TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE"

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR ÅRGANG 11 UNGDOM PÅ SYKEHUS

2 SIDE 2

3 "Ungdom på sykehus. SKRIV GJERNE I BLADET!! Bladet skal være et talerør for medlemmene. Hva brenner dere for? Hva fungerer på din arbeidsplass? Hva fungerer ikke? Artikkel du vil dele med andre, korte & lange historier tas imot. La oss andre få vite hva som foregår hos akkurat dere!! Send inn til Redaksjonssekretæren på mailadresse Nest nummer kommer 15. juni Stoff til bladet må være sendt styret innen 15. mai Tema i neste nummer er NYFØDTOMSORG 3rd International Congress on Pediatric Nursing august Athens- Greece. For mer informasjon se Riksforeningen for barnesykepleiere i Sverige har sammen med svensk barnelegeforening og barne- og ungdomsklinikken i Linkøping, kongress uke 17, For mer informasjon se og - engasjerte ikke medlemmene så mye som vi trodde. Det har vært uvanlig tungt å få inn stoff til dette nummeret av tidsskriftet, noe som er skyld i den store forsinkelsen i utsendelse. Vi beklager forsinkelsen. Jeg er sikker på at det arbeider mange engasjerte sykepleiere rundt om i landet, med og for ungdom, men vi har dessverre ikke nådd frem til dem. Forhåpentligvis klarer neste tema å engasjere mer. " 12.mai - Sykepleiernes dag NSF skal arrangere storstilt markering av Sykepleierens dag 12 mai. Hovedmarkeringen skal foregå på Universitetsplassen i Oslo. Her vil NSFs mange faggrupper presentere seg deriblant Barnesykepleierforbundet. Har du ideer til hva vi bør presentere, og som du tror vil vekke interesse, engasjement og oppmerksomhet på hva vi arbeider med, ta kontakt med og send en epost til ved Anne-Berthe. Denne dagen vil det være en presentasjon av mangfoldet i s ykepleiefaget, underholdning og hilsner fra sentrale helsepolitikere. Ta turen til Oslo sentrum denne dagen. 5 Nordisk Konferanse NoSB Børn & IT - konsekvens og utfordring. Færøerne 6-8 september For mer informasjon se SIDE 3

4 Lederen har ordet Kjære leser! REDAKSJONSSEKRETÆR Tidsskrift for Barnesykepleiere. Eileen Dalåmomo Johan L. Johannesensgate Gamle Fredrikstad E-post: Arbeid: Sykehuset Østfold HF Nyfødt intensiv avdeling Cicignongate Fredrikstad telefon: / E-post: ANNONSEPRISER Helside: kr Halvside: kr Helside i 3 fortløpende nr. kr Halvside i 3 fortløpende nr. kr Helside farger kr Helside farger i 3 fortløpende nr. kr Halvside farger kr Halvside farger i 3 fortløpende nr. kr OPPLAG 2007: 650 eksemplarer ISBN: TRYKK: DMT Komunikasjon Postboks 275, Strandsagveien Brumunddal Telefon: Telefaks: e-post: Vinteren er her for fullt og med den er det mange overfylte barneavdelinger, hvor vi flyr rundt iført gule smittefrakker og gir nesten alle barna inhalasjoner, mødrene ammeveiledning og selv rekker en ikke matpakka. Ja, det er hektisk om dagen, slitsomt for de som er pasienter, foreldre - og for oss som arbeider. Har vi nok medisinsk utstyr? Har vi nok folk på vakt kompetente sykepleiere? Har vi nok rom eller senger? Skriv avviksmeldinger når dagen din ikke henger i hop, og få dokumentert de mangler vi sliter med. Det er i alle fall en måte å få synliggjort at arbeidsdagene våre kan være for travle nå, og på grensen til det forsvarlige. Avviksmeldingene skal gå videre i systemet, og bli sett etterspør de du har sendt, og krev en tilbakemelding på din avviksmelding. I skrivende stund er jeg opptatt av Vårseminaret 2007, Generalforsamling og valg av nytt styre, handlingplan og årsmelding. Hva har vi gjort og hva vil vi satse på videre i BSF, NSF. Vår største utfordring har vært tid dette er god dugnadsånd vi holder på med, vi bruker fridager, kvelder på BSF. Ikke få timer på data n her vi hatt disse to årene. Det å arrangere kursene våre tar også utrolig mye av våre krefter, kan hende på bekostning av andre viktige satsningsområder. Det blir forandringer i styret fra nå da André, Randi og Eva Elisabeth ikke tar gjenvalg, men nye krefter og pågangsmot er på full fart inn igjen. Stor takk til de tre som nå går ut, for at de har brukt tid, energi og klokskap i dette landsstyre. Det viser seg nå, at det vil bli et litt annerledes vårseminar i år, da kun rundt 40 deltagere finner veien til Asker. Å avlyse vårseminaret satt langt inn hos oss i styret, samt at hotellet skulle ha mange tusen ved en avlysning. Men jeg er sikker på at de som kommer dit vil få dager med faglig påfyll av beste klasse, faglig utveksling og prat oss imellom. Aktuelle og spennende foredrag, samt ikke hver dag vi hører en stortingsrepresentant snakke direkte til oss. Jeg er glad Inga Marte Thorkildsen kan stille for å åpne Vårseminaret Hun vil legge fram tankene rundt den nyetablerte tverrpolitiske barnegruppa på Stortinget. Vi har fått en høring til gjennomlesning etter jul Utarbeidelse av faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn, som har bakgrunn i anbefalinger gitt i "Nasjonal plan for nyfødtmedisin". Til dere som ønsker å lese den gå til Sosial og helsedirektoratets nettside og under publikasjoner, så høringer - der finner dere dette dokumentet. Barnelege dr.med Trond Markestad har ledet arbeidsgruppen som har bistått direktoratet i arbeidet. For tidlig fødte barn har større risiko for å oppleve vansker i oppveksten enn barn født til rett tid. Det er utgangspunktet for anbefalingene som gis for en systematisk oppfølging i primær- og spesialisthelsetjensten, og som er viktig å kjenne til. Frist er 20 mars med å komme med innspill her - sendes til meg på mail. Kan også anbefale dere å lese om barns funksjonshemning som preger foreldrenes mestring. Foreldre til barn med psykisk utviklingshemning mestrer hverdagen dårligere enn foreldre til barn uten kronisk sykdom eller funksjonshemning og også dårligere enn foreldre til barn med annen kronisk sykdom eller funksjonshemning. Dette kommer fram i en studie fra Folkehelseinstituttet. Studien er gjort blant to ulike utvalg barn fra 2-17 år i perioden Det er første gang det presenteres i en studie om sammenhengen mellom kronisk sykdom hos barn og foreldrenes mestring i Norge. Les mer i Tidsskrift for Den norske lægeforening 4/2007 Vi er inne i den tiden på året hvor vi ser at dagene blir lysere, lengre og de første vårfølelsene kommer, selv om det er snøkaos i sør og kulde i nord. Hilsen Anne-Berthe SIDE 4

5 Styret Barnesykepleierforbundet NSF Leder. Anne-Berthe Fougner Bjerknes Fossåsvn. 24, 3132 Husøysund Tlf. Jobb: / Priv: Mob: adr. priv: jobb: Styremedlem: Eva Elisabeth Szuts Øvreskogen 19,3430 Spikkestad Tlf. Jobb: Priv: Mob: adr. Priv: Jobb: Nestleder: Heidi Killingberg Kvenildv. 23, 7072 Heimdal Tlf. Jobb: Priv: Mob: adr. priv: jobb: Styremedlem: Randi Bing Korsbakkveien 16,2408 Elverum Tlf. Jobb: Priv: Mob: adr. jobb: priv: Kasserer: Andrè Grundevig Tlf. Jobb: Priv: Mob: adr. 1.varamedlem/redaksjonssekretær Eileen Dalåmomo Johan L. Johannesgt.15,1636 Gamle Fredrikstad Tlf. Jobb: Priv: mob: adr. 2.varamedlem Synnøve Moe Engevik Skjoldlia 44,5236 Rådal Tlf. Jobb: Priv: adr. Jobb: Priv: Utdanningsutvalget BSF, NSF's utdanningsutvalg er et underutvalg av BSF, NSF's styre og velges på BSF, NSF's generalforsamling. Utdanningsutvalget består av 3 medlemmer og et varamedlem. De er ressurspersoner i utdanningssaker og faglige spørsmål. Kontakt i utdanningsutvalget/ styremedlem BSF; NSF Eva Elisaberth Szuts, se styret. Inger Anette Finrud Vesle veien 15, 1365 Blommenholm Tlf. Jobb: Priv: Mob: adr: Ingjerd Gåre Kymre Årlokkveien 7, 8011 Bodø Tlf. Jobb: Priv: Mob: adr. Varamedlem Iben Akselbo Catharine Lysholmsvei 6a, 7022 Trondheim Tlf: Jobb: Priv: adr. SIDE 5

6 Lokalgrupper Oppland: Kristn Bokrudstad Elvesæterveien 263, 2664 Næroset Tlf. privat Tlf. jobb Mail adr.: Hedmark: Pet Helstad Minsaas, Bekk-kroken, 2409 Elverum. Tlf. privat: Tlf. j obb: /21 Mail adr.: / Vestfold: Stine Markmanrud Veståsv. 15, 3142 Vestskogen Tlf. privat: / Tlf. jobb: Buskerud: Hilde Mikalsen Haukevn. 27, 3475 Sætre Tlf. privat: Tlf. jobb: Mail adr.: / Telemark: Kari Baugerød Lie Gautesvei 13, 3731 Skien Tlf privat: Tlf jobb : Barneavd. Sykehuset Telemark HF, 3710 Skien Mail adr.: Vest-Agder: Karen Schanke Andøysløyfen 104, 4623 Kristiansand Tlf. priv: Sørlandet Sykehus, Barneposten Tlf. jobb: Mail adr.: Aust-Agder: Helga Holseter Skauveien 20, 4839 Arendal Tlf. privat: Mobil: Mail adr: Hordaland: Synnøve Moe Engevik Skjoldlia 44, 5236 Rådal Tlf. privat : Tlf. jobb /02 Nyfødt Haukeland Mail adr.: / Rogaland/Stavanger: Fredrikke Vikhamar Liastølveien 22, 4027 Stavanger Tlf. privat: Tlf. jobb: Mail adr.: / Rogaland/Haugesund: Nora Beth Nielsen Edvind Nielsens gt 5, 5532 Haugesund Tlf. privat: Tlf. jobb: Mail adr.: Sogn og Fjordane: Anne Marit Rønning Abrahamhjellen 16, 6800 Førde Møre og Romsdal: Eva Thor Åsebøen 804, 6017 Ålesund Mail adr.: Sør-Trøndelag: Marit Ludvigsen Olaf Bullsvei 34, 7024 Trondheim Tlf. privat: Tlf. jobb: Mail adr.: Nord-Trøndelag: Karin Søraunet Julsborg 6 b, 7600 Levanger Tlf. privat: / Tlf. jobb: Mail adr.: / Nordland: Vigdis Aasen Prinseensgate 132, 8005 Bodø Tlf. privat: Tlf. jobb: Mail adr.: Troms: Andrè Grundevig Åtteringen 2, 9017 Tromsø Tlf. privat: Tlf. jobb: Mail adr: Finnmark: Vivi Bech Joseph Lommijærvis v. 8, 9600 Hammerfest Tlf. privat: Tlf. jobb: Mail adr.: / Nidcap film Barn som blir født for tidlig bombarderes med sanseinntrykk som det ikke er modent nok til å håndtere. Fra å ligge trygt i mors liv er barnet plutselig i en intensivavdeling. Kontrasten er enorm. Barnesykepleierforbundet ønsket å lage en Nidcap film, og Sykepleier Randi Synnøve Dahl tok på seg oppgaven sammen med barnesykepleier Bodil Hulløen. Filmen er på 25 minutter, og inneholder både intervjuer med teori og bakgrunnsstoff, og eksempler på stell etter Nidcap metoden. Bruk filmen i opplæring av studenter, nyansatte, foreldre eller andre som ønsker oppfrisking av kunnskaper. Bruk den til diskusjoner, i internundervisning mm. Filmen koster kr 450,- fritt levert. Bestill den fra Anne-Berthe Fougner Bjerknes SIDE 6

7 COCPIT N UNGDOMSROM UNIVERSITETSSYKEHUSET I NORD-NORGE At ungdom på sykehus faller mellom mange stoler er dessverre noe som ikke bør være ukjent for oss som jobber med barn og ungdom. På mange måter virker det nesten som om denne gruppen pasienter er en ny pasientgruppe. Dette fordi sykehus i svært liten grad har tatt inn over seg at disse pasientene har behov utover det rent medisinske. Men det er lys i tunnelen. I Tromsø så vi dette problemet for lenge siden, men her som de fleste plasser innenfor helsetjenesten, er nye tilbud avhengig av personer som brenner for å gjøre tingene bedre, så også i Tromsø. Cocpit`n Ungdomsrom, også kalt Frank Viking(alle fly har jo et navn), er resultatet av et prosjekt som ble gjennomført i Prosjektet hadde tittelen: Pasienter med lange dager, og prosjektleder var Tove Smedsrød, Leketerapaut ved Barneavdelinen/UNN. Etter en del intervju med pasienter, kom det tydelig fram at ungdom på sykehus var den gruppen som hadde det dårligste aktivitetstilbudet og ingen egne lokaler. Dette i motsetning til barn og voksne. De ga uttrykk for at de ville ha et lokale for seg selv, hvor de kunne spille musikk, bruke datamaskiner, ha MSN-kontakt med venner, se på tv og spille playstation. Men hvor skulle vi finne plass til et slikt rom. Det noen av oss viste var at under sykehuset var det store arealer som kunne tas i bruk. Utfordringen var å få sykehusstyret til å gi klarsignal for å sette i gang med planleggingen og arbeidet som måtte gjøres. I juni 1999 godkjente sykehusstyret at rommet i kjelleren kunne benyttes til dette. Rommet i kjelleren var på dette tidspunktet bare et stort rom med løse steinmasser og et tykt avløpsrør. For å få fortgang i arbeidet dannet de to primus motorer for aktivitetsrommet Tove Smedsrød og daværende leder for elektroavdelingen, Frank Myreng en arbeidsgruppe og organiserte dugnader både dag og kveldstid. Det må tas med at til og med Direktøren vår Knut Schrøder også stilte opp på dugnad. Rommet ble tegnet og drømmene ble realisert i løpet av 2 år. Det ble hentet inn ideer fra både Astrid Lindgren-senteret i Stockholm og Childrens Hospital i Oklahoma, som hadde et helt nytt aktivitetssenter designet av Steven Spielberg. Ideen om å bygge rommet til et anneledes-drømmerom, et rom fjernt fra sykehusverden, formet som et fly ble til. Vi fikk flott respons fra Sola Flyplass og SAS. Et tysk fly ble demontert og vi fikk tilsendt vinduer, flyseter, og en servicevogn. Det ble mye presseoppslag som resulterte i en giverstorm fra foreninger, firmaer og privatpersoner til møbler og utstyr. Man kan trygt si at dette er en diamant i kjelleren, som mange setter pris på. Rommet er det første ungdomsrom på et sykehus i Nord-Norge og vi vil påstå det fineste i hele Norge! Ungdommen kan i dag benytte rommet fritt etter skoletid. De kan invitere venner og familie og kose seg fram til kl Pasientforeninger kan også organisere aktiviteter for ungdommen. Barne og Ungdomsklinikkenes musikkterapeut benytter seg dessuten ofte av dette rommet til musikkaktiviteter. Sykehusets sivilarbeidere har organisert og invitert til klubbkvelder fram til for litt siden, men pr. i dag er det ingen organisert aktivitet på kveldstid Under stjernehimmelen som pryder taket i rommet er det et sitat av Henrik Wergeland: Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv Hva hadde jeg gjort uten??? Jeg hadde kjedet livet av meg! Men heldigvis har jeg kommet til et perfekt fritidsrom. Fantastisk arkitektur Jente? år Dette synes vi er dekkende for hvordan vi ønsker at rommet skal oppfattes, og håper at det vil glede mange i årene som kommer. Avslutningsvis vil vi si at de sykehus som ikke har noe lignende tilbud til ungdom i dag, snarest bør gå løs på arbeidet, slik at også ungdom på deres sykehus får et tilbud som er ungdom verdig. Dette ganske enkelt fordi ungdommen fortjener det. Lykke til med arbeidet. Tove Smedsrød Leketerapeut og ansvarlig for Cocpit`n, UNN air og Andrè Grundevig Sykepleier Barneavdelingen/UNN Heisan Æ må bare få lov til å si at æ blei ganske imponert når æ kom inn hit. Ufattelig stilig gjennomført! Æ har vært her nu i 5 daga og begynner å bli ganske lei av hele UNN. Men det litt greit å kunne gå hi. Dettan kan anbefales. Jente 19 år Det blinker av stjerner,å se opp på stjernehimmelen det e fint. Flyet flyr sin vei, men hvor skal vi reise? Jente? år Var og fikk Remocade og fikk gå ned hit. Det er kjempebra her Gutt 14 år SIDE 7

8 SIDE 8

9 UNGDOM PÅ SYKEHUS Under videreutdanningen i barnesykepleie, , skrev jeg sammen med en annen sykepleier en oppgave om dette temaet. Vi jobbet ved barneavdelinger ved hvert vårt sykehus, og ungdom som pasientgruppe hadde vekket vår nysgjerrighet under videreutdanningen. Vår erfaring var at det føltes ofte greit å ha en ungdom som pasient, fordi de ikke krevde så mye. Under studietiden fikk vi mer kunnskap og så etter hvert at hvordan ungdom opplever sykehusoppholdet kan ha stor betydning. Ikke bare i nuet, men også for ungdommens framtid. Denne artikkelen sammenfatter oppgaven med vekt på det som er spesielt i møte med ungdommen. Ungdom på sykehus: Hva er best for dem? Hva kan vi som helsepersonell gjøre for at ungdom lettest mulig kan mestre sykehusinnleggelse, sykdom og behandling? Artikkelen begrenses til å gjelde ungdom mellom 13 og 18 år, som er inneliggende i somatisk avdeling. Disse ungdommene befinner seg i en skillealder mht hvilken avdeling de legges inn på. De blir innlagt både i barneavdelinger og i voksenavdelinger. De faller på en måte mellom to stoler, de er ikke barn, og ikke voksne. Ungdommens behov blir dessverre ikke alltid ivaretatt godt nok på barne og voksenavdelinger. Noe av grunnen kan være at vi synes ungdom er en vanskelig gruppe. Vi har rett og slett ikke nok erfaring og kunnskap om dem. ( Trandum 1999) Det er mellomaldersgruppen jeg har valgt å se spesielt på. Til denne aldersgruppen regnes jenter år og gutter (Kelly) Det skjer en forandring i denne alderen som det er vanskelig å komme unna, og det gjør denne aldersgruppen ekstra sårbar. Forskriften sier at vi som helsepersonell må ha kunnskap om hva som er alderstypisk for ungdommen hvis vi skal kunne gjøre en god nok jobb i vårt møte med dem. For ungdom i denne aldersgruppen er det store individuelle forskjeller for modenhet innenfor begge kjønn, men normalt er jenter litt tidligere ute i sin pubertet. Ungdommen har hatt en voldsom vekstspurt gjennom slutten av barneårene og tidlig ungdomstid. Det fører for mange til en følelse av klossethet motorisk, og økt bevissthet om egen kropp. I års alderen blir mange kjønnsmodne. Store hormonelle endringer gir endret selvoppfattelse, og en endret oppfattelse av egen kropp. Ungdommen er preget av usikkerhet blant annet rundt de fysiske forandringene. De oppleves som voksne i noen sammenhenger, og som barn i andre. Undersøkelser tyder på at det er en del emosjonelle utbrudd i denne tiden, men kanskje ikke så mange som man tidligere trodde. Studier som er foretatt viser at mange ungdom opplever stress i forbindelse med skifte av skole og pga usikkerhet rundt sin rolle og endrede krav til utdanning og sosiale relasjoner. Dette kan gjøre ungdommen mer ustabile følelsesmessig. I denne tiden skal ungdommen finne sin egen identitet. Hvem er jeg, hva skal det bli av meg, hva ønsker jeg å være? Det er en periode med rollespill med ulike identiteter. Nye roller og verdier skal prøves ut. ( Tetzchner 2001, Bunkhold 2000) Kognitivt preges perioden av at evnen til å tenke, vurdere og løse problemer utvikles raskt. Intelligensutviklingen og språkutviklingen er en del av denne utviklingen. ( Bunkholdt 2000) Ungdommen kan mer og mer tenke hypotetisk, han frigjør seg fra det konkrete og kjente, og han tenker abstrakt også om det han ikke kjenner. Han tenker seg alternativer han ikke har erfaring med. Gjennom ungdomstiden vil han analysere alternativer for videre å velge det beste (Kelly) Tidsforståelsen er større enn før, men det er fortsatt diffust. Eks langtidsvirkninger som kan komme i voksen alder pga ikke å følge opp medisinsk behandling, bryr han seg ikke så mye om. Det skjer en løsrivelse fra foreldre og andre omsorgspersoner. Denne frigjøringen skal skje både fysisk og psykisk. Foreldrene har til nå oftest vært de som har stått ungdommen nærmest, men nå begynner venner mer og mer å ta denne rollen. ( Kelly, Tetzchner) Venner er viktig, så det sosiale nettverket blir større, og ungdommen prøver seg i flere forskjellige grupperinger med andre ungdom. Da blir de oppfattet av andre å tilhøre slike grupperinge, med de holdninger og verdier man tror slike grupperinger står for. For eksempel kan dette værer at de skal være kledd i svart tøy, gå med kjetting eller piercing, eller ha skate klær. Dette er ikke bare selvvalgte grupperinger, men i like stor grad grupperinger som ungdommer blir presset inn i, eller tror at de blir presset inn i. (Tetzchner 2001) Bunkholdt skriver også om uniformering i mange ungdomsmiljøer i denne perioden. Den som skiller seg ut fra gruppen kan bli utsatt for hardhendt behandling. Dette må vi som skal behandle ungdommen vite om, men vi skal også være klar over at mennesker ved sykdom og sykehusinnleggelser kan regrediere. Hvordan skal man så ta få kontakt med ungdommen? I vårt møte med de unge forventes det at vi skal starte der den unge er. ( Berit Grøholdt) Et møte vil alltid være preget av holdninger. (Travellby, Karoliussen) Det kan her dreie seg om hvilken holdning vi har til ungdom generelt, eller til utseende til denne spesielle ungdommen. Man setter merkelapper ut fra utseendet uten å vite hvordan ungdommen egentlig er. Vårt menneskesyn og adferd vil prege møtet. Ungdommen setter også merkelapper på oss, og deres erfaring med sykdom og sykehus fra før vil prege deres møte med oss. Kanskje har de vært på sykehus og besøkt andre før, kanskje hadde det vært en traumatisk opplevelse. Dette kan påvirke hvordan ungdommen mestrer sykdom og behandling. Det er viktig at vi møter all ungdom med respekt, åpenhet og interesse for å finne ut hvem akkurat denne unike ungdommen er,- man må overse det som kanskje kan sjokkere. Det finnes ingen fasit på hvordan man skal nå pasienten, man må finne ut hva som passer akkurat denne personen. Mange ungdom liker ikke at man sitter rett overfor dem og ser dem inn i øynene når vi skal snakke sammen. De finner det truende. Da kan det være lurt å sette seg ved siden av ungdommen. Det slipper ungdommen å føle at vi hele tiden studerer ham, og han kan føle seg friere. Men det er også mange ungdom som føler seg for lite sett, og gjerne vil bli sett, og vil ha nærhet og blikkontakt. Ofte synes ungdom det er greit å ha et eller annet å holde på med. En sykepleier som hadde mye konsultasjoner med ungdom sa en gang: Jeg serverer alltid noen kjeks og saft i engangsglass. På denne måten har den unge noe å holde på med. Han kan sitte og fikle og klemme på plastglasset når det er tomt. Det kan og være andre ting man kan gjøre sammen under samtalen. Forslag kan være kortspill og andre spill, bordtennis, sparke ball, eller bare gå en tur sammen alt etter hva som er ungdommens interesser. Det kan kreve litt planlegging og tilrettelegging fra oss som helsearbeidere, men det kan være verdt det for å få ordentlig kontakt med ungdommen. Samtaleformen. Kelly skriver at man bør tilstrebe en samtaletone som er vennlig, respektfull og lett, men ikke for cool. Det er viktig at man i møte med ungdom er seg selv, er vi ikke det, vil de fort gjennomskue det. Det er viktig at den unge opplever at vi er til å stole på. Man må konsentrere seg 100% om den unge, gjør man ikke det, merker han det fort. Vi må værer rolig i samtaler med ungdom. En stresset helsearbeider virker avskrekkende, sier Kelly. Man skal ikke late som man er kamerat, men den strikt upersonlige rollen blir også feil. Generelt er det viktig å gi ungdommen tid. Det er ikke sikkert at det passer ungdommen å snakke akkurat da det passer deg. ( Wipfer 1998) Det er ikke sikkert ungdommen vil svare på spørsmål fra deg. Eksempel som viser dette: Ole var 16 år og ikke til cellegiftsbehandling. Sykepleieren så at han ikke var som han pleide, og spurte hvordan han hadde det. Bra svarte Ole. Sykepleieren som kjente Ole og hans nonverbale språk ganske godt, så at dette stemte ikke. Men Ole ville ikke snakke om det på spørsmål. Ole lå også på fotball, men fulgte egentlig ikke med. Sykepleieren spurte om hun kunne sette seg ned og se på litt sammen med han. Det fikk hun. De satt der en stund i taushet, men etter en stund fortalte Ole at han ikke ville at noen kamerater fra klassen skulle komme på besøk. De hadde ikke sett han uten hår før. Pga at sykepleieren tok seg tid, kunne hun ta fatt i dette, og forklare at klassen hadde fått informasjon om cellegiftsbehandlingen. Ole fikk besøk, og var glad vennene kom. Hvordan kan vi støtte ungdommen slik at han mestrer? For å kunne mestre må man ha kunnskap, man må værer trygg, og man må være i et miljø der man føler seg hjemme. Og hvordan får vi da ungdommen til å føle seg hjemme? SIDE 9

10 Det er viktig for alle pasienter, men også for ungdom mht deres utviklingstrinn med det vi vet om tilknytning/ løsrivelse, at det er kontinuitet bant personalet. Kontinuitet er viktig i et tillitsforhold. Ungdom bør få primærkontakt så fort som mulig etter innleggelsen. Det slås fast i forskriften at barn fortrinnsvis skal tas hånd om av det samme personale under oppholdet. Spesielt viktig er dette for ungdom som er inneliggende over tid. Ved å ha fått en tilknytning, ven kontakt, kan ungdommen slappe av og forteller lettere om det er noe spesielt. Det er ikke godt hvis ungdommen opplever at det er mange som kommer inn å prøver å få vite hvordan de egentlig har det. Trandum sier at ungdom altfor ofte opplever at en rekke personer kommer inn på rommet for å oppnå kontakt. Informasjon. Når man gir informasjon om sykdom og behandling er det viktig først å finne ut hva ungdommen vet om sykdommen fra før. Eksempel kan være en ungdom med nyoppdaget diabetes. Kanskje har en eldre i familien diabetes, og er behandlet etter et rigid gammelt regime med veiing av brød og pålegg til hvert måltid som han ikke har klart å følge, fått senkomplikasjoner. Da er det dette ungdommen tenker på når han hører diabetes. Når man vet dette, er det lettere som helsepersonell å vite hvor en skal starte informasjonen. Kelly skriver at når ungdom kommer inn, kommer de fordi de trenger hjelp. De er derfor svært positive til samtalen, og mange har forberedt seg godt og tenkt ut sin subjektive beskrivelse av plagene. Derfor er det viktig å la ungdommen få fortelle først før man begynner å spørre. Vi kan vise at vi er interessert gjennom mimikk, blikkontakt og bekreftende uttrykk. Det gjelder å kunne improvisere og følge opp de antydningene ungdommen kommer med. Noen ganger kan ungdom avvise. Dette er en konfliktkilde som kan være vanskelig å takle for oss i helsevesenet som kanskje har dårlig tid. Ofte kan ungdom se vekk, og virke lite interessert ved informasjon, men de hører som oftest etter, det er viktig at vi informerer likevel. En ungdom kan ha sitt eget språk, som til tider kan være meget provoserende. Vi som helsepersonell skal sette klare grenser for hva vi finner oss i ( Trandum 1999)Dette kan være en måte for ungdommen å finne ut hvor de har oss hen. Er vi de som bare jatter med, går vi bare, eller er vi oppriktig interessert? Samtidig er det viktig å respektere at ungdom ikke ønsker kontakt bestandig. Derfor kan det være lurt å gjøre en avtale med ungdommen i forkant, som er tid og stedfestet. Kanskje kan ungdommen også få påvirke tid og sted? Video og dataprogram med informasjon er også gode virkemidler for ungdom. Dette er måter de selv kan innhente den informasjonen de selv vil ha. Det er også viktig at pårørende får informasjon. Det er viktig at vi legger opp informasjon slik at den passer både ungdommen og omsorgspersonen. Ofte kan det være lurt å be ungdommen ha med seg en venn under informasjon, men dette må selvfølgelig alltid avklares med pasienten. Venner er veldig lojale mot hverandre i denne tiden, samtidig som at man ikke vil skille seg ut. En ungdom med diabetes kan komme til å spise og drikke som de andre bare for ikke å skille seg ut, men en lojal venn vil passe på SIDE 10 at han tar hensyn til diabetesen sin. Får målt blodsukker, satt insulin osv. Lovgivninger sier at er pasienten under 16 år, skal både pasienten og forelder eller andre med forelderansvar informeres, men barn mellom år skal bli hørt hvis de av bestemte grunner ikke vil at foresatte skal informeres. Men er informasjonen nødvendig for å oppfylle forelderansvaret, skal foresatte likevel ha informasjon så lenge ungdommen er under 18 år. Ungdom skal i økende grad bli hørt med hensyn til det de mener angående sin helse etter fylte 12 år. I sykehussammenheng vil ungdommen i denne alderen alltid ha en pårørende. Ungdom under 18 år har etter forskriftene rett til å ha en pårørende hos seg. Det er viktig at vi som helsearbeider alltid må huske å avklare med ungdommen om han vil ha en pårørende hos seg, og i så fall hvem. Kanskje av og til det er en søsken, kjæreste eller venn han vil ha oss seg. Det kan være en god støtte for ungdom om en god venn får være hos ham og får informasjon om sykdommen og behandlingen, også. En god venn eller kjæreste er også en god støtte til å mestre. Rammene rundt er ikke som vanlig når man er innlagt, men en venn kan gjøre at det blir noe av det kjente også. Og med litt kreativitet fra oss som helsepersonell kan dette la seg ordne med enkle grep Martin på 14 år hadde fått kreft og var innlagt til cellegiftkur. Det var sommer, og Martin hadde gledet seg til den. Han og bestekompisen Knut skulle på telttur sammen Men så fikk Martin kreft, og det ble lange sykehusopphold og tøffe behandlinger. Uvisshet og tristhet. Att på til ble det ikke noe av den teltturen han hadde gledet seg til. Martin var lei seg og sur ved innleggelsen av denne kuren. Sykepleieren kartla hvordan situasjonen var, og spurte om Martin kunne tenke seg at Knut var hos han noen dager. Det hadde Martin veldig lyst til. Det var få pasienter i avdelingen i denne perioden, så sykepleieren og Martin avtalte at Knut kunne ta med seg liggeunderlag og sovepose. Mor til Martin kom med Martin sitt, så dro hun hjem. Martin og Knut var på telttur på lekerommet, men i sin verden var de i skogen, ved vann og i naturen. Der bodde de et par dager, og hadde det helt topp. Martin skinte som sola. Dette er en flott historie om hvordan vennskap og litt fleksibel tenkning kan føre til god mestring. Tilrettelegging av miljøet. Lovgivningen sier at Det skal avsettes egnet areal og tilstrekkelig utstyr til undervisning, aktivisering og stimulering av barn på ulike alderstrinn. Barn må få mulighet til aktiviteter tilpasset deres alder og utvikling. (Forskrift om barn opphold i helseinstitusjon, ) Hva er det da ungdom trenger? I følge engelske og amerikanske studier har ungdom det best når de er sammen med jevnaldrende i ungdomsenheter. Slike enheter bør inneholde et sted hvor ungdommen kan slappe av, høre på musikk, være sammen med andre ungdom. Det bør inneholde biljardbord, og andre ting som ungdommen kan holde på med. De må ha mulighet til å være sammen med sine jevnaldrende. Det vær være et kjøkken hvor de kan lage litt enklere mat selv, som å varme opp pizza eller lignende. De vil ha rom hvor de kan ha mulighet til å være i fred, bad hvor de kan låse døra og ha privatliv er viktig. Det blir hevdet fra Nursing Standart i 1999 at : Ungdomsavdelinger er forventet å forbedre ungdoms helseutbytte. Medisinsk og sykepleie- personalet er bedre trent og mer erfarne med å jobbe med ungdom. Ungdomsavdelingen inkluderer generelt oppholdsrom og skolerom, som tillater mobilitet, rekreasjon, sosialisering og å fortsette skole. De sier at ungdomsenheten skal ivareta ungdommens behov for: Kontakt med jevnaldrende, privatliv, mobilitet, uavhengighet og å fortsette skole. Man vil da oppnå; Kortere innleggelser, reduksjon av psykososiale sykdomstilfeller og forbedret kontroll av kronisk sykdom. Dette kan vi vel virkelig kalle mestring! I dag legges ungdom inn på barneavdelinger og på voksenavdelinger. Vi har ikke ungdomsavdeling, men vi kan legge til rette det vi kan. Vi kan sørge for at det er fast personale som tar hånd om ungdommen, som er trent og erfarne og som kjenner til ungdoms utvikling og behov slik som forskriften krever. Vi kan være kreative og fleksible innefor de rammer vi har. Vi bør skal legge til rette for at ungdommen kan drive med aldersadekvat aktivitet,- for eksempel ved å ha data og tv og spill. Kanskje kan ungdom få trene litt i fysio-avdelingen ved lengre innleggelser. Og vi kan jobbe for, og håpe at vi kan få til ungdomsenheter ved sykehusene. Langtidspåvirkning: Å bry seg om tenåringer krever effektiv kommunikasjon og kunnskapsrik koordinering av mange ressurser. Men som et resultat av dine anstrengelser, kan ungdom få viktig informasjon om sin helse. Ditt arbeid med disse unge pasientene kan influere på deres vekst og utvikling for mange kommende år, kanskje også for livstid Carol F. Royce 1995 Litteraturliste: Barne og familiedepartementet. FNs konvensjon om barnets rettigheter. Oslo 1991 Bunkholdt, Vigdis. Utviklingsspykologi. Tano AS 2000 Gjærum, Bente, Grøholdt, Berit, Sommerschild, Hilchen( red.). Mestring som mulighet. TANO Aschehoug 1998 Grønseth, Randi, Markestad, Trond. Pediatri og pediatrisk sykepleie. Fagbokforlaget, Bergen 1998 Helsedepartementet. Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. Oslo 2000 Kari, Jameela Abdulaziz. Teenagers in hospital: what do they want? Nursing Standart 1999; volum 13 Kelly, Kristina Berg. Ungdomsmedisin. Liber AB, Stockholm 1998 Roye, Carol F. Breaking through to the adolescent patient American Journal of Nursing, December 1995 Sosial- og helsedepartementet. Lov om pasientrettigheter. Rundskriv 1-60/2000, Oslo. Trandum, Sigrid Elisabeth. Ungdom med kreft. Den Norske Kreftforening, nr. 2/99, Oslo 1999 Tezxhner, Stephen Von. Utviklingspsykologi- Barne og ungdomsalderen. Gyldendal Norske Forlag AS, 2001 Wipfer, Patty. Hvordan kan vi støtte ungdommer? Statens helseundersøkelser 1998

11 SIDE 11

12 MIN ARBEIDSPLASS BARNEPOLIKLINNIKKEN VED SYKEHUSET NAMSOS Her jobber jeg som eneste barnesykepleier, sammen med to barneleger. Jeg videreutdannet meg i Bodø fra 1995 til 1997, og har siden vært med på å bygge opp en barnepoliklinikk her i Namsos. Vi har ingen egen barneavdeling, den nærmeste er på sykehuset Levanger, 12 mil sør for Namsos. Da jeg var ferdig med barnespl. utdanninga,fantes ingen stillingsbeskrivelse eller plan for min funksjon, så det var bare å brette opp ermene og stake ut en kurs... spennende, og ikke minst utfordrende! På den tiden hadde vi bare 'en barnelege, og sammen bestemte vi oss for å starte med astma/allergi/eksem-testing; spirometri, tredemølletesting og prikktesting. Siste praksisperiode i barnespl.utd. var jeg på astma-lab'en ved barneklinikken i Trondheim, og fikk da godt innblikk i og en spirende interesse for dette med astma og allergi... og etter endt videreutd. tok jeg kontakt med Annbjørg Skjørholm ved allergi-lab'en ved sykehuset Levanger for videre opplæring. Jeg hospiterte hos henne og hun kom og hjalp meg da jeg startet opp her i Namsos. Det var veldig flott for meg som var fersk i gamet, og jeg kan ikke få fullrost denne hjelpen nok;) Vi har opprettholdt vårt fine samarbeid, og møtes stadig for å sikre at vi sier og gjør det samme overfor våre små pasienter - vi er jo felles helseforetak, så det er viktig å ha en felles plattform. Etterhvert har jeg fått flere og flere arbeidsoppgaver; Diabetes, veksthormon, kreft, samtaler før div. undersøkelser, MMR_vaksinering, studentveiledning, gruppeopplæring i både astma/allergi/eksem (til foreldre, ungdom, barnepassere, helsesøstre, skole/barnehagepersonell) og diabetes (barnepassere/skole-barnehagepersonell). Er nå i gang med min første barnegruppe for barn med diabetes 9-13 år. Har samme kveld tilbud til deres foreldre. Dette har blitt en suksess, og veldig moro å være med på;) Gruppen har jeg ansvar for, sammen med en av personalet på vårt lærings- og mestringssenter. Diabetes opptar forøvrig mye av min arbeidstid for øyeblikket... følger opp ca. 30 barn fra 4-18 år, og det er en krevende jobb - men utrolig lærerik og spennende. Når det gjelder nyoppdaget diabetes, blir barna lagt inn ved barneavd. på sykehuset Levanger,og når de kommer hjem er det jeg som tar opplæring i skole/barnehage, samt videre kontroller. Har også når det gjelder diabetes et flott samrbeid med dyktige damer på diabetesteamet på Levanger (Åse, Anne og Hilde) I fjor sommer fikk vi nok et tilbud her på poliklinikken, nemlig NO-måling (måling av nitrogen i utpust)som er et flott tilleggsredskap i utredningen av astma/allergi.dette er forholdsvis nytt i Norge, og vi er stolte av å være en blant få med dette utstyret! To ganger i året har jeg undervisning på sykepleierhøgskolen i Namsos. Da har jeg 5 timers fagdager med tittelen :"Barn på sykehus" Kjempearti, og en flott mulighet til å få prate seg varm om det en brenner for, nemlig sykepleie til barn... Som dere ser er det ikke kjedelige dager, selv om en jobber på en liten poliklinikk. Jeg føler meg priviligert som har nettop denne jobben. Det å være alene i sitt fagfelt er selvfølgelig både positivt og negativt. Negativt i den forstand at en til tider savner et miljø for fagdiskusjoner i hverdagen.. og det at det er veldig sårbart. Jeg skal være rimelig utslått av sykdom for å ikke gå på jobb, for jeg vet hva som venter meg når jeg er tilbake... Da blir pasientlistene lange... Positivt i den forstand at jeg har en meget variert jobbhverdag, og mange tilbud om kurs/diskusjonsforum på flere fagfelt, noe som er gull verdt ;) Helt til slutt vil jeg få hilse til alle trivelige kolleger rundt om i landet - og spesielt til mine kullinger i Bodø: Kari fra Ålesund, Anita, Lindis, Wenche og Hanne fra Bodø; No må vi te å planlægg 10 års jubileet! Varm vinterhilsen fra den eneste (men ikke ensomme..) barnesykepleieren i Namsos Trude Modell mail: tlf: (5535) mobil: SIDE 12

13 UNGDOM PÅ BARNEAVDELINGEN Barnesykepleier Nina. Hva er utfordringene ift. å jobbe med ungdom på sykehus? Å se dem til enhver tid, å møte dem der de er. Ikke forhåndsstemple dem som de derre ungdommene, og få til en god kommunikasjon uten at de trekker ned rullgardina helt. Kan du si noe om hva dere har tilrettelagt spesielt for ungdom på avdelingen? Vi har ikke lagt til rette for noe større vi for de over 13år. Har et oppholdrom, men der er det kun data med internett tilgang for den gruppa, og ellers mye leker. De kan få bruke mobil og egen lap top, ellers blir det mye dvd for dem, ser jeg. Vi har en vestibyle på sykehuset, hvor de kan gå ut i, hvis de er friske nok til det. Ikke lagt til rette for ungdom på vår avd Hvordan gi ungdom et bedre tilbud på sykehus? Bedre romforhold, hvor ungdommen kan få ligge på egne rom, og med et oppholdsrom hvor de kan være uten forstyrrelser fra mindreårige, hvor de kan trekke seg tilbake hvis de ønsker med venner, familie. Og at personalet skoleres på kunnskap om og forståelse av ungdom. Ungdom er annerledes enn 5 og 10 åringene vi har. Vi kaller nå avdelingen vår Barn og Ungdom første skritt på vei! Henrik, 15 år Hva er bra på barneavdelingen? Trivelige folk med masse godt humør, men noen av dem snakka til meg som om jeg var yngre enn 15 år, altså... med litt sånn barnslig stemme, og spurte om jeg ville ha bedøvelseseskrem (Emla) også- jeg er da ikke så pingletet! Må da tåle ett stikk vel. Hva savner du på barneavdelingen? Eget ungdomsrom hvor jeg kan være med venner, og så slipper jeg å ha disse små rundt meg hele tia. Delte rom med en 5- åring i går natt- og han var sutrete mye av natta. Savner kule filmer, og litt mer ungdomsstil på rommet jeg ligger på- litt for søtt med hester for meg på veggene. Og tenk om de kunne ha hatt musikkrom da! Eller stor flatskjerm- så jeg kunne innbille meg at jeg er på kino. Annonse i Sykepleien 8. mars 2007 Midler til faglige prosjekter Hvis du fikk lov å bestemme over barneavdelingen, hva ville du ha gjort da? Laget eget ungdomsrom med kule farver, god sofa, musikkanlegg, data og nok folk på jobb. Jeg er her stadig og ser at disse småungene får mye oppmerksomheten- for de griner, jeg må stadig vente jeg. Vært tøft med en kompis til overnatting også, men jeg vet jo aldri om jeg har rommet for meg sjøl, eller om det er en liten sutregutt der.og lekser får jeg ikke helt ro til å gjøre på kvelden, og ikke får jeg sove til kl heller eller er det kjekt med jevnaldrende da, men det er ikke ofte vi er flere på min alder det er innmari kjiipt. NSF deler i 2007 ut kr på våren og kr på høsten til faglige prosjekter. Midlene skal bidra til å utvikle og forbedre sykepleiepraksis og -utdanning. Øvre grense for søknadsbeløpet er satt til kr pr. prosjekt. Følgende personer / grupper kan søke: Faggrupper i NSF Medlemmer i NSF med medlemskap minst i de siste 3 år. Følgende vektlegges i vurderingen av søknadene: Prosjektets kvalitet og sykepleiefaglige relevans Gjennomføringsmuligheter Søknaden må inneholde følgende: Prosjektbeskrivelse / framdriftsplan / økonomisk plan Navn og kontakt person i evt. faggruppe Personopplysninger om søker og medlemsnummer. Tildeling av midlene vedtas i NSFs Arbeidsutvalg, etter innstilling fra Fagpolitisk avdeling. Søknadsfrist er 15. april og 15. oktober 2007 Søknad sendes til: NSF Avdeling for medlemstjenester, Postboks 456 Sentrum, 0104 Oslo Spørsmål rettes til eller telefon Ingrid Andersen, Tromsø Roy-Andre Byholt, Oslo Helga Guldvog, Hedmark Carita Høknes, Sør-Trøndelag Nye medlemmer Nina Solerød Jahren, Vestfold Elin Merethe Jenssen, Nordland Anne-Berit Nygård, Hordaland Janne E.Lødeng Rzniqi, Oslo Torill Stavang, Hordaland Morica Bagge Østrem, Hordaland VELKOMMEN TIL OSS! SIDE 13

14 Informasjon om prosjektet Stor & Sterk Ungdom og overvekt Stor & Sterk er et prosjekt som har som hovedmål å etablere et helhetlig behandlingstilbud til unge overvektige og deres familier gjennom et samarbeid mellom Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus og primærhelsetjenesten. Prosjektets behandlingstilbud omfatter barn og ungdom fra Oslo i alderen 3 til 18 år, hvor av 50 % har minoritetsbakgrunn. En del pasienter over 7 år har hatt et tilbud om trening i sal på Norges Idrettshøgskole i prosjektets regi frem til desember Treningsgruppene har vært inndelt etter alder 7 13 år og år. Hovedmålet med treningstilbudet har vært å få økt mestringsfølelse, like å være i aktivitet og å bli glad i egen kropp. På bakgrunn av evaluering fra foreldre, ungdom og de erfaringene vi selv har gjort, viste at det er viktig å få et tilrettelagt treningstilbud lokalt flere steder i byen. Fra januar 2007 har ungdom som deltar i Stor & Sterk fått et tilbud om likevekt/stor & Sterk trening hos Friskis & Svettis og Aquaform. Når man jobber med denne pasientgruppen må man ha langsiktige mål, for endring av livsstil tar tid. Det viktigste ved treningstilbudene er at ungdom med overvekt for trene sammen, og at de får et sted å føle tilhørighet til. Det er ønskelig å prøve å etablere en type selvhjelps eller nettverksgruppe for ungdom. Men dette er upløyd mark og vi har ikke funnet ut hvordan best starte dette ennå. Det som er viktig er at ungdommen selv er med på å forme aktuelle møteplasser. (Et annet område vi skal begynne å jobbe med i forhold til ungdom med overvekt er et eget nettsted, hvor ungdom kan søke informasjon om ernæring og trening, eventuelt stille spørsmål og få svar. Dette er ennå kun på tankestadiet.) Foreldre til barn og ungdom mellom år i prosjektet har fått tilbud om å delta på 6 temakvelder, med temaer som hvordan snakke med barn om overvekt? hva er overvekt? hvordan motivere for varig endring? Også her er det ønskelig at foreldrene kan etablere seg som en selvhjelpsgruppe etter endte temakvelder. Dette fordi vi ser at foreldre til barn og unge med overvekt trenger andre i samme situasjon og dele erfaringer med. Erfaring vi nå har gjort viser at det er lurt å kunne tilby ungdom og foresatte læringstilbud parallelt. Så dette må vi jobbe mer med. Høsten 2005 ble det arrangert matlagningskurs for norskspråklige som spiser norsk mat en ettermiddag. Tilbudet gikk ut til mange, men det ble kun nødvendig med en gruppe i alt 16 foreldre og tenåringsbarn. Kvelden var vellykket. Tilbakemeldinger vi fikk i etterkant om kurset var at noe av det som gjorde det vellykket, var det at ungdommen og deres foresatte fikk samme informasjon. Som en uttrykte det spekeskinke er ikke så fett som pappa trodde?? SIDE 14

15 Eget tilbud til yngre lungesyke fra hele landet På Glittreklinikken har vi et spesialtilpasset tilbud for ungdom og unge voksne. Målet vårt er å hjelpe ungdommen til å mestre sykdommen, men også inspirere dem til å være, leve og utvikle seg som ungdommer flest. Av Iren Kristiansen og Karen Auremo, kliniske spesialister i sykepleie og Aina Solbakken, avd. sykepleier, Glittreklinikken. Fire-fem ganger i året har vi yngregrupper med rundt åtte personer fra år eller år. De fleste har astma, men det er også noen som har andre kroniske lungesykdommer. I denne aldersgruppen er det erfaringsmessig et større behov for tverrfaglige kartlegginger og utredninger. Dette gjelder i forhold til medisinske diagnoser, funksjonsevne både fysisk og psykisk, og yrkesmedisinsk utredning. Yngre pasienter er en sammensatt gruppe, men felles er at alle har lange liv foran seg med lungesykdommen sin. seg i forhold til sykdommen. Utfordringen vår er å veilede dem til å finne riktig utdannelse og jobb - de må selv ta aktive valg. Alle yrkesgrupper på Glittreklinikken bidrar med denne veiledningen til de unge. Spontan og ung Det kan være lett å falle ut av det sosiale liv. Ved innføring av røykeforbud har det blitt lettere for yngre lungesyke å gå ut og treffe andre. Men fremdeles sliter mange med å bli utsatt for irritanter, som gjør at noen velger å heller bli hjemme for å slippe forverrelser. Mens andre gir mer blaffen og påfører seg forverrelser. Det å ha en kronisk lungesykdom påvirker spontaniteten, noe som vi mener er en viktig del av det å være ung. Alle får tilbud om egenbehandlingsplan. Inhalasjonteknikk, pef-måling, infeksjonssymptomer og hvordan de skal mestre forverrelser, er områder ansvarlig sykepleier/hjelpepleier tar opp med hver enkelt pasient. at de forventer mer av oss, gjør jobben mer utfordrende og spennende. Tverrfaglig samarbeid Tilbudet og timeplanen er et resultat av flere års tverrfaglig erfaring med grupper av unge lungesyke. Pasientene har en lege, sykepleier/hjelpepleier og fysioterapeut som fast kontakt under oppholdet. De har også muligheten til kontakt med sosionom, ergoterapeut og psykolog. Alle yrkesgrupper har egen undervisning/samtalegrupper om sentrale temaer for unge lungesyke. Vi har også grupper for røykeavvenning og kostholdsveiledning for de som ønsker det. Som deltaker i yngregruppen har de egen yngrestue tilgjengelig med tv, dvd og stereo. Det er også gruppetilbud som ballspill, slalom, klatring, aerobic, stavgang, spinning og pilates. Et bredspektret og utfordrende aktivitetstilbud bidrar til at grenser sprenges og grenser settes. En opplevelse av å mestre. Mer enn mange kanskje trodde var mulig! Lungesyk, men ikke lat Unge lungesyke er ofte midt i skolegang, eller er i starten på arbeidslivet. Vi erfarer ofte at flere faller utenfor arbeidslivet eller opplever konflikter på skole eller jobb. De opplever liten forståelse fra kollegaer og arbeidsgiver fordi de som oftest ser friske ut. Flere sier de kan oppfattes som late. Valg av yrke er utfordrende, særlig hvis yrkesvalget kolliderer med sykdommen. På grunn av mye fravær på skolen får de kanskje ikke fullført utdannelsen og mange ender opp med jobber som ikke egner Glittreklinikken ligger i flotte omgivelser i Hakadal utenfor Oslo. Samliv Sykdom og samliv er et viktig tema, som vi erfarer kan være vanskelig å snakke om. Temaet er lagt opp som undervisning/samtalegruppe og holdes av klinisk spesialist i sykepleie. Hvordan planlegge samliv og bevare spontanitet, medisiner i forhold til graviditet og åpenhet overfor partneren er litt av innholdet i undervisningen. Ønsket vårt er at de unge skal komme hit så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Da kan vi medvirke til en god livsstil og bedre grunnlaget for fremtidig helse. I starten av oppholdet er det viktig å snakke med de unge vedrørende mål for oppholdet. Mange har for mange eller for store mål, og trenger hjelp til å sortere målene. Personalet opplever ofte de yngre som en kontaktsøkende gruppe som krever mer oppmerksomhet og er mer synlig i avdelingen. De forventer at ting skal skje, og er direkte i sine tilbakemeldinger. Det Fakta om Glittreklinikken Ligger i Hakadal, 3 mil nord for Oslo Lungerehabilitering for pasienter fra hele landet Egne grupper for yngre 4-5 ganger i året Opphold på fire uker Søknad via fastlege eller spesialist Klinikken eies av LHL Mer info: eller for egen yngre-brosjyre. På Glittrekliknikken lærer unge å mestre lungesykdommen og møter andre i tilsvarende situasjon. (Foto: Terje Borud) SIDE 15

16 Fra barn til voksen med barneleddgikt Overgangen fra barneavdeling til voksenavdeling kan være en utfordring for unge med en kronisk revmatisk sykdom. Å være godt forberedt kan gjøre overgangen lettere. Tekst: Koordinator Mona Røisland. Nasjonalt Kompetansesenteret for Barneog Ungdomsrevmatologi (NAKBUR) og barne- og ungdomsseksjonen, begge Revmatologisk avdeling, Rikshospitalet, har de siste årene utviklet et program for ungdom fra ca år for å bidra til at overgangen fra barneavdeling til voksenavdeling skal bli en god prosess. Det vi ønsker å oppnå med programmet er å: Bidra til utvikling av selvstendighet og selvtillit Sikre fokus på ungdomsaktuelle tema En forutsigbar, vel planlagt og koordinert overgangsprosess I 2000 var avdelingen med i en norsk pilotstudie innen barne- og ungdomsrevmatologien som ønsket å kartlegge hvilket fokus de ulike sykehus har på ungdomsaktuelle tema, samt hva slags forberedelser avdelingene har knyttet til overgang til voksenavdeling. Studien viste at: fokus på ungdomsaktuelle temaer var preget av tilfeldige ildsjeler overgangsprosessen er tilfeldig - ingen faste rutiner/struktur på forberedelse eller mottak Den konkluderte med at det som kan gjøres bedre kan sammenfattes i to ord: Sammenheng og Kontinuitet. Mange som i dag er unge voksne har gitt uttrykk for at de syntes overgangen til voksenavdeling var vanskelig. De følte seg bl.a. for dårlig forberedt. Vi gikk til litteraturen, hovedsakelig studier og artikler fra England og USA, som anbefaler: Gradvis selvstendiggjøring - en kontinuerlig prosess Kommunikasjon/informasjon om ungdomsrelaterte temaer Være godt forberedt i god tid før overføring Lage en plan for overgangsprosessen, i god tid før overføring, i samarbeide med ungdommen og pårørende Samarbeide mellom barne- og voksenavdeling Tverrfaglig team på begge avdelinger informert i god tid SIDE 16 Overføring av tverrfaglig informasjon Overgangskoordinator Tilgang til yrkesveileder Voksenavdelingen skolert i og interessert i ungdomsrelaterte temaer Voksenavdeling tilrettelagt for unge voksne På bakgrunn av pilotstudien og disse anbefalingene utviklet vi det vi kaller et ungdomsprogram. Ungdomsprogrammet er delt i tre hovedområder: Selvstendiggjøring og ivaretakelse av ungdomsaktuelle tema Retningslinjer for avdelingen - bl.a. vedr. hvordan gi gradvis økt ansvar til pasienten, hvordan involvere pasienten mer i egen behandling, kommunisere direkte med pasienten så tidlig som mulig, la de øve seg på å ta ansvar for å ta medisinene sine, osv. Sykdomsinformasjon for alle alderstrinn Egen nettside for ungdom Min huskeliste Ungdomshelg - gruppeinnleggelse Brosjyren Kronisk sykdom og videregående skole Rettigheter Selvstendiggjøring En viktig del av opplegget er å bidra til en naturlig selvstendighetsutvikling i forhold til det å leve med en kronisk sykdom. På en barneavdeling har de foreldre/foresatte med seg, og både avdelingen og foreldre/foresatte følger barnet tett. Dette har vi erfart kan føre til at de voksne rundt ungdommen påfører dem et tilleggsproblem - lært hjelpeløshet. På en voksenavdeling forventes det at de selv tar ansvaret. Det forventes at de har god kunnskap om sykdommen sin, medisinene de tar og hva de skal gjøre eller hvem henvende seg til når de blir dårlige. De går alene til undersøkelser og behandling og skal selv kunne kommunisere med helsepersonell. Dette ønsker vi at ungdommene skal øve seg på slik at de er godt forberedt før de forlater barneavdelingen. Vi passer på å henvende oss til barnet, la de ta egne avgjørelser, og la de øve seg på å gå alene til for eksempel fysioterapeuten og ergoterapeuten. Etter hvert øver de seg også på å styre medisineringen selv i samarbeide med sin sykepleier og ta ansvar for egne avtaler. Vi har laget sykdomsinformasjon for alle alderstrinn, som har som mål at barna/ungdommene skal vite stadig mer om sykdommen sin jo eldre de blir. Vi har også egen nettside for ungdom, som tar for seg mye informasjon om sykdommene og medisiner, skole, venner, fritid og rettigheter. Se Fokus på ungdomsrelaterte temaer Det er viktig at personalet både på barneavdelinger og voksenavdelinger er godt skolerte på ungdomsrelaterte temaer og har gode rutiner for at dette blir tatt opp. Det dreier seg om temaer som medisiner i forhold til rusmidler, pubertet og livsstil, prevensjon/graviditet i forhold til medisiner, valg av utdannelse og yrke samt rettigheter som kronisk syk. Internasjonale undersøkelser har vist at personalet på både barne- og voksenavdelinger ofte opplever å kunne for lite om ungdom og deres spesielle behov. Selv har vi erfart at hvis ikke tilrettelegging for ungdom nedfelles i rutiner på avdelingen blir det som gjøres avhengig av tilfeldige ildsjeler. Gruppeinnleggelser ngdomshelg arrangeres to ganger i året med ca. 10 deltagere. løpet av oppholdet har ungdommene sosiale aktiviteter, fysiske aktiviteter i tillegg til undervisning og gruppesamtaler. Temaer er: - kunnskap om egen sykdom - kunnskap om medisinbruk i forhold til rusmidler - pubertet/selvbilde - forberedelser til valg av utdanning og yrke - overgang fra barneorientert til voksenorientert helsetjeneste - rutiner ved overføring til voksenavdeling

17 Gruppeinnleggelsene er et tilbud til ungdom fra hele landet, ikke bare for pasientene som følges opp på Rikshospitalet. Det samme gjelder for hele ungdomsprogrammet. Innholdet i programmet er lagt ut på nettsiden vår, er informert om i Revmatikeren (Pasientorganisasjonens tidsskrift) og er formidlet alle fem helseregioner gjennom NAKBURs referansegruppe. Overgangsprosessen Sentralt her er at pasient og foreldre/foresatte skal være godt forberedt i god tid før overføring. Tiltak er: Brosjyren Fra barn til voksen på revmatologisk avdeling. Deles ut fra ca. 12 års alder. Gir en oversikt over ungdomsprogrammet, hvordan det er på voksenavdelingen, hva som forventes av dem der, temaer å forholde seg til som ung voksen, nyttige nettadresser og telefonnumre. Brev Snart 18. Sendes alle når de fyller 17 år, der de informeres om at de nærmer seg siste kontroll på barneavdelingen, hva den inneholder og hva det kan være lurt å vurdere om de vil spørre om. De oppfordres også til å skrive sin egen sykehistorie som legges i epikrisen til ny ansvarlig lege. Tilbud om poliklinikk med lege fra barneog ungdomsseksjonen frem til ca.23 års alder. Pasientansvarlig lege/sykepleier på voksenavdelingen etableres i god tid før overføring. Besøke voksenavdelingen hvis ønskelig og hilse på pasientansvarlig lege/sykepleier. Overgangsplan ved behov. Utarbeides i samarbeide med pasient og foreldre/foresatte. Overføringsmøte ved behov. Mottakende avdelings ansvar å innkalle hvis de opplever behovet. Tverrfaglig epikrise skal sendes ny ansvarlig lege. Gjerne også med pasientens egenskrevne sykehistorie. For å bidra til en smidig overgang har de muligheten til å velge om de vil følges av lege fra barne- og ungdomsseksjonen på voksenpoliklinikken frem til års alder. De fleste steder i landet hører ungdommer til voksenavdelingen allerede når de blir16 år. Overføring, mottak og oppfølging på voksenavdeling En gruppe bestående av revmatologer fra 5 revmatologiske avdelinger, pasientorganisasjonen BURG, barne- og ungdomsseksjonen, Revmatologisk avdeling, Rikshospitalet og NAKBUR har utarbeidet anbefalte rutiner for overføring fra barneavdeling, mottak og videre oppfølging av ungdommene og de unge voksne. Retningslinjene foreslår hva som bør være overførende og mottakende avdelings ansvar, tilrettelegging av første mottak på voksenavdeling, hva den videre oppfølgingen kan/bør inneholde og forslag til tilrettelegging av avdelingen for de unge voksne. Retningslinjene i full tekst (A3 format) kan lastes ned i pdf fra Vi håper voksenavdelinger over hele landet har muligheter til å bedre hvordan de imøtekommer ungdom/unge voksnes spesielle behov. Det er en tid hvor det skjer store endringer i livet og det er mye de skal ta stilling til; valg av utdanning og yrke, flytting, skifte av sosialt og medisinsk nettverk, familieplanlegging, osv. Mer informasjon om kompetansesenteret NAKBUR, ungdomsprogrammet, brosjyrer, og lignende finner du på og Har du spørsmål, kontakt oss gjerne på tlf eller Erfaringer fra inntak av ungdom med kronisk lungesykdom i gruppe v/ avdelingssykepleier Lise Reinertsen Voksentoppen er en seksjon i Barneklinikken på Rikshospitalet (Rikshospitalet- Radiumhospitalet Helseforetak Helse Sør). Vi har landsdekkende funksjon for barn og unge i alderen 0-18 år med alvorlig astma og annen lungesykdom, allergi, eksem og matvareoverfølsomhet. Våre hovedoppgaver er tverrfaglig utredning og behandling, forebyggende virksomhet, undervisning, forskning og kompetanseoverføring. Vi har et tverrfaglig behandlingsteam med barneleger, sykepleiere, fysioterapeut, bioingeniør, sosionom, psykolog, ernæringsfysiolog, spesialkokk, ernæringsfysiolog og førskolelærer/pedagog. Vi har påbegynt et arbeid med å forbedre tilbudet til pasienter mellom år. Vi har hatt tilrettelagte gruppeinnleggelser av ungdom for å kartlegge behovet til denne aldersgruppen. Vi arbeider nå med å videreutvikle innhold og lage retningslinjer for hvordan gjennomføre overføring av pasienter fra barneavdeling til voksenavdeling/spesialist i lungemedisin. Nasjonalt kompetansesenter for barne- og ungdomsrevmatologi har utarbeidet en del materiell som er en del av grunnlaget for dette arbeidet. Vi har etablert en intern tverrfaglig gruppe som har fokus på overgang fra barn til voksen. Denne gruppen skal utvikle struktur og organisering av unge pasienter innlagt i enheten og utarbeide egne retningslinjer i tråd med Lov om pasientrettigheter og Lov om spesialisthelsetjenesten. Bakgrunn for ungdomsgruppe Ungdomsmedisin og systematisk oppfølging av ungdom ser ut til å være lite etablert i helsevesenet i Norge. Barneavdelinger har ansvar for ungdom opptil 18 års alder, deretter overføres de til voksenavdelinger. Denne overføringen er i dag ikke satt i system og det kan være uheldig for ungdom med kronisk sykdom. I 2004 startet Voksentoppen og Glittreklinikken et samarbeid om felles pasientgruppe innen ungdomsmedisin. Utgangspunktet for samarbeidet var å etablere overføringsrutiner av ungdom fra Voksentoppen til voksenavdeling og kompetanseoverføring mellom Glittreklinikken og Voksentoppen. I forbindelse med dette fant vi at det ville være hensiktsmessig å ha et eget tilrettelagt tilbud til ungdommer i gruppe på Voksentoppen. Unge ønsker innleggelse sammen med jevnaldrende. Vi har hatt to gruppeinnleggelser for å kartlegge hva unge med kronisk sykdom har behov for og profitterer på. forts. neste side SIDE 17

18 forts. Hensikt Finne ut om samlet inntak av ungdommer med kronisk lungesykdom medvirker til at ungdommen bedre kan lære noe om sin kroniske sykdom og hvordan leve med den. Mulighet til å møte andre unge i samme situasjon og utveksle erfaringer, knytte vennskap, få økt innsikt i og kunnskap om det å ha og leve med en kronisk sykdom. I tillegg individuell utredning i forhold til sykdommen. Legge til rette for kunnskap om sykdommen, og bidra til at de mestrer sin situasjon best mulig ut fra egne forutsetninger. Metode Sykepleiere laget et kartleggingsskjema om hvilke tema ungdommen ønsket undervisning/opplæring i, hvordan de tilegner seg kunnskap, litt om fritidsaktiviteter og hvilke erfaringer de har med helsevesenet. Skjemaet ble sendt til ungdommen før innleggelse. En prosjektgruppe sammensatt av leger, sykepleiere, fysioterapeut, sosionom, klinisk ernæringsfysiolog og spesialpedagog ble dannet. Disse skulle fungere som veiledere for ungdommene i ungdomsuken og hadde ansvar for å lage case/gruppeoppgaver. Under planleggingen av programmet ble NAAFU (Norges Astma og Allergi Forbund Ung) kontaktet, og en tidligere pasient slik at de kunne bidra og komme med synspunkter på innholdet til ungdomsinnleggelse. Det ble laget et felles ukeprogram for ungdom. Individuell utredning med diverse lungefunksjonstester og behandling kom i tillegg til dette. Ungdommen evaluerte ungdomsuken før utskrivning, og etter 3 måneder fikk ungdommene og foreldrene tilsendt nytt kartleggingsskjema. Fremgangsmåte Det ble avholdt felles informasjonsmøte ved innkomst med presentasjon av personell, program og ungdommene presenterte seg for hverandre. Pasientansvarlig lege og sykepleier hadde innkomst og utskrivningssamtale med hver enkelt ungdom. Det var daglige visitter, samtaler og medisinsk oppfølging av ungdommen. Skriftlig behandlingsskjema ble gjennomgått ved utreise. 21 ungdommer ble inndelt i 4 grupper og hver gruppe fikk 2 veiledere. Det var lagt opp til gruppearbeid i stedet for kateterundervisning. Ulike oppgaver med problemstillinger knyttet til sykdom/mestring var utarbeidet og de fikk velge en oppgave som de skulle arbeide med i løpet av uken. Gruppearbeidet skulle presenteres for de andre ungdommene og veilederne mot slutten av uken. Ungdommene fikk selv velge presentasjonsform. Det var avsatt en fast time på dagtid til veiledning, men veilederne var fleksible ved ytterligere behov for veiledning. Lærere fra Voksentoppen skole la tilrette for skolearbeid, og en var med som veileder i tillegg til fagpersoner fra Voksentoppen. Veiledernes oppgave var å sørge for at gruppene kom i gang med oppgavene, drive gruppeprosess og hjelpe ungdommen med fremdrift. Veilederne skulle fungere som veivisere og hjelpe ungdommen å problematisere rundt oppgavene. Det var lagt opp til felles aktiviteter, disse var i hovedsak lagt til ettermiddagstid. Sykepleierne hadde hovedansvar for gjennomføring. Fysioterapeuter og spesialpedagog deltok på enkelte aktiviteter. Ungdommene satte seg opp på kjøkkentjeneste som innebar å hjelpe til med rydding/vasking av bord og benker. Alle måltider var felles ved langbord i spisesalen. De fikk også tilbud om å delta på matlagning alle dager og de fikk ansvar for matlagningen og underholdning til avslutningsmiddagen. Evaluering Ungdommene svarte på evalueringsskjema siste dagen i ungdomsuken. Foreldrene fikk ikke tilbud om å delta på informasjonsmøte, flere av foreldrene ønsket å være med på informasjonsmøte og snakke med lege i løpet av uken. De fikk tilbud om å ta kontakt pr. telefon. Det var stor variasjon i foreldregruppens behov for informasjon/deltakelse. Det var ujevn fordeling i forhold til kjønn, 14 var jenter og 6 gutter. Det var stor variasjon i sykdommens alvorlighetsgrad, kunnskapsnivå i forhold til sykdom, behandling og mestringsevne. Alderspennet fra år var uproblematisk for denne gruppen. Flere av ungdommene hadde kjennskap til hverandre fra tidligere. Noen var også godt kjent med avdelingen. Vårt inntrykk var at de var inkluderende og at de hadde omsorg for hverandre. Gruppen forholdt seg til de avtaler som var satt opp foruten en episode med røyking. Ungdommene ga uttrykk for at de hadde ønsket å utforme case/oppgaver selv. I programmet var det lagt opp til sosiale aktiviteter i tillegg til individuell behandling/oppfølging. Med de ressurser vi hadde tilgjengelig ble den individuelle oppfølgingen av hver enkelt ungdom noe dårligere enn planlagt. Ungdommene selv synes det var fint å være sammen med mange. Innleggelse i gruppe ser ut til å ha stor sosial gevinst. Enkelte av ungdommene deltok i aktiviteter de tidligere ikke hadde våget. Deltakelse i fremlegg fra gruppeoppgavene var en utfordring og enkelte vokste mye på dette. Flere av ungdommene uttrykte at det var godt å være sammen med andre som forstår hvordan en har det og det er godt å slippe forklare hele tiden. Ungdommene evaluerte tilbudet mot slutten av uken. Evalueringen er overveiende positiv og tilbakemeldinger fra ungdommene er ønske om innleggelse i gruppe. Deler av innholdet kan med fordel justeres. Tur i alpint anlegget og kinobesøk var svært populære tiltak. 9 av ungdommene og 8 foreldre har besvart kartleggingsskjema som ble sendt ut etter 3 måneder. På spørsmål om de vil innlegges i ungdomsgruppe eller sammen med barn i alle aldere svarer samtlige ja til ungdomsgruppe. På spørsmål om de har fått kunnskaper/gjort seg erfaringer som gjør at de mestrer hverdagen, takler sykdommen på en annen måte enn tidligere svarer de forskjellig. Noen sier nei, andre sier ja. Noen sier de har en lært seg metoder som er nyttig. En annen sier hun klarer seg bedre. En har fått erfaringer som gjør at sykdommen ikke er så vanskelig å takle. Noen er blitt flinkere til å ta medisin og på rett måte. Noen klarte seg bra fra før og ser ingen forskjell. Konklusjon Medisinsk sett er det vanskelig å se at deltagerne har noe ekstra utbytte av et opphold i en ungdomsgruppe sammenlignet med en vanlig innleggelse. Det vi oppnådde på dette området vil vi kunne oppnå under en vanlig innleggelse. Eventuell gevinst med å ha ungdomsgruppe ligger mer i psykososiale faktorer som økt motivasjon for å bruke medisin og bruke den riktig. Økt motivasjon for å slutte å røyke, bedre innsikt i egen sykdom når undervisning er lagt opp spesielt for denne aldersgruppen. Møte andre med tilsvarende sykdom og få en felleskaps følelse og lære av andre etc. Dette er viktige faktorer i total omsorgen for barn og ungdom med kroniske sykdommer, men det er bløte endepunkter som er svært vanskelig å måle og også vanskelig å ha klare meninger rundt fordi vi ikke vet hva som skjer når de kommer hjem og effekten kanskje vil sees først om noen år når de er mer modne og dermed villige til å ta konsekvensen av den kunnskapen de har. SIDE 18

19 Et nytt ungdomsinitiativ er i gang! Vil du være med? Som barnesykepleiere er vi opptatt av barn til de er (minst!) 18 år, dvs også gjennom ungdomstiden. Imidlertid er det utfordrende å gi ungdom som har kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne det tilbudet de har behov for i helsetjenesten. Dette har mange årsaker, men en av de som peker seg ut er mangelen på en ungdomsmedisinsk spesialitet og derav interesse og systematisk tilnærming i møte med ungdom. Dette fører blant annet til at det er få tilpassede avdelinger for ungdom både med tanke på fysisk miljø, men også muligheten til å være sammen med andre i samme alder, ha besøk av venner, bruk av internett, mobiltelefon osv. Usikkerhet oppstår ofte blant helsepersonell vedrørende tema som: Ungdoms rettigheter ved informasjon gitt om egen sykdom? Hvilke rettigheter har foreldrene? Hva kan ungdommen selv bestemme? Hva er ungdommenes psykologiske utvikling? osv. I januar 2007 ble det holdt 6 forelesninger om ulike tema om ungdom som har kronisk sykdom på den nasjonale Lungerehabiliteringskonferansen i Oslo. I kjølevannet av dette har vi som holdt disse innleggene et ønske om å sette ungdomsmedisin på agendaen videre. Som følge av dette tenker vi oss en konferanse i 2008 med et bred tilnærming om- og med ungdom som har sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Den sentrale arbeidsgruppen består i dag av tverrfaglig helsepersonell fra Rikshospitalet, Voksentoppen, Glittreklinikken og Ullevål universitetssykehus. Vi ønsker dialog med miljøer som har tilbud, erfaringer og tanker om det å møte ungdom i helsetjenesten (ikke bare spesialisthelsetjenesten!). Vi mener også at ungdom som selv har sykdom eller nedsatt funksjonsevne skal være med å forme innholdet i en slik konferanse - aktiv brukermedvirkning! Kom med innspill og tanker til oss! Bli med å skape et mer aktivt ungdomsmedisinsk engasjement! Vi kan nås på mail: Eller på telefon Liv-Grethe Kristoffersen Lærings- og mestringssenteret for familier med barn og unge som har kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne Barnesenteret Ullevål universitetssykehus Illustrasjonene er fra Nasjonal Plan for Astmaskoler ungdomsmodulen Litteratur om ungdom: Aagre, W. (2003). Ungdomskunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. Fottland, H. (1998). Når barn får kreft en studie av kreftsyke skoleelevers erfaringer og opplevelser fra sykehus og lokalmiljø. Trondheim: Hertervig Forlag. Haavet, O.R. (2005). Ungdomsmedisin. Oslo: Universitetsforlaget. Karl Jameela Abdulaziz, Donavan Chris, Li Jun, Taylor Brent, 1999, Teenagers in hospital: What do they want? Nursingstandard, University College, London. Bugge, K.E. (2006). Støtte til mestring i sorg for barn, ungdom og deres familier. Oslo, HiO rapport. Hegnar, K. (2002) Skoleundersøkelsene "Ung i Norge 1992 og 2002" NOVA, forskningsrapport. Wang, I.L. og Torjesen, D.O. (2002). Veien videre - en studie av unge kreftpasienters vei tilbake til hverdagen. Kristiansand: Høgskolen i Agder, Skriftserien nr. 93 Kelly, Kristina Berg, (1998) Ungdomsmedicin. Nyttige nettadresser: (medisinsk fakultet i Oslo) (sosial og helse direktoratet) (folkehelseinstituttet) (nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester) SIDE 19

20 Returadresse: Barnesykepleierforbundet, NSF v/randi Bing Korsbakkveien Elverum DMT

Ungdoms- programmet. Hvorfor det? Mona Røisland NAKBUR. Nasjonal Kompetansetjeneste for Barne- og Ungdomsrevmatologi

Ungdoms- programmet. Hvorfor det? Mona Røisland NAKBUR. Nasjonal Kompetansetjeneste for Barne- og Ungdomsrevmatologi Ungdoms- programmet Hvorfor det? Mona Røisland NAKBUR Nasjonal Kompetansetjeneste for Barne- og Ungdomsrevmatologi Avd. for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer Rikshospitalet, Oslo Hva sier pilotundersøkelsen?

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

Velkommen til post III

Velkommen til post III Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Velkommen til. Barnekirurgisk post

Velkommen til. Barnekirurgisk post Velkommen til Barnekirurgisk post INNHOLDSFORTEGNELSE - Velkommen til Barnekirurgen - Om Barnekirurgen - Praktiske opplysninger - Servicetilbud - Parkeringsutgifter - Blodprøvetaking av barn - Forskrift

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010

NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010 NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010 Artikkel fra Lancet viser et økende antall barn med Diabetes i Europa Insidens øker med 3,9%

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!»

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» «Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» Helsefagarbeideres erfaring med læretid på sykehus Solveig R. Tørstad, solveig.torstad@vestreviken.no 1 Hvem er blitt intervjuet? Kvinner Alle er lærlinger

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Valnesfjord Helsesportssenter En spesialistinstitusjon innen fysikalsk

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne Velkommen til Utredningsseksjon for Unge - en åpen spesialavdeling for unge voksne Informasjon om USU Om seksjonen Seksjonen gir et utrednings- og behandlingstilbud tilrettelagt unge voksne fra 18 til

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Velkommen til Ungdomsklinikken

Velkommen til Ungdomsklinikken ! Velkommen til Ungdomsklinikken Hva er Ungdomsklinikken?! Akuttpost for ungdom ved Sørlandet sykehus HF, ABUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse). Her innlegges ungdom som strever med psykiske

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs

Detaljer

en møteplass for kvinner som har

en møteplass for kvinner som har Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) en møteplass for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser LØFT(E) Æ ser stigen står oppstilt fra bunnen av brønnen Snart en gang skal

Detaljer

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 Velkommen til et nytt barnehageår hos oss på Grønn! Så var vi i gang med et nytt barnehageår! Kjekt å treffe «gamle» og «nye» barn og foreldre! Det er hele 9 nye barn

Detaljer

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Hensikten med praksisen er at studenten får praktisk erfaring i arbeid som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Praksisperioden: 1. Praksis skal først gjennomføres

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Identitetsstøttende omsorg for personer med demens

Identitetsstøttende omsorg for personer med demens Identitetsstøttende omsorg for personer med demens - med fokus på livstemaer Signe Tretteteig Konferanse Langesund 25.04.09 Å leve til vi dør Hvem er vi? Har vi den samme identiteten gjennom livet? Kan

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer