Beredskapsplan for Selbu kommune

Transkript

1 2014 Selbu kommune Beredskapsplan for Selbu kommune Saksnr.: 2009/ Saksbehandler: Ingrid Rolseth Holt

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse INNLEDING Kommunens ansvar ROS-analyse Oppdatering og øving Hva er en krise Kommunens ansvar ved en større ulykkes- eller krisesituasjon Hensikt Kompetanse og ansvar KOMMUNAL KRISELEDELSE Innledning Talsmann over media og befolkningen Etablering av kriseledelsen Aktuell dagsorden for 1. møte i kriseledelsen Varsling om krise Lokalisering av kriseledelsen Delegering av myndighet Møtested ved behov for akutt hjelp (brann, sykdom/skade) når mobilnett/telefonnettet er nede utenfor åpningstid: Møtested for befolkningen Kriseteamet for psykososial innsats Pårørendesenter - Mottakssenter for pårørende og involverte Etablering og drift Lokalisering av pårørendesenter Etableringen Forpleining Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 2

3 Kommunen kan rekvirere mat fra bl.a. følgende steder: EVAKUERING OG FORPLEINING NEDTRAPPINGSFASE/ETTERBEHANDLING EVALUERING KVALITETSSIKRING, KONTROLL OG OPPFØLGNING AV BERESDSKAPSPLANEN SELBU KOMMUNE ØVELSER KVALITETSSIKRING Sikre kvaliteten Gjennomføring Tiltak i årsbudsjett og økonomiplan Avviksbehandling FAGPLANER/DELPLANER FORMIDLING, AJOURHOLD OG OPPFØLGING Fordelingsliste over utdeling av Beredskapsplan er som følger: VEDLEGG Mal for rapportering fra kommune til fylkesmann Telefonliste for fylkesmannens varslingshoder/ledergruppe 2014, À jour pr Loggmal Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 3

4 1 INNLEDING 1.1 Kommunens ansvar Visjon for beredskapsarbeidet i Selbu kommune: Selbu en trygg kommune å bo i! Hovedmål: 1. Alle sektorer i kommunen skal arbeide for at kriser og farlige situasjoner ikke skal oppstå. 2. Kommunen skal være i stand til å mestre farlige situasjoner og kriser på en måte som reduserer skadene av disse i størst mulig grad. Vedtatt av kommunestyret i Selbu kommune , KS sak 33/02, arkivsak 00/0999-6: Forskrift om kommunal beredskapsplikt DATO: FOR Kapittel V. Kommunal beredskapsplikt 15. Kommunal beredskapsplikt beredskapsplan for kommunen Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter 14 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om beredskapsplanens innhold og øvrige krav etter denne bestemmelsen. Merk også følgende planer: Beredskapsplan Selbu kommune, ephorte 2010/ Evakueringsplan Selbu kommune, ephorte 2010/ Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 4

5 1.2 ROS-analyse Beredskapsplanen er et viktig dokument for kommunens krisehåndteringsevne. Det er utarbeidet en overordnet ROS-analyse (Risiko- og sårbarhetsanalyse) for Selbu kommune. Den ble godkjent i Kommunestyret , KS sak 46/13, saken har ephortesaksnr.:2010/222 dok.27 Alle kommuner kan bli rammet av kriser og ulykker som medfører betydelige skader og som kan sette liv, helse, miljø og materielle verdier i fare. En krise kommer alltid overraskende, og det er for sent å tenke på hva som kunne ha vært gjort når krisa er der. Bl.a. er mye av infrastrukturen som vann-, tele- og elektrisitetsforsyning komplisert oppbygd og sårbare for ekstraordinære belastninger. 1.3 Oppdatering og øving Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen jevnlig blir øvet. 1.4 Hva er en krise En krise i denne sammenheng er en større uheldig hendelse som bringer med seg utfordringer som ikke kan løses gjennom ordinær daglig drift, organisering og handlekraft. Det er også viktig å være klar over at en situasjon som i utgangspunktet ikke defineres som en krise, fort kan eskalere. 1.5 Kommunens ansvar ved en større ulykkes- eller krisesituasjon Bistå når de ordinære innsatsorganers ressurser ikke strekker til. De ordinære innsatsorganer er politi, brannvesen, redningstjeneste, sykehus og sivilforsvar. Kommunen må bl.a. være forberedt på disse oppgaver ved en krisesituasjon: Yte nødvendig medisinsk- og psykososial bistand Informasjon til pårørende, befolkningen og media Yte bistand ved evakuering fra utsatt område Innkvartering og forpleining av forulykkede, pårørende eller redningsmannskaper Forsyningsstøtte til redningsmannskaper Sikre helsemessig trygge næringsmidler inklusiv drikkevann Sikre nødstrøm ved strømstans der det står om liv og helse Gjennomføre regulerings- og rasjoneringstiltak Rette opp skader på kommunikasjoner, vannforsyning og andre anlegg Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 5

6 Rydde et skadested og yte innsats for å beskytte miljøet Verne kulturelle verdier 1.6 Hensikt Hensikten med å lage en kriseberedskapsplan er å gjøre organisasjonen bedre i stand til å takle kriser. Planen skal sikre at beste avgjørelse fattes, at viktige beslutninger ikke uteblir, og at ressurser og personell innkalles og tas i bruk i tide. Planen skal være et verktøy som brukes ved enhver krise eller hendelse slik at skader på mennesker, miljø og materiell unngås eller reduseres. 1.7 Kompetanse og ansvar En krisesituasjon vil medføre store utfordringer. For å kunne håndtere en krise på best mulig måte, må det gjennomføres øvelser og andre kompetansehevende tiltak. Alle som er tiltenkt en rolle i en krisehåndtering må kjenne til planen og dens innhold. Alle i kommunen må være seg sin rolle og sitt ansvar bevisst. Det må også utpekes stedfortredere. Kommunens ordinære administrative ledelse tar rollen som kriseledelse med visse tilpasninger, da en slik organisering av kriseledelsen vil løse oppgavene best. Det må aldri være tvil om hvem som er lederen, og i Selbu kommune er det rådmannen. I en krisesituasjon vil oppmerksomheten være rettet mot toppledelsen. 2 KOMMUNAL KRISELEDELSE 2.1 Innledning Skulle en katastrofelignende hendelse inntreffe kan kommunen i løpet av svært kort tid måtte sette i verk ekstraordinære tiltak. I slike tilfelle vil det ikke være mulig å følge kommunens ordinære beslutningsprosess. Kriseledelsen vil da bli etablert og tar det overordnede ansvaret for å gjennomføre de tiltak som kreves av kommunen. Kriseledelsen må kunne etableres raskt, og derfor ikke bestå av for mange personer. 2.2 Talsmann over media og befolkningen Kriseledelsen skal gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å redusere virkningene av krisen, og det er nødvendig å opptre på en slik måte at kommunens troverdighet er i behold. Det er derfor viktig å ha en talsmann for kriseledelsen overfor media og befolkningen: I Selbu kommune er det Ordføreren. En krise vil kunne ha ulik karakter og ved iverksetting av tiltak vil kommunen ha behov for personer med ulik fagkunnskap. Det forutsettes derfor at den faste kriseledelsen kan suppleres med andre fagpersoner etter behov. 2.3 Etablering av kriseledelsen Kriseledelsen ledes av rådmannen. Rådmannen har myndighet til å beslutte at kriseledelsen etableres og har ansvar for at de øvrige medlemmer innkalles. I rådmannens fravær har rådmannens stedfortreder myndighet etter denne planen. Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 6

7 Dersom både rådmannen og stedfortreder er borte og ikke kan nås, innehar de øvrige medlemmer av kriseledelsen myndigheten i den rekkefølge de er listet opp nedenfor. Kriseledelsen i kommunen har følgende faste medlemmer: 1. Rådmannen (leder av kriseledelsen) 2. Sektorsjef Oppvekst 3. Sektorsjef Samfunnsutvikling 4. Sektorsjef Helse og Sosial 5. Tjenesteleder Servicetorget 6. Beredskapskoordinator 7. Ordfører (talsperson for kriseledelsen overfor media og befolkningen) (Kommuneoverlege, Brannsjef og Personalsjef må vurderes innkalt ved etablering av kriseledelsen etter behov.) Leder av kriseledelsen har følgende primæroppgaver når en hendelse varsles: Ta beslutning om kriseledelse skal etableres Innkalle kriseledelsen Lede og drifte kriseledelsen Mindre kriser og uhell forutsettes løst av det ordinære driftsapparatet uten innkalling av kommunens kriseledelse. Kriseledelsens evt. behov for sekretærhjelp stilles av tjenesteleder for enhet Servicetorget Aktuell dagsorden for 1. møte i kriseledelsen EMNE 1. Oversikt over hendelsen og skadeomfanget. 2. Loggføring og rapportering. Selbu kommune har CIM-krisestøtteverktøy (WEB-basert). 3. Opprette kontakt med skadestedsledelsen (og andre ikke-kommunale instanser som er involvert i situasjonen). Avtale rutiner for informasjonsutveksling. Etablere informasjonskontoret. 4. Vurdere hvilken innsats som kreves av kommunen i forhold til de oppgaver som skadestedsledelsen har ansvar for. Beslutning om evt. strakstiltak. 5. Avgjøre om kriseledelsen, allerede i startfasen, skal suppleres med andre medlemmer. 6. Prioritere bruk av kommunale ressurser. Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 7

8 7. Strategi for kommunens kriseinformasjon. Pressemelding nr Vurdere om det er hjelpepersonell, foreninger og evt. andre bidragsytere som må varsles i en tidlig fase. Skaffe oversikt over hvilke eksterne ressurser som er disponible, og når de kan være operative. 9. Rutiner for statusrapportering inn til kriseledelsen 10. Fordele oppgaver mellom medlemmene i kriseledelsen 11. Gi rapport om situasjonen til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Fylkesmannen vil ved større ekstraordinære hendelser be kommunen om å foreta situasjonsrapportering som grunnlag for fylkesmannens samordning av innsats over kommunegrenser, og for fylkesmannens videre rapportering til sentrale myndigheter. Loggføringen vil danne grunnlag for kommunens rapportering. Vedlagt følger mal for rapportering til Fylkesmannen. Rapportering kan og bør gjøres via CIM (kommunens WEB-baserte krisestøtteverktøy). 12. Gi rapport til kommunestyret. 2.4 Varsling om krise Varslingsmønster Normalt vil kommunen bli varslet utenfra om at en ekstraordinær hendelse har inntruffet. Normalt vil varslingen komme fra følgende: Lensmann i Selbu og Tydal 110-sentralen/Vakthavende ved Sør-Trøndelag politidistrikt AMK sentralen (Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral) Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Publikum Media Mottaker av varslet skal: 1. Notere ned: Opplysninger om hendelsen. Eventuelle hendelser som kommunen skal være spesielt oppmerksomme på. Navn og telefonnummer til den som varsler. Tidspunkt for mottak av varsel. Hvor geografisk (evt. adresse) har hendelsen oppstått 2. Forvisse seg om at politi/skadestedsledelse er varslet. Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 8

9 Varselmottaker gir beskjed til Rådmannen. Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 9

10 Varsel rettes i prioritert rekkefølge til følgende av Kriseledelsens medlemmer: Stilling og navn Ansvar i Kriseledelsen Telefon arbeid Telefon privat Mobil privat Rådmann Karsten Reitan Leder Ordfører Inga Balstad Talsperson til media Beredskapskoordinator Ingrid Rolseth Holt Sektorsjef Oppvekst Ann Kristin Geving Sektorsjef sektor Samfunnsutvikling Thomas Engan Loggfører Evakuering Fungerende sektorsjef H/S Kerstin Rolseth Kommunalt helsepersonell/ Pårørendesenter Seksjonsleder servicetorget Gerd Fuglem Informasjon Følgende kan kalles inn til sentralbord-/sekretærtjeneste: Navn: Privat telefon Privat mobiltelefon Bjørg Astrid Larsen Kristin Dyrdal Aud Karin Bjørnbeth Heidi Geving Saur (nettansvarlig/loggfører) Vurder bistand fra de øvrige kommunene i Værnesregionen. Hvis krisen drar ut i tid, bør det vurderes å bruke flere av kommunens ansatte samt vurdere bistand fra de øvrige kommunene i Værnesregionen (Stjørdal, Tydal, Frosta, Meråker, Malvik) til å bl.a. håndtere publikumshenvendelser for å minske belastningen på den enkelte. Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 10

11 Personer/instanser som kan varsles: (Hvis mulig bruk også Gule Sider, Kommunens intranett eller ring opplysningen for å få tak telefonnr. ) Merk at det til en hver tid vil være en oppdatert liste lagret Selbu kommunes kriseverktøy CIM. Stilling og navn Telefon arbeid Telefon privat Mobil privat Varsling av Fylkesmann i Sør Trøndelag. Egen liste. Kommuneoverlege Elin Mikalsen Brannsjef Annar Bjørnbeth Brann Varabrannsjef Bengt Ødegård Kriseteamet v/dagrun Aursjø Personalsjef Anita Røset Nettsider/sosiale media Selbu kommune Heidi Saur BARNEVERNET Værnesregionen Etter åpningstid, i helger og på helligdager kan du ringe Barnevernsvakta i Sør-Trøndelag politidistrikt på tlf / Frivilligsentralen v. leder Karin Galaaen IT-avdelingen Værnesregionen (Stjørdal kommune) Mattilsynet NAV Ingunn Myhre, leder NAV Selbu Nea Radio Presten Røde Kors Hjelpekorps avd. Selbu Selbu Energiverk (tel.nr. er også vakttelefonnr.) Statens Vegvesen, Sør-Trøndelag Distriktskontor Trøndelag HV-distrikt 12, Stjørdal Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 11

12 Vann og avløp, Bjørn Eidem Varaordfører Per Røsseth Kommunale bygg, Bjarne Lamøy Selbu Sanitetsforening v/kari Eide Feilmeldingstelefon til driftsavdelingen etter kontortid: - Kommunale bygg: - Veg, vann, avløp: Bygdekvinnelaget v/liv Grøtte Røde kors hjelpekorps v/operativleder Per Einar Borseth Røde kors besøkstjeneste Kontaktperson: Elin Møllenhus Selbu Snøscooterklubb Kontaktperson: Knut Ivar Furan / Lokalisering av kriseledelsen Selbu rådhus er hovedbase for kriseledelsen. Formannskapets møterom og kommunestyresalen har nødvendig IT- og nett-tilgang, samt fastmontert videoprosjektor. Kriseledelsens lokaler må utstyres med nødstrøm ved evt. strømbrudd. Vi har stående avtale med Ved Selbu Energiverk tlf Delegering av myndighet Hvis en krise truer eller er inntrådt er det som oftest nødvendig å sette inn tiltak som vil begrense skadene. Disse tiltakene vil kunne medføre ekstraordinære tiltak og utgifter for kommunen. I slike situasjoner vil det være nødvendig å gi leder av kriseledelsen myndighet til å gå ut over ordinære fullmakter da det av tidsmessige hensyn ofte ikke vil være mulig å innkalle de politiske organer som har fullmakt til å fatte vedtak. Fullmakten til kriseledelsen nedenfor vedtas av kommunestyret og tas inn i reglementet for delegering av myndighet. Delegering av myndighet fra kommunestyret til rådmannen: 1. Ved krisesituasjoner og under katastrofer i fredstid skal rådmannen etablere en kriseledelse. 2. Når kommunen ledes av en kriseledelse har rådmannen fullmakt til: a) å utøve den kommunale myndighet som hendelsen krever og beslutte iverksetting av nødvendige tiltak. Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 12

13 b) å disponere inntil ,- (ref. Selbu kommunes delegeringsreglement vedtatt av Kommunestyret, sak 17/13 den ), til nødvendig hjelp til kriserammede til forpleining med mer, skadebegrensninger og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp til akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser. Beløpet kan overskrides ved påtrengende behov, dersom bevilgende folkevalgte organ ikke kan innkalles. c) å omdisponere kommunalt personell og utstyr, og pålegge overtids- og ekstraarbeid. 3. Oversikt over bruk av midler, sammen med rapport over kommunens innsats legges snarest mulig etter hendelsen fram til politisk behandling. 4. I rådmannens fravær er myndigheten etter dette reglementet tillagt rådmannens stedfortreder. 5. Rådmannen kan delegere myndighet etter dette reglementet til kommunalt ansatt som blir tillagt ansvar for spesielle oppdrag i tilknytning til kommunens innsats under den ekstraordinære situasjonen. 3 Møtested ved behov for akutt hjelp (brann, sykdom/skade) når mobilnett/telefonnettet er nede utenfor åpningstid: «Blålysbygget» i Mebonden ved Rådhuset, der Brann- og Ambulansetjenesten er samlet. Her vil publikum ved behov for øyeblikkelig bistand komme i kontakt med brann og/eller ambulansepersonell. Disse vil ha mulighet for å nå andre redningsetater. 3.1 Møtested for befolkningen Møtested for befolkningen vil normalt være i rådhuset. Der vil det ved behov være utvidet åpningstid. 4 Kriseteamet for psykososial innsats Det er rådmannen som beslutter opprettelse av pårørendesenter. Gruppas hovedmedlemmer: For internt bruk er kontaktinformasjonen som følger: Hovedmedlem Stilling Jobb Mobil Dagrun Aursjø Psyk sykepleier og leder av teamet Anne Carlsen rådgiver Torill Slind Kjøsnes Helsesøster Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 13

14 Åse Uthus Spesial hjelpepleier Andre aktuelle ressurspersoner kan være lege, helsepersonell, prest, barnevern, lensmann, sosialtjenesten/nav, PPT, skole- og barnehageansatte. Kriseteamet vil ha en sentralrolle i håndtering av berørte på et evt. samlingssted/senter for pårørende og skadde. 5 Pårørendesenter - Mottakssenter for pårørende og involverte 5.1 Etablering og drift Etablering og drift bestemmes av Rådmann. Leder H/S har et overordnet ansvar for Pårørendesenteret. Vakthavende lege og skadestedsleder på ulykkesstedet gir ofte beskjed om behov for å iverksette pårørendesenteret. Senteret har ingen permanent funksjon, men vil bli aktivisert i forbindelse med ulykker av større omfang. Informasjonsansvarlig/servicetorg kan ved behov kontaktes ved oppretting av pårørendesenteret for å bistå informasjonsutvekslingen. Formålet er å ta seg av og yte nødvendig hjelp til alle pårørende som måtte ha behov for informasjon, hjelp og støtte. Pårørende og andre involverte levende skal få informasjon, mulighet til å snakke sammen, bespisning ved behov, psykisk førstehjelp og hjelp med praktiske gjøremål. 5.2 Lokalisering av pårørendesenter Nøkkel til Eldresenteret og Dagsenteret En nøkkel merket «Universalnøkkel Omsorgsboliger» oppbevares i nøkkelskapet på vaktrommet på Selbu sykehjem. En nøkkel i nøkkelskapet på Selbu legekontor. I tillegg har leder av kriseteamet nøkkel. Lokalenes telefonnummer: Dagsenter, kontor: tlf Dagsenter, kjøkken: tlf Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 14

15 Eldresenter: tlf Dette arealet er egnet fordi det er lett tilgjengelig, en har god mulighet for å sile personer, og registrere dem ved å ha en person i inngangen. Det er kjøkken, toalett og flere telefoner i arealet. Det gir også mulighet for skjerming da det er flere mindre rom i tilknytning til det store. Det er greit å skjerme de rammede fra media. Dersom eldresenteret og dagsenteret ikke kan benyttes, er alternativet for pårørendesenter helsestasjonen, møterommet på HS og nærliggende kontor Etableringen Leder av teamet og psykisk helsearbeider går snarest mulig til lokalene. Leder har kontakt med skadestedet og det vurderes behov for hjelpere når det gjelder antall og kompetanse. Innkalling av hjelpere etter liste. (Liste og annet materiell for senteret finnes i en koffert, som oppbevares på lagerrommet i Dagsenteret og hentes av den som er ansvarlig for opprettelse av pårørendesenteret). Mottaket merkes Pårørendesenter, og et praktisk sekretariat etableres. Telefonbruk avklares og det opprettes registreringsplass for de som ankommer. Etter hvert som hjelperne kommer, får de oppgaver som står beskrevet på tiltakskort. Når og hvordan gis info til de som er på senteret: Ca. hvert 15. minutt gir leder muntlig informasjon. ( Dette selv om det ikke er noe nytt). Leder skal sørge for at all informasjon som gis hjelpere og pårørende er korrekt og i henhold til de opplysninger som kommer fra skadestedet. Så snart legene kan fritas fra det prioriterte medisinske arbeidet, vil disse også kunne gå inn i arbeid med ivaretakelse av pårørende/skadde på mottakssenteret. Personer som har behov for det skal skjermes i forhold til media. 5.3 Forpleining Kommunen kan rekvirere mat fra bl.a. følgende steder: Forpleiningsalternativer: Tel.nr. Selbu Sykehjems kjøkken / (vakt. tel. 1. Etg ) Cafe Langseth, Innbygda Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 15

16 Selbusjøen Hotell & Gjestegård AS, Havernesset Vertshuset Caroline, Flora kafe Selbutunet, Mosletta (Iris Martinsen-Aune) / (Eivind Aune) Selbu Sanitetsforening, Selbu bygdekvinnelag, Frivilligsentral og Selbu Bygdekvinnelag (kan bistå med servering/tilrettelegging) 6 EVAKUERING OG FORPLEINING Se Evakueringsplan for Selbu kommune, saksnr. 2010/ Ansvarlig for plan: Rådmann Ansvarlig for evakuering: Leder sektor Samfunnsutvikling Evakuering av lokalbefolkning blir satt i gang av politi. Evakueringsplanen skal vise hvilke ressurser (mennesker og materiell) som står til rådighet for kriseledelsen, og hvordan evakueringsarbeidet ved kriser skal organiseres. 7 NEDTRAPPINGSFASE/ETTERBEHANDLING Leder av kriseledelsen vedtar: At krisen er over og at kommunene går tilbake til vanlig drift Og (og eventuelt hvor lenge) opplegg for kriseinformasjon skal opprettholdes etter at kriseledelsens oppgaver er avsluttet Igangsetting a nødvendig tiltak for oppfølging av alt innsatspersonell 8 EVALUERING Vurdering/gjennomgang av hendelsesforløp av krisen vurderes så snart som mulig etter at krise er avsluttet. Gjelder alle oppgaver og aktiviteter som tilligger kommunal kriseledelse. Det skal utarbeides en skriftlig rapport etter evaluering. Ved vesentlige avvik fra planen skal denne vurderes endret umiddelbart. Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 16

17 9 KVALITETSSIKRING, KONTROLL OG OPPFØLGNING AV BERESDSKAPSPLANEN SELBU KOMMUNE 9.1 ØVELSER Kommunal ledelse ved større kriser er en stor og omfattende oppgave. I tillegg til å utarbeide nødvendige planer er øvelser svært viktig. Det skal holdes en papirøvelse og en praktisk øvelse for kommunal kriseledelse i hver kommunestyreperiode. Papirøvelse holdes raskest mulig etter valget (på grunn av ordfører). Etter hver øvelse skal det foretas en evaluering. Dersom det fastslås feil i planen eller det har vært større avvik mellom planforutsetninger og faktisk gjennomføring skal planen revideres. 9.2 KVALITETSSIKRING Sikre kvaliteten Følgende kontrolleres: at målsettingen for planen er oppfylt (hvert 4. år) at ressursoversikter er ajour (årlig) Gjennomføring Kvalitetsrevisjon (rullering) av denne planen gjennomføres i to «avdelinger»: Årlig - med hovedvekt på ajourføring av ressurser. Hvert 4. år (parallelt med kommuneplanen) hvor det i tillegg til momentene under årlig kontroll kontrolleres for planenes målsetting og systematisering. Alle revisjoner gjennomføres i samsvar med generelle retningslinjer for kvalitetsrevisjon av beredskapsplaner i Selbu kommune Tiltak i årsbudsjett og økonomiplan Dersom det ved kvalitetsrevisjon av planen framkommer ønsker om tiltak som har økonomiske konsekvenser skal dette tas med i behandling av kommunens økonomibudsjett i henhold til de tidsfrister som gjelder. 9.3 Avviksbehandling Når det oppdages avvik fra planen skal det alltid meldes avvik via kommunens kvalitetssystem på intranettet vårt INNSIDA. Avviksskjema fylles ut og sendes Rådmannen. Rådmannen sørger for at Beredskapskoordinator blir informert. Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 17

18 10 FAGPLANER/DELPLANER Kommunens beredskapsplan for kriser er en overordnet generell plan, som skal kunne tilpasses ulike ekstraordinære situasjoner. For avgrensede virkeområder der en slik plan ikke vil være dekkende, må det utarbeides særskilte fagplaner. Fagplanene er den enkelte sektors ansvar. Oversikten viser status for noen kommunens fagplaner innenfor beredskapsområdet. Planen omhandler Planen vedtatt Merknad Evakueringsplan for Selbu kommune, ephorte sak 2010/1215 Plan for Informasjonsberedskap for Selbu kommune, sak 2010/1215 Plan for helsemessig og sosial beredskap, ephorte - sak 2011/87 Smittevernplan, ephortesak 2010/449-9 Ref. i Kommunestyret i mai 2014 Ref. i Kommunestyret i mai 2014 Administrativt godkjent av rådmannen. Politisk godkjent i Formannskap Sist revidert i august Vedtatt av Kommunestyret i Selbu, sak 2/2014. Beredskapsplan for pandemisk influensa FS Plan for psykisk førstehjelp og psykososial støtte ved kriser K.styret Beredskapsplan for barnehager April 2010 Prosedyre for alvorlige hendelser I skolen (Selbu ungdomsskole), ephorte sak 2010/737-2 Plangrunnlag for kommunal atomberedskap ROS-analyse/plan for tur med Hvite busser Prosedyrer ved alvorlige kriser/ulykker på arbeidsplassen I tillegg har avdeling for Plankommunalteknikk egne planer for håndtering av drikkevannskildene i Selbu. Utarbeidet i mai 2014 Utarbeidet i samarbeid med Fylkesmennene og Statens Strålevern K.styret Okt Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 18

19 11 FORMIDLING, AJOURHOLD OG OPPFØLGING Beredskapsplanene for Selbu kommune ligger alltid OPPDATERTE under 5.0 Beredskap på kommunens intranettsider, i KVALITETSIDA Planen gås igjennom og evt. ajourføres hvert år og revideres i samsvar med gjeldende lovbestemmelser om kommunal beredskapsplikt Fordelingsliste over utdeling av Beredskapsplan er som følger: Ordfører: Varaordfører: Rådmann: Leder sektor Samfunnsutvikling: Leder Oppvekst: Leder Helse og Sosial: Leder servicetorget Beredskapskoordinator Kommuneoverlege Brannsjef Legevaktsentralen Værnesregionen Lensmann i Selbu Fylkesmannen i Sør Trøndelag Totalt 13 stk Når årlig revisjon som medfører endring i planen skal alle innehavere av denne planen informeres. 12 VEDLEGG 12.1 Mal for rapportering fra kommune til fylkesmann Det skal bare rapporteres om aktuelle punkter, og bare der det er endring fra forrige rapport. (Kulepunktene er bare en huskeliste/momentliste.) Situasjonsrapport fra Selbu kommune Dato/tid: 1. Oversikt over situasjonen Generell situasjonsbeskrivelse Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 19

20 Vurdering av situasjonen kommende døgn Vurdering av tilført ressursbehov kommende døgn (kommunen bør synliggjøre behov for støtte på flere måter enn gjennom rapporten) 2. Tiltak som er iverksatt 3. Tiltak som vurderes iverksatt 4. Etablert beredskapsorganisasjon Egen krisestab (kriseledelse) Eventuelle organisasjonsendringer/-tilpasninger Iverksatte tiltak Møter i beredskapsrådet 5. Andre opplysninger Informasjon mot publikum og media Spesielle spørsmål knyttet til økonomi Teknisk - Vannforsyning - Avløp/renovasjon - Kraftforsyning Helse/sosial - Primærhelsetjenesten - Institusjoner - Hjemmebaserte tjenester - Skader på og trusler mot liv og helse - Befolkningen (evakuerte, skadede, døde, etc) Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 20

21 Samband Samferdsel Forsyninger Kultur/kirke Skole/barnehage Miljø/naturvern Plan for Kriseledelse - Beredskapsplan for Selbu kommune 21

22 12.2 Telefonliste for fylkesmannens varslingshoder/ledergruppe 2014, À jour pr Navn Stilling Telefaks Tlf. arb. Tlf.mob. E-post Dag Otto Skar Fylkesberedskapssjef Brit Skjelbred Ass. fylkesmann Aage Tørris Ekker Informasjonsrådgiver Trond Persson Administrasjonssjef Jan Vaage Fylkeslege Tore Bjørkli Landbruksdirektør Stein Arne Andreassen Miljøverndirektør Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Mari Mogstad Direktør Alf Petter Tenfjord Direktør Jørn Krog Fylkesmann Ved krisemøter i ledergruppen møter repr. fra sekretariatet. Stedfortreder møter hvis ikke leder er tilgjengelig.

23 Viktige telefoner: Sentralbord Ekspedisjonen fylkesmannnen /06 Faks ekspedisjon fylkesmannen Krisesekretariat (tlf når oppsatt) TCE 500 (tlf/faks) NSK 200 (mob) - 3 stk Adressater som mottar liste over varslingshoder: Sør-Trøndelag politidistrikt NRK Trøndelag Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap NVE region Midt-Norge DNMI Vestlandet Statens strålevern NVE flomvarslingstjenesten TrønderEnergi (KBO) Trøndelag Heimeverndistrikt 12 Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt Vegtrafikksentralen Midtre region Telenor Nordic Operations Mattilsynet, reg.kontoret for Tr.lag og Møre og Romsd. Helse Midt-Norge, RHF Kommunene i Sør-Trøndelag E-post: fmstberedskap@fylkesmannen.no Beredskapsplan for Selbu kommune 23

24 12.3 Loggmal CIM, WEB-basert logg, er førstevalg for føring av logg. Men, ved strømstans/nett-trøbbel føres logg manuelt. LOGGSTED: Melding Nr. Mottatt klokken: FRA (avsender) TIL (mottaker + intern fordeling) Innhold i melding (kort sammendrag) Tiltak Merknader Beredskapsplan for Selbu kommune 24