Sjømannskirken i Rotterdam 3/2014 BUDSTIKKA. Velkommen!

Transkript

1 Sjømannskirken i Rotterdam 3/2014 BUDSTIKKA Velkommen!

2 Støtt vårt arbeid Takk for at du leser Budstikka i pdf utgave. For mange er dette en minst like god måte å lese om vårt arbeid som det er å få den på papir. Den betyr også at du får den raskere enn det de andre gjør, samt at du alltid kan finne den igjen. Å publisere Budstikka elektronisk sparer oss for penger, en ekstra bonus som vi setter pris på. Sjømannskirken er en frittstående organisasjon, som må samle inn over 60% av sine driftsmidler selv. Den norske stat dekker det meste av lønnsmidlene, men det er også alt. Resten må Sjømannskirken selv stå for. For Sjømannskirken i Rotterdam betyr det at bortsett fra lønnsmidlene så må alle våre midler samles inn lokalt og vi er dermed helt avhengig av gaver for at vi skal kunne ha en varm og åpen kirke Du kan lett støtte vårt arbeid ved å gi en gave her: Ved å passe på at gaven her gis til Rotterdam kommer den uavkortet til vårt lokale arbeid. Vi takker på forhånd for gaven! For de siste nyhetene fra Sjømannskirken: Våre nettsider: Facebook: facebook.com/sjomannskirkenirotterdam Mest av alt: Velkommen til Sjømannskirken i Rotterdam 2

3 Historiske SKIP MS Astrea er nok et kjent navn for de som har bodd i Rotterdam i en lang tid. Den var på 3190 brt og startet ruren mellom Bergen o g Nederland i Historien er litt uklar, men det kan se ut som den gikk i ruten frem til SJØMANNSKIRKEN I ROTTERDAM Sjømannskirken i Rotterdam - Noorse Kerk Bladet kommer ut med 4 nummer i året. Ansvarlig redaktør: Ole Andreas Holen Redaktør: Håvard T. Osland Forsidefoto: Velkommen til Sjømannskirken gjennom vår flotte nyoppussede portal. Her sitter noen turister fra skoleskipet Gann. Foto: Aslaug Sikveland Haugen Kirkens adresse: Westzeedijk AP Rotterdam Telefon/kontakt: Telefon: +31 (0) IP telefon E-post: rotterdam@sjomannskirken.no Nettsider: Kirkens åpningstider: Tir: Ons, tor og lør: Søndag: Mandag og fredag: Stengt Utover de faste åpningstidene viser vi til våre annonserte arrangementer. Ole Andreas Holen Sjømannsprest/ daglig leder Tlf: +31 (0) oah@sjomannskirken.no Åse Skarpengland Vertskap Tlf: +31 (0) ask@sjomannskirken.no Josephine Lindstrøm Diakonal medarbeider pt.i permisjon jli@sjomannskirken.no Kirkerådet Leder: Ellen A. Groeneveld E-post: ellen.groeneveld@elkem.no Familiedagen Elin De Wit Tlf: Dagklubben Kirsti v. d Bos Tlf: Håvard T. Osland Diakonal medarbeider Tlf: +31 (0) hto@sjomannskirken.no Menno Skarpengland Diakonal medarbeider msk@sjomannskirken.no Ingrid Aelbers Sekretær Tlf: +31 (0) iae@sjomannskirken.no Nattklubbens Basarverksted Karianne Treffers Tlf: Svanhild Schmidt Tlf: Tirsdagsklubben Den Haag Elisabeth Horsman Tlf: Nyttige kontakter: Den norske Ambassaden: Eisenhowerlaan 77J NL-2517 KK The Hague Tlf; +31 (0) Royal Norwegian Consulate General (Honorary) Ellen Aarvaag Groeneveld Besøksadresse: Klompenmakerstr 3, 2984 BB Ridderkerk Postadresse: P.O. Box 9234, 3007 AE Rotterdam Besøk etter avtale. Tel.: /6 Fax.: Velferden Willem Arntzenius +31 (0) E-post: ngss.rotterdam@sjofartsdir.no ANSA Nederland Anna Holm Heide E-post: landsleder.benelux@ansa.no Vereninging Nederland-Noorwegen Sissel De Vries Skjøthaug Tlf: +31 (0) Kontonummer: Nederland Bank: NL57ABNA Post: NL18ING Norge Sparebanken Sør:

4 Tanker jeg tenker Andakt I Bakvendtland Hjemme i Norge har vi vært opptatt av Alf Prøysen i det siste. I sommer er det hundre år siden han ble født, og det er blitt behørig markert, særlig i bygdene rundt Mjøsa. I hjembygda Ringsaker ble han feiret med et helt nytt Prøysenhus og stor festivitas. Folk som kjente Alf Prøysen, kan fortelle at han gjennom livet holdt fast ved sin enkle kristne barnetro, og det er ikke vanskelig å finne spor etter den i deler av diktningen hans. Julekveldsvisa, som til og med er kommet inn i den nye salmeboka, er en ren gjendiktning og genial framstilling av juleevangeliet, og Du ska få en dag i mårå formidler på en dagligdags måte det mest genuine i hele kristendommen: Evangeliet om tilgivelse og ny nåde hver dag! I min første preken i sjømannskirka i Rotterdam tok jeg utgangspunkt i ei helt anna vise av Prøysen, nemlig visa om Bakvendtland. Den tror jeg Prøysen skrev som et rent underholdningsprodukt til bruk i barnetimen for de minste i radioen. Noen dypere mening har den neppe, men ordet bakvendtland, som gir visa navn og går igjen i refrenget, gir stoff til ettertanke og refleksjon andakt. I Bakvendtland blir ting snudd på hodet. Tilvente skikker og vaner gjelder ikke. Alt er annerledes, og hverdagen blir fylt av overraskelser. Derfor sier Prøysen at folkene i bakvendtland er både tøysete og rare. I Bibelen kan vi også lese om bakvendtland. Der møter vi også noen som framstår som litt rare, men aldri tøysete. Der inneholder talen om bakvendtland dypt alvor. Selve ordet finnes ikke. Det har nok dikteren fra Ringsaker funnet på, men bakvendtlandet beskrives i maleriske bilder og med den litt gåtefulle benevnelsen Guds rike. Jesus kom til vår verden som ambassadør for dette riket. Han ga det kropp og ansikt gjennom det han formidlet med ord og handlinger. Derfor er innholdet tydelig om navnet er gåtefullt. I vår virkelighet er det ofte slik at de som har makt og penger, blir beundret og hedret. Hadde jeg bare vært som en av dem! tenker vi iblant. Ofrer vi taperne en tanke, er den gjerne farget av nedlatende ringakt. I Guds bakvendtland er det motsatt. Der er det de som på en eller annen måte faller utenfor, som blir stående igjen som vinnere! De som peker på sin egen fortreffelighet og stoler på det de selv har fått til, ligger langt dårligere an. Som det heter i et par linjer fra en enkel salme: Han ser de små og svake og elsker nettopp dem. Og videre: De sultne gir han gaver, de rike sendes bort. (Vi synger med Maria, Norsk salmebok nr. 131) Eller som Jesus selv nokså provoserende sier det i det som ble min første prekentekst i Rotterdam: Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. (Luk 5,31-32) Jeg som skriver dette, og dere som leser det, lever sannsynligvis gode og pyntelige liv, alle sammen. Samtidig vet vi innerst inne at vi faller gjennom når vi måles mot Guds krav om fullkommen kjærlighet til ham og vår neste. Stoler vi på vår egen fullkommenhet, går vi i fella. Da stiller vi oss sammen med de rike som sendes bort! Stiller vi oss derimot blant de små og svake, åpner vi slusene for Guds kjærlighet, nåden og tilgivelsen. Kanskje blir vi litt rare, men ikke tøysete! Slik er det i Guds gode bakvendtland! Johs. Fjellseth, sommerprest «Et lite stykke Norge i Nederland» Vi er enda i jubileumsåret for vår hundre år gamle sjømannskirke i Rotterdam Julemarkedet blir høsten store markering med sine 90 år siden starten i til 16. november åpner basaren med lansering av jubileumsboken. Uten kjærlighet og handlekraft hadde ikke kirken stått der i dag. En kald og stjerneklar kveld 3. oktober 1941, angriper allierte fly Rotterdam. En brannbombe treffer presteboligen og ilden sprer seg under skifersteinene. Snart brenner presteboligen og leseværelse. Det flammer opp på innsiden av kirketårnet og kirkeklokken begynner ringe av varmen. Hele kirken, bygget i norsk tre, reist av snekkere fra Strømmen trevarefabrikk i 1914, står i fare for å brenne ned. I den kullsvidde safen i den nedbrente presteboligen fant sjømannsprest Salvesen tegningene av kirken etter flyttingen i 1937, slik at de kunne begynne gjenreisningen. Om de ikke fikk gjort det raskt, ville også kirkerommet forfalle og kanskje aldri reises igjen. Mye har vært bevart i safen i sjømannskirken i Rotterdam. Der fant jeg Kallsboken fra 1904, sjømannsprest Saxes fotoalbum fra 1914 og tegningene etter gjenreisningen Jeg ser for meg at Kallsboken lå i den svartbrente safen i Kallsboken er sjømannsprestenes egne håndskrevne beretninger fra tiden de var stasjonsbestyrere her. Det er sjømannskirken sin egen hukommelse fra De hollandske havner, med opptegnelser fra et 138 år gammelt liv. Det er ingen fullkommen krønike, mer som en dagbok full av huller. Jeg fant mye mer. Brev, bilder, kvittering og protokoller, spor etter dem som ville fortelle og bevare trekirkens historie. I Rotterdam fant jeg en levende sjømannskirke og et åpent hjem. Derfor er denne boken så mye mer enn en historiebok, den er full av levende mennesker. Noen er tidsvitner, andre har slitt dørt ersklene jevnlig. De har lagt liv og sjel i å holde bygg og fellesskap levende. Denne boken er til alle dem som kjente seg hjemme her, nordmenn og nederlendere. Den er en takk og hyllest til alle dem som la igjen litt av seg selv i denne kirken. En praktbok i farger på over 300 sider på norsk og nederlandsk med ett opplag på tusen bøker er fullfinansiert, og det meste med lokale gaver. Det er rett og slett fantastisk. Over hundre bøker er forhåndsbestilt. Ditt kjøp er derfor også en gave fra deg til kirkens fremtid. Takk for gaven. Ole Andreas Holen, Sjømannsprest/daglig leder 4

5 Språkambassadøren Margrethe Skeie er en engasjert kvinne, spesielt innenfor språkopplæring av barn. I tillegg til å være lærer på en nettskole driver hun Norskundervisning fra sitt hjem i Gouda. Budstikka har prøvd å bli litt bedre kjent med både henne og arbeidet hun driver. Margrethes interesse for språk kommer ikke fra intet. Før hun kom til Nederland hadde hun studert norsk og italiensk ved Universitetet i Oslo, og har et hovedfag i lingvistikk. Hun arbeidet i flere år som lektor i skolen, og med utvikling av informasjon og kunnskapssystemer i et datafirma. For som så mange andre, så var det kjærligheten som brakte Margrethe til Nederland. Hun kan fortelle oss at det var absolutt ikke selvsagt at Nederland skulle bli stedet. En lang norsk fødselspermisjon gjorde at hun våget å prøve seg på å flytte, og hun har blitt her siden den gang. På spørsmålet om hun trodde hun skulle bli her resten av livet kan hun fortelle oss: «Det var meningen at ekteskapet skulle vare livet ut. Jeg hadde en retrettmulighet ved slutten av fødselspermisjonen, men den hadde jeg egentlig lagt inn for å tvinge meg selv til å våge spranget. Om jeg skal begraves fra sjømannskirken i Rotterdam, får vi se på. Jeg håper ikke det.» Lær barna norsk Interessen for norskundervisning for barn oppstod når lingvistiskeren var blitt mor. Som hun sier; «Jeg visste nemlig noe som ikke alle vet: At barn som vokser opp med to språk rundt seg kan bli så godt som morsmålsbrukere i begge språkene.» Og dette er et felt som engasjerer henne. Margrethes syn er at språkopplæring er en naturlig del av oppdragelsen for barn som står med en fot i ulike land. At en naturlig allmenndannelse for barna er å få kjennskap til både språk, kultur, geografi, tradisjoner og allmenndannelse. Norskundervisningen kan levere materiale til deres selvforståelse og kan være med på at de bedre kjenner til sin egen språklige og kulturelle bakgrunn. Margrethe forklarer oss «Vi er foreldrene, det er vårt ansvar å oppdra barnet. Det betyr at vi ønsker å overføre en del praktiske og intellektuelle ferdigheter, noen etiske verdier som vi setter høyt, et visst nivå når det gjelder omgangsformer og dannelse, kanskje en musikalsk basis, eller gleden ved å drive med sport, og en hel masse andre ting. Det meste av dette får vi hjelp til å overføre til barna våre: via dagligskolen, fritidsaktiviteter, media, og hele samfunnet forøvrig. Men når det gjelder norskheten står foreldrene i mye større grad alene som forbilder og veiledere. Og også foreldre som har et klart ønske om at barna skal bli norske, kan ha problemer med å sette ord på hva denne norskheten består i.» På nett og i det virkelige livet Før ga staten tilskudd til gruppeundervisning i Nederland. Det er det slutt på. Nå er det bare nettskolene som får tilskudd. Det betyr at barn i grunnskolealder (6-16 år) har rett til et undervisningstilbud over nettet, som foreldrene ikke behøver å betale for. Margrethe er selv lærer på en av de to godkjente skolene. Hun kan fortelle oss at selv om opplegget er bra, så er det ingen tvil om at nettundervisning krever en sterkere disiplin fra elevene enn det gruppeundervisning gjør. For å kunne bøte på de svakhetene som nettbasert undervisning har, så har Margrethe startet opp et tilbud 5

6 på toppen av dette, nemlig «Lørdagsskolen» som hun driver utfra sitt eget hjem i Gouda. Lørdagsskolen gir rom for å være sammen med andre barn i samme situasjon, og ikke minst en kan gjøre andre ting som gjør norskundervisningen mere morsom. Skolen skal være et sted der også leken er en del av språkopplæringen. Årets hovedtema er vikingetiden, og det blir satt av tid til å lage vikingmat, spille vikingsport også videre. Margrethe kan fortelle oss at fokuset på lørdagsskolen ikke ligger så mye på rettskriving og grammatikk, men at elevene skal få rikelig tid til å lese, samtale, snakke og skrive selv. Lørdagsskolen møtes annenhver lørdag gjennom skoleåret, de er en fin liten gruppe nå, men tar gjerne imot flere elever. Språk og sang Utover å undervise i norsk så arbeider Margrethe også med å utvikle undervisningsopplegget i «Norskskolen». Aldrende foreldre i Norge har de siste årene også tatt en del fokus. Men hun kan også fortelle oss at hun har begynt med noe helt nytt: «Som en ren luksus har jeg begynt å ta sangtimer nå i høst. Det gjør godt både i kroppen og i sjelen. Noen følger mindfulnesstreninger. Jeg tar sangtimer. Jeg tror virkningen er langt på vei den samme.» Selv om hun er norgespatriot så er Margrethe også glad i Nederland. Vi spurte henne om hun hadde et favorittsted å dele med leserne «Jeg er glad i polderlandskapet rundt Gouda, hvor jeg bor. Der kan jeg både sykle, gå tur og gå på skøyter. Jeg liker at man kan se så langt. Noen ganger, særlig om vinteren, kan man få den samme følelsen der som på skitur på vidda. Noe med luften, vinden, himmelen og måten man blir kald i ansiktet på. Og hvis man tenker hardt på en flat fjellvidde, så savner man ikke oppoverbakkene noe særlig heller», avslutter hun. Vil du vite mere om Lørdagsskolen: eller kontakt Margrethe direkte på E-post: noorsinnederland@xs4all.nl Mobil: Vinn Rorbuferie i Vesterålen Og andre flotte gevinster i vårt Jubileumslotteri 1. premie En Ukes rorbuferie inkl. frokost for 4 personer Gitt av Vesterålen Kysthotell/Vrijhof Anchors 2. premie Bilpakke for 5 personer Hirtshals-Kristiansand t/r Gitt av Color Line 3. premie 2 stk reisesjekker av 250. Kan brukes på ferie i Norge Gitt av Norgesreiser 4. premie Flott Damesykkel 5. premie Espressomaskin 6. premie Norsk ullgenser Gave fra Norlender 7. premie Luksuriøse røkte laksesider Gitt av Lerøy Seafood/Rohde Vis Lodd koster kun 1 per stk,10 lodd 9 Kjøpes på kirken eller bestill på epost: rotterdam@sjomannskirken.no Trekkes på julegrøten i desember. Vinn en drømmeuke i Vesterålen! Kjøp lodd og støtt kirken i Rotterdam 6

7 Jubileumsboken Årets julegave - lansering under julemarkedet Jubileumsboken er ikke et historieverk, men et blikk inn i en levende kirke. På mer enn 200 sider blir vi tatt med inn i sentrale begivenheter i kirkens historie, portretter, anekdoter og bilder fra Sjømannskirkens liv i Rotterdam. Et stort arbeid er lagt ned i denne praktboken. Boken er tospråklig, på norsk og nederlandsk og er en flott gave å gi bort. Prisen på boken er 52 Frem til lansering gir vi 20% rabatt Bestill på rotterdam@sjomannskirken.no Boken vil ha sin endelige lansering under julemarkedet hvor den også vil bli solgt. Velkommen til kirken på boklansering! 7

8 Fra hav og havn Vafler og prat med sommerpresten Denne sommaren har kåna mi Kirsti vore vertskap i to veker og eg vore prest i tre veker i Rotterdam. Borna har kosa seg i hagen, parken og sømjebassenget i den svenske kyrkja. Dette er kjenningsmelodien til korleis vi har hatt det denne sommaren, for vi har hatt det like bra i år som då vi var innom her i fjor. Tekst og foto: Magnar Hellesøy Buforholda gjer at det er med glede pappa kan reise ut i havna og gå på båt og plattformbesøk, for borna er trygge i dei rolege omgjevnadane i Rotterdam. Sjølv om fortau, sykkelsti, trikkeskjener, veg og nytt tog gjer at det er utfordrane å lære borna å være ordentleg redd for alle farane som finst når ein skal krysse ein veg. Når sjømenn er ute på havet er det mange ting som kan vera farleg. Det kan vera bra å tenkje gjennom kva det er som er bra for ein sjømann og kva ein sjømann er oppteken av i dei vekene el månadane han er på dei sju hav. Eg hadde lenge planlagt å gjere noko ekstra ut av eit besøk. Sommarbesøkja mine i havna vil det slik at eg særleg fekk besøkje plattforma Rowan Gorilla mange gonger. Det førte til mange gode samtalar med normenn om bord og sjølvsagt også mange folk frå ulike nasjonar. Ein dag då eg gjekk min faste runde ombord på Rowan Gorilla med dagens aviser, kom det ei dame og spurte meg om eg hadde vafler? Ho hadde høyrt at sjømnnskyrkja serverer vafler og lurte ganske enkelt på om eg kunne ta det med ut på plattforma neste dag? Eg sa at det kunne eg gjera og dermed måtte Marry sette vaffelpressa i gong, ein ekstragong. Den alltid blide Marry-husmor gjorde dette med eit smil og neste ettermiddag fekk nordmenna om bord og nokre engelskmenn servert vafler i kafipausen kl Du tenkjer kanskje at det ikkje hadde så mykje å sei, sidan alle jo får all den maten dei treng ombord, men det som gjer sjømannskyrkja så kjent er jo at vi serverer meir enn vafler. Som dåke ser av bilete var det tre unge menn som gler seg over vaffelserveringa og som villeg stiller opp til eit bilete då bladfyken spør om eit. Bileta i deira indre må vi ta vare og formidle vidare til alle dei menneskja vi møter. Vi har ein sterk bodskap med eit sant evangelie. Evangeliet om Jesus er den fyrlykta som viser veg for sjømannskyrkja og som alltid vil vere rettesnor for kyrkja si verksemd. La oss sørge for at "kjerka" alltid har eit trygt ankerfeste i Guds ord og at evangeliet vert frimodig forkynt på gudstenester, møter, i havna og der personalet ved kyrkja til ei kvar tid ferdast. Ei havnevakt er over for denne gong, det beste med denne havnevakta var dei smilande sjøfolka som tok imot ein Bibel til sin båt, og den mannen som fekk ein Bibel og aldri før hadde lest i ein bibel på sitt språk! 8

9 Familien Skarpengland Nytt vertskap på kirken Både Åse og Menno er kjente med Sjømannskirken og i menigheten. Åse var en av våre første ettåringer i 1993 til I skoleåret 2011/2012 bodde hele familien også i Rotterdam. De burde derfor være kjent, for mange både i menighet og spesielt på familiedag. Familien på fem vil være på plass i løpet 8. oktober og blir insatt på gudstjenesten 12. oktober. Vi gleder oss til de kommer og starter sin tjeneste her i Rotterdam Her er en liten egenpreseentasjon, skrevet av Åse: Etter et aldri så lite studie opphold i Den Haag fra endte vi opp i Norge. "Vi" er Menno van Rooij, den gang ung og lovende hotell spire nyansatt på Radisson- Blu, Tromsø. Nå, 39 år, økonomimann, far til tre, syklist, og ivrig mosjonist som fikser og ordner omtrent alt fra elektriske problemer til matlaging. "Jeg" Åse van Rooij Skarpengland, den gang ung og så forferdelig lei av konseptet "student" og det å studere at jeg fikk meg jobb som flyvertinne i SAS. Nå, 42 år, kirketjener i Vennesla kirke, mor til de samme tre som Menno, glad i å reise, håndarbeid og å gå turer med det mest hårete familiemedlemmet, Puck, en Engelsk Cocker Spaniel av fargen svart. Sverre er eldstegutten vår. 11 år og syns at fotball er den viktigste sporten i hele verden. Både å se på og å spille selv. Han liker å bade, sykle og trives best sammen med beste-kompisen sin Mathias som vi jevnlig har bestilt besøk av. Ingeborg er 9 år og liker hest og streetdance. Hun er den av barna som har en helt spesiell kjemi med Puck og tar oppgaven med å dressere Puck meget alvorlig. Det syns Puck også. Solan er 5 år og et opkomme av kos og klem. Heldigvis for oss deler han villig! Han gleder seg til å begynne på skolen, og det er bra, for Solan er nok den av oss som ikke snakker så mye nederlandsk, og han kommer med stadig nye nederlandske ord han gjerne vil lære oss...og alle nederlendere ellers som ikke aner at det finns flere ord i dette språket enn først antatt. Puck er som sagt hunden vår. Hun har bestemt seg for at det Menno sier, skal hun tenke på. Det Åse sier, gjelder. Særlig hvis Åse tar frem sinna-stemmen på tredje forsøk, da virker ørene plutselig helt utmerket. Puck er utrolig snill og en nydelig hund, syns vi. Hun kommer fra Zwolle og er to år. Vi gleder oss veldig til å ta fatt på små og store oppgaver på sjømannskirken, og til å hilse på dere alle. Mange varme hilsener fra Menno, Åse, Sverre, Ingeborg og Solan En presentasjon kan selvsagt bare si så mye. Vi håper at mange tar turen på insettelsen og i tiden etterpå for å hilse på og bli kjent med denne spreke nye famiilen som skal være sammen med oss 9

10 Julemarked Amsterdam: Nassaukerk, De Wittenstraat 114 Lørdag 8. november Søndag 9. november Sjømannskirken i Rotterdam Torsdag 13. nov Fredag 14. nov Lørdag 15. nov Søndag 16. nov Sjømannskirken i Rotterdam inviterer deg til det årlige julemarkedet i Rotterdam og i Amsterdam, i år for 90. gang i Rotterdam. Du vil finne et stort utvalg av velkjente norske kofter, gensere, smykker, håndarbeid, julepynt og norske delikatesser. Norske smørbrød, hjemmelagede kaker, kaffe og te vil bli servert i vår kafé. Ta med familien og venner for en unik smak av Norge! Inntektene fra julemarkedet vil gå til vedlikehold av vårt vakre, fredede kirkebygg og våre mangfoldige aktiviteter i Nederland Veibeskrivelser finner du på Konfirmant 2015? Konfirmantene møttes første gang 7. september, og du kan fremdeles bli med om du vil. Vi kan love flotte leirer i Hamburg oktober og i London mars. Månedlig undervisning og deltakelse på Gudstjenester, skipsbesøk i en av verdens største havner, deltakelse på julemarked. Og en spennende tid med mange fine stunder på kirken. Er du interessert i å være konfirmant i Sjømannskirken, ta kontakt med Sjømannsprest Ole Andreas Holen oah@sjomannskirken.no Konfirmasjonen er en del av trosopplæringen og vi vil at alle skal kunne være med, også på leirene. Vi yter økonomisk støtte til de som skulle ha behov for det. Det er snart julemarked Vi trenger din hjelp! Den 13. nov kl åpner det 90. julemarkedet sine dører. For å få til et flott julemarked trenger vi mange frivillige. Det er mange oppgaver som skal løses under julemarkedet. Varer skal selges, smørbrød skal smøres og kaffe skal kokes. Og det er bare noen av oppgavene. Jo flere hender, jo mere moro kan vi ha det Også i Amsterdam, 8. og 9. november trenger vi flere flittige hender som kan hjelpe til Kan du hjelpe oss? Ta kontakt med kirken og skriv deg på listen, eller send en til ire@sjomannskirken.no Hvis du også kan bake en kake - vær så snill å gi beskjed om hva slags. Tusen takk og vel møtt. Ingunn Reinke 10

11 Kirkekalender Følg med på eller meld deg på vårt ukentlige nyhetsmail OKTOBER Onsdag 1. Familiedag og småbarnssang kl Middag for alle Søndag søndag i Treeningshetstiden Familiemesse m/dåp kl Utdeling av 4-årsbok Ved Ole Andreas Holen Tirsdag 7. Nattklubbens basarverksted kl Onsdag 8. Familiedag og småbarnssang kl Middag for alle Den nye vertskapsfamilien ankommer, bli med og ønsk velkommen Torsdag 9. Dagklubben kl Søndag søndag i Treeningshetstiden Gudstjeneste kl Innsettelse av familien Skarpengland Ved Ole Andreas Holen Mandag 13. Sydag kl Tirsdag 14. Nattklubbens basarverksted kl Onsdag 15. Familiedag og småbarnssang kl Middag for alle Søndag søndag i Treeningshetstiden Gudstjeneste kl Ved Odd Bjøreby Tirsdag 21. Nattklubbens basarverksted kl Onsdag 22. Familiedag og småbarnssang har høstferie Torsdag 23. Dagklubben kl Fredag 24. til søndag 26. Konfirmantleir Søndag 26. Bots og bønnedag Reformasjonsgudstjeneste i kl I Andreas Kerk Ingen gudstjeneste på Sjømannskirken som blir åpen fra Tirsdag 28. Nattklubbens basarverksted kl Onsdag 29. Familiedag og småbarnssang kl Middag for alle NOVEMBER Søndag 2. Allehelgensdag Øving kl Familiemesse kl Middag kl Ved Ole Andreas Holen Tirsdag 4. Nattklubbens basarverksted kl Onsdag 5. Familiedag og småbarnssang kl Middag for alle Torsdag 6. Dagklubben kl Lørdag 8. og Søndag 9. Julemarked i Amsterdam Nassaukerk, se info på side 7 Søndag Søndag i treeninghetstiden Gudstjeneste kl Ved Per Oscar Berg Rigging til julemarked kl Tirsdag 11. Nattklubbens basarverksted kl Onsdag 12. Ikke Familiedag eller middag Torsdag 13 - Søndag 16. Julemarked i Rotterdam Se mer informasjon på side 7 Søndag Søndag i treeninghetstiden Gudstjeneste kl Ved Per Oscar Berg Tirsdag 18. Nattklubbens basarverksted kl Onsdag 19. Familiedag og småbarnssang kl Middag for alle Torsdag 20. Dagklubben kl Søndag 23. Domssøndag Gudstjeneste kl ved Per Oscar Berg Onsdag 26. Familiedag og småbarnssang kl Middag for alle Søndag søndag i advent Gudstjeneste kl Ved Per Oscar Berg DESEMBER Onsdag 3. Familiedag og småbarnssang kl Middag for alle Torsdag 4. Dagklubben kl Lørdag 6. Julegrøten kl Lys Våken fra kl Se informasjon på neste side Søndag søndag i advent Familiemesse kl Lys Våken barna synger julemusikalen Ved Ole Andreas Holen Julegudstjeneste i Dusseldorf kl Ved Per Oscar Berg Onsdag 10. Familiedag og småbarnssang kl Middag for alle Søndag søndag i advent Gudstjeneste kl ved Ole Andreas Holen Julegudstjeneste i Alkmaar kl Per Oscar Berg Onsdag 17. Familiedag og småbarnssang kl Middag for alle Juleavslutning Søndag søndag i advent Nordisk Gudstjeneste kl Den svenske kirken i Parklaan 5 Sjømannskirken åpner kl Onsdag 24. Julaften Familiegudstjeneste kl Ved Ole Andreas Holen Julekveld på kirken kl Påmelding Torsdag 25. Juledag Høytidsgudstjeneste kl Ved Ole Andreas Holen Søndag 28. Gudstjeneste kl Ved Per Oscar Berg Juleprogrammet er fremdeles under utarbeidelse. Fullstendig utgave kommer i neste utgave av Budstikka. 11

12 Dette skjer! Følg med på eller meld deg på vårt ukentlige nyhetsmail Familiemesser Vi fortsetter vår tradisjon med familiemesse første søndag i måneden. Vi satser litt ekstra rundt familiedagen på onsdagen før familiemessen med eget opplegg for de ulike aldersgruppene. Julemusikal Messe for store og små med Høsttakkefest og utdeling av 4 årsbok 5. oktober kl Når det er høsttakkefest takker VI Gud som skapte alt og som lar allting vokse og gro. Vi gleder oss over alt det som vi kan høste inn fra jorda og trærne. Ta gjerne med druer fra hagen, gulerøtter epler som vi bærer inn på alteret. De som vil tar med seg en matrett til en felles buffet, salat, pai eller kake til dessert. Så deler vi broderlig ved kirkekaffen. Onsdagen før forbereder vi festen lager vi ny alterduk med fargetrykk og lærer ballongvisa. Vi øver på norske små dikt og andre oppgaver til gudstjenesten. Blir du fire år i år eller fikk du ikke fireårsboka i fjor? Da får du boka om Linda og den lilla kirka og den lille kosegrisen. Si fra om du vil ha bok til oah@sjomannskirken.no Messe for store og små Allehelgesdag 2 November kl (Merk tiden) Allehelgensdag minner vi alle dem som er døde og som vi sørger over. Vi spiller fin musikk og tenner lys for dem som vi savner. Noen har mistet sin livsledsager gjennom et langt liv. Noen barn har mistet sin bestefar eller bestemor. kl til forberedelser kl ALLEHELGENSMESSE FOR STORE OG SMÅ kl Vi spiser middag sammen (påmelding) Vi gjentar suksessen fra i fjor I år blir det kjente og kjære julesanger som blir sydd sammen med juleevangeliet. Programmet blir øvd inn i Familiedagen gjennom høsten og det blir fremføring på: Familiegudstjeneste søndag 7. desember kl Familiedagen på Sjømannskirken har vi hver onsdag i skoleåret. Vi starter fra kl Småbarnssang for de minste kl Skipsrottene og kirkerottene kl Middag for alle kl Har dere ikke anledning til å delta på Familiedagen, men har lyst til å være med på julemusikal. Vi syr det hele sammen og gjør oss klar på: Julegrøt 6. desember kl Vi ønsker å takke alle de som gjør en innsasts på kirken gjennom året. Derfor inviterer vi til julegrøt lørdag 7. desember I tillegg til å hyggelig samvær, julegrøt og julekaker så trekker vi jubileumslotteriet. Kanskje er det du som får hovedgevinsten i år. Bli med du også. Send en mail til rotterdam@sjomannskirken.no Hjertelig velkommen! Overnatting på kirken 6. til 7. desember Vi inviterer alle norske barn fra hele Nederland på overnatting i Sjømannskirken. Vi møtes på lørdag ettermiddag. I løpet av lørdagen skal vi øve på julemusikk som skal fremføres på søndagen, lage pizza sammen, se film og sove i sovepose i kirkerommet. Alle barn i fra 8-13 år inviteres til å delta. Yngre barn kan delta på programmet på lørdagen før de sover hjemme. Har du lyst til å bli med? Kontakt Sjømannsprest Ole-Andreas Holen oah@sjomannskirken.no Velkommen til Lys Våken 12

13 En sommer er forbi og høsten er kommet til Nederland. Det betyr av kveldene er blitt kortere og bladene faller av trærne. Det har vært en flott sommer med masse folk på kirken og mye moro. Her er noen glimt over det som har hendt de siste månedene Foto: Josephine Lindstrøm, Marry Kleiven og Håvard T. Osland Sommerfesten var en av Dagfinn Skogøys siste store arrangementer. Her trakterer han gitar, med sin egen sønn på piano. 2. Mange smilende fjes på sommerfestsn 3. og 4. I mangel av et bilde av vår avtroppende vertskap Jannike Heithun Kjus så viser vi det hun var mest berømt for: Maten og gjester som koser seg med den. Gjestene er her Kristin Danielsen og Bjørn Stenersen Waalen som også fikk sin kirkelige velsignelse på Sjømannskirken denne dagen. 5. Liv van Gelder er ofte å se på kirken, Her er hun på sommerfesten. 6. og 7. Barna er Sjømannskirkens fremtid. Det er derfor ekstra flott å se barna kose seg på våre arrangementer. 8. Enda flere smilende ansikter. Her morer man seg med quizen. 9. og 10. Både Dagfinn og Ingunn Skogøy og Jannike og Ragnvald Kjus avsluttet sine tjenester ved Sjømannskirken denne sommeren. 22. juni ble det holdt avskjedsgudstjeneste for begge familiene. 11. og 12. På sommeren er det mange mennesker innom for å se etter sine egne, eller slektens fotspor på Sjømannskirken. Gamle gjestebøker blir da flittig bladd i, fotografert. Ofte hører det også en fortelling til hvorfor de var her akkurat den gangen. I år var det ekstra mange mennesker innom, nettopp på en slik jakt. Hyggelige møter både for de som er innom og for de som er på jobb. 13. Odd Bjørneby er vikarprest i Rotterdam i oktober og november. Han var også her i 2001, og er således kjent i byen. 14. og 15. Nå er det snart julemarked. Mats Treffes, Anne Samson og Svanhild Schmidt-Hofstad arbeider flittig. 13

14 31. juli fikk vi besøk av skoleskipet «Gann» Som var ute på Sjømannskirkens jubileumscruise. I tillegg til Hamburg besøkte de kirkene i Aberdeen, London og Hamburg. Vi fikk en flott dag sammen med 150 gjester og reiseleidere med både vafler, lunsj og hyggelig underholdning. Foto: Aslaug Sikveland Haugen Skoleskipet lå flott til stede på cruiseterminalen i Rotterdam. 2. Noen kom til fots andre med buss. På kirken var vi klare for innrykk 3. Det var god prat rundt kaffebordene. 4. Sommervertskap Marry Kleiven sørget for god bevertning 5. Tonje Hansen var vår ekstrahjelp og med sin trygge erfaring så sørget hun for at arrangementet gikk smertefritt 6. For mange av de som var med på jubileumscruiset så var det mange minner som strømmet på da de kom til Sjømannskirken og til vårt flotte kirkerom. 7. Det var også et flott musikalt program på kirken. Gjestene ble denne dagen tatt med en tur inn i Prøysens rike 8. og 9. De hadde også med seg sitt egen band under god ledelse av Kjærulf Samuelsen, kjent fra Syng med oss på vårt jubileum 10. Det var en fltot sommerdag så gjestene trakk også ut i hagen for å kose seg. 11. Siden dette var Sjømannskirkens jubileumscruise så var selvsagt de fleste gjestene godt kjent med Sjømannskirkens arbeid, og de fleste hadde vært viktige støttespillere i mange år. Rotterdams eget jubileumslotteri var derfor populært 12. En pust i bakken for de reiselederne ble det heldigvis også tid til. Vi sørget for det de trengte mest; et trådløst nettverk. 13. Rune Bjørndal var tidligere assistent her i Rotterdam. Nå var han med som reiseleder på jubileusmscruiset. Møyfrid Seglem har også mange år bak seg i utearbeidet og er ofte å se som vikar ute. 14. De sprekeste av gjestene la ut på gåtur i parken, dro opp i Euroemast og utforsket byen før de måtte om bord på båten. 14

15 Støtt vårt arbeid Takk for at du leser Budstikka i pdf utgave. For mange er dette en minst like god måte å lese om vårt arbeid som det er å få den på papir. Den betyr også at du får den raskere enn det de andre gjør, samt at du alltid kan finne den igjen. Å publisere Budstikka elektronisk sparer oss for penger, en ekstra bonus som vi setter pris på. Sjømannskirken er en frittstående organisasjon, som må samle inn over 60% av sine driftsmidler selv. Den norske stat dekker det meste av lønnsmidlene, men det er også alt. Resten må Sjømannskirken selv stå for. For Sjømannskirken i Rotterdam betyr det at bortsett fra lønnsmidlene så må alle våre midler samles inn lokalt og vi er dermed helt avhengig av gaver for at vi skal kunne ha en varm og åpen kirke Du kan lett støtte vårt arbeid ved å gi en gave her: Ved å passe på at gaven her gis til Rotterdam kommer den uavkortet til vårt lokale arbeid. Vi takker på forhånd for gaven! For de siste nyhetene fra Sjømannskirken: Våre nettsider: Facebook: facebook.com/sjomannskirkenirotterdam Mest av alt: Velkommen til Sjømannskirken i Rotterdam 15

16 Sjømannskirken 150år Kirkerådsleder Kjære venner, Jeg håper dere alle har hatt en god sommer og starter opp etter ferien med ladede batterier. Kirkerådet har også hatt sitt første møte etter ferien, og mye har skjedd siden vi hadde siste møte i mai. Vi kan se tilbake på en svært vellykket feiring av 100årsjubileet i Rotterdam, og mange har fått med seg at leieavtalen for tomten er fornyet for 99 år. Kontrakten er aktualisert og gjennomgått både fra kirkens side og fra Rotterdam kommune, viktig og gledelig at Rotterdam kommune har bidratt så positivt til å få dette til. Og en hjertelig takk til jubileumskomiteen, og til stab og frivillige som laget i stand en uforglemmelig jubileumsfeiring, fra begynnelse til slutt. I august ble Sjømannskirkens digitale, historiske tidslinje på nett lansert. To historikere har tatt et dypdykk i arkivet for å formidle den 150 år gamle historien på en ny og levende måte. Tekst: Inge Mørland Foto: Øyvind Sætre Tusenvis av bilder, filmer og historier fra Sjømannskirkens rikholdige arkiv blir i disse dager digitalisert. 31. august lanseres tidslinjen på nettsiden sjomannskirken.no. Silje De Amoriza og Ingrid Myrstad i Historikarverksemda har det siste halvåret jobbet seg gjennom 150 år med sjø- mannskirkehistorie. Hva har overrasket dere mest ved Sjømannskirken i arbeidet deres? Som utenforstående, er det den store takhøyden som har vært i organisasjonen helt siden starten, som har overrasket oss mest. Selv om det ikke alltid ble kommunisert hjemover, har arbeidet vært preget av en pragmatisk holdning som har skilt Sjømannskirken fra andre norske kristne organisasjoner. Det å nå ut til brukergruppene på deres egne premisser har vært førende, og en avgjørende del av suksessoppskriften, mener Myrstad og De Amoriza. Dessuten lar vi oss forbause igjen og igjen over det enorme engasjementet som kom til uttrykk på hjemmefronten. På det meste arbeidet over 3000 kvinneforeninger til inntekt for Sjømannskirken. Det var jo rene folkebevegelsen! Har dere funnet noe om Sjømannskirkens historie som tidligere ikke har vært kjent? Vårt oppdrag har bestått i å sammenfatte den 150 år lange historien og formidle den på en ny og levende måte. Det håper vi at vi har fått til. Sjø- mannskirkens historie fram til 1989 var allerede godt dekket, blant annet gjennom en rekke tidligere jubileumspublikas- joner. Men de siste 25 årene har vi nå dokumentert og det er jo nytt. De to historikerne gir også plass til mange artige historier som forteller mye om samtiden og Sjømannskirken sin rolle. Vi blir med sjømannskirken i Durban på utflukt med norske sjøfolk til Zululandsbyer i Sør-Afrika, vi får lese om «Sjø- mandssauen» til kvinneforeningen i Flemma og bryllupsfest i Buenos Aires da stewardess Rutt giftet seg med frysemaskinist Oddvin. Blir den historiske tidslinjen et glansbilde av Sjømannskirkens historie, eller tar dere også med de krevende, turbulente sakene som tidvis har preget organisasjonen siden 1864? Vi har forsøkt så godt vi kan å bruke den historiefaglige bakgrunnen vår til å få fram en troverdig fremstilling av organisasjonen sin utvikling på godt og vondt. Som i mellomkrigstiden, da sjømannsorganisasjonene tok til orde mot det de så som nedlatende velferdshjelp fra Sjømannskirken og konkurransen med «Velferden» i etterkrigstiden. Hvilke epoker har vært viktigst for Sjømannskirken slik vi kjenner den i dag? Omveltingene i den norske handelsflåten på slutten av 1960-tallet og den påfølgende internasjonale skipsfartskrisen. Disse hendelsene gjorde at den norske sjømannsstanden gikk fra å være en av landets største yrkesgrupper til å bli nærmest marginalisert. Dette førte Sjømannskirken inn i en eksistensiell krise ettersom or- ganisasjonen dermed var i ferd med å miste livsgrunnlaget sitt. Hvordan Sjømannskirken taklet denne krisen på 1970-tallet, ble avgjørende for at organisasjonen fortsatt eksisterer, røper Myrstad og De Amoriza. Hva tror dere Sjømannskirkens grunnlegger,storjohann, ville sagt om dagens virksomhet? Akkurat det er ikke så godt å si. Storjohann var jo en konservativ teolog, og ville for eksempel ikke ha likt særlig godt at kvinner har fått innpass i organisasjonen i ledende stillinger, og spesielt ikke som sjømannsprester. Men han ville nok være godt fornøyd med at organisasjonen han stiftet en augustdag i 1864 fortsatt eksisterer, og at visjonen hans lever videre Gjennom sommermånedene har vi hatt vikarer som har bidratt til at har kunnet holde kirken åpen og det er ansatt nytt vertskap, som vi ønsker velkommen til Rotterdam i oktober. De skal innsettes i gudstjenesten søndag 11 oktober. Videre går vi en utfordrende tid i møte, med reduksjon i kirkens bemanning fra januar En ledig sjømannsprest/ kapellanstilling (samt medreisende ektefelle 50%) er besluttet ikke utlyst. Det er Sjømannskirkens hovedkontor i Bergen som står for ansettelser i organisasjonen. Vi håper at dette ikke skal gå på bekostning av kirkens tilbud, men det er viktig at vi alle vet at det er mindre kapasitet å øse av og at vi alle har forståelse for at enkelte ting kanskje må justeres fra dagens situasjon og at vi mer enn noen gang er avhengig av frivillige hender. Jubileumsboken er planlagt trykket i løpet av oktober, så vi håper på godt salg slik at mange skal ha glede av å bla i denne utover høsten og i årene som kommer. For øvrig en veldig god julepresangide. For mer innsikt i kirkerådets arbeid viser jeg til kopi av referater fra kirkerådsmøtene, som ligger til allment innsyn på kirken, og som vil bli lagt ut på våre hjemmesider. Sist, men ikke minst; vi feirer også 90års jubileum for basaren i år, og det jobbes iherdig med å få alt klart i tide. Takk til alle dere som bidrar, og velkommen til alle dere som kommer innom, vi ser frem til å treffe dere, også på basar i november. Ha det riktig godt Ellen A. Groeneveld, kirkerådsleder 16

17 Få din annonse i Budstikka. Her møter du mange lesere og støtter Sjømannskirken Støtt våre annonsører, de støtter oss! Sjømannskirken i Rotterdam hadde verken blitt bygget eller blitt 100 år om det ikke hadde vært for de mange frivillige som har vært med gjennom årene. Kan du tenke deg å være med å å holde kirken åpen en gang innimellom? Eller hjelpe til på et arrangement? Kanskje passer en kveld bedre enn i helgene, eller motsatt. Sjømannskirken stab er liten, men jo flere frivillige hender, desto mer aktivitet kan vi fylle huset med. Noen har god tid og har lyst til å være her ofte, for noen passer noen timer på julemarkedet hvert år best. Vi har bruk for dere alle. Kanskje har nettopp du noen talenter som sjømannskirken trenger. Har du lyst til å være med? Snakk med Ole Andreas, oah@sjomannskriken.no eller Håvard, hto@sjomannskirken.no, så finner vi en plass til deg. Frivillighet er moro! 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 Kirkeuken SØNDAG : kl : Gudstjeneste og kirkekaffe Kl Familiemesse en gang i måneden Se kalender for detaljer. MANDAG kl : Sydag, en mandag i måneden kl : Norsk for voksne TIRSDAG : kl : Nattklubbens Basarverksted kl : Norsk for voksne ONSDAG : kl : Familiedag kl Norsk middag for alle TORSDAG : kl : Dagklubb, annenhver uke For siste nytt, følg med på: Sjømannskirken på Facebook: sjomannskirkenirotterdam Sjømannskirken har eksistert i 150 år på fordi bankende hjerter og flittige hender har virket sammen. Som frivillig på kirken kan du bli med som en del av historien. På bildet ser du Fera van der Linde i oppvasken under besøket av Gann Foto: Aslaug Sikveland Haugen