Fylkesmannen i Telemark Regionalt næringsprogram i Telemark

Transkript

1 Fylkesmannen i Telemark Regionalt næringsprogram i Telemark Bilder: Fotoarkivet Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannens landbruksavdelinga

2 Regionale næringsprogram (RNP) for Telemark Å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet (Meld. St. 9 ( ). Landbruks- og matpolitikken trekker opp fire overordnede mål for produksjonen: Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk. Fylkesmannen i Telemark ønsker å bygge videre på de produksjonsgreinene der vi er sterke og der vi har naturgitte fortrinn. Slike produksjoner er bl.a. grovfôretende husdyr og hagebruk (frukt, bær og grønnsaksproduksjon). I tillegg vil Fylkesmannen i Telemark bruker regionale midler til å bidra til et bærekraftig skogbruk. Viktige produksjoner for Telemark er også lokalmat, grønt reiseliv, innlandsfisk og bioenergi. Disse næringsområder vil Fylkesmannen fokusere på i nærmeste periode Fylkesmannen er også åpen for at andre områder og prosjekter som viser lønnsomhet og bærekraft skal prioriteres. Det regionale næringsprogrammet (RNP) retter seg både mot bruken av de økonomiske virkemidlene og øvrige ressurser hos Fylkesmannen og Innovasjon Norge. RNP skal bestå av dagens fylkevise BU-midler og styrkes gjennom omdisponering av midler fra nasjonale program til regionalt nivå. Dette innebærer at nye bedriftsrettede midler legges inn i ordningen. Av andre virkemidler knyttet til næringsutvikling, vil vi nevne de regionale utviklingsmidlene som blir desentralisert til fylkeskommunene som igjen fordeler dem til Innovasjon Norge, kommunale og interkommunale næringsfond og lokale og regionale utviklingstiltak. Fylkeskommunene har en sentral rolle som pådriver og initiativtaker for å møte utfordringer knyttet til den regionale utviklingen. Kommunene må også sette av midler til stedsutvikling. De forskjellige tilskuddsordningene som RNP berører kan vi dele opp slik: Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) Utrednings- og tilretteleggingsmidler. Disse midlene forvaltes av Fylkesmannen i Telemark. Bedriftsrettet tiltak. Disse midlene forvaltes av Innovasjon Norge. Økologisk midler Se egen handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Regionale utviklingsprogram (tidligere verdiskapningsprogrammer). Disse midlene forvaltes av Innovasjon Norge. Mat, reiseliv, innlandsfisk, bioenergi, landbruk Formålet med bygdeutviklingsmidler (BU-midler) er å legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. BU-midlene

3 skal vurdere prosjekt / tiltak som har fokus på at spesielle produkter og produksjoner, attraktive steder og tjenesteytende næringer med grunnlag i landbrukets ressurser kan gi grunnlag for privat- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. BU-midler fokuserer hovedsaklig på prosjekt og tiltak knytet til landbrukseiendommer. Fellesprosjekter der også personer og bedrifter uten landbrukstilknytning deltar, samt tiltak som fører til økt verdiskaping fra landbruket og landbrukstilknyttet virksomhet kan støttes. Fylkesmannen i Telemark og Innovasjon Norge avd. Telemark samarbeider nært om forvaltning av bygdeutviklingsmidlene. Telemark fylkeskommune forvalter midler til kompetanse og likestilling. Disse midlene er ikke direkte omfattet av RNP. Tilskuddstyper innen BU-midler: Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd og rentestøtte Tilskudd til rekruttering: Etableringstilskudd og Tilskudd ved generasjonsskifte Praktikantordningen Utrednings- og tilretteleggingstiltak Tilskudd til likestilling og kompetansebygging I vurderingskriteriene for BU-tiltak prioriteres bærekraftig lønnsomhet og samfunnsnytte, innovativ verdiskaping, markedsorientering, samarbeid, miljø og klima. Satsingsområder og hovedmål De forskjellige satsingsområder og hovedmål som Fylkesmannen i Telemark vil prioritere for å kunne oppnå mål om å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet, framstilles i tabellen nedenfor: Prioriterte satsingsområder 1. Grovfôretende husdyr Kapittel 1.1 Melkeproduksjon: ku og geit Mål - Opprettholde antall bruk og den totale melkeproduksjonen i fylket på dagens nivå. - Utvikle lokalforedling som tar vare på produktenes særpreg - Opprettholde den totale økologisk melkeproduksjonen i fylket på dagens nivå og styrke samarbeid og koordinering av arbeidet med foredling og lokalomsetning av økologisk melk. 1.2 Storfe, sau og geit - Utvikle lokalforedling som tar vare på produktenes særpreg - Utvikle kjøtt og kjøttprodukter fra spesielle husdyrraser - Styrke Telemarkfe og småfe som ressurs i fylket - Opprettholde den økologiske husdyrproduksjonen - Økt fokus på god agronomisk praksis og kvalitet i grovfôrproduksjon

4 2. Matproduksjon 2.1 Lokal mat: produksjon og foredling 3. Plantedyrking 3.1 Hagebruk: areal og volum - Styrke samarbeid og koordinering av arbeidet med lokalmatproduksjon, foredling og lokalomsetning. - Videreutvikle festivaler/markeder med fokus på bruk av lokalmat - Utvikle lokalforedling som tar vare på produktenes særpreg - Økt produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter - Styrke frukt- og bærproduksjon - Utvikle epleproduksjon til industri - Styrke videreforedling av frukt, bær - Stimulere foredling av grønnsaker og poteter 3.2 Kornproduksjon - Effektivisering av produksjon Økt avling - Styrke produksjonsmiljøet. - Styrke både den økologisk produksjon og integrert produksjon - Økt fokus på kvalitet, gjennom bl.a. korntørker 4. Bygdenæring 4.1 Innlandsfisk - Videreutvikling av eksisterende og nye bedrifter med markedstilpassede tilbud - Styrke eksisterende miljøer - Økt omsetning av innlandsfisk som mat til reiselivsnæringen og storhusholdninger 4.2 Grønt reiseliv - Tilrettelegge og ta i bruk de næringsmuligheter som er i utmarksressursene reiseliv som del av landbruket - Bevisstgjøre og utvikle verdien av vertsrolle i reiselivsproduktet. - Styrke utviklingen av regionalt samarbeid mellom lokalmatprodusenter, utsalgssteder, reiselivsbedrifter og serveringssteder - Norsk Fjellmat styrke verdiskapningen i landbruket og reiselivsnæringen i fjellområdene 5. Andre produksjoner og satsingsområder Eks. Fjørfe, gris, Inn på tunet og andre bygdenæringer - Tiltak som skaper en robust og lønnsom landbruksnæring i fylket 6. Skog og trevirke - Øke bruk av tre i bygg og konstruksjoner. - Bidra til et bærekraftig skogbruk som langsiktig grunnlag for arbeidsplasser i distriktene. 7. Bioenergi - Øke bruk av biprodukter fra skognæringen og trevirke til bioenergiformål. - Satse på utbygging av biovarmeanlegg basert på råstoff fra landbruket, som t.d. skogsflis. 8. Kompetanse og Rekruttering - Stimulere rekruttering og likestilling i landbruket - Styrke kompetanse innen økonomi og bedriftsledelse hos produsentene - Styrke produsentmiljøer ved å stimulere til økt kompetansetilbud for produsentene

5 Strategier innen de forskjellige prioriterte satsingsområder For å nå nasjonalt mål om økt matproduksjon i takt med en økende befolkning i Norge, og for å kunne bruke de regionale fordeler i næringsutvikling og verdiskaping, skal Telemark bidra med følgende prioriteringer innen RNP: 1. Grovfôretende husdyr 1.1. Melkeproduksjon: ku og geit. Fra 2006 til i dag er tilbakegangen på 13 % (ant kyr) og på 40 % (antall brukere). Melkeproduksjonen i Telemark kjennetegnes av små bruk som ligger spredt i kommunene. Fram til i dag har kumelkproduksjonen vært et viktig satsingsområde. Det er viktig at produksjonen holder seg stabil og at produksjonsmiljøet blir ivaretatt. Det er behov for økt fokus på økologisk melkeproduksjon. Slik situasjonen er i dag, blir økologisk melk fra Grenland omsatt som konvensjonelt melk. Dette er ikke noe god situasjon. Det er ønskelig med alternative løsninger. Geitemelkproduksjonen i Telemark er stabil og med god kvalitet. Vi har nok melk og markedet signaliserer ønske om flere foredledet produkter basert på geitemelk. Her bør det ligge et potensiale for videreforedling av melk, ikke bare til mat (diverse type ost, yoghurt, sjokolade, med mer), men også til andre produkter (eks. sjampo, hudpleieprodukter, osv.). Det er viktig å opprettholde melkeproduksjonen i fylket på dagens nivå. I virkemiddelbruken må vi fortsatt prioritere investeringer og tiltak som styrker dagens melkeproduksjon. Det er meget viktig å sikre at økologisk produsert melk blir omsatt som økologisk melk og økologiske produkter. Tiltak som på en god måte bidrar til dette vil bli prioritert. Det ligger et ubenyttet potensiale i geitemelk som kan videreforedles til både mat og non-food produkter. Gode og lønnsomme tiltak vil bli prioritert Storfe, sau og geit. Antall foretak med ammekyr går noe opp, mens antall bruk med sau og geit går fortsatt nedover i Telemark. Tallene viser også at sau fortsatt er viktig for mange husdyrbrukere. Det pågår et prosjektarbeid rettet mot sauebruk i Telemark. Prosjektet skal bistå produsentene som har planer om utvidelse, fornying og forbedring av sitt sauehold. Fokus er ikke bare på eksisterende produsenter, men også mot nybegynnere. Beitedyr er av stor betydning for skjøtsel av kulturlandskapet, og betyr mye for befolkningen i Telemark og reiselivsnæringen. Følge opp tiltak og satsinger fra prosjektet «Sauekjøtt, ja d e gøtt!». Styrke beitelaga i organisering og drift Tilrettelegge for at besetninger kan leie plass i beitelag Synliggjøre betydningen av beite i utmark i forhold til biologisk mangfold og reiseliv Styrke nye løsninger knyttet til bygninger, beite og samarbeid Styrke arbeid som synliggjør kvaliteten av kjøtt og kjøttprodukter fra forskjellige husdyrraser.

6 Styrke tiltak som bidrar til et sterkere produsentmiljø (bl.a. erfaringsutveksling) Utvikle tilbudet og tilrettelegge for opplevelsesmuligheter knyttet til bygda og gårdsliv. 2. Matproduksjon. Samarbeid, kompetanse og kunnskap om bruk av nye teknologiske løsninger vil være viktig for å framtidsrette produksjonen. Nye organisatoriske samarbeidsformer kan være med på å løse bestemte utfordringer matproduksjonen står foran i dag. For å nå nasjonalt mål om nok matproduksjon, trygg mat og kvalitet i tråd med Meld.St. 9 ( ), skal Telemark bidra med følgende prioriteringer innen lokal mat Lokal mat: produksjon og foredling. Målene for matpolitikken er trygg mat, kvalitet og forbrukerhensyn. Bygdeutviklingsmidlene skal utfordre innovasjonsevnen til hele matnæringen. Økt kompetanse og nettverksbygging skal være sentralt i dette arbeid. Markedsorienterte og lønnsomme bedrifter er målet. Det bør fokuseres på mangfold av lokale matprodukter med høy kvalitet som forbrukerne er villige til å betale for. Gjennom dette bør BU-midlene bidra til verdiskaping i hele verdikjeden. Støtte samarbeid og koordinering av arbeidet som fører til økt profesjonalisering av produsenter i forhold til lokalmatproduksjon, foredling og omsetning. Støtte til utredningsfase og kompetanseheving. Stimulere til økt kunnskap og nettverk om markedet. Videreutvikle festivaler med fokus på bruk av lokalmat, slik som bruk av lokale råvarer og produkter i reiselivsbedriftene. Stimulere til tiltak for å koordinere sikkert leveranse, jevn høy kvalitet, jevnt volum og tilgjengelighet i forhold til sesongvariasjoner. Utvikle lokalforedling som tar vare på produktenes særpreg og som er grunnlag for både privat- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Støtte innovativ produktutvikling basert på nye og eksisterende produkter og som kan være fundament for verdiskaping. Støtte bedriftsetableringer og bedriftsutvikling som bidrar til kvalitetsproduksjon, økt mangfold, dyrevelferd og volum av lokalprodusert mat. Støtte tiltak og prosjekter som bidrar til økt omsetning og bedre distribusjon av lokalproduserte varer. Stimulere til merkevarebygging og bygging av kvalitets- og identitetsmerker av produkter som er flagg -produkter for Telemark og som bidrar til at Telemarksnavnet blir profilert på en positiv måte. Støtte prosjekt og tiltak rettet mot markedsføring av lokalmatens betydning for lokalsamfunnet, dyrevelferd og reiselivssammenheng i Telemark 3. Plantedyrking. For å nå nasjonalt mål om økt matproduksjon i takt med en økende befolkning i Norge skal Telemark bidra med følgende prioriteringer innen plantedyrking:

7 3.1. Hagebruk, areal og volum Økt produksjon av grønnsaker og potet i både volum og areal. Strategier for måloppnåelse Telemark har både historisk tradisjon og gode naturgitte fortrinn for produksjon av grønnsaker og poteter. Utvikling av salg av grønnsaker og poteter på landsbase er positiv og markedsandel av grønnsaker (arter og sorter) er økende. Dette kan gi grunnlag for omlegging av arealer til nye produksjoner av grønnsaker og poteter, samtidig som både produsenter og potensielle nye produsenter kan få nye muligheter inn i landbruket. Økt fokus på god agronomisk praksis. Det bør legges vekt på tiltak som ivaretar både jord og miljø ved dyrking av ytterligere nye arealer med grønnsaker innen både integrert og økologisk produksjon. Tiltak som stimulere til økning av grønnsak- og potetareal. Aktiv deltaking i god og relevant rådgivning innen hagebruksvekster kan bli vurdert. Støtte til utredningsfase og kompetanseheving som motiverer rekruttering til landbruket. Tiltak som er kvinerettett vil bli prioritert. Viktig å styrke samarbeidsformer til både drift og markedsadgang for lokalt produserte grønnsaker og poteter. Viktig å styrke produsentmiljøet. Kunnskap, kompetanse og samhold er viktig områder å fokusere på, slik at utviklingen av næring blir bærekraftig. Utvikle/styrke Praktikantordningen og fadderordningen for at nye agronomer hospiterer på etablerte grønnsaksgårder. Tiltak som gir kompetanse til produsentene innen økonomi og bedriftsledelse vil bli vurdert. Tiltak som fører til utvikling av både dyrking og foredling av både grønnsaks- og produksjon av poteter Økt produksjon av kvalitets frukt og bær. Telemark har både historisk tradisjon og gode naturgitte fortrinn for produksjon av frukt og bær. Den positive utviklingen i salg og konsum av frukt og bær samt større evner i markedet for å sortere og omsette forskjellige sorter, kan gi næringen i Telemark et fortrinn. Dette kan gi grunnlag for nye produksjoner og for omlegging av arealer til nye produksjoner innen frukt og bær. For å kunne tilfredsstille konsummarkedet er det viktig å fokusere på kvalitet. Forbruket av frukt- og bærdrikker er også i positiv utvikling. Dette kan gi grunnlag for bl.a. industriplantinger med frukt og bær til pressing. Det er behov for tilgang til egnede arealer og modernisering av produksjonene. Det er behov for å optimalisere drifta av frukt- og bærproduksjon og gjøre produksjonene bærekraftige. Økt fokus på agronomi for å øke produktiviteten og produktkvalitet. Innen bærekraftig frukt- og bærproduksjon blir det viktig å fokusere på både integrert og økologisk produksjon. Det bør legges vekt på tiltak som ivaretar både jord og miljø ved dyrking. Positive stimulanser til jordbærproduksjon. For å motivere rekruttering til landbruket er det viktig å rette fokus på nye generasjoner som vil starte med frukt- og/eller bærproduksjon. Det er viktig å fokusere på kunnskapsbygging, samt tilgang på egnede arealer. Tiltak som er kvinnerettet vil bli prioritert.

8 Viktig å legge til rette for samhandling og samarbeid innen areal, drift og markedsadgang for lokalt produserte frukt og bær. Viktig å styrke produsentmiljøet. Kunnskap, kompetanse og samhold er viktige områder å fokusere på, slik at utviklingen av næringen blir bærekraftig. Tiltak rettet mot utvikling av epledyrking til pressing. Tiltak som gir grunnlag for næringsinntekt og bærekraftig økonomi på det enkelte gårdsbruk. Tiltak rettet mot innovasjon i produksjonen og produktverdiskaping. Legge til rette for forenklede og forutsigbare søknadsprosedyrer Korn. Kornproduksjonen i Norge er av stor betydning for nasjonal selvforsyning. I Telemark har det siden 2006 og fram til i dag, vært en nedgang i kornarealet på ca 15 %. Middelavlingene for kornproduksjon i Telemark er på ca 380 kg / da. Det har ikke vært noen stor merkbar økning de siste åra, selv om de marginale kornarealene har gått ut av produksjon.. Derfor trengs det effektive tiltak som bidrar til økte kornavlinger. Det viktigste her vil være å sette et tydeligere fokus på avling fra forvaltning, forskning og rådgivning. Potensialet er størst for de som driver minst optimalt. Videre er det viktig å fokusere på at kornproduksjonen bør foregå på de arealer hvor det er best naturgitt grunnlag for slik produksjon i Telemark. Den langsiktige agronomien som sikrer en god vokseplass for plantene er en forutsetning for en varig økt god produksjonsevne. Derfor vil oppgradering av dreneringstilstanden være et nøkkeltema. Selv om det er grunnleggende mangler på et areal, vil en gunstig vekstsesong kunne gi gode avlinger, men en vokseplass i god tilstand vil være mer robust og bidra med mer stabilt høyt avlingsnivå. Bidra til økt kompetanse og effektivisering av produksjon innen bærekraftig kornproduksjon i samarbeid med faglag og organisasjoner Stimulere gode agronomiske tiltak som har fokus på jordstilstand, økt avling og kvalitet. Stimulere gode tiltak som opprettholde mangfold innen korn arter og ta vare på kultur, tradisjon og kvalitet innen baking. 4. Bygdenæring Endrede forbrukertrender og økt etterspørsel etter nye varer og tjenester fra forbruker vil danne grunnlag for nye produkter og flere bedrifter i framtiden. Å utvikle vare- og tjenesteproduksjon for et betalingsvillig marked kan styrke inntektsgrunnlaget i landbruket (Meld. St. 9) Innlandsfisk Et vannareal på mer enn km 2 gjør at Telemark er den tredje største fylket i Norge når det gjelder ferskvannsareal. Dette kan utgjøre et brutto produksjonspotensial på mer enn tonn ferskvannsfisk. I forhold til ressursene fylket rår over bør Telemark ligger i front innen alle satsingsformer for innlandsfiske. I budsjettet for 2013 til utviklingsprogram for mat og reiseliv vil innlandsfiske bli prioritert. Utmarksressursene gir grunnlag for miljøvennlig produksjon og produkter med særpreg både for det nasjonale og internasjonale markedet.

9 Telemark satser på turisme. De fleste destinasjoner er basert på vinterturisme. Over lang tid har det vært etterlyst aktivitetstilbud (i skulder- og sommersesong) for å fylle varme senger utenom vintersesongen. Det ligger et stort potensial innen fisketurisme, i tillegg til at fisk som lokal og kortreist mat etterspørres både av reiselivsnæringa og butikkjedene. Det er behov for kompetanse ved oppstart og drift av næringsutvikling i innsjøer og vassdrag. Økt entreprenørskap innen innlandsfisk, fisketurisme og reiselivsnæring. Styrke og heve kompetansen i nye og eksisterende miljøer Oppfølging av påbegynte satsinger Styrke satsinger og tiltak som øker forbruk av innlandsfisk i reiselivsnæring Grønt Reiseliv «Regional plan for reiseliv og opplevelse for Telemark» ble vedtatt siste år. Med tanke på helårsdrift og kortere vintre er opplevelsestilbud avgjørende for utvikling av reiselivsnæringen. Reiselivet etterspør landbrukets produkter, bl.a. vakre velstelte kulturlandskap, kulturminner og spesielle matprodukter, og landbruket tilbyr både kommersielle produkter og samfunnsgoder som kulturarv og kulturlandskap. Reiselivsnæringen i distriktene er spesielt avhengig av et levende landbruk, og Telemark har et fortrinn vi bør utnytte innen natur, kultur og landskap. Utvikle kostnadseffektive, miljøtilpassede og attraktive tilbud som kundene etterspør. Det kreves en økt fokus på opplevelse som produkt. Attraksjonskraften i reisemålene og bedriftene må økes gjennom kundefokusering og markedskunnskap. Stimulere "fyrtårnsbedrifter" og etablere nettverk mellom de bedriftene som ønsker å satse på naturbaserte aktivitetstilbud. Økt samarbeid mellom natur- og utmarksbasert reiseliv og øvrig reiseliv, og samarbeid reiselivsbedriftene imellom. Styrke kompetanse innen reiselivsvirksomhetene, både kompetanse innen "vertsrollen" med serviceinnstilling og kundeorientering, samt kompetanse inne marked, økonomi og bedriftsledelse Stimulere arbeid innen marked og styrke eksisterende markedsapparat. Stimulere til nettverksprosjekter og samarbeid for å oppnå marked slik at det kan dannes grunnlag for investeringer til helårsbruk. Stimulere til produkter som tar i bruk kulturlandskap, bygninger og andre kulturverdier. Stimulere til utvikling av tilbud innen opplevelse/aktivitet framfor flere senger. 5. Andre satsingsområder Det skal legges til rette for videreutvikling av lønnsomme bygdenæringer som kanskje har mindre behov for støtte utover det som gjelder generelt og som samtidig baserer seg på bruken av ressurser i både det tradisjonelle og mindre tradisjonelle landbruket. Nye måter å gjøre ting på og gode planer er viktig for å lykkes innen næringsutvikling. Fylkesmannen i Telemark vil stimulere og vurdere prosjekter som bidrar til å skape en robust og lønnsom landbruksnæring i fylket.

10 6. Skog og trevirke Skogressursene har betydd mye for den norske samfunnet i flere hundre år. Dagens skogbruk vektlegger miljøhensyn, oppbygging av framtidige ressurser og effektiv skogsdrift. Det kan fortsatt gjøres mye for å øke og utvide bruken av trevirke, samt å øke verdien av framtidsskogen. Oppfølging av pågående prosjekt Bygg i Tre Oppfølging av skogskultursatsing innen AT Skog sitt område med sikte på økt kvalitetsproduksjon Stimulere tiltak som viser nytenkning innen skog og trebruk 7. Bioenergi Landbruket er en del av løsningen på klimautfordringene gjennom produksjon av fornybar energi og ved at sektoren bidrar til lagring av karbon. Både ved økt energieffektivisering og produksjon av fornybar energi har landbruket gode forutsetninger for å bidra til regjeringens mål om å øke utbyggingen av bioenergi med inntil 14 TWh innen Satse på oppbygging av biovarmeanlegg basert på skogsflis, produsert av topper, greiner og heltrevirke fra skogsdrifter, og tiltak i kulturlandskapet. Andre tiltak som bidra til økt bruk av trevirke og biprodukter fra skognæringen til bioenergiformål vil bli vurdert Å legge til rette for økt småskala vannkraftproduksjon på landbrukseiendommer 8. Kompetanse og Rekruttering For å kunne bedre matsikkerheten og for å kunne bidra til målene i landbruksmeldingen er det nødvendig med et høyt kunnskapsnivå og gode innovative evner. Rekruttering og kompetanseheving for unge og fremtidige produsenter vil være viktig. Det er behov for økt kunnskap om alt fra grunnleggende agronomi til bruk av bioteknologi i sortsutvikling og avlsarbeid på produsentnivå. Økt kunnskap og kompetanse på produsentnivå vil danne grunnlag for en mer ressurseffektiv, bærekraftig og lønnsom matproduksjon. Stimulere til økt kunnskap om økonomi og bedriftsledelse hos produsentene for å kunne ta riktige beslutninger for økt lønnsomhet i drifta. Stimulere til økt kunnskap om matproduksjon, foredling og varemerkebygging av råvarer for å kunne skape alternative driftformer som kan bringe økonomisk lønnsomhet både til privat, bedrifter og samfunnet. Styrke fag- og produsentmiljø gjennom kunnskapsdeling og kompetansebygging. Legge til rette for erfaringsutveksling næringsutøverne imellom. Stimulere til økt kunnskap innen agronomi og økologi for å kunne bedre ta vare på naturressursene, fremme et mer miljøvennlig landbruk, produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet.