Ny ververekord. Ikke så farlig å begynne å drikke tidlig? Støre vil si nei oftere Samfunnsoppdraget viktigst! Et magasin fra IOGT i NORGE - NR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny ververekord. Ikke så farlig å begynne å drikke tidlig? Støre vil si nei oftere Samfunnsoppdraget viktigst! Et magasin fra IOGT i NORGE - NR 1-2013"

Transkript

1 accent Et magasin fra IOGT i NORGE - NR Ikke så farlig å begynne å drikke tidlig? Støre vil si nei oftere Samfunnsoppdraget viktigst! ISSN Ny ververekord

2 accent medlemsblad for IOGT i Norge Utgitt av: Akademisk fagforlag, Haugesund. Redaktør: Eivind Jahren Valbergåsen 15, 4250 Kopervik Telefon: Mobil/sms: E-post: Forsidebilde: navn på fotograf Annonsesalg: Kåre Nesheim, tlf Grafisk produksjon: poppcorn design 241 Trykk: Haugesund Bok & Offset ISSN MILJØMERKET Trykksak IOGT arbeider for at menneskene skal få et rikere, friere og mer meningsfylt liv. Bruken av rusgifter er en viktig hindring for det. Derfor motarbeider IOGT bruken av alkohol og narkotika, og alle medlemmene avstår fra slik bruk. 600 Av Eivind Jahren Idrettsforbundet ønsker ikke arena-drikking I 2012 fikk Stavanger Oilers ambulerende skjenkebevilling i sin nye ishockey-hall, DNB Arena. I løpet av våren vil kommunen ta stilling til permanent bevilling. Og nå kommer fotballklubben Viking etter. NIF ønsker det ikke. Styremedlem i Norges Idrettsforbund, Tom Tvedt, liker dårlig at det er hans hjemregion som går foran for å åpne for alkoholservering på idrettsarrangement. Foto: Eivind Jahren Når fotballklubben Viking drøfter om de skal følge etter hjembyens ishockeylag og etablere publikumspuber på stadion, er det imot et klart ønske fra Norges Idrettsforbund. Idrett og alkohol hører ikke sammen, sier styremedlem i NIF fra Rogaland, Tom Tvedt som, ifølge Rogalands Avis, ser med bekymring på utviklingen i Idretts-Norge. Han liker særlig dårlig at klubber i hans egen region kan bli ledende i å servere alkohol til alle som ønsker det. Dette er en utvikling som vi misliker på det sterkeste. Dette er en uheldig utvikling for det norske samfunnet, sier han til avisa. Tom Tvedt ønsker å diskutere dette på prinsipielt grunnlag. Snubler i egne bein Rogalands Avis fulgte opp med en lederartikkel som påstår at NIF snubler i sine egne bein når forbundet blander seg inn i skjenkepolitikken. Avisa argumenterer med at tidene har endret seg, at det ikke lenger er en selvfølge at folk møtes på tribunen for å se «Oilers, Viking eller Sandnes Ulf». Dermed profesjonaliseres idretten og klubbene må se seg om etter nye inntekter. Men hvis idrett og alkohol står så langt fra hverandre som Tom Tvedt vil ha det til, hvordan kan det da ha seg at nasjonalarenaen Ullevaal Stadion serverer alkohol? Spør Rogalands Avis. I en debattartikkel svarer Tom Tvedt på det han anser som en latterliggjøring av NIFs syn på idrett og alkohol. Han svarer at forbundets syn ligger fast, selv om flere VIParenaer er åpnet for alkoholservering, mot NIFs skepsis. «Idrettsstyret ønsker ikke at Kong Salomo skal få servert alkohol på idrettsarrangement, like lite som vi ønsker at Jørgen Hattemaker skal det», skriver Tvedt som også lurer på hvorfor idretten selv skal gå i bresjen for å åpne enda flere arenaer å nyte alkohol på. Han er mest opptatt av barn og unge. Ikke bare de som driver idrett, men også de som er med foreldre og besteforeldre synes de det er OK at det drikkes alkohol? Tvedt kaller det en fallitterklæring når det argumenteres med at tribuneopplevelsen og idrettsopplevelsen blir bedre av at en får anledning til å drikke under kampen. Hjemmebanen til Stavanger Oilers, DNB-arena, er foreløpig den eneste i eliteseriene hvor vanlig publikum har bar-tilbud. Men det ser ut til raskt å kunne bli flere av dem. Foto: Kent Skibstad / NTB scanpix Hva er galt med ungdom som ikke drikker? «Avholdsungdom deppa og ensomme» er NRKs formulering. I Adresseavisa heter det «Avholdsungdom har færre venner og debuterer sent». Av Eivind Jahren «Alkoholavholdne - en risikogruppe?» spør psykologiprofessor Willy Pedersen i Tidsskrift for Den norske legeforening. Mye tyder på at de avholdende er ei gruppe med ulike psykososiale risikofaktorer. Han har derfor tatt for seg ungdommer i en studie der de samme personene er fulgt fra de var tenåringer til de nærmet seg 30. Da disse ungdommene var 21 år hadde de svakere vennenettverk enn sine jevnaldrende som hadde begynt å drikke alkohol. De var mer ensomme og økt sannsynlighet for å ha hatt samleie noen gang. Da de var blitt 28 år hadde de i tillegg økte symptomer på angst og depresjon og mottok i høyere grad trygdeytelser. Ikke avholdet i seg selv? At unge voksne som ikke drikker er «assosiert med svak integrasjon og psykososiale problemer» synes å være godt dokumentert. Men hva betyr egentlig det? Willy Pedersen kommer selv med advarselen om å trekke forhastede og for vidtrekkende slutninger: Funnene kan peke på at det ikke er alkoholavholdet i seg selv som nødvendigvis har en negativ helseeffekt, men at andre forhold ved gruppa forklarer deres dårlige helse. Han mener også at det at avholdsfolk, uavhengig av alder, er ei utsatt gruppe neppe gjelder de som er avholdende av religiøs eller alkoholpolitisk overbevisning. Hans Olav Fekjær mener i dagen.no at det er feil å påstå at avholdsfolk generelt har dårlig helse. - Det som er vist er at de som for tida ikke drikker, har dårligere helse. I Norge og i USA er det gjort undersøkelser som viser at avholdsfolk har lav dødelighet når det gjelder hjertesykdommer, for eksempel, sier Fekjær som støtter Pedersen i at drikkepress kan være en av flere forklaringer på at de som velger å avstå fra alkohol blir mer ensomme: Drikkekulturen Leder i Juvente, Amanda Rose Stratford Gamst, mener i samme avis at mediene heller burde fokusere på den sterke drikkekulturen som ekskluderer folk som ikke har lyst til å Det er ikke så lett å se utenpå ungdommer om de er avholds. Men siden disse ungdommene åpenbart har venner og ikke ser veldig deprimerte ut, er de det vel sannsynligvis ikke Foto: elenathewise drikke. Sammen med IOGTs generalsekretær Hanne Cecilie Widnes skrev hun en debattartikkel i Dagbladet der de peker på at det er liten sammenheng mellom studien og overskriftene om den i nettavisene. De to omtaler Pedersens artikkel som nøktern og edruelig, men understreker at den påviste statistiske sammenhengen mellom å ikke drikke alkohol, sen seksuell debut, svak sosial integrasjon og psykososiale problemer sier lite om hva som er årsak og virkning. «Å ikke drikke kan selvfølgelig føre til at ungdom blir sosialt isolert. Så sterk er drikkekulturen i Norge. Men det er også slik at unge som er sosialt isolert sjeldnere havner i sosiale drikkesituasjoner» skriver de to som avslutter sin debattartikkel slik: «La en ting være klinkende klart: man blir ikke deprimert av å ikke drikke alkohol. Men man kan bli deppa av lite inkluderende holdninger». sosiale medier Bøffert At kommuner ansetter avholdsfolk som ruskonsulenter sier sitt om problemene det offentlige har med kompetanse vs sakkyndighet Når jeg tenker meg om er det litt spesielt at vi belønnes i alkohol på jobben.. til stadighet. Men vi er sikkert ikke de eneste:) Felicia Bara för att du är nykter 1 helg av 100 så behöver du inte skryta & tro att du är världens duktigaste jävla unge,för det är du inte #bitter Lars Martin Hank von Helvete. Slutta med dop. Slutta i Turbo. Klar for MGP. Den karriereutviklingen burde jo skremme enhver junkie fra å bli nykter. oddmund Pappvinen i skapet - Nye meninger thread264994/#post_ Det ligger mye avhengighet i bunnen av vinkartongene Kanskje greitt å vite Vi advarer mot sterke scener i denne teksten - neppe egnet for unge, følsomme sjeler. Vi nevner også at saken, er hentet fra Uke-avisa Ledelse. En innsender ønsker å vite om skader han er blitt påført på firmafest, kan dekkes av yrkesskadeforsikringen: På en julefest arrangert av firmaet jeg jobber i, ble jeg slått ned av en kollega, og det resulterte i en ukes sykehusopphold, operasjon som følge av knust øyehule, kraniebrudd, kjevebrudd og hjernerystelse. Jeg er sykemeldt, og har vært det siden det skjedde [ ] jeg skal til spesialist for å få sjekket synet på det ene øyet. Det har ikke blitt bedre siden det skjedde, så jeg og fastlegen min er bekymret for varig skade på øyet/synet. Svaret er heller ikke oppmuntrende: Skade påført ved frivillig deltakelse på sosiale arrangement i arbeidsgivers regi faller utenfor yrkesskadeerstatningsloven, og man har ikke krav på dekning under bedriftens yrkesskadeforsikring. 2 accent nr accent nr

3 Tidlig debut - ikke så farlig likevel? Kvinnelige ledere drikker mindre enn mannlige Ser nettreklame for alkohol drikker mer En studie på grunnlag av spørreskjemasvar fra mer enn 9000 ungdommer i Tyskland, Italia, Nederland og Polen viser at høyere eksponering for alkoholreklame online øker sjansen for fyll de siste 30 dagene, melder EUCAM, Det europeiske senteret for overvåking av alkohol-reklame. Sammenhengen mellom online-reklame og ungdomsfyll omtales som robust. Jo mer nett-reklame ungdommene så, desto hyppigere drakk de seg fulle. Til nå har en tatt for gitt at tidlig alkoholdebut øker risikoen for alkoholproblemer seinere i livet. Nå mener SIRUS-forsker Ingeborg Rossow at det først og fremst gjelder når debuten er en del av et større sett med atferdsproblemer. Av Eivind Jahren Et viktig mål for mye forebyggingsvirksomhet har vært å utsette alkoholdebuten. Til nå har en gått ut fra at det vil ha stor betydning å utsette den gjennomsnittlige debutalderen med ett år. Mye forskning har tydet på at jo tidligere de unge begynner å drikke, desto større er sjansen for at de får alkoholproblemer seinere i livet. Denne erkjennelsen har vært en sentral drivkraft bak rusforebyggende arbeid blant annet i skolen. Utsatt alkoholdebut har vært et sentralt mål også i IOGTs eget forebyggingsprogram Sterk&Klar. SIRUS-forsker Ingeborg Rossow mener dette kunnskapsgrunnlaget nå er usikkert. Det samme er i så fall forebyggingspotensialet. I tidsskriftet Alcoholism: Clinical and Experimental Research konkluderer nemlig hun og hennes sveitsiske kollega Emmanuel Kuntsche med at det kan være andre ting enn Ingeborg Rossow i SIRUS skaper tvil om betydningen av tidlig alkoholdebut. Foto: Eivind Jahren 4 accent nr Det er fortsatt forbundet stor risiko med at barn og unge starter ruskarieren tidlig, mener prosjektleder Roald Heggernes i Sterk&Klar. Foto: Ivonnewierink den tidlige alkoholdebuten som bidrar til alkoholproblemer seinere i livet. De har fulgt 1300 skoleelever i årsalderen til de var år gamle. - Våre funn tyder på at atferdsproblemer som nasking, innbrudd, hærverk, skoleskulk og aggressiv atferd, samt foreldre som drikker mye, kan føre til alkoholproblemer senere i livet, sier Ingeborg Rossow til Dagens medisin. Ungdom uten disse kjennetegnene får stort sett ikke alkoholproblemer senere i livet selv om de debuterer tidlig med alkohol, forteller Rossow. Mer sårbare Det som det ikke er noen tvil om, er at ungdom som har atferdsproblemer tidlig i tenåra er mer sårbare for alkoholproblemer seinere. - Jeg tror ikke forskerne vil bli tolket dithen at det er greit at barn drikker alkohol, sier prosjektleder for Sterk&Klar, Roald Heggernes. Det er fortsatt forbundet stor risiko med at barn og unge starter ruskarieren tidlig. Tidligere forskning, blant annet av professor Willy Pedersen, peker på at det kan være mange andre årsaker enn debutalderen som påvirker risikoen for å få problemer senere i livet. Men selv når han har kontrollert for disse forholdene konkluderer han likevel med at debutalderen i seg selv var en viktig årsak. Sterk&Klar har fokus på foreldrollen i det rusforebyggende arbeidet. Da er det kanskje mer interessant å se nærmere på nyere forskning omkring akkurat foreldrerollen. Mange forskningsstudier, både nasjonale og internasjonale fra de siste årene, konkluderer med at foreldre har en særdeles viktig rolle i forebygging av rusmiddelbruk hos sine barn i ungdomstida, og at ungdom i høy grad lar seg påvirke av hva foreldre formidler gjennom ord, handlinger og holdninger. Suksessoppskriften lyder: Gi ikke alkohol til barna, snakk mye med dem og vis interesse for hva de gjør på fritiden, framholder Roald Heggernes. Bedriftsledere har et mer risikofylt alkohol-forbruk enn andre ansatte, men at kvinnelige ledere drikker alkohol sjeldnere enn mannlige ledere gjør. Normer og forventninger er forklaringen, mener forskerne Kristin Buvik og Hildegunn Sagvaag. I en nylig publisert studie, Women, work and wine, peker forskerne Kristin Bruvik Statens institutt for rusmiddelforskning/ AKAN og Hildegunn Sagvaag ved Universitetet i Stavanger på at kontrollbehov, bekymringer om stigmatisering, og omsorgsoppgaver hjemme gjør at kvinnelige ledere reduserer alkoholinntaket sitt når de drikker med kolleger. Utgangspunktet for forskningspro sjektet var tidligere viten om at kvinnelige ledere drikker mindre enn mannlige: Hva er årsaken til det? Fordi kvinner er i mindretall og dermed blir mer synlige blant sine leder-kolleger, føler mange at de må være mer forsiktige med alkohol. Foto: Wavebreakmedia Flere grunner For å finne svaret, intervjuet de 13 kvinnelige ledere i ulike bransjer og lederroller. Det utkrystalliserte seg etter hvert tre ting som påvirker kvinnene i positiv retning: Behovet for å ha kontroll, stigmatisering av kvinner som drikker og omsorgsoppgaver. Behovet for kontroll kunne knyttes til lederrollen generelt det å være klar i hodet. Andre knyttet dette behovet til at de lettere kunne bli utsatt for kritikk for sin drikkeattferd enn deres mannlige kolleger (som det jo er flest av) risikerte å bli. Siden forskjellen i andel mellom kvinnelige og mannlige ledere fortsatt er stor, opplever mange av kvinnene å bli veldig synlige. Dermed oppstår lett en fare for å bli stigmatisert. Omsorg Videre oppgir kvinnene at de omgås både alkohol med større forsiktighet fordi de har omsorgsoppgaver, særlig ansvar for små barn. Yngre barn førte til mindre drikking. Forskerne peker på at det i dag er mange gråsoner mellom arbeid og fritid der det er vanlig at kolleger drikker alkohol sammen. Tidligere var det nok mer vanlig at folk drakk i arbeidstida. Nå drikkes det mest i arbeidsrelaterte situasjoner som ikke er klart definert som arbeid. Ledere drikker mer i disse situasjonene enn andre. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nordic Studies on Alcohol and Drugs og kan leses i sin helhet på nettet. Det enkleste er å gå via nettsidene til SIRUS: sirus.no. Sviktet legen sin rolle? spør Tidsskrift for Den norske legeforening som i en av de siste utgavene i 2012 bringer flere artikler om lege-praksis under den såkalte forbudstida. Det er en tvetydig legerolle som blir beskrevet. En ting var at alkohol på denne tida ble ansett å ha medisinske effekter, men leger skrev også ut resepter for såkalt påkommende tilfeller, der pasientene fikk brennevin til å ha stående ved behov. «Vi fikk brennevinsdoktorer og etter hvert en slags alkoholflom likevel» forteller Per E. Hem og Erlend Hem. Til legenes forsvar skal det sies at regelverket, i alle fall til å begynne med, ikke var helt klart. På begynnelsen av 1920-tallet var ikke alkoholresepter i løpet av en måned nok til å bli stemplet som brennevinsdoktor. Fortsatt reklameforbud Da Stortinget behandlet direktivet som legger til rette for fri flyt av tv-signaler innenfor EØS-området 10. desember forsikret regjeringa om at det norske alkoholreklameforbudet kan videreføres. Det gjelder også for sendinger på norsk som sendes fra andre EØS-land. Stortinget vedtok enstemmig det såkalte AMT-direktivet. Selv små mengder virker negativt - Selv små mengder alkohol virker negativt inn på treningseffekten, forteller idrettslege Terje Halvorsen som er leder for Norsk Idrettsmedisinsk Forening ifølge dn.no. Han mener flere burde være klar over den negative sammenhengen mellom alkohol og trening: Dehydrering, dårliger balanse og koordinasjon, svekket reaksjons- og konsentrasjonsevne, lavere fettforbrenning og hemmet nedbryting av blodsukker til melkesyre er bare noen av de negative virkningene. accent nr

4 Vil åpne polet på julaften Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen fikk god omtale i romjula da hun fortalte at hun ønsker å åpne for alkoholsalg på julaften, nyttårsaften, påskeaften og pinseaften. Hun får full støtte av FrP. Flere etterlyser nå et oppgjør med drikkekulturen i Arbeiderpartiet og andre politiske partier. Her fra Arbeiderpartiets valgvake under Stortingsvalget i Foto: Heiko Junge / Scanpix Helga Pedersen mener det er viktig å fjerne regler som det er vanskelig å forklare. Det forsettet kan trolig de aller fleste støtte. Det er ikke mange som ønsker å opprettholde uforklarlige restriksjoner. Men om forbudet mot alkoholomsetning på dager før blant annet de bevegelige helligdagene er en slik uforklarlig regel, vil det være langt flere som er uenige i. Blant andre Paal André Grinderud, Norges mest kjente alkoholist-pårørende. Han sier at de stengte dørene på polet var det lille han hadde da var det ikke mulig å få tak i alkohol. - Generalsekretær Anne-Karin Kolstad i Actis frykter at en slik endring vil bety økt forbuk og at forslaget vil ramme dem som allerede straffes hardest. Hun får støtte av sin kollega i IOGT, Cecilie Widnes, som også peker på at dette vil ramme de som allerede sliter mest: - Alkoholbruken i desember er det doble av snittet resten av året, sier hun til Vårt Land. En lederartikkel i Dagens Næringsliv tar imot forslaget med åpne armer. Det samme gjør Fremskrittspartiet, der representantene står i kø for å støtte forslaget. Ja, de går lengre enn det og har fremmet et dokument 8-forslag (representantforslag) på Stortinget om det samme. Helga Pedersen vil gi folk mulighet til å handle alkoholvarer på julaften og andre dager før de store helgedagene. Behov for oppgjør med drikkekultur i politikken Av Marie Jahren Fludal - Jeg sier ikke at vi bare skal drikke brus, men det bør tas en diskusjon om drikkekulturen, sier tidligere Ap-politiker Eduardo da Silva som en kommentar til saken om avgått statssekretær Roger Ingebrigtsen. Tidligere Ap-politiker Eduardo da Silva trakk seg tilbake da han syntes det ble for mye alkohol på arrangementer i partiet. Alkoholen er et problem i politikken, sier han til avisa itromsø.no. Han forteller hvordan politiske arrangementer preges av mye alkohol: Folk mistet hemningene sine, og mye alkohol kan gi ubehagelige følger. Da Silva mener det er spesielt ille når unge er til stede. AUF-leder Eskil Pedersen sier til NRK at det på AUFs arrangementer er totalforbud mot alkohol, men at det også må skapes trygge, alkoholfrie arenaer for årsmøter og konferanser i Ap-regi. En lederartikkel i Harstad Tidende peker på behovet for mer oppmerksomhet rundt det som ser ut til å være en utbredt, usunn drikkekultur i politiske fora, spesielt for de unge politikerspirene. Lederartikkelen konkluderer med at «Det er selvsagt opp til partiene selv å håndtere denne problemstillingen. Etter at den ene sex-saken etter den andre har kommet til den politiske overflaten de siste årene, har flere partier meislet ut tydeligere retningslinjer for hva som er akseptabelt og ikke som politiker og når buksesmekken må holdes stengt. Men det kan se ut som om det bør tas et generaloppgjør med drikkekulturen i politiske partier også.» Støre vil oftere si NEI Av Eivind Jahren Helseminister Jonas Gahr Støre sier at han oftere vil svare nei når han blir budt alkohol. Russkadde har gjort inntrykk på statsråden. Det var i programmet Lindmo i beste sendetid på lørdag 12. januar at helseminister kom med følgende bekjennelse: «I de jobbene jeg har hatt nå, så lever jeg et liv hvor jeg er utsatt for alkohol hele tida. Tilbudt og tilbudt og tilbudt. For meg er det greit å si at jeg tar, og så kanskje tar jeg ikke så mye. Men så tenker jeg at kan jeg tenke at nå sier jeg nei. Og så kjenne på det, fordi at jeg har nå sittet med mennesker som sier at om de ikke klarer å si nei og så er det liv eller død.» På NRK begrenset helseministeren det til jobbsammenheng, men i Vårt Land uka etter bekreftet han at det også gjaldt privat. Det kan være en helt grei linje for meg at mitt svar til alkohol oftere er nei. Ikke som et fast prinsipp, men oftere. Og Støre spør: «Er det slik at nesten i enhver sosial sammenheng, enten det er hverdag eller fest, så er alkoholen med og du må si et aktivt nei for å komme unna? Er vi i så fall bevisste på dette?» Nå vil han teste det ut på seg selv, se hvordan det er å ta valget om å avstå og sette RIVERSOURCE seg inn i hvordan det da må være for de som prøver å komme seg ut av avhengighet. Han ønsker å snu tankegangen slik at det ikke alltid er den som sier nei som må definere seg utenfor, skriver Vårt Land. Anne Lindmo penset så spørsmålet over på folkehelse. - Som sivilisasjon har vi nå kontroll over de smittsomme sykdommene. Det som treffer oss nå, er livsstilssykdommer, ikke-smittsomme sykdommer. Vi beveger oss for lite, og vi har utfordringer for mentalt helse og det vi spiser, sa Støre og fortsatte: Det er ingen som kan si at andre spiser for deg eller beveger seg for deg det er ditt valg. Vi må ha en bred sosial mobilisering for folkehelse. Er vi i gang nå? Fulgte Lindmo opp. Støre bekreftet at, jo, vi er i gang: Vi ble 30 år eldre i gjennomsnitt i forrige århundre og 25 av dem var folkehelse: At vi spiste riktigere, at vi hadde rent vann, at vi vasket hendene og så videre. Nå i det 21. århundre er jeg sikker på at dette må tilbake. Vi må ha kunnskap for å ta gode valg, vi må ha lovgivinger og reguleringer. Og så må samfunnet legge til rette for de de rette valga. Helseminister Jonas Gahr Støre sier han litt oftere vil takke nei til alkohol. Foto: Bjørn Studeal 6 accent nr accent nr

5 Skulle skremme farfaren fra å tukle med småjenter Minimumspris i Storbritannia På slutten av 2012 kom det britiske innenriksdepartementet med lovforslag om minstepriser på alkohol. Statsminister David Cameron støtter forslaget, men ifølge The Sunday Telegraph øker nå presset på de politikerne som har går inn for at en alkoholenhet ikke skal kunne selges for under 45p. Det innebærer at en ølboks vil koste minst 13 kroner og ei flaske vin 37 kroner. Av Eivind Jahren Jenta er 27 år. Hun er eldst av de fire ungdommene som for to og et halvt år siden setter seg i en bil i Sandnes og for å kjøre et par mil sørover i Rogaland. Målet er jentas farfar. Han skal skremmes. Jenta har nylig fått greie på at den alkoholiserte mannen er blitt avslørt som pedofil han har sett pornofilm med ei niårig jente på fanget. Jenta er blitt minnet om at han gjorde stygge ting med henne da hun selv var i sjuårsalderen. I mellomtida har hun hatt lite eller ingen kontakt med bestefaren. Bare tilta - Det bare tilta for meg da jeg hørte det, forteller hun. Nå er hun sammen med tre gutter på vei for å få ham til å slutte med slikt. Skremselen tar litt av. Det dukker opp et brekkjern, en taustump og ei hagesaks, muligens også ei øks. Jeg møtte de tre ungdommene i rettssal 1 i Stavanger tinghus nylig, Jeg som jurymedlem, de tiltalt for grov vold, grovt ran, hærverk og trusler, med en strafferamme på minimum seks måneders fengsel. Fjerdemann vedtok dommen han fikk i tingretten i mars i fjor. Beleilig nok. Da kunne de andre uhemmet laste alle beskyldningene over på ham. I halv ti-tida ankommer de bygda der bestefaren fortsatt bor. Han som eier bilen er angivelig bare sjåfør. Påstår i ettertid at han ikke visste hva som var reisens formål. Han stiller opp siden han «ikke har andre planer for kvelden likevel». Går etter drikkevarene Jenta går først inn. Hennes oppgave er, etter eget utsagn, å spore opp mannens drikkevarer. Yngstemann, den gang 22, er med først og fremst for å overta mannens medisinskap. Jeg var tom for piller og sa at jeg godt kunne være med å skremme ham hvis jeg fikk medisinskapet Det blir lett både i kjeller og på loft, på kjøkken og gangen, uten at det blir funnet noe medisinskap og knapt noen drikkevarer - bare Foto: Jarle Vines ei halvfull flaske whisky. Den tidligere dømte gutten (25 år i gjerningsøyeblikket), skulle ta seg av skremminga. Den andre av guttene innrømmer å ha lagt et tau rundt hendene til 72-åringen. Det var ikke nødvendig å binde ham, han var helt kanon! er påstanden. Utartet Så utartet det altså. Han som alt er dømt framstår som hovedmannen. Han hisser seg opp. Har oppgitt til politiet at han også ble utsatt for seksuelle overgrep som liten gutt. Minnene eller er det tanken på at det kan være mulig å presse mannen for noen kroner hisser seg mer og mer opp. Først blir bordet knust. Så TV-apparatet. Stolen som bestefaren er mer eller mindre bundet fast i, veltet og han blir liggende på gulvet. Nå er det han som må ta imot slag. Og spark. Mot blant annet bein og hode. Med ei hagesaks blir han truet med å miste fingrene. Dokumentbevisene viser tydelige spor på fingrene etter skarp redskap. I retten fortalte den nå 75 år gamle mannen at han i flere uker etter hendelsen ikke kunne spise annet enn suppe. Og det sitter i - fortsatt hadde han søvnproblemer og mareritt, mer enn to år etterpå. Rusens eller glemselens slør? I mellomtida er mange detaljer hvisket ut. Hvem sa hva? Hvem gjorde hva? Hvem visste hva? Kanskje er det mest bekvemt å kunne svare «husker ikke», så en ikke motsier sine egne uttalelser i politiavhør eller tingrettsforhandlinger. Men et slør av rus, både fra den gang og imellomtida ligger også over det som skjedde. De var «skjenkte» forteller sjåføren, jærsk for å være godt påvirka. Det som ble sagt i bilen omtaler han som fylleskrål. Av alkohol? Vil aktør vite. Det bekreftes. Og piller. Xanor (beroliggende mot panikkangst), legger jenta til. Ingen kan i ettertid huske klart hvem som bringer krav om kroner på banen. Dette skal angivelig være «oppreising», men for hvem nabojenta eller barnebarnet? Påstanden til mannen om at sønnedattera roper «drep ham» blir ikke bekreftet. Ei nabokone av baltisk herkomst kommer til. Hun pleide å komme innom mannen om kvelden for å dryppe øynene hans som nylig var blitt stær-operert. Det hele tar en halvtimes tid. Etter litt tumulter utenfor med mannen til den truede kona, tar de fire fatt på hjemveien. Med seg har de brennevinsflaska, 3000 kroner og noen ringer et ubetydelig ransutbytte. Kort etter blir de pågrepet etter at bilen er gått tom for bensin. Lagmannsrettens konklusjon: Mann og kvinne dømt til fengsel i 2 år og 3 måneder for grovt ran av eldre mann i hans hjem. Tredjemann, sjåføren, ble frikjent. Faksimile av nettsidene til noen av nettbutikkene som nå tilbyr alkoholvarer til svenskene og som ifølge UNFs test også selger til mindreårige. Nettbutikker selger alkohol til mindreårige I Sverige ser det ut til å være et økende problem med at nettbutikker gjør alkohol tilgjengelig for mindreårige. Ungdomens nykterhetsförbund i Sverige har gjentatte ganger testet alderskontrollen i noen av de mange nettbutikkene for alkohol som nå har etablert seg. I halvparten av dem fikk åringer kjøpt drikkevarer, melder drugnews.se. I noen tilfeller ble det ikke engang spurt om alder, i andre holdt det å oppgi at de var eldre enn de var. Aldersgrensa for å etablere konto hos disse nettbutikkene og få varene levert på døra skal være 20 år. Testene viser en systemfeil som UNF lenge har påpekt. Aktører med profittinteresser skal ikke tillates å selge alkohol ettersom de prioriterer egne inntekter høyest og dermed ikke greier å ta det ansvaret som følger med, skriver UNFs leder, Linda Engström i Svenska Dagbladet. Nettbutikkene på sin side skylder på transportfirmaene. Det er de som overleverer varer det er de som må kontrollere alderen, sier innehaveren av en av nettbutikkene som ble tatt for å selge til mindreårige. Ifølge en rapport fra Centrum för socialvetenskaplig alkohol- og drogforskning (SoRAD) ved Stockholms universitet økte denne omsteningen i 2011 og Etter å ha ligget stabilt på under 1 prosent av befolkningen fram til 2011, er andelen nå på vei opp. - I verste fall er dette starten på en oppadgående trend, sier alkoholforsker Peter Wennberg ved Stockholms universitet. Det er yngre menn, personer bosatt i Norrland og folk med høyt forbruk som handler mest alkoholvarer på nettet. Franskmenn reduserer på champagne Den økonomiske situasjonen går nå på bekostning av champagneforbruket i Frankrike, skriver Svenska Dagbladet i sin nettutgave med henvisning til Financial Times. Hele fem prosent skal forbruket ha gått ned de ti første månedene av fjoråret. Nye skatter (blant annet økte alkoholavgifter) og høyere arbeidsløshet er blant årsakene til forbruksreduksjonen som har funnet sted i hele Europa. Bolivia får kokaunntak i FN Bolivia skal igjen få være deltaktig i FNs narkotikakonvensjon, men uten å forby kokatygging, melder drugnews.nu. Bolivias president Eva Morales har lenge argumentert for at forbudet mot den tradisjonsrike koka-tyggingen er et feilgrep fra verdenssamfunnet. Av denne grunn forlot landet konvensjonen i fjor, men er nå altså tilbudt å få komme inn igjen «i varmen», men nå med et unntak. 15 land gikk imot unntaket, men det var langt fra nok til å hindre det. Motstanderne frykter at det vil vanskeliggjøre kampen mot kokain. Det er også bekymring for at flere land kan la seg inspirere til å søke unntak. Døde av farlig sprit Før jul døde tre personer fra Hedmark fordi de trolig fikk i seg farlig sprit. Politiet mistenker at nok ett dødsfall kan skyldes det samme, men har ikke greid å påvise metanol i flasker eller kanner som er beslaglagt. Flere andre steder i landet ble det meldt om folk som ble sjuke, trolig av de samme «drikkevarene». En mann fra Sortland ble lagt inn på sykehuset i Bodø i romjula med symptomer på metanolforgiftning. Det han hadde drukket var kjøpt fra et parti sørpå. En ting er at folk heller i seg ting de ikke vet opphavet til. En annen ting, er at mediene unnlater å fortelle at det i løpet av desember måned trolig døde minst like mange av sprit som ikke var farlig 8 accent nr accent nr

6 Hver dag gir ny læring Av Ellen Bjølseth FORUT er en profesjonell bistandsorganisasjon og henter inn kompetanse der den finnes. «Organisasjonsskolen» kan være et fantastisk lærested for den som nyttiggjør seg potensialet som ligger i organisasjonslivet. Intet er bedre enn når vi kan hente dyktige medarbeidere i egne rekker. Dag Endal utgjør halvparten av Oslokontoret til FORUT, IOGTs bistandsorganisasjon. Den andre halvparten er Øystein Bakke. Sammen innehar de to Norges ypperste kompetanse når det gjelder rus som utviklingshinder. Ikke mange her i landet har den samme inngående kunnskapen om alkoholindustriens frammarsj i utviklingsland, koblet til temaet alkohol og sykdom i global sammenheng. De to parhestene har et stort, internasjonalt nettverk som omfatter FN, Verdens helseorganisasjon og regjeringsmedlemmer i flere land. Samtidig har de en solid forankring i det norske organisasjons- og bistandsmiljøet. Dag Endal har vært et organisasjonsmenneske hele livet, helt fra barnelosjen på Gjøvik. Deretter begynte vervene å strømme på. Han var leder i ungdomsorganisasjonen NGU (nå Juvente) på Gjøvik og medlem av forbundsstyret i mange år i tillegg til å være ansatt i perioder. Dessuten var han president for det internasjonale ungdomsarbeidet i åtte år (IGTYF). Innenfor bevegelsen har han vært styreleder i Actis fra starten i 2003 og i åtte år framover. Et skritt til sida gjorde ham til generalsekretær i LNU (Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner) i fire år, , og daglig leder i Miljøheimevernet (nå Grønn hverdag) i ti år. ADIC Dag laget i sin tid utredningen som ble til ADIC (Alcohol and Drugs Information Centre, Sri Lanka) noe Dag beskriver som et spesielt interessant oppdrag. Nå for tida er Dag styreleder i Juba og aktiv deltaker som far på alle nivåer, også lokalt. Han er i tillegg medlem av gruppa som arbeider med sammenslåing av IOGT og DNT. - Mange synes nok dette høres kjedelig ut, men som organisasjonsmann er en slik sammenslåing blant de mest utfordrende oppgavene en kan få, uttaler Dag. - Læring er et stikkord. Er denne tilhørigheten til organisasjonslivet grunnlaget for noe av din kompetanse? Dag (til høyre) er den ene halvparten av FORUTs Oslo-kontor. Og her er også den andre halvparten Øystein Bakke. - Ja, i NGU (Juvente) fikk jeg veldig tidlig lov til å «herje» selv. Dette er en av organisasjonene hvor du får lov å gjøre det du tror på selv. Det er du nødt til. Ingen andre gjør det for deg. Det gir en bratt læringskurve når du må finne ut av ting sammen med kameratene dine fra 14-årsalderen. Jeg fikk i oppdrag å lage det første opplegget for ølkjøpsaksjoner i Jeg kan ikke få understreket nok hvor lærerikt det er å være i en ungdomsorganisasjon drevet av ungdommen selv. LNU ga meg en annen viktig erfaringsbakgrunn. Det er en type fellesskap der en blir nødt til å se helheten, ikke bare én sak eller én organisasjon. For meg gikk dette på fordommene løs. Jeg ble kjent med andre organisasjoner med annet tenkesett og andre typer folk. Fordommene mine fikk hard medfart, og godt var det. Det er mange flinke folk fra organisasjonene som ender i LNU, så det er veldig mye å lære. Mange fra den tida sitter som statsråder og statssekretærer i dag. Jeg vil sterkt anbefale andre å jobbe på fellesarenaer. Det utvider perspektivet. Formell utdannelse? - Svart høl. Jeg har ingen formell utdannelse, selv om jeg har to universitetsfag, men dem tok jeg mest for moro skyld. Den akademiske karrieren skar seg i 1974 da jeg ikke rakk eksamen på grunn av noe spennende som skjedde i NGU. Siden ble det ikke noe greie på det. Det er mye mer spennende å jobbe med utøvende politikk, praktisk arbeid i stedet for å sitte og tenke i en smie. - Men du må jo ha tenkt ganske mye for å komme dit du er i dag med din kompetanse. - Du lærer ved å bruke kunnskap til praksis, ikke bare ved å reprodusere andres kunnskap som du leser om. Inneværende jobb er perfekt i så måte. Her er jeg i skjæringspunktet mellom bruker og produsent av kunnskap. FOR- UTs ADD-program (Alcohol, Drugs and Development = Rus som utviklingshinder) skal gi verktøy til dem som skal ut og snekre. Vi utveksler kontinuerlig ny forskning gjennom internasjonale nettverk. Forskernettverket lærer oss mye ved at vi deltar i deres fora. Vi har rollen som formidlere, ikke produsenter, av kunnskap. Andre har gått langt i akademisk utdannelse, mens jeg føler meg privilegert som får jobbe i skjæringspunktet mellom teori og praksis. - Du har din arbeidsplass i Torggata 1 (der blant annet også IOGT og Juvente har kontor). Hvor viktig er det for deg? Det er nyttig for FORUT. Vi får nærkontakt med eierorganisasjonene. Og det er nyttig for meg personlig fordi det er et kreativt miljø for ruspolitikk. Her sitter også mye praktisk kompetanse. Særlig som leder i Actis kunne jeg gjøre mye dobbeltarbeid for FORUT og Actis. Vi bygger arbeidet på den samme internasjonale kunnskapsbasen. Multitasking - Du rekker det meste. Er du alltid på jobb? Får du tid til familieliv? - Mye av dette har vært gjort samtidig. Her er det snakk om multitasking. Men jeg har alltid prioritert å ha mye tid til familieliv. - Jasså? Har du mer enn 24 timer i døgnet? Jeg bruker tida effektivt, men jeg legger vekt på tid sammen med ungene. Ettermiddag og kveld er jeg sammen med familien. Jeg er styreleder i Haugerud Fotballklubb, der min sønn Håkon spiller. Jeg lurer ofte på hvorfor foreldre ikke er sammen med ungene sine på fritidsaktiviteter. Det er utrolig morsomt. Du ser hvordan ungene har det, hvordan de fungerer sammen med andre, du blir kjent med andre foreldre og lokalmiljøet. Jeg har alltid Sven Aarrestad gikk i fronten for at kvinnene skulle få stemmerett ved samlagsavstemningene. Uten kampen mot fylla ville det kanskje tatt atskillig lengre tid. Norge var tidelig ute med gi kvinnene alminnelig stemmerett. Bare New Zealand, Australia og Finland var før oss. Nå var det som skjedde i 1913 bare slutten på en lang prosess der kvinnene gradvis hadde fått mer å si ved valg. Det startet med avstemninger om tilgjengelighet på alkohol. Før Vinmonopolet ble til, hadde vi noe som het samlag, en slags offentlige utsalg for alkoholvarer. Først ble omsetningen overført fra private til offentlig eide samlag. Deretter ble det innført en ordning der folk med jevne mellomrom skulle stemme over omsetning av alkohol eller tørrlegging - altså om det skulle være samlag i byen eller ikke. brukt mye tid på det. Når det gjelder frivillig arbeid, er det mange ledige timer etter at familien har lagt seg. - Så hvor lang er egentlig en dag? - Den strekker seg oftest godt inn i neste dag. En kan få gjort mye fornuftig organisasjonsarbeid på kvelds og nattestid. Men da må en være vant til å jobbe målrettet og fort, være konsentrert og to the point, skal resultatet bli bra. - Hvor kommer din analytiske evne fra? - Prøving og feiling, tror jeg, og kontinuerlig læring, men det er nok legningen også. Noe er jeg dårlig til og noe god til. Personkonflikter - Vi ser dine gode sider. Hvor er du dårlig? Jeg er dårlig til å si nei og dårlig i personkonflikter, men dette har jeg måttet jobbe mye med som leder i organisasjoner. Så jeg har lært meg at det er bedre å gå rett på enn å skyve det foran seg. - Så da er du blitt god til det òg da? - Nei, jeg vil heller si brukbar. Jeg har vært nødt til å bli brukbar, men anser meg ikke som god. Derfor søker jeg meg heller ikke til oppgaver Og i disse avstemningene hadde kvinnene stemmerett fra første stund. Det kan vi takke Svenn Aarrestad og hans medsammensvorne for. Ifølge Aftenposten sa han i Stortinget at Da kvinden var Hjemmets Vogter, havde hun ligesaa stor Ret til at deltage i disse Avstemninger som Manden. Avholdsbevegelsen var en av de store pressgruppene på denne tida, og Aarrestad fikk Stortinget med seg. Aller først ut var Gjøvik, der alkoholomsetning ble nedstemt i Samlaget i byen ble dermed avviklet. Deretter sank antall byer med alkoholomsetning fra 51 til 13 på 18 år. Med andre ord ble kampen for kvinnelig stemmerett og kampen mot alkoholen som konfliktløser på det personlige plan. Jeg har faktisk gjort det med hell noen ganger, men det er ikke noe jeg liker. Og så blir jeg irritert når folk ikke går mot målet, men driver med alt mulig annet rart. - Du har brukt mye tid på frivillig arbeid? - Jo mer fokus du får på stat og marked, jo viktigere blir det å ha en tredjesektor, være vaktbikkje overfor myndighetene og motvekt mot markedstenkning og trua på markedet. Noen vil si at jeg aldri har hatt ordentlig arbeid. Selv sier jeg at jeg alltid har arbeidet i tredje sektor. Dette er et bevisst valg. Jeg oppfordrer flere til å jobbe frivillig. Vi må rekruttere unge voksne til å satse på frivillig innsats, alt fra å engasjere seg i nasjonal politikk til som pappa å være frivillig i nærmiljøet. Blant unge voksne er det to trender: karriere og arbeidsliv eller kvalitetstid med egne unger. Det finnes et rom imellom der hvor man engasjerer seg og også er opptatt av andres unger. Det er bra med kvalitetstid med egne barn, men ikke nok. Man må ha kvalitetstid med naboungene også. Det er viktig for meg som Juba-leder å få fram dette budskapet. Jeg tror på det afrikanske ordtaket: Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn. Avholdssak ble kvinnesak Når vi i juni år markerer at det er 100 år siden kvinnene i Norge fikk alminnelig stemmerett, er det naturlig å sende en tanke også til avholdsforkjemperne ved overgangen fra til 1900-tallet. to sider av samme sak. Aftenposten dokumenterer at det ikke var tilfelle bare her i landet, men eksempelvis også i USA, der norske innvandrere var pådrivere for både avholdssak og kvinnelig stemmerett. Etter at kvinnene hadde fått sitt å si i samlagsavstemningene, tok det altså18 år. Fra1901 kunne kvinner med en viss inntekt delta i kommunevalg, og fra 1909 i Stortingsvalget. I 1911 møtte den første kvinnen, Anna Rogstad, som vara på Stortinget. At det ble brennevinsforbud etter folkeavstemningen i 1919 skyldtes ikke minst at 67 prosent av de stemmeberettigede kvinnene brukte stemmeretten sin. 10 accent nr accent nr

7 Av Eivind Jahren Foto: Trond Aasland 12 accent nr Framgang for IOGT International IOGTs internasjonale president, Sven-Olov Carlsson, peker på at den internasjonale organisasjonen er inne i en både aktiv og suksessrik periode. I et nyttårsintervju Accent har hatt med IOGTs internasjonale president Sven-Olov Carlsson, slår han fast at den internasjonale organisasjonen er inne i en god periode: - I år kan vi se tilbake på mange vellykkede aktiviteter i 2012 sier han og nevner medvirkning i gjennomføring av en Global Alcohol Policy Conference i Bangkok som et godt eksempel. Konferansen vil bli fulgt opp i Seoul i år. - Likeledes hadde vi en vellykket side event om barnerettigheter under møtet til FNs Narkotikakommisjon i Wien. Presidenten er ellers godt fornøyd med at Stop Drink Network i Thailand søkte om medlemskap I den internasjonale bevegelsen I fjor. - Dette er en del av den store og mektige Thai Health Foundation, og deres inntreden I 2012 var et svært aktivt og framgangsrikt år for IOGT International, forteller internasjonal president Sven-Olov Carlsson. - Og vi har store planer for organisasjonen reflekterer at viktige helseaktører nå ser på IOGT International med nye øyne. - Sammen med Active (den europeiske ungdomsorganisasjonen) og flere medlemsorganisasjoner har IOGT International i løpet av det siste året vært svært aktive på EU-nivå og deltatt på et antall viktige møter i Brussel for å markedsføre vårt syn på forebygging og rehabilitering. Ellers trekker presidenten fram det første kurset i sensibilisering innenfor en social-økologisk tilnærming i Asia og vellykket støtte til Indian Alcohol Policy Alliance og et indisk forskningssenter for alkohol-studier. Kvinnetoppmøte Men det er nok av utfordringer, og president Carlsson og hans medarbeidere er klar til å møte flere av dem I En viktig begivenhet hvor IOGT vil være representert med en parallel-sesjon, er møtet I FNs kommisjon for kvinners status, UNCSW57, som foregår ved FN-hovedkvarteret I New York I mars. Og som ikke det er nok, er ambisjonen å signere en felles arbeidsplan med WHO om FN-systemets globale alkoholstrategi. - Det er ingen hemmelighet at IOGT International står forholdsvis svakt økonomisk. De fleste og største medlemsorganisasjonene befinner seg i land hvor en har svært begrenset mulighet til å bidra til det internasjonale arbeidet. -Det stemmer. I 2013 håper vi å få ja på en søknad om støtte fra FNs demokratifond (UNDEF). Dessuten har vi håp om å få i stand fund-raising-aktiviteter i Amerika, Sverige og Norge. I USA er ambisjonen faktisk å bygge opp et helt nytt IOGT-nettverk. Ellers har Carlsson en idé å legge til rette for utveksling og samarbeid om større prosjekter direkte mellom medlemsorganisasjoner. Den internasjonale organisasjonens funksjon er jo i stor grad å bidra til utveksling av erfaringer, metoder og informasjon mellom medlemsorganisasjonene. Blogger - De siste åra har IOGT I byttet ut nyheter på nettsida si med blogger. Hva er grunnen til det? - Det er for at vi er i ferd med å etablere et verdensomspennende nettverk av respekterte eksperter. Det gjør vi ved å stille vår bloggportal til disposisjon. Vi bruker vår bloggportal (nettsida) til å holde tett kontakt med ledende forskere. Sammen med forskere, vitenskapsfolk og beslutningstakere bidrar vi til agitasjon og networking. Samtidig er dette et nettverk som også har betydning inn i medlemsorganisasjonene. - En av våre oppgaver er å hjelpe våre medlemsorganisasjoner til å se det store bildet. Det kan vi gjøre ved å bidra til å videre bringe de ulike organisasjonenes best practices. I løpet av 2013 er planen å utgi et hefte om suksess-historier. Det vil skje i samarbeid med FORUT og IOGT-NTOs Internationella Institut i Sverige. Flere eksempler er allerede hentet inn fra blant annet Polen, Tanzania og Sri Lanka. Ellers går arbeidet med å gi IOGT I en corporate identity, eller visuell profil, som vi kanskje ville sagt. Dette vil skje gjennom blant annet å publisere plakater og postkort via internett. Generalsekretær Cecilie Widnes sammen med regionkonsulent Trude Sletteberg og prosjektleder Roald Heggernes. Ansatte over hele landet Foto: Jan Tore Evensen IOGT har ansatte over hele landet tilknyttet prosjekt, frivilligsentraler eller mer direkte inn mot organisasjonen. Med stort og smått er det 35 ansatte på hel- eller deltid. 19 av disse deltok på årets personalsamling, som for tredje år på rad fant sted på ferga til Kiel. Og i mye smulere farvann enn i fjor da ekstremværet Emil satte preg på overfarten. I år sto tekniske spørsmål som regnskapsrutiner og prosjektsøknader på agendaen. Men også diskusjoner om hvordan vi skal skape større aksept for det å ikke drikke alkohol. Leder i IOGT, Helge Kolstad, innledet til en diskusjon om sammenslåing med DNT. Det er viktig å møtes, sier generalsekretær i IOGT, Cecilie Widnes. Samlinger som dette bruker vi til å bygge opp en felles forståelse for det arbeidet vi driver og en identitetsfølelse med organisasjonen. Cecilie konstaterer at IOGT har en engasjert stab som er stolt av organisasjonen, og det den Av Jan Tore Evensen Ny ververekord Med 963 nye medlemmer i 2012 har IOGT satt en ny rekord, og opplever tredje året med medlemsvekst. Totalt har vi nå 3530 betalende medlemmer og totalt 4359 medlemmer i registeret. Vervegeneral Roar Olsen er godt fornøyd med Vi har hatt mange gode dager, og få dårlige. Gjennomsnittlig har de fått rundt sju nye medlemmer hver gang de har vært ute på verving. Det er stadig en utfordring å få flere frivillige som vil være med og stå på vervestand, slår han fast. Resultatet er kjempebra, og resultatene viser at det er noen få som peker seg ut: Harald Markussen i Tromsø, Torstein Thorbjørnsen på Karmøy og Helmer Nilsen i Drammen. - De gjør alle en kjempeinnsats, sier Roar Olsen. - Det folk vi møter ute er mest opptatt av er uten tvil prosjektene, forteller han videre. Det at vi er en organisasjon som ikke bare får til. Det er mye kreativt, godt arbeid som skjer, forteller hun. Et eksempel på dette er arbeidet på Frivilligsentralene som ble presentert spesielt under årets konferanse. De står for blant annet barneleire og integreringsleire på flere steder. - Å ha konferanse på båt har mange positive virkninger, mener Widnes, og anbefaler andre i IOGT også å prøve dette. Det er en rimelig måte å gi en god ramme rundt seminaret. Maten er god, og man får en følelse av å være med på noe som er litt annerledes. Houda Zammeli, nyansatt økonomikonsulent, deltok på sin første personalkonferanse. hun sier at det var kjempeinteressant å møte de ansatte, og å få satt et ansikt på navnene. Diskusjonene var også spennende. Som ny var det bra å vite mer om arbeidet de andre gjør, sier hun. - Vi bør arbeide mer med å styrke kommunikasjonsflyten i organisasjonen. Selv holdt hun et foredrag om det å ha gode regnskapsrutiner. snakker, men også gjør et arbeid. Det er viktig for å bli lagt merke til. Fra noen får vi tilbakemeldingen at de ikke viste at IOGT fortsatt eksisterte. Best respons har han fått på Karmøy. De skiller seg klart ut, og over 60 personer ble vervet i løpet av tre dager i fjor. Men også Harstad var en positiv opplevelse, sier han, spesielt fordi vi ikke har noen aktiv avdeling der. - Vi treffer også mange som ikke kan melde seg inn fordi de tar seg et glass eller to, men som er enige i alt vi gjør. Det blir mange positive samtaler ute på standene, sier Roar som ikke synes det er slitsomt å stå på stand. Mest lei er han av å bo på hotell på kveldene. Ventetida er slitsom og kjedelig. Derfor ser han nå fram til å trappe litt ned nå i 2013, selv om han fortsatt vil være aktiv i noen regioner. Arbeidsløs blir han ikke. Han er engasjert i en ny frivilligsentral i Larvik som nestleder og hver annen lørdag er han aktiv på en gjenbruksavdeling i Sandefjord. I tillegg til IOGTarbeidet han også driver. Angrer på fyllemeldinger En fersk studie viser at åtte av ti svensker sender tekstmeldinger i fylla. Halvparten av dem angrer etterpå, forteller Svenska Dagbladet. Det føles kanskje greit i øyeblikket, å få sagt ifra. Men veldig mange oppdaterer sine facbookprofil eller sender sms til sjefen som de i ettertid gjerne skulle ha sett ugjort. Derfor kommer nå «fyllefilteret» for iphone, en app som skal begrense internettbruken på mobilen. Fra før finnes et tilsvarende redskap for pc. Applikasjonen gir brukeren mulighet til å utføre et antall reaksjons- og motorikk-tester for å se om de er edru nok til å sende sitt budskap. Strengere reklameregler i Danmark Den danske regjeringa varsler forbud mot alkoholreklame rettet mot barn og ungdom under 18 år, melder politiken.dk. Statsminister Helle Thorning-Schmidt fortalte på en pressekonferanse rett før jul at dette er et bidrag til å beskytte de unge og sikre at de ikke blir påvirket av uheldig markedsføring. De er sårbare. Barn og unge skal ikke lokkes til å drikke i ung alder, sa statsministeren. Tøfft år for JUBA 2013 blir et vanskelig økonomisk år for JUBA. Til tross for at en i 2012 for første gang nådde opp til Barne-, likestillings- og integreringsdirektoratets krav på 700 medlemmer under 26 år, må en trolig greie seg uten denne støtten på kroner i år fordi grensa ble nådd et år for seint. Extra-støtte IOGT fikk i år, for første gang på 10 år støtte støtte fra Extra-stiftelsen Helse og Rehabilitering. Stiftelsen forvalter overskuddet fra tallspillet Extra og deler hvert år ut er par hundre millioner kroner. Og ved tildelingen på slutten av 2012 ble noen av disse pengene IOGT-prosjekter til del. Begge tilskudda går til å gi ferie- og fritidstilbud til unge mennesker. Gjennom Kongesommer gir frivilligsentralen i Karmøy tilbud om kjekke aktiviteter i sommerferien. I prosjektet Bli med er formålet å «utvikle et tiltak til barn i rus/psykiatri familier hvor de gjennom året får delta på ferie- og fritidsarenaer». Extrastiftelsen har siden starten i 1996 støttet 6000 prosjekter med totalt 3,2 milliarder kroner. accent nr

8 Punktum for Heimane Våre I over 40 år har tilstellinga «Heimane våre» vore ein institusjon i IOGT-regi. Men 15. mars er det slutt. Av Per Moltu. interessant og givande at han nemnde arrangementet frå stortinget sin talarstol. - Det som vart presentert i Haugsbygda er den verkelege kulturen, slo Bondevik fast. Den tidlegare statsministeren vert også trekkplasteret på avskjeds-kvelden for «Heimane våre». Mellom anna saman med Rune Larsen og tidlegare ordførar i Ørsta og formann i Blå Kors Norge, Sigbjørn Kvistad og Sunnmøres eigen Per Sævik. I år kjem også TV-pastoren Egil Svartdahl, Ørsta Brass, Sirene og Con Moto. Forløparen til «Heimane våre» var Morsdagsfesten som Per-Arne Lillebø starta med alt som 18-åring i 1966, opphavleg eit arrangement for losjen i Haugsbygda. I 1972 vart «Heimane våre» halde for første gong med innbedne gjester frå andre bygdelag frå Søre Sunnmøre. Etter kvart fekk mange av bygdene i regionen vitjing av Heimane Våre med stor oppslutnad. Dei siste åra har Herøy kyrkje vore staden for den populære festen. Ein av aktørane siste åra, enterteineren Rune Larsen, er storleg imponert over at ein kan samle menneske om heim, familie og fråhaldssak på ein vanleg fredag kveld. - Det vert litt spesielt å takke for seg etter alle desse åra som primus-motor for Heimane Våre, konstaterer Per-Arne Lillebø som vil avslutte med stil: - Det vil seie fullt hus og topp programkrefter. Kjell Magne Bondevik har vore med mange gonger, første gongen mars kommer han for å delta i det siste Heimane Våre-arrangementet. Foto: Ingunn Strand I meir enn 40 år har Per-Arne Lillebø stått i bresjen for kulturarrangementet som har vorte vide kjend. «Heimane våre»-festen har vore ein kulturkveld med program av høg standard. Interessa for desse festkveldane har auka frå år til år. Alltid har Lillebø hatt ein joker å trekkje opp av ermet, ein A-kjendis. Til dømes Kjell Magne Bondevik, som var med på ein av dei første festane. Han fann det så Per-Arne Lillebø og Rune Larsen framfor ei fullsett Herøy Kyrkje. Vil du ha en bank som kjenner deg? Bente Sørensen kunderådgiver Tlf Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Ta kontakt på telefon eller for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. 14 accent nr accent nr

9 Økende oppslutning om Hvit jul Solbakkestova - en opplevelse for livet Kunstlinja er en av linjene på IOGTs folkehøgskole i Bergen. Åsane folkehøgskole har eksistert i mange år, og skolens linjetilbud er i stadig utvikling. Kunstlinja er praktisk rettet. Tre dager i uka jobber elevene i klassens ulike verksteder. Det undervises i tegning og maling, men linjas hovedfokus er på skulptur og tredimensjonale uttrykk i ulike materialer. I tillegg til arbeid med forskjellige leiretyper, legges det også til rette for at elevene skal utvikle evne til å bruke kjente og ukjente materialer i nye forbindelser. Redesign som det også kalles. Bruke sin fantasi, leke ukritisk, finne muligheter med materialer som streng, plastbestikk, bilgummi, gips, demonterte små-elektriske apparater og så videre. Kunstlinja er en viktig bidragsyter til hele skolesamfunnet ved at elevene jevnlig lager utstillinger hvor de ferdige arbeidene blir presentert. Linja har også samarbeid med profesjonelle kunstnere, og de tre siste åra har klassen hatt et enestående samarbeidsprosjekt med skulptørene Arne Meland og sønnen Vidar. Deres skulpturer i stein og bronse er kjent både i inn- og utland, og ikke minst synlig i det bergenske bymiljøet. Noen dager om høsten åpner de dørene til sitt atelier Galleri Solbakkestova, noen mil sør for Bergen, og klassen flytter inn. Her arbeider, bor og lager de mat, i bokstavelig talt et hav av kunst! Elevene må lage skulpturer i en spesiell type voks, og Vidar Meland er en dyktig veileder og inspirator. Mindre bronseskulpturer lages nemlig først i voks for så å støpes i bronse. Dette materialet viser seg å være fantastisk å forme med, og elevene koser seg med å jobbe til langt på kveld, kun avbrutt av nødvendig inntak av mat og drikke. Etter tre koselige og lærerike dager forlot klassen sine kunstnervenner og ferdige voksfigurer. Nå må de smøre seg med tålmodighet. Først til våren kommer nemlig skulpturene tilbake fra støperiet i Mandal. - Våre skulpturer. I bronse. Som Harald i klassen sa: - Dette vil eg hugsa resten av livet. Dette er skikkeleg. IOGTs Hvit jul-kampanje møter økende oppslutning og interesse. Ikke minst ser det ut som om mediene er i ferd med å våkne. Dessuten er det mange som gleder seg over at helseminister Jonas Gahr Støre gikk så tydelig ut med budskapet om at en bør ta hensyn til barna personer skrev i år under på avtalen om å holde seg edru julaften, første og annen juledag. Selv om målet lå enda litt høyere, er det et ganske godt resultat, på omtrent samme nivå som i fjor. Antall «likere» på facebook var også ganske likt det fra 2011 oppunder Men oppmerksomheten synes å ha vært større i år enn tidligere år. Det skyldes ikke minst at en Hvit jul-stand ble avbildet i Dagsrevyen under en mer generell omtale av slike initiativ i adventstida. Som vanlig gjorde Helmer Nilsen i Drammen en utrolig innsats. Han skaffet alene nesten 3000 underskrifter. Men kanskje var det helseminster Jonas Gahr Støres kronikk i Dagbladet som gjorde mest inntrykk denne gangen: MØTEPLASSEN: Titusenvis av barn gruer seg til jul og forbinder den med fyll, bakrus og forsømmelse. Disse barna ønsker seg i dobbelt forstand en hvit jul. Det ønsket må vi ta på alvor, skrev helseministeren som Den viste til en undersøkelse som viser at vi kvier oss for å snakke om juledrikkingen. «Derfor vil jeg oppfordre til refleksjon om hvordan alkoholen påvirker feiringen, ikke minst for barna.» Og så avslutter han med nok en tankevekker: Vi har alle et ansvar overfor barna som ønsker seg en hvit jul. De skal ses, høres og tas hensyn til. For mange ville nettopp det vært den beste julegaven. Omtrent samtidig med Støre var også barneombud Anne Lindboe var på banen med en oppfordring om å sette barnas behov foran egne. Hun minner om at selv en munter og glad festdeltager kan bli i muntreste laget for et barn. Hun avslutter sin betraktning med følgende: - Vær lydhøre for hva barna opplever og mener om at dere som foreldre og andre voksne drikker alkohol. Ha respekt for deres ønsker. Men husk at det er dere som foreldre som har hele ansvaret for de valgene dere tar! Stavanger Aftenblad ga oppmerksomhet til en Av-og-til-undersøkelsen som viser at 35 prosent av de voksne ikke drakk på julaften. I Rogaland var det om lag halvparten. En måling som Vikebladet i Ulsteinvik gjorde blant sine lesere tydet på at godt og vel halvparten unnlot å drikke på julaften. Men ikke alle hadde samme innfallsvinkel til temaet «hvit jul». En del aviser brukte begrepet til å så et slag for den hvit Riesling-vin til pinnekjøttet. Eidesvik Invest AS Offshore ASA Støtt MA i arbeidet for en rusfri trafikk BLI MEDLEM - Kontakt oss på Tlf accent nr accent nr

10 Av Trond Aasland La samfunnsoppdraget vårt bli den viktigste diskusjonen! Fram til 1. april skal medlemmer, avdelinger og andre organisasjonsenheter i IOGT og DNT drøfte og komme med uttalelser om en mulig sammenslåing av de to organisasjonene. På landsstemøtet i januar var samfunnsoppdraget som ligger til grunn for diskusjon om sammenslåing med DNT hovedsaken. Foto: Jan Tore Evensen Utredningen som er sendt likelydende til begge organisasjoner, består av fem dokumenter; framdriftsplan for prosessen, premisser for sammenslåing, formål og medlemskap, organisasjonsplan og utviklingsplan. - Vi ønsker en bred og åpen debatt og er innstilt på å gjøre høringsuttalelsene vi mottar tilgjengelige på nettet, sier IOGTs leder Helge Kolstad. Da IOGTs landsstyre i midten av januar gjennomgikk og gjorde klar underlaget for høringen, vanket det godord til forhandlingsgruppa. I møtet var lederen for gruppa, Dag Endal, opptatt av at diskusjonene nå bør handle om det viktigste, nemlig hvordan en ny organisasjon kan være interessant og attraktiv i samfunnet. - Spørsmål som gjelder ledelse, administrasjon og liknende, må også håndteres, men er ikke avgjørende i denne fasen. Ut fra vårt samfunnsoppdrag er det langt viktigere å diskutere hvordan vi kan fremme edruskapen - avholdet på en god måte enn å diskutere om vi er nok avholds, påpekte han. - Det skal være mulig å ha et godt sosialt liv uten å oppleve drikkepress. Det sosiale må fungere og da må det være mange nok som står for en edru livsstil til at en føler sosial trygghet rundt et slikt standpunkt. Hvis det er vanskelig for folk flest å stå for avhold, hvor vanskelig er det ikke da for dem som strever med et rusproblem? Mange erfarer imidlertid at det er helt nødvendig å kunne slutte helt å bruke alkohol for å komme ut av sitt problem, fremholdt Helge Kolstad. Trenger likelydende vedtak Høringssvarene som kommer inn, vil bli vurdert og tatt hensyn til i forberedelsene til sommerens landsmøter i DNT og IOGT. For å kunne gå videre med arbeidet er det nødvendig at likelydende vedtak blir fattet i de to landsmøtene. - Vi trenger bred tilslutning til en sammenslutning både når landsstyrene behandler saken til våren og i landsmøtene. Hvis høringen ikke gir grunnlag for en bred tilslutning, vil det etter min mening være like bra å avslutte prosessen før landsmøtene, sier IOGT-lederen. I IOGTs landsstyre ser det ut til å være bred enighet om at utredningene som er laget under alle omstendigheter har innhold som en kan dra nytte av. Utredningsarbeidet og drøftingene har til fulle vist at en sammenslutning mellom to organisasjoner er en omfattende prosess. Før neste årsskifte? IOGTs landsstyre har konkludert med at det ikke er praktisk mulig å opprette en ny organisasjon umiddelbart etter at det eventuelt er fattet vedtak i de to landsmøtene om en sammenslåing. Det kan imidlertid være mulig å gi fullmakter til de to organisasjonenes styrer og det kan gis et mandat til en felles arbeidsgruppe som kan forberede stifting av en ny organisasjon. IOGTs landsstyre ga uttrykk for at en ny organisasjon bør være operativ før årsskiftet 2013/14. La oss gjøre gode valg - Jeg håper virkelig vi klarer å gjøre gode valg som kan fremme samfunnsoppdraget vårt. Det bør være rom for modernisering også med tanke på hvordan vi er organisert, det være seg både i områder og i regioner, fremholdt Frank Henriksen, som er leder for Region Vest-Norge. Helge Kolstad sa i en oppsummering av diskusjonen at vi under alle omstendigheter må ivareta demokratiet og at forutsatt en sammenslåing må enheten som velger representanter til landsmøter bestå at medlemmer fra begge de tidligere organisasjonene. Skulle det videre arbeid konkludere med at det ikke er grunnlag for å slå sammen IOGT og DNT, vil det likevel være behov for å lage en langtidsplan. Hva vil vi bli? Av Aage Wiik Det er på mange måter et imponerende stykke arbeid Forhandlingsgruppa har lagt fram vedrørende mulig sammenslåing av IOGT og DNT. Forhandlingsgruppa har fanget opp viktige ting både fra bevegelsens historie og fra den tid vi nå lever i. I utgangspunktet er det tungt å selge en ide til folk om noe de skal avstå fra å bruke. Det er vesentlig lettere å drive med det motsatte. Generelt kan man vel si at avholdsbevegelsen i Norge levde i en slags tornerosesøvn veldig lenge. Flere organisasjoner drøftet forandringer, men det ble mest med symbolske tiltak. Bevegelsen har levd på bølgen fra sin storhetstid svært lenge med mange ulike organisasjoner som egentlig arbeidet med samme formål. Det har i de senere år dukket opp flere typer ideelle organisasjoner som fungerer som pressgrupper både overfor politiske miljøer, næringslivet og offentligheten. Bellona vil være kjent for veldig mange. Medlemsgrunnlaget til Bellona er nok beskjedent. Nei til atomvåpen ble også veldig synlig, takket være en uutslitelig Ole Kopreitan. Nei til EU er et godt eksempel på en organisasjon som i våre dager har klart å opparbeide seg en posisjon i kraft av et relativt høgt medlemstall. Spørsmålet er hvis vi sammenlikner med avholdsbevegelsen hvordan dette ville ha fungert med et 20-talls Nei til EU - sammenslutninger? Av nyere knoppskyting av påvirkningsgrupper kan Besteforeldreaksjonen være et eksempel. Dette er en miljøorganisasjon, som bl.a. profilerte seg i forbindelse NHO konferansen i Operaen onsdag 9. januar. Det er lett å grave seg ned i nostalgiske eksempler. Den storhetstiden IOGT og DNT opplevde på slutten av 1800 tallet/ begynnelsen av 1900 vil neppe komme tilbake. Svært mange organisasjoner har opplevd det samme. Utviklingen stikker dypere enn spørsmålet om avholdssak/ avholdsløfte/fredsarbeid. Jeg tror tidspunktet er inne til å vurdere hele samfunnsoppdraget innenfor en ny ramme. Da gjelder det å skaffe kunnskap for beslutninger. Hva rører seg i tiden? Hvordan ser folk flest på ymse ting? Norsk Monitor er for mange et hjelpemiddel i en slik prosess. Hvor ligger veksten, utviklingsmulighetene i en tid preget av mer og mer hedoisme, selvdyrking? Det er fristende å starte med en sosiologisk undersøkelse. En annen løsning kan være å gi dette som et oppdrag til for eksempel til Synovate eller et liknende byrå. På den måten kan en avklare hvordan folk flest ser på rusproblemer i dag, holdninger til medlemskap og om avholdsløfte har gått ut på dato. Det er mulig å få engasjement for en konkret, tidsbegrenset sak. Et nærliggende eksempel for meg er å nevne Skogblomsten JUBA hvor foreldre/foresatte kan stille opp for å gi barn en tryggere oppvekst. Men det begrenser seg til den perioden de har barn med. Det er helt unntaksvis noen av de voksne føler for å bli med i voksenvirksomheten. Noe av det mer vellykkede bevegelsen har fått i gang de senere år er FORUT, som har hatt evnen til å nå ut til stadig nye grupper (barnehageaksjoner). Virksomheten drives fram stort sett av ansatte. Det er også tankevekkende at en organisasjon som Blå Kors i Norge nå har flere ansatte enn medlemmer. Dette at man endret krav til totalavhold har betydd svært lite for tilgang av medlemmer. Eksempelvis er det ikke en eneste Blå Kors-forening i Oslo. Hva skal et nytt barn hete? Egentlig kan man la en nyskaping hete nær sagt hva som helst, men det er krevende å innarbeide noe nytt. Det er vanskelig å finne nye navn. Derfor kan man se de merkeligste konstruksjoner. IOGT/DNT vil være et ganske håpløst navn for flere enn de innvidde. Det gjelder naturligvis å finne en betegnelse som er positivt ladet. Bellona er et vellykket eksempel. FORUT er også noe som fungerer bra. Pluss kunne være noe, men er jo opptatt av en bank. Ansvar kan være egnet. Det en meget krevende greie å finne det rette navnet, helst uten et som ikke krever noen nærmere forklaring. Det heter seg at navnet skjemmer ingen, men det er nok ikke helt riktig det. Både for produkter, organisasjoner og enkeltpersoner er navn viktige signaler, profilering. På veien videre kunne man kanskje tenke seg en slags mild fusjonering i første omgang med felles blad, felles administrasjon m.v. fram til en endelig løsning hvor kanskje rollefordelingen Actis/medlemsorganisjonene må komme med i vurderingen. 18 accent nr accent nr

11 Hva vil vi bli? Av Arvid J. Johnsen I løpet av de 60 år som er gått siden jeg selv ble en av de medansvarlige for IOGTs framtid i egenskap av rådsmedlem, har det ikke, trass i mange velmente forsøk, vært frambrakt et dokument om organisasjonens situasjon, kurs og utvikling som på noen måte kan måle seg med denne rapporten hva gjelder situasjonsbevissthet, klarhet og faktamessig kvalitet. Jeg føler derfor sterk trang til både å berømme og takke utvalget for et utmerket arbeid! Sammenslutning? Rapporten beskriver den miserable situasjonen begge organisasjonene er kommet opp i. Mye er selvforskyldt. Begge har passert flere viktige veikryss uten å foreta noen velbegrunnede valg som kunne stabilisert og/ eller bedret situasjonen. Når det er sagt, er det selvsagt nødvendig å presisere at mange sterke ytre krefter har gjort sitt til at ideelle organisasjoner er blitt svekket. Det at vi drøfter en eventuell sammenslutning med DNT, er vel nettopp at vi erkjenner en krisesituasjon. Jeg føler meg trygg på at den analysen rapporten gir av framtidsutsiktene for en virksomhet etter samme mønster som nå, er riktig på de fleste punkter. At det påkaller så vel strukturelle som arbeidsmessige endringer, er klart. En sammenslutning mellom to svake enheter, gir ikke noe mer enn en svak enhet. Det er fristende å vise til resultatet av sammenslutningen mellom NGU og DNTU. Det manglet ikke på tvilere og advarsler. Det gikk som det gikk i dag er Juvente en skygge av NGU anno 1990 med en usynlig virksomhet og et medlemstall på 10 prosent av NGUs fra 80- åra. For så vidt kunne jeg også nevne sammenslutningen av IOGT og NTO i Sverige. Det skjedde med åpenbar begeistring fra de to organisasjonenes ledere og med betydelig skepsis fra gølvet. Jeg kunne selv bivåne begivenheten i Stockholm påsken 1970 i egenskap av leder for NGUF. IOGT rapporterte da ca medlemmer NTO omtrent det halve. Det skulle altså bli en organisasjon med bortimot medlemmer. Fortsettelsen kan være et studium verdt. Snuoperasjon Sammenslutning i seg selv løser ingen problemer. Det som skal til for å oppnå ny blomstring, vil være akkurat det samme om en går videre hver for seg. Den snuoperasjon IOGT må gjøre, kan like godt og enklere gjøres om den blir gjort på egen kjøl. Når det gjelder medlemsmessig styrke ved en sammenslutning, så kan dagens tall ikke brukes som utgangspunkt. Som ved alle andre sammenslutninger av foreninger eller organisasjoner, blir mange lojalitetsbånd brutt. En kan altså ikke undervurdere de forhold som knytter medlemmer til en losje eller til organisasjonen sin. Sammenslutning som prosess blir en slags kriserealisering: Det går opp for medlemmene at håpet om en fortsettelse av det kjente og kjære er truet. Jeg er redd for at slike følelser også kan gjøre seg gjeldende blant en del medlemmer i begge organisasjoner ved en sammenslutning. Navnekomplekset Rapporten peker på flere viktige momenter som må bearbeides om en skal oppnå det som er avgjørende for at en organisasjon skal kunne regne seg som samfunnsfaktor. En behøver ikke være stor for å fungere som en slik. Men en må ha noe å si, ha noe å yte til samfunnets beste, noe som gjør at en blir synlig. Men jeg må også si meg enig i at en organisasjons navn svært ofte vil være viktig for å få gjennomslag i mediesamfunnet og i opinionen. Utvalget sier nøkternt nok at bokstavrekken IOGT ikke har noe innhold. Hvor mange som er i stand til å forbinde bokstavene DNT med noe viktig, vet en vel ikke. Det finnes jo organisasjonsnavn som er blitt allment kjent trass i at det kanskje ikke i utgangspunktet sa så mye om mål og ideologi for eksempel Røde Kors. Det er gjennom handling organisasjonens navn er blitt kjent og ankerkjent. Og her er vi ved kjernen i problemet: Avholdsbevegelsens nokså anonyme tilværelse gjennom mange år. Bevegelsen oppfattes ikke som veldedig eller humanitær, kanskje heller ikke som hjelper for rusavhengige (med unntak for Blå Kors). Den har vel ikke i nevneverdi grad de senere årene markert seg på noe samfunnsområde som i opinionen oppfattes som bærende eller spesielt viktig. Det navnet vi bærer med oss fra 1800-tallet har i sin uttrykte form ikke noen stor appell. Godtemplar roper alltid på forklaring. I den grad det er forståelig for noen, er det muligens egnet til å vekke negative reaksjoner. Kanskje nyssgjerrighet, neppe tiltrekning. Det som er poenget, er jo at navnet må dekke organisasjonens formål og gjennom det dens særpreg. Det gjelder å finne et navn som er så klart og beskrivende at organisasjonen gjennom det vil være presentert. Det å bruke bokstavkombinasjoner som kjennetegn (navn), er jo velkjent og. Eventuell argumentasjon mot dette må vel derfor bli nokså tynn så lenge en ikke finner et navn som er så godt som det må være for å være godt nok. Av Svein Sæterdal Noen tanker om sammenslåing av DNT og IOGT. Jeg har lenge ivret for at DNT og IOGT burde slå seg sammen. Dette fordi ideologien er så lik og medlemstallet så lavt at det blir sløsing med sentralleddets ressurser å ha to separate sentralledd. Det er derfor svært prisverdig at forhandlingsgruppa har kommet med et opplegg/tanker om hva som bør prioriteres i den nye organisasjonen. På lokalplanet bør det for all del ikke foretas noen øyeblikkelig tvangsammenslåing, men la hver grasrot-avdeling gjøre det de synes er best for å skape gode rusfrie samværsopplevelser og støtte så godt de kan opp om de mer overordnede rusgiftspolitiske retningslinjene fra sentralleddet. Slik jeg forstår forhandlingsgruppa legger den vel heller ikke opp til noen slik tvangssammenslutning av grasrotavdelingene. For deg som liker en koselig lokalbank med god kundeservice og rask betjening JOHNNY ÅREKOL ARNE REIERSEN Vi tilbyr alt innen lån, sparing og forsikring! Ring oss for avtale eller kom innom i våre trivelige lokaler i Strandgata 150 Forhandlingsgruppa legger opp til en viss sanering av gode formål organisasjonene hittil har hatt på papiret, men vel i liten utrekning faktisk har gjort noe med. Her er jeg tilbøyelig til å gå enda noe lenger enn forhandlingsgruppa. Jeg synes DNT/IOGT sentralt skal droppe rehabiliterings delen (punkt 6 i forhandlingsgruppa innspill ). Men helt OK om folk lokalt vil drive med dette. Dette feltet kan vi med fordel la være å konkurrerer med Blå kors og andre organisasjoner på. Jeg er også helt enig i at sentralleddet med fordel kan droppe å ha som ambisjoner om å gjøre noe for å organisere frivillighet i befolkningen, skole i organisasjonsarbeid og politisk arbeid, allmenn folkeopplysning, være pådriver for fred og nedrustning, pådriver for utviklingshjelp og etablering og drift av tverrpolitiske organer. I praksis er vel en sløyfing av disse formålene likevel bare kutting av kosmetiske arbeidsoppgaver, som nok ikke gir mye ekstra slagkraft til hovedoppgavene i Samfunnsoppdraget, men det er lettere å kommunisere hva organisajonen er for noe hvis katalogen med formål ikke blir alt for stor. Men hvis ikke Actis gjør noe for politisk skolering på rusmiddelfeltet, bør dog IOGT sentralt ha dette på agendaen. DNT/IOGT bør fortsatt være en avholdsorganisasjon der personlig totalavhold er et krav til fullt medlemskap. Hvor detaljert en skal utforme dette kravet i relasjon til å minske drikke presset eller tjene på rusmiddelomsetning, synes jeg ikke er så vesentlig. Men i og med at vi lever i et rusmiddelliberalt samfunn, bør ikke kravene være så kategoriske at de pr definisjon utelukker mange yrkesgrupper. Organisasjonen sentralt bør også satse sterkere på å få med støttemedlemmer/medspillere som kan være med på enkeltsaker og enkeltarrangementer i et rusfritt miljø, uten å forplikte seg selv til totalavhold. Det ligger mye historie og følelser bak navnene DNT OG IOGT. Men vi må erkjenne at dette nå er navn som bare promiller av befolkningen vet hva er, og at de heller ikke har umiddelbar salgsappell. Jeg vil derfor foreslå et navn som gir et umiddelbart inntrykk av hva slags organisasjon dette er. Forslaget er Rusfri eller Rusfrisoldaritet. Saken om sammenslåing bør absolutt avgjøres på landsmøtene i august 2013! RAGNHILD GLOPPEN accent nr accent nr

12 Accents alfabet Av Paul Bjerke forsker ved DeFacto kunnskapssenter og førsteamanuensis ved Høgskolen i Volda. Men disse oppslagene var et unntak. For mediene har stort sett erstattet omtale av alkoholpolitikk med fordekt alkoholreklame. Aviser og magasiner er fylt til randen avmer eller mindre jålete vineksperter, juleøltesting, druereportasjer og annet stoff som forsøker å gi inntrykk av at drikking ikke først og fremst handler om rus. Dette skjer mens dokumentasjonen på alkoholens omfattende helse- og samfunnsskadelige effekter hoper seg opp. En EU-rapport antyder at sju prosent av alle sykdommer har med alkohol å gjøre årlige dødsfall i Europa skyldes drikking mennesker dør i trafikken av andres kjøring i påvirket tilstand. Fire av ti trafikkdrepte norske sjåfører er selv påvirket. Ni millioner europeiske barn er plaget av at foreldrene drikker. En betydelig andel av all vold i Norge, både overfor kjente og ukjente, utøves av rusede gjerningsmenn. - Po et - I romjula fikk Fremskrittspartiet en viss oppmerksomhet for sitt løfte om å åpne Vinmonopolet på nyttårsaften. Det kan jo bli en morsom forhandlingssak hvis KrF også skal være med i en borgerlig regjering. Det er en svært nær sammenheng mellom tilgjengelighet og pris på den ene siden og totalkonsumet på den andre. Det er like nær sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol i et samfunn og andelen som misbrukes og/eller skades av alkoholbruk eller følger av den. Likevel domineres debatten av det stadige gnålet om de «altfor høye» alkoholavgiftene, billig svensk sprit og kravet om vin i butikkene. Kommuner som legger begrensninger på ølsalg fins snart ikke lenger. I fjor trykket Aftenposten en aprilspøk om at Helsedirektoratet skulle lage en skrekk-kampanje mot alkoholbruk. Når KrF-representanter forsøker å reise debatten blir de nokså konsekvent møtt med hånlatter. Hvorfor er det slik? Hvorfor blir tobakk bekjempet med alle midler, mens alkohol som på alle måter er farligere faktisk pushes av den statseide Gardermoen? Hvordan kan det ha seg at FrP har fått med seg de fleste andre partiene på å gjøre narkotikasalg til det hardest straffede lovbruddet i Norge, mens alkohol blir lettere og lettere tilgjengelig? Ni millioner europeiske barn er plaget av at foreldrene drikker Den enkle forklaringen er at «alle» drikker og at det folkelige engasjementet mot alkohol er så godt som forsvunnet. For hundre år siden klarte en allianse av en avholdsdominert arbeiderbevegelse, den frilynte avholdsbevegelsen og kristenfolket å vinne en folkeavstemning som forbød spritsalg. I dag er avholdsbevegels i praksis død og kristenfolket marginalisert mens arbeiderbevegelsen har droppet kampen mot alkoholen. Den viktigste folkelige motstanden mot drikking kommer i dag faktisk fra muslimske ungdommer i storbyene. I et slikt politisk klima er alkoholrestriksjoner neppe noen politisk vinnersak. Den litt mer spekulative forklaringen er at de dominerende sjiktene av medie- og reklamefolk, byråkrater, politikere og forskere ikke røyker og ikke bruker stoff (muligens med unntak av en dose hasj i ny og ne). Men denne pratende middelklassen drikker. Og i denne typen saker, er det det som bestemmer. (Artikkelen har tidligere vært publisert i Klassekampen) *IOGT samler opp og videresender kortene til Helseog Omsorgsministeren 22 accent nr accent nr signatur Foto: Joakim Aronsen / Nordlys, Ole Morten Melgård / Dagbladet, Eirik Brekke / Bergens Tidende, Knut Egil Wang / Bergens Tidende og Jon Olav Nesvold / Fredriksstad blad. Abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå Norge er et flott land. Samtidig preges byene våre av mye fyll nattestid i helgene, noe som fører med seg vold, bråk og en følelse av utrygghet. Politiet gjør en viktig jobb med å skape trygghet i byene våre. Men det er dessverre ikke nok. Vi trenger også politikere som tar tak i problemene. En ansvarlig alkoholpolitikk med god kontroll, reaksjoner ved lovbrudd, begrensede skjenketider og alkoholavgifter er effektivt for å redusere overskjenking og skjenking til mindreårige. Det vil gjøre byene våre tryggere i helgene. Jeg håper regjeringen fører en god alkoholpolitikk fremover. Vi er mange som ønsker et tryggere uteliv. Alkohol For de fleste IOGTere er alkohol det mest sentrale begrepet. Men hvor mye kan vi om alkohol som stoff? Det vi i daglig tale kaller alkohol, er etylalkohol. Men det er bare ett av mange alkoholer i kjemien. I organisk kjemi er alkoholer en fellesbetegnelse for stoffer som har en hydroksylgruppe, en -OH gruppe, som er bundet kovalent til et karbonatom. Etylalkohol har, som mange helt sikkert vet, formelen C2H5OH. Andre eksempler på alkoholer kan være metanol (som vi gjerne kaller tresprit og har formelen CH3OH), farnesol (som bidrar til å gi rosene duft), glykol (som brukes i frostvæske, C2H4(OH)2). Etanol er en fargeløs væske som løser seg lett i vann og som ublandet er flyktig og lett antennelig. Etanolholdige drikkevarer deles i lovverket inn etter prosentvis innhold av alkohol. Varer med opp til 0,7 prosent alkohol anses som alkoholfrie. 0,7-2,5 prosent omtales som alkoholsvak. Disse har aldersgrense, men ikke krav om bevilling. Produkter med alkoholstyrke mellom 2,5 og 4,7 kalles gruppe 1 og kan med bevilling omsettes i dagligvarehandelen. Sterkere varer kan bare selges på Vinmonopolet. Disse er delt i to grupper: Gruppe 2 ( prosent) og gruppe 3 (brennevin prosent). Brennevin med over 60 prosent er det forbudt å selge som drikkevarer i Norge. Øl og vin er det lov å produsere selv, ikke brennevin (hjemmebrent). Alkohol kan lages av nær sagt alle slags frukter, så som bygg (øl), mais (whisky), ris (sake), druer (vin), epler (cider), kokosnøtter (arak), sukkerrør (rom), honning (mjød) og poteter (vodka og akevitt). Men mange mener stoffet egner seg best til utvortes bruk. Da har det desinfiserende og IOGT i Norge, Torggata 1, 0181 Oslo. IOGT i Norge* Svarsending Oslo kan brukes som rense- eller løsemiddel. Det er også godt egnet som konserveringsmiddel (f.eks. til oppbevaring av organisk materiale). Ellers brukes etanol som kjølemiddel i varmepumper og som drivstoff i biler, eventuelt som tilsetning til bensin (omtales da gjerne som bioetanol). Ordet alkohol kommer fra arabisk (al-kul) og omfattet opprinnelig ulike substanser som var framstilt gjennom destillasjon. Først på 1600-tallet ble ordet brukt med dagens betydning. Alkohol måles i mange sammenhenger i «enheter». I Norge er det mest vanlig å regne 15 ml (13 gram) som en enhet. Det vil si ei vanlig (halv)flaske øl, et glass (15 cl) vin eller et drammeglass (4 cl) brennevin.

13 Avsender: IOGT, Torggata 1, 0181 Oslo B Kontakt IOGT: Henvendelser vedrørende medlemskap, adresse-endringer mv. sendes til adressen over, eller på telefon til Utfordringen Hva bør et IOGT-medlem drive med? Noen mener at det viktigste er å delta på møter. Andre synes det er viktigere å skrive i avisa eller verve nye medlemmer. Atter andre betrakter det å være edru ute på byen som et bidrag til IOGTs formål. I Accent har vi lyst til å slå et slag for mangfoldet. Mange av våre medlemmer ønsker ikke å ta del i så mange organiserte aktiviteter. Men siden de har meldt seg inn i organisasjonen, antar vi at alle er enige om viktigheten av det IOGT står for. IOGT starter en ny minikampanje i disse dager, med fokus på alkoholpolitikk og vold i storbyene våre. Her og nå kan du finne fram ei saks og være med. Kampanjen er i praksis en litt annerledes underskriftskampanje, og bruker et konsept som både IOGT og andre organisasjoner har brukt før. Postkortene som selges til turister viser som regel et glansbilde av en by. Bryggen i Bergen i solskinn, Ishavskatedralen i Tromsø under nordlyset, og operaen i Bjørvika med blikkstille vann. I denne kampanjen snur vi litt på flisa og viser en annen side av byene våre en side vi ikke er så stolte av å vise frem nemlig helgefylla. Vi bruker bilder av faktiske situasjoner i utelivet, hentet fra lokalavisenes dekning av alkoholrelaterte problemer som regel med politiet i sentrum. Vi har laget postkort som Derfor vil vi her på baksida framover komme med tips til enkle, gjerne tidsavgrensede aktiviteter som en kan gjøre hver for seg eller i mindre grupper, uten å gå veldig «høyt på banen». Vi tar gjerne imot tips, erfaringer, oppskrifter og ideer på e-post til: til aktiviteter som du gjerne vil gi som utfordring til alle de andre. Delta i postkort-aksjonen viser noen av de største byene våre, i tillegg til et for hele landet som skal kunne brukes utenfor byene. Målet med aksjonen er tredelt. Vi skal vise oss fram ved å få folk til å signere postkortene på stands, vi skal vise at mange ønsker en ansvarlig alkoholpolitikk, og vi skal gi folk på gata en mulighet til å engasjere seg i skjenkepolitikken på en enkel måte. Sånn gjør du for å delta her og nå: Klipp ut postkortet >> Signer nederst til venstre på baksida av det Putt det i postkassa (porto er allerede betalt) Vi samler opp postkortene vi får inn til kontoret gjennom året, og overleverer dem høytidelig til Helseog omsorgsministeren senere. Norway by night

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen i region Sør- Norge 2. Bli en viktigere regional premissleverandør i debatten

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Arbeidsplan 2014-2015

Arbeidsplan 2014-2015 Arbeidsplan 2014-2015 OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen 2. Bli en viktigere premissleverandør i debatten om ruspolitikk og ruskultur RUSMIDDELPOLITIKK

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013!

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsmøte 2013 ble avholdt på Solsiden Scandic hotell i Trondheim lørdag 15 Mars. 23 Stemmeberettiget var til stede. Styret 2013 besto av: Leder Nest leder/kasserer

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Gevinsten ligger i åpenheten» «Gevinsten ligger i åpenheten» Flasketuten peker på kultur! Camilla Lynne Bakkeng Fagansvarlig og seniorrådgiver, Akan kompetansesenter 1 Innhold Arbeidsplassen unik forebyggingsarena Policy som virkemiddel

Detaljer

Protokoll landsstyremøte 2 2013-2015 26. og 27. april 2014

Protokoll landsstyremøte 2 2013-2015 26. og 27. april 2014 Protokoll landsstyremøte 2 2013-2015 26. og 27. april 2014 Tid: 26.november 0900-1800 og 27.november 0900-1200 Sted: Torggata 1 Tilstede: Hanne Gade Ringdal, Nils Johan Garnes, Sonja Jacobsen, Berit Langseid,

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

NYORG: Utviklingsplan 2014-2024

NYORG: Utviklingsplan 2014-2024 NYORG: Utviklingsplan 2014-2024 Samfunnsoppdrag NYORG skal bli en av Norges viktigste ruspolitiske organisasjoner. Utdyping og diskusjonspunkter Mulige utviklingsmål 2024 Vi må definere vår spesielle tilnærming

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet FORELDRE- MØTE NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet Programmet er en forskningsbasert metode som

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv «Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 Alkohol i et livsløpsperspektiv «Arbeidsplassen vår Helsefremmende eller helseskremmende?» Seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng Akan kompetansesenter

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

DELTAKERE MED STEMMERETT DELTAKERE UTEN STEMMERETT FORFALL SAKER BEHANDLET VEDLEGG

DELTAKERE MED STEMMERETT DELTAKERE UTEN STEMMERETT FORFALL SAKER BEHANDLET VEDLEGG DELTAKERE MED STEMMERETT Amanda Rose Stratford Gamst Martin Gjøen Kristoffer Holm Øyvind Kind Robertsen Sveinung Knutsen Nøding Sara Hauge DELTAKERE UTEN STEMMERETT Sigrid Ragnarsdatter Steinsland Kjetil

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO

Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO Vikingene drakk friskt Det er funnet rester av vin og mjød i graver i Danmark fra 1100

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen.

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. Side 1 av 5 Av Gøril Huse 19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13 17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. TV 2 Nettavisen følger

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no 1 Hva er Akan? Akan kompetansesenter Partenes verktøy for forebyggende arbeid i praksis Akan-modellen En modell for å forebygge

Detaljer

Høringsnotat. 27. januar 2014

Høringsnotat. 27. januar 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk

Detaljer

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan er situasjonen? Forbruk av alkohol blant 15-20-åringer har gått ned Forbruket

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Gevinsten ligger i åpenheten» «Gevinsten ligger i åpenheten» Alkoholpolicy som virkemiddel Seniorrådgiver Jarle Wangen Jarle@akan.no 1 Eiere: Akan kompetansesenter partenes verktøy Referanseråd: Noen tusen Akan ressurspersoner lokalt

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen 1 Akan kompetansesenter 2013 400 oppdrag 30 åpne kurs 800 veiledningssamtaler 4 400 besøkende/mnd 85 mediesaker Alkohol Illegale rusmidler

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge Rusforebygging Oppstartsamling PREMIS 2011 Siri Haugland Kompetansesenter rus Region Midt-Norge 1 2 3 4 Sosialisering I forhold til alkoholbruk starter sosialiseringen ift. tidlig. Det ser ut som barn

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-2008 1 TA nettavisa - respons på hvit måned herre hær e tøv. Forbannja bedrevitere, la mæ sup brennvin. Vil heller ha

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

UBC Kongressenter Ullevaal Stadion, 24. oktober 2013. AKAN - dagene

UBC Kongressenter Ullevaal Stadion, 24. oktober 2013. AKAN - dagene UBC Kongressenter Ullevaal Stadion, 24. oktober 2013 AKAN - dagene Virksomhetsidé: Beskytte samfunnet og sikre staten inntekter. Hovedmål: Motvirke ulovlig inn- og utførsel av varer Riktig fastsettelse

Detaljer

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet FORELDRE- TREFF NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet Å bli tenåring [2] Å utvikle seg fra barn

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer