Nr årgang. Hjelpekorps. Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps. Rauma Røde Kors Hjelpekorps øver til NM for Hjelpekorps

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 1-2000 5. årgang. Hjelpekorps. Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps. Rauma Røde Kors Hjelpekorps øver til NM for Hjelpekorps"

Transkript

1 Nr årgang Hjelpekorps Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps Rauma Røde Kors Hjelpekorps øver til NM for Hjelpekorps Foto: Åndalsnes Avis

2 Lojalitet Fagkurs skred I Norges Røde Kors har vi, som i alle andre organisasjoner, et lovverk. Hos oss mer kjent som VOVV. Her finnes de viktigste vedtak som gjelder for oss i Røde Kors. I Hjelpekorpset har vi i tillegg et eget regelverk. Det er våre regler som regulerer og forteller deg og meg blant annet hvordan vi skal vise vårt ansikt og holdning utad. Alt for mange ganger opplever vi at regelverket brytes, det være seg på uniformsbruk, krav til medlemmer eller for den sagt skyld oppfølgning Hjelpekorps Leder Fagkurs skred Skogbrann Ny førstehjelpsvideo Bruddskader Hjelp - nye uniformer! Hjelpekorpset i resten av verden Hvor mange er vi... egentlig? Tanker fra Landsrådet Rauma Røde Kors Hjelpekorps Når ulykken blir katastrofe To døgn i snøhule Kåres Kårner Skredkurs for snøbrettkjørere Trygg sommer Sminkesymposium Norsk grunnkurs i førstehjelp Karmøy folkehøgskole Selvmord GPS-veiledning FIG-gruppene Hvem svarer på hva? Nytt hjelpekorpsmerke et oppdrag til beste for alle 333 korps. Enkelte ganger må vi ta avgjørelser som ikke faller i like god jord hos alle, men totalt sett gjør vi det vi mener blir den beste løsningen. Likevel opplever vi at ikke alle synes vi gjør en god nok jobb. Når du ikke er fornøyd, så tenk deg om to ganger før du setter igang noe som du senere vil angre på. Husk at det er ca av dere, du er ikke alene. Ta en telefon eller send en mail til landsrådet eller sekretariatet, vi er her for å hjelpe. Det er lojalt å følge tjenestevei, og det eneste riktige. I mine øyne er ingen ting umulig, det tar bare litt lengre tid. Lykke til med vårens aktiviteter! Utgiver: Norges Røde Kors Hjelpekorps Ansvarlig redaktør: Landsrådsleder Arvid Ryen Redaktør: Eli Merethe Hageberg Redaksjonskomité: Jan Erik Kregnes, Kjell Løvik, Robert Morberg, Arvid Ryen og Eli Merethe Hageberg Adresse: Pb. 1 Grønland, 0133 Oslo. Tlf , faks E-post: Annonser: Anne-Frid Mc Hugh Kittelsen Tlf , faks Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning og er ikke nødvendigvis Røde Kors Hjelpekorps offisielle syn. Det samme gjelder annonser i bladet. Opplag: Stens Trykkeri A.S, Dilling 2 Et av våre prinsipper heter Frivillighet. Det betyr at medlemmer i Røde Kors yter noe, ut fra egen fri vilje. Alle kan frivillig slutte seg til Røde Kors. Med det forplikter man seg til å respektere våre prinsipper. Av og til skulle jeg ønske at vi hadde et åttende prinsipp, nemlig Lojalitet. av vedtak gjort av Landsrådet eller distriktsråd. Min uniform er etter uniformsreglementet korrekt, jeg har tatt førstehjelpsprøven, hva med deg eller ditt korps? Landsrådet består av frivillige, på lik linje med dere. Vi er satt til å utføre Tekst: Faglig leder Terje Tørrissen Foto: Jens-Morten Øvervoll Fagkurs skred gikk av stabelen i de vakre Lyngsalpene siste uken av mars. Det var første gang kurset ble arrangert i Nord-Norge og forholdene var helt optimale med hensyn til under- 3 søkelse av snø- og snøskred. En svært snørik og spesiell vinter i nord gjorde forholdene realistiske. Det var helt til det siste uvisst om vi kom oss til kursstedet på grunn av stengte veier og fare for skred. Kursstedet må vies noen linjer. Fastdalen skole er en nedlagt grendeskole med fire do, hvorav to som ikke virker. Den har en gymsal i kjelleren, som ble omgjort til sovesal for 20 stykker på forsvarets utmerkete feltsenger. Et klasserom og et annet rom ble også omgjort til sovesal. Dusjene var av den riktig gode gamle typen, som det kommer lite og spredt vann ut av. Ingen badstu og dårlige tørkemuligheter. Vi hadde 16-mannstelt som vi tenkte å gjøre om til tørkerom ved behov. Strømforsyningen var ikke god, så vi måtte finne ut hvor mye hver krets tålte. Kjøkkenet var for så vidt greit utstyrt, men også her måtte vi skaffe en god del ting. Vi er evig takknemlig til Åse Rørnes (Leder i Lyngen RK) og Aslaug Skille, som stod for middagen og kjøkkenet. Jeg vet ikke hvor vi hadde vært uten disse to damene. Med stab og deltakeres gode vilje (forhåndsinformert) gikk dette fint. Konklusjonen er: Standard på lokaliteter er ikke det viktigste. Regnskapet taler et tydelig språk: kost/losji ca. kr ,-, noe til ettertanke for en frivillig organisasjon. Programmet var meget tett og hektisk. Foruten flere øvelser var deltakerne blant annet gjennom samvirke på skadested, 3-punktssøk, fremgraving av skredtatt, fagleder skred-rollen, forebyggende virksomhet samt paneldebatt om ekstremsport i forhold til skredfarevurderinger. Det går ikke an å skrive om årets fagkurs skred uten å trekke frem innsatsen til meget dyktige veiledere fra Nord- og Sør-Norge. En blanding av yngre og eldre, men med stort erfarings-grunnlag. Det var en glede å få lov til å arbeide sammen med alle sammen. Kursleder Jørgen Eriksen holdt en fast hånd over oss. Takk til alle som bidro! Vi savnet flere kvinner, både som stab og deltakere. Det finnes mange dyktige kvinner/jenter i Røde Kors som utmerket kan være veiledere/deltakere på dette kurset. Det ville skredmiljøet i Norge sette pris på. Herved er oppfordringen sendt til alle kvinner i Norges Røde Kors Hjelpekorps. Deltaker Øyvind Grindes opplevelser: Våkner søndag morgen, ser ut på blå himmel og nydelig solvær. Vurderer å anlegge nøttebrun farge og fregner på ferie i de vakre Lyngsalpene, og det allerede før påske. Bussturen går utover mot Lyngen og som en av de mer lokale deltagerne fra Tromsø kan jeg skryte av alle de spisse ruvende fjelltoppene og lyge om alle de flotte fjellturene. Slik startet sosialiseringen med denne nokså varierte menneskemengde som jeg skulle tilbringe de neste dagene sammen med. Spredningen var stor. Foruten den variasjonen det er innen Røde Kors alene, så hadde vi i tillegg deltagere fra politiet, Norske Redningshunder, forsvaret, hovedredningssentralene og fjellredningstjenesten i Sverige. Vi brukte mye tid på å leke og grave i snøen, og senere fikk vi redde hverandre ut fra snømassene i de kunstige skredene. Det ble mange gode bekjentskaper og jeg håper alle ønsker å komme tilbake til Tromsø og Lyngen, selv om de eneste dagene med godt vær, var dagen vi kom og dagen vi dro. Nøttebrunfargen får komme en annen gang. Kurset hadde i grove trekk to deler; skredfarevurdering og organisert redning. Skredfarevurdering er veldig lett om en holder seg i god avstand og veldig vanskelig om en ønsker å begi seg ut i de bratte fjellsidene. Når vi skal gjøre en innsats i snøskred, må vi nødvendigvis bevege oss inn i områder som er utsatt for skred, og da starter debatten: sikkerhet for egne mannskaper, skal vi gå inn eller returnere. Den organiserte redningsdelen var veldig bra på kurset. Tiden ble brukt til praktisk trening. Selv hadde jeg ekstra stort utbytte siden jeg var så heldig å få være fagleder skred på den avsluttende øvelsen. Det var en følelse av makt å ha så mange ressurser til min rådighet: søkemannskap, hunder, søker/mottager-utstyr, scootere, helikopter m.m. Samtidig var det en stor følelse av avmakt fordi de savnede under snøen ikke har tiden på sin side. Jeg ønsker alle som ferdes i fjellet, muligheten til å delta på dette kurset. Innleggene er forkortet. Red. anm.

3 Skogbrann! tilgjengelig terreng. Mange av disse brannene starter på steder langt fra vann, slik at det blir nødvendig å frakte vann over lange avstander. Mye utstyr skal også fram, og her kan et hjelpekorps være med å gjøre en god innsats. Det er et hardt, og til dels farlig arbeid. Det kan være lurt å ta kontakt med det stedlige brannvesen, som sikkert er villig til å holde kurs, og fortelle om hva hjelpekorpset kan bidra med. 4 Tekst: Kjell Løvik Spredning 5 På flat skogsmark i stille vær og med noenlunde ensartet vegetasjon, vil et skogbranntilløp spre seg i sirkelform. Når det blåser, vil spredningen skje raskest med vinden. Den går raskest der det er mye brennbart materiale, og den sprer seg i vifteform. Det er brannfronten som forflytter seg ved en skogbrann, og det er der selve skogbrannen pågår. På flankene og i ryggen forflytter skogbrannen seg sakte. De fleste skogbranner beveger seg sjelden med høyere hastighet enn 10 meter i minuttet, men kan under spesielle forhold bevege seg opp i 30 meter i minuttet. I vår lille serie om naturkatastrofer fortsetter vi med skogbrann. De fleste som har vært med i et hjelpekorps en stund, har opplevd skogbrann, enten den lille eller de store som brenner over flere dager og uker. Store ressurser blir satt inn i arbeidet for å slokke. Der er vi en viktig ressurs. Det er mange som må samarbeide i slike situasjoner, og samøvelse burde være en viktig del. Det har faktisk vært øvd på skogbrann og erfaringene var svært gode. En viktig del av det skogbrannforebyggende arbeidet er Norsk Aeroklubbs Flytjeneste. Et samarbeid med dem (som også er FORF medlemmer) burde la seg gjøre. Uansett hvor lite området er, kan brannen fort bli til en katastrofe, spesielt dersom det skjer i tettbygd strøk. Da får man i tillegg problemene med evakuering. Et av de verste eksemplene på skogbranner må vi nok hente fra utlandet. Det er den såkalte askeonsdagsbrannen i februar branner startet i Sør-Australia på en dag da temperaturen steg til 40 grader Celsius. Brannene for av gårde i en hastighet på 65 til 80 kilometer i timen og ti branner kom helt ut av kontroll hektar brant ned, 72 mennesker ble drept, 8000 ble hjemløse og en branntornado steg hele 360 meter til værs. I Norge har det også vært en del store skogbranner som har vært vanskelig å slukke. Antall branner her i landet varierer fra ca. 500 til 2000 i året. Elverumsbrannen og Heddalsbrannen i 1976 sitter fortsatt i minnet hos mange hjelpekorpsere. Generelt er regelen at åpen ild i skog og mark er forbudt i tiden 15. april til 15. september. Ønsker man å tenne bål i denne perioden, skal brannvesenet kontaktes. Når skjer skogbranner? I Norge er det i første rekke i mai, juni og juli vi opplever de store brannene, og som oftest de årene vi har lange varme- og tørkeperioder om våren. Det skyldes at bunnlaget i skogen får god tid til å tørke opp, og dermed blir lettantennelig. I tillegg så bidrar økt vind til større skogbrannfare. Når Meteorologisk institutt melder om stor skogbrannfare, så bygger de på en såkalt skogbrannindeks hvor følgende punkter må være med: F Lenge siden siste regnvær F Høy temperatur F Den relative fuktigheten i luften er liten F Sterk vind Hvor skjer skogbranner? Ikke uventet er det flest skogbranner på Øst- og Sørlandet. Spesielt utsatte fylker er Buskerud, Telemark og Aust- Agder. Skogbrannfaren avhenger av områdets tørke- og varmeforhold, samt av type og mengde brensel i skogbunnen. Sydvendte lier har derfor mer skogbranner enn nordvendte. Tilsvarende er faren for antennelse større i tørrere skogstyper med mye dødt materiale, f. eks. hogstavfall, på skogbunnen. De viktigste årsakene til skogbranner er: F Lynnedslag F Næringsvirksomhet i skog F Uforsiktig omgang med bar ild (bålbrenning) F Gnister fra jernbane F Brannstiftelse Tørre tordenvær, torden uten regn skaper, vanskelige forhold. De slår ofte ned på flere steder og i vanskelig Bekjempelse av skogbrann Det er to hovedprinsipper for bekjempelse av skogbranner: F Direkte bekjempelse F Indirekte bekjempelse I det første tilfellet går mannskapene direkte på ilden med det slokkingsutstyr som er til rådighet. De langt fleste slokkes på denne måten. Det avhenger av rask varsling, rask utrykning, godt utstyr, tilgang på vann, og god beredskap. Ofte kan et sikrere tiltak være den indirekte og defensive slokkemetoden. Det innebærer at man ofrer et område, der det ikke er fare for menneskeliv eller større verdier. Slike tiltak kan være å lage branngater og å starte motbranner. Det er svært viktig å sikre brannen, slik at brannen ikke hopper over. Veier og elver er naturlige branngater. Selve slukningsmetodene blir for omfattende å komme inn på her, men brosjyren Skogbrann vern og slokking, utgitt av Det Norske Skogselskap, er vel verdt å ha i biblioteket i korpset. Mye av innholdet i denne artikkelen er hentet derfra. Når sekundene teller henvender seg i første rekke til personer som har ansvar for barn. Filmen er nå oppdatert etter de gjeldende retningslinjer. Det er lagt inn nye sekvenser og filmen er gjort mer strømlinjeformet ved at scenarioene er kuttet ned i tid. Gjennom realistiske dramatiseringer og enkel førstehjelpsinstruksjon viser den blant annet hvordan man utfører riktig hjerte-lungeredning, førstehjelp ved brannskader, hodeskade og forgiftninger hos barn. Videoen er et godt hjelpemiddel i undervisningen for å illustrere situasjoner hvor førstehjelpstiltak må iverksettes. I tillegg er den ypperlig som repetisjon av førstehjelp for dem som har ansvaret for barn. Filmen kan bestilles fra Hordaland Røde Kors, Midttunhaugen 17, 5224 Nesttun, faks eller per e-post og koster kr. 198,- + porto. Olav Aasland

4 Bruddskader Tekst: Olav Aasland Legg med åpne vekstsoner og skrå-/spiralbrudd (7 år gammel gutt). 6 Vintertiden forbinder vi ofte med bruddskader, enten de har skjedd i skibakken, på glatte fortau eller i hjemmet. De fleste bruddskadene i Norge skjer faktisk i, eller i umiddelbar nærhet av hjemmet. De fleste tilfeller av lårhalsbrudd skjer i stuen og på soveromskade forårsaker gjerne et spiralbrudd, av bruddstedet. I visse tilfeller kan arte- har blitt gjort. priser for å få kledd seg slik en første- 7 met! I 1998 ble mer enn pasienter over 70 år behandlet for lårhalsbrudd i Norge! Aldersgruppen år dominerer statistikkene over antall brudd i underekstremitetene (unntatt lårhalsen), med over 4000 behandlede pasienter. Barn og ungdom i alderen 9 til 19 år er mest utsatt for brudd i overekstremitetene (armer). Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrås oversikt over utskrevne pasienter fra sykehus etter skadetype i Hjelpekorpsmedlemmer over det ganske land har nok vært i kontakt med noen av disse pasientene. Den umiddelbare førstehjelpen kan være med på å gjøre en forskjell, både ved å begrense skadeomfanget og ved å lindre smerter. Kanskje det er på sin plass med en liten repetisjon på bruddskader? I kroppen har vi over 230 knokler, fra lårbeinet som det største, til hammeren, ambolten og stigbøylen i øret blant de minste. De store knoklene har, i tillegg til å sørge for at vi holder oss oppreist, en viktig funksjon ved å danne blodlegemer. Dette skjer i den røde beinmargen, hvor cellene produserer blodceller som spesialiseres ut fra kroppens behov. Hver dag dør mellom 2 og 3 millioner røde blodceller, og den samme mengde produseres i beinmargen. De vanligste årsakene til bruddskader er kraftpåvirkning. Enten som slag som forårsaker brudd på stedet, eller indirekte, som kraft som fører til bruddskade et annet sted på knokkelen, eller i en annen knokkel. De indirekte skadene finner man gjerne ved trafikkulykker, hvor kraften har rammet kneet, forskjøvet seg opp lårbenet, og forårsaket et brudd i lårhalsen. Som kjent, skiller vi mellom lukkede (ukompliserte) og åpne (kompliserte) brudd. Ved de lukkede bruddene er huden hel. Ved de åpne bruddene er det skade i huden hvor beinendene har trengt gjennom huden, eller det er et sår med forbindelse til bruddstedet. Et åpent brudd gir større muligheter for komplikasjon enn et lukket brudd, fordi forurensning av såret kan føre til infeksjon i knokkelen. Dette vil føre til forsinket tilheling av bruddet, i tillegg til at infeksjonen er vanskelig og tidkrevende å behandle. Ved røntgenfotografering kan man se ulike typer brudd, forårsaket av ulike skademekanismer. En vridnings- mens et direkte slag ofte forårsaker et tverrbrudd. For førstehjelperen betyr det imidlertid lite hvilken type brudd det er snakk om. Symptomene på brudd og behandlingen er den samme. Tradisjonelt skiller vi mellom sikre og usikre bruddtegn. Mange ganger har jeg spurt meg selv hvorfor, for vi konkluderer jo alltid med at vi skal behandle alle mistenkte brudd som om de virkelig er brudd. Men dog, her er de: Sikre bruddtegn: Åpent brudd, hvor beinpipene er synlige (eller lukket brudd hvor beinpipene er synlige like under huden) Unaturlig bevegelse ( ekstra ledd ) Akseknekk Forkorting av ekstremiteten (som for eksempel ved enkelte lårhalsbrudd) Krepitasjon (føles og høres som å ta i potetmel eller kram snø, forårsaket av at bruddendene gnisser mot hverandre) Pasienten har hørt eller følt at ekstremiteten knakk Usikre bruddtegn: Smerte (som følge av blødning og skade i omkringliggende vev) Nedsatt bevegelse (som følge av blødning og skade i vevet) Hevelse og misfarging av huden (som følge av blødning og utsiving av væske fra vevet i området rundt bruddet) Undersøkelse I tillegg til å observere de ovenstående tegn på brudd, bør vi ta følgende i betraktning: Arterier (pulsårer) går gjerne tett inntil knoklene. Ved et brudd vil disse i mange tilfelle bli skadet eller avrevet, og forårsake blødninger. Ved et lukket brudd vil det blø helt til mottrykket på arterien fra det omkringliggende vevet er like stort som den kraften blodet pumpes ut med. Et åpent brudd vil kunne blø mer, fordi det vil mangle et mottrykk fra blodansamling i vevet. Vi bør alltid undersøke om pasienten har puls nedenfor bruddstedet. Mangler denne, kan det bety at arterien er avrevet, eller at den er avklemt riens indre hinne bli skadet og brette seg i blodstrømmen slik at den virker som en propp. Er det akseknekk med påfølgende nedsatt, eller manglende sirkulasjon nedenfor bruddstedet, bør den spesialtrente førstehjelperen reponere bruddet. Manglende følelse eller nedsatt følelse nedenfor bruddstedet tyder på at nerver er i klem eller skadet av bruddet. Ved akseknekk bør man også her reponere bruddet. Behandling Den førstehjelpsmessige behandlingen ved mistanke om brudd, tros være kjent! Alle husker nok kravene om at en spjelk skal være lang nok (leddet over og nedenfor bruddstedet), stiv nok (skal gi støtte til bruddstedet), ikke gnage, ikke lede kulde, og ikke være for tung. Det finnes etter hvert en rekke gode spjelker eller støttemekanismer til bruk ved mistanke om brudd. Vakuumspjelk og strekk-skinner av ulik utforming er nok antagelig de beste. De fleste av oss har forsøkt luftspjelkene, men har vel kommet til at de egner seg svært dårlig i kulde, i tillegg til at de har en tendens til å punktere. Det er en stadig tilbakevendende diskusjon om man skal ta av skotøy eller ikke. Argumentasjonen for ikke å gjøre det, er at det kan være svært smertefullt for pasienten. Dette må veies opp mot ulempene ved å beholde skotøy på. Brudd fører, som sagt, til hevelse som følge av blødning, og betennelsesreaksjon i det omkringliggende vev. Ved brudd i leggen eller ankelen kan hevelsen bli betydelig. Beholder man skotøy på vil det bli vanskelig å få dette av dersom man venter for lenge. I tillegg vil blodsirkulasjonen kunne bli hindret av skotøyet. Min anbefaling er at skotøy bør fjernes så fort som mulig, før hevelsen blir for stor, men med største forsiktighet, selvfølgelig. Hjelp nye uniformer! Hjelpekorpsene i Valdres hadde områdemøte Et av temaene som ble tatt opp på møtet, var de nye uniformene og uniformsreglementet. Det ble uttrykt frustrasjon fra samtlige møtedeltagere om prisnivået på de nye uniformene, og også nødvendigheten av å tilby uniformer av så høy og avansert kvalitet som det nå Det utøves forskjellig praksis rundt omkring i hjelpekorpsene når det gjelder finansiering av uniformer. Den vanligste er vel at medlemmene betaler sine egne uniformer, men enkelte korps med god økonomi, er på forskjellige måter med på å sponse dette. Uansett hvordan dette foregår, vil det bli en vanskelig oppgave å utstyre medlemmene, når prisen på en komplett vinteruniform kommer opp i ca. kr per sett. Medlemmene reagerte også tidligere på pris, men da var feltuniformen priset til under det halve av dagens priser. Vi tror at kvaliteten og funksjonaliteten på den nye kolleksjonen er på topp. Men, er dette hva vi trenger? Vi trenger medlemmer som har råd til å være med i hjelpekorpset. Vi trenger ikke et kjøpepress som er med på å få nye medlemmer til å vegre seg for å gjøre en frivillig innsats for hjelpekorpsene. Alle av oss har klær som er laget for utebruk, de fleste har til og med klær for bruk på fjellet eller annet godt vintertøy. Hva om det hadde kommet en vindtett, lett og luftig overtrekkskjeledress med så god plass, at vi kunne bruke det vinter/skitøyet de fleste av oss allerede har, under? Dette til en så hyggelig pris at man kanskje kunne kjøpe to, den andre av litt mindre størrelse, slik at den kunne brukes om sommeren, uten tykt undertøy. Og, store størrelser er viktig, jeg bruker selv str. 64 og ønsker ikke at mine klær skal sitte som pølseskinn. Når man ser på uniformeringen av hjelpekorpsmedlemmer på for eksempel idrettsarrangementer i dag (les bl. a. Skiskytter-VM i Holmemkollen), stiller de aller fleste med hjelpekorpsvest og sivilt tøy. Skal hjelpekorpsmedlemmene stille med enhetlig antrekk, må prisene senkes, ellers blir trafikkvesten med rødt kors og sivilt tøy den nye uniformen. Vi håper at de ansvarlige tar mer kontakt på medlemsplanet, når så viktige ting som uniformreglement skal forandres og ny kolleksjon innføres. For å få til rekruttering av nye medlemmer til hjelpekorpsene, må i hvert fall ikke folk skremmes med skyhøye hjelper fra hjelpekorpset bør framtre. For oss som kjenner litt til uniformsreglementet og tar dette på alvor, er det jo godt å vite at vi nå kan bruke sivilt sort belte med enkel spenne til våre røde uniformer, bare dette ikke er synlig Med vennlig hilsen Hjelpekorpsene i Valdres Bjørn E. Berntsberg Adm. leder i Øystre Slidre RKH Svar fra landssekretær Eli M. Hageberg: Dersom man ønsker å starte en diskusjon, er det bare å nevne ordet uniform. Dette var medlemmene av Landsrådet veldig oppmerksom på da de vedtok å lage ny uniformskolleksjon. Det lar seg ikke gjøre å samle inn synspunkt fra alle medlemmene, men det var hele tiden en dialog med medlemmer både på lokalt og distriktsnivå. Prototyper ble vist frem på ledersamlinger og alle innspill ble notert. Resultatet er nye uniformer av meget god kvalitet. De gamle uniformene ble kritisert fordi kvaliteten var for dårlig. Det er dyrere å utvikle en egen RKH-kolleksjon enn å kjøpe masseprodusert bekledning. Vi hadde gjerne sett at prisen var lavere, men sammenlignet med plagg av tilsvarende kvalitet, er de nye uniformene faktisk ikke dyre. Komplett friluftsuniform i GoreTex koster kr. 4047,- mens Ventile-utgaven koster kr. 3349,-. Når man fjerner armletsene på den nye friluftsuniformen, er den et meget anvendelig plagg til privat bruk. Dermed får man to antrekk til prisen av ett! Når det gjelder bruk av svart belte med enkel spenne, så sier det nye regelverket (8.2.5) at beltet ikke kan bæres utenpå jakke. På bukser og kjeledress er det helt OK, også at det synes!

5 Hjelpekorpset i resten av verden Denne gangen er det ikke flommen på Østlandet det gjelder. Da hadde vi en oppegående og bra beredskap. En person omkom i denne flommen. I dag er det Mosambik som rammes. Minst en million mennesker er hjemløse, tusenvis er døde. De mangler mat, utstyr, båter, redningsutstyr, klær, erfarne hjelpemannskaper. Og det verste av alt: Det tar tid før hjelpeapparatet blir stablet på bena. Pengene ligger der, og andre store organisasjoner er på pletten, også Røde Kors, men etter min mening kom vi sent på banen. Dermed bruker jeg anledningen til på nytt å kaste fram en ide jeg brant for, nemlig hjelpekorpset som utrykningsenhet på den internasjonale arena. Redning er hjelpekorpset gode på, og spesielt den delen som krever en viss del kreativitet og improvisering. Det er jo dette man trener på. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor det skal være så tungt å kunne bruke disse ressursene også i andre sammenhenger enn innenlands. Vi har en masse godt skolerte og trente medlemmer som på kort varsel kunne rykke ut og gjøre en glimrende jobb. Jeg forstår rett og slett ikke at dere finner dere i å ikke bli brukt. I Sivilforsvaret har de skjønt dette. Også på dette området holder de på å gå ifra Røde Kors. Med sine internasjonale grupper ligger de flere hestehoder foran hjelpekorpsene i Røde Kors i forhold til katastrofehjelp i en akuttfase. De bør i det minste få noen i Røde Kors til å sette dette på dagsordenen, og da mener jeg ikke utenlandsavdelingen, som lever i sin egen verden og ikke ser de ressursene som ligger i eget hus. Det er i første rekke ledelsen som må ta dette ansvaret, både fra sekretariatets side og de som er valgt til å sitte på toppen av Røde Kors. I dag er det svært vanskelig å komme ut for å hjelpe nødstilte i en akutt situasjon. Utenlandsavdelingen er rett og slett en sperre, men det er jo ikke i denne sammenhengen snakk om delegater og langvarige forhold. Det er snakk om utrykningsgrupper som skal redde liv, bidra med redningsfaglige råd, stille utstyr og kompetanse til rådighet. Dette utstyret har vi i Røde Kors. Kunnskapen er der, viljen også om man ser på det vanlige medlem. Dette handler også om å redde liv. Ikke alle tusen, men noen få, kanskje bare 100, men det er nå en gang 100 det da. I tillegg ville disse medlemmene som var i en slik utrykningsgruppe, dra med seg verdifull erfaring tilbake til Norge. Røde Kors ville styrke sin kompetanse og igjen bli best i landet på redning når det gjelder stor skala. Det ville også være en stor inspirasjonskilde spesielt for eldre og erfarne medlemmer som sikkert for lengst er lei av å sitte på brytevakter og kjedelige fotballkamper. Vi ser jo også at det er vanskelig å beholde de eldre medlemmene innenfor hjelpekorpset. Egentlig mener jeg ikke at dette er en ren hjelpekorpsoppgave. Det er en Røde Kors-oppgave. Tenk om man kunne fått til fleksible team som kunne rykke ut raskt. Nå dør det mennesker blant annet fordi Røde Kors er noe handlingslammet på enkelte felt. Hvorfor skal det måtte ta år fra en ide blir lansert til den settes ut i livet. Det er ikke snakk om at det er kua som dør, mens graset gror. Det er mennesker vi snakker om. En beredskapsgruppe bestående av hjelpere, redningspersonell, sykepleiere, spesialister på vann, fjell osv. ville helt sikkert løfte hjelpekorpsets anseelse både nasjonalt og internasjonalt. Om man ikke finner nye veier og stadig lar andre komme inn på hjelpekorpsets tradisjonelle områder så blir man taperne. Ordet rødnisser ligger allerede på flere lepper i dag, og vil nok bli forsterket dersom man ikke har evnen til å fornye seg, tenke nytt og gå inn i oppdrag som gjør det spennende og utviklende å være med i et hjelpekorps. Andre innen redningstjenesten har forstått dette. De blir raskt dyktigere, om de ikke allerede er det, så rykker de faglig sett forbi, blir dermed mer brukt, og Røde Kors Hjelpekorps er snart redusert til et vakt- og ettersøkningslag. Det finnes en mengde godt skolerte og erfarne medlemmer i Røde Kors som kan gjøre en god tjeneste dersom de blir tatt vare på og blir gitt utfordringer. Da står det vel bare på viljen fra de styrende organer og ledelsen i Røde Kors. Gjør det ikke? Kjell Løvik Svar fra landsrådsleder Arvid Ryen: Det er ikke ofte jeg tar meg bryet verdt å skrive svar mot et innlegg, men denne gangen syntes jeg det var på sin plass. I Kjell Løviks innlegg Hjelpekorpset i resten av verden er det noe (Østerrike og Sveits), var tilbakemel- Bør frivillige delta i utenlandsarbeidet? 8 9 av stoffet som direkte går på oss som sitter på toppen i de styrende organer. Det er dessuten noen tallfeil. Vel, la meg få røpe en liten hemmelighet med engang. Det er tre år siden Løvik første gang tok opp denne saken om at vi i hjelpekorpset skulle lage en utrykningsgruppe, men holdningen i daværende landsråd var tilbakeholden. Imidlertid la du igjen et frø hos meg, som jeg har latt få spire hos meg selv og jeg syntes det nå er på tide å la mine tanker og ideer få luft. Gjennom det siste året har jeg sett på muligheten for å få til en slik utrykningsenhet og ikke minst hvilke begrensninger vi ville ha mot alle de grupper i verden som driver med nettopp dette. Røde Kors internasjonalt er unikt. Når Røde Kors går inn med hjelp, så blir vi der, inntil samfunnet kan klare seg selv. I motsetning til andre grupper som Jeg leser i hjelpekorpsbladet at det skal være aktive hjelpekorpsmedlemmer. Finnes det passive hjelpekorpsmedlemmer da? Passive medlemmer er vel å betrakte som støttemedlemmer og hører derfor hjemme i lokalforeningsarkivene? Altså er det hjelpekorpsere i Norge, - eller er det det? La oss anta at en viktig forutsetning for å kalles hjelpekorpser, er å stå oppført i varslingsplanene til det enkelte hjelpekorps. I Telemark har distriktsrådet produsert informasjonsmateriell som vi er i ferd med å sende til alle hjelpekorpsmedlemmer i fylket. For å slippe å skrive adressene for hånd bestilte vi adresselapper fra Norges Røde Kors. Sammen med lappene fikk vi en utskrift av medlemsarkivet som bl.a. ligger til grunn for utsendelse av hjelpekorpsbladet (og forsikringer?). Tilsynelatende skulle dette arkivet danne et realistisk bilde av de hjelpekorpsere vi har til disposisjon for aksjoner og andre humanitære oppdrag. En gjennomgang av varslingsplaner for alle 16 hjelpekorps i Telemark sett opp mot medlemsarkivet til Norges Røde Kors viser dessverre noe annet. Av 1013 registrerte hjelpekorpsmedlemmer hos Norges Røde Kors, viser det seg går inn når hjelpen er størst, og trekker seg forholdsvis raskt ut igjen. Om det er det riktige, lar jeg andre bedømme. At vi kan gjøre samme jobben, er jeg ikke i tvil om, og vi har den fordelen at vårt eget apparat står klart med den videre hjelp til katastrofeområdet. Vi kan bidra og jeg tror viljen til å stille opp i en frivillig gruppe er meget stor. Da vi i fjor vinter forsiktig spurte om noen kunne delta i en skredgruppe som kunne brukes i alpene dingene formidable. På null komma niks kunne vi stille hundre personer, klar på mindre enn 24 timers varsel. På landsrådsmøtet i slutten av mars presenterte jeg for Landsrådet hva som er kriteriene for det videre arbeidet med oppstart av en utrykningsgruppe. Behovet er til stede, og positive tilbakesignaler ble gitt fra Landsrådet, og ikke minst har jeg fått positive tilbakemeldinger fra de styrende organer i Genève som steller med dette til daglig. Jeg velger å holde kortene inntil brystet foreløpig, men i løpet av året vil Landsrådet legge frem et forprosjekt for en utrykningsenhet, bestående av frivillige fra NRKH. Til slutt vil jeg knytte noen kommentarer til situasjonen i Mosambik. I Løviks innlegg beskrives forholdene i Mosambik som det reneste kaos, og det er en riktig beskrivelse. At det manglet helikoptre i de første dagene er Hvor mange er vi... egentlig? kjent, men det er mindre kjent at både materiell og erfarent personell var tilstede i Mosambik, men på feil sted. Det som gjorde denne flommen spesiell, var at vannet steg svært fort, og ikke minst at infrastrukturen (veier, kommunikasjon etc,) var og er i en elendig forfatning. Det er kommet frem at antipersonellminer og andre miner flyter opp fra bakken. Du kan for øvrig lese mer om situasjonen i Mosambik på Røde Kors sine web-sider eller på adressen til det internasjonale Røde Kors: Disse innleggene om hjelpekorps og utenlandsarbeid reiser viktige spørsmål og Utenlandsavdelingens ledelse vil invitere ledelsen i Landsrådet til en drøfting av disse spørsmål i nær framtid. Magne Barth Utenlandssjef at bare 482 står i korpsenes varslingsplaner. Derimot er det 168 navn som står på korpsenes varslingsplaner, uten å være registrert i arkivet til Norges Røde Kors. Disse tallene viser altså at det totalt sett i Telemark er 35 % færre reelle hjelpekorpsmedlemmer enn det arkivet til Norges Røde Kors viser. La oss videre anta at hjelpekorpsere iblant bør gjøre tjeneste for korpset for å holde seg oppdatert, at de bør ha gjennomført hjelpekorpsprøven, og ellers oppfylle de krav som regelverket stiller for å bære uniform. I Telemark har bare halvparten av korpsene innført hjelpekorpsprøven. Fra min tid som korpsleder, erfarte jeg at en del av dem som står på varslingsplaner, sjelden eller aldri viser seg i aktiv tjeneste. På bakgrunn av dette vil jeg tro at det reelle tallet på hjelpekorpsere i Telemark er nærmere 500, enn de 1013 registrerte. Dersom denne sammenligningen gjelder for store deler av landet vil det si at tallet på aktive hjelpekorpsmedlemmer i Norge ligger mellom sju og åtte tusen. Noe å tenke på... Roy Bjurholt D-rådsleder i Telemark RKH

6 Like etter landsmøtet ble nyvalgte landsrådsmedlemmer spurt om hvilke tanker de hadde for den organisasjon de var valgt til å lede, samt om hvilke utfordringer som hviler på de sentralt tillitsvalgte. Her presenterer nestleder Knut Einar Hanssen et utvalg av de individuelle synspunktene: Rauma Røde Kors Hjelpekorps Tanker om hvordan fremtidens hjelpekorps ser ut Vi må utvikle spisskompetanse på der. Vi må tilpasse oss lokale forhold, satse på verving av nye aktive medlemmer og pleie dagens medlemmer, og gi dem utfordringer, oppgaver og vilkår slik at de fortsetter i organisasjonen. Det forventes balanse mellom spesialisering og generalisering. Vær varsom med krav. Det er en viss fare for reduksjon i antall korps. Flere fremstår nå som passive. Jeg tror at vi på sikt må endre organisasjon, og slå ned noen skott. Antall spesialavdelinger kan endres. De fremtidige korpsene kan bli en gruppe mennesker som driver en tjeneste bygget på det samfunnet har behov for ikke har hatt behov for. Min hjertesak Vi må få korpsene til å forstå sin plass i redningstjenesten, prioritere utdanning og øvelser, og se nødvendigheten av å sette krav til medlemmene. Å kunne legge forholdene til rette for lokale korps, slik at de kan drive med det som er rett i forhold til lokalsamfunnet. Å diskutere og utvikle nye satsningsområder for korpsene, områder som vil skape ny aktivitet, nye medlemmer og økt innsats av de gamle medlemmene våre. Med den sammensetning landsrådet har fått, tror jeg landsrådet kan legge føring for å få opp aktiviteten i hjelpekorpsene. Mine hjertesaker er mange, spesielt innenfor operativ ledelse og beredskap. Å jobbe for at det skal bli attraktivt å være med i hjelpekorpsene som det var før kravene ble innført. Gullkornet En organisasjons fremtid ligger sjelden Tekst: Therese Andersen, Linn C. Tokle og Bård Tokle i å gjøre dagens operasjoner Foto: Åndalsnes Avis 10 områder i det nærmiljøet vi arbei- bedre. Oftest ligger veien til suk- 11 sess i å gjøre nye og annerledes ting. Utfordringer som landsrådsmedlem og regionleder Å være med å utforme hva som er viktig for hjelpekorpsene, og ta signaler fra grasrota og distriktsrådene på alvor. Arbeidet må bygges på utstrakt samarbeid med distriktsrådene og korpsene, og vi må lytte til deres ønsker og behov. Ønske om å få lov til å være med på videreutvikling og tilpassing til samfunnets behov. Samtidig som vi skal bidra til å trekke opp de riktige strategiske retninger for organisasjonen. Landsrådets tanker er ført i pennen av nestleder Knut Einar Hanssen Hjelpekorpsenes styrke Vi er sjelden langt unna når noen trenger oss. RKH finnes over alt og er raske på plass når det er behov for oss. Røde Kors Hjelpekorps nyter stor respekt i samfunnet, besitter høy kompetanse og har et godt renommé. Det kreves at vi strever mot anerkjennelse hos lokalt politi, og at vi opptrer med seriøsitet i lokalsamfunnet. Visste du at...? Ca hjelpekorpsere deltar i påsketjenesten.? Påsken 1999 deltok Røde Kors Hjelpekorps i 26 leteaksjoner etter tilsammen 65 savnede.? Hjelpekorpsene deltok på 432 aksjoner i 1999.? Den nye opplæringsplanen skal presenteres for representanter fra alle d-rådene mai.? Norges Røde Kors Hjelpekorps arrangerer kurs i luftalpin redning juni i Hemsedal.? Norges Røde Kors Hjelpekorps arrangerer vannredningsseminar i Haugesund 31. august - 3. september.? Hjelpekorpset skal få egne internettsider.? Du kan komme med forslag til hva som bør være med på disse sidene. Send innspill til Skriv Internett i emnefeltet.? Nestleder i Landsrådet, Knut Einar Hanssen, er valgt som ny leder av FORF (Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum).? Selv om det er laget en ny uniformskolleksjon, kan du fortsatt bruke din gamle hjelpekorpsuniform (ensfarget rød) Først en takk til Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps for utfordringa. Den gikk riktignok til Åndalsnes Røde Kors Hjelpekorps (stifta i mars 1948) men i 1986 ble dette korpset sammenslått med Mittet RKH og Åfarnes RKH. Og vi ble altså hetende Rauma RKH. Vi er plassert midt i Romsdal, og byen Åndalsnes er kommunesenteret. Her ligger også lokalene våre, populært kalt Brygga, pga at vi har brygge / kai på baksiden. Vi overtok butikklokalene til en trevarehandel, som nå er betraktelig oppusset. Vi har en stor undervisningssal, møterom, kontor, kjøkken, depot, lager og garasje. Fortsatt gjenstår en del oppussing. I tillegg til huset, har vi ei hytte i Skorgedalen. Den ligger ved alpinanlegget hvor hjelpekorpset har vakttjeneste alle helger hele vinteren. Her driver vi også en kiosk/kafé. Med sine fire soverom og 14 sengeplasser, pluss evt. ekstramadrasser på gulvet egner hytta seg også godt til kurssted for mindre kurs. I tillegg til kioskinntektene har vi også inntekter fra varetransport med snøscooter til de mange hyttene i området. I dag er vi ca. 20 aktive medlemmer pluss noen mindre aktive som tilkalles ved behov. Aldersspredningen er god, fra 17 år til den eldste, som var med å starte Åndalsnes RKH. De siste to årene har vi hatt litt svak rekruttering. I tillegg har noen av våre erfarne medlemmer flyttet herfra pga. jobb og utdanning. Nå er det begynt noen nye aspiranter, så framtida ser mye lysere ut. Utad er nok Åndalsnes mest kjent for naturen, med Trollveggen og Trollstigen som de store turistmagnetene. Årlig besøker rundt en million turister Fra samarbeidsøvelse med politi, ambulanse og Viking redningstjeneste Trollstigen. Til tross for et folketall på bare 7500 innbyggere dekker kommunen vår 10 % av arealet til hele fylket. Fjellklatrere og basehoppere er hyppige brukere av naturen her. Rauma er en vidstrakt kommune med mye natur. Dette gjør at vi enkelte år har mange oppdrag i ettersøkning og redning. Siden Rauma Røde Kors Hjelpekorps ligger midt i Møre og Romsdal, samt at vi har en oppegående gjeng instruktører med brei fagkunnskap, brukes vi ofte i staben på distriktskurs. Vi har de siste ti åra vært teknisk arrangør for en rekke kurs på fylkesplan, blant annet samtlige grunnkurs i Redning krevende lende og noen Vinter B -kurs. Dette har hevet fagnivået generelt i hjelpekorpset. Vi har i dag ei aktiv gruppe klatrere, men vi setter ei grense for hvor bratt hjelpekorpset går før Romsdal Fjellrednings-gruppe tilkalles. Gjennom flere aksjoner har vi utviklet et godt samarbeid. Det har vi også med Sivilforsvarets FIG-gruppe gjennom felles øvelser, utlån av instruktører, markører og skadesminkører. Vi utfører instruksjoner i førstehjelp til bedrifter, badevakter, skoler og andre organisasjoner. Vakter ved idrettsarrangement er det også en del av. I 1999 var Rauma teknisk arrangør for DM i førstehjelp. Vårt lag vant og gikk videre til NM i førstehjelp, hvor vi oppnådde en 7. plass vi er stolte av. Nå står snart et nytt DM for tur, og sitter noen på gode ideer til oppgaver tas disse imot med takk (e-post: Vi sender stafettpinnen videre til Oppland og Lesja Røde Kors Hjelpekorps, og gleder oss til å høre hvordan de har det der. Til slutt vil vi ønske alle en riktig fin vår.

7 Når ulykken blir katastrofe - hvordan påvirker det oss? Fakta om Sleipnerulykken Hurtigbåten Sleipner er på vei fra Stavanger til Bergen med 78 passasjerer og et mannskap på åtte. Totalt 86 mennesker befinner seg om bord. Tidspunktet er fredag 26. november Litt over kl grunnstøter båten på skjæret Store Bloksen litt nord for Ryvarden fyr. Selve ulykkeskvelden og utover natten var det 165 mannskap i aksjon, ledet av Røde Kors Hjelpekorps. På lørdag var det 218 i aksjon, et tall som steg til 353 mannskaper på søndag. En korpsleder forteller Som korpsleder får jeg telefon fra en som har sett nyheten på TV. Utrolig mange tanker raser gjennom hodet, I en serie artikler skal vi se på hvilke tanker våre tillitsvalgte gjør seg når ulykker blir katastrofe, med vekt på personlige erfaringer. Innleggene vil bli satt sammen på bakgrunn av individuelle rapporter etter katastrofene, og representerer ikke en journalistisk fremstilling. Erfaringer rikere Som korpsleder er jeg mange erfaringer rikere, både på godt og vondt. Det er tungt å skulle sitte med ansvar når slike forferdelige ting skjer. Vi har vært ute i hardt vær før, men aldri noe lignende dette. Korpset består av femten aktive, ulykkeskvelden var vi tjue. Vi er en godt sveiset gjeng som kjenner hverandre godt, det tror jeg er den beste styrken i korpset. Det at vi er trygge på hver- Hjelpekorpset gjør seg klar til innsats. Foto: Stein-Erik Ovesen Åstaulykken Alarmen går En helt vanlig arbeidsdag for Jorulf i innsats på selve 12 Tekst: Knut Einar Hanssen Dæhlin som er operativ leder i Hedmark Røde Kors Hjelpekorps. Han er meldte meg for skadestedet. Jeg 13 på sin arbeidsplass på Rudshøgda hos skadestedsleder og pulsen stiger om andre og vet hva den enkelte er god Maskin og Fjøsteknikk. Mobiltelefonen og det ble mulig til det doble. for, mener jeg kom spesielt godt med i ringer, det er fra Distriktskontoret bestemt at På turen til ilandføringsstedet denne situasjon. til Hedmark Røde Kors, som betjener Røde Kors- på Det ble mange sterke opplevelser Hedmark RKH sin varslingstelefon på mannskapene Bømlo, en strekning og tøffe inntrykk. En viktig oppgave dagtid. Togulykke på Åsta, to person- skulle brukes på 3 mil, i ettertid har vært å sørge for oppføltog har kollidert, brann i to vogner, på et mot- melder tusen ging av mannskapene. Vi hadde flere flere døde og skadde, antall passasjerer takssenter spørsmål seg i samlinger internt i korpset og sammen ca. 96. for lettere hodet: Hvordan med andre hjelpemannskap, men jeg Akkurat da jeg mottok meldingen, s k a d d e, er tilstanden på var veldig usikker på om vi klarte å hørte jeg flere ambulanser passere på uskadde de som fange opp alles behov. Vi fikk bistand, E6 like nedenfor jobben og jeg skjønte og pårørende kommer inn, men måtte motivere noen medlemmer at dette var alvor. Jeg igangsatte varslingsplanen, på er de i live, er til å stille på dette møtet. Gruppesamtalene og hjelpekorpsene i Åmot, Trudvang de savnede gjorde stor nytte og tilbakemel- Våler, Hamar, Stor Elvdal og Nes ble H o t e l l venner eller dingene er udelt positive, selv fra de varslet. De fikk beskjed om å komme Rena. bekjente av som i utgangspunktet ikke trodde de seg raskest mulig til Åsta, med nødvendig oss, har vi hadde behov for det. utstyr for katastrofeinnsats. Jeg nok utstyr, Konklusjon; ikke nøl med å ta kastet meg i bilen og reiste for å finne hvordan skal vi kontakt med distriktets akuttomsorgsgruppe. frem det nødvendige utstyret som jeg organisere det hele når vi kommer Disse folkene kan jobben sin, trengte for å lede Røde Kors-mannska- frem? det har vi erfart. Bedre føre var enn pene. Vi prøver å planlegge mens vi etter snar; her har vi jo hjelpen i Tilbakemeldingene fra korpsene kjører, men personlig må jeg innrømme vår egen organisasjon, og de kjenner begynte å komme inn, og totalt hadde Sleipner at tankene er vanskelig å samle. arbeidsoppgavene våre. vi da ca. 50 mannskaper som kunne Da første redningsflåte kom til land, møte på kort tid. Ledelsen i korpsene var lettelsen enorm fordi det viste seg Fortalt av: Ann-Kristin Stensen ønsket ytterligere opplysninger om at alle om bord var i live. Autopiloten Bømlo Røde Kors Hjelpekorps ulykken, noe jeg ikke kunne bidra med slo inn og de neste par timene da politiet ikke visste mer i denne fasen fikk vi ikke tid til å tenke så av ulykken. mye, her var det bare å handle Dette var en vanskelig tid syntes etter beste evne. Jorulf. Jeg hadde mottatt en melding om at mange var døde og skadde, men jeg var usikker på hvilke synsinntrykk som ville møte meg. Jeg nærmer meg Rustad stasjon og ser tykk, svart røyk velte opp. Det skjer noe med kroppen min, jeg blir urolig, og igjen lurer jeg på hva som møter meg. Hva møter oss? Det første jeg ser på ulykkesplassen er et Sea-King redningshelikopter som er i ferd med å lande, og det hele er et stort røyk- og snøkav. De første Røde Korsmannskapene hadde allerede ankommet og noen av disse var allerede satt Nye typer av oppgaver Mannskapene ble samlet og vi tok oss til Rena for organisering av mottaket. Her ble vi møtt av politiet, leger og sykepleiere, og det var disse vi skulle bistå. Noen ble satt til å registrere lettere skadde og uskadde som kom til mottaket. Andre fikk oppgaver som å drive psykologisk førstehjelp mot de som hadde vært involvert i ulykken og mot pårørende som kom til hotellet. Vi ble også brukt til å holde pressen på avstand fra de forulykkede og pårørende. Dette ble en tung og vanskelig oppgave for mange av Røde Kors-mannskapene. Er vi egentlig godt nok skolert til slike jobber? Vi i hjelpekorpsene i Hedmark har nå ved to anledninger sett at vi blir brukt til omsorgsoppgaver ved større ulykker/ katastrofer og ikke til innsats på selve skadestedet. Dette er noe vi bør tenke over, og kanskje se på opplæringen vår om den bør relateres mer mot slike oppgaver, sier Jorulf Dæhlin. Lærdommen I etterkant av ulykken har våre mannskaper fått tilbud om oppfølging av psykolog og vi har hatt flere samtalemøter og debrifinger. Et stort apparat ble satt i sving for å ta vare på mannskapene som var i innsats, dette inkluderte også våre medlemmer. Slik jeg føler det i ettertid, så gjorde Røde Kors-mannskapene en fenomenal innsats, men Jorulf ber oss huske på at vi kun er en liten, men kanskje viktig del av det totale redningsapparatet. For min egen del føler jeg å ha kommet styrket ut av dette ved at jeg har lært mye av selve innsatsen på ulykkesdagen og ikke minst av det arbeidet som ble gjort i etterkant. Fortalt av: Jorulf Dæhlin Operativ leder i Hedmark RKH

8 To døgn i snøhule Kursdeltakerne møtte tøffe utfordringer på vinterkurset på Finse. Deltakerne på A-kurset var ute i snøen tre dager i strekk, med to overnattinger i snøhule. I løpet av åtte dager var de 25 deltakerne på A-kurset gjennom ledelsessjoner. som kunne være til nytte for organisasjonen. orientering, nød-biuvac og skredsitua- 14 teori, nattorientering i skikkelig uvær, og Hovedredningssentralen. 15 ettersøkingsøvelser og skredsøk. På den avsluttende øvelsen lå mannskapet to dager i snøhule. De forlot hytten torsdag kveld, og var ikke tilbake før på lørdag ettermiddag. Samtidig ble det arrangert B-kurs vinter med 30 deltakere. A-kurset er et kurs i aksjonsledelse, mens B-kurset tar for seg lagledelse, og er noe kortere. Deltakerne øver blant annet på Skredsøk På fredagen øvde både A- og B-kurset på søk i skred. En snøskavl ble spadd opp for å simulere et skredområde, og figuranter ble gravd ned. Bjarte Mohn forteller at han fant en av de nedgravde. Dette har jeg kjent før. Det var det første jeg tenkte, selv om jeg aldri selv har funnet noen før. Vanligvis når man søker går man alltid og lurer på om man kjenner noe. Da jeg faktisk traff noen med søkestaven, så var jeg ikke tvil. Det var bare sånn yess jeg fant noen, forteller Mohn. Når du treffer noen er det mykt, men likevel hardt. Da jeg trykket staven ned, kom den opp igjen, beskriver Mohn. Han er medlem i Fana RKH, og deltok på B-kurset. Jeg har lært en hel del om lederskap. Både i teori og praksis. Vi har fått prøve oss selv, og vi har fått ansvar, forteller Bjarte Mohn. Han beskriver øvelsen som tøff, med lange dager ute, men sier han er svært fornøyd. Kurset har vært veldig bra. Det har vært tett program, og mye som har skjedd. Eneste A-kurs I år er det bare på Finse det har vært arrangert toppkurs i vinterredning. Deltakerne bodde på Turistforeningen sin hytte. I tillegg til Røde Kors sine egne mannskaper kom det deltakere fra politiet, hæren, sjøforsvaret Noen synes kurset er hardt, men det er en del av utfordringen Arild Himle kursansvarlig Målet med øvelsen er å heve nivået på aksjonsledelse i fjellet. Jeg tror det er veldig viktig lærdom å øve seg på å både bli ledet og å lede operasjoner, sier kursansvarlig Arild Himle. Han har også en tanke bak det relativt harde programmet på kurset. Når folk blir trøtte, oppstår det nye situasjoner, og man handler annerledes. I en virkelig operasjon vil folk bli slitne, og det er god læring å ha trent på dette, sier Himle. Klimaet gir utfordringer og været skifter fort på Finse. Det gjør oppgavene mer uforutsigbare, akkurat slik som mange vil oppleve når de leter etter savnede på alvor, avslutter Himle. Tekst og foto: Bjørn Halse Kåres HJELPEKORPS Etter at landet var begynt å komme på bena etter krigen, og hjelpekorpsene var blitt mange flere og med en mer normal medlemsmasse, var det naturlig å finne fram til fellesnevnere i hjelpekorpsarbeidet. Rundt omkring i korpsmiljøene befant det seg mange ressurspersoner Norges Røde Kors Landsstyre (så het virkelig vårt høyeste organ mellom landsmøtene den gang) bestemte i sitt møte den 31. mai 1946 at alle korpssjefer skulle samles på Modum Bad i september samme år for å høste erfaring, og - ikke minst - å orientere alle korpssjefer inngående om de bestemmelser Landsstyret hadde truffet om hjelpekorpsets organisasjon, administrasjon, utdannelse og arbeidsoppgaver. Dette skulle bli den aller første landsdekkende ledersamlingen i hjelpekorpshistorien. Jeg vil referere de sakene som ble tatt opp på dette møtet, for å vise at selv om teknikken og hjelpemidlene har gjort store fremskritt siden den gang, er det mange av de samme tankene og emnene man er opptatt av den dag i dag. Men først noen ord om selve møtet som var lagt til Modum, ca. 8 mil fra Oslo på vestsiden av Tyrifjorden, i nærheten av Vikersund. Mandag den 7. september skulle møtet begynne, og vare i hele seks dager. Hele søndagen og natt til mandag rykket representantene inn. Noen i store ambulansevogner, andre med toget og atter andre i privatbiler. En representant reiste endog i fly til Oslo. Mange hadde hatt harde og anstrengende turer, f.eks. korpssjefen fra Narvik som var kommet gjennom Sverige og en korpssjef fra Vestlandet som hadde kjørt over fjellet i dårlig vær med åpen Jeep. Mandag morgen kl var 60 korpssjefer samlet til frokost. Det hersket dyp taushet ved bordet. Nesten ingen kjente hverandre. Man satt bare og spiste og kastet nå og da et forskende blikk over bordet, eller forsiktig hen på sidemannen. I forsamlingssalen ønsket sjefen for hjelpekorpsene, general Tobiesen, velkommen og innledet selv til det første av de 19 temaene som skulle debatteres og hvor korpssjefene skulle instrueres. Og så til sakslisten med innledere. 1. Hjelpekorpsenes organisasjon, utstyr og administrasjon, ved general Tobiesen. 2. Hjelpekorpsenes utdannelsesarbeid og dets systematiske oppbygning, ved general Tobiesen. 3. Hjelpekorpsenes oppstillingsformer og utstyr, kommandoføring, forflytning og samling av hjelpekorps, ved sekretær Guldvik fra Landsforeningen. 4. Tilsyn og pass av ambulansebiler, ved transportsjef Simonsen og L. Larsson, Oslo. 5. Anlegg av større øvelser, ved sanitetsmajor Florelius. 6. Organisasjon av hjelpearbeidet på større skadested, ved sanitetsmajor Florelius. Kårner 7. Hjelpekorpsenes magasiner, ved forvalter Himberg, Drammen. 8. Hjelpekorpsenes samarbeid med Sivilforsvaret, ved general Tobiesen. 9. Maskering av sårede til bruk under større øvelser, ved hr. Oddvar Strand, Trondheim. 10. Hjelpekorpsenes samarbeid med Hjemmevernet, ved sanitetsmajor Foss, Oslo. 11. Organisasjon av hjelp til sykehus, ved korpssjef Berg, Trondheim. 12. Ordning av ettersøkninger, ved distriktssekretær Bertelsen, Bergen. 13. Orientering og orienteringsøvelser, ved Odd Tvedt, orienteringsforbundet, Oslo. 14. Brannvern og brannøvelser, ved branninspektør Nielsen, Oslo. 15. Organisasjon av blodgivervirksomhet, ved sanitetsmajor Florelius. 16. Ordning av samband, ved troppsjef Hans Sveri, Oslo. 17. Hjelpekorpsenes virksomhet i syketransporttjenesten, ved sanitetsmajor Florelius. 18. Livredning og livredningsøvelser, ved oberst Borchrevink og skoleinspektør Johansen, Norges Livredningsselskap, Oslo. 19. Ordning av sportsvakthold og assistanse ved stevner, ved korpssjef Width-Endresen, Oslo. Alle foredragene ble avsluttet med en halvtimes diskusjon og over halvpartene av foredragene ble fulgt av praktiske øvelser. I fritiden og under senere måltider ble det diskutert videre. Også andre emner ble debattert, så som korpsenes økonomi, standardisering og materiell. Det hele ble avsluttet med en hyggelig aften med ekstra bevertning og dans. Men nå var det bare 3 damer på samlingen, nemlig korpssjefen fra Oppegård, en representant fra Valestrandsfossen og en av Landsforeningens damer - og det var jo litt lite å danse med for 57 spreke karer i alle aldre. Problemet ble løst i beste hjelpekorpsånd; det kvinnelige personalet på Modum Bad og betjeningen fra en barnehage i nærheten ble invitert til festlighetene. Oppsummeringen etter møtet fastslo at dette ikke bare burde gjentas en eller annen gang, men fast hvert år fremover - og så ble det. Ta vare på vennskapet og oppretthold hjelpekorpsånden til vi treffes i neste nummer!

9 Skredkurs Tekst: Albert Lunde Foto: Håkon Rasmus Bergseth utgjør en betydelig del av snøskredulykkene. Vinteren 1999 utgjorde offpist-kjøring alene ca. 18 % av ulykkene, noe som ikke avviker stort fra de siste års statistikk. Det er grunn til å tro at denne trenden også vil gjøre seg gjeldende i Norge dersom vi bare sitter rolig og ser på. Kurset i mars, som ble arrangert i Oppdal, var et aktivt forsøk på å gjøre det motsatte, nemlig å rope varsko innad i Snowboardmiljøet og kanskje bidra til større (og smittsom) sikkerhetsbevissthet blant trendsetterne i denne spesielle sporten. Kurset hadde også som formål å gi deltakerne realistiske forventninger til skredfarevurdering og redning. Tidligere i vinter bidro NRKH faglig og økonomisk til Fri Flyt og Snowboardforbundets utgivelse av en ny brosjyre om snøskredfaren ved offpist-kjøring. Dette vitner om at bransjen selv tar ansvar, og at NRKH har gode samarbeidspartnere i det skadeforebyggende arbeidet. European Symposium of Accident Simulation Fredag 7. januar møttes Susann Syversen, Karl Johan Gjevenes, Elisabeth Lysfjord, Dag Tommy Tomteberget og Terje Dahl på Gardermoen kl på morgenen. Vi skulle til Nederland på symposium. Flyet skulle ta av kl. 0700, men på grunn av tåke i Amsterdam ble det utsatt til kl Dette ga oss anledning til å bli litt bedre kjent med hverandre mens vi satt på Gardermoen og ventet på flyet. Vi kom oss avgårde, og etter en reise med fly og tog kom vi frem til The Valkenberg i Rheden utpå ettermiddagen mars arrangerte Norges Røde Kors Hjelpekorps snøskredkurs for instruktører i Norges Snowboardforbund. Snowboardforbundet har tatt utviklingen i utlandet på alvor, og ville forberede sine instruktører på en mer aktiv rolle i arbeidet med å forebygge ulykker i forbindelse med frikjøring. 16 Statistikk fra IKAR viser at enkeltkategorien offpist-kjøring The Valkenberg er en gammel herre- Norge bruker mye kostbart materiell i for- 17 gård som er bygd om til hotell. Stedet er spesialtilpasset for folk med psykiske eller fysiske handikap. Hotellet ligger vakkert til på en høyde, og er omgitt av en park. Et riktig så vakkert sted. Vi var 44 deltakere på symposiet fra 13 forskjellige land. Vi ble delt i fire grupper, og skulle jobbe i disse gruppene resten av helgen. Symposiet var lagt opp med åtte forskjellige hovedtemaer. Vi jobbet med fire temaer lørdag, og fire på søndag. De fire temaene på lørdag var bevisstløshet, blødninger, brudd og akutte sykdomstilstander. På søndag var temaene kvelning, sjokk, muskelskader og knusningsskader. Arbeidsformen var slik at vi sminket skader fra hvert tema. Noen sminket på seg selv og noen jobbet to og to. Etter at skaden var sminket skulle den spilles slik at vi fikk se forskjeller også på markørspill. Skadene og spillet ble så diskutert i gruppen. Vi diskuterte materialvalg, måten skaden var sminket på, og spillet. Det var ikke meningen å komme frem til noen fasit, men å utveksle erfaringer. Mitt inntrykk er at det er at det er liten forskjell på hvordan de forskjellige landene sminker skadene. Det kan variere noe når det gjelder materialvalg, med oppbygging og utforming av skadene er veldig like. Det som avgjør materialvalget, er i hovedsak de forskjellige landenes økonomi. Vi i hold til mange andre. Mange lager også mye av materiellet selv. Den største forskjellen mellom landene ligger i oppbyggingen av sminke og markørtjenesten. En del av landene har egne folk som kun driver med sminking og markørspill. Disse sminker seg selv og spiller så skaden etterpå. Det er på området markørspill vi i Norge har mest å lære fra de andre. Hovedinntrykket etter helgen er at dette er noe vi må gjøre igjen. Det er artig og lærerikt å få møte Røde Korsfolk fra andre land, for å se at forskjellene er veldig små. Håper dette er noe Norges Røde Kors vil sende folk på også i fremtiden. Terje Dahl Trygg sommertekst: Planleggingen for Trygg Sommerkampanjen er i full gang, og i disse dager blir seilingsruten bestemt. Vi kommer til å gjøre en del forandringer basert på tilbakemeldinger fra lokale ledd og erfaringer fra tidligere år. Vi kommer blant annet til å gå ned på antall havner og gjøre mer aktivitet på hvert sted. Vi ønsker en tettere dialog med kommunene langs seilingsruten for å få dem til å bidra både med gode havneforhold og bedre plass samt skaffe oss en oversikt over hvilke aktiviteter som skjer på hvert enkelt sted. Vi kommer først og fremst til å prioritere de stedene hvor det skjer aktiviteter og hvor folk samles. Klarer ikke vi å samle nok mennesker, så må vi gå dit hvor folk oppholder seg. Vi kommer til å dele programmet Prosjektleder Karl Fredrik Lindman i to deler. Første del gjennomføres på formiddagen og vil bli spesielt rettet mot barn og neste del på ettermiddagen hvor vi kjører redningsdemonstrasjoner, førstehjelpsopplæring og andre aktiviteter. Videre har vi planer om å gjøre strandhugg på store badeplasser eller uthavner på de stedene vi besøker i samarbeid med lokalt Røde Kors, if og Redningsselskapet. Det jobbes også med å skaffe oss samarbeidspartnere som kan bidra til å skaffe oss aktivitet i havnene som for eksempel politiet, leverandører av flyteutstyr, osv. Totalt sett bør dette gjøre at vi klarer å nå flere mennesker med vårt budskap enn tidligere. Lokalt Røde Kors vil få anledning til å markere seg mer enn tidligere hvis de ønsker dette.det er sendt brev til berørte lokale ledd som informerer om hvilke planer vi har for Trygg Sommerkampanjen i år og hva vi ønsker at de skal bidra med. Samtidig ber vi en tilbakemelding om hva det lokale ledd ønsker å bidra med, og hvilke aktiviteter de vil at Trygg Sommer-kampanjen skal inneholde. Hvis det er praktisk mulig, kan vi til en viss grad gjøre lokale tilpasninger. Etter hvert som planleggingen for årets Trygg Sommer-kampanje skrider frem, vil vi informere så godt som mulig. Vi tror at med de forandringen vi gjør fra i år, vil kampanjen bli løftet noen hakk opp, oppmerksomheten vil bli større, og ikke minst vil lokale ledd få en større rolle i kampanjen enn tidligere. Erfaringer fra Norsk grunnkurs i førstehjelp Illustrasjon fra Norsk grunnkurs i førstehjelp, gjengitt med tillatelse fra Lærdal A/S Etter at jeg deltok på kurset for å bli instruktør, har jeg avholdt rundt ti kurs. Jeg var engstelig første gangen da jeg skulle huske alt i praksis. Kurset har blitt svært godt mottatt av bedriftene i Drammen. En skole ringte til en annen skole og fortalte om kurset, og dette resulterte i to kurs til. Vi er per i dag fem instruktører i Drammen på kurset, men dette er langt i fra nok. Lørdag 25. mars arrangerer vi kurset for hele Drammen Røde Kors. Samtidig kjører vi en gruppe på ti instruktører parallelt for å ta unna alle kursene nå på våren. Jeg har valgt at de nye instruktørene vi utdanner på kurset, skal gå kurset først, for deretter å være med som veiledere noen ganger, og overta når de selv føler de er klare. De fleste hos oss syntes det var vanskelig å kjøre kurset kun etter én gjennomgang. Instruktørene syntes det var litt vanskelig å ikke skulle forholde seg til lysarkene mer, men etter at de har prøvd dette, er de meget fornøyd. Vi har full ordreperm frem til 1. august (og et sprengt budsjett i positiv retning), og vi regner ikke med at det stopper der. Bli med på bølgen i praksis dere også. Husk; alle lærer aller mest av hva de selv gjør! Janne Bråthen Opplæringsleder i Drammen RKH

10 Karmøy Folkehøgskole et godt sted å være Vil du lære mer om redning og beredskap og samtidig få 3 utdanningspoeng? Her forteller Mira Eileen Johannessen om sine opplevelser som elev ved Rednings- og beredskapslinjen på Karmøy Folkehøgskole Neste skoleår For å høre mer om planene for neste skoleår og hvilke erfaringer Åkra Røde Kors Hjelpekorps har høstet, kontaktet Hjelpekorps lærer og korpsleder derfor noe som inngår som en del i hele opplæringen. Spesiell del I den spesielle delen vil elevene gå gjennom opplæring i vann- og sjøredningstjeneste, noe som er et stort felt for hjelpekorpsene i området. Ellers vil eleven få opplæring i ambulanse. Skolen tar sikte på å gå til anskaf- KO-arbeid 18 Ernst Johannessen. Han kunne fortelle felse av fire biler, der de 16 elevene etter personer som vi regner med har Jeg er en jente som heter Mira Eileen følgende: som blir tatt opp ved linjen, blir delt hatt til hensikt, eller har gjennomført 19 Johannessen, og kommer fra Moss. Jeg er vanligvis medlem i Moss Røde Kors Hjelpekorps, og begynte der i For tiden går jeg på Karmøy Folkehøgskule i Rogaland fylke. Gruppefaget Etter et år med prøving og feiling er planene for neste skoleår mer klare. Skoleåret 2000/2001 vil gruppefaget ha følgende innhold: inn i fire grupper à fire personer. Gruppene skal da ha fullstendig ansvar for hver sin bil, både økonomisk, teknisk og medisinsk. Dette skal gjøres parallelt med opplæringen i ambulansens blant annet innsats i forbindelse med Sleipners forlis i november i fjor. Dette har uten tvil vært en fordel både for elevene og hjelpekorpset. Hjelpekorpset har fått elever med ulik selvmord. Dette er dessverre, som Setsaas skriver, noe vi må regne med å komme borti som aktører i redningstjenesten. Det jeg har lyst til å ta opp her, er litt om hvilke erfaringer vi sitter mitt er litt spesielt. Det er nemlig bare operative funksjoner, akutte skader og bakgrunn, som også har kommet med igjen med, og hvordan vi i praksis bør denne skolen i hele Norge som har Generell del akutte sykdommer. mange gode ideer som hjelpekorpset forberede oss på slike oppdrag. denne linjen. Gruppefaget heter Redning og beredskap. Temaet er blant annet førstehjelp. I tillegg kommer alt det andre som hører til et slikt fag. I løpet av dette skoleåret skal vi igjennom for eksempel avansert førstehjelp og ambulanse, vann- og sjøredningstjeneste, Den generelle opplæringen tar sikte på å fokusere på lederen sine oppgaver når det gjelder ansvar, egen og andres sikkerhet. Som en forlengelse av dette skal den enkelte elev i løpet av skoleåret lage en beredskapsplan med utgangspunkt i sitt eget lokalmiljø. Elevene vil også få opplæring i søk og søketeknikker. Etter hvert vil hovedtyngden her ligge på ledelse, med planlegging av søk, vurdering av ressurser, varsling, taktisk og strategisk gjennomføring, forpleining, håndtering av media, optimal utnyttelse av har gjort noe med, og høstet gode erfaringer fra. Elevene ved skolen er hovedsaklig i alderen år, og kommer fra hele landet. Dersom du er interessert i mer informasjon, kan du ta kontakt med skolen på telefon , I altfor mange tilfeller opplever vi at opplysninger fra pårørende holdes tilbake. Det kan være pårørende selv som ikke vil fortelle alt, eller at politiet siler opplysninger. Årsaken til dette er vel at folk synes det er vanskelig å opplyse om at de nærmeste har psy- ettersøkning, og mye mer. Beredskapsplanen skal bygges opp fra tilgjengelige ressurser osv. eller se på skolens hjemmeside kiske problemer, eller at de ikke kjen- Det er også tid til ekskursjoner, for eksempel Hydro aluminium Karmøys beredskap og Falcken i Danmark. Elevene i gruppefaget er også medlemmer i Åkra Røde Kors Hjelpekorps. Lærer bunn, med kartlegging av behov, tilgjengelige ressurser, beredskapsplanlegging, kompetanseoppbygging og tiltakskort for sannsynlige scenarier. Gjennom et samarbeid med Stento I tillegg til opplæring kommer klassen til å drive en del forebyggende arbeid, blant annet skal de få kjennskap til Røde Kors-bamsen Teddy, som kommer fra ner vedkommende godt nok til å vite om slike ting. For oss er det viktig å kjenne mest mulig til slike forhold, ikke bare for å kunne forberede mannskapet best mulig, men også med tanke for dette faget er Ernst Johannessen. Han er også korpsleder i Åkra RKH. Elevene har muligheter for å delta i lokale redningsaksjoner. De kan også Mira og Teddy Dette er et spennende gruppefag, og jeg anbefaler dette faget til alle som er ASA, importøren av Motorola samband, sikres elevene tilgang på helt nytt sambandsutstyr, noe som er meget bra i en opplæringssituasjon. Dette blir Karmøy. Dette er noe elevene kan ta med seg til sine hjelpekorps og drive videre der. Ekskursjoner blant annet til på hvordan søket skal legges opp. Det er en del ting vi som hjelpepersonell kan gjøre for å unngå å gå i slike feller: delta i vaktturnus i Åkra RKH. Det er interessert i førstehjelp. Et skoleår på hovedredningssentralen på U Spør politiet konkret om slike opplysninger inndeling av lag, og det laget som har vakt, går med personsøkere for å kunne stille fort opp på aksjoner. folkehøgskole gir mye. Husk at en får tre poeng til høyere utdanning også. Velkommen til å søke! Strandsøk Sola, Luftambulansen, beredskapsavdelinger ved større bedrifter og flyplasser er også når oppdraget gis, og gjerne underveis om deres etterretning avslører slike opplysninger. noe som står på tapetet i Elevene fra rednings- og beredkapslinjen er medlem i Åkra Røde Kors Hjelpekorps løpet av skoleåret. Det kan U Forbered mannskapet på slike også se ut til at det kan bli en Trafikkulykke klassetur til Longyearbyen, Svalbard, for å få kjennskap til redningstjenesten der oppe. Selve opplegget er ikke Elin sjekker Mari i ambulansen helt klart ennå. Samarbeid Elevene ved rednings- og beredskapslinjen ved Karmøy folkehøgskole har dette året fulgt vaktturnusen til Åkra Røde Kors Hjelpekorps. Gjennom dette samarbeidet har de fått følge et hjelpekorps gjennom et helt år, fått kjennskap til ulike rutiner og fått delta i flere leteaksjoner, Selvmord Forberedelser til søk etter selvmordskandidater. Jeg vil gjerne ta tak i det som Michael Setsaas skriver om i Hjelpekorps 3/99. Etter mange år som hjelpekorpsmedlem, og etter hvert i Norske Redningshunder, har jeg deltatt i en del søk funn. Hva som kan ha skjedd, hvordan ting kan se ut, søketeknikker, opptreden ved funn osv. Dette bør gjøres under opplæring/trening, og i hvert enkelt tilfelle der den savnede kan ha slike hensikter, uavhengig av hva som opplyses på forhånd. Samtidig gjør hvert enkelt medlem seg opp en mening om sin deltagelse ved slike aksjoner. Det må være fullt ut akseptert at folk sier nei. Mannskaper som er i søk, men som ikke ønsker å finne noe, leter svært lite effektivt. U Det at politiet i størst mulig grad kjenner hjelpekorpset og hva dette står for, gjør at de i større grad gir fra

11 seg slike opplysninger. Å bruke tid på en god kontakt med det lokale politi-/ lensmannskontor er en viktig investering, ikke bare når det gjelder dette. En profesjonell og disiplinert opptreden fra hjelpemannskapene er også viktig for tilliten pårørende får til letemannskapene. Dette gjør at de lettere forteller om slike mistanker. GPS-veiledning Tekst: Ronny Solli Etter egen erfaring med praktisk bruk Over de siste år har DSB/Sivilforsvaret etablert beredskapsplanlegging ligget til grunn for den av satelittnavigator vet jeg at det er mange feilkilder og feilbruk som kan stadig flere fredsinnsatsgrupper rundt om i landet. geografiske plassering av disse gruppene. I perioden 1992 til 1998 økte antallet FIG-grupper fra Slekt og venner til savnede ønsker gi mange slags ubehagelige overraskelser. Dette er derfor en meget foren- Utplassering av disse gruppene har vært motivert av at Sivilforsvarets materiell og kompetanse 28 til 115. I 1997 var FIG-gruppene i innsats ved i mange tilfeller å delta i letinga. Dette må diskuteres med politiet i klet veiledning som beskriver metoder posisjonen i minnet til GPS-mottakeren 20 (Waypoint ). 21 hvert enkelt tilfelle. Vår erfaring er at i mange tilfeller er det beste å innlemme disse i RK-lag, for å få best mulig kontroll på hvor folk er. Slike er som regel svært motiverte til å lete, og setter seg ikke ned om de ikke får en søketeig. Det kan derfor oppstå vanskelige situasjoner der mannskapet skal forberedes på ubehagelige funn, der slekt og venner av savnede er til stede. En måte å gjennomføre dette på, er å presisere overfor disse at dette er et ledd i en fast prosedyre før ethvert søk. Men vær ærlig og ikke utelukk at alvorlige ting har skjedd. I hovedsak må informasjon til forberedelse av slekt og venner være en politioppgave, men blir disse med Røde Kors-personell ut, må vi forholde oss til dem. Jeg har her prøvd å få fram noen av våre erfaringer. Jeg vil avslutningsvis oppfordre alle til å dele sine erfaringer gjennom dette bladet enten det gjelder dette eller andre tema. Kanskje kunne redaksjonen oppfordre mer til erfaringsutvekslinger gjennom å ta opp forskjellige tema til diskusjon. Gjerne med en artikkel som etterlater seg spørsmål som kan besvares eller kommenteres i påfølgende nummer. Olav Østborg Levanger Røde Kors Hjelpekorps for praktisk bruk av GPS (Global Positioning System). Detaljert informasjon om systemet kan interesserte få i fra leverandører av tilgjengelig utstyr. Uansett teknisk innsikt vil GPS aldri erstatte kunnskap om kart og kompass, og må derfor brukes med fornuft. System Rundt jorden har Forsvarsdepartementet i USA utplassert en rekke satellitter som svever rundt i faste baner og stort sett dekker hele kloden. Mottakerforholdene kan til tider hindres av terreng/vær eller dårlige atmosfæriske forhold, og USA kan i perioder legge inn forstyrrelser, eller rett og slett slå av GPS-senderne. Kart I de fleste GPS-mottakere kan en velge mellom en rekke forskjellige typer kart og variasjoner av presentasjon av posisjoner. Det er derfor viktig at riktig karttype velges. For brukere av M711 Natokart med blått rutenett innstilles GPS på WGS 84 (World Geodic System 1984), gamle kart med sort rutenett refereres til ED50 (European Datum 1950). Utlesing av posisjon settes til UTM\UPS og vil da ha samme referanse som rutenettet til Natokart. Rutenett til svenske kart kan være presentert som Swedish Grid og UTM kun som informasjon i marg. Uansett; kontroller beskrivelsen som er nederst på de fleste kart. Posisjoner kan også presenteres som grader, minutter og sekunder og er mest brukt til sjøs. Nøyaktighet Statens Kartverk har enda mye arbeid igjen før alle kart er oppdatert med ønskelig nøyaktighet. Avleste posisjoner med GPS kan dessuten variere. Derfor kan man regne med avvik mellom posisjonen avlest på GPS og kart på inntil ca. 300 meter. Det mest nøyaktige er å avlese posisjon med GPS, deretter notere den eller lagre Kartreferanse UTM avlesning på GPS er komplett med sonereferanse og oppløsning på 1 meter, og avlesningen må derfor forenkles før den kan oppgis med standard metode. Eksempel: 32 V UTM Forenkling: 32 V UTM Kartreferanse: (Blå) (bortover/ opp) Overført fra kart til GPS benyttes motsatt metode, husk bare å legge til øvrige referanser. Som regel er dette greit når GPS-mottakeren er oppdatert i riktig geografisk område. Lagrede posisjoner i GPS-mottaker konverteres automatisk mellom valgte karttyper. Krysspeiling Denne metoden kan brukes når det brukes kart uten rutenett, typisk er O-kart og enkelte lokale turkart. Forenklet så legger man inn kjente referansepunkter på kartet og lagrer dem som waypoint, bruker deretter GPSmottakeren til å vise kurs og avstand til punktene. Med kompass kan en deretter overføre informasjonen til kartet, og finne egen posisjon på kartet. FIG-gruppene statsstøttet nedbygging av den frivillige redningstjenesten i større grad skal stilles til disposisjon for samfunnet ved store ulykker og katastrofer i fredstid. I varierende grad har risikoanalyser og målrettet Landredningstjenesten her i landet er basert på frivillig innsats - som oftest representert ved Norges Røde Kors Hjelpekorps, Norske Redningshunder og Norsk Folkehjelp. De enkelte organisasjonene har i utgangspunktet en definert plass i landredningstjenesten, og utvikler seg i takt med lokalsamfunnets beredskapskrav. Organisasjonene utfyller hverandre, både geografisk og faglig. I alle landets kommuner finnes det lokallag av en eller flere frivillige redningsorganisasjoner. Det er såvidt meg bekjent ennå ikke påpekt manglende eller utilstrekkelig landredningsberedskap i noen deler av Norge. Jeg tror at en tankeløs satsing på utvidelse av FIGgruppenes virkeområde vil få en negativ innvirkning på frivilligheten i redningstjenesten, og en utvikling mot kommersialisering av redningstjenesten. Flere og flere vil stille seg det velkjente spørsmålet: What s in it for me? før de bruker sin tid på å opparbeide kompetanse til beste for medmennesker i nød. Og det er viktig å tenke på at det største offeret gjør den frivillige når han bruker sin tid på forberedende trening. Dersom medlemmer av de frivillige beredskapsorganisasjonene mer eller mindre frivillig innrulleres i FIG-gruppene, og fristes med dagpenger og materielle goder, vil det gjøre det vanskeligere å rekruttere kompetente personer til den frivillige redningstjenesten. En utvidelse av virkeområdet for FIG-gruppene, på bekostning av de frivillige, vil også føre til en forringelse av kvaliteten i landredningstjenesten. De frivillige nedlegger adskillig flere treningstimer per år enn FIG-mannskapene, og de er jevnt over bedre skikket til særlig krevende oppdrag, som for eksempel fjellredning. RKH-medlemmers tilknytning til FIG. Tilsnikelse av kompetanse og egnet personell Helt siden etableringen av de første FIG-gruppene, har vi opplevd at kompetente RKH-medlemmer har blitt innrullert i Sivilforsvaret/FIG. Dette er en opplagt snarvei til kompetanse for FIG-gruppene, som i realiteten svekker de frivillige organisasjonene i både kvalitet og antall. Dette er en praksis som slår ekstra sterkt ut i mindre kommuner og tettsteder. Utkalling til tjeneste for Sivilforsvaret er lovbestemt (Sivilforsvarsloven av 17.juli 1953, nr 9), og står over ev. tilhørighet til en frivillig redningsorganisasjon. De praktiske 71 leteaksjoner og 53 skogbranner (Kilde: Sivilt Beredskap ). Tekst: Albert Lunde Albert Lunde er skeptisk til FIGs rekruttering av frivillige. følger dette får ved en samtidig utkalling, er åpenbare. Hjelpekorpsenes nøkkelpersonell og ildsjeler forsvinner, og derved også mye av kvalitetsstyringen.

12 Hvem svarer på hva? Landsrådet Den kompetansen som de frivillige tar med seg inn i FIG-gruppene utnytter Sivilforsvaret for alt den er verdt, både i forbindelse med intern opplæring og markedsføring. Kompetanse, metodeutvikling og lederopplæring som det har tatt de frivillige årevis å bygge opp, føres med et pennestrøk over til Sivilforsvaret. Med dette gjør staten seg en stor bjørnetjeneste. Ifølge 24 i Sivilforsvarsloven plikter enhver som pålegges tjenesteplikt, å tjenestegjøre som befal eller instruktør. Innrullering av nøkkelpersonell fra hjelpekorpsene, og tjenesteplikt som instruktør i FIG-grupper, er jevngodt med lovhjemlet tyveri av kompetanse. Og dette tap av kompe- Landsrådsleder Arvid Ryen Østfold Nestleder Knut Einar Hanssen Akershus Region Øst Yngve Tørrestad Oslo Region Mjøs Håkon Gilberg Hedmark tanse vil på lang sikt undergrave frivilligheten i redningstje- FIG-gruppenes udisiplinerte framferd undergraver fri- 22 Region Syd Nils Henrik Jenssen Oppland nesten, og utarme de frivillige organisasjonene. Ansvaret for å hindre en slik utvikling ligger i Justisdepartementet, hos DSB og Sivilforsvaret. Vi frivillige bruker vår tid på rekruttering, fagutvikling, kompetanseheving og pengeinnsamling. Vi bør slippe å kjempe mot statsstøttet nedbygging av den frivillige landredningstjenesten. Vi samarbeider svært gjerne, til beste for redningstjenesten. Men redningstjenesten er ikke tjent med uvettige ekspansjonstanker og aktivitetsbehov i DSB og de lokale fredsinnsatsgruppene. Hvordan det berører organisasjonen Det vil bli stadig vanskeligere å rekruttere nye medlemmer. Engasjement i FIG vil sperre for engasjement i frivillige grupper. Fristelser som materielle goder og godtgjørelse i form av penger vil selvsagt øke forventninger om gjenytelse også hos våre medlemmer. What s in it for me?. RKH-medlemmer vil bli presset inn i en lojalitetskonflikt. Lovhjemlet pålegg om å tjenestegjøre for FIG, mens de har all sin tilhørighet og faglige kompetanse i RKH, vil gi opphav til situasjoner som i verste fall vil få negative konsekvenser for det enkelte medlem. (Det er forbundet med straffeansvar å ikke møte til tjeneste i FIG). Et eksempel her er sammenfall av treningsdager/kurs eller redningsaksjoner i FIG og RKH. Lekkasjen av personell og kompetanse er åpenbar. Sivilforsvarsloven, 24, pålegger sivilforsvarspersonell å tjenestegjøre som befal eller instruktør. Dette fører til gratis opplæring av FIG-soldater. Kapasitetsproblemer hos det enkelte medlem tvinger dem til passivitet i RKH. Samtidig må nøkkelpersonell i RHK møte for FIG ved samtidig utkalling. RKH vil oppleve problemer med å bemanne viktige posisjoner ved større ulykker. Dette vil føre til redusert kvalitet på de tjenester som utføres, og redusert troverdighet hos våre oppdragsgivere. Redusert troverdighet betyr færre utkallinger til aktuelle oppdrag. En ond sirkel er begynt... Innrullering av frivillige i FIG og betydning for den frivillige landredningstjenesten Flere hatter, men ikke flere hoder Det sier seg selv at innrullering av medlemmer i den frivillige redningstjenesten ikke fører til en økning i antallet beredte innsatspersoner. Det vil ikke hjelpe noen å plassere flere hatter på allerede ivrig opptatte hjelpekorpsmedlemmer. Men det vil bety mye for totalberedskapen å innrullere, aktivisere og lære opp et visst antall personer som ellers ikke ville engasjert seg i redningstjenesten. De eneste som tjener på å innrullere hjelpekorpsmedlemmer, er Sivilforsvaret. For dem er innrulleringen en gratis og korttenkt snarveg til kompetanse. Jeg tror at en slik framgangsmåte vil redusere redningstjenestens totale evne til å respondere på en uønsket hendelse. Hovedkonklusjoner DSBs behov for å aktivisere FIG-gruppene kan føre til en statsstøttet nedbygging av den frivillige landredningstjenesten FIG-gruppene stjeler kompetanse og nøkkelpersonell fra de frivillige villigheten i redningstjenesten FIG-gruppene må oppdras - og trenes - til å mestre det viktige ansvarsområdet de har fått tildelt - nemlig (vegnær) innsats ved store ulykker og katastrofer. Hjelpekorpsledere må legge til rette for et konstruktivt samarbeid med FIG-gruppene, både i forberedelser og innsats, til beste for totalberedskapen. Neste steg Alle medlemmer i Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) må avklare sitt forhold til FIG, med tanke på oppgavefordeling og plass i redningstjenesten. Det bør også utarbeides retningslinjer for hvordan FORF-medlemmer bør forholde seg dersom de innrulleres i en FIG-gruppe. De frivillige organisasjonene bør gå i dialog med DSB, og forhandle fram løsninger som innebærer at de frivillige ikke skal pålegges redningstjenesterelatert undervisning/ opplæring i FIG-grupper uten at dette gjennomføres i regi av tilhørende organisasjon. Instruktøren må i så tilfelle møte i egen organisasjons antrekk. Det bør kreves godtgjørelse for slik undervisning, som for vanlige undervisningsoppdrag for eksterne oppdragsgivere. Det er ingen grunn til at innsamlede midler skal brukes til gratis opplæring av Sivilforsvaret. FORF, HRS og Justisdepartementet bør i større grad fordele hovedaktørene på de ulike ansvarsområdene. Dette kan gjøres med utgangspunkt i risiko-/behovsanalyser, og vil føre til mer målrettede og kvalitetsbevisste forberedelser for hver enkelt innsatsgruppe. Til slutt ønsker jeg alle redningsmenn og -kvinner lykke til med et konstruktivt samarbeid i redningstjenesten! Hver og en er uunnværlig. SIVILARBEIDER Søkes til prosjektet Ung i Røde Kors Har du særlig interesse for data/web-design? Helst bør du kunne programmet Frontpage & HTML-koding. Er du i tillegg kreativ og glad i å uttrykke deg skriftlig, kan vi love deg 14 spennende måneder i Hausmannsgate, Oslo! Ansettelse: SNAREST!! For mer informasjon kontakt Merete Mihle. Tlf: , e-post: Region Vest Audun Ingvartsen Region Midt Ole Gladsø Region Nord Thommy Dahl Olsen Ressursgruppenes ledere Daglig drift Liv Fadum Ettersøkning Tormod Heier Friluftsliv Jakob Hildebrandt Førstehjelp Frode Mæland Krevende lende Nils Faarlund (fax) Samband Tor Helland Skred Albert Lunde Vannredning Håkon Melkevik Spørsmål angående.. rettes til... ved... telefon... e-post... Distriktskontorene Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ambulanse Ambulansesekretariatet Øistein Gravdal Ambulanse Ambulansesekretariatet Steinar Pettersen Beredskapsarbeid Beredskapskonsulent Morten Grøtvedt Beredskapsarbeid Beredskapskomiteen Yngve Tørrestad Fagbladet Hjelpekorps Sekretariatet Eli M. Hageberg FORF Landsrådet Knut Einar Hanssen Forsikringer Markedsavd. Øivind Granlund Forskrifter kjøretøyer Ambulansekomiteen Morten Hofft FRIFO Sekretariatet Jørgen Eriksen Førstehjelp Sekretariatet Olav Aasland Førstehjelpsrådet Sekretariatet Olav Aasland Hjelpekorpsprøven (bestilling) Distriktskontorene Se ovenfor Hjelpekorpsprøven (innh./regler) Landsrådet Landsrådsmedlem Se ovenfor ID-kort Landsrådet Landsrådsmedlem Se ovenfor Internett Norges Røde Kors Dataavdelingen Klatring, alpin fjellredning Ress.gr. krevende lende Nils Faarlund (fax) Konkurranser (DM, NM, EM) Landsrådet Arvid Ryen Kursplaner (bestilling) Distriktskontorene Se ovenfor Landsrådsvedtak Landsrådet Landsrådsmedlem Se ovenfor Månedsposten Sekretariatet Eli M. Hageberg Opplæring Opplæringskomiteen Ole Gladsø Presseutspill Landsrådet Arvid Ryen Profilprogrammet Info-avd. Unni T. Kristoffersen Refusjoner (GP-1440) Landsrådet Arvid Ryen Regelverk Landsrådet Landsrådsmedlem Se ovenfor Regelverk (bestilling) Norges Røde Kors Internettsider Samband Ress.gruppe samband Tor Helland Sertifikater (bil/scooter etc:) Ambulansekomiteen Morten Hofft Snøskred Ress.gruppe skred Albert Lunde Uniformering Landsrådet Landsrådsmedlem Se ovenfor Vannredning/dykking Ress.gruppe vannredning Håkon Melkevik Varebestillinger Røde Kors Service VOVV Sekretariatet Anne Schrøder

13 C-BLAD RETURADRESSE: Norges Røde Kors Postboks 1 Grønland 0133 OSLO 24 Nytt hjelpekorpsmerke! Internasjonale bestemmelser for bruk av Røde Kors- og Røde Halvmåne-emblemet sier at unntatt i spesielle situasjoner, skal emblemet brukes sammen med navnet på eller initialene til den nasjonale foreningen. Dagens uniformsmerking tilfredsstiller ikke dette kravet da ordet Norges mangler. Det er derfor laget et nytt Røde Kors-merke som skal benyttes på hjelpekorpsets uniformer. Det nye merket er i tråd både med internasjonale bestemmelser og med Norges Røde Kors sitt profilprogram for øvrig (rødt kors på hvitt kvadrat). Som illustrasjonen viser, består den nye uniformsmerkingen av ett merke. Det er enklere å sy på enn dagens merker, noe som forhåpentligvis vil resultere i at vi heretter unngår Røde Kors-merker som står på halv åtte. Landsrådet har vedtatt at det nye uniformsmerkingen skal tas i bruk fra 1. januar Som en overgangsordning, vil dagens uniformsmerke være tillatt brukt frem til 1. januar Det nye merket kommer i salg senhøstes. Nærmere informasjon om tidspunkt vil komme i Månedsposten. Ny caps! Ny caps er satt i produksjon og er snart klar for salg. Den har fått nytt emblem, slik at den tilfredsstiller Norges Røde Kors sitt profilprogram. Capsen er laget i ull og har ørevarmere som kan brettes ned. Størrelsen kan tilpasses hodet ved hjelp av en strammemekanisme bak. I tråd med vedtaket om ny uniformsmerking, vil caps med rødt kors på hvit sirkel være tillatt som uniformsplagg frem til 1. januar 2002.

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Velkommen til Ledersamling Kjære Røde Korser. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver 3 deltaker er gratis! Det er en stor glede for Distriktsråd Hjelpekorps å kunne ønske

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet FINSEKURSET 27. feb. - 6. mars 2016 Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet Norges Røde Kors har gleden av å invitere til et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få et

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle.

RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle. Bli frivillig BLI FRIVILLIG RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle. Bli med i hjelpekorset og bidra til å redde liv. Sjekk ut RØFF

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo

PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo Tilstede: Jahn Petter Berentsen, landsrådsleder Lars-Otto Laukvik, nestleder (Lørdag) Martin Hauge, medlem/regionleder Syd Unni Sletvold, medlem/regionleder

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

I dette nummeret finner du mer om disse sakene:

I dette nummeret finner du mer om disse sakene: Infobrev mai 2008 Nr 05/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon,, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik Otto.Laukvik(a) (a)redcross.no (a) = @ I dette

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps (Vedtatt av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps i møte 13.-15. juni 2014) Opp gjennom årene har det oppstått

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Kort

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

SKREDULYKKE EIKEDALEN, HORDALAND FREDAG 11.02.2011

SKREDULYKKE EIKEDALEN, HORDALAND FREDAG 11.02.2011 SKREDULYKKE EIKEDALEN, HORDALAND FREDAG 11.02.2011 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. basert på informasjon fra Terje Kvalvik lensmann i Kvam og Håkon Olav Hadeland Røde kors/brannvesenet i Samnanger,

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH Infobrev juli 2008 Nr 07/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Detaljer

I dette nummeret finner du mer om disse sakene:

I dette nummeret finner du mer om disse sakene: Infobrev juni 2008 Nr 06/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon,, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik Otto.Laukvik(a) (a)redcross.no (a) = @ I dette

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

ÅRSMØTEINNKALLING. Det innkalles med dette til årsmøte I. Tolga Røde Kors

ÅRSMØTEINNKALLING. Det innkalles med dette til årsmøte I. Tolga Røde Kors ÅRSMØTEINNKALLING Det innkalles med dette til årsmøte I Tolga Røde Kors Tirsdag 3. mars 2015 kl 19.30 I Sætershallen Saksliste Valg av dirigent og referent. 1. Styrets årsberetning for foregående kalenderår.

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps november 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps november 2009 16. november 2009 I dette nummeret: Forsiden 1 Viktig melding fra HRS 2 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps november

Detaljer

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR 2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Gol og Hemsedal lensmannskontor, Langfjella Alpine Redningsgruppe, Gol og Hemsedal Røde

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Paraplyorganisasjon for de frivillige i redningstjenesten Samarbeidsorgan Fremme redningsfaglig kompetanse Myndighetskontakt LRS representasjon Medlemsorganisasjoner

Detaljer

- mye mannskap, mange timer

- mye mannskap, mange timer 17. januar 2012 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps januar 2012 Innhold T.O. - Nytt fra sekretariatet Skredfaglige

Detaljer

Oslo, 23. februar 2012. Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER HJELPEKORPSENES PÅSKETJENESTE HJELPEKORPSENE D-RÅDENE DISTRIKTSSENTRALENE

Oslo, 23. februar 2012. Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER HJELPEKORPSENES PÅSKETJENESTE HJELPEKORPSENE D-RÅDENE DISTRIKTSSENTRALENE Til Landsråd for hjelpekorps m/ varamedlemmer Alle Røde Kors Distriktskontor Alle Røde Kors Hjelpekorps D-råd Alle Røde Kors Hjelpekorps Medieseksjonen HK Oslo, 23. februar 2012 Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER

Detaljer

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Hindrer og lindrer nød. Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss. Velkommen til kurs!

Hindrer og lindrer nød. Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss. Velkommen til kurs! Hindrer og lindrer nød Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss Velkommen til kurs! Velkommen til kurs! Det er en stor glede for meg på å kunne ønske deg velkommen til pinsekurshelg

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Fellesenheten ved Sandviksboder Kystkultursenter AS Bergen 19. januar 2015 Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Ved daglig leder Egil Sunde Lørdag 9. januar kom uværet «Nina» på besøk i kystkultursenteret.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Slokkemetoder Det er to hovedprinsipper for bekjempelse av skogbranner: Offensiv slokking, som er en direkte

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 19. juni 2009 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 I dette nummeret: Røde Kors Førstehjelp Ambulanse hva

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni 2011 Røde Kors Hjelpekorps Region Øst Sommerkursene Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni Velkommen til Stavern Sentrale kurs åpent for hele landet å søke: Hovedinstruktørkurs NGF / D-HLRinstruktørkurs Idrettsskade

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010. Tynset Flyklubb

Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010. Tynset Flyklubb Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010 Tynset Flyklubb NAKs Flytjeneste organiserer all samfunnsnyttig flytjeneste som utføres av flyklubber tilsluttet Norges Luftsportsforbund (tidligere Norsk Aero Klubb).

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014

SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014 SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014 Årets operativ ledelse barmark består av to sammenhengende pilot-kurs! Hvis du har interesse for aksjonsledelse innen søk og redning, beherske

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009 16. juli 2009 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009 I dette nummeret: NM info 2 556 aksjoner første halvår

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen Masseskadesituasjoner i utkantstrøk Kari Schrøder Hansen Konklusjon Masseskader i utkantstrøk kommer til å skje Vi vet ikke når eller hvor. Planer og basiskunnskaper må være på plass Stikkord: Enkelt,

Detaljer