Idrettsårbok Bergen kommune 200 Bergen 9 kommune

Transkript

1 Idrettsårbok Bergen kommune 2009 Bergen kommune

2 Tittelark 1 Idrettsårbok for Bergen 2010

3 2 Forord Rune Titlestad Sidetall Del Tittel Innholdsfortegnelse Forord Idrettspolitikk Idrettsøkonomi Publikum Organisert idrett Barne-, ungdoms-, og breddeidrett Toppidrett og talentutvikling Tilskudd Andre tilskudd Egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv Fysak-enheten Friluftsliv Folkehelse Idrettsarrangement Anlegg og drift Ferdigstilte idrettsanlegg i 2009 Idrettsanlegg under arbeid i 2009 Planlagte idrettsanlegg i 2009 Nærmiljøanlegg i tilknytning til skoler Bergen kommunes idrettsforvaltning Publisert av Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett Prosjektleder Nina Iren Øverberg Foto av Ingebjørg Nyhammer, Fysak-enheten Bergen kommune og Idrettseksjonen Bergen kommune Design og Art Direction av Grandpeople AS 241 MILJØMERKET trykksak 734 Trykket på Munken Lynx hos A2G Print Opplag 700 eksemplarer

4 Harald Victor Hove Bjørn F. Holmvik Forord Rune Titlestad 4 5 Idrettsdirektør Innledning Harald Victor Hove Byråd Bjørn F. Holmvik Kommunaldirektør for kultur, kirke og idrett Rune Titlestad Idrettsdirektør Det er med en følelse av trygghet og utfordring jeg tar over stafettpinnen for idrettsfeltet. Tryggheten ligger i de planer og arbeid som er lagt ned av mine forgjengere, samt den erfaringen jeg vet ligger i organisasjonene. Utfordringen ligger i de forventninger og krav som er en naturlig følge av det samme. Idretten er en sosial møteplass der varige vennskap skapes, samtidig er det en arena for høye prestasjoner gjennom konkurranse. Idrett og fysisk aktivitet gir god helse, motivasjon og glede. I Bergen er en stor andel av befolkningen på en eller annen måte med på idrett eller fysisk aktivitet. Jeg ønsker at både den organiserte idretten og de som ønsker å drive egenorganisert aktivitet skal ha et godt tilbud. Satsingen på egenorganisert aktivitet for ungdom har gitt resultater. I året som har gått hadde vi en formidabel økning i antallet besøkende til Fysak allaktivitetshus var et spennende idrettsår. Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen et steg foran» ble enstemmig vedtatt. Idretten har bidratt aktivt til å skape en ambisiøs plan sammen med kommunen. Jeg ser frem til et like godt samarbeid slik at vi kan realisere den. Idrettsåret 2009 har også vært året for en rekke idrettsarrangementer og gode prestasjoner. Særlig gledelig var det at European Team Championship 1st league fikk så gode skussmål at Bergen ble tildelt superligaen i Selv om det gjøres et veldig godt arbeid på feltet finnes det en rekke utfordringer å ta tak i fremover. Spesielt eksisterer det utfordringer med hensyn til levekår i Bergen. Her er det allerede igangsatt arbeid og dette er noe jeg ønsker å prioritere fremover. I tillegg står vi overfor en økonomisk situasjon som krever smarte løsninger på de ressurser som er til disposisjon. Dette er noe vi må ta innover oss og ta på alvor. Det vil også være naturlig å utrede hvilken betydning feltet idrett har for næringslivet i Bergen og vice versa, da dette har stor betydning ikke bare for idretten selv, men også for Bergen som by. Jeg kan forsikre idretten at vi skal fortsette den aktive idrettspolitikken i Bergen. Idrettsårboken viser deler av et omfattende arbeid på tilretteleggingen for idrett og fysisk aktivitet, og idrettens betydning i et samfunnsperspektiv. Jeg håper at Idrettsårboken kan være starten på å heve idrett og fysisk aktivitet som felt, og at positive krefter drar i samme retning slik at Idrettsbyen Bergen vil ligge et steg foran! Idrettsåret 2009 startet med en innspurt i arbeidet med ny Idrettsplan for Bergen kommune , «Idrettsbyen Bergen et steg foran». Den nye idrettsplanen gir idrettsfaglige og idrettspolitiske ambisjoner for Bergen by frem mot år 2019 og skal vise retning for arbeidet med å tilrettelegge for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Dette skal oppnås gjennom videreføring og nyetablering av gode aktivitetstiltak, og utvikling av den eksisterende anleggsmassen, samt nybygg. Idrettsplanen ble vedtatt 22. juni 2009, og var ferdig trykket i slutten av oktober Som en konsekvens av den verdens omspennende finanskrisen valgte regjeringen å sette i gang tiltak med hensikt å dempe konsekvensene av denne. Bergen kommune mottok på idrettsfeltet kr. 64 mill. totalt i tiltakspakke som et tiltak for sysselsetting i byggesektoren. Midlene hadde til hensikt å raskt få satt i gang anleggsprosjekt som kunne ferdigstilles i Dette er den første Idrettsårboken og arbeidet med årboken har vært omfattende og det er store mengder informasjon som skal skaffes til veie. Dette er noe jeg mener vi kan utvikle videre og få gode rutiner på i årene som kommer med de erfaringene vi får. Jeg vil få lov til å takke alle som har kommet med innspill til årboken, og særlig ansvarlig for Idrettsårboken Rådgiver Nina Iren Øverberg. Det er en glede for meg å presentere første utgave av idrettsårboken til Bergen kommune. Det skjedde mye i idrettsbyen Bergen i Gjennom årboken er ambisjonen å dokumentere det viktigste som skjedde, resultater, hendelser og begivenheter. Den første årboken er en forsiktig begynnelse på rekken av årbøker som vil følge fremover. Det største som skjedde i 2009 var at Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen et steg foran» ble vedtatt i Bergen bystyre mandag 22. juni Gjennom planen har Bergen kommune fulgt opp sine to tidligere idrettsmeldinger, og fått en idrettsplan som viser retning, visjoner, mål, strategier og tiltak for arbeidet med idrett og fysisk aktivitet i Bergen og bergensregionen fram til og med Planen legger føringer og er retningsgivende for kommunal planlegging for hele idrettsfeltet. Et historisk øyeblikk fant sted mandag 2. november 2009 kl Det første spadetaket på landets nye hovedanlegg for svømming og stup, ble tatt av byrådsleder Monica Mæland og fylkesordfører Torill Selsvoll Nyborg. Hovedanlegget og ny videregående skole skal bygges sammen i et kompakt bygg, beliggende langs Store Lungegårdens nordside, vis a vis den nye hovedbrannstasjonen. For å ferdigstille dette moderne anlegget skal det arbeides sammenhengende i tre år. Bergen vil med dette få et attraktivt, smart og fleksibelt signalbygg som vil gi parallelle aktivitetsmuligheter for svømming, stup, svømmeopplæring, terapi og folkebading. Sammenlignet med Sentralbadet er kapasiteten seks ganger større. Det er lov å glede seg til å ta det i bruk. Årets suksess i 2009 har vært Fysak Allaktivitetshus på Slettebakken i Årstad bydel besøkende brukere i 2009, mesteparten ungdommer år, men også et sted for mange barn og familier. Besøket var dobbelt så stort som forventet resultat. Med dette har byen fått et anlegg som tiltrekker seg nye målgrupper og som gir rom for mange spennende aktiviteter. NM i skating var årets høydepunkt med over 2500 mennesker. «Det beste noensinne» i følge arrangører og deltakerne. I alt 23 nasjonale og internasjonale arrangementer fant sted i Bergen i En økning på syv arrangementer fra Mange høydepunkt, men jeg vil gjerne trekke frem EM i lagfriidrett på Fana Stadion, Bergen Swim Festival, NM i skating og rugbylandskampen mellom Norge og Danmark på Fana Stadion (The Clash of the Vikings), som de største og viktigste for byen. På Fana stadion rykket Norge opp i friidrettens superliga. Opprykk og et prikkfritt arrangement førte til at Bergen ble tilbudt Superligafinalen i De tolv beste europeiske friidrettsnasjonene skal dermed møtes i Bergen i Det er litt av en ære for byen og arrangører, å bli tildelt et slikt prestisjearrangement. Byen har en toppidrett som engasjerer og presterer. I et år der Brann skuffet var det kjekt å registrere et stort mangfold av andre store bergenske idrettsprestasjoner. Hele 97 NM-titler ble vunnet av utøvere og lag fra Bergen i Men Trond Nymarks sølvmedalje i VM på 50 km kappgang rager nok høyest for meg. Etter mange år med hardt og systematisk treningsarbeid lyktes endelig Trond Nymark. Han står frem som et godt eksempel til etterfølgelse for byens mange talentfulle utøvere. Stipend og prisutdelingen for årets idrettsprestasjoner fant sted på Terminus Hall og et stilfullt og flott opplegg. For første gang delte Bergen kommune ut en pris til årets utøver. Cecilia Brækhus ble kåret til årets idrettsutøver for sine prestasjoner i bokseringen i 2009 med blant annet VM tittel. Gjennom stipend og prisutdeling får man synliggjort all den flotte toppidrett som idretten i Bergen kan vise frem. Jeg vil ellers benytte anledningen til å trekke frem den store anleggsproduksjonen Bergen kommune hadde i I tillegg til mange vedtatte prosjekter ble det, som en del av tiltakspakken mot finanskrisen, satt av kr. 64 mill til oppgradering av idrettsanlegg. I et tett samarbeid med frivillige ble alle prosjektene påbegynt og nesten alle ferdigstilt før nyttår. Imponerende er rett ord for å beskrive politikernes mot til å prioritere, og innsatsen til mine fagfolk som har ledet det omfattende «ekstraarbeidet»! Det har ført til begeistring, engasjement og stor økning i aktivitet på Paradis, Olsvik, Gyldenpris, Sandviken, Landås, Laksevåg, Kalandseid m.fl. steder. Elever og lærere på Lynghaug ungdomsskole i Fyllingsdalen bydel fikk i 2009 et nytt og spennende innhold i skolehverdagen. Skolen deres ble valgt ut som pilotskole i programmet for å utvikle ungdomsskoler med idrettsprofil. Gjennom et samarbeid mellom to byrådsavdelinger, skole og idrettsorganisasjoner ble det lagt et godt grunnlag i 2009 for å utvikle en idrettsprofil ved skolen. Målet er å øke den fysiske aktiviteten for alle elever, og få til minst en ungdomsskole i hver bydel med idrettsprofil. Takk til alle ansatte og frivillige som har stått på for å utvikle Idrettsbyen Bergen i Litt av det som er gjort dokumenteres i denne årboken. Uten dere ville byen hatt et «fattigere» idrettsliv.

5 Forord Del Idrettsårboken for Bergen 2010 Idrettspolitikk Del 1 Idrettspolitikk Del 1 Idrettspolitikk Statlig idrettspolitikk St.meld.nr.14 ( ) Idrettslivet i endring slår fast at visjonen for statlig idrettspolitikk er idrett og fysisk aktivitet for alle. Det innebærer at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Statlig politikk slår fast at regjeringen vil trappe opp den årlige momskompensasjonen med 1 milliard innen Regjeringen vil også sikre forutsigbare ramme betingelser gjennom Norsk Tipping og grasrotandelen. Det skal bli enklere for frivillige organisasjoner å skaffe egne inntekter. Regjeringen vil også støtte bygging av flere flerbruksanlegg, ballbinger og nærmiljøanlegg og forenkle og avbyråkratisere samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor og vri støtten over fra prosjektstøtte til frie midler. I tillegg vil Regjeringen samarbeide med idrettsbevegelsen og andre frivillige organisasjonene om folkehelsearbeid og om inkludering av minoriteter og av barn som har foreldre med lav betalingsevne. Antall frivillighetssentraler skal økes. Regjeringen vil prioritere utbygging og rehabilitering av svømmehaller i tiden fremover. Svømmehaller er spesielt nevnt i Soria Moria 2-erklæringen. Staten gir tilskudd til formålet blant annet gjennom spillemiddelordningen og gunstige lånebetingelser. Fylkeskommunal idrettspolitikk Det ble gjennom hele året arbeidet med realiseringen av fylkesdelplanen «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Aktiv kvar dag». Tilrettelegging for fri luftsliv i nærmiljøet er det som har mest å si for å være «fysisk aktiv i kvardagen», og utvikling av naturglede er viktig for miljøvernet. Kvam herad, Kvinnherad kommune og Modalen kommune har prøvd ut en internasjonal standard for gradering og merking av turløyper. Bergen Turlag fikk tilskudd til kjøp av lokale til Friluftslivets hus og Bergen og Omland Friluftsråd til bygging av Kompetansesenter for kyst friluftsliv. I september ble den årlige dialogkonferansen gjennomført i Modalen, med 43 deltakerer fra 24 kommuner og andre samarbeidspartnerer. Et anleggsseminar ble arrangert i samarbeid med Hordaland idrettskrets under Fylkeskonferansen for kultur og idrett. Bergen Turlag, Hordaland idrettskrets, Bergen og Omland friluftsråd og Friluftsrådet Vest inngikk partnerskap for folkehelse under konferansen. Tre nye kommuner kom i 2009 med i samarbeidet med Olympiatoppen Vest-Norge om basistrening for unge lovende toppidrettsutøvere. De første spadetakene på hovedanlegget for svømming og stup på Nygårdstangen, med flerbrukshall og ny videregående skole, ble gjort i november av fylkesordføreren og Monica Mæland, byrådsleder i Bergen. Viktige idrettssaker i kultur og ressursutvalget i 2009 var: Status og videre planer for folkehelsearbeidet i Hordaland Fylkeskommune Fylkeskonferansen for kultur og idrett november Søknad om tilskudd til European Team Championship 1 st league Bergen 2009, VM i sportsdrill ved Norges Gymnastikk- og Turnforbund og tilskudd til landsturneringen 2010 arrangert av Norges Håndballforbund Region Vest og Hordaland Fotballkrets

6 Del 1 Idrettspolitikk Del Idrettspolitikk Fordeling av fylkeskommunalt investeringstilskudd til idrettanlegg og fordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Idrettsplan for Bergen kommune Bruk av fylkeskommunale idrettsanlegg Uttalelse til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning for Slåtthaug Idrettspark - Bergen kommune Implementering av statlige retningslinjer for barn og unge i fylkeskommunal planlegging Universell utforming - Handlingsplan for fylkeskommunale bygg Hordaland Fylkeskommune sitt utviklingsstipend innen idrett 2009 muligheter kan være et viktig virkemiddel i levekårsutfordringene. Områder som er særlig belastet vil prioriteres med hensyn til anlegg og aktivitetstiltak. Det er også et uttalt mål at idretten skal være åpen og inkluderende. Idrettseksjonen er positiv til idrettens nulltoleranse for diskriminering og trakassering. Bergen kommunes idrettspolitikk Bystyret vedtok i desember 2006 at det skulle igangsettes arbeid med ny idrettsmelding. Idrettsplan «Idrettsbyen Bergen et steg foran» ble vedtatt i juni Planarbeidet var organisert med en prosjektgruppe fra høsten 2007 som besto av representanter fra Idrettseksjonen, Idrettsrådet i Bergen, Hordaland Idrettskrets og Byrådsavdeling for barnehage og skole. Det er tidligere laget to idrettsmeldinger i Bergen, i 1992, som var Norges første idrettsmelding, og i Dette er den tredje store planen for idrettsfeltet i Bergen kommune. Planen vil ha et 10 års perspektiv, gjeldende fra , og skal rulleres første gang i Det var under hele planprosessen god involvering fra aktører i Bergen, og Byråden for kultur, næring og idrett (BKNI ) arrangerte i mai 2008 fire bydelsvise møter for Bergenhus / Årstad, Laksevåg / Fyllingsdalen, Arna / Åsane og Fana / Ytrebygda. Her ble idrettslag og andre aktører invitert til å gi innspill til Idretts planen. I tillegg ble det gjennomført et møte om planer og ideer for større prosjekter av byovergripende karakter. Andre byrådsavdelinger har uttalt seg til konkrete punkter i planen. Samarbeidsutvalget ble opprettet i 2008 som et samarbeidsorgan mellom Bergen kommune og idretten i Bergen, som en erstatning for den tidligere prioriteringskomiteen for idrettsanlegg. Mandatet er å drøfte sentrale plan- og utviklingsområder innenfor hele idrettsfeltet, både bredde- og toppidrett, og saker av gjensidig interesse. Utvalget består av Byråd for kultur, kirke og idrett som leder utvalget, og fire representanter oppnevnt av Idrettsrådet i Bergen og direktør ved Idrettseksjonen i Bergen kommune. Utvalget kan suppleres med andre berørte byrådsavdelinger og idrettsorgansasjoner. Idrettseksjonen utøver sekretariatsfunksjon. Idrettsrådets årsmelding for 2009 Idrettsrådet i Bergen er en viktig samarbeidspartner for Bergen kommune, og er et viktig bindeledd mellom idrettslagene og mellom idrettslagene og kommunen. Idrettsrådet oppsummerte idrettsåret 2009 med følgende store saker: Idrettsrådet har vært representert i arbeidsgruppen for Hovedanlegget for svømming og stup i Bergen, og uttrykker glede for at arbeidet endelig er i gang. Idrettsrådet hadde også en grundig høringsuttalelse på ulike tema i Idrettsplanen og var også representert i prosjektgruppen og deltok i flere bydelsmøter. Idrettspolitiske temaer og problemstillinger tas opp i samarbeidsutvalget. FNs barnekonvensjon 20 år FN s barnekonvensjon fylte 20 år. Bergen kommune ved Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett fikk i oppdrag å rapportere på hvordan FNs barnekonvensjon både på idretts- og kulturfeltet etterleves. Idrettseksjonens systemkontroll foregår i hovedsak gjennom årsrapporter og oppfølging og rapportering på fastsatte budsjettmål. Der er barn og unge et spesielt fokusområde: I tillegg vil en oppfølging av nylig vedtatt Idrettsplan «Idrettsbyen Bergen et steg foran» med mål og tiltak og en evaluering av planen hvert fjerde år kvalitetssikre tiltakene. HMS rutiner og systemer på idrettsanleggene godt innarbeidet. Idrettspolitikken i Idrettsplanen har fokus på at anlegg og aktivitets- 01 European Team Championship 1st leage 2009 Den organiserte breddeidretten har egne barnerettigheter og nye bestemmelser om barneidrett fra 2007, som er regler og retningslinjer for hvordan barne idretten i Norge skal drives. Rettighetene er et politisk virkemiddel for å sikre barnets rettigheter som individ og aktiv idrettsutøvende. Bergen kommune ser på disse retnings linjene som gode virkemidler for å utvikle en helhetlig og god idrett på barns premisser og vil aktivt understøtte disse. Holdningsskapende arbeid er av vesentlig betydning både innen organisert idrett og egenorganisert fysisk aktivitet. Prinsippet om en rusfri idrett i Bergen skal være gjeldende. Idrettslagene spiller også en viktig rolle i verdi- og antidoping arbeidet. Doping er en utfordring i ungdoms- og treningsmiljøer i Norge. En ærlig og dopingfri idrett vurderes til å være et sterkt og positivt bidrag til utvikling av gode oppvekstmiljøer. Undersøkelser viser at idrett kan være forebyggende i forhold til senere debut for bruk av tobakk og alkohol. Idretten innførte 1.januar 2009 krav om politiattest for alle som utfører oppgaver som i vesentlig grad innebærer et tillits- og ansvarsforhold overfor mindreårige. Pålegget gjelder uavhengig av om vedkommende er ansatt, tar oppdrag eller er frivillig i idretten. I tillegg finnes det retningslinjer i innkjøpsreglementet, om etiske krav i forhold til for eksempel innkjøp av idrettsutstyr. Leker, lekeapparater og idrettsutstyr er produkter som i hovedsak brukes av barn og unge, og det er derfor lagt spesielt stor vekt på samfunnsansvar som universell utforming, miljø og livssykluskostnader. Universell utforming innebærer å velge produkter som i størst mulig grad inkluderer alle, og dermed tar hensyn til barn med ulike forutsetninger. Et annet viktig aspekt ved anskaffelsen er etterlevelse av ILOs (FNs internasjonale særorganisasjon) kjernekonvensjoner, noe som blant annet skal sikre at produktene ikke er fremstilt gjennom tvangsarbeid eller barnearbeid. I alle bemannede idrettsanlegg eksisterer det rutiner og systemer på hvordan man i størst mulig grad kan sikre trygge og sikre idrettsanlegg gjennom HMSrutiner / systemer spesielt knyttet til drift. Ansatte ved badene har blitt gitt opplæring om hvordan de skal forholde seg til seksuell trakassering/uønsket atferd i anleggene. De ansatte gis denne opplæringen ved ansettelse, ved fagopplæring og som tema på personalsamlinger/møter. I de øvrige idrettsanleggene foregår det regelmessig tilsyn/kontroll av fellesområder som garderober, dusjer, etc. Rapporteringen fokuserte på en risikovurdering i forhold til de artiklene som ble etterspurt. 02 Rugbylandskamp mellom Norge og Danmark på Fana Stadion 17. oktober

