VRI - Virkemidler for regional FoU- og innovasjon

Transkript

1 Programplan (Utkast godkjent av Divisjonsstyret for Innovasjon Utkastet mangler en endelig avklaring knyttet til håndteringen av bevilgninger til enkeltbedrifter, se punkt 4) VRI - Virkemidler for regional FoU- og innovasjon innovasjon gjennom samhandling Innhold 1 KORT PRESENTASJON AV VRI STRATEGISKE PERSPEKTIVER FAGLIGE PERSPEKTIVER MÅL, MÅLGRUPPER OG FELLES UTFORDRINGER MÅL OG MÅLGRUPPER FELLES UTFORDRINGER I VRI-PROGRAMMET VRI I REGIONENE ROLLER I EN REGIONAL VRI-SATSING SAMHANDLINGSAKTIVITETENE INNOVASJONSFORSKNINGEN Tema for innovasjonsforskningen i VRI NASJONAL OG REGIONAL FINANSIERING SØKNADER TIL FORSKNINGSRÅDET FORSKNINGSRÅDETS ROLLER FORHOLDET TIL RELATERTE VIRKEMIDLER REGIONALE FORSKNINGSFOND (RFF) RELATERTE VIRKEMIDLER I FORSKNINGSRÅDET VIRKEMIDLER SOM IKKE ORGANISERES AV FORSKNINGSRÅDET BUDSJETT... 13

2 1 Kort presentasjon av VRI VRI er Forskningsrådets særlige satsing på innovasjon gjennom samhandling. VRI skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene, og fremme forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv ved å Stimulere til samhandling og økt kunnskapsflyt mellom bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører Mobilisere og bidra til økt kvalitet på forskningsbaserte utviklingsprosjekter i bedrifter og offentlige virksomheter, nettverk og regioner Gjennomføre innovasjonsfaglig forskning med regionalt fokus og nasjonal og internasjonal relevans VRI skal først og fremst styrke innovasjonen i næringslivet og gjennom det legge grunnlaget for verdiskaping. Dersom VRI tilføres særskilte midler til dette, vil det bli åpnet for at VRI-regioner som ønsker det kan støtte innovasjonsprosesser også innen offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon, og slik bidra til samfunnsmessig verdiskaping. VRI gjennomføres som regionale satsinger. Det er ønskelig at hele landet har VRI-satsinger, blant annet fordi VRI kan spille en viktig rolle for å få fram gode prosjekter for de regionale forskningsfondene. De regionale VRI-satsingene består av samhandlingsaktiviteter og innovasjonsforskning. De regionale VRI-satsingene forankres i de regionale partnerskapene. De benytter virkemidlene i VRI og kan i tillegg prøve ut og dokumentere nye arbeidsmetoder/ virkemidler for å nå målene og underbygge strategiene i VRI. VRI er et unikt program ved at det kombinerer direkte bedriftsarbeid, både i enkeltbedrifter og nettverk, innovasjons- og organisasjonsfaglig forskning og fokus på regional samhandling. VRI er et eksperimentelt program og derfor er læring, erfaringsutveksling og samarbeid på tvers av faglige og administrative grenser viktig. VRI har i løpet av første programperiode ( ) styrket det regionale samarbeidet, involvert over 1000 bedrifter i FoU-arbeid og bidratt til søknader til regionale, nasjonale og internasjonale program. Programmet har bidratt til at både dialogen mellom FoU-miljøer og næringsliv og fylkeskommunenes dialog med FoU-miljøene er styrket. Dette har vært viktig for utviklingen av regionale FoU-strategier og vært med å legge grunnlaget for de regionale forskningsfondene som er etablert fra Forskningsrådet skal bidra til nasjonal koordinering av den regionale innsatsen gjennom gjensidig læring og utvikling, og kvalitetssikring av programmet gjennom søknadsvurdering og prosjektoppfølging. Forskningsrådet skal gjennomføre tiltak for å håndtere de tre felles utfordringene 1)mangfold, 2)internasjonalisering, og 3)læring, formidling og kommunikasjon. VRI legger spesiell vekt på koordinering med andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemvirkemidler. Særlig er samarbeidet med Innovasjon Norge viktig både på regionalt og nasjonalt nivå. Programmet videreføres etter de samme hovedprinsipper som i , men ikke-realiserte deler er tatt ut. Mye av dette ivaretas nå gjennom de regionale forskningsfondene. Nytt hovedmål og nye strategier tydeliggjør hensikten med VRI, men endrer ikke intensjonene fra første programplan. De felles utfordringene er områder der det er behov for styrket oppmerksomhet og innsats. 1

3 Programplanen er utarbeidet av Forskningsrådet på vegne av programstyret. Viktige innspill har kommet fra en bredt sammensatt ressursgruppe, flere samlinger for prosjektansvarlige, prosjektledere og andre deltagere i VRI, og to høringsrunder for innspill; først til arbeidet generelt og så til et utkast til plan. Programplanen er endelig vedtatt av styret i Innovasjonsdivisjonen i Forskningsrådet 4.februar Strategiske perspektiver VRI bidrar til å realisere regjeringens og Forskningsrådets strategier for forskning, innovasjon og regional utvikling. VRI baserer seg på at forskning og utvikling er en sentral kilde til innovasjon, slik det legges vekt på i St.mld. nr 30 ( ) Klima for forskning. I St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge trekkes VRI fram som en viktig satsing, og spesielt relevant for å styrke innovasjon gjennom økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter. Forvaltningsreformen legger stor vekt på å styrke fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør. De regionale forskningsfondene som er innført fra 2010, er en viktig kunnskapspolitisk reform som styrker finansieringsmulighetene for den økte FoU-aktiviteten i regionalt næringsliv. Å bidra til etablering og utvikling av de regionale forskningsfondene er en viktig del av Forskningsrådets strategi for VRI brukes aktivt i denne sammenheng, noe som er med å understreke VRIs karakter som et eksperimenterende program. Både VRI og de regionale forskningsfondene representerer nyvinninger i arbeidet med å styrke Norges konkurranseevne gjennom målrettet utvikling av den regionale innovasjonsevnen. VRI og regionale forskningsfond bør derfor samspille godt og man bør trekke lærdommer fra begge ordningene for nasjonal og internasjonal erfaringsformidling. Både ønsket om kjønnsmessig balanse og fokus på styrking av internasjonal kontakt og samarbeid i forsknings- og innovasjonspolitikken er gjennomgående i Regjeringens og Forskningsrådets strategier. I første programperiode kom en i gang med dette arbeidet, men særlig arbeidet med internasjonalisering trenger konkretisering for å kunne utvikles slik at det får konkret betydning for den regionale næringsutviklingen. VRI vil legge ytterligere vekt på disse utfordringene i det videre arbeidet og har definert begge disse hensyn blant de felles utfordringene for programmet. Tredje felles utfordring er læring, kommunikasjon og formidling, som også framheves i Forskningsrådets strategi og har stått sentralt i første periode av VRI. Forskningsrådets strategi står fast at Kunnskap om offentlig sektors virkemåte, og denne sektorens utfordringer, er helt sentralt for fortsatt økonomisk vekst og velferd. En satsing på offentlig sektor i VRI vil bidra til å løse utfordringene påpekt i Innovasjonsmeldingen (St.mld nr ) om å gjøre problemstillinger forskbare og knytte knappe forskerressurser til arbeidet med fornyelse i offentlig sektor, samt stimulere medarbeiderdrevet innovasjon. Behovet for økt innovasjonsevne og muligheten for privat verdiskaping gjennom innovasjon i offentlig sektor påpekes også i Samhandlingsmeldingen (St.mld. nr ) i forhold til helsesektoren. En satsing på offentlig sektor i VRI er derfor ønskelig, men vil kreve særskilte bevilgninger nasjonalt eller regionalt (se kapittel 8). Friske midler er nødvendig for at ikke arbeidet overfor privat sektor skal svekkes. 2

4 1.2 Faglige perspektiver VRI er et program som kombinerer både et systemperspektiv og et bedrifts-/aktørperspektiv. Systemperspektivet ligger til grunn for tenkingen om regionale innovasjonssystemer og anvender særlig teorier knyttet til økonomi, geografi og strategifeltet, men kopler seg også til adferdsfagene gjennom blant annet teoriene om sosial kapital og læring. Bedrifts-/aktørperspektivet legger vekt på betydningen av å gjøre forskningen tilgjengelig for den enkelte bedrift/-aktør og anvender blant annet innovasjonsteori, læringsteorier og annen teori knyttet til adferd og utvikling på bedrifts- og aktørnivå. Perspektivet fører også videre de norske arbeidsforskningstradisjonene om partssamarbeid knyttet til bedriftenes innovasjonsprosesser. Felles for begge perspektivene er at nyskaping anses som en kollektiv og interaktiv prosess. Den er kollektiv fordi de som innoverer henter impulser og kompetanse fra mange aktører, og det er en interaktiv prosess fordi den omfatter gjensidig læring mellom disse. Kompetanse, teknologi og holdninger er avgjørende for om aktøren lykkes med å utvikle for eksempel et nytt produkt eller en ny tjeneste, eller organisere sine arbeidsprosesser bedre. Samtidig er evne til å finne og bruke kompetanse hos andre aktører viktig for innovasjonsevnen. Det blir derfor nødvendig å legge vekt på kvaliteten i omgivelsene og evne til å benytte omgivelsene. Dette gjelder både bedrifter, FoUmiljøer og offentlige aktører. Samhandling handler om koordinering og gjennomføring av aktiviteter i en prosess der ingen enkelt person eller institusjon har et totalansvar, og hvor koordinering og gjennomføring av aktivitetene derfor må finne sted i dialog mellom aktørene. Samhandling skjer mellom og på tvers av ulike nivåer, organisasjoner, spesialiteter og profesjoner. Tillit og konkrete og langsiktige forpliktelser er dermed sentrale stikkord. Samhandling mellom bedrifter, FoU-miljø og offentlige aktører kan bidra til å utvikle omgivelsene og skape nettverk som formidler ideer og kunnskap som anvendes i innovasjonsprosesser. Dermed blir det viktig å prøve ut ulike måter å stimulere samhandling og studere samhandlingen for å utvikle kunnskap om hvordan regional innovasjon skjer og kan styrkes. Dette begrunner både fokuset på eksperimentering, den sterke koplingen VRI-programmet har mellom forsknings- og samhandlingsdelen i de regionale VRI-satsingene og det sterke fokuset på læring, kommunikasjon og formidling. Sentrale forutsetninger for at samhandlingen skal være mulig er FoU-miljøer som tydelig ønsker samarbeid med næringslivet og bedrifter og offentlig sektor som ser verdien av samarbeid med FoU-miljøer for praktisk problemløsning og strategisk utvikling. VRI fokuserer derfor på virkemidler som understøtter en slik utvikling. Innovasjon defineres i VRI som et nytt produkt eller en ny tjeneste, prosess eller organisasjonsform som skaper økonomisk eller annen verdiskaping. Denne definisjons inkludering av prosessinnovasjon og organisatoriske innovasjoner passer godt med VRIs hovedmål. Definisjonen inkluderer også innovasjoner i offentlig sektor. Det faglige utgangspunktet for en satsing på offentlig sektor innenfor VRI er en antagelse om at disse perspektivene også vil være fruktbare å anvende på nyskaping innen forvaltning og offentlig tjenesteproduksjon. 3

5 2 Mål, målgrupper og felles utfordringer 2.1 Mål og målgrupper Hovedmål VRI skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene, og fremme forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv Strategier for å nå hovedmålet Stimulere til samhandling og økt kunnskapsflyt mellom bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører Mobilisere og bidra til økt kvalitet på forskningsbaserte utviklingsprosjekter i bedrifter og offentlige virksomheter, nettverk og regioner Gjennomføre innovasjonsfaglig forskning med regionalt fokus og nasjonal og internasjonal relevans Delmål De regionale VRI-satsingene definerer selv sine delmål. Delmålene må utarbeides med utgangspunkt i regionens innsatsområder, og i tråd med hovedmål, strategier, målgrupper, suksesskriterier og felles utfordringer i VRI. Hovedmålgrupper Det regionale partnerskapet. Målet om å utvikle den regionale samhandlingen innebærer at det regionale partnerskapet og partene i dette blir målgrupper for VRI, fordi de er viktige aktører i den samhandlingen som skal styrkes gjennom VRI. Partene i arbeidslivet, særlig LO og NHO, er sentrale medspillere i å sikre kontakt med og deltagelse fra bedrifter, er med i programstyret for VRI nasjonalt og bør tilbys plass i styringsgrupper regionalt. Innovasjon Norge er en sentral interessent i VRI, både regionalt og nasjonalt. Bedrifter. VRI henvender seg både til enkeltbedrifter, bedriftsnettverk og bedriftsklynger. VRI er ikke et klyngeprogram, men kan likevel samarbeide med eller bidra til å bygge opp bedriftsklynger. Bedriftsmålgruppen i VRI er ikke avgrenset med hensyn til størrelse på bedriftene. Det avgjørende er at bedriftene har et potensial for å drive/delta i forskningsbaserte innovasjonsprosesser og kan ha betydelig nytte av virkemidlene i VRI eller nye virkemidler som underbygger målene for og strategiene i VRI. Høgskoler, universitet og andre relevante FoU-miljø, spesielt de regionale forskningsinstituttene og statlige høgskolene, er en hovedmålgruppe for VRI. VRI kan styrke institusjonenes rolle som regionale utviklingsaktører ( den tredje oppgaven ) og øke deres kontakt og samarbeid, særlig med næringslivet. Både regionale og nasjonale miljø kan utføre forskning i VRI og ha roller i samhandlingsaktivitetene. Det er generelt ønskelig at flere FoU-miljø inngår i en regional VRIsatsing for å legge til rette for styrket læring og erfaringsoverføring mellom institusjonene. Gjennom særskilt finansiering kan Offentlig sektor bli en målgruppe innenfor VRI. Målgruppen kan inkludere både offentlige virksomheter, som sykehus, kommunale og fylkeskommunale foretak etc., og forvaltningsorganer som kommuner og fylkeskommuner. Som for bedrifter må virksomhetene ha potensial for å drive/delta i forskningsbaserte innovasjonsprosesser og kunne ha betydelig nytte av virkemidlene i VRI eller nye virkemidler som underbygger målene for og 4

6 strategiene i VRI. I tillegg må arbeidet med offentlig sektor kunne ha betydning for innovasjon og verdiskaping i privat sektor. Effekter og suksesskriterier VRI har ambisjoner om å være et nasjonalt program der hele landet deltar. De regionale VRIsatsingene vil kunne organiseres ulikt og ha noe ulikt fokus. Effekter og relevante suksesskriterier vil derfor variere noe mellom regionene. Dette vil komme til uttrykk i de regionale VRIsatsingenes delmål. Fra nasjonalt hold skal det gjennom kvantitative og kvalitative rapporteringsrutiner drives aktiv resultatoppfølging med fokus på læring og videreutvikling. Relevante suksesskriterier er blant annet antall innovasjonsprosjekter som initieres for og finansieres av de regionale forskningsfondene og andre regionale, nasjonale og internasjonale finansieringskilder, og der VRI har hatt betydning for prosjektet. Antall bedrifter, bedriftsnettverk og offentlige virksomheter som etterspør FoU og etablerer kontakt med FoU-miljø er også aktuelle måltall. Videre er det viktig at flere FoU-miljøer knytter aktiv kontakt med næringslivet og offentlige samarbeidspartnere og gjennom forskningsprosjektene leverer kunnskap som utvikler det regionale innovasjonsarbeidet og bidrar til nasjonal og internasjonal kunnskapsoppbygging. I forhold til Arena og NCE vil både bidrag i oppbygningsfase og til FoUsamarbeid i etablerte klynger være viktig. I tillegg vil det i VRI være sentralt å følge opp hvordan samhandlingen utvikler seg i de enkelte regionene, og å videreutvikle den norske/nordiske modellen og arbeidet med medarbeiderdrevet innovasjon og partssamarbeid. 2.2 Felles utfordringer i VRI-programmet De regionale VRI-satsingene og nasjonale aktiviteter i regi av Forskningsrådet skal bidra til å håndtere de tre felles utfordringene mangfold, internasjonalisering, og læring, kommunikasjon og formidling. Disse er begrunnet i det faglige og strategiske grunnlaget for VRI-programmet og alle regioner må i sine søknader beskrive strategier for hvordan utfordringene skal håndteres. Forskningsrådet vil utvikle strategier for det nasjonale arbeidet. Mangfold VRI-satsingene skal treffe en bred målgruppe og sikre at et mangfold av ressurser i regionen benyttes, ut fra en antakelse om at bred deltakelse og ulike tilnærminger styrker innovasjonsprosessene. Mangfold kan bety sammensetning av typer aktører (fylkeskommuner, FoU-miljø, partene i arbeidslivet), ulike aldersgrupper, ulike etniske grupper, store eller små virksomheter etc. På bakgrunn av regjeringens Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner (2008), vil VRI legge spesiell vekt på at kvinners deltakelse i innovasjonsprosessene styrkes og tilstrebe en kjønnsmessig balansert deltakelse i programmet på alle nivå og i alle viktige prosesser. Internasjonalisering VRI-satsingene skal bidra til at sentrale VRI-aktører som for eksempel FoU-institusjoner, fylkeskommuner og bedrifter utvikler og forsterker sine internasjonale relasjoner og slik sikrer nye impulser, bedre dynamikk og økt konkurranseevne i regionen. VRI-satsingene kan bidra til mobilisering for deltagelse i det europeiske FoU- og innovasjonsarbeidet. Særlig høgskoler, regionale institutter og næringsliv utenfor de store byene, har potensiale for økt deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjonsprogrammet CIP. Samtidig gir systemvirkemidler som Regions of Knowledge i 7.rammeprogram og ulike nettverk for klynger og innovasjonsaktører i CIP de regionale VRI-satsingene tilgang til internasjonale nettverk. Disse mulighetene bør benyttes, gjerne i samarbeid med Arena og NCE. Utvikling av allianser mellom regionale/nasjonale og internasjonale kunnskaps- og FoU-miljøer som er strategisk viktige for faglig utvikling og kunnskapstilførsel innenfor de definerte innsatsområdene, for eksempel gjennom personmobilitet, kan også være aktuelt. 5

7 Læring, kommunikasjon og formidling VRIs læringsvisjon er at programmet skal bidra til økt læringsevne og styrket læringsvilje blant involverte aktører. Læringen skal bidra til endret praksis, regionalt og nasjonalt. Læring bør prege VRI-satsingene i regionene gjennom deres organisering, fokus på god kommunikasjon, vilje til eksperimentering og arbeid med å sikre formidling på regionalt og nasjonalt nivå. Forskningsrådet vil fokusere på læring i all oppfølging, samhandling, rapportering og evaluering, og vil jevnlig arrangere læringsarenaer for aktørene i VRI. Forskningsrådet vil fremme konstruktiv kommunikasjon og i samarbeid med regionene aktivt bidra til formidling av resultater og aktiviteter. 3 VRI i regionene VRIs målsettinger og ønskede effekter skal oppnås gjennom helhetlige og godt koordinerte regionale VRI-satsinger. De regionale VRI-satsingene er samarbeidsprosjekter mellom Forskningsrådet og den enkelte region. Regionen må ta utgangspunkt i egne planer og strategier, som for eksempel regional FoU-strategi. Et fylke kan kun etablere én regional VRI-satsing. Flere fylker kan gå sammen om én felles regional VRI-satsing. Den regionale VRI-satsingen består av samhandlingsaktiviteter og innovasjonsforskning. Disse er organisert som ulike prosjekter med hver sine søknader til Forskningsrådet. Helhetlige og godt koordinerte VRI-satsinger betyr at det må legges opp til tett samarbeid mellom de ulike samhandlingsaktivitetene og mellom samhandlingen og innovasjonsforskningen, gjennom interaksjon, læring og erfaringsutveksling. 3.1 Roller i en regional VRI-satsing De regionale VRI-satsingene skal forankres i det/de regionale partnerskapet/-ene i fylkene. Alle utførende og ledende institusjoner i en regional VRI-satsing må inngå i et avtalefestet samarbeidskonsortium. Hvilke roller de involverte institusjonene skal ha og hvilken institusjon/juridisk enhet som skal være kontraktspartner med Forskningsrådet, forankres i partnerskapet. Alle FoU-institusjoner i landet kan ha oppgaver i de regionale VRI-satsingene, det er ikke begrenset til FoU-institusjoner i den aktuelle regionen. VRI-håndboken gir retningslinjer for rapportering, habilitet og andre sentrale tema for VRIsatsingene. For samhandlingsaktivitetene bør prosjektansvarlig institusjon være en fylkeskommune, men fylkeskommunen(e) kan i spesielle tilfeller velge å gi denne oppgaven til en av de deltagende institusjonene i samarbeidet. Prosjektansvarlig institusjon er også kontraktspartner for avtale med Forskningsrådet. Prosjektansvarlig institusjon oppnevner administrativt ansvarlig, som er den stillingsinnehaver som har fullmakt til å representere og forplikte prosjektansvarlig overfor Forskningsrådet. Prosjektansvarlig institusjon for samhandlingsaktivitetene er ansvarlig for at samhandlingsprosjektet gjennomføres i henhold til kontrakt, samt overordnet rapportering og evaluering av den totale VRI-satsingen i regionen. Prosjektansvarlig institusjon oppnevner formelt styringsgruppe for VRI-satsingen. Styringsgruppen bør forankres i det/de regionale partnerskapet/-ene. Hovedmålgruppene i VRI må være representert i styringsgruppen. 6

8 Prosjektansvarlig må legge til rette for god fordeling mellom kvinner og menn i ledende posisjoner i prosjektet. Prosjektansvarlig institusjon må i samråd med styringsgruppen utnevne/ansette en prosjektleder som skal være kontaktpunkt og pådriver i VRI-satsingen regionalt. Prosjektleder behøver ikke være ansatt i prosjektansvarlig institusjon. I Forskningsprosjektet/-ene bør en FoU-institusjon være prosjektansvarlig og utnevne en administrativt ansvarlig og en prosjektleder. Prosjektleder behøver ikke være ansatt i prosjektansvarlig institusjon. 3.2 Samhandlingsaktivitetene Samhandlingsaktivitetene utføres innen prioriterte innsatsområder, ved bruk av ulike virkemidler. Prioriterte innsatsområder kan for eksempel være en næringsklynge, en bedriftstype, et tematisk kunnskapsområde eller et geografisk område som har spesielle innovasjonsutfordringer. Alle næringer er aktuelle, også tjenesteytende næringer. Med de forutsetninger som er nevnt tidligere kan offentlig sektor være innsatsområde. Virkemidlene er arbeidsverktøy for å nå hovedmålet og de regionalt definerte delmålene, og for å gjennomføre strategiene i VRI. VRI tilbyr noen velprøvde virkemidler, men oppfordrer til en eksperimenterende bruk av disse og til utvikling, utprøving og dokumentasjon av nye arbeidsmetoder. Arbeidet må i begge tilfelle følge gjeldende lover og regler, som forvaltningsloven og statsstøtteregelverket. VRI-håndboken vil gi nærmere veiledning om dette. Forskningsrådet vil legge til rette for opplæring og læring mellom regionene i bruken av virkemidlene. I tabellen nedenfor er hovedvirkemidlene i VRI og hensikten med dem kort beskrevet. De ulike virkemidlene er mer detaljert beskrevet på VRI-programmets nettsider. De felles utfordringene (se kap.2.2.) kan håndteres både ved å prioritere innenfor ordinær virkemiddelbruk og ved å prøve nye tiltak. Hovedvirkemidler i VRI Kompetansemegling er en aktivitet der forskningsmiljø bistår bedrifter og offentlige virksomheter med å finne fram til rett FoU-kompetanse for utviklingsprosjekt. Meglingen kan skje gjennom aktivt oppsøkende virksomhet eller ved at bedrifter henvender seg til VRI. Gjennom forprosjekt kan bedrifter og offentlige virksomheter, enkeltvis eller i nettverk, og FoU-miljø samarbeide om løsning av mindre FoU-oppgaver. Forprosjektmidlene er ikke støtte til skriving av søknader til nasjonale og regionale programmer, men forprosjektene kan med fordel være forberedelser til deltagelse i slike program eller større prosjekter. Personmobilitet er at forskere, næringslivsaktører og personer fra offentlig forvaltning i større grad deltar i hverandres virksomhet. Slik mobilitet kan støttes gjennom en rekke ulike tiltak, avhengig av hva som er hensiktsmessig i den enkelte region. Fokus skal være på mobilitet mellom næringsliv/ offentlig forvaltning og akademia. Personmobilitet kan også gjelde studenters arbeid i og for bedrifter og offentlige virksomheter. Dialog og bred medvirkning har utviklet seg til å bli et spekter av ulike arbeidsmåter med fokus på organisasjonsutvikling og samarbeid mellom ulike aktører. Organisert partssamarbeid om innovasjonsprosesser/innovasjon i enkeltbedrifter, nettverk av bedrifter eller regioner er en del av dette. Dialogkonferanser, (regional) foresight, regionale læringsarenaer og andre metodiske tilnærminger kan anvendes for å bidra til medvirkning i innovasjonsprosesser og utvikling av nye perspektiver i bransjer, nettverk og regioner. Utprøving av nye arbeidsverktøy og metoder er aktuelt både innenfor virkemidlene skissert ovenfor og ved å utvikle helt nye typer virkemidler og arbeidsmetoder. Det er viktig at nye virkemidler dokumenteres og at erfaringene med bruken av dem formidles til Forskningsrådet og de andre regionale VRI-satsingene. 7

9 3.3 Innovasjonsforskningen En regional VRI-satsing skal inkludere innovasjonsforskning og denne skal være tett integrert med samhandlingsaktivitetene. Som definert i VRIs hovedmål og strategier, skal den innovasjonsog organisasjonsfaglige forskningen utvikle kunnskap om samhandlings- og innovasjonsprosesser med regionalt fokus og nasjonal og internasjonal relevans. Viktige brukere av forskningen er det regionale partnerskapet, samhandlingsaktivitetene i den regionale VRI-satsingen, det nasjonale og internasjonale forskningsmiljøet, bedrifter og allmennheten. Forskningen vil være viktig for kontinuerlig videreutvikling av VRI-programmet spesielt og innovasjonspolitikk generelt. Det åpnes for at en region kan inngå i et samarbeid med andre regioner om forskningsprosjekt. For eksempel kan det være aktuelt at en region for regionale forskningsfond utgjør rammen for forskningsprosjektet. Det må i slike tilfelle redegjøres for hvordan alle regionenes VRI-satsinger skal kunne dra nytte av forskningsprosjektet/-ene. Det åpnes også for at det i utlysningen av forskningsmidler i VRI kan komme krav om at deler av forskningsprosjektene utføres i samarbeid mellom flere regioner Tema for innovasjonsforskningen i VRI I den industrialiserte verden vurderes innovasjonspolitiske strategier som sentrale for utvikling av næringslivets konkurranseevne. Forskningen er sentral, og bidrar blant annet til økt forståelse for samspillet mellom aktørene forskning, næringsliv og det offentlige. Det er viktig for næringsliv og samfunn at det bygges opp kompetanse og kunnskap i norske forskningsmiljøer, både på nasjonalt og regionalt nivå, om hvordan samspillet mellom aktørene organiseres, hvordan kunnskap utvikles og anvendes, og ikke minst hvordan kunnskaps- og innovasjonsprosesser kan stimuleres. VRI-programmet har gjennom første periode bidratt til å bygge opp innovasjonsfaglig forskerkompetanse i alle regioner. Videre bør det være et sterkere fokus på faglig diskusjon mellom disse miljøene. Både i Norge og internasjonalt er dialogen mellom miljøer som arbeider ut fra et regionalt systemperspektiv og miljøer som tar utgangspunkt i bedrifts- og aktørnivået relativt lite utviklet. Klyngeteori og mer systemisk tilnærming til innovasjonsprosessene er tema det forskes på i hele EU, mens offentlige programmer relatert til innovasjon på arbeidsplassen er utviklet i Finland, Frankrike, Tyskland og Irland, i tillegg til i Norge. Gjennom å videreføre forankringen i både et systemperspektiv og et bedrifts-/aktørperspektiv, sikres kontinuiteten i forskningsarbeidet, og forskningen i VRI vil kunne bidra til nasjonal og internasjonal teoriutvikling. Derfor vil VRI videre legge hovedvekt på de to hovedtemaene som lå til grunn i første periode, men koblingen mellom de ulike faglige perspektivene bør utforskes nærmere. Hovedtemaene for forskningen i VRI er: 1. Forutsetninger for innovasjonsfremmende regional samhandling. Hvordan påvirke betingelsene for regionale utviklings- og innovasjonsprosesser? Hvordan skape effektivt samspill på tvers av profesjoner, sektorer og fag? Hvordan få til innovasjon og samspill mellom ulike geografiske nivåer. Hvordan utvikle regionale fortrinn i en global økonomi? 2. Den nordiske samarbeidsmodellen. Hvordan kan den nordiske samarbeidsmodellen videreutvikles i et samfunn med økt betydning av nye næringer med svakere tradisjoner for partssamarbeid? Fokus kan være på enkeltbedrifter, nettverk av bedrifter og/eller regioner. Disse hovedtemaene utgjør rammene for VRI-satsingenes innovasjons- og organisasjonsfaglige forskningsfokus, men kan utfordres og utvides dersom VRI-satsingene ser seg best tjent med det. Forskningen skal være nært koblet til samhandlingsaktivitetene og som bidrag til kunnskap som styrker gjennomføringen av de enkelte VRI-satsingene, kan det blant annet være nyttig å utvikle forståelse for hvordan resultatene av arbeidet i VRI kan vurderes. 8

10 Også forskningen skal ha strategier for arbeidet med de felles utfordringene i VRI-programmet. Forskningsrådet vil lyse ut midler til samarbeidet i et doktorgrads(phd)-program organisert av flere FoU-institusjoner. Doktorgradsprogrammet skal gjenspeile bredden i VRI og samsvare med temaene for forskningen i VRI. 4 Nasjonal og regional finansiering Forskningsrådet utlyser midler til regionale VRI-satsinger og delfinansierer godkjente prosjektkostnader med inntil 50 %. Dette gjelder både samhandlingsaktivitetene og innovasjonsforskningen. For den regionale delfinansieringen av aktivitetene gjelder følgende prinsipper: Inntil 50 % kan finansieres gjennom dokumentert egeninnsats fra nærings- og kunnskapsaktører som både direkte og indirekte deltar i VRI, etter prinsippene og timesatsene beskrevet i VRI-håndboken. Resterende finansieringsbehov dekkes gjennom midler fra de deltakende aktørene. Finansiering gjennom øvrige nasjonale programmer kan ikke inngå i den regionale finansieringsandelen. Forskningsrådet godkjenner følgende prosjektkostnader i en regional VRI-satsing: Prosjektledelse: Prosjektledere for samhandlingsaktivitetene, forskningen og delprosjekter. Prosjektledelse og delprosjektledelse inkluderer blant annet faglig ledelse av forskningen og av aktiviteter som igangsettes under de prioriterte innsatsområdene, arbeid for læring og samhandling i den regionale VRI-satsingen, formidling, rapportering og deltagelse på/bidrag til nasjonale læringsarenaer. Forskning: Innovasjons- og organisasjonsfaglig forskning innenfor hovedtemaene definert i kapittel 3. Formidling: Formidling av forskningen og aktivitetene i VRI. I søknaden avklarte aktiviteter og utlegg i forbindelse med virkemidlene og de felles utfordringene i VRI: Dette kan omfatte eget arbeid eller innkjøpte tjenester og utlegg til reiser, lokaler, møter etc. i forbindelse med gjennomføringen av virkemidlene. Her kommer det en nærmere avklaring om håndteringen av støtte til enkeltbedrifter. VRI støtter ikke innkjøp av utstyr eller søknadsskriving til offentlige programmer. 5 Søknader til Forskningsrådet Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene er treårige og skal være godkjent av det regionale partnerskapet. VRI-søknadene, både for samhandlingsaktivitetene og innovasjonsforskningen, består av et søknadsskjema, en prosjektbeskrivelse og vedlegg. Søknadsskjemaer: Her informeres det om søker, prosjektets tittel, hovedmål, delmål, framdriftsplan, formidlingsplan, budsjett, samarbeidspartnere etc. Kategoriene framgår av Forskningsrådets elektroniske søknadsskjema. 9

11 Prosjektbeskrivelser: Prosjektbeskrivelsen for samhandlingsaktivitetene beskriver helheten i den regionale VRI-satsingen, inkludert en kort beskrivelse av innovasjonsforskningen og forholdet mellom samhandlingsaktiviteter og forskning i VRI-satsingen. Prosjektbeskrivelsen må tydelig definere blant annet organisering, strategier, innsatsområder og virkemidler. Mal for prosjektbeskrivelse vil følge utlysningene. Prosjektbeskrivelsen(e) for forskningsprosjektet/-ene tar utgangspunkt i malen for andre forskningsprosjekter i Forskningsrådet, men må tydelig vise forholdet til samhandlingsaktivitetene. Dersom en region søker om flere forskningsprosjekt sendes separate søknader for hvert prosjekt. Dersom flere regioner samarbeider om et forskningsprosjekt begrunnes dette i prosjektbeskrivelsen for samhandlingsaktivitetene i hver region og det sendes kun en felles forskningssøknad fra disse regionene. Det må framgå tydelig av denne felles søknaden hvilke regioner den gjelder for og forholdet til samhandlingsaktivitetene i hver enkelt av dem. Prosjektbeskrivelsene suppleres av vedlegg: 1. Prosjektbeskrivelsen for samhandlingsaktivitetene suppleres av vedlegg som beskriver de planlagte samhandlingsaktivitetene mer i detalj. 2. CV for relevante personer, blant annet prosjektleder, bør vedlegges alle søknadene. Både samhandlings- og innovasjonsforskningssøknadene vurderes av eksterne fageksperter. Søknadskriteriene vil framgå av utlysingsteksten og VRI-håndboken, og gjelder både ved opprettelsen/videreføringen av en regional VRI-satsing og ved større endringer i løpet av prosjektperioden. Kriteriene vil blant annet rette fokus mot ønskede resultater, hvordan VRIsatsingene svarer på utfordringene i programplanen og utlysningsteksten og sammenhengen mellom samhandlingsaktivitetene og forskningen. Forskningsprosjektene vil bli vurderte etter standard kriterier for forskningsprosjekter i Forskningsrådet, samt forholdet til samhandlingsaktivitetene. Forskningsrådet vil ikke vurdere valget av prioriterte innsatsområder, kun kvaliteten på aktivitetene innenfor disse områdene. Utlysningene av VRI-midler kan sette fokus på spesifikke problemstillinger eller prioriteringer. 6 Forskningsrådets roller Forskningsrådet har hovedansvar for kvalitetssikring, drift og videreutvikling av VRI. Av nasjonale oppgaver er utvikling av læringsarenaer, kurs/seminarer og utviklingsprosjekter vedrørende sentrale tema for VRI-programmets virksomhet, samt formidling av effekter og resultater sentrale oppgaver. Forskningsrådet skal kvalitetssikre programmet gjennom søknadsvurdering, oppdatering og oppfølging av kontrakter og VRI-håndboken, rapportering, evaluering og generell oppfølging av de regionale VRI-satsingene. Forskningsrådet kan styre og instruere de regionale VRI-satsingene i tråd med kontrakten og nasjonalt og internasjonalt regelverk. Forskningsrådet skal bistå de regionale VRI-satsingene slik at de kan oppnå best mulige resultater. Forskningsrådet skal utvikle egne strategier for og bistå regionene i å håndtere de felles utfordringene i VRI. Forskningsrådet vil bidra til nasjonal koordinering av den regionale innsatsen gjennom dialog og erfaringsutveksling. Forskningsrådet vil vise mulighetene i Forskningsrådets programportefølje og internasjonale programmer. Forskningsrådet vil samtidig være målbærer av nasjonale prioriteringer og satsinger, både programmets egne og fra nasjonale myndigheter. 10

12 Det konkrete innholdet i samarbeidet og arbeidsdelingen mellom regionene og Forskningsrådet avtales gjennom kontraktene til de enkelte regionale VRI-satsingene. Forskningsrådet vil bidra til organisering av skrivesamlinger og andre relevante tiltak for å fremme publisering fra og samarbeid mellom de regionale forskningsprosjektene. Forskningsrådets regionale representanter samarbeider med VRI-sekretariatet om oppfølgingen av de regionale VRI-satsingene. De kan gi råd og kan være observatører i styringsgruppene. De regionale representantene er ikke involvert i Forskningsrådets søknadsbehandling og arbeid med bevilgninger. Det nasjonale programstyrets oppgaver er primært av strategisk karakter. Styret opptrer på vegne av Forskningsrådet og er ansvarlig for at programmet når de oppsatte mål og gjennomføres på en mest mulig effektiv måte i henhold til de planer som er lagt og innenfor de rammer som er vedtatt av divisjonsstyret. Programstyret bevilger midler til prosjekter. Programstyret for VRI består av representanter for alle målgruppene i VRI. 7 Forholdet til relaterte virkemidler 7.1 Regionale forskningsfond (RFF) Forskningsrådets strategi slår fast at En økt satsing på forskning i næringslivet må skje i samråd med innovasjonssystemets virkemiddelaktører og de regionale forskningsfondene.. VRI har gjennom første programperiode bidratt til å forberede regionene på etableringen av de regionale forskningsfondene. VRI skal mobilisere til at prosjekter med høy kvalitet og regional relevans fremmes for fondene. De regionale fondene inneholder blant annet søknadstyper for bedriftsstyrte innovasjonsprosjekt og strategiske institusjonsprosjekt som opprinnelig var tenkt inn i den langsiktige oppbyggingen av VRI. Slik sett kompletterer fondene VRI-satsingen og det blir et sentralt siktemål for VRI å spille sammen med virkemidlene i RFF. Forskningsfondenes søknadstype regionale offentlige innovasjonsprosjekter er en viktig bakgrunn for at en satsing på offentlig sektor bør inkluderes i VRI, slik at VRI-arbeidet også kan mobilisere til, og bidra til å sikre kvaliteten på, og samarbeidet i slike prosjekter. Forskningsrådet vil se sin oppfølging av RFF i sammenheng med erfaringene fra og arbeidet med VRI. Forskningsrådets oppfølging av de to ordningene, samt Forskningsrådets regionale medarbeidere, er organisert i samme avdeling. Teamorganiseringen i avdelingen er innrettet mot å skape synergieffekter for både VRI og RFF. 7.2 Relaterte virkemidler i Forskningsrådet Nasjonale innovasjonsprogrammer og senterordninger med bedrifter i fokus Arbeidet i VRI-regionene skal bidra til å få fram prosjekter med høy kvalitet og relevans i programmer for finansiering av forskning. Sentrale programmer VRI kan mobilisere aktører eller prosjekter til er 11

13 SkatteFUNN, som er en rettighetsbasert ordning for skattefradrag på bedrifters utgifter til forskning og utvikling. Prosjekt gjennom SkatteFUNN kan være en naturlig etterfølgelse av en kompetansemegling eller et forprosjekt. Nasjonale innovasjonsprogrammer i Forskningsrådet, som for eksempel Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), Petromaks, matprogrammet, Renergi, Verdikt og Natur og næring. Disse programmene tilbyr finansiering av innovasjonsprosjekter (BIP) og kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB). VRI kan mobilisere til begge typer prosjekter, men bør ha hovedvekt på BIP. NæringsPhD som gir bedrifter en mulighet til å øke forskningskompetansen gjennom at en dr.gradskandidat utarbeider sin avhandling i samarbeid med bedriften. Sentre for Forskningsdrevet innovasjon (SFI) og andre senterordninger som skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom forskningsintensive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. Forskningsrådets Nordområdesatsing vil også ha betydelig grenseflate mot VRI. Det samme gjelder satsingen på Mer entreprenørskap (MER) og Forny 2020, programmet for kommersialisering av FoU-resultater. Andre innovasjonsforsknings- og arbeidslivsforskningsprogrammer Forskningen i VRI skal komplettere andre programmer i Forskningsrådet med fokus på innovasjonsforskning og regional innovasjon (DEMOSREG, VEKSFORSK og FORFI). Disse programmene har alle grenseflater til VRI, men har et bredere fokus. I tillegg kommer Program for forskning om velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM), som har verdiskaping og arbeidslivets organisering som et av temaene og skal bidra med ny kunnskap om utviklingstrekk og virkemidler i arbeidslivet. Det er viktig at kommunikasjonen mellom VRI og slike program er god, slik at gjensidig resultatutnyttelse og mulig samarbeid blir sikret. Programmer med fokus på innovasjon i offentlig sektor Søknadstypen offentlige innovasjonsprosjekter (OIP) kommer i flere programmer i Forskningsrådet. I tillegg kan offentlige aktører delta i brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP). VRI kan ved inkludering av offentlig sektor mobilisere til søknadstypen offentlige innovasjonsprosjekter. 7.3 Virkemidler som ikke organiseres av Forskningsrådet VRI skal bidra til bedre samspill, ikke bare mellom de viktigste aktørene i VRI, men også i det norske virkemiddelapparatet. Det er i første rekke Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA som har ansvar for system- og nettverksorienterte virkemidler som er relevante i arbeidet med å fremme regional innovasjon. Regionalt er fylkeskommunene viktige virkemiddelaktører både gjennom RDA-midler og midlene til regionale utviklingsprogram og tiltak. Koordinering ivaretas her gjennom fylkeskommunenes sentrale rolle i VRI-satsingene. Norwegian Centres of Expertice (NCE) og Arena er fellessatsinger mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Arenaprogrammet skal øke verdiskapingen i regionale næringsmiljøer, mens NCE skal forsterke innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i Norge. Virkemidlene i VRI bør støtte opp under og virke sammen med begge disse programmene. Erfaringene fra programperioden viser at den viktigste forutsetningen for å få dette til er at det etableres god kontakt og et tillitsfullt samarbeid mellom VRI og disse programmene, både på regionalt og nasjonalt nivå. På nasjonalt nivå er det samarbeid mellom sekretariatene for programmene, både operativt og strategisk. 12

14 Industrielle og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (IFU og OFU) organiseres av Innovasjon Norge og er relevant å mobilisere prosjekter og aktører til gjennom VRI-arbeidet. Innovasjon Norge og SIVAs øvrige virkemidler Personer som arbeider aktivt ut mot bedriftene gjennom VRI bør kjenne hovedtrekkene i Innovasjon Norges virkemidler, slik at de kan henvise videre i de tilfellende det er naturlig. Tilsvarende bør de ansatte i Innovasjon Norge, særlig ved landets distriktskontorer, kjenne godt til VRI og mulighetene programmet representerer. SIVA spiller en viktig rolle i regionale innovasjonssystemer gjennom forskningsparkene, kunnskapsparkene, næringshagene og industriinkubatorene. Koordinering kan blant annet ivaretas gjennom at Innovasjon Norge er representert i styringsgruppene for de regionale VRI-satsingene. Internasjonale virkemidler EUs rammeprogrammer og innovasjonsprogrammet CIP tilbyr viktige finansieringsordninger for forskning og som del av en internasjonal strategi kan VRI-satsingene bidra til at prosjekter fremmes for disse. EU har også systemvirkemiddelet Regions of Knowledge og ulike nettverk for klynger og innovasjonsaktører som kan være svært aktuelt for ulike innsatsområder i VRIsatsingene, gjerne i samarbeid med Arena og NCE. 8 Budsjett VRI-programmet har i perioden hatt et årlig budsjett på ca.70 millioner i nasjonale midler og et tilsvarende beløp i regional finansiering. Av midlene i de regionale VRI-satsingene har ca.25 % vært benyttet i de innovasjonsfaglige forskningsprosjektene og resten i samhandlingsprosjektene. Programmets ambisjon har siden oppstarten i 2007 vært en nasjonal bevilgning på 100 millioner kroner til samhandlingsaktivitetene og innovasjonsforskningen. Denne ambisjonen opprettholdes. Kraftfull innsats i alle landets fylker, med et fokus på aktivitet både i byene og i mer rurale områder og samtidig et nasjonalt fokus på felles læring, kunnskapsutvikling og kommunikasjon, er avhengig av et visst nivå på bevilgningene. Forskningsrådet ønsker en offensiv satsing på offentlig sektor gjennom VRI og har en ambisjon om særskilt budsjettvekst til dette i størrelsesorden millioner kroner. En satsing på offentlig sektor må spille godt sammen med og forsterke det arbeidet som gjøres i VRI i forhold til privat sektor. Satsing på offentlig sektor gjennom VRI kan også initieres og finansieres regionalt. Finansieringen må da komme i tillegg til egenfinansieringen som skal tilsvare Forskningsrådets bevilgning. For eksempel kan de regionale forskningsfondene ønske å prioritere midler til dette, slik at VRI også kan mobilisere til fondenes søknadstype offentlig initierte innovasjonsprosjekter. Ulike former for samarbeid mellom VRI og regionale forskningsfond, også finansielt, kan være et uttrykk for den eksperimentering og regionale tilpasning VRI åpner for. 13