer. Slike utbedringer kan om nødvendig gjennomføres i samsvar med de regler som gjelder for tvangsfullbyrdelse. 1.9 Ikrafttredelse Veiledningen kan tas i bruk ved utgivelsesdatoen. Veiledningen erstatter følgende publikasjoner: Veiledning for anaerobe biogassanlegg, utkast av Veiledning om gassanlegg på fyllplasser Deponigassanlegg, utgitt av DBE september Veiledning om biogassanlegg 13

14 2 Søknader og søknaders behandling (Jf. 9, 21, 22, 27, 28 og 29 i loven og kapittel 12 i forskriftene (ref. punkt 17.1), samt 24, siste ledd (avsnitt), i forskrift om behandling av brannfarlig vare (ref. punkt 17.3)). Det skal søkes om tillatelse til behandling (ref. punkt 2.1), oppbevaring (ref. punkt 2.2), omtapping (ref. punkt 2.3) og transport i rør (ref. punkt 2.4) av brannfarlig vare. Vurdering av søknaden foretas i henhold til loven (ref. punkt 17.1), etter de rutiner DBE til enhver tid fastsetter. Dokumentasjonen som skal medfølge søknadene fremgår av vedlegg B. Dokumentasjonen skal vise hvordan krav i loven og tilhørende forskrifter oppfylles. Berørte kommunale og eventuelle andre myndigheter kan gis anledning til å uttale seg om søknaden før tillatelse gis. DBE tar seg av kontakten med de aktuelle myndigheter. Før behandling, oppbevaring, omtapping og transport i rør påbegynnes, må den tilsynsmyndighet som har gitt tillatelse (ref. punktene 2.1, 2.2, 2.3 og 2.4) gis anledning til å undersøke og eventuelt godkjenne ved skriftlig melding at beholder, ledning eller annen innretning med tilbehør til bruk for brannfarlig vare kan tas i bruk. 2.1 Søknad om tillatelse til behandling (Jf. 27 i loven, spesielt tredje ledd (avsnitt), og kapittel 12 i forskriftene (ref. punkt 17.1), og 9, annet ledd, i forskrift om behandling av brannfarlig vare (ref. punkt 17.3)). Biogass utvikles i råtnetank i forbindelse med rensing av kloakk, og på en fyllplass inne i fyllmassene. Det kan sies at brannfarlig gass tilvirkes i renseanlegget og på fyllplassen. Biogassanlegg (dvs. de deler av slike anlegg som omfattes av brannfarlig gass) skal ha tillatelse etter 27 i lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk. Søknad om tillatelse til behandling (tilvirkning og bearbeiding) av brannfarlig vare sendes DBE i form av registreringserklæringen som er vist i vedlegg A. Registreringserklæringen må være fullstendig utfylt før den sendes DBE. Søknaden med tilhørende dokumentasjon må oversendes så tidlig i prosjekteringsfasen som mulig (i god tid før bygging settes i gang). Registreringserklæringen benyttes både som søknadsskjema og tillatelse. Se også siste ledd (avsnitt) under punkt 2 ovenfor. 2.2 Søknad om tillatelse til oppbevaring (Jf. 21 og 22 i loven og kapittel 12 i forskriftene, ref. punkt 17.1). Søknad om tillatelse til oppbevaring skal forelegges DBE, i form av registreringserklæringen som er vist i vedlegg A, når en av følgende mengder overstiges, jf. 21 i loven (ref. punkt 17.1): 14 Veiledning om biogassanlegg

15 3 000 liter brannfarlig gass liter brannfarlig væske, klasse A (A-væske) liter brannfarlig væske, klasse B (B-væske) liter brannfarlig væske, klasse C (C-væske) Anlegg med mindre enn ovennevnte mengder skal forelegges de kommunale myndigheter for nødvendig tillatelse. Registreringserklæringen skal benyttes også her. Eventuell tillatelse til oppbevaring vil bli gitt på grunnlag av innsendt dokumentasjon, og etter berørte myndigheters sikkerhetsmessige vurdering av prosjektet. Oppbevaringstillatelsen gir ikke uten videre tillatelse til behandling (ref. punkt 2.1). Tillatelsen kan gis så tidlig at vilkårene er kjent under deler av planleggingen. Se også siste ledd (avsnitt) under punkt 2 ovenfor. 2.3 Søknad om tillatelse til omtapping (Jf. 28 i loven og kapittel 12 i forskriftene, ref. punkt 17.1). I de tilfeller at biogass skal omtappes til mindre beholder/drivstofftank skal det også søkes om tillatelse til omtapping. Registreringserklæringen (ref. punkt 2.1) har egen rubrikk for slik søknad. Tillatelse gis av DBE eller kommunal myndighet etter samme mengdekriterier som fremgår av punkt 2.2, og gis vanligvis i forbindelse med oppbevaringstillatelsen. Se også siste ledd (avsnitt) under punkt 2 ovenfor. 2.4 Søknad om tillatelse til transport i rør (Jf. 29 i loven og kapittel 12 i forskriftene, ref. punkt 17.1). Det skal søkes DBE om tillatelse til transport av biogass i rørledning, når gassen transporteres over eiendomsgrenser. Registreringserklæringen (ref. punkt 2.1) har egen rubrikk for slik søknad. Se også siste ledd (avsnitt) under punkt 2 ovenfor. Veiledning om biogassanlegg 15

16 3 Dokumentasjon (Jf. 10 i forskrift om behandling av brannfarlig vare (ref. punkt 17.3) og tilhørende veiledning (ref. punkt 17.4)). Den som har plikter etter loven og tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1) skal kunne dokumentere at biogassanlegget tilfredsstiller loven og forskriftene. Dokumentasjonen skal bestå av dokumentasjonssett i form av papirkopier, men elektronisk eller optisk lagret dokumentasjonssett blir også akseptert. Elektronisk/ optisk lagret dokumentasjonssett skal være lagret på en like betryggende og tilfredsstillende måte som papirkopier. Dokumentasjonen skal opprettholdes og ajourføres i hele anleggets levetid, og dekke alle faser av virksomheten. NS 5820, Dokumentasjon av utstyrsleveranser, kan legges til grunn ved utførelse av dokumentasjon. (NS er forkortelse for Norsk Standard). 3.1 Oversikt over utstyrsenheter Eier/bruker skal til enhver tid ha en samlet oversikt over samtlige enheter på stedet, og status for disse. Utstyr for brannfarlig vare skal fremgå av oversikt/ beskrivelse, med referanse til utstyrets identifikasjonsnummer. Oversikten bør inneholde opplysninger om: type utstyr utstyrets dimensjoner tegningsreferanse (om mulig) plassering materialer medium, med angivelse av fareklasse, eventuelt flammepunkt arbeidstemperatur og trykk Oversikten vil danne grunnlaget for opprettelse av revisjonsbok eller dokumentasjonssamling for de utstyrsenhetene der dette anses nødvendig. Ref. punkt 3.2. Et anaerobt biogassanlegg består blant annet av råtnetank (anaerob gjæringstank) avvanningsenheter gassbeholder/gassklokke gassbehandlingsrom samle-/målestasjon for gassledningene gassfakkel røropplegg for transport av gass fyrrom*/generatorrom * Oppstillingsrom for sentralvarmeanlegg Et gassanlegg på fyllplass består blant annet av brønner, som må utformes og ha overdekning slik at de ikke suger inn luft sugeledninger, som normalt skal være nedgravd, og som ikke skal legges under bygninger 16 Veiledning om biogassanlegg

17 samlestasjon gassbehandlingsrom samle-/målestasjon for gassledningene gassfakkel gassbrønner røropplegg for transport av gass vannutskiller fyrrom*/generatorrom eventuelt vannreguleringssystem. eventuell gassbeholder/gassklokke * Oppstillingsrom for sentralvarmeanlegg Alle nedgravde installasjoner skal være angitt på målsatt tegning. 3.2 Dokumentasjonssett, revisjonsbok Dokumentasjonssett Utstyr eller anlegg skal ha hensiktsmessig dokumentasjonssett eller revisjonsbok (ref. punkt 3.2.2), hvor all dokumentasjon om vesentlige komponenter i anlegget skal være samlet Revisjonsbok Med revisjonsbok menes en hensiktsmessig ringperm eller fast innbundet sidenummerert bok med ett dokumentasjonssett. Det som føres inn i revisjonsboken dateres og underskrives. Revisjonsboken må alltid være ajourført og tilgjengelig for kontroll. Revisjonsboken med innhold skal oppbevares forsvarlig på brukerstedet. Revisjonsboken skal oppbevares og ajourføres så lenge anlegget er i bruk. Dette gjelder også dersom anlegget har vært midlertidig ute av bruk. 3.3 Kart/tegninger Situasjonskart Dokumentasjonen må omfatte situasjonskart som viser den endelige plassering av utstyr og anlegg i forhold til omgivelsene, eiendomsgrense, gjerdetrasé, interne ferdselsårer og parkeringplasser, egne bygninger og bygninger på nabogrunn, plassering av avdelinger/bygninger der brannfarlig vare oppbevares og behandles, samt rørsystemenes traséer. For tegning som viser sikringsfelt og områdeklassifisering, se vedlegg B Ventilasjonstegninger/-beskrivelse Det må utarbeides ventilasjonstegninger for de områder hvor brannfarlig vare/ gass oppbevares og behandles. Ajourførte ventilasjonstegninger skal oppbevares. Veiledning om biogassanlegg 17

18 Arrangementstegningene må omfatte aggregatplasseringer, ventilasjonskanaler med lufttilførsels- og avtrekksåpninger, punktavsug og eventuelle brannspjeld. Kapasitet, antall luftvekslinger og forriglinger med prosessene skal angis. For enkle anlegg er det tilstrekkelig med en beskrivelse. 3.4 Journal for drift Se punkt Dokumentasjon for drift Før driftsstart skal nødvendige sikkerhetsinstrukser for drift og vedlikehold foreligge på norsk, samt annen dokumentasjon som inngår i virksomhetens internkontroll. Se for øvrig punkt Risikoanalyse, sikkerhetsvurdering Utført risikovurdering, enten i form av risikoanalyse eller grovanalyse, skal være dokumentert og foreligge som del av dokumentasjonssettet for anlegget, inklusive oppdateringer i forbindelse med forandringer av driften, utvidelser eller andre modifikasjoner m.m. Se for øvrig punkt Veiledning om biogassanlegg

19 4 Risikoanalyse, sikkerhetsvurdering (Jf. 11 i forskrift om behandling av brannfarlig vare (ref. punkt 17.3) og tilhørende veiledning (ref. punkt 17.4)). DBE kan kreve at det skal utføres en sikkerhetsvurdering, enten i form av risikoanalyse eller grovanalyse. Risikoanalysen eller grovanalysen bør da følge en anerkjent norm, f.eks. NS 5814, Krav til risikoanalyser. (NS er forkortelse for Norsk Standard). Resultatet fra risikoanalysen skal være et hjelpemiddel til å velge tiltak som reduserer sannsynligheten for at uønskede hendelser skal inntreffe, og/eller begrenser konsekvensene av dem. Erfaringene fra risikoanalysen bør også brukes som verktøy til effektivt å planlegge beredskap for å møte resterende risiko, etter at de sannsynlighets- og konsekvensreduserende tiltak er gjort. Veiledning om biogassanlegg 19

20 5 Sikringstiltak mot omgivelsene (Jf. 13 i forskrift om behandling av brannfarlig vare (ref. punkt 17.3) og tilhørende veiledning (ref. punkt 17.4)). 5.1 Sikringsfelt (Jf. 19 og 26 i loven, kapittel 7 i forskriftene (ref. punkt 17.1), og forskrift om sikringsfelt (under utarbeidelse)) Generelt Sikringsfelt er en av forutsetningene i 19 og 26 i loven (ref. punkt 17.1) og kapittel 7 i tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1) for at virksomheten drives lovlig, og er et bestemt, avgrenset areal der det er nødvendig med begrensning av bruk, bebyggelse eller utnyttelse av grunn av hensyn til risiko fra anlegg for brannfarlig vare. Sikringsfelt kan omfatte både land, vann, elv eller sjø. Sikringsfeltet skal baseres på aktivitetene med brannfarlige varer ved anlegget. Sikringsfeltet kan derfor omfatte både egen og, helt eller delvis, annen manns eiendom. Omfatter sikringsfeltet annen manns eiendom, må klausulering ordnes og tinglyses som dokumentasjon på at sikringsfeltet og rådighetsbegrensningene er akseptert av grunneier. Se 12 4 i forskriftene (ref. punkt 17.1). I sikringsfeltet skal tredjepersons aktiviteter dessuten ikke utgjøre noen risiko for anlegget. Sikringsfeltet kan derfor belegges med restriksjoner. Restriksjonene kan bestå i rådighetsbegrensninger, dvs. begrensninger i bebyggelse, ferdsel, fritidsaktiviteter med fast opphold (f.eks. camping), bruk av åpen ild (f.eks. leirbål, bråtebrenning), oppskyting av raketter eller bruk av skytevåpen. Eier/bruker skal ha kontroll med alle aktiviteter i sikringsfeltet. Berørte parter skal være informert om sikringsfeltet. Vanligvis bør sikringsfeltet være inngjerdet for å hindre uønskede aktiviteter. Tilsynsmyndighetene kan fastsette de rådighetsbegrensninger som finnes nødvendig. Sikringsfeltets utstrekning skal sikre at mennesker, miljø, bebyggelse, tekniske innretninger og virksomhet innenfor sikringsfeltet ikke utsettes for unødig risiko pga. fare for brann, eksplosjon, utslipp eller lekkasje fra anlegget. Anlegget skal således utformes slik at en brann eller eksplosjon på ett sted på anlegget ikke straks forplanter seg til det øvrige anlegg eller til omgivelsene. tredjeperson skal kunne oppholde seg utenfor anlegget med rimelig sikkerhet, selv om det oppstår brann eller eksplosjon på anlegget. tredjepersons aktiviteter utenfor anlegget ikke skal kunne påføre anlegget risiko for brann eller eksplosjon Eksempler Eksempler på sikringsfeltets utstrekning omkring følgende anleggsdeler: 20 Veiledning om biogassanlegg