Møteinnkalling. Gjemnes kommune. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: Tidspunkt: 15:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Gjemnes kommune. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: Tidspunkt: 15:00"

Transkript

1 Gjemnes kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 15:00 Kommunestyresalen, Kommunehuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Odd Steinar Bjerkeset ordfører Birgit Eliassen rådmann -1-

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 122/14 PS 123/14 PS 124/14 PS 125/14 PS 126/14 PS 127/14 PS 128/14 PS 129/14 Innhold Godkjenning av møtebok fra forrige møte Flemsetervatnet hyttefelt - detaljregulering - offentlig ettersyn og høring Unntatt offentlighet Arkivsaksnr 2012/1727 Regionalt samarbeid i opplæringa i Gjemnes. 2014/1559 Høring og offentlig ettersyn av «Forslag til Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Møre og Romsdal, vannområde nordre Nordmøre for perioden » Turveg - Flemma IL - Vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og PBL 1-8 for opparbeidelse av turvei rundt Flemsetervatnet Gebyr og egenbetaling for tjenester fra Helse og omsorgsavdelinga fra 1. januar 2015 Rambergslia masseuttak - endring av reguleringsbestemmelser Hamna boligfelt III - mindre reguleringsendring 2014/ / / / /1626 RS 259/14 RS 260/14 RS 261/14 RS 262/14 RS 263/14 RS 264/14 RS 265/14 Referat saker: 083/139 - Gjemnes kommune - Søknad om utslippstillatelse Angvik 051/027 - Gunnar Wilkens Bakken - Søknad om utslippstillatelse 005/ - Leif Magne Sira - Søknad om oppføring av fritidsbolig 002/011 - Gerlinde Resech - Søknad om bygging av terrasse 005/003 - Bjørn Gjendem og Anne M Kyllo - Søknad om ferdigattest fritidsbolig 083/088 og 083/176 - Angvik Kunstgrasbane AS - Søknad om ferdigattest 004/247 - Morten Kvam - Søknad om endring av ansvarsrett 2014/ / / / / / /824-2-

3 PS122/14Godkjenningavmøtebokfraforrigemøte -3-

4 Gjemnes kommune Arkiv: L12 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Heidi Jordahl Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 123/ Flemsetervatnet hyttefelt - detaljregulering - offentlig ettersyn og høring Vedlegg 1 Flemsetervatnet Hyttefelt reguleringskart 2 Flemsetervatnet Hyttefelt oversiktskart 3 Flemsetervatnet Hyttefelt parkering 4 Planbeskrivelse Reguleringsbestemmelser ROS Sjekkliste Flemsetervatnet 7 Dokumentasjon Skredfare_NVE 8 Konsekvensvurdering Flemsetervatnet Saksopplysninger Gjemnes kommune har mottatt privat forslag til plan for 29 nye hyttetomter på eiendommene 070/004, 071/001 og 071/016. Den siste teigen 071/016 er ved en feil markert på kartet med 070/001. Forslagstillere er Ola Magne Stølan, Eirik Ståle Ranheim og Magne Watn, mens plankonsulent er Angvik Prosjektering. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til LNFområde. Planområdet ligger i sør-vestlig helling ca. 1 km nord-vest for fylkesvei 291 midt mellom Flemma og Fagerlia. Planområdet ligger inntil Flemsetervatnet. Innenfor planområdet er det fem eksisterende fritidseiendommer. I tillegg finnes noen hytter på omkringliggende eiendommer. En setervoll ligger nord-øst for planområdet og der finnes SEFRAK-registrerte bygninger. Vurdering Oppstartsmøte for planarbeidet var i september Etter den tid har aktiviteten for hyttebygging avtatt. Av ny plan- og bygningslov 12-4 går det fram at detaljregulering med -4-

5 bakgrunn i privat forslag er «gyldig» i fem år etter vedtak av planen. Etter dette kreves nytt planvedtak, eller vedtak om forlengelse med inntil to år av gangen. Før melding om oppstart for planarbeidet har plankonsulenten gjennomført en vurdering som konkluderer med at tiltaket ikke utløser krav om konsekvensutredning. Det er ikke registrert innspill til planarbeidet som endrer dette. Det er foreslått at tillatt bebygd areal pr. tomt ikke skal overskride 175 m2 inklusive biloppstillingsplasser, uthus og anneks for fremtidig fritidsbebyggelse. For eksisterende fritidsbebyggelse er det foreslått at tillat bebygd areal pr tomt ikke skal overstige 125 m2. Parkering for biler utgjør 35 m2. Rest til bygg for fremtidig fritidsbebyggelse blir derved 140 m2, mens rest til bygg for eksisterende bebyggelse blir 90 m2. Tomter nærmest vannet i område H6, samt tomt H4 foreslås endret BYA til 150 m2 jfr. tilsvarende godkjente planer i kommunen. Foreslått tomtestørrelse er i snitt 1,0 dekar. Variasjonsområdet er oppgitt fra 800 til 1500 m2. Kommuneplanens retningslinjer tilsier inntil 1,0 dekar. Bebyggelsen på de nærmeste tomtene vil bli liggende minimum 40 meter fra vannkanten. Med bakgrunn i at bebyggelsen blir liggende i noe avstand til vannet samt at enkelte av tomtene har vesentlig helling, kan vi tilrå de foreslåtte tomtestørrelser. Planforslaget legger i første omgang opp til å kunne etablere hyttefeltet uten innlagt vann, avløp og strøm, men det åpnes i forslag til planbestemmelser opp for at man kan bygge ut et vann og avløpssystem sammen med strømforsyning i planområdet. Dette forutsetter godkjent vann og avløpsplan samt en godkjent plan for strømnettet i området. Bestemmelsene bør også si noe om hva som blir tillatt før evt. plan for vann, avløp og strøm er på plass. Vi foreslår at følgende tas inn i reguleringsbestemmelsene: Bio-, komposterings- eller forbrenningstoalett kan godkjennes etter søknad. Det legges opp til relativt store hytter, opp mot eneboligstørrelser. Dette finner vi å harmonere dårlig med standard uten innlagt strøm og vann. Arkeologisk registrering er gjennomført og det er gjort et funn i form av en tjæremile i planområdet. Dette syns hensyntatt i planen ved at kulturminnet med en buffersone rundt er satt av til hensynsone. Hensynet til barn og unge tilsier at det settes av et egnet areal til nærlekeplass også i hytteområde. Planforslaget omhandler ikke areal til nærlekeplass. Planområdet innehar store arealer avsatt til LNF, frilufts formål. Lekeareal kan ivaretas innenfor dette arealet, men det vil da mangle tilrettelegging. Planen ivaretar hensynet til skogbruk ved at adkomst til bestander og eiendommer, samt uttak av trevirke kan skje via veinettet. Planområdet berører ikke dyrka eller dyrkbar jord. Området brukes tradisjonelt som beiteområde for sau. Økt aktivitet i beiteområder kan ha en forstyrrende effekt på husdyr, men dette anses som mindre sannsynlig i forhold til sau. Det er mindre påregnelig med andre typer beitedyr i dette området. Vi kan ikke se at planen kommer i konflikt med landbruksinteresser. Sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarhet er utfylt, se vedlegg. Tidligere parallelt bekkeløp til Samendalbekken gjennom tomtene H8 viser at det ved en flomsituasjon kan være fare for at bekken kan endre løp. Dette syns ivaretatt i rekkefølgebestemmelsene der det er krav om vurdering av flomfare og sikringstiltak før byggetillatelse blir gitt. Naustrekke N2 vurderes trukket langt nok unna bekkeløpet mot øst i forhold til flomfare fra bekken. -5-

6 Det planlegges mulig endring i nedre del av eksisterende skogsvei for å få bedre stigningsforholdene på den eksisterende veien. Dette er tilpasset planen som viser planlagt trase. Området rundt Flemsetervatnet er et naturskjønt område, og må anses å ha store rekreasjonsmessige kvaliteter. Området har stor utfart spesielt om vinteren. Det er i planen satt av areal i form av hensynsone til trase for vinterløype som kompenserende tiltak i tilfelle vinterbrøyting eller skogsdrift langs eksisterende vei. Hensyn til planlagt turvei syns ivaretatt i planen gjennom inntegning av trase nedenfor tomtene H10. Ved full utbygging av vinteroppstillingsplass vil dette gi, ut fra utregnet areal, 36 biloppstillingsplasser. Dette vil gi ca. 1,25 biloppstillingsplass per. hytte. Dette vil trolig dekke opp for topper som eksempelvis påske. Det legges opp til at veien til hyttefeltet ikke skal være vinterbrøytet. Veien opp mot hyttene H1- H3 har en stigning på inntil 16,7 % (1:6), dette ligger innenfor det man kan regne som akseptabelt. Naturmangfold: Fylkesmannen foretok vår/sommer 2014 en nyregistrering av myrområdet ved Flemsetervatnet. Dette medførte at det eksisterende registrerte verdifulle naturområdet ble utvidet og delt i to naturtypelokaliteter. Det ble også gjort funn av karplanten brunskjene innen naturområdet som er med på den nasjonale rødlista i kategorien nær truet (NT). Planområdet berører et av de registrert viktige naturområdene i nordvestlig del av planen.. Berørt naturtype er kategorisert som kystmyr, og er i den nasjonale rødlista kategorisert som sårbar. Ifølge naturbasens vurdering av skjøtsel for området bør fysiske inngrep unngås. Området er avsatt som hensynsone i planen, og har bestemmelser som ikke åpner for inngrep i dette området. Ved at verdifulle naturområder er avsatt til hensynsone der fysiske inngrep unngås er vår vurdering at naturverdiene påvirkes i liten grad av planen. Naturbase samt Artskart har registrering av storlom (Gavia arctica). Arten er på norsk rødliste for arter kategorisert som nær truet (NT). Det er i naturbase registrert 761 yngle og beiteområder for storlom i Norge, 139 av disse er registrert i Møre og Romsdal, og 7 av disse er registrert i Gjemnes. I følge Artsdatabase ser bestanden av storlom i Norge ut til å være stabil i Midt-Norge og i Nord-Norge. For Norge som helhet antar man at det har vært en bestandsnedgang på 5 % i løpet av de siste 21 år. Arten er sårbar for forstyrrelse i hekketida. Hekkeaktivitet har vært registrert ved Lauvbekken, men det er ikke registrert at arten har fått frem unger. Lokaliteten er vanskelig tilgjengelig fra land. I den grad det foregår fiskeaktiviteter i vannet, foregår disse oftest i nordenden av vannet da det er her det er dypest, samt at vannet er åpent. Øvrige deler av vannet har sommerstid store mengder vannliljer. Hyttene planlegges med relativ god avstand til Lauvbekken. Avstanden til de nærmeste hyttene blir i overkant av 200 meter. Det er fra før etablert flere naust langs vannet samt gapahuk. Det er påregnelig med økt aktivitet på vannet ved tilrettelegging for flere naust. Vi er usikre på om tiltaket, spesielt i form av båtaktiviteter, kan påvirke storlomen. I tillegg til hyttefeltet planlegges det en tursti med universell utforming i området. Kommunen er ikke kjent med flere planer. Turstien planlegges i god avstand til vannet med unntak i østenden. Rådmannens innstilling Formannskapet godkjenner at plandokumentene legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring med følgende endringer: -6-

7 o Tomter nærmest vannet foreslås endret BYA til 150 m2 o Bio-, komposterings- eller forbrenningstoalett kan godkjennes etter søknad Rådmannen i Gjemnes

8 E E E E E E E E E E E N N N N N N TEGNFORKLARING Plandata Reguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL NR.1) Fritidsbebyggelse - ny Fritidsbebyggelse - eksisterende Uthus/naust/badehus Reguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL NR.2) Veg Annen veggrunn - tekniske anlegg Annen veggrunn - grøntareal Parkering N N Reguleringsplan-Grønnstruktur (PBL NR.3) Turveg Reguleringsplan- Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift (PBL NR.5) Landbruksformål Friluftsformål Reguleringsplan-Hensynsoner (PBL ) Sikringsone - Frisikt Angitthensynsone - Hensyn friluftsliv Angitthensynsone - Hensyn landskap Angitthensynsone - Bevaring naturmiljø Angitthensynsone - Bevaring kulturmiljø Båndlegging etter lov om kulturminner Reguleringsplan-Juridiske linjer og punkt PBL2008 Sikringsonegrense Angitthensyngrense Båndlegginggrense nåværende N N Reguleringsplan-Felles for PBL 1985 og 2008 Regulerings- og bebyggelsesplanområde Planens begrensning Formålsgrense Regulert tomtegrense Byggegrense Regulert senterlinje Frisiktslinje Målelinje/Avstandslinje Påskrift feltnavn Påskrift reguleringsformål/arealformål Påskrift areal Påskrift utnytting Påskrift bredde Påskrift plantilbehør Abc Abc Abc Abc Abc Abc N N Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: Gjemnes kommune Dato for basiskart: Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NN 1954 Ekvidistanse 5 Kartmålestokk Flemsetervatnet hyttefelt Gjemnes kommune 80 m Arealplan-ID REGULERINGSPLAN N N m Forslagstiller Ranheim, Stølan og Watn N Kartprodusent: Gjemnes kommune MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSNR. SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN DATO SIGN. Revisjon Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet N E E E E E E E E E E E PLANEN UTARBEIDET AV: N PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH.

9 E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E N N N N N N N N N N N N TEGNFORKLARING Plandata Reguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL NR.1) Fritidsbebyggelse - ny Fritidsbebyggelse - eksisterende Uthus/naust/badehus Reguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL NR.2) N N Veg Annen veggrunn - tekniske anlegg Annen veggrunn - grøntareal Parkering Reguleringsplan-Grønnstruktur (PBL NR.3) Turveg Reguleringsplan- Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift (PBL NR.5) Landbruksformål Friluftsformål N N Reguleringsplan-Hensynsoner (PBL ) Sikringsone - Frisikt Angitthensynsone - Hensyn friluftsliv Angitthensynsone - Hensyn landskap Angitthensynsone - Bevaring naturmiljø Angitthensynsone - Bevaring kulturmiljø Båndlegging etter lov om kulturminner Reguleringsplan-Juridiske linjer og punkt PBL2008 Sikringsonegrense Angitthensyngrense Båndlegginggrense nåværende N N Reguleringsplan-Felles for PBL 1985 og 2008 N Abc Abc Abc Abc Abc Abc Regulerings- og bebyggelsesplanområde Planens begrensning Formålsgrense Regulert tomtegrense Byggegrense Regulert senterlinje Frisiktslinje Målelinje/Avstandslinje Påskrift feltnavn Påskrift reguleringsformål/arealformål Påskrift areal Påskrift utnytting Påskrift bredde Påskrift plantilbehør N N N Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: N Gjemnes kommune Ekvidistanse 5 Dato for basiskart: Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NN Flemsetervatnet hyttefelt Gjemnes kommune m N Forslagstiller Ranheim, Stølan og Watn Kartprodusent: Gjemnes kommune MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN N SAKSNR. DATO SIGN. N Revisjon Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet N NN Arealplan-ID REGULERINGSPLAN N m Kartmålestokk 4000 E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E PLANEN UTARBEIDET AV: N PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH.

10 E E E E N N TEGNFORKLARING Plandata Reguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL NR.1) Fritidsbebyggelse - ny Fritidsbebyggelse - eksisterende Uthus/naust/badehus Reguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL NR.2) Veg Annen veggrunn - tekniske anlegg Annen veggrunn - grøntareal Parkering Reguleringsplan-Grønnstruktur (PBL NR.3) Turveg Reguleringsplan- Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift (PBL NR.5) Landbruksformål Friluftsformål Reguleringsplan-Hensynsoner (PBL ) Sikringsone - Frisikt Angitthensynsone - Hensyn friluftsliv Angitthensynsone - Hensyn landskap Angitthensynsone - Bevaring naturmiljø Angitthensynsone - Bevaring kulturmiljø Båndlegging etter lov om kulturminner Reguleringsplan-Juridiske linjer og punkt PBL2008 Sikringsonegrense Angitthensyngrense Båndlegginggrense nåværende Reguleringsplan-Felles for PBL 1985 og 2008 Regulerings- og bebyggelsesplanområde Planens begrensning Formålsgrense Regulert tomtegrense Byggegrense N Regulert senterlinje Frisiktslinje N Målelinje/Avstandslinje Abc Påskrift feltnavn Abc Påskrift reguleringsformål/arealformål Abc Påskrift areal Abc Påskrift utnytting Abc Påskrift bredde Abc Påskrift plantilbehør Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: Gjemnes kommune Dato for basiskart: Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NN 1954 Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk m N REGULERINGSPLAN MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Forslagstiller Ranheim, Stølan og Watn Kartprodusent: Gjemnes kommune N N Revisjon Gjemnes kommune Flemsetervatnet hyttefelt Arealplan-ID SAKS- NR. DATO SIGN. Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet E E E PLANEN UTARBEIDET AV: PLANNR. E TEGNNR. SAKSBEH.

11 DETALJEPLAN FOR DEL AV GNR/BNR 70/1, 70/4 og 71/1. SAMT GNR/BNR 70/103, 71/20, 71/21, 71/22 og 71/29 I GJEMNES KOMMUNE FLEMSETERVATNET HYTTEFELT PLANBESKRIVELSE Planident: Dato: Revidert: og Saksnr: -11-

12 INNHOLDSLISTE 1. SAMMENDRAG s.3 2. VIKTIGE OPPLYSNINGER s.3 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET s.3 4. PLANPROSESSEN s.4 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNA RETNINGSLINJER s.4 6. OMTALE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) s UTGREIINGER JF. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTGREIINGER s.8 8. OMTALE AV PLANFORSLAGET s KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET s MEDVIRKNING: INNSPILL OG MERKNADER s PLANKONSULENTEN SIN VURDERING s EVENTUELLE ENDRINGER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN s.15 FLEMSETERVATNET HYTTEFELT- GJEMNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE 2-12-

13 1. SAMMENDRAG Planområdet ligger ved Flemsetervatnet i Gjemnes kommune. Planområdet er ca. 136 daa og ligger i tilknytning til et mye brukt friluftsområde, Reinsfjellet og Flemsetervatnet. Planforslaget legger opp til utbygging av inntil 29 nye fritidsboliger på tomter fra ca m². I første omgang legges det opp til hyttetomter uten vann, avløp og strøm. Mulighet for vann, avløp og strøm blir vurdert utfra interesse fra kjøpere. Planforslaget legger opp til å kunne bygge ut slikt anlegg på et senere tidspunkt. Det planlegges vinterstengt veg med parkeringsmuligheter nede ved fylkesveg 291. Det er videre lagt opp til å kunne oppføre inntil 10 mindre naust i rekker nede ved Flemsetervatnet. Innenfor planområdet ligger det fem eksisterende hyttetomter. Området er lagt opp til å kunne bygges ut trinnvis. 2. NØKKELOPPLYSNINGER Adresse Flemsetervatnet, 6637 Flemma Gardsnr. / bruksnr. 70/1, 70/4, 71/1, 70/103, 71/21, 71/22, 71/29 og 71/20 Gjeldende planstatus (kommuneplan.) LNF (Landbruks- natur og friluftsområde) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Hovedformål i ny plan Planområdets areal i daa Ant. nye fritidsboliger (BYA/%BYA) Aktuelle problemstillinger Ligg det føre varsel om motsegn (j/n) Krav om konsekvensutgreiing (j/n) Ola Magne Stølan, Eirik Ståle Ranheim og Magne Watn Nils Marvin Haltvik (gnr/bnr 71/22), Helge Ranheim (gnr/bnr 71/29), Asbjørn Flemsæter (gnr/bnr 71/20) Angvik Prosjektering AS Fritidsbebyggelse Ca. 136 daa 29 fritidsboliger (BYA 175 m²) Adkomst og parkering Nei Nei, jfr. referat fra oppstartsmøte. Det er foretatt en konsekvensvurdering («Flemsetervatnet hyttefelt- vurdering av konsekvensutredning») Oppstartsmøte, dato Kunngjøring oppstart, dato Komplett forslag levert, dato 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Hjemmelshaverne Ola Magne Stølan, Eirik Ståle Ranheim og Magne Watn ønsker å legge til rette for hyttebygging på sine eiendommer ved Flemsetervatnet i Gjemnes kommune. I området som planlegges utbygd ligger det 5 eksisterende hytter. FLEMSETERVATNET HYTTEFELT- GJEMNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE 3-13-

14 4. PLANPROSESSEN Oppstart av planen ble varslet på ordinær måte, med annonse i Romsdals Budstikke kunngjort og med brev sendt til berørte parter med interesse for planarbeidet (se vedlagte adresseliste). 5. GJELDENE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETTNINGSLINJER Gjeldende kommuneplan I gjeldende kommuneplan, kommuneplanens arealdel for Gjemnes kommune, er planområdet avsatt til LNF (Landbruks- natur og friluftsområde, farget grønt). Et mindre felt, med andre grunneiere, på andre siden av Flemseteravtnet er avsatt til fritidsboliger (farget gult). Gjeldende reguleringsplan/detaljplan Ingen registrerte reguleringsplaner/detaljplaner i planområdet. Figur 1: Kartutsnitt fra gjeldende kommuneplan ( ). 6. OMTALE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 6.1 PLASSERING Planområdet ligger i en sør- vestlig helling ca. 1 km nord- vest for fylkesveg 291 midt mellom Flemma og Fagerlia i Gjemnes kommune. Planområdet ligger inntil Flemsetervatnet. Planområdet ligger ca. 5 mil fra Molde, ca. 5 mil fra Kristiansund og ca. 5 mil fra Sunndalsøra. 6.2 AVGRENSNING Planområdet er definert innenfor det som er vist på figuren under. Figur 2: Flemstervatnet hyttefelt (utsnitt fra Gjemnes kommune sitt WEB- kart). Figur 3: Annonsert planavgrensning for Flemsetervatnet hyttefelt. FLEMSETERVATNET HYTTEFELT- GJEMNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE -14-4

15 Planavgrensning mot vest går langs eiendomsgrensa mot gnr/bnr 66/1, mot nord følger planavgrensninga delvis nordsiden av eksisterende veg, mot øst går planavgrensninga langs eiendomsgrensa mot gnr/bnr 71/3 og mot sør går planavgrensninga i vannkonturen på Flemsetervatnet. Etter avklaring med Gjemnes kommune 31/ ble det bestemt at planområdet kunne utvides til også å gjelde parkeringsarealet nede ved fylkesveg STATUS/BRUK AV TILSTØTENDE AREAL Planområdet grenser i vest, nord og øst til landbrukseiendommer (hhv gnr 66/1, 70/1, 70/4, 71/1 og 71/ EKSISTERENDE BYGG Innenfor planområdet er det som tidligere nevnt 5 eksisterende hytter. I tillegg finnes noen hytter på omkringliggende eiendommer. Byggene er av varierende alder og varierende utseende. Flemsetra ligger nord- øst for planområdet og der finnes ei seterbu, to seterfjøs, ei høyløe og ei anna bu som alle er SEFRAK- registrert. 6.5 NATUR- OG RESSURSGRUNNLAGET Alle de tre hovedeiendommene som inngår i planforslaget er landbruks- og skogbrukseiendommer. Jfr. gårdskart på nett ( har eiendommene følgende inndeling fordelt på markslag (AR5): Gnr/bnr 70/1: Gnr/bnr 70/4: Gnr/bnr 71/1: Figur 4: Eiendommens ressursgrunnlag (kilde: FLEMSETERVATNET HYTTEFELT- GJEMNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE -15-5

16 I tillegg kommer et ca. 525 daa stort fellesareal mellom gnr/bnr 70/4 og gnr/bnr 70/1 ved Hesthamna. Eiendommene er som vist over av forholdsvis lik størrelse og består for det meste av skog (ca. 80%). 6.6 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Noe kratt og blandingsskog finnes i øvre del av planområdet. Jordsmonnet består av tynn morenejord i øvre del av planområdet (NGU) og myr og torvområder ned mot Flemsetervatnet. Området er sør- vest vendt, ca. 4 km fra Reisfjellet i vest. Figur 5: Tynn morene og myr/torv ( 6.7 VERNEINTERESSER/KULTURMINNE Plankonsulent har undersøkt tilgjengelige data for kulturminner som ligger ute på og finner ett registrert funn for planområdet. Jfr. arkeologisk rapport av 24/ På Flemsetra er som tidligere nevnt i pkt. 6.4 registrert SEFRAK- bygg. Figur 6: Registrert kulturminne i planområdet (utsnitt fra MILJØFAGLIGE FORHOLD Figur 7: Viktige naturtyper og biotoper i og rundt planområdet ( Planområdet er sør- vestvendt med gode solforhold. Området er også av de mest snørike i distriktet. Ved sjekk i fant plankonsulenten følgende registreringer for planområdet og områdene rundt: - Flemsetervatnet er yngleområde for Storlom. - Flemsetra og setervollen rundt er registrert som naturbeitemark som lokalt er viktig - I planområdets nord- vestlige del er det registrert naturtype kystmyr som er kategorisert som viktig. - Lenger nord-vest er det registrert trekkveg for hjort. FLEMSETERVATNET HYTTEFELT- GJEMNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE 6-16-

17 6.9 TRAFIKKFORHOLD Adkomsten til planområdet går via eksisterende avkjørsel til fv. 291 hvor kjørebanebredden er ca. 5 meter og fartsgrensen er 60 km/t forbi avkjøringa. Ved avkjøringen finnes eksisterende parkeringsmuligheter langs fylkesvegen. I tillegg er det parkeringsmuligheter ca. 500 meter lenger opp mot planområdet. Fra avkjøringen til fylkesvegen og opp til nevnte parkeringsplass er det bratt, opp mot 12 % stigning. Vegen videre fra denne parkeringsplassen er stengt med vegbom. Vegen er gruset og av enkel standard RISIKO OG SÅRBARHET Fare for steinras, snøskred, kvikkleire og flom er undersøkt i tilgjengelige temadata på og Deler av planområdet er registrert som utløpsområde for eventuelle snøskred fra Samendalsaksla. En nærmere undersøkelse med NVE (se vedlagt dokumentasjon) viser at planområdet faller utenfor område med snøskredfare. Se det brune polygonet i figuren til venstre. Denne kartleggingen bygger på terrenghelning og feltbefaring.vedlagt Figur 8: Registrert utløpsområde for eventuelt følger utført ROS- analyse. snøskred fra Samendalsaksla ( Samendalsbekken er en bekk som kan ha stor vannføring ved vårsmelting/mye nedbør. Flom og flomfaren langs Samendalsbekken vurderes til å kunne utgjøre en viss risiko for nærliggende områder TEKNISK INFRASTRUKTUR Det finnes ikke strøm eller eksisterende avløpsanlegg i eller i nærheten av planområdet. Flemsetervatnet har vært reservevannforsyning for Flemma men er ikke lenger aktuelt for dette formålet. Det kan være en mulighet til å benytte dette anlegget for hyttefeltet GRØNNE INTERRESSER Planområdet ligger i tilknytning til et mye brukt friluftsområde rundt Reinsfjellet i Gjemnes kommune. I planområdet har det tidligere vært lagt opp til StikkUt post. Posten ligger lett tilgjengelig ved enden av eksisterende veg. Den blir hyppig besøkt og er et fint turmål for både gammel og ung. I tillegg finnes det andre turstier i området, blant annet til Hesthamna (StikkUt- post) og Hoemsmannen. Plankonsulent vet at det jobbes med å få til tursti rundt Flemsetervatnet. På planleggingstidspunktet er det uvisst hvor langt denne prosessen er kommet JURIDISKE FORHOLD Plankonsulenten kjenner ikke til slike forhold. FLEMSETERVATNET HYTTEFELT- GJEMNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE -17-7

18 6.14 INTERESSEMOTSETNINGER Plankonsulenten kjenner ikke til at det kan være interessemotsetninger her. 7. UTREDNINGER I SAMSVAR MED FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Gjemnes kommune har i forbindelse med oppstartsmøtet 11. september 2012 vurdert det slik at denne detaljplanen krever en konsekvensvurdering. Denne ligger vedlagt («Flemsetervatnet hyttefelt, vurdering av konsekvensutredning»). Angvik Prosjektering AS vurderer at tiltaket/planen ikke krever konsekvensutredning i hht. 4 i KU- forskriften. 8. SKILDRING AV PLANFORSLAGET Detaljreguleringen legger opp til å opprette et hyttefelt for fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg ved Flemsetervatnet i Gjemnes kommune. I tillegg er en utvidelse av parkeringsmulighetene ved fylkesveg 291 tatt inn i planarbeidet, dette i samråd med Gjemnes kommune. Dette vil komme hytteeiere, grunneiere og allmennheten til gode gjennom bedre adkomst- og parkeringsmuligheter til et mye benyttet hytte- og friluftsområde rundt Flemsetervatnet. 8.1 REGULERINGSFORMÅL Areal oppgitt i daa for de ulike arealformålene for planområdet. Bebyggelse og anlegg Fritidsbebyggelse- framtidig (1120) Ca. 33,5 daa Fritidsbebyggelse eksisterende (1121) Ca. 5,2 daa Naust (1589) Ca. 0,8 daa Ca. 39,2 daa Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg(2010) Annen veggrunn (2018) Parkeringsplasser(2080) Ca. 10,4 daa Ca. 7,4 daa Ca. 2,2 daa Ca. 20 daa Landbruks-, natur og friluft (LNF) Turveg (3031) Friluftsformål (5130) Landbruksformål (5101) Ca. 0,8 daa Ca. 75,3 daa Ca. 0,1 daa Ca. 76,5 daa Sum 135,7 daa FLEMSETERVATNET HYTTEFELT- GJEMNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE 8-18-

19 8.2 BYGGEFORMÅL OG GRAD AV UTNYTTING I feltene H1- H11 er det lagt opp til å bygge frittliggende fritidsboliger i 1 etasje der maksimal bebygd areal (BYA) ikke skal overskride 175 m² inklusiv parkering, uthus og anneks. Tomtene er i snitt ca. 1,2 daa, noe som i snitt gir en maksimal utnyttelsesgrad på ca. 15%. For eksisterende fritidsbebyggelse, er det lagt opp til en maksimal bebygd areal (BYA) på 125 m². Inntil 10 nye naust i 2 rekker à 5 naust kan bygges innenfor arealene avsatt til naust (N1 og N2). Naustene skal være maksimalt 4 meter brede og maksimalt 5 meter djupe. Maksimalt tillatt bebygd areal (m² BYA) pr. naust er 20 m². N3 er avsatt til eksisterende naust. Der det ikke er inntegnet byggegrenser i planen eller annet er angitt i planbestemmelsene, skal plan- og bygningslovens bestemmelser gjelde. 8.3 NATUR OG RESSURSGRUNNLAGET Som nevnt i pkt. 6.5 består planområdet av landbruks- og skogeiendommer der skogen utgjør ca. 80% av arealet. Planforslaget legger til rette for fritidsbebyggelse og annen infrastruktur i deler av dette området. Store deler av planområdet (ca. 60%) vil bli liggende som friluftsområder. 8.4 TOPOGRAFI OG LANDSKAPSTREKK Planområdet ligger sørvest- vendt med utsikt mot Flemsetervatnet og Reinsfjellet. Beliggenheten gir gode solforhold store deler av dagen. Det vil i forbindelse med realisering av planen måtte utføres visse terrenginngrep/masseforflytning i forbindelse med opparbeidelse av veger og tomter. Denne masseflyttingen skal skje skånsomt og torv/vegetasjon skal tilbakeføres i størst mulig grad for at området skal se mest mulig uberørt ut. Bebyggelsen skal tilpasses terrenget med tanke på plassering, farge og materialvalg. Trær og annen vegetasjon som ikke er til hinder for bygg og anlegg skal bevares for i mest mulig grad bevare områdets utmarkskarakter. 8.5 VERNEINTERESSER OG KULTURMINNE Det er registrert ett kulturminne i planområdet jfr. pkt Det finnes SEFRAK- bygg nord- øst for planområdet, på Flemsetra. Ved eventuelle nye arkeologiske funn i planområdet under anleggsperioden, skal arbeidet stanses og saken meldes til Møre og Romsdal fylkeskommune. 8.6 MILJØFAGLIGE FORHOLD Som nevnt i 6.8 er det i vestlige del av planområdet registrert en viktig naturtype, kystmyr, i tillegg er Flemsetervatnet yngleplass for Storlom. Det er planlagt ei lita naustrekke (5 naust) helt i ytterkant av området som er registrert som en viktig naturtype for kystmyr nordvest i planområdet. I tillegg er det planlagt ei naustrekke ned på 5 naust nede ved Flemsetervatnet lenger øst (mot gnr/bnr 71/22). Planområdet har store arealer (ca. 60 % av planområdet) avsatt til friluftsområde. FLEMSETERVATNET HYTTEFELT- GJEMNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE -19-9

20 8.7 TRAFIKKFORHOLD Det legges opp til vinterstengte veger og at vegene inne i planområdet blir felles for hytteeierne etter ferdigstillelse. Parkeringsplassene P3 og P4 benyttes til gjesteparkering. P1 blir avsatt til parkering for gnr/bnr 71/22 (E3), P2 blir parkeringsplass i forbindelse med naustene på N1. Øvrig parkering skjer på hver enkelt hyttetomt. Vegene inne på planområdet bygges som skogsbilveg klasse 3 med de siktkrav og stigningskrav som denne vegtypen krever. Det legges opp til at vegene skal være 4 meter brede (hhv 3,5 kjørebane og 25cm vegskulder på hver side). Det legges opp til grusveg. Som en del av detaljplanen inngår også plan for utvidelse av eksisterende parkeringsplass nede ved fylkesvegen. Dette gjøres for å bedre allmennhetens tilgang til området og for å sikre parkeringsmuligheter for hytteeiere og andre ved vinterstenging av adkomsten opp til hyttefeltet. I forbindelse med parkeringsarealet ved fylkesvegen legges det opp til å plassere miljøstasjon for hytterenovasjon. Avkjøringen til fylkesveg 291 og vegen videre opp til planområdet er planlagt utbedret i forbindelse med realiseringen av reguleringsplanen. Det vil bli utført grøfting, kantslått og oppgrusing langs eksisterende veg. I tillegg planlegges en omlegging av vegtraseen sør for gnr/bnr 71/24 for å bedre stigningsforholdet på den eksisterende vegen. Under vises siktforholdene ved avkjøringen. Det er ca. 200 meter sikt hver veg. Fartsgrensen forbi avkjøringen er 60 km/t. Figur 9: Siktforhold ved avkjøring ( 8.8 RISIKO OG SÅRBARHET JFR SJEKKLISTE Ved vurdering av ROS er og benyttet som grunnlag. I tillegg er NGU og NVE sine nettsider benyttet. Vurderingen er gjort utfra de nevnte kildene og de kunnskaper plankonsulenten hadde på planleggingstidspunktet. Fylkesmannens ROS- sjekkliste følger vedlagt. Under følger kommentarer av vesentlige punkt for denne. - Plankonsulenten har krysset av for nei på spørsmålet om det er knyttet uakseptabel risiko for snø-, jord-, steinskred eller større fjellskred. Deler av planområdets nordlige del er som nevnt i pkt 6.10 avmerket som utløpsområde for eventuelt snøras fra Samendalsaksla ( Plankonsulent vurderer det som ikke uakseptabel risiko for snøras knyttet til dette området. Det er ikke kjent at det har vært snøras i det aktuelle området tidligere. I tillegg ligger planområdet helt i utkanten av utløpsområdet. FLEMSETERVATNET HYTTEFELT- GJEMNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

21 - Fare for flom/flomskader fra Samendalsbekken er vurdert til å kunne utgjøre en viss risiko for tomt Det legges inn krav i planbestemmelsene om nærmere vurdering av flomfaren før byggetillatelse blir gitt for tomt Skogbrann og lyngbrann vurderes ikke til å utgjøre en uakseptabel risiko med bakgrunn i at Flemsetervatnet ligger i umiddelbar nærhet til planområdet. - Radon blir tatt hensyn til gjennom byggesøknader og TEK10. - Tiltaket vil medføre at el-nettet må utvides dersom planområdet skal tilknyttes strømnettet. Dette vil styrke forsyningstryggheten og kapasiteten i området. - Det planlegges å etablere egne vannposter for å sikre vannforsyningen. 8.9 TEKNISK INFRASTRUKTUR Forslagstillere ser det ikke som aktuelt på nåværende tidspunkt å legge opp til utbygging av vann, avløp og strøm. Det legges derfor i planforslaget opp til i første omgang å kunne etablere hyttefeltet uten innlagt vann, avløp og strøm. Ved en senere anledning er det gjennom planbestemmelsene åpnet for at man kan bygge ut et vann og avløpssystem sammen med strømforsyning i planområdet. Dette forutsetter da en godkjent vann og avløpsplan samt en godkjent plan for strømnettet i området. I planforslaget legges det opp til å etablere felles vannposter for drikkevann til planlagte hytter i planområdet. Vannpostene blir etablert på egnede plasser og i tilknytning til hytteområdet. Mindre bygg over vannpostene og inngjerding kan etableres for å beskytte vannpostene. Vannpostene skal driftes og vedlikeholdes av hytteeierne i planområdet. Det legges opp til å benytte bio-, komposterings- eller forbrenningstoalett. Som nevnt i 8.7, er det planlagt miljøstasjon på parkeringsareal ved fylkesveg 291. Der skal all hytterenovasjon skje GRØNNE INTERESSER Ca. 60 % av planområdet er avsatt til friluftsområde. Planområdet befinner seg i et område som blir mye benyttet til friluftsliv hele året. I planforslaget avsettes det en trasse langs Flemsetervatnet som kan benyttes til oppkjøring av skiløyper vinterstid. I tillegg er en tursti rundt Flemsetervatnet under bygging JURIDISKE FORHOLD Det skal etableres minimum 15 nye parkeringsplasser på P5 før det gis byggetillatelse for nye fritidsboliger på H1-H11 i Flemsetervatnet hyttefelt. Etter at de 10 første fritidsboligene er ferdigstilt innenfor Flemsetervatnet hyttefelt, skal P5 fullføres. Utbygger/grunneiere skal ha etablert minimum 1 vannpost i eller i umiddelbar nærheten av planområdet «Flemsetervatnet hyttefelt» før det gis byggetillatelse for oppføring av fritidsbolig på H1-H11. Etter at 10 hyttetomter er bebygd, skal det være etablert 2 vannposter for drikkevann. Etter at 20 hyttetomter er bebygd, skal det være etablert 3 vannposter for drikkevann. Vannpostene skal fordeles jevnt over planområdet. Vannpostene skal driftes og vedlikeholdes av hytteeierne i planområdet. Etter å ha fått godkjent detaljert plan for vann og avløp hos kommunen, kan det etableres eget vann- og avløpssystem for planområdet med mulighet for eksisterende hytteeiere å koble seg på. FLEMSETERVATNET HYTTEFELT- GJEMNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

22 9 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9.1 OVERORDNA PLANER OG VEDTAK Planforslaget legger til rette for fritidsboliger i et område som i gjeldene kommuneplan er avsatt til LNF- område (område for landbruk, natur og friluftsliv). Samtidig legges det opp til at store deler av dette arealet avsettes til friluftformål (ca. 60%). 9.2 NÆRINGSINTERESSER Konsekvensene for skognæringa ved å legge til rette for fritidsboliger i dette området vil være at man får et bedre vegnett i området, noe som kan bedre mulighetene for avvirkning i planområdet og områdene rundt. Friluftsinteressene blir ivaretatt ved at store deler av området fortsatt blir avsatt til dette formålet og ved at tilgangen til området og parkeringsmulighetene blir bedre. 9.3 EKSISTERENDE BYGG Som nevnt i pkt. 6.4, er det 5 eksisterende hytter innenfor planområdet av varierende alder og utseende. I tillegg er det noen hytter spredt rundt i nærheten av planområdet. En utbygging, slik planforslaget legger opp til, vil føre til en fortetting av hytter i området. De planlagte hyttene er trukket noe unna de eksisterende hyttene for å skape litt «rom» mellom eksisterende bebyggelse og ny bebyggelse. 9.4 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Topografien og landskapet vil ved en slik utbygging endre seg fra dagens situasjon. Nye veger, avskoging og skjæringer/fyllinger vil føre til at området endrer seg. Det legges opp til å ta vare på mest mulig av vegetasjonen samt tilbakeføre torv og jord i skjæringer og fyllinger. Dette vil minimere inntrykkene av terrenginngrep. Ved plassering og godkjenning av bygg skal det legges vekt på at det skal synes minst mulig i terrenget etter ferdigstillelse. Gjennom planbestemmelsene og plankart stilles det krav til plassering, byggehøyder, takvinkler, farge, taktekke og bebygd areal. 9.5 VERNEINTERESSE OG KULTURMINNER Se pkt. 6.7 og 8.5. I planforslaget er det tatt hensyn til kjente lokaliteter. Eventuelle nye arkeologiske funn i anleggsperioden må hensyntas og meldes fra til Møre og Romsdal fylkeskommune omgående. 9.6 MILJØFAGLIGE FORHOLD En utbygging slik planforslaget legger opp til vil føre til økt trafikk i området, erfaringsmessig særlig ved påsketider. Ellers i året vil trafikken trolig fordele seg mer. Planområdet har store arealer avsatt til friluftsområde. En utbygging av planområdet slik planforslaget legger opp til vil bedre muligheten til å utøve friluftsliv i området gjennom økt tilgjengelighet til Flemsetervatnet og områdene rundt. Planlagte hytter blir liggende minimum 50 meter fra konstruert vannkant på Flemsetervatnet, bortsett fra for to. Disse vil bli liggende minimum 40 meter fra vannkanten. Det finnes allerede to eksisterende hytter innenfor planområdet som ligger nærmere enn 40 meter fra vannkanten (gnr/bnr 71/22 og gnr/bnr 71/29). FLEMSETERVATNET HYTTEFELT- GJEMNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

23 9.7 TRAFIKKFORHOLD Med inntil 29 nye fritidsboliger øker trafikkmengden. Vegen fra fylkesveg 291 og opp til planområdet må utbedres (jfr. pkt 8.7). I tillegg må eksisterende parkeringsmuligheter som nevnt i pkt. 6.9 og pkt. 8.7 utbedres. 9.8 RISIKO OG SÅRBARHET JFR SJEKKLISTE Jfr. sjekklista for vurdering av risiko og sårbarhet vises det til pkt 6.10 og TEKNISK INFRASTRUKTUR Det vises til pkt GRØNNE INTERESSER Det vises til pkt JURIDISKE/ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Plankonsulent er ikke kjent med slike konsekvenser på planleggingstidspunktet UTBYGGINGSAVTALE Ikke aktuelt. 10 MERKNADER Plankonsulenten har notert 5 merknader etter offentliggjøring av oppstarten av planarbeidet 13. desember Under er hovedtrekkene i merknadene tatt med og kommentert. Merknadene følger i sin helhet med planbeskrivelsen som vedlegg. Istad Nett AS. Datert Ingen merknader. Statens vegvesen. Datert Statens vegvesen forventer at avkjørsel til fylkesveg 291 etableres i tråd med regelverket. Plankonsulent sin kommentar: Merknaden er tatt med i planforslaget. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Datert Nordvest i planområdet er det registrert naturtypen kystmyr. Denne er av viktig verdi. Ein bør unngå fysiske inngrep i dette området. Terrenget langs Flemsetervatnet er i hovudsak myr. Vi føreset at nye hytter blir lagt på fastmark. ( ) viktig ikkje å privatisere strandområda rundt vatnet. ( ) landskapsmessig god tilpassing av hyttene, der ein har særleg fokus på storleik, byggjehøgde og fargebruk. Vi tilrår at det blir klarlagt så tidleg som mogleg kva avløpssystem og kva avløpskrav som skal gjelde for området. Det må gjennomførast ei ROS- analyse. FLEMSETERVATNET HYTTEFELT- GJEMNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

24 Plankonsulent sin kommentar: Kun et mindre område (ca. 200 m 2 ) er avsatt til naust og kommer innenfor området som er avmerket som viktig naturtype kystmyr. 2 planlagte hytter vil bli trukket minimum 40 meter fra vannkanten og settes på fastmark. Resten av hyttene vil bli liggende minimum 50 meter fra vannkanten. Planbeskrivelsen med planbestemmelsene viser planlagt løsning for vann og avløp. ROS- analysen følger vedlagt. Møre og Romsdal fylkeskommune. Datert ( ) vi rår til at planlegging avventar overordna vurderingar gjennom revisjon av kommuneplanen sin arealdel. Vi gjer merksam på at planen ikkje kan eigengodkjennast før synfaring/registrering er gjennomført og området eventuelt er frigitt etter kulturminnelova. Planen må ikkje legge hindringar for allmenn ferdsle gjennom planområdet, særskilt langsmed Flemsetervatnet. Plankonsulent sin kommentar: Det er utarbeidet en vurdering om konsekvensutredning og kriteriene for vesentlige virkninger i KU- forskriften. Dette er gjort med bakgrunn i at området i gjeldende kommuneplan er avsatt til LNF- område. Plankonsulenten forholder seg til gjeldende kommuneplan. Planforslaget tar hensyn til registreringer som er gjort i forbindelse med kulturminneregistrering og arkeologisk rapport av 24/ Planforslaget legger ikke hindringer for allmennhetens ferdsel langs Flemsetervatnet: Merknader er delvis tatt med i planforslaget. Arnt Reidar Liabø. Datert Forutsetter at dette ikke medfører noen utgifter for meg og at adkomstveien frem til hytta vår blir åpen for ferdsel, og med bil fram til nåværende parkeringsplass, da jeg holder på med påbygging. Plankonsulent sin kommentar: I utgangspunktet vil ikke en utbygging medføre utgifter for allerede etablerte hytteeiere i området, men ved en utbygging og opprusting av eksisterende veg vil det etter hvert bli behov for vedlikehold og kanskje brøyting. Dette er noe eksisterende hytteeiere også må regne med å måtte bidra i, for eksempel i form av en slags form for vegavgift (bompenger/årsavgift eller liknende). Merknad er tatt med i planforslaget. 11 PLANKONSULENTEN SIN VURDERING Planforslaget legger opp til at et areal som i kommuneplanens arealdel er avsatt til LNF- område omdisponeres til fritidsboliger med tilhørende anlegg. Innenfor dette arealet er det allerede 5 etablerte fritidsboliger. Planforslaget legger opp til en utvidelse av dagens bruk av området som et hytteområde. Samtidig vil en fullt utbygd plan føre til økt trafikk i området. Dette krever utbedret avkjøring til fylkesveg 291 og utvidet parkeringsareal som nevnt i pkt 6.9 og 8.7. FLEMSETERVATNET HYTTEFELT- GJEMNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

25 Utbyggingen vil kunne føre til økt tilgjengelighet og bruk av omkringliggende områder til friluftsliv. I nærheten finnes flotte turmål, slik som for eksempel Reinsfjellet og Hesthamna. 12 EVENTUELLE ENDRINGER ETTER OFFENTLIGE ETTERSYN FLEMSETERVATNET HYTTEFELT- GJEMNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

26 Planident: Utarbeidet dato: Revidert dato: og Vedtatt i kommunestyret: DETALJEPLAN FOR DEL AV GNR/BNR 70/1, 70/4. SAMT GNR/BNR 70/103, 71/20, 71/21, 71/22 OG 71/29 I GJEMNES KOMMUNE FLEMSETERVATNET HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER 1 FORMÅL Formålet med planen er å legge området til rette for fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 GENERELT Innenfor planområdet skal arealene disponeres til disse formålene, jf. Pbl. 12-5: BEBYGGELSE OG ANLEGG Fritidsbebyggelse framtidig (1120) Fritidsbebyggelse eksisterende (1121) Naust (1589) SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Veg (2010) Annen veggrunn tekniske anlegg (2018) Parkeringsplass (2080) LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT Turveg (3031) Friluftsformål (5130) LNFR (5200) -26-

27 Etter Pbl. 12-5: HENSYNSONER Sikringsone- frisikt (140) Hensynsone- friluftsliv, skiløype (530) Hensynsone- landskap, bekk (550) Hensynsone- naturmiljø, viktig naturtype kystmyr (560) Hensynsone- kulturmiljø, kulturminne (570) Båndleggingsone- båndlagt etter lov om kulturminner (730) 3 FELLESBESTEMMELSER 3.1 Plankrav Ved byggesøknad for veg skal det legges ved situasjonsplan for hele planområdet («Flemsetervatnet hyttefelt»). Planen skal vise lengdeprofil og typiske tverrsnitt på veg (terrengprofil) Ved byggesøknad for vann og avløpsanlegg skal det legges ved situasjonsplan for hele planområdet («Flemsetervatnet hyttefelt»). Planen skal vise en detaljert VA- plan med lengdeprofil på ledningsnettet og plassering av ledninger, utstikk og kummer. Plassering av brannkummer for området skal gjøres i samråd med brannvernmyndighetene Ved byggesøknad for den enkelte tomt skal det legges ved situasjonsplan i målestokk 1:500. Vedlagt søknad om oppføring av nye bygg skal tegninger vise plassering av bygg i horisontalplan og høyde, samt vise eksisterende terreng, planlagt terreng, møneretning, parkeringsplasser og ev. uthus og anneks. 3.2 Byggegrenser: Bygg skal plasseres innenfor byggegrenser som vist i planen. Dersom ikke annet er vist i plankartet eller i planbestemmelsene, skal plan- og bygningsloven gjelde. 3.3 Terrenginngrep: Nødvendige inngrep i eksisterende vegetasjon og terreng skal utføres skånsomt. Skjæringer og fyllinger skal søkes å gi ei utforming og overflate som demper den visuelle effekten av inngrep. Stedegen masse skal i størst mulig grad tilbakeføres i skjæringer for å dempe inntrykk av inngrep. 3.4 Vegetasjon: Trær og annen vegetasjon som ikke er til hinder for bygg og anlegg skal bevares for i mest mulig grad bevare områdets utmarkskarakter. 3.5 Kulturminne: Dersom det under arbeid i området kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, skal arbeidet stanses og melding sendes kulturvernmyndighetene jf. Lov om kulturminne. 3.6 Estetikk: Kommunen skal ved behandling av byggesaker sikre at bygga får en god form i seg selv og omgivelsene, og at bygga får en helhetlig og harmonisk utføring med tanke på takvinkel, takform, størrelse, farge og materialvalg. FLEMSTERVATNET HYTTEFELT GJEMNES KOMMUNE PLANBESTEMMELSER 2-27-

28 3.7 Private avtaler: Etter at reguleringsbestemmelsene er sett i kraft, er det ikke tillatt ved private avtaler å etablere forhold som er i strid med planbestemmelsene for Flemsetervatnet hyttefelt. 3.8 Detaljplan: Er bygge- og anleggstiltak som er hjemlet i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag etter ikke satt i gang senest fem år etter vedtak av plan, kan godkjenningen til gjennomføring av planen ikke gis uten nytt planvedtak. 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1 Fritidsbebyggelse- framtidig Området avsettes til fritidsbebyggelse- framtidig Innenfor planområdet tillates det oppføring av inntil 29 nye fritidsboliger med tilhørende anlegg Tillatt bebygd areal, m² BYA (etter NS 3940:2007) skal ikke overstige 175 m² inkludert 2 biloppstillingsplasser (35 m²), uthus og anneks Det kan oppføres fritidsbolig i 1 etasje Tak på alle bygg skal utformes med saltak og maksimal takvinkel på 32 grader. Taket skal tekkes med torv, plank eller annen ikke- reflekterende materiale Naturlige jordfarger skal benyttes på alle utvendige overflater Maksimal mønehøyde for ny fritidsbebyggelse skal ikke overstige 5,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng Synlig grunnmur skal ikke overskride 0,5 i flatt terreng. 4.2 Fritidsbebyggelse- eksisterende Området avsettes til fritidsbebyggelse- eksisterende Tillatt bebygd areal, m² BYA (etter NS 3940:2007) skal ikke overstige 125 m² inkludert 2 biloppstillingsplasser (35 m²), uthus og anneks Det kan oppføres fritidsbolig i 1 etasje Tak på alle bygg skal utformes med saltak og maksimal takvinkel på 32 grader. Taket skal tekkes med torv, plank eller annen ikke- reflekterende materiale Naturlige jordfarger skal benyttes på alle utvendige overflater Maksimal mønehøyde for eksisterende fritidsbebyggelse skal ikke overstige 5,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng Synlig grunnmur skal ikke overskride 0,5 i flatt terreng. 4.3 Naust Området avsettes til naust Innenfor N1 og N2 er det tillatt å sette opp totalt 10 nye naust. Naustene skal oppføres i rekker à 5 naust. N3 er avsatt til eksisterende naust Maksimal mønehøyde for naustene skal ikke overstige 3,5 meter over gjennomsnittlig terrengnivå Tak på naust skal bygges som saltak og tekkes med torv, plank eller annen ikke- reflekterende materiale Naustene skal bygges med en bredde på maksimalt 4 meter og en dybde på maksimalt 5 meter. Tillatt bebygd areal (m² BYA) pr. naust er 20 m² Naustene skal bygges i 1 etasje og skal ikke benyttes til varig opphold. FLEMSTERVATNET HYTTEFELT GJEMNES KOMMUNE PLANBESTEMMELSER 3-28-

29 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1 Veg Området avsettes til felles kjøreveg Vegene opparbeides som vist i plankartet. Vegene er felles for tomtene i området og vedlikeholdes og driftes av grunneierne i området I tillegg kan vegene benyttes i forbindelse med avvirkning og nødvendig skogskjøtsel i og i nærheten av planområdet Terrenginngrep i forbindelse med veganlegg skal skje mest mulig skånsomt. Stedegen masse skal tilbakeføres i skjæringer for å dempe inntrykk av terrenginngrep 5.2 Annen veggrunn tekniske anlegg Området avsettes til annen veggrunn tekniske anlegg Området avsettes til anlegg som naturlig hører til vegen, slik som grøft, skjæring, fylling, teknisk anlegg (kabler etc.) og snølagringsplass. Arealene vedlikeholdes av grunneierne i området Ytterligere behov for areal til snølagring, skjæring og fylling skal dekkes av tilstøtende arealformål. 5.3 Parkeringsplasser Området avsettes til parkeringsplasser Parkeringsplassene opparbeides som vist i plankartet og vedlikeholdes og driftes av grunneierne i området Parkeringsplass P1 er avsatt til parkering for gnr. 71 bnr. 22 (E3). P2 er avsatt for parkering i forbindelse med naustområde N1. P3 og P4 er parkeringsplasser avsatt til gjesteparkering. P5 avsettes til vinterparkering /gjesteparkering og skal være åpen for allmennheten. 6 GRØNNSTRUKTUR 6.2 Tursti Området avsettes til tursti Det avsettes en bredde på 4,0 meter for turstien. Selve turstien opparbeides med en bredde på 2,0 meter ferdig gruset og resterende areal er avsatt til fylling, skjæring og grøft. 7 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL 7.1 Friluftsområde Området avsettes til friluftsområde Arealene avsatt til friluftsformål skal være tilgjengelig for allmennheten. FLEMSTERVATNET HYTTEFELT GJEMNES KOMMUNE PLANBESTEMMELSER 4-29-

30 7.1.3 I friluftsområdet skal skog- og terrengbehandling ha til hovedhensikt å bevare landskapets utmarkskarakter og rekreasjonsverdi. Avvirkning og skogskjøtsel kan utføres etter anvisning fra grunneier Installasjoner til vannposter, vann- og avløpssystem og kabler kan legges i friområdet der dette er hensiktsmessig og ikke til vesentlig hinder for utnytting av arealet til nevnte reguleringsformål (pkt 7.1.1). 7.2 Landbruksområde Området avsettes til landbruksformål Installasjoner til vann-, avløpssystem, el-kabler og liknende kan legges i arealer avsatt til Landbruksområde der dette er hensiktsmessig og ikke til vesentlig hinder for utnytting av arealet til nevnte reguleringsformål (pkt ). 8 Hensynsoner 8.1 Frisiktsoner Området er avsatt til frisiktsone Areal som i reguleringsplanen er avsatt til frisiktsoner skal til enhver tid være fri for tiltak som hindrer fri sikt. Areal innenfor frisiktsonene skal planeres ned til 0,5 meter over nivået til tilgrensende veger. Høg- stammede trær, trafikkskilt og lysmaster kan plasseres i siktsonen. 8.2 Hensynsone bevaring kulturmiljø, H_570 og båndlagt område B_ Areal B_730 er båndlagt etter lov om kulturminner. Rundt det båndlagte arealet er det lagt inn hensynsone Innenfor arealene avsatt til hensynsone bevaring av kulturmiljø og båndlagt sone for kulturminne, er det ikke tillatt å gjøre inngrep (grave, dekke til eller lagre avfall) eller framkalle fare for at dette kan skje. Naturlig vegetasjon skal ivaretas. 8.3 Hensynsone bevaring av naturmiljø, H_ Arealene er avsatt til bevaring av viktig naturmiljø, kystmyr Innenfor arealene avsatt til bevaring av naturmiljlø, kystmyr, er det ikke tillatt å gjøre inngrep (grave, etc.) eller framkalle fare for at dette kan skje. Naturlig vegetasjon skal ivaretas. 8.4 Hensynsone landskap, H_ Arealene er avsatt til sikring av Samendalsbekken Spesielle sikringstiltak mot flom og flomfare kan utføres slik som plastring og oppfylling langs bekkesidene Naturlig vegetasjon skal ivaretas. 8.5 Hensynsone friluftsliv, H_ Arealene er avsatt til skiløypetrase Rydding av skog/vegetasjon langs løypetraseen og tiltak som enkle bruer og klopper langs traseen er tillatt. FLEMSTERVATNET HYTTEFELT GJEMNES KOMMUNE PLANBESTEMMELSER 5-30-

31 9 REKKEFØLGEKRAV 9.1 Det skal etableres minimum 15 nye parkeringsplasser på P5 før det gis byggetillatelse for nye fritidsboliger på H1-H11 i Flemsetervatnet hyttefelt. Etter at de 10 første nye fritidsboligene er ferdigstilt innenfor Flemsetervatnet hyttefelt, skal P5 fullføres. 9.2 Minimum 1 vannpost må være etablert i eller i umiddelbar nærhet av planområdet «Flemsetevatnet hyttefelt» før det gis byggetillatelse for oppføring av fritidsbolig på H1-H11. Etter at 10 hyttetomter er bebygd, skal det være etablert 2 vannposter for drikkevann. Etter at 20 hyttetomter er bebygd, skal det være etablert 3 vannposter for drikkevann. Vannpostene skal fordeles jevnt over planområdet. 9.3 Godkjenning og opparbeiding av veger, grøfter og parkering for det enkelte felt må være gjennomført før det kan gis byggetillatelse for den enkelte tomt innenfor feltet. 9.4 Nødvendige trekkrør og ledninger for vann og avløp legges i nye vegtraséer der dette er hensiktsmessig. 9.5 Før det tillates bygging på tomt skal det foretas en nærmere vurdering av flomfaren for disse tomtene. Eventuelle sikringstiltak skal iverksettes før byggetillatelse blir gitt. FLEMSTERVATNET HYTTEFELT GJEMNES KOMMUNE PLANBESTEMMELSER 6-31-

32 FLEMSETERVATNET HYTTEFELT- GJEMNES KOMMUNE Sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i samfunnsplanlegginga Utarbeidd av beredskapsseksjonen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oppdatert Emne Er det knytt uakseptabel risiko til følgjande forhold? Nei Ja a Er området utsett for snø-, jord-, steinskred eller større fjellskred? X b Er det fare for flodbølgjer som følgje av fjellskred i vatn/sjø? X c Er det fare for utgliding av området (ustabile grunnforhold)? X Er området utsett for flaum eller flaumskred, også når ein tek omsyn X X d til auka nedbør som følgje moglege av klimaendringar? Naturgitte e Vil skogbrann/lyngbrann i området vere ein fare for bustader/hus? X forhold Er området sårbart for ekstremvêr/stormflo medrekna ei ev. X F havnivåstigning som følgje av endring i klima? g Er faren for radon vurdert i området? X h Er det tatt omsyn til ein potensiell fare for radon (radonsperre)? X i Anna (Spesifiser)? a Er det regulerte vassmagasin med spesiell fare for usikker is i X nærleiken? Omgivnad b Er det terrengformasjonar som utgjer spesiell fare (stup etc.)? X Vil tiltaket (utbygging/drenering) kunne føre til oversymjing i lågare- X c liggande område? d Anna(spesifiser)? a Omfattar tiltaket spesielt farlege anlegg? X Verksemds- Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar i nærliggande verksemder X risiko b (industriføretak etc.), utgjere ein risiko? Brann/ulykkesberedskap Infrastruktur Kraftforsyning Vassforsyning Sårbare objekt Er området påverka/ forureina frå tidligare bruk Ulovleg verksemd a Har området tilstrekkelig sløkkjevassforsyning (mengde og trykk)? X b Har området gode tilkomstruter for utrykkingskjøretøy? X a Er det kjende ulykkespunkt på transportnettet i området? X b Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar som kan inntreffe på nærliggande X transportårer inkl. sjø- og luftfart utgjere ein risiko for området: c Er det transport av farleg gods til/gjennom området? X a Er området påverka av magnetfelt frå høgspentliner? X b Er det spesiell klatrefare i høgspentmaster? X c Vil tiltaket endre (styrke/svekke) forsyningstryggleiken i området? X a Er det tilstrekkeleg vassforsyning i området? X b Ligg tiltaket i eller nær nedslagsfeltet for drikkevatn, og kan dette X utgjere ein risiko for vassforsyninga? Medfører bortfall av følgjande tenester spesielle ulemper for området: X - elektrisitet? a - teletenester? - vassforsyning? - renovasjon/spillvatn? b Er det spesielle brannobjekt i området? X c Er det omsorgs- og oppvekstinstitusjonar i området? X a Gruver: opne sjakter, steintippar etc.? X b Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringar etc.? X c Industriverksemd som t.d. avfallsdeponering? X d Anna (spesifiser)? a Er tiltaket i seg sjølv et sabotasje-/terrormål? X b Finst det potensielle sabotasje-/terrormål i nærleiken? X Sjekklista er gjennomgått den av sign: Espen Kjærnli- Angvik Prosektering AS -32-

33 Espen Kjærnli Fra: Midtun Yngve Sendt: 26. september :44 Til: EspenKjærnli Emne: SV:Nærmere vurdering av skredfare/utløpsområde. Hei, Påskrednett.noer det to ulikeaktsomhetskartfor snøskred.deteneer et landsdekkendekartsomer automatisk generertkunut fra terrenghelningen.denvedlagtekartskissenviserdette kartet. Detandrekartet dekkerbaredeler avlandet,men i tilleggtil å værebasertpå terrenghelningener det ogsågjort en enkelfeltbefaring.dette kartet er merket«ngisnø og steinskred».derngi kartet er tilgjengeligkandette brukesfor å ta hensyntil snøskredfarei arealplanarbeid.dettekartet er tilgjengeligi det aktuelleområdetogavgrenseret mindreområdeen det førstnevnt kartet. Aktsomhetskarteneviserteoretiskskredfare.Dersommanønskerå kartleggedenreelleskredfareni områdetog eventueltfinne tiltak for å sikrepotensieltutsatte deler må en konsulentmed skredfagligkompetansekontaktes. Hilsen YngveMidtun Avdelingsingeniør/Geolog Skred ogvassdragsavdelingen, RegionVest Norgesvassdrags og energidirektorat(nve) Telefon:09575,direkte: ,mobil: E post:nve@nve.noeller direkte:ymi@nve.no Web: Fra:EspenKjærnli[mailto:espen@angvikprosjektering.no] Sendt:26.september201411:27 Til: NVE Emne:Nærmerevurderingavskredfare/utløpsområde. Hei. Vi holder på å planleggeet hyttefelt vedflemsetervatneti Gjemneskommune(del avgnr/bnr 70/1, 70/4, 71/1 m. fl), sevedlagtekartskisse.herer det avmerketat deleravområdeter utsatt for snøskred/utløpsområdepå skrednett.no.vi har vært i kontakt med lokalbefolkningeni områdetog ingenkanhuskeat det noenganghar skjedd noeskredi området.ingenhar hørt om at det har skjeddi tidligeretider heller. Hvaskaleventuelttil for å «friskmelde»området?sitterderepånoemer eksaktedatafor området? Med vennlig hilsen Espen Kjærnli _ 1-33-

34 Angvik næringspark 6636 Angvik Mob :

35 REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR/BNR 70/1, 70/4, 71/1. SAMT GNR/BNR 71/22, 71/29 og 71/20 I GJEMNES KOMMUNE FLEMSETERVATNET HYTTEFELT - vurdering av konsekvensutredning INNLEDNING Forslagstillere er Ola Magne Stølan (70/1), Eirik Stølan (70/4) og Magne Watn (71/1). Planområdet omfatter deler av deres eiendommer samt eksisterende hyttetomter, gnr/bnr 70/103, 71/20, 71/21, 71/22 og 71/29 i Gjemnes kommune. Planforslaget utarbeides av plankonsulent Angvik Prosjektering AS. Formålet med planforslaget er omregulering fra LNF til fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg. Planområdet er ca 130 daa, og ligger ved Flemsetervatnet i Gjemnes kommune. I oppstartsmøtet ble det vurdert at det må lages ei konsekvensvurdering for denne planen. PBL 4-2 slår fast at «reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn ( )» skal konsekvensutredes. Videre er det i forskrift om konsekvensutredninger (FK) 2 listet opp tiltak/planer som alltid utløser krav om konsekvensutredninger. Plankonsulent finner ingen tiltak/planer som reguleringsplan for «Flemsetervatnet hyttefelt» faller innenfor i 2. Derimot faller reguleringsplan for «Flemsetervatnet hyttefelt» innenfor FK 3 som sier at det i dette tilfellet skal vurderes om tiltaket/planen skal behandles etter forskriften. Under er tiltaket/planen vurdert etter FK 4: -35-

36 Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde, b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold, c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser, d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71, e) kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov, f) innebærer større omdisponering av landbruks-, naturog friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet, Vurdering: Nei. Det finnes én kjent lokalitet av fredet kulturminne- denne tas det hensyn til i planforslaget. Flemsetra (SEFRAK) inngår ikke i planområdet. Nei. Kystmyr er registrert i nord-vestre ende av Flemsetervatnet, små fysiske inngrep på et begrenset areal her. Området ligger helt i utkanten av arealet som er registrert som viktig areal for kystmyr. Ingen registrerte truede arter i planområdet. Nei. Fortetting i et allerede eksisterende hytteområde. Utøvelse av friluftsliv ivaretas i planen. Nei. Ikke relevant Nei. Omdisponering fra LNF til fritidsbolig i et allerede eksisterende hytteområde. Området ikke av stor betydning for landbruksvirksomhet. FLEMSETERVATNET HYTTEFELT- GJEMNES KOMMUNE VURDERING AV KONSEKVENSUTREDING 2-36-

37 g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for Nei høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling, h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og Nei flom, eller reiseliv i lokalsamfunnet i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller Nei helsens fordeling i befolkningen, j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens Nei tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, k) kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat Nei Konklusjon Basert på de forhold vi kjenner til utløser planen ikke krav om konsekvensutredning. Angvik, Espen Kjærnli Angvik Prosjektering AS FLEMSETERVATNET HYTTEFELT- GJEMNES KOMMUNE VURDERING AV KONSEKVENSUTREDING 3-37-

38 Gjemnes kommune Arkiv: A00 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Terje Humstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 124/ Kommunestyret Regionalt samarbeid i opplæringa i Gjemnes. Vedlegg 1 Felles utredning fra Kunnskapsnett Romsdal Saksopplysninger I en felles saksutredning fra januar 2013 for kommunene som er tilsluttet Kunnskapsnett Romsdal, blir fornying av eksisterende samarbeidsavtale foreslått. Mens de andre kommunene har gitt si tilslutning til dette, har det til nå vært under vurdering i administrasjonen og ved skolene i vår kommune. Gjemnes har lenge vært tilsluttet dette samarbeidet i Romsdalsregionen som sist ble forankret gjennom vedtak i kommunestyret i I løpet av de siste åra har også barnehagen blitt en del av samarbeidsområdet. Kunnskapsnett Romsdal Statlige satsingsområder, vedtak i Stortinget og skjønnsmidler, har i stor grad vært kanalisert gjennom faste møteplasser som er etablert i fylket. Fylkesmannen i Møre og Romsdal ved utdanningsdirektøren har gjennom dette vært en viktig brikke for samordning, kurs, videreutdanning, strategier, organisering og gjennomføring som etter hvert har blitt rettet mot de fire kursdistriktene eller samarbeidsregionene i fylket: Søre Sunnmøre, Nordre Sunnmøre, Romsdalsregionen og Nordmøre. Fordeling av statlige skjønnsmidler til utdanning og opplæring har vært kanalisert til regionene. Deltakelse i samarbeidet har også vært en erkjennelse av at den enkelte kommune har større utfordringer til å håndtere omfattende prosjekt og utviklingsområder alene enn ved et samarbeid med andre. I tidlig fase var Romsdalsk lærerstevne en viktig aktivitet i samarbeidet. Gjennom flere epoker har lederopplæring, kvalitet- og kompetanseheving, læreplanarbeid, utviklings- nettverksarbeid, vært kanalisert gjennom kursdistriktet. Samarbeidet mellom Fræna, Eide og Gjemnes har i dette hatt betydning, ikke minst med utgangspunkt i en felles pedagogisk psykologisk tjeneste. Tøndergård skole som eies av kommunene i Romsdal, har hatt en spesiell rolle som ressurs- og -38-

39 kompetansesenter gjennom kurs og direkte kontakt med skoler og kommuner med veiledning og kompetanse i forhold til barn med særlige behov I dag er samarbeidet i regionen slik det er beskrevet i vedlegget. Det velges grupper med ulike oppgaver innenfor kvalitet- og kompetansearbeid i opplæringa i grunnskole og barnehage, planlegging av muntlig eksamen med sensoropplæring, nettverk, bidrag til gjennomføring av nasjonale satsinger og utveksling og deling av kompetanse. Kunnskapsnett Romsdal har sekretærfunksjon i deltidsstilling. Gjemnes har forpliktet seg økonomisk til å dekke 4 % av fellesutgiftene som utgjør ca kr. årlig. I tillegg kommer deltakelse på kurs og konferanser. Nettverk Nordmøre Basert på kunnskapen om de ulike regionene i fylket, er nok utfordringene og aktivitetene ganske like. Regionsamarbeidet på Nordmøre, Nettverk Nordmøre, har i sin årsplan lagt til rette for: Lederutdanning i samarbeid med NTNU. Utdanninga er delvis finansiert gjennom statlige skjønnsmidler mens kommunene betaler egenandel pr. samling. Vurdering for læring henter kompetanse og ressursperson fra Canada. Opplæringa er rettet mot ledere på skole- og kommunenivå. Koordinator for satsinga på ungdomstrinnet som også er kombinert med sekretærfunksjon for nettverssamarbeidet. Barnehageløftet eget prosjekt Undergrupper som samordner sensorer til muntlig eksamen, sensoropplæring, vurdering for læring og u-trinn-satsinga. Nettverk Nordmøre har avtale med NTNU om kjøp av tjenester. Dette organiseres gjerne som ei bestilling ut fra ulike behov, basert på kommunenes egne kartlegginger og/eller nasjonale føringer som til en hver tid gjelder for utdanninga. Eksempel på slik kjøp er styrking av skoleeiers ansvar for veiledning av nyutdanna lærere. Kommunene velger selv aktivitet de ønsker å delta på, og har økonomiske forpliktelser ut fra det. Det synes ikke å være store forskjeller mellom Romsdal og Nordmøre på dette området. ORKide Orkide har hatt en særlig rolle i forhold til satsing og utvikling av kompetanse og system innenfor IKT blant deltakerkommunene. Satsinga på barnehage og grunnskole har ført til felles system for barnehageopptak og effektivisering i foreldrebetaling både i barnehage og grunnskole/sfo. Det er lagt til rette for felles plattform for kommunenes administrative oppgaver i grunnskolen, - også dette med effektiviserende resultat, - vikarregninger, elev- /klasselister, flyttemeldinger, rapporteringer, mm. Alle som har ansvar for vurdering av elever benytter den samme plattformen. Gjennom forhandlinger og innkjøp har Gjemnes dratt stor nytte av den felles kompetansen som Orkide er i besittelse av. Dette gjelder ikke minst på utarbeiding av grunnlag ved innkjøp, datasikkerhet og oppfølging i forhold til leverandører. Gjennom felles elevserver har elevene sikker pålogging, bruk av internett og lagring av dokument/elevarbeid. Alle ansatte i området har gjennom epost-sytemet, intranett og ekstranettlett tilgang til hverandre. Innføring av Feide har forenklet prosessene, og åpnet mulighetene for abonnement av pedagogiske verktøy på internett. Gjemnes innfører nå Fronter som ny læringsplattform. Innføringa forenkles ved at andre kommuner på Nordmøre allerede har tatt det i bruk, og gir dermed veiledning og hjelp når vi har behov for det. Fronter vil gi nye muligheter til informasjon og samhandling mellom skoler, elever, foreldre og lærere. -39-

40 Vurdering Gjemnes har hatt gode og positive relasjoner til samarbeidet i Romsdal med innvirkning på utviklinga i barnehage og grunnskole. Gode relasjoner har også bidratt til styrke og samhold gjennom aktivitetene som har strekt seg over mange år og mange læreplaner. Det har bidratt til felles forståelse og valg av retninger for barnehagene og skolene i regionen. Nettverket har vært en arena for styrking, veiledning og utvikling. Gjemnes hadde ikke uten deltakelse i IKT Orkide klart å realisere utfordringene innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi på administrative eller pedagogiske system, og heller ikke hatt mulighet til å oppnå den kvalitet i systemene som er tilgjengelig for skole- /barnehageledere, elever og foreldre som tilfellet er i dag. Som kjent har Gjemnes redusert bemanninga med skole- og barnehagefaglig ansvar på kommunenivå. En av de største utfordringene etter dette har helt klart vært å forholde seg til ulike samarbeidspartnere, ikke minst til de regionale organ som kontakt- og informasjonsmøtene med fylkesmannen, Kunnskapsnett Romsdal, Skoleløftet IKT og Barnehageløftet i Orkide. Deltakelse på møtene krever tid, men er også nødvendig for å kunne drive prosessene som gjerne stat og region legger føringer for. Det gjelder også våre egne behov for å forbedre kvaliteten på tjenesten. Gjemnes har for tiden begrenset mulighet til aktiv deltakelse, er også lite villig til å ta føring og ansvar for oppgavene som fordeles mellom kommunene. Det merkes godt i forhold til både Kunnskapsnett Romsdal og Skoleløftet IKT på Nordmøre. Det kan også synes å være to adskilte utfordringer, på ene siden de faglige kravene i læreplanen som læringsmål og vurdering, og bruk og implementering av informasjonsteknologi på den andre. Det blir mer og mer klart at dette er to sider av samme sak. På dette området har Nettverk Nordmøre en fordel da de samme aktørene deltar på faglig kvalitets- og kompetanseheving og Skoleløftet IKT. Det gir også mulighetene til å øke fordelene av systemene i kvalitetsarbeidet som knyttes opp til lovverk og læreplanen for grunnskolen og rammeplanen for barnehagen. For at Gjemnes skal ha muligheter til å delta aktivt og bidra i det regionale samarbeidet, må arenaene begrenses. Det sier seg egentlig selv da kommunen sannsynligvis har minst administrativ ressurs til disse formålene. Mulighetene for Gjemnes til å kunne delta og bidra aktivt, er også nytteløse dersom kapasiteten til å sette i gang prosessene ikke er til stede. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å flytte det regionale samarbeidet for barnehagen og grunnskolen fra Kunnskapsnett Romsdal til Nettverk Nordmøre. Vedtaket skjer som en følge av behovet for å redusere omfanget av møteplasser i det regionale samarbeidet, og forenkle kompetanse- og kvalitetsarbeidet i opplæringa. Vedtaket trer i kraft så snart eksisterende samarbeidsbidrag og engasjement er avviklet, og senest fra og med oppstart av skoleåret 2015/16. Vedtaket har ingen konsekvenser for samarbeidet Gjemnes har med Eide og Fræna om felles PPT eller eierforholdet til Tøndergård skole i Molde. -40-

41 Forankring av Kunnskapsnett Romsdal i deltagerkommunene Kunnskapsnett Romsdal er et samarbeidsprosjekt mellom oppvekstavdelinger i 8 kommuner i Romsdal og 2 på Nordmøre. Med oppvekst menes her barnehage- og skoleområdet og RPPT. Disse kommunene deltar i regionsamarbeidet: Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset, Rauma og Vestnes. Sandøy kommune deltar på barnehagedelen, på skole samarbeider de med Nordre Sunnmøre (Nordre Sunnmøre Kompetanseregion - NSKR). I RPPT-samarbeidet deltar: Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Rauma og Vestnes. Nesset samarbeider med Sunndal og Tingvoll. Sandøy samarbeider med RPPT på Nordre Sunnmøre. Bakgrunn Kommunene i regionen har lang tradisjon for å samarbeide på ulike arenaer og tjenesteområder. Det vises bl.a. til ROR-samarbeidet. Innenfor barnehageområdet har flere kommuner arbeidet i ulike nettverk, og de største bykommunene i fylket hadde tidligere eget nettverk. Innenfor skoleområdet har det tradisjonelt vært samarbeid på skolesjef-nivå i regionen. Dette samarbeidet har både vært en faglig og sosial møteplass. I tillegg har det vært et forpliktende samarbeid innefor de såkalte LUIS-nettverkene (interkommunal struktur med utgangspunkt i et utviklingsprogram for skoleledere på tallet). Med bakgrunn i bl.a. endra statlig styringsstrategier, har interkommunalt og regionalt samarbeid vært jevnlig drøftet. Som en konsekvens av drøftinger i Romsdalsregionen i 2006, ble følgende strukturmodell lagt til grunn: Forventningene fra statlige myndigheter til lokalt og regionalt samarbeid har vært uttrykt på ulike måter over lang tid. Utdanningsdirektøren hos Fylkesmannen hadde likevel så sent som -41-

42 ved forrige læreplanrevisjon (L 97) et klart implementeringsansvar, og fremstod som initiativtaker og pådriver for ulike utviklings- og endringsprosesser. Fylkesmannens oppgaver og fokusområder har endret seg i takt med statens styringsstrategier. Samarbeid og samhandling er fortsatt uttrykte satsingsområder, men er i langt større grad overlatt til kommunene. Fylkesmannens har bl.a. blitt tillagt en langt sterkere kontrollfunksjon (legalitetskontroll) som innebærer betydelig fokus på tilsyn med hjemmel i lov og forskrifter. Som en konsekvens av dette, har staten og Fylkesmannen i stadig større grad oppfordret til samarbeid mellom kommune. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom ulike strategidokumenter og til ressursdisponering/fordeling. Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal har kanalisert ressurser til slikt samarbeid, og det er sterke signaler som går i retning av at dette blir videreført. Det regionale samarbeidet har som nevnt pågått over lang tid, men fikk en sterkere og mer forpliktende dimensjon for skoleområdet ved innføringen av L 97. Kommunene i Romsdalsregionen planla og gjennomførte en oppstartssamling over 2 dager før skolestart 1997, med særskilt fokus på innholdsreformen. Arrangementet ble starten på Romsdalsk lærerstevne. I forlengelse av denne satsingen fikk de ulike regionene i Møre og Romsdal et viktig koordineringsansvar for implementering av reformen, bl.a. ansvar for kursrekker (etterutdanningskurs) i ulike fag. Romsdalsk lærerstevne ble i 2008 arrangert for 12. gang. Innefor skole har en både ved innføring av L97 ( ) og Kunnskapsløftet ( ) samarbeidet om å tilby etter- og videreutdanning for lærere innenfor statlige satsingsområder: naturfag, matematikk, engelsk. Innenfor barnehagefeltet har samarbeidet om Romsdalsk barnehagestevne vært et viktig regionalt prosjekt. Dette har kommet i tillegg til samarbeid mellom kommunene i nettverk. Romsdalsk barnehagestevne er en årlig kursdag som tilbys samtlige ansatte i kommunale og private barnehager i de ti Romsdalskommunene. Stevnet ble arranger første gang i 2003 med tilbud om 7 kurs og med ca 345 deltakere. I 2008 ble stevnet arrangert for 6. gang med 7 kurs og 800 påmeldte. Samarbeidet fører til at profilerte og dyktige foredragsholdere kommer til regionen, og organiseringen gjør at deltakerne tilbud om kurs til vesentlig lavere pris (ca halvparten av kostnadene) enn ellers. Dette er et viktig og rimelig kompetansetiltak for regionen! Det er store endringer og utfordringer innen barnehageområdet. Kommunene ser det som viktig å dra veksler på hverandres kompetanse. Kompetanseheving og erfaringsutveksling i forhold til kommunens rolle som lokal barnehagemyndighet for kommunale og private barnehager er sentralt. Fra å ha hatt et samarbeid som i stor grad har rettet seg mot organiseringen av barnehagestevnet, ser kommunene nytten av å videreutvikle samarbeidet også til andre aktuelle områder. Mao en vinn-vinn situasjon for alle. Regional PPT (RPPT) er en videreføring av avtalen om tyngdepunkttjenesten som ble inngått i Denne avtalen hadde sin bakgrunn i nedbyggingen av det statlige støttesystem. -42-

43 Organisering For å bedre og styrke regionssamarbeidet ytterligere foretok Regionmøte endringer i organisering og representasjon. Kunnskapsnett Romsdal pr er organisert slik: Kompetansegruppe barnehage består av medlemmer som representerer barnehagemyndighet fra hver kommune. Kompetansegruppe skole består av medlemmer som representerer skolefagligmyndighet fra hver kommune. Arbeidsutvalget er sammensatt av leder og nestleder fra de to kompetansegruppene samt representasjon fra Regional PPT. RPPT blir ledet av en styringsgruppe som skal legge til rette for organisering og drift av samarbeidet i den interkommunale PP-tjenesten i Romsdalsregionen. Styringsgruppa er sammensatt av lederne av PPT-kontorene og 1 kommunal representant fra hvert PPT-område. Fagsamarbeid Kompetansegruppe skole har i stor grad blitt brukt som et forum for samarbeid og fellestiltak i kompetanseutvikling. Spesielt ved innføring av nye læreplaner i 1997 og 2006 har det vært stor aktivitet innenfor etter- og videreutdanning for lærere. I fm innføringen av Kunnskapsløftet er det blitt gjennomført etter- og videreutdanning i følgende fagområder: Matematikk Videreutdanning MAT stp. 27 deltagere Etterutdanning 44 deltagere Videreutdanning MAT stp. 11 deltagere -43-

44 Etterutdanning 5 deltagere Videreutdanning MAT stp. 21 deltagere Naturfag Videreutdanning 15 stp 22 deltagere Etterutdanning 29 deltagere Videreutdanning 15 stp. 19 deltagere Engelsk Videreutdanning 30 stp. 13 deltagere Etterutdanning 16 deltagere Det har også vært drøftinger og erfaringsutvekslinger om andre tema innenfor skoleområdet. Leder i kompetansegruppe skole har representert regionen i Fylkesgruppa for kunnskapsløftet og fungerer som regionskontakt i forhold til Møre og Romsdal fylke. Alle saker som tas opp der drøftes i Kompetansegruppen. Kompetansegruppe skole er med det et bindeledd også mellom kommunene og fylket. Kompetansegruppe barnehage benyttes aktivt for å styrke samarbeid og barnehagefaglig kompetanse på kommunenivå. Kompetansegruppen erfarer at det styrker kvalitet på tjenesten å veksle på hverandres kompetanse og erfaringer. Det er viktig for regionen å kunne gi god kvalitet til brukerne i alle kommuner, og at vi kan satse på fellestiltak. Tema i gruppen har bl.a. vært: - Planlegging, organisering og gjennomføring av Romsdalsk barnehagestevne - Tilsyn, kommunens rolle som tilsynsmyndighet - Spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn; lovverk, vedtak, organisering, klagebehandling - Tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne; lovverk, vedtak, organisering, klagebehandling - Sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole - Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring ; utarbeidet enkel tiltaksplan for regionen - Videreutdanning, desentralisert førskolelærerutdanning, dispensasjoner fra utdanningskravet - Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd - Klagebehandling Det planlegges at samarbeidet i regionen kan forankres med mål og tiltaksplaner for arbeidet. Leder i kompetansegruppe barnehage representerer regionen i Fylkesgruppa for barnehageløftet og fungerer som regionskontakt i forhold til Møre og Romsdal fylke. Alle saker som tas opp der drøftes i Kompetansegruppen. Kompetansegruppe barnehage er med det et bindeledd også mellom kommunene og fylket. RPPT arbeider med: - utveksling av kompetanse mellom PPT-kontorene i Romsdal, slik at brukerne i den enkelte kommune i større grad kan dra nytte av den samlete fagkompetanse i regionen - samarbeid, utvikling og utveksling av kompetanse og erfaring mellom PPT-kontorene i regionen og mellom PPT og andre instanser som arbeider med barn og unge -44-

45 - faglig videreutvikling i regionen gjennom bl.a. arbeid i nettverksgrupper, hospitering og felles prosjekt med høgskole, universitet og kompetansesenter - styrke PPT sin rolle som systemarbeider / rettleder for skole og barnehage i samsvar med nasjonale føringer Økonomi Siden 2006 har Kunnskapsnett Romsdal kjøpt koordinatortjenester fra fagseksjon skole Molde kommune i 25 % stilling. Denne stillingen har vært finansiert med skjønnsmidler en har søkt på og fått tildelt fra Kommunal- og regionaldepartementet / Møre og Romsdal fylke. Ifm søknad om skjønnsmidler i 2008 var det lagt opp til en egenandel for kommunene: Kommune Egenandel i 2008 Andel i % Aukra % Eide % Fræna % Gjemnes % Midsund % Molde % Nesset % Rauma % Sandøy Vestnes % Den prosentvise fordelingen ble drøftet på regionmøtet Den prosentvise fordelingen er tatt ut fra antall årsverk i skolen i den enkelte kommune (KOSTRA-tall) Fordeling av utgifter for 2009 Kommune Andel i % Maks egenandel Aukra 6 % Eide 6 % Fræna 15 % Gjemnes 4 % Midsund 3 % Molde 39 % Nesset 5 % Rauma 11 % Sandøy 1 % Vestnes 10 % Den prosentvise fordelingen er tatt ut fra antall barn i barnehagen og barn i grunnskolen i den enkelte kommune (KOSTRA-tall 2008), disse tallene må justeres årlig. Den maksimale egenandelen, oppgitt etter budsjett for 2009, er det hver kommune må betale hvis det ikke tildeles nye skjønnsmidler. Det er kommet sterke signal fra fylkesmannen at det vil bli tilført midler i Kostnadene til lønn vil øke i takt med lønnsutviklingen. 1 Siden Sandøy bare deltar i deler av samarbeidet er egenandelen ikke med i den prosentvise fordelingen -45-

46 Totale kostnader for koordinatorstillingen for 2008 var ,89 kroner. Budsjetterte kostnader for 2009 er: kroner. Videreutdanningstilbud for lærere har delvis vært finansiert ved hjelp av stipender fra Utdanningsdirektoratet. Alle andre tiltak har vært og er selvfinansierte. Utgiftene fordeles på det antallet som deltar fra den enkelte kommune. Utfordring: Som nevnt innledningsvis, har statens endra styringsstrategi spesielt i de senere år, medført større lokalt ansvar. Det vises til ulike statlige styringsdokumenter, senest st.meld. 31 ( ) Kvalitet i skolen. I denne meldinga under pkt , om oppfølging og dialog mellom skoleeier og skole, er det understreket behovet om et langt tettere og forpliktende samspill for å legge grunnlag for støtte og forbedring i opplæringslova hjemler skoleeiers plikt til skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen. Kommunen v/kommunestyret er ansvarlig for at bestemmelsene i opplæringslova med forskriftsverk etterleves i kommunens organisasjon, herunder på den enkelte skole og overfor den enkelte elev, jf. opplæringslova og kommunelova 6. Motivasjonen bak kravet til skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen er å sette kommunen i stand til å løse sine plikter etter lovgivningen på en forsvarlig måte. Kravet til skolefaglig kompetanse er nært knyttet til kravet til kommunen om et forsvarlig system, jf. opplæringslova andre ledd. Dette kravet innebærer at skoleeier (kommunen) skal ha et forsvarlig system for bl.a. å avdekke lovbrudd og for å sette i verk adekvate tiltak for å bringe avdekte lovbrudd eller avvik i samsvar med regelverket. Et forsvarlig system etter vil vanskelig kunne realiseres, følges opp og vedlikeholdes uten riktig og tilstrekkelig skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen. I nevnte St.meld. 31 ( ) Kvalitet i skolen blir det pekt på at kommunen må styrke sin rolle som skoleeier slik at den har de tjenlige redskaper og den kompetanse som er nødvendig for å utnytte sine fullmakter til lokal styring på en god måte. Stortingsmeldinga signaliserer videre at støtteapparatet rundt skoleledelsen i mange tilfeller er for svak og kapasiteten for liten til å drive kontinuerlig faglig utvikling og oppfølging av skolens resultater. Kommunens rolle som lokal barnehagemyndighet jfr Lov om barnehager 8 kommunens ansvar krever høy barnehagefaglig kompetanse på kommunenivå. Barnehagesektoren er sterkt voksende og i stadig endring. Barnehagereformen, med stor satsing på barnehageutbygging, likeverdig økonomisk behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd, ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og organisering, kompetansestrategi i barnehagesektoren, innføring av retten til barnehageplass fører til at kommunen i dag har en helt annen og vesentlig mer forpliktende rolle i forhold til barnehagedrift enn tidligere. Kommunene har i tråd med lovverket og Stortingsmedling 41( ) Kvalitet i barnehagen en svært viktig rolle for å sikre god kvalitet i både kommunal og privat barnehagedrift. Ikke minst er kommunens rolle som godkjenningsmyndighet jfr Lov om barnehage 10 og tilsynsmyndighet jfr Lov om barenhage 16 sentral. -46-

47 Styringsgruppe for RPPT-samarbeid Situasjonen i de deltagende kommuner er ulik, men alle opplever økende press og krav innenfor delvis trangere økonomiske og faglige rammer. Endra rammevilkår gjennom bl.a. omorganisering i kommunene har i mange kommuner resultert i at fagmiljøet er redusert og fragmentert. En vurderer det slik at et regionalt samarbeid blir avgjørende viktig for å ivareta faglighet / kvalitet på feltet. Selv om det bare er tre forvaltningsnivå: stat, fylke og kommune, ser en helt klart behovet for et regionalt samarbeid. Et regionalt samarbeid gir tjenelige strukturer innefor kompetansestrategier, dokumentasjons- og systemkrav. Tilsynsmyndigheten: Fylkesmannen i Møre og Romsdal ønsker sterkt og oppfordrer til regionalt samarbeid. Utdanningsdirektøren har våren 2009 bevilget ,- til koordinering og møtevirksomhet i regionen. Et sterkt regionalt samarbeid vil gi effekt for alle kommunene og styrke regionen som sådan. Kompetanseutvikling og erfaringsutveksling på kommunenivået er viktig for å kunne utvikle og gi god kvalitet i barnehagetilbudet for brukerne. Videre er det en styrke for regionen å kunne samarbeide om å løse felles utfordringer, som eksempelvis i forhold til å rekruttere og beholde førskolelærere. Godt samarbeid i regionen er også positivt i forhold til samarbeidet med de øvrige regionene i fylket. Ved å lære av hverandre vil en bli bedre. Forslag til vedtak: 1) kommune godkjenner Kunnskapsnett Romsdal som en samarbeidsarena og et rådgivende organ for kompetanse- og kvalitetsutvikling i kommunene i regionen som beskrevet i saksutredningen. 2) Under forutsetning av at utgifter til 25 % koordinatorstilling ikke dekkes gjennom skjønnsmidler tildelt av Møre og Romsdal fylke, godkjennes det at.. kommune dekker inntil % av utgiftene til stillingen som beskrevet i saksutredningen. -47-

48 Gjemnes kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr: 2014/976-3 Saksbehandler: Heidi Jordahl Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 125/ Kommunestyret Høring og offentlig ettersyn av «Forslag til Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Møre og Romsdal, vannområde nordre Nordmøre for perioden » Saksopplysninger Fylkesutvalget har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Møre og Romsdal » ut til høring og offentlig ettersyn. Grunnet omfattende dokumentmengde ligger ikke dokumentene vedlagt, men disse kan lastes ned fra Dokumentene ligger under fanen dokument på høyre side. Høringsfrist er Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer. Dokumentene skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht Den -48-

49 regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Møre og Romsdal vassregion er en av 11 vassregioner i landet. Vassregionen følger i hovedsak fylkesgrensene men dekker og vesentlig areal i Sør Trøndelag og Oppland, og mindre areal i Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal vassregion er videre delt inn i 5 vassområder; Nordre Nordmøre, Søre Nordmøre, Romsdal, Nordre Sunnmøre og Søre Sunnmøre. Vår kommune er med i Møre og Romsdal vannregion og vannområde Søre Nordmøre. -49-

50 Organisering av vannområde Søre Nordmøre Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finner dere på Vannportalen: Informasjon knyttet til vannområde Nordre Nordmøre finner dere under vannregion Møre og Romsdal sine sider: Beskrivelse av kostnader/finansiering Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har kommunene tatt en stor andel av kostnadene knyttet til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. De ulike vassområdene har hatt ulike forutsetninger for gjennomføring av arbeidet, basert på varierende ressurser, manglende bakgrunnsmateriale, rettledning fra sentralt, samt stramme tidsfrister for gjennomføring. Kvaliteten og omfanget av tiltaksanalysene vil derfor variere mellom vassområdene. Detaljnivå på, og kostnadsberegninger av tiltak mangler i de fleste tilfeller, og er vurderinger som må gjøres av gjeldende sektormyndighet i de videre prosesser. I tillegg er det i forslagene til forvaltningsplaner primært definert tiltak som faller inn under kommunens sektoransvar. Det mangler informasjon og tiltaksforslag fra mange andre sektorer. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått hvor kommunene har ansvaret for langt de fleste. Det finnes dermed risiko for at de endelige tiltaksplanene ikke er prioritert etter et kost-nytte-prinsipp, men at tiltakene med mest presise kostnadsvurderinger velges. Det er en risiko for at kommunene og avløpssektoren får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og klar myndighetsoppfølging. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser som landbruk, fisk, veg, jernbane og energiproduksjon blir med som fullbyrdige påvirkere i forvaltningsplan m/tiltaksprogram og der tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytte-beregninger blir det ingen helhetlig vannforvaltning. Miljømål vil da bli innfridd på en svært kostnadskrevende måte, og det vil ikke være mulig å innfri alle mål. -50-

51 Vurdering Som det står i planen så mangler konkrete målinger av miljøtilstand i vassforekomstene for Møre og Romsdal vassregion. Miljøtilstand er da basert på faglig skjønnsmessig vurdering. Det vil si at man i mange tilfeller vet at vannforekomsten er påvirket, men ikke i hvor stor grad. Det kreves her mer miljøundersøkelser. Kunnskapsgrunnlaget i arbeidet er med andre ord for dårlig til å utføre en kunnskapsbasert tiltaksanalyse for alle vannforekomster som er satt i risiko for ikke å nå miljømålet innen På bakgrunn av det manglende kunnskapsgrunnlaget, samt manglende planressurser i vannområdene, valgte vannregion Møre og Romsdal etter avklaringer i vannområdeutvalg og arbeidsutvalget for Vassregionsutvalget å møte kravene for overflatevann i vannforskrifta med en pragmatisk tilnærming. Det ble vedtatt at en skulle gjøre en prioritering av vannforekomster en ser på som viktige og der en har kunnskap. Det er derfor ikke vurdert tiltak i flere av vannforekomstene som er satt i risiko. Vurdering av tiltak i disse må utsettes til neste planperiode. Det skal gjennomføres kost-nytte analyse av tiltakene, der hensikten er å komme frem til de mest kostnadseffektive og samfunnsnyttige tiltakene. Dette krever igjen kunnskap og ressurser for å kunne gjennomføres. Det har ikke vært mulighet for å gjennomføre kost-nyttevurderinger på dette stadiet i planfasen. En slik vurdering må utføres av gjeldende sektormyndighet og tiltakshaver etter vedtatt plan og når tiltakene skal endelig vurderes før gjennomføring. Tiltakene i tiltaksanalysen og tiltaksprogrammet er ikke juridisk bindende og vil i de fleste tilfeller kreve videre utgreiing før gjennomføring. Møre og Romsdal vannregion har på bakgrunn av overnevnte problemstillinger prioritert mellom vannforekomster og område, ikke på tiltak. Ingen tiltak er prioritert ned eller tatt ut, men vassområdeutvalgene har valgt å fremheve enkelte tiltak/vannforekomster som spesielt viktige. Disse er valgt fordi de er sett på som viktige for samfunnet, enten fordi en har et eksisterende engasjement eller har gode forutsetninger for viktige og til dels store miljøtiltak. Søre Nordmøre valgte ut avløp og miljøgifter som tema en vil fokusere ekstra på i denne planperioden. Dette ble gjort som et forsøk på å avgrense arbeidet. Ved å foreta en slik prioritering vil flere vannforekomster som er satt i risiko i vann-nett bli utelatt fra vurdering av tiltak denne planperioden. De vil fortsatt stå i risiko med kommentar ikke vurdert. Prioriteringen ble sett på som nødvendig for å komme i mål med tiltaksanalysen innen stramme tidsfrister. Vedtak om ekstra fokus på enkelte tema ble ikke fulgt opp som tenkt grunnet mangel på ressurser, mangel på nasjonale føringer (akvakultur), manglende virkemiddel og engasjement. Grunnet overnevnte problemstillinger har Møre og Romsdal vannregion prioritert følgende vannforekomster for Søre Nordmøre: Sunndalsfjorden der det er tenkt undersøkelser/opprydding i miljøgifter, Indre havn, Bolgsvaet og Dalasundet i Kristiansund der det er tenkt undersøkelser/opprydding, Drivaregionen med rotenonbehandling av gyro, samt interkommunalt samarbeid på spredt avløp. Intensjonene bak prosessen og planene med å sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser er god. Mye av prosessen så langt har derimot vært en utfordrende øvelse med mangel på ressurser i alle ledd, og vi savner statlige økonomiske virkemidler for at gjennomføringen av aktuelle tiltak skal være mulig. Så langt er innføring av vanndirektivet for kommunen sin del et kjempestort prosjekt som vi så vidt har fått nøstet litt i. Gjemnes kommune har 63 registrerte vannforekomster. Av disse er 6 vannforekomster satt i risiko, og 17 i mulig risiko. De største påvirkningsfaktorene for at god miljøtilstand ikke er oppnådd oppgis til påvirkninger fra landbruk, forurensing fra spredte avløp, fysiske endringer av elveløp, vannkraftproduksjon og gyro. For fjordene er det avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett samt fiskelus som er ansett som påvirkningsfaktorer. Ved Raudsand har vi i tillegg påvirkning fra industri. For kommunen mangler gjennomføring av målinger av tilstand i de fleste vannressurser. For flere av påvirkningsfaktorene mangler man fremdeles kunnskap og virkemiddel for å komme frem til gode tiltak. Ved en utbedring for å oppnå god miljøtilstand vil dette -51-

52 kunne påføre den enkelte innbygger store utgifter, samt at kommunen må etablere system for tilsyn. Det må vurderes hvordan man skaffer penger til å gjennomføre nødvendige tiltak. Skal den enkelte betale eller skal det tas inn gjennom skatter og avgifter. Prosjektet med gjennomføring av tiltak for å oppnå god miljøtilstand i alle vannressurser krever fagkunnskap på flere felt, samt kapasitet. Det må vurderes om kommunen har tilstrekkelig kapasitet og ressurser for å nå målene. Per i dag er det vanskelig å se at prosessen er gjennomførbar for kommunen uten tilførsel av ressurser og nødvendige virkemiddel. Det sies i forskrift og veiledere at det skal utgreies tiltak i alle vannforekomster som står i risiko. For Gjemnes sin del er dette Batnfjordselva, Silsetvatnet, Osvassdraget, Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden og Trollvatnet. Kommunen spilte inn i planarbeidet at vi ønsker å fokusere på Silsetvatnet, Batnfjordselva samt Torvikelva i kommende planperiode. Gjemnes kommune har i perioden med forarbeid til planen hatt store utfordringer med lav bemanning og lite ressurser. Innsatsen fra kommunen har derfor ikke vært så stor som vi skulle ønske, og likt med mange andre kommuner har vi måtte gjøre prioriteringer over hvilke forekomster vi ønsker å gjøre noe med i planperioden. Dette har trolig medført at kommunen ikke har forankret prosessen så godt som den burde, samt at det kan være aktuelle tiltak som ikke har kommet med. Kommunen har startet arbeidet med ny kommuneplan. Hensynet til god miljøtilstand i vannressursene må innarbeides i planen der dette er mulig. Det har i prosessen vært snakk om interkommunalt samarbeid for avløp med våre nabokommuner, men dette har ikke resultert i noe konkret så langt. Rådmannens innstilling 1. Gjemnes kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Gjemnes kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen, og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Rådmannen i Gjemnes

53 Gjemnes kommune Arkiv: Q21 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Heidi Jordahl Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 126/ Turveg - Flemma IL - Vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og PBL 1-8 for opparbeidelse av turvei rundt Flemsetervatnet Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen 2 Fra Fylkesmannen - Fråsegn til søknad om dispensasjon frå kommuneplanen. 3 Møre og Romsdal fylkeskommune - fråsegn ved søknad om dispensasjon frå kommuneplan 6 Fra Fylkesmannen - Flemma IL - Opparbeiding turveg rundt Flemsætervatnet 7 Kartutsnitt naturverdier etter nyregistrering 8 Notat fra befaring Notat fra møte Fra Friluftsrådet - Befaring Flemsetervatnet 1. nov Revidert kart mottatt Fra fylkeskommunen - vurdering vedr kulturminne 14 Revidert detaljert plan turveg mottatt Saksopplysninger Flemma IL har den søkt kommunen om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for opparbeidelse av turvei rundt Flemsetervatnet. I begrunnelsen for søknaden er det anført at tiltaket skal legge til rette for rekreasjon, mosjon og fysiske aktiviteter. Tiltaket er dugnadsbasert og deler skal være UU (universelt utformet). Turveien ligger inne på Kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Flemma IL har fått tilsagn om spillemidler for å opparbeide turveien, samt tilsagn om midler fra Sparebankstiftelsen og Sparebank Møre. Det opplyses videre at Flemma IL tidligere har bygd gapahuk ved Flemsetervatnet. Flere turmål i området er skiltet, og turstier merket, i samarbeid med kulturleder og folkehelsekoordinator i kommunen. Turveien er et ledd i å gjøre det fine tur- og friluftsområdet rundt vannet tilgjengelig for flere. -53-

54 Omsøkt trase er ca. 3,9 km, mens eksisterende skogsbilvei som er tenkt brukt i rundløypa er ca meter, målt på kart (fra bom og parkering). Hele rundløypen vil bli ca. 4,9 km. Kommuneplanens arealdel viser at omsøkt område ligger i LNF-område, og tiltaket krever derfor dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Deler av tiltaket kommer nærmere vannet enn 50 meter, tiltaket krever derfor også dispensasjon fra forbudet mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. I tillegg krever tiltaket byggesaksbehandling etter pbl kapittel 20, dette gjøres i eget vedtak. Mindre deler av tiltaket ligger tett opp til dyrkbart areal. Vi vurderer at tiltaket ikke trenger jordlovsbehandling da tiltaket, slik det planlegges, ligger tett opptil, men ikke berører dyrkbar jord. Saken har vært vurdert i forhold til habilitet etter forvaltningslovens 6 c da leder i Flemma IL (tiltakshaver) og leder for areal og drift er gift. I følge KS (Kommunenes Sentralforbund) samt prinsipputtalelse fra Justis- og beredskapsdepartementet fra kan ikke avgjørelse treffes av underordnet tjenestemann i en sak der overordnet tjenestemann er ugild. Dog kan underordnet tjenestemann forberede en sak der hans overordnede er inhabil, noe kommunen har lagt til grunn. Innhentede uttalelser: Da det er skrevet avtale med alle berørte grunneiere ser ikke kommunen behov for nabovarsling av disse. Samtidig forutsettes at aktuelle grunneiere er varslet om trasé. Nabovarsling er gjennomført uten merknader. I samsvar med pbl 19-1 har fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, blitt gitt anledning til uttale. Følgende merknader kom inn (hovedpunkter gjengis): Fylkesmannen i Møre og Romsdal, datert : Deler av omsøkt turvei ligger innenfor registrert naturtype kystmyr med verdi viktig. Konsekvenser tiltaket kan få for naturverdiene må vurderes nærmere, og i forhold til naturmangfoldloven De ber om at videre behandling avventer ny kartlegging av naturverdiene som utføres vår/forsommer Reinfjell beitelags interesser bør tas hensyn til ved opparbeiding av veien. Møre og Romsdal fylkeskommune, datert : Ønsker en befaring med tiltakshaver og kommune for å se nærmere på valg av trase i forhold til potensiale for arkeologiske funn Kan bidra ved eventuell skilting og tilrettelegging av kulturminner i tilknytning til turveien Turveien inngår i kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Turstien er ikke vurdert i gjeldende arealdel av kommuneplanene og konsekvenser av tiltaket er derfor ikke vurdert Råder kommunen til å utarbeide reguleringsplan for turveien og eventuelt andre utbyggingsforslag rund Flemsetervatnet. Dersom kommunen velger å behandle saken som dispensasjon tilrår de at det ved et positivt vedtak blir stilt tydelige vilkår om utforming og terrengtilpassing. I forhold til friluftsliv og fysisk aktivitet ser fylkeskommunen positivt på turveier og spesielt rundløyper som lokale folkehelsetiltak -54-

55 Kommunen avventet videre behandling til kartlegging av naturverdiene forelå. Kommunen mottok da følgende uttale: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, datert : De naturfaglige verdiene av myrområdet ble stadfestet og utvidet samt delt i to naturtypelokaliteter. Begge lokalitetene er kategorisert som viktig. Det ble gjort funn av rødlistearten brunskjene. Graving og grøfting i området vil i vesentlig grad være ødeleggende for de naturfaglige verdiene og de vil gå imot slike inngrep i myrlokalitetene. De vil vurdere å påklage et vedtak som åpner for inngrep som kan føre til skader på de naturfaglige verdiene. De vil råde til at en finner løsninger som ikke fører til drenering av myrområdene. Det ble på grunnlag av høringsuttalelsene avtalt befaring i området den Representanter fra Fylkesmannen, fylkeskommunen, tiltakshaver og kommunen deltok på befaringen. Etter ønske fra kommunen utarbeidet tiltakshaver en mer detaljert plan for arbeidet med turveien, mottatt hos kommunen den Kommunen ønsket også at omsøkt trase skulle oppgås med GPS. Dette blant annet for å sammenholde naturområdet mot turstien. Det opplyses i brev mottatt at GPS merket løypeforslag ettersendes. Kommunen mottok den en SOSI fil som viser avgrensningen av naturverdiene. Denne ble videresendt til tiltakshaver. Kommunen mottok den en fil med GPS spor av veien. Det ble ut fra dette utarbeidet kart der naturverdiene og planlagt turvei fremgår. Den ble det avholdt et møte mellom Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Friluftsrådet, tiltakshaver og Gjemnes kommune etter initiativ fra kulturavdelingen i kommunen. Utgangspunktet for møtet var en avklaring på om tiltaket var gjennomførbart i omsøkt område, og da spesielt i forhold til de registrerte naturfaglige verdiene i området. Det kom frem i møtet at tiltaket må unngå grøfting og graving, men også punktering av myra da det er uheldig i forholdt til miljøverdiene i området. Punktering og grøfting vil kunne bidra til endringer i myra og derigjennom medføre skade på eksisterende naturverdier. På grunnlag av møtet, samt ny befaring av tiltakshaver og Friluftsrådet, mottok kommunen kart med revidert trase inntegnet. I revidert forslag er turveien trukket lenger fra vannet og utenfor område kategorisert som viktig naturområde på sørvestsiden av vannet, samt at det brukes klopper, bruer og duk for å forsere myrområder. Tiltakshaver har også gått bort i fra all form for grøfting og graving innen områder kategorisert som viktige naturområder. UUtilpasset vei er nå tenkt som en Y, mens resten av stien er tenkt å ha en enklere utforming. Kommunen mottok den revidert detaljert plan. Juridisk grunnlag (pbl kap. 1, 3 og 19) I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. I plan- og bygningslovens formålsbestemmelse heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling skal etter loven sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak, skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og -55-

56 myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal gjøres greie for. Hensyn til estetisk utforming av omgivelsene og landskapsvirkning er hensyn som loven fremhever og skal tillegges vekt. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Ved dispensasjon fra loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal det legges vekt på statlige og regionale rammer og målsettinger. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Kommunen skal i sin behandling av søknader om dispensasjon vurdere konsekvensene av tiltaket opp mot formålet i plan- og bygningsloven. To kriterier må være innfridd før kommunen kan gi dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynet til lovens formålsbestemmelse (pbl 1-1, jfr. 3-1), blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Kommunen skal videre legge til grunn naturmangfoldloven (nmfl) 8 til 12, jfr. 7 (prinsipp for offentlig beslutningstaking) i saksbehandlinga som gjelder behandling av fast eiendom. I disse bestemmelsene stilles blant annet krav til kunnskapsgrunnlaget ved offentlige beslutninger, at det ved beslutninger skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet, og at påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Videre går det frem av 12 at for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultater. Føre-var-prinsippet skal legges til grunn ved manglende kunnskap. Vurdering Vedr. Fylkesmannens merknader: I Fylkesmannens uttale går det frem at de vil vurdere å påklage et vedtak som åpner for inngrep som kan føre til skade på de naturfaglige verdiene. De tilrår at man eventuelt finner løsninger som ikke fører til drenering av myrområdene. Det er avgjørende for et positivt vedtak at myra ikke dreneres eller punkteres da dette kan føre til skade på de naturfaglige verdiene. Fylkesmannens høringsinnspill tillegges stor vekt i vurderingen. Naturmangfold: Saken skal vurderes etter naturmangfoldloven. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i loven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold, og vurderingen og vektleggingen skal framgå av vedtaket. Naturmangfoldloven setter krav til kunnskapsgrunnlaget ved offentlige avgjørelser som berører naturmangfoldet. Det som skal legges til grunn er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter. Forvaltningen skal si noe om dagens situasjon og tilstand, utvikling og utbredelse, samt det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Påvirkningen skal også ses i lys av den samlede tilstand for et landskap, økosystem, naturtype eller art, jfr

57 Miljødirektoratets Naturbase og opplysninger fra Fylkesmannen viser at deler av omsøkt område har naturfaglige registreringer. Fylkesmannen opplyser at nyregistreringer i 2014 bekreftet naturverdiene i området, samt at det verdifulle arealet ble utvidet og delt opp i to naturtypelokaliteter. Det ble blant annet gjort funn av karplanten brunskjene (Schoenus ferrugineus) som er med på den nasjonale rødlista i kategorien nær truet (NT). Arten forekommer i rikmyr. Det opplyses at det også ble gjort funn av andre krevende arter. Det minste naturtypeområdet i vest kommer inn under naturtypen rikmyr mens resten av myrområdet er karakterisert som kystmyr. Begge med verdien B (Viktig). Pr i dag er begge naturområdene tilsynelatende uberørt av fysiske inngrep. I rødlista for naturtyper er kystnedbørsmyr karakterisert som sårbar og rikere myrflater i lavlandet er i kategorien sterkt truet. Ifølge naturbases vurdering av skjøtsel for området fra 2000 bør fysiske inngrep unngås. Videre at bløtmyrene nær vannet i nord- og nordvestenden er mest interessant grunnet artene som ble funnet der. Ny rapport for naturområdet foreligger ikke før på nyåret. Naturbase samt Artskart har registrering av storlom (Gavia arctica). Arten er på norsk rødliste for arter kategorisert som nær truet (NT). Etter naturmangfoldloven 10 skal tiltakets samlede virking på naturmangfoldet vurderes ut fra den samlede belastningen disse er, eller vil bli utsatt for. I følge naturbase er det 220 registrerte kystmyrområder i Norge kategorisert som viktig, derav 106 i Møre og Romsdal. I Gjemnes er det registrert 5 kystmyrområder. Omsøkt lokalitet er ca. 700 da målt på kart. Regionalt er forekomsten av naturtypen relativt god i forhold til resten av landet. Nesten halvparten av lokalitetene i landet ligger i Møre og Romsdal, noe som er naturlig ut fra topografiske og klimatiske forhold. I følge Naturbase er det registrert 988 rikmyrlokaliteter i Norge kategorisert som viktig. 392 av lokalitetene ligger i Møre og Romsdal, og av disse er 20 av lokalitetene i Gjemnes. Rikmyrslokalitet er ca. 100 da målt på kart. Naturbase har ikke delt naturtypen inn i rikere myrflater i lavlandet, og man får derfor ikke noen statistikk på rikere myrflater i lavlandet i naturbase, kun kategorien rikmyr, der rikere myrflater i lavlandet inngår. Lokalt og regionalt er naturtypen rikmyr relativt godt representert i antall i forhold til resten av landet. Rikere myrflater i lavlandet er i følge Norsk rødliste for naturtyper 2011 sterkt truet grunnet sterk reduksjon i forekomstareal og tilstand. Kystnedbørsmyr er kategorisert som sårbar grunnet sterk reduksjon i tilstand og forekomstareal. Ved etablering av turvei som omsøkt vil man bygge ned og fjerne vegetasjon fra ca. 1,6 da kystmyr og ca. 0,5 da rikmyr. Unngår man drenering av myrområdene er det etter vår vurdering ikke påregnelig med ytterligere tap av areal for arter eller naturtyper direkte av tiltaket. Får turveien funksjon som en avskjæringsgrøft vil dette kunne medføre at større partier av myra dreneres med påfølgende mulighet for tap av leveområder for arter og endring i naturtyper. Dette vil være uheldig for naturtyper som er rødlistet grunnet sterk reduksjon i tilstand og forekomstareal. For å kunne gi tillatelse til tiltaket er det av avgjørende betydning at det benyttes byggemetoder som ikke medfører drenering av myra. Det er i naturbase registrert 28 leveområder for brunskjene i Møre og Romsdal, 19 av disse er registrert i Gjemnes. I følge Naturbase er alle disse 19 registrert i Dualia på grensen til Molde. I tillegg er det nå registrert brunskjene innen omsøkt areal. I følge norsk rødliste har Norge 5-25 % av europeisk og global bestand. Videre at funnfrekvensen etter 1980 antyder ingen sterk tilbakegang (23,6%, mot normalt ca 25%), men dette skyldes en lang rekke nyfunn, spesielt i Hordaland og Nordland. I andre deler av landet er det praktisk talt ikke funn eller annen dokumentasjon senere enn og 1970-tallene. Delvis kan dette skyldes at arten ikke lenger samles fra kjente lokaliteter. Habitatene arten er knyttet til har vært og er særlig utsatt for utgrøfting og nedtapping, både for jordbruksformål og fordi de gir høybonitets skogsmark. Av påvirkningsfaktorer er arealpåvirkninger og arealpåvirkninger i jordbrukslandskapet listet. Nedbygging av leveområdet gjennom bygging av turvei og drenering av myr i området vil kunne virke inn på leveområdet. Det er derfor spesielt viktig ikke å drenere jorda, også der stien -57-

58 går i overkant av naturtypen nedenfor Tømmerhaugan. Det er i naturbase registrert 761 yngle og beiteområder for storlom i Norge, 139 av disse er registrert i Møre og Romsdal, og 7 av disse i Gjemnes. I følge Artsdatabase ser bestanden av storlom i Norge ut til å være stabil i Midt-Norge og i Nord-Norge. For Norge som helhet antar man at det har vært en bestandsnedgang på 5 % i løpet av de siste 21 år. Arten er sårbar for forstyrrelse i hekketida. Stien har god avstand til vannet med unntak ved utløpet. Det er fra før i denne enden etablert flere naust samt gapahuk. Vi anser derfor at tiltaket vil ha mindre innvirkning på arten. Når man vurderer hvert enkelt tiltak for seg, uten å ta i betraktning andre påvirkninger, kan det føre til gradvis nedbygging av naturen. Selv om et tiltak i seg selv ikke medfører stor skade, kan tiltaket sammen med tidligere- og fremtidige inngrep i sum få stor innvirkning på naturmangfoldet. I tillegg til omsøkt areal planlegges det et hyttefelt på østsiden av vannet, der det planlegges for 29 nye hytter. Dette kan medføre økt utfart i området både sommer og vinter. Nærområdet til Flemsetervatnet har også to stikk-ut poster. Stikk-ut har potensial til å generere stor aktivitet til et område. Hestehamna i Flemma hadde i registrerte besøk, mens Flemsetervatnet, som var turmål i 2013, hadde 868 registrerte besøk. Tilrettelegging av en turvei gjennom de sårbare naturområdene vil kunne spare disse for tråkk. Man har for øvrig ingen garanti for at dette ikke vil medfører også noe tråkk utenom en eventuell sti. Myrområder er spesielt sårbare for tråkk og blir fort omdannet til gjørme. Kommunen er ikke kjent med andre planer i området. Føre-var-prinsippet er en regel for hvordan en skal håndtere tvil, og det kommer derfor ikke til anvendelse hvis man har tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene av tiltaket. Ved potensiale for stor skade, bør føre-var-prinsippet tillegges stor vekt. Slik vi vurderer ut fra foreliggende kunnskap vil skadevirkningene på arter og naturtyper være begrenset gjennom etablering av turvei slik tiltakshaver skisserer utformingen av veien. I følge NML 11 kan det settes vilkår i tillatelsen for å minimere skade på naturmangfoldet. Ved å legge turveien til tørrere partier, samt legge klopper over våte partier og duk direkte på myra uten grøfting, vil dette trolig begrense faren for drenering, samt at man unngår punktering av myra. Føre-var-prinsippet blir derfor tillagt mindre vekt i saken. Virksomhet, tiltak og aktiviteter skal gjennomføres med de teknikker, driftsmetoder og den lokalisering som gir det beste samfunnsmessige resultat. Tiltakshaver har endret trase og byggemetode for turveien, og endringen vil trolig ikke medføre like stor fare for skade på truet og sårbar natur jf. nmfl 12. Tiltakshaver har også lagt større deler av veien utenom områdene registrert som viktige naturområder. Rørene som legges i duk må ha tilstrekkelig dimensjon til å ta «vanntopper» slik at ikke veien vaskes vekk. Det er da av viktighet at det legges tett med rør for å sikre vanngjennomstrømningen. Rørene må legges over duken for å hindre at disse synker ned, eller gror igjen. Utforming må samtidig skje på en estetisk god måte. Tiltaket vil kunne bringe ny kunnskap om skånsomme driftsmetoder for å anlegge stier/veier i myrområder, til nytte for andre lignende prosjekter. Konklusjon naturmangfold: Ved opparbeiding vei som omsøkt vurderer vi at faren for skade på myra vil være akseptabel i forhold til gevinsten i form av blant annet folkehelse, og er et moment av stor vekt i saken. Landbruk: Området brukes tradisjonelt som beiteområde for sau. Økt aktivitet i beiteområder kan ha en forstyrrende effekt på husdyr, men dette anses som mindre sannsynlig i forhold til sau. Det er mindre påregnelig med andre typer beitedyr i dette området. Reinfjell beitelags interesser syns -58-

59 ivaretatt gjennom at det bygges bru med grind som hindrer sauen å følge turveien ned mot bygda. Det er påregnelig med uttak av trevirke via eksisterende skogsbilvei. Ved uttak av trevirke skjer dette vanligvis på frostdekt mark i bløte områder, da man ellers ville fått store kjøreskader. Vi legger til grunn at etablering av turvei vil ha mindre innvirkning på landbruket i området. Vedr. fylkeskommunens merknader: Fylkeskommunen deltok med en av sine arkeologer på befaring i området , samt at de fikk tilsendt kart over ny trase for å vurdere mulighet for arkeologiske funn. De hadde, ut fra sitt ansvarsområde, ingen vesentlige merknader til søknaden. De gjør oppmerksom på at dersom man under arbeid kommer over noe som kan være automatisk freda kulturminne, t.d. kullsamlinger, slagg eller unaturlige formasjoner, plikter man å stoppe arbeidet og ta kontakt med kulturavdelinga i fylket for avklaring jfr. kulturminneloven 8 andre ledd. Gjemnes kommune er positive til eventuell merking og informasjonstavler i området, og er av den mening at dette vil kunne gi en positiv opplevelse for brukerne. Tiltakshaver har tatt dette inn i sin detaljerte plan for området. Friluftsliv: Området rundt Flemsetervatnet er et naturskjønt område, og må anses å ha store rekreasjonsmessige kvaliteter. Området har stor utfart om vinteren, men om sommeren har dette noe mindre omfang, trolig grunnet at området er vått. Stikk-ut mål i området har bidratt til økt bruk også sommerstid. Kommunedelplanen for fysisk aktivitet og friluftsliv sier følgende om sti rundt Flemsetervatnet: «Flemma i.l. ynskjer å etablera tursti rundt vatnet. Stien kan etter kvart oppgraderast med tanke på sykkelsti, barnevogn m.m. Turvegen vil gå gjennom sårbart område som ein må ta omsyn til ved bygging». Målsettingen i kommunedelplanen for fysisk aktivitet og friluftsliv er at innbyggerne skal være aktive hver dag. Hovedmålet er at det skal legges til rette for fysisk aktivitet og naturopplevelser for alle i Gjemnes, ut fra egne behov og forutsetninger. Målsettingen skal nås gjennom turstier/turveier i alle bygder, og universelt utformede turveier. En turvei rundt Flemsetervatnet er således i tråd med kommunedelplanen. Konsekvenser av tiltaket: Området rundt Flemsetervatnet har spredt utbygging av hytter, disse er lokalisert i sørenden av vannet samt på østsiden. Østsiden har i tillegg eksisterende skogsbilvei, samt mindre tilførselsveier til eksisterende hytter. Det planlegges ytterligere utbygging på østsiden av vannet gjennom reguleringsplan. Vannet er reservedrikkevannskilde og svakt regulert. Vi anser at konsekvensene av tiltaket vil være størst fra enden av vannet i nordlig retning, og på vestsiden av vannet der det er få påvirkninger fra før. Det er også i dette området det er registrert viktige naturverdier og tiltaket må vurderes opp mot disse. Tiltaket vil trolig generere mer trafikk og aktivitet til området. De fleste hyttene ligger i god avstand til stien, unntatt en som ligger i underkant av 50 meter unna planlagt vei. Pr i dag går det også eksisterende sti langs samme trase langs nordøstsiden av vannet fra Samendalsbekken forbi hyttene, ny turvei vil bli utbedring av eksisterende sti. Hytteeierne har forholdt seg til eksisterende sti over noe tid, men ny vei vil bli noe mer synlig og bredere enn eksisterende. Ny vei vil samtidig lette tilkomsten til hyttene. I sørøst enden av vannet er veien trukket ned mot vannet av hensyn til eksisterende hytter. Det ligger her til rette for nærhet til vannet, og kan også sees i sammenheng med eksisterende gapahuk satt opp for allmennheten. Nærhet til vannet vil også være heldig i forhold til barns interesser. -59-

60 Der veien skal være universelt utformet krever dette en bredde på minst 150 cm. Med veiskulder må man påregne at bredden på veien blir 200 cm, bredere der det er tenkt å opparbeide møteplasser og rasteplasser. Det er inntegnet tre rasteplasser på kartet, veien må ha tilstrekkelig med møte- og hvile plasser der den blir UU. Tiltakshaver ønsker at så mye som mulig av veien skal ha universell utforming, og vi er av den oppfatning at dette bør forsøkes oppnådd i så stor grad som mulig, men ikke på bekostning av skade på naturverdiene. Det er påregnelig at UU vil være mulig frem til rasteplass langs nordøstsiden av vannet, og frem til første rasteplass på sørvestsiden av vannet. Det kan være oppnåelig med UU helt frem til den andre rasteplassen på sørvestsiden, men stigningsforholdet på veien kan bli for høyt. På nordsiden vil dette medføre UU-trase på 1700 meter på, inkludert eksisterende skogsbilvei fra parkeringsplass ved bom. På sørvestsiden vil dette gi UU vei på 1000 meter fra krysset frem til første rasteplass, 400 meter lenger hvis det er mulig å oppnå UU frem til andre rasteplass. Veien har tenkt en noe enklere utforming i vest der det i tillegg til duk og bruer planlegges bruk av klopper. Veien er tenkt så bred at man kan kjøre en firehjuling på den for vedlikehold. Det vil være uheldig med kjøring utenom veien når det ikke er barfrost da det lett oppstår kjørespor i myr, og vi kan ut fra dette tilrå en slik bredde. Tiltaket vil medføre etablering av inntil 8000 mᵌ med vei, eller et areal på ca. 8 da. Grovt regnet vil turveien legge beslag på inntil 1600 mᵌ kystmyr, samt inntil 500 mᵌ rikmyr innenfor områdene som er kategorisert som viktige naturområder. Dette utgjør 2000 mᵌ mindre kystmyr, og 100 mᵌ rikmyr mer enn tidligere forslag til vei. Tiltakshaver har tilpasset seg signalene fra møtet den og utformet tiltaket slik at større deler av tiltaket er trukket bort fra områdene som er kategorisert som viktige naturområder, samt at tiltaket er planlagt med mer bruk av klopper for å unngå å punktere myra. Slik tiltaket nå planlegges, legges duk oppå myr uten skjæringer. Klopper brukes for å forsere våtere partier, samt at det etableres bruer for å komme over bekker. Tiltaket planlegges uten skjæringer i området kategorisert som viktige naturområder. Tiltaket er tenkt finansiert gjennom tildelte spillemidler samt dugnad. Det er en imponerende mengde dugnadstimer som er planlagt gjennomført av et relativt lite idrettslag. I tillegg til å unngå skade på naturverdiene i området må man også tenke på innsyn og estetikk ved plassering av både traseen og møte/hvileplasser. Det er viktig at tiltaket får særlig god tilpasning til terrenget. En vei som kurver seg etter terrenget vil være heldig for landskapsbildet da veien trolig vil bli mindre synlig. Tiltaket legger til rette for styrking av friluftslivet. Det er positivt at det legges til rette for turveier, og det er fokus på tilrettelegging for å styrke fysisk aktivitet og derved fremme befolkningens helse (jfr. PBL 1-1 og 3-1). Miljødirektoratet sier følgende om friluftsområder: «Det er ønskelig med universell utforming av friluftslivsområdene slik at alle får muligheter til naturopplevelse, uansett alder og ferdighetsnivå. Erfaringer viser at godt tilrettelagte områder oppleves som attraktive og har kvaliteter som mange i befolkningen setter stor pris på. I Handlingsplanen Norge universelt utformet 2025 legges det opp til at alle kommuner skal ha minst ett friluftslivsområde som er universelt utformet i 2025» I kommuneplanens arealdel står følgende om friluftsliv: «Gjemnes kommune sitt friluftsområde er attraktivt og tilgjengeleg. I all kommunal arealplanlegging skal ein ta omsyn til friluftsinteressene. Både vår langstrakte kystlinje, våre lokale nærmiljø og våre store fjell og skogsområder er mykje nytta både av kommunen sine eigne innbyggarar og folk utanfrå. Kommunen har eit ansvar for å sikre at dette også i framtida blir tilgjengeleg for alle.» -60-

61 I idrettsmeldinga (Mld.St.26) blir det pekt på at friluftsliv og egenorganisert aktivitet er de klart viktigste arenaene for fysisk aktivitet for voksne. I tillegg viser undersøkelser at de som har friluftsanlegg innen 500 m fra eget bosted, er mer fysisk aktiv enn de som bor lengre unna. Dette viser tydelig at for å nå flest mulig må det satses på anlegg innenfor friluftsliv, og på anlegg i nærheten av der folk bor. Lov om folkehelsearbeid ble satt i kraft Loven forutsetter at kommunen skal legge til rette for, og fremme befolkninga sin helse og trivsel, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller, og redusere faktorer som har negativ innvirkning på helsa (jf. Folkehelseloven 3). Turveier til kommunens bygder er i tråd med dette da turveier er et lavterskeltilbud i forhold til at det stilles små krav til fysisk form, alder, treningsutstyr, samt at det er ingen innmeldingsavgift. Hvis en reguleringsplan for hyttefelt øst for vannet blir gjennomført vil en turvei i området kunne bidra til å kanalisere økt aktivitet til selve veien, og gjennom dette spare et sårbart naturmiljø for skader økt tråkk ville kunne medføre. Økt antall hytter vil gi hytteeiere og brukere et attraktivt tilbud både sommer og vinter, og vil bidra til økt aktivitet. Dette vil kunne gi en positiv effekt i et folkehelseperspektiv der inaktivitet og økt vekt er et tiltakende problem. Tilrettelegging for friluftsliv samt folkehelse er momenter av stor vekt i saken. Det er skrevet avtale med grunneiere, og arealbruken er derigjennom avklart med disse. Vi anser derfor at en reguleringsprosess ikke ville avklart mer i forhold til eiendomsforhold, men vi ser at en reguleringsprosess sikrer større medvirkning for andre aktører. En eventuell turvei vil etableres i god avstand til eksisterende hytter, med unntak av en. Det vil forbi denne ene bli utbedring av eksisterende sti, og vi vurderer at påvirkningen på hyttene vil være begrenset. Vi vurderer i denne saken, da grunneierne framstår som enige, at det er forsvarlig å behandle saken som dispensasjon ut fra medvirkning. Konklusjon: Plan og bygningsloven skal legge til rette for et vidt spekter av samfunnsinteresser. Det avgjørende for om dispensasjon «kan» gis i denne saken er at etablering av turvei ikke fører til at hensynene i kommuneplanens arealdel blir vesentlig tilsidesatt. I dette tilfellet er det hensynet til områdets formål LNF (landbruk, natur og friluft), og allmenhetens tilgang til tilrettelagte friluftsområder må veies opp mot naturverdiene i området. Selv om tiltaket legger opp til inngrep i sårbare og nær truede naturtyper mener kommunen flere hensyn taler for gjennomføring av tiltaket. Tiltaket legger opp til at området blir gjort tilgjengelig, samtidig vil tilretteleggingen trolig kunne kanalisere økt trafikk til selve veien, og derigjennom spare et sårbart naturmiljø for skader. Tiltaket vil fremstå som et attraktivt tilrettelagt friluftsområde til nytte for allmennheten og har potensial til å kunne bidra positivt til bedring av folkehelsen. Etter vår vurdering vil hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra, og hensynet til lovens formålsbestemmelser ikke bli vesentlig tilsidesatt. I dette tilfellet har vi vektlagt god tilpasning til landskapet og god estetisk utforming av veien, samt at man bruker byggemetoder som ikke skader myra. Med spesielt fokus på hensynet til allmennheten samt tilrettelegging for å fremme befolkningens helse vurderes fordelene ved å gi dispensasjon klart større enn ulempene. Rådmannens innstilling Det innvilges dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, strandsonevernet og byggeforbud langs vassdrag for bygging av turveg som omsøkt jfr. kart mottatt , samt detaljplan mottatt

62 Hjemmel: PBL 19-2 og 1-8. Begrunnelse: Det vises til saksutgreiingen og konklusjonen ovenfor. Vilkår: Lengde og tverrprofil av veien må mottas før byggesaksbehandlingen Tiltaket tilpasses terrenget på en estetisk god måte, og jfr. kart mottatt Det tillates ingen graving, grøfting eller punktering av myra innen områder kategorisert som viktige naturområder, samt i området vest for rikmyra. Grøfting og graving i myr unngås også utenfor viktige naturområder. Det benyttes byggeteknikk som beskrevet i detaljert plan mottatt Ved funn av noe som kan være automatisk fredede kulturminner skal arbeidet stoppes og kulturminneavdelinga hos fylkeskommunen varsles. Klageadgang Vedtaket kan påklages innen 3 uker etter at melding om vedtaket er mottatt, jfr. forvaltningslova kap. VI. Klagen skal være skriftlig, og skal sendes Gjemnes kommune, Kommunehuset, 6631 Batnfjordsøra. Rådmannen i Gjemnes

63 Flemma IL v/jorid Leirdal 6637 Flemma Til Gjemnes kommune 6631 Batnfjordsøra SØKNAD OM DISPENSASJON FRÅ KOMMUNEPLANA Flemma IL søkjer med dette om dispensasjon frå kommuneplana og ber om løyve til å opparbeide turveg rundt Flemsetervatnet. Turvegen er tenkt oppgrusa og av ein slik standard at han kan nyttast også av funksjonshemma. Dette inneber breidde ca 1,5 meter og maksimal stigning 1:12 (korte strekk), helst 1:20. Det skal leggjast vekt på god estetisk uforming med tilpassing til terrenget. Turvegen ligg inne på Kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Investeringskostnadene er her sett til kr., tenkt finansiert i 2014 med kr. i kommunale midlar, kr. i spelemidlar og kr. i privat kapital (inkludert verdi av dugnadsinnsats). Flemma IL har tidlegare bygd gapahuk ved Flemsetervatnet. Fleire turmål i området er skilta og turstiar merka i samarbeid med kulturleiar og folkehelsekoordinator i kommunen. Turvegen er eit vidare ledd i å gjere det fine tur- og friluftsområdet rundt vatnet tilgjengeleg for enda fleire. Vedlagt skisseutkast for turvegen og erklæringar frå grunneigarar. Flemsetra, , for F emma IL orid Leirdal (styreleiar) -63-

64 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Saksbehandlar, innvalstelefon Senioringeniør Lars Kringstad, Vår dato Dykkar dato Vår ref. 2013/8109/LAKR/421.3 Dykkar ref. Gjemnes kommune Rådhuset 6631 Batnfj ordsøra Gjemnes kommune. Opparbeiding av turveg rundt Flemsetervatnet - Flemma IL. Fråsegn til søknad om dispensasjon frå kommuneplanen. Fylkesmannen har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Natur- og miljøverninteresser Deler av den omsøkte turvegen ligg innanfor registrert naturtype kystmyr. Dette er ei velutvikla terrengdekkande myr av viktig verdi ( Kva konsekvensar ein turveg gjennom dette området kan få for naturverdiane må vurderast nærare, jfr. også naturmangfaldlova Sidan registreringane er relativt gamle (1999) har Fylkesmannen sett av midlar til ei ny registrering av dette arealet etter ny kartleggingsmetodikk. Vi ser for oss at dette vil bli gjort på vår/forsommar Vi vil kome tilbake med ei vurdering av det omsøkte tiltaket når dette er gjort og ber derfor kommunen om å avvente vidare behandling av saka. Landbruksinteresser Areala som blir berørt ligg innanfor Reinsfjell beitelag sitt beiteområde. Beitelaget sine interesser bør takast omsyn til ved opparbeiding av turvegen. Konklusjon Fylkesmannen ber kommunen om å avvente vidare behandling av saka til ny botanisering/ kartlegging av kystmyra er gjennomført. Når kunnskapsgrunnlaget er oppdatert (jfr. naturmangfaldlova 8), vil vi kome med endeleg uttale til søknaden. Med helsing Jon Ivar Eikeland (e.f.) fung. samordnar Lars Kringstad senioringeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Postadresse: Telefon: Telefax: E-post: Web: Fylkeshuset postmottak@fmmr.no Molde -64-

65 side 2 av 2 Fagsaksbehandlar Landbruk: Kristin Eide, tlf Kopi: Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkeshuset, 6404 Molde -65-

66 Gjemnes kommune Kommunehuset 6631 Batnfjordsøra Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 2013/ /2013/DISPENSASJON Anders Røynstrand, tlf Gjemnes kommune - opparbeiding av turveg rundt Flemsetervatnet - fråsegn ved søknad om dispensasjon frå kommuneplan Møre og Romsdal fylkeskommune har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Automatisk freda kulturminne Hausten 2013 blei det gjennomført ei arkeologisk registrering ved Flemsetervatnet, der det blei registrert ei tjæremile (ID ). Vi vurderer traseen til å ha potensial for fleire funn, og ber om at det vert gjennomført ei synfaring med tiltakshavar og kommunen for å sjå nærare på val av trasé. Vi kan også vere ein medspelar med omsyn til eventuell skilting og tilrettelegging av tjæremila og eventuelt andre kulturminne i tilknyting til turvegen. Planfagleg vurdering Turveg rundt Flemsetervatnet inngår som ein av fire turvegar under overskrifta «Turstiar/turvegar i alle bygder» i kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv i Gjemnes for perioden Turstien er derimot ikkje vurdert i gjeldande arealdel av kommuneplanen, og konsekvensar av tiltaket er dermed ikkje tidlegare utgreidde. Konsekvensane vil truleg vere størst i vestlege del av området, der påverknaden er liten frå før, og der det er registrert eit viktig myrområde. Vi vil rå kommunen til å få utarbeidd reguleringsplan for turvegen og eventuelle andre utbyggingsforslag kring Flemsetervatnet, jf. oppstarta reguleringsarbeid for eit hytteområde i Ein reguleringsprosess vil gi betre oversikt over verknader av aktuelle tiltak, og samstundes gi betre vilkår for medverknad ut over grunneigarar i området. Vi registrerer at fylkesmannen ber om at vidare saksbehandling ventar til ny kartlegging av myrområda er gjennomført. Det bør difor vera tilstrekkeleg tid til å starta ein reguleringsprosess for området innan denne kunnskapen ligg føre. Dersom kommunen vel å behandle saka som dispensasjon, rår vi til at det til eit positivt vedtak blir stilt tydelege vilkår om utforming og terrengtilpassing. Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

67 Side 2 Friluftsliv og fysisk aktivitet Turveg rundt Flemsetervatnet er eit av fire turvegtiltak som er prioritert i kommunedelplanen for fysisk aktivitet og friluftsliv. Fylkeskommunen ser positivt på turvegar, og særskilt rundløyper, som lokale folkehelsetiltak. Områda ved Flemsetervatnet er til ein viss grad opparbeidde i dag, og det blir vist til eksisterande skilting, merking og opparbeidd gapahuk. Flemsetervatnet er elles omgitt av nokså store urørte skog- og fjellområde for fysisk aktivitet med mindre eller ingen tilrettelegging. Konklusjon Fylkeskommunen rår til at kommunen startar ein reguleringsprosess for å legge til rette for turveg og eventuelle andre utbyggingsforslag rundt Flemsetervatnet. Vi ber også om at det blir gjennomført ei synfaring for å vurdere trasé i forhold til kulturminne i området. Med helsing Johnny Loen plansamordnar Anders Røynstrand rådgivar Dette brevet er elektronisk godkjent og vil ikkje bli utsendt i papir. Fagsaksbehandlar Automatisk freda kulturminne: arkeolog Kristoffer Dahle, tlf Kopi: Fylkesmannen i Møre og Romsdal -67-

68 1,013//Q73 Fylkesmannen 1Møre og Romsdal 2 5JUL;gig-54 Vår dato Vår ref /8109/LAKR/421.3 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Senioringeniør Lars Kringstad, Gjemnes kommune Rådhuset 6631 Batnfjordsøra Gjemnes kommune. Opparbeiding av turveg rundt Flemsætervatnet. Vi viser til vårt brev av der vi bad kommunen om å avvente vidare behandling av saka til ny botanisering/kartlegging av kystmyra er gjennomført. Området vart undersøkt på nytt den av konsulentfrrmaet Miljøfaglig Utredning. Den naturfaglege verdien av myromrâdet vart stadfesta, men det verdfulle arealet vart utvida og delt opp i to naturtypelokalitetar (sjå vedlagt kart). Det vart m.a. gjort funn av karplanta brunskjene som er med på den nasjonale raudlista og er i kategorien nær truga (NT). Det vart også gjort funn av andre krevjande artar. Det minste naturtypeområdet i vest kjem inn under naturtypen rikmyr og resten av myrområdet er karakterisert som kystmyr. Begge med verdien B (Viktig). I raudlista for naturtypar er kystnedbørsmyr karakterisert som sårbar og rikare myrflater i låglandet er i kategorien sterkt truga. Graving og grøfting i området vil i vesentleg grad vere øydeleggande for dei naturfaglege Verdiane og vi vil gå imot slike inngrep i myrlokalitetane. Som alternativ kan vi t.d. rå til ei løysing der det blir slått ned pålar i myra og lagt plank over slik at ferdsla ikkje fører til skade på dei naturfaglege Verdiane. Konklusjon Fylkesmannen vil vurdere å påklage eit vedtak som opnar opp for inngrep som kan føre til skadar på dei naturfaglege Verdiane. Vi vil rå til at ein eventuelt finn løysingar som ikkje fører til drenering av myrområda. Med helsing Ulf Lucasen (e.f.) ass. miljøvemdirektør Lars Kringstad senioringeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Fagsaksbehandlar: Biologisk mangfald: Kjell Lyse, tlf Postadresse: Telefon: Telefax: E-post: Web: Fylkeshuset postmottak@fmmr.no Molde -68-

69 side 2 av 2 Vedlegg: Foreløpig kart. Raud strek viser ny avgrensing av naturtypane. Prikka line viser konsulenten si rute. -69-

70 Gjemnes kommune Areal og drift Notat Til: Fra: Flemma IL, Fylkesmannen, fylkeskommunen, Olav Bjørn Nilssen Heidi Jordahl Sak nr. Dato 2013/ Turveg - Flemma IL - Søknad om tillatelse til tiltak - Befaring Det ble i forbindelse med søknad om å opparbeide turvei rundt Flemsetervatnet gjennomført befaring den Som representanter for tiltakshaver møtte Jorid Leirdal, Helge Endresen og Erling Gagnat, for Fylkesmannen Kjell Lyse og Lars Kringstad, fra fylkeskommunen Kristoffer Dahle, og for kommunen Olav Bjørn Nilssen og Heidi Jordahl. Befaringen ble gjennomført med bakgrunn i høringssvar, og etter tiltakshavers, arkeolog og kommunens ønske. Omsøkt trase ble gått. Arkeologen hadde ingen merknader til tiltaket etter befaringen ut fra sitt ansvarsområde. De stilte seg villig til å bidra med skilting av blant annet tjæremile som er funnet i nærområde til traseen. Det ble avtalt at Fylkesmannen sender elektroniske filer på avgrensingen av naturverdiene som er registrert i området. Filene videresendes til tiltakshaver. Tiltakshaver utarbeider mer detaljert beskrivelse av tiltaket, og sender ny justert trase oppgått med GPS. Det er ønskelig å få naturområdet og forslag til trase inn på samme kart. Vi anser spesielt behandlingen etter naturmangfoldloven, som inngår som del av dispensasjonsbehandlingen, som krevende i saken grunnet de registrerte naturverdiene. Kommunen og Fylkesmannen har dialog før vedtaket fattes. -70-

71 Gjemnes kommune Areal og drift Notat Til: Fra: Olav Bjørn Nilsen Heidi Jordahl Sak nr. Dato 2013/ Turveg - Flemma IL - Notat fra møte Den ble det avholdt et møte mellom Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Friluftsrådet, tiltakshaver og Gjemnes kommune etter initiativ fra kulturavdelingen i kommunen. Fra Fylkesmannen møtte Ulf Lucasen, Lars Kringstad og Kjell Lyse, fra fylkeskommunen Petter Jenset, fra friluftsrådet Ola Fremo, fra tiltakshaver Jorid Leirdal og fra kommunen Olav Bjørn Nilsen og Heidi Jordahl. Utgangspunktet for møtet var en avklaring på om tiltaket med turvei rund Flemsetervatnet var gjennomførbart i omsøkt område, og da spesielt i forhold til de registrerte naturfaglige verdier. Fylkesmannen opplyste at de hadde sendt ut brev til kommunen i 2009 der det ble bedt om at kommunen la dette til grunn ved senere planlegging. Fylkeskommunen ble gjort oppmerksom på at naturmangfoldvurderinger skal gjøres i alle vedtak som berører natur. Fylkesmannen delte ut informasjon om kystmyr samt rikmyr. Det ble samtidig opplyst at det er kommunen som er vedtaksmyndighet i saken, og at ikke området har vernestatus. Kommunen må gjøre vurderinger etter naturmangfoldloven som del av sin behandling. Det kom frem i møtet at det er lite erfaringsgrunnlag fra tilsvarende prosjekt i sårbare områder. Myrområder er vanligvis områder som forseres, det er mindre vanlig at turveier mer eller mindre i sin helhet legges i slike typer områder. Det kom også frem at tiltaket må unngå, ikke bare grøfting og graving, men at også punktering av myra er uheldig i forholdt til miljøverdiene i området. Punktering og grøfting vil kunne bidra til endringer i myra og derigjennom medføre skade på eksisterende naturverdier. Det kom frem forslag om at turveien trekkes lenger fra vannet på sørvestsiden av vannet, samt at det brukes klopper, bruer og duk for å forsere bløte myrområder. Gjennomgangsrør legges i massen over duken. Det kom også frem under møte at det kan være vanskelig å få til universell utforming av hele traseen, og vei med slik standard heller skulle utarbeides i form av en Y med -71-

72 snuplasser. Resten av stien kunne ha en enklere utforming. Det ble avtalt at tiltakshaver utarbeidet nytt forslag til trase med kartfesting, samt beskrivelse av tiltakene. Representanten for Friluftsrådet skulle bistå tiltakshaver med befaring og planlegging av veien i etterkant av møtet. Endringen av trase medfører trolig at tiltakshaver må justere/komme med tilleggssøknad i forhold til tilsagn om midler. Tiltakshaver/Flemma IL samarbeider med kulturkontoret om utarbeidelse av ny søknad. Side 2 av 2-72-

73 Molde Notat fra befaring Flemsetervatnet 1. november 2014 Etter avtale med Jorid Leirdal (Flemma IL) ble det gjennomført befaring den 1. november 2014 på Flemsetervatnet. Målet med befaringa var å justere turtrase i forhold til registrert myrlokalitet og drøfte med entreprenør ulike løsninger. Trasen ble på flere strekninger løftet noen høydemeter, og dermed trukket ut av registrert myrlokalitet. Det ble også drøftet bruk av klopper på områder med bløt myr, på områder med vannføring, og metoder for å unngå punktering av myr på registrert lokalitet. Det blir spennende å følge arbeidet med bygging av turstien bl.a. på frossen mark, og endelig resultat. Tursti-prosjektet har også potensiale til å framstå med gode løsninger til nytte for andre tursti-prosjekt i regionen. Bilde fra befaring på ved Flemsetetvatnet den 1. nov Justering av trase. Hilsen Ola Fremo Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal -73-

74 -74-

75 FLEMMA IL Til Gjemnes kommune OPPARBEIDING AV TURVEG RUNDT FLEMSETERVATNET - DETALJERT PLAN FOR ARBEIDET, REVIDERT ETTER MØTE PÅ FYLKESHUSET Vi viser til synfaring av foreslått trase for Flemma IL sin turveg rundt Flemsetervatnet saman med representantar frå fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunen Etter synfaringa kom det fram ønske frå kommunen om meir detaljert plan for arbeidet. Vi viser også til møte med fylkesmannen, kommunen og friluftsrådet på fylkeshuset På bakgrunn av dette møtet vart traseen endra. Kart som viser den nye traseen, er oversendt til kommunen. Turvegen ligg inne i Kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv , og Flemma IL har fått tilsagn om spelemidlar for å opparbeide turvegen. Turvegen var opphavleg planlagt utforma til bruk også for funksjonshemma, dvs. at han skal ha eit underlag som er eigna for elektrisk rullestol og barnevogn, breidde på minimum 150 cm, rikeleg med kvile- og møteplassar og stigningsgrad mindre enn 1:20 (1:12 på kortare strekningar). Med den omlagte traseen kan det bli kortare parti med større stigning og mindre breidde, men av omsyn til vedlikehaldsarbeid vil vi prøve å få til så stor breidde på heile traseen at det er råd å kjøre gjennom med 4-hjuling. Grunnen til at traseen no er omlagt, er at turvegen berører område som er blitt karakterisert som dels kystmyr, dels rikmyr, der det også er gjort funn av planten brunskjene, som er med på den nasjonale raudlista og er i kategorien nær truga. Fylkesmannen åtvarar mot inngrep som kan føre til skade på dei naturfaglege verdiane og rår til å finne løysingar som ikkje fører til drenering av myrområda. VALG AV TRASE Den nye traseen er no på sør-/sørvestsida av vatnet lagt heilt utanom naturverdiområda. Der traseen framleis går gjennom slike område, er han lagt høgare opp i terrenget for å få større andel fastmark og mindre sidehelling. -75-

FLEMSETERVATNET HYTTEFELT

FLEMSETERVATNET HYTTEFELT DETALJEPLAN FOR DEL AV GNR/BNR 70/1, 70/4 og 71/1. SAMT GNR/BNR 70/103, 71/20, 71/21, 71/22 og 71/29 I GJEMNES KOMMUNE FLEMSETERVATNET HYTTEFELT Planident: Dato: 04.08.2014 Revidert: 06.10.2014 og 24.11.2014

Detaljer

DETALJREGULERING Neverlivatnet hyttefelt Nesset kommune SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. Nesset kommune

DETALJREGULERING Neverlivatnet hyttefelt Nesset kommune SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. Nesset kommune E 453100 E 453000 E 452900 E 452800 E 452700 E 452600 E 452500 E 452400 E 452300 E 452200 E 452100 N 6966500 N 6966500 N 6966400 N 6966400 N 6966300 N 6966300 N 6966200 N 6966200 N 6966100 N 6966100 N

Detaljer

Odd steinar Bjerkeset ordfører. TEGNFORKLARING Plandata. DETALJREGULERING ETTER PBL AV 2008 Asplia hyttefelt

Odd steinar Bjerkeset ordfører. TEGNFORKLARING Plandata. DETALJREGULERING ETTER PBL AV 2008 Asplia hyttefelt E 442800 E 442700 E 442600 E 442500 E 442400 E 442300 N 6971100 N 6971100 I medhold av plan- og bygningsloven 12-12, er denne planen med bestemmelser vedtatt av Gjemnes kommunestyre i møte 13.10.2014,

Detaljer

REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Åkvika hyttefelt SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. Aure kommune. Dato for basiskart: 2004/2005

REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Åkvika hyttefelt SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. Aure kommune. Dato for basiskart: 2004/2005 E 473700 E 473600 E 473500 E 473400 E 473300 E 473200 E 473100 E 473000 N 7023400 N 7023400 N 7023300 N 7023300 N 7023200 N 7023200 TEGNFORKLARING Plandata Reguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL2008

Detaljer

REGULERINGSPLAN Flemsetervatnet hyttefelt SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

REGULERINGSPLAN Flemsetervatnet hyttefelt SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 5 9 8 7 6 5 4 8 7 3 2 6 I medhold av plan- og bygningsloven 12-12, er denne planen med bestemmelser vedtatt av Gjemnes kommunestyre i møte 23.6.215, sak 37/15. Batnfjordsøra... Odd Steinar Bjerkeset Ordfører

Detaljer

TEGNFORKLARING. Aure Sjøhus DETALJREGULERING SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (forts.)

TEGNFORKLARING. Aure Sjøhus DETALJREGULERING SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (forts.) E 484700 E 484600 E 484500 E 484400 E 484300 E 484200 N 7024600 N 7024600 N 7024500 N 7024500 TEGNFORKLARING PBL 12 REGULERINGSFORMÅL BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-6, nr.1) Fritidsbebyggelse (1120) SAMFERDSELSANLEGG

Detaljer

TEGNFORKLARING Plandata. ME REGULERINGSPLAN Nordlia skytebane i Torvikdalen SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

TEGNFORKLARING Plandata. ME REGULERINGSPLAN Nordlia skytebane i Torvikdalen SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN E 442900 E 442800 E 442700 E 442600 E 442500 E 442400 E 442300 E 442200 N 6979200 N 6979200 N 6979100 N 6979100 N 6979000 N 6979000 N 6978900 N 6978900 N 6978800 N 6978800 N 6978700 N 6978700 N 6978600

Detaljer

Odd steinar Bjerkeset ordfører. REGULERINGSENDRING Øra vest SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Odd steinar Bjerkeset ordfører. REGULERINGSENDRING Øra vest SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN E 433100 E 433000 E 432900 E 432800 I medhold av plan- og bygningsloven 12-12, er denne planen med bestemmelser vedtatt av styre i møte 25.05.2014, sak 17/14 Batnfjordsøra... Odd steinar Bjerkeset ordfører

Detaljer

TEGNFORKLARING. Høgberget hyttefelt

TEGNFORKLARING. Høgberget hyttefelt E 447900 E 447800 E 447700 E 447600 N 6974000 N 6974000 I medhold av plan- og bygningsloven 12-12, er denne planen med bestemmelser vedtatt av Gjemnes kommunestyre i møte 27.05.2014, sak 18/14. Batnfjordsøra...

Detaljer

TEGNFORKLARING REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

TEGNFORKLARING REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN N 6983000 E 436000 E 436100 E 436200 E 436300 N 6982900 N 6982900 N 6982800 N 6982800 N 6982700 N 6982700 I medhold av plan- og bygningsloven 12-12, er denne planen med bestemmelser vedtatt av Gjemnes

Detaljer

TEGNFORKLARING. Vollan boligfelt. Felles for reguleringsplan PBL 1985 og 2008 REGULERINGSENDRING SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

TEGNFORKLARING. Vollan boligfelt. Felles for reguleringsplan PBL 1985 og 2008 REGULERINGSENDRING SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Y 397900 Y 397800 Y 397700 Y 397600 TEGNFORKLARING Sikringsonegrense Boligbebyggelse Lekeplass Kjøreveg Gang/sykkelveg Annen veggrunn - tekniske anlegg Tekniske bygg/konstruksjoner Vegetasjonsskjerm X

Detaljer

DETALJREGULERING STORVASSHÅGEN, GÅDALEN HYTTEFELT

DETALJREGULERING STORVASSHÅGEN, GÅDALEN HYTTEFELT Planident: 201704 Utarbeidet dato: 10.02.2017 Revidert dato: 30.05.2017 Vedtatt i kommunestyret: 31.08.2017 REGULERINGSENDRING I EIDE KOMMUNE DETALJREGULERING STORVASSHÅGEN, GÅDALEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL

TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL E 423450 E 423300 E 423150 E 423000 E 422850 E 422700 E 422550 E 422400 E 422250 E 422100 E 421950 E 421800 N 6969000 N 6969000 N 6968850 N 6968850 N 6968700 N 6968700 N 6968550 N 6968550 N 6968400 N 6968400

Detaljer

Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde

Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde Planident: 1557.20010001 Utarbeidet dato: 12.04.2016 Revidert dato: 18.05.2016 Vedtatt i kommunestyret: DETALJREGULERING Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde REGULERINGSBESTEMMELSER 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde

Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde Planident: 1557.20010001 Utarbeidet dato: 12.04.2016 Revidert dato: 19.08.2016 Vedtatt i kommunestyret: 25.10.2016 DETALJREGULERING Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde REGULERINGSBESTEMMELSER 1

Detaljer

GJEMNES KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER REGULERINGSENDRING FOR DEL AV SOLSIDA3

GJEMNES KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER REGULERINGSENDRING FOR DEL AV SOLSIDA3 Planident: 155720110002 Datert: 01.08.2017 Sist revidert: dd.mm.åå Vedtatt i kommunestyret: dd.mm.åå GJEMNES KOMMUNE GJEMNES KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER REGULERINGSENDRING FOR DEL AV SOLSIDA3 I medhold

Detaljer

TEGNFORKLARING Plandata Reguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL2008 12-5 NR.1) Boligbebyggelse Lekeplass

TEGNFORKLARING Plandata Reguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL2008 12-5 NR.1) Boligbebyggelse Lekeplass E 431400 E 431300 E 431200 E 431100 TEGNFORKLARING Plandata Reguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL2008 12-5 NR.1) Boligbebyggelse Lekeplass Reguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Detaljer

VIKAHAMMEREN HYTTEFELT

VIKAHAMMEREN HYTTEFELT Planident: Utarbeidet dato: 08.12.2010 Revidert dato: 24.03.2011 Vedtatt i kommunestyret: REGULERINGSENDRING FOR EIENDOMMEN PÅ GID 1543/61/42 OG TILHØRENDE EIENDOMMER I VIKAHAMMER HYTTEFELT PÅ BUGGE I

Detaljer

1 FORMÅL Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for bygging av 2 stk. 4-mannsboliger med tilhørende garasjer, veier og uteområder.

1 FORMÅL Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for bygging av 2 stk. 4-mannsboliger med tilhørende garasjer, veier og uteområder. Planident: Datert: 20.10.2013 Sist revidert: Vedtatt i kommunestyret: FRÆNA KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR MALMEFJORDEN BK4 BOLIGOMRÅDE I medhold til 12-5, 12-6 og 12-7 i Plan- og

Detaljer

Akslakleiva boligfelt REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Akslakleiva boligfelt REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN E 381300 E 381200 E 381100 E 381000 E 380900 N 6953900 N 6953900 N 6953800 N 6953800 N 6953700 N 6953700 N 6953600 N 6953600 N 6953500 N 6953500 N 6953400 N 6953400 TEGNFORKLARING Plandata Reguleringsplan-Bebyggelse

Detaljer

SOLBJØRBAKKEN BOLIGFELT

SOLBJØRBAKKEN BOLIGFELT Planident: Utarbeidet dato: 10.11.2016 Revidert dato: Vedtatt i kommunestyret: SOLBJØRBAKKEN BOLIGFELT Detaljregulering i Nesset kommune. REGULERINGSBESTEMMELSER 1 FORMÅL Formålet med detaljreguleringen

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 207/ Brattbekktjønna hyttefelt - detaljregulering

STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 207/ Brattbekktjønna hyttefelt - detaljregulering STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 4-049 Arkivsaksnr: 2013/4530-7 Saksbehandler: Anne Kari Kristensen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 207/15 09.12.2015 4-049 Brattbekktjønna hyttefelt - detaljregulering

Detaljer

AURE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER ME SMEDNESET

AURE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER ME SMEDNESET Planident: Datert: 30.01.2018 Sist revidert: 18.04.2018 Vedtatt i kommunestyret: dd.mm.åå AURE KOMMUNE AURE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER ME SMEDNESET I medhold av 12-5, 12-6 og 12-7 i plan- og bygningsloven

Detaljer

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN (DETALJ) FOR GRØNDAL HYTTEGREND. PLAN NR. 1502200916 Vedtatt 16.12.2010, KST sak 91/10

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN (DETALJ) FOR GRØNDAL HYTTEGREND. PLAN NR. 1502200916 Vedtatt 16.12.2010, KST sak 91/10 PLAN NR. Vedtatt 16.12.2010, KST sak 91/10 1 Generelt 1.1 I henhold til Plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for det regulerte området som er avgrenset med reguleringsgrenser

Detaljer

DETALJREGULERING FOR HIDRESKOG, DEL AV 060/010 ( ) - 1. GANGSBEHANDLING

DETALJREGULERING FOR HIDRESKOG, DEL AV 060/010 ( ) - 1. GANGSBEHANDLING DETALJREGULERING FOR HIDRESKOG, DEL AV 060/010 (10372017001) - 1. GANGSBEHANDLING Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 10372017001 2017/148 16978/2018 Raguvarman Uthayamoorthy Saksnr: Utvalg:

Detaljer

Kommunestyresalen, Kommunehuset

Kommunestyresalen, Kommunehuset Gjemnes kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 02.12.2014 Tidspunkt: 15:00 16:00 Kommunestyresalen, Kommunehuset Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Odd Steinar

Detaljer

R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R - D E T A L J R E G U L E R I N G F O R S T O R V I K / H O E M H Y T T E O M R Å D E

R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R - D E T A L J R E G U L E R I N G F O R S T O R V I K / H O E M H Y T T E O M R Å D E Planident: : 201323 Datert: : 24.03.14 Sist revidert: : Vedtatt i kommunestyret: : F R Æ N A K O M M U N E R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R - D E T A L J R E G U L E R I N G F O R S T O R

Detaljer

AKSLAKLEIVA BOLIGFELT

AKSLAKLEIVA BOLIGFELT Midsund kommune Planident: Utarbeidet dato: 15.01.2015 Revidert dato: 23.03.2015 31.03.2015 Vedtatt i kommunestyret: DETALJREGULERING OVER TEIG AV EIENDOMMEN TEIG AV GNR 55 BNR 7, DEL AV 55/72, DEL AV

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell

Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell 1 Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell Dato: 5 desember 2012 Tilhørende plankart datert: 5 desember 2012 http://projectscowiportalcom/ps/a014542/documents/3 Prosjektdokumenter/Planbestemmelser_vegglifjelldocx

Detaljer

F R Æ N A K O M M U N E R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R B A K K E T E I G E N B O L I G F E L T

F R Æ N A K O M M U N E R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R B A K K E T E I G E N B O L I G F E L T Planident: 201506 Datert: 04.03.2016 Sist revidert: Vedtatt i kommunestyret: F R Æ N A K O M M U N E R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R B A K K E T E I

Detaljer

GJEMNES KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER DETALJREGULERING FOR SOLSIDA4

GJEMNES KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER DETALJREGULERING FOR SOLSIDA4 Planident: 155720160002 Datert: 27.07.2017 Sist revidert: 19.12.2017 Vedtatt i kommunestyret: dd.mm.åå GJEMNES KOMMUNE GJEMNES KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER DETALJREGULERING FOR SOLSIDA4 I medhold av

Detaljer

Plan: DETALJREGULERING FOR HAUGNESET. 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er:

Plan: DETALJREGULERING FOR HAUGNESET. 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: Molde kommune Plan ID: 1502201110 Plan: DETALJREGULERING FOR HAUGNESET PLANBESTEMMELSER Plan dato: 18.01.2012 Dato sist rev.: 01.03.2017 Dato vedtak: 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) BULLING NEDRE HYTTEFELT NORD, SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 21.05.2014

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) BULLING NEDRE HYTTEFELT NORD, SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 21.05.2014 Dato: 23.05.2014 Saksnr/løpenr: 2012/6826-40908/2013 Klassering: L13 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) BULLING NEDRE HYTTEFELT NORD, SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 21.05.2014 Forslagsstiller:

Detaljer

1 Illustrasjon av planområdet

1 Illustrasjon av planområdet Tingvoll kommune PLANBESKRIVELSE for BREVIK HYTTEFELT 156020110008 Bestemmelsene er datert: 30.09.2016 Dato for siste revisjon av beskrivelsene: 10.01.2017 Dato for kommunestyrets vedtak: 1 Illustrasjon

Detaljer

DETALJREGULERING FOR MYLLA - JEVNAKER SNÅLEN HYTTEFELT FELT 4F

DETALJREGULERING FOR MYLLA - JEVNAKER SNÅLEN HYTTEFELT FELT 4F JEVNAKER KOMMUNE DETALJREGULERING FOR MYLLA - JEVNAKER SNÅLEN HYTTEFELT FELT 4F REGULERINGSBESTEMMELSER Dato 13.10.2011 Sist revidert dd.mm.åååå Plan nr. 56 Vedtatt av kommunestyret dd.mm.åååå sak nn/åå

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GJELHAUGEN, DEL AV GNR. 59 BNR. 41 M.FL.

REGULERINGSPLAN FOR GJELHAUGEN, DEL AV GNR. 59 BNR. 41 M.FL. 14103/2013 REGULERINGSPLAN FOR GJELHAUGEN, DEL AV GNR. 59 BNR. 41 M.FL. REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID: 1621201301 Planforslaget er datert: 28.02.13 Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR DETALJREGULERING ØSE HYTTEOMRÅDE

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR DETALJREGULERING ØSE HYTTEOMRÅDE Gratangen kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. 2011002 DETALJREGULERING ØSE HYTTEOMRÅDE Dato:... 06.06.2017 Dato for siste revisjon:... * Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:... * I I medhold

Detaljer

NEVERLIVATNET HYTTEFELT

NEVERLIVATNET HYTTEFELT DETALJEPLAN FOR DEL AV GNR. 37 BNR 1, NESSET KOMMUNE NEVERLIVATNET HYTTEFELT Planident: Dato: 09.05.2014 Revidert: Saksnr: INNHOLD 1. SAMMENDRAG s.3 2. NØKKELOPPLYSNINGER s.3 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER, HYTTEFELT I ALTEVATN Planid: R1922087

REGULERINGSBESTEMMELSER, HYTTEFELT I ALTEVATN Planid: R1922087 REGULERINGSBESTEMMELSER, HYTTEFELT I ALTEVATN Planid: R1922087 Dato:... 9.4.2010 Dato for siste revisjon:... 24.6.2010 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:... 24.6.2010 I medhold av plan- og

Detaljer

N Kartgrunnlag i M: 1:1 000 Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: Ekvidistanse 1m

N Kartgrunnlag i M: 1:1 000 Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: Ekvidistanse 1m Y 453400 Y 453300 Y 453200 Y 453100 Y 453000 Y 452900 Y 452800 Y 452700 X 6957000 X 6956900 X 6956800 TEGNFORKLARING PBL 12 - REGULERINGSPLAN BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-6, nr.1) HENSYNSONER Fritidsbebyggelse

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Side 1 av 5 Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Skarvannet Øst, del av gnr. 23/2 og 24 bnr. 1 og 5. Vedtatt i Risør Bystyre 18.06.2009 5.1 Generelt Bestemmelsene er gitt i medhold av 26 i Plan- og

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er datert 29.04.2013, sak nr. 31/13, sist rev. 12.01.2017. Mindre endring vedtatt av kommunestyret 27.10.2014,

Detaljer

N Kartgrunnlag i M: 1:1 000 Felles grøntareal Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: Ekvidistanse 5m

N Kartgrunnlag i M: 1:1 000 Felles grøntareal Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: Ekvidistanse 5m Y 448100 Y 448000 Y 447900 Y 447800 Y 447700 Y 447600 Y 447500 Y 447400 X 6974500 X 6974500 X 6974400 X 6974400 X 6974300 X 6974300 X 6974200 X 6974200 X 6974100 X 6974100 X 6974000 X 6974000 X 6973900

Detaljer

R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R K V A M M E N H A N D E L S O M R Å D E

R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R K V A M M E N H A N D E L S O M R Å D E Planident: 201209 Datert: 01.02.13 Sist revidert: * Vedtatt i kommunestyret: * F R Æ N A K O M M U N E R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R K V A M M E N

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side i av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/702 REGULERINSGPLAN AAREM HYTTEFELT, EIENDOM 108/2 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS reg.plan Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/13 Formannskapet 06.03.2013

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04. 1 Formålet med planen: Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR «SANNAN», DEL AV GNR/BNR 70/17, BJUGN KOMMUNE.

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR «SANNAN», DEL AV GNR/BNR 70/17, BJUGN KOMMUNE. BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR «SANNAN», DEL AV GNR/BNR 70/17, BJUGN KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 11.12.2018 Dato for godkjenning av bestemmelser: 04.10.2018 1 AVGRENSNING Det

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR DEL AV SANDVIKLANDET Dato for siste revisjon: Kommunestyrets godkjenning:

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR DEL AV SANDVIKLANDET Dato for siste revisjon: Kommunestyrets godkjenning: BAMBLE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR DEL AV SANDVIKLANDET Dato for siste revisjon: 03.09.2015 Kommunestyrets godkjenning: 1 GENERELT Disse reguleringsbestemmelsene gjelder

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget /17

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget /17 Saksnr.: 2017/13754 Dokumentnr.: 12 Løpenr.: 199763/2017 Klassering: Bukkholmen Saksbehandler: Adrian Stjern Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 02.11.2017 126/17 Forslag til oppheving

Detaljer

Planbestemmelser. Reguleringsplan for Myllakollen

Planbestemmelser. Reguleringsplan for Myllakollen Planbestemmelser Reguleringsplan for Myllakollen Referanse: 07/1229-29 Arkivkode: PLAN 0533-2010-0002 Sakstittel: Reguleringsplan for Myllakollen Vedtatt av kommunestyret K-sak 17/10, 29.04.2010 BESTEMMELSER

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSENE ER SIST REVIDERT 29.02.2019 Vedtatt av Verdal kommunestyre 29.04.2013, sak 31/13, og vedtatt endret fire ganger:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 09.04.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbebyggelse

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for. Sandvikahytteområde. Gnr40 Bnr2 i Fosneskommune

Reguleringsbestemmelser for. Sandvikahytteområde. Gnr40 Bnr2 i Fosneskommune Reguleringsbestemmelser for Sandvikahytteområde Gnr40 Bnr2 i Fosneskommune 29.01.2017 Revidert15.05.2017 REGULERINGSBESTEMMELSER Bestemmelsene gjelder for området avgrenset med reguleringsgrensen på plankartet.

Detaljer

230/1 N= H140_ BFF BFF4 SV daa %-BYA=20% /9 SV5 4.

230/1 N= H140_ BFF BFF4 SV daa %-BYA=20% /9 SV5 4. N=796 23/1 23/1 17.2 17.2 N=795 8 F6 25 23/2 19. 16.1 19. 16.1 16.6 23/3 H14_2 16.6 24.3 H14_1 o_sv1 24.3 N=794 15.9 15.9 23/2 23/5 Mevika 38. 25. 36.8 25. 36.8 o_sv2 48.8 38.3 38.8 BFF4 SV6 1.2 daa SV5

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BREISET, DEL AV EIENDOMMENE 185/1, og 185/4, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID

REGULERINGSPLAN FOR BREISET, DEL AV EIENDOMMENE 185/1, og 185/4, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID Vedtatt i hovedutvalg NMK i utvalgssak 66/17, dato 24.08.2017 REGULERINGSPLAN FOR BREISET, DEL AV EIENDOMMENE 185/1, og 185/4, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015015 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER.

DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER. DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER. Vedteke av kommunestyret - sak 138/15, 14.12.2015. Justert etter kommunestyre-sak 27/16, 08.03.2016.

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR GBNR 1/7 FOR MYRA HYTTEFELT I KÅFJORD KOMMUNE

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR GBNR 1/7 FOR MYRA HYTTEFELT I KÅFJORD KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR GBNR 1/7 FOR MYRA HYTTEFELT I KÅFJORD KOMMUNE PLAN ID: 19XX-XXXXX Saksbehandling: Dato 1.gangs behandling i formannskapet Offentlig ettersyn i perioden 2.gangs

Detaljer

BESTEMMELSER. 1. Generelt. Reguleringsplan Sandvika, Verdal kommune Reguleringsformål Området er vist på planen med reguleringsgrense.

BESTEMMELSER. 1. Generelt. Reguleringsplan Sandvika, Verdal kommune Reguleringsformål Området er vist på planen med reguleringsgrense. Reguleringsplan Sandvika, Verdal kommune BESTEMMELSER Reguleringsplanen er datert: 07.04.2016 Siste revisjon av bestemmelsene: 07.04.2016 Vedtatt av Planutvalget i sak xx.xx.xxxx 1. Generelt 1.1. Reguleringsformål

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for del av plan Årset/Votndalen

Reguleringsbestemmelser for del av plan Årset/Votndalen 1 Reguleringsbestemmelser for del av plan Årset/Votndalen Dato: 1892012 Tilhørende plankart datert: 1892012 1 GENERELT 11 Planens formål og avgrensning Reguleringsplanen skal legge til rette for utbygging

Detaljer

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR ATNSJØLIA HYTTEFELT STOR-ELVDAL KOMMUNE

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR ATNSJØLIA HYTTEFELT STOR-ELVDAL KOMMUNE PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR ATNSJØLIA HYTTEFELT STOR-ELVDAL KOMMUNE PLANID: 43020110200 Dato: 05.07.2011 Sist revidert: 02.03.2012 Vedtatt av kommunestyret: dd.mm.åååå, sak nr. yy/zz. Koppang

Detaljer

REGULERINGSENDRING LIE ØYEN ARKITEKTER AS LILLEVARDEN

REGULERINGSENDRING LIE ØYEN ARKITEKTER AS LILLEVARDEN C B A REGULERINGSENDRING 4.00 m 4.00 m 4.00 m RICHARD BACHES VEI 15,19 OG 21, GNR/BNR 2/880, 4 METER BYGGEGRENSE MAKS HØYDE C+ 138,2 REGULERT BYGGEGRENSER, GJELDENDE REGULERING FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERING

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljregulering Haugneset plannr

Planbeskrivelse for detaljregulering Haugneset plannr Planbeskrivelse for detaljregulering Haugneset plannr 1502201110 1. Sammendrag Saken gjelder detaljregulering for Haugneset med fortetting av 4 ny hyttetomter rundt tunet for et småbruk der det er et mål

Detaljer

Rishaugmoen hyttefelt 2011

Rishaugmoen hyttefelt 2011 Plan-ID 16222011005 PLANBESKRIVELSE OG REGULERINGSBESTEMMELSER for Rishaugmoen hyttefelt, på eiendommen gnr.14 bnr.2 Agdenes kommune Rishaugmoen hyttefelt 2011 1 PLANBESKRIVELSE Plankart datert: 02.01.12

Detaljer

MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE 11/10 10/53 GODKJENNING AV PROTOKOLL FAST UTVALG FOR PLANSAKER

MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE 11/10 10/53 GODKJENNING AV PROTOKOLL FAST UTVALG FOR PLANSAKER ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 17.06.2010 Tid: 08.30 MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/10 10/53 GODKJENNING AV PROTOKOLL FAST UTVALG

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR MYRAN II, DEL AV EIENDOMMEN, 10/20 I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR MYRAN II, DEL AV EIENDOMMEN, 10/20 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR MYRAN II, DEL AV EIENDOMMEN, 10/20 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. INNHOLD: 1. Bakgrunn. 2. Planprosessen. 3. Planstatus og rammebetingelser. 4. Beskrivelse av Planområdet,

Detaljer

N Kartgrunnlag i M: 1:1 000 Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: Ekvidistanse 5m

N Kartgrunnlag i M: 1:1 000 Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: Ekvidistanse 5m E 448400 E 448300 E 448200 E 448100 E 448000 E 447900 E 447800 E 447700 E 447600 E 447500 E 447400 E 447300 N 6983100 N 6983100 N 6983000 N 6983000 N 6982900 N 6982900 N 6982800 N 6982800 N 6982700 N 6982700

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Det faste utvalg for plansaker gangs behandling - reguleringsplan Samstad Nordre, gbnr. 138/1 ved Sørungen

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Det faste utvalg for plansaker gangs behandling - reguleringsplan Samstad Nordre, gbnr. 138/1 ved Sørungen Selbu kommune Arkivkode: 1664/138/001 Arkivsaksnr: 2015/1624-4 Saksbehandler: Tormod Hagerup Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker 17.01.2017 1. gangs behandling - reguleringsplan

Detaljer

REINSLIA OG RYPEBROTET

REINSLIA OG RYPEBROTET EIDFJORD REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: REINSLIA OG RYPEBROTET FORSLAGSTILLER: Sandehytter Vest AS med endringar frå Eidfjord kommune Saksbehandling i samsvar med plan- og bygningsloven Saksnr Dato Sign.

Detaljer

DETALJPLAN FOR EINARSET ØSTRE, Gol kommune

DETALJPLAN FOR EINARSET ØSTRE, Gol kommune REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJPLAN FOR EINARSET ØSTRE, Gol kommune Planid: 2012011. Dato: 16.01.14 Godkjent i kommunestyret 07.10.14, sak K 059/14. Sist revidert (dato): 23.10.14. 1. GENERELT. 1.1 Innenfor

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13 Dato: 14.10.2013 Saksnr/løpenr: 2010/48-33817/2013 Klassering: L13 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13 Forslagsstiller:

Detaljer

Reguleringsplan Hyttefelt Kolvikodden del av 150/6-16-27 m.fl. Reguleringsbestemmelser

Reguleringsplan Hyttefelt Kolvikodden del av 150/6-16-27 m.fl. Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Hyttefelt Kolvikodden del av 150/6-16-27 m.fl Selbu kommune Planident 2014-000-4 Reguleringsbestemmelser Planforslag 30.12.2014 Telefon 474 16 945 Postboks 4-7591 Tydal E-post: geotydal@tydalsnett.no

Detaljer

Planbestemmelser for Stutarhaugen hyttefelt - Vågå kommune

Planbestemmelser for Stutarhaugen hyttefelt - Vågå kommune Vågå kommune Planbestemmelser for Stutarhaugen hyttefelt - Vågå kommune Plan-id 05152015003 Stutarhaugen Reirgrenda: Kommunestyrets vedtak 09.10.1985 Endret ved kommunestyrets vedtak 24.06.2008 Stutarhaugen

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR NESSTRANDA Side 1 av 5 REGULERINGSBESTEMMELSER Plankartets dato: 03.05.2018 Bestemmelsenes dato: 03.05.2018 1 GENERELT 1.01 Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for fortetting

Detaljer

Reguleringsplan Hyttefelt Kolvikodden del av 150/6-16-27 m.fl. Reguleringsbestemmelser

Reguleringsplan Hyttefelt Kolvikodden del av 150/6-16-27 m.fl. Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Hyttefelt Kolvikodden del av 150/6-16-27 m.fl Selbu kommune Planident 2014-000-4 Reguleringsbestemmelser Planforslag revidert 05.06.2015 Telefon 474 16 945 Postboks 4-7591 Tydal E-post:

Detaljer

Planbestemmelser for Stutarhaugen hyttefelt - Vågå kommune

Planbestemmelser for Stutarhaugen hyttefelt - Vågå kommune Vågå kommune Planbestemmelser for Stutarhaugen hyttefelt - Vågå kommune Plan-id 05152015003 Kunngjort oppstart av endring: 01.06.2015 Revisjon av bestemmelsene: 26.10.2015 Godkjent, kommunestyret, sak

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR FAGERHØY BFR31 og BFT10 i SØR-FRON KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER DATO: 25.10.2017, revidert: 31.05.2018 GODKJENT: 26.06.2018. K-sak: 47/18 Plan-ID: 051920160013 ENDRET: 1. PLANENS

Detaljer

Reguleringsbestemmelser - Detaljregulering

Reguleringsbestemmelser - Detaljregulering Reguleringsbestemmelser - Detaljregulering Hol kommune PlanID 9046 Revidert ihht. vedtak i utvalg for plan og utvikling 12.04.2018, saknr 23/18 Detaljregulering del av eiendom 11/2 - Holsåsen 1 Planens

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR. 3 BNR. 22 VALEN I BUGØYFJORD.

DETALJREGULERING FOR GNR. 3 BNR. 22 VALEN I BUGØYFJORD. DETALJREGULERING FOR GNR. 3 BNR. 22 VALEN I BUGØYFJORD. Reguleringsbestemmelser. PlanID: 2012014 ArkivsakID: 11/2420 Dato: 11.06.14 Revidert: 18.02.15 Vedtak i Kommunestyret: 27.05.15, KST 030/15 1 FELLESBESTEMMELSER

Detaljer

1. gangsbehandling av reguleringsplan for fritidsboliger på Haugen, Gitlevåg gnr. 280 bnr. 50, plan ID

1. gangsbehandling av reguleringsplan for fritidsboliger på Haugen, Gitlevåg gnr. 280 bnr. 50, plan ID Arkiv: L12/280/7/280/7/1/280/26/280/32/28 0/48/280/49/280/50 Saksmappe: 2016/1302-19576/2016 Saksbehandler: Britt Alice Oseassen Dato: 11.11.2016 1. gangsbehandling av reguleringsplan for fritidsboliger

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR HOLMFOSSEN HYTTEFELT

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR HOLMFOSSEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER FOR HOLMFOSSEN HYTTEFELT Referanse: 12/321, 2012005 Dato:... 30.03.2012 Dato for siste revisjon:... 15.06.2014 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:... I I medhold av

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN

REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN Vedtatt i Nordre Land kommunestyre i sak 22/05 den 10.05.2005. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR R8 NYLEN I NORDRE LAND KOMMUNE 1 REGULERINGSFORMÅL DATO 10.05.05 Pbl. 25, 1.ledd

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2011/239-14 Roger Andersen, 74 39 33 13 L12 31.01.2012

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2011/239-14 Roger Andersen, 74 39 33 13 L12 31.01.2012 VIKNA KOMMUNE Vikna kommune «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2011/239-14 Roger Andersen, 74 39 33 13 L12 31.01.2012

Detaljer

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R57 FV. 664 HOTELLET - UTSIKTEN. Saksnr. Utvalg Møtedato 55/13 Formannskapet /13 Kommunestyret

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R57 FV. 664 HOTELLET - UTSIKTEN. Saksnr. Utvalg Møtedato 55/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 12/1134-17 Saksbehandler: Erin Sandberg VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R57 FV. 664 HOTELLET - UTSIKTEN Saksnr. Utvalg Møtedato 55/13 Formannskapet 06.06.2013

Detaljer

REGULERINGSPLAN. ID: "Reguleringsplan for Straum/Gaupås Planbestemmelser

REGULERINGSPLAN. ID: Reguleringsplan for Straum/Gaupås Planbestemmelser REGULERINGSPLAN. ID: 1146201021. "Reguleringsplan for Straum/Gaupås Planbestemmelser Revisjon 0 Dato for godkjent plan: 27.03.2012 Sak: 21/12 1. Disse planbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Einan 3 Detaljregulering for gnr/bnr 56/123, 56/1014 samt del av 56/24

Reguleringsbestemmelser for Einan 3 Detaljregulering for gnr/bnr 56/123, 56/1014 samt del av 56/24 Reguleringsbestemmelser for Einan 3 Detaljregulering for gnr/bnr 56/123, 56/1014 samt del av 56/24 Endret i tråd med 1. gangs behandling 22.06.2018 1. Planens hensikt Hensikten med planen er å tilrettelegge

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR FLESJÅ - GNR 114 BNR 1 OG GNR 113 BNR 2, MIDSUND KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR FLESJÅ - GNR 114 BNR 1 OG GNR 113 BNR 2, MIDSUND KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR FLESJÅ - GNR 114 BNR 1 OG GNR 113 BNR 2, MIDSUND KOMMUNE 1 FORMÅL Formålet med planen er å legge området til rette for fritidsbebyggelse. 2

Detaljer

Rv. 4 Hadeland. Parsell: Nytt Amundrudkryss Gran kommune

Rv. 4 Hadeland. Parsell: Nytt Amundrudkryss Gran kommune Forslag til detaljregulering Forslag til planbestemmelser Rv. 4 Hadeland Parsell: Nytt Amundrudkryss Gran kommune Region øst Prosjekt Vestoppland 6.6.217 OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL DETALJREGULERING

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 29.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbolig

Detaljer

GRØNLIA HYTTEFELT OMRÅDEREGULERING. Planbeskrivelse og bestemmelser. Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13

GRØNLIA HYTTEFELT OMRÅDEREGULERING. Planbeskrivelse og bestemmelser. Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13 OMRÅDEREGULERING GRØNLIA HYTTEFELT Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13 Plannavn: Grønlia hyttefelt Nasjonal PlanID: 1636 20130003 Meldal kommune

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 08.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbebyggelse

Detaljer

MOLDE KOMMUNE - Gnr/Bnr deler av 17/13 og 17/6 DETALJREGULERING FOR FRITIDSBOLIGER SANDVIKBØEN PÅ BOLSØYA REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008)

MOLDE KOMMUNE - Gnr/Bnr deler av 17/13 og 17/6 DETALJREGULERING FOR FRITIDSBOLIGER SANDVIKBØEN PÅ BOLSØYA REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) Vedtatt i Molde kommunestyre 15.9.2016, sak KST 81/16 MOLDE KOMMUNE - Gnr/Bnr deler av 17/13 og 17/6 DETALJREGULERING FOR FRITIDSBOLIGER SANDVIKBØEN PÅ BOLSØYA REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) PlanID

Detaljer

Behandling Iht. Plan- og bygningslovens Kap.12 Dato Saksnr. Sign. Privat planforslag fremmet av Ola Fjøsne Forslagstillere: Ola Storli

Behandling Iht. Plan- og bygningslovens Kap.12 Dato Saksnr. Sign. Privat planforslag fremmet av Ola Fjøsne Forslagstillere: Ola Storli REGULERINGSBESTEMMELSER - detaljreguleringsplan for Utesto Gjelhaugen, gnr/bnr 156/1 og gnr/bnr. 156/2. Behandling Iht. Plan- og bygningslovens Kap.12 Dato Saksnr. Sign. Privat planforslag fremmet av Ola

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 1.gangs behandling- reguleringsplan Tomashaugen hyttefelt

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 1.gangs behandling- reguleringsplan Tomashaugen hyttefelt Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2015/827-6 Saksbehandler: Tormod Hagerup Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker 1.gangs behandling- reguleringsplan Tomashaugen hyttefelt

Detaljer

Reguleringsbestemmelser - Detaljregulering

Reguleringsbestemmelser - Detaljregulering Reguleringsbestemmelser - Detaljregulering Detaljregulering del av eiendom 11/2 - Holsåsen 1 Planens hensikt Hol kommune PlanID 9046 Vedtatt i Hol kommunestyre 30.01.2019, saknr 3/19 Hensikten med planen

Detaljer

Grunneier/utbygger: Anders Risberget Ospelia 22, 1412 Sofiemyr. Plankonsulent: MjøsPlan AS, v/tor Ivar Gullord, pb. 6, 2391 Moelv.

Grunneier/utbygger: Anders Risberget Ospelia 22, 1412 Sofiemyr. Plankonsulent: MjøsPlan AS, v/tor Ivar Gullord, pb. 6, 2391 Moelv. REGULERINGSPLAN FOR LØSSET-OSDALEN HYTTEGREND DETALJREGULERING, PBL. 12-3 PLANBESKRIVELSE 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Utbygging av hytteområde. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Grunneier/utbygger:

Detaljer

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REGULERINGSBESTEMMELSER I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 har Nordre Land kommunestyre i sak 9/08 vedtatt denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser.

Detaljer

PLANBESKRIVELSE 238/269 ENDRING REGULERINGSPLAN FOR GAUDALEN, HOVIN - GNR./BNR. 238/1 OG. Planid MELHUS KOMMUNE.

PLANBESKRIVELSE 238/269 ENDRING REGULERINGSPLAN FOR GAUDALEN, HOVIN - GNR./BNR. 238/1 OG. Planid MELHUS KOMMUNE. PLANBESKRIVELSE ENDRING REGULERINGSPLAN FOR GAUDALEN, HOVIN - GNR./BNR. 238/1 OG 238/269 Planid. 2011010 MELHUS KOMMUNE Forslagsstiller: Nedre Hovin Eiendom AS Dato 04.04.2019 Sist revidert: Utarbeidet

Detaljer

Leif A. Lie PLANINITIATIV Detaljregulering fritidsbebyggelse Lyseren, Nesbyen

Leif A. Lie PLANINITIATIV Detaljregulering fritidsbebyggelse Lyseren, Nesbyen Leif A. Lie Detaljregulering fritidsbebyggelse Lyseren, Nesbyen Dato: 30.10.2018 Versjon: 01 www.asplanviak.no Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Leif A. Lie Tittel: Planinitiativ Oppdragsnavn: Detaljregulering

Detaljer