7 Del 2 Idrettsøkonomi 10 Del 2 Idrettsøkonomi 2 11 Del 2 Idrettsøkonomi Statsbudsjettet 2009 Statsbudsjettet for 2009 hadde ikke vesentlige nyheter i forhold til idrettsfeltet. Teksten fokuserer på frivillige organisasjoner og idretten som limet i mange lokal samfunn. Frivilligheten gir folk muligheten til deltakelse samtidig som den er viktig for å få løst mange viktige samfunnsoppgaver, og bidrar blant annet til bedre folkehelse og integrering. Statlig tilskudd til idrettsformål kommer fra overskuddet i Norsk Tipping AS. Spillemidlene fordeles av Kongen i statsråd. Midlene går fortrinnsvis til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg, tilskudd til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité og til andre idrettsformål som Kulturdepartementet finner berettiget til tilskudd. Fylkeskommunen Brutto driftsutgifter for 2009 på idrettsfeltet var 7,4 mill.kr. Fylkeskommunen fordelte spillemidler for kr. 73,2 mill. til anlegg for idrett og friluftsliv. Samlet godkjent søknadssum fra Hordaland var kr. 297,6 mill. til idrett og friluftsliv. Det kom flest søknader om kunstgressbaner (56), flerbrukshaller (23), svømmeanlegg (7) og ballbinger (32). To idrettsanlegg fikk fylkeskommunalt investeringstilskudd: Skutle langrenns- og skiskytteranlegg på Voss, med kr.0,9 mill. og Leikvang friidrettshall med kr. 2,2 mill. Storbyene Kostra tall (kommune til stat rapportering) utvikling fra : Idrett Bergen Kommune , ,5 0 10,1 17, Totalt funksjon i % 34,8 37,1 37,3 Totalt funksjon kr. per innbygger Netto driftsutgifter F 380 (idrett) i % Netto driftsutgifter F 381 (kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg) i % Netto driftsutgifter til idrett kr. per innbygger (funksjon 380) Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger (funksjon 381) Forklaringen på nedgang i netto driftsutgifter i % kan være splitting av funksjon 380 og 381. Netto driftsutgifter idrett utgjør 19,5 % av den totale andelen netto drifts utgifter for hele kultursektoren. Funksjon 381 ble for Bergen kun r apportert fra og med 2008.

8 Del 2 Idrettsøkonomi Del Idrettsøkonomi Netto driftsutgifter på idrett i de største byene i Norge i forhold til befolkning: By Folketall Totale driftsutgifter F i mill.kr. Per hode Oslo Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Vinteraktivitetsdager for 4. trinn på Kvamskogen 04 Taekwondo trening i Fysak allaktivitetshus 05 Youth Adrenaline Kick, aktiviteter for ungdom Tabellen viser at det kun er Drammen som bruker mer penger på idrett enn Bergen. Tabellen nedenfor viser netto driftsutgifter på funksjon 380 og 381 for de største byene: Netto driftsutgifter Idrett (funksjon 380) Oslo Bergen Drammen Stavanger Trondheim Kristiansand Tromsø Netto driftsutgifter Idrett (funksjon 381) Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand Tromsø Drammen Funksjon Oslo Bergen Stavanger Trondheim Drammen Kristiansand Tromsø Tabellene viser netto driftsutgifter på funksjon 380 og 381 separat og begge funksjonene samlet for alle de store byene. Oslo er både kommune og fylkeskommune og kan derfor inneholde en del «støy».

9 Del 3 Publikum Del Publikum 3 Del 3 Publikum Omdømme på kultur- og idrettsfeltet i Hordaland Fylkeskommune En analyse av kultur- og idrettsfeltet i Hordaland Fylkeskommune ble utført i Tilbakemelding fra respondentene viser at de fleste er fornøyd med kultur- og idrettsarbeidet men at det ønskes en tydeligere satsing på viktige tiltak og en tydeligere prioritering. I tillegg ønsker respondentene en mer aktiv profilering av kultur og idrettsfeltet. Altfor få kjenner til fylkeskommunens innsats innen kultur og idrett. I følge respondentene bør de viktigste satsingsområdene fremover være samarbeid over kommunegrensene og samhandling med sentrale styresmakter om utviklingsarbeid. Omdømme i Bergen For å finne ut hvordan Bergen kommunes kultur- og idrettspolitikk er synliggjort ble det i 2009 gjennomført en omdømmeundersøkelse. Omdømmeundersøkelsen viste at rundt halvparten av Bergens befolkning har ganske eller meget godt inntrykk av Bergen som idrettsby. De kommunale idrettstilbudene er noe mindre kjent. Når det gjelder kvalitet på tilbudene har under halvparten meget eller ganske godt inntrykk av idrettstilbudene. På den andre side har svært få et dårlig inntrykk av de kommunale tilbudene. Oppsummering fra omdømmeundersøkelsen på idrettsfeltet: 52 % har et meget godt eller ganske godt inntrykk av Idrettsbyen Bergen 37 % mener de kjenner kommunens idrettstilbud meget eller ganske godt, 36 % kjenner derimot kommunens idrettstilbud verken godt eller dårlig På en skala fra 1 (meget dårlig inntrykk) - 5 (meget godt inntrykk) fikk Bergen som idrettsby en score på 3,55 De med høyest utdanning er mest fornøyd med tilbudet 46 % har meget eller ganske godt inntrykk av kvaliteten på idrettstilbudet i Bergen På en skala fra 1 (meget dårlig inntrykk) til 5 (meget godt inntrykk) når det gjelder kvalitet i tilbudene, fikk Bergen 3,51 i score på generelt inntrykk av kvalitet Svømmehallene er de mest brukte tilbudene 40 %, etterfulgt av idrettshaller 37 %, isanlegg 23 % og Fysak allaktivitetshus 8 % Hele 41 % har ikke benyttet tilbudene Når det gjelder fornøydhet, topper isanleggene med 59 %, etterfulgt av idrettshall 58 %, Fysak allaktivitetshus og svømmehaller med 48 % 17 % i Bergen oppgir at de har mottatt kommunale tilskudd på kultur, idretts- og næringsfeltet, mens 65 % svarer nei på dette Tilbud som savnes i Bergen er først og fremst svømmehaller, flere idrettsplasser/flere steder å utøve idrett, flere idrettshaller/haller for bredt idrettstilbud og lengre åpningstid på kommunale idrettstilbud Den kommunale idrettspolitikken og de kommunale idrettstilbudene har i følge undersøkelsen behov for større synliggjøring. Dette er et prioritert område i planperioden. Det er blant annet få som kjenner til at de faktisk mottar tilskudd fra Bergen kommune.

10 Del 3 Publikum Del Publikum Publikumsbruk av idrettsanlegg Alle i Bergen skal ha muligheter for å kunne utøve fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i bergensregionen. I 2009 var det en total bruk på badeanlegg, isanlegg, idrettshaller og utendørs idrettsanlegg på Dette er en liten økning på 0,67 % fra Oversikt og fordeling av bruk i de kommunale idrettsanleggene: Anlegg Endringer Bad Isanlegg Haller Utendørs Totalt Landsturneringen i håndball og fotball for utviklingshemmede, i Ålesund I 2009 var det et mål å øke antall betalende brukere med 5 %, samt øke den egenorganiserte aktiviteten for voksne og eldre i kommunale idrettsanlegg. Det ble derfor: Fokusert på bedre kvalitet og service i de kommunale anleggene gjennom rehabiliteringstiltak i Sentralbadet, Slåtthaughallen og Stemmemyren. Brukerundersøkelse ble planlagt høsten Spørsmål og problemstillinger ble gjennomgått og brukertilfredsundersøkelser vil først foreligge i Besøkstallene viste en økning for isanleggene, noe som kan ha en sammenheng med flotte forhold og stor oppslutning på Slåtthaug kunstisbane høsten Svømmeanleggene viste derimot en nedgang. Åpningstidene har vært redusert grunnet rehabilitering av Slåtthaughallen og Stemmemyren svømmeanlegg i totalt 5 mnd hvert sted noe som har gitt nedgang i besøkende. Men når det gjelder betalende i isanleggene og svømmeanleggene viser tallene motsatt tendens. Isanleggene har færre betalende, mens svømmeanleggene har flere betalende enn året før. Dette utgjør en økning i betalende brukere på bad på ca. 13 %. Totalt betalende brukere i 2009, var på mot i Anlegg Endring Bergenshallen Slåtthaug Isbane Bad Totalt Det har vært fokus på bedre utnyttelse av eksisterende og fremtidige idrettsanlegg og på alternative romprogram for å slippe til flere mennesker. Ulike tiltak for å få økt deltakelse/bruk når det gjelder is- og badeanlegg er drøftet. Det ble utarbeidet forslag til spesifikke programløsninger spesielt for skolebrukshallene. Det ble laget romprogram for følgende anlegg i 2009: Ny-Krohnborg flerbrukshall, påbygg på Sansdslihallen, Hop basketballhall, og romprogram for Bønes flerbrukshall ble påbegynt. Romprogrammene som ble utarbeidet ble sendt til drøfting blant annet hos Byrådsavdeling for barnehage og skole, prosjektadministrativ gruppe. Det ble også utarbeidet utstyrsprogram om anbefalt utstyr til innkjøp ved nye anlegg. Kommersiell og semikommersiell fysisk aktivitet Andelen personer som velger treningsstudio og andre kommersielle aktører for å drive fysisk aktivitet var i 2008 cirka medlemskap i Bergen. Dette inkluderer de største treningskjedene. I denne første utgaven av Idrettsårboken har det ikke vært ressurser til å gå dypere inn i omfanget av den kommersielle og semikommersielle delen av dette.

11 Del 4 Del 4 Organisert idrett Organisert idrett 19 4 Del 4 Organisert idrett Organisert idrett defineres som idrett som foregår i idrettsorganisasjonens regi. Idrettslag som er medlem av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite og som driver aktiviteter i form av trening eller konkurranse. Alle lag som er medlem av Norges idrettsforbund og Olympiske komite skal hvert år registrere antall medlemskap og antall aktive i klubben fordelt på alder og kjønn. Dette skjer ved Idrettsregistreringen i løpet av januar måned. Da registreres alle tall pr forgående år. De offisielle tallene er derimot ikke ferdig før i april/mai. Medlemskapstallene viser hvor mange som er medlemmer i hver enkelt klubb. Tallet viser derimot ikke totalt antall personer som er medlem i den organiserte idretten. Dette er lavere på grunn av at mange har medlemskap i flere klubber. Det er ennå ikke mulig å registrere et totaltall for antall personer som er medlem i organisert idrett. Aktivitetstallene viser antall personer som er aktive medlemmer i de enkelte særidrettene i klubbene. Medlemstallsutviklingen i Bergen har stabilisert seg de siste årene. I 2009 var det i Bergen medlemskap og 377 registrerte idrettslag. Dette er en økning fra 2008 på 109 medlemskap, og en økning i antall idrettslag på 6. Hordaland bedriftsidrettskrets er en del av Norges bedriftsidrettsforbund som også sorterer under NIF. Bedriftsidretten hadde i 2009, medlemskap, fordelt på 8574 kvinner og menn. Antall lag i bedriftsidretten var 269. Til sammen var det totalt medlemskap og 646 lag i Bergensidretten. Medlemskapstall utvikling : Kvinner Menn Totalt Den prosentvise økningen fra 2008 til 2009 i medlemskap er på 0,1 %. Et tall som i prinsippet er det samme som Endringen fra 2007 er derimot på 2,1 %.

12 Del 4 Organisert idrett Del Organisert idrett Medlemskapstall utvikling ulike aldersgrupper: De ti største idrettene i Bergen i 2009 uavhengig av kjønn og alder: år år år år Det er verdt å merke seg at 20 + gruppen har hatt en liten økning, mens aldersgruppen fra 6-12 år og år har hatt en liten nedgang fra Medlemskapstall for Bergen: Sum totalt Kvinner Menn Aktivitetstallutvikling : : : : Aktivitetstallutviklingen fra 2007 til 2009 ligger på 10 %, med en økning på Idrett Aktivitetstall Fotball Gymnastikk og turn 6036 Håndball 5291 Svømming 4771 Fridrett 4565 Kampsport 3343 Golf 2469 Basketball 2331 Ski 1554 Ridning 1406 Status på de ti største idrettene i Bergen Fotball: Fotball er den desidert største idretten i Bergen uansett kjønn og alder. Hordaland Fotballkrets årsrapport for 2009 viser at aktiviteten har stabilisert seg på et høyt nivå. I Bergen var det 1364 påmeldte fotballag. Dette utgjør 49 % av antall påmeldte lag i hele Hordaland. Totalt var det 2782 påmeldte lag i Hordaland, altså utgjør Bergens lag nesten halvparten av alle lag i Hordaland. Gymnastikk og turn: Innen gymnastikk og turn er det jentene som dominerer. 77 % av de aktive er jenter/kvinner. Innen gymnastikk og turn er det en stor andel aktive fra 0-5 år sammenlignet med de andre idrettene. Det er 20 klubber i Bergen av totalt 54 i Hordaland. Bergens Turnforening (BT) arrangerte Norgescup (NC) konkurranse i Rytmisk gymnastikk mars og internasjonal vennskapskonkurranse 7.-8.november. Salhus Turn og Idrettslag arrangerte nasjonal konkurranse troppsgymnastikk i Bergenshallen april. Håndball: Bergen har 31 av totalt 58 klubber i Hordaland og 531 av 908 lag totalt i Hordaland. I tillegg var det en markant økning i beach-håndball lag fra 2008/2009 sesongen og frem mot 2009/2010 sesongen. Både kvinne- og herresiden i håndball gjorde det bra i Fyllingen ble seriemester for herrer sesongen 2008/09, i tillegg tok de NM-gull i Gutter 18 og Jenter 14. Fana tok NM-gull i Jenter 14 og Jenter 16 (sesongen 2009/10). Av klubber er det Gneist og Bjørnar som er størst, begge med 49 lag. Svømming og stup: Under kategorien svømming, er også stup med. I Bergen er det 8 svømmeklubber og 1 stupeklubb. De aktive er i hovedsak fra 6-12 år både for gutter og jenter, med en jevn fordeling på kjønn, men med kvinner som den største andelen. I alt er 4771 aktive. Bergen har en rekke lovende svømmere og stupere som gjør det godt både nasjonalt og internasjonalt. Friidrett: Friidrettsaktivitetene i Bergen foregår i hovedsak på utendørs baner/anlegg. Gang- og mosjonsforbundet fusjonerte med Norges friidrettsforbund i En del utøvere fra Bergensklubber har gjort det bra internasjonalt, blant annet Trond Nymark med sølvmedalje under VM i Berlin og Kjersti Tysse Plätzer som fikk kongepokal under NM på Lillehammer. Kampsport: Under kategorien kampsport er det fire store grener. Det er Karate, Taekwondo, JuJitsu og Wushu. Judo og kickboxing ligger utenom Norges kampsportforbund og har en aktivitetsmasse på 48 og 411. I kampsport er det aldersgruppen 6-12 år som er størst. Det er 31 % kvinner av det totale antall som driver kampsport. Kampsportmiljøet er god på barne- og ungdomsidrett og har samarbeid på tvers av grenene på kompetanseutvikling.

13 Del 4 Organisert idrett Del Organisert idrett 4.1 Barne-, ungdoms-, og breddeidrett Golf: Det er 2 golfklubber i Bergen. Golfmiljøet har ingen særkrets, og hovedvekten av medlemskapene er menn og kvinner over 26 år. Menn over 26 år utgjør 74 % av alle som aktivt spiller Golf i Bergen. Idretten spilles på private baner. Basketball: Jenter i aldersgruppen fra 6-12 år og år er den største gruppen og for gutter er bildet det samme, men i tillegg er det en god del aktive menn i aldersgruppen over 26 år. Totalt utgjør gutter/menn 59 % av alle som spiller basket. Bergen gjør det generelt godt i basket, både på landslag og klubbnivå både for jenter og gutter. Jente andelen på rundt 40 % ligger over landsgjennomsnitt på ca. 25 %. Ulriken Eagles tok kongepokalen i Det ble også opprettet et nytt kvinneliga lag Ulriken. I 2009 gikk Hordaland basketballkrets fra å være særkrets inn i Norges basketball forbund region vest (Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane). På aldersbestemte lag i NM-sammenheng tok Bergenslag fem av seks NM. 50 Medlemskap i forhold til befolkning: Tromsø Kristiansand Stavanger Trondheim Bergen Oslo Landsgjennomsnitt Trondheim er den byen som har størst andel medlemskap i forhold til befolkningen. Bergen ligger på en tredje plass med 35,4 %. Ski: Grenene under ski er alpint, freestyle, hopp, kombinert, langrenn og telemark. Utøverne i idretten benytter i stor grad idrettsanlegg utenfor Bergen kommune. Aktivitetsfordelingen er relativt jevnt fordelt mellom de ulike alderskategoriene. 39 % av de aktive innen ski er jenter/kvinner og 61 % gutter/menn. Ridning: Er en meget populær jenteaktivitet. Jenter/kvinner utgjør nesten 91 % av alle aktive. Ingen kommunale anlegg brukes for utøvelse av idretten. Det er 11 klubber i Bergen. Det var deltakere fra Bergen med i både nordisk mesterskap og europamesterskapet i sprang for junior. Deltaker fra Bergen ble nr. 5 i nordisk mesterskap. Hordaland Rytterkrets er en foregangskrets innen breddetiltak i Norge og høster stor anerkjennelse for dette hos Norges Rytterforbund. Det arrangeres blant annet cup blant alle rideskolene i Bergen i tillegg til at det kjøres rekrutteringsstevner i sprang hele sesongen. Barneidrett Bergen kommune legger til grunn NIFs definisjon for barneidrett, det vil si idrettsaktiviteter for barn til og med 12 år. Det er hensiktsmessig å dele opp i kjønn og alder fordi aktivitetstallene fordeler seg jevnere på flere idretter på jentesiden, enn hos guttene, der fotballen dominerer. På aldersgrupper er de ti største idrettene for kvinner og menn forskjellig, på de ulike alderskategoriene. Ti største idretter jenter 6 12 år: 27 % Fotball 19 % Gymnastikk og turn 17 % Håndball 14 % Svømming 5 % Kampsport 4 % Ridning 4 % Skøyter 4 % Friidrett 4 % Basketball 2 % Dans 4.1 Barne-, ungdoms-, og breddeidrett Medlemskap i andre byer En sammenligning mellom de større byene i Norge som Tromsø, Kristiansand, Stavanger, Trondheim, Bergen og Oslo, viser at medlem skapstallene går opp i Tromsø, Stavanger og Bergen, de øvrige byene har en liten nedgang i antall medlemskap. Oslo er den byen som har hatt størst nedgang. Oslo har hatt en nedgang i medlemtskapstallene på ca medlemskap. Nedgangen fra 2008 til 2009 i Oslo skyldes manglende innrapportering fra Ski foreningen. Medlemskap for de større byene i 2009: Ti største idretter gutter 6 12 år: 58 % Fotball 11 % Svømming 8 % Kampsport 7 % Håndball 4 % Friidrett 4 % Basketball 4 % Gymnastikk og turn 2 % Ishockey 1 % Ski 1 % Skøyter By Kvinner Menn Totalt Andel Tromsø ,2 % Kristiansand ,0 % Stavanger ,8 % Trondheim ,7 % Bergen ,4 % Oslo ,2 % Ungdomsidrett Ungdomsidrett er idrettsaktiviteter fra år. Ti største idretter jenter år: 32 % Fotball 19 % Håndball 9 % Gymnastikk og turn 9 % Friidrett 8 % Ridning 5 % Basketball 5 % Svømming 5 % Volleyball 4 % Kampsport 4 % Ski

14 Del 4 Organisert Idrett 4.1 Barne-, ungdoms-, og breddeidrett Del Organisert Idrett 4.1 Barne-, ungdoms-, og breddeidrett Ti største idretter gutter år: 53 % Fotball 16 % Friidrett 7 % Kampsport 5 % Basketball 5 % Håndball 4 % Ski 3 % Svømming 3 % Vektløfting 2 % Golf 2 % Tennis friluftsliv. For å nå målet var det viktig å legge til rette for økte allsidige idrettstilbud i SFO tiden og i helg og ferier. Barnetilbudet ble supplert med flere familietilbud. Tiltak 2009: Sommerleire gjennomført med 12 ulike leire og 693 deltakere Fun Camp med 834 deltakere. I tillegg kommer søsken og foreldre Åpen hall Når det gjelder ungdomsidretter ser man en tydeligere forskjell i valg av aktiviteter. Den organiserte idretten har for 2009 en liten nedgang i ungdomssegmentet. Idrett for voksne og eldre Gruppen voksne og eldre innen den organiserte idretten defineres som utøvere fra 20 år og oppover. Voksne og eldre er delt opp i to. Den ene gruppen er år og den andre er over 26 år. Ti største idretter kvinner år: Blant tiltak som ble videreført var «Åpen hall» i 15 idrettshaller for barn og barnefamilier. Åpen Hall er en stor suksess der det månedlige besøket ligger mellom og besøkende. For å videreutvikle tilbudet vil en bli utfordret på innhold og utstyr. Åpen hall for ungdom ble økt med en hall. Tilbudet eksisterer nå i følgende idrettshaller: Flaktveithallen, Vikinghallen, Rollandshallen, Olsvikhallen og den sist iverksatte Rådalslihallen. Besøkende totalt for åpen hall 2009 var Tilbudet til barn og unge er blitt utvidet med mer varierte tilbud. Det gir rom for at flere kan finne seg til rette. Nye tiltak i 2009: 18 % Fotball 15 % Studentidrett 14 % Håndball 12 % Friidrett 10 % Dans Ti største idretter menn år: 45 % Fotball 11 % Friidrett 10 % Studentidrett 6 % Kampsport 5 % Ski 9 % Ridning 6 % Volleyball 6 % Ski 5 % Basketball 5 % Seiling 5 % Styrkeløft 5 % Basketball 5 % Vektløfting 4 % Dykking 4 % Håndball Skidager vinterferie (2dager) Kveldskjøring Eikedalen (7 kvelder) Camp Fløyen, ny leir for funksjonsfriske og utviklingshemmede barn med 34 deltakere Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite gir tilskudd til idrettslag som organiserer aktiviteter i SFO tiden. Loddefjord IL har mottatt midler gjennom dette opplegget. Idrettslaget nevnes i nasjonal sammenheng som et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres i samarbeid mellom idretten og det offentlige. Det ble også gitt tilskudd til flere idrettslag som tilbyr aktivitet i SFO-tiden gjennom Nærmiljøidrett i Bergen. Her kan nevnes Varegg, Fyllingen, Loddefjord, Arna Bjørnar, Nordnes og Åsane. Nærmiljøidrett i Bergen ble i løpet av høsten 2009 utfaset, og forvaltningsansvar og ressurser ble overført til Fysak-enheten og tiltakene i FIKS Bergen fra og med mars Dette for å styrke den samlede innsatsen for barn og ungdom og for å sikre en klarere organisering og tydeliggjøring. Ti største idretter kvinner over 26: Ti største idretter menn over 26: 27 % Gymnastikk og turn 13 % Fotball 12 % Friidrett 10 % Golf 9 % Håndball 37 % Fotball 15 % Golf 9 % Skyting 8 % Friidrett 7 % Sykkel 9 % Fleridretter 5 % Kampsport 5 % Dans 5 % Padling 5 % Ridning 7 % Kampsport 5 % Håndball 4 % Padling 4 % Seiling 4 % Luftsport Barne-, ungdoms-, og breddeidrett: Det overordnede målet for tilrettelegging for fysisk aktivitet for barn og ungdom er at Bergen skal være Norges beste by for barn og unge på idrett, fysisk aktivitet og Ungdommer i organisert idrett og egenorganisert fysisk aktivitet For å nå målet om økt antall ungdommer i organisert og egenorganisert fysisk aktivitet ble det utviklet bedre og mer varierte idrettstilbud. Det tilrettelegges og gis tilskudd både til organisert og egenorganisert aktivitet. Målet om økt deltakelse ble innarbeidet i tilskuddsbrev og gjennom prosjekttilskudd, samt i møter og konferanser med idretten. Dette har fått et ekstra fokus i Idrettsplanen. Det var en nedgang i medlemskap av ungdommer i organisert idrett på 150 personer fra Regner man med gruppen fra år er nedgangen på 347. Når det gjelder egenorganisert fysisk aktivitet har det vært en fantastisk utvikling i antall arrangement og besøk i Fysak Allaktivitetshus. Den største økningen kom etter at skatehallen ble reåpnet i juni I 2009 hadde Fysak allaktivitetshus en markant økning i besøket med flere enn i 2008, i tillegg til 32 arrangement + 23 bursdagsselskap, i alt 55 arrangementer. Med et slikt høyt besøkstall gir det mange utfordringer for driften av anlegget. Bemanningen i dag er lav sett i relasjon til husets størrelse og besøk. Øvrige oppgaver på idrettsfeltet Prosjektet «Fysisk aktivitet i ungdomskolen»: Prosjektet er et samarbeids prosjekt mellom Bergen kommune ved Idrettsseksjonen og fagavdeling skole, Olympiatoppen Vest-Norge, Idrettsrådet i Bergen og rektor på Lynghaug skole. Prosjektet startet opp ved Lynghaug ungdomsskole ved skolestart høsten Alle elevene har fått tilbud om fysisk aktivitet to ganger per uke i tillegg til kroppsøvingstimene. Målet er å oppnå fysisk mestring blant elevene og bedre helsetilstanden for de som ikke er aktive. Det er også ønskelig å skape et bedre treningsgrunnlag for de

15 Del 4 Organisert Idrett 4.1 Barne-, ungdoms-, og breddeidrett Del Organisert Idrett 4.2 Toppidrett og talentutvikling som allerede er aktive innen idrett og skape et kvalitetsmessig godt idrettstilbud som kan utvides til andre bydeler og skoler. Instruktørene er hentet fra dansegruppen absence, Løv-Ham fotball, Hordaland idrettskrets og Olympiatoppen Vest-Norge. Det ble gitt tilbud om basistrening, håndball, fotball, volleyball, dans, friluftsliv, svømming og tema i ulike aktiviteter som for eksempel padling, ski, skøyter med mer. Det har vært avholdt fem møter og tre befaringer/møter med skolens ansatte og foreldre. I tillegg ble det kjøpt inn diverse utstyr til basistreningene. For første høstsemesteret 2009 bevilget Bergen kommune ved Idrettseksjonen kr ,- i tillegg til aktivitetsutstyret. For 2010 ser man for seg en spleiselagsmodell mellom Idrett og skole og eventuelt andre. Det er et ønske om å utvide tilbudet til flere skoler. Det er først og fremst et ressurs spørsmål som må diskuteres med involverte parter. Stor og sprek: Stor og sprek er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Turn og Idrettsforeningen Viking. Prosjektet startet opp i 2003 og målet er å gi overvektige barn og unge et aktivitetstilbud med fokus på mestring og bevegelsesglede. Stor og sprek har i 2009 hatt mellom deltakere per semester. Bergen kommune har løpende evaluering av prosjektet. I tillegg er prosjektet i 2009 blitt en del av et forskningsprosjekt på Høyskolen i Bergen. Stor og sprek har fast aktivitet 2 ganger pr uke. I tillegg får alle deltakerne treningskort på treningssenteret i Vikinghallen. Presentasjon av ulike idretter på treningen har ført til at flere av jentene har begynt å spille håndball. I tillegg arrangeres det sosiale hytteturer og skiturer til Eikedalen, Mjølfjell og Vikinghytten. Det er gjennomført 4 kveldsmøter sammen med foreldre. Her har temaer som kostholdsvaner hjemme, familieaktiviteter i helger, deltakelse i gymtimer med mer blitt tatt opp. Foreldrene til barna får muligheten til å trene gratis på treningssenteret mens barna deres trener på «Stor og Sprek». Noen foreldre har benyttet seg av dette. Rekrutteringen foregår i hovedsak via «jungeltelegrafen», via kjennskap gjennom noen som deltar der, og gjennom tips fra helsesøster som får utsendt informasjon i begynnelsen på hvert semester. TIF Viking fikk i 2009 kr ,- i tilskudd fra Bergen kommune til prosjektet. For Viking er det å ta et samfunnsansvar og engasjere grupper som nødvendigvis ikke kan komme øverst på resultatlistene viktig. Utfasing av Nærmiljøidrett i Bergen: Tilskuddsordningen Nærmiljøidrett i Bergen (NIB) har siden 1994 og til 2009 vært et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Idrettsrådet i Bergen. Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe og en prosjektkoordinator. Bergen kommune bidro i 2009 med kr. 3,9 mill. Fokus var barn og ungdom 6-25 år med vekt på inaktive barn og ungdom og inkluderte både organisert og egenorganisert fysisk aktivitet. Det ble ytt tilskudd til nyskapende aktivitet utenom de ordinære idrettstilbudene. Lavterskeltilbud med vekt på allsidighet, regelmessighet og samarbeid ble vektlagt. I tillegg ble det samarbeidet om den statlige ordningen «Tilskudd til inkludering i idrettslag» som Idrettsrådet i Bergen forvalter på vegne av Norges idrettsforbund. NIB-midlene og «Tilskudd til inkludering i idrettslag» ble forvaltet i en sammenheng. Bergen kommune har hatt egne tiltak for egenorganisert barn og ungdom i tillegg til Nærmiljøidrett prosjektet. For å bedre samkjøringen av tiltak rettet spesielt mot ungdom, utfases NIB i løpet av 2009, og ressurser og forvaltningsansvar overføres til Bergen kommune ved Fysak-enheten. Åpen hall som tidligere har vært en del av NIB, skilles ut som et eget tiltak. «FIKS Bergen» skal gi økt egenorganisert fysisk aktivitet, og er et samlebegrep på tiltak for de som ikke finner seg til rette i den organiserte idretten og de kommersielle treningssentrene. «FIKS Bergen» står for fysisk aktivitet, idrett, kompetanse og sunnhet. Dette er kjerneområdene for tilrettelegging. Hver enkelt har ansvar for egen helse, men Bergen kommune vil bistå og sørge for at det finnes et variert aktivitetstilbud for egenorganisert fysisk aktivitet, ved å tilby aktivitetstilbud for barn, ungdom, voksne, eldre og særskilte grupper. Særskilte grupper defineres som utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, flerkulturelle, barn og ungdom med overvekt, personer med psykiske lidelser. Tiltakene vil skje i regi av idrettslag, friluftsorganisasjoner eller kommunal regi. FIKS Bergen omhandler FIKS barn (6-12 år), FIKS Ung (13-25 år), FIKS Unik (særskilte grupper), FIKS Livsstil (voksne og eldre) og Svøm Bergen (svømmeopplæring trinn). Dette er en videreutvikling av allerede eksisterende tiltak og nye utradisjonelle aktiviteter. Bookingssystem «AktivBy»: Bookingsystemet med utleiemodulen i Portico Estate ble ferdig utviklet i Vitalitetssenteret skal være pilotprosjekt våren 2010, og resten av innendørsanleggene blir fortløpende lagt inn i systemet. Systemet vil bli fullt benyttet på flerbrukshaller fra høsten Gymsaler og utendørs anlegg vil bli lagt inn senere. Elektroniske søknader tilskudd: Bergen kommune har gjennom portalforbedringsprogrammet jobbet med elektroniske søknader på tilskudd. Piloten ble gjennomført med dugnadsmidlene før jul i 2009, og det jobbes med å få lagt flere av tilskuddsordningene for idrett inn i systemet. Det nye systemet vil forenkle søknads- og behandlingsrutiner fremover. Portalen (internett): Internettsidene til Bergen kommune er under endring, og Idrettsseksjonen arbeider med å integrere bookingsystemet «AktivBy» og tilskuddsordningene bedre med portalen. Dette arbeidet har også fått DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) midler i Det arbeides også med å få en søkefunksjon inn i portalen tilsvarende «google». Hordalandsundersøkelsen: I forbindelse med opprettelsen av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er det bevilget midler til en rekke prosjekter som skal se på ulike deler av frivillig sektor. Det ble i 2009 satt i gang et større arbeid for å kartlegge frivilligheten i Bergen. BKKI ved seksjon for kultur og Idrettseksjonen ble bedt om å oppdatere eksisterende informasjon om frivillige organisasjoner i Bergen. Hordaland Idrettskrets fikk i oppdrag av Idrettseksjonen å gjøre jobben med oppdatering av informasjon om idrettslag i Bergen. Toppidrett Året 2009 var et godt toppidrettsår, med mange gode nasjonale og internasjonale resultat. Bergens lag hevdet seg godt i flere lagidretter som blant annet gull til Nyborg volleyballklubb, gull til Gimle basket damer, gull til Ulriken basket herrer basket, Gull til Fyllingen håndball herrer. Av individuelle utøvere kan følgende nevnes: Trond Nymark VM sølv i 50 km kappgang, Isabelle Pedersen VM gull 100 meter hekk kvinner U17, Cecilia Brækhus VM tittel i boksing. Det overordnede målet for toppidretten i 2009 var at lag og utøvere i Bergen skal kunne realisere sine ambisjoner og ferdigheter på det nasjonale og internasjonale nivå. Bergen kommune ønsker å legge til rette for toppidretten gjennom gode ramme betingelser med støtteordninger som talentmillionen og toppidrettstipendene, samt gode treningsmuligheter. Talentmillionen 2008/2009 Støtten gis til tiltak som skal optimalisere talentutvikling i klubber/treningsmiljøer i Bergensregionen. Med treningsmiljøer menes idrettslag eller treningsgrupper på tvers av klubbgrenser. Talentmidlene for 2008/2009 var på totalt kr Mottakere av talentmidler for 2008/2009 Fana IL skøyter Trene på glatt is Berlin Fana IL skøyter Spesialoppfølging talenter Fana IL skøyter Støtte/skoleoppfølging Sverre Lund Pedersen Padling, Laksevåg /Fana Fellestrening, skape toppidrettsmiljø Fyllingen håndball/fotball Basistrening Roing Bergen roklubb Tilskudd til profesjonell trener Bergen roklubb Videreføring av prosjektet Toppidrett og talentutvikling