i Riktig emballasje skal lase flere oppgaver JA TAKK! så finner vi den.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "i.. - - -.- Riktig emballasje skal lase flere oppgaver JA TAKK! så finner vi den."

Transkript

1

2 i... Riktig emballasje skal lase flere oppgaver Den skal beskytte produktet den er utformet for. Men den skal også beskytte omgivelsene. Det er kanskje grunnen til at enkelte emballasjematerialer ganske enkelt ikkeholder vann... Rena Emballasje er i dag hovedleverandør til norske fiskerier og den første som fikk godkjent sin flyfraktemballasje for fersk, iset laks av SAS. Det forteller noe om massivpapp som kvalitetsmateriale. Men det forteller også om Rena Emballasje som problemløser. Så står du overfor et emballasjeproblem, ta kontakt. Har vi ikke allerede løsningen på lager, så finner vi den. rl.l l i JA TAKK! z viviigimavtlcmcrmlwll~eproduldsr R m Edlrrja imn tilby. 1 n r i r r r r m a v a n ~ ~ a n b. l ~. Navn:... Firma:... Adresse:... Postnr.:... Sted:... Telefon:... Postboks 83,2451 Rena. M. (064)

3 giskets r l # e$ utgm av Fiskeridinktwen 73. Nr.lU15Uke32198i Utgk hver 14. aag ISSN h v. redsig Lomelde Kontorsjef : PerMarius Larsen Sein Aam Ingrun Mykiebust Stein iangeland EmJedision: Dagrna Meling Frerydis Madsen Flske4s Gangs adresse: Fiskeridirektoratet POSM 185, 5001 Bergen Tdf.: (05) 20 DO 70 Trykt i offset As John Gfieg Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeiqxt p& postgirokonto , på konto nr Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen p& Fiskets Gang er kr pr Br. Denne pris gjelder for Danmark, Finland. Island og Sverige. Ovnge utland kr pr. ar. Utland med fly kr Fiskerifagstudenter kr Annansasilg: SELVIG PUBUSHING AIS POB 9070 Vaterland Ocb 1 Teieton (02) Telefax (02) M PRISTARIFF FOR ANNONSER: 111 kr , 114 kr. 800, 112 kr. 1400, ENer kr. 4,00 pr. spake mm. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN INNHOLD CONTENTS Gre&&lgtoAquaNor*7 from the Director General of Fishenes $ M & g, { i Pfi 3 p?# Good resuits at Suindalsera after thk seasai's hakhing of halikit 393 Rdrerlukd#nblirdgakmi!w FM diseases. new shujy area at the university in Bergen www,irjspog~ The iishing Wessel ~aws and regulations 418 hisk radng pb nye i Bygarckn Large investmenis on new iypes of fanned fish at the Norwegian West coast 424 Fisbindustrien vil dyrke havet.myre Havbuk, a coproject between researchers and the iishing industry of North Norway Nomegian fish fatmm ~00pWate on halim fry proc~ucoon 429 hi~aringninyykkbustyatlvtn~hlw f akvakuiai, Awtevon. Redaksjon avsluttet fredag

4 Til lykke med Aqua Nor 87 Pd vel et tiar har norsk fikeopp Bes~kende pd oppdremmessa for hvordan vi best skal utnytte kystsodrett utviklet seg fra entusiastisk to dr siden fikk se de farste kwis nen vdr. Fra ftkeriadministrasjoprgving og feihg til en milliard tig klekkende kveiter som var kom nens side srdr rettledningstjenesten mring. F~rstehåndwerdien aiene mer over det kritiske yngelstadiet. sentralt i dette bildet, med Økende passerer snart to milliarder kroner, Den som besdker Fiskeridirektora arbeidsoppgaver foran seg. Sykog prognosene peker bare videre Cets stand i dr, vil fd se at de har domsproblemene, som har srdtt i oppover. fått fblge av andre og tredje genem fokus det siste dret, #Ør det ogsd Oppdremn~eringens utvikling er sjon. Vi vil ogsd presentere forsk nddvendig d se enda mer kritkk et enestående eksempel pd hva som ning pb oppdren av andre typer pd lokalitetens beskaffenhet, fikekan opp& ved d kombinere privat saitvannsfisk. Vi har ikke glemt teithet, hygienen pd anleggene 0.s.v. initiativ og risikovilje med offentlig Fikeridirektoratet har satt i gang styring og engasjement i forskning flere unders0keher pd dette feltet, og praktisk utvikling. Det er neppe parallelt med den for og sykdomsmange, om noen, forskningsmilj&r forskning direktoratet er sterkt engasom kan vise tii en tilsvarende em sjert i. Oppdremjisk fra norske skrne som den som preger Fiskeri merder er et kvalitetsprodukt. 0kodirektoratets institutter og forsk nomien i norsk fikeoppdrett er ningsstasjoner. Men sd har det ogsd avhengig av at vi gir forbrukerne gitt resulurter, resultater som gj8r et toppkvaiitetsprodukr, og ikke noe at oppdrenere, forskere og en h g annet. Sammen med mringens egne rekke andre str~mmer til miij~et fra orgatukasjoner, legger Fiskeridirekinn og utland. toratets kontrollverk ned et stort Fiskeoppdrett er en ung mring arbeid for d påse at bare kvalitetsi Norge. Men tanken er gammel. fik kommer pd markedet. Dessver Der er over hundre år siden G.O. re hender det likevel at mindrever Sam. Johan Hjort og andre av vdre dig vare når markedet bakveien. kjente havforskere pekte på de Pd Fiskeridirektoratets stand srhr muligheter som kunstig klekking av erfarne kontroll~rer klar ril d forklafikeyngel kunne gi. Tanken da var re og vise hvordan fik i de ulike d gi et tikkudd til de naturlige be kvalitetsgrader skal vere. Vi viser stander, f~rst og fremst av saltvanns også hvordan våre laboratorier konfik. En forl0per til det vi i dag h e n og Ørreten. Direktoratet har trollerer at all oppdremfik er fri kaller kulturbetinget fike. mange forskningsprosjekter i gang for medisinrester. Den store interessen f~rte til opp for d hjelpe nleringen til d 0ke effek Det er umulig for meg d beskrive retteise av flere klekkerier bdde for tiviteten og utbyttet i det tradisjonel i noen korte setninger Fiskeridirekferskvanns og saltvannsfisk. Et av le lakseoppdrettet. toratets arbeid og engasjement for dem var *Fl0devigens Udkleknings Ingen har vokser inn i himme oppdrettsneringa. Det er heller ikke anstalt* utenfor Arendal. Fra 1884 len. Den fantastiske veksten i norsk mulig å få tilnqrmekesvis alt presentil 1971 satte stasjonen ut nrprmere fikeoppdrett har ikke kommet pro tert på vdr stand. Men vi har mye 10 miliarder torskeyngel, og i flere blemfrin. Lokalisering, sykdom og interessant å vise, og vi er nå som år opptil hummeryngel år kvalitet, er xtikkord for det siste. far interessert i dialog med nrprinlig. *Statens biologiske stasjon. Norge hur en lang kyst med unike gens utevere. Flødevigen*, som den heter nå, muligheter for oppdrett. Økende Vi var med fra starten, og vi vil representerer tradisjonene i Fiskeri antall anlegg med behov for alterna vcpre med for fullt videre. Lykke direktoratets oppdrettsforskning. tive lokaliteter gjør det likevel nød til med Aqua Nor 87 både arranga Her, og i Austevoll, er trådene for vendig med bedre planlegging av rer, utstillere og besokende! lengst knyttet tilbake til masseut klekningen av torsk. Metodene er forbedret, og Fiskeridirektoratets forskere er i fruktbart samarbeid i ferd med d legge grunnlaget for den neste vekstsektoren i norsk fiskeoppdrett; intensivt oppdrett av marine organismer. F i 392 F.G. nr. 14/15, uke

5 ForL.yde forskere 1 o Sunndalsera.A 1 q q q. etter årets kvl~ u I I anlegget til Airvaforsk p& Sunndalsera har man kommet langt med kveiteforskningen. I &r har strykingen av stamfisk vært sb vellykket at stasjonen har kunnet selge overskuddet av rogn til andre anlegg. Ved Akvaforsk har man satset p& B ha full kontroll med klekkingen gjennom alle stadier, uten & la noen del av prosessen være gjenstand for tilfeldigheter. Forskerne p4 stasjonen mener dette er grunnth til den overlevclsesprosenten av kveiteyngel. de har oppn&dd i &r. vet er Norges IandbruksvitenskapeI'i forskningsa (NLVF) som eier fmkningsstac)onen p6 Sunndaisera, der forskningen konsentreres om avl, ernæring og helse. I forbindelse med kveiteoppdrettet har stasjonen klekkeri og klimarom for kveiteegg og larver, samt en avdeling for dyrking av Mr. I en hall pi3 380 kvadratmeter Mir starnkveiien oppbevart, og her fom r og& videreforing av smakveite. Ved Akvaforsk Mir det lagt mer vekt p& B finne fram til mater I unng4 sykdommer p& enn a lege sykdom som allerede er inntruffet. Stikkordet i denne sammenhengen er qemæring.. Forskerne ved stasjonen legger mye arbeid i i finne fram til riktig type for, og er av de første Com har flitt til noe av betydning pb dyrket f6r. Kveiteforskningen pa stasjonen utgjør bare en liten del av den totale forskningsinnsatsen, men er i følge forskningssjef Terje Refstie den mest spennende aktiviteten pa anlegget. Han kan forsikre om at de begrensede ressursene de har er blitt utnyttet maksimalt. Forskjeili9 fiamgangsm8te Forskningen p6 kveite ved Akvaforsk skiller seg fra tilsvarende forskning Rere andre steder ved at man har satset p6 srna produksjonskar innen Smb Mir foret med tran og gjær fa de blir gitt som fde Ul kveitehwene, fortsller h r Holmeqnrd. clbrs i stedet for store utendmbassenger for oppdrettet. Den andre store forskjellen bestar i full kontroll av f& ret ved at man har brukt dyrkete smsdyr, hovedsaklig hjuldyr (rotatorier) og Artemia, i stedet for innsamlet naturlig plankton. hm Hdmefjod fiskeribiolog og W mus motor i kveiteoppdrettet ved stasjonen, mener det Imner seg & misk A dyrke byttedyr framfor h satse store bei0p i pumpesystemer m m& til for a fange naturlig plankton. Det er ogsi& adskillig lettere a konirollere fbmierclrisn og men f6r nar man bruker oppdyiket plankton. Benytter man innsamlet naturlig plankton kan en ikice kontrollere hva som er det beste foret for larvene, ifelge Holmefjord. Ved a bruke dyrket for kan vi skaffe oss det foret vi vil ha. og dette vil pavirke næringssammensetningen. Samler vi derimot inn naturlig plankton, Mir vi avhengig av a ta det vi far. Bruken av dyrket plankton mener vi har hatt mye B si for det lovende resultatet vi har fatt her i Ar. sier Holmefjord. Stasjonen har i Ar &et overlevim med over 100% i for F.G. nr. 14/15, uke 32,

6 hold til ijorht. Terje Refstie kan opp lyse om at de d har ovetieving ph alle oortyper, og p4 noen har de * re avedeving enn pa andre. Dette beiyr at de kan begynne B sammenlgne og forbedre f6rtypene. Retningen for videre forslaiing er med andre ord klarere. og de to forskerne mener nb at de ved Akvaforsk er inne p& blinkskiven. med god fart mot selve Minken. ned i kveitekarene, tikaties Ogsa alger m di& dyrene skal spise p&, fr~despisesavkveiteyngeh.det er med andre ord myesom skal klaffe i de aller ferste fasene. Kontrail er viktig bar Wmefjord understreker og& viktigheten av B bruke snd kar i kveiteoppdrettet. i stedet for store enheter: For en forslcningsstasjon som v& er det heit madvendig B drive med smb enheter for B kunne gjere videre forskning. vi er avhengig av B ha Dyrking av f& Avdelingen for fordyrking er ikke stor, men rommer likevel millionvis av s d organismer som skal bli kveitefrade. SINTEF dyrker foret, som blir prmd ui av Akvaforsk. Forcøk har vist at det oppnbs best resultater ved A bruke sm8 dyr som hjuldyr fnrst. for sd d g& over til den stnrre typen Artemia i andre del av startft3ringen. Disse byttedyrene mangler en del av de næringsstoffer som kveitelarvene trenger, & de mb fb en fsrtilsetning fm de Mir brukt som kveitefede. En viktig dei av dette faret besar av tran og gjær, som er ypperlig for Wien. Etter at smbdyrene er oppfbret, Mir de IQ8n gradvis ned til den temperaturen som er i klimarommet der Wielarve ne befinner seg, en temperatur pa ca. 4 grader, fm de blir ti l kveitef&. I tillegg til at man slipper næringsdyr ywbkigm kontrollen for B komme videre. Det er vi som skal bestemme temperatur, lysstyrke, f& osv. Vi skal preve 4 gjm alt likt gang p& gang, bortseit fra den faktoren vi vil undersake. Men som produksjomdte for fil fram mest mulig yngel, kan kanskje andre mater være vel sl fordelaktige. De forskjellige forskermiljsene rundt om i landet har angrepei problemet p& forskjeili maner. Noen har satset p&oppdrettistoreutendmkarmed innfanging av naturlig f&, og pa den den pnevd B etterligne naturen ved B lage et minihav. Ved Akvaforsk rer man iwsdcene p4 en mer iniensiv mate, der forskerne baserer resultatene p& kontroll gjennom hele prosessen. Det poengteres likevel at forskjeilige framgangsmbter ved de forskjellige M~ngsstedene har vært veldig viktig for resuitatene man i dag har kommet fram til. Fremdeles vet man alt for li om hvordan kveiten lever og gyter i vih tilstand, men p& trocs av deite har kveiteforskningen kommet langt. Refstie og Holmetjord ser viktigheten i atmanll&haroverlevingpaalletyper f&, noe som vil lette forskningen videre, uten at alle problemer demied er W. Terje Refstie sammenligner situasjonen med framgangen i jordbruket, der man fremdeles har problemer etter B ha forsket i flere hundre Br. AkvaorrkpBSunmarm.vtrcr avdeiinger tilherenda NLVF som tordter pd dmkultur. 394 F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987

7 giskets Gang Fiskesjukdom blir eige studium i Bergen Universitetet i Bergen planlegg 6 sette i gang eit eige studium i fiskehelse og fiskesjukdom fr& Studiet Mir einesuande i sitt sl i heile verda, og bakgrunnen for initiativet er den skræmande auken i sjukdom p& oppdrettsfisk dei siste Ara. Men skal studiet kome i gang riter planen ber universitetet fb ekonomisk stuite fr& naeringa. Tanken bak studietilbodet er å satse p& forebyggande helse og miljearbeid ettersom det har vist seg svært vanskeieg å bruke medisinar n& fisken allereie er bli sjuk. Det viser seg og& at det er behov for å kartlegge smittevegar og smittekjelder i milw, slik at smitterisikoen bnr Husert. som skal gjennomfrare el slikt arbeid m4 ha ein di kjemisklbiologisk bakgrunn med særleg innsikt i det marine milimt, heiter det i rapporten som peikar p& at slik kunnskap nettopp fins ved Universitetet og forskingsrniljeet ellers i Bergen. ikkje medisin Kandidatane frå studiet skiller seg fri3 vanlege veterinærar ved at faget ikkje Mir SA direkte retta mot fisk som allereie er sjuk. Såleis vil dei i farste omgang ikkje få b e til A skrive ut reseptar. I spesielle tilfelle kan det likevel kome på tale at kandidatar frå studiet far tilbod om å ta godkjenningsprwre ved Veterinærhqskulen. Skeptisk veterinærdirektei Etter at planane om det nye tilbodet vart kjent har veterinærdirekter Olav Sandvik uttalt at han er noko skeptisk til b sette i gang eit slikt studium. Han tar forbehold om at han ikkje kjenner planane i detalj, men er likevel i tvil om det er rett bruk av ressursar A satse på et utdanningstilbod som er.sa pass likt veterinærstudet. Universitersdirekkw Magne Lerheim ved Universitetet i Bergen tilbakeviser desse phtandane. Eg vil presisere at dette studiet ikkje Mir ei parallell utdanning til veterinærstudiet. Og det er ikkje siesing med ressursar å utnytte den breie kompetansen som forskingsmiljmt i Bergen vibikima~w voms Y h W M W drm% larheim vcd UnhmlwI i Ber'. har innan akvakultur og innan dei grunnleggande faga som sjukdomslæra baserer seg M. Eg vel å tni at utsegnene veterinærdirektmen bygger pi ei misiyding, seier Magne Lerheim. Stoitbehov I innsiillinga blir det antyda at det i heile landet vil vere behov for omlag 100 ekspertar i helse og sjukdom innan akvakultur. Det er d& rekna med at ein kandidat kan betjene 15 anlegg. Behwet vil mest sannsynleg auke i takt med veksten i næringa. Med ein forventa vekst pa 30 prosent vil det kvart &r bli behov for 30 nye stillingar kvart Ar. Det blir da tatt forbehold om geografiske ulikskapar, samt at enkelte anlegg vel A tilsette eigne biologar. Planene for studiet er d pass ferske at dei enno ikkje er breidt drefta innan næringa, men oppdrettarar som universitetet har vore i kontakt med er svaert positive. Responsen har vore eintyaw og er entuciatisk, seier universitetsdirektw Magne Lertieim som p& donomisk smte. Slik statte kan vere avgjerande for n& M i t kan kome i gang, seier HovudPeg Det blir foreslati at studiet skal fm fram til cand. xientgraden., og at det Mir 10 studentar kvart b. Wiet bar i honidsak felge et normalt stodieoopplegg i biologi, men skai vere næringsretta. Det Wir stilt krav om ei definert kompetanse innanfor eit bredt spekter av fagfelt, til dwnes mikrobio logi, lisk+immundogi. parasitdogi patologiiistopatobgi og farmakologi. Det matematisknaturvibkapiege fakultetet har nyleg vedtatt ei studieretning for generell utdanning i akvakuitur innanfor biologi hovudfag. Delte er og& ei næringsretta utdanning, og det bnr vurderast om ikkje desse to studieretningane kan gå inn i et nytt hovudfag i akvakultur. I dette hovudfaget kan aw studentar enten velge d spesialisere seg innan ei generell studieretning, eller eventuelt innan helse og sjukdom, heiter det i innstillinga som no skal drdtast farst av fakultetet og deretter av kollegiet ved Universitetet i Bergen. P$. Svein Aam F.G. nr. 14/15. uke

8 Overproduksjonsspekelset en realitet i 192? Havbruk, en av Norges mest lovende næringer, med et nærmest uendelig vekstpotensiale. God Imrnnsomhet og vekstevne gjennom en Arrekke, godt beskyttet og uforurenset kystfarvann kombinert med et avansert maritimt og vannteknologisk forskningsmilja, bidro til at nye anlegg ble etablert langs hele kysten. 29. april 1985, Havbruksfondet stiftes, og fremtidsutsiktene synes B være bare rosenrade for denne næringen, som kalkulerte med en totalproduksjon på ca tonn laks og arret innen Omsetningsproblemer. Virkeligheten kan imidlertid komme til å vise seg fra en langt mer brutal og dyster side. Mye tyder på at en rekke oppdrettere for tiden er i ferd med å oppleve en aldri så liten blåmandag. Prognosene, som siktet inn mot en totalproduksjon rundt tonn i 1990, synes altfor lave, og neste høst antydes det tall i steirrelsesorden tonn slakteferdig laks. Flere anlegg gikk med underskudd i fjor, og mye tyder på at regnskapene for 1987 kommer til å fremvise enda merkere tall. For A ta igjen det tapte &er oppdretterne antallet utsatt smolt kraftig, og omsetningsproblemer er knapt til A unngå. Norge er langt fra det eneste landet som har fått oynene opp for denne næringa. Konkurransen på det internasjonale markedet blir stadig hardere. Vi regner Irland. Skottland og Canada som våre argeste konkurrenter på oppdrettssiden. mens laksefisket på vestkysten av USA forsyner en stor del av det amen kanske markedet, forteller Harald Skaar ved Skaarfish i Florø, og legger til at han foreløpig ikke har regis trert nevneverdig konkurranse fra *<det nye oppdrettslandet., Chile. Store mengder. Hardere konkurranse farer normalt til lavere priser, og færre kroner pr. kilo produsert fisk. betyr igjen at mengdene må skes. Dermed befinner opp dretterne seg i en konfliktiyit og vanskelig situasjon, mens oppkjeperne gnir seg i hendene over starre mengder og lavere priser. Det har helt opplagt vært selgers marked i Ar. Til neste år tyder imidlertid alt på at situasjonen blir snudd på hodet, med oppdrettere som kjemper for 4 fa solgt fisken sin. Lakseprisene har variert voldsomt i det siste. For øyeblikket er de på vei nedover, ettersom tilførselen øker, sier Skaar, som ser på økte mengder av laks som positivt. Dette vil føre til bedre regelmessighet og stabilitet i leveransene, noe kundene våre nærmest forlanger. For tiden går to tredjedeler av bedriftens eksport til det europeiske markedet, mens amenkanerne tar seg av resten, fortsetter Skaar, som regner med å trappe opp eksporten til Japan i Ispet av september. Ukvalifisert personell. Stadig nyetableringer og utvidelser av virksomhetene innen oppdrettsnæringen, har fart til mangel p$ kvalifiserte folk. Mengden av utdannet personell 396 F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987

9 som rekrutteres til næringen star pa ingen m&e i stil med behovet som skapes gjennom den voldsomme satsingen, og mange virksomheter &r demmd uten den ripidvendikje eksperti A se. Dette gjelder ~eterin~htdannete, &vel som folk som kan hhdtere A 8koriMni. Nye og truende sykdommer i oppdrettsanlegg~ har og& i stor grad skapt problemer og fonrilelse for mange oppdrettere. Hitrasyken har vært den desidert mest omfattende og skiemmende, men Mde BKD, IPN og fumukulose gjer sitt til at mange im nærinaen a&r en usikker fremtid i mote. bet paradoksale er imid lertid at d i i sykdommene i qeblikket synes & være den eneste effektive bremse som kan bidra til å holde forventet overproduksjon av laks og arret nede. Bil mark Betyr dette at vi i dag beveger oss mot en situasjon der næringens overproduksjon av laks og m t her i landet p& li sikt vil vise seg & bli den starste ttuselen mot sin egen eksistens? Jeg tror ikke man skal være for rask med & male fanden veggen. sier disponent Gunnar Iversen ved Hallvar Lemy NS i Bergen. Dersom vi makler & lii i forkant, skape etterspwsel og nye markeder, samt videreuivikie allerede eksisterende markeder, har jeg sior tro p& fremtiden. En jevn produksjoncekning p& 1520 prosent Brlig g&r bra. nærmer vi oss 40 prosent kan det nok Mi verre. En ting er imidlertid sikkert. Vi mi lære oss & produsere mer markedsorientert. i tr&d med markedets ensker og behov. Klarer vi samtidig & finne et prisniv6 som samsvarer med etterspørselen, i tillegg til bedre stabilitet i produksjonen, ser jeg ingen grunn til h snakke om noe sammenbrudd, mener disponent Iversen, men understreker at det må jobbes hardt i tiden fremover. Havbruksfondets fonn81 Havbruksfondets formbl; gjennom innsats av kapital og faglig kompetanse & skape, utvikle og styrke lennsomme bedrifter innen havbruk, kan dermed synes å ha endret seg noe i Inrpet av de siste par &rene. Vi kom med p& et tidspunkt da det mildest talt var li aednieliin priser for & f& inngangsbillett til selskaper i denne næringen, sier prosjektleder Andreas I Osmundsvaag i Havbtuksfa..d NS. En stadig ekspanderende næring trenger tid til & stabiliire seg og foreta nrakteme vurderinger av egen virksom het Dette htrrdreross imidlertid ikke fra & gl inn i bedrifter og prosjekter som synes fornuftige og levedyktige i et konkurranseutsatt marked, men vi er generelt forsiktige I dag er det ikke tilstrekkel'g & f& fisken frem til slakting. Man mil ha m&l for det som skal skje videre. Vi anser det som en fordel & integrere egen smoltproduksjon ved et maffisk Gleaa. oc hvis n& i tillem kan f& w. kontroll over salgsleddet, jo bedre er det. Vi pmer kort sagt å sy bedrifte sihets Gang Ned tonn daldobdig kk nss t e ~, ~ e k a p m u m ~ ne sammen til fornuftige, abkkde enheter, forteller OsmOsmwidsvaag, samtidig som han understreker viktghetene av & tilpasse seg markedet. Vi m& sikre seg et jevnt opptak av fisk hele &et, og være i stand til & levere dr som helst og hvor som helst. Det betyr for eksempel av vi m& kunne slakte og levere fisk W i romjulen og Weuken. m Stein Langeland. Mer effektivt med toskrogsbåter En rapport fra Farteyseksjonen ved Men stme dekksareal, bedre stabili Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt tet og smb rulleutslag. (FTFI) i Trondheim, konkluderer med En reduksjon av rullebevegelsene at det kan bli mer effektivt fiske med pi 1040 prosent i forhold til konventoskrogsbåter. Ulike katamaranlesnin sjonelle fartqer, gjer det mulig h driger har vært vurdert som alternativ ve fiske under forhold som ellers til dagens konvensjonelle fiskefartoy umuliggjer arbeid på dekk. Dette beer, og et fartey med et stort og et tyr i praksis flere effektive arbeidsdcign lite skrog synes & være det mest inte for farteyet. resante prosjektet, melder FTFI Manmrering og retningsstabilitet er inform. blant de tingene som bnr studeres I prinsippet er det et utriggerfartey nærmere, og slamming mellom dekkemed en utrigger og denne b&ten har ne kan ogcd vise seg å bli et proflere fordeler. I motsetning til en van Mem. Slipp og dokksettingsproblemalig katamaran, krever denne kun en tikken bnr og& avklares nærmere, motor. Byggekostnadene blir lavere heter det i FTFIrapporten. enn for en katamaran, og sammenlignet med et konvensjondt fartq Mr SEL F.G. nr. 14/15, uke

10 gjennom F~L, ra 't Ønsker du H gjere en aktiv innsats for bedre forholdene for folk i et utviklingsland, og samtidig få en enestaende mulighet til lære om andre land og kulturer? Da kan Fredskorpset være noe for deg. Fredskorpset rekrutterer fagfolk på 2års kontrakt til Kenya, Zambia. Tanzania, Botswana. Mosambik. Nicaragua og Costa Rica. De fleste fredskorpsdeltakere arbeider på landsbygda i tiltak som kommer kvinner, barnlungdom, funksjonshemmede og flyktninger til gode. Evne til samarbeid med lokalbefolkningen og forståelse av deres kultur er en forutsetning for at arbeidet skal lykkes. Mange av plasseringene passer best for enslige eller ektepar uten barn. Det er for tiden spesielt behov for: Fiskerifagfolk til Tanzania Arbeidet er knytt2 til den praktisk rettede kursvirksomhet for lokale vrkesutavere innen foredling, markedsføring, distribusjon, teknologi, redskapsbehandling m.v. (kystog innlandsfiske). Vi krever: Minimum alder 22 år, ingen øvre aldersgrense. Fullfert yrkesutdanning og minst 2 års relevant arbeidserfaring. Kunnskaper i engelsk. Tilpasningsevne til enkle leveforhold. Godkjent helseattest. Vi tilbyr: Månedslønn etter likelennsprinsippet med sikte på å holde en nøktern, men økonomisk tilfredsstillende levestandard. Fri bolig. Ca. 10 ukers forberedelseskurs før utreise. 5 ukers ferie pr. kontraktsår. 2 krevende, interessanteog lærerike år. Vi hører gjerne fra deg dersom du vil ha flere opplysninger. Bruk kupongen nedenfor eller ring oss. telefon (02) Oppdrettere finansierer i dollar. For & sikre seg mot store kursmingninger, har mange fiskeoppdrettere valgt & finansiere driften i dollar. Dette sier banksjefen i Krdiassen i Mdley, Kirstel Grotle. Samtlige vi har vært i kontakt med har fulgt v&e rad og finansiert pi3 denne maten, og i ettertid har det vist seg at oppdrettere som har tatt denne forholdsregelen, jevnt over har klart seg bedre enn kolleger som har valgt & finansiere i norske kroner. Ved ta opp lim i dollar, slipper man unna med en rente p4 mellom 7 og 8 prosent, mot bortimot det dobbeite ved & benytte seg av norske kroner. N&r kursen pi3 dollar synker, vil inntektene falgelig bli lavere. Det samme skjer imidlertid med avdragene p& Ihene, slik at det hele gar &in omtrent opp i opp. Samme forhold far NI dersom dollarkursen stykes. m,yere inntekter og dyrere l&n. Dermed unnglr man Mde 4wye topperog *dype daler, samtidig som lånebetingelsene aw er langt gunstigere. SEL r lån og Myve 7 Bekkjarvik K. Halstensen NS, Bekkjanfik, f&r Iwe til ti etablere landbasert anlegg for klekking av rogn, og en produksjon av inntil yngel av torsk, kveite og piggvar. Han f&r ogs& tillatelse til & holde ndvendig stamfisk for denne produksjonen, i tillegg til sitt sjoanlegg for oppdrett av matfisk av torsk med et oppdrettsvolum p& 1000 m3. Sendes: Departementet NORAD. Fredskorpskontoret. for utviklingshjelp DUH Postboks 8142 Dep.. NORAD 0033 Oslo 1 Navn:... Yrke:... Alder:... Adresse:... Abelvær NordTmdelag Fylkeslag av Norske Fiskeoppdretteres Fwening viiormod Haugan, Abeb vær, far tildelt konsesjon for oppdrett av stamfisk av laks, srret og regnbuearret, med 8000 m3 mærvolum, reg. nr. NTInr. 17. Poststed:... Telefon:... Sivilstatus:...

11 Slikkm du gjm ditt livs investering og hmdeles sove godt om natten Nib du skai 'm ditt livs starste investering, %l du satse pil den leverandaren som er med fullt i er totaileveranderer av settewsenter. Til* av anlegg til naturgitte betingeiser. Smolt og yngelleveranser slik at produksjonen kan seties raskt i gang. 9 oss eller send inn kupongen i dag, og u kan bli eier av et oppdrettsanlegg som ikke tar fra deg nattesmen. VI ER MED HELE VEIEN O Forpros'ekt, fremdriftsplan, kalkyler og pl ad egging av anlegget. O Totalleverauser til sjs og landinstallasjoner. O Alt i utstyr. Datastyrte foriqsadegg, mærer, kar, ddhksamlem, Mva, neter osv. O Finnnnierhgslasninger. O Økonomiske analyser. drifts og likviditetsbudsiett m.m. KVALVIK AS 8038 T tlf Bedrifter i Kvaivikgnippen: Kvalnor as Kvaivik Industrier as Straumplast Sula Settefisk O ~&n& konsulenibistand i alt fra skattespersmal til sykdomsbekjempelse.

12 mskets Gang ' Oppdrett i Sogndalnaorden; Akvakulturanlegg i DHregi Dmye to km. utenfor Sogndal sentrum, i retning Leikanger, finner =i vi Sogn og Fjordane Distriktshegskules akvakulturanlegg, Skjeret Hovedtanken bak anlegget, som var nytt i fjor vh, er & gi studentene ved skolens akvakulturlinje muligheter til praktisk erfa ring, men forskning innghr ogsi som en viktig del av virksomheten. P& litt sikt h m vi at driften skal kunne g& med overskudd. forteller driftsstyrer Vidar hen, som reaner med & ha met klar for slakting tii hssten. i Meningen er at studentene skai ta del i alt som skjer her ute p& Skjs ret, for p& den m&en A skaffe seg den mdvendiige innfdng og erfaring fra et oppdreitsanlegg. Det bm være s8passstoftforahanoeavisesiudentene. mener Asen, som har to I Hent til A hjelpe seg med den daglige driften. samtlige tidligere elever ved skolen. Han presiserer imidlertid at arbeidet foregar 100 % som temmrk, uten noen fomr for asjefing=. I tillegg veksler Peter Hovgaard og Helge Hustveit. begge med arnanuensisutdannelse, mellom fomkningarbeid ved akvakulturstasjonen, og fore lesninger pa DHskolen. Gode erfaringer Ettersom anlegget l i r &pass langt inne i en fjordarm. har man gode muligheter til A Morske fordeler og ulemper ved A plassere ei oppdrettsanlegg d langt fra kysien. Vi har. sivilarbeidere og> ~ j n g ~ : svm g_ode FFholdene for vekst og milja er helt farsteklasses, med vannternperakirer som Iiir stabilt mellom 6 og 8 grader gjennom vint&wei, og med brakkvann i de merste lag om sommeren. Vinterstid har vannet hill salthddighet, mens brakkvannslaget om sommeren holder en tykkelse p& 45 meter. Ah iycler p& at WTBtm, som vokser fort bade sommer og vinter, *?.*. q h' c....., b, ;.,.G.....,=J, k.=a&&..da?,.. (L..., F.G. nr uke 32, 1987

13 trives utmerket, forteller h, som p& li sikl kan regne med A fa selskap av Vestlandsforskning her ute p& SIQeret. Dette vil fore til et strarre noe som jeg betrakter som udelt positivt for forskningsvirksomheten her uten. Ferst i landet Distriktshcgskolen i Sogndal var blant de fmrste i landet som lanserte utdanningstilbud i akvakultur. og ved siden av DH i Bode, er dette landets eneste anlegg i regi av en diitrikishegskole. All utvikling som skjer her blir nraye registrert og fulgt opp. med sjekking av miljdomdd for A finne Sammenhenger, forteller amanuensis Peter Hovgaard. Blant annet har vi tre adskilte kar med laksem nede i oppdretbhallen, og planen er at vi skal sammenligne fisk fra Mowilaks og Sunndalsera, mot vilifisk fra hyelva. Man regner med at bedre avl gjennomgeneraspnertiar fwttil en bedre fisk. sier Hwgaard, som har til hensikl A finne ut om dette er tilfelle. Amnuensis Peter l+c&pard og dvilsra#ai~ovebargcitsrdmedikg ge ned dypvannwtillipp. Kommersiell dyrlang av blsslgell er en stor næring i svært mange land. Her hjemme er dette imidlertid fremdeles helt p& prevestadiet. Dyrkede M&skpll har en langt bedre kvalitet enn ville. De innehokler betydelig mer er st0rre. og har mindre evne til B ta opp forurensing, forteller forskningsassistent Liv land. en av de P her i landet som driver med forskning p4 Mweil. Hun legger i sitt forskningsprosjekt spesielt vekt p& kvaliiet av, og gift i Mbkjeii, i tillegg til at hun f m en mye algeoverv& ning. Prosjektet, som startet opp i juni 85, er finansiert av Norsk Teknisk Naturvitenskapli Forsknings&, (NTNF) og er planlagt a holde p& frem til Brsskiitet 87/88. Anlegget har konsesjon for b&% skalldyr, steinbit, torsk og flatf&, i tillegg til laks og arret, men forel er det mest alctudt med de to sistnewiteartene. Om ikke & lenge kan det dessuten &pne seg muligheter for B starte opp med steinbit, en art man allerede har skaffet seg en del eksemplarer av. Vi har en god del gram store W. som skal slaktes en gang p4 m e n. Innen den tid regner vi imidlertid med at fisken har vokst seg dobbelt & stor, b, som satser p& at et eventueit overskudd av driften skal kunne benyttes til videre utbygging av anlegget, samtidig som man haper p4 A kunne &e forskningsvirksomheten ved anlegget. Ikke lakselus ' I forbindelse med matfiskanlegget, repmsenterer lakselusa et stort probiem for mange. Her inne i fjorden kw vi s&assmp ferskvann i sommerhaivibet, at denne plagen ikke har forekommet i det hele tait. forteller driftsstyreren, og er glad for A slippe alt ekstraarbeidet som lakselusa med seg. Han f&r ellers at svært mye end er uutforsket i fjordctrek &pass langt inne i landet som Sogndalsfjorden. Demied skulle det være nok av oppgaver A henge fingrene i, for anlegget som kun har vært i drift vel et Ar, men som ikke skal ha sin offisielle Apning far vhn S Stein Langeland Sovjetisk fiskeriminister til AQUA NOR'87 Den sovjetiske fiskeriministeren Kotljar er offisiell gjest pa oppdrettmessa AQUA NOR'87, der han skal oververa opninga av messa. Kotljar, som er p& vitjing etter invitasjon fra den norske fiskeriministeren, skal i tida 11. til 15. august delta i ei rekke arrange ment. Onsdag 12. august skal han i m e med norske eksporterar som er interescert i handel med Sovjet, medan han etter opninga av AQUA NOR skal vidare til Veste*. Her skal han vilje ei rekke fiskebedrifter. og vil fa eit innblikk i produksjonen i den moderne og den tradisjonelle fiskeindustrien. Fem representantar for sovjetisk fiskeriministenum, direktorat og Agte vil Vera med i fedget. F.G. nr. 14/15, uke l

14 l l m r VIKING ~WHSYBTEM 3 [AT = I m I 8 'J. '7 mill kr I *Gir deg inntil kr. 500.UY3, pr. år i økt fortjeneste!! '"L Figuren vlaer Arllge f6rlngautgifter med handfi3ring kontra fbring med VIKING FOROMAT, ved Arsproduksjon pti 200 tonn laks. '3 I

15 The Shellfkh Association of Great Britain* har nylig holdt sin Mi konferanse for attende gang, melder magasinet &h T&m. Det kom frem kre interesante syn p& dagens sihracjon for skalklyrproduksjon og frarntidsmulgheter for næringen. NorIleM Med konferansen var og& nordmannen Ole G. Persson fra Johan J. Heiland. Han tok for seg virkningene de redwerte rekefangstene i Norge har for det britiske markedet. Persson viste til akte landinger hvert i%r frem til for sb h oppleve en marlcert nedgang i 86 i fomdd til Resultatet av dette var at prisene akte, og fra det britiske markedet falt. I denne forbindelse ga Perscon uttrykk for at han ikke helt forstod hvwfor man ikke hadde sett p& vanntvannsreker som et abmativ til kamtvannsreker i denne situasjonen. Han bemrte ogsd om* rekeising. og mente dette kun var akarnuftert prisokning*. Perssoii kum fortelle at pro SentsatsenforgodtattisingiNorge for tiden Is mellom 8 og 12 prosent Han sa videre at rekeindustrien i Norge var formyd med lovgivningen som EF hadde innfart p& ising i m matproduksjon. men at dette ikke var en iulktend'ig IBsning siden Sverige m Finland ikke var medlemmer av EF. ok G. Persm avdultet foredraaet med en owtordrina til sine norske! i England Lackington tok for seg flere av fordelene med h ha skalldyr pa menyen: De gir farge, stil og stemning til et mw. Skalldyr er populært blant annet fordi de er benke, har ingen lukt man vanligvis forbinder med fisk, god smak, ildre vanskelig & spise, kan spises varmi eller kaldt, og i tiliegg til alt dette er skalidyr sunn mat. Fdig konden.&e konkurransen p& det britiske feransen var Jim k, leder. for det markedet mer ahrorli. irske firmaet Leit & Co, som har spesialisert seg p& dyrking av muslinger. Lett uttalte at han trockie et niedprod&&' om 2 de dtte ta En annen foredragsholder M. ien etter sica~iciyr ville ake &'lenge diett og helse stod i senbum. og at Dette var temaet for foredraget til mulighetene var enorme. Han advarte Skalldyr atop of the Popsm Peter Wngton fra On De& Marke imidkrtid mot forurensning i ehfer og ting Seivices. Med denne titteien ville i sjmn som han mente er den starshan understreke at mkecdcw, som te tnisselen for britisk og irsk skalldyrfor ikke lenge sideri var ukjent for de produksjon. Faren for matforgiftning fleste. n& var den mest etterspurte er alltid til stede, sa han. forreiten i SmMtannias restauranter. I.M. Bedre organisering innen rekenæringen? Den store rekebvemnsen p tonn reker til USA innav 4 norske rek vil W innvirkning p4 d og si hele rekeindustrien her i landet, og vil odig fere til et mer stabilt nid p& rekeprisene og bedre organisering innen næringen. oppiyser daglig leder Helge Gmkm i H.R. Sea Products Als, ettavdefirehovedfimieenesomhar img81tb&gsavmmedgorten Group, Mascechusets. Dette amerikanskefimiaetvidereselgersbredtene tadenstorefastfoodkjedeflmdk nalds, som skal bruke rekene i en av fire selater de nylig har ianseri p4 marlædet Foniten H.R. Sea Products NS, er fdgende firmaer med i avtaien: FW nor M, UMprawns AIS og Brdr. Aarsaeter AIS. Sistnevnte har ansvaret for 10% av leveringene, mens de andre tre har ansvar for 30% hver. Forelapcg er avtaien p& 12 mnd., men Gurrisen regner det som sannsynlig at avtalen vil Mi forlenget ytterli, hvis den nye rekesalaten til McDonalds sl& an pa markedet Det har vaert arbeidet lenge for f& i stand avtalen.feravtalenbleetfaldunvar Md)onaldsinteresSertiBhddeplanene om mest mulig hemme Ug for B holde konlanentene unna. Enteorig&rogs&utp4atMd)onalds som imdww Unen fastoaod ville presserekepriseneivæmtmedstor ~ v e d a t ~, o g. demied f& problemer med forsyninger til egen produksjon. Det ligger i kortene at en maikjede med et ham tusen restauranter rundt omkring i verden har et stort behov for stabile fmyninog av betydelige mengder. Avtalen kommer til a implisere de aller fleste produsentene i norsk rekeindustri sier Helge Gunisen. De fire v e som er med i avtaien vil hver for seg være avhengig av underlev. Det at man harf8tti stand er ekspoitgruppet p& Mwi basis mener Gurrisen og legger til at hvis avwm blir av langvarig karalder, ei deth8pomatnorskrekeimkan bu otgmbt pa en bedre *. I.M. F.G. nr. 14/15. uke 32,

16 giskets Gang Villaksen skal vernes Opprettelse av genbank for villaks, styrket oppsyn med [aksefiske og overtdkingsprogram for temming fra oppdretkianlegg. Det er noen av tiltakene som Dirdrtomtet for Naturforvalting msker 4 gjennomfm for 4 wme villaksstammen. Dl &tomtet har ni lagt fram sin ferste langtidsplan, og den dekker perioden I denne planen Mir perspektivene for direktoratets samlede virksomhet i den kommende~rsperiodentrektopp. l kapilteiet fiskeriforvabing g& det fram at den anadm laksefisken i truet. Direktoratets m&etting er å * regulere fisket fi en slik mate at 1 bestandene Mir forvaltet ut fra bido, gisk viten, der man ser p3 populasjonene hver for seg. Ombeskatning De vikiigeste utfordringene ligger i d opprettholde de lokale stammene, deres genetiske variasjon og spesiiisitet. Det blir konkluded med at flere faktorer tyder pi at det i dag er en overbeskatning pa laksestammen. Videre heter det at rømming av fisk fra oppdrettsanlegg kan være med på d kamuflere en faktisk nedgang i villaksbestander. Slik rmming skaper og& en stor risiko for uheldig genetisk piiwrkning. smegiier og tiltak I tillegg til de tiltak som allerede er Fmkning og ubikling Dimbratel for Naturforvaltning har lagt nernnt kommer wervaiking og utar Av kapittelet forskning og utvikling går langrnidspianbeidelse av verneplan for truende det fram at det er tre phiterte inn ~~ii~~$,"den=s&~ populasjoner. En tilpasning av ehrefis satsomr&der i fiskeriforskningen. Det W villaks og =Mure. ket etter fiskepopulasjonens bæreev gjelder 8kologi og beskatning av nane. En viderebring av arbeidet med turlige bestander av innlandsfisk og regulering av laksefisket i sjm. Ut anadrom laksefisk. Dette programmets og d minske skadeeffektene fra opp redning av problemstillinger, og initia m& er d bevare de naturlige bestan drett. Et tredje viktig omriide gjeider tiv for å sikre bedre kunnskap om de ders egenart og mangfdd. Et annet forskning på effektene av vassdragsbiologiske/8kmiske/iuridiske kon viktig forskningsfelt gjeider kulovering, reguleringer, forurensinger og andre sekvenser av laksereguleringene, og kuiturbetinget fiske og effekter av ak naturinngrep. utarbeidelse av en handlingsplan for vakuitu~rksomhet på naturli bebruk av stedegen stamme til utset stander av iaksefisk. Programmets tingsronnåi. d er å styrke naturli bestander. Svein *aen 404 F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987

17 P P I mm TO~,!mtt?zr av r og pl~f til fi.=~pp~~ l i L m m mm, e Ē e Astrup & San Als er en ledende leverandar av metaller og plast halvfabrikat til norsk oppdrettsindustri. Aluminium, tungmetaller, rustfrittlsyrefast stål og plast i en rekke forskjellige halvfabrikatformer og dimensjoner. Transport over hele landet. Vi leverer også rarsystemer i ABS og WC, samt sklisikre gangbaner i aluminium. Se våre produkter på AquaNor, stand nr. 356 i hall D. Be om nærmere informasjon og brosjyrer. AQUA NOR 87 Hall D Stand nr. 356 Lagerferende grossist: + 4 ASTRUP & SØN A/S Haavard Martinsens vei Oslo 9 Telefon (02) Telex ASMET

18 VEXTRA ER EDLERE Vi snakker om strnre fhpptak. Om bedre tilvekst. For Ve* er det eneste e b derte vekstfkt med L T~~L I Sarg for ii benytte det beste foret Råvmne bestemmer ikke bare veksten men også ditt 0k0 nomiske dtat.. I.. : ,:?.':.. :..._,. " '.. >:, :. 7,<y..>k g+ *.,.,,.. j. >,J?&..,eL7,,L :&;:iy.,i:.,. 2.. ; r,..,i. q n>,.. :. 1.., d...,..'.' :'., r.,,.,..,. :.z~.llr>

19 sishets Gang Kjempeanlegg for fiskeoppdrett på åpne havet Radakta?d Holme roin for tiden bedmidm sin smihg av japausk Iftkratiu 0110~,~hr~~~1gin,dcrwgangPedbidrag~NorikFpqfftk nertfandogn~fhhdh ' ', id.ibamiaartikk&enfoxtdbrbanomdttbesek i ~ ~ ~ f o r ~ i N a M e i, # L i a Av Torolf Holme framvik naer sagtalle typer fiskeowdrett som finnes i Jamn * id og s/e, ligger det nasb Dette store instituttet ble aninnlaat i 1979 med utgangspunkt iet ul& lingsprograrn foreslatt av Suisan Cho Fishenes Agency som det kalles p& engelsk. Her ble samlet til ett insiitmt forskninslslaboratoriet for ferskvannsfisk, det nasjonale forskniriclsiaboratoriet for mrleindustrien I I h I samordningen var A søke lese aktuelle problekr i forbindelse med akvakulhirene, som var i sterk fremgang. Videre skulle instituttet ha som formål A bidra til 3 intensivere fiskeriproduksjonen innenfor 200milssonene. Forskningsinstiuttet bestar av kyststasjonen i Nansei. hvor hovedkontoret ligger, innlandsstasjonen for ferskvannskulturer i Tamaki ca. 12 kilometer fra Nansei. og to underavdelinger. Den ene underavdelingen ligger i Nikko, nærmere Tokyo. Den andre. som har perleesters som sitt viktigste omrade, lgger i Ohmura i Mr. Instituttet i Nansei er konsentrert om akvakulturer i saltvann. Et kjempemessig pumpeanlegg r for friskt $ravann ha bunnen av en fjord langt borte. Idituttet for ferskvannkuiturer i Tamaki far vanntilrslene fra underjordibke kikler rent vann. En rundtur i forskningsinstituttet i Nansei gir et oveweldende innttykk av satsing p& menneskelige og donomiske ressurser. De fire anleggene som blir administrert fra Nansei, har en samlet bemanning pa 90 personer, derav 56 forskere. Og sammen dekker de alle arter av akvakulturer som drives i Japan. Hqest pil listen over saltvannskulturer som gir store inntekter star hamachi madai, og perlerasters. Blant ferskvannskulturene kommer AI og regnbuearret høyest. Laksen star i en særstilling, her er hovedsaken klekking og utsetting av yngel som etter havbeite kommer tilbake og blir fanget i kystfarvann. Denne form for akvakultur har et stort omfang. Instituttet i Nansei har en mengde kulturer gaende, for arter som er i oppdrett og for arter m st& p4 listen for forsaksdrift. i Tarnaki drives for tiden forsek med oppdrett av nissisk stbt yngelen kommer fra Volga. Kyststasjonen av det ~sjonak torskningsin3tihnat i Minsei, Yk. P Forskerne ved instituttet i Nansei, med forskningsjef dr. Jiro T a n a k a i i spissen. redegjorde for det omfattende systemet med akvakulturene som en integrert og naturlig del av det som vi kaller fiskerinæringen. men japanerne rett og slett ~suisanæ produksjon fra vann. I tillegg til de 9 nasjonale, statlige forskningsinstitusjonene er der ca. 35 regionale forskningsinstitusjoner, der er fiskeriskoler, mere fiskeriskoler og flere steder undervisning p& universitetsnivd, foruten Tokyo Fiskeriuniversitet som skal feire sitt 100 hjubileum om to Ar. Når sykdom opptrer i akvakulturene, vil organer innenfor dette systemet reagere. fra det lokaie plan kanskje til et regionatt forskningsinstitutt, i alvoriie tiifeiler, til et nasjonait forsk F.G. nr. 14/15, uke 32,

20 ningsinsaihitt, og i særlige tilfelle, til Sum Cho, som da vil treife & ncadvenclige beslutninger. landskap En tur langs kysten av Mi viser et nesien vestlandsk fjordlandskap. Der kxw en mengde mm i fjordene, harnachi. madai, esters og inne i Qordene feit etter feit med n o r i agrmnsaken fra havet..akerener nett utspent mellom stokker i sjabunnen. Nori kan dyrkes under temmdg varieiende temperaturforttold. Den klarer temperaturer like ned mot O grader, og den er populaer over.ejapan**for~yrkingogpa spisebordet. Vi besrakte en havn hvor rnaerer med yellowtail1a like inntil kaien. Lengre ute var anlegg for petkaers og rnærer med madai, og perwsters. Ved kaien lil fmvbb&er for mindre anlegg og spesialbygde sewkebater med alt rteuhmbg tekniik utstyr for service av storanlegg p4 l 400 mea ~ n o w t aute i i fprdgapet. Dr. Tanaka fottatter at slike havner som er utgangspunkt for driit W i stor og i lien skala. er det mere enn hundre av i Japan. PA veien tilbake til instimtet snakker vi om fomddet mellom de li kategorier av oppdrett. Jeg nev ner oppdrett pa havet som har væfi omtalt i japanske tidsskrifter. Etter en tenkepause forteller dr. Tanaka ai han samme ettermiddag skal ha en konferanse p& instituttet, med Far+brimgmje#, dr. Jim Tanakai. representanterfor~iapanske skipsverft. Og hva skai henene diutere? aning av en r til opp re fikk jeg vite uaallet av konferansen. De interesseite partene hadde bestemtsegforbsatsep&enbulkcartier. Rengjwingen av oijetankeren bie for problematisk. Denne bulkcanieren har en lengde p& 248 meter, bredde 38 meter og dybde 24 meter. Wpet som er p tonn, vil fil en produkslonskapasitet pa yel Ml. Det bie p4 konfecansen og& lagt frem pianer om bygging av faste piarnomier i stai med v h oljepiattformer som statepunkt for et stodit oppdrettanlegg. Helikoptertjeneste er forutsatt. Etter denne temmelig omraskende fmdmrtilegg, gikk ferden tilbake til forskningsidtilttet hvor bes0ket Me avsluttet med visning av en norsk film om iakseoppdrett. uti& av Norske Fiskeoppdietteres Forening. Fm filmen fikk forskerne hrae en orientering pa japarisk om norsk lakseoppdrett. Selve filmen som Mir brukt til salgsfiemstet i Japan, er iorsynt med japansk tekst. Filmen vakte stor interesse. det gjorde ogsd to ubedninger fra forsker E. Egidius ved Havforskningsinstituttets akvaavdeiing i Bergen Besak fra Hellas Fiskeridirektoratet i Bergen får bes& fra Hellas den 24. august. Gjestene er direktar Michalis Kotsolios, leder for Fiskeridirektoratet i Athen, og marinbiilog Spyros Claudatos, leder br gresk senter for marinforskning. Etter besak ved Havforskningsinstituttet i Bergen, g& turen til forskningsstacjonen pa Austevoll. Dagen avsluttes med utflukt til LMC sitt aniegg i ØYSarden. Foranledningen til det greske ket er seminaret, Akvakuiturmarkedet i Hellas den 28. august i Oslo. SEL Om I kg. fisk pr. nordmann vil fiskeforbruket i Norge passere den magiske grensen p& 40 kg. p. nordmann. Dette er ny rekord, og betyr at man l i r a3 & foran skjema som ble sait i Ernæringsmeldingen, melder Fiskeribladet. Nærmere 12 mill. kr. brukte opplysningsuhralget for fisk til d spre nytog informasjon om fisk i Norge i fjor. Hovedtema har VW A vise sammenhengen mellom sjanat og helse, og shgonlet for Fiskens Dag* den 6. mars var, =La fisk Mi en hjertesak. SEL 408 F.G. nr. 12. uke

21 Nybygg9 kjøp og =b av fiskefa*er p& 13 M ~~0.125 brt. og over Oktober 1986: T1 1TK akarl VILMAR» 14,95 m, 24 brt, alum, LK 2612, 343 bhk b i a motor. Bg.nr 5 ved 0ksnes Slip & Mek. Verksted, AlsvBg for P/R Pettersen & Knutsen (Vidar Pettersen), Kaldfarnes. November 1 986: N21 0F a0ystein ANGEL* 18,95 m, 62 brt. tre, JXLG, 350 bhk Cummins motor. &.nr. 436 ved Rana Ships NS, Hemnesberget for Angel Eriksen, Napp/Svoivær. Desember 1986: T71 &T as0y LABUEN* 14,97 m, 24 btt, GUPdii., LK2668, 330 bhk Mercedes Benz motor. Bygd ved Sandey Plastindustri NS, Sandey for Svein KBre Jensen, Vengwyi fromse. (H32S) (<THORE INGOLF* m, 24 brt, alurn., LK 2687, 250 bhk NogvaIScania motor. &.nr. 119 ved Mjosundet Wibyggeri NL. Mjosundet for Totiinn M i, Tælavw Bergen. TK44BL askarsund* m, 22 brt, &l, LK2548, 2i5 bhk SabblMAN motor. Bg.nr. 1 ved Skameld NS, Langesund til Per Erik M. Langesund. Januar 1987: T10TN USELFJORDBUEN* 18,05 m, 79 brt, alum., JXII, 389 bhk BOS/Mercedes Bent motor. Bg.nr. 7 ved Blokken Skipsverft & Mek. Verksted NS, Blokken, skkroget bygd ved AIS Harstadverkene, Harstad, for Vidar og EMar Pettersen, SkrolsviW Harstad NmME alinn THERESEir 19,80 m, 99 brt, stål, JXIX, 540 bhk Mercedes Benz motor. Bg. nr. 21 ved Haka Mek. Verksted NS, Haisanaustan for Leii N. Hansen, 0mesM. N300W UTANGSTADVE RING» m, 68 brt, tre, JXLH, 400 bhk Mibishi motor. &.nr. lii ved 01 F.G. nr. 14/15, uke 32,

22 wi5f er oppferi ved Hwngavaag Verksted m. F86M #KJELLODD* 14,99 m, 24 brt, tre, LK2803, 238 bhk Volvo Penta motor. Bg.nr 397 ved O. Ulvans Batbyggeri NS, Sandstad. for Odd og Kjell Jacobsen, Hawy M22Fl #FREIBUEN* 14,95 m, 24 brt, tre, LK2814, 300 bhk Volvo Penta motor. &.nr. 217 ved Bremsnes Batbyggeri, Bremsnes for PIR Freibuen (Odd & Edvard Brat I I sen 8 Hansen Wtbyggeri NS. Rognan til Johann Pedersen, Bastad sidvær. W204 #MYREFISK I* 2443 Mk WaxaIaMTichm= &.nr 66 ved Sigtijern Iversen NS, Weliord for NS Myrefisk, Myre/ Sortland. SF18F any KORAL* 17,40 m, 49 brt. &l, JXLO, 343 bhk Scania motor. Bg.nr. 197 ved Ole Kvemenes ~gtb)iggeli NS, Fi, Siaoset ved Fiiar Mek. Verksted. Ffi 1987: skroget bygd ved Hjmmgavaag Verksted M, Hjmuiigvag, oppr#ineli kmtrahert ved Aas Skipsbyggeri NS, Vestnes, for PIR Janbu 8 Hammm (Rune Janki) E m, 12a1426 brt, &Ai, JXJT, 1075 bhk Caierpillar motor. &.nr. 11 ved Mrene Hukelberg NS, Slipp 8 & Mek. Verksted, Aukra, si<rogetbygdvednsmoldeveift, tijekt, fot NS Vikavaag (Oddmund 8 Theodor wx9). vihdwde jar f& PIR Leilog Frank Langa, flog MODBD *KONGSFJORD* naldsv89en/fh. 56,90 m, 499/1662 brt, &l, JXMQ, 3300 bhk Bergen Dil motor. Eg. H1 60AV #HARDHAUS* nr. 110 ved Sterkoder Mek. Verksted m, 1880 brt, stål, JXME, 4080 NS, Kristiansund for Båtsfjord Havbhk Wartcila, Wichmann motor. Bg. fiskeselskap NS, WsfjordNardø. nr. 137 ved Mjellem & Karlsen NS, Bergen til PIR Hardhaus (Ingoli Megster), StoreWBergen. H1 2&AV ah. 0STERVOU)» m, iooo/mi brt, stat, JXMU, 4050 bhk Bergen Diesel motor. Bg. nr. 139 ved Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikk AIS. Flekkefjord, skroget ved Kvina Verft, Kvinesdal, for PIR MIS H. Østervold (Tor Øctervold), Torangsv&glBergen. April 1987: Tg51 *ANTON BERNHARD* m, 24 brt, sm. U<2809, 291 bhk Nogvd!kanii motor. Bg. nr. 437 ved Rana Ship NS, Hemnesberget, skroget ved NS Harstadverkene, Harstad, for PIR mrene Brunsiad (Knut B. Bninstad), AmwHarstad. N aprestfjordæ m, brt, &l, JXNA, 300 bhk Bergen Diil motor. Egnr. 97 ved Kleiven Mek. Verksted NS, Ulsteinvik for PIR Pmdtjord (Ola W ge Holmey), Myre/Sortland. Februar 1987: NT5004 *SVENES JUNIOR* 14,99 m, 24 brt, alum., LK2759, 210 bhk Volvo Penta motor fra g.nr. 120 ved Mjosundet Batbyggeri AR. Mjosundet for Harald Nygard. RBNik. M75F aøybuen* =,O8 m, 187 brt, stål, JXMK, 500 bhk Miubishi motor. Bgnr. 9 ved Rabben Mek Veiksted, Beldqa~k, 410 F.G. nr. 14/15. uke

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og

Detaljer

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Fire faser i et innovasjonsprosjekt? STOP 2 Fire faser i et innovasjonsprosjekt BLODBADET? STOP

Detaljer

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Har torsken noe å lære fra andre marine oppdrettsarter? Nettverksmøte Sats på Torsk 9.-10. Februar, 2011, Bergen Joachim Stoss Stolt Sea Farm Turbot Norway AS

Detaljer

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Nils Haga Direktør Innovasjon og Forretningsutvikling AKVAFORSK - Institutt for akvakulturforskning

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Innlegg ved/ Lars Liabø AquaGen seminar 2013 August, 14 th 2013 Rica Nidelven Hotel, Trondheim 14.08.2013 Atlantisk laks, hvorfor

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg... Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter

Detaljer

Laksenæringen inn i en ny epoke!

Laksenæringen inn i en ny epoke! Laksenæringen inn i en ny epoke! Året 2013, utsikter 2014 (og litt videre) Innlegg ved Lars Liabø Årssamling, FHL Nord Norsk Havbrukslag 9. Januar 2014, Radisson Blu, Tromsø Disposisjon: - Fortid - Framtid

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Skipsfj ord Utmarksiag Ringveien 4, Lanes 9130 HANSNES Att: Wiggo Ditlefsen Deres ref: Var ref: 2014/1025 Bergen 21.04.2015 Arkivnr. 330 Løpenr:

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk Ole Torrissen Startet torskeoppdrettet i 2001? 1866 G.O. Sars klekte torsk 1885 G.M. Dannevig bygde Flødevigen Havbeite av torsk fram til 1970 1880 Klekkerier

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-137-2002 (J-1-86 UTGÅR) Bergen, 02.07.2002 BHa/EW FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM ANLEGG FOR OPPDRETTA V MATFISK AV

Detaljer

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ 1\UDSSRUW -) UUHDNW UHU LQQHQ NYHLWHDYO 'HWHUHQDYNRQNOXVMRQHQHLHQQ\ UDSSRUWIUD$NYDIRUVNL6XQQGDOV UD 5DSSRUWHQVNLVVHUHURJVnHQPRGHOOIRU GHWYLGHUHDYOVDUEHLGHWPHGNYHLWH - Målet med avlsarbeid er å få ned produksjonstiden

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring RAPPORT-TITTEL MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS. Forsøk med utfôring RAPPORTNUMMER 316/71 PROSJEKTNUMMER 316 UTGIVER RUBIN DATO Desember 1997 UTFØRENDE

Detaljer

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Fiskeri- og havbrukskonferanse Alta 11. nov 2014 Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Forskningsleder Drift og operasjon Havbruksteknologi Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Anja Kastnes, Evenstad 28.01.15 Historie Småbruk kjøpt i 1981 Melkegeiter Begge ønsket å kunne leve av gården Oppdrettsanlegg for røye oppsatt i 1990 Første landbaserte

Detaljer

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett Sats på torsk 9.feb. 2011 Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett..sett litt i sammenheng med oppdrett av andre marine fiskeslag i Europa og Asia. Finn Chr

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Akvakultur; et yrke for fremtiden

Akvakultur; et yrke for fremtiden Med Fusa og hele verden som arbeidsplass, og miljøet i fokus. Oppdrettsvirsomheten her i området er mer mangfoldig enn en kanskje skulle tro ved første øyekast. Jo, det er fortsatt riktig at røkterne forer

Detaljer

Resirkulering av vann i oppdrett

Resirkulering av vann i oppdrett ulering av vann i oppdrett Status for oppdrett av laks Etablering av nytt fagforum Yngve Ulgenes SINTEF Vann og miljø tlf 73 59 23 81 yngve.ulgenes@sintef.no www.sintef.no 1 Litt historie Kort om dagens

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Fiskeri- og Kystdepartementet P.b. 8118 Dep. 0032 Oslo vå ref.: 521.0/øf-2011 Deres ref.: Hvalstad, den: 07.09.2011 " Effektiv o bærekrafti arealbruk i havbruksnærin en -

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

naturvernforbundet.no

naturvernforbundet.no Det er vakre Tysfjords varierte geologi, fjellandskap og viktige hummerbestand som er bakgrunn for forslaget om marin verneplan. Erling Solvang, leder Naturvernforbundet i Nordland, Storjord 26. April

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

«Sammen om jobben» Kommersielle interesser møter utviklingsbehov

«Sammen om jobben» Kommersielle interesser møter utviklingsbehov «Sammen om jobben» Kommersielle interesser møter utviklingsbehov Trond Severinsen COO Export & CMO Group Your Aquaculture Technology and Service Partner Merdsystemer Fôrflåter Kort om AKVA group Globalt

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? ERFA 2016 Norske Maritime Eksportører Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? Forskningsleder Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk AS leif.m.sunde@sintef.no / 90099485

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Lykke til med I.andsmøtet.

Lykke til med I.andsmøtet. NORD-TRØNDELAG DØVEFORENING VELKOMMEN TIL STJØRDAL Jeg er svært glad for å få ønske Norges Døveforbunds landsmøte 1982 velkommen tii Stjørdal. Stjørdal er et kommunikasjonsmessig knutepunkt både i midt-norsk

Detaljer

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Foredrag på seminaret «Marin matproduksjon» Tromsø, 14. august 2015 Audun Iversen Roy Robertsen Otto Andreassen Ringvirkninger på ulike nivåer Nofima har gjennomført

Detaljer

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I SIDE 205 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og forskning rettet

Detaljer

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Stor dødfisk er dyr dødfisk Stor dødfisk er dyr dødfisk driver då rlig lusebeha ndling opp økonom isk fôr fa k tor? Analysesjef John Harald Pettersen, EWOS AS Innledning Jeg vil prøve å se på hvordan utviklingen av en del nøkkeltall

Detaljer

Hvor er vi? Oppsummering av status

Hvor er vi? Oppsummering av status Hvor er vi? Oppsummering av status Ferskvannsoppdrett 2007 Gardermoen Rica Hotell 14.-15.mars --------------------------------- Einar Lund Nærings- og distriktssjef Bioforsk Agenda i) Bioforsk og vår rolle

Detaljer

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger Kort om Aqua Gen Forvalter verdens første familiebaserte avlsprogram for atlantisk laks, etablert 1971 1974 Etablert på materiale samlet

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010 Deres ref.: 200900464-/ASB Deres dato: 13.10.2009 Saksbehandler: Trine-Lise W. Fossland Telefon: 77 02 60 08 Vår dato: 01.12.2009 Vår ref.: 2009/3867 / 026 Fiskeri- og kystdepartementet PB 8118 Dep 0032

Detaljer

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd?

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Kristian Henriksen TEKMAR 2015 1 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Tor Solberg - Uni Miljø AS tidligere en av ni avdelinger Strategi og virkemidler i sameksistensen villaks oppdrettslaks?? Harde fronter Mediefokus

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer