Levanger kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tid: 15:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Sakliste: Saksnr Innhold PS 29/05 Referatsaker PS 30/05 Godkjenning av protokoll fra driftskomiteens møte PS 31/05 Oppstart Breidablikktunet - full drift PS 32/05 Innleie av konsulentbistand for vurdering av pleie- og omsorgstjenesten Orienteringer: Mulig orientering:orientering om samarbeidsprosjektet aktivitet/arbeid mellom Aetat og Helse- og rehabiliteringstjenesten. Levanger, 24. august 2005 Steinar Mikalsen leder OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 PS 29/05 Referatsaker REFERAT FRA EVALUERINGSMØTE KULTURUKA 2005 PS 30/05 Godkjenning av protokoll fra driftskomiteens møte

3 Levanger kommune Sakspapir Oppstart Breidablikktunet - full drift Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvar Rolstad ingvar.rolstad@levanger.kommune.no Arkivref: 2005/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /05 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 66/2000 følgende: Punkt 1: Det bygges 65 heldøgnsplasser. Punkt 2: Plassene fordeler seg med 26 sykeheimsplasser og 39 omsorgsboliger bygd som bofellesskap med mulighet for heldøgns pleie- og omsorg. Punkt 3: Breidablikktunet ombygges/ renoveres til å dekke punkt 1 og 2 i vedtaket. Punkt 4: Sykehjemsplassene skal i hovedsak dekke medisinsk helsefaglige korttidsfunksjoner. Punkt 5: Kompensasjonstilskuddet for omsorgsboligene skal benyttes til nye årsverk. Punkt 6: Eventuelt omgjøring av andre sykeheimsplasser i kommunen, vurderes når en har vunnet erfaring med omleggingen i sentrumsområdet. Bak dette vedtaket som bl.a baserer seg på nasjonale føringer, la kommunestyre føringer for endra driftsform ved sykehjemmet. Oppsummert kan rådmannen si at kommunestyret la opp til en utvikling av heldøgns omsorgstjeneste: For å realisere lovkrav, kravene i kvalitetsforskrift etc. bør kommunestyret vedta at tilgjengelige plasser ved kommunens sykehjem gradvis skal brukes mer til korttidsopphold og til å gi et medisinsk forsvarlig helsetilbud til hele befolkningen, samt være et tilbud for lengre opphold til spesielt pleietrengende eldre og yngre, enten fordi de selv ønsker det eller av medisinske årsaker. At heldøgns pleie og omsorg over lengre tid, jfr. langtidsplass i sykehjem, skal kunne ytes til eldre og funksjonshemmede i bofellesskap.

4 At kommunen åpner opp for at det kan bygge bofellesskap i stedet for sykehjem som kompensasjon for redusert antall sykehjemsplasser ved ombygging til ensengsrom eller sanering av gammel bygningsmasse. Eller nybygging. At brukere med demens skal kunne få et spesielt tilrettelagt tilbud enten ved skjerma enheter i sykehjem eller i bofellesskap. I den offentlige debatten vedrørende utviklingen av omsorgstjenestene i kommunene, har det versert uklarhet rundt omsorgsboligens funksjon og rolle. Mange har oppfattet omsorgsboligen som kun en moderne form for aldersbolig eller trygdebolig, tilrettelagt for å kunne bo der også når funksjonstap inntrer. Andre igjen ser at omsorgsboligen, særlig bygd som bofellesskap, er en framtidsrettet måte å bygge "morgendagens sykehjem" på. Levanger kommune vedtok at i de bofellesskapene som kommunen nå har bygd skal det gies garanti om heldøgns omsorgstjeneste til de som bor der og som har behov for dette. Dette bety at kommunen ønsket å flytte langtids bofunksjonen fra sykehjem over til bofellesskap. Det betyr at de som i dag bor der og har behov for tett oppfølging fra tjenesten gjennom hele døgnet, kan oppleve samme tjenestetrygghet som om de bodde ved sykehjemmet. Sykehjemmets rolle blir dermed å sikre alle omsorgstrengende helsetjenester i akutte faser, når kronisk sykdom blusser opp, ved forvirringtilstander og utredninger som ikke trenger innleggelse i sykehus. Sykehjemmet er en helseinstitusjon der sykepleiefaglige og medisinske tjenester står i fokus. Opphold i sykehjemmet gis etter en individuell vurdering av behovet for helsehjelp til den som søker. Helsehjelp kan konkret gies som tilbud om: Opptrening etter sykdom, f eks etter beinbrudd og etter slag Behandling for sykdom som infeksjoner m.v. Lindrende behandling ved kroniske sykdommer som parkinsons sykdom, multipel sklerose, kreft, diabetes, beinskjørhet, KOLS m fl. Utredning og bistand til å avklare videre tjenestetilbud når den helsemessige situasjonen er avklart og stabilisert. Tjenestemottaker har kommet gjennom den akutte sykdomssituasjonen, den akutte krisen er bearbeidet og det på tide å fokusere på livet videre og den tiden man har igjen. Hensikten med oppholdet i sykehjemmet vil være målrettet i forhold til helseproblemer. Med andre ord; sykehjemmet skal i langt større grad enn tidligere kunne tilby korttidsplasser. Dette vil etter rådmannens vurdering være et meget viktig tiltak for å møte spesialisthelsetjenesten endrede behandlings- og utskrivningspraksis og dermed innbyggernes behov. Den komplette fysiske utbyggingen og renoveringen ved Breidablikktunet (BBT) var ferdig og innflyttingsklart desember 2004 med 26 sykehjemsplasser med mulighet for enerom, og 40 omsorgsboliger fordelt på bofelleskap og bokollektiv. Av bemannings og praktiske årsaker eks. julehøgtid, var flytting og full oppstart opprinnelig planlagt til januar Rammene i budsjettet for 2005 sett opp mot aktivitetsnivået, tilsa etter Distrikt Nord`s vurderinger, at dette måtte revurdere. Ny oppstartsdato ble utsatt først til mai 2005 og senere til 1.oktober Konsekvensen av dette er at enheten har videreført sykehjemsdrift i 2.etg av omsorgsboligene/fellesskapene ut over det ene året som var planlagt. Som kjent betyr dette at enheten har opprettholdt to personer på samme

5 rom og flere personer på enhetene enn de er forberedt for når det gjelder fellesareal og spiserom. Dette har fra første dag vært sett på som en midlertidig ordning. OM TJENESTENE OG DRIFTEN: Breidablikktunet har gjennom nytt bygg og renovering gått fra å være 3 avdelinger, 1avdeling, 2.avdeling og gamle avdeling Breidablikk. til å være 4 enheter. Disse enhetene er 2. og 3. etasje omsorgsboliger med 20 leiligheter i hver etasje fordelt på 3 atskilte blokker ((1+1+1) i 2 etg =6 enheter). Sykehjemmet har 13 rom fordelt på to grupper i hver etasje ((1+1) i 2etg = 4 enheter). Driften er lagt om fra 65 sykehjemsplasser til 40 omsorgsboliger med tilbud om heldøgns tjenester fra fast personalbase og 26 sykehjemsplasser som i hovedsak skal tilby korttidsplasser. I tråd med retningslinjer fra Husbanken og styrende myndigheter er det bygd mindre enheter med plass til 6 8 tjenestemottakere. Hensikten er å kunne tilpasse både bosted og tjenester individuelt etter behov og ønsker. ENHETSKJØKKEN: I enhetene både på sykehjemmet og i omsorgsboligene er det enhetskjøkken der mat bli anrettet, servert og oppvask foretatt. Tidligere ble all oppvask tatt i mottakskjøkken felles for hele tunet. Den gamle ordningen var lite rasjonell på flere vis og det tok tid å kjøre ned kopper og kar til kjøkkenet. Likevel representerer de nye enhetskjøkkenene noe mer arbeid fordi det er såpass mange av dem. Det er til sammen 10 enhetskjøkken, 4 på sykehjemmet og 6 i omsorgsboligene. Et annet vesentlig argument for enhetskjøkkenene er at det legger dagligdagse gjøremål dit tjenestemottakerne oppholder seg og gir liv til hverdagen deres. RENHOLD: Renhold ble i det gamle sykehjemmet utført av eget renholdspersonell. I dag blir renhold på den enkelte leilighet i omsorgsboligene utført av tjenesteyterne som utfører de daglige tjenestene der. Fellesarealer og sykehjem blir rengjort av renholdspersonell. Renholdet og kjøkkenarbeidet kan anslagsvis representere mellom 1 og 1,5 årsverk totalt for omsorgsboligene sammenliknet med sykehjemdrift. KONSEKVENSER VED IKKE Å TA I BRUK NYTT ANLEGG: Oppstartingstilskuddet på 10,1 mill kroner blir ikke utbetalt av Husbanken før vi har tatt hele det restaurerte huset i bruk. Vi får ikke kompensasjonstilskuddet for de 26 enhetene (sykehjemdelen). Pr år utgjør dette ca kr ,- (renteavhengig). Vi vil tilnærmet ha de samme byggdriftskostnadene hvis sykehjemsdelen står tom, med unntak av renhold. Rådmannen har påbegynt arbeidet med gjennomgang av distriktet Nord. Etter som enheten fortsatt har store vansker med den økonomiske styringen vil rådmannen på nytt rette fokus på økonomisk styring og ledelse. Rådmannen ønsker å gå videre med en vurdering av dagens pleie- og omsorgstjenester i kommunen. Da sett opp mot framtidige behov for tjenester. Rådmannen vil i denne sammenheng også vurdere innføringen av bestiller- utfører og kommunens samlede innsats mot målgruppen brukere av omsorgstjenester.

6 Vurdering: Slik situasjonen er i dag, er muligheten for full åpning av nye Breidalblikktunet relatert til spørsmålet om hvor mye bemanning trenger vi eller hva er et faglig minimum. Hva som er rett bemanning sammenlignet med pasientgrunnlaget er et forhold som ofte drøftes. Noe fasitsvar finnes ikke. Det som blir helt avgjørende er at en har en omforent forståelse av hva som skal prioriteres når en er på vakt og hva som skal gjøres ekstra når en er mange på vakt, tilsvarende når det skjer noe ekstra i enheten. Det er derfor av avgjørende betydning at alle roller er forstått og akseptert og at kommunikasjonslinjene er tydelige. Dette gjelder også kommunikasjonslinjene mot pårørende og andre. Et hvert sykehjem vil ha brytninger hvor ansatte med ulik faglig bakgrunn har ulik oppfatning om driftsform. Her er det avgjørende at ledelse og arbeidsmiljø har høy fokus. BEMANNINGSUTVIKLING OVER TID: Hendelse Dato/årstall SUM Antall tjenestem PF 1. Avd 2. Avdgml BBT natt 3 etg 2 etg litjgr pr ,99 17,00 6,12 7,02 47, ,73 red drift ,00 16,00 5,47 7,02 44, ,68 red drift ,75 15,83 5,47 7,02 44, ,68 red drift ,10 15,30 5,47 7,02 42, ,66 flytting ,47 7,02 13,6522,19 48, ,74 red drift ,47 7,02 12,9020,50 45, ,71 red drift gml BBT ,00 5,20 12,9021,76 39, ,71 flere tjenestem ,00 5,20 13,6021,005,20 45, ,74 flere tjenestem ,00 7,02 13,6021,006,50 48, ,73 Rådmannen ser for seg at hver etasje i omsorgsboligene og sykehjemmet er arbeidslag benevnt som 2etg 3etg NAT Omsorgsboligene og sykehjemsavdelingen i 2 etg Omsorgsboligene og sykehjemsavdelingen i 3. etg Natt-tjenesten I tillegg er det mulig å sortere på stillingskoder slik at en kan få fram egen arbeidsplan for sykepleier/vernepleier. BBT har følgende bemanningssammensetning i dag. TYPE KOMPETANSE ANTALL PERSONER ANTALL ÅRSVERK ASSISTENT HJELPEPLEIER/OMSORGSARBEIDER 76 34,17 SYKEPLEIER/VERNEPLEIER 16 11,55 ADM (enhetsleder, avd.led, sekretærer) 7 4,70

7 SAMARBEID & INTEGRERT TJENESTE Rådmannen definerer innholdet i begrepet integrert tjeneste som: At tjenesteyter yter tjenester i flere arbeidslag, også i hjemmetjeneste og sykehjem. At virksomhetene har som målsetting å ha tjenesteytere som er i stand til å takle denne utfordringen At tjenesteyter blir benyttet der det mest behov i forhold til hender og kompetanse. En benytter seg av kompetansen på tvers av arbeidslagene, f eks flytte sykepleiekompetanse mellom arbeidslagene. I tillegg vil følgende måtte vurderes: Hvor mange tjenesteytere den enkelte tjenestemottaker til enhver tid skal forholde seg til Hvor godt oppdatert er det mulig å være i forhold til de krav som settes til dette i henhold til lov og forskrift, samt den enkeltes vedtak. Dette vil blant annet ha sammenheng med: Systemer som gjør det mulig å være oppdatert og stillingsstørrelse, den enkeltes motivasjon, innstilling og evne til å forholde seg til systemene og informasjonen evne og vilje til lære. To ulike sammenstillinger av arbeidslag: Sykehjemmet samarbeider om sine ressurser på en slik måte at de fordeles dit det til enhver tid er mest behov. En vil da arbeide innefor sykehjemmet hele tiden med samme driftsform. ( Målsetting med tjenestene, betalingsordninger, legetjenesten m.v.) Dersom en ser for seg at det er sykepleier eller hjelpepleier/omsorgsarbeider i stor stilling som i stor grad går mellom gruppene og hjelper til der det er mest behov. Dette har en erfaring med fra tidligere sykehjemsdrift der sykepleierne forholdt seg til begge etasjer, samt en del vikarer. Det kan synes lettere å samarbeide på tvers av grupper på samme plan enn mellom to etasjer, selv om det er hjemmetjeneste på den ene delen og sykehjem på den andre. Dette vil kreve at den enkelte er bevisst på forskjellene. Dette gjøres andre steder i kommunen og kalles da integrert tjeneste. Dette krever bevisste medarbeider som vet hvilke ordninger som gjelder på de ulike arenaene og kjenner til målsettingene for tjenestene til den enkelte. Breidablikktunets utfordring i situasjonen med full drift blir å få gruppene til å fungere som en helhet ressursmessing, samtidig som det ytes individuelle tjenester på ulike arenaer, hjemmetjeneste og sykehjem. Vi har erfaring med denne type integrering der vi for et tidsrom flytter tjenesteytere i forhold til endring i behov for tjenester. Dette kommer da fram som en endring av turnus for en periode. I det daglige skjer det hele tiden en forflytting av ressurser mellom gruppene i arbeidslagene. Oppgaven med å fordele ressursene idet daglige er delegert til sykepleier i vakt/ beredskapsvakten. Det er nødvendig med en gjennomgang av hvilke prinsipper som skal legges til grunn for fordelingen og en kontroll av hvordan den blir fulgt opp. Det blir nødvendig å ha ennå større fokus på dette.

8 BEMANNINGSPLAN: SAMARBEID PÅ DAGTID: De to 7-vaktene har oppmøte på vaktrommet i sykehjemmet hver morgen. Begge disse går til kl Sykepleier/vernepleier som møter har ansvar for at rapporten fra nattvakta gjort kjent for de som kommer senere ( ANS). Den andre som kommer kl 0700 sørger for å ta klokker og forbrede dagens gjøremål for øvrig. Dersom det er mulig kan også 07 vakta ta imot rapport og de to avtaler seg imellom hvem som bringer denne videre til de som kommer senere. Sykepleier som kommer kl 0700 har overlapping og rapporterer til seinvakt på grunnlag av skriftlig eller muntlig rapport fra de andre etter hvert som de avslutter sine vakter. I hver etasje møter det 8 personer hvorav 2 sykepleiere/vernepleiere på ukedager og en sykepleier i helgene. 3 tjenesteytere møter kl 0730 og går til kl Disse møter på vaktrommet i sykehjemmet og mottar tjenestested fra de to som møtte kl 0700 eller ved å se i vaktplanboka. En tilstreber at kontinuiteten og kjenneskap til tjenestemottaker ved tildeling av arbeidsoppgaver blir ivaretatt, og at oppgavene skal være mulig å gjennomføres. De tre som møter kl 0800 fordeler seg på samme måte. Disse går imellom gruppene der behov oppstår. De andre har ansvar for å tilkalle bistand, dersom det for eksempel er behov for å være to under stell, til mating, ved uro etc. Den ene av disse går til kl 1500 og vil være tilsynsvakt for den enhetene som til enhver tid har behov for dette. De andre slutter kl 1400, eventuelt sammen med de andre som går til 1500 dersom det er behov for dette. Rydding, etterfylling av lager, oppdatering av lister og annen dokumentasjon ligger til denne vakta. I helgene er det to slike vakter mot tre som ellers i ukedagene. Dette gjelder også dersom en av de personene som begynner kl 0700 er en fagarbeider. Sykepleier/vernepleier som ikke har vaktansvar bruker tiden til å forberede og planlegge samt dokumentasjon som ajourhold av fagsystemet Profil, primærkontakteansvar, forberede møter, visitt, legebesøk, skrive referat, oppdatere annen dokumentasjon etc. SAMARBEID PÅ KVELDSTID. To seinvakter begynner kl 1430 og går til En ene av disse at ansvarsvakt. En av disse har ansvar for å fordele arbeidet til de som kommer senere. De fordeler seg fortrinnsvis en i sykehjemmet og en i omsorgsboligene. De øvrige 4 møter kl og fordeler seg etter de samme prinsippene som på dagvakt. 3 av disse går til kl 21.30, en til kl Personalet fordeler oppgavene mellom seg i h.h.t. til brukerbehov. Bemanningen som det her legges opp til forutsetter meget stor fleksibilitet og at gruppene hele tiden har blikk for de andre gruppene og deres behov, ingen er ferdig før alle er ferdige. De to som har vakt til bistår de som ønsker å legge seg sent. Rapporten til nattvaktene skal være slik at de ha en formening av hvor det er nødvendig med tilsyn og ekstra oppmerksomhet i løpet av ei natt. Nattvakten vil ikke gå runder for å sjekke om alt er greit for natta. SAMARBEID PÅ NATT OG MELLOMVAKTSKIFTENE. Til nå er det fire nattvakter fra kl 2215 til 0715 hver natt. Disse fordeler arbeidet seg imellom hver natt slik at alle nattvaktene er kjent overalt. Dette er en fordel i forhold til fleksibilitet. Det er fast nattvakter slik at det er liten kjennskap blant nattvaktene for

9 hvilke rutiner som er på dagtid og visa versa. Slik det er nå vil nattvaktene selv skaffe seg oversikt ved vaktens begynnelse mer eller mindre uavhengig av rapporten fra kveldsvaktene. Nattvaktene bruker en del tid på dette. Når en nå planlegge å redusere antall nattvakter fra 4 personer til 3 personer ser for seg at dette kan løses på to måter. Rundturnus, slik det pr i dag praktiseres på Ytterøy, og med gode erfaringer derfra. Ved at arbeidslag på natt og arbeidslag på dag lager bestilling for hva en god rapport spesielt fra kveld til natt må inneholde ut fra nattvaktens behov for å kunne har oversikt og vite hvilke oppgaver som er gjort og ikke gjort før natten og hvor det kan være behov for ekstra oppmerksomhet. Å legge om til rundturnus vil med den tid en har til rådighet være for omfattende nå. Det kan bli på sikt, etter en prosess med tillitsvalgte og øvrige ansatte. Omfanget av arbeidsoppgaver på natt varierer fra natt til natt. Svært mange av våre tjenestemottakere er ikke i selv i stand til å tilkalle bistand. De vil derfor være avhengig av at noen ser til dem. Dette er til nå løst ved at nattvaktene går faste runder og gløtter på døra til alle. Det er nødvendig med en gjennomgang av denne praksisen samt en klargjøring av hva som er tiltrekkelig tilsyn for den enkelte. Bemanning på tre personer må også til en viss grad håndtere uro. En forutsetter av sykepleier på natt vurderer hva som er den beste løsningen for den enkelte tjenestemottaker i så måte. Samtidig er det nødvendig å se dag og natt i sammenheng. Faglige vurderinger av slike forhold forutsettes tatt mellom sykepleier på natt og pasientansvarlig sykepleier for den enkelte bruker. Tilsyn på natt skal stå i vedtaket. Tiltaksplan skal beskrive på hvilken måte tjenestemottaker skal ha tjenester på natt, ringer på selv, antall tilsyn, snuing, døgnrytme m.v. MULIGHET FOR Å HOLDE SEG OPPDATERT. Det vises til helsepersonellovens 4, 16 og 17. 4: Her viser til det enklest helsepersonels ansvar for selv å holde seg faglig oppdatert og kjenne sin begrensning og be om assistanse eller opplæring. Til dette ligger at den enkelte har selvstandig ansvar for å sørge for å holde seg oppdatert på nye kunnskap innen fagfeltet. Dette er ikke nødvendigvis arbeidsgivers ansvar, men arbeidsgiver kan legge til rette for det. Den enkelte plikter da å benytte seg av de tilbud som blir gitt. Dersom vedkommende ikke gjør det, vurderer arbeidsgiver at vedkommende har vurdert sin kompetanse som tilfredstillende. For reaksjoner i forhold til brudd på lovens bestemmelser blant annet vedrørende faglig forsvarlighet, vises til kapittel til 67 i helsepersonelloven. 16 og 17. Viser til arbeidsgivers ansvar for å organisere arbeidet slik at helsepersonell skal kunne yte lovpålagte plikter, samt helsepersonells plikt til å si fra dersom det er fare for pasienters sikkerhet. Viser også til Lov om sosiale tjenester 2-3, f eks oppdatering på hvilke tilbud om tjenester og service kommunen har i forhold til de ulike situasjoner. Og Lov om kommunehelsetjenesten 6-2, f eks opplæring i medikamenthåndtering. For å sikre at alle har fått informasjon som grunnlag for sin tjenesteutøvelse er det nødvendig ved en hver omorganisering å sikre rutiner for hvordan dette skal skje. I dag benyttes vaktskiftene, gruppemøtene og personalmøtene, samt skriftlig info ved oppslag og e- post.

10 RAPPORT- LUNCH EN GANG PR UKE. Alle tjenesteytere har selv et personlig ansvar for å sørge for å holde seg selv oppdatert på tjenestene til den enkelte tjenesteyter. Til hjelp i dette arbeidet gjennomføres rapportlunch hver mandag kl til på vaktrommet i sykehjemmet. Dette er en betalt spisepause. Denne ledes av sykepleier/vernepleier. Alle sørger for å være oppdaterte på de brukerne de har primæransvar for. Alt etter hvilke ansatte som er tilstede og hvilke brukere det er behov å diskutere/informere om, velges det ut hvilke tjenestemottakere som vurderes. I dette møtet tildeles også ansvar for primærkontakt viss behov et har oppstått som sykdom, ferie etc. Denne tiden skal i første rekke benyttes til å vurdere, ikke som et informasjonsmøte med enveiskommunikasjon. KOSTNADER OG BEMANNINGSFAKTOR Bemanningsfaktor er et forholdstall mellom antall tjenestemottaker pr tjenesteyter. Dette gir en pekepinn på ressursbruk og fordeling av resurser. Når den skal si noe om ressursbehovet er det tillegg viktig å vite noe om hvilket behov for tjenester som legges til grunn og forskjeller i dette mellom arbeidslag og gruppene. Ulikhet i pleiefaktor kan komme på grunn av dette. Til sammen i hver etg. benyttes ca.17, 50 årsverk, utenom nattvakt. Disse fordeler seg slik gjennom døgnet: Breidablikktunet 66 tjenestemottakere antall i grupper antall totalt dag dag helg kveld Natt Pf dag PF helg PF kveld 3 Etg ,5 4,13 4,71 5,50 2. Etg ,5 4,13 4,71 5,50 2.etg 3.etg natt 3 persadm st Sum pr tjenestemottaker eks adm antall årsverk 17,70 17,40 5,20 6,70 47,00 0,61 Arbeidet fordeles slik at en unngår topper i arbeidsmengde gjennom vaktene. Tider på døgnet med press på tid, f. eks. ved måltider, planlegges slik at det lar seg gjennomføre med den bemanningen det er lagt opp til. Den enkelte tjenestemottakers behov legges til grunn i planleggingen av f.eks døgnrytme, behov for antall måltider, drikke, toalettbesøk, hvile. Dette kan synliggjøres i den dagsplan / ukeplan, bygger på tiltaksplan, for den enkelte tjenestemottaker. Denne er utarbeidet sammen med tjenestemottaker og nærmeste pårørende. Primærkontakt og pasientansvarlig sykepleier/vernepleier har ansvar for at dette bli gjort. I sykehjemmet skal denne sikre et tjenestetilbud som er i h.h.t. målsettingen for oppholdet. I omsorgsboligene vil hensynet til den enkelte beboers mening og medbestemmelse i hverdagen ha mer fokus. Administrative stillinger er utvidet med ett årsverk. Dette er stilling som saksbehandler ( 0,4 årsverk) og innleiekoordinator ( 0,6årsverk). En ser for seg at innleie koordinator kan gå inn i vanlig tjenesteyting i perioder på dagen med stort press på tjenester, f eks bistand til å spise og drikke. Driften ved BBT vil bli tilrettelagt og organisert med utgangspunkt i en pleiefaktor på 0.61.

11 INTERN-KONTROLL OG AVVIKSHÅNDTERING Alle tjenestemottaker skal ha vedtak på tjenestene i henhold til de aktuelle rettighetslovene. Disse vil være utformet som korttidsopphold med målsetting i forhold til dette, langtidsopphold dersom dette er vurdert som det beste, eller hjemmetjenester. Det vil også bli gjort av vurdering av samtykkekompetanse og hvem som er nærmeste pårørende. Saksbehandler er ansvarlig for denne at denne vurderingen bli gjort i samarbeid med relevante parter. Alle vedtak av varighet skal vurderes årlig av saksbehandler, primærkontakt og pasientansvarlig sykepleier/vernpleier. Dette er å tråd med dagens praksis. Kvaliteten på vurderingen vil være avhengig av den enkelte tjenesteyters forståelse av grunnlaget for og betydningen av vurderingene. Det er primærkontaktene som i stor grad utformer ukeplaner og dagplaner på grunnlag av vedtaket. De vil i stor grad påvirke utformingen. Tjenestemottaker vil i mange tilfelle ikke kunne delta dirkete planleggingen. Dere ønsker vil i mange tilfelle komme fram gjennom adferden og gjennom å prøve seg fram. Dette vil skje i nært samarbeid med nærmeste pårørende i mange tilfeller. En ser derfor at det vil ligge en utfordring i få alle primærkontaktene til å vurdere ressursbruk og rammer i forhold til dette i utforming av tjenestene. Det vil være behov for møtepunkt for å drøfte tjenestenivå og praktisering av ordninger vedrørende tjenester, for å få noen lunde like tjenestenivå med individuelt tilpassede tjenester. Pårørende har også i mange tilfelle ønsker på vegne av sine og vil i en del tilfeller kreve mer enn vi kan tilby. Avvik blir da det som avvikter fra vedtatt plan og som ikke er avtalt med tjenestemottaker eller nærmeste pårørende. Rådmannen legger til grunn at tjenestemottaker antaes å godta/ikke godta, da mange har problemer med å utrykke seg og/eller ikke har evne til å ta stilling til bevisste valg i det daglige. Med den bemanningen det her er lagt opp til er det viktig at dette systemet fungerer. En ser derfor for seg at det settes fokus på dette i personalgruppen og arenaer for dialog og informasjon. SPESIELLE FORHOLD VED SYKEHJEMAVDELING MED MANGE KORTTIDSOPPHOLD. En viser til kommunestyrevedtak 66/00, Hensikten med oppholdet i sykehjemmet vil være målrettet i forhold til helseproblemer. Slik situasjonen er nå, vil det med bakgrunn i de tjenestemottakerne vi har pr i dag være slik at det vi kan bruke mellom 8 og 6 plasser på denne måten. Dette er oppholde som krever at tjenesteyterne raskt griper fatt i problemstillinger og målsettinger for den enkelte slik at en unngår at tid går til spille. Videre er det nødvendig å videreføre gode samarbeidsrelasjoner til samarbeidspartnere. Dette omfatter også faste arenaer for møter og tilgjengelighet for øvrig, spesielt med resten av hjemmetjenesten, legetjenesten og fysio- ergoterapitjenesten, samt helseforetaket. Tjenestemottaker som har opptrening som målsetting vil i noen tilfelle kreve noe mer tid i de daglige tjenestene. Dette fordi tjenesteyter må gi tjenestemottaker tid til å finne sin måte å mester dagliglivets gjøremål på, f.eks lære seg å forflytte seg, vaske og kle seg etter et slag. I Enkelte brukere vil ha behov for at en tjenesteyter står ved siden og rettleder inntil vedkommende selv mer og mer klarer seg selv. Dette vil da være i forhold til en målsetting om mer selvhjulpenhet hos tjenestemottaker. Dette kan fort dreie seg

12 om en time mer pr dag i tid, sammenliknet med de øvrig. Omgjort til stilling vil det 25 % stilling. FORHOLD RUNDT PRAKTISK BISTAND TIL HUSLIGE GJØREMÅL. En definerer følgende gjøremål under dette: Tøybehandling (vask, rydding og sortering, skifte av sengetøy) Renhold i leilighet (støvtørring/suging, vindusvask, tømme søppel, etterfylle dopapir, tørkepapir og såpe) Tilrettelegging ved måltider (hente mat, dekke bord, vaske opp, tømme matavfall, varme opp, evt smøre, sette til rette, servere og tilby mat og drikke) Annet: Skifte lyspærer, rydde, sortere post og regninger, legge til rette for ordninger med hensyn til privat økonomi. Uansett ordning med hjemmetjeneste eller sykehjemsopphold vil dette bli gjort på mest mulig effektive måte og med et tjenestenivå der en ut fra vedtaket hele tiden vurderer hva som er nødvendig å gjøre. Det vil for eksempel si at renhold av leilighetene bli foretatt hver 3. uke slik det praktiseres forøvrig i hjemmetjenesten. Annet nødvendig renhold ved søl etc. tas når det er nødvendig. I gjennomsnitt mottar hver tjenestemottaker i omsorgsboligene ca. 2 timer praktisk bistand hver uke. Maten blir anrettet i enhetskjøkken og kopper og bestikk vaskes der av tjenesteyterne. Ellers viser en til tidligere bekjentgjort skriv: Tjenester og betalingsordninger ved Breidablikktunet sykehjem og omsorgsboliger. For hver tjenestemottaker bli dette ca 15 minutter pr dag fordelt på alle ukens dager. En vil nok gjøre mindre av dette i helgene og mer i ukedagene. Gjennomsnittlig bruker en daglig 5 timer hver dag på 20 tjenestemottakere. Resten av tiden vil gå med til praktisk bistand til personlige, daglige gjøremål som personlig hygiene, påkledning, forflytning, toalettbesøk, bistand til å spise og drikke, bistand til å stå opp og legge seg. Nødvendig helsehjelp, sykepleiefaglige tiltak som å forebygge av obstipasjon, dehydrering, liggesår, forvirring, i forhold til sykdommer og alderdomssvekkelse. Lage i stand og gi medisner, observasjoner ved dette, bistå i å kontakte lege og annet fagpersonell. Tilsyn og tilstedeværelse for trygghet for tjenestemottaker Kontakt med tjenestemottaker og nærmeste pårørende for å evaluere tjenestene i forhold til behovene, spesielt ved endringer. Ivaretakelse av krav til informert samtykke. Dokumentasjon, faglige vurderinger sammen med annet helsepersonell, rapporter i forbindelse med vaktskifte, planlegging og koordinering av sitt eget og andres arbeid, Innefor alle disse områdene vil det være mulig å definere standarder. Utgangspunktet skal være at tjenesten er utformet i samråd med tjenestemottaker og dens nærmeste pårørende og er individuelt tilpasset i forhold til målsettingen med tjenestene. For å spare penger på administrasjon har antall ansatte pr. leder økt, dette er en generell situasjon i kommunen. Ved BBT har vi en avdelingsleder. Ved reduksjon i antall lederstillinger, og som har vært et bevisst valg, vil det faglige ansvaret måtte overføres og følges opp av annet personell. Flere ansatte på færre ledere krever imidlertid ansatte som deltar i utformingen av sin egen hverdag, tar ansvar for oppgaver og bruker sin kompetanse. Større enheter kan ha den fordelen at det gir mer stabile turnuser og forutsigbarhet.

13 En av de viktigste oppgavene, spesielt i omstillingsfaser, er at lederen er tilgjengelig slik at ansatte kan få tilbakemeldinger ut fra reell kunnskap om og direkte vurderinger av den enkelte ansattes måte å fylle arbeidet sitt på. Det er rimelig å stille spørsmål om en leder har mulighet til å fylle rollen som personalleder med så mange ansatte som vi har på BBT i dag. Distriktet har i lengre tid ikke besatt en lederstillinger, dette for å spare penger. I ettertid er det rett å stille spørsmål om dette har vært en rett prioritering. FAGLIG FORSVARLIGHET. Virksomhetene er pålagt å organisere seg slik at den er faglig forsvarlig. Alle nivå i forvaltningen har et ansvar i forhold til faglig forsvarlighet. Lovverk og styringssystem danner rammene for dette. Aktørene kan identifiseres som politikerne rådmannen resultatenhetslederne den enkelte fagutøver tjenestemottaker. Vi yter tjenester som er hjemlet i følgende lovverk med tilhørende forskrifter: Lov om sosiale tjenester nr 81 av 13.des 1991 Lov om helsetjenestene i kommunene nr 66 av 19.nov 1982 Lov om pasientrettigheter nr 63 av 2.juli 1999 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10.februar 1967 Distrikt Nord har utformet en organisering der en forsøker å ivareta alle disse hensynene gjennom : å ansette fagfolk med de kvalifikasjoner som anses som nødvendig og legge til rette for at disse til enhver tid skal kunne opptre forsvarlig, ansettelser og oppfølging av tjenesteyterne. Fordele arbeidet gjennom stillingsbeskrivelser og arbeidsplaner som turnusplaner, innleie av vikarer ved fravær, lønnutbetaling, ferieavvikling m.m. Sørge for at tildeling av tjenester skjer etter god forvaltningsskikk, saksbehandlerteam, informasjon om tjenestene, vurdering av behovet for tjenester i den aktuelle sak, skriftlige vedtak, klagebehandling. Etablere systemer for å overvåke og kontrollere at målsettinger både i styringssystem og forvaltning overholdes. Budsjett, styringskort, personalpolitisk handlingsplan, våre forpliktelse som IA-bedrift, lover og forskrifter. Tilsynsmyndighet og kontrollutvalg har nylig gjennomgått virksomheten. STYRINGSSYSTEMET Kommunens styringssystem legger i stor grad opp til at virksomhetene skal fungere som en bedrift. En setter opp målsettinger og rammer som virksomheten skal forholde seg til. Fokus på tjenesteproduksjon, målsettinger i styringskort og brukerundersøkelser. Faglig forsvarlighet blir målt ved om tjenestemottaker er fornøyd med tjenestene. Politikerne fastsetter tjenestenivå gjennom bevilgninger og serviceerklæringer. I denne forståelsesrammen legger en til at tjenestemottaker skal ha såkalt informert samtykke. For helsetjenestene er dette lovfestet i pasientrettighetsloven, for forvaltningen forøvrig gjennom rett til å medvirke i utforming av tjenestene. Det er lagt vekt på at vedkommende skal treffe alle valg selv ut fra de valgmuligheter som ligger til grunn. Dette forutsetter igjen at vedkommende er i stand til å velge og ivareta sine rettigheter og sine muligheter. Utmåling og utforming av tjenestene skal skje i nært

14 samarbeid med den som skal ha tjenester og det skal så langt det er mulig være individuelt tilpassede tjenester. Dette betyr at søkers ønsker skal dokumenteres og vurderes både i det formelle vedtaket og i utformingen av tjenester til daglig. For svært mange av våre tjenestemottaker vil nærmeste pårørende være med i denne dialogen fordi søker ikke selv er i stand til å utrykke sine behov. Fagutøvers rolle bli her mer å legge til rette for at vedkommende skal kunne velge, enn å være den som tar valgene på vegne av, og som vet best ut fra kunnskap, erfaringer og oppfattelse av godt håndverk. Det er en utfordring og en kritisk suksessfaktor for tjenesteutøver å balansere sin egen faglige oppfatning i forhold til tjenestemottakers behov. På den ene siden å ikke ta seg til rette, på den andre siden unnlatelsessynden. Oppfyllelse av sosialtjenestelovens formålsparagraf om bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre vil måtte tilpasses den enkelte. For mange ligger det begrensninger i forhold til sykdom og svekkelse, ingen kan gjøre noe med og det handler om å gjøre det beste ut av situasjonen. I andre tilfeller handler det om tid til å bli kjent og ha fokus på den enkeltes behov, mer enn alle gjøremålene i det daglige. Det er en utfordring å være seg bevisst balansen mellom den enkeltes behov og fellesskapets behov. Det er også en utfordring å reflektere over dette og unngå å handle ubevisst av gammel vane. Kommunens styringssystem gjennom målstyring og budsjett gir ledelse og fagutøver et handlingsrom for organisering og utforming av tjenestene. I enkelte tilfeller er dette handlingsrommet stort, andre tilfeller svært lite. Det økonomiske handlingsrommet oppfatter vi som svært begrenset slik situasjonen er i dag. Serviceerklæringer og tjenestebeskrivelser danner rammer for handlingsrom i den grad de foreligger. Lover og forskrifter på samme måte. Den enkelte tjenesteutøver må ha bevissthet om disse forholdene for å kunne opptre på vegne av virksomheten. I mange tilfeller vil tjenesteutøver se behovene ut fra den enkelte tjenestemottaker i den aktuelle situasjon og ikke ut fra en helhet. Det er en utfordring og en kritisk suksessfaktor at alle tjenesteytere i små og stor stillinger skal kunne ha en noen lunde reel helhetsoppfatning. FORVALTNINGEN På en annen side kan en også beskrive virksomheten som en institusjon som må legitimere sin handlinger i demokratisk system. Fokus på forvaltningen, likhet for loven, faglig forsvarlighet blir vurdert i det enkelte tilfelle ut fra kriterier bestemt i forvaltningslovene og faglig skjønn. Vedtaket må kunne forsvares ut fra rettferdighetshensyn og den alminnelig rettsoppfatning. Utformingen av tjenestene til den enkelte må da vurderes ut fra disse hensynene. De aller fleste aksepterer en begrensning i tjenestene dersom det gjelder alle i liknende situasjoner. På en annen side ser en også at mange søkere går svært langt å fremme sine egne behov på bekostning av andres behov. Det er forvaltningens ansvar å sørge for en så rettferdig fordeling av ressursene som mulig. Det er også forvaltningens ansvar å argumentere for avgjørelsene slik at det er mulig å forstå for den enkelte tjenestemottaker og den pårørende, politikere og borgerne for øvrig. Dette kreves også av den enkelte tjenesteyter i møte med tjenestemottaker og pårørende. Det er en utfordring og en kritisk suksessfaktor for tjenesteyter å kunne argumenter for tjenestene når det er knapphet på godene og samtidig være lydhør for når det virkelig er behov for å endre tjenestene.

15 FAGUTØVERENS DILEMMA En forventer at den enkelte fagarbeider gjennom sin utdanning ervervet seg praktisk ferdigheter og ferdigheter i etiske refleksjoner. De har tilegnet seg verdier og normer for hva som er godt håndverk og hva som er gode holdninger. Dette kommer gjerne til uttrykk i etiske retningslinjer og prosedyrer for hvordan tjenestene skal utøves. Dette danner grunnlag for hva som oppfattes som tilstrekkelige og gode nok tjenester. Det er ikke alltid samsvar mellom den enkelte fagutøvers oppfatning av hva som er tiltekkelige tjenester og de tjenester som er tildelt. Dette betyr ikke at tjenestene er uforsvarlige. Likevel vil den enkelte tjenestemottaker kunne gå med opplevelse av å ikke yte i henhold til det som han/hun forventer av seg selv. I det lange løp vil dette utgjøre en betydelig slitasje på tjenesteyterne. Tiltak for å forebygge dette er å tilrettelegge for arenaer for kollegaveiledning og diskusjoner om dette. En legger opp til at den enkelte tjenesteyter i større grad en tidligere konkret skal avklare hva som er gode nok tjenester for den enkelte. Dette skjer i samtaler mellom tjenestemottaker, nærmeste pårørende og tjenesteyter. Den enkeltes primærkontakt og pasientansvarlig sykepleier/terapeut er sentral her for å avklare forventninger og for å evaluere tjenestene. For tjenesteyter er det mange ting som bli tatt for gitt uten at det nødvendigvis er avklart med tjenestemottaker. En vil sørge for å motvirke dette. Dette kan bidra til å senke skuldrene hos den del tjenesteytere. Samtidig vil en få fram konkrete eksempler på ikke tiltrekkelige i forhold til den enkelte tjenestemottaker. Eksemplene blir brukt i veiledningen for å se hva en kunne gjort for å unngå situasjonene. Disse vil også kunne danne grunnlag for å vurdere forsvarligheten og ressursbehovet. Gapet mellom forventede tjenester og ytte tjenester kan bli så stort at tjenestemottaker og/ eller nærmeste pårørende kan velge å klage på tjenestene. Det er ønskelig at dette er drøftet med primærkontakt og pasientansvarlig sykepleier/terapeut på forhånd. Noen klager vil kunne bli tatt til etterretning innenfor de ressursene en har til disposisjon. Andre vil det ikke være mulig å etterkomme. Dersom årsaken er mangel på tid og penger vil dette bli gjenstand for klagebehandling i organisasjonen. Arbeidet som nå må iverksettes krever meget tydelig ledelse og det krever avsatt tid til refleksjon og veiledning. Dette er en kritisk suksessfaktor for å lykkes med denne bemanningsplanen som nå foreligger for Breidablikktunet. Bemanningsplanen betyr en ikke uvesentlig reduksjon i bemanningen. I grove trekke vil dette kunne merkes på tilstedeværelse og tilgjengelighet i den enkelte bo-enhet og den enkelte sykehjemsavdeling. Dette har betydning for den enkeltes opplevelse av trygghet. Bofellesskapene og bokollektivene er tilpasset personer med behov for tilstedeværelse for trygghet. Enhetene er forholdsvis små og uoversiktlige og vil dermed kreve mer ressurser for å innfri disse forventningene. Slik forslaget fra enheten skisseres, kommer personelltettheten (pleiefaktoren) ved BBT til å ligge på Dette er godt under de sykehjemmene som er med i undersøkelsen over. Rådmannen er av den oppfatning at vi her beveger vi oss helt ned mot det som faglig kan forsvares for denne type tjenester. Distriktets forslag til driftform forutsetter tildels store endringer når det gjelder ansvarsavklaring, kommunikasjon, bruk av kompetanse mv.

16 I enkelte tilfelle vil tjenestemottakere oppleve utrygghet på grunn av andre tjenestemottakeres adferd. Mindre tilstedeværelse vil bidra til en økning av denne opplevelsen av utrygghet. Med færre tjenesteytere vil det også kunne oppstå lang ventetid når flere vil har tjenester samtidig. Dette skjer for eksempel når flere må ha hjelp til å komme på toalettet samtidig. En del praktisk bistand som i dag bli utført på fast dager, vil bli vurdert om de er nødvendige opp mot andre gjøremål den aktuelle dagen. Nødvendig renhold, sengeskift, støvtørring, osv. Det vil være behov for et betydelig arbeid for å informere og skape forståelse både blant ansatte, tjenestemottaker og deres nærmeste pårørende for de nye rammene. Koordinering og planlegging av informasjon og dialog er derfor kritisk suksessfaktor for at en skal lykkes med dette forslaget. SINTEF har nylig på oppdrag fra Norsk sykepleierforbund, Den norske legeforening og Fagforbundet utarbeid en rapport som belyser forholdet mellom bemanning og tjenestetilbud i sykehjem. De konkludere med at det finnes få indikasjoner på at økning i faktisk pleiebemanning bidrar til økt kvalitet. De viktigste bidragene til kvalitetsøkning synes å være knyttet til arbeidsmiljø, kompetansevektlegging, gjensidig kollegial veiledning, sykefravær, bygningens alder og samarbeid med pårørende og andre. Totalt ble 29 sykehjem gjennomgått i denne undersøkelsen. Pleieårsverk varierte mellom 0,62 og 0,90. Med et gjennomsnitt pr. døgnplass på 0,79. KORTTIDS KONTRA LANGTIDS ØKONOMISK FAGLIG: Kommunestyrevedtaket i sak 66/00, ga en klar føring om at BBT i langt større grad skulle benyttes til korttidsplasser. Dette er faglig og ellers både rett og nødvendig. Det eneste ulempen på kort sikt er at kommunen taper penger på korttidsplasser kontra langtidsplasser. Rådmannen har forsøkt å belyse dette ved følgende regnestykke: Inntekter for 26 langtidsplasser på BBT: kr x 26 plasser x 12 mnd = kr. Inntekter for 26 korttidsplasser på BBT: 118 kr x 26 plasser x 365 døgn = kr Diff. inntektsanslag mellom langtidsplasser og korttidsplasser = kr Månedsbeløpet på kr for langtidsplass er et gjennomsnittstall for juli måned på BBT. Samtidig er rådmannen av en klar oppfatning at på sikt vil kommunen og dens innbyggere få det beste tjenestetilbudet ved at BBT kan driftes i h.h.t. tidligere vedtak. Slik den økonomiske situasjonen er vil vi måtte tillate et større antall langtidsplasser enn faglig ønskelig. SYKEFRAVÆR: Oversikt sykefravær ved BBT Periode , , , ,8

17 Oversikt sykefravær ved BBT , , , ,1 Som tabellen over viser hadde BBT et relativt høyt fravær tilknyttet flytteprosessen i 2003/04. Både før og etter har fraværet ligget på ca 11-12%. Fraværet følges tett opp, dette er spesielt viktig i omstillingsfaser. Dette oppfattes av rådmannen som fotrsatt å være i høgste laget. På landsnivå lå sykefraværet for helse- og sosialtjenesten på 9,5% 2.kvartal Distriktet jobber aktivt med å få redusert sykefraværet ytterligere, gjelder forøvrige begge distriktene. Uansett om sykefraværet er av kort eller lang varighet har dette en økonomisk kostnad for kommunen. Samt at det har konsekvenser for den ansatte og arbeidsplassen.

18 Levanger kommune Sakspapir Innleie av konsulentbistand for vurdering av pleie- og omsorgstjenesten Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvar Rolstad Arkivref: 2005/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /05 Levanger formannskap Rådmannens forslag til innstilling: 1. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale med konsulent for gjennomgang av pleie- og omsorgstjenesten. Arbeidet gjennomføres i to faser. Gjennomgang av Distrikt Nord, med fokus på økonomisk styring og ledelse. Generell gjennomgang av pleie- og omsorgstjenesten med fokus på budsjettforutsetning og økonomistyring, distriktsinndeling, hvor framtidsretta tjenesten er med tanke på sykehjem, hjemmetjenester og saksbehandling. 2. Det avsettes en totalramme for oppdraget på inntil kr ,- 3. Kostnadene belastes F-skapets konto ansvar Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Levanger kommune er fortsatt i en alvorlig økonomisk situasjon. Et av forholdene som har påvirket dette forholdet er å finne i Distrikt Nord. Distrikt Sør har så langt holdt aktiviteten innen tildelte rammer. Nå har også Distrikt Sør meddelt at mulighetene for å holde tildelte rammer har nådd sitt metningspunkt. Det er også fra Rådmannens side ønskelig med en gjennomgang av omsorgstjenesten med fokus på budsjettforutsetning, distriktsinndeling, ledelse og hvor fremtidsretta organisasjonen er bl.a. med tanke på bruken sykehjemmene, hjemmetjenester og saksbehandling.

19 Vurdering: Rådmannen vurdere den økonomiske situasjonen som vanskelig innen pleie- og omsorgstjenesten. Tjenesten står overfor store utfordringer både på kort og lang sikt. I dag kan vi nok si at hovedfokus er den økonomiske situasjonen og mulighetene til å holde budsjett. Et annet forhold som etter vært vil melde seg med full tyngde er organiseringen og driftingen av pleie- og omsorgstjenesten. Endringer i spesialisthelsetjenesten, krav fra brukere av omsorgstjenesten og nye brukergrupper, vil vi måtte ta hensyn til. Rådmannen vurderer det som svært viktig at vi nå tar en slik gjennomgang. Både for å bevisstgjøre oss selv og ikke minst gi politikerne et grunnlag å fatte gode beslutninger på. For å bistå oss i dette arbeidet ser Rådmannen det som nødvendig å søke ekstern bistand. For å spare tid har Rådmannen allerede innhentet uforpliktede tilbud fra to konsulentfirma.