Veiledning om biogassanlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning om biogassanlegg"

Transkript

1 Veiledning om biogassanlegg Utarbeidet av Direktoratet for brann- og eksposjonsvern (DBE) i august Veiledningen foreligger pr kun i elektronisk form. Veiledning om biogassanlegg 1

2 Innhold Forord Informasjon om gass fra anaerobe biogassanlegg: Informasjon om gass fra fyllplasser (gassanlegg på fyllplass): Innledning Formål Virkeområde Den som har plikter etter loven og tilhørende forskrifter (pliktsubjekt) Definisjoner, forklaringer Tilsynsmyndighet Fravik Klage Straff Ikrafttredelse Søknader og søknaders behandling Søknad om tillatelse til behandling Søknad om tillatelse til oppbevaring Søknad om tillatelse til omtapping Søknad om tillatelse til transport i rør Dokumentasjon Oversikt over utstyrsenheter Dokumentasjonssett, revisjonsbok Dokumentasjonssett Revisjonsbok Kart/tegninger Situasjonskart Ventilasjonstegninger/-beskrivelse Journal for drift Dokumentasjon for drift Risikoanalyse, sikkerhetsvurdering Risikoanalyse, sikkerhetsvurdering Sikringstiltak mot omgivelsene Sikringsfelt Generelt Eksempler Sikringstiltak Plassering av installasjoner, arealdisponering Bygningstekniske forhold Brannteknisk dimensjonering Brannseksjonering, brannceller Gjennomføringer Dimensjonering mot trykklaster, avlastningsflater Konstruksjonskrav Ventilasjon Generelt Veiledning om biogassanlegg

3 7.3.2 Avtrekk Ventilasjonskanaler og brannspjeld Luftveksling Rømnings- og redningsveier Utstyr og rørsystemer Generelle krav til utstyr og rørsystemer Sveising Materialer Trykkbeholdere og atmosfæriske beholdere Råtnetank Gassbeholder/gassklokke Rørsystemer Generelt Flenser, ventiler og annen armatur Roterende utstyr Vifte/kompressor Kjeler og ovner Fakkel Enkel avfaklingsenhet Gass til energiformål Kontroll Konstruksjonskontroll Produksjonskontroll Ferdigkontroll Kvalifikasjoner for kontroll Rapportering Elektriske installasjoner Områdeklassifisering Soneinndeling Noen eksempler Statisk elektrisitet og jording Identifikasjonsmerking Forebyggende og reduserende tiltak mot brannskader Brannslokkingsutstyr Branndetektering Gassdetektering Generelle krav til sikker drift Varselmerking Organisering av drift Dokumentasjon Drifts- og vedlikeholdsinstrukser Regelmessig/løpende vedlikehold og tilsyn Varmt arbeid Journal for drift Kvalifikasjonskrav Beredskap Veiledning om biogassanlegg 3

4 16 Opphør Referanser Lov og tilhørende forskrifter om brannfarlige varer Andre lover Forskrifter Veiledninger, retningslinjer, standarder Vedlegg A Registreringserklæring for anlegg med biogass Vedlegg B Dokumentasjon vedrørende søknad/registreringserklæring for anlegg med biogass Lokalisering Arealdisponeringsplan/situasjonsplan Sikringsfelt Bygningsmessige forhold: Områdeklassifisering Prosessbeskrivelse og flytskjema: Vedrørende søknad om tillatelse til endring innenfor eksisterende virksomhet: Veiledning om biogassanlegg

5 Forord Informasjon om gass fra anaerobe biogassanlegg: På 1960 og -70 tallet ble det fortgang i byggingen av kloakkrenseanlegg rundt omkring i landet. Nå er største delen av landets avløpssystemer koblet til renseanlegg, noe som har bidratt til en markert forbedring av det maritime miljø i kystområdene, og utslipp av relativt rent vann i våre vassdrag. Renseprosessen går ut på at avløpsvann blir ledet gjennom sandfang og sedimenteringsbasseng. Gjennom biologisk nedbrytning, eller nedbrytning ved hjelp av kjemikalier, blir vannet renset slik at det kan ledes ut i fjorder eller vassdrag, mens de faste avfallsstoffer (slammet) blir samlet i fortykningstanker og ført videre til råtnetanker. I råtnetanker gjærer slammet ved ca. 38 C. Denne prosessen er en anaerob prosess, som innebærer en mikrobiologisk nedbrytning av organisk materiale uten tilgang på oksygen/luft. Prosessen bidrar til å minimere luktulemper ved bruk av slam. Under den anaerobe prosess dannes det biogass/metan (i denne veiledningen brukes begrepet biogass), som er en meget brannfarlig gass. I tillegg blir det dannet CO 2 (karbondioksid) og vann. Biogass blir for det meste benyttet på anlegget til energiformål (oppvarming). Slammet blir til slutt avvannet f.eks. i sentrifuger, og benyttes i mange tilfeller som gjødsel og jordforbedringsmiddel i landbruket. Informasjon om gass fra fyllplasser (gassanlegg på fyllplass): På 1960 og -70 tallet ble fyllplassene i Norge i stor grad sentralisert i takt med at avfallsmengdene økte betraktelig. De nye fyllplassene ble større og dypere enn tidligere. Disse fyllplassene viste seg å gi problemer med blant annet miljøfientlige og brannfarlige gasser. I 1990 ble utslippet av metan fra fyllplassene beregnet til ca tonn, tilsvarende 6,3 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter. Metan fra fyllplassene utgjorde da anslagsvis ca. 12 % av de samlede norske klimagassutslippene. Etter hvert har mange av de store fyllplassene blitt avsluttet og tildekket. Tildekningen har presset gassene til atmosfæren via nye føringsveier. I mange tilfeller, spesielt i utlandet, men også i Norge, har dette medført ulykker. Flere og flere land krever fyllplassene sikret, blant annet ved aktiv kontrollert avgassing. I Norge ble den første fyllplassen avgasset i 1985/86 etter flere års planlegging. I årene som kommer forventes mange 10-talls fyllplasser sikret ved aktiv kontrollert avgassing. Med utgangspunkt i retningslinjer fra Statens forurensningstilsyn (SFT) stiller fylkesmennenes miljøvernavdelinger i dag krav til kommunale deponi om oppsamling og avbrenning av metangass. Fyllplasser består i alt vesentlig av organisk materiale. Slikt materiale vil råtne over tid. (Det finnes fyllplasser som i hovedsak inneholder uorganisk avfall, disse omfattes ikke av veiledningen). Veiledning om biogassanlegg 5

6 Er det god lufttilgang vil avfallet omsettes til varme, CO 2 og vann m.m. Restproduktet kalles kompost, og prosessen er aerob. Blir fyllingen dypere enn et par meter når ikke luften ned til massene, og råtneprosessen blir anaerob. I stedet for varme, dannes det energirike gasser, i alt vesentlig metan. Ellers er prosessen ganske lik aerob prosess. Gassblandingen kalles biogass. Siden biogass dannes ved all anaerob prosess, velges det ofte å kalle gass fra fyllplass for deponigass, LFG (landfill gas) eller søppelgass. I denne veiledningen brukes begrepet biogass. 6 Veiledning om biogassanlegg

7 1 Innledning Oppbevaring og behandling av brannfarlig vare skal foretas i samsvar med lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk av 21. mai 1971 nr. 47, med endringer, spesielt kapittel 2 og 3, med forskrifter om brannfarlige varer av 6. desember 1974 nr. 3, med endringer, spesielt kapittel 8 og 12, og med forskrift om behandling av brannfarlig vare av 16. juli Tilsynsmyndigheten kan i henhold til 5 i loven fastsette særlige vilkår for å forebygge brann eller eksplosjon. Denne veiledning er utarbeidet av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), til bruk for den som prosjekterer, konstruerer, produserer, monterer, kontrollerer, eier og/eller bruker biogassanlegg. Veiledningen tar sikte på å gi utfyllende kommentarer til bestemmelsene i loven og tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1), og orientere om hvordan loven og forskriftene kan oppfylles. Veiledningen er basert på en helhet. Det må derfor vises forsiktighet med en delvis anvendelse av denne. Denne veiledningen representerer ikke et formelt forskriftsverk i forvaltningslovens (ref. punkt 17.2) forstand. Løsninger som avviker fra veiledningen vil derfor kunne benyttes, forutsatt at den avvikende løsning ivaretar sikkerhetsmålsettingen i loven og tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1). På de steder der veiledningen benytter begrepene må eller skal anses den foreslåtte løsning å være den som fullt ut oppfyller kravene i lov og/eller tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1). Valg av annen løsning (avvik) skal i slike tilfeller begrunnes/dokumenteres. På de steder der veiledningen benytter begrepene bør eller kan anses den foreslåtte løsning å være en av flere måter å oppfylle kravene i lov og/eller tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1). Valg av annen løsning (avvik) behøver ikke i slike tilfeller å begrunnes. DBE vil utgi ny utgave av denne veiledning dersom behovet gjør det nødvendig. Den som leser veiledningen må derfor alltid sørge for at siste utgave av veiledningen benyttes. 1.1 Formål (Jf. kapittel 2 og 3 i loven og kapittel 5, 6, 7 og 8 i tilhørende forskrifter, og 1, 5, 9, 15 og 21 i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Ved å benytte seg av det erfaringsmaterialet som er innbakt i denne veiledning og i anerkjente normer, oppnår man den grad av sikkerhet som loven og tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1) forutsetter. Bygninger og områder som benyttes i forbindelse med anaerobe biogassanlegg og gassanlegg på fyllplass, skal plasseres, utstyres og brukes slik at risikoen for brann og/eller eksplosjon med personskade og materielle ødeleggelser blir minst mulig. Hensikten med veiledningen er å gi en mer utdypende tolking av de kravene tilsynsmyndigheten (ref. punkt 1.5) stiller til slike anlegg. Veiledning om biogassanlegg 7

8 1.2 Virkeområde (Jf. 1 i loven (ref. punkt 17.1) og 2 i forskrift om behandling av brannfarlig vare (ref. punkt 17.3)). Veiledningen kommer til anvendelse ved prosjektering, bygging, kontroll, drift og vedlikehold av nye anlegg, og ved oppgradering, drift og vedlikehold av eksisterende anlegg for biogass i kommunal virksomhet, industri og landbruk. Veiledningen gjelder for alle anlegg som brukes eller skal brukes i Norge, herunder Svalbard (det er ikke fastsatt noen begrensninger for Svalbard). 1.3 Den som har plikter etter loven og tilhørende forskrifter (pliktsubjekt) (Jf. 4 i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Eier/bruker som tar et anlegg i bruk, uansett om anlegget er nytt eller gammelt, har plikt til å påse at tillatelsens vilkår (ref. punkt 2) er oppfylt. 1.4 Definisjoner, forklaringer Aerob prosess Mikrobiologisk nedbryting av organisk materiale, med god tilgang på oksygen. Anaerob prosess Mikrobiologisk nedbryting av organisk materiale, uten tilgang på oksygen. Anaerobt biogassanlegg Anlegg der biogass utvikles i kommunale og industrielle anlegg for avløpsvann, og hvor gassen behandles, transporteres og forbrukes/forbrennes, eventuelt oppbevares i beholdere, gassklokker e.l. For anleggsdeler, se punkt 3.1. Anerkjent norm Standard, veiledning m.v. som er internasjonalt og/eller nasjonalt anerkjent innenfor et fagområde. (Denne definisjon finnes også i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Anlegg Sammenmontert utstyr og rørsystemer, bygninger og konstruksjoner for behandling av brannfarlig vare. (Denne definisjon finnes også i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Avlastningsflate Et areal i en vegg som er svakere bygningsmessig enn resten av rommet/bygget, 8 Veiledning om biogassanlegg

9 og som skal tjene som trykkavlastning dersom en eksplosjon inntreffer. Avtrekk Arrangement som fjerner luft fra lokalet, inkl. punktavsug. Se også Mekanisk ventilasjon. Avvanningsenhet Enhet som fjerner kondensvann fra trykk- og sugeside (kondensfjerner). Behandling Tilvirkning, bearbeiding samt bruk av brannfarlig vare når bruken foregår i forbindelse med tilvirkning og/eller bearbeiding av annen vare i virksomhet. (Jf. 23 i loven (ref. punkt 17.1), og forskrift om behandling av brannfarlig vare (ref. punkt 17.3)). Biogass Energirik gass som utvikles ved anaerob nedbryting av organisk (biologisk) materiale i en råtnetank eller deponert i en fylling. Typisk sammensetning av deponigass (ref. IEA*): 65 % metan CH 4, 35 % karbondioksid CO 2 og en del sporstoffer. Ved aktiv kontrollert utsuging av gassen endrer oftest verdiene seg: Metan** CH 4 40 % 55 % Karbondioksid CO 2 25 % 40 % Hydrogen H 2 O 0 3 % Oksygen O % Nitrogen N 2 5% 15% *International Energy Agency (Det Internasjonale Energibyrået). **Metan er en lett, energirik gass. Den har en nedre eksplosjonsgrense (LEL Lower Explosive Limit) på 5 % og en øvre eksplosjonsgrense (UEL Upper Explosive Limit) på 15 %. En metankonsentrasjon på over 30 % brenner i luft. Sporgasser og væsker varierer. Mest vanlig er sulfider, ulike merkaptaner, klorider, nitrater, aromater og sulfater. Forekomstene er normalt lave, ca ppm (ppm = parts per million, deler pr. million). Sammensetningen kan avvike noe for biogassen fra et anaerobt biogassanlegg. Biogassanlegg Se kloakkrenseanlegg og fyllplasser. Brannfarlig gass Gass som etter antennelse kan forbrenne i luft. (Denne definisjon finnes også i loven om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, 2). Veiledning om biogassanlegg 9

10 Deponigass Se Biogass. Eksplosiv atmosfære Blanding, under atmosfæriske forhold, av luft og brennbare stoffer i form av gasser, damper, tåker eller støv, der forbrenningen spres til hele den ubrente blandingen etter antenning. (Denne definisjon finnes også i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Eksplosjonsfarlig område Område hvor en eksplosiv atmosfære er eller kan være tilstede i slike mengder at det kreves spesielle foranstaltninger i forbindelse med blant annet konstruksjon, installasjon og bruk av elektrisk utstyr eller andre tennkilder. (Denne definisjon finnes også i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Fravik Dispensasjon fra oppfyllelse av spesifiserte krav i forskriften. (Denne definisjon finnes også i veiledning til forskrift om kjelanlegg, ref. punkt 17.4). Fyllplass Et avgrenset område for deponering av avfall, med tilhørende bygninger, gjerde, adkomst m.m. En fyllplass kan være spesielt sikret mot utslipp, og det kan legges til rette for senere gjenvinning av avfall. Gassanlegg på fyllplass Anlegg der biogass tilvirkes, behandles, oppbevares, transporteres eller forbrukes/ forbrennes. For anleggsdeler, se punkt 3.1. Gassbehandlingsrom Rom/sted der det er installert utstyr for blant annet måling av gass, og fjerning av vann og urenheter. Gassbeholder Trykktank med konstant volum. Gassbrenner Brennersystem der biogass og eventuelle andre gasser benyttes som brennstoff. Gassdetektor Deteksjonssystem for varsling av gasskonsentrasjon over en definert verdi. Gassfakkel Brennersystem for avbrenning, utslipp av overskuddsgass og nødevakuering av gass. 10 Veiledning om biogassanlegg

11 Gassforbrukende utstyr Utstyr som forbrenner gass, som f.eks. fyrkjel, gassgenerator og gassfakkel. Gassklokke Beholder med variabelt volum. Mekanisk ventilasjon Ventilasjonssystem med tvungen luftbevegelse. Se også Avtrekk. Nedre/øvre eksplosjonsgrense (LEL/UEL) Den laveste/høyeste konsentrasjon av brennbar gass/damp i luft som er tilstrekkelig for antennelse med etterfølgende flammeutbredelse gjennom blandingen uten tilførsel av energi utenfra. (Denne definisjon finnes også i de tidligere retningslinjer for områdeklassifisering, ref. punkt 17.4). Områdeklassifisering Klassifisering og inndeling av anlegget i eksplosjonsfarlige og ikke-eksplosjonsfarlige områder. (Denne definisjon finnes også i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Risiko Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø og/eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensen av de uønskede hendelsene. (Denne definisjon finnes også i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Risikoanalyse Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, og årsak til, sannsynlighet for, og konsekvenser av disse. (Denne definisjon finnes også i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Råtnetank Tank der anaerob nedbrytning foregår under utvikling av biogass. Sikringsfelt Et bestemt, avgrenset areal med fastsatte rådighetsbegrensninger omkring en virksomhet. (Denne definisjon finnes også i forskrift om behandling av brannfarlig vare, ref. punkt 17.3). Tennkilde Kilde som frigjør en energimengde tilstrekkelig til å antenne en eksplosiv atmosfære. Veiledning om biogassanlegg 11

12 Utslippssted Punkt eller sted hvor gass, damp, væsketåke eller væske kan lekke ut i slike mengder at en eksplosiv atmosfære kan dannes. (Denne definisjon finnes også i de tidligere retningslinjer for områdeklassifisering, ref. punkt 17.4). 1.5 Tilsynsmyndighet 1.6 Fravik 1.7 Klage (Jf. 14 og 35 i loven, ref. punkt 17.1). DBE og kommunestyret fører tilsyn med alle anlegg som omfattes av loven og tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1), og kan fatte alle vedtak* som er nødvendig for at de som har plikter etter loven og forskriftene, til enhver tid oppfyller disse. DBE har anledning til å knytte til seg anerkjente kontrollorganer og annen sakkyndig bistand i gjennomføringen av tilsynet. * En avgjørelse truffet av offentlig myndighet og som er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller firmaer), jf. 2 a) i forvaltningsloven, ref. punkt DBE vil i sin tilsynsaktivitet legge vekt på å gjennomføre stikkprøvekontroll med anlegg i bruk, og foreta revisjoner av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (heretter omtalt som internkontroll, ref. punkt 17.3) som skal etableres i forbindelse med de aktiviteter som omfattes av forskriften. Det understrekes at alle de aktiviteter som omhandles av loven og tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1), også er omfattet av internkontrollforskriften (ref. punkt 17.3). (Jf. 37 i loven, ref. punkt 17.1). DBE kan gi samtykke til å fravike bestemmelser i forskrifter om brannfarlige varer (ref. punkt 17.1) når særlige grunner foreligger. Den som søker om fravik må kunne dokumentere overfor DBE at fraviket ikke er i konflikt med sikkerhetsmålsettingen i forskriftene. (Jf. 38 i loven (ref. punkt 17.1), og kapittel VI i forvaltningsloven (ref. punkt 17.2)). DBEs og kommunestyrets tilsynsaktivitet, og den bistand som ytes til DBE av anerkjente kontrollorganer, er forvaltningsvirksomhet i forvaltningslovens (ref. punkt 17.2) forstand. Dette betyr blant annet at de vedtak (ref. punkt 1.5) som fattes vil kunne være gjenstand for klage. Klage på vedtak skal sendes innen tre uker ( 29 i forvaltningsloven, ref. punkt 17.2) til den som har fattet vedtaket, som enten kan omgjøre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet, eller sende klagen til klageinstansen. Klageinstansens vedtak i en klagesak er endelig og kan ikke påklages videre. Det fremgår av 38 i loven (ref. punkt 17.1) hvem som er klageinstanser. 12 Veiledning om biogassanlegg

13 1.8 Straff (Jf. kapittel 7 i loven, ref. punkt 17.1). Overtredelser av loven og tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1) er straffbare. For øvrig understrekes det at de reaksjonsmidler som er nevnt i lovens kapittel 7, kommer til anvendelse fullt ut i forbindelse med aktivitet som er i strid med forskriftene. Det betyr blant annet at det kan utferdiges forelegg med krav om stans av virksomheten, og/eller krav om nødvendige utbedringer. Slike utbedringer kan om nødvendig gjennomføres i samsvar med de regler som gjelder for tvangsfullbyrdelse. 1.9 Ikrafttredelse Veiledningen kan tas i bruk ved utgivelsesdatoen. Veiledningen erstatter følgende publikasjoner: Veiledning for anaerobe biogassanlegg, utkast av Veiledning om gassanlegg på fyllplasser Deponigassanlegg, utgitt av DBE september Veiledning om biogassanlegg 13

14 2 Søknader og søknaders behandling (Jf. 9, 21, 22, 27, 28 og 29 i loven og kapittel 12 i forskriftene (ref. punkt 17.1), samt 24, siste ledd (avsnitt), i forskrift om behandling av brannfarlig vare (ref. punkt 17.3)). Det skal søkes om tillatelse til behandling (ref. punkt 2.1), oppbevaring (ref. punkt 2.2), omtapping (ref. punkt 2.3) og transport i rør (ref. punkt 2.4) av brannfarlig vare. Vurdering av søknaden foretas i henhold til loven (ref. punkt 17.1), etter de rutiner DBE til enhver tid fastsetter. Dokumentasjonen som skal medfølge søknadene fremgår av vedlegg B. Dokumentasjonen skal vise hvordan krav i loven og tilhørende forskrifter oppfylles. Berørte kommunale og eventuelle andre myndigheter kan gis anledning til å uttale seg om søknaden før tillatelse gis. DBE tar seg av kontakten med de aktuelle myndigheter. Før behandling, oppbevaring, omtapping og transport i rør påbegynnes, må den tilsynsmyndighet som har gitt tillatelse (ref. punktene 2.1, 2.2, 2.3 og 2.4) gis anledning til å undersøke og eventuelt godkjenne ved skriftlig melding at beholder, ledning eller annen innretning med tilbehør til bruk for brannfarlig vare kan tas i bruk. 2.1 Søknad om tillatelse til behandling (Jf. 27 i loven, spesielt tredje ledd (avsnitt), og kapittel 12 i forskriftene (ref. punkt 17.1), og 9, annet ledd, i forskrift om behandling av brannfarlig vare (ref. punkt 17.3)). Biogass utvikles i råtnetank i forbindelse med rensing av kloakk, og på en fyllplass inne i fyllmassene. Det kan sies at brannfarlig gass tilvirkes i renseanlegget og på fyllplassen. Biogassanlegg (dvs. de deler av slike anlegg som omfattes av brannfarlig gass) skal ha tillatelse etter 27 i lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk. Søknad om tillatelse til behandling (tilvirkning og bearbeiding) av brannfarlig vare sendes DBE i form av registreringserklæringen som er vist i vedlegg A. Registreringserklæringen må være fullstendig utfylt før den sendes DBE. Søknaden med tilhørende dokumentasjon må oversendes så tidlig i prosjekteringsfasen som mulig (i god tid før bygging settes i gang). Registreringserklæringen benyttes både som søknadsskjema og tillatelse. Se også siste ledd (avsnitt) under punkt 2 ovenfor. 2.2 Søknad om tillatelse til oppbevaring (Jf. 21 og 22 i loven og kapittel 12 i forskriftene, ref. punkt 17.1). Søknad om tillatelse til oppbevaring skal forelegges DBE, i form av registreringserklæringen som er vist i vedlegg A, når en av følgende mengder overstiges, jf. 21 i loven (ref. punkt 17.1): 14 Veiledning om biogassanlegg

15 3 000 liter brannfarlig gass liter brannfarlig væske, klasse A (A-væske) liter brannfarlig væske, klasse B (B-væske) liter brannfarlig væske, klasse C (C-væske) Anlegg med mindre enn ovennevnte mengder skal forelegges de kommunale myndigheter for nødvendig tillatelse. Registreringserklæringen skal benyttes også her. Eventuell tillatelse til oppbevaring vil bli gitt på grunnlag av innsendt dokumentasjon, og etter berørte myndigheters sikkerhetsmessige vurdering av prosjektet. Oppbevaringstillatelsen gir ikke uten videre tillatelse til behandling (ref. punkt 2.1). Tillatelsen kan gis så tidlig at vilkårene er kjent under deler av planleggingen. Se også siste ledd (avsnitt) under punkt 2 ovenfor. 2.3 Søknad om tillatelse til omtapping (Jf. 28 i loven og kapittel 12 i forskriftene, ref. punkt 17.1). I de tilfeller at biogass skal omtappes til mindre beholder/drivstofftank skal det også søkes om tillatelse til omtapping. Registreringserklæringen (ref. punkt 2.1) har egen rubrikk for slik søknad. Tillatelse gis av DBE eller kommunal myndighet etter samme mengdekriterier som fremgår av punkt 2.2, og gis vanligvis i forbindelse med oppbevaringstillatelsen. Se også siste ledd (avsnitt) under punkt 2 ovenfor. 2.4 Søknad om tillatelse til transport i rør (Jf. 29 i loven og kapittel 12 i forskriftene, ref. punkt 17.1). Det skal søkes DBE om tillatelse til transport av biogass i rørledning, når gassen transporteres over eiendomsgrenser. Registreringserklæringen (ref. punkt 2.1) har egen rubrikk for slik søknad. Se også siste ledd (avsnitt) under punkt 2 ovenfor. Veiledning om biogassanlegg 15

16 3 Dokumentasjon (Jf. 10 i forskrift om behandling av brannfarlig vare (ref. punkt 17.3) og tilhørende veiledning (ref. punkt 17.4)). Den som har plikter etter loven og tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1) skal kunne dokumentere at biogassanlegget tilfredsstiller loven og forskriftene. Dokumentasjonen skal bestå av dokumentasjonssett i form av papirkopier, men elektronisk eller optisk lagret dokumentasjonssett blir også akseptert. Elektronisk/ optisk lagret dokumentasjonssett skal være lagret på en like betryggende og tilfredsstillende måte som papirkopier. Dokumentasjonen skal opprettholdes og ajourføres i hele anleggets levetid, og dekke alle faser av virksomheten. NS 5820, Dokumentasjon av utstyrsleveranser, kan legges til grunn ved utførelse av dokumentasjon. (NS er forkortelse for Norsk Standard). 3.1 Oversikt over utstyrsenheter Eier/bruker skal til enhver tid ha en samlet oversikt over samtlige enheter på stedet, og status for disse. Utstyr for brannfarlig vare skal fremgå av oversikt/ beskrivelse, med referanse til utstyrets identifikasjonsnummer. Oversikten bør inneholde opplysninger om: type utstyr utstyrets dimensjoner tegningsreferanse (om mulig) plassering materialer medium, med angivelse av fareklasse, eventuelt flammepunkt arbeidstemperatur og trykk Oversikten vil danne grunnlaget for opprettelse av revisjonsbok eller dokumentasjonssamling for de utstyrsenhetene der dette anses nødvendig. Ref. punkt 3.2. Et anaerobt biogassanlegg består blant annet av råtnetank (anaerob gjæringstank) avvanningsenheter gassbeholder/gassklokke gassbehandlingsrom samle-/målestasjon for gassledningene gassfakkel røropplegg for transport av gass fyrrom*/generatorrom * Oppstillingsrom for sentralvarmeanlegg Et gassanlegg på fyllplass består blant annet av brønner, som må utformes og ha overdekning slik at de ikke suger inn luft sugeledninger, som normalt skal være nedgravd, og som ikke skal legges under bygninger 16 Veiledning om biogassanlegg

17 samlestasjon gassbehandlingsrom samle-/målestasjon for gassledningene gassfakkel gassbrønner røropplegg for transport av gass vannutskiller fyrrom*/generatorrom eventuelt vannreguleringssystem. eventuell gassbeholder/gassklokke * Oppstillingsrom for sentralvarmeanlegg Alle nedgravde installasjoner skal være angitt på målsatt tegning. 3.2 Dokumentasjonssett, revisjonsbok Dokumentasjonssett Utstyr eller anlegg skal ha hensiktsmessig dokumentasjonssett eller revisjonsbok (ref. punkt 3.2.2), hvor all dokumentasjon om vesentlige komponenter i anlegget skal være samlet Revisjonsbok Med revisjonsbok menes en hensiktsmessig ringperm eller fast innbundet sidenummerert bok med ett dokumentasjonssett. Det som føres inn i revisjonsboken dateres og underskrives. Revisjonsboken må alltid være ajourført og tilgjengelig for kontroll. Revisjonsboken med innhold skal oppbevares forsvarlig på brukerstedet. Revisjonsboken skal oppbevares og ajourføres så lenge anlegget er i bruk. Dette gjelder også dersom anlegget har vært midlertidig ute av bruk. 3.3 Kart/tegninger Situasjonskart Dokumentasjonen må omfatte situasjonskart som viser den endelige plassering av utstyr og anlegg i forhold til omgivelsene, eiendomsgrense, gjerdetrasé, interne ferdselsårer og parkeringplasser, egne bygninger og bygninger på nabogrunn, plassering av avdelinger/bygninger der brannfarlig vare oppbevares og behandles, samt rørsystemenes traséer. For tegning som viser sikringsfelt og områdeklassifisering, se vedlegg B Ventilasjonstegninger/-beskrivelse Det må utarbeides ventilasjonstegninger for de områder hvor brannfarlig vare/ gass oppbevares og behandles. Ajourførte ventilasjonstegninger skal oppbevares. Veiledning om biogassanlegg 17

18 Arrangementstegningene må omfatte aggregatplasseringer, ventilasjonskanaler med lufttilførsels- og avtrekksåpninger, punktavsug og eventuelle brannspjeld. Kapasitet, antall luftvekslinger og forriglinger med prosessene skal angis. For enkle anlegg er det tilstrekkelig med en beskrivelse. 3.4 Journal for drift Se punkt Dokumentasjon for drift Før driftsstart skal nødvendige sikkerhetsinstrukser for drift og vedlikehold foreligge på norsk, samt annen dokumentasjon som inngår i virksomhetens internkontroll. Se for øvrig punkt Risikoanalyse, sikkerhetsvurdering Utført risikovurdering, enten i form av risikoanalyse eller grovanalyse, skal være dokumentert og foreligge som del av dokumentasjonssettet for anlegget, inklusive oppdateringer i forbindelse med forandringer av driften, utvidelser eller andre modifikasjoner m.m. Se for øvrig punkt Veiledning om biogassanlegg

19 4 Risikoanalyse, sikkerhetsvurdering (Jf. 11 i forskrift om behandling av brannfarlig vare (ref. punkt 17.3) og tilhørende veiledning (ref. punkt 17.4)). DBE kan kreve at det skal utføres en sikkerhetsvurdering, enten i form av risikoanalyse eller grovanalyse. Risikoanalysen eller grovanalysen bør da følge en anerkjent norm, f.eks. NS 5814, Krav til risikoanalyser. (NS er forkortelse for Norsk Standard). Resultatet fra risikoanalysen skal være et hjelpemiddel til å velge tiltak som reduserer sannsynligheten for at uønskede hendelser skal inntreffe, og/eller begrenser konsekvensene av dem. Erfaringene fra risikoanalysen bør også brukes som verktøy til effektivt å planlegge beredskap for å møte resterende risiko, etter at de sannsynlighets- og konsekvensreduserende tiltak er gjort. Veiledning om biogassanlegg 19

20 5 Sikringstiltak mot omgivelsene (Jf. 13 i forskrift om behandling av brannfarlig vare (ref. punkt 17.3) og tilhørende veiledning (ref. punkt 17.4)). 5.1 Sikringsfelt (Jf. 19 og 26 i loven, kapittel 7 i forskriftene (ref. punkt 17.1), og forskrift om sikringsfelt (under utarbeidelse)) Generelt Sikringsfelt er en av forutsetningene i 19 og 26 i loven (ref. punkt 17.1) og kapittel 7 i tilhørende forskrifter (ref. punkt 17.1) for at virksomheten drives lovlig, og er et bestemt, avgrenset areal der det er nødvendig med begrensning av bruk, bebyggelse eller utnyttelse av grunn av hensyn til risiko fra anlegg for brannfarlig vare. Sikringsfelt kan omfatte både land, vann, elv eller sjø. Sikringsfeltet skal baseres på aktivitetene med brannfarlige varer ved anlegget. Sikringsfeltet kan derfor omfatte både egen og, helt eller delvis, annen manns eiendom. Omfatter sikringsfeltet annen manns eiendom, må klausulering ordnes og tinglyses som dokumentasjon på at sikringsfeltet og rådighetsbegrensningene er akseptert av grunneier. Se 12 4 i forskriftene (ref. punkt 17.1). I sikringsfeltet skal tredjepersons aktiviteter dessuten ikke utgjøre noen risiko for anlegget. Sikringsfeltet kan derfor belegges med restriksjoner. Restriksjonene kan bestå i rådighetsbegrensninger, dvs. begrensninger i bebyggelse, ferdsel, fritidsaktiviteter med fast opphold (f.eks. camping), bruk av åpen ild (f.eks. leirbål, bråtebrenning), oppskyting av raketter eller bruk av skytevåpen. Eier/bruker skal ha kontroll med alle aktiviteter i sikringsfeltet. Berørte parter skal være informert om sikringsfeltet. Vanligvis bør sikringsfeltet være inngjerdet for å hindre uønskede aktiviteter. Tilsynsmyndighetene kan fastsette de rådighetsbegrensninger som finnes nødvendig. Sikringsfeltets utstrekning skal sikre at mennesker, miljø, bebyggelse, tekniske innretninger og virksomhet innenfor sikringsfeltet ikke utsettes for unødig risiko pga. fare for brann, eksplosjon, utslipp eller lekkasje fra anlegget. Anlegget skal således utformes slik at en brann eller eksplosjon på ett sted på anlegget ikke straks forplanter seg til det øvrige anlegg eller til omgivelsene. tredjeperson skal kunne oppholde seg utenfor anlegget med rimelig sikkerhet, selv om det oppstår brann eller eksplosjon på anlegget. tredjepersons aktiviteter utenfor anlegget ikke skal kunne påføre anlegget risiko for brann eller eksplosjon Eksempler Eksempler på sikringsfeltets utstrekning omkring følgende anleggsdeler: 20 Veiledning om biogassanlegg

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer

Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer FOR-1999-12-16 nr 1471 Opphevet Tittel: Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer Fastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) den 16. desember

Detaljer

Kapittel 3, krav til utstyr

Kapittel 3, krav til utstyr Kapittel 3, krav til utstyr 15 Tank for brannfarlig væske Tank for brannfarlig væske skal konstrueres, produseres, utstyres og utføres fagmessig i samsvar med anerkjente normer m.v. for å oppnå tilstrekkelig

Detaljer

Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff

Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff FOR-2000-05-09 nr 0421 Historisk versjon Tittel: Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina o.l.) Fastsatt av Direktoratet for

Detaljer

Nytt regelverk for sikkerhet på bio- og deponigassanlegg. Tore Woll, Norsk Energigassforening/ TI Norsk Gassenter

Nytt regelverk for sikkerhet på bio- og deponigassanlegg. Tore Woll, Norsk Energigassforening/ TI Norsk Gassenter Nytt regelverk for sikkerhet på bio- og deponigassanlegg Tore Woll, Norsk Energigassforening/ TI Norsk Gassenter Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening er en medlemsfinansiert bransjeorganisasjon

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW

Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW Generelt Kjel og brenner skal tilfredstille gjeldende krav i lavspenningsdirektivet og maskindirektivet. Oppstillingsvilkår Det må legges til rette for

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Thore Egeland Deres ref.: 10.11.2004 Vår dato: 04.02.2005 Tlf.: 38 17 66 75 Vår ref.: 2004/5072 Arkivkode: 473 Norsk Energigjenvinning AS Mjåvannsveien

Detaljer

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften?

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften? 1 BRANN OG EKSPLOSJON - HVOR SIKKER ER DIN ARBEIDSPLASS? Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Denne brosjyre gir praktiske råd til arbeidsgivere (særlig

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016 Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016 Kuldeanlegg med ammoniakk Fylleanlegg for gassflasker for LPG Dokumentet inneholder generell informasjon, sjekkliste og utdypende veiledning til den enkelte

Detaljer

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Rapport nr. 7/08 Postadresse: Rådhuset, 3440 Røyken Dato for tilsynet: 12. juni 2008 Besøksadresse: Brøholtstranda 3, 3442 Hyggen

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. INNHOLD Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 5. Unntak

Detaljer

NS INSTA900-1. John- Erik Holmli Tyco FPP

NS INSTA900-1. John- Erik Holmli Tyco FPP John- Erik Holmli Tyco FPP Oslo, 13.02.2012 NS INSTA900-2, komponentstandarden for boligsprinklere TEK10, krav til boligsprinkling NS INSTA900-1 13.02.2012 2 NS INSTA900-2 UL1626 Alternativt dokumentert

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning :1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg :10 Innledning Kravene til luftkvalitet og ventilasjonsanlegg har til hensikt å skape et godt inneklima og bidra til god energiøkonomi. :11 Definisjoner Avtrekksluft

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.3 Sjekkliste varmt arbeid Utgave: 0.01 Skrevet av: Kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Dato: Rom/rom nr.: Leder:

Detaljer

Byggherreforskriften 1. januar 2010

Byggherreforskriften 1. januar 2010 Byggherreforskriften 1. januar 2010 Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. august 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 1-4 første,

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Friluftslivets farer - den nye damsikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA

Friluftslivets farer - den nye damsikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA Friluftslivets farer - den nye damsikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA Presentasjon på Energi Norges temadag om sikring på og ved dammer av hensyn

Detaljer

Kap. 38 - Garasje og bilverksted

Kap. 38 - Garasje og bilverksted Kap. 38 - Garasje og bilverksted :1 Definisjoner Garasje rom for kjøretøy som drives av forbrenningsmotor, f.eks. motorvogn, traktor, arbeidsmaskin o.l. Åpen garasje garasje med yttervegger i så begrenset

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen Oslo 14. juni 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften Byggteknisk

Detaljer

Gjelder fra 15. juni 2008 Erstatter 1. utgave fra 1. november 2005

Gjelder fra 15. juni 2008 Erstatter 1. utgave fra 1. november 2005 Veiledning for utførelse av kontroll av automatiske sprinkleranlegg Gjelder fra 15. juni 2008 Erstatter 1. utgave fra 1. november 2005 (Versjon 2.2 datert 100608) Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Figur 1. Bilde av Amos alarmenhet (til venstre) og sensor (til høyre).

Figur 1. Bilde av Amos alarmenhet (til venstre) og sensor (til høyre). Revidert 22.09.2009 av Merethe Haugland Gassalarm Amos - NG 1. Innledning Amos Modell 550 naturgassalarm med en ekstern sensor, type 9712/NG, varsler gasslekkasje med lys- og lydsignal. Alarm utløses når

Detaljer

BRANNVESENETS TILSYNSAKSJON MED FARLIG STOFF 2013

BRANNVESENETS TILSYNSAKSJON MED FARLIG STOFF 2013 BRANNVESENETS TILSYNSAKSJON MED FARLIG STOFF 2013 BOLIGSAMEIER DOKUMENTET INNEHOLDER GENERELL INFORMASJON, SJEKKLISTE OG UTDYPENDE VEILEDNING TIL DEN ENKELTE PARAGRAF I SJEKKLISTA. GENERELL INFORMASJON

Detaljer

Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014

Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014 Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014 1 Detaljprosjektering: Kanalgjennomføring og brannisolasjon Innhold - Hvorfor skjer det egentlig endringer nå - Overgangsordning - Trekk ut strategi, Avtrekkskanal

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER

NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER 1 Innhold - HVORFOR? - GAMMELT OG NYTT - OVERGANGEN - NY PROSJEKTERING - VENTILASJON I DRIFT UNDER BRANN - PRAKTISK LØSNING FRA GLAVA 2 Hvorfor skjer

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Kap 1 Innledende bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjon

Kap 1 Innledende bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjon 1 Fastsatt av Direktoratet for brannog Forskrift om aerosolbeholdere. Fastsatt av Direktoratet for brann- og med hjemmel i lov av 21. mai 1971 nr 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk

Detaljer

Denne forskrift gjelder for asfaltverk. Med asfaltverk menes produksjonsenhet for fremstilling av vegmasse med jordoljekomponenter som bindemiddel.

Denne forskrift gjelder for asfaltverk. Med asfaltverk menes produksjonsenhet for fremstilling av vegmasse med jordoljekomponenter som bindemiddel. OPPHEVET Forskrift om forurensninger fra asfaltverk. Dato FOR-1999-03-25-508 Departement Miljøverndepartementet Avd/dir Avd. for miljødata, forurensning og miljøeffektivitet Publisert Avd I 1999 1276 Ikrafttredelse

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse

Søknad om utslippstillatelse Søknad om utslippstillatelse Søknadsskjema for industribedrifter (Versjonsdato for skjemaet: 21.04.10) Utfylt skjema skal sendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal i tre eksemplarer. Se veiledningen for utfylling

Detaljer

Veiledning: System for risikovurdering av eksplosjonsfare i billakkeringsverksteder

Veiledning: System for risikovurdering av eksplosjonsfare i billakkeringsverksteder Veiledning: System for risikovurdering av eksplosjonsfare i billakkeringsverksteder Utarbeidet av Alpha Consult AS, Bjørn G. Larsen for Norges Bilbransjeforbund Finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond Versjon

Detaljer

Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no tolcon@tolcon.no

Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no tolcon@tolcon.no Produkt: Amos Type: Gassdetektor - NG Leverandør: Tolcon AS Revidert: 03.12.2014 av Jan-Ove Gustavsen NG GAS Norsk importør: TOLCON AS Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no

Detaljer

Brann og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel

Brann og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel 4 Tekniske installasjoner Tilfredsstillende sikkerhet i en bygning er betinget av at sentrale tekniske installasjoner opprettholder sin funksjon og brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet.

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER

LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER BRUKSANVISNING Det er viktig å lese manualen før bruk. Ta vare på manualen for senere referanse. Kjære kunde, Gratulerer med ditt nye produkt. For å få fullt utbytte og sikker

Detaljer

TRENGER VI ET NORSK GASSTEKNISK BRANSJERÅD? TORE WOLL, DAGLIG LEDER ENERGIGASS NORGE

TRENGER VI ET NORSK GASSTEKNISK BRANSJERÅD? TORE WOLL, DAGLIG LEDER ENERGIGASS NORGE TRENGER VI ET NORSK GASSTEKNISK BRANSJERÅD? TORE WOLL, DAGLIG LEDER ENERGIGASS NORGE FORBEHOLD Synspunktene som fremmes i dette innlegget står for min egen regning Saken er luftet flere steder, men det

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato

Detaljer

3 Definisjoner. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen.

3 Definisjoner. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Forskrift om endring i forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) Fastsatt av Petroleumstilsynet 16. desember 2014

Detaljer

Hva er deponigass? Gassemisjon

Hva er deponigass? Gassemisjon Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.

Detaljer

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 5 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.00

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 5 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.00 Innvendig Sikringsanlegg Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 UTFØRELSE AV ROM FOR SIKRINGSANLEGG...3 2.1 Bygninger og rom...3 2.1.1 Temperatur...3 2.1.2 Fuktighet...4 2.1.3 Støv...4 2.2 Omformerrom...4

Detaljer

MONTASJEANVISNING TYPISK DETALJTEGNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE BRANNKLASSIFISERING - TABELL INSTALLASJON TEST STANDARDER. www.graft.

MONTASJEANVISNING TYPISK DETALJTEGNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE BRANNKLASSIFISERING - TABELL INSTALLASJON TEST STANDARDER. www.graft. MONTASJEANVISNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE TYPISK DETALJTEGNING GRAFT FR Akryl er konstruert for å forhindre spredning av brann, gass, røyk og lyd gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte

Detaljer

Orientering om sikkerhet og beredskap ved. Kårstø Prosessanlegg

Orientering om sikkerhet og beredskap ved. Kårstø Prosessanlegg Orientering om sikkerhet og beredskap ved Kårstø Prosessanlegg Prosessanlegget på Kårstø Formålet med denne brosjyren er å informere personer utenfor Kårstø Prosessanlegg om de stoffene og situasjonene

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy.

Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy. Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy. Ref. Forskrift av 26. juni 2002 nr 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Veiledningen

Detaljer

Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving)

Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving) Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving) Tetthetsprøving av trykkrør etter legging foretas for å sikre at rørsystemet ikke har eller får lekkasje på grunn av feil i skjøt, feil i materialet eller feil

Detaljer

Forskrift om brannfarlig vare

Forskrift om brannfarlig vare Forskrift om brannfarlig vare Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og

Detaljer

Med trykk menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk).

Med trykk menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk). Vedlegg 1. Definisjoner 1.1. Trykk Med trykk menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk). 1.2. Prøvetrykk Med prøvetrykk menes det trykk en tom aerosolbeholder kan utsettes for i 25 sekunder uten at

Detaljer

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder Side 1 av 5 Generell produktbeskrivelse er utviklet for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte vegger og dekker. ekspanderer når

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør

Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør 1 Forebyggende arbeid Tiltak hentet fra St meld 35 (2009-2009) Brannsikkerhet. Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver

Detaljer

Gratulerer med ditt valg av en Sunwind Sunflame gassovn.

Gratulerer med ditt valg av en Sunwind Sunflame gassovn. Sunflame gassovn Gratulerer med ditt valg av en Sunwind Sunflame gassovn. VENNLIGST LES DISSE INSTRUKSJONER NØYE FØR DU TAR OVNEN I BRUK. Innhold: Side: A. Ting du bør vite før bruk 2 B. Advarsler 3 C.

Detaljer

Kapitel 1. Alminnelige regler.

Kapitel 1. Alminnelige regler. Kapitel 1. Alminnelige regler. 1. Lovens område. Denne lov gjelder tilvirking, oppbevaring, transport, herunder lasting og lossing, erverv, bruk og inn- og utførsel av eksplosiv vare samt handel med slik

Detaljer

AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER)

AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER) øvreoppdragsgiver Avinor Rapporttype Standard 2012-02-16 AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER) Oppdragsnr.: 1100572 Oppdragsnavn: Avinor Delprosjekt tankanlegg Dokument nr.:

Detaljer

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl 1 (5) 2009 7 21 Generell produktbeskrivelse Typisk detaljtegning Protecta FR Akryl er konstruert for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Enheten må ikke installeres av kunden selv. (Vi kan i så fall ikke garantere for sikkerhet og yteevne.)

Enheten må ikke installeres av kunden selv. (Vi kan i så fall ikke garantere for sikkerhet og yteevne.) LOSSNAY TIL HJEMMEBRUK TYPE VL-100U-E BRUKSANVISNING (Til kunden) Før denne Lossnay-ventilatoren tas i bruk, må bruksanvisningen leses. Oppbevar deretter bruksanvisningen på et sted hvor den er lett å

Detaljer

Friluftslivets farer - sikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA

Friluftslivets farer - sikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA Friluftslivets farer - sikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA Presentasjon på EBLs temadag 29.10.2009 Jørund Krogsrud juridisk seksjon, NVE Følgende

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 4. januar 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften

Detaljer

SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg

SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg Kongsvinger sykehus medisinsk trykkluftanlegg Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 11991001 24.02.2015 Kunde: SIHF Kongsvinger sykehus

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Inspeksjonsrapport Informasjon om kontrollert avfallsprodusent Navn og besøksadresse: Stena Metall AS, filial Gjøvik, Glarudalen, 2860 Hov Navn og adresse virksomhet:

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

Motek Brannstopp Gipsmørtel

Motek Brannstopp Gipsmørtel Brannstopp Brannstopp M.B.G. En raskt herdende gipsmørtel til branntetting av både rør, kabler, kabelbroer og ventilasjon Bruksområder Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

Kan mitt damm/pulver explodera?

Kan mitt damm/pulver explodera? Kan mitt damm/pulver explodera? ATEX och Brand Seminariet 22 maj 2013 Kees van Wingerden GexCon AS Hvorfor gjennomføre tester? Hensikten er å beskrive eksplosjonsegenskapene til det aktuelle støv. Hvor

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Røyken kommune, Buskerud.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Røyken kommune, Buskerud. Brenning av avfall Kommunen har vedtatt forskrift om regulering av bålbrenning og gjelder fra 22.02.2007. Forskriften gjelder i hele kommunen. Det må søkes skriftlig om dispensasjon fra forskriften. Søknaden

Detaljer

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info Nyhetsbrev Juni 2009 Farlig Stoff - info Ny forskrift om farlig stoff bidrar til økt sikkerhet Foto: Colourbox Fra 8. juni 2009 ble fire tidligere forskrifter erstattet av den nye forskrift om håndtering

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

Sturla Ingebrigtsen. En partner å regne med!

Sturla Ingebrigtsen. En partner å regne med! En partner å regne med! Fabrikk i Brandbu på Hadeland Sturla Ingebrigtsen Våre produkter Jethetter, takhatter Fortrengningsventiler Brannspjeld Spjeld, VAV Avtrekksventiler Ytterveggsrister, overstrømningsrister

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK)

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) Faglig forum, Nordland, Oslo 18. okt. 13 Gard Bonner Enhet for elektriske anlegg 1 Generelt

Detaljer

Søknadsskjema for tillatelse for behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy

Søknadsskjema for tillatelse for behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy Søknadsskjema for tillatelse for behandlingsanlegg for Blanketten skal benyttes ved søknad om utslippstillatelse i henhold til lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 11 og 16,

Detaljer

Våtromsplater. Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S

Våtromsplater. Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S Glassull Askim Glassull Stjørdal Våtromsplater Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S Glavas samarbeidspartner på cellegummiisolasjon er Armacell Gmbh som produserer isolasjon over hele verden. De har

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042 Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Dato FOR-2015-09-09-1042 Departement Klima- og miljødepartementet Publisert I 2015 hefte 10 Ikrafttredelse 01.01.2016

Detaljer

Til drift av asfaltverk som nevnt i 3 første ledd er det ikke nødvendig med særskilt tillatelse etter grannelov og vannvernlov.

Til drift av asfaltverk som nevnt i 3 første ledd er det ikke nødvendig med særskilt tillatelse etter grannelov og vannvernlov. OPPHEVET Forskrifter om forurensninger fra asfaltverk Dato FOR-1976-03-08-1 Departement Miljøverndepartementet Avd/dir Vannmiljøavd. Publisert I 1976 121 Ikrafttredelse 15.03.1976 Sist endret FOR-1999-03-25-508

Detaljer

Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådalen

Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådalen BERGEN - 26.11.2010 Ref.nr.: GexCon-2010-F45737-RA-1 Rev.: 02 RAPPORT Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Kunde Bergen Kommune, Grønn Etat Forfatter Geir H. Pedersen

Detaljer

Eksplosjons- og brannsikring ved lagring av flis og pellets. Morten H. Soma Avdeling Miljø og sikkerhet Norsk Energi

Eksplosjons- og brannsikring ved lagring av flis og pellets. Morten H. Soma Avdeling Miljø og sikkerhet Norsk Energi Eksplosjons- og brannsikring ved lagring av flis og pellets Morten H. Soma Avdeling Miljø og sikkerhet Norsk Energi Lovmessige krav innen eksplosjonsvern FOR 2003-06-30 nr 911: Forskrift om helse og sikkerhet

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering A-Overordnede spesifikasjoner 6. Brann/redning Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse A. 6. Brann/redning... 3 A. 6. 1. Overordnet... 3 A. 6. 2. Gangbane...

Detaljer

1 Avfallstyper og avfallsmengder

1 Avfallstyper og avfallsmengder 4 VILKÅR FOR UTSLIPPSTILLATELSE OG TILLATELSE TIL ETABLERING OG DRIFT AV SORTERINGSANLEGG FOR AVFALL Bedrift: Stig Dyrvik AS, Gitt dato: 01.09.2004 Postboks 127, 7261 Sistranda Anlegg: Sorteringsanlegg

Detaljer

Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen

Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.. 2009 med hjemmel

Detaljer

Dokumentasjon. Teknisk dokumentasjon. FDV- Dokumentasjon

Dokumentasjon. Teknisk dokumentasjon. FDV- Dokumentasjon Dokumentasjon Dokumentasjon Teknisk dokumentasjon FDV- Dokumentasjon Dokumentasjon TEK 10 Kap. 4 4-1 Ansvarlig PRO og UTF skal fremlegge nødvendig dokumentasjon for igangsetting, forvaltning, drift og

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

Forskrift om åpen brenning i Nøtterøy kommune.

Forskrift om åpen brenning i Nøtterøy kommune. Forskrift om åpen brenning i Nøtterøy kommune. Forskrift om åpen brenning i Nøtterøy kommune. Fastsatt av Nøtterøy kommune 27.05 2015 i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

RAPPORT FRA TILSYN MED

RAPPORT FRA TILSYN MED RAPPORT FRA TILSYN MED TROMS KRAFT VARME AS Dato for tilsyn: 2010-03-18--2010-03-19 Type tilsyn: Inspeksjon Informasjon om tilsynsobjekt Klient Kommune Foretaksnr. TROMS KRAFT VARME AS Tromsø 979899114

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

Veiledning Søknad om utslipp av avløpsvann

Veiledning Søknad om utslipp av avløpsvann Veiledning Søknad om utslipp av avløpsvann Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller øke et eksisterende utslipp vesentlig, må du søke kommunen om utslippstillatelse.

Detaljer

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.:

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: Tilsynsrapport Navn adresse Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: 1 Tilsynsrapport fra tilsynet ved (navn ) Vedlagt oversendes tilsynsrapport fra tilsynet den ( dato). I henhold

Detaljer