Undersøkelse TILDELING AV REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER TIL EUROSTARPROSJEKTET INFUSE

Transkript

1 Hedmark Revisjon IKS Undersøkelse TILDELING AV REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER TIL EUROSTARPROSJEKTET INFUSE Hedmark Revisjon IKS Kildev LØTEN Tlf.: Utarbeidet 08. november 2012 U. OFF på revisors hånd jf. off. l. 13, jf. kl pkt 7

2 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG BAKGRUNN OG BESTILLING RAPPORTENS OPPBYGGING OG UNDERSØKELSESMETODE POLITISK OG ADMINISTRATIV HÅNDTERING AV SAKEN HENDELSESFORLØPET FOR BEHANDLING AV SCAN4NEWS SIN SØKNAD OM MIDLER TIL EUROSTARS-PROSJEKTET INFUSE FYLKESRÅDETS AVGANG OG FORBEREDELSE TIL KONTROLLUTVALGETS GJENNOMGANG HVA HAR SKJEDD ETTER AT NYTT FYLKESRÅD KOM PÅ PLASS NÅR INFORMASJON OM BEKREFTELSEN/GARANTIEN BLE KJENT FOR FYLKESRÅDENE Revisors vurdering Revisors konklusjon VURDERING AV SAKSBEHANDLINGEN/SAKSGANGEN HVILKE REGLER/RUTINER FØLGES FOR POLITISK BEHANDLING AV SAKER I FYLKESRÅDET REVISORS VURDERING KONKLUSJON REGLER/RUTINER FOR ADMINISTRATIV BEHANDLING AV SAKER SOM SKAL OPP I FYLKESRÅDET REVISORS VURDERING KONKLUSJON GYLDIGHET AV VEDTAKET OG FYLKESRÅDENES HABILITET INNLEDNING Begrepet ugyldighet de aktuelle ugyldighetsgrunnene Kort om tolking av vedtaket PERSONELL KOMPETANSEMANGEL - FYLKESRÅDETS KOMPETANSE MANGLENDE OPPLYSNINGER I SAKSUTREDNINGEN Forvaltningsloven 17 første ledd første punktum krav til saksutredningen Forvaltningsloven 41 virkningen av feil ved saksbehandlingen HABILITET Forvaltningsloven 6 habilitetskrav Forvaltningsloven 41 virkningen av feil ved saksbehandlingen GYLDIGHET SELV OM EN SAKSBEHANDLINGSFEIL KAN HA VIRKET INN PÅ VEDTAKET INNHOLDSMANGLER KONKLUSJON VEDRØRENDE GYLDIGHETSSPØRSMÅLET FØLGENE AV VEDTAKET VURDERING AV FORHÅNDSTILSAGNET AV 9. FEBRUAR KORT OM FAKTUM OG TOLKING AV GARANTIEN Faktum Tolking KOMPETANSE TIL Å FORETA TILDELINGEN - DELEGASJON Oversikt over delegasjonsreglementet Fylkessjefens kompetanse LEGITIMASJONSVIRKNINGER Utgangspunkt Stillingsfullmakt Erstatning KONKLUSJON Side

3 7 BRUK AV MIDLER OG EØS-AVTALENS REGLER FOR OFFENTLIG STØTTE LOVLIGHETEN AV TILDELINGEN AV DISTRIKTS- OG REGIONALMIDLER (13.50 MIDLER) Tilskuddsbrev til Hedmark fylkeskommune for Retningslinjer Kort om faktum Revisors vurdering Konklusjon ER TILDELINGEN I STRID MED REGELVERK FOR OFFENTLIG STØTTE I EØS-AVTALEN? Hovedregelen om forbud mot statsstøtte i EØS-avtalen artikkel 61 første ledd Unntak fra forbudet mot statsstøtte - oversikt Nærmere om unntak for regional støtte og støtte til FoUoI Kort om faktum Revisors vurdering Konklusjon VEDLEGG KORT OM STATSBUDSJETT OG INNDELING I PROGRAMOMRÅDER, PROGRAMKATEGORIER OG KAPITLER KORT OM NASJONALE FORVENTNINGER OG REGIONALE PLANER PÅ OMRÅDET KRONOLOGISK OVERSIKT OVER SAKENS GANG KORT OM RETTSKILDER - OFFENTLIG STØTTE KILDER Side

4 0 Sammendrag Rapporten er utarbeidet med bakgrunn i bestilling fra kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune i forbindelse med behov for å gjøre nærmere undersøkelser av tildelingssak 84/12 Scan4news finansiering av Eurostarprosjekt i fylkesrådet Det er i bestillingen forutsatt at det skal legges hovedvekt på: Politisk og administrativ håndtering av saken, lovligheten av vedtaket, samt fylkesrådenes habilitet i saken. Det må videre avdekkes hvem som fikk informasjon om garantien i forkant av Fylkesrådets vedtak og når denne informasjonen ble kjent for fylkesrådene. Lovligheten av bruk av midler i tildelingen, og om støtten er i konflikt med regelverket for statsstøtte i EØS-avtalen må avklares. En gjennomgang av alle andre tildelingssaker i nåværende fylkestingsperiode. Denne delen av rapporten utgjør resultatet av vår undersøkelse som omhandler kulepunkt en og to, mens kulepunkt tre vil gjennomføres som en forvaltningsrevisjon og legges frem for kontrollutvalget på et senere tidspunkt. Fakta i rapporten bygger på gjennomgang av ulike typer dokumenter og redegjørelser i Hedmark fylkesting og i fylkeskommunens kontrollutvalg Det er også gjennomført intervjuer og blitt stilt oppfølgingsspørsmål til flere av de som var involvert i saken. Vår konklusjon på de ulike problemstillingene er: Hvem som fikk informasjon om garantien i forkant av fylkesrådets vedtak, og når denne informasjonen ble kjent for fylkesrådene. Vi har her slått fast at det kun var enheten Næring og nyskaping ved fylkessjefen og fylkesråd Eva Arnseth som hadde direkte kjennskap til innholdet i e-posten som ble sendt til forskningsrådet 9. februar da vedtak i fylkesrådet ble fattet. De hadde imidlertid ikke oppfattet at bekreftelsen inneholdt mangler på dette tidspunkt. Fylkesrådene Aasa Gjestvang og Per Gunnar Sveen hadde hverken kjennskap til e-posten eller at det var gitt bekreftelse på støtte til Eurostarprosjektet INFUSE på dette tidspunkt. Fylkesrådsleder Njål Føsker var kjent med planene om å gå inn og dekke den norske delen av de offentlige midlene, og han har ved flere anledninger fått informasjon som kunne gjort han i stand til å bli kjent med at det var gitt en bekreftelse på støtten til prosjektet INFUSE. Direkte kjennskap til innholdet i e-posten av hadde heller ikke han, på det tidspunktet vedtak ble fattet i fylkesrådet. Det bemerkes imidlertid at alle fylkesrådene under drøftingsog vedtaksmøte hadde tilgang til godkjenningsbrevet fra Eurostar, der det står at prosjektet Side

5 allerede er bekreftet fullfinansiert. Enten gjennom egenfinansiering eller via bekreftet nasjonal støtte. Politiske og administrativ håndtering av saken Det er her gjort rede for hvordan saken er behandlet politisk og administrativt og det er gjort en vurdering av dette. Det er lagt til grunn at denne tildelingssaken var spesiell på grunn av at det oppsto en situasjon der det var nødvendig å gi et signal om deltagelse i prosjektet før saken kom opp til drøfting i fylkesrådet. Det hadde videre betydning for saksbehandlingen, at prosjektet INFUSE allerede hadde blitt godkjent i Eurostarprogrammet. De interne rutiner for politisk og administrativ behandling er på mange måter fulgt. Revisor vurderer imidlertid at det er mangler som følge av at: Saksutredningen ikke inneholdt tilstrekkelig informasjon om: o at det var gitt et forhåndstilsagn om midler til prosjektet INFUSE o hvorfor det kunne benyttes regionale utviklingsmidler o hvordan prosjektet skulle gi effekter i andre deler av Hedmark Det er avvik i forhold til retningslinjer for delegasjon og intern arbeidsdeling ved at: o fylkessjefen ikke hadde fullmakt til å inngå avtale vedrørende regionale utviklingsmidler o kommunikasjon mellom fylkesrådet og fylkessjefen ikke har gått via fylkesdirektøren som det koordinerende ledd o regelen om tidlig informasjon om saker som skal opp i fylkesrådet ikke er fulgt Det er også påpekt at det har vært mangler med hensyn til registrering/arkivering av e-post og formalkrav til forhåndstilsagn om midler. Vi mener også at fylkesrådet skulle gjennomført strategidiskusjonen rundt de regionale utviklingsmidlene før det ble gjort vedtak om tildelinger. Lovligheten (gyldigheten) av vedtaket og fylkesrådenes habilitet Når det gjelder gyldighetsspørsmålet har revisor konkludert med at det hverken foreligger personell kompetansemangel eller innholdsmangler. Det er imidlertid sannsynlig at det foreligger saksbehandlingsfeil i form av mangler ved saksutredningen og inhabilitet. Etter vår vurdering, medfører imidlertid ikke disse saksbehandlingsfeilene at vedtaket blir ugyldig, ettersom eurostarprosjektet INFUSE ikke kan bebreides for eventuelle saksbehandlingsfeil og har innrettet seg etter vedtaket i god tro. Vår konklusjon er følgelig at vedtaket er gyldig. Det innebærer videre at det ikke er grunnlag for omgjøring av vedtaket. Side

6 Vurdering av forhåndstilsagnet/garantien Etter vår vurdering gikk fylkessjefen utvilsomt utenfor sin kompetanse ved å gi forhåndstilsagn til prosjektet INFUSE. Spørsmålet om fylkeskommunen likevel kan være bundet beror dermed på om fylkessjefen kunne anses å ha en stillingsfullmakt som gjorde henne legitimert til foreta tildelingen. Etter vår oppfatning må det anses tvilsomt om det foreligger noen stillingsfullmakt for fylkesjefsstillingen. Under enhver omstendighet må tildelinger ut over den gjeldende budsjettperioden anses å ligge utenfor rammen for den eventuelle stillingsfullmakten. På bakgrunn av ovennevnte vurderinger, er vår konklusjon at fylkeskommunen ikke er bundet av tilsagnet som ble gitt i e-posten fra fylkessjef for næring og nyskaping av Det er likevel på det rene at prosjektet INFUSE v/scan4news vil kunne nå fram med et erstatningskrav. Lovligheten av bruk av regionale utviklingsmidler (13.50 midler) Det er ikke avdekket forhold som skulle tilsi at tildelingen av midler til prosjektet INFUSE er i strid med retningslinjene. Dette begrunnes med at retningslinjene åpner for at en del av midlene kan benyttes utenfor virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene, noe som tilsier at en del av midlene kan benyttes i sone I. Om støtten er i konflikt med regelverket for statsstøtte i EØS avtalen Revisors vurdering er at støtten til prosjektet INFUSE er å anse som støtte til et forsknings-, utviklings og innovasjonsprosjekt som kan hjemles i det alminnelige gruppeunntakets artikkel 31. Forutsatt at gruppeunntakets fellesbestemmelser anses etterlevd, vil tildelingen ikke være i strid med EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte. Det presiseres imidlertid at tildelingsbrevet fra Hedmark fylkeskommune mangler henvisning til gruppeunntaket. Krav om henvisning følger av gruppeunntakets artikkel 3 (fellesbestemmelser). Forholdet kan medføre at ESA kan kreve støtten tilbakebetalt innen 10 år. Revisor er ikke kjent med i hvilken grad ESA faktisk har krevd støtte tilbakebetalt som følge av en slik manglende henvisning. Revisor gjør for øvrig oppmerksom på at vi ikke har gjennomført en detaljert vurdering av om de øvrige vilkår i gruppeunntakets kapittel 1 (fellesbestemmelser) er oppfylt. Vi finner grunn til å peke på at det ikke er tilstrekkelig at ordningen oppfyller de konkrete vilkårene i gruppeunntakets artikkel 31, dersom fellesbestemmelsene ikke er oppfylt. Side

7 1 Bakgrunn og bestilling Fylkestinget i Hedmark vedtok i sak 33/12 den knyttet til orientering om støttte til Scan4News og saksbehandlingen, følgende: Kontrollutvalget skal ha en hovedvekt på undersøkelse av: Politisk og administrativ håndtering av saken, lovligheten av vedtaket, samt fylkesrådenes habilitet i saken. Det må videre avdekkes hvem som fikk informasjon om garantien i forkant av Fylkesrådets vedtak og når denne informasjonen ble kjent for fylkesrådene. Lovligheten av bruk av midler i tildelingen, og om støtten er i konflikt med regelverket for statsstøtte i EØS-avtalen må avklares. Kontrollutvalget kommer tilbake med redegjørelse om status i fylkestinget i junimøtet. Representanten Frode Knutzen Midtlund (H) fremmet slikt forslag til nytt kulepunkt: En gjennomgang av alle andre tildelingssaker i nåværende fylkestingsperiode. Kontrollutvalget behandlet saken i møte den I sak 18/12 ble følgende vedtatt: 1. Kontrollutvalget ber Hedmark Revisjon IKS gjennomføre oppdraget gitt i mandatet fra fylkestinget. 2. Framdrift og ressursbruk: a. Kulepunkt 3 gjennomføres som en forvaltningsrevisjon i løpet av høsten Det utarbeides et bestillingsdokument som blir referert på neste møte i kontrollutvalget. b. Revisjonen lager et notat til bruk for kontrollutvalgets tilbakemelding om status til fylkestinget i juni. Endelig rapportering om kulepunkt 1 og 2 i mandatet lages innen Hedmark Revisjon IKS leverte i kontrollutvalgsmøte et notat for kontrollutvalgets tilbakemelding om status til fylkestinget i juni. Det er ellers gitt orientering om saken i kontrollutvalgsmøte Denne delen av rapporten inneholder resultatet av revisjonens undersøkelse knyttet til kulepunkt 1 og 2 i mandatet. Side

8 2 Rapportens oppbygging og undersøkelsesmetode Struktur Fakta og vurderinger knyttet til kulepunkt 1 i bestillingen er fordelt på kapittel 3 6. Kapittel 3 omhandler den politiske og administrative håndteringen av saken. Herav beskrivelse av hendelsesforløpet og når informasjon om forhåndstilsagnet/garantien ble kjent for fylkesrådene. Kapittel 4 omhandler en vurdering av saksbehandling/saksgangen. Kapittel 5 omhandler vedtaket i tildelingssak 84/12 Scan4news finansiering Eurostarprosjekt og en vurdering av om dette er gyldig eller ikke. Vurdering av fylkesrådenes habilitet er knyttet til vurderingen av om vedtaket er gyldig. Vurdering av om forhåndstilsagnet/e-posten av gjelder som garanti for tildeling av midler er omtalt i kapittel 6. Kulepunkt 2 i bestillingen er omtalt i kapittel 7. Denne delen kan deles i to deler. En del som redegjør for tildeling av distrikts- og regionalmidler, og en del som redegjør for regelverk for offentlig støtte i EØS-avtalen. Hvilke kriterier de ulike undersøkelsespunktene vurderes mot, er omtalt under de enkelte kapitler. Metode for datainnsamling Fakta i rapporten bygger på gjennomgang av ulike dokumenter, redgjørelser i fylkestinget 8 mai 2012 og i kontrollutvalget 15 mai, samt intervjuer. Når det gjelder gjennomgang av ulike dokumenter er det for kulepunkt 1 først og fremst dokumentasjon rundt parlamentarisme i Hedmark fylkeskommune, rutiner for behandling av saker i fylkeskommunens politiske organer og delegasjon av myndighet som har vært av interesse. I forbindelse med kulepunkt 2 er Kommunal og regionaldepartementets (KRD) regler for tildeling av regionale utviklingsmidler og regler for statsstøtte i EØS avtalen grunnlaget. Rapporten baseres videre på e-post korrespondanse, og annen dokumentasjon som vedrører fylkesrådssak 84/12 Scan4news finansiering Eurostarprosjekt. Det er gjennomført intervjuer med fylkesrådsmedlemmer, fylkessjef for Næring og nyskaping samt daglig leder og økonomisjef i Scan4news AS. De fylkesrådsmedlemmene som er intervjuet er Aasa Gjestvang, Njål Føsker og Per Gunnar Sveen. Ellers baseres fakta i rapporten på fylkesrådene Aasa Gjestvang og Njål Føsker sine redgjørelser i fylkestinget Videre på redegjørelse i kontrollutvalgsmøte fra Fylkesdirektøren, Fylkesråd Eva Arnseth og fylkessjef for Næring og nyskaping. I forbindelse med disse redgjørelsene er det utarbeidet tilleggsspørsmål med skriftlig tilbakemelding fra Fylkesdirektøren og Fylkesråd Eva Arnseth. Samtlige intervjuer og redgjørelser hvor revisjonen selv har skrevet referater er verifisert av de den enkelte. Side

9 3 Politisk og administrativ håndtering av saken Denne fremstillingen omfatter datoer og hendelser som vi oppfatter som relevante for behandling av saken på fylkeskommunens hånd. Der vi kan knytte viktige hendelser til eksakt dato har vi sortert i henhold til tidspunkt for hendelsen. Det har vært gjennomført både uformelle og formelle møter hvor Eurostarprosjektet INFUSE har vært tema. Disse er: - 8 februar - Ledermøte Staur - 12 mars - Fylkesrådets drøftingsmøte, der prosjektet INFUSE drøftes første gang - 29 mars - Fylkesrådets vedtaksmøte tilleggssaker april - Fylkesrådets drøftingsmøte, der prosjektet INFUSE drøftes andre gang - 16 april - Vedtaksmøte i Fylkesrådet, der støtte til prosjektet INFUSE vedtas - 23 april - Fylkestingsmøte - 30 april - Fylkesrådets drøftingsmøte - 8 mai Ekstraordinært møte i fylkestinget - 15 mai Kontrollutvalgsmøte - 31 august Fylkesrådsmøte vedr. omgjøring av vedtaket utsatt - 10 september Fylkesrådsmøte vedr. omgjøring av vedtaket utsatt 2 gang Fremstillingen danner grunnlag for de vurderinger som er gjort både i den delen som omhandler den politiske og administrative håndteringen av saken, og den delen som omhandler lovligheten av bruk av regionale utviklingsmidler og vurdering mot EØS regelverket. 3.1 Hendelsesforløpet for behandling av Scan4news sin søknad om midler til Eurostars-prosjektet INFUSE Kontakt mellom Hedmark fylkeskommune og Scan4news AS ble innledet i begynnelse av januar 2012, etter at selskapets leder Frode Iversen ble henvist til fylkeskommunen og fylkesrådet av ordføreren i Hamar. Første skriftlige korrespondanse i saken er en e-post fra Frode Iversen til fylkesråd Eva Arnseth den Det gis i e-posten bakgrunnsinformasjon om prosjektet Eurostar INFUSE, og en beskrivelse av utfordringene rundt å skaffe finansiering fra Forskningsrådet. Som fylkesråd med ansvar blant annet for næring/nyskaping fikk Eva Arnseth oppfølgingsansvaret for denne saken fra fylkesrådets side. Dette i forståelse med fylkesrådsleder som også hadde kjennskap til saken fra første henvendelse fra Scan4news i januar. Bakgrunnen for at fylkeskommunen kom inn i bildet var en henvendelse som Scan4news hadde gjort til Hamar kommune, og ordføreren, vedrørende hjelp til å påvirke Nærings- og handelsdepartementet til å bevilge nok penger til Forskningsrådet slik at alle de norske Eurostarprosjektene kunne fullfinansieres. Prosjektet Eurostar INFUSE sto som nummer 13 på listen av prosjekter, og det var klart at det fantes midler til langt færre av disse prosjektene. Dette var en problematikk som ikke var ukjent for Eva Arnseth og Njål Føsker. Både midler Side

10 fra Forskningsrådet og andre nasjonale midler var ofte sentralisert, og gode prosjekter fra innlandet har ofte kommet til kort. En løsning i denne sammenheng var at fylkeskommunen måtte kunne bidra der nasjonale bidragsytere ikke hadde mulighet 1. Det ble gjort forsøk på å skaffe mer midler fra Næringsdepartementet og Kommunaldepartementet via partipolitiske kanaler fra politisk nivå i fylkeskommunen. Dette lyktes ikke. I perioden fra første henvendelse og ut januar 2012 undersøkte Scan4news også muligheten for finansiering gjennom Regionalt forskningsfond for Hedmark og gjennom Innovasjon Norge Hedmark. Enheten Næring og Nyskaping skulle bidra/følge opp dette fra fylkeskommunens side. I e-post konkluderes det med at det ikke vil være mulig å få i stand egnet finansiering fra disse institusjonene. Selv om det var fylkesråd Eva Arnseth og fylkessjef for Næring og Nyskaping 2 som håndterte saken på vegne av fylkeskommunen i denne perioden, var Fylkesrådsleder Njål Føsker underrettet om utviklingen. Han var underrettet om at det fra den var påbegynt planlegging i forhold til at fylkeskommunen kunne stå for finansiering av den delen som Norsk Forskningsråd ville ha bidratt med, om budsjettet deres hadde vært større. Årsaken til at Eva Arnseth og fylkessjef for Næring og Nyskaping i utgangspunktet stilte seg positive til henvendelsen fra Scan4news var at de vurderte at prosjektet: - hadde betydning for oppfylling av Hedmarkserklæringa ( Befolkningsutvikling og næringsutvikling) - kunne bidra til styrking av IKT og spill klynga, samt synliggjøring og underbygging av betydningen av virkemiddelapparatet (Kunnskapsparken (Hamar og Kongsvinger), Næringshager, Inkubator, FOU midler, Innovasjon Norge og ansatt med EU søknadskompetanse i kunnskapsparken). - viste at vi kan bidra lokalt når en ikke når opp nasjonalt (Forskningsrådets midler gikk til store miljøer i de store byene). I et nasjonalt perspektiv er hele innlandet en utkant og vi må prøve å få fram våre lokale næringslivsaktører. Særlig når en ser, og har dokumentasjon for, at man på nasjonalt plan prioriterer sentrale strøk og de store universitetene og forskningsinstitusjonene får fylkessjef for Næring og Nyskaping e-posten fra daglig leder i Scan4news, sendt , hvor det redegjøres for utfordringene med å skaffe offentlig støtte til prosjektet. På telefon fikk fylkessjefen informasjon om at det nå begynner å haste, ettersom den nederlandske stat hadde satt en frist til for å svare opp den norske offentlige delen av prosjektfinansieringen. Den nederlandske stat ville da eventuelt bruke pengene til andre prosjekter med nederlandsk deltagelse. 1 Dette var en vinkling som blant annet skal ha vært diskutert på et møte Eva Arnseth og Njål Føsker hadde med styreleder og administrativ leder i Kunnskapsparken på Tynset 3 januar. Det var også signalisert fra Fylkesrådet at dette var en løsning som kunne vurderes jfr. fylkestingssak 22/11 2 I rapporten henviser i en del tilfeller til «fylkessjefen» i stedet for å benytte den fullstendige tittel, som er fylkessjef for Næring og Nyskaping. Side

11 Prosjektet ble i løpet av januar faglig vurdert ved enheten Næring og Nyskapning, og det ble også vurdert hvordan fylkeskommunen eventuelt kunne støtte prosjektet INFUSE økonomisk. Næring og Nyskapning kom fram til at prosjektet kunne klassifiseres som et konsortium innen FoU, og at man kunne gå inn med fylkeskommunale midler til erstatning for manglende midler fra Forskningsrådet. I denne vurderingen ble det lagt vekt på at prosjektet: - Er et FoU prosjekt i samarbeid mellom Scan4news, Høgskolen i Gjøvik og Vrije Universitetet i Amsterdam. - Finansieres med hensyn til utviklingsdelen av prosjektet - Er et viktig regionalpolitisk forskningsprosjekt hvor det i prosjektperioden vil utvikles et doktorgradsstudium på Høgskolen i Gjøvik - Er viktig for Hedmark og innlandet i forhold til utvikling av kompetansearbeidsplasser - Medfører utvikling av IKT teknologimiljøet på Gjøvik som igjen er viktig for vekstbedrifter i innlandet Når det gjelder bruk av regionalpolitiske utviklingsmidler (13.50 midler) ble det lagt til grunn at prosjektet allerede var godkjent som Eurostarprosjekt og at denne typen midler kunne benyttes. Fylkesjefen for Næring og Nyskaping ga den tilbakemelding til daglig leder i Scan4news, og lovte å ta opp spørsmålet om finansiering med fylkesrådet på ledersamlingen som fylkeskommunens skulle ha på Staur 8-9. februar hadde fylkeskommunen ledermøte på Staur. De som deltok her var fylkesrådet, fylkesdirektøren, fylkessjefene, økonomisjef etc. Samlingen var et ledd i utarbeidelse av ny økonomiplan og alle fylkessjefene hadde innlegg for sine enheter med perspektiver opp mot ny denne planen. Eurostar prosjektet INFUSE var nevnt i fylkessjefen for Næring og Nyskaping sitt innlegg som eksempel på et fremtidsrettet forskningsprosjekt. I løpet av samlingen hadde Fylkesjefen for Næring og Nyskaping et uformelt møte med Eva Arnseth og Njål Føsker for å drøfte en eventuell fylkeskommunal finansiering av prosjektet INFUSE. Fylkessjefen redegjorde for behovet for finansiering og at fylkeskommunen måtte gi en tilbakemelding innen Dette for å unngå at den nederlandske stat trakk seg ut av prosjektet. Møtet endte med at de to fylkesrådene ga Ingrid Lauvdal klarsignal til å gå videre. Møtet skal ha skjedd i en av pausene og er bekreftet av Ingrid Lauvdal og Eva Arnseth. Njål Føsker kan imidlertid ikke erindre at det har funnet sted et slikt møte var fylkessjef for Næring og Nyskaping i kontakt med Scan4news v/frode Iversen pr. telefon og bekreftet at fylkeskommunen kunne gå inn med midler. Frode Iversen opplyste at forskningsrådet hadde behov for en skriftlig meddelelse fra fylkeskommunen om at de gikk inn med støtte til prosjektet. Fylkessjefen forklarer at fylkeskommunen kan gå inn med midler for et år av gangen etter søknad, som behandles politisk. Dette er en motstridene opplysning i forhold til hva vi har fått opplyst fra daglig leder i Scan4news. Fylkessjefen sender så en e-post til forskningsrådet hvor hun bekrefter at Hedmark fylkeskommune vil dekke 50% av den norske budsjettandelen av prosjektet INFUSE. Dette utgjør 6 millioner kroner i løpet av 3 år. Det tas ikke forbehold med hensyn til endelig politisk behandling i e- posten. Kopi av e-posten går til Eva Arnseth og daglig leder i Scan4news. Fylkessjefen mottar Side

12 på ettermiddagen den en e-post fra Frode Iversen der han bekrefter at Scan4news har fått tilbakemelding fra forskningsrådet om at prosjektet nå regnes som fullfinansiert, og det takkes for støtten. Eva Arnseth og Njål Føsker er kopimottagere, og Njål Føsker gir tilbakemelding til daglig leder om at han er svært tilfreds med at prosjektet har fått grønt lys mottar fylkesjefen en e-post fra økonomisjefen i Scan4news hvor det blant annet etterlyses en formell avtale som regulerer utbetalingene og hvilke krav fylkeskommunen stiller til rapportering. Fylkessjefen gir påfølgende dag tilbakemelding om at fylkeskommunen gjennom mail har garantert for at beløpet stilles til disposisjon. Det opplyses videre at fylkeskommunen må ha en formell søknad fra Scan4news slik at de nødvendige formelle vedtak i fylkesrådet kan gjøres. Det opplyses videre at selskapet vil motta et tilsagnsbrev etter at vedtaket er gjort, som utgjør den formelle avtalen/kontrakten som var etterspurt i e-post dagen før kommer søknaden fra Scan4news, og fylkessjefen begynner å forberede saken for behandling i fylkesrådet. I begynnelsen av mars er saken ferdig utredet/skrevet. Saksutredningen besto av innstilling til vedtak, fylkesrådets vurdering og konklusjon i tillegg til selve saksutredningen. I tillegg var søknad om midler fra Scan4news og godkjenningsbrev fra Eurostar vedlagt. I forbindelse med forberedelse til møtet dagen etter, sender fylkesdirektøren den en e-post til fylkessjef for Næring og Nyskaping hvor hun etterlyser et strateginotat for bruk av de regionalpolitiske midlene, og en totaloversikt over summen med hensyn til tildeling av midler i Dette ville gitt fylkesrådet som kollegium mulighet til å drøfte bruken av midlene, og gjøre sine prioriteringer. På grunn av sykdom ved enheten Næring og Nyskaping ble ikke dette notatet ferdigstilt. Det ble utarbeidet en powerpoint presentasjon der strategi er omtalt, og som viser oversikt over hvordan midlene er benyttet så langt. Denne ble imidlertid ikke behandlet av fylkesrådet. Fylkesdirektøren hadde også betenkeligheter i forhold til å bevilge midler til et prosjekt som nasjonale myndigheter ikke vil støtte, som man ikke har hørt om tidligere og som virker å ha en del risikofaktorer ved seg. Fylkessjefen gir tilbakemelding om at fylkesrådet kjenner saken svært godt og gjerne vil støtte prosjektet da nasjonale myndigheter har sagt nei fordi det ikke er smart nok (les innlandet). Det opplyses også om at fylkesrådet ved Eva Arnseth har vært involvert fra første stund behandles søknaden i fylkesrådets drøftingsmøte. Alle fire fylkesrådsmedlemmer er tilstede. Fylkesråd Åsa Gjestvang argumenterte mot å innvilge søknaden. Dette med bakgrunn i at det skulle benyttes regionale utviklingsmidler til å finansiere prosjektet og mangel på mulighet til å prioritere denne saken opp mot andre saker/søknader. Videre at Eurostarprosjektet INFUSE hadde fått avslag på søknaden andre steder, og at prosjektet var forbundet med risiko. Åsa Gjestvang stilte også spørsmålstegn ved hvorfor administrasjonen hadde gått bort fra en normalt restriktiv linje for tildeling av regionale utviklingsmidler, ved å tildele midler til et firma i Hamarregionen. Hun tok også opp spørsmålet om habilitet, etter å ha googlet selskapet og sett hvem som satt i styret og i ledelsen av selskapet. Fylkesråd Per Gunnar Sveen var også skeptisk til saken. Dette først og fremst på grunn av måten prosjektet var ment finansiert, men også fordi at dette var et stort prosjekt som ville Side

13 legge beslag på en stor del av de regionale utviklingsmidlene som fylkeskommunen hadde til rådighet. Selv om fylkesrådsleder i utgangspunktet mente at INFUSE var et godt prosjekt, var han av den formening at saken, slik den forelå, var for dårlig belyst. Dette sett i forhold til at dette var et stort beløp, og at det ville binde opp midler for flere år, mente han at saken i liten grad var begrunnet. Det var dessuten behov for en nærmere begrunnelse for bruk av regionale utviklingsmidler, eller at det ble funnet annen måte å finansiere prosjektet på. Slik saken forelå på dette møtet var det kun Eva Arnseth som var for prosjektet, og det ville blitt flertall mot saken dersom fylkesrådet skulle ha hatt en avstemming på saken der og da. Flertallet gikk inn for at saken ble utsatt i påvente av en grundigere saksutredning. Saken ble da sendt tilbake til enhet for Næring og Nyskaping med henstilling om å finne andre muligheter for finansiering. Næring og Nyskaping ble også henstilt om å legge fram et strateginotat vedrørende bruk av regionale utviklingsmidler hadde enheten Næring og Nyskaping med blant annet fylkessjefen et møte med Scan4news for å skaffe seg mer kunnskap om selskapet, og prosjektet INFUSE. Her ble det blant annet informert om deltagerne, risiko og forventede resultater. Møtet forsterket inntrykket av at prosjektet hadde høy forskningshøyde, innovasjonshøyde og kommersialiseringshøyde. Dette er sentrale kriterier for Eurostarprosjekter, og de ble enda mer sikker på at dette var et prosjekt som fylkeskommunen kunne støtte. Terrenget ble sondert for å finne eventuelle andre finansieringskilder enn regionale utviklingmidler. Enhet for internasjonalt samarbeid ble forespurt, uten at de så seg i stand til å bidra. Man fant imidlertid å kunne benytte midler til partnerskapsarbeid som er budsjettert på planstaben sitt ansvar. I ny saksutredning er således kr ,- av 2 millioner til 2012 bevilgningen hentet fra potten for partnerskapsmidler. Ny saksutredning ble klar i slutten av mars. Denne har samme inndeling som tidligere saksutredning, og de samme vedlegg følger saken. Under fylkesrådets vurdering og konklusjon ble det tatt inn opplysninger om Scan4news sin posisjon i bedriftsklyngen innen IKT/spill/digitale medier, og potensiale i forhold til tilflytting til regionen. I saksutredningen ble det videre tatt med noe mer informasjon om bedriften og produktet som skal utvikles og samarbeidspartene. I forhold til finansieringen ble det tatt inn et avsnitt om forutsetningene i fylkestingssak 22/11 hvor fylkestinget henstiller om å skaffe mer FoU midler til Hedmark. Planen var å drøfte saken på nytt i etterkant av vedtaksmøte i fylkesrådet Med da kun to fylkesrådsmedlemmer (delvis tre) var tilstede ble det bestemt å utsette drøftingen til Kort tid etter første drøftingsmøte hadde fylkesråd Eva Arnseth et møte med Scan4news der formålet er å bli bedre kjent med virksomheten, produktene og forskningsprosjektet de ønsket støtte til. Eva Arnseth var i tiden mellom første og andre drøftingsmøte også i kontakt med Njål Føsker for å få han til å sette Per Gunnar Sveen inn i saken. Hensikten var å sikre at fylkesrådene fra Arbeiderpartiet sto samlet i saken. Hun nevner i denne forbindelse spesielt at det er gitt et forhåndstilsagn som må tilbakekalles dersom saken ikke ble vedtatt. Njål Føsker kan bekrefte at han fikk en henvendelse fra Eva Arnseth med formål om å sette Per Gunnar Sveen nærmere inn i saken. Han har imidlertid ikke hørt benevnelsen forhåndstilsagn (eller Side

14 garanti) brukt i forbindelse med behandlingen av denne saken. Njål Føsker fant heller ikke noe passende tidspunkt til å gi Per Gunnar Sveen nærmere informasjon behandles S4N på nytt i Fylkesrådets drøftingsmøte. Alle med unntak av Njål Føsker opplyser at dette var et fulltallig fylkesråd. Njål Føsker sier at han ikke deltok siden han var på et annet møte denne dagen. Fylkesråd Aasa Gjestvang argumenterte også på dette møtet imot å bevilge penger til prosjektet, med tilsvarende argumentasjon som på drøftingsmøte den Fylkesrådene Eva Arnseth og Njål Føsker var klart for å bevilge penger til prosjektet. Fylkesråd Per Gunnar Sveen var fortsatt skeptisk med hensyn til finansieringen, men gav uttrykk for at han ville støtte Føsker og Arnseth sin konklusjon. I tillegg til at fylkesrådsleder og den politisk ansvarlige for næring gikk inn for prosjektet, hadde det betydning at Føsker og Arnseth hadde full faglig støtte fra Næring og Nyskaping, herunder også i forhold til å kunne benytte regionale utviklingsmidler. Med dette som grunnlag ble det bestemt at saken skulle opp i vedtaksmøte. I forbindelse med forberedelsene til drøftingsmøtet reiser fylkesdirektøren spørsmål ved om det er sjekket at saken er behandlet i tråd med EØS reglementet. Enhet for Næring og Nyskaping v/fylkessjefen bekrefter at de har vurdert dette, og at dette skal være i orden. Fylkesdirektøren gir videre i en e-post til fylkessjefen uttrykk for at hun ikke er fornøyd med hvordan denne saken er behandlet. Hun gir derfor beskjed om at saker av denne typen for fremtiden blir meldt inn til strategisk ledergruppe for diskusjon der, og at rutinen med fylkesrådsnotat ved større saker skal brukes. Dette ut fra strategiske valg, faglige vurderinger og finansiering. Strategisk ledergruppe består av fylkesdirektør, assisterende fylkesdirektør, økonomisjef, personal- og organisasjonssjef, fylkessjef for videregående opplæring, fylkessjef for internasjonalt samarbeid, fylkessjef for samferdsel miljø og plan, fylkessjef for kultur bibliotek og kompetanse, fylkessjef for næring og nyskaping, leder stategisk stab og leder kommunikasjon. Etter drøfting i fylkesrådet sendes saken ut fra sekretariatet til vedtak i fylkesrådet blir sak 84/12 Scan4news finansiering av Eurostarprosjekt, vedtatt i Fylkesrådet med 2 mot 1 stemme. Fylkesråd Aasa Gjestvang stemmer mot, mens fylkesrådene Njål Føsker og Eva Arnseth stemmer for. Fylkesråd Per Gunnar Sveen var ikke tilstede. Det var ingen diskusjon på møtet, bortsett fra at man konstaterte uenighet. Vedtaket var som følger: Fylkesrådet finner at prosjektet INFUSE (Intelligent Fund Search) er i samsvar med Samarbeidsprogrammet for Hedmark Fylkesrådet bevilger konsortiet v/scan4news AS, Grønnegt. 64, 2317 Hamar et tilskudd inntil fra konto 11607, tjeneste 6510, Regionale utviklingsmidler og et tilskudd inntil fra ansvar 11510, tjeneste 4031 Partnerskapsmidler til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for perioden Fylkesrådet er innstilt på å følge opp finansieringen i 2013 og 2014 forutsatt nødvendig framdrift og forventede resultater. Generelle vilkår for tilsagnet vil framgå av tilsagnsbrevet. Side

15 stilles det i Fylkestingets spørretime spørsmål om vedtaket i fylkesrådet. Fylkesråd Aasa Gjestvang forklarer fylkestinget hvorfor hun stemte imot å gi støtte til prosjektet. Etter møtet søkte Aasa Gjestvang etter informasjon om Scan4news på internett, og fant en artikkel på «Forskningsrådet.no» der det sto at Hedmark fylkeskommune støtter prosjektet INFUSE med 6 millioner. Artikkelen var publisert , altså en uke før saken ble behandlet i fylkesrådet første gang. Dette tas opp med fylkesrådsleder samme uke, med spørsmål om hvordan dette er mulig. Media var også interessert i avstemmingsresultatet i saken, og blant annet avisen Østlendingen tok kontakt med Aasa Gjestvang. I en samtale med en journalist fra denne avisen nevner Aasa Gjestvang artikkelen på forskningsrådets hjemmesider i en bisetning, og at dette burde ses nærmere på. Den tok Østlendingen på nytt kontakt med Aasa Gjestvang og kunne opplyse om at det forelå en garanti på 6 millioner i saken. Per Gunnar Sveen får et par dager senere også en telefon fra Østlendingen med spørsmål om garantien som er gitt til prosjektet INFUSE sendes tilsagnsbrevet til Scan4news. I brevet er vedtaket gjengitt, i tillegg til oversikt over kapitalbehov og fordeling mellom de ulike aktører. Videre hva som skal rapporteres og når. Vedlagt til tilsagnsbrevet er generelle og særskilte vilkår, vilkårsbekreftelse, utbetalingsanmodning, mal for revisjonsuttalelse og mal for staus og sluttrapportering. Det er presisert i tilsagnsbrevet at «kontrakt vilkårsbekreftelse» skal retuneres til fylkeskommunen, signert av juridisk prosjektansvarlig eller rettmessig prokurist. Bekreftelse på at vilkårene aksepteres oversendes/mottas av fylkeskommunen , og det er daglig leder i Scan4news AS som har signert som prosjektansvarlig er det møte i fylkesrådet, og både Aasa Gjestvang og Per Gunnar Sveen spurte om det var tilfelle at det var gitt en garanti til Eurostarprosjektet INFUSE. Det var ingen som kunne bekrefte dette på møtet, og fylkesrådsleder tok til orde for at saken skulle gjennomgås og at alle opplysninger skulle legges frem. I løpet av de påfølgende dagene ble det avdekket flere e-poster rundt saken som ikke var arkivert, og som kun var kjent for deler av fylkesrådet og fylkeskommunens administrasjon. Dette førte til at fylkesråd Eva Arnseth og fylkesrådsleder Njål Føsker fratrådte sine verv, mens fylkessjef for Næring og Nyskaping gikk over til en annen stilling i fylkeskommunen. Fylkeskommunen forholder seg til det vedtaket som er gjort , og prosessen i forbindelse med tildeling av midler til Eurostarprosjektet INFUSE følger vanlig prosedyre. 3.2 Fylkesrådets avgang og forberedelse til kontrollutvalgets gjennomgang mottar fylkesdirektøren en SMS fra fylkesråd Eva Arnseth. Her fremkommer det at fylkesrådene fra Arbeiderpartiet trenger begrunnelse for at Eurostarprosjektet INFUSE er innenfor tildelingen av regionale utviklingsmidler i forhold til KRD. Fylkesdirektøren videresendte spørsmålet til fylkessjefen for Næring og nyskaping for at hun skulle svare. Som svar til fylkesrådene fra Arbeiderpartiet skriver fylkessjefen blant annet at «I retningslinjene står det: Dei distrikts- og regionalpolitiske midlane over post 60 skal i Side

16 hovudsak nyttast innanfor virkeområdet for dei distriktspolitiske verkemidla. Dette er et forskningsprosjekt med stor offentlig finansiering, og det gis støtte som FOUI. Prosjektet har stor regionalpolitisk betydning i form av utvikling av kompetansearbeidsplasser og er med på å bygge kompetanse i innlandet ved at det utvikles et doktorgradsprogram ved Høgskolen på Gjøvik som igjen styrker IKT teknologimiljøet i Innlandet. I dette tilfellet erstattes forskningsrådets finansiering med regional, offentlig finansiering. Vi støtter utviklingsdelen og ikke kommersialiseringsdelen som må få en helt annen finansiering.» Videre argumenteres det med at fylkeskommunen støtter den digitale klynga i Hamar med regionale utviklingsmidler med samme regionalpolitiske begrunnelse. Fylkessjefen skriver også at «Hamarregionen Utvikling har fått støtte til prosjekter. De ønsket driftsfinansiering, noe vi ikke kunne bidra med, men ut fra at KRD åpnet for kommunale næringsfond i og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet kunne vi gi de kommunalt næringsfond». Fylkesdirektøren ba også fylkessjefen om å kontakte Kommunal- og regionaldepartementet om bruk av regionale utviklingsmidler i denne konkrete saken. Hun presiserte at fylkesrådet ønsker skriftlig tilbakemelding for å kunne dokumentere i ettertid. Fylkessjefen henvendte seg til KRD, redegjorde kort for saken og ga uttrykk for at hun mener at fylkeskommunen hadde benyttet retningslinjene riktig. I svaret står det blant annet at «dersom KRD ved gjennomgang av rapporteringen fra en fylkeskommune varsles om brudd på retningslinjene, er rutinene at fylkeskommunen varsles om brudd på retningslinjene. Om tilsvarende brudd oppdages senere, vil tilsvarende støttebeløp trekkes fra neste års ramme til fylkeskommunen krever opposisjonen ekstraordinært fylkesting. Samme kveld trekker Eva Arnseth seg som fylkesråd fratrådte fylkessjefen for Næring og nyskaping sin stillingen. Samme dag innkaller fylkesrådsleder Njål Føsker til pressekonferanse og orienterer om at han trekker seg ble det avholdt ekstraordinært Fylkesting. Fylkestinget fattet vedtak om å be kontrollutvalget iverksette en gjennomgang av sak 84/12 Scan4news med mandat slik det fremkommer i rapportens innledning. I fylkestinget ga leder av fylkesrådet Njål Føsker og fylkesråd Aasa Gjestvang redegjørelser. Det ble fremlagt notat, oversikt over e-poster, søknad fra Eurostarprosjektet INFUSE, saksframlegg og saksprotokoll fra Fylkesrådet mv ble det avholdt møte i kontrollutvalget, og sak 0018/12 Gjennomføring av mandat gitt i FT-sak 33/12 vedrørende støtte til Scan4news, ble behandlet. Det ble gitt redegjørelser til kontrollutvalget ved fylkesråd Eva Arnseth, tidligere fylkessjef ved Næring og nyskaping og fylkesdirektør ble det avholdt ekstraordinært fylkesting, og nytt fylkesråd ble valgt. Side

17 3.3 Hva har skjedd etter at nytt fylkesråd kom på plass Etter at nytt fylkesråd ble valgt i fylkestingsmøte har Eurostarprosjektet INFUSE startet opp. I midten av juni tok Scan4news AS kontakt med enheten Næring og Nyskaping for å normalisere samarbeidet og informere om at på grunn av hendelsene rundt vedtaket , ble oppstarten utsatt fra 1 mai til 1 juni. Det ble avholdt et møte hvor faseforskyvningen ble avklart/godkjent. Prosjektet følger oppsatt fremdriftsplan. Statusrapport til Eureka ble sendt til Brussel , og første rapport til fylkeskommunen er planlagt fremlagt i desember Hedmark fylkeskommune bestilte en juridisk vurdering av gyldigheten av Fylkesrådets vedtak av , hvorvidt vedtaket åpner for ikke å gi videre tilskudd i 2013 og 2014, hvorvidt garantien som ble gitt fra fylkessjef for Næring og nyskaping er bindene for fylkeskommunen og om det foreligger erstatningsansvar. Det var Kluge Advokatfirma DA som ble bedt om å foreta vurderingene, og svar til fylkeskommunen forelå Det konkluderes i vurderingen at vedtaket av ikke er ugyldig som følge av manglende saksutredning. Advokaten mener imidlertid at det kan reises spørsmål om vedtaket er ugyldig på grunn av inhabilitet. Selv om vedtaket skulle være ugyldig vil det ikke vil være grunnlag for tilbakebetaling av tilskuddet for Det konkluderes videre med at fylkeskommune ikke er forpliktet til å gi tilskudd utover 2012, hverken som følge av vedtaket av eller som følge av fylkessjefens e-post av Når det gjelder erstatningsspørsmålet har advokaten ikke funnet at fylkeskommunen har noe erstatningsansvar dersom den ikke er forpliktet etter e-posten av Med dette som bakgrunn forbereder Fylkesrådet et omgjøringsvedtak i forhold til fylkesrådssak 84/12 prosjektet INFUSE. Møtedato var berammet til Scan4news v/daglig leder ble informert om omgjøringsvedtaket Selskapet hadde allerede begjært innsyn i notatet fra Kluge med henvisning til at de var part i saken. Den første begjæringen ble avslått, men ved en ny begjæring ble dokumentet oversendt til selskapet. Scan4news sendte senere samme dag en e-post til fylkesrådsleder og fylkeskommunen hvor det bes om at saken utsettes inntil selskapet har fått mulighet til å gi saken utfyllende og tilstrekkelig opplysning, videre tilstrekkelig tid til at selskapets advokat kunne sette seg inn i saken. Herunder vurdere rapporten fra advokatfirmaet Kluge og saksutredningen til fylkesrådet. Fylkesrådsleder gir tilbakemelding om at fylkesrådet står fast på at saken skal behandles som planlagt. Etter å ha konferert med Scan4news sin advokat bestemte likevel fylkesrådet seg for å utsette saken. Saken ble planlagt tatt opp igjen på fylkesrådsmøte Den mottar fylkeskommunen en vurdering av saken fra Scan4news sin advokat, Advokatfirmaet Hjort DA. I fylkesrådsmøte beslutter fylkesrådet å avvente avgjørelse i saken til kontrollutvalgets rapport foreligger. Side

18 3.4 Når informasjon om bekreftelsen/garantien ble kjent for fylkesrådene Vi legger til grunn at det var deler av fylkesrådet og enheten Næring og Nyskaping ved fylkessjefen som var involvert i utredning og saksbehandling av fylkesrådssak 84/12 Scan4news Finansiering av eurostarprosjekt. I forhold til hvem som fikk informasjon om bekreftelsen/garantien i forkant av fylkesrådets vedtak, og når dette ble kjent for fylkesrådene, mener vi det er hensiktsmessig å skille mellom når de involverte ble kjent med/klar over: - Planene om at fylkeskommunen vurderte å gå inn og dekke den norske delen av de offentlige midlene. - At det var enighet om å bekrefte støtten til forskningsrådet. - E-posten av som bekrefter fylkeskommunens støtte. - At e-posten av var en bekreftelse på støtte uten nødvendig forbehold Revisors vurdering Når det gjelder planene om at fylkeskommunen skulle gå inn og dekke den norske delen av støtten var det fylkesråd Eva Arnseth, fylkesrådsleder Njål Føsker og fylkessjefen for Næring og Nyskaping som hadde kjennskap til dette, og vi oppfatter det slik at alle tre var innstilt på å få dette til. Bakgrunnen for å gå inn for dette var blant annet fylkestingssak 22/11 Vedrørende status FoU programmer i innlandet. Det legges i denne saken til grunn at fylkesrådet skal arbeide for å skaffe mer FoU midler til Hedmark og å øke FoU aktiviteten i Hedmark slik at denne blir minst like høy som i Oppland. Det var fylkessjefen for Næring og Nyskaping som fikk beskjed om at den nederlandske stat satte som frist for tilbakemelding på den norske delen av finansieringen. Fylkessjefen lovte å ta dette opp med fylkesrådet i løpet av ledersamlingen den Det er ulik oppfatning av hva som ble bestemt på det uformelle møtet i en av pausene på ledersamlingen. Fylkessjefen og fylkesråd Eva Arnseth oppfattet at det ble gitt klarsignal til å gi en positiv tilbakemelding. Fylkesrådsleder Njål Føsker har ikke oppfattet at det ble gitt slikt klarsignal. I følge fylkessjefen og fylkesråd Eva Arnseth var tilbakemelding innen fristen hovedtema da saken ble diskutert på Staur. I forhold til e-posten som Fylkessjefen sendte til Norsk forskningsråd var det kun fylkesråd Eva Arnseth og daglig leder i Scan4news som var kopimottager. Selv om fylkesrådsleder Njål Føsker fikk kopi av, og svarte på e-posten «Grønt lys for Eurostars» fra daglig leder i Scan4news, hadde han ikke lest hele e-posten og oppfattet ikke at fylkeskommunen ble takket for støtten. Føsker oppfattet heller ikke at det allerede var gitt tilbakemelding om at fylkeskommunen ville gå inn og støtte prosjektet, da han ble oppfordret av fylkesråd Eva Arnseth til å informere Fylkesråd Per Gunnar Sveen om saken. Fylkesråd Per Gunnar Sveen fikk da heller ikke, så langt vi har brakt i erfaring, mer informasjon om saken. Fylkesråd Eva Arnseth skal i denne sammenheng eksplisitt henvist til at dersom saken ikke ble vedtatt i fylkesrådet, var det gitt et forhåndstilsagn som måtte trekkes tilbake. Side

19 Det bemerkes at hele fylkesrådet hadde tilgang på informasjon om at det allerede var gitt en bekreftelse på støtten til prosjektet i et vedlegg til fylkesrådssaken. I godkjenningsbrevet fra Eurostars står det at alle deltagerne har finansieringen i orden, enten gjennom egenfinansiering eller gjennom bekreftet nasjonal finansiering. Godkjenningsbrevet var vedlagt saken i begge drøftingsmøtene og i vedtaksmøte uten at noen har stilt spørsmål ved, eller kommentert dette. For å forstå at det var gitt en bekreftelse uten nødvendige forbehold var det nødvendig med direkte kjennskap til e-posten som Fylkessjefen ved Næring og Nyskaping sendte til Norsk forskningsråd Det var bare fylkesråd Eva Arnseth og daglig leder i Scan4news som var kopimottagere av denne e-posten. Ettersom denne ikke ble arkivert eller formidlet på annen måte var det derfor ingen andre i fylkesrådet som hadde forutsetning for å kjenne innholdet i e-posten. Ut fra de opplysninger vi har fått oppfattet både fylkessjefen og fylkesråd Eva Arnseth e-posten av som et foreløpig tilsagn, og at den endelige bekreftelsen skulle komme i form av vedtak i fylkesrådet. Det var således ingen av de involverte som hadde oppfattet at det var mangler ved bekreftelsen før undersøkelsene av saken begynte i april/mai Revisors konklusjon Fylkesrådene Aasa Gjestvang og Per Gunnar Sveen hadde ikke kjennskap til at det var gitt bekreftelse på støtte til Eurostarprosjektet INFUSE før det ble gjort nærmere undersøkelser i saken i månedsskifte april/mai Det bemerkes imidlertid at også fylkesrådene Gjestvang og Sveen under drøftingene hadde tilgang til godkjenningsbrevet fra Eurostar, der det står at prosjektet allerede er bekreftet fullfinansiert. Fylkesrådsleder Njål Føsker var kjent med planene om å gå inn og dekke den norske delen av de offentlige midlene. Han har ved flere anledninger fått informasjon som kunne gjort ham i stand til å bli kjent med at det var gitt en bekreftelse på støtten til prosjektet INFUSE. Den første anledningen var på ledermøte på Staur Den andre anledningen var i forbindelse med at han var kopimottager, og svarte på e-posten «grønt lys for Eurostar». Den tredje muligheten var i forbindelse med at fylkesråd Eva Arnseth ville ha ham til å gi mer informasjon om saken til fylkesråd Per Gunnar Sveen. En fjerde anledning var ved gjennomgang av sakspapirene til fylkesrådsmøte, og godkjenningsbrevet fra Eurostar. Vi forholder oss imidlertid til fylkesrådsleder Njål Føskers redegjørelse, og at han først fikk kjennskap til bekreftelsen til forskningsrådet i forbindelse med nærmere undersøkelse av saken i månedsskifte april/mai Enheten Næring og Nyskaping ved fylkessjefen og fylkesråd Eva Arnseth var kjent med planene om at fylkeskommunen vurderte å gå inn og dekke den norske delen av de offentlige midlene. De har bekreftet at de ble enige om å bekrefte støtten på ledermøte på Staur , og de kjente til e-posten av som bekrefter fylkeskommunens støtte. Side

20 At e-posten var en bekreftelse på støtte uten nødvendig forbehold hadde heller ikke fylkessjefen og fylkesråd Eva Arnseth oppfattet før det bleigangsatt undersøkelser av saken i april/mai. 4 Vurdering av saksbehandlingen/saksgangen Det vil her være hensiktsmessig å se på behandlingen i fylkesrådet og den administrative saksbehandlingen hver for seg. Sentralt for en slik vurdering er hvordan fylkesrådet organiserte sitt arbeid. Det vil si hvordan ansvar og arbeidsoppgaver ble fordelt mellom de ulike medlemmer i rådet. Videre hvilke rutiner som er fastsatt for saksbehandling av saker til fylkesrådet. Det finnes her en egen brukerhåndbok for saker til politisk behandling som gjelder for alle typer saker som behandles av ulike politiske organer i Hedmark fylkeskommune. Etter hva vi har fått opplyst er saksbehandlingen vedrørende Eurostarprosjektet INFUSE atypisk på to måter. For det første fordi det oppsto en situasjon der det var nødvendig å gi et signal om deltagelse i prosjektet før saken kom opp til drøfting i fylkesrådet. Dette er ikke vanlig i tildelingssaker. For det andre var saksbehandlingen spesiell i den forstand at prosjektet allerede var godkjent av programmet Eurostar, og innstilt til støtte fra Norsk Forskningsråd. Det siste momentet innebærer etter hva vi har forstått, at søknaden om midler allerede er vurdert av andre etter kriterier som fylkeskommunen ellers måtte ha tatt stilling til 3. Dette forenklet saksbehandlingen i fylkeskommunen. 4.1 Hvilke regler/rutiner følges for politisk behandling av saker i fylkesrådet Politisk initiativ/prosess: Det er fylkesrådet selv som må finne fram til en egnet arbeidsform for sin virksomhet. Det er viktig at det enkelte fylkesrådsmedlem får mulighet til å ta initiativ i saker og å drive aktiv politikk. Samtidig skal fylkesrådet fungere som et kollegialt forum, og det er nødvendig med noen kjøreregler for dette. I forbindelse med innsettelse av nytt fylkesråd ble forbedring av rutiner og presisering av roller gjennomgått og diskutert på en ledersamling i november Det ble på dette møtet presisert at ordningen med tidlig innmelding av saker fortsetter, slik at alle er orientert om og klar over saker som kommer. Det ble videre persisert at gjensidig informasjon skal være fast punkt på alle fylkesrådsmøter, og at det avsettes god tid til dette. Det er et viktig prinsipp at enkeltmedlemmer av fylkesrådet ikke kan forplikte fylkesrådet som kollegium. Vanlig saksgang ved behandling av saker i fylkesrådet: Saker som skal opp til politisk behandling i fylkesrådet tas opp i egne drøftingsmøter der det legges opp til diskusjon av sakene. Det er lagt opp til at fylkesrådet skal ha slike møter hver 3 Retningslinjene for bruk av regionale utviklingsmidler og EØS sine støtteregeler er aktuelle her; se kapittel 7 Side

21 mandag. Dersom fylkesrådet ønsker en sak grundigere belyst kan den sendes tilbake til administrasjonen/saksbehandler for ytterligere utredning. Drøftingsmøtene er å regne som planleggingsmøter og saksutredningen er ikke offentlig på dette stadium. Det skrives heller ikke egne referat fra disse møtene. På drøftingsmøtene deltar foruten fylkesrådet, fylkesdirektør, politiske rådgivere og andre etter behov. Når en sak er ferdig drøftet går den til vedtaksmøte i fylkesrådet. For denne typen møter finnes det offentlig tilgjengelig innkalling og protokoll. Deltagere er de samme som i drøftingsmøtene, og man følger saksbehandlingsreglene for folkevalgte organer i Kommunelovens kapittel 6. Arbeidsdeling i fylkesrådet/departemental ordning: I forbindelse med vurdering av om en skulle fortsette å ha en parlamentarisk styreform i Hedmark fylkeskommune ble det på slutten av forrige fylkestingsperiode nedsatt et utvalg, og utarbeidet et notat vedrørende parlamentarisme i Hedmark fylkeskommune. Notatet var vedlagt fylkestingssak 64/11 Politisk styringsmodell i Hedmark fylkeskommune, og sier blant annet noe om hvordan virksomheten til fylkesrådet skal legges opp. Viktige punkter i forhold til våre vurderinger er at det her slås fast at fylkesrådet er kollegialt ansvarlig overfor fylkestinget. Videre at fylkesdirektøren skal ha rollen som koordinerende ledd mellom fylkesråd og administrasjon. Det er i notatet også anbefalt at fylkestinget avstår fra å tildele enkeltmedlemmer av fylkesrådet formelt faglig ansvar etter Kommuneloven 20. Fylkesrådet som ble innsatt høsten 2011 fikk i oppgave å innføre de ønsker fylkestinget hadde med hensyn til den parlamentariske modellen som til da hadde vært gjeldene. Fylkesrådet selv hadde også ønske om å gjøre enkelte endringer i måten fylkesrådet jobbet på. Blant annet ville man at det enkelte rådsmedlem skulle ha ansvar for ulike områder/fagavdelinger i fylkeskommunen. Altså en mer «departemental» modell. I henhold til Kommuneloven 20 kan fylkestinget fastsette at det skal være adgang til å tildele enkeltmedlemmer av Fylkesrådet ledelsesansvar på rådets vegne for deler av den fylkeskommunale administrasjon. Dette innebærer en formell departemental ordning. De vedtak som fylkestinget i Hedmark har gjort innebærer ikke en formell departemental ordning, og de endringer som er gjort for fylkeskommunens del må da i større grad regnes som en intern arbeidsfordeling i fylkesrådet. Hvordan dette skulle utvikles og justeres ble drøftet mellom fylkesrådet og fylkesdirektøren, blant annet på det nye fylkesrådets første ledersamling i november På denne samlingen fikk både fylkesrådet og fylkeskommunens ledere innføring i, og kunne diskutere hvordan samhandling mellom fylkesråd og administrasjon skulle foregå. Det er utarbeidet en PowerPoint presentasjon som ble brukt på samlingen Det var klart at det enkelte rådsmedlem skulle ha ansvar for egne områder/fagavdelinger. Fylkesråd Eva Arnseth skulle ha ansvar for kultur/kompetanse, næring/nyskaping, folkehelse og likestilling. Viktige begrensninger var imidlertid at kommunikasjonen primært skulle skje via fylkesdirektøren, og at tidligere praksis med tidlig innmelding av saker fortsatte. Side

22 4.2 Revisors vurdering Politisk initiativ/prosess: Som fylkesråd med ansvar for næringsutvikling var Eva Arnseth svært tilfreds med henvendelsen fra Scan4news angående Eurostarprosjektet INFUSE. Hun anså dette som å være av den type prosjekter som kunne få Hedmark ut av «innlandsskyggen». Fylkesrådsleder Njål Føsker stilte seg også positiv til prosjektet fra første henvendelse i januar, men overlot til fylkesråd med ansvar for næringsutvikling å følge opp saken videre. Det har hele veien vært en målsetting fra Arnseth og Føsker sin side at Eurostarprosjektet INFUSE skulle bli en realitet. Dette var tilfelle også da fylkesrådene Arnseth og Føsker i slutten av januar begynte å diskutere om fylkeskommunen kunne gå inn med støtte, dersom det ikke var mulig å få dette fra forskningsrådet eller andre statlige finansieringsordninger. Det var videre tilfelle gjennom drøftingsmøtene og fram til vedtak Et flertall i fylkesrådet (fylkesrådsleder har dobbelt stemme ved stemmelikhet i fylkesrådssaker) har således hele veien gått inn for at Eurostarprosjektet INFUSE skulle bli en realitet. Når det gjelder lovnad om støtte til prosjektet så begynte en å diskutere/undersøke mulighetene for dette fra ca. 26 januar. Det ble konferert med enheten Næring og Nyskaping om hvilke budsjettpost fylkeskommunen hadde til rådighet for å dekke eventuell støtte, og svaret var posten for regionale utviklingsmidler. Fagavdelingen hadde da vurdert at støtte til Eurostarprosjektet INFUSE falt inn under KRDs regelverk for denne typen midler. Det var først og fremst spørsmålet om en kunne bruke denne typen midler på dette prosjektet, som utgjorde diskusjonen i fylkesrådets drøftingsmøter. Det var også her det politisk flertall i fylkesrådet for at de regionale utviklingsmidlene skulle benyttes slik det var foreslått. Flertallet besto av fylkesrådene Eva Arnseth, Njål Føsker og fra siste drøftingsmøte også av fylkesråd Per Gunnar Sveen. Et av argumentene for at søknaden fra Eurostarprosjektet INFUSE ikke skulle innvilges var at prosjektet var forbundet med risiko. Omtale av risiko er nedtonet fra den første saksutredningen i forhold til den andre. Vi har forstått det slik at der det var snakk om risiko for prosjektet, så var dette i forhold til om det var mulig å få finansiert prosjektet med lån/private midler. Hadde dette vært mulig hadde det vært uaktuelt for fylkeskommunen å gå inn med støtte. Det er nettopp prosjekter der risikoen er slik at det private næringsliv ikke er villige til å stille kapital til rådighet at det offentlige skal kunne gi støtte. Når det gjelder e-posten til forskningsrådet med lovnad om støtte, så var denne delen av saken bare kjent for deler av fylkesrådet under behandlingen. Dette selv om godkjenningsbrevet som Eurostarprosjekt var vedlagt saken, og at det var informasjon i dette brevet som tilkjennega at prosjektet allerede var bekreftet fullfinansiert. Dette avviker fra de rutiner som fylkesrådet hadde lagt opp til når det gjelder gjensidig informasjon. Vi har forstått det slik at perioden hvor denne saken ble utredet og lagt fram for fylkesrådet var preget av svært mange saker, og at mange av møtene til fylkesrådet, enten ble avlyst, eller at en eller flere av rådsmedlemmene ikke var tilstede. Dette kan ha hatt betydning for hvordan saken ble håndtert. Side

23 Det er likevel vår oppfatning at allerede i slutten av januar burde hele fylkesrådet vært med på diskusjonen om, og hvordan fylkeskommunen kunne gå inn med støtte. Vi mener også at det hadde vært en fordel for fylkesrådet å gjennomført en grundig drøfting om hvordan de regionale utviklingsmidlene skulle benyttes, slik det var etterlyst fra fylkesråd Aasa Gjestvang og fylkesdirektøren, før man fordelte midlene. Hvorvidt sak 84/12 har fulgt vanlig saksgang for behandling av saker i fylkesrådet: Den politiske behandlingen og prosedyrer i forhold til denne har etter vår oppfatning i stor grad vært slik det er lagt opp til fra fylkeskommunens side. Det er avholdt drøftingsmøter og eget vedtaksmøte i saken. Saken ble drøftet i to runder. Dette er ikke uvanlig. Ut fra beskrivelse av arbeidsfordelingen i fylkesrådet var det lagt opp til at fylkesråd med ansvar for næringsutvikling skulle arbeide tett sammen med fylkessjef for Næring og Nyskaping i forhold til saker som skulle opp i fylkesrådet. Det er en anbefalt ordning fordi det nettopp gir mulighet til å informere Fylkesrådet om saker som kommer opp, på et tidlig stadium. Det er også til stor hjelp for det enkelte fylkesråd å ha med seg administrativt ansatte på møter med eksterne, slik at fylkesrådene får bistand med praktisk gjennomføring og oppfølging i sakene. Arbeidsdeling i fylkesrådet/departemental ordning: Vår vurdering er at den departementale ordningen i Hedmark fylkeskommune var av svært begrenset karakter. Det var fortsatt slik at kommunikasjonen mellom fylkesråd og administrasjon primært skulle skje via fylkesdirektøren. Videre at alle i fylkesrådet skulle informeres om saker som var under arbeid, på et tidlig stadium. Lovnad om støtte til Eurostarprosjektet INFUSE er etter vår oppfatning en så vesentlig sak at informasjon i saken burde ha gått via fylkesdirektøren. Videre burde hele fylkesrådet vært informert før lovnad om midler ble gitt. Og da i et formalisert møte. Fylkesrådet er delegert myndighet fra fylkestinget til å foreta disponering av regionale utviklingsmidler. Dette er en av flere typer tilskuddsmidler hvor det ikke er anledning til å delegere videre disposisjonsfullmakten. Fylkesrådet er videre kollegialt ansvarlig overfor fylkestinget, og det er derfor viktig at hele fylkesrådet har hatt anledning til å ta stilling til saken før denne typen avtaler inngås. 4.3 Konklusjon Et flertall i fylkesrådet har hele veien gått inn for at Eurostarprosjektet INFUSE skulle bli en realitet. Det var også et flertall for å benytte regionale utviklingsmidler til å støtte prosjektet. Den politiske behandlingen og prosedyrer i forhold til denne har, etter vår oppfatning, på Side

24 mange måter vært slik det er lagt opp til fra fylkeskommunens side. Et unntak er imidlertid måten forhåndstilsagnet om støtte til Eurostarprosjektet INFUSE er behandlet på. E-posten som bekreftet at fylkeskommunen ville bidra til finansieringen av prosjektet og diskusjonen som var gjort på forhånd var kjent for bare deler av fylkesrådet. Dette avviker fra de rutiner fylkesrådet har lagt opp til når det gjelder gjensidig informasjon tidlig, for saker som skal opp i fylkesrådet. Videre mener vi at den departementale ordningen i Hedmark fylkeskommune var av svært begrenset karakter, slik at fylkesdirektøren skulle vært brukt som det koordinerende ledd mellom fylkesrådet og enheten Næring og Nyskaping. Ut fra delegasjonsreglementet i fylkeskommunen var det ikke anledning for fylkesrådet å delegere avgjørelser i forhold til regionale utviklingsmidler. Vår vurdering er at hele fylkesrådet burde vært informert om planene om å gå inn med støtte i stedet for forskningsrådet, allerede da dette ble aktuelt i slutten av januar. Videre burde beslutningen om å gi et foreløpig tilsagn blitt avgjort av fylkesrådet samlet. Det er fylkesrådet som er delegert myndighet til å disponere midlene, og fylkesrådet står kollegialt ansvarlig overfor fylkestinget i forhold til fordelingen. Vi mener også det hadde vært en fordel dersom fylkesrådet hadde gjennomført en grundig drøfting om hvordan de regionale utviklingsmidlene skulle benyttes. 4.4 Regler/rutiner for administrativ behandling av saker som skal opp i Fylkesrådet Brukerhåndbok for saker til politisk behandling er sentral i forhold til den administrative behandlingen av saken. Håndboken beskriver saksgangen i forhold til behandling av saker som skal opp til behandling i fylkesrådet. Det heter blant annet at der saker har en forhistorie skal det gis informasjon om dette i saksutredningen. Det understrekes videre at saker som skal til politisk behandling skal være tilstrekkelig belyst. I forhold til fylkesrådssak 84/12 er også prosedyren for oppