Årsmelding Verran kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding Verran kommune"

Transkript

1 2 2012

2 Innholdsfortegnelse Forord side 3 Økonomi og regnskap-pliktig del side 10 Likestilling og mangfold side 25 Kjønnsdelt statistikk side 28 Inn-Trøndelagsregionen side 37 Omstilling side 40 Administrasjon Personalkontoret side 43 Merkantile tjenester og sentralbord side 46 Politiske råd og utvalg side 47 Helseenhetene Åpen omsorg side 50 Sykeheimen side 52 Forebyggende enhet side 54 Helse -og skolehelsetjenesten Svangerskapsomsorgen side 55 Pedagogisk psykologisk tjeneste side 56 Fysio-og ergoterapeuttjenesten side 57 Legetjenesten side 58 Barneverntjenesten side 59 Oppvekst og kultur Malm skole side 62 Folla skole side 64 Stranda oppvekstsenter side 66 Verran kommunale kulturskole side 68 Verran folkebibliotek side 69 Strandveien barnehage side 70 Samfunnsutvikling Avdeling for samfunnsutvikling side 74 NAV Verran side 78 Inn- Trøndelag skatteoppkreverkontor side 81 Foto forside: Bilde fra Eplene i Messehagen: Henry Skevik Bilder fra kommunestyret: Lokalavisa Verran-Namdalseid Bilde fra Malm skole: Jarle Kirkeberg 1

3 Forord 2012 har vært preget av mange positive saker for Verran kommune, men samtidig opplever man at det er krevende for organisasjonen å opprettholde tjenester av høy kvalitet, med de oppgaver som til enhver tid skal løses innenfor de økonomiske og personalmessige rammene en har til rådighet. Politisk ledelse har gjennom sine prioriteringer lagt en klar føring på kommunale satsingsområder, som er helse, omsorg og skole. I tillegg er viktigheten av samarbeid med frivillig sektor løftet fram. Den politiske profilen, overordnede føringer, organisasjonens samlede behov, innenfor den økonomiske rammen utgjør til sammen den rammen kommunen har jobbet innenfor i Verran kommune sin overordnede målsetting knyttet til økonomiske forhold er: Å opprettholde kommunale tjenester og virksomhet på et nøkternt og forsvarlig nivå innenfor knappe økonomiske rammer Å videreutvikle organisasjonen slik at driften holdes innenfor de rammer som stilles til rådighet Å skape et stabilt driftsnivå basert på inntekter fra fastboende innbyggere Mål for organisasjonen er: At Verran kommune skal framstå som en sunn og inkluderende organisasjon å arbeide i At det skal foregå en løpende og systematisk personal- og organisasjonsutvikling At Verran kommune skal legge vekt på kompetanseutvikling hos ansatte At Verran kommune skal ha en god intern informasjon Å redusere det totale sykefraværet i løpet av 4 år til nasjonalt nivå for kommunal sektor Å konsolidere stillinger på noen områder for å oppnå økt effektivitet og kvalitet Vurdering av måloppnåelse og aktivitet i Verran kommune Status for Verran kommune er at man i flere år har hatt et kunstig høyt folketall som påvirker kommunen sine inntekter i positiv retning. Per var det bostedsregistret 352 utenlandske arbeidere i Verran, ansatt i Fosdalen AS og i hovedsak utleid til verkstedindustrien rundt omkring i Norge. På slutten av 2012 kom det signaler på at vedtatt praksis ift bostedsregistrering muligens skal endres. Dette vil påvirke inntektssituasjonen for kommunen framover. I skrivende stund har kommunen fortsatt ikke fått en endelig avklaring på nye regler knyttet til bostedsregistrering, men uavhengig av vedtak, vil det være helt avgjørende for kommunen å ha et driftsnivå som er beregnet ut fra fastboende innbyggere. Jf. SSB sin oversikt per , er det registret 2834 innbyggere i Verran kommune. Det er opprettet kontakt med sentrale myndigheter, for å sikre at en evt. endring i praksis er på linje med nasjonal bestemmelse, og ikke bare for den aktuelle bedriften i Verran. Kommunen har fortsatt en sammensetting i befolkningen hvor en stor del av kommunes innbyggere er eldre over 80, og fortsatt er det et negativt fødselsunderskudd. Dersom denne utviklingen fortsetter vil kommunen i større og større grad være avhengig annen inntekt enn gjennom skatteinngang og innbyggertilskudd. Organisasjonsutvikling Nye reformer krever sitt, og organisatoriske endringer/ omstillinger medfører slitasje hos ansatte. For å sikre best mulig drift av Verran 2

4 kommune har man siden i 2011-" hatt et systematisk arbeid knyttet til organisasjonsutvikling. Dette for blant annet å skape et større økonomisk handlingsrom. Driftsenheter er sammenslått og antallet driftsledere er kraftig redusert. Slike prosesser er krevende både for ledere og ansatte, og krever stor fleksibilitet. Endringene har imidlertid vært påkrevd for at kommunen skal ha mulighet til å ivareta sine kjerneoppgaver innenfor de økonomiske rammene vi har. Ansatte har i stor grad bidratt til at flere av de planlagte utviklingsprosjekter som startet i 2011, er kommet godt i gang. Fylkesmannen har i tillegg bidratt med skjønnsmidler i to år. Medarbeidersamtaler for alle ansatte i kommunen har vært et viktig fokusområde i året som har gått, men fortsatt har ikke alle enheter gjennomført slike samtaler med ansatte. Bakgrunnen for at ikke alle lederne har hatt medarbeidersamtaler er i all hovedsak tid og ressurser. Bedriftshelsetjenesten har gjennomført helseundersøkelser på flere av driftsenhetene i kommunen og resultatene fra samtalene er viktig i det videre arbeidet for å få til et bedre arbeidsmiljø. For første gang har rådmannen innført lederavtaler med samtlige av driftslederne i Verran kommune. Lederavtalen består av satsingsområder, mål og tiltak som rådmannen forventer at enheten skal ha fokus på gjennom året. Avtalen er et godt verktøy, for dialog mellom rådmannen og driftsleder, slik at mål og tiltak kan avstemmes ift drift og prioriterte oppgaver. Lederavtalen resultatvurderes ved året slutt. I Verran kommune er det behov for å skape et større fellesskap innad i enhetene, men også på tvers av enheter. Mobbing på arbeidsplassen er et alvorlig problem i arbeidslivet, og Verran kommune har nulltoleranse i forhold til dette. Som et ledd i å nå dette arbeidet er det utarbeidet en "handlingsplan mot mobbing" i Verran kommune. Bestillingen kom fra kommunestyret, som vedtok planen i november. God bedriftskultur kommer ikke av seg selv, og det kreves blant annet holdningsskapende arbeid. Kommunen har fortsatt en vei å gå, før en kan si at bedriftskulturen er slik den skal være. En positiv bedriftskultur vil igjen bidra til trivsel på arbeidsplassen, arbeidsglede og et godt arbeidsmiljø. Service Kommunens primæroppgaver er tjenesteproduksjon. Det er viktig å ha høy kvalitet på våre tjenester og et høyt servicenivå i møte med brukere og kommunens innbyggere. Gjennom økt bruk av brukerundersøkelser vil den enkelte enhet få svar på tilfredshet ift service og tjenester, og vil kunne iverksette tiltak ut fra resultater. Flere enheter har gjennomført brukerundersøkelser, noe som er gledelig. På denne måten kan kommunen forbedre sine tjenester ytterligere. Sykefravær Verran kommune har vedvarende høyt sykefravær. Selv om det er store variasjoner på de ulike enhetene, er sykefraværet i kommunen for høyt, samlet sett. I februar ble " Handlingsplan for reduksjon av sykefraværsarbeid i Verran kommune", ferdigstilt. Arbeidet med handlingsplanen har vært partssammensatt, og har hatt fokus på hvilke kommunale grep som kan gjøres for å få til en varig reduksjon i kommunens sykefravær. Systematisk sykefraværsarbeid er påkrevd og er en høyt prioritert oppgave. Handlingsplanen ble vedtatt i mai, og implementeringen av tiltakene ble igangsatt for fullt utover høsten. Selv om fraværet totalt sett ikke er redusert i 2012, kunne man i løpet av senhøsten begynne å se positiv utvikling innenfor flere av enhetene. Kompetanse Verran kommune har gjennom blant annet politiske prioriteringer og avsatte midler, kommet godt i gang med systematisk kompetanseutvikling i helseenhetene. Skolene har i tillegg et godt utviklet system for kompetanse/ videreutdanning. Det siste året er det utarbeidet flere kompetanseplaner på enhetsnivå, og i løpet av 2013 vil det foreligge 3

5 en overordnet plan for hele organisasjonen. Den elektroniske kompetansekartleggingen som ble gjennomført i 2012 gir en god oversikt, som blant annet kan brukes i det videre arbeidet. Samfunnsplanen En av de viktigste sakene i 2012 har vært kommuneplanen. Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede styringsdokument. Den tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den danner grunnlag for kommunens 4-årige handlingsplan og budsjett. Kommuneplanens samfunnsdel skal bygge på planstrategi og planprogram for kommuneplanen Arbeidet med planen er forsinket. Det forventes at samfunnsdelen legges fram til kommunestyret sin behandling i løpet av En utvikling som styrker folkehelsen skal være et av hovedmålene i kommunen sine planverk. Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. I tillegg er det viktig at likestilling- og mangfoldsperspektivet ivaretas i samfunnsdelen. Arbeidet med planen har involvert både ansatte i Verran kommune, politikere, råd og utvalg, og ikke minst innbyggerne, blant annet gjennom folkemøter i hele kommunen. De overordnede målene i planene vil være styrende for utviklingen av Verransamfunnet. Gode og klare styringsmål og strategier gjennom dette arbeidet, er helt avgjørende for at både politikere og administrasjonen kan jobbe mot langsiktige mål og perspektiver. Ny veg og samfunn/ stedsutvikling Det positive vedtaket om ny veg til Malm, vil fremover kreve bevissthet i blant annet arealplanleggingen, slik at man kan legge til rette for vekst og skape attraktive boområder i kommunen. Fortsatt optimisme i næringslivet i kommunen gjør at man ser nye muligheter framover, og ny veg vil bidra positivt til denne utviklingen. Sentrumsutviklingen og videreutvikling av kommunen sine industriområder, vil sannsynligvis medføre økt attraktivitet for kommunen. Bildet viser en glad ordfører- Ny veg er vedtatt! Gjennom blant annet statlig bevilgning fra Kommunal- og regionaldepartementet på 10 mkr, er nå oppryddingen av bygninger og områder som tidligere ble benyttet av Fosdalen industrier og bergverket, inne i fase 3. Fosdalen Industrier og Beitstadfjord eiendom har flyttet til Tjuin industriområde, og Verran kommune har kjøpt verkstedsanlegget i Lia. Saken om Smia skulle bevares eller ikke skapte et stort engasjement. På bakgrunn av at arealet blant annet skal utvikles som et boligområde og ønske om å samle installasjoner etter bergverket i gruveområdet, ble Smia tilslutt vedtatt revet. Det arbeides videre med å sikre ytterligere finansiering og det videre arbeidet med stedsutvikling. Videre arealutnyttelse i planområdet må sikres gjennom reguleringsplaner. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft 1.januar 2012, og har krevd at kommunen innretter seg organisatorisk ift de nye oppgavene som skal løses lokalt. Kjernen i reformen er en satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid, dempet vekst i sykehustjenester ved overføring av oppgaver og ansvar til kommunehelsetjenesten, og ønske om mer helhetlig og koordinerte tjenester gjennom forpliktende samarbeidsavtaler. Som en direkte følge av reformen har Verran kommune etablert et samhandlingskontor, som har ansvaret for koordineringen mellom 4

6 spesialisthelse-tjenesten, DMS, og kommunens helse- og omsorgstjenester. Samhandlingskontoret har ikke fungert helt etter intensjonene, blant annet fordi de ulike fagfunksjonene har vært for oppdelt. De to omsorgsrommene som ble opprettet til bruk for utskrivningsklare pasienter, har heller ikke fungert etter intensjonene, og blir primært brukt til korttidsplasser/avlastning. En betydelig utfordring for kommunen i forbindelse med samhandlingsreform en er at den er underfinansiert. Gjennom statlig rammetilskudd fikk kommunen i overkant av 3,6 mkr. mens de reelle kostandene på kommunal medfinansiering viser et overforbruk på kr De kommunale kostnadene som følge av innføringen av den nye reformen er betraktelig høyere enn den statlige tildelingen. Inklusive kostnader til DMS (Distriktsmedisinsk senter), er kommunen sine kostnader til samhandlingsreformen ca 1,5 mkr høyere enn de midlene kommunen er tilført til finansieringen av samhandlingsreformen. Styringsdata viser blant annet at bruk av poliklinisk behandlinger øker. Liggetiden på sykehus har gått ned, som igjen fører til økt pågang på kommunale tjenester. Reinnleggelser har økt med 3.1 % sammenlignet med 2011, og liggetid på sykehusene har gått ned fra 4,4 % til 4,2 % i samme periode. I det videre arbeidet vil kommunen bruke disse styringsdataene til å evaluere, se på mål og tiltak som i større grad kan bidra til å forebygge. Kommunen er fortsatt i en situasjon hvor en bruker mer penger på å reparere, enn på å forebygge. Organisatoriske endringer I januar gjennomførte kommunen organisatoriske endringer, hvor blant annet flere av helseenhetene ble samlet under ny enhet "forebyggende helse". Til grunn for dette arbeidet var rapporten" Samhandling, forebygging og organisering: Helse- og omsorgstjenestene, PPT og barnevern", ble vedtatt i kommunestyret i desember På mange måter representerte dette grepet starten for den lokale samhandlingsreformen, hvor viktigheten av forebyggende arbeid, intern og ekstern samhandling, samt folkehelseperspektivet skal ha et naturlig og viktig fokus. Fra og med januar 2012 ble fire enheter til en, med felles driftsleder. Dette arbeidet har vært krevende, men man har i løpet av året blant annet lyktes med å jobbe mer forebyggende enn tidligere. I tillegg er Distrikt Nord og Distrikt Sør sammenslått til en enhet, og utgjør nå kommunens største enhet i antall ansatte, under navnet Åpen omsorg. Dette arbeidet har også vært ressurskrevende, og medført endringer for ansatte. Med dette grepet ser man at tjenestene til våre brukere i større grad blir lik, uavhengig av geografisk bosted. Totalt sett blir ressursene benyttet bedre. Gjennom prosjektet velferdsteknologi som startet på senhøsten, vil Verran kommune gjennom ny teknolog blant annet sikre at ressursene utnyttes bedre. Åpen omsorg har videre en viktig rolle i å videreutvikle arbeidet innenfor ressurskrevende tjenester, hvor kommunestyret i desember vedtok å starte arbeidet med å vurdere en framtidig organisering av tjenestene innenfor dette området. Sykeheimen har hatt et overordnet ansvar for utredningen av kjøkkendrift, og et samlet kommunestyre vedtok i desember 2011 at kjøkkenet ved Verran helsetun skal produsere middag, og avtalen med Steinkjer sentralkjøkken ble sagt opp startet egenproduksjonen opp. Dette er en gladsak for mange, som vil bidra til økt fokus på kosthold og ernæring til våre eldre. I mars ble rapporten " Evaluering av driftsenhet Eiendom og teknisk uteavdeling" lagt fram til politisk behandling. Rapporten ga en fullstendig gjennomgang av driftsområdene, og konkluderte blant annet med at kommunen sin drift på kommunale 5

7 veger er gjennomført på en god og kostnadseffektiv måte. På VA (vann og avløp) området kan det på sikt være hensiktsmessig å vurdere et interkommunalt samarbeid for å redusere kostnadene. På eiendomssiden har kommunen en høy arealfaktor (m² per innbygger). Budsjettet ift vedlikehold må over tid økes, men man har ikke lyktes med å gjøre dette inneværende år. Rapporten konkluderte blant annet med at det er kostnadsbesparende å slå sammen de to enhetene, Plan og utvikling og Eiendomsavdelingen. 1 juni ble den nye "Avdeling for samfunnsutvikling" etablert, med en felles driftsleder. Med dette grepet ser man at de totale kostnadene er redusert. Det er et klart mål at organiseringen skal føre til en tydeliggjøring av arbeidsoppgaver, ansvar og myndighet. Næringsarbeid Etter formannskapet sin bestilling, ble det igangsatt et utredningsarbeid knyttet til " Hvordan man skal innrette tiltaks-/ næringsarbeidet i kommunen, for å nå målene om økt verdiskaping og aktivitet, som direkte og indirekte er med på å fremme positiv utvikling på sysselsettings- og tiltaksområdet i kommunen". Utvalget besto av nøkkelpersoner fra det private næringslivet, som konkluderte med at det er hensiktsmessig for Verran kommune å opprette et næringskontor med to ansatte, med blant annet næringssjef. Kommunestyret vedtok etter dette å opprette næringssjefstilling i Verran kommune. På sensommeren kom vedtaket om at Sødra Cell Folla AS skulle legges ned, som medførte at til sammen 67 ansatte (med underleverandører), hvorav de fleste bosatt i kommunen, mistet jobben. Det er ikke et ubetydelig arbeid kommunen, både administrativ og politisk har lagt ned i omstillingsprosjektet Fase 0, og en rekke viktige prosjekter har som følge av omstillingsarbeidet sett dagens lys. Disse prosjektene er viktige for å redusere Verransamfunnet sin sårbarhet ved evt. nedleggelser av store og viktige bedrifter. Kommunen må framover ha et økt fokus på hvilke muligheter og strategier som finnes i forhold til befolknings og næringsutvikling. Sent på året fikk kommunen imidlertid den gledelige nyheten om at man hadde lyktes med å få til nye eiere av Sødra Cell Folla AS. Ny eier av fabrikken i Follafoss er MM-Karton. Eierstrategi I juni ble kommunen sin første eierskapsmelding vedtatt, og gir en totaloversikt over kommune sine eierskap, både i form av selskaper og selskapsformer, men også hvilken eiendom kommunen eier, samt hvilke formelle samarbeidsordninger kommunen deltar i. Det videre arbeidet knyttet til å utarbeide eierstrategien startet umiddelbart etter at meldingen var vedtatt. Et viktig vilkår for aktiv eierstyring er at det fra eier sin side er formulert forventninger, mål og strategier for selskapene, og skal bidra til større forutsigbar for de kommunalt eide bedriftene. Dette arbeidet er ikke sluttført, men et klart mål er eierstrategien legges fram i løpet av første halvår Oppvekst For skolesektoren ser vi at skolene i kommunen samlet sett ligger litt i underkant av de nasjonale målene ift resultat på de nasjonale prøvene. Verran kommune har deltatt i SKUP som er et tilbud som gis av Utdanningsdirektoratet til kommuner som over lang til har hatt svake resultater på nasjonale prøver. I dette arbeidet ligger det blant annet kartlegging for å identifisere utviklingsbehov, samt veiledning til kommunen sin ledelse(skoleeier). Målet er at kommunen skal ha fokus på skoleeier- og skolenivå, for å oppnå bedre resultater i kommunen. Skolene og skoleeier har opplevd dette arbeidet som utviklende og positivt, og 6

8 videre fokus på dette området vil sannsynligvis medføre økt kvalitet og ikke minst bidra til bedre resultater på de nasjonale prøvene. Foto: Jarle Kirkeberg Det er gledelig for kommunen at utbyggingen av Malm skole byggetrinn 1 er ferdig. Bygget ble tatt i bruk i januar Utbyggingen har krevd fleksibilitet fra ansatte og elever i forhold til midlertidige løsninger. Bildet over viser nye Malm skole. Kommunen har fortsatt full SFO- dekning, mens det er noen barn som står på venteliste for å få barnehageplass. Det er en skjevfordeling internt i kommunen, hvor barnehager i Malm har for få plasser, mens barnehagen i Follafoss har ledig kapasitet. Kommunestyret vedtok en aktivitetsnedgang for barnehageåret 2012/13, men det ble ikke gjennomført på grunn av økt behov for barnehageplasser. På tross av at barnehageprisene ikke lengre er de laveste i landet, har man relativt konkurransedyktige priser på barnehage og SFO. Skole og barnehagestrukturen vil ha fokus framover. Arbeid og velferd Kommunen erfarer en tilflytting av brukere som har behov for økonomisk bistand fra NAV. Økningen i utbetalinger av økonomisk sosialhjelp er betydelig. NAV rapporterer om at sakene er mer komplekse enn tidligere, og at flere av brukerne står relativt langt fra arbeidsmarkedet. Målet framover er at flere kommer i arbeid og at kommunen kan legge til rette for gode arbeidstreningsarenaer. Verran kommune har som en klar målsetting å styrke arbeidet knyttet til barnefattigdom, og vil søke samarbeid med frivillige organisasjoner i forhold til dette. Gjennom NAV Verran ble det søkt om midler til tiltak for å redusere barnefattigdom, men kommunen var dessverre ikke av de kommuner som fikk midler av Fylkesmannen. Dette er fortsatt et viktig fokusområde, men ut i fra den samlede kapasitet er det ikke sannsynlig at kommunen kan prioritere dette i Kultur og frivillighet I 2012 markerte igjen Verran seg som et samfunn med rikt kulturliv og dugnadsånd. For tredje gang ble "Eplene i Messehagen" gjennomført, til stor begeistring for både deltakere og publikum. Bildet under viser blant annet barn og ungdom fra kommunen, og kjennetegner på mange måter det store mangfoldet i kommunen, hvor både det offentlige gjennom økonomisk bidrag, den kommunale kulturskolen, privat næringsliv og ikke minst frivillige, er bidragsytere. Bildet symboliserer vår historie, men også vår største ressurs i framtiden- barn og unge i Verran kommune. Foto: Henry Skevik I forhold til samhandling med frivillige organisasjoner er det stor forskjell mellom de kommunale enhetene hvor stor grad man nyttiggjør seg de frivillige ressursene. Samlet sett kan man konkludere med at man ikke er flink nok til dette. Kommunen har en klar målsetting om å bli bedre på dette området og vil se på mulighetene for å øke innsatsen ift dette. Likestilling og mangfold Verran kommune har i samarbeid med KUN - Senter for likestilling og mangfold deltatt i et prosjekt. Målet for prosjektet er vise hvilke rutiner og systemer som kan etableres i kommunen for å sikre at hensynet til likestilling og mangfold ivaretas på 7

9 kommunens ansvarsområder - i arbeidsgiverpolitikk, i tjenesteyting, i samfunnsplanlegging og i lokaldemokratiet. Usaklig forskjellsbehandling eller trakassering, på grunn av for eksempel kjønn, alder, nedsatt funksjonsevne, etnisitet og religion, skal ikke aksepteres. I brev av inviterte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet alle landets kommuner til å søke om å bli en av 19 pilotkommuner som skal arbeide med likestilling. Verran kommune søkte om deltakelse, og var en av kommunene som fikk tilskudd til dette. Prosjektet varer ut 2014, og skal ha fokus på likestillingsperspektivet i organisasjonen og i tjenesteytingen. Tilflyttere Verran kommune tok imot 6 flyktninger fra Eritrea i Siden 2010 har kommunen tatt imot 21 flyktninger. I tillegg kommer to familiegjenforeninger. For Verransamfunnet tilfører flyktningene både ressurser og større mangfold, som er positiv. Kommunen har dessverre ikke lyktes godt nok med arbeidet knyttet til å gi tjenester av god nok kvalitet til våre nye landsmenn. Blant annet må boligsituasjonen forbedres, og det må jobbes mot å finne flere arbeidstreningsarenaer for flyktningene. Kommunen vil ha fokus på å øke kvaliteten innenfor denne tjenesten. Internkontroll og kvalitetssikring Kommunen har ikke kommet godt nok i gang med det systematiske arbeidet knyttet til internkontroll og kvalitetssikring. EQS (fagsystem på interkontroll) er bare delvis tatt i bruk. Dette innebærer nødvendigvis ikke at den enkelte enhet ikke har sine internkontroller på plass, men felles bruk av et fagsystem (EQS) vil en forenkle arbeidet, og forbedre kvaliteten. Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn i mars, og kommunen fikk flere pålegg, innenfor mangler på skriftlige rutiner knyttet til sykefravær, HMS, omstilling og konflikthåndtering. Et partssammensatt utvalg ble nedsatt og nye rutiner utarbeidet, som medførte at avvikene nå er lukket. Etikk og korrupsjon De fleste ansatte kommer opp i situasjoner på jobb der det er viktig å vurdere hva som er rett og galt, og en må foreta valg som krever etisk overveielse. Det er avgjørende at kommunen sin etiske standard er høy. Etikk har vært tema på ledersamlinger, og enkelte enheter har som uttalte mål at det skal legges til rette for etisk refleksjon i sine enheter. Både administrasjonen og våre folkevalgte har etiske retningslinjer. Retningslinjene skal være et godt hjelpemiddel som viser hvilken praksis organisasjonen har. Arbeidet med å synliggjøre retningslinjene og øke bevisstheten ift dette området er svært viktig. Kommunen vil øke sin bevissthet for å forebygge og avdekke korrupsjon. Korrupsjon undergraver bedriften, og det kreves bevissthet fra ansatte ift regelverk, men også ift opptreden i og hva man som ansatt tillater seg å si eller gjøre Det er viktig med en høy etisk standard i kommunen, og dette skal være et fokusområde framover, for å forebygge for uønskede hendelser. Oppsummering av aktivitet og måloppnåelse og arbeid i 2013 Selv om kommunen totalt sett har hatt et høyt aktivitetsnivå i 2012, har man dessverre ikke klart å komme i mål med alle oppgavene. En rekke viktige planverk mangler fortsatt. En klar målsetting for 2013 er at dette arbeidet skal ha høy prioritet. Det er gjennom godt planarbeid, som blant annet har fokus på både kortsiktige og langsiktige planer, kommunen kan sette klare mål og utvikle strategier, som kan bidra til en velfungerende organisasjon og et bedre lokalsamfunn vil ikke være et år hvor " de store grepene" skal tas, og hovedfokus skal være på å sluttføre igangsatte prosjekter og prosesser. 8

10 Økonomi og regnskap Ad En glad økonomisjef. Budsjettet er ferdig! Foto: Lokalavisa Verran-Namdalseid 9

11 Årsberetning 2012 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr Innledning Denne årsberetningen er ment å gi utfyllende informasjon til årsregnskapet og bør også sees i sammenheng med notene til årsregnskapet. Den samlede virksomheten til Verran kommune i 2012 er organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon med unntak av: 1. Felles renovasjonsordning for Steinkjer og Verran fra og med 2004, hvor Steinkjer er vertskommune og fører særskilt regnskap for tjenesten. 2. Brann- og feietjenesten som fra og med 2006 er ivaretatt av det interkommunale selskapet Inn-Trøndelag Brannvesen IKS. 3. Verran Kommune er fra og med 2007 vertskommune for Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor som er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer (INVEST) organisert etter kommunelovens Felles økonomienhet med Steinkjer og Inderøy kommuner fra og med 2008, organisert etter kommunelovens 27. Steinkjer er vertskommune ut Fra og med 2011 er Inderøy vertskommune. 5. I 2011 ble DMS Inn-Trøndelag (distriktsmedisinsk senter) opprettet for å møte den nye samhandlingsreformen. Deltakende kommuner er Inderøy, Mosvik, Verran, Steinkjer og Snåsa sammen med Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge. Kommunene står som eiere av senteret, og samarbeidet er organisert etter kommunelovens 28 c vertskommune med folkevalgt nemnd. Steinkjer er vertskommune. 2. Generelt om den økonomiske situasjonen Verran kommune ble i 2006 strøket fra registeret for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK-lista) over kommuner med økonomiske problemer. Etter dette har man hatt forholdsvis god kontroll over økonomien med unntak av 2011 da kommunen pådro seg et regnskapsmessig underskudd. Innføringen av eiendomsskatt i hele kommunen fra og med har bidratt til en bedring av kommuneøkonomien. I tillegg har økt folketall i noen år ført til økte inntekter. Kommunen har de siste årene hatt store svingninger i folketallet. Dette skyldes i hovedsak at mange utenlandske arbeidere som er tatt inn av bedriften Fosdalen AS, har vært folkeregistret i kommunen. Økt folketall i 2008, 2009 og 2010 har hatt positiv innvirkning på kommunens økonomi i form av økt skatt og rammetilskudd. Per var innbyggertallet igjen på et lavmål med 2603 innbyggere. Fra 2011 er folketallet igjen på vei oppover. 10

12 jan 2000 jan 2005 Antall innbyggere jan 2006 jan 2007 jan 2008 jan 2009 jan 2010 jan 2011 jan 2012 jan 2013 Serie Folkemengde, kjønnsdelt på aldersnivå Som følge av nedgang i folketallet har Verran kommune hatt sterkt reduserte inntekter i 2011 og Dette har stilt svært store krav til omstilling av virksomheten i kommunen. Både drifts- og investeringsregnskapet for 2012 er gjort opp i balanse. Netto driftsresultat er på 1,62 % av driftsinntektene. 11

13 3. Driftsregnskapet (1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik kroner Skatt på inntekt og formue* Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Andre generelle statstilskudd Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer Sum driftsinntekter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Anvendelse av netto dr.resultat: Overført investeringsregnskap Avsetninger i året Bruk av tidligere avsetninger Årets regnskapsmessige resultat * Inkludert naturressursskatt Nto. Driftsresultat i % av dr.inntektene 0,32 0,55 1,62 3,92 Regnskapet for 2012 er gjort opp med et netto driftsresultat er på kr Netto driftsresultat er den viktigste økonomiske indikatoren i kommuneregnskapet, og det er et overordnet mål for kommunesektoren at netto driftsresultat bør ligge på ca 2 % - 3 % av driftsinntektene. I Verran er den på 1,62 % i Det regnskapsmessige resultatet er i balanse. Dersom man korrigerer for inntektsført premieavvik på pensjon og refusjon av merverdiavgift på investeringer, som inntektsføres i driftsregnskapet, blir driftsresultatet adskillig dårligere: Netto driftsresultat Netto premieavvik pensjon MVA på investeringer Reelt driftsresultat Det er overført kr av driftsmidler til investeringsregnskapet mot budsjettert kr Fra og med 2010 er regnskapsreglene lagt om slik at man gradvis trapper ned ordningen med å bruke 12

14 1000 kr 1000 kr Årsmelding Verran kommune tilbakeført merverdiavgift på investeringer i driftsregnskapet er siste året med denne ordningen. Det er foretatt pliktmessig strykning i overføringen til investeringsregnskapet for å unngå regnskapsmessig underskudd. Avsetningen til disposisjonsfondet er på kr , og dette er i tråd med budsjettet. Det er et stort avvik mellom regnskapsført og budsjettert bruk av tidligere avsetninger. Den viktigste årsaken til dette er at INVEST næringsfond ble overført til Steinkjer kommune i Tidligere forvaltet Verran kommune fondet på vegne av Inderøy, Verran og Steinkjer kommuner, men i 2012 ble det bestemt at fondet skulle forvaltes av Steinkjer kommune. Fondsbeholdningen på kr ble dermed overført dit. Figurene under viser utviklingen i netto driftsresultat og akkumulert regnskapsresultat: Netto driftsresultat Serie Akkumulert regnskapsresultat Serie Det regnskapsmessige underskuddet fra 2011 på kr er ført opp til dekning i budsjettet for

15 Skatt og rammetilskudd. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd er kommunens viktigste inntektskilder. Tabellen under viser utviklingen de siste år samt forholdet mellom budsjett og regnskap kr R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 B-2012 Avvik 2012 Skatteinntekt* Rammetilskudd Sum * Inkludert naturressursskatt Summen av skatt og rammetilskudd i 2012 ble vel 1,5 mill kr høyere enn budsjettert. De samlede skatteinntektene til kommunesektoren ble en del høyere enn det staten hadde beregnet. Eiendomsskatt. Kommunestyret vedtok å innføre eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen fra og med Eiendomsskatteloven var da endret slik at det fra og med 2007 ikke lenger var noe krav om bymessig utbygging for å pålegge eiendommer eiendomsskatt. Eiendomsskatt på verker og bruk har man hatt i mange år. Verran Kommune har hatt slike inntekter fra eiendomsskatt de siste årene: 1000 kr R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 B-2012 Avvik 2012 Verker og bruk Andre eiendommer Sum E.skatt pr innbygger I 2012 var skattesatsen på 7 promille både for verker og bruk og andre eiendommer. Eiendomsskatten er en betydelig inntektskilde for kommunen. I 2012 fikk kommunen en inntekt på kr som er kr mer enn budsjettert. Momskompensasjon fra investeringer og overføring av driftsmidler til investeringsregnskapet. Inntektene fra refundert merverdiavgift fra investeringer har gitt slikt utslag i regnskapet for 2012: Budsjettert momsrefusjon på investeringer kr Regnskapsført momsrefusjon på investeringer kr Mindre inntekt kr Budsjettert overføring til investeringsprosjekter kr Regnskapsført overføring kr Mindre overføring kr

16 1000 krl Årsmelding Verran kommune Regnskapsført momsrefusjon på investeringer kr Regnskapsført overføring til investeringsprosjekter kr Investeringsmoms bruk til driftsformål kr Det er verdt å merke seg at muligheten til å bruke investeringsmoms til drift faller bort i Premieavvik pensjon (jf note 2). Regnskapsføringen av pensjoner har siden 2002 skjedd i h.h.t. forskrift om årsregnskap og årsberetning 13. Reglene innebærer at det ikke er den betalte pensjonspremie som regnskapsføres, men pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntekts- eller utgiftsføres med tilbakeføring igjen over de neste 15 årene for premieavvik t.o.m Premieavvik f.o.m skal tilbakeføres over 10 år. Premieavviket føres på tjeneste 1701 og 1711 i driftsregnskapet (under ansvar 801 Finansposter). Netto premieavvik regnskapsført i 2012 er som følger: Regnskapsført premieavvik (inntekt) kr Budsjettert premieavvik kr Merinntekt kr Det akkumulerte premieavviket har siden 2002 vokst til dramatiske høyder, og det representerer et svært alvorlig problem for likviditeten både i Verran og andre kommuner. Akkumulert premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift for Verran kommune er på 22,6 mill kr pr Dette er altså penger som er utbetalt av kommunekassen, men som ikke er utgiftsført Utvikling premieavvik Serie

17 Forholdet mellom budsjett og regnskap for de ulike budsjettansvarsområdene: Ansvar Ansvar (T) Regnskap Rev. Budsj. Avvik 110 Politisk virksomhet Rådmannen Fellesoppgaver oppvekst Småsamfunnssatsing Integrering innvandrere Malm skole Folla skole Stranda skole Strandvegen barnehage Kulturskole Åpen omsorg Driftsleder sykeheimen Forebyggende enhet NAV Verran Enhet samfunnsutvikling Enhet samfunnsutvikling, eiendom Enhet samfunnsutvikling, anlegg Enhet samfunnsutvikling, vann/avløp Forbr. I % 801 Finansposter Momskomp, avskrivinger, 811 internfordeling Investeringsmoms Ansvar 110 Politisk virksomhet. Den viktigste årsaken til budsjettoverskridelsen er frikjøp av politikere. Disse kostnadene har doblet seg fra 2011 til Kostnadene til Politisk styring (funksjon 1001) har økt med kr eller 34 % fra 2011 til Ansvar 111 Rådmannens område - har en budsjettoverskridelse på 1,6 mill kr. De viktigste årsakene til dette er: a) Mindre konsesjonskraftinntekter enn budsjettert b) Dekning gjeld for næringsavfall til Tranamarka c) Prosjektleder INVEST (ikke budsjettert) d) IKT/samband (kostnader tidligere fordelt på driftsenhetene) e) Diverse annet Ansvar 113 Småsamfunnssatsing. Dette ansvarsområdet ble tidligere brukt til pilotprosjektet Verransamfunnet som gikk over 5 år fra I 2012 er ansvarsområdet brukt til Verrankonferansen. Denne gikk med et underskudd på kr Sponsorinntekter på kr og tilskudd fra kommunalt næringsfond på kr er da medregnet. De resterende kr av budsjettoverskridelsen er restfinansiering av pilotprosjektet. 16

18 Ansvar 115 Integrering innvandrere viser en netto inntekt på vel 1 mill kr. Dette er kr mer enn budsjettert. Ikke noe av overskuddet er avsatt til fond. Ansvar 304 Driftsleder sykeheimen har et overforbruk på 1,48 mill kr. Overforbruket er fordelt slik: a) Sykeheimen b) Kjøkkendrift c) Avdeling Bratreit Av overforbruket på sykeheimen kan kr tilskrives bruk av overtid og ekstrahjelp. Ansvar 321 Forebyggende enhet har et merforbruk på 0,4 mill kr. Overskridelsen kan i sin helhet tilskrives samhandlingsreformen. Utover den har enheten hatt et lavere forbruk enn budsjettert. Verran kommune fikk en statlig bevilgning på kr til dekning av merutgifter til samhandlingsreformen. De faktiske utgifter har vært: Medfinansiering av somatiske tjenester Betaling for ferdigbehandlede pasienter på sykehus Distriktsmedisinsk senter Sum Ansvar 501 Eiendomsavdelingen har et overforbruk på 1,18 mill kr. Det er større eller mindre budsjettoverskridelser på de aller fleste byggene, og dette gir til sammen et stort overforbruk. Det er inntektssvikt på ordinære kommunale boliger og Alderspensjonatet som hadde svært lavt belegg i Egne ansatte har ikke blitt brukt på investeringsprosjektet Malm skole i så stort omfang som budsjettert. Ansvar 611 Vann, avløp, slam har en mindreinntekt på 0,45 mill kr. Dette er tjenester som drives til selvkost. Det føres et særskilt avgiftsregnskap for disse tjenestene utenom kommuneregnskapet (se note 13 til regnskapet). I det særskilte regnskapet har man med tilleggsytelser, støttefunksjoner og kapitalkostnader som ikke vises i kommuneregnskapet. Da kommuneregnskapet ikke er fullstendig på dette området, får man her en netto inntekt. De samlede kostnader til vann og avløp ble lavere enn forutsatt. Det er i særdeleshet kapitalkostnadene som er lavere enn budsjettert p.g.a. lavt rentenivå. Overskudd på til sammen ca kr for vann og avløp er avsatt til selvkostfond. Slamtømmingen gikk så å si i balanse i Særregnskapene for de avgiftsbaserte tjenestene hadde slikt resultat i 2012: Selvkostfond Resultat Bruk fond (-) Udekket Selvkostfond Hele kr Avsetning (+) underskudd Vann Avløp Slam

19 Renter og avdrag har utviklet seg som følger (jf note 11): 1000 kr R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 B-2012 Avvik Renteutgifter Ordinære renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Netto kapitalutgifter Netto utg. i % av driftsinntektene 6,2 6,1 5,3 5,4 Sammenligningstall 2011: Namdalseid kommune 5,2 Steinkjerkommune 4,5 Kommunegruppe 2 3,7 Nord-Trøndelag 5,7 Landet utenom Oslo 3,7 På grunn av fortsatt lavt rentenivå i 2012 ble renteutgiftene kr lavere enn budsjettert, mens renteinntektene ble kr lavere enn budsjettert. Samlede netto kapitalutgifter er kr lavere enn budsjettert, og dette bidrar positivt til regnskapsresultatet. 4. Investeringsregnskapet Oversikt over investeringsprosjekter i 2012: Prosj Prosj (T) Regnskap Budsjett Avvik 104 EDB-investeringer felles Egenkapitalinnskudd KLP Brannsikring kommunale bygg Ny barneskole Malm Malm skole trinn Opprusting Verraparken Rehab. flyktningebolig Øravn Opprusting kjøkken helsetun Salg tomteareal Bredbånd Verran Salg av kommuneskog/tomter Kjøp av Laboratoriebygget Opprusting ambulansestasjon VA-anlegg RV Mindreforbruk

20 Flere av investeringsprosjektene er ikke fullført i 2012 og må videreføres i Dette gjelder først og fremst Malm skole, Verraparken og bredbånd Verran. Det var budsjettert med salg av kommuneskogen i Fergeli, men dette salget ble ikke gjennomført i Totalt gjenstår det kr av bevilgningen til investeringsprosjekter i Det gjenstår kr i ubrukte lånemidler. Altså mangler det finansiering på kr Det blir fremmet en sak for kommunestyret våren 2013 om hvilke prosjekter som videreføres, og finansiering av disse. Formidlingslån (jf note 14). Formidlingslån omfatter etableringslån, utbedringslån og Startlån som kommunen tar opp i Husbanken for videre utlån til enkeltpersoner til boligformål. Avdrag som kommunen betaler, og mottatte avdrag på formidlingslån føres i investeringsregnskapet. Dersom kommunen mottar mer i avdrag enn den selv betaler, skal merinntektene brukes til nedbetaling av lånegjeld. I 2012 ble resultatet slik: Mottatte avdrag på formidlingslån Innbetalte ordinære avdrag på formidlingslån Brukes til ekstraordinære avdrag Balanseregnskapet Regnskap Endring kr (Beløp i 1000 kr) Omløpsmidler Anleggsmidler Herav pensjonsmidler Sum eiendeler Bokført egenkapital Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Herav pensjonsforpliktelse Sum gjeld og egenkapital Tabellen over viser hovedelementene i balanseregnskapet. Fra og med 2002 ble det innført nye regler for regnskapsføring av pensjon. Dette har medført at pensjonsmidler skal føres som anleggsmidler og pensjonsforpliktelser skal føres som langsiktig gjeld. 19

21 Lånegjeld: (1000 kr) Regnskap Endr. kr Brutto lånegjeld Utlån husbank Netto lånegjeld Lån VA-området Netto lånegjeld i % av driftsinntektene 64,4 65,5 65,6 74,4 Sammenligningstall 2011: Namdalseid kommune 76,0 Steinkjer kommune 60,7 Kommunegruppe 2 68,1 Nord-Trøndelag 79,3 Landet utenom Oslo 65,8 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2948) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2924) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2914) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2609) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2705) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2834) = kr Lånegjelda øker relativt mye i 2012 bl.a. på grunn av utbyggingen av Malm skole Det er viktig å være oppmerksom på at kommunens bæreevne for nye lån reduseres betraktelig dersom innbyggertallet går ned. Fondsmidler: (Beløp i 1000 kr) Endr Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Sum fond Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 1,17 1,19 1,05 1,47 20

22 1000 kr Årsmelding Verran kommune Sammenligningstall 2011: Namdalseid kommune 8,7 Steinkjer kommune 3,2 Kommunegruppe 2 4,6 Nord-Trøndelag 3,5 Landet utenom Oslo 4,5 Verran kommune er i en svært sårbar og utsatt situasjon i og med at kommunen så å si ikke har noen finansiell buffer i form av disposisjonsfond. Kommunen avsatte kr til disposisjonsfondet i Deler av dette vil bli brukt til inndekking av regnskapsunderskudd i Nedgangen i bundne driftsfond skyldes først og fremst at INVEST næringsfond er overført til Steinkjer kommune med kr Likviditet: Regnskap Endr kr (Beløp i 1000 kr) Omløpsmidler Ubrukte lånemidler Bundne fond Netto omløpsmidler drift Kortsiktig gjeld Premieavvik Arbeidskapitalens driftsdel Arbeidskapitalens driftsdel er et uttrykk for kommunens likviditet dvs. hvor mye rede penger den har til å betale løpende regninger Arbeidskapitalens driftsdel Serie Verran kommunes likviditet fortsetter å utvikle seg fra vondt til verre. Det er først og fremst det stadig voksende premieavviket på pensjon som har ført til den dramatiske situasjonen. 21

23 Kommunekassa er nå tappet for 22,7 mill kr på grunn av ordningen for regnskapsføring av pensjon som ble innført i Kommunen har i stor grad tæret på ubrukte lånemidler de siste årene. Kommunen må forberede seg på at man i 2013 må bruke av kassekreditt i stort monn - med de renteutgifter det medfører. For å styrke likviditeten burde kommunen absolutt ha satt av større midler til frie (ubundne) fond. 6. Økonomiske utfordringer framover Verran kommune hadde et regnskapsmessig underskudd i 2011 som er lagt inn til dekning i budsjettet for Høsten 2012 kom det sterke signaler som tydet på at mange av de utenlandske arbeiderne som var folkeregistrert i kommunen i 2012, ville bli flyttet til andre kommuner, slik at Verrans folketall ville bli kraftig redusert fra Det er folketallet på denne datoen som legges til grunn for skatteinntekter og inntektsutjevning i 2013, og det var stor fare for at kommunens inntekter ville få et betydelig fall. Bl.a. gjorde Egersund kommune krav på at arbeidere som hadde jobbet i deres kommune over lengre tid, skulle folkeregistreres der. Disse signalene har ikke slått til, og folketallet er på 129 personer mer enn Inntektsgrunnlaget for 2013 er dermed sikret. Likevel er det flere forhold som gjør kommunens økonomiske situasjon usikker og sårbar i årene framover. Her kan nevnes de største utfordringene: Folketallet og inntektsgrunnlaget vil fortsatt være svært ustabilt, og kommunen må legge opp til et driftsnivå som kan møte store svingninger. Det er avgjørende at man klarer å bygge opp fondsreserver. Skoleutbygging på Malm vil føre til en svært stor økning i lånegjelda og dermed utgifter til renter og avdrag. De siste årene har rentenivået vært svært lavt p.g.a. finanskrisen og eurokrisen. Det er usikkert hvordan rentenivået vil utvikle seg, men kommunen må være rustet til å bære et høyere rentenivå enn det man har i dag. Med økende lånegjeld vil Verran kommune være svært sårbar for økt rentenivå. En må forvente at det blir mindre penger igjen til ordinær drift i årene framover. Enkelte driftsenheter hadde store budsjettoverskridelser i 2012, og det må fortsatt stilles store krav til omstilling og tilpasning av virksomheten til de økonomiske rammene. Hvis kommunen ikke klarer å dekke regnskapsunderskuddet fra 2011 i 2013, havner den på ROBEK-lista. Kommunens likviditet er faretruende dårlig. Kassekreditten er økt til 20 mill kr i mars Det må forventes økte rentekostnader ved bruk av denne kreditten. For å bedre situasjonen er det nødvendig å nedbetale regnskapsunderskuddet snarest mulig og å øke avsetningen til fond. 7. Likestilling Det vises til omtale av likestilling annet sted i Verran kommunes årsmelding. 22

24 8. Tiltak for å sikre høy etisk standard i virksomheten Verran kommune har vedtatt etiske retningslinjer både for ansatte og folkevalgte. Det viktigste innhold her er: Du skal opptre åpent, redelig og ærlig, og aldri på en måte som kan krenke menneskeverdet. Du skal lytte til innbyggernes interesser og tilstrebe likebehandling. Du skal unngå å komme i situasjoner som kan føre til konflikt mellom kommunens interesser og egne interesser. Du skal ikke ta imot gaver, reiser, hotellopphold, bevertning, rabatter, lån eller andre ytelser eller fordeler som er, eller kan være, egnet til å påvirke handlinger, saksforberedelser eller vedtak. Du skal ikke bruke stillingen/vervet ditt til å skaffe deg selv eller andre en uberettiget fordel. Gjeldende regler for habilitet og taushetsplikt skal overholdes. Verran kommune har åpen postliste som er lagt ut på kommunens hjemmeside. All ut- og inngående post som ikke er unntatt offentlighet, er tilgjengelig for allmennheten. Dette skal sikre god informasjon, åpenhet og innsyn i den kommunale forvaltning. 9. Tiltak for å sikre tilgjengelighet og hindre diskriminering: I forbindelse med rehabilitering og oppsetting av nye kommunale bygg er det et krav at det skal legges til rette for funksjonshemmede og universell utforming. I henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har Verran kommune plikt til å kartlegge situasjonen i kommunen. Kommunen ønsker derfor innspill om små og store saker for å få en oversikt over plasser der det ikke er universell utforming i dag. Publikum er oppfordret til å komme med slike innspill på kommunens hjemmeside. Det er utlagt et eget skjema til formålet. Malm, / Jacob Br. Almlid Rådmann 23

25 Likestilling og mangfold Verran kommune i front Av Karin Hovde Aktuelt 29. november, 2011 Permalink Vi foregriper regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene og gjennomfører sammen med Verran kommune i Nord-Trøndelag, et prosjekt som skal integrere likestillingsperspektivet i kommunens politikk og tjenester. Verran har en utfordring, i likhet med mange andre små kommuner, i å opprettholde bosetting. Lave fødselstall, unge menneskers utflytting, behovet for arbeidskraft i omsorgssektoren, og forgubbing er forhold som må tas med i planlegging for framtida. Målet for prosjektet er vise hvilke rutiner og systemer som kan etableres i kommunen for å sikre at hensynet til likestilling og mangfold ivaretas på kommunens ansvarsområder - i arbeidsgiverpolitikk, i tjenesteyting, i samfunnsplanlegging og i lokaldemokratiet. Forprosjektet skal undersøke situasjonen i dag, komme fram til standarder, definere innsatsområder og gi tydelige råd om veien videre. 24

26 Likestilling og mangfold arbeidsgiverpolitikk, i tjenesteyting, i samfunnsplanlegging og i lokaldemokratiet. Likestillingsloven (lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene) hadde allerede fra den ble vedtatt i 1978 en bestemmelse om at offentlige myndigheter skal legge forholdene til rette for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. I 2002 ble dette skjerpet og det ble tatt inn en plikt til å arbeide for likestilling; aktivitetsplikten. I følge den nye 1a (likestillingsloven) er offentlige myndigheter forpliktet til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. I tillegg omfatter plikten offentlige og private arbeidsgivere, som har en tilsvarende plikt innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter også arbeidslivets organisasjoner, innenfor deres virkefelt. I tillegg til aktivitetsplikten hjemler 1a også en redegjørelsesplikt for virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetninger. Virksomhetene skal redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten, inkludert iverksatte og planlagte tiltak som skal fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling i strid med loven. Verran kommune har siden i 2011 i samarbeidet med KUN- Senter for kunnskap og likestilling, deltatt i et prosjekt som skal vise hvilke rutiner og systemer som må etableres i kommunen for å sikre at hensynet til likestilling og mangfold ivaretas i Prosjektet har undersøkt situasjonen i kommunen, diskutert standarder og definert innsatsområder. I tillegg er det kommet konkrete råd ift det videre arbeidet. I henhold til prosjektplanen er det gjennomført møter med representanter for de ulike arbeidsområdene i kommunen. Innledende møter ble holdt med ledergruppen. Det er avholdt lederopplæring med innføring i likestillings-arbeid og i hvordan ivareta " Aktivitets- og redegjørelsesplikten" i likestillingsloven. Kommunen har valgt ut fire tjenesteenheter, og arbeidet i disse enhetene ble innledet med et fellesmøte med lederne. I tillegg er det gjennomført møter ved de enkelte enhetene. Videre er det gjennomført møter med plansjef og representanter for formannskapet, i tillegg til råd for eldre og råd for funksjonshemmede. Sentrale dokumenter, som årsrapport og planstrategi ble gjennomgått og kommentert, og kjønnsbalansen i råd og utvalg ble undersøkt. Prosjektet ble avsluttet med en gruppeprosess på kommunestyremøtet, hvor tema var kommuneplan for alle. Her deltok også råd for ungdom, eldre og funksjonshemmede. Hovedmålet for prosjektet var å bidra til at kommunen i sin arbeidsgiverpolitikk, sine tjenester, planprosesser og medvirkning ivaretar hensynet til likestilling og mangfold. Det ble definert delmålsetninger på de ulike ansvarsområdene: 25

27 Tjenesteenhetene skal tilby likestilte og likeverdige tjenester Arbeidsgiverpolitikken i kommunen skal ta hensyn til likestilling og mangfold Kommunen skal ha et velfungerende lokaldemokrati Kommuneplanen skal ivareta alle grupper i lokalsamfunnet I tjenesteenhetene er det diskutert hva likeverdige offentlige tjenester innebærer for den enkelte enhet, hvilke indikatorer man skal bruke for å vurdere måloppnåelse, samt hvilke rutiner som kan sikre kontinuitet og oppfølging. Mål, indikatorer og rutiner for den enkelte tjenesteenheten er beskrevet for alle enhetene. Arbeidsgiverpolitikken ble diskutert i lys av kommunens rapportering på likestilling og mangfold, og det ble utviklet en lokal veileder for årsrapporteringen for KUN har også noen innspill til forbedringsområder for videre rapportering i kommunen. Under møter med eldrerådet og råd for funksjonshemmede ble det diskutert hvordan rådene best kan representere sin gruppe og hvordan kommunen kan tilrettelegge for å bruke deres kompetanse og kunnskap inn i planarbeid og politisk arbeid. I tillegg ble rådene invitert med på arbeidsmøtet med kommunestyret for å diskutere konkrete tiltak Planstrategien ble gjennomgått med blikk på likestilling og mangfold. I dialog med plansjefen ble planstrategien, sammen med resultater fra dialogmøter holdt av kommunen til kommuneplanens samfunnsplan. Tilleggsstatistikk fra SSB og HUNT bruk som utgangspunkt for et arbeidsmøte med kommunestyret og de ulike rådene. Resultatene fra disse møtene skal bearbeides videre og gå inn i kommuneplanen. Tiltak: Skatteoppkreverkontoret diskuterte nye rutiner for oversetting av informasjonsmaterial og bruk av tolk, samt hvordan vedtakene kan bli mer leservennlig. Barnevernet har sett på sine rutiner, hvem som melder fra og ikke om bekymringsfulle forhold, og hvor det er gunstig å få til bedre samarbeid for best mulig å sikre at alle grupper av barn får samme tilbud og blir fanget opp av systemet. NAV Verran har nedsatt nye rutiner for gjennomgang av tilgjengelig informasjonsmateriale med tanke på språk og ulike brukergrupper, samt å bruke kjønnsdelt statistikk som grunnlag for det videre arbeidet. Strandvegen barnehage har innarbeidet mål og indikatorer for likestillingsarbeid i sin årsplan, og iverksetter tiltak ut fra forbedringsområder. Rapporten i sin helhet kan leses på Verran kommune sin hjemmeside. 26

28 Antall Årsmelding Verran kommune Kjønnsdelt statistikk Ansatte i Verran kommune kjønn per avdeling Rådm annen Felles oppg. oppve kst Skatt Flyktni nger Malm skole Folla skole Strand a skole Strand veien barne hage Kultur skole Åpen Sykeh omsor eimen g Foreb yggen de NAV Verra n Enhet for samfu nnsutv ikling Enhet for samfu nnsutv ikling Kvinner Menn Enhet for samfu nnsutv ikling Merknad: Noen ansatte er på flere avdelinger Verran kommune 84 % kvinner (209 kvinner) 16 % menn (41 menn) Kommunen har fortatt en høy andel kvinner i forhold til menn. Hele 84 % av den totale arbeidstokken er kvinner. Bakgrunnen for dette er at det innenfor de tradisjonelle kvinneyrkene som helse og omsorgssektoren, barnehage og skole fortsatt sysselsetter flest kvinner. Til sammenligning er det innenfor de tradisjonelle mannsdominerte yrkene bygg og eiendom, vann og avløp og tekniske tjenester, sysselsatt flest menn. Innenfor den administrative toppledelsen er kjønnssammensetningen lik. Per er kun 3 av de 11 driftslederne menn. Kommunen sitt mål er at begge kjønn skal være representert i ledelsen. Den lave andelen mannlige driftsledere vil naturlig nok måtte ha fokus ved nyrekruttering og omorganisering. 27

29 Lønn kjønnsfordelt Over Kvinner Menn Tabellen over viser antall personer i de ulike lønnskategoriene og kan derfor gi et misvisende bilde av evt. lønnsforskjeller, fordi den totale kvinneandelen er høyere enn menn innenfor de fleste områdene. Årslønn Kvinner Kvinner-% Menn Menn-% Over Antall ansatte Lønnsfordeling kjønn innenfor de ulike forhandlingskapitlene Alle tall er fra inngangen til 2013 ( ) Inkludert i tallene er alle faste ansatte Inkludert i tallene er i tillegg faste ansatte som arbeider prøvetid Det er ikke hensyntatt eventuelle konstitueringer og lignende da de innehar samme lønn som stillingsinnehaver Tallene er basert på forhandlingskapittel pr og hensyntar således ikke om personell har blitt flyttet fra et kapittel til et annet. Alle tall er justert til nærmeste 100 Kap Kapittelet omhandler ledergruppen inklusiv rådmann. Til sammen 4 personer fordelt på 2 menn og 2 damer Gjennomsnittlig årslønn menn er kr ,- Gjennomsnittlig årslønn damer er kr ,- 28

30 Kap Kapittelet omhandler alle driftsledere Til sammen 10 personer fordelt på 3 menn og 7 damer Gjennomsnittlig årslønn menn er kr ,- Gjennomsnittlig årslønn damer er kr ,- Kap 5 Kapittelet omhandler rådgivere/ingeniører/leger/andre ledere Til sammen 11 personer fordelt på 6 menn og 5 damer Gjennomsnittlig årslønn menn er kr ,- Gjennomsnittlig årslønn damer er kr ,- Kap. 4 Kapittelet omhandler øvrige ansatte i organisasjonen Til sammen 229 personer fordelt på 31 menn og 198 damer Gjennomsnittlig årslønn menn er kr ,- Gjennomsnittlig årslønn damer er kr ,- Utdanning personer Høyskole Fagarbeidere/Ufaglærte 0 Menn Kvinner Oversikten viser at kommunen har lik andel av personer med høgskoleutdanning, og personer med videregående opplæring. Fordelingen mellom kvinner og menn med høgskoleutdanning og videregående utdanning er lik. I prosent har 51 % av mannlige ansatte høgskoleutdanning, mot 49 % av kvinnene. Oversikten som gjelder fagarbeidere/ ufaglært(til sammen 125 personer), er ca 10 % ufaglært. Av disse flest kvinner. Heltid / deltid Verran kommune har lavere stillingsprosent enn gjennomsnittet for kommuner i landet, men noe høyere sammenlignet med Nord-Trøndelag. Tabellen under viser antallet kvinner og menn i ulike stillingsprosenter. 29

31 Kvinner Menn Som følge av den høye kvinneandelen innfor omsorgsyrkene, hvor det også er flest deltidsstillinger på grunn av turnus, er naturlig nok også andelen kvinner med deltidsstillinger høyere enn menn. I tabellen under ser man prosentvis fordeling mellom kvinner og menn fordelt på de ulike stillingsandelene. Stillings-% Kvinner Kvinner-% Menn Menn-% Antall ansatte Samlet permisjoner hele kommunen De to tabellene nedenfor viser oversikt over det samlede uttak av permisjoner i kommunen, på enhetsnivå, og kjønnsdelt uttak i pst. Antall dager permisjonsuttak per enhet Kvinner Menn 30

32 I prosent Kvinner Kvinner-% Menn Menn-% Rådmannen 50 4,5 9 0,8 Fellesoppgaver 5 1,3 0 oppvekst Skatt 2 0, ,8 Integrering 1 0,9 10 8,7 innvandrere Malm skole 179 3,1 7 0,8 Folla skole ,5 Stranda skole 1 0,1 0 Strandveien 84 2,7 0 barnehage Kulturskole 72 14, ,1 Åpen omsorg 232 2,3 4 0,4 Sykeheimen 51 0,6 10 1,5 Forebyggende 8 0,3 0 enhet NAV Verran 5 1,3 3 0,7 Enhet samfunnsutikling ,6 16 0, , ,9 Samlet 907 2, ,9 Foreldrepermisjoner Kommunen har en sterk dominans av kvinnelige ansatte, og oversikten over foreldrepermisjoner vil selvsagt påvirkes av dette forholdet. I enheter hvor det er ansatt flest menn, vil selvsagt også resultatet påvirkes av dette. Antall dager uttak av foreldrepermisjoner på enhetsnivå Kvinner Menn 31

33 Foreldrepermisjoner i prosent Kvinner Kvinner -% Menn Menn -% Fellesoppgaver 45 4 oppvekst Skatt 37 14,8 Malm skole 160 2,7 Folla skole 184 8,3 59 4,8 Strandveien 54 1,7 barnehage Kulturskole 64 12,9 24 6,3 Åpen omsorg 189 1,9 Forebyggende 149 5,1 enhet Enhet for 10 1,4 samfunnsutvikling 24 4,9 96 8,4 Samlet 845 2, ,5 Foreldrepermisjoner, % i forhold til avtalte dagsverk Permisjoner med lønn Antall dager uttak av permisjoner med lønn på enhetsnivå Kvinner Menn Enhet for samfunnsutvikling er av regnskapsmessige hensyn fortsatt inndelt i fire områder(tidligere 401,501,601 og 611). Disse fire ansvarsnumrene utgjør til sammen den nye enheten. 32

34 Fravær totalt Ansvar Enhet Fraværs % 111 Rådmannen 2, Stab oppvekst 22, Skatteoppkrever 9, Tilflytterkontor 5, Malm skole 8, Folla skole 2, Stranda Oppveksts. 0, Strandveien BH 14, Kulturskole 7, Åpen omsorg Nord 21, Åpen omsorg Sør 0, Institusjon 14, Forebyggende enhet 6, NAV Verran 8, Plan og Utvikling 0, Eiendomsavdeling 12, Anleggsavdeling 26, Vann og avløp 11,33 Samlet 12, Kjønnsdelt fravær per enhet, antall dager Kvinner Menn 33

35 Fraværs- % Fraværs- % Avdelinger Kvinner Menn Rådmannen 1,77 2,50 Fellesoppgaver oppvekst 30,12 3,08 Skatteoppkrever 11,70 0,00 Integrering innvandrere 0,34 10,40 Malm skole 9,86 0,54 Folla skole 2,99 0,25 Stranda skole Strandvegen barnehage 16,04 0,00 Kulturskole 13,24 0,13 Åpen omsorg 21,44 23,11 Driftsleder sykeheimen 13,36 25,32 Forebyggende enhet 7,17 0,98 NAV Verran 0,42 16,02 Enhet samfunnsutvikling 0,49 1,03 Enhet samfunnsutvikling, eiendom 16,17 4,43 Enhet samfunnsutvikling, anlegg 3,48 29,19 Enhet samfunnsutvikling, vann/avløp 1,76 11,71 Fraværet fordeler seg relativt lik mellom kvinner og menn. På de mannsdominerte arbeidsplassene står naturlig nok menn for høyest fraværsprosent, og omvendt på de kvinnedominerte arbeidsplassene. 34

36 Målsetting for kommunen Mål likestilling Tiltak Ansvarlig Status for gjennomføring Redusere ufrivillige deltidsstillinger Jevnere kjønnsfordeling innenfor flere enheter Likelønn Rette opp urettmessige skjevheter Likestilling Iverksette tiltak som kan redusere deltidsstillinger. Vurdere valg av turnus mv. Kvotering av kjønn ved tilsetting i en del stillinger. Bevissthet rundt interne rekrutteringer i forbindelse med omorganisering. Fortsatt fokus på likelønnsforhold Bevissthet i lokale lønnsforhandlinger på ujevne forhold(jf. lønnsplan). Sikre at likestillingsperspektivet er ivaretatt i kommunen planverk. Sikre økt kompetanseutvikling til ufaglærte Ledere i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og tillitsvalgte. Ledere og arbeidstakerorganisasjonene Ledelse Ledelse og ledere I tillegg deltar kommunen i et landsomfattende likestillingsprosjekt. Arbeidet er påbegynt Arbeides med kontinuerlig Arbeides med kontinuerlig Arbeidet er påbegynt Mål mangfold og inkludering Sikre at innvandrere og fremmedspråklige for de samme tjenestene Økte muligheter for flyktningene Sikre universell utforming og tilgjengelighet i alle offentlige rom Sikre at ansatte med nedsatt funksjonsevne har mulighet til å få arbeid i kommunen, samt å legge til rette for at ansatte med nedsatt funksjonsevne kan stå i arbeid. Tiltak Ansvarlig Status for gjennomføring Bevissthet og gjennomføre tiltak på enheter i forhold til nye rutiner ( tolk, oversetting, tilgjengelighet mv) Opprette kommunale arbeidstreningsarenaer Sikre universell utforming i kommunale sine bygg. Tilgjengelig utstyr som teleslynge, tilrettelegging av kommunen sin hjemmeside for synshemmede mv. Alle ansatte Ansvarlige planleggere og ledelse. Arbeidet er påbegynt Arbeidet er påbegynt 35

37 INVEST Beskrive av aktiviteten i det interkommunale samarbeidet i Inn-Trøndelagsregionen i Administrativ styringsgruppe: ASG har i 2012 hatt 10 møter. 8 av disse har vært rene møter i administrativ styringsgruppe, mens 2 har vært fellesmøter med henholdsvis ordfører og formannskap. Møtene er avholdt i alle 3 kommunene, men med kun 1 møte i Verran. Tillitsvalgte har vært representert i alle møtene. ASG har behandlet 64 saker hvorav 22 har vært enten referater eller eventuelt. Av litt større saker som har vært behandlet kan en nevne: Politisk styringsgruppe PSG har hatt 9 møter i av disse har vært rene møter i politisk styringsgruppe, mens 2 har vært fellesmøter med henholdsvis tillitsvalgte-/rådmenn og formannskap. Møtene har vært avholdt i alle 3 kommuner, men med kun 1 møte på Inderøy PSG har behandlet 50 saker hvor av 17 har vært enten referater eller eventuelt. Av litt større saker, i tillegg til de som er videreført fra PSG' kan en nevne: Opprettelse av en felles enhet for IKT Inn-Trøndelag IKT Flytting av det regionale næringsfondets sekretariat Gjennomgående finansieringsmodell for det interkommunale samarbeidet Økning av antall tillitsvalgte i styringsgruppen MiNT (musikk i Nord-Trøndelag) Grunnlags og Styringsdokument for Inn-Trøndelagsregionen Søknader til regionalt næringsfond ( ) Prosjekt "Bærekraftig velferdspolitikk" Næringsutvikling/politikk o Lensmyra o Tjuin o Asphaugen Søknader til regionalt næringsfond (over ) Aksjekjøp REKO Samhandling om attføring/vekstbedrifter

38 Viktige saker i 2012 NYTT STYRINGSDOKUMENT FOR PERIODEN 2012 TIL 2016 Prosessen med å utvikle et nytt styringsdokument for regionen startet allerede høsten 2011 gjennom utarbeidelse av et grunnlagsdokument. Her er utviklingen av regionsamarbeidet fra høsten 2002 til høsten 2011 oppsummert. En oversikt over alle samarbeidsordninger som er utredet eller satt i verk er presentert, til sammen 54 ulike ordninger. Dokumentet setter deretter regionens utfordringer inn i et globalt, nasjonalt og regionalt perspektiv gjennom å fokusere på begrepet bærekraft. Nasjonale beregninger viser at over 70 % av Norges bærekraft hviler på «humankapitalen». Nasjonens evne til å omsette innbyggernes potensiale til "samfunnsgagnlig" virksomhet. Dokumentet oppsummerer i kapittel på følgende måte: «Befolkningsframskrivinger viser tydelig at INVEST, uten tiltak, vil være en region som vil være utsatt for sentraliseringstrenden og få en lavere befolkningsvekst enn mer sentrale regioner. Med andre ord en fare både for manglende arbeids og innovasjonskraft og en aldrende befolkning (aldersbæreevne). To kjennetegn på kommuner/regioner med utfordringer i forhold til attraktivitet. Alle kommunene sitter med tydelige utfordringer til dens framtidige bærekraft. Og det kan synes som om det er langt flere faktorer/utfordringer som er interkommunale enn de som er rent kommunale. Den logiske slutningen blir derfor ikke et spørsmål om samarbeid eller ikke, men et spørsmål om på hvilke områder en skal samarbeide og på hvilke premisser?» Med bakgrunn i grunnlagsdokumentet tar styringsdokumentet opp 5 grunnleggende spørsmål som grunnlag for det videre samarbeidet: 1. Behovet for interkommunalt samarbeid? 2. Hvilke kommuner skal inngå i samarbeidet? 3. Hvor forpliktende skal samarbeidet være? 4. Hvordan skal samarbeidet organiseres/styres? 5. Hva skal kommunene samarbeide om? Kort oppsummert ligger det samme grunnleggende behovet til grunn for samarbeid i dag som i a. Sikre muligheten for å kunne rekruttere og beholde kvalifisert kompetanse innenfor alle ansvarsområder b. Sikre kvaliteten på tjenesteytingen overfor innbyggere gjennom felles utnyttelse av resursene, inklusiv den kvalifiserte kompetanse c. Utnytte stordriftsfordelene slik at drifts og kapitalkostnadene reduseres. d. Styrke utviklings og omstillingsevnen gjennom aktiv samhandling, utveksling av kompetanse, ulike erfaringer og et bredere og mer tillitsskapende nettverk e. Styrke den strategiske posisjon. Bli et mer samlet tyngdepunkt med felles opptreden og herav tilsvarende gjennomslagskraft overfor omgivelsene, og da både private og offentlige aktører Den største forskjellen er at man sitter med positiver erfaringer i forhold til inngåtte samarbeid og man ennå tydeligere ser behovet for å styrke den strategiske posisjonen (jf. pkt. e) Styringsdokumentet slår derfor fast i «svaret» på spørsmål 3 at:» INVEST skal i perioden bevege seg mot et mer forpliktende strategisk samarbeid basert på langsiktige relasjoner mellom stabile partnere». Til forskjell fra det som tidligere var 37

39 et tydelig pragmatisk samarbeid fra sak til sak. Dokumentet åpner også i spørsmål opp for at flere kommuner kan delta i samarbeidet og samarbeidet skifter derfor navn fra INVEST til Inn-Trøndelagsregionen. Det fastslås også at samarbeidet skal organiseres på samme måte som i forrige periode gjennom administrativ og politisk styringsgruppe. Når det gjelder hva kommunene skal samarbeide om i perioden 2012 til 2016 sier dokumentet at «Inn-Trøndelagsregionen vil i perioden i større grad tenke helhetlig regional mobilisering og dermed søke fellesløsninger på områder hvor en har kommunale utfordringer med tilstrekkelig kompetanse, kostnadseffektivitet og/eller hvor utfordringen tydelig ikke er begrenset til en enkelt kommune». Følgende modell viser en oversikt/systematisering av hvilke områder regionen har utfordringer på. NIVI-RAPPORTEN " ALTERNATIVE FORVALTNINGSRETNINGER I NORD- TRØNDELAG" 2012 var også året hvor organisering av dagens kommune- Norge og spesielt kommunene i Midt-Norge igjen ble satt på sakskartet. Særlig tydelig ble dette gjennom NIVI s rapport «Alternative forvaltningsretninger i Nord-Trøndelag». Rapporten utfordrer dagens kommunestruktur og måten samarbeidet organiseres på. Viktige synspunkter som har vært grundig diskutert i forbindelse med grunnlags- og styringsdokumentene for Inn- Trøndelagsregionen, og som også i resten av styringsperioden fram til 2016 må være bakteppet. Fokusområder 2013 Styringsdokumentet viser tydelig gjennom sitt vedtak i spørsmål 5 hvilke områder som skal prioriteres i perioden: Etablering av IKT INNTRØNDELAG I 2012 ble opprettelsen av IKT-Inntrøndelag vedtatt med oppstart Dermed var det som ble fastslått i dokumentet av , formalisert. «Kommunene innser at IT-system og struktur er av stor betydning for å kunne utveksle informasjon og etablere gode samarbeidsløsninger på sikt». 1. Folkehelse (samhandlingsreformen) a. Miljøretta helsevern b. Rustjenesten c. Helsehus d. Gjeldsrådgivning (NAV) e. Kommuneoverlege f. Sykefravær 2. Støttefunksjoner a. Post/arkiv b. Sentralbord c. IKT 38

40 d. Fagprogram 3. Tekniske tjenester a. Byggesaker b. Oppmåling c. Teknisk drift 4. Planarbeid a. Landbruk b. Miljø (strandsone) c. Næring(strategi/areal) I etterkant har administrativ og politisk styringsgruppe ytterligere spisset «listen» for 2013,med: sykefravær, 1.linjetjenster, næringsplan/arbeid, og arbeidsmarkedsbedrifter/tiltaksarbeid som prioriterte områder. 5. Arbeidsmarkedsbedrifter /tiltaksarbeid I tillegg skal samarbeidet være åpen for andre samarbeid på grunnlag av løpende vurderinger i administrativ/politisk styringsgruppe. Omstilling- Fase 0 fundamenterte omstillingsprogram og involvering av regionale og fylkeskommunale myndigheter. Bildet er hentet fra folkemøtet i Follafoss. Som følge av konsernet Södra Cell Folla AS sin beslutning om å legge ned sin virksomhet i Follafoss, ble omstillingsarbeidet i Verran kommune aktualisert for alvor. Södra Cell Folla var selve hjørnesteinsbedriften i småsamfunnet Follafoss. Både tap av arbeidsplasser og øvrige samfunnsmessige konsekvenser stilte også krav om bredt Det ble tidlig fastslått at man skulle forsøke å kjøre 2 parallelle løp i Fase 0 av omstillingsarbeidet. Det ene løpet skulle ha fokus på å få etablert ny virksomhet i fabrikklokalene til Södra Cell på kort sikt. Det andre løpet skulle ha et langt bredere fokus på øvrig næringsliv og samfunnsutvikling i Verransamfunnet, og ha et lengre perspektiv på opptil 3 år frem i tid. Det var bred enighet om at man måtte jobbe parallelt med disse 2 omstillingsløpene. Til å håndtere arbeidet med å finne en internasjonal aktør til å starte ny drift i de eksisterende fabrikklokalene i Follafoss, ble den såkalte Södra-gruppen etablert. Med ordfører i spissen ble denne gruppen bredt sammensatt. Man sikret seg ressurser som hadde spesialkompetanse og internasjonalt nettverk innenfor gjeldende bransje. Videre 39

41 ble lokal ledelse i Södra samt lokale fagforeninger involvert. Administrativt personale i Verran kommune ble også tatt inn i denne gruppen. Ettertiden har vist at Södra-gruppens sammensetning og dens raske iverksetting, har vært en utløsende suksessfaktor for at man fant en internasjonal aktør som har intensjon om å ta over eierskapet og kjøpe Sødra Cell Folla AS. Østerrikske Mayr Melnhof Karton Gesellschaft har som målsetting å starte opp igjen i løpet av mai 2013, med flere ansatte enn tidligere og økt produksjonsvolum. For å ivareta det mer langsiktige omstillingsløpet har man i samarbeid med Regional Utviklingsavdeling i Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Innovasjon Norge inngått avtaler med Proneo AS, Faveo Prosjektledelse AS og Agenda Kaupang AS i Proneo AS er kontaktet for å belyse de erfaringer de har regionalt på organisering av omstillingsarbeid i kommuner. Det har vært nyttig å få vite hva som har fungert bra og mindre bra i organisering av omstillingsarbeid i andre sammenlignbare kommuner. Faveo Prosjektledelse AS har fått i oppdrag å kjøre Innovasjonsprogrammet SMB-Utvikling som har fokus på små og mellomstore bedrifter i hele Verran. Det er kjørt 1 samling for 16 lokale bedrifter i 2012 og hver bedrift har fått besøk av en konsulent for å få kartlagt potensiale i egen bedrift, mulige samarbeidsprosjekter mellom flere bedrifter osv. Det vil bli avholdt ytterligere en fellessamling i januar 2013 og sluttrapport for SMB Utvikling vil foreligge i februar Tilbakemelding fra involverte bedrifter i Verran har vært entydig positive så langt i dette utviklingsprogrammet. Det er også inngått avtale med konsulentselskapet Agenda Kaupang AS på å lede Innovasjons-programmet Strategisk Utviklingsanalyse. Dette næringsutviklingsprogrammet har hovedfokus på samfunnsperspektivet og ser på Verransamfunnets sterke og svake sider, dets muligheter og trusler. Dette programmet vil ha en bred sammensatt målgruppe hvor både gründere, politisk og administrativ ledelse, representanter fra Ungdomsråd og Eldres råd, samfunnsinteresserte innbyggere, lokale næringsaktører m. fl vil bli invitert på nyåret Ut av dette ser man at omstillingsarbeidet som er startet opp i 2012 også vil fortsette i nær fremtid. Det har vært viktig så langt i omstillingsarbeidet å ha fokus på hvilke nye muligheter en kan se, både lokalt i Follafoss og i hele Verran samfunnet for øvrig. Derfor er både lokalt næringsliv, innbyggere og politisk og administrativ ledelse i Verran kommune m.fl. involvert og trukket med fra første start. 40

42 Administrasjon Ø Ledersamling i Verraparken Verran Servicekontor Blide medarbeidere i Servicekontoret

43 Personalkontoret Personalavdelingen er bemannet med 150 % stilling med personalleder i 100 % og personalkonsulent i 50 % stilling. Innenfor denne ressursen håndteres i tillegg lønn. Utfordringene for personalavdelingen er først og fremst knyttet til ressurser i form av tid til å rekke over de arbeidsoppgaver som til enhver tid skal utføres. Dette er oppgaver innenfor blant annet rekruttering, sykefravær, attester, forsikringer, pensjon, permisjoner, drøftinger, ferie, lønn osv. I tillegg kommer oppgaver innenfor plansiden slik som utarbeidelse av reglementer og overordnede planverk. Lokale lønnsforhandlinger I 2012 ble det gjennomført hovedforhandlinger med sentrale forhandlinger knyttet til ny tariffavtale. Sentralt oppsto det en konflikt som hadde innvirkning lokalt selv om ingen lokalt ble direkte berørt ved at de ble tatt ut i streik. Før gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger i 2012, ble det vedtatt Lønnspolitiske retningslinjer for Verran kommune. Disse retningslinjene sikrer kommunen en god oversikt og medfører en rask og smidig gjennomføring av forhandlingene. De lokale lønnsforhandlinger ble gjennomført og man lyktes å komme til enighet med alle organisasjoner. Lokale lønnsforhandlinger er ressurskrevende både for arbeidsgiver og arbeidstakersiden. Arbeidstakersiden har gitt tilbakemelding på at de er fornøyd med måten man har valgt å gjennomføre lokale forhandlinger på. Verran kommune gjennomførte også i 2012 "åpne forhandlinger". Sentralt lønnsoppgjør 1)Generelt tillegg på 2,7 % av den enkeltes grunnlønn, minimum kr ,-. Virkningstidspunkt )Ny minstelønnstabell. Virkningstidspunkt )Lørdag- og søndagstillegg økes fra kr 35,-. per time til kr 50,- per time. Virkningstidspunkt )Pott avsatt til lokale forhandlinger er 1,2 % av utbetalt lønn med faste tillegg i Virkningstidspunkt Rekruttering Ansettelsesutvalget i Verran gjennomførte 14 møter i 2012 og behandlet til sammen 35 ansettelsessaker. Søkertilgangen til enkelte stillinger var i 2012 lavere enn det kommunen har erfart tidligere år. Arbeidsmarkedet er strammet inn, og det er vanskelig å rekruttere kompetent personell innenfor flere områder. For å kunne gjøre stillingene mer attraktive må det iverksettes tiltak slik at større stillingsandeler kan lyses ut. Lønn alene er ikke et godt nok virkemiddel. Det er imidlertid rekruttering av toppledere som er mest utfordrende for Verran kommune, og vil være kommunens største arbeidsgiverutfordring frem mot Tiltak for å sikre likestillingsperspektivet I ansettelsesreglementet heter det at ved ansettelser blant annet skal se på balansen mellom kjønn og ved ellers like forhold foretrekke det kjønn som er lavest representert fra før. Dette forholdet skal drøftes med tillitsvalgte før hver ansettelse. Der det er nødvendig skal det også fremgå i utlysning hvilket kjønn som foretrekkes eller som oppfordres til å søke. Statistikk benyttes som hjelpemiddel for å se på kjønnsmessige skjevheter i forhold til lønn. Kommunen har over flere år hatt en utvikling hvor kvinner har fått større "utbytte" ved

44 lokale forhandlinger noe som blant annet er blitt synliggjort ved å se på lønnsutvikling. I tillegg har kommunen lokale avtaler som skal være fordelaktig for kvinner (da de oftest har redusert stilling), slik som kompetansetillegg som utbetales i sin helhet uavhengig av stillingens størrelse. Heltid/deltid Verran kommune har i flere år hatt fokus på problematikken rundt uønsket deltid og heltid. Før stillinger lyses ut så vurderes det alltid om stillingsandelen kan benyttes til å utvide stilling for eksisterende ansatte. Målsettingen er å kunne tilby ansatte større stilling. Innenfor enheten Institusjon så har man i noen år kjørt med årsplan i stedet for 6- ukers turnus. Dette har medført en stillingsutvidelse for personell på denne enheten med en økning på mellom 10 og 20 %. For å kunne tilby større stillingsandel så er man blant annet avhengig av å kunne løse problematikken med arbeid i helg. Dette kan gjøres enten ved at ansatte arbeider flere helger eller at man innfører en ordning med langvakter på helg. Verran kommune gjennomførte i 2012 en kartlegging av uøsket heltid/deltid. Kartleggingen ble utført med et enkelt avkrysningsskjema hvor det ble stilt 5 spørsmål. Kort oppsummering av kartlegging uønsket heltid/deltid: Av ca 260 ansatte mottok vi 142 svar. Dette gir oss en svarprosent på ca 46 %. Svarprosenten kan bety at resten er fornøyd med den stillinsandel de pr. tiden innehar. Av de 142 som besvarte på kartleggingen sier 77 personer (ca 54 %) at de er førnøyd med stillingsprosenten de har i dag. Av de 142 som besvarte kartleggingen sier 32 personer (ca 22,5 %) at de ønsker å få utvidet stilling hvis de selv fikk velge hvor denne utvidelsen skal finne sted. Av de 142 som besvarte kartleggingen sier 31 personer (ca 22 %) at de ønsker en utvidelse av sin stilling uavhengig av hvor denne utvidelsen finner sted. Av de 142 som besvarte kartleggingen ønsker 2 personer å få redusert sin stilling. Det er verdt å merke seg av at de som ønsker utvidelse av sin stilling, nødvendigvis ikke ønsker heltid. Flere av de som ønsker utvidelse har en begrensning oppad på stillingsstørrelse. Tiltak for å hindre ufrivillig deltid Ved ansettelser skal det ses på muligheten ved at den frigitte stillingen kan benyttes til å utvide stilling for andre. Dette skal drøftes ved hvert enkelt tilfelle med tillitsvalgte. Målet er å gi tilbud om utvidelse til de som ønsker det. Kompetansekartlegging Kompetanse er et viktig grep for å møte utfordringene med å beholde, rekruttere, og forvalte vår arbeidskraft. Verran kommune har sammen med Inderøy og Steinkjer valgt et nettbasert verktøy for kompetansekartlegging. Resultatet av kartleggingen skal brukes til å jobbe mer målrettet med kompetanseutvikling og vil være et grunnlagsdokument for kompetanseplaner. Verran kommune la i 2012 ned en betydelig mengde arbeid i å få alle ansatte til å registrere sin kompetanse i kommunens kartleggingssystem. Det viste seg å være en større utfordring enn først antatt å få de ansatte til å registrere seg. Som følge av dette innførte kommunen som et krav for å få innvilget kompetansetillegg, at ansatte skal 43

45 være registrert i systemet. I tillegg må ansatte være registrert når det skal behandles søknader om studiepermisjoner samt støtte til utdanning. Verran kommunes svarprosent i kompetansekartleggingssystemet er på ca 72 %. Selv om denne svarprosenten kanskje ikke oppleves som god nok, så er det høyest registrert svarprosent i INVEST. Administrasjonsutvalget Utvalget gjennomførte 4 møter i Følgende saker ble behandlet: Sykefraværsrapport med handlingsplan Lønnspolitiske retningslinjer Arbeidsreglement Rutiner for sykefraværsoppfølging med mer Bedriftshelsetjenesten Verran kommune kjøper sin bedriftshelsetjeneste fra Innherred HMS. Avtalen med Innherred HMS ble inngått på slutten av Man har i 2012 valgt å ha fokus på helsekontakter og kartlegging av arbeidsmiljø for de ansatte. Dette ble gjort avdelingsvis og man gjennomførte disse helsekontaktene for nesten alle ansatte i Resten vil bli gjennomført i Følgende enheter har gjennomført undersøkelsen: Stranda oppvekstsenter Strandveien barnehage Bolig Enget Folla skole Malm skole Sykeheimen Åpen omsorg En relativ stor andel av de ansatte gir tilbakemelding om at de har muskel- og skjelettplager. Enkelte enheter helt opp i 75 %. For å forebygge utviklingen av denne typen plager bør feilbelastning og stadig gjentatte bevegelser reduseres så mye som mulig. Tidspress og stress kan også føre til muskelspenninger. Tilrettelegging for å skape et godt arbeidsmiljø, gode arbeidsstillinger og variasjon i arbeidet er sentralt for å unngå sykefravær med utgangspunkt i muskel- og skjelettplager. Driftsledere har ansvar for å følge opp etter at bedriftshelsetjenesten har gjennomført kartlegging. Dette gjøres ved at driftsledere foretar en avdelingsvis gjennomgang av resultatene og selv foreslår forbedringsområder og bevaringsområder og tiltak i forhold til dette. Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget i Verran gjennomførte 3 møter i 2012 og behandlet tilsammen 13 saker. Dette er vesentlig lavere møtefrekvens enn det som opprinnelig var planlagt. Møtefrekvensen i 2012 gjenspeiler ikke manglende, eller lavt fokus på sykefraværsarbeidet i Sykefraværsarbeidet har hatt stort fokus og for å styrke dette arbeidet ytterligere så må møtefrekvensen i arbeidsmiljøutvalget økes i Arbeidsutvalget gir ut egen årsmelding. Sykefravær Sykefraværet økte 2012 sammenlignet med Det som kan synes som positivt er at vi har en nedgang i 4. kvartal og at denne nedgangen synes å fortsette i Verran kommune har i 2012 vedtatt nye retningslinjer for oppfølging av sykemeldte. I tillegg er det vedtatt en 10 punkts handlingsplan for reduksjon av sykefravær. Dette arbeidet ble påbegynt i 2012 og arbeidet vil fortsette også i I 10 punkts handlingsplan ble det beskrevet tiltak på systematisk sykefraværsoppfølging på individnivå. Dette er svært ressurskrevende arbeid, men det kan synes som at dette arbeidet nå gir oss positive resultater. På 44

46 slutten av året kunne man se en positiv utvikling hos flere driftsenheter. Mål for 2013 Utarbeide kompetanseplan for hele organisasjonen Utarbeide personalpolitisk plan Utarbeide seniorpolitisk/ plan for livsfasepolitikk Utarbeide plan for heltid/deltid Det overordnede planverket fra personalkontoret skal ha et viktig fokus på tiltak for å redusere ufrivillig deltid, samt redusere uheldige kjønnsforskjeller i organisasjonen. Likestilling- og mangfoldsperspektivet skal ivaretas i all planlegging. Merkantile tjenester og sentralbord Ansatte ved Verran servicekontor/ sentralbordet er ofte førstekontakten når våre innbyggere har behov for bistand. For første gang er det gjennomført brukerundersøkelse ved Servicekontoret. Undersøkelse ble gjennomført i perioden 25. april 20. mai. 29 personer besvarte undersøkelsen via hjemmeside eller i servicekontoret. Resultater fra undersøkelsen Hele 79 % opplever at de får den informasjonen de trenger fra servicetorget 75 % er enig i at man får løst sine oppgaver/spørsmål ved henvendelse til servicetorget. Overraskende er det at så mye som 32 % er uenig i at det er kort ventetid på telefon. De som betjener sentralbordet opplever meget sjelden at det er kø på telefonlinjene, men man har sett at det tar opptil 10 sekunder fra man ser anrop i kø til telefonen faktisk ringer. Av tilbakemeldinger brukerne har gitt har to kommentert fysisk tilrettelegging. Dette gjelder rampe på utsiden. Resultatet av brukerundersøkelsen viser at majoriteten av brukerne er godt fornøyd med servicetorget. Selv om fornøydheten til Servicekontoret/ sentralbordet er god, har kommunen sine ansatte fortsatt et forbedringspotensial ift å registrere sin tilgjengelighet på Outlook (elektronisk kalender som skal brukes av alle ansatte). Dette vil igjen øke servicenivået til kommunen sine innbyggere gjennom at man ser når den enkelte ansatt er tilgjengelig for publikum og samarbeidspartnere. Det samme gjelder tilgjengelighet på telefon, og ringe tilbake til publikum. Målsetting for 2013 En klar målsetting for 2013 er derfor å videreutvikle det totale servicenivået på dette området. Videre er det ønskelig å legge flere oppgaver av enklere karakter, til Servicetorget, slik at publikum får bistand raskere. Arbeidet med arkivplanen startet i 2012, og vil bli ferdigstilt første halvår Dette er et samarbeid med øvrige INVEST kommuner. 45

47 Politiske råd og utvalg Formannskapet på befaring i Fergeli Utdeling av Ipader til kommunestyret

48 Aktivitetsnivå Organ Antall møter Antall referat Antall saker saker Kommunestyret Formannskap Kontrollutvalg Egen årsrapp. Komite oppvekst 9 18 Komite helse Grønn nemnd Rådet for funksjonshemmede 7 10 Ungdomsrådet 1 Eldres råd 5 27 Kravet til likestilling 21 likestillingsloven Tabellen viser hvilke utvalg som omfattes av likestillingsloven, samt antall kvinner og menn, og om likestillingsloven er ivaretatt. Utvalg Kvinner Menn Totalt Ivaretatt Kommunestyret Nei Vara kommunestyret Nei Formannskap Ja Vara formannskap Nei Komite Helse Ja Vara komite helse Ja Komite Oppvekst Ja Vara komite oppvekst Ja Rådet for funksjonshemmede Ja Vara for Rådet for funksjonshemmede Nei Ungdomsrådet Grønn nemnd Ja Vara grønn nemnd Nei Eldres råd Nei Vara eldres råd Nei Kontrollutvalget Vara kontrollutvalg Egen årsrapp. Admis Ja Vara Admis Nei 47

49 Helseenhetene Lions Club i Verran-Forebyggende arbeid. Gratis sand! Delegasjon fra kommunen med rådmannen i spissen. Tema er velferdsteknologi. Fornøyde ansatte i spiserommet på helsetunet.

50 Åpen omsorg Årsmelding Verran kommune Fra 1. januar 2012 ble distrikt Sør og distrikt Nord sammenslått til en enhet " Åpen omsorg". Sammenslåingen har vært krevende for ansatte og ledelse. En så stor omorganisering medfører endringer for både ansatte og brukere, men man har i løpet av året lyktes med å utnytte ressursene bedre, samt gi et likt tilbud i brukerne uavhengig av bosted. Åpen omsorg har til sammen 49 årsverk fordelt på 80 ansatte. Åpen omsorg består av hjemmesykepleie, psykisk helse, hjemmehjelp og boliger med heldøgns omsorg, avlastningstiltak for barn og unge både med dag og heldøgns tilbud. Hjemmetjenesten gir lovpålagte oppgaver innen lov om helse og omsorgstjenesteloven. Av tjenester hjemlet i disse lovverkene nevnes hjemmesykepleie, rehabilitering og habilitering, praktisk bistand og opplæring, trygghetsalarmer BPA (brukerstyrt personlig assistent), avlastning, støttekontakt og omsorgslønn. Aktivitet og måloppnåelse Hovedmålet for 2012 var å yte tjenester til de som trenger bistand ut fra lavest effektive omsorgsnivå, og på et slik måte at de som ønsker det kan bo hjemme lengst mulig. Dette målet har enheten nådd. Enheten har ikke klart å redusere sykefraværet, men det er iverksatt tiltak som er forventet å kunne gi en positiv effekt. Blant annet helseundersøkelser og et systematisk sykefraværsarbeid. I løpet av 2012 har Åpen omsorg behandlet ca. 745 saker og 2 klagesaker for I alle klagesakene fikk kommunen medhold fra fylkesmannen. Antall mottakere av tjenester pr år år år år 80 år og over Avlastning Støttekontakt Omsorgslønn BPA Antall mottakere av hjemmesykepleie og eller praktisk bistand i løpet av 2012 A l d e r 0-17 år år år år år år år 90 år og over I alt Bare hjemmesykepleie Bare bistand praktisk I alt Både hjemmesykepl. og praktisk bistand Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinne Økonomi Overskudd på kr ,-. Utviklingsprosjekter Samarbeidsavtale mellom Trøndelag forsking og Utvikling AS, Hospital Organiser AS og Verran Kommune ble inngått høsten Ved bruk av velferdsteknologi (IPAD)skal arbeidsdagen til hjemmesykepleierne forenkles. Dette skal blant annet gjennom økt tilgang til informasjon, uavhengig av hvor ansatte og brukere befinner seg, geografisk.

51 Kompetanseutvikling Åpen omsorg fikk tilført midler til kompetanseheving. Midlene er blant annet brukt til kursing i kols, sår og lungekreft. Åtte ansatte har fullført opplæring i demensomsorgens ABC. Enheten har ikke kommet helt i mål mht alle de mål som ble satt ift kompetanseheving. Dette beror på den samlede ressurssituasjonen, og hva man har klart å prioritere. Bemanningssituasjon Sammenslåingen av distriktene har gitt en bedre utnyttelse av ressursene, som igjen medfører mindre behov for vikarer i hjemmesykepleien. For å sikre forsvarlig drift i forbindelse med ferieavviklingen, ble det gjennomført anbud og inngått avtale om bruk av vikarbyrå. Disse har også vært brukt i kortere perioder utenfor ferieavvikling. I tillegg har Åpen omsorg tatt i mot 4 studenter fra vikarbyrå på språktrening i 8 uker våren Dette har vært med å styrke bemanningen og redusere arbeidsbelastningen hos faste ansatte. Samtidig kan språket være en utfordring for både ansatte og brukere. Enheten har fått flere tilkallingsvikarer siste halvår, noe som har forenklet innleie i boligomsorgen og hjemmehjelpstjenesten. Arbeidsmiljø/ sykefravær Sykefraværet har vært veldig høyt i Åpen omsorg Fraværet i 2012 var på 21,58 %. I forhold til 8,44 % distrikt nord og 18,06 % distrikt sør i Samlet dagsverk for fravær i 2012 (både korttids og langtidsfravær) er 1501 dager. Det positive er at sykefraværet gikk ned med ca. 5 % i desember sammenlignet med november måned. våren Grunnlaget for rapporten er helsesamtaler. Rapporten viser at de fleste ansatte trives godt på arbeid, men at det er muskel og skjelettplager som utgjør den største årsaken til fravær. Likestillingsperspektivet Åpen omsorg har hatt flere mannlige vikarer det siste året. Distriktet har to menn som er fast ansatt og sju mannlige vikarer. Fortsatt er kvinnene overrepresentert i omsorgsyrket. Samarbeid med andre kommuner Interkommunal kreftkoordinator i invest kommunen ble ansatt i høsten Invest elektronisk meldingsutveksling. Avvik Avvik som oppdages kan kreve strakstiltak fra ansatte. Uavhengig av opp avvikene er rettet opp skal det skrives avviksmelding. Enheten har lukket løpende avvik. Mål for 2013 Mål Nedgang i sykefraværet med 5 % Rapportering: Øke kvalitet og effektivitet på rapporteringsrutiner. Tiltaket er å ta i bruk ny teknologi som f.eks. IPad Service: Avklare hvilke tjenester som gis, omfang, rettigheter, plikter mm. Tiltak er å utarbeide nye serviceerklæringer. Videreutvikle den nye enheten Kompetanseutvikling Forbedre ressurskrevende tjenester gjennom blant annet hvordan tjenestene blir organisert Åpen omsorg har hatt undersøkelse av Ihms (bedriftshelsetjenesten) på hjemmesykepleien 50

52 Sykeheimen Sykeheimen og Bratreit Driftsenheten omfatter 32 sykehjemsplasser og 8 boenheter i bofellesskap for demente. Driftsenheten består av i alt 40,7 årsverk fordelt på drift hele døgnet hele året. Bemanningen består av hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, sykepleiere, kokker, assistenter og studenter. Driftsenhetenes hovedoppgaver er aktivitet, opptrening, habilitering - /rehabilitering, medisinsk observasjon, behandling og pleie og omsorg. Tjenestene skal tilpasses den enkelte bruker gjennom aktiv brukermedvirkning og I henhold til gjeldende lovkrav. Beleggsprosent for hele institusjon for året 2012 var på 103,9 %. Antall heldøgns beboere ved institusjon pr : Alder år år år år år år 89 år Sum Kvinner Menn Sum Antall utskrivinger 170 (20 dødsfall ) Avlastnings opphold 10 personer har hatt 78 avlastningsopphold Korttidsopphold 33 personer har hatt 83 korttidsopphold Samhandlingskontoret Samhandlingskontoret ble opprettet januar Dette for å møte samhandlingsreformen. Samhandlings-kontoret skal være "døren inn" til de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt ta imot henvendelser og være bindeleddet mellom spesialisthelsetjenesten, DMS og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Samhandlingskontoret er også kommunens kontaktpunkt i forhold til koordinerende enhet. Samhandlingskontoret registrerte 178 innleggelser i sykehus som utløste kommunale tjenester ved utskriving. Vaskeriet Vaskeriet har vært drevet av Jekta AS siden mai Kjøkkenet Kjøkkenet har i 2012 vært preget av planlegging og forberedelse til oppstart av middagsproduksjon 7. januar Aktivitets og måloppnåelse Sykeheimen har nådd målsettingen om beleggsprosent opp i mot 100 %. Videre har man lyktes med å gi fortløpende nødvendig opplæring gjennom kurs og hospitering slik at vår behandling er faglig forsvarlig. Målet om "ingen overliggere i 2012", ble ikke nådd. Kommunen hadde til sammen 14 døgn med overliggere, fordi man ikke kunne ta imot ferdigbehandlede pasienter fra helseforetaket. Samhandlingskontoret har ikke fungert etter intensjonene. Bakgrunnen for dette er at fagsykepleierne ikke har hatt kapasitet til å prioritere andre oppgaver. Evalueringsrapporten pekte på flere kritiske punkter ift organiseringen, men det videre arbeidet etter at rapporten ble framlagt er på overordet nivå ikke igangsatt grunnet kapasitet. Generelle og spesielle utfordringer I perioder har det vært overbelegg på sykeheimen. De nye rommene som ble satt i stand for bruk i forbindelse med samhandlingsreformen, er brukt til dette. I perioder med høyt press på sykeheimsplasser har pasienter blitt lagt inn på annet grunnlag

53 enn hva som var intensjonene med disse rommene. Dette er ikke noen heldig løsning fordi pasienten ikke får en god nok helhetlig oppfølging. Framover må det avklares at sykeheimen har ansvar for pasientene som til enhver tid benytter rommene, også behovet for økt bemanning som følge av overbelegg må vurderes fortløpende. Per i dag er ikke rommene brukt i tråd med det som var formålet. Videre er det behov for å forbedre rutiner knyttet til tildeling av tjenester i kommunen på. Det vil komme nye rutiner på dette i løpet av Selv om Sykeheimen har god fagkompetanse i alle faste stillinger, oppleves det vanskelig å dekke syke- og feriefraværet med fagkompetanse. I slike perioder kan faste ansatte oppleve større arbeidsbyrde. Økonomisk resultat Driftsenheten hadde et overforbruk i 2012 på kr 1,48 mkr. Overforbruket er fordelt slik: Sykeheimen Kjøkkendrift Avdeling Bratreit Av overforbruket på sykeheimen kan kr tilskrives bruk av overtid og ekstrahjelp. I tillegg var det et godt lønnsoppgjør og uventet høy endring i helgetillegget. Sykefravær Enheten har hatt et høy fravær, men hadde en positiv nedgang siste kvartal. Fraværet var 14,24 % i Likestilling Institusjonen har som øvrige enheter innen helse - og omsorgen betydelig overvekt av kvinnelige tilsatte. Det er fortsatt et uttalt ønske om flere menn i enheten. Det har ikke vært mannlige søkere på utlyste stillinger. Statlige tilsyn Enheten har ikke hatt statlig tilsyn i Kompetanseutvikling 18 ansatte har fullført Demensomsorgens ABC, og i tillegg har enheten gjennomført planlagt kompetanseheving, jf. kompetanseplan. Investeringsprosjekter Investeringer i 2012 er i all hovedsak knyttet til kjøkkenet, som følge av at oppstart av middagsproduksjon. Mål for 2013 Budsjettbalanse Beleggingsprosent på 100 % Etisk refleksjon Riktig kosthold og ernæring Utvikle samhandlingskontoret Reduksjon i sykefraværet, og å forbedre arbeidsmiljøet Tildeling av tjenester Internkontroll Økt samarbeid med frivillige og pårørende lag og foreninger Endre rutiner knyttet til tildeling av tjenester 52

54 Forebyggende enhet Forebyggende enhet ble opprettet som egen driftsenhet Formålet med opprettelsen av forebyggende enhet er å styrke det forebyggende arbeidet og bidra til å utvikle helhetlige og sammenhengende tjenester. Enheten består av Pedagogisk Psykologisk tjeneste, Fysio og ergoterapitjeneste, jordmor- helsestasjons- og skolehelsetjeneste, legetjeneste og barneverntjenesten underlagt en administrativ leder. Bemanning Enheten består av i alt 14,05 årsverk fordelt mellom 15 kvinner og 2 menn. Alle stillingene er besatt i henhold til bemanningsplanen og ansatte besitter høy grad av faglig kompetanse innenfor sine respektive fagfelt. Arbeidsmiljøet oppleves bra, og må ses i relasjon til at alle skal forholde seg til andre strukturer og ny ledelse. Forebyggende arbeid Arbeidet omkring barn og unge har vært et av satsingsfeltene. Etter møter med samarbeidende enheter valgte man å ha søkelyset på helsefremmende arbeid og tidlig innsats. Etter felles kompetanseheving med barnehageansatte følges dette opp ved å etablere oppsøkende team bestående av fagpersoner fra forebyggende enhet. Samhandlingsreformen 2012 er det første driftsåret i realiseringen av samhandlingsreformens vedtak, noe som har påvirket resultatoppnåelsen både økonomisk og driftsmessig. Medfinansiering Forbruket av spesialisthelsetjenesten betydelig større enn beregnet. Kommunen har betalt for 14 liggedøgn for pasienter som ikke fikk kommunalt tilbud innen fristen (jf. tjenesteavtalen). Intern samhandling Det er utarbeidet en rapport/ vurdering av samhandlingskontoret med forslag til endringer. Det gjenstår fortsatt mye arbeid før man oppnår avtalte og forutsigbare pasientforløp. Sykefravær Fraværet i 2012 var 6,58 %. Aktivitet og måloppnåelse Avtaler mellom Helse- Nord- Trøndelag/ Rus Midt-Norge og kommunen er inngått, og det har vært felles gjennomgang av avtalene i enheten. Frisklivsatsingen fikk oppmerksomhet fra høsten av. Satsingen videre omhandler både en helsefremmende strategi i samarbeid med skolene, med bestemte klassetrinn som målgruppe. Prosjektet ble satt i sammenheng med statens anbefalinger vedrørende vekt og høydemåling som skolehelsetjenesten står ansvarlig for. Målet er å kunne intervenere med mer fysisk aktivitet kombinert med foreldredeltakelse og praktisk opplæring i ernæring / kosthold. Margitstua drives av ergo- og fysioterapeut 2 ganger 2 timer i uken. Det er 45 min med trening først, deretter kaffeservering, hjernetrim, håndarbeid mm. Det har blitt leid inn til underholdning ca. 1 gang i måneden. Brukere gir god tilbakemelding og antall deltagere er økende.

55 Det er inngått driftsavtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter: 1,5 årsverk. Det er inngått avtale om kjøp av jordmortjeneste: 0,2 årsverk (kjøp fra HNT). Universell utforming Samtlige funksjoner har lokaler ved helsetunet som er bra universelt utformet. Samarbeid med andre kommuner Fagenhetene deltar i formelle samarbeidsfora eller inngår i interkommunale fagnettverk. Helhetlige og koordinerte tjenester 13 personer har individuell plan. Ansatte i enheten er koordinator i fem av gruppene. Barnevernstjenesten deltar i flest ansvarsgrupper(11). Målet for 2013 er få implementert de nye prosedyrene samt ta i bruk elektronisk IP-program. Koordinerende enhet Koordinerende enhet ble konstituert i 2012, og ledes av driftsleder for forebyggende enhet. I tillegg består av koordinerende enhet av ledere fra institusjon, åpen omsorg, rådgiver NAV og rådgiver barnehage / oppvekst. Koordinerende enhet skal være et sted å henvende seg til, og et kontaktpunkt for interne og eksterne samarbeidspartnere. Enheten skal være en pådriver for kartlegging, planlegging og utvikling av rehabiliteringsvirksomheten i kommunen, generelt. Brukerundersøkelser Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i Likestilling for etniske minoriteter Samtlige fagenheter rapporterer en større kontakt og økende innsats ovenfor nye tilflyttere. Både språklige og kulturelle forskjeller har til tider utfordret ansatte. Tjenesteapparatet må i større inkluderes i det arbeidet som skal og bør gjøres ovenfor minoritetene som bosetter seg i kommunen. Økonomi Forebyggende enhet har et merforbruk på 0,4 mill kr. Overskridelsen kan i sin helhet tilskrives samhandlingsreformen. Utover den har enheten hatt et lavere forbruk enn budsjettert. Verran kommune fikk en statlig bevilgning på kr 3.6 mkr til dekning av merutgifter til samhandlingsreformen. Kompetanseutvikling Enheten fikk i alt kr til kompetanse-hevende tiltak, og tildelingen har vært nødvendig og et viktig bidrag. Også her har tiltak som styrket innsatsen ovenfor barn og unge hatt hovedfokus. Barneverntjenesten har i tillegg gjennomført opplæringstiltak i tråd Fylkesmanns tildeling av kompetansemidler 2011 for styrking av det kommunale barnevernet. Helsestasjon- og skolehelse tjenesten, og svangerskapsomsorgen Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en lovpålagt helsefremmende og forebyggende tjeneste for alle barn og unge fra 0 20 år, og til gravide som ønsker å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjonen. 54

56 Aktivitet og måloppnåelse Årstall Antall fødte Antall barn 0-6 år Årstall Konsultasjoner helsestasjon Antall barn 6-16 år Konsultasjoner skole Det ble født 22 barn i av barna født i 2012 har fått hjemmebesøk el. oppfølging innen fristen på 14. dager etter hjemkomst. 4 barn har fått hjemmebesøk av jordmor etter avtale med helsesøster (p.g.a. fravær av helsesøster i perioder).1 barn har fått hjemmebesøk i annen kommune. 1 barn flyttet før det fikk tilbud om hjemmebesøk. 6 barn har fått oppfølging/ tilbud om veiing og lignende, på helsestasjonen i stedet for hjemmebesøk. Økende antall barn med utenlandsk opprinnelse med behov for bruk av tolketjeneste. Av de 23 barna som ble født i 2012, har ca.1/3 av barna en eller begge foreldre fra andre land enn Norge. All fastvaksinering og undervisning er gjennomført. Skolehelsetjenesten har et høyere antall konsultasjoner enn tidligere år på grunn av utvidet oppfølging/samtaler med enkeltelever. 7 skoleelever har individuell plan. Skolehelsetjenesten har hatt koordineringsansvar for to ansvarsgrupper. Det er gjennomført informasjon og vaksinasjon av 7. klasse jenter med HPVvaksine. Verran har også i 2012 hatt god oppslutning om vaksineringen. På grunn av bemanningssituasjonen er måling/veiing av 3. og 8. klassinger utsatt til Samarbeidet med Helse Nord-Trøndelag om kjøp av jordmortjenester i 20 % stilling, er videreført. Tjenesten har hatt stabil bemanning i Jordmor har gjennomført noen hjemmebesøk hos nyfødte, og hos gravide. Jordmor har hatt 113 konsultasjoner i Antall " nyinnskrevne gravid" er 18. Helsestasjonen har hatt to barseltreff i samarbeid med jordmor i Oppgjørsordningen med HELFO er videreført slik at kommunen får betalt pr konsultasjon. Brudd på 14.dagersfristen for hjemmebesøk kan skyldes forhold som; sen mottakelse av fødselspapirer fra fødeinstitusjon, sykefravær i enheten, fødsler under ferieavvikling i enheten Mål for 2013 Tydeliggjøre helsestasjon og skolehelsetjenesten virkeområde i forebyggende helsearbeid. Ivareta et lavterskel helsetilbud til ungdom år gjennom Helsestasjon for ungdom. Igangsette tverrfaglig foreldreforberedende kurs. Stabilitet i bemanningen/økning av bemanningsressursene. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Formålet med PPT er å bistå skolen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med spesielle behov. PPT er tilgjengelig for enkeltpersoner, som har et særlig opplæringsbehov, gjennom sakkyndig utredning av saker i skolen som omfatter spesialundervisning. 55

57 Aktivitet og måloppnåelse PPT hadde ved utgangen av året aktive saker. De 52 sakene fordeler seg med 42 i skolen, 7 i barnehage og 3 voksne. Det er skrevet sakkyndig vurderinger på i alt 28 saker. Ytterligere 7 saker overføres og ferdigstilles i Sakene omhandler lese- og skrivevansker, matematikkvansker, språkvansker og konsentrasjonsvansker. PPT har i 2012 samarbeidet med skolene for å utvikle gode læringsmiljøer. PPT har gitt sakkyndige råd når det gjelder brudd på den delen av elevenes arbeidsmiljølov (kapittel 9a i Opplæringsloven) som omhandler elever som blir mobbet. PPT har samarbeidet med elever, foreldre, lærere og rektorer. Tabellen under viser oversikt over aldersfordeling på saker i PPT legetjenesten, habiliteringstjenesten for barn og unge og barne- og ungdomspsykiatrien. PPT har hatt samarbeid med "Ung Gnist" - NAV Verran i forhold til ungdom som faller ut av videregående skole. Disse faller også ut fra PP tjenesten for videregående opplæring, og må utredes og følges opp av lokal PP tjeneste. PPT har også hatt veiledning og samtaler med ungdom. Det er gitt foreldreveiledning i samarbeid med barneverntjenesten, veiledning av lærere / assistenter. Videre er det gjennomført elevsamtaler. PPT deltar på en rekke møteplasser både internt og med eksterne samarbeidsparter. PPT har aktivt deltatt i arbeidet med å etablere språkgrupper i barnehagen. Nå har alle barnehager i kommunen et tilbud om språktrening i grupper for de barna som står i fare for å utvikle språkvansker og de barna som allerede har språkvansker. Dette innebærer at barnehage informerer foreldre om tilbudet, samt at det lages samarbeidsavtaler mellom foreldre og barnehagen av de barna som har behov for dette tilbudet Mål for 2013 Videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet. Innføre endrede rutiner i hht spesialpedagogiske retningslinjer. Fysio -/ Ergoterapi tjeneste PPT har deltatt på ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter med foreldre, skole, barnehage, helsestasjon, ergo- og fysioterapeuttjenesten, barneverntjenesten, Gjennom samhandlingsreformen har det blitt mange flere oppgaver, og pågangen på fysio - og ergoterapitjenesten har økt betydelig. Tjenestene gis til brukere i alle aldre.

58 Aktivitet og måloppnåelse Ergoterapeutens oppgaver bestod i hovedsak av tilrettelegging i hjemmet, hjelpemiddelformidling, tilpasning og opplæring i bruk hjelpemidlene og bistand til egenmestring i dagliglivets gjøremål. Ergoterapeut har undervist i kursrekke for synskontakter, forflytning og bruk av hjelpemidler. Oppgavene har økt, og behovene blir stadig mer sammensatte. Fysioterapeutens hovedoppgaver har bestått i å legge til rette for (egen)trening for pasienter med kroniske lidelser. Pasienter med smerteog muskel/ skjelettproblematikk utgjorde den største gruppen. I 2012 har tjenesten mottatt over 100 nye henvisninger og kapasiteten er "sprengt". I tillegg har fysioterapeuten videreført treningsgrupper for barn og eldre. Tjeneste Henvendelser Ventetid Fysioterapi tjenesten Over dager Ergoterapi tjenesten Ca dager Ventetiden på fysioterapi avhenger av hva problemstillingene er. Enheten prioriterer behandling av barn, rehabilitering og forebygging. Ventetiden kan derfor være inntil 90 dager. Ventetid på ergoterapi er 1-7 dager. Dette har også sammenheng med prioritering, og at enheten kun har deltidsstilling innenfor ergoterapi. Enheten har holdt forflytningskurs for ansatte og i fellesskap med NAV Hjelpemiddelsentral et dagkurs i forflytning av barn og unge med alvorlig lidelse. Rutiner for rehabilitering er fortsatt ikke på plass, og brukere får et lite sammenhengende tilbud. Mål for 2013 Samarbeidet med Jekta As om hjelpemiddlager evalueres. Opprette et formelt samarbeidsorgan med fysioterapeutene med driftsavtale. Systematisere samarbeidet mellom fysioterapitjenesten og legene. Sluttføre prosjekt med trimløper mot skolestart på høsten. Utarbeide og iverksette frisklivstiltak på skolen rettet mot elever som dropper ut. Legetjenesten Fastlegereformen gir innbyggerne rettigheter til å ha en fastlege. I tillegg skal kommunen sikre en legevaktstjeneste som er tilgjengelig hele døgnet/hele året. I tillegg til det kurative og akuttmedisinske legearbeidet er tjenesten tillagt viktige offentlige allmennmedisinske oppgaver, eksempelvis tilsyn med beboere i sykehjem, helsestasjon- og skolehelsetjeneste samt samfunnsmedisinske arbeidsoppgaver. Kommunen skal ha minst en lege som er medisinskfaglig rådgiver, som gjerne også ivaretar andre oppgaver formulert i lov/forskrift. Aktivitet og måloppnåelse For første gang på flere år har kommunen hatt to fastleger tilsatt mesteparten av året. I tillegg har kommunen hatt turnuslege. Kommuneoverlegefunksjonen er ivaretatt av egen kommunelege. Listelengde har vært på hhv på 780 og 1200 pasienter. Begge listene er fulle. Kommunen kunne ikke tilby fastlege til hele befolkningen eller oppfylle befolkningens rett til å bytte fastlege. 57

59 Kommunen må betale kr for innbyggere med fastlege i andre kommuner. Den 3.legen er tilsatt i oktober og tiltrer februar Samarbeidet med Steinkjer og Snåsa kommuner om interkommunal legevakt er videreført. Det har ikke vært mulig å prioritere samfunnsmedisin / miljørettet helsevern så høyt som ønsket p.g.a. kurativt arbeid. Arbeidssituasjonen for hjelpepersonellet har vært utfordrende, og uforsvarlig dersom man ikke hadde kompensert med tiltak. Mål for 2013 Ha en legedekning som sikrer fastlege til hele befolkningen Flere velger fastlege i Verran Plan for miljørettet helsevern vedtas Øke fokus på rus og psykiatri Barneverntjenesten Barneverntjenestens oppgave er å avklare risikoutsatte barns livssituasjon og utviklingsmuligheter, samt å bistå til bedring av situasjonen. Barnevernet har utarbeidet en plan for lukking av avviket, og på bakgrunn av denne ble avviket lukket. Tjenestens hoved mål er å sikre barn og ungdom nødvendig omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter, samt å utøve rett hjelp til rett tid. Tilsyn / avvik Barnevernstjenesten har hatt systemrevisjonen på følgende områder: Kompetanseutvikling Tiltak / prosjekt: Ansatte deltar i tillegg i HINT sirkel for økt kompetanse i barnesamtaler. Kompetansehevingen er finansiert av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag. Gjennomføring av undersøkelse etter lov om barneverntjeneste, samt Evaluering av hjelpetiltak til hjemmeboende barn. Det ble gitt ett avvik ved at kommunen ikke sikret målt effekt av tiltak til hjemmeboende barn, og mangel på dokumentasjon om barnas medvirkning i evalueringsprosessen. To ansatte utdannes til COS terapeuter. COS Intervensjonen kan brukes ovenfor biologiske familie, adoptiv familier og fosterforeldre. COS gruppe modell er et forebyggende behandlingsprogram som kan være til hjelp for familier der det er behov for å styrke tilknytningen mellom foreldre og barn. Målet med kompetansehevingen er å sertifisere ansatte til å kunne veilede foreldre og fosterforeldre på en faglig kvalitativ måte. 58

60 Aktivitet og måloppnåelse Antall bekymrings meldinger 18, hvorav 15 resulterte i konkrete tiltak Antall gjennomførte undersøkelser Barn med tiltak i hjemmet Barnevernet har hatt god måloppnåelse i 2012 og er svært tilfreds over at det ikke er noen fristoverskridelser og at alle barn har omsorgsplaner. Mål for 2013 Videreutvikle og styrke egen tiltakskompetanse Barn med tiltaksplan Omsorgsplan 23 av 24 Alle barn har omsorgsplan Frist overskridelser Ingen Revisjon av internkontroll Gi tjenester av god kvalitet og overholde tidsfrister Kompetanseutvikling Samlet sett brukte tjenesten ca. 80 % stilling til forebyggende arbeid. Mål for 2013 for Forebyggende enhet Tverrfaglig samarbeid om rehabilitering hvor videre forløp er skissert Videreføre prosjekt effektiviseringsnettverk for helsestasjon: (med brukerundersøkelse) Gjennomføre brukerundersøkelse fysio- og ergoterapitjenesten Opprette forebyggende team i samarbeid med barnehagene - tidlig innsats Sikre fastlege til hele befolkningen Videreføre Frisklivsatsingen gjennom oppstart av tiltak høst 2013 Gjennomføre medarbeiderundersøkelse Bidra til et godt samarbeid med andre instanser med fokus på samhandling og forebygging De inngåtte tjenesteavtalene mellom HNT og kommunene skal evalueres. Utarbeide lokale samarbeidsavtaler med de funksjoner / enheter vi samarbeider mest med Utarbeide prosedyrer for helhetlige pasientforløp Bidra til at kommunen oppnår nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen I tillegg ønskelig med en risikostrategi der en intervenerer overfor elever som oppsøker lege med ønske / behov for legeerklæring som gir fritak fra kroppsøving. I stedet for legeerklæring og fritak er det ønskelig at lege kan henvise til friskliv. 59

61 Oppvekst og kultur Malm skole Folkebiblioteket Ballbingen - Folla skole 60

62 Malm skole Ressursinnsats drift Personalressurser Avdelinger / Årsverk Antall ansatte tjenester 2012 Lærere (inkl 23,10 26 adm.ressurs) Assistenter 2 5 skole Assistenter SFO 1,5 4 Lærling barne- 0 0 og ungdomsarbeid erfaget Kjøp av 1 tjenester fra Helse og omsorg Administrasjon ledelse 1,65 2 Tjenesteproduksjon Omfang 2012 Elevtall 192 Elever med skoleskyss 70 Elevtall SFO 24 Elevtall leksehjelp trinn 8 Prosentandel 5.1-elever 9,4 (spesialundervisning) Likestilling I den pedagogiske personalressursen er det en sterk overvekt av kvinner, - bare 4 menn. En oppdragende organisasjon bør avspeile sammensetningen ellers i samfunnet. Det er ønskelig med flere mannlige medarbeidere. Det iverksettes ikke tiltak utover at menn oppfordres å søke ved utlysninger. Skolen har fem ansatte med seniortiltak. Sykefravær Fraværsprosenten er på 8,7 %. En har ikke kjennskap til at fraværet er arbeidsrelatert. Det er gjennomført helsekontakt gjennom bedriftshelsetjeneste hvor det var mange positive tilbakemeldinger. De ansatte trives godt og er motiverte og engasjerte. Det er pekt på forbedringsområder, som vil ha fokus på fysisk tilrettelegging av kontorarbeidsplasser til personalet. Økonomi Regnskapet viser et overforbruk i forhold til budsjett på kr ,-. Dette skyldes styrkede enkelttiltak. Kompetanseutvikling Kommunens kompetanseplan er fulgt, og gjennom Fylkesmannens strategi for videreutdanning Kompetanse for kvalitet, har Malm skole hatt flere pedagoger på videreutdanning. 1 pedagog på leseopplæring 1 og 2 2 pedagoger på Kunst og håndverk 1 pedagog på veiledningskompetanse 2 pedagoger på matematikk 1 Skolen avsluttet i løpet av året deltagelsen i den nasjonale satsingen SKUP 1, hvor hovedtema var vurdering for læring. Ved skolestart i høst ble det startet et lokalt arbeid med læreplaner hvor det arbeides med felles læreplaner i norsk, engelsk og matematikk for alle skolene i kommunen. Arbeidet videreføres i 2013 med å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter. Nettverkssamarbeid Skolens ledelse deltar i nettverksamarbeid mellom rektorer på ungdomsskoler i 7 andre kommuner. Dette er et nyttig forum hvor både formelle og uformelle saker står på dagsorden. Skolen deltar også i et samarbeid med alle kommuner på Innherred når det gjelder gjennomføring av muntlig eksamen. Videre har man hatt en deltaker i Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskings bedømmerpanel. De har i oppdrag å utvikle utvalgsprøver i skriving for 5. og 8. klasse. Dette tilfører skolen gode kunnskaper om skriving som kommer elevene til gode.

63 Resultatene for brukerundersøkelsene viser at både elever og foreldre er mer fornøyd med det sosiale miljøet enn det fysiske. Skolemiljøet Kommunestyret vedtok en felles handlingsplan mot mobbing for skolene i kommunen, som er tatt i bruk i løpet av Skolen arbeider mye med den psykososiale delen av læringsmiljøet gjennom bruk av programmene Zippys venner og alle har en psykisk helse. Dette er samarbeidsprosjektet med skolehelsetjenesten. Det arbeides kontinuerlig med forebygging av mobbing og opprettholdelse av et godt miljø ved skolen har høyt fokus. I løpet av det siste året har det vært noen mobbesaker. De fleste er løst, mens andre er mer krevende. Resultatene fra kartleggingen viser imidlertid at Malm skole ligger under snittet for landet når det gjelder mobbing. Det er nulltoleranse ift dette, og skolen vil fortsette det forebyggende arbeidet. Fysisk miljø/ universell utforming Ett av målene de tre siste årene har vært å få hevet den fysiske standarden ved skolen. Dette er nå gjennomført og på slutten av året startet innflyttingen i det rehabiliterte skolebygget. I tillegg er det vedtatt prosjektering av byggetrinn 2 og en stor gymsal/hall. Oppstart er planlagt i løpet av høsten 2013, forutsatt at kommunestyret vedtar saken i juni Overgangen grunnskole/videregående skole Planen for utdanningsvalg er gjennomført, med teoretisk og praktisk opplæring gjennom skolebesøk. Skolen har inngått et samarbeid mellom kommunen, NAV og Steinkjer videregående skole i Ungdomsprosjektet om å få flere i gjennom. Dette prosjektet avsluttes ved årsskriftet. Skolen har startet opp arbeidet med å tilby elever på 10. trinn ekstra oppfølging gjennom "Ny Giv". Brukerundersøkelser Det er gjennomført brukerundersøkelser, men disse inneholder informasjon som kun er tilgjengelig på skoleporten. Lærerundersøkelsen Det har vært og stor fokus på å tydeliggjøre for elevene hva målene er, hva skal vi lære, og vurdering som egenvurdering, underveisvurdering og sluttvurdering. Resultater nasjonale prøver Fag Lesing 5. trinn Lesing 8. trinn Lesing 9. trinn Engelsk 5. trinn Engelsk 8.trinn Regning 5. trinn Regning 8. trinn Regning 9. trinn Malm skole 2012 Kommune Fylke Nasjonalt Max 1,9 1,9 1,9 2,0 3,0 3,2 3,1 2,9 3,1 5,0 3,3 3,2 3,3 3,5 5,0 1,9 1,9 1,8 2,0 3,0 2,4 2,4 2,7 3,0 5,0 1,8 1,8 1,9 2,0 3,0 2,6 2,6 2,9 3,1 5,0 2,9 3,0 3,3 3,4 5,0 Målsettingen om å ligge på samme nivå som fylket har vi nådd innenfor noen områder. For områdene lesing og engelsk ser vi framgang. Innenfor regning har vi fremdeles utfordringer. Mål for 2013 O-toleranse mht mobbing Videreføre læringsmiljøet Forbedre samhandling og objektive resultat i standardundersøkelser Komite oppvekst utarbeider i tillegg overordnede mål for skolen i Verran som skal behandles på kommunestyremøte i februar. 62

64 Folla skole Folla skole er en 1-10 skole med få-delt barnetrinn Barneskole Ungdomsskole % barn med 5.1 vedtak (spesialundervisning) ,6 SFO 9 barn Folla skole har totalt 16 ansatte (lærere og assistenter) i hel eller delstilling, herav 5 menn. Skolens oppgaver og mål Skolens oppgaver er å gi elevene de beste læringsmuligheter og et godt og trygt fysisk og sosialt skolemiljø. Skolen skal også ha SFOtilbud. Tilsyn/avvik Skolen har ved årsavslutning ingen åpne avvik. Eksamensresultat Over gjennomsnittet for kommunen, for fylket og for nasjonalt nivå. Standpunktresultat Over gjennomsnittet for kommunen, for fylket og for nasjonalt nivå. Elevundersøkelsen Resultat på fylkes- og/eller nasjonalt nivå. Aktivitet og måloppnåelse i 2012 Folla skole har vektlagt leseferdighet, tilpasset opplæring, IKT-opplæring/bruk, uteskoletiltak, GSPR, kulturprosjekt for alle, elevbedrifter for u-trinn, samarbeid PPT og barnevern, samarbeid skole heim, overgang barnehageskole, overgang grunnskole videregående skole og utdanningsdirektoratets prosjekt Vurdering for læring. Nasjonale prøver Trinn Lesing Folla Verran Nord- Trøndelag Nasjonalt 5. trinn 1,8 1,9 1,9 2,0 8. trinn 2,7 3,1 2,9 3,1 9. trinn 2,9 3,2 3,3 3,5 Regning Trinn Folla Verran Nord- Trøndelag Nasjonalt 5. trinn 1,7 1,8 1,9 2,0 8. trinn 2,6 2,6 2,9 3,1 9. trinn 3,3 3,0 3,3 3,4 Engelsk Trinn Folla Verran Nord- Trøndelag Nasjonalt 5. trinn 2,0 1,9 1,8 2,0 8. trinn 2,3 2,4 2,7 3,0 9. trinn X X X X Skolen har til nå ikke praktisert fritak for elever i forbindelse med nasjonale prøver. Resultatene må derfor leses som et gjennomsnitt av resultatene av de som tar prøven, inkludert de elevene som har spesialpedagogiske opplegg. Utemiljø Skolen har ballfelt med kunstgress og lekeapparat åpent for alle. Tilgang til Follafoss IL sitt idrettsanlegg både sommer og vinter. Godt samarbeid med idrettslaget. Interkommunalt samarbeid Rådgiver har deltatt i interkommunale nettverk. Lærere i eksamensfag. Lærerne med fag på ungdomstrinnet har deltatt i interkommunale kurs for skriftlig og muntlig eksamen. Deltakelse i interne/eksterne prosjekt Folla skole deltar sammen med de andre skolene i kommunen i et nasjonalt prosjekt, Vurdering for læring. Prosjektet skal høyne

65 kompetansen innen vurdering på alle faglige områder. Gjennomførte investeringsprosjekt Skolen har investert i 12 nye bærbare pc-er til datarommet, og en i hvert klasserom. Totalt 19 maskiner. Sykefravær Skolen har hatt delvis vakanse i forbindelse med sykemeldinger og permisjoner. Sykefravær i 2012 var 2,01 % Økonomi Et lite overforbruk på kr ,- knyttet til enkelttiltak. Arbeidsmiljø Medarbeidersamtaler er gjennomført. Ingen meldte avvik. Godt samarbeid både internt og med andre enheter i kommunen. Skolemiljø Kommunen har vedtatt nytt ordensreglement for Verran kommune, samt en handlingsplan mot mobbing. Disse er iverksatt ved skolen. Mål for 2013 Opprettholde og søke å øke kvaliteten på skolens undervisningstilbud. Videreføre arbeidet med "Vurdering for læring". Oppnå faglig nivå på landsgjennomsnitt. Null-toleranse for mobbing. Fortsatt vektlegging av skolens satsingsområder som: -Lesing, -IKT, -Uteskole, Musikk- dans-drama, Starte opp MOT igjen, - gjennomføre elevbedrifter av høy kvalitet Gjennomføre tilsvarende informasjon om overgang grunnskole/videregående skole som i år. Søke å inngå samarbeidsavtaler med næringslivet m.h.t. videregående opplæring Videreutvikle samarbeidet skole/heim. Utvide bruken av It`s learning for trinnene Læringsmiljø skal være på landsnivå. Forbedre samhandling og objektive resultat i standardundersøkelser 64

66 Stranda oppvekstsenter Fra årsskiftet 2011/2012 ble SFO ved Stranda oppvekstsenter lagt ned. Dette resulterte i en søknad fra et foreldrepar om å få gå på Folla skole for en elev. Søknaden ble innvilget av Formannskapet. Ved slutten av skoleåret hadde skolen 13 elever. To elever avsluttet 7. klasse i juni og var klare til å starte på ungdomstrinnet ved Folla skole i august. I august 2012 tok skolen imot to førsteklassinger. En elev fra Nederland, to elever med tysk som morsmål, samt en elev fra Litauen. Sammensetningen gir et internasjonalt preg på skolen. Skolen legger stor vekt på at alle skal lære seg godt norsk slik at de fungerer godt i skolen og i lag med etnisk norske elever. Elevtall for skoleåret Elev Tall 1.kl Elev Tall 2.kl Elev Tall 3.kl Elev Tall 4.kl Elev Tall 5.kl Elev Tall 6.kl Elev Tall 7.kl 5 av elevene bor i gamle Verrabotn skolekrets. Elevene er organisert i to hovedgrupper: trinn (7 elever) er en gruppe, og trinn (6 elever) er en gruppe trinn er delt i to grupper i engelsk. I tillegg er det gruppedeling til ekstra norskopplæring og tilpasset opplæring. I september flyttet tre elever til Steinkjer kommune, og årstrinn ble redusert til 5 og årstrinn redusert til 5 elever, til sammen 10. Aktivitets og måloppnåelse Målsettingen er at elevene på Stranda skal oppnå (minst) like gode resultater som andre elever i kommunen, fylket og nasjonalt, og at de skal ha et godt og trygt læringsmiljø og elevmiljø. Gjennom de nasjonale prøvene hvert år for 5. klasse får skolen et mål for hvor godt våre elever presterer i forhold til gjennomsnittet i kommunen, fylket og nasjonalt. Elevene prøves i lesing (norsk), engelsk og regning. I 2012 var det ingen 5. klassinger, og dermed ingen faglig sammenligning. Gjennom elevundersøkelsen hver vår svarer elevene i klasse på en rekke spørsmål om trivsel, motivasjon, mestring og mobbing. Våre elever svarer at de trives godt på skolen og med lærerne og at læringsmiljøet er godt. Det er svært lite mobbing på skolen. Hovedfokus er å gi elevene et utviklende læringsmiljø som stiller realistiske krav, og som gjennom det daglige arbeidet gir elevene riktige tilbakemeldinger, som fremmer læring. Stranda oppvekstsenter har deltatt sammen med de andre skolene i Verran i "Veilederteam" initiert av Utdanningsdirektoratet. Vårt "prosjekt" har vært "Vurdering for læring". Her har man arbeidet med å utvikle mål og kriterier for læring, egenvurdering og læringsledelse. Alle lærerne i kommunen har deltatt på felles kursdager og arbeidet med temaene individuelt og i fellesarbeid på skolen. Samarbeidet med veilederteamet ble avsluttet våren 2012, men arbeidet fortsetter i Verranskolen. Vi er svært fornøyd med engasjementet fra veilederne. Det har gitt Verranskolen et utviklingsmessig "løft". Vi er i en god prosess mot å utvikle god praksis og oppnå kommunens målsetting "Glansbilde 2015".

67 Høsten 2012 startet skolene "lokalt arbeid med læreplaner" med ekstern veiledning fra HiNT, og i løpet av høsten er det utarbeidet kommunale læreplaner i norsk, engelsk og matematikk. Dette arbeidet fortsetter med nye fag i Kompetanseutvikling 3 lærere fullførte videreutdanning våren lærere i matematikk 2, ved Høgskolen i Oslo, 1 lærer i engelsk 2, ved Høgskolen i Nord- Trøndelag. Stranda oppvekstsenters lærere har svært god kompetanse for å gjøre en god jobb for elevenes læring. Fra høsten "deler" Stranda oppvekstsenter og Folla skole på en lærer (40 % på hver skole). Det innebærer at lærerressursen på Stranda er tilsvarende redusert. Stranda oppvekstsenter hadde 0 sykefravær i 2012! Det vitner om ansatte som "står på" i jobben for elevene, og et godt arbeidsmiljø. Samarbeid Oppvekstsenteret har et godt samarbeid med de andre skolene i kommunen og med kommunale støttefunksjoner som PPtjenesten. Gården som pedagogisk ressurs ble startet opp igjen for klasse fra høsten Her blir det bygd videre på de oppleggene som er utarbeidet og utprøvd i samarbeid mellom gårdbruker og skolen/lærerne. bl.a. oppkjørte løyper, leie av skihytta og felles bruk av utstyr. Skolen bidrar tilbake gjennom ulike arrangement og gjennom at elevene deltar i sosiale aktiviteter for alle i bygda. Samhold og samarbeid mellom Verrabotn og Verrastranda er godt for skolen og for å opprettholde og utvikle sosiale arenaer for barn/ungdom og voksne i de to bygdene. Sykefravær Stranda oppvekstsenter hadde et sykefravær i 2012 på 0 %!! Økonomi Underforbruket på kr skyldes i hovedsak effekten av en reduksjon tilsvarende 40 % lærerstilling fra 1.august. Mål for 2013 Resultatet på nasjonale prøver for 5. klasse skal være på landsgjennomsnittet i 2013 og i økonomiplanperioden Læringsmiljø: Null-toleranse for mobbing Være på landsgjennomsnittet eller bedre på øvrige tema i elevundersøkelsen Kvantitetsmål: Opprettholde standard og antall på elev- og lærerpc-er (en pc pr. elev og egen pc til alle lærere). Opprettholde standard og kvalitet på læremidler og lærebøker skifte/fornye minst hvert 5. år. Samarbeidet med lag og foreninger er godt for skolen, og skolen har mange fordeler med 66

68 Verran kommunale kulturskole Verran kommunale kulturskole tilbyr planmessig kulturskoleopplæring innen musikk og dans til barn og unge med en sosial og inkluderende profil. Kulturskolen er et miljøskapende sentrum for aktiviteter for å utvikle barn og ungdoms sosiale og estetiske holdning. Kulturskolen fremstår også som et ressurssenter overfor skoleverket og frivillig kulturliv gjennom å tilby kvalifiserte instruktører både i lokal og regional sammenheng. Personalet i kulturskolen består av 7 personer, hvorav 4 mannlige og 3 kvinnelige lærere. Likestillingen er godt ivaretatt. I ungdomsklubben er det 2 kvinnelige arbeidstakere. Kompetanse To av lærerne studerer ved HiNT på Levanger, som er en videreutdanning innom rytmikk- og produksjon. Arbeidsmiljø Personalforholdene oppleves ikke som optimal blant de ansatte som følge av at de har ulik arbeidstid, og møter hverandre sjelden. Ungdomsklubben Verran ungdomsklubb holder åpent tirsdager kl Det er 2 ansatte på ungdomsklubben i til sammen 30 % stilling, og det er stor aktivitet og god oppslutning. Det er ca. 40 ungdom som bruker tilbudet ukentlig. Tilbudet er for aldersgruppen år. I tillegg arrangeres det juniorklubb to kvelder i semesteret for aldersgruppen år. Verran ungdomsklubb er ansvarlige for UKM lokalmønstring og de ansatte er også ansvarlige for Verran kommunes representasjon ved UKM fylkesmønstring. Klubbmiljøet er sosialt, inkluderende, rusfritt og forebyggende gjennom å skape samhold og toleranse. Status og utfordringer Lærerne i VKK er ansatt i flere små stillinger i andre kommuner. De jobber på forskjellige dager, noe som gjør at det er en utfordring å treffes til lærermøte. Elevtall Pr består elevtallet av i alt 130 elevplasser fordelt på 122 elever. 1 elev står på venteliste. Et synkende elevtall i grunnskolene i Verran fører følgelig til færre elever også i kulturskolen. Kulturskolen når det nasjonale målet som er å tilby kulturskoleplass for 30 % av grunnskolens elevtall. Økonomi Overskudd på kr Sykefravær 7,54 % i 2012 Aktivitet og måloppnåelse 2012 Kulturskolen har lyktes godt med å gi i barn og ungdom i Verran et kvalitativt opplæringstilbud innen ulike kulturgrener. Elevgrunnlaget er oppretthold også til fritidsmusikklivet. Kulturskolen er et ressurssenter for kulturlivet, skoleverket og andre aktører både i og utenfor kommunen. Gjennom å være godt synlig i kommunen vil dette stimulere til aktivitet og bolyst. 67

69 Mål for 2013 Kulturskolen skal være et synlig og frivillig kvalitetstilbud innen ulike kulturgenre. Utvikle samarbeid med barnehager og grunnskoler som et aktivt tiltak for å fremme rekruttering i kulturskolen. Opprettholde og videreutvikle kompetanse og arbeidsmiljø for elever og ansatte i kulturskolen. Opprettholde driften av Verran ungdomsklubb på en tilfredsstillende måte Verran folkebibliotek Statistikk Verran folkebibliotek har flyttet til nye lokaler på Verraparken i 2012 som ga økt utlån og flere lånere. Utlån voksne Utlån voksen Utlån barn Utlån barn Antall utlån På tross av at biblioteket ble flyttet fra skoleområdet har også utlån for barn økt i Biblioteket fikk 75 nye lånere og tallet har ikke stabilisert seg ennå. Bibliotekets åpning Den første virkedag i 2012 ble biblioteket høytidelig åpnet i nyoppussede lokaler på Verraparken med ordføreren i spissen og representanter fra fylket ble også invitert og bidrog til et innholdsrikt program under åpningen. Litteraturhus Nord-Trøndelag Bibliotekets deltakelse på 2.året i prosjektet utløste arrangement på biblioteket. Idar Lind sitt foredrag om "Kvinnene i Rinnanbanden" ble en favoritt blant publikum, men også barnearrangement om Otto Monster ble godt likt av de fremmøtte barna. Det er ønskelig at Nord-Trøndelag fylkesbibliotek kunne videreført sin rolle som turnekoordinator i fylket. Litterær lunsj på biblioteket Etter et ønske fra lånere ble litterær lunsj på biblioteket etablert med faste møter 1 gang i måned. Konseptet er enkelt: lånere kommer med egen matpakke biblioteket serverer drikke og litterær opplevelse, men også deltakere selv bidrar til litterære samtaler. 68

70 Bokkasser på Verrastranda Biblioteket driver med utplassering av bøker på lokalbutikken på Verrastranda med 4 utskiftinger pr. år. Økonomi Store budsjettmessige utfordringer i forhold til bokinnkjøp spesielt, da biblioteket har fått flere nye lånere med nye behov og krav. Galleri Widegren Etter ombygging av biblioteklokalet vil biblioteket bli tillagt ansvar for drifta av Galleri Widegren som vil utfylle bibliotekets tradisjonelle utgaver på en positiv måte og gjøre det til en kulturell møteplass og læringsarena for skolene. Muligheter til samarbeid med andre aktører. Mål for 2013 Øke utlån for alle aldersgrupper Strandveien barnehage Strandveien barnehage drives etter lov om barnehager og etter rammeplan for barnehager, for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen skal tilby et omsorgs og læringsmiljø til det beste for barna. Det er tilsammen 14,7 årsverk i Strandveien barnehage, hvorav 9 personer med heltidsstilling. Av ansatte har 8 personer høgskoleutdanning, og resterende har videregående utdanning og ufaglærte med realkompetanse. Det er en utfordring å skaffe kvalifiserte førskolelærere til stillinger i barnehagen, samt å ha tilstrekkelig med vikarer. Strandveien barnehages visjon er livsglede: Strandveien barnehage skal være en god plass å være, leke og lære. Barn og voksne skal sammen skape store og små gleder i hverdagen. Sammen skal vi være nysgjerrige på livet, undre oss sammen og ta vare på hverandre. Hver og en av oss er unik og skal oppleve å bli verdsatt. Strandveien barnehage hadde i 2012, 4 avdelinger (Kattungan, Knektan, Prestekragen, Spurvan) med 78 plasser for barn i alderen 0-6 år. Barn under 3 år opptar to plasser hver. Avdelingen Spurvan (ved Malm Skole) tilbyr 24 plasser for de eldste barna. Avdelingen Prestekragen tilbyr 9 plasser for de yngste barna. Avdelingene Kattungan og Knektan i Strandveien, tilbyr 18 plasser hver(barn i alderen 0-4år). Antall barn med plass 0-3 år Antall barn med plass 3-6 år Antall barn med minoritesbakgrunn Antall barn med deltidstilbud I 2012 har det vært fullt belegg. Det er felles opptak med de andre barnehagene i kommunen. De som har søkt etter hovedopptak, har ikke fått tilbud om plass, og står på venteliste. 69

71 Det er nedgang i fødselstall i kommunen, men fortsatt fylles alle plassene opp. Det er stort behov for småbarnsplasser(0-3) og det er mange søkere som ikke har krav på plass pga de er født før Aktivitet og måloppnåelse 2012 Strandveien barnehage har ikke nådd målet om en nedgang i sykefraværet på 2 %. Det er gjennomført et omfattende arbeid sammen med bedrifts-helsetjenesten og NAV. Årsakene til sykefraværet et sammensatt, og arbeidet med å få en reduksjon er krevende. Brukerundersøkelser og arbeidsmiljøundersøkelser er gjennomført. Økonomi Overforbruk på kr Tapsført (foreldrebetalinger) kr ,- Matvarer kr ,-. Sykefravær Vedvarende høyt sykefravær. 12,84 % i Kompetanse Det er gjennomført undersøkelse om behov for kompetanse blant personalet våren Hver enkelt ansatt har fått kommet med innspill til kompetanseønsker, som det skal utarbeides en plan for i pedagogisk ledere har deltatt på kurset Kvello-modellen, et svært spennende og lærerikt kurs som tar for seg tidlig intervensjon(tidlig innsats). Mange av de ansatte deltok på Jentebølgen på Steinkjer hvor alle fikk T-skjorte med navnet Strandveien barnehage på. Styrer deltok på dialogmøte oktober 2012: Barnehagen som hjelpetiltak. Hva skal til for at samarbeidet mellom barnehage og barneverntjenesten blir til barnets beste? Personalet deltok i 2012 på barnehagekonferansen tema: "Glød i det pedagogiske arbeidet i barnehagen", og Røstad seminaret 2012, hvor personalet deltok på forskjellige emner: "Mobbing i barnehagen, Kreativ lek med IKT i barnehagen, De minste barna i barnehagen, Kort arti, Spesialpedagogikk i hverdagen, Relasjonens betydning i barnas lek, læring, utvikling og danning". Nye retningslinjer og rutiner samarbeidet mellom barneverntjenesten og barnehagene i Verran kommune v/ styrerne i barnehagene (Strandveien, Malmlia og Follafoss) og barnevernleder, er utarbeidet. Arbeidsmiljø Det ble gjennomfør et skriftlig anonym medarbeider undersøkelse våren av 19 ansatte har svart på denne undersøkelsen. Undersøkelsen ga endel svar som det må jobbes videre med. De fysiske arbeidsforholdene (standarden på lokalene) fikk lavt score på denne undersøkelsen. Likestillingsperspektivet Det er mannlig ansatt i barnehagen. Som følge av permisjoner i 2012 har det imidlertid vært bare kvinnelige arbeidstakere. Tiltak videre blir å oppfordre menn til å søke ledige stillinger. Tiltak/aktiviteter for minoriteter Barnehagen har kjøpt inn 2 "snakkepakker", som er et pedagogisk språklig hjelpemiddel som blant annet blir brukt i forbindelse med språk stimulering. Så nå har alle avdelingene dette hjelpemidlet. Barnehagen arbeider med å få mer kompetanseheving innen for minoritetsspråklige i barnehagen. Det er planlagt felles personalmøte med de andre barnehagene i kommunen, der barnehagen Barnas Hus skal komme og informerer om sitt arbeid med minoritets språklige barn i barnehagen. Målet er å få utarbeidet en veileder iht til dette arbeidet. Personalmøtet blir i januar

72 Samarbeid med andre kommuner Barnehagen har ikke hatt samarbeid med andre kommuner i Men håper at det kan ses på mulighetene for et slikt samarbeid. Brukerundersøkelser Våren 2012 ble det gjennomført et skriftlig anonym brukerundersøkelse i barnehagen. Strandveien barnehage samlet 44 av 58 har svart, tilsvarer en svarprosent på 75,86 %. Svarene på undersøkelsen ble vurdert avdelingsvis, og en samlet vurdering til slutt. Svarene skiller seg ut på følgende måte mellom avdelingene: Avdelingene Prestekragen og Spurvan får en lav skår på ute/inne området ved avdelingene. I Strandveien er de fleste godt fornøyd med uteområdet. Mål for 2013 Kompetanse på språk og språkutvikling og kompetanse på tidlig intervensjon (foreldreveiledning). Kompetanseplan for personalet som dekker våre behov for faglig oppdatering/utvikling for Veien videre for Strandveien barnehage, nødvendige tiltak og forbedringer, avklaring av Strandveien barnehagens struktur i april

73 Samfunnsutvikling Avdeling for samfunnsutvikling på befaring med Formannskapet i Fergeli. Formannskapsmøtet ble avsluttet i gapahuken. Senioringeniør Alf P. Reitan på oppdrag 72

74 Avdeling for samfunnsutvikling Per har enheten følgende stillingshjemler: Årsverk Enhetsleder samfunnsutvikling 1,0 Landbruksrådgiver 1,0 Senioringeniør kart og geodata 1,0 Ingeniør byggesak 1,0 Fagarbeidere teknisk drift 6,0 (inkl koordinator) Fagarbeidere bygningsdrift 3,0 (inkl koordinator) Fagarbeidere renhold 14,98 (inkl koordinator) Enhetens ansvarsområder er blant annet overordnet planarbeid (kommuneplaner, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner),naturforvaltning og miljøvern, byggesaksbehandling, kart og oppmåling, geodata, landbruk (jord og skog) m.m. Fra ble også teknisk drift (veg, vann og avløp) og bygningsdrift (bygg og renhold) tillagt den nye enheten. Mye av enhetens virksomhet knyttet til lovpålagte oppgaver og/eller nødvendige driftsoppgaver. I tillegg påvirker enhetens virksomhet næringsliv og samfunnsutvikling i kommunen, noe som vektlegges i den daglige drift. Måloppnåelse for 2012 Enhetsleder har hele 2012 vært kommunens prosjektleder for prosjekteringsfasen av renovering av Malm skole. Anslått tidsforbruk til dette er minst 20 % stilling. Enhetens øvrige ressurser har i betydelig grad også vært deltakende i dette prosjektet. Omorganiseringen og opprettelsen av den nye enheten har også tatt svært mye ressurser i 2012, noe som forventes å bli mindre i Også i 2012 har enheten hatt et meget stort antall henvendelser fra publikum, via telefon, personlig oppmøte og per e-post. Veiledning og bistand til innbyggerne innen en rekke saksområder har høy prioritet i avdelinga. Innenfor veg, vatn og avløp er det gjennomført anbudsrunder for rammeavtale maskininnleie, samt for alle eksternt drevne parseller av kommunevegene (vintervedlikehold). Det er gjennomført enkelte mindre vedlikeholdsprosjekter på veg, vann- og avløpsanlegg. Malm vannverk har vært gjennom eksternt tilsyn (Mattilsynet) i Fagområdet bygningsdrift har gjennomført en rekke mindre oppgraderingsprosjekter på bygningsmassen, både med eget mannskap og innleie. Blant annet er utleiebolig i Øravegen oppgradert med nytt tak, vinduer, kledning mv utvendig. To av de tre leilighetene i huset er også renovert innvendig. I forhold til ansvaret for å drifte den totale kommunale bygningsmassen, er 3 stillinger for lite. Det er som følge av dette innført en bestillingsmodell for oppdrag slik at disse i enda sterkere grad kan prioriteres. Innen renholdsområdet er det tilrettelagt og utarbeidet ny renholdsplan for Malm skole. Renholdsplan for øvrig bygningsmasse blir utarbeidet i 1. kvartal Alle fast ansatte renholdere har i 2012 vært på en dags oppdateringskurs i moderne renhold. Noen nøkkeltall for enhet samfunnsutvikling i 2012: 79 byggesøknader ferdig behandlet (administrativt og politisk)(fristbrudd, i underkant av 5 % av byggesakene) 14 målebrev/matrikkelbrev utstedt (gjennomførte kartforretninger) 20 tomter oppmålt i 2012 der matrikkelbrev utstedes i 2013

75 62 motorferdsel dispensasjonssøknader administrativt behandlet Levert totalt 99 saker til politisk behandling, hvorav 45 til formannskapet, 32 til Grønn nemnd og 22 til kommunestyret 60 søknader om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i landbruket behandlet i to søknadsomganger. Det arbeides aktivt med tilretteleggingstiltak mv for å holde sykefraværet på et lavest mulig nivå. Det vil bli gjennomført analyser og dialogmøter med langtidssykemeldte arbeidstakere for å søke å kartlegge bakgrunnen for de høye fraværstallene. Kompetanseheving Flere av avdelingas ansatte gjennomfører kompetansegivende etterutdanning av lengre og kortere varighet. Likeledes prioriteres deltakelse på faglige samlinger, dagseminarer mv i regionen. Likestilling Enheten har 29 ansatte hvorav 17 kvinner og 12 menn. Ved eventuelle nytilsettinger vil kandidater av det underrepresenterte kjønn bli oppfordret til å søke. Sykefravær Fraværet i 2012 var 16,75 % (gjennomsnittet på de tre tidligere ansvarsområdene). Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel er pga stor arbeidsbelastning på avdelingens ansatte, forsinket. Planen forventes ferdigstilt i løpet av Skogbruket Avdelingens ansatte har fulgt opp kommunens rolle i det pågående prosjektarbeidet, både med terrenganalyseprosjektet og hovedplan skogsveger. Målet er å bidra til økt avvirkning, lokalt tilgjengelig virke for lokal treforedlingsindustri og generelt økt aktivitet i skogbruket. Hovedplan skogsveger kommer til behandling i Grunnlaget er dermed lagt til rette for økt avvirkning. Det var ikke satt opp målsetninger for tidligere avdeling eiendom/teknisk drift for året Økonomi Eiendomsavdelingen har et overforbruk på 1,18 mill kr. Det er i tillegg inntektssvikt på ordinære kommunale boliger og alderspensjonatet som hadde svært lavt belegg i Egne ansatte har ikke blitt brukt på investeringsprosjektet Malm skole i så stort omfang som budsjettert. Vann, avløp, slam Overskudd på til sammen ca kr for vann og avløp er avsatt til selvkostfond. Mål for 2013: Sluttføre byggetrinn I ved Malm skole Delta i prosjektering av byggetrinn II ved Malm skole Sluttføre kommuneplanens samfunnsdel Innføre renholdsplan på alle kommunale bygg Ta i bruk FAMAC Web som verktøy for forvaltning og drift av bygningsmassen, herunder bygningsdrift og brannvern Utarbeide hovedplan skogsveger til politisk behandling og vedtak Evaluere organisering/ordning med koordinatorer innen teknisk drift, bygningsdrift og renhold (høst 2013) Gjennomføre anbudskonkurranse på prosjektering, anbudsutlysing og byggeledelse for ledningsnett Malmlia (høst 2013) Lede rehabiliteringsarbeidet på Verraparken Utfordringer for enheten i forhold til å nå disse målene Enheten er avhengig av å ha en stab med sterk faglig kompetanse innen en rekke områder. For å nå over til dels betydelige oppgaver, må 74

76 også enhetens ansatte i stor grad arbeide selvstendig med sine fagområder. Med få personer som alle har nøkkelkompetanse til oppgavene, blir enheten meget sårbar i forbindelse med eventuelt skifte av personell og nyrekruttering. En hovedutfordring er å prioritere hvilke oppgaver som skal gjøres, og hva som legges vekk. For å kunne nå de til dels ambisiøse målene ovenfor, vil enkelte tjenester måtte bli prioritert lavere i perioder. 75

77 NAV Verran Årsmelding Verran kommune Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor 76

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Årsberetning 2014 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr 6.

Årsberetning 2014 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr 6. Verran kommune Årsberetning 2014 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr 6. 1. Innledning: Denne årsberetningen er ment å gi utfyllende informasjon til årsregnskapet og bør også sees i sammenheng

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Økonomireglement. Verran kommune. Vedtatt av Verran kommunestyre 21.3.2002 (K 15/02), revidert 30.5.2002 (K 42/029,27.03.

Økonomireglement. Verran kommune. Vedtatt av Verran kommunestyre 21.3.2002 (K 15/02), revidert 30.5.2002 (K 42/029,27.03. Økonomireglement Verran kommune Vedtatt av Verran kommunestyre 21.3.2002 (K 15/02), revidert 30.5.2002 (K 42/029,27.03.2008 (K 22/08), Innholdsfortegnelse 1. Generelle bestemmelser... 3 1.1 Formål... 3

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2010

ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2010 ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2010 1 Innhold Forord... 4 Saksbehandling... 4 Informasjonsarbeidet... 5 Personalarbeidet... 5 Overordnet måloppnåelse for 2010... 7 2. Årsberetning 2010 pliktig del etter kommunal

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2009

ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2009 ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2009 1 Innholdsfortegnelse Forord... 5 Administrasjon... 5 Saksbehandling... 5 Informasjonsarbeidet... 6 Personalarbeidet... 7 Arbeidsmiljø... 7 Interkommunalt samarbeid... 8

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune Regnskapsrapport 2. tertial 2013 for Overhalla kommune 0100 Styrings-/kontrollorganer Prognosen for den politiske virksomheten viser at en vil få et overforbruk i underkant av kr 100.00. Hovedårsaken knyttes

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005 Måsøy kommune Årsregnskap 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Økonomisjefens analyse.. 2 Del 2: Noter Note 1: Endring i arbeidskapitalen... 5 Note 2: Kommunens pensjonsforpliktelser.. 5 Note 3: Kommunens garantiansvar..

Detaljer

Strateginotat Verran kommune. Målstyring

Strateginotat Verran kommune. Målstyring Strateginotat Verran kommune Målstyring Bakgrunn Rådmannen ønsker å utvikle styringssystemet i Verran kommune i retning av større fokus på mål og resultater. Dette utviklingsarbeidet skal bygge videre

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

1. Noter - Regelverk. 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven. 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS)

1. Noter - Regelverk. 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven. 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) 1. Noter - Regelverk 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) 1 1.3 Anbefaling fra GKRS: Kommunal Regnskapsstandard nr. 6 2.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer