BUKKEVIKA, ARENDAL SKJØTSELSPLAN FOR FELLESOMRÅDET. Topos arkitektur og design as. Grimstad/Skarnes

Transkript

1 BUKKEVIKA, ARENDAL SKJØTSELSPLAN FOR FELLESOMRÅDET Grimstad/Skarnes

2 Bakgrunn Formål Formålet med skjøtselsplanen er å gi råd om skjøtsel av vegetasjon på arealer som omfattes av felleseie, gnr./bnr. 206/459 i Arendal kommune. Skjøtselsplanen gjelder omgivelsene for 15 hytter på private tomter, gnr. 206 bnr. 587, 588, 589, 590, 591, 592, 593, 594, 595, 596, 597, 612, 613, 614 (ubebygd) og 615. Behov for skjøtsel er vurdert ut fra følgende kriterier: Å ivareta utsikt til sjøen fra den enkelte hytte Vurdere skjøtsel av vegetasjon som hindrer ettermiddag-/kveldssol for den enkelte hytte Ivareta behov for privat skjerming for den enkelte hytte I skjøtselsplanen, rapporten er det gitt råd om hvilke trær som bør fjernes (hogges) og hvilke felt med krattvegetasjon som bør holdes nede osv. Rådene som er gitt i rapporten er foreslått ut fra en naturfaglig vurdering og et landskapsestetisk skjønn for å fremme de tre kriteriene som oppdraget skulle ivareta. Reguleringsplan Bukkevika hyttefelt er regulert etter plan- bygningsloven og inngår i: Reguleringsplan for Bukkevika hyttefelt, sist vedtatt av Arendal bystyre Plankartet til reguleringsplanen følger som kart nr. 1 i rapporten. Gnr./bnr. 206/459 er regulert som «Spesialområder - Friluftsområde». Skjøtsel av vegetasjon omfattes av reguleringsbestemmelsene, 2 Fellesbestemmelser pkt. 2.5: «Det er ikke tillatt å fjerne vegetasjon på friluftsområdet eller på tomtene for å utvide utsikten til sjøen. Forsiktig tynningshogst og ordinær skjøtsel utført av skogbruksfaglig personell tillates.» På plankartet er «Friluftsområde», gnr./bnr. 206/459 skravert og gitt grå farge. Metodikk På møtet/befaringen med leder i Bukkevika hyttevel, Geir Tvedte og Peter Anker og Gudvor Ertzeid ble oppdraget definert, jf. formål. Skjøtselsplanen skulle gi råd om skjøtsel og rydding av vegetasjon som burde utføres straks og f.eks. om 5-10 år. Planen skulle være konkret og man ble enig om at den i stor grad skulle baseres på fotodokumentasjon. Foruten møtet 5.4. er det foretatt befaring og Første befaring med fotografering var for å studere vegetasjonsforholdene før løvet ble for stort. Hensikten med ny befaring var for å se forholdene igjen med fullt løvverk. Det er ikke tatt kontakt med hytteeiere for arbeidet var folk i hyttene på bnr. 592 og 613 og jeg presenterte meg og hvorfor jeg gikk rundt. Med skjøtsel forstås i denne rapporten både fjerning av vegetasjon ved hogst, evt. oppstamming med fjerning av greiner og topping av kratt uten felling. Friluftsområdet, gnr./bnr. 206/459 er videre i rapporten omtalt som området. For lettere å holde oversikt over hvor det er ansett behov for tiltak og råd for skjøtsel, er rapporten delt inn i soner, sone A H, jf. kart nr. 2. Et søk i Artsdatabanken viser ingen forekomster av rødlistearter i området.. 1

3 Gjennomføring av tiltak Reguleringsplanen med bestemmelser er juridisk bindende. Etter min vurdering vil gjennomføring av anbefalte skjøtselstiltak ikke bli i strid med reguleringsplanens bestemmelser. Omfang og konsekvenser av de foreslåtte tiltakene vurdert opp mot reguleringsbestemmelsene, 2 pkt. 2.5, er det vilkåret om at skjøtselen skal være i form av forsiktig tynningshogst og ordinær skjøtsel og utføres av skogbruksfaglig personell som skal oppfylles. Siste vedtak for reguleringsplanen var i 2001, altså for 13 år siden. Levende planter er alltid i utvikling, trær blir større både i høyde og volum. Over en periode på 13 år endrer vegetasjonsbildet seg merkbart og målbart spesielt der arter av treslag dominerer. Eksisterende vegetasjon får større volum år for år ved at det kommer nye årsskudd på alle smågreiner. Nye planter kommer også til ved frøspredning eller at det kommer aggressivt oppslag av rotskudd. I de tilfellene skjøtselstiltakene innebærer hogst, er det i form av uttak av enkeltrær som innebærer forsiktig tynning i motsetning til flatehogst. Reguleringsbestemmelsene gjelder også for skjøtsel på tomtene. Det som er foreslått inne på private tomter, er vurdert ut fra et forbedringspotensial for hyttetomtene, jf. kriteriene for skjøtsel. Realisering av tiltak spesielt eksempelvis vedr. kap. 9. vil også ha positive konsekvenser for deler av hyttefeltet for øvrig. Vegetasjon som skal tas ut, må merkes på forhånd. Skjøtselsplanen har ikke i noen av sonene konkludert med nødvendige tiltak i «Naturvernområde». Søknad om godkjenning fra kommunen er derfor ikke nødvendig med mindre Velet for Bukkevika hyttefelt ønsker å orientere kommunen som nabo og forvaltningsmyndighet, eksempelvis om anbefalt hogst på gnr./bnr. 206/615. Alle bilder er tatt av Karin Guttormsen. Videre bruk av bildene kun etter avtale. Grimstad 29. juni 2014 Karin Guttormsen Landskapsarkitekt MNLA 2

4 Kart nr. 1. Plankart, reguleringsplan for Bukkevika sist vedtatt

5 Kart nr. 2. Kart over Bukkevika med soneinndeling for skjøtselstiltak, sone A H. 4

6 Kap. 1 Kort beskrivelse av området for skjøtselsplanen Topografisk utgjør størstedelen av gnr./bnr. 206/459 en markert forsenkning, et relativt vidt parti øst -vest. Vestre del av området, benevnt som sone A i rapporten ligger på ca. 17 moh. Østover faller det til ca. 14 moh, sone B i rapporten, jf. kart nr. 2. Mot sjøen faller det bratt. Forsenkningen (sone A og B) er småkupert med nakne fjellknauser og svaberg med vekslende vegetasjon i skorter og sprekker. De fleste hyttene ligger i en tilnærmet hesteskoform rundt forsenkningen ca. 5 m høyere opp i terrenget og noen moh. Forsenkningen avgrenses særlig mot nord, vest og delvis sørvest av en bratt skråning som antas delvis å være utfylt. Landskapet i Bukkevika er karakteristisk for denne delen av kysten med mye fjell i dagen og tørketålende vegetasjon på magert og tynt jordlag. Vegetasjonssammensetningen er en blanding av bar- og løvtreslag hovedsakelig bestående av furu og eik og med einer, røsslyng og andre lyngarter som markdekke. Andre løvtreslag finnes spredt overalt på området, og det finnes enkelte fuktige partier i forsenkningen med krattdannende, løvfellende vekster. Høyere opp i terrenget ved og rundt hyttene er det fortsatt relativt mye furuskog og med enkelte trær som har utviklet særegne vekstformer. Mange av disse gir hyttefeltet karakter og binder sammen bebyggelse og natur. Bilde 1. Karakteristisk vegetasjonstype for denne delen av kysten og Bukkevika. I skorter og sprekker trives tørketålende vekster som einer, røsslyng og div. andre lyngvekster. Furu og eik finnes i alle utviklings-stadier og fasonger. Bildet som viser et utsnitt av området, bør være en veiledende modell for utviklingen av vegetasjonen i sone A og B fremover. 5

7 Bilde 2. En av de gamle enkeltstående furutrærne med særegen vekstform som bidrar til å gi hyttefeltet en helhetlig «furuskogkarakter». Denne står på gnr./bnr. 206/592. Bilde 3. Særegen fjellknaus i friluftsområdet som gir variasjon i terrenget og artig å klatre opp på. Ved tidligere hogst er antagelig store trær som stengte for utsikt og sol, tatt ut. Dette var sannsynligvis mest furutrær. Gjenstående store, tilnærmet utvokste furuer står som enkelttrær eller i grupper stort 6

8 sett i utkantene av forsenkningen med enkelte inne på det åpne arealet. Noen furuer helt øst som sees med bakgrunn mot sjøen. Innslag av kirsebær, rogn og bjørk finnes her og der hvor det er noe bedre jord og fuktighet. Kap. 2 - sone A, jf. kart nr. 2 - Vestre del av forsenkningen med råd for skjøtsel Store deler av arealet i forsenkningen bærer preg av at det har vært foretatt omfattende rydding av kratt og hogst av trær der for ikke så mange år siden. Bunnvegetasjon med einer, lyng o.a. er i ferd med å reetablere seg, og trær som furu, bjørk, rogn og eik er i ferd med å ta seg opp igjen i form av frøplanter og rotskudd. I sone A knytter utfordringene seg til følgende: Reetablering av vegetasjon, ungplanter av furu i god vekst og rotskudd av løvtrær som eik, bjørk, kirsebær o.a. arter. Planter på ca. 1,5 2 m og høyere Fuktige, mindre partier, bevaring av vegetasjonstype Omkransende skråning, deler som ikke fremstår som nakent berg eller med naturlig vegetasjon Representerer store furuer ved gnr./bnr. 206/612 nord, et skyggeproblem for dem? Jf. bilde Ungplanter av furu og rotskudd av løvtrær under reetablering Bilde 4. Furu er lyselskende, og frøene spirer på tørre steder også i fjellsprekker. Eik er også meget nøysom med vekstgrunnlaget og nye trær utvikler seg som rotskudd eller spirer fra nøtter når lys slipper til. 7

9 Råd Innen 3 år: Gå over hele arealet i sone A og merke enkelte småfuruer som kan få utvikle seg videre. Å la enkelte, utvalgte furuer få supplere vegetasjonsbildet kan være positivt da området virker noe nakent. Imidlertid må disse furuene ikke på sikt få stenge for utsikt eller sol eller kunne bli et gjengroingsproblem. Etter en del år kan de evt. erstatte andre trær som heller bør tas ut. De øvrige småfuruene ryddes ved å rykke dem opp med roten som et skjøtselstiltak, tidlig tynning, jf. bilde 4 som et eksempel på behov for det. Tiltaket bør med fordel gjøres umiddelbart og gjentas regelmessig ca. hvert 5. år. Unge planter av furu vokser raskt og har ofte årsskudd på cm. Av større planter av furu, ca. 2 m og høyere og som står slik til at de på sikt vil kunne hindre sol og utsikt, bør tas ut over en 10-års periode. 2.2 Fuktige, mindre partier, bevaring av vegetasjonstypen Bilde 5. Liten klynge med vier og kaprilfol nær sti på et lite areal med god fuktighet. Dette bør bevares og få utvikle seg fritt. 8

10 Bilde 6. Lite parti rett sør for stor eik ved gnr./bnr. 206/588. Der er god fuktighet, høy grunnvannstand. Samme parti fotografert (t.h.) og 24.6.(t.v.) Råd Liten klynge med vier og kaprilfol, bilde 5. Arealet er lite og voksested for planter som det ikke er så mye av i nærheten. Feltet bør få stå som det er å utvikle seg fritt. Kaprifolen bør ha fortrinn slik at vieren må vike, evt. ryddes. Dette er ikke et egnet sted for å henlegge hageavfall/kvist. Fuktig parti, bilde 6. Arealet er lite og representerer en spesiell naturtype i området. Klipp vekk det tørre av vieren som ser helt tørr ut. La feltet får utvikle seg fritt videre også evt. nye skudd på vieren. Ikke klipp graset rundt, men fjern evt. tistler, høymolsyre og annet som måtte komme til av grovt ugras og krattvekster. Holdes under oppsyn 2. hvert år. 2.3 Omkransende skråning, fylling Bilde 7, 8 og 9 viser skråningen mot nord, nedenfor gnr./bnr. 206/614 og mot vest, nedenfor gnr./bnr. 206/613. Denne delen av skråningen som ikke fremstår som nakent berg eller med naturlig vegetasjon som markdekke, gir et heller «rufsete» inntrykk. Bilde 7 viser vegetasjon i et utsnitt av skråningen. Øverst slirekne og nederst oppslag av or i god utvikling. Slik det fremgår av bildene 7-9 er skråningen en dårlig tildekket fylling. 9

11 Bilde 8. Steinfyllingen stikker frem. Dårlig tildekking med jord fører til at vegetasjon ikke etablerer seg. Slik som bildet viser, vil den uten tiltak sannsynligvis bli liggende i årevis fremover. Bilde 9. Bildet er tatt kl.15.33, d.v.s.på en tid av året da solen fremdeles står ganske lavt tidlig på ettermiddagen. Furutrærne som står mot gnr./bnr. 206/612, t.v. i bildet, kaster skygge i skråningen, men ikke over på hyttene på nordsiden. Spørsmålet kan stilles omvendt, om de samme trærne utgjør et skyggeproblem for morgensolen på bnr

12 Råd Uten tiltak vil skråningen bli liggende i årevis fremover uten etablering av vegetasjonsdekke. Den bør påfylles leirholdig jord og tilsås med gras og evt. la lave stedegne buskvekster etablere seg naturlig. Dette kan gjennomføres over flere år om nødvendig. Dagens oppslag av slirekne og or fjernes umiddelbart. Når det tas opp i rapporten om store furuer ved gnr./bnr. 206/612, nord utgjør et skyggeproblem, skyldes det at hytta på bnr. 612 ligger noe lavere enn hyttene på nordsiden, jf. bilde 9. Dersom eier av gnr./bnr. 206/612 synes at gruppen med furutrær tett opp til eiendomsgrensen kaster for mye skygge for morgensolen på deres eiendom, bør tregruppen tynnes til det halve antall trær. Kap. 3 - sone B, jf. kart nr. 2 - Østre del av forsenkningen med råd for skjøtsel I likhet med sone A tyder det på at også i sone B har det vært foretatt rydding og hogst for ikke så mange år siden. Siden den lyskrevende bunnvegetasjon av einer, røsslyng o.a. arter er mer velutviklet i sone B, antas det at tretettheten på hogsttidspunktet ikke var så tett. Inntrykk av dagens vegetasjonsdekning i denne sonen synes stort sett å samsvare med den ønskede situasjon som vist på bilde 1. I sone B knytter utfordringene seg til følgende: Ungplanter av furu i god vekst, planter på ca. 1,5 2 m og høyere Rotskudd av løvtrær som bjørk, rogn, kirsebær o.a. arter Lavereliggende mindre partier med krattdannende løvvegetasjon 3.1 Ungplanter av furu Bilde 10. Furu som er lyselskende, har gode vekstforhold i det åpne landskapet. Frøspredning fra de store furuene i området er god slik at oppslaget av småplanter skjer raskt over hele arealet. 11

13 Råd Ungplanter av furu, størrelse som eksempel på bilde 10, dvs. ca. 2 m og høyere og som står slik til at de på sikt vil kunne hindre sol og utsikt, ryddes over en 5 års periode. Området bør gås over jevnlig, jf. for øvrig sone A pkt Rotskudd av løvtrær Bjørk, rogn og eik o.a. løvtrær er i ferd med å reetablere seg i form av frøplanter og rotskudd slik det går frem av bilde 11, 12 og 13 under. Bilde 11 t.v. og bilde 12 under viser tiltagende oppslag av løvtrær. Situasjonen på bilde 11 kan raskt utvikle seg til et gjengroingsproblem. 12

14 Bilde 13. Til tross for at grunnen og jordekke er magert, er reetableringen og tilveksten god for de stedegne plantene. Råd Etter hogst og rydding blir det et massivt oppslag av ny biomasse fra rotskudd. Det blir raskt et gjengroingsproblem dersom man ikke rydder systematisk. Situasjonen som bilde 13 viser, bør gås over og ryddes i løpet av en 5 10 års periode, mens situasjonen på bilde 11 viser at ryddetiltak bør settes i gang umiddelbart Lavereliggende, fuktigere partier med krattdannende vegetasjon Bilde 14. Parti med krattdannende vegetasjon sør for gnr./bnr. 206/587. Krattet bør begrenses i utstrekning, tynnes og/ eller toppes ved behov, ca. hvert 5. år. 13

15 Bilde 15. Lignende parti med kratt som bilde 14. Bilde 16. Bildet viser ca. stidele hvor sti til båtbuene fortsetter t.v. i bildet, og sti til badestrand tar av t.h. ca. midt på bildet. Pil viser ca. forsenkning øst for sti til badestrand. Krattvegetasjonen der utvikler seg til tetthet og høyde som stenger utsikt fra flere hytter. Krattet vurderes til å ha liten verdi for vegetasjonsbildet i området og for hensynet til biologisk mangfold. 14

16 Råd Parti med krattdannende vegetasjon sør for gnr./bnr. 206/587 og ved sti til badestrand og andre lignende partier i sone B bør begrenses i utstrekning, tynnes og/eller toppes ved behov, ca. hvert 5. år. Kap. 4 - sone C, jf. kart nr. 2 gnr./bnr. 206/615 slagskygge fra S også fra SØ og SV med råd for skjøtsel Sone C dekker skråningen mot sør fra gnr./bnr. 206/615 og ned mot «Naturvernområde». I rapporten legges det til grunn at reguleringsgrensen mellom friluftsområdet og naturvernområde følger steingjerdet, jf. bilde 18 og kart nr. 1. Trærne i skråningen består av ulike arter. Trærne står tett, har svært høye stammer og kronene høyt oppe. Med fullt løvverk danner derfor trærne en tett vegg som kaster dyp skygge fra sør selv om trærne står nederst i skråningen. Bilde 17 er tatt midtsommers, 24.6 kl , og solen har passert løvverket og kommer på inn på kvelden fra vest på terrasse og tomteareal. Tomtegrense for gnr./bnr. 206/615 mot sør, følger stakittet som vises t.h. i bilde 17. Trærne er vesentlig ask, noe eik, litt lind og andre løvtrearter som undervegetasjon. Bilde 17. Løvtrærne t.h. i bildet står nederst i skråningen mot steingjerdet og grensen mot regulert «Naturvernområde», jf. bilde

17 Skjøtselsplan Bukkevika, Arendal Bildene t.v., nr. 18 er tatt i to høyder for å dokumentere hvor høye stammene er og hvor høyt forgreiningen i kronene sitter. Trærne kaster dyp skygge på bnr. 615 store deler av dagen selv om de står nederst i den bratte skråningen. For å få et inntrykk av skyggeomfanget, er det verdt å sammenligne disse bildene t.v. som er tatt 30.4 med bildene 19 og 20 som er tatt med fullt løvverk. Bilde 19. Det er samme motiv som bildene nr. 18 og viser hytta på gnr./bnr. 206/615 sett fra sør. Bildet t.v. og bilde 20, under viser hvor tett løvverket er midtsommers, Det er stort behov for tynning. Ingen av artene er sjeldne i landsdelen og bestandet har ikke dokumenterte verdier for rødlistearter iflg. søk i Artsdatabanken. 16 Topos arkitektur og design as

18 Bilde 20. Trærne i skråningen består hovedsakelig av ask som tynnes. Lind bl.a. beholdes. Råd Partiet med høye løvtrær i skråningen anbefales tynnet. 3-4 asketrær og 1 gran felles, trærne t.v. i bilde eik, 1 lind og de to beste furuene og undervegetasjon av rogn beholdes, trærne t.h. i bilde 18, se også bilde 20. Tiltaket bør gjennomføres så snart som mulig. Etter ca. 5 år kan det vurderes om bestandet ytterligere bør tynnes. Kap. 5 - sone D, jf. kart nr. 2 høydeparti vest for gnr./bnr. 206/612 med råd for skjøtsel Gnr./bnr. 206/612 omfatter et høydeparti mot vest. Det virker ryddet og tilpasset den sol/skyggevirkningen som ønskes. Solforholdene er vurdert under befaringen 30.4 og 24.6., jf. bildene under. Bilde 21 t.v. og 22 og 23 nedenfor viser vegetasjonen og topografien på en markert kolle vest for hytta på bnr

19 Bilde 22. Bildet viser hvordan solen står i vest kl Bilde 23. Bildet viser hvordan solen står midtsommers, kl Råd Det vurderes ikke å være behov nå for nye skjøtselstiltak for å bedre solforholdene fra vest. Ny vurdering om behov for skjøtsel bør foretas om 5-10 år. Når det imidlertid gjelder sol fra øst, jf. bilde 9 og råd om skjøtsel, bør det kunne foretas tynning nå dersom det er et ønsket behov fra eier av bnr

20 Kap. 6 - sone E, sør og nord, jf. kart nr. 2 høydeparti vest for parkeringsplass ved gnr./bnr. 206/613 med råd for skjøtsel E sør Hytta på gnr./bnr. 206/613 ligger solrikt til og med fritt utsyn til sjøen. Imidlertid er det dårlig med sen kveldssol. Den hindres av furuvegetasjonen vest for parkeringsplassen. Bilde 24. Hytte på gnr./bnr. 206/613 vises t.h. i bildet. Furutrærne i bakkant av parkeringsplassen skygger for sen kveldssol. Stor furu midt på bildet, skal ikke felles. Bilde 25. Samme fjellknaus fotografert da med fullt utsprunget løvverk. 19

21 Råd Det nærmeste arealet til parkeringsplassen inngår i friluftsområdet, gnr./bnr. 206/459. Det anbefales å sjekke grensen mot gnr./bnr. 206/49 og så vurdere hvilke av furuene på friluftsområdet som kan felles som forsiktig tynning. Løvtrærne som foreløpig er relativt lave, jf. bilde 25 bør ikke felles nå, kan klippes ned senere for så å få opp rotskudd igjen om ønskelig. Stor furu midt på bilde 24, skal ikke felles. Det er ett av karaktertrærne i hyttefeltet. E nord Dette arealet ligger på østsiden langs vegen (Bukkevika) inn i hyttefeltet. Bilde 26. Bildet er tatt vestover fra hytta på gnr./bnr. 206/593. Dette anses å være noe av samme problematikk som for bnr. 613, trær som hindrer sen kveldssol. Råd Furutrærne står med avstand slik at de får mye lys og vokser stadig selv om de ser store ut og kan antas nærmest utvokste. Det anbefales å tynne litt ut, felle enkelttrær av furu for å kunne bedre solforholdene fra vest og sørvest. Tiltaket anbefales utført i løpet av 3-5 år. Etter ca. 10 år deretter kan det vurderes om det er ytterligere behov for tynning. 20

22 Skjøtselsplan Bukkevika, Arendal Kap. 7 - sone F, jf. kart nr. 2 - Langs stiatkomst til gnr./bnr. 206/591, 592, 593, 594 og med råd for skjøtsel Bilde 27. Nederst ved vegen, gnr./bnr. 206/592 t.v. Det er behov for skjerming for innsyn, men her bør furuene i sterk vekst tynnes. Det lille treet (pil) nærmest storfurua tas ut i første omgang. Bilde 28 over t.v. Bilde 29 over t.h. Begge gjelder gnr./bnr. 206/593. Bilde 28 viser situasjonen rett overfor trærne på bilde 27. Bilde 29 viser tett furuvegetasjon inntil veranda mot sør - sørøst. 21 Topos arkitektur og design as

23 Bilde 30 og 31 foregående side, viser tett furuvegetasjon langs sti opp mot bnr Situasjonen med skygge vises på bildet som er tatt midtsommers, ca. kl Bilde 32. Ved å komme opp i terrenget, oppdages oppstikkende topper av unge furuer i meget god vekst (pil). Bilde 33. Fra veranda på bnr Tett furuvegetasjon østover mot sjøen. 22

24 Råd Unge trær av furu har en rask tilvekst med årsskudd på cm. Småtrær plantet for å skjerme for innsyn, blir raskt for store for den tilmålte plassen. Konsekvensen blir lett et skyggeproblem for en selv og/eller naboen. Furuene langs stien oppover bør tynnes noe, bilde 30 og 31. Ett furutre nederst ved stien, jf. bilde 27 tas ut. Det samme gjelder furu som vises på bilde 32. Uttakene bør skje i løpet av en 3 års periode. Kap. 8 - sone G, jf. kart nr. 2 - Langs veg sør for gnr./bnr. 206/592 - med råd for skjøtsel Bilde 34. Jf. bilde 27 som viser samme tregruppe, men fra en annen vinkel. Mot vegen bør løvkrattet tynnes litt, fortrinnsvis tas selje ut. Bilde 35. Lenger øst langs vegen. I løpet av 5-10 år bør behovet for tynning vurderes, fortrinnsvis bør løvkratt tas ut. 23

25 Skjøtselsplan Bukkevika, Arendal Bilde 36 og 37. Osp vokser fort og blir store trær. Begge ospene t.h. for båten bør felles, utføres innen 5 år. Bilde 38. Videre østover langs vegen. Utviklingen av kratt av eik, bjørk og annet bør det følges med på. I løpet av en 5 års periode bør det foretas uttynning. Bilde 39. Topping av bartrær på høy stamme, blir sjeldent noe pent syn. Furuene t.h. for stien til sjøbuene bør felles. 24 Topos arkitektur og design as

26 Råd Langs vegen fra gnr./bnr. 206/592 og retning østover mot sjøbuene, er det overfor anbefalt tiltak, felling og tynning. Tiltakene bør utføres i løpet av en 5 års og en 5-10 års periode. Kap. 9 - sone H, jf. kart nr. 2 - Passasje mellom gnr./bnr. 206/614 og 588, med råd for skjøtsel På dette arealet står det en gruppe flotte furuer, jf. bilde 40. Det er fem trær som utgjør de høyeste, men bestandet består av flere. Tre A, B, C og D står på privat tomtegrunn, men E står på friluftsområdet i passasjen mellom bnr. 588 og 614, jf. bilde 40. Selv om det er et forholdsvis åpent bestand, er det likevel så tett at det trenger mer lys for at enkelttrærne fortsatt skal kunne utvikle jevn grein- og barsetting på alle kanter. Dessuten skaper trærne samlet betydelig skygge for hyttene på bnr. 588 og 589, særlig 589, jf. bilde 41. Vurdert fra et ståsted høyere opp i terrenget, jf. bilde 40 og 41, ser en også at toppene på de høyeste trærne danner en linje som bryter horisonten av havet og landet på Hovehalvøya. A B C D E Bilde 40. Toppene på de fem høyeste furutrærne danner en linje som bryter horisonten av havet og landet på Hovehalvøya. Det er de samme fem trærne som er vist på bilde

27 A B C D E Bilde 41. De fem furuene, A, B, C, D og E skaper samlet betydelig skygge for hyttene på bnr. 588 og 589. Bilde 42 viser lys/skygge forholdet mellom hyttene på bnr. 588 t.v. i bildet og bnr. 589 t.h. i bildet. Bildet viser situasjonen kl ganske tidlig på ettermiddagen. Treet lengst t.h. i bildet (pil) er det samme som er dokumentert med skyggeeffekt på hytte på bnr. 589, bilde 43 og 44 under. Treet er sannsynligvis tre A på bilde 40 og

28 Bilde 43 over t.v., bilde 44 over t.h. Bildene er tatt kl Furutreet på bilde 44 er tre A (eller B) på bilde 40 og 41, vanskelig å si helt sikkert uten nøyaktig innmåling. Råd Det anbefales at tre furutrær felles: Tre A, alt. B, C og E. Treet som skygger på hytteveggen, bilde 43 kan være tre A eller B, sannsynligvis A. Nærmere innmåling og dokumentasjon er nødvendig for å avgjøre det. Fellingen bør utføres innen 5 år, helst umiddelbart. 10 år etter fellingen kan situasjonen vurderes på nytt om det er behov og ønskelig med ytterlige uttak. Kap. 10 Vegetasjon i grensedelet mellom og rundt gnr./bnr. 206/587, 588 og med råd for skjøtsel Bilde 45 over t.v. og 46 over t.h. Hyttene på bnr. 588 og 589 ligger svært tett, og det er forståelig at det er behov for å skjerme det private uterom med vegetasjon. Imidlertid har trærne nå blitt så store at de kaster dyp skygge store deler av dagen. 27

29 Bilde 47 viser avskjerming med trær nærmere bnr Ei furu og ei gran vokser nesten i hverandre. Etter hvert som de vokser videre, vil de sannsynligvis få skjev greinsetting på innsiden og utgjøre et større skyggeproblem. Bilde 47. Hyttene på gnr./bnr. 206/588 og 587 sett fra sør. Hyttene ligger solrikt til spesielt sett på avstand. Imidlertid er vegetasjonen av barvekster ganske tett på visse partier mot sør og øst. Råd Dersom trærne på bnr. 588 og 589 omtalt under kap. 9 blir felt, anbefales det at eierne av disse eiendommene senere vurderer å ta ut enkelte av de andre vekstene som fremgår av bilde 45 i løpet av en 5- års periode. Grunnen er å skape bedre solforhold med fortsatt skjerming av det private og bedre vekstvilkår for gjenstående vegetasjon. Det anbefales enten å felle furu- eller grantreet som vises på bilde 46 i løpet av en 5-årsperiode. I løpet av 5-10 år er det sannsynlig at hytteeierne på gnr./bnr. 206/588 og 587ser behov for uttynning av furuvegetasjonen og enkelte eikekratt evt. annet mot sør, bilde 47. Dette er tiltak som skjøtselsplanen omfatter, men omfanget kan ikke konkretiseres nærmere på nåværende utviklingsstadium. 28