Grunnkurs hjelpemiddelformidling / bestillerkurs

Transkript

1 Grunnkurs hjelpemiddelformidling / bestillerkurs NAV Hjelpemiddelsentral Troms 2016 NAV Hjelpemiddelsentral - Vi har mer på lager // Svenn Terje Hove og Grete Brandser Rønneberg

2 Hjelpemiddelformidling Kan forstås som et system av lover andre rammevilkår administrativ praksis/formidlingsprosess som i kombinasjon med helsefaglig, sosial eller pedagogisk vurdering fører fram til at man får utlevert et eller flere hjelpemidler NAV, Side 2

3 Gap-modellen Funksjon Løsning Individets forutsetninger Miljøets krav } Funksjonshemning Praktiske problemer NAV, Side 3

4 Formidlingsprosessen Evaluering Tilbakemelding Reparasjoner Teknisk service Oppfølging Praktisk problem Brukeren Utredning av totalsituasjonen Målsetting rehab-plan Vurdering Valg Veiledning Opplæring Trening Utprøving Tilpasning Søknad Vedtak Anskaffelse NAV, Side 4

5 Hjelpemiddelsentralenes ansvar - 1 Overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til funksjonshemmede Bidra til likeverdig og helhetlig problemløsning for funksjonshemmede gjennom tekniske og ergonomiske tiltak Ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre som har ansvar for å løse funksjonshemmedes problemer mht tilrettelegging NAV, Side 5

6 Hjelpemiddelsentralenes ansvar - 2 Forvaltningsansvar for hjelpemidler som er folketrygdens eiendom Skal påse at folketrygdens midler blir utnyttet mest mulig effektivt og i samsvar med bestemmelsene i folketrygdloven Sørge for at de funksjonelle behov for brukeren avhjelpes på lavest mulige effektive kostnadsnivå NAV, Side 6

7 Kommunenes ansvar - 1 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator: 9.Hjelpemidler og ergonomiske tiltak Kommunen skal sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og for å tilrettelegge miljøet rundt den enkelte. Kommunen skal vurdere hjelpemidler som ett av flere alternative tiltak på grunnlag av pasientens og brukerens samlede behov. Om nødvendig skal kommunen be om bistand fra Arbeidsog velferdsetaten eller fra andre relevante instanser. NAV, Side 7

8 Kommunenes ansvar - 2 Lære opp brukeren i bruk av hjelpemidlet, følge opp og vurdere nytten av hjelpemidler Følge opp brukeren over tid med hensyn til endrede behov Melde fra om hjelpemidler som ikke lenger dekker behovet, og medvirke til effektiv resirkulering av brukte hjelpemidler Det er en forutsetning at kommunen selv er med i hjelpemiddelformidlingen Det er inngått samarbeidsavtaler mellom kommunene og hjelpemiddelsentralen NAV, Side 8

9 Kommunenes ansvar - 3 Kommunen skal tilby enhver som oppholder seg i kommunen nødvendig utredning og oppfølging ved behov for habilitering og rehabilitering Dette må forstås slik at kommunen har ansvaret også for den som oppholder seg midlertidig i kommunen, som studenter og andre NAV, Side 9

10 NAV Hjelpemiddelsentral Hvordan vi samarbeider NAV, Side 10

11 NAV Hjelpemiddelsentral Troms Elektronisk hjelp og støtte

12 Kanaler Informasjon om rettigheter, administrative prosedyrer og skjemaer, samt generell informasjon om hjelpemiddelsentralenes virksomhet, roller og ansvar. Informasjon om produkter og løsninger, både de som er prisforhandlet av NAV og andre produkter og løsninger som kan fungere som hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne. Gir Informasjon om hjelpemiddelformidling, tilrettelegging og tolking som egne fagområder. Stikkord: fag, læring og kunnskapsdeling. Her finner du også godkjenningskursene for elektrisk rullestol og senger/personløfter. NAV, Side 12

13 nav.no person hjelpemidler Hva har du vansker med? Bevegelse Syn Hørsel Tale og språk Kognisjon Lese og skrive Hvor trenger du hjelp? Arbeid og utdanning Dagligliv og fritid Skole og barnehage Bolig Bil og utstyr Hjelpemidler i utlandet Tjenester og produkter Hjelpemidler (Her finner du informasjon om utlevering, montering, opplæring, reparasjon, forsikring m.v.) Tilrettelegging Tolketjenesten Bil og utstyr Brukerpass Funksjonsassistanse i arbeidslivet Førerhund Lese- og sekretærhjelp Reiseutgifter Hvordan søke om hjelpemidler? NAV, Side 13

14 nav.no nav og samfunn samarbeid Hjelpemidler for samhandlere Kontakt Finn skjema Kurs Godkjenningsordinger Kunnskapsbanken Hjelpemiddeldatabasen NAV, Side 14

15 Våre lokale sider på nav.no Flere veier fører frem, men den enkleste er: Det finnes en hjelpemiddelsentral i hvert fylke. Troms NAV, Side 15

16 NAV Hjelpemiddelsentral Troms Kontakt oss Kontaktinformasjon, åpningstider og oversikt over alle ansatte på hjelpemiddelsentralen Lokal informasjon Kurs Hva kan vi hjelpe med? Inn- og utlevering av hjelpemidler Reparasjon og service Bestillingsordninga Elektromedisinsk utstyr Lokale skjema Arbeidsrettet veiledningstjeneste Meld fra når du opplever avvik! Oversikt over kurs i regi av NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Nyttig å vite Lokal informasjon bl.a. Kommunestatistikk for Troms fylke Informasjonsskriv fra NAV Hjelpemiddelsentral Troms Nyheter hele landet Nyheter fra NAV Hjelpemidler og tilrettelegging sentralt Snarveier NAV, Side 16

17 Skjemaveilederen Den beste inngangen/oversikten får du via nav.no person hjelpemidler Hvordan søker du? Finn riktig skjema. Oversikt over de fleste hjelpemiddelområder, finner du ikke noe som passer velg hvilket som helst skjema under punktet Hjelpemidler. Når søknaden kommer til oss vil vi rute den til rett saksbehandler. Vet du ikke helt hva du skal søke om og trenger hjelp til å finne egnet løsning velger du ikke søknadsskjema, men skjema Hjelp til vurdering og utprøving Her kan du også lese om klagerettigheter. NAV, Side 17

18 Hvem kan søke på hjelpemidler I utgangspunktet kan alle bistå bruker i å søke på hjelpemidler, unntak: Ikke bestillingsordningen godkjent bestiller Ikke elektromedisinsk utstyr godkjent til formidling og opplæring i sikker bruk av slikt utstyr Bør ha kjennskap til hjelpemidlet det skal søkes om, kommunen (ofte den som har bistått med søknaden) har opplæringsansvar når hjelpemidlet kommer ut til bruker. NAV Hjelpemiddelsentral Troms arrangerer kurs på alle fagområder, kursene er åpen for alle som arbeider i 1.linja NAV, Side 18

19 Hjelpemiddeldatabasen NAV, Side 19

20 NAV, Side 20

21 NAV, Side 21

22 Noen ord om søknadskvalitet Vi har i stor grad uttalte krav til våre søknader, for eks hjelpeskjemaer som skal følge med. Søknader som ikke oppfyller de uttalte kravene våre sendes (som oftest) i retur. NAV, Side 22

23 Hvorfor viktig for oss? Jo flere saker som holder god nok søknadskvalitet, desto lettere er det for oss å: 1. Ha tilstrekkelig grunnlag til å fatte vedtak 2. Fatte riktige vedtak etter gjeldende regelverk 3. Fatte vedtak hurtig 4. Ha godt nok grunnlag ved eventuelle klager. NAV, Side 23

24 Hva ønsker vi av en god søknad? At rutinene våre følges at hjelpeskjemaer og lignende følger med der det er påkrevd At de formelle grunnkrav er fulgt: Søknader leveres på riktig skjema, underskrives av bruker og begrunner, og lignende. NAV, Side 24

25 Hva kjennetegner en god søknad? Inneholder tilstrekkelige og relevante medisinske opplysninger. Det kommer tydelig frem hvilken medisinsk diagnose helseproblemer funksjonsnedsettelse bruker har. Inneholder en god beskrivelse av hvilket praktisk problem som skal avhjelpes. NAV, Side 25

26 videre Identifiserer hvilket hjelpemiddel som ønskes Gir en konkret beskrivelse av hvordan hjelpemidlet skal avhjelpe brukers funksjonsnedsettelse Inneholder en reell vurdering av hvilke alternative tiltak som er vurdert NAV, Side 26

27 Konklusjon En god søknad knytter brukers funksjonstap opp mot hjelpemiddelbehovet og gir en konkret fremstilling av hvordan det omsøkte hjelpemidlet skal brukes og hvorfor valgte løsning er nødvendig. «Kjent bruker» er ikke en tilfredsstillende beskrivelse av verken diagnose eller funksjonstap. NAV, Side 27

28 Husk Vi har ikke noe ønske om være unødvendig byråkratiske Selv om vi avslår en søknad, betyr ikke det at vi overprøver deres faglige vurderinger Hvis det er uenighet om en sak, vær så snill og klag. Det er bare gjennom klageprosess man kan få slått fast om vi har feil praksis. NAV, Side 28

29 Søknadsskjema side 1 NAV, Side 29

30 Søknadsskjema side 2 NAV, Side 30

31 NAV, Side 31

32 NAV, Side 32

33 NAV, Side 33

34 Hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning

35 Hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning En forenklet måte å søke enkle hjelpemidler på Begrunner/godkjent bestiller fatter vedtak Hjelpemiddelsentralen sender ut hjelpemiddel NAV, Side 35

36 Hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning Omfang Enkle hjelpemidler ( 10-6) under 10% av G (kr ,- pr ) Enkelte hjelpemidler med en verdi over 10% av G. Bestillingsordningen kan KUN benyttes der bruker har fått hjelpemidler fra folketrygden tidligere NAV, Side 36

37 Hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning Bestiller Utvalgte ansatte i kommunen eller 2.linjetjenesten (fagperson) Må ha gjennomgått opplæring Riktig kompetanse i vurderingen Bestiller skal godkjennes av hjelpemiddelsentralen Bestilling Standard bestillingsskjema Utredning sammen med bruker Underskrift og erklæring NAV, Side 37

38 Hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning Produktutvalg Bestillingsordningen omfatter enkle hjelpemidler som det går mye av Skal ikke begrense brukers valg Bruk nyeste bestillingsliste. Oppdateres jevnlig. Lokal bestillingsliste finner du via denne siden. NAV, Side 38

39 Hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning Lagerhold Lager på hjelpemiddelsentralen Levering Hjelpemidler leveres kommunal oppsamlingsplass Levering til bruker gjøres av kommunal fagperson Kommunal fagperson foretar opplæring og tilpassing Kommunal fagperson påser at hjelpemidlet fungerer etter hensikten NAV, Side 39

40 Hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning Erklæring og underskrift Opplæring i bestillingsordningen Vesentlig og varig nedsatt funksjonsevne Nødvendig for å avhjelpe praktiske problemer / pleie i hjemmet, og vurdert i forhold til andre rimeligere tiltak Hensiktsmessig i forhold til problemløsning Ikke korttidsutlån eller andre formål Ansvar for at hjelpemidlene blir levert til bruker, nødvendig opplæring, tilpassing og montering Opplysning om rettigheter og plikter NAV, Side 40

41 Erklæring = vedtak NAV, Side 41

42 Folketrygdlovens kapittel 10 Folketrygdlovens (ftrl) kap 10: Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet Hjelpemidler er et av stønadsområdene Hva kan man få hjelpemidler til? NAV, Side 42

43 Dagliglivet og arbeidslivet Etter ftrl 10-5 kan det gis hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet. Etter ftrl 10-6 kan det gis hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet. NAV, Side 43

44 Dagliglivet : Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet. NAV, Side 44

45 Vilkårene Medlem av folketrygden - Bosatt i Norge (pliktig medlemskap i trygden) - For utlendinger er det krav om varighet av medlemskapet. - Unntak for flyktninger og asylsøkere. NAV, Side 45

46 Vilkårene Funksjonsevne i dagliglivet Nedsatt evne til å løse praktiske problemer i dagliglivet Eks: Kommunikasjon, personlig hygiene, bevegelse, stell av hjem, stell av barn Også hjelpemidler for å kunne motta stell av andre i hjemmet. NAV, Side 46

47 Hva er ikke dagligliv? Omfattes ikke av dagliglivsbegrepet: Fritid/rekreasjon/hobby: Det kan derfor ikke gis stønad til hjelpemidler i hytter/fritidsboliger heller. Utdannelse utover grunn/videregående skole (går under arbeidsreglementet, se senere) Arbeid Tiltak med arbeidsavklaringspenger NAV, Side 47

48 Vesentlig og varig Vesentlig må vurderes individuelt og konkret. Varig betyr en forventet varighet utover 2-3 år frem i tid. Dersom det er plager som forventes å være av mer kortvarig art, er vilkåret ikke oppfylt. Personer i terminalfasen vil alltid fylle varighetskravet. Korttidsbehov: Kommunalt ansvar NAV, Side 48

49 Sykdom, skade eller lyte medisinske tilstander av fysisk og / eller psykisk art skader eller følgetilstander etter sykdom og skader. sykdommen, skaden eller lytet kan være medfødt eller oppstått senere. NAV, Side 49

50 Nødvendig og hensiktsmessig Ufravikelige, kumulative vilkår Begge vilkår må være oppfylt Hensiktsmessig Må være egnet til å direkte avhjelpe/erstatte/kompensere Bruker må kunne benytte hjelpemidlet som forutsatt Lovlig (f eks forhold til tvang, offentlige tillatelser etc.) NAV, Side 50

51 Nødvendig og hensiktsmessig Nødvendig Den kanskje viktigste og vanskeligste vurderingen å foreta. Er ytelsen medisinsk nødvendig? Kan brukers behov for hjelp kan løses på en rimeligere/enklere måte? Alternativet kan være et annet rimeligere tiltak, men det kan også være andre tiltak utenfor folketrygden. Det er ikke den optimale løsningen som dekkes. NAV, Side 51

52 Arbeidslivet, folketrygdloven 10-5 Det ytes stønad etter 10-7 til et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket ( ) Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid. NAV, Side 52

53 Flere like vilkår som for dagligliv sykdom, skade eller lyte varig nødvendig og hensiktsmessig NAV, Side 53

54 Arbeidsevne Spesielt for arbeidsplassvurderinger er at det er arbeidsevnen som skal være nedsatt. Dette kan selvsagt være forskjellig fra person til person og ikke minst fra arbeidsplass til arbeidsplass. Pølser og kakao NAV, Side 54

55 Også utdannelse Etter 10-5 vurderer man også hjelpemidler til: Utdannelse utover grunn- og videregående skole Utdannelse med arbeidsavklaringspenger (tidl. Attføring) NAV, Side 55

56 Hjelpemiddelbegrepet frtrl 10-7a Det man søker om må komme inn under stønadsområdet i ftrl 10-7a, dvs kunne defineres som hjelpemiddel. Et hjelpemiddel skal: Direkte avhjelpe/erstatte/kompensere for en funksjonssvikt Spesiallaget for funksjonshemmede Ev. annet utstyr som i enkelttilfeller kan være et hjelpemiddel NAV, Side 56

57 Hjelpemiddelbegrepet Hva er ikke hjelpemidler? Vanlig utrustning i hjemmet, f eks: Hvitevarer Vanlig elektronisk utstyr Vanlige møbler Vanlig kjøkkenutstyr Klær (noen få unntak) Bøker Læremidler i skolen NAV, Side 57

58 Forholdet til annen lovgivning Om annen lovgivning gir tilsvarende rettigheter, faller folketrygdlovens ansvar bort, jfr ftrl Det betyr at om noen har rett til hjelpemidler etter andre lover enn folketrygdloven, vil det ikke ytes stønad fra Hjelpemiddelsentralen. Eks: Arbeidsmiljøloven Opplæringsloven Kommunehelsetjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Plan- og bygningsloven NAV, Side 58

59 Nærmere om noen områder Hjelpemidler for varsling Hjelpemidler i to hjem Hjelpemidler i fritidsbolig Hjelpemidler i skole/barnehage Datahjelpemidler Hjelpemidler til besøk Hjelpemidler på institusjon Hjelpemidler i barnebolig Hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering NAV, Side 59

60 Hjelpemidler til varsling Kommunen er ansvarlig for trygghetsalarm, samt annen alarm/varsling, der hensikten er å varsle kommunalt ansatte/personell. Ansvaret omfatter også spesialtilpasning av slike alarmer. Kommunen har også ansvar for annet alarm- og varslingsutstyr der slikt utstyr er nødvendig for å kunne gi den enkelte forsvarlig tilsyn. Folketrygden har ansvarlig for enkle varslingshjelpemidler som nevnt ovenfor for å varsle familie, og/ eller andre som oppholder seg i brukers hjem, for å tilkalle hjelp innad i eget hjem. NAV, Side 60

61 Hjelpemidler i hjemmet Hjelpemidler i to hjem Funksjonshemmede barn som har foreldre som ikke bor sammen, - begge foreldrenes hjem utstyres med hjelpemidler som er nødvendig Dette gjelder uansett delt foreldreansvar eller samværsrett og uavhengig av tid barnet oppholder seg i hvert hjem. NAV, Side 61

62 Hjelpemidler i hjemmet Funksjonshemmede som flytter fra barndomshjemmet, kan beholde fastmonterte hjelpemidler dersom det er nødvendig for besøk Gjelder også voksne personer som er gift/samboere og som flytter fra familiehjemmet til institusjon Eksempler på hjelpemidler kan være omgivelseskontrollsystemer, heisløsninger, ramper ol. Brukere som flytter fra hjemmet til institusjon, kan i særskilte tilfeller innvilges ekstra hjelpemidler for å besøke hjemmet. Det skal i disse tilfellene legges særlig vekt på betydningen for bruker å besøke hjemmet. Besøk må skje med en viss hyppighet. NAV, Side 62

63 Hjelpemidler i hjemmet Hjelpemidler ved besøk/ferieopphold Stønad gis til transportable hjelpemidler som er nødvendig ved besøk hos familie og venner. Kommunen har ansvar for korttidsutlån av hjelpemidler. Dette gjelder også ved kortvarige opphold i kommunen. Hjelpemiddelsentralen kan låne ut hjelpemidler til brukere fra annet fylke som er på besøk og der eget hjelpemiddel ikke er mulig å ta med. NAV, Side 63

64 Hjelpemidler i fritidsbolig Fritidsbolig regnes i utgangspunktet som rekreasjon, hobby og fritid, og det ytes derfor som den klare hovedregel ikke hjelpemidler til dette formål. «Fritidsbolig» omfatter hytte, feriehus, campingvogn, campingvogn og annen naturlig fortolkning av begrepet. Tidligere kunne man likevel få hjelpemidler til fritidsbolig, om bruker kunne dokumentere en tilstrekkelig omfattende bruk av fritidsboligen, regnet i antall dager. Denne praksis er nå endret etter flere kjennelser i Trygderetten. NAV, Side 64

65 Hjelpemidler i fritidsbolig Det kan ikke ytes tilrettelegging av fritidsbolig, selv ikke ved dokumentert, omfattende bruk, men: Dersom fritidsboligen er et alternativt hjem for utøvelsen av dagliglivets aktiviteter, kan boligen vurderes som hjem nr. 2. Bruken av et slikt hjem nr. 2 må imidlertid alltid vurderes som nødvendig av andre årsaker enn fritid- og rekreasjonsformål. Vanskelig vurdering, men det sentrale er altså hva man skal gjøre i fritidsboligen, utover fritid/rekreasjon. Fritidsbolig i utlandet faller imidlertid alltid utenfor. NAV, Side 65

66 Opplæringsloven - Skole/barnehage/opplæring Dekkes ikke av folketrygden Tilrettelegging av skolebygning/barnehage eller atkomst til disse, samt tilpassing av miljøet for øvrig Utgifter til læremidler eleven trenger for å lære det enkelte faget Utstyr til trening, stimulering og aktivisering på skolen og i barnehagen. Defineres som utstyr til bruk i spesialpedagogisk tiltak. Folketrygden har ansvar for hjelpemidler som er individuelt tilpasset og er nødvendig for eleven grunnet funksjonshemming NAV, Side 66

67 Skole/barnehage/opplæring, forts Dokumentere at det søkte hjelpemiddel ikke er en del av den generelle tilrettelegging som skolen har ansvar for i henhold til opplæringsloven eller er utstyr som regnes som læremidler. Dokumentere at funksjonssviktens art og omfang gjør det nødvendig med annet hjelpemiddel enn det skolen har ansvar for Eksempler på slikt utstyr kan være spesialstoler, spesialpulter, arbeidsbord Folketrygden har ikke ansvar for vanlige høyderegulerbare pulter og vanlige stoler/kontorstoler tilpasset elevens sittehøyde og som sikrer eleven en god sittestilling. NAV, Side 67

68 Skole/barnehage/opplæring, forts Utstyr til pleie og stell i skole og barnehage, er i utgangspunktet skolen/barnehagens ansvar, jfr opplæringslovens 9-3 med veileder (lærestedet skal være tilrettelagt slik at alle, også funksjonshemmede barn skal kunne være der) Kan gi stønad til individualisert utstyr som er nødvendig for at den enkelte skal kunne motta undervisning Tilrettelegging i barnehage og skole - brosjyre (pdf) NAV, Side 68

69 Datahjelpemidler Standard datautstyr gis som hovedregel ikke, unntak der grunnskoleelev har spesifikke lese- og skrivevansker. Kan gis tilskudd som for tiden utgjør kr ,- Dokumentasjon fra PPT, logoped e.l. Skolen må bekrefte at PC/nettbrett skal inngå i det pedagogiske opplegget ved skolen. I begrunnelsen for søknaden skal det gis en generell beskrivelse av undervisningen, og hvorfor det er nødvendig med datahjelpemidler. Det skal oppgis et navn på oppfølgingsansvarlig. Spesialtilpasset datautstyr kan gis, eks. leselist, skjermleser m.v Spesielt tilrettelagt programvare kan gis. Programmer som kompenserer for manglende ferdigheter og bedrer funksjonsevnen. NAV, Side 69

70 Institusjon eller omsorgsbolig Forskjellen mellom institusjon og omsorgsbolig: For beboere på institusjon foretas institusjonstrekk i trygd Beboere i omsorgsbolig betaler ordinær husleie Hjelpemiddel på institusjon er hovedsakelig kommunalt ansvar. Når beboer betaler institusjonstrekk, er institusjonen ansvarlig for at beboeren får pleie og stell. Institusjonen må selv anskaffe de nødvendige hjelpemidler. De samme reglene gjelder for institusjoner som fengsel o.l. NAV, Side 70

71 Ansvar for hjelpemidler til institusjonsbeboere Til brukers personlige bruk låner folketrygden ut: rullestol ganghjelpemidler kommunikasjonshjelpemidler andre helt personlige hjelpemidler Unntak for institusjonens ansvar når det gjelder hjelpemidler som er beregnet til bruk etter utskriving. Dette gjelder når tidspunktet for utskrivelse er fastsatt, men hvor hjelpemidlene må anskaffes under oppholdet i institusjonen på grunn av opplæring i bruken av hjelpemidlene. Hjelpemidler som er et ledd i behandling, trening eller i den tjeneste som helseinstitusjonen normalt bør yte, anses som ordinært institusjonsutstyr NAV, Side 71

72 Barnebolig Barnebolig regnes som en institusjon NAV kan i tillegg for barn i barnebolig yte stønad til individuelt tilpassede hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering nødvendige hjelpemidler til bruk i foreldrehjemmet slik at hjemmebesøk kan gjennomføres NAV, Side 72

73 Annet kommunalt ansvar Helse- og omsorgstjenesteloven regulerer hvem som har rett til tjenester i kommunen og kommunen har ansvar for hjelpemidler i forbindelse med dagsenter og lignende avlastningsboliger (uansett om bolig er kommunal eller privat) NAV, Side 73

74 Trening, stimulering og aktivisering. Til bruker under 26 år kan det gis stønad til hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering for å opprettholde eller bedre funksjonsevnen (for bruk i hjemmet) spesial- eller ekstrautstyr i forbindelse med leke- og sportsaktiviteter utstyr i skole eller barnehage som kun skal brukes utenom det pedagogiske tilbudet, f. eks. i friminutter i skolen. Det gis ikke stønad til vanlige leker, vanlig sportsutstyr og konkurranseutstyr. Følger av hjelpemiddelforskriftens 2 NAV, Side 74

75 Aktivitetshjelpemidler for medlemmer over 26 år Ordning innført av Stortinget fra og med 1. juli Skal gi voksne funksjonshemmede økt mulighet til å være aktivitet. Tilskuddsordning: Innvilges et pengebeløp for tilskudd til aktivitetshjelpemidler hvert år i statsbudsjettet. For personer over 26 år kan det innvilges aktivitetshjelpemidler, som feks 3 hjuls sykkel, spesialtandemsykkel, alpinutstyr, kjelker o.l. Det avgrenses mot trenings- og stimuleringshjelpemidler. NAV, Side 75

76 Aktivitetshjelpemidler over 26 år, forts Det innvilges ikke vanlige 2 hjuls tandemsykler eller vanlig 2 hjuls sykkel med eller uten hjelpemotor. Vanlige tandemssykler kan man fortsatt søke støtte om fra Helfo etter spesialreglene i ftrl 5-22 (stønadsbeløp kr ). Det man søker om må være spesialutviklet til funksjonshemmede, og ikke være et produkt for det ordinære markedet. Hjelpemidlet må bidra til å sette bruker i aktivitet. Unntak: hjelpemidler som er spesielt utviklet for å aktivisere bevegelsesapparatet dersom personen ikke er i stand til å benytte seg av ordinære aktivitetshjelpemidler NAV, Side 76

77 Aktivitetshjelpemidler over 26 år, forts Behandles som andre søknader, lokal terapeut koples inn i saken og er behjelpelig med utredning og innhenting av tilbud, samt oppfølging Når et vedtak foreligger, må det også foreligge et komplett tilbud inkl mva, slik at egenandel kan beregnes. I vedtaket vil det stå hva hjelpemidlet koster, hvor stor egenandelen er og hvilke rettigheter og plikter bruker har Det regnes ikke egenandel av spesialtilpasninger på aktivitetshjelpemidlet NAV, Side 77

78 Aktivitetshjelpemidler over 26 år, forts Egenandel er 10 % av kjøpesummen, oppad begrenset til max kr. Denne skal innbetales før hjelpemidlet settes i bestilling. Da ordningen er basert på årlige bevilgninger, ytes det ikke stønad om årets bevilgninger brukes opp. Det må da søkes på nytt senere. Vedtak legges ikke i «kø» til neste års bevilgning. NAV, Side 78

79 NAV, Side 79