ØSTFOLD Småbyregioner i omstilling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ØSTFOLD Småbyregioner i omstilling"

Transkript

1 Sluttkonferansen i REGUT Stjørdal april 24 Områdestudier ØSTFOLD Småbyregioner i omstilling Mellom egenbasert, Oslodominert og transregional utvikling Prosjektleder Knut Onsager NIBR Prosjektdeltagere Torjus Bolkesjø Telemarksforskning Arne Bugge Amundsen UiO Olaf Foss NIBR Bjørn Moen NIBR

2 Studieområdet Østfold fylke og ABS-regionene Buskerud Akershus Oslo Akershus Hedmark PK-Oslo (7) PK- Oslo (9 3) (13 6) Askimregionen (35 ) Vestfold Mosseregionen (51 ) (27 1) Sarpsborgregionen (56 ) (47 1) Fredrikstadregionen (72 ) (68 1) Haldenregionen (29 ) (27 1) Sverige

3 Fokus for presentasjonen: 1. Problemstillinger og perspektiv i prosjektet 2. Områdekarakteristika 3. Viktige endringsprosesser de senere årene 4. Regionalpolitiske utfordringer

4 1 : Problemstillinger og perspektiver 1. Hvilke historiske forutsetninger og utviklingstrekk har preget den økonomiske og sosiale utviklingen i området? 2. Hvilke mønstre, prosesser og årsaker har karakterisert næringsog befolkningsutviklingen i Østfold og de ulike østfoldregionene? 3. Hvilke integrasjons- og samhandlingsmønstere har preget Østfold og de ulike østfoldregionene før og nå? 4. Hvilke regionalpolitiske tradisjoner og nyere tendenser har preget fylket og de ulike regionene og hvilke årsaker ligger bak? 5. Hvilke regionalpolitiske utfordringer og muligheter står Østfold og østfoldregionene ovenfor framover?

5 Region-enhetene Politiske og administrative regioner 18 kommuner 6 småbykommuner og 12 landkommuner Østfold fylke Østfold fylkeskommune,statlig forvalting/organisasjoner(snd,fmla,aetat,hiø etc) Økonomisk regioner (Arbeids-Bolig-Serviceregioner : ABS-Juvkam22) 5 østfoldregioner (Halden, Fred., Sarp, Moss, Askim) + 3 kommuner integrert i Osloregionen Utviklingsregioner Utviklingsamarbeid og systemer på ulike territorielle nivå og enheter : Kommunale og interkommunale utviklingstrategier, -råd og samarbeid Fylkesnivået : 4 Regionale offensiver, Utdanning-FoU-næringsliv-tiltak etc.) Landsdelssamarbeidet (Østlandsamarbeidet) Transnasjonalt regionsamarbeid (Intereg etc.) Identitetsregioner Lokalsamfunn, kommuner og fylke?

6 Østfold fylke og ABS-regionene Buskerud Akershus Oslo Akershus Hedmark PK-Oslo (7) PK- Oslo (9 3) (13 6) Askimregionen (35 ) Vestfold Mosseregionen (51 ) (27 1) Sarpsborgregionen (56 ) (47 1) Fredrikstadregionen (72 ) (68 1) Haldenregionen (29 ) (27 1) Sverige

7 2 : Områdekarakteristika 1. Høy urbaniseringsgrad: en stor befolkning (252 innbyggere) i et arealmessig lite fylke dominert av 5 småbyer. 2. Høy industrialiseringsgrad: en stor industrisektor, allsidig spesialisert innenfor prosess- og teknologiindustri (trefored, kjemisk, nærings-middel, verksted, IKT) flere bransjekonsentrasjoner og klynger. 3. Demografiske egenskaper : aldrende befolkning, svak naturlig tilvekst, (netto-) innflytting som gir moderat befolkningsvekst. 4. Levekår : høyere arbeidsledighet, lavere utdanningsnivå, og større avhengighet av pers.rettede ytelser enn gj.sn. for landet 5. Statlige overføringer (per innbygger) mindre enn gjsn. landet. Skyldes lavere overføringsnivå til offentlig sektor, næringsstøtte, bedrifts- og regionutvikling, FoU m.m. 6. Statlig regionalpolitikk enten fraværende eller kriseorientert. 7. Sterk påvirkning av ytre forhold - globaliseringen, internasjonale konjunkturer, nasjonal makropolitikk og naboregionenes utvikling (Oslo-Akershus, Västra Götaland). 8. Ulik utvikling mellom østfoldregionene.

8 3: Viktige endringer de senere årene Fra demografisk stagnasjon til vekst Store næringsomstillinger og effekter Fra passiv til aktiv regionalpolitikk - på flere nivå Mot nye regionale strukturer Østfoldregioner i ulik utvikling og dynamikk

9 Folketallet i fylkene - Sørøstlandet Østfold Oslo og Akershus Telemark Buskerud Vestfold

10 Demografiske endringskomponenter i Østfold (SSB) 35 3 Folketilvekst Fødselsoverskudd Nettoinnflytting

11 Flyttestrømmene mellom Østfold og landet for øvrig Periodene og Nord-Norge 6 Midt-Norge (Trøndl) 5 4 Vestlandet (Horda, Sogn, Møre) 3 Sør-Vestlandet (Agder, Rogal) 2 Indre Østlandet (Hed.,Oppl) 1 Utflytting fra Østfold Innflytting til Østfold Utflytting fra Østfold 2-22 Innflytting til Østfold 2-22 Hovedstads-regionen (Oslo, Akers) Øvrige Sør-Østlandet (Busk,Vest, Tele)

12 Flyttebalansen for østfoldregionene (SSB) 8 A skim/eidsbergregionen 7 Fredrikstadregionen 6 Haldenregionen Mossregionen 5 Pendlingskommunene til Oslo 4 Sarpsborgregionen

13 Utviklingen i hovedsektorer i Østfold Antall årsverk (Panda) Primærnæringer Industri Bygg og anlegg Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting

14 Næringsendringer i Østfold Antall årsverk (panda) Primærnæringer Industri Bygg og anlegg Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting

15 Næringsutvikling Østfold vs. landet Relative endringer i årsverk (panda). 4 3 Østfold Landet Primærnæringer Industri Bygg og anlegg Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting

16 Regionale bransjekonsentrasjoner i Norge Middels store BK (LK>2,^>5 årsverk^>1 bedrifter) 1 Antall bransjekonsentrasjoner i ABS-regionene 2 over 3 1- Fiskeforedl 1-Skipsbyg 1-Skipsbyg 1-Fiskeforedl 2-Teko 3-Møbel 1-Verksted 1-Verksted 2-Skipsbyg 1-Fiskeforedl 1-Fiskeforedl 1- Olje/gass 2- Teko 1-Skipsbyg 1- Skipsbyg 2- Metall 1- Olje/gass 2- Skipsbyg 1-Skipsbyg 1-Trevare 1-Reiseliv 1- Metall 1-Verksted 1-Mineral 2- Møbel 1-Trefordl 2- Kjemisk 1-Verksted 1-Kjemisk 2-Mineral 1-Verksted 2-Skipsbyg 1- Trevare 2- Kjemisk 1-Næringsmidl 2-Trevare 1-Forr.tjen. yting 1-Verksted 1-Verksted 1-Trevare 1-Næringsmidl 1-Næringsmidl 2-Treforedl 3-Kjemisk 1. Næringsmidl 2. Kjemisk 3. Verksted 1-Verksted

17 Næringsrepresentasjon i Østfold 2 (SSB-syss.reg) (LK>1=overrepresentasjon LK<=underrepresentasjon) Treforedlingsindustri Kjemisk industri M ineralsk industri Lb næringsmiddelindustri Verkst edsindustri Bygg og anlegg Tekoindustri Kommunal tjenest eyting Varehandel Grafisk - og forlagsindustri Skogbruk Øvrig privat tjenest eyting Post og tele Jordbruk Statlig tjenest eyting Kraft- og vannf orsyning Hot ell og rest aurant Transport Forretningsmessig tjenest eyting Bank og forsikring Øvrig industri Fiskeindustri Fiske, fangst og oppdrett Bygging av skip ol Lokaliseringskvotient

18 Sosial og velferd Forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Undervisning Helse og veterinær Annen off. og privat tjenesteyting Hotell og restaurant Transport Offentlig adm. og forvaltning Detaljhandel Engroshandel Verksted Næringsmidler ellers Kulturell tjenesteyting Post og tele Grafisk Fiskeforedling FoU Skogbruk Bergverk Olje og gass Metaller Fiske og fangst Bank og forsikring Kraft og vann Trevarer Kjemisk Treforedling Annen industri Tekstiler Jordbruk Transportmidler Regional konkurranseeffekt for 32-næringer. Østfold (FoB) Nasjonal veksteffekt (bransjevekst) Faktisk endring i Østfold Regional konkurransekomponent

19 Sysselsettingsendringen i østfoldregionene Antall årsverk (panda) Fredrikstad (+23%) Sarpsborg (+8%) Moss (+5%) Askim/Eidsber g (+5%) Halden (+2%) Pendlingskom. Oslo (+3%)

20 Figur 9.6 Utvikling i antall årsverk i østfoldregionene. Faktisk endring og regional skift (nasjonal veksteffekt minus faktisk endring) fordelt på strukturog konkurranseeffekt (Panda) Nasjonal veksteffekt 2. Faktisk endring 3. Regionalt skift (2 minus 1) 4.Regional struktureffekt 5.Regional konkurranseeffekt Østfold Fredrikstadregionen Sarpsborgborgregionen Mossregionen Askimregionen Haldenregionen Pendlingskommunene til Oslo

21 Folketalls- og sysselsettingsutvikling i østfoldregionene Absolutte tall (Panda). 6 Moss Endring i folketall Askim/Eidsberg Sarpsborg Halden Pendl.komm. til Oslo 1 Fredrikstad Endring i antall sysselsatte

22 En mer aktiv regionalpolitikk på flere nivåer Statlig regionalpolitikk (eksplisitt) Tradisjonelt fraværende (unntak: 3 kommuner med perm.du-status, 1 kommune period.du-status) Endret distrikts- og regionalpolitikk sentrale områder inkludert: Tidsavgrenset støtte til Omstillingsområder (1994-2) og Grenseregionalt samarbeid (1995- ) Permanente nasjonale SMB-ordninger ( ) Lokal og regional utviklingspolitikk fra passiv til aktiv Bykommunene Ulike tradisjoner for lokal utviklingspolitikk (næring-, stedsutvikling) : passive-proaktive Felles : mot mer aktive senterkommuner m.h.t. lokalt og regionalt utviklingsamarbeid ABS-regionene - interkommunalt Ulike tradisjoner for interkom. utviklingsamarbeid og politikk (næring, sted) En klar tendens til økt utviklingsamarbeid - internt og eksternt Fylkesnivået Fylkeskommunen fra passiv til aktiv utv.aktør, initativtager og tilrettelegger (199-2) Nye offentlig-privat samarbeid for å styrke utviklingsapparat og innovasjonssystem Landsdelsnivået Fra et passivt til et mer aktivt utviklingssamarbeid : Østlandsamarbeidet (kompetanse, infrastruktur, internasjonalt, lobbysime m.m.) Internasjonalt et mer aktivt utviklingsamarbeid Grenseregionalt samarbeid, Fyrstad-samarbeidet, Nordsjøsamarbeidet etc.

23 Statlige overføringer i kr./innbygger 2 Østfold og landet (Datakilde:Ørbeck 22) 1 Østfold Landet Distrikter (pol.virkeområde). 6 5 Sentrale strøk (utenfor distr.pol. virkeområde) Totalt Personrettede Bedrifts-, næringsog regionutvikling Kommune Fylkeskommune Statlig virksomhet

24 Offentlig støttede utviklingstiltak Østfold Rangert etter årlig økonomisk ramme/uttelling 1. Interreg-program ( ): ca. 5 mill. kr/år 2. Tilskudd SMB (etabl./utv.)/snd(1995-.):ca.2 mill.kr./år 3. Tilleggsnæring landbruk/fmla : (2): ca. 15 mill kr/år 4. Østfold Byoffensiv ( ): 13 mill. kr/år 5. NFR (1999) : 7 mill.kr/år 6. Østfold Industrioffensiv ( ): 6 mill. kr/år 7. Østfold Bygdeoffensiv ( ):,7 mill.kr/år 8. Totalt utviklingstøtte : 112 mill.kr/år 9. Arbeidsmarked (tiltak m.v. 2) 213 mill.kr/år 1. Jordbruksstøtte (2) : 36 mill. kr/år 11. Personrettede overføringer (2): 1.57 mill. kr/år

25 Effekter av de Regionale offensiver*, Intereg-progremmet og SND s virksomhet i Østfold **: Bred deltagelse m.h.t. sektorer og områder. Over 5 nye arbeidsplasser, 1 nyetableringer og 5 bedrifter deltatt Mange nye møteplasser og utviklingssamarbeid etablert (kommuner, bedrifter, kunnskaps- og utviklingsorganisasjoner) i fylket, ABS-regionene og Grenseregionalt Nye tilpassede utdanningstilbud utviklet, og nye samarbeidsformer prøvd ut og etablert mellom utdanning-fou-næringslivet Nye utviklingsselskaper for entreprenørskap og innovasjon etablert Fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør er styrket Kompetanseheving i det offentlige utviklings- og innovasjonsapparatet Økt bevissthet rundt regionale særtrekk, kvaliteter og identiteter En stor andel av offensiv -prosjektene har hatt full addisjonalitet. Små statlige midler har bidratt til Å utløse et flerdobbelt beløp lokalt og gitt synergieffekter Økt samarbeidsorienteringen og den institusjonell tettheten i ABS-region, fylke og nabofylker og -len Østfold Industrioffensiv, Østfold Byoffensiv, Østfold Bygdeoffensiv **Basert på sammenstilte evalueringer fra Nordlandforskning, Telemarksforskning, Møreforskning

26 4: Konklusjoner og utfordringer Østfoldprosessen har vært preget av Utfordringer Demografisk nyvekst - økt innflytting særlig fra Osloregionen Industrinedgang og utstøtingsproblemer - nye jobbmuligheter og servicevekst - mismatch og nye levekårs problemer Nye regionale nettverk og økt regionalt utviklingsengasjement Økt integrasjon og påvirkning fra naboregionene - Osloregionen, Västra Götaland- Värmland. Fem ulike småbyregioner i omstilling ulikt påvirket av egenbasert, Oslodominert og transnasjonale utviklingsprosesser. utfordringer knyttet til utvikling av lokale arbeidsplasser, bosteds-, service- og miljøkvaliteter som best kan møtes ved å styrke østfoldregionenes utviklingsevne og attraktivitet som vil krever et økt interkommunalt og fylkeskommunalt samarbeid for å utforme regionspesifikke: utviklingspolitikker - som kan styrke dem som integrerte og attraktive arbeids-, bosteds- og levesteder, innovasjonspolitikker - som kan styrke etablerte og nye næringer i regionene, miljøpolitikker - som kan stimulere til miljøvennlig innovasjon, produksjon, forbruk og distribusjon.

27 Publikasjoner fra Østfoldprosjektet Østfolds småbyregioner i omstilling. Mellom egenbasert, Oslodominert og transregional utvikling NIBR-rapport 23:7 - HOVEDRAPPORT Regionalpolitikk og utviklingssamarbeid i Østfold. NIBR-rapport 23:3 Entreprenørskap i Østfold. Telemarksforskningsrapport 23:22. Kunnskapsøkonomi og klynger En analyse av en kunnskapsintensiv klynge i industribyen Halden NIBR-rapport 23:4 Regionale effekter av statlig politikk i Østfold NIBR-notat 23:17 (delfinansiert av Regut) Bestilles eller lastes ned:

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Trude Røsdal 15-11-11 Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Basert på materiale fra Indikatorrapporten 2011 FoU-statistikk med tall fra 2009 Indikatorrapporten 2011 Norges forskningsråd utgiver

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Regional utvikling, innovasjon og livskraft

Regional utvikling, innovasjon og livskraft NFR-LMD-seminar om Landbrukets betydning for «Levende bygder» Hva viser forskningen? Oslo 23 februar 2012 Regional utvikling, innovasjon og livskraft Knut Onsager NIBR Presentasjon 1. 2. 3. Regionale utviklingstrekk

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking Hvordan går det egentlig med Telemark? 28.05.2010 Knut Vareude telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no 28 05 2010 2 1,6 190 000 1,4 1,2 Årlig vekst i % Befolkning

Detaljer

Utfordringer for Namdalen

Utfordringer for Namdalen Utfordringer for Namdalen Næringsutvikling og attraktivitet 21. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Presentasjon SAMSVAR-seminaret 1. juni 2017 Steinar Johansen Forsker 1 Avdeling for bolig-, steds- og regionalforskning

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa 24. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT Østfold i dag 287 198 innb. 18 kommuner: Fredrikstad 78159 Rømskog 672 227 915 59 283 5 større industri baserte bysamfunn I Ytre bor 78 % i 3 store tettsteder Moss -

Detaljer

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Er Aust-Agder attraktivt?

Er Aust-Agder attraktivt? Er Aust-Agder attraktivt? Internseminar for avdelingene regional, plan og samferdsel, Aust-Agder fylkeskommune 17.-18. september 2012 Lyngørporten i Tvedestrand Knut Vareide Hvordan går det egentlig i

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015 Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet

Næringsutvikling og attraktivitet Næringsutvikling og attraktivitet Hvordan er status og utvikling i Oppland og regionene der? Hva skaper bostedsattraktivitet? Hvordan henger ting sammen? telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret Hva må til for å klatre på rangeringene? 23. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015 Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold

Detaljer

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80

Detaljer

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Temadag 8. mars 2016 per.overvik@ntfk.no Retningslinjene Ingen spesifikke retningslinjer til faktagrunnlaget. Fokus på utviklingstrekk og utfordringer. Tema

Detaljer

Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting

Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting Av Hans Olav Bråtå og Per Kristian Alnes Østlandsforskning Kommunal- og moderniseringsdepartementets Nettverk for regional og kommunal

Detaljer

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører Hvem og hva? Navn: Tom Staahle Stilling: Ordfører fra 2015 Parti: Fremskrittspartiet Utdannet:

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser?

Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser? Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Den nordiske modellen: Et forbilde? UiO konferanse, 24. januar 2006 Mål for næringspolitikken

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Tor Selstad. Norge på toppen og forbi! Regionale konsekvenser. Regionsenterkonferansen Sogndal 19. oktober

Tor Selstad. Norge på toppen og forbi! Regionale konsekvenser. Regionsenterkonferansen Sogndal 19. oktober Tor Selstad Norge på toppen og forbi! Regionale konsekvenser Regionsenterkonferansen Sogndal 19. oktober Peak-samfunnet Bølger som skyller gjennom samfunnet Vi har vært gjennom vekstfasen, nå gjenstår

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Fylkesanalyser: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET Presentasjon Våler 11. mai Av Kristina Wifstad, seniorkonsulent i Menon Economics Hva driver veksten? Vekstregnskapet (growth accounting)

Detaljer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk

Detaljer

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes?

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes? Utviklingstrekk i det samiske området Hva gjør kommuner som lykkes? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bærekraftige og attraktive Telemark

Bærekraftige og attraktive Telemark Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Mye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS

Mye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS Mye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS Prosjekt i to deler 1. Kritisk gjennomgang av rasjonale for innsats knyttet til stedsutvikling og lokal samfunnsutvikling, med et særlig blikk

Detaljer

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 15.10.2014 1 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan? 1. Hva er utviklingen? 2. Hva er drivkreftene for utviklingen? 3. Hvilke

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen. Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til

Detaljer

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitet og stedsinnovasjon Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 28.02.2014 3 Flytte-str ømmer Offentlige

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO

år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO NHO S NÆRINGS-NM : NHOs Nærings-NM rangerer kommunene etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

SWOT-analyse for Osloregionen

SWOT-analyse for Osloregionen SWOT-analyse for Osloregionen 4. mai 2005 Peter Austin, Asplan Analyse Helge Dønnum, Asplan Analyse Hallgeir Aalbu, EuroFutures AB Disposisjon Osloregionen Sterke og svake sider, muligheter og trusler

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer