1. Sikkerhet i forskning og praksis: Et utfordrende mangfold med Sikkerhetsdagene som arena

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Sikkerhet i forskning og praksis: Et utfordrende mangfold med Sikkerhetsdagene som arena"

Transkript

1 1. Sikkerhet i forskning og praksis: Et utfordrende mangfold med Sikkerhetsdagene som arena Jan Hovden Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU jan.hovden@iot.ntnu.no Hensikten med kapitlet er å gi en bred oversikt over sikkerhetsfaglige problemstillinger og perspektiver. Det tar utgangspunkt i hvordan risikoforholdene har utviklet seg de siste tjue år og hvordan dette gjenspeiles i de ulike programmene for Sikkerhetsdagene. Deretter følger noen utvalgte problemstillinger og dilemmaer i sikkerhetsarbeidet som vil forfølge oss også i årene som kommer. Teknologi- og samfunnsutviklingen har gitt oss økt sikkerhet i form av færre ulykker, bedre helse og lengre levetid. Den samme utviklingen har også skapt økt usikkerhet i form av nye farer og trusler vi har liten kunnskap om rekkevidden av, som er utydelige og tvetydige, og som er vanskelige å forholde seg til innenfor rammen av tradisjonell erfaringsbasert risikostyring. Tjue år med død og elendighet. Arrangementet Sikkerhetsdagene ved NTH ble til ved inngangen til en ny tid som krevde et skifte i den sikkerhetsfaglige tenkning. I desember året før hadde Bhopal i India blitt rammet av historiens største industrielle katastrofe. Offisielle tall anga ca 2000 drepte. Forsiktige anslag senere forteller at minst mennesker ble drept, hundretusener fikk varige skader, fortsatt dør mennesker 31

2 1. Sikkerhet i forskning og praksis: Et utfordrende mangfold med Sikkerhetsdagene som arena av senskader, og rettssaker fortsetter 20 år etter. 1 Ettersom hendelsen skjedde langt borte, og konsekvensene var lokale og ikke berørte norske interesser, ble den norske mediedekningen beskjeden. Det amerikanske multinasjonale selskapet, Union Carbide, som hadde bygget og drev dette prosessanlegget som laget sprøytemidler for landbruket, hevder fortsatt at katastrofen skyldtes en sabotasje. Granskningsrapporter kan imidlertid fortelle om følgende: Billige tekniske løsninger som neppe ville blitt godkjent i vestlige industriland da fabrikken ble bygget i En gradvis forvitring av vedlikehold og fornyelse av anlegget, eksempelvis ble instrumenteringen i kontrollrommet ikke vedlikeholdt slik at operatørene fikk problemer med å forholde seg til den informasjonen de mottok. Kjøleanlegg for kjemikalietankene og renseanlegg for utslipp, viktige barrierer som kunne forhindret eller redusert konsekvensene av hendelsen, var satt ut av drift av sparehensyn. Ulykken ble utløst av et vedlikeholdsarbeid med vannspyling av rørsystemet. Prosedyrer for avstenging av rør mot tankene ble brutt, og vann kunne strømme inn i en av tankene og forårsake eskalerende kjemiske reaksjoner og sterk varmeutvikling. Fra denne avvikshendelsen til giftig gass strømmet ut av pipa med frakoplet renseanlegg, gikk det mange timer, og mange handlinger og fysiske barrierer kunne ha forhindret forløpet, m.a.o. svikt i ledelse, kompetanse og oversikt, trening, og sikkerhetskritisk utstyr. Det var mange uavhengige tilstander, samt en kombinasjon av samtidige hendelser, som forårsaket katastrofen. Noen år tidligere hadde Nord-Italia blitt rammet av den liknende Sevesoulykken, som også var en kjemikalieulykke, men i mindre målestokk. Den fikk store konsekvenser for EUs sikkerhetsarbeid, bl.a. gjennom Seveso direktivet. 2 Like før Bhopal-katastrofen utga Charles Perrow (1984) sin meget inspirerende bok om «Normal accidents» eller systemulykker. Den ga et teoretisk fundament for å forstå komplekse ulykker som den i Bhopal. To-tre år etterpå skjedde Tjernobyl som i det store og hele fulgte samme oppskriften som hendelsen i Bhopal. Den andre vitenskapsmannen som har betydd mest for nytenkning innen sikkerhetsfaget er Ulrich Bech. Mens Perrow var opptatt av å forstå ulykkesmekanismene i moderne høyteknologiske systemer, var Beck opptatt av risiko 1 Basert på informasjon fra dokumentar om Bhopal fra Discovery Channel. 2 I Norge er det omsatt til «Storulykkesdirektivet» med spesielle krav til risikoanalyser og beredskap. 32

3 Jan Hovden som fenomen i det post-industrielle samfunn. Siden han publiserte boka «Risikogesellschaft: Auf dem Weg in eine andere Moderne» i 1986, har det skjedd mye i samfunnsutviklingen som kan forstås og forklares i forhold til det teoretiske rammeverk som hans bok representerer. Det gjelder globaliseringen av verdensøkonomien, IKT-revolusjonen, elektronisk krigføring, genteknologi, klimaendringer, Al Qaida, kugalskap, SARS m.m. Risikoene er blitt mer globale. Nye risikoer dukker stadig opp og kan koples til endringer i teknologi, biologi, sosiale spenninger og politikk (Hovden, 2003). En hovedforskjell fra tidligere risikoforhold er at farene og truslene er uavhengige av hvor du bor og arbeider. Datavirus blir spredd gjennom globale nettverk, epidemier spres av flypassasjerer, fanatiske, religiøse grupper gikk til terroristangrep mot World Trade Centre i New York, jernbanestasjonen i Madrid, osv. Radioaktivitet spres med vinden og giftige stoffer med elver og havstrømmer. Noen har dødd av SARS, terrorisme har drept noen tusen mennesker, og begge disse truslene har hatt stor innflytelse på verdensøkonomien. Disse risikoene er derfor reelle, men samtidig vanskelige å forstå. Den moderne oppmerksomhet rundt risiko er i liten grad basert på egne erfaringer og statistikk over skader og dødsfall; den dreier seg mer om mulighetene for framtidige trusler og katastrofer, om en usikker framtid. Frykten og angsten for disse truslene som vi kjenner usikkerhet til eller er uvitende i forhold til, representerer store utfordringer for samfunnets risikohåndtering selv om sannsynlighetene for slike hendelser skulle være mikroskopiske. Det skremmende er at vi ikke vet, og at vi ikke med egne handlinger kan kontrollere denne risikoen. Vi kjenner oss som hjelpeløse ofre. De kjente, tradisjonelle hverdagsrisikoer som farefull bilkjøring, røyking, klatre i stige osv. synes ut fra medienes dekning av risikostoff å bekymre oss mindre enn valgets kvaler om vi skal reise på ferie til Afrika eller Kina på grunn av terrorisme eller SARS. Det er verd å understreke at jeg på ingen måte mener å hevde at risikoen i vårt samfunn er høyere nå enn i tidligere tider. Opp gjennom det siste hundreår viser alle aktuelle indikatorer på levetid, helse og levekår at folk i den vestlige verden har fått det tryggere. Kimen til moderne risikotenkning finnes i en kommentar til jordskjelvet i Lisboa i 1755 da Rousseau hevdet at ulykken skyldtes menneskers beslutninger. Han spurte: Hvorfor har vi samlet hus med 6 7 etasjer i et område som er kjent for å være jordskjelvutsatt? Slike spørsmål som han og andre stilte i opplysningstidens Europa, representerte et vendepunkt i risikotenkningen. Fra å være et spørsmål om religion og skjebne begynte man å se på ulykker som noe mennesker og samfunn kunne påvirke og ta et ansvar for. Fatalistisk tenkning om guds straffedom og lignende måtte gradvis vike for rasjonelle handlinger. Det la grunnlaget for et sikkerhetsarbeid basert på vitenskapelige metoder, analyser og styrings- og kontrollsystemer. 33

4 1. Sikkerhet i forskning og praksis: Et utfordrende mangfold med Sikkerhetsdagene som arena Nedenfor skal vi rekapitulere hvordan Sikkerhetsdagene gjenspeiler det store risikobildet slik det er malt med bred pensel ovenfor. Utviklingen i sikkerhetstenkningen slik det har kommet til uttrykk på Sikkerhetsdagene Midten av 1980-tallet, samtidig med etableringen av Sikkerhetsdagene, representerte et tidsskille i sikkerhetsarbeidet; vi gikk inn i «The third age of safety» (Hale & Hovden, 1997) både i Norge og internasjonalt, med spesiell vekt på ledelse og styringssystemer. Dette skyldtes for en stor del at granskninger etter en rekke storulykker hadde påvist forhold knyttet til ledelse og organisering av virksomhetene som særlig betydningsfulle for å forstå og å forklare disse hendelsene. Samtidig begynte ledende internasjonale selskaper som dupont å markedsføre «safety management» prinsipper som demonstrerte stor suksess mht til å få ned ulykkesratene og skadetallene. Dette var en vekker for store norske selskaper som tok etter dupont. Ulike ledelsesområder gjennomgikk samtidig en parallell utvikling, det være seg kvalitet, sikkerhet eller miljø, se tabell 1. Endringene i sikkerhetstenkningen kan derfor også tilskrives inspirasjon og ideer fra andre ledelsesområder i virksomheter (Rasmussen, 1997). Kvalitet Sikkerhet Miljø «end of pipe»- kontroll Inspeksjoner Granskning Sikkerhetsteknikk Avvikskontroll Tekn.-adm. styring Livssyklusanalyse Prosesskontroll Tabell 1. Utviklingen innenfor styrings- og ledelsesteori Ledelsesområde: 1: Sluttkontroll 2: Styring 3: Ledelse 4: Verdier og kultur Kvalitetskontroll Kvalitetsstyring Kvalitetsledelse ISO 9004 Systemsikkerhet Sikkerhetsledelse Risikobasert EMAS/ ISO Ind. økologi TQM Adaptive og integrerte systemer Sikkerhetskultur Bærekraftig utvikling CSR 34

5 Jan Hovden Forskrift om systematisk HMS-arbeid (internkontrollforskriften) manifesterer «den nye tenkemåte». Det dreier seg om et helhetssyn på håndteringen av ulike risikoproblemer, dvs. likeartede krav til prinsipper for dokumentasjon, styring og kontroll. Forskriften stiller krav til målsetninger, ledelsesansvar, medvirkning, system av avvikshåndtering (styringssløyfer), handlingsplaner, dokumentasjon, systemrevisjoner, samt fleksibilitet og lokal forankring/tilpasning. Det er derfor naturlig at Sikkerhetsdagene har dvelt mye ved suksessfaktorer og fallgruver i virksomheters internkontrollarbeid, samt nye krav som dette setter til tilsynsmyndighetenes rolle og oppgaver, bl.a. håndhevelse av funksjonskrav og risikobasert tilsyn. Tabell 2 sammenfatter programmene for Sikkerhetsdagene gjennom tjue år. Mye er likt temamessig fra år til år eller gjentas i sykler. Med hensyn til sektorer, arenaer og typer av farer og trusler har arrangement dekket vidt, men noen utviklingstrekk kan avleses. I begynnelsen var risiko knyttet til arbeidsulykker og brann prioritert, så kom arbeidet med internkontrollforskriften og arrangementet tok opp et helhetssyn på arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS-konseptet). Imidlertid har risiko for det ytre miljø hele tiden hatt en beskjeden plass i Sikkerhetsdagene. Gradvis ble temaer rundt til transportulykker og sikkerhet i lokalmiljø, kriminalitet og IKT sikkerhet gitt større plass i programmet. I de senere år er samfunnssikkerhet, sårbarhet og internasjonale forhold gitt større plass. Sikkerhetsdagene har vært preget av refleksjoner rundt ferske storulykker (Caledonien, Scandinavian Star, Estonia, Tsjernobyl, Sleipner, Åsta m.fl.) 3 og store utbyggingsprosjekter som Gardermoen bane og flyplass, Troll-utbyggingen m.fl. De første årene var i hovedsak industri- og næringslivsorientert, men andre sektorer og arenaer kom gradvis med, som transport, lokalmiljø, kriminalitet, samfunnets sårbarhet, samfunnssikkerhet og beredskap, samt internasjonale forhold. Teknologiutviklingen disse tjue årene, spesielt på IKT-området, gjenspeiles i programmene. Samtidig kan man med interesse notere seg at IT-sikkerhetstiltak var tema allerede på den første konferansen i Sikkerhetsdagene har hatt som policy å ta opp tverrsektorielle problemstillinger. Dette gjenspeiles i beskjeden grad i de enkelte foredrag. Sikkerhetsdagene har imidlertid representert en møteplass der deltakere fra ulike sektorer har møttes og hatt anledning til å lære av hverandres erfaringer og kunnskap om risikohåndtering. Sikkerhetsdagene har vært en viktig arena for kunnskapsformidling og kunnskapsdeling. Mange teoretiske og praktiske innfallsvinkler til sikkerhetsarbeid, virkemidler og tiltak er blitt belyst på Sikkerhetsdagene, som for eksempel: 3 Se også kapitlet til Helge Stamnes i boka. 35

6 1. Sikkerhet i forskning og praksis: Et utfordrende mangfold med Sikkerhetsdagene som arena enkeltmenneskets ansvar, holdninger og opplæring, menneske og teknologi (menneske-maskin), styringssystemer og ledelse, systemsikkerhet, organisasjon og kultur, medvirkning og partssamarbeid, samt myndighetsroller spesielt. Endringene i perspektiver over tid skyldes dels ny kunnskap i forskningen, dels «beste praksis» erfaringer, og dels utfordringer knyttet til endrede rammebetingelser så som internkontrollreformen, EU-direktiver, m.m. Mange nye ideer er kommet til etter hvert, samtidig som gamle problemstillinger og løsninger står seg. Gamle sannheter og løsninger blir ikke nødvendigvis avleggs selv om nye kommer til. Det dreier seg om å bygge stein på stein en slags utviklingstrapp der man ikke lettvint hopper fra den ene «moten» til den andre på leting etter «saliggjørende» løsninger. I så måte har Sikkerhetsdagene representert et kritisk korrektiv. Samtidig må jeg som forsker (motstrebende) erkjenne at «motebølger» og enkle løsninger kan være effektive, i alle fall kortsiktig, da de skaper fornyelse og vedlikeholder oppmerksomheten på sikkerhetsarbeidet. 4 Programmene synes å gjenspeile Sikkerhetsdagenes motto: Sikkerhet må skapes og gjenskapes hver dag. Det finnes ingen endelige løsninger. Dessverre. Dette betyr at mange temaer som har vært belyst gjennom Sikkerhetsdagene i 20 år, vil bli belyst på nytt og omfortolket i lys av ny viten, ny teknologi og nye rammebetingelser for sikkerhetsarbeidet. For noen utvalgte temaer vil resten av kapitlet forsøke å gi en status og et utgangspunkt for videre diskusjoner på Sikkerhetsdagene, i andre fora og diskusjonsarenaer. 5 De utvalgte temaene er: Sikkerhet er så mangt. Fra rusk i øyet til 11. september. Et mangfold av risikoforståelser og strategier for risikohåndtering. Hva er beste praksis i HMS-arbeidet? Noen nye utfordringer for sikkerhetsarbeidet 6 Andre temaer kunne vært prioritert, men disse fire er valgt dels ut fra gjennomgangen av programmene for Sikkerhetsdagene, og dels ut fra egne faglige interesser. 4 Den såkalte «Hawthorn-effekten» som betyr at det viktigste er ikke hva du gjør, men at noe blir gjort. 5 Det har kommet til mange ulike sikkerhetsrelaterte konferanser og arrangementer etter etableringen av Sikkerhetsdagene. Men ingen er så tverrfaglige og sektorovergripende som Sikkerhetsdagene. 6 Se også diskusjoner i kapitlet i boka av Rosness, Aase og Kviseth Tinmannsvik 36

7 Jan Hovden Tabell 2. Sikkerhetsdagene gjennom 20 år Tema Menneske Org./-ledelse Myndighet/tilsyn Samfunn Spes. fokus Brann Security/ IT Metode Teori 1985 Menneskelig å feile Opplæring 1986 Ansvar: ind. vs org. Syst. forebygging El-forsyning Industri / næringsliv Ledelsesfilosofi og holdninger Forbilder 1987 DuPonts safety management 1988 Styring og info. systemer 1990 OU, TQM Integrering av HMS-arbeidet 1991 Erfaringer med internkontroll av HMS 1992 HMS og ledelsesstrategier 1993 Sikkerhet som inkl security/ -trusler «Totalsikkerhet» Produktsikkerhet Industrieksempler Produktkontroll ATs rolle Hotellbrann Forsikring Norsk og int. regelverk EU regler og direktiver 1989 Opplæring, holdninger, motivasjon Ledelseseengasjement og styringsprinsipper Arbeidsmiljøloven Tilsynspraksis Ulykker og tap Prioriteringer Eks. på ulykkesforebygging ulike sektorer Lønnsom sikkerhet: Prosess- og prod. Vellykketendring prosessbedrift Den gode bedrift Lov om yrkesskadeforsikring EU-direktiver Yrkesskade Forsikring Myndighetens rolle og ansvar Regelverk: info.sikkerhet Etisk perspektiv Risikokommunikasjon Tjernobyl/sikkerhet i Russland Industribrann Databasesystemer /ITsikkerhetstiltak Brann.statistikk Storbrann Sårbarhet: automatisering, teletj., bank Skadestatistik Indikatorer for storulykker Økonomi og sikkerhet Krav til RA, Styring av prosjekter Sikkerhetsstyring Risk management Rafnesbrannen Automatisering og sikkerhet/ sårbarhet Scandinavia Star Industrivern Næringsliv bredt Sikring forsikring Innformasjonssikkerhet Personvern Skadeverk ISRS Opplevd risiko Revisjonsverktøy Teknologi, risiko og verdier Økonomi Akseptkriterier IK-revisjoner/ evaluering ROS-forskning Implementering av IK Sikkerhet: trussel mot demokrati og kreativitet 37

8 1. Sikkerhet i forskning og praksis: Et utfordrende mangfold med Sikkerhetsdagene som arena Tema Menneske Org./-ledelse Myndighet/tilsyn Samfunn Spes. fokus Brann Security/ IT Metode Teori 1994 Det nye konkurransebildet TQM og IK Samspill og rollefordeling: næringsliv/ myndigheter Endrede rammebetingelse HMS i Europa Bedrifters tilpasning til nye risiki og til EU Bedriftskasus Påsatte branner «Å vente det uventede» IT-sikkerhet sykehus HMS i SMB Suksesskriterier Risikosamfunnet Sikre lokalsamfunn 1995 Psykososiale plager Stressreaksjoner 1996 Holdninger og atferd Hva kan forsikring bidra med? IK og kvalitet HMS i store prosjekter NORSOK Rettsvesents rolle Samfunnets sårbarhet Myndighetenes funksjon IK Straff som virkemiddel Trygge lokalsamfunn Årdal Store utbygginger: Gardermoen aktører Endring Store utbygginger: Gardermoen Troll Tjeldberg. Erfaringsoverføring IK i SMS RM i komplekse, dynamiske sytemer Etikk Risikokommunikasjon Media 1997 Sikker atferd Opplevd risiko og holdninger 1998 Mestring av stress Spenning versus trygghet Bærekraftig produksjon Utbrente ledere Intellektuell kapital Strategier i forebygging Risikobasert og samordnet tilsyn Ulykkesgranskning og rettsvesenets rolle World-watch perspektiv Internasjonalisering av HMS ROS i kommuner/ lokalsamfunn Konflikter/ dilemmaer NORSOK Bransjesamarbeid Erfaring: Gardermoen Verdiregnskap HMS-indikatorer «Føre var», usikkerhet, risiko og etikk Ind. økologi Sikkerhet og konjunkturer Informasjon/ kommunikasjon om risiko Etikk 1999 Helse som sikkerhetsfaktor Samarbeid mellom næringsliv og myndigheter År 2000 (Y2K) HMS indikatorer Samfunnssikkerhet og infrastruktur IKT Matvaresikkerhet Brannsikkerhet i tunneler IKT-utvikling og sårbarhet Måling av HMS Krisekommunikasjon 38

9 Jan Hovden Tema Menneske Org./-ledelse Myndighet/tilsyn Samfunn Spes. fokus Brann Security/ IT Metode Teori 2000 Atferdsbaserte sikkerhetsprogram Den menneskelige faktor 2001 Når ulykken rammer ofre og pårørende 2002 Emosjonell førstehjelp Sykdomsreduserende faktorer 2003 Sikkerhet gir trygghet Natteravnene Styrets og ledelsens rolle i HMS Markedskrefter og sikkerhet Varemerke omdømme Sikkerhetskultur HMS-arbeid under endring Lønnsomhet og moral Effektivisering og forbering 2004 Pasientsikkerhet Strategier i sikkerhetsarbeidet Granskningskommisjoner Effekt av lover og regler Org. av samfunnets sikkerhet og beredskap Modernisering av tilsynsregimet Samarbeid i sikkerhets & beredskapsarbeidet. aktører Et sårbart samfunn (NOU 2000:24) Oppfølging av sårbarhetsutvalget Forskningens rolle Regulering og konkurranse i luftfart Sårbarhet Endringsprosesser Sikkerhetsmarginer Offshore forvitring? Konflikt eller felles interesser Tampakrisen Krisehåndtering (SAS) Finans og omdømme Transport og nullvisjon Trygge lokalsamfunn Det globale risikobildet Lillestrømnestenkatastrofe Branner i næringsbygg IKT: trusselbilde og sikkerhetstiltak Ny teknologi truer personvernet Kriminelt næringsliv Kriminalitet som operasjonell risiko Forsikring Organisert kriminalitet CRM Lærdom fra storulykker Risikoanalyse Nye verktøy Sikkerhetskultur Fortelling «Smartere sammen» Risikoanalyse Fra lover og regler til handling Beslutningsdilemmaer Ulykker og media Myter og feilslutninger Risikokommunikasjon En ny risikovirkelighet Pro & con helseog sikkerhetsmullaer Scenarier Skadeforebygging i praksis 39

10 1. Sikkerhet i forskning og praksis: Et utfordrende mangfold med Sikkerhetsdagene som arena Sikkerhet er så mangt. Fra rusk i øyet til 11. september «Sikkerhet» brukes om en rekke ulike fenomener, hendelser, situasjoner og tilstander innenfor alle arenaer for aktivitet i samfunnet, se figur 1. De fire pilene som binder sammen aksene i figuren, vil dreie seg om spørsmål knyttet til sårbarheten av ulike sosio-tekniske systemer. Den horisontale aksen forteller at feltet dekker alt fra naturkatastrofer og menneskeskapte, teknologirelaterte storulykker til de overlagte, ondsinnede handlinger mot andre og til og med selvdestruktive handlinger. Mange tapshendelser befinner seg i en gråsone mellom de to ytterlighetene. Det betyr at aktørene ikke ønsker de negative konsekvensene, men at de likevel overlagt eller uaktsomt bryter sikkerhetslover, regler og normer for å oppnå økonomiske eller andre fordeler. Fare Utilsiktet hendelse Naturkatastrofer Storulykker Vanlige/hyppige ulykker - ulike sektorer Feil håndteringh Feilfunksjonering Sårbarhet MAKRO-verdier Politisk Militært Økonomisk Økologisk Sosialt Teknisk Safety Nasjonal trygghet Individ trygghet Security Tilsiktet hendelse Terrorisme Sabotasje Spionasje Kriminalitet Vandalisme Selvdestruktive handlinger/atferd Trussel MIKRO-verdier Fysiske og materielle forhold Vern (ytre) Pers. mestring Trygghetsfølelse Sårbarhet Figur 1. Sikkerhet og beredskap fagfeltets omfang og mangfold (Hovden, 1998) Sikkerhetsledelse er relevant for risikohåndtering på alle nivåer i samfunnet fra internasjonale og nasjonale reguleringer ned til individets utøvelse av aktiviteter i arbeid, trafikk og fritid. De ulike nivåene for sikkerhetsledelse er dominert av ulike faggrupper og profesjoner, se figur 1. Dette er i seg selv en stor utfordring for kommunikasjon, erfaringsoverføring og koordinering. Tradisjonelt har sikkerhetsforskningen vært fragmentert i studier innen ett nivå, èn sektor, èn bransje, èn aktivitetsarena, ett farlig fenomen osv. uten et 40

11 Jan Hovden vitenskapelig nettverk og teoribygging som binder denne forskningen sammen. Denne fragmenteringen har bidratt til en svak vitenskapelig basis for deler av sikkerhetsforskningen. Det kan derfor være behov for å trekke sammen disse nisjene og trådene av kunnskap og viten. Å belyse overgripende felles risikoproblemer vil kunne gi et bedre vitenskapelig fundament for den mer sektoriserte og anvendte sikkerhetsforskning, og for den sikkerhetsfaglige utdanning. At sikkerhetsforskningen er et særdeles flerfaglig forskningsfelt, kan best illustreres gjennom en opplisting av den faglige utdanningsbakgrunn til sikkerhetsforskere forfatteren av denne artikkelen har samarbeidet med i årenes løp: sivilingeniører fra alle fagretninger i studiet, statistikere/matematikere, økonomer, jurister, medisinere, statsvitere, sosiologer, psykologer, antropologer, filosofer, historikere og geografer. Dette mangfoldet gir styrke i sikkerhetsarbeidet. Det gjør det mulig å se risikoproblemene fra ulike synsvinkler, og derved også åpne opp for et større spekter av virkemidler og tiltak. Dessverre er det fortsatt få eksempler på genuin tverrfaglighet. De enkelte fagdisipliner bruker mye krefter på å posisjonere sin egenart og i noen tilfeller sin «overlegenhet». Resultatet blir da ofte sosio-egosentrisk kommunikasjon og parallelle flerfaglige aktiviteter uten kreativ og nyskapende tverrfaglig teoridannelse. Et mangfold av risikoforståelser og strategier for risikohåndtering 7 En vid tilnærming til å begrepsfeste «sikkerhet» er å si at det dreier seg om tapsforebyggelse 8 og trygghetsfølelse. Tapsforebyggelse (liv og helse, materielle verdier og miljø, omdømme, osv) dreier seg i hovedsak om en «ytre» sikkerhet som ivaretas gjennom teknisk-naturvitenskapeligeog/eller sosio-tekniske tilnærminger. Aspektet trygghetsfølelse er et mer samfunnsvitenskapelig domene, som dreier seg om tillit til det apparat (personer, organisasjoner og institusjoner) som ivaretar sikkerheten og til en «indre» sikkerhet i forhold til personens opplevelse av egen mestring og kontroll overfor farer vedkommende utsetter seg for eller utsettes for. Sikkerhetsarbeid dreier seg om å håndtere farer og trusler på en slik måte at risikonivået blir tolerabelt. «Risiko» 9 er et nøkkelord både i forskning og i prak- 7 Deler av stoffet er bearbeidet fra J. Hovden (1998) 8 Se heftet «Hvordan håndtere risiko i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet» fra ROS programmet for en liste med definisjoner. 9 «Risiko» er blitt et nøkkelbegrep i moderne sosiologisk teori, fra Ulrich Becks bok om Risikosamfunnet og vitenskapelig-tekniske risiki i det refleksive moderne, til Anthony Giddens konsept «insti- 41

12 1. Sikkerhet i forskning og praksis: Et utfordrende mangfold med Sikkerhetsdagene som arena tisk sikkerhetsstyring. Metodene og tenkningen for å beregne og bedømme «reell risiko» ble lånt fra matematisk-statistikk (sannsynlighetsregning) og fra økonomiens rasjonelle valghandlingsteori. Det brukes da som et objektivt tekniskvitenskapelig begrep frikoplet fra folks opplevelser og følelser av frykt og ubehagelige spørsmål om verdier og etikk knyttet til plikt og rettferdighet. Følgelig blir risikovurderinger basert på enkle analyser av risiko, kostnad og nytte 10.I forbindelse med myndighetenes overgang fra et spesifikt regelverk til funksjonskrav på flere og flere områder, har krav til sannsynlighets-vurderinger spredt seg fra bedømmelse av storulykkesrisiko 11 til krav om formelle risikoanalyser av arbeidsmiljø, beredskapslovgivning, brannvernlovgivning og generell bygg- og planlovgivning. Risikobegrepet som en matematisk-statistisk konstruksjon har tradisjonelt vært anvendt på ulykkesrisiko og i vurderinger av store komplekse tekniske prosjekter som romfart og kjernekraft, i kundevurderinger i forsikring, i børs og i gambling (finansiell risiko). Fra et slikt tradisjonelt positivistisk ståsted vil man hevde at «risiko» er noe virkelig, objektivt og målbart, mens andre vitenskapelige ståsteder vil se begrepet som en sosial og kulturell konstruksjon. I den sammenheng framstår risiko som en abstraksjon for alt som er skremmende, truende, fryktet, usikkert, farlig et opphav til frykt og angst. Samtidig kan «risiko» også gi positive assosiasjoner til spenning, mestring, heltedåd, snarrådighet og dyktighet. På andre områder som omhandler farlige forhold, er ikke sannsynlighetstenkning like utbredt. Det gjelder f.eks. innen medisin, miljøkunnskap, biokjemi og genteknologi. Dels med utspring i disse disiplinene, men også i forhold til den akselerende utviklingstakten i teknologi og samfunnsstruktuerer har risikohåndteringen mer og beveget seg fra sannsynlighetsbetraktninger til usikkerhetsbetraktninger som grunnlag for valg av strategier i sikkerhetsledelse/«risk management». Begrensningene i den tradisjonelle risikobedømmelse av sannsynligheter og konsekvenser er tatt opp av «the Global Change Council» i EU. De foreslår en risikoklassifisering langs flere dimensjoner: 12 sannsynlighet potensial for skade usikkerhet (variabilitet, statistisk, uvitenhet) allestedsnærværelse (lokal global) tusjonelle risiki og risiko som struktur» og til Niklas Luhmanns «kommuniserende risiko». Se også den sammenliknende diskusjonen av risikobegrepet hos Beck, Giddens og Luhman i Hviid Nielsen (1994). 10 For en utdypende diskusjon, se Shrader-Frechette (1991) 11 Gjennomslaget kom med ODs berømte 10-4 krav til oljeindustrien på 80-tallet 12 Se Klinke og Renn (2002), Jaeger, Renn, Rosa & Webber (2001). 42

13 Jan Hovden vedholdenhet eller hårdnakkethet forsinkede effekter bryter med rettsfølelse og upartiskhet potensiale for sosial mobilisering Ved å kombinere noen av disse kjennetegnene kan man beskrive hovedtyper av risiko av betydning for valg av «risk management» strategi. Risikobaserte ledelses- og tilsynsstrategier har vært helt dominerende det siste tiåret innenfor området ulykkesrisiko. Men med terrorisme, IKT-revolusjon, globaliseringog økt kompleksitet og uoversiktlighet i de systemer og prosesser som skal styres, kan det være behov for å se på alternative strategier slik man en tid har gjort i forhold til enkelte typer miljørisiko, genteknologi, m.m. Klinke og Renn (2001) opererer med tre hovedtyper av risk management strategier med tilhørende typer av risiko: Risikobasert ledelse egner seg når man har tilstrekkelig kunnskap om de viktigste parametere. Eksempler er de hyppig forekommende enkeltulykkene i arbeid og trafikk, samt storulykker i luft- og sjøtransport, tradisjonell prosessindustri og lignende. Man vektlegger da empiriske data for risikobedømmelsen, reduserer eksponering og/eller sannsynlighet, og prioriterer ut fra forventningsverdier om risiko og nytte. Føre var eller feiltoleransebasert ledelse kommer til anvendelse når man har å gjøre med stor usikkerhet eller mangler kunnskap om det risikofylte fenomen. Eksempler er bioteknologi, nye epidemier, kugalskap, ekstremt vær hendelser pga klimaendringer, internettsabotasje og terrorisme. Strategien er kjennetegnet ved tverrfaglig søken etter bedre kunnskap, konstant overvåkning, strenge krav til redundans og barrierer i sikkerhetssystemer, og i ekstreme tilfeller forbud mot aktiviteter. Diskursbasert ledelse når det er stor tvetydighet mht risikobedømmelsen. Det dreier seg om dels kjente høyrisikoaktiviteter hvor makthaverne ikke prioriterer sikkerheten og dels aktiviteter og fenomener som mange frykter, men hvor det ikke bevist at det er noen risiko av betydning. Det gjelder for eksempel genteknologi, matvaresikkerhet, elektromagnetiske felt og livsstilsrisiko. Massemedia spekulerer i slik risikoformidling og finner ekspertgrupper som motsier hverandre. Resultatet er forvirring, uklarhet og frykt. Strategien vil gå ut på å vektlegge faglig og politisk enighet, transparens, etablere tillitskapende institusjoner og arenaer gjennom risikodialog og involvering av parter og interessenter. Det franske konseptet «Cindynics» for «sikkerhetsvitenskap» bygger på et sett aksiomer rundt fem dimensjoner som gir tvetydighet (ambiguity) og basis for å definere forskningsspørsmål, nemlig tvetydighet om mål, modellering, datagrunnlag, handlingsregler og verdisystemer (Kervern, 1994). 43

14 1. Sikkerhet i forskning og praksis: Et utfordrende mangfold med Sikkerhetsdagene som arena En hovedkonklusjon er at risk management strategiene må skreddersys i henhold til de viktigste kjennetegn ved den risikokilden, faren eller trusselsen som skal kontrolleres. I dag er det imidlertid en tendens til at ulike typer av risiko håndteres etter de samme ledelsesprinsipper, jf. Internkontrollforskriften. Hva er beste praksis i sikkerhetsarbeidet? Noen myter og mulige feilslutninger vil bli presentert. I forhold til å forebygge de vanlige arbeidsulykker og ulykker i vegtrafikken vet vi mye, erfaringsmaterialet er stort og hendelsene er rimelig oversiktlige og gjennomsiktlige. Ikke desto mindre, eller nettopp derfor har det etablert seg fastgrodde myter både hos fagfolk og blant folk flest. Vet vi så mye som vi tror vi vet om arbeidsulykker og trafikkulykker? Forskning rundt høyrisikoyrker i landbruk, skogbruk og fiske har aldri vært omfattende i Norge. Forskning spesielt på tradisjonelle arbeidsulykker har heller ikke vært viet spesiell oppmerksomhet annet enn gjennom et kompetansebyggende prosjekt på 80-tallet. 13 Samtidig er det slik, riktig eller galt, at H-verdier 14 er den mest benyttede indikator på HMS-tilstanden generelt i norske virksomheter. 15 I vegtrafikken er også skadefrekvens den viktigste styrings- og prioriteringsparameteren på tross av festtaler om nullvisjon i forhold til alvorlige skader og dødsfall. «Isfjellteorien» slik den mistolkes, har bidratt mange alvorlige ulykker og destruktivt sikkerhetsarbeid: Fravær av småskader, nestenulykker og farlige hendelser garanterer ikke at man har lav storulykkesrisiko eller har et godt fysisk/kjemisk arbeidsmiljø. Derimot kan en god skadestatistikk invitere til selvgodhet og arroganse i sikkerhetsarbeidet. Fokus på farlige handlinger fører til en prioritering av individrettede tiltak med vekt på disiplin og etterlevelse av regler og prosedyrer. Derved fjernes oppmerksomheten om fysiske barrierer og de tekniske og organisatoriske forhold som gir forutsetningene for hensiktsmessig sikker atferd. Man mister også lett forståelsen av at mennesker feiler stadig vekk, selv om de gjør sitt beste. Følgelig er feiltolerante systemer de eneste som gir god nok sikkerhet. Nulltoleranse overfor menneskelige feilhandlinger representer et inhumant menneskesyn. I sikkerhetsarbeidet står vi overfor helt forskjellige «nullvisjoner». Dette gir en forvirrende kommunikasjon. 13 Det såkalte «AURA»-prosjektet om skadeforebyggende arbeid, se Rosness, H-verdi = antall fraværskader per 1 mill. arbeidstimer 15 Se kapitlet i boka om ulykkesmodeller av Hovden, Sklet og Kviseth Tinmannsvik, spesielt diskusjonen av «isfjellteorien». 44

15 Jan Hovden Nullvisjon sikkerhet og/eller frihet? En «nullvisjon» med utgangspunkt i «isfjellteorien» og ulykkesfrekvenser gir grunnlag for skepsis og motforestillinger både for sikkerhetsarbeidet i virksomheter og i vegtrafikken. Det samme gjelder parallellen «nulltoleranse» i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Nullrisiko er et ideal som verken er realistisk eller ønskelig. All aktivitet innebærer nødvendigvis en viss risiko, og en viss risikotaking er også nødvendig for å tilfredsstille andre behov, for stimulering av mestring, vitalitet og kreativitet, m.m. En nullvisjon bringer oss også inn i etiske dilemmaer i avveininger mellom sikkerhet og frihet med spørsmål om midler som overvåkning, kontroll, sanksjoner og reguleringer av den enkeltes atferd. Det er vanskelig å argumentere mot slike midler, da hensikten med tiltakene er god. Man skal beskytte liv, helse, miljø, demokrati og andre samfunnsverdier. Det man lett glemmer er at man i det godes hensikt kan skade enkeltindividets integritet, selvbestemmelse og frihet. I en viss grad må man ta sjanser, prøve og feile, for slik å lære og utvikle mestringsevne og selvtillit for god risikohåndtering. I forhold til helse er dette et viktig stridsspørsmål innenfor samfunnsmedisin (Fuggelli, 2003), og filosofer som Arne Næss (1985) har drøftet dilemmaet i mange foredrag der han presiserer et viktig skille mellom absolutt sikkerhet og full sikkerhet. Absolutt null risiko betyr null aktivitet, dvs. alt er farlig. Uttrykket «full sikkerhet» 16 brukes gjerne om at aktiviteten, beslutningen eller handlingen er så sikker som det er praktisk mulig å få til under gitte rammebetingelser av teknologisk, økonomisk og annen art. Risikobeslutninger er gjerne to-trinns: 1) Velge en aktivitet og arena som innebærer en kalkulert risiko, ev. velge bort aktiviteter og arenaer. 2) Gitt aktivitet/arena, utføre oppgaven/funksjonen med krav om full sikkerhet. En alternativ «nullvisjon» er blitt fremmet og blir omsatt i praksis av svenske vegmyndigheter. De har satset storstilt på fysiske tiltak for å gjøre selve vegsystemene sikrere, først og fremst i form av barrierer som hindrer møteulykker. Oppmerksomheten er flyttet fra de mange små hendelser til å vektlegge alvorlige skader og dødsulykker i det forebyggende arbeidet. Deres tilnærming tar utgangspunkt i en toleranse av at mennesket, i dette tilfellet trafikkantene, begår feilhandlinger og at trafikksystemene derfor skal lages robuste nok til å tåle menneskelige feil. Dette er i tråd med moderne tenkning innenfor risiko- og sårbarhetsforskning, dvs. forutsetninger for feiltolerante, robuste sosio-tekniske systemer, arbeidsprosesser osv. (Rosness et al, 2002). Det er mange måter å organisere sikkerhetsarbeidet på. Problemstillingene ovenfor påvirker også hva slags tilnærming man velger mht. organisering av sikkerhetsarbeidet i en virksomhet. Det er mange moteretninger ute og går i «management»-litteraturen, og det finnes mange eksempler på at bedrifter 16 Gjerne formulert som akseptkriteriet «ALARP» (As low as reasonably practicable) 45

16 1. Sikkerhet i forskning og praksis: Et utfordrende mangfold med Sikkerhetsdagene som arena beveger seg mellom ytterligheter, som vist i figur 2. De fleste erfarer etter en tid med prøving, feiling, og modning, at det ikke er et spørsmål om enten eller, men om å finne fram til en lokalt tilpasset blanding av å ansvarliggjøre både ledelse og ansatte, og en balansering mellom mål- og regelstyring, kontroll og disiplin på den ene siden og på den andre sida å stimulere til medvirkning og engasjement i HMS-arbeidet hos de ansatte. Ledelse Byråkrati Deltakende ledelse Regler Kontroll Disiplin En balansert løsning Medvirkning Motivasjon Engasjement Autoritær ledelse Anarki Ansatte Figur 2. Alternative tilnærminger til sikkerhetsledelse HMS-ledelse noe for revisorer eller for fageksperter? HMS-konseptet bygger på en antagelse om at helse-, miljø- og sikkerhetsproblemer i arbeidslivet bunner i at det ligger felles årsaksforhold bak problemene og/eller at virkemidler og forebyggende tiltak virker på tvers av disse problemområdene. Dvs. at det er hensiktsmessig å etablere felles ledelsessystemer for HMS. Etter hvert har mange funnet det lurt å føye HMS til K (for kvalitetsledelse) eller vice versa. Samtidig er det dokumentert at i virksomheter er integreringen mellom sikkerhet og vedlikehold, innkjøp, personalpolitikk og yrkesopplæring vel så viktige for sikkerheten som de sikkerhetsspesifikke tiltak og styringssystemer (Rosness, 1992). Dette leder fram til at sikkerhet er en integrert del av all menneskelig aktivitet, eksempelvis alle funksjoner i en bedriftsorganisasjon. I forhold til industriell virksomhet vil sikkerhet framstå som: en integrert del av HMS-konseptet basert på et helhetssyn på risikoproblemer (årsaker og/eller konsekvenser) knyttet til helse, miljø og materielle verdier i næringslivet, 46

17 Jan Hovden en integrert del av teknologiledelse og bedriftsutvikling, der sikkerhet framstår som et aspektsystem ved alle funksjoner og delsystemer i virksomheten. I så måte er sikkerhet analogt til bedriftskultur. Kultur er også et aspekt ved alt, og det er vanskelig, kanskje meningsløst å skille den ut som et delsystem, sikkerhetsspesifikke oppgaver, funksjoner og delsystemer. De går dels på å kontrollere og støtte opp under ivaretakelse av sikkerhetshensyn i alle primærfunksjoner på alle nivåer i virksomheten med kunnskap om farlige forhold og hensiktsmessige metoder og verktøy. Det positive og riktige ved integrerte ledelsessystemer også på HMS frister mange virksomheter til å outsource eller fjerne sikkerhetsspesifikk ekspertise. Men i dette ligger det en fare for forvitring av nødvendig spesialkompetanse og fjerning av interne kontrollfunksjoner. Her, på samme måten som i drøftingen av ulike ledelsesstrategier ovenfor, er det et spørsmål om en balansert løsning hvor det operative HMS-ansvaret ligger i linjeorganisasjonen. Men noen må støtte og kontrollere at dette blir gjort på en god måte, og erfaringer forteller at det løses ikke ved å leie inn konsulenter. Man må i det minste selv sitte med nødvendig bestillerkompetanse for ikke å bli sårbar og avhengig av andre Kan lukkede styringssløyfer kontrollere dynamiske systemer? Rasmussen (1997) viser gjennom analyser av moderne storulykker fra industri og transport at de er blitt forårsaket av at systemet har operert utenfor de forutsatte rammer for sikre operasjoner i kritiske perioder drevet av ekstremt tids- og kostnadspress. Vedlikeholdet av sikkerhetsbarrierene blir systematisk forsømt, og de normale produksjonsfunksjonene reagerer ikke på at sikkerhetsbarrierene overskrides. I et kortsiktig kostnadskuttperspektiv er det fristende for ledelsen å gamble med en forvitring av sikkerhetssystemene. I dynamiske og komplekse industrielle systemer vil de tradisjonelle lukkede kontrollsløyfer for avvikshåndtering være for statiske til å fange opp disse problemene. Rasmussen lanserer en alternativ modell «migration towards the boundary and boundary control» basert på analogier til termodynamikk i stedet for den tradisjonelle kybernetiske tilnærming med lukkede styringssløyfer. Noen utfordringer i sikkerhetsarbeidet Sammenlikner vi det førindustrielle bonde- og fiskersamfunn med utviklingen av industrisamfunnet og det postindustrielle samfunn vi er i starten av nå, finner vi interessante likheter og forskjeller. For omlag 150 år siden skrev den norske sosiologen Eilert Sundt om brytningstiden mellom det gamle samfunn og kimen til et industrisamfunn representert ved akseptproblematikk knyttet til jernbanen. Tilsvarende ser vi i dag samfunnsvitere som Ulrick Beck, Charles Perrow og S. D. 47

18 1. Sikkerhet i forskning og praksis: Et utfordrende mangfold med Sikkerhetsdagene som arena Sagan ta opp risikospørsmål og usikkerhet rundt dagens teknologi- og samfunnsutvikling som en overgangsfase til en ny epoke. Vi hadde gradvis vent oss til at forbedringer i teknologi inklusive sikkerhetsstyrings- og kontrollsystemer ga større trygghet og risikokontroll. Livet var ikke farefritt, men vi hadde en følelse av å vite hvor faren kom fra og hvor stor den var (Sejersted, 1996). Det nye er at utviklingen har skapt farer som vi ikke vet hvordan vi skal forholde oss til. Mens farene og risikobildet tidligere var lokalt forankret, blir vi nå mer og mer berørt av globale risikoproblemer både gjennom massemedia og ved at vi faktisk blir berørt av konsekvensene. Det gjelder bl.a.: befolkningseksplosjonen, sult, migrasjon, infeksjoner og pestfare, sosial disintegrasjon, fattigdom og utrygghet, organisert kriminalitet, religiøs og nasjonalistisk fundamentalisme, globalisering og deregulering som gir markedskreftene uinnskrenkede friheter, økt sårbarhet knyttet til infrastruktur vannforsyning, elektrisitet, transportsystemer og kommunikasjonssystemer (IKT) (NOU 2000:24), økte konsekvenser av «normale» naturfenomen som uvær, flom og ras som følge av grådighet i kombinasjon med dårlig samfunns- og arealplanlegging, ansamlinger av store menneskemengder i bygninger og transportmidler, «scale up», økt trafikktetthet både til lands, havs og i lufta øker eksponeringen, for eksempel kan tunneler gi økt trafikksikkerhet og effektivitet totalt sett, samtidig som det øker risikoen for storulykker, og ny teknologi og produksjonsformer, som for eksempel e-drift og fjernstyring som representerer både trusler og muligheter i forhold til sikkerhet. Forståelsen av ulykkesrisiko har skiftet karakter: Fra å tilskrive ulykker til «Guds straffedom» eller skjebnen, deretter menneskelig eller teknisk svikt, til systemanalytiske modeller og årsaksforklaringer knyttet til ledelsesaspekter. 17 Disse forbedringene i forståelse og praksis kommer imidlertid ikke til uttrykk i økt følelse av kontroll og oversikt over de farer som omgir oss. Vi befinner oss i en tid med raske og dramatiske omstillinger og forandringer, og Luhman (1991) hevder at den omseggripende «risikobevisshet» er et symptom på en tid besatt av forutsigbarhet og normalitet. Raske samfunns- og teknologiendringer med økende kompleksitet og globalisering gjør at enkeltindividet i større grad opplever at risiko er noe det blir utsatt for, ikke kontrollerer eller velger selv, med angst og hjelpesløshet og krav om beskyttelse som følge. Folk har alltid vært mer bekymret for storulykker og katastrofer enn alle de hyppige enkeltulykker som dominerer den statistiske risiko. Fra gammelt av 17 Se artikkelen i boka om ulykkesmodeller og ulykkegranskning (Hovden, Sklet og Kviseth Tinmannsvik) 48

19 Jan Hovden skyldtes det nok at slekten og lokalsamfunnet var sårbare for utryddelse ifm storulykker, mens de farefulle daglige aktiviteter var noe man kunne og måtte leve med. Den moderne risikobevissthet er i mindre grad knyttet til våre egne erfaringer og mer knyttet til det risikobildet som formidles gjennom massemedia. Der er det ikke hverdagsfarene som vies oppmerksomhet. Det er de spektakulære og dramatiske hendelser fra fjern og nær som får de store overskrifter. Det er velkjent at grupper og lokalsamfunn kan lære seg å tolerere høy risiko. Vi har også større toleranse for farer vi føler at vi er i stand til å sanse, og derved kontrollere og relatere oss til. De risikokilder rundt drivhuseffekter, bioog genteknologi, IKT etc. er i liten grad sansbare og transparente. Endringstakten får oss til å føle at fremtiden er usikker, eller kanskje det er mer riktig å si uviss. Det er dette som menes med risikosamfunnet, ikke at det ut fra objektive kriterier er farligere å leve nå sammenlignet med tidligere tider. Sikkerhetsforskning og sikkerhetsledelse må framover mer forholde seg til å håndtere usikkerhet, uvisshet og tvetydighet i risikobildet enn kjent statistisk risiko. I følge Bertrand Russel søker ikke mennesket kunnskap, men visshet. Dette er en stor utfordring da allerede den gamle romer Pinty erkjente følgende:«solum CERTUM, NIHIL ESSE CERTI». 18 Økt usikkerhet i form av nye farer og trusler som vi har liten kunnskap om rekkevidden av, som er utydelige og tvetydige, og som er vanskelige å forholde seg til innenfor rammen av tradisjonell erfaringsbasert risikostyring, kan forventes å få økt oppmerksomhet i programmene for Sikkerhetsdagene i kommende år. Referanser Beck, U. (1986) Risikogesellschaft: Auf dem Weg in eine andere Moderne. Suhrkamp Verlag, Frankfurt am Main. Engelsk utgave: Risk Society: Towards a New Modernity. Sage Publ Fuggelli, P. (2003) O-visjonen. Essays om helse og frihet. Universitetsforlaget. Oslo. Hovden, J. (1998) Sikkerhetsforskning i Norge. En utredning for NFR. NTNU-rapport, Trondheim. Hovden, J Theory Formations related to«the Risk Society», Paper NoFS XV, Karlstad. også tilgjengelig på Hviid Nielsen, T. (1994). Risiko og frihet. Fagbokforlaget, Bergen. Jaeger, C.C, Renn, O., Rosa, E.A. & Webber, T. (2001) Risk, Uncertainty, and Rational Action. Earthscan, London. Kervern, G.Y. (1994) Latest Advances in Cindynics». Economica, Paris. Klinke, A. & Renn, O. (2001) Precautionary principle and discursive strategies: classifying and managing risks. In Journal of Risk Research. 4 (2), Luhmann, N. (1991) Soziologie des Risikos. Suhrkamp Verlag, Frankfurt am Main. Perrow, C. (1984) Normal Accidents. Living with High-Risk Technologies. Basic Books, N.Y. 18 «Det eneste sikre, er at ingenting er sikkert». 49

20 1. Sikkerhet i forskning og praksis: Et utfordrende mangfold med Sikkerhetsdagene som arena NOU 2000:24. Et sårbart samfunn. Utfordringer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet. Akademika AS, Oslo. Næss, A. (1985) Filosofiske betraktninger om lykke og ulykke. 5. nordiske konferanse for ulykkesforskere (NOFS). Wadahl Høgfjellshotell. SINTEF rapport. Rasmussen, J. (1997) Risk management in a dynamic society. A modelling problem. I Safety Science. Vol. 27, No 2/3, Rosness, R. (red.) (1992) Ulykkesforebyggende arbeid. Yrkeslitteratur. Oslo. Rosness, R. Guttormsen, G., Steiro, T. og Kviseth Tinmannsvik, R. (2002) Organisational Accidents and Resilient Organisations: Five Perspectives. SINTEF Teknologiledelse STF 38 A også tilgjengelig på Sagan, S.D. (1993) The Limits of Safety: Organizations, Accidents and Nuclear Weapons. Princeton Univ. Press. Sejersted, F. (1996) TMV Skriftserie nr. 19, Univ. i Oslo. Shrader-Frechette, K.S. (1991) Risk and Rationality. Univ. of California Press, Berkeley. 50

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier

Detaljer

ISACAs julemøte 4.desember Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? - sikkerhetsledelses perspektiv

ISACAs julemøte 4.desember Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? - sikkerhetsledelses perspektiv ISACAs julemøte Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? - sikkerhetsledelses perspektiv Dr.ing stipendiat Inst. for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU http://www.iot.ntnu.no/users/albrecht/

Detaljer

Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt

Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt Sevesokonferansen 2013, 11. 12. juni, Tønsberg Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Dette vil jeg snakke om Behov for mer robuste løsninger Eksempler på robuste

Detaljer

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Kapt Trond Sakshaug Planoffiser HV-01 Orienteringen er UGRADERT Innhold Begreper og perspektiv Generelle hovedinntrykk fra prosessen Trussel Trussel Hva

Detaljer

Fra flis i fingeren til ragnarok. En innledning

Fra flis i fingeren til ragnarok. En innledning Fra flis i fingeren til ragnarok. En innledning Stian Lydersen NTNU stian.lydersen@medisin.ntnu.no Tittelen på denne boka henspeiler på at sikkerhet handler om å unngå alt fra enkle arbeidsulykker («flis

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Sammenhengen mellom og

Sammenhengen mellom og Sammenhengen mellom og Kvalitet HMS v/ Geir A. Molland Haugaland Kraft EBL 4. mars 2008 Forenklet historikk, et utgangspunkt HMS: Fra lavstatus til kritisk suksessfaktor Kvalitet: Fra selvfølgelighet /

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram

Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Programstyreleder Finn Harald Amundsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Oslo, Norge Trafikdage på Aalborg Universitet

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten?

Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? Sikkerhetskonferansen, Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? Dr.ing stipendiat Inst. for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU http://leo.iot.ntnu.no/~albrecht/ 1 Hvordan

Detaljer

Hva proaktive indikatorer kan brukes til?

Hva proaktive indikatorer kan brukes til? 1 Hva proaktive indikatorer kan brukes til? Ivonne Herrera Sikkerhetsdagene 2008 Trondheim 13.-14. oktober 2008 2 Proaktive indikatorer? Grunnlag til å gjøre noe før en situasjon blir kritisk i motsetning

Detaljer

Hva er sikkerhet for deg?

Hva er sikkerhet for deg? Sikkerhet Hva er sikkerhet for deg? Foto: Rune Kilden Foto: Øystein Grue Bane NORs sikkerhetspolitikk Bane NOR arbeider systematisk for kontinuerlig forbedring av sikkerheten, for å unngå skade på menneske,

Detaljer

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015 hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015 H O V E D P R I O R I T E R I N G E R A Kontinuerlig forbedring Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften)

Detaljer

Notat om risikostyring: Prosessen & foreløpige resultat. Fagdag Sikring 15/ Bjørnar Heide, Ptil. Relevant for sikring???

Notat om risikostyring: Prosessen & foreløpige resultat. Fagdag Sikring 15/ Bjørnar Heide, Ptil. Relevant for sikring??? Notat om risikostyring: Prosessen & foreløpige resultat Fagdag Sikring 15/5-2018 Bjørnar Heide, Ptil Relevant for sikring??? Notatet blir ferdig i juni Presenteres Sikkerhetsforum 15/6 Regelverksforum

Detaljer

Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram

Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.no Innholdet i foredraget Innledning Hvorfor har Eni Norge behov for et HMS kultur program HMS-kultur

Detaljer

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 NÆRING FOR LÆRING Jorunn E Tharaldsen, prosjektleder PhD Risikostyring og samfunnssikkerhet Petroleumstilsynet, Arbeidsmiljø/organisatorisk HMS jet@ptil.no Bakgrunn

Detaljer

Er ulykker planlagt? - Om læring og forbedringsarbeid

Er ulykker planlagt? - Om læring og forbedringsarbeid Er ulykker planlagt? - Om læring og forbedringsarbeid Ranveig Kviseth Tinmannsvik SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Sikkerhet NFF Temadag: Sikkerhet i anleggsbransjen lærer vi av våre feil? Ingeniørenes

Detaljer

Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet

Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Type dokument Retningslinje Forvaltes av Avdelingsleder virksomhetsstyring Godkjent av Organisasjonsdirektøren Klassifisering Intern Gjelder fra

Detaljer

Sikkerhetsstrategi for norsk vannsektor

Sikkerhetsstrategi for norsk vannsektor 1 Sikkerhetsstrategi for norsk vannsektor Sikkerhetstenking i vannsektoren noen innledende bemerkninger Vann i springen en selvfølge! Hovedplaner for vannforsyning med hovedmål SIKKER VANNFORSYNING Stor

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

Større ulykker - hva har vi lært om læring?

Større ulykker - hva har vi lært om læring? Større ulykker - hva har vi lært om læring? Næring for læring Petroleumstilsynet, 27. november 2013 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold Ulykkesgranskning vs. læring

Detaljer

RisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet

RisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet RisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet RNNP RNNP - målsetning Ptil skal gjennom RNNP utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået i petroleumsindustrien innen sitt forvaltningsområde.

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

Sikkerhet i grensesnitt mellom ulike aktører Energi Norges HMS-konferanse, 13.mai 2014

Sikkerhet i grensesnitt mellom ulike aktører Energi Norges HMS-konferanse, 13.mai 2014 Sikkerhet i grensesnitt mellom ulike aktører Energi Norges HMS-konferanse, 13.mai 2014 Førsteamanuensis Eirik Albrechtsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Agenda og bakgrunn Agenda

Detaljer

NB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene.

NB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene. To av tre oppgaver skal besvares Oppgavene vektes likt NB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene. Oppgave 1 Resilience Engineering er et

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover - UTKAST

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover - UTKAST - UTKAST 1. Storulykkesrisiko 2. Partssamarbeid og medvirkning 3. Arbeidsmiljørisiko 4. Kostnadsnivå og lønnsomhets betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø 5. Gjensidig deling av kunnskap og informasjon

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn

Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn Nationellt forum för olycksutredningar 1. februari 2012, Stockholm Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi og samfunn 1 Dette vil

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003 Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet Ålesund den 25. April 2003 I dette innlegget Justisdepartementet Utgangspunkter for samfunnssikkerhetsarbeidet Hvilke farer skal vi innrette oss mot? Beredskapsressursene

Detaljer

14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Finn H Amundsen, tidligere styreleder for RISIT

14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Finn H Amundsen, tidligere styreleder for RISIT 14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Finn H Amundsen, tidligere styreleder for RISIT 1 Drepte i transportulykker 1970-2015 600 500 Kilder: SSB, Sjøfartsdir, SVV 400 300 200 100 0 1970 1975

Detaljer

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet

Detaljer

Sikkerhetstenking i vannbransjen noen innledende bemerkninger

Sikkerhetstenking i vannbransjen noen innledende bemerkninger 1 Sikkerhetstenking i vannbransjen noen innledende bemerkninger Ø Vann i springen en selvfølge! Ø Hovedplaner for vannforsyning med hovedmål SIKKER VANNFORSYNING Ø Stor fokus de senere år både knyttet

Detaljer

Etiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde.

Etiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde. Etiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde. Frokostmøte 29. mai 2013 Litteraturhuset, Oslo Bjørn Ivar Kruke

Detaljer

Beredskap. Håndtering av det ukjente. Førstelektor Tore Hafting Forskingsdagene, Rena

Beredskap. Håndtering av det ukjente. Førstelektor Tore Hafting Forskingsdagene, Rena Førstelektor Tore Hafting Forskingsdagene, Rena 27.09.18 1. Innledning: Fra fusjon til universitet Utvalgte forskningsbidrag fra fagmiljøet beredskap og krisehåndtering 2016-2018 2. Kan alle kriser unngås?

Detaljer

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec. Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.no Oversikt over foredraget Hva skal vi bruke risikobildet til? Hva

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Paradigmeskiftet i HMS

Paradigmeskiftet i HMS Paradigmeskiftet i HMS Riana Steen BI- Bergen 09.04.2019 Litt om meg. Riana Steen Førsteamanuensis ved BI Førsteamanuensis ved UIS Emne ansvarlig for beslutninger I krise UIS Lokal- programansvarlig BI

Detaljer

RISIKOSTYRING SETT FRA NFKR s SYNSVINKEL

RISIKOSTYRING SETT FRA NFKR s SYNSVINKEL RISIKO, NIRF 19-05-2011 Side 1 RISIKOSTYRING SETT FRA NFKR s SYNSVINKEL Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje (Aristoteles) Tradisjonelt var betraktning av risiko basert på en analyse av en mulig

Detaljer

SkillsCamps. Korte og effektive treningsworkshops for ledere

SkillsCamps. Korte og effektive treningsworkshops for ledere SkillsCamps Korte og effektive treningsworkshops for ledere Feedback Vi trenger hjelp til å utvikle oss, vokse og lære. Hvorfor er det noen ganger vanskelig å akseptere tilbakemeldinger som er ment å hjelpe?

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1

Detaljer

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover 1. Storulykkesrisiko 2. Arbeidsmiljørisiko 3. Partssamarbeid og medvirkning 4. Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø 5. Gjensidig deling av kunnskap og informasjon

Detaljer

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål Disposisjon Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål 2 Sikkerhetskultur Chernobyl Bakgrunn: En rekke ulykkesgranskninger

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

Hvordan unngå at endringer i kontrakter får uheldige konsekvenser for HMS? Store endringer i næringen. Hva har Ptil gjort? Hva ser vi?

Hvordan unngå at endringer i kontrakter får uheldige konsekvenser for HMS? Store endringer i næringen. Hva har Ptil gjort? Hva ser vi? Hvordan unngå at endringer i kontrakter får uheldige konsekvenser for HMS? Store endringer i næringen. Hva har Ptil gjort? Hva ser vi? Jorunn Tharaldsen og Elisabeth Lootz 40% 80% 30% 70% 20% 60% Job 10%

Detaljer

Hvorfor går det galt?

Hvorfor går det galt? Hvorfor går det galt? Hvordan aktører i havbruksnæringen forklarer og håndterer uønskede hendelser 21.04.2010 Jørn Fenstad & Rolf Bye, Studio Apertura Hva omfatter sikkerhet? Personsikkerhet Drukning,

Detaljer

Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon?

Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon? Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon? Seminar 30. mai 2017 om risikoforståelse Bjørnar Heide Initiativ i næringen Nye modeller Synliggjøring av usikkerhet

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON 30.05.2016 SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON Vi er opptatt av å kombinere internrevisjonskompetanse med spisskompetanse på relevante problemstillinger. Unike problemstillinger krever unike team.

Detaljer

Sikkerhetskultur. Helge Holtebekk Oslo T-banedrift AS 20.10.2012 2

Sikkerhetskultur. Helge Holtebekk Oslo T-banedrift AS 20.10.2012 2 T-banen i Oslo har gjennomført et helhetlig program for bedre sikkerhetskultur. Som passasjerer har vi merket mange forbedringer på både informasjon og materiell. Men det er i tillegg mange viktige sammenhenger,

Detaljer

Ingeir Klemetrud Inspektør / sikkerhetsansvarlig Kriminalomsorgen region sørvest

Ingeir Klemetrud Inspektør / sikkerhetsansvarlig Kriminalomsorgen region sørvest Ingeir Klemetrud Inspektør / sikkerhetsansvarlig Kriminalomsorgen region sørvest Hell 8. november 2012 SECURITY - SIKKERHET SAFETY TRYGGHET To sider av samme sak, men allikevel en viktig bevisstgjøring

Detaljer

Vi ser også at sterke insentiver og økonomiske bonusordninger er knyttet til denne tenkningen i det daglige. Fra enkelte hold blir det pekt på at den

Vi ser også at sterke insentiver og økonomiske bonusordninger er knyttet til denne tenkningen i det daglige. Fra enkelte hold blir det pekt på at den Tema gruppe 1 HMS-kultur og lederrollen Bakgrunn Det nye regelverket krever at den ansvarlige skal fremme en god helse-, miljø- og sikkerhetskultur i virksomheten (rammeforskriften 11). I den nye HMS meldingen

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Behovet for en tverrfaglig reguleringsteoretisk forskning. Jacob Kringen (DSB/UiS)

Behovet for en tverrfaglig reguleringsteoretisk forskning. Jacob Kringen (DSB/UiS) Behovet for en tverrfaglig reguleringsteoretisk forskning. Jacob Kringen (DSB/UiS) Tre spørsmål Hva er regulering???? Hva er (tverrfaglig) reguleringsteoretisk forskning? Hva er behovet for slik forskning?

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Digitale legekonsultasjoner sett i fra tilsynsmyndigheten forsvarlighet og tilsynsmessige konsekvenser

Digitale legekonsultasjoner sett i fra tilsynsmyndigheten forsvarlighet og tilsynsmessige konsekvenser Kommuneoverlegemøte Scandic Hell Hotell, Stjørdal 7. juni 2019 Digitale legekonsultasjoner sett i fra tilsynsmyndigheten forsvarlighet og tilsynsmessige konsekvenser Direktør Jan Fredrik Andresen Statens

Detaljer

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU 25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer

Detaljer

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko?

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Fagseminar i Ptil 4.12.2008 Preben H. Lindøe 1 Problemstilling Gitt at det finnes risikoutsatte grupper i petroleumsindustrien, hvilken sammenheng

Detaljer

Aggregering av risiko - behov og utfordringer i risikostyringen

Aggregering av risiko - behov og utfordringer i risikostyringen Aggregering av risiko - behov og utfordringer i risikostyringen SINTEF-seminar 4.4.2017 Jan Sørgård, Seniorrådgiver i Difi Seksjon for informasjonssikkerhet og datadeling Avdeling for digital forvaltning

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

SIKRING i et helhetsperspektiv

SIKRING i et helhetsperspektiv SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000

Detaljer

Hvorfor går det ikke oftere galt?

Hvorfor går det ikke oftere galt? Hvorfor går det ikke oftere galt? Entreprenørseminar om risiko for storulykker, Petroleumstilsynet, 16. oktober 2008 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Ranveig.K.Tinmannsvik@sintef.no Hvorfor går det

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Risikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15.

Risikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15. Risikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15. mars 2016 Agenda fire tema Teknologidefinisjon System ulykker kompleksitet

Detaljer

Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket?

Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket? TEKMAR 4. des. 2007: Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket? 1 HOVEDTEMA: Anvendt etikk: refleksjon over etiske dilemmaer på ulike fagfelt/samfunnsområder Møte mellom ulike typer ekspertise Etisk

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

SIKRING i et helhetsperspektiv

SIKRING i et helhetsperspektiv SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

Når enden er god, er allting godt Haleproduksjon gir økt utvinning - av HMS?

Når enden er god, er allting godt Haleproduksjon gir økt utvinning - av HMS? Synkende driftsmargin HMSforhold Oljepris & teknologi er jokere Stigende kostnader Når enden er god, er allting godt Haleproduksjon gir økt utvinning - av HMS? Bodil Alteren, Jan Hovden, Ragnar Rosness,

Detaljer

Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering

Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering Høstkonferansen i Telemark Vrådal 21. oktober 2016 Assisterende direktør Heidi Merete Rudi, Statens helsetilsyn Statlige virkemidler

Detaljer

Risikostyring på nasjonalt nivå

Risikostyring på nasjonalt nivå Risikostyring på nasjonalt nivå -muligheter og begrensninger Erik Thomassen 9. november 2017 Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet 1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til

Detaljer

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Framtidsutfordringene - hvordan møter vi disse? - Gruppesamtaler Spørsmål 2: Hva må til for at vi skal vi videreutvikle HMS-nivået i virksomheten? (medvirkning, organisasjon,

Detaljer

Slik jobber Avinor med sikkerhet

Slik jobber Avinor med sikkerhet Slik jobber Avinor med sikkerhet Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Drivkrefter for trafikkvekst Globalisering Befolkningsvekst Økt BNP Generell velstandsvekst Lav prisstigning på flybilletter Forventet

Detaljer

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014 Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep

Detaljer

Risikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne

Risikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Uttrykk for den fare som uønskede hendelser

Detaljer

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak

Detaljer

Kontinuerlig forbedring og forutseende sikkerhetsindikatorer i bygge- og anleggsbransjen

Kontinuerlig forbedring og forutseende sikkerhetsindikatorer i bygge- og anleggsbransjen Kontinuerlig forbedring og forutseende sikkerhetsindikatorer i bygge- og anleggsbransjen Urban Kjellén, professor EBA s HMS konferanse 6. november, 2018, Thon Hotel Arena, Lillestrøm Kunnskap for en bedre

Detaljer

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 januar 2015 Rev.nr.1.0 Erstatter plan av oktober 2012 Utarbeidet av Norsk Biokraft AS

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case

Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case Sikkerhetsseminar, Statens jernbanetilsyn Oslo, 26. oktober 2010 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi og samfunn 1 Dette vil jeg snakke

Detaljer

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund Ivaretagelse og motivasjon av ansatte Norges Svømmeforbund Agenda 1. Hvem er jeg? 2. Ideal lederen hvordan ser han/hun ut? 3. Ideallederen i forskning hva sier den? 4. Hva motiverer? 5. Hvordan ivareta?

Detaljer

Revitalisering av risikostyringen

Revitalisering av risikostyringen Revitalisering av risikostyringen Bjørnar Heide ESRA-seminar 8/3-2017 Leveranse: Notat. Prosessmål: Forankring Introdusert i S-forum og R-forum. Forankring, forankring, forankring! Holder på med møter

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

NTNU Retningslinje for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring innen informasjonssikkerhet

NTNU Retningslinje for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring innen informasjonssikkerhet Retningslinje for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring innen informasjonssikkerhet Type dokument Retningslinje Forvaltes av Leder av HR- og HMS-avdelingen Godkjent av Organisasjonsdirektør Klassifisering

Detaljer

Informasjonssikkerhet og ansatte

Informasjonssikkerhet og ansatte Informasjonssikkerhet og ansatte 1 PhD stipendiat Eirik Albrechtsen Inst. for industriell økonomi og teknologiledelsen Norges teknisk naturvitenskaplige universitet (NTNU) Tema Hvordan opplever brukere

Detaljer