MOM Masteroppgave Consulting ved Handelshøyskolen BI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MOM Masteroppgave Consulting ved Handelshøyskolen BI"

Transkript

1 ID-nummer: ID-nummer: MOM Masteroppgave Consulting ved Handelshøyskolen BI - Samfunnsansvar i små og mellomstore bedrifter - Et kvalitativt studie av begrepet CSR og kobling av det mot livsverdener i en ledergruppe. Everything we hear is an opinion, not a fact. Everything we see is a perspective, not the truth. Marcus Aurelius Eksamenskode og navn: Eks. MAN Consulting Innleveringsdato: Studiested: BI Bergen

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... I SAMMENDRAG... III INNLEDNING... 1 Etter tolkning og diskusjon rundt forskningsspørsmål, endte vi opp med denne hovedhypotese... 2 Underhypotese Underhypotese Underhypotese NSD... 3 METODE... 4 RELIABILITET... 4 VALIDITET... 5 Intervjuguide og validering av denne ANALYSEN AV INTERVJUENE OG FOKUSGRUPPEN... 6 BIAS FORUTINNTATTHET... 6 TRIANGULERING... 6 HERMENEUTIKK... 8 KONTAKT MED INFORMANTER OG UTVALG... 9 SAMTALEN SOM FORSKNINGSMETODE... 9 Intervju... 9 Analysestrategi Fokusgruppe KRITISK REFLEKSJON, OG STUDIENS BEGRENSNINGER LITTERATURGJENNOMGANG BEDRIFTENS SAMFUNNSANSVAR CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY ( CSR ) TRADISJONELL ØKONOMISK BEDRIFTSSTYRING VS VERDIBASERT BEDRIFTSSTYRING FINANSKRISER, CSR OG ØKONOMISK HISTORIE CSR-STRATEGI I FJORDBEDRIFTEN CSR I SMB-ER ET CSR BUSINESS CASE Å BEDRE MILJØPRESTASJONENE TIL KUNDEN FORFORSTÅELSE OPPSUMMERING - FORSKERSAMTALE ANALYSE DRØFTING AV UNDERHYPOTESER Måten vi opptrer på Annerledeshet Horisontsammensmeltning Side i

3 CSR som et komplekst begrep Motivasjon Orientering Stolthet Omdømme PR og CSR Relevans Bevisstgjøring Ledelse Innovasjon og læring KONKLUSJON OG FUNN REFERANSER VEDLEGG INTERVJUGUIDE CSR i Fjordbedriften Spørsmål tema for Fokusgruppen FOR MER INFORMASJON ELLER VURDERING OM DIN BEDRIFT ER SAMFUNNSANSVAR KLAR Side ii

4 Sammendrag Bedrifters Samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility CSR) er et begrep som stadig nevnes som viktig og vesentlig for bedrifter og samfunnet. Det gir intuitivt mening, men er et komplekst begrep som må tilpasses organisasjonen og samfunnet det opererer i for at det skal gi mening for flere enn de spesielt interesserte. Grunnen til at vi har valgt CSR som tema - og en mellomstor bedrift i Norge som case - er at vi gjennom å undersøke et utvalg lederes opplevelser knyttet til dette begrepet, hadde en antakelse om at vi kunne avdekke praktiske tilnærminger og begrepsforståelse som flere små og mellomstore bedrifter kan nyttiggjøre seg av. Håpet er at vi kan bidra til at et samfunnsansvarsprosjekt oppleves som nyttig for bedrifter, som ønsker å gripe de mulighetene CSR kan åpne for. Flere av studiene vi har lest i forbindelse med litteraturgjennomgangen er artikler som peker på at det å jobbe med CSR gir effekt. Vi ønsket likevel som rådgivere å få belyst begrepet igjennom en begrepsavklarende tilnærming, som vi tenker kan bidra til ny og utvidet forståelse av begrepet og med det mulige forbedringer i CSRarbeidet. Gjennom oppgaven viser vi at gjennom å dele opp begrepet i dens deler, gjør vi det enklere å snakke med folk som ikke har inngående kjennskap til begrepet. Ved bruk av hermeneutisk metode og analyse av forforståelse, fikk vi avdekket vår egen forutinntatthet. Kort oppsummert så har vi en forståelse av at bedrifter med den riktige tilnærmingen kan ha stor nytte av innsats og aktivitet på CSR. De individuelle intervjuene, sammen med fokusgruppesamtalen, åpnet igjen opp for ny forståelse og nye mulige tilnærminger som casebedriften kan nyttiggjøre seg av i det videre arbeidet. Vi peker på mulig anvendelse av metode og teknikker for interne og eksterne rådgivere som ønsker å bidra til at bedriften de jobber i ikke bare utvikler seg, men utvikler seg på en måte som bidrar til en mer bærekraftig utvikling. Side iii

5 Innledning I denne oppgaven undersøker vi hvordan begrepet CSR oppleves av et utvalg ledere i en mellomstor bedrift, der det har vært gjort en innsats for å kartlegge, bevisstgjøre og implementere et system for at bedriften skal kunne ta samfunnsansvar og vise til resultater fra arbeidet. Gjennom kvalitative intervjuer med oppfølgende fokusgruppesamtale ønsker vi å få tilgang til beskrivelser av opplevelser. Vi er ikke primært opptatt av å måle effekter av innsats på CSR. CSR i små og mellomstore bedrifter er overordnet tema. Bedriftens arbeid med CSR er caset. Vi ønsker - gjennom en hermeneutisk forskningssamtale mellom oss som skriver, etter vår litteraturgjennomgang å få tilgang til våre egne livsverdener ( vår forforståelse forutinntatthet og fordommer ). Ved å intervjue et utvalg ledere, og deretter følge opp med en fokusgruppesamtale, ønsker vi å få tilgang til deres livsverdener ( opplevelser og forståelse ). Vi har en antakelse om at personers livsverden er sentral i hvordan de forholder seg til begrepet samfunnsansvar. Gjennom en kvalitativ undersøkelse ønsker vi å få tilgang til ulike livsverdener, med en forventning om at ved å få kjennskap til den enkelte og gruppens opplevelse, vil det kunne gi oss og respondentene i bedriften en ny forståelse av CSR som begrep. Vi søker å finne en måte å bruke forforståelse som et metodisk grep der vi bevisst også bruker vår egen livsverden i møte med de opplevelsene og forståelsene vi undersøker. Forforståelse er et begrep fra Gadamer som mener at vi aldri vil kunne møte verden forutsetningsløst ( Gilje og Grimen 1993, 148 ). Derfor ønsker vi å bruke forforståelsen vår til å skape et bevisst forhold til de føringer som ligger i studien. Det er en uttalt svakhet i hermeneutisk meningsfortolkning, at forskerens subjektive oppfatning og perspektiv påvirker hvilke spørsmål som stilles til teksten og hvilke mening som trekkes ut. Det betyr at en annen person vil kunne trekke ut en annen mening fra samme data. Men som Gadamer hevder så vil vi aldri kunne møte verden forutsetningsløst, og for å gjenkjenne kreativitet må man også ha kjennskap til kreativitet ( Gilje og Grimen 1993, 148 ). I vår undersøkelse er dette relevant også fordi det ikke finnes noe skarpt skille mellom analyse og tolkning i kvalitativ forskning. Vi forsøker nærmest å gjøre et hermeneutisk- Side 1

6 metodisk poeng av at ønske om å unngå forutinntatthet ikke må forveksles med forutsetningsløshet. I denne oppgaven har vi jobbet med begrepet CSR i forhold til en mellomstor bedrift i distrikts Norge. Vi har gjennomgått litteratur i forhold til temaet og relatert dette til pensum og forelesninger i consultingfaget. Hos bedriften har vi gjennomført et kvalitativt studie ved hjelp av intervjuer og fokusgruppe. Vi har lest, tolket, diskutert deler og helhet vekselsvis for å definere samfunnsansvar (CSR) for å gjøre det relevant i forhold til våre teorier om emnet. Dette har vi så tatt videre og utledet i en hovedhypotese med tre underhypoteser. Gjennom skriving, ny tolkning og diskusjon har vi utarbeidet intervjuguide og gjennomført disse. Vi har hatt en kvalitativ og eksplorativ tilnærming. Gjennom analyse av intervjuene ferdigstilte vi et opplegg for fokusgruppen og gjennomførte denne. Vi mener det mest vesentlige funnet vi har gjort, er med på å belyse at hvordan prosessen med fokus på et komplisert tema som CSR blir gjennomført i en bedrift, avgjør om dette bidrar til positive resultater. Gjennom fokus på å skape dypere forståelse av begrep og handlinger, kan prosessen i seg selv bidra til kreativitet i organisasjonens arbeid med temaet. Vi utdyper i konklusjonen og lanserer forslag til videre studier og arbeid mot slutten av oppgaven. Vi ble selv utfordret på om hypotese er et riktig begrep i en kvalitativ studie som vårt. Vi har imidlertid valgt å fortsette med å kalle forskningsspørsmålene våre hypoteser, selv om vi er noe usikker på om dette bidrar til den klarhet vi ønsker at disse hypotesene skal bidra til. Etter tolkning og diskusjon rundt forskningsspørsmål, endte vi opp med denne hovedhypotese Små og mellomstore bedrifters arbeid med samfunnsansvar oppleves mest relevant for ledere, ansatte og dens interessenter hvis begrepet relateres til bedriftens kunder, leverandørkjede, lokalsamfunn og sluttprodukt. Denne hypotesen har vi undersøkt ved å operasjonalisere den gjennom arbeid med underhypoteser. Våre viktigste funn peker i retning av at om samfunnsansvar skal oppleves som relevant for en bedrift, må den knyttes mot bedriftens nærmiljø, Side 2

7 medarbeidere, leverandørkjede og kunde. Vi har fokusert i størst grad på miljø og kundeperspektivene. Underhypotese 1 Å være observant, og forsøke å avdekke kundens livsverden, er en vesentlig metode for å kunne gi gode råd innen et verdipreget område som CSR er. Underhypotese 2 Gjennom å bevisstgjøre medlemmer i lederteam deres fokus på menneskeorientering og/eller resultatorientering, skapes en dynamikk hvor behovet for begge blir synliggjort. Underhypotese 3 Hermeneutisk metode er et nyttig verktøy i konsulentarbeid. Sannsynlige CSR Interessenter for en bedrift Figur 1: Hentet fra Midtun 2007 NSD Vår vurdering er at denne oppgaven ikke er meldepliktig da vi gjennom å anonymisere respondentene vil holde deres identitet skjult. Vi har av samme grunn utelatt navnet på bedriften. Side 3

8 Metode I dette kapittelet ser vi på valg av metode, litteratur, ledelsesteori og hvorfor vi valgte en kvalitativ tilnærming i våre intervjuer. Vi viser hvorfor vi ønsket en samling av respondenter i en fokusgruppe, for å komme dypere i vår undersøkelser av hovedhypotese og underhypoteser. Vi ser også på hvilke begrensninger kvalitativ datainnsamling medfører, samt utfordringer knyttet til det å generalisere med utgangspunkt i funnene vi mener å ha gjort. Videre mener vi imidlertid at vi fant en del fellesnevnere som sammenfalt med annen litteratur og undersøkelser vi har gjennomgått. Disse funnene blir diskutert i slutten av oppgaven. Gjennom å bruke personer fra ledergruppen i bedriften som informanter, mener vi at vi fikk fokus på bedriftens grenseland mot dens interessenter, noe vi antar er svært vesentlig innen CSR. En av underhypotesene som omhandler bruken av hermeneutiske teknikker i intervjuene og samtalen i fokusgruppen, tenker vi også vil være nyttig for rådgivere. Dette får vi også belyst gjennom de refleksjoner vi gjør oss i tolkningen og de svarene respondentene gir. CSR er et relativt nytt begrep, men bedrifter har alltid sprunget ut fra sitt lokalmiljø og hatt et gjensidig avhengighetsforhold til sitt nærmiljø. Etter hvert som verden er blitt mindre er disse koplingene blitt mer komplekse. Under intervjuene og fokusgruppen kom det frem at bedriften hadde lagt ned et betydelig arbeid innenfor området CSR uten at de hadde benyttet begrepet CSR eller vært bevisst på at dette var en del av bedriftens samfunnsansvar. Alle bedrifter skal for eksempel i årsrapporten også rapportere på arbeidsmiljø og påvirkning på det ytre miljø. I et av intervjuene kom det frem at en leder oppdaget at når de nå var begynt med bærekraftsrapportering, kunne de legge ved denne. Dette fordi den dekker områdene kravene til disse emnene i årsrapporten. Reliabilitet En av grunnene til at vi ønsket en tilnærming ved å intervjue representanter fra ledergruppen, var som nevnt at vi tenkte at dette ville gi oss et perspektiv fra bedriften og ut mot dens kunder og andre interessenter. Vi kunne ha intervjuet flere nivåer i organisasjonen for å finne ut om for eksempel det ledergruppen hevdet om måten vi opptrer på var kommet ut i organisasjonen, men det hadde vi ikke anledning til å prioritere på grunn av den begrensede tiden vi hadde Side 4

9 tilgjengelig. Fokuset i oppgaven er ledelse, og strategisk CSR- rådgivning i små og mellomstore bedrifter. Vi har sjekket tilbakemeldingene vi har fått opp mot litteratur og erfaringer fra andre bedrifter vi har funnet studier på. Der svarene stemte overens med litteraturen - og der deler eller hele ledergruppen kjente seg igjen i spørsmål, og tema, og pekte i den forventede retning - vurderer vi at disse svarene er rimelig reliable. Det må her trekkes frem at innen hermeneutisk teori anser en at svar ofte er en ny forforståelse mer en et endelig svar. Validitet Da denne studien er en kvalitativ studie av et komplekst begrep, kan det argumenteres for at de funn vi har er lite valide. De er mer mulige tolkninger og forsøk på å presisere en liten del av det vide og vage begrepet CSR. Vi mener at ved at vi har vært åpen på vårt utgangspunkt, samt at vi har sett på kritiske tilnærminger til begrepet, viser vi at vår forståelse og tilnærming kun er en av mange. Med disse forbehold mener vi derfor at vår tolkning og videre avklaring av begrepet er valide forsøk på nettopp dette, og derfor bør vurderes som både troverdige og pålitelige. (Grennes 2013, 119) Intervjuguide og validering av denne. Intervjuguiden er laget med utgangspunkt i en intervjuguide som ble brukt i en tidligere prosjektoppgave fra HMS (2010) og fra en hovedoppgave som igjen hadde hentet inspirasjon fra en forskningsrapport om lederes forhold til utvikling av arbeidsmiljø fra AFF (2002). Intervjuguiden er skrevet om og avgrenset for å være tilpasset CSR istedenfor HMS, men vi hadde nytte av å benytte tidligere benyttede spørsmålsoppbygginger. Det hjalp oss blant annet til å unngå at vi stilte for ledende spørsmål. Før vi gjennomførte intervjuene benyttet vi også guiden som et utgangspunkt for å gjennomføre en forskningssamtale mellom oss som skriver oppgaven. Dette gjorde vi både for å teste oppbygging av spørsmål, men også for at vi skulle få belyst vår forforståelse innenfor emnet. Vi har valgt en semistrukturell tilnærming (åpne spørsmål stil) da vi ønsket at respondentene skulle kunne fortelle om ting de anså som viktig i forhold til temaet. Samtidig var det viktig å ha en guide slik at vi fikk belyst temaene Side 5

10 systematisk. Dette var også til hjelp under analysene av dataene. Et ytterligere forenklet oppsett ble benyttet som verktøy i fokusgruppesamtalen. Det skal her trekkes frem at en av respondentene etter intervjuet mente at enkelte av spørsmålene hadde vært noe ledende. Respondenten jobber imidlertid med Kvalitet, Helse, Miljø og Sikkerhet i organisasjonen, og han gav inntrykk av at det ble noe begrepsforvirring da vanlige KHMS måltall også ble knyttet mot CSR. Dette underbygger således vår hovedhypotese om begrepet som komplekst, mer enn det undergraver validiteten til intervjuguiden. Analysen av intervjuene og fokusgruppen Intervjuene ble tatt opp som lydfiler. Disse brukte vi til å transkribere, for så å lage et referat fra intervjuet. Alle referatene ble så sammenstilt stikkordsmessig i en excel-fil for lettere å kunne sammenstille svar i de forskjellige temaene. Dette gav oss god mulighet til å sammenlikne svar horisontalt og vertikalt. Vi gjennomførte analyser både hver for oss og sammen, for så å diskutere våre funn. Da vi har begrensninger i oppgaveomfanget, og ikke har anledning til å drøfte alle funn, måtte vi velge ut de vi syntes var mest interessante og relevante i forhold til hypotesene vi hadde stilt. Disse avgrensningene har vi forsøkt å synliggjøre gjennom oppgaven. Bias forutinntatthet Vi diskuterte tidlig i prosessen faren med å gjennomføre intervjuer i en organisasjon hvor en av oss er ansatt og del av ledergruppen. Gjennom å være bevisst dette mener vi å ha imøtegått denne utfordringen. Den av oss som ikke er ansatt i bedriften, var den som ledet intervjuer og fokusgruppen. Når vi benyttet Blake og Mouton (1964) sitt oppgave-/menneske- orientering ledelsesgitter, ble skåringene anonymisert av den av oss som ikke er ansatt i Fjordbedriften, før vi drøftet resultatene. Disse tiltakene fjerner ikke i seg selv det problematiske ved å forske i egen bedrift. Likevel mener vi at vi har gjort rede for, og tatt høyde for disse begrensningene når det gjelder våre vurderinger rundt generaliserbarheten av funnene i oppgaven. Triangulering Funnene og svarene fra analysen av intervjuene våre, har vi sett på i lys av tidligere erfaring, artikler, veiledere, standarder, samt utvalgt faglitteratur innen Side 6

11 ledelse. Vi mener at vi på denne måten har gjort det mulig å nyansere funnene våre. Der våre funn sammenfaller med tidligere funn i fagartikler og veiledere, samtidig som vi finner støtte og forklaring innen andre deler av faglitteraturen, så mener vi det er grunn til å hevde at funnene er ganske generaliserbare. Vi mener også at vi får belyst at en hermeneutisk samtaleteknikk kan fungere som et godt verktøy for å analysere et komplekst problem. Samtidig gir det rom for å påvirke gruppen en jobber med spesielt ved gjentatte intervjuer og fokusgrupper. Dette må en være oppmerksom på, og stille seg kritisk til. Vi kunne i tillegg benyttet øvelser, personlighetstester, og lignende, men vi valgte å begrense dette til Blake & Mouton (1964) sitt teamledergrid, også på grunn av studiets begrensninger i tid. Dette viste seg imidlertid å være veldig nyttig, og vi fikk et klart inntrykk av at ledergruppen satt igjen med en forståelse av at det er viktig å både fokusere på personene og oppgavene, og at teamet med fordel kan utfylle hverandre i denne sammenheng. Resultatene dette enkle analyseverktøyet gav, viste seg også å være nyttig å knytte mot begrepet livsverden. Gjennom å se svarene på selvevaluering i teamledergridet til Blake&Mouton (1964) opp mot svarene fra intervjuene, fikk vi enda en knagg i livsverdenanalysen vår av respondentene. Dette ble til en viss grad benyttet i forbindelse med fokusgruppen, men kunne blitt ytterligere forbedret ved gjentatte samtaler og/eller ved bruk av flere slike analyseverktøy. Side 7

12 Hermeneutikk Figur 2: hentet fra forelesningsnotat Steinar Bjartveit 2013 Vi har vurdert en hermeneutisk metode tilnærming som best egnet til å belyse på hvilken måte personers livsverdener er sentral for hvordan de forholder seg til begrepet CSR. Gjennom intervjuer og samtaler ønsker vi å få en dypere forståelse av hvordan prosessene rundt kartlegging, bevisstgjøring, og implementering av CSR blir opplevd og forstått av et utvalg ledere som har deltatt i dette arbeidet. Ved å bruke en kvalitativ tilnærming, mener vi det gjør det mulig å få tilgang til dypere kunnskap nettopp fordi vi som forskere kommer nærmere feltet ( Kleven 2002, 23 ). Når vi har valgt å bruke hermeneutisk forskningssamtale for å få tilgang til vår egen forforståelse for så å bruke denne bevisst metodisk i møte med informantenes opplevelser og forståelser ( livsverdener ), så mener vi at det plasserer oss i en forskertradisjon der kunnskap betraktes som en menneskeskapt konstruksjon. Innen det konstruktivistiske vitenskapsperspektivet, hevdes det at virkelighet er sosialt konstruert og gjenskapes gjennom menneskers handlinger og interaksjon ( Kvale og Brinkmann 2009; Ringdal 2007 ). Når vi ønsker å utforske ( ny ) forståelse av CSR som begrep - ved å la ulike livsverdener møtes - så føyer det seg inn i en tradisjon der kunnskap forklares som en konstruksjon, der undersøker og informant i fellesskap skaper en forståelse ( Hatch 2002, 15 ). I et Side 8

13 hermeneutisk perspektiv, og med Gadamers begrep om hvordan ny forståelse blir til, kan vi si at vi har en forventning om at vår forforståelse i møte med lederne i Fjordbedriften sin forståelse, skal føre til en «horisontsammensmelting» ( Gadamer 2010). Slik har vi en forventning om at vår undersøkelse om CSR basert på ulike personers opplevelser og ulike forståelser av meninger, sammenhenger og prosesser (livsverden) i Fjordbedriften, skal gi oss ny kunnskap og forståelse om CSR i SMB-er generelt og som begrep. Selv om undersøkelsen primært baserer seg på data som vi har samlet inn gjennom intervjuer og samtaler og på den måten kan sies å ha et empirisk utgangspunkt, så er den samtidig teoriinformert. Funn fra den innledende litteraturgjennomgangen har ledet mot ulike teoretiske begreper, som så igjen har påvirket vår forforståelse slik den kommer til uttrykk i den hermeneutiske forskningssamtalen. Dette er en del av den fleksibiliteten vi ønsker å oppnå gjennom en kvalitativ tilnærming, der vi har kunnet kombinere ulike metoder og til dels tilpasse metodedesignet til resultater vi finner underveis. Kontakt med informanter og utvalg Dataene vi har samlet inn til denne oppgaven kan deles i fire deler. 1. Litteraturgjennomgang 2. Hermeneutisk forskningssamtale mellom oss som skriver - Transkribert og analysert 3. Semistrukturert kvalitativt intervju med sentrale personer i bedriften som har arbeidet med samfunnsansvar. - Transkribert og analysert 4. Fokusgruppe med de samme personene som har hatt individuelle intervjuer. - Transkribert og analysert Samtalen som forskningsmetode Intervju Forskningsintervjuet er den mest utbredte kvalitative metoden som brukes for å tilegne seg kunnskap om menneskers livssituasjon, deres meninger, holdninger og opplevelser. Når vi intervjuer, orienterer vi oss i menneskers livsverden ( Brinkmann og Tanggaard 2010, 19 ). Gjennom intervjuet får vi innblikk i Side 9

14 menneskelige opplevelser fra deres ståsted. Intervjuet gir oss en tilgang til personers opplevelse av deres livsverden og kan utgjøre begynnelsen på modellkonstruksjon og teoriutvikling. For å sikre at et intervjuprosjekt skal bli bra, bør man ha en ambisjon om at det skal ha det som Brinkmann og Tanggaard ( 2010, 23 ) kaller pragmatisk og kommunikativ validitet. Slik blir det et prosjekt som er gyldig fordi det lærer oss noe om menneskers livsverden, og fordi det nettopp påvirker teoriutviklingen og tenkningen vår, og dessuten hvordan vi handler innenfor bestemte områder. Løst strukturerte intervjuer muliggjør at intervjueren kommer tett på intervjupersonens livsverden, og at de kan utføres på det tidspunktet hvor personen faktisk har noe å fortelle. Det er imidlertid en krevende sjanger, og man risikerer at det blir vanskelig å fastholde et forutgående forskningsmessig tema. Det semistrukturerte intervjuet er hverken helt løst eller helt stramt. Her forløper intervjuet som en interaksjon mellom forskerens spørsmål og intervjupersonens svar. Det vil være nyttig å ha spørsmål som er planlagt og nedfelt i en intervjuguide på forhånd, samtidig som et åpent sinn og en «bevisst naivitet» ( Kvale og Brinkmann 2009 ) fra intervjuforskerens side kan være en fruktbar innstilling som tillater informanten å uttrykke seg med sine egne ord. Det kan være hensiktsmessig å gjøre en oppdeling mellom forsknings- og intervjuspørsmål, der forskningsspørsmålene søker forklaringer på bestemte fenomener, prosesser og sammenhenger, mens intervjuspørsmålene søker mot konkrete beskrivelser av dem. Der forskningsspørsmålene befinner seg mer på et abstraksjonsplan, bør intervjuspørsmålene være klart formulerte og virkelighetsnære. Analysestrategi Vi tenker at analysen begynner allerede i selve planleggingen og gjennomføringen av intervjusituasjonen, i den forstand at vi både før og under intervjuet får prøvd fortolkningene våre i møte med personene vi intervjuer. Det er selvsagt nødvendig å designe prosjektet og intervjuguiden slik at vi får et materiale som er relevant i forhold til det vi ønsker å undersøke. For å sette oss i stand til å gjøre fenomenologiske analyser beskrive det vi ser må vi få forsøke å få frem konkrete livsverdensnære beskrivelser. Når vi ønsker å undersøke begrepslige strukturer som lederne i Fjordbedriften bruker til å forstå verden med, må vi spørre om den begrepsforståelsen de har. Dersom vi også ønsker å lage narratologiske analyser, må vi legge føringer for å få produsert noen historier i Side 10

15 intervjusituasjonen. Selv om vi som kvalitative forskere tidlig i prosessen må overveie hvilke analytiske grep som skal brukes, så skal ikke det utelukke oss fra å la oss overraske av materialet. Vi skal være åpen for de strukturer, sammenhenger, motsetninger og bruddstykker som vi forventer at materialet vil åpenbare. Tangaard og Brinkmann ( 2010, 37 ) hevder at analyseprosessen er en bevegelse mellom å analysere ( bryte ned, stille skarpt ) og syntetisere ( bygge opp, sette sammen ), og målet er å ende opp med et overblikk over materialet som setter en i stand til å se nye sammenhenger, en ny orden, som ikke var åpenbar fra begynnelsen. Det er det vi ønsker å oppnå ved å intervjue et utvalg ledere i Fjordbedriften, for deretter å følge opp de individuelle samtalene med en fokusgruppe. Målet er at fokusgruppen skal vise seg å være egnet til å iscenesette og belyse forskjellige perspektiver som kan gi andre typer informasjon enn den vi får tilgang til gjennom individuelle intervjuer. Tor Grennes ( 2012, 93 ) trekker i sin bok om forskningskvalitet frem hvor vanskelig forskere selv synes at måling av forskningskvalitet er. De hevder at de intuitivt føler hva som er god forskning. Vi mener at en kritisk må vurdere validitet innen forskning, men samtidig mener vi at det lett kan produseres tilsynelatende empirisk valid forskning innen et felt, som senere viser seg å være feil fordi det rådende paradigme forskningen ble produsert i, hadde i seg fundamentale feile forutsetninger (Gilje og Grimen 1993, 102). Innen aksjonsforskning hvor en må ta hensyn til maktkonstellasjoner og motstående livsverdener, kan en hermeneutisk tilnærming gjøre det mulig å avdekke og få diskutert disse motstående livsverdene. Dette er med på å gjøre denne metoden relevant innen rådgivningsfaget. Fokusgruppe Det er viktig at vi i vår undersøkelse er bevisste på at fokusgruppe er en annen form for dataproduksjon, og at fokuserte data på gruppenivå gir fokusgrupper en rekke styrker og svakheter sammenlignet med andre metoder. I hypotesene våre, ligger det antakelser om at det som Tanggaard og Brinkmann (2010 ) kaller livsverden, er avgjørende for den enkeltes opplevelse av hva CSR er, og hvilke effekter man ser. Altså er det også relevant i forhold til evaluering og validitet, som også er et tema for våre undersøkelser. Fokusgrupper er først og fremst gode Side 11

16 til å produsere data om sosiale gruppers fortolkninger, samhandling og normer og slik kan vi kritisk si at de derfor ikke egner seg til å produsere data om individers livsverden. Når vi likevel argumenterer for nytten av å bruke fokusgruppe, henger det særlig sammen med den av de metodiske styrkene til fokusgrupper som ligger i det at det er den sosiale interaksjonen som er kilden til data. Den metodiske styrken går altså mer ut på å bruke gruppen som middel til å produsere mer komplekse data. Målet er at ledergruppens sammenlikninger av erfaringer og forståelser i gruppeprosessen skal produsere kunnskap om kompleksiteten i betydningsdannelse og sosiale praksiser, som er vanskeligere for undersøkeren å få frem i individuelle intervjuer. Deltakerne spør og kommenterer hverandres erfaringer og forståelser ut fra en kontekstuell forforståelse som man muligens ikke har som undersøker ( Tanggaard og Brinkmann 2010, 136 ). Det er særlig to elementer som er avgjørende for å lykkes med gjennomføringen av fokusgruppe. Det ene er struktureringen av forløpet i gruppeprosessen og nivået for moderatorens involvering i denne ( Tanggaard og Brinkmann 2010, 139 ). Siden vi først og fremst har et mål om at fokusgruppen skal fungere som eksplorativ dataproduksjon, vil det egne seg med en noe løs og mer åpen modell. I den såkalte traktmodellen ( Tanggaard og Brinkmann 2010, 140 ), starter man åpent og slutter med å stramme styringen. Det gjør det mulig å både gi plass til deltakernes perspektiver og samspill med hverandre, samtidig som vi sikrer at vi i tilstrekkelig grad får belyst de temaene som vi har som mål å forske på. Den som har rollen som moderator i fokusgruppen, må klare å få deltakerne til å snakke sammen og kunne håndtere dynamikken i gruppen. Når man ofte kaller moderatoren i en fokusgruppe for fasilitator, er det for å signalisere at moderatorens rolle først og fremst er å muliggjøre den sosiale interaksjonen i fokusgruppen ikke å kontrollere den ( Tanggaard og Brinkmann 2010, 141 ). Moderatoren må åpne med noen generelle og vide startspørsmål for å få deltakerne til å snakke om ønsket tema. Etter hvert snevres trakten gradvis inn ved å bruke øvelser og spørsmål som kommer tettere på vår spesifikke kunnskapsinteresse knyttet til muligheter og utfordringer for CSR i SMB-er generelt, og Fjordbedriften spesielt som case. Introduksjonen må altså hovedsakelig brukes til å signalisere retningslinjer, og skape en forståelse for hva vi som undersøkere ønsker å oppnå. I dette tilfellet må vi sørge for at deltakerne forstår at dette er en annen type intervju, der vi ønsker at deltakerne snakker mest Side 12

17 mulig sammen med hverandre. Det er også ønskelig å skape en forståelse av deltakernes posisjon overfor moderatoren og hverandre. Det er deltakerne som vet mest om egen organisasjon og egne erfaringer, og moderatoren må få formidlet at han er der for å lære noe av deltakerne. Kritisk refleksjon, og studiens begrensninger Vi opplevde en del utfordringer i fokusgruppesamtalen, fordi den måtte holdes som en videokonferanse. Det at ikke alle befant seg i samme rom, gjorde at vi ikke lykkes med å skape den dynamikken i samtalen som vi ønsket. Siden fokusgruppe-intervju er en metode for å høre gruppemedlemmenes egne opplevelser av prosesser - samtidig som man har mulighet til å observere dynamikken i samhandlingen dem imellom - så sier det seg selv at dette blir vanskeliggjort av at man ikke oppholder seg i samme rom. Blant kommunikasjonsrådgivere hevdes det ofte at forskning viser at 90% av vår kommunikasjon er nonverbal ( ref. for eksempel Live Bressendorf Lindseth, i «Ser du ikke hva jeg sier?» Språk og Retorikk - kommunikasjon.no ). Det vil si at en stor del av påvirkningskraften i den muntlige overleveringen ligger i den nonverbale delen av kommunikasjonen. Dette får selvsagt konsekvenser for dynamikken i en fokusgruppe der 2 av informantene befinner seg i et annet rom enn de andre. Vi tenker at dette er noe av årsaken til den opplevelsen vi hadde av at deltakerne var noe avventende, og stort sett ventet høflig på tur, før de ba om ordet. Vi ble noe overrasket over den konsensuspregete og veloppdragne stemningen vi opplevde i fokusgruppen. På bakgrunn av stort engasjement i de individuelle intervjuene, samt divergerende syn og beskrivelser av opplevelser rundt temaene, så hadde vi forventet mer uenighet og tøffere diskusjoner. Vi fikk tilgang til en del utvidete refleksjoner fra de enkelte lederne, men langt på vei må vi konkludere med at vi ikke lyktes med målet for fokusgruppen. Vi ser at dersom vi hadde hatt mulighet til å gjennomføre en ny fokusgruppe, der vi kunne samlet alle i samme rom, så ville det åpnet for en annen type dynamikk og samhandling, med muligheter for andre observasjoner. Gjentatte fokusgrupper har vi for øvrig trukket frem som en gunstig rådgivningsmetode igjennom våre drøftinger. Mot slutten av fokusgruppeøkten ser vi et eksempel på at fokusgruppen virker etter ønsket hensikt. Da opplever vi en dialog mellom informantene som er preget av spenning og nerve. Vi tolker det vi her ser som at to livsverdener møtes, og at Side 13

18 dialogen ender i noe som minner om en «gadamersk» horisontsammensmelting. Denne sekvensen har vi drøftet inngående i analysedelen av oppgaven. Litteraturgjennomgang Bedriftens samfunnsansvar Corporate Social Responsibility ( CSR ) I sin innflytelsesrike bok «Social Responsibilities of the Businessman» fra 1953, argumenterer Howard R. Bowen for at næringslivet må ta mer ansvar for sine handlinger ved å se dem i en videre sammenheng enn bare profitt og mulige tap. Bowen hevdet at dersom næringslivet frivillig tar på seg mer ansvar, vil det bidra til at mange av samfunnets problemer kan løses. Dermed utviklet han det han kalte «doktrinen for samfunnsansvar» ( Olsen og Syse 2013, 57 ). Fremdeles handler CSR i stor grad om bedrifter og virksomheters egne frivillige initiativ, til tross for at man de siste ti årene har sett en utvikling der man beveger seg fra det frivillige og ekstraordinære, mot å integrere bedriftenes samfunnsansvar som en del av de krav og forventninger som omverdenen stiller. I en stortingsmelding om samfunnsansvar, defineres samfunnsansvar slik av den norske regjering; «..legger til grunn en forståelse av samfunnsansvar som innebærer at bedrifter integrerer sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og i forhold til sine interessenter. Samfunnsansvar innebærer hva bedriftene gjør på en frivillig basis utover å overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer» ( Stortingsmelding nr. 10, ). Bak arbeidet med denne stortingsmeldingen stod Det Norske Utenriksdepartementet ( UD ), og tittelen «Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi»( 2009) er et uttrykk for det behovet man har sett for å ta sosiale og miljømessige hensyn i de landene man operer i. Samtidig har det vokst fram en tenkning i vår tid om forholdet mellom økonomi og miljø, der det understrekes at etiske, sosiale og miljømessige problemstillinger ikke kan skilles ut som noe som er separat fra de økonomiske problemstillingene. Altså kan det sies at samfunnsansvar handler om å forene bedriftens lønnsomhet med å ta hensyn til mennesker, samfunn og miljø. På bakgrunn av en slik tankegang har man ved å benytte et kjent begrep fra regnskapsterminologi begynt å snakke om en tredelt bunnlinje. En slik tredelt bunnlinje viser ikke bare om man går med overskudd med henblikk på egen, Side 14

19 finansiell inntjening. Bedriften må også redegjøre for plusser og minuser i forvaltningen av miljø og naturressurser, samt de sosiale konsekvensene av virksomheten. Det har i løpet av de siste ti årene blitt utviklet flere praktiske verktøy for å sikre og følge opp bedriftenes samfunnsansvar. ISO «Veiledning om samfunnsansvar» - er en internasjonal standard som kom i Selv om ikke ISO-standardene utgjør et lovverk, er det interessant å merke seg at standarden definerer samfunnsansvar som noe bedriften HAR, uansett om den TAR ansvaret eller ikke. Da kan man hevde at det ikke lenger er like frivillig, men mer en generell forventning. Tradisjonell økonomisk bedriftsstyring vs verdibasert bedriftsstyring Innen økonomien fikk det neoliberale synet en fremgang etter kommunismens fall på 1980 og 90 tallet. I korthet kan synet oppsummeres slik: Bedrifter skal tjene penger for eierne, og samfunnsansvaret skal ivaretas av staten (Midttun 2007, 12). Etter dette har det vært flere svingninger i økonomien, og verden kjenner fortsatt på etterdønningene etter finanskrisen i På idevisualiseringsnettsiden kan en se hvor enorm den svarte økonomien er. Dette er et perspektiv som nevnes som utfordrende av ledere for både nasjonalstater, kontinentale organisasjoner som EU og verdensomspennende organisasjoner som FN. Hva slik informasjon bidrar til for mindre bedrifter som har likviditetsutfordringer, samtidig som de samfunnsansvarlig betaler sin skatt, er et tema relatert til livsverdener som kunne vært interessant å se nærmere på i et annet studie. Finanskriser, CSR og økonomisk historie I følge Kindleberger Minsky sin boom-bust modell og Knutsen og Sjøgren sin utdypning av den (Knutsen og Sjøgren 2008), kommer det tydelig frem hvor vanskelig det er å skape en økonomisk bærekraftig økonomi i verden. Fasene i modellen følger hverandre slik at det blir en syklisk prosess. Det er ikke alle boomer som går bust, men en generell trend med deregulering av finansmarkedene siden 1970-tallet har tydelig økt hyppigheten av de. I den samme perioden må det sies at globaliseringen av økonomien har økt i takt med teknologisk innovasjon, samt at en rekke nye markeder har blitt skapt og har åpnet seg. Denne utviklingen ser vi fortsatt bare begynnelsen av. Side 15

20 I perioden er det blitt registrert 167 finansielle kriser, hvorav 117 var systemiske. For hele perioden var det kun noen enkeltinstitusjoner som ble kriserammet (Knutsen, Magma nr. 3/2008, 38). Hvorfor har antall økonomiske kriser økt så betydelig i antall, og hvorfor synes vi ikke å kunne ta lærdom av krisene for å unngå nye? Dette synes spesielt aktuelt i dag hvor vi fortsatt står i den største krisen i Europa siden mellomkrigsårene med unntak av krisen i 2008, dersom en skal se på den som en egen krise. Denne trusselen om økonomiske krise, sammenfaller også med en rekke andre utfordringer verden står overfor. Jonas Gahr Støre uttrykte i Dagsnytt atten den 28. Desember 2011 at vi de siste 2 årene har sett krisemøte etter krisemøte i EU, der det synes som om de har kommet med tiltak akkurat litt for sent til at de har virket. Enkeltstater har store utfordringer med å kunne ta sitt ansvar som fordeler av goder og pådriver for en bærekraftig utvikling. Den internasjonale kampen om ressursene er sterkere enn viljen til å finne felles løsninger. Boombust-modellene og analyser av slike sykluser, har gitt en rekke indikatorer som de som har analysert disse kan benytte for å avdekke om det er fare for at det er en krise under oppseiling. Analysene viser også at det er en kompleks blanding av faktorer som leder til bankkriser, noe som gjør det umulig å forutsi dem (Knutsen, Magma 03/2008, 46). Knutsen etterlyser i denne artikkelen en tverrvitenskapelig tilnærming, da han mener det er slik vi kan lære oss å identifisere kjennetegn på kriser i anmarsj og dermed ha mulighet til å skissere regulatoriske tiltak som kan redusere de negative virkningene av finanskriser. Hvilke tverrvitenskapelige tilnærminger kan en så se for seg? Bør en vurdere muligheten for samtidig å legge inn andre faktorer hvor også økonomien benyttes som et verktøy for å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Da bør det vurderes å legges større vekt på læring, utvikling og innovasjon i realøkonomien til land. For eksempel kan FN sin utviklingsindeks (Human Development Index fra United Nations Development Program - kanskje Side 16

21 være et mulig tillegg. Vurdering av denne opp mot de mer tradisjonelle måleparameterne, kunne kanskje være en mulig tilnærming for å rettferdiggjøre bruk av fremtidige generasjoners skatteinntekter for å redde økonomien. Vi ser her en kobling fra det økonomisk historiefaget, til begrepet CSR og de mulighetene det gir for å utvikle metoder for å skaffe bedre indekser for makroanalyser av økonomisk utvikling. Global Compact er et slikt initiativ fra FN. FNs Global Compact, som vokste ut av et initiativ fra FNs generalsekretær Kofi Annan, er i dag verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar. De bedriftene som slutter seg til Global Compact, forplikter seg på å gjøre sitt beste for å drive sin virksomhet i tråd med de ti prinsippene for etisk og ansvarlig forretningsdrift som Global Compact har utarbeidet og definert som avgjørende. Forpliktelsen ligger altså i «å gjøre sitt beste», og er dermed fremdeles basert på frivillighet. I debatten som pågår om i hvilken grad CSR fortsatt skal basere seg på frivillighet ( ref. for eksempel den store internasjonale CSR-konferansen i Oslo i 2012 ), kan det tyde på at det finnes flere og ulike motivasjoner for hvilke initiativer på CSR som er ønsket. I en norsk doktoravhandling fra 2012, kommer det blant annet fram at over 80% av de norske pionerbedriftene innenfor CSR ønsker strengere internasjonal regulering av miljø- og samfunnsansvar. De argumenterer for at slike reguleringer vil styrke konkurransekraften til nordiske bedrifter ( Olsen og Syse 2013, 111 ). Andre effekter og motivasjoner som det vises til i undersøkelsen, er at disse nordiske pionerbedriftene hevder at de gjør det godt internasjonalt, og de forklarer dette med at de kommer fra land med strenge offentlige reguleringer, sterke fagforeninger og sterke forventninger til etisk bedriftsadferd. De er motiverte av omdømmehensyn, PR og risikostyring, og de hevder at en næringspolitikk som fremmer CSR gir økt innovasjon og konkurransekraft. Det finnes altså grunner for å drive med CSR som er motiverte av rene lønnsomhetshensyn enten man opererer globalt eller lokalt. Samfunnsansvar bidrar til god drift, og god drift er lønnsomt. Det kan altså være gode økonomiske og strategiske fordeler for en bedrift å drive etter prinsipper for samfunnsansvar i næringslivet, og det argumenteres ofte fra rådgivere og konsulenter om at innsats på CSR gir konkurransefortrinn. Side 17

22 En utfordring med denne type argumentasjon er at en lett kan få et inntrykk av at alle bra ting en bedrift gjør er CSR, mens alt som ikke er bra ikke er det. Utfordringen for alle bedrifter blir imidlertid hva de gjør når likviditetsutfordringer gjør seg gjeldende. Klarer de da å prioritere slik at de både ivaretar bedriften og dens eieres interesser, samtidig som de opprettholder et ryddig forhold til CSR arbeidet, i konkurranse med bedrifter som har et mer kynisk forhold til forretningsdrift? Vi skal nå se hvordan Fjordbedriften jobber med CSR. Figur 3: Hentet fra Midtun 2007 CSR-strategi i Fjordbedriften Fjordbedriften har en uttalt CSR-strategi, med en klar forventning om at innsats på myke verdier skal gjøre bedriften til en attraktiv arbeidsplass, skape stolte og motiverte medarbeidere og gi konkurransefortrinn. De er svært bevisste på at de lever av sitt omdømme, og at relasjoner og renommé er to av de viktigste (interne) ressursene de besitter. I sitt strategidokument har de gjort en analyse, der disse vektlegges som styrker som gir strategiske fortrinn i det markedet de opererer i ( «Strategi mot 2020» 2012, 12 ). De viser til at de har et godt renommé i markedet både blant kunder og leverandører, og at de også har et godt omdømme i lokalsamfunnet. Dette knytter de opp mot en høy standard på kvalitet, helse, miljø og sikkerhet ( KHMS ), på samfunnsansvar og gode holdninger hos de ansatte. I Fjordbedriften er de opptatt av «måten de opptrer på» ( «Code of Conduct» ), og de har utarbeidet et sett etiske retningslinjer som de kaller «Fjordbedriftsetikken». I forordet til etikkhefte heter det blant annet; «Kvaliteten og verdien på produktet og tjenestene våre skal ikke bare måles i hva vi gjør, men like mye på hvordan vi gjør det. Altså skal vi ikke være fornøyde bare Side 18

23 med resultatene vi oppnår, men også på hvilken måte vi oppnår disse resultatene. Vi skal være stolte av måten vi opptrer på. Ikke bare mot kunde, men også med hverandre, mot natur og miljø, og mot samfunnet generelt. Vi skal bry oss. Det er dette samfunnsansvar og etikk handler om». I sitt etikkdokument slår Fjordbedriften fast at de har et sett verdier som er styrende for sine ansatte, og at det de gjør skal gjøres i dialog med sine interessenter. I Fjordbedriften sitt jubileumshefte (2012), som ble distribuert til samtlige innbyggere i bedriftens hjemkommune i forbindelse med at bedriften fylte ti år, uttaler HR/CSR- leder at «For oss er det å være gode på samfunnsansvar først og fremst et verdivalg. Samtidig tror vi vår innsats på myke verdier kan bli en av de tingene som kan bidra til at vi skiller oss fra de andre aktørene i samme bransje, og at det derfor også vil gi oss et konkurransefortrinn...fokuset blant eiere og ledelse i Fjordbedriften ( har ) aldri primært vært på inntjening, men hele tiden «å få til noe i kommunen»» ( Jubileumshefte 2012 ). Det kan virke som om Fjordbedriften har en CSR-tenkning og en ambisjon om en praksis noe i nærheten av det Porter og Kramer kaller «creating shared values» ( Porter og Kramer 2011/Olsen og Syse 2013 ). En hovedidé her er at verdiskapningen blir størst gjennom felles maksimering av bedriftens og samfunnets verdiskapning. En slik form for samfunnsansvar er genuin, fordi den både er indre motivert og den påvirker organisasjonens kjerneaktiviteter. I et slikt perspektiv kan man hevde at Fjordbedriften skaper konkurransekraft samtidig som, og ved å utvikle det samfunnet de selv er en del av bevisst eller ubevisst. I et blogginnlegg skrevet av Kjersti Fløgstad i konsulentselskapet «Goodbusiness», peker hun nettopp på dette, at «metoden til Fjordbedriften gir både stor miljøgevinst og betydelig redusert risiko for skade på mennesker og ytre miljø, og det hjelper oljeselskapene til å ta ansvar for miljø gjennom kontroll med avfall. Et klassisk eksempel på det Michael Porter kaller Creating Shared Values uten at Fjordbedriften selv kjente begrepet..» hevder hun i sitt blogginnlegg. Gjennom deltakelse i «prosjekt samfunnsansvarlig næringsliv i Sogn og Fjordane» har Fjordbedriften fått hjelp til å kartlegging og bevisstgjøring rundt sitt samfunnsansvar. I denne prosessen har det kommet fram at Fjordbedriften langt på vei har inntatt både en strategisk og innovativ posisjon innenfor CSR. Side 19

24 Figur 4: Plansje hentet fra «Prosjekt samfunnsansvarlig næringsliv i Sogn og Fjordane» Gjennom sin forretningsidé og sitt helhetlige miljøkonsept, samt gjennom krav til høy standard og solid HMS og kvalitetsarbeid, kan man hevde at Fjordbedriften har fått en del CSR «på kjøpet». På den måten kan man si at de har hatt et godt utgangspunkt for å ta en posisjon med en klar CSR-strategi. Målet med å kartlegge og å skape en større bevissthet, har vært å få CSR som en integrert del av organisasjonsstyringen. Gjennom systematisk og målrettet innsats, håper Fjordbedriften å få samfunnsansvaret til å feste seg enda sterkere i ryggmargen til organisasjonen, og gjennomsyre alt det de gjør på alle nivåer i selskapet. Litteraturen på næringslivsetikk og samfunnsansvar vitner om at dette er en av de store utfordringene for bedrifter som har gode intensjoner, men som sliter med å komme fra et perspektiv og over i en praksis ( for eksempel Olsen og Syse 2013, 111 ). Et annet spørsmål er hvordan man kan måle eventuelle effekter av innsats på CSR, og i hvilken grad man kan vite at det faktisk er et resultat av en slik innsats som gir for eksempel motiverte medarbeidere og konkurransefortrinn. Veilederen på samfunnsansvar sier noe om små og mellomstore bedrifter, og argumenterer for hvorfor CSR skal ha gode muligheter i en bedrift som for eksempel Fjordbedriften. Side 20

25 CSR i SMB-er «Å integrere samfunnsansvar i en SMB kan gjøres med praktiske, enkle og kostnadseffektive tiltak, og trenger ikke være innviklet eller dyrt. Siden SMB-ene er små og har mulighet til å være mer fleksible og innovative, kan samfunnsansvar nettopp ha svært gode muligheter i SMB-er.» ( Veiledning om samfunnsansvar 2010, 8 ). Veilederen forklarer videre at de gode mulighetene ligger i at mindre bedrifter vanligvis er mer fleksible når det gjelder organisasjonsstyring, at de ofte har tett kontakt med lokalsamfunnet, og at den øverste ledelsen vanligvis har mer umiddelbar påvirkning på organisasjonens aktiviteter. Også Kjersti Fløgstad trekker frem disse som noen av suksesskriteriene for å lykkes med samfunnsansvar, og peker særlig på viktigheten av holdninger hos ledelsen og motivasjon for at arbeidet med samfunnsansvar er nyttig, i tillegg til systematisk og målrettet arbeid. «Så enkelt og så vanskelig» ( Fjordbedriften sitt jubileumshefte 2012, 59 ), konkluderer hun med når hun argumenterer for hva som skal til for å lykkes. Veilederen for samfunnsansvar gjør også et poeng av at SMB-er som anstrenger seg på å vise samfunnsansvar vil kunne erfare at «andre organisasjoner som de har et forhold til, ser det som del av sitt samfunnsansvar å støtte SMB-er som bestreber seg på dette» ( Veiledning om samfunnsansvar 2010, 9 ). Med sin tidligere nevnte CSR-strategi, har Fjordbedriften en uttalt forventning om at det skal gi de konkurransefortrinn. Hvorvidt deres innsats på dette området faktisk har gitt de fordeler som har gjort at de har blitt en foretrukket leverandør i sin bransje, sitt marked ( segment ) er ikke i tilstrekkelig grad dokumentert. De har kommet inn på en rammeavtale på kjemisk rens sammen med to konkurrerende selskap. Dette er en såkalt parallellavtale, der det konkurreres innbyrdes mellom disse tre aktørene om det enkelte oppdraget, der kunde står fritt til å gi oppdraget til den de måtte mene er best kvalifisert. Foreløpig har Fjordbedriften få parametere til å måle en slik eventuell effekt. De har så smått kommet i gang med å distribuere et kundetilfredshetsskjema, hvor de ønsker å bli evaluert av kunde etter gjennomført oppdrag. Her ligger det en mulighet til å legge inn spørsmål om CSR, og hvilken betydning det har for valg av leverandør. Det holdes også kvartalsvise møter med kunde og leverandører, der ulike sider ved kvaliteten på produktet og gjennomføringen drøftes. Det kan tenkes at det her også kan ligge en mulighet til å få en pekepinn om hvorvidt innsats på CSR er noe som i det hele tatt blir vektlagt når oppdrag tildeles. Side 21

26 Et CSR business case å bedre miljøprestasjonene til kunden. Fjordbedriften tilbyr et konsept for kjemisk rensing av produksjonsutstyr i olje- og gassindustrien med en metode som kan benyttes så vel offshore som onshore. Bedriftens virksomhet er således ikke av klassisk produserende art, men kan mer karakteriseres som problemløsning. Dette gjøres ved at bedriften bruker sine ressurser på å løse kundens problemer ved hjelp av kjemisk rengjøring. Metoden kan både bidra til bedret ytre-miljø prestasjon hos kunden, men bedrer også effektivitetene til anleggene som blir renset gjennom bedret effekt på anlegget og redusert risiko for uønskede stans. Å benytte et CSR perspektiv for å selge inn dette konseptet er relevant når det gjelder hovedhypotesen vår og blir derfor belyst gjennom intervjuene og fokusgruppen. Hvordan bedriften strategisk kan benytte seg av dette perspektivet utdyper vi her. For å kartlegge koblingen produkt og CSR i et strategisk perspektiv har Fjordbedriften i sitt strategidokument benyttet Porters (1985) modell for verdikjeden og Stabell & Fjeldstads (1998) konsept for verdiverkstedet for å analysere verdiskapningen i Fjordbedriften. SEKUNDÆR- AKTIVITETER: Infrastruktur: ledelse, organisering, systemer for planlegging og kvalitetssikring HR: Rekruttering, opplæring, kompetanseutvikling Teknologiutvikling: kjemiutvikling, utvikling av produksjonsutstyr Innkjøp: Kjemikalier, produksjons- og måleutstyr PRIMÆR- AKTIVITETER: 1. Problemidentifisering - Kunde opplever kapasitetsfall - Befaring hos kunde - Planlegging av kompetanse, utstyr og kjemikalier. - Planlegging/valg av metode - Formøte 2. Mobilisering - Skaffe til veie nødvendig mannskap og utstyr - Kjemikaliebestilling - Transport til/fra base 3. Gjennomføring - Cleaning in place (CIP) - Overvåke og analysere - Analyse av kjemikalier 6. Kontroll og evaluering - Rapportering - Ettermøte/erfaringsoverføring - Evalueringer fra kunde - Evaluering av kjemikalier 5. Avfallshåndtering - Rens av brukte kjemikalier - Fraksjonering/gjenvinning - Forsvarlig deponering 4. Demobilisering - Nedrigging - Opprydding - Transport retur Figur 5: Verdiverksted i Fjordbedriften. Primæraktivitetene igangsettes ved at kunden opplever kapasitetsfall eller oljeutslipp som overskrider maksimal tillatt grenseverdi. Dette oppstår normalt som en følge av belegg eller avleiring i rør, ventiler og lignende. Kunden oppsøker Fjordbedriften med bakgrunn i den kompetansen bedriften besitter. Planleggingen skjer i nært samarbeid med kunden og baserer seg vanligvis på inspeksjon på stedet. Hvis oppgaven og/eller installasjonen er kjent, gjøres Side 22

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

CSR - Bedrifters samfunnsansvar

CSR - Bedrifters samfunnsansvar CSR - Bedrifters samfunnsansvar Laget av: Benedikte Koldingsnes For: Visit Locals Januar 2010 Visit Locals Sandviksveien 92 5035 Bergen T +47 95 84 73 84 benedikte@visitlocals.com www.visitlcoals.com Innhold

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Enron og Arthur Andersen

Enron og Arthur Andersen Etisk forretning Enron og Arthur Andersen Børs eller katedral? Interessentene til bedriften Bedriften som borger Bedriftens samfunnsansvar Etisk forretning og tillit John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Av Kristina Halkidis Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015 02.06.15 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Reliabilitet...

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hensikten med en prosjektbeskrivelse Komme i gang med tankearbeidet (valg av tema, problemstilling, teori og empiri) Legge

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Forma let med faget Godhet og barmhjertighetsarbeid var sentrale elementer i livet og gjerningen til Jesus Kristus slik vi møter ham i Det nye testamentes

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Et verktøy mot svart arbeid

Et verktøy mot svart arbeid Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?... Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

ISO 26000 som del av vårt styringssystem. Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune

ISO 26000 som del av vårt styringssystem. Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune ISO 26000 som del av vårt styringssystem Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune Samfunnsansvar er vårt mandat Systematikk og kultur Felles, enhetlig og gjennomgående Lik struktur

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Rapport fra en undersøkelse gjennomført for. Drammens næringslivsforening

Rapport fra en undersøkelse gjennomført for. Drammens næringslivsforening Rapport fra en undersøkelse gjennomført for Drammens næringslivsforening April 2011 Innhold 1. Den regionale omdømmeindeksen... 2 2. Konklusjon... 3 3. Oversikt omdømme... 4 4. Hva påvirker virksomhetens

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Prosjektbeskrivelse Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Innhold a) Forord b) Opprinnelig søknad c) Tilsagnsbrev d) Detaljer til prosjektbeskrivelsen

Detaljer

Fra ord til handling - Ledelse i praksis. Bergen, 5.mai 2010 Adm.dir. Mai Vik AFF v/nhh

Fra ord til handling - Ledelse i praksis. Bergen, 5.mai 2010 Adm.dir. Mai Vik AFF v/nhh Fra ord til handling - Ledelse i praksis Bergen, 5.mai 2010 Adm.dir. Mai Vik AFF v/nhh Hva gjør ledere som ser ut til å få det til, selv i krevende tider? 05.05.2010 s. 2 Ingen supermann eller kvinne 05.05.2010

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning

Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning Hamar 21.nov. 2013 Morten Sandbu Seksjonsoverlege, Akuttpsykiatrisk Seksjon OUS Nye godkjente spesialister i psykiatri

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling Utvikling Hva er utvikling? forbedring, framgang, prosess, vekst, forløp Utvikling krever at noe endres; noe tilføres

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder Merkehåndbok Innledning Denne håndboken handler om Finansforbundets fremtid. På de neste sidene vil du finne en nærmere beskrivelse av hva Finansforbundet skal være. Dette er et resultat av en omfattende

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012 2012 Oktober 2012 INNHOLD Omdømmetrender og LD: bygge verdi Undersøkelser viser at det mange ledere er mest redd for, er tap av omdømme. Årsaken er enkel: Omdømme handler om tillit, og de fleste former

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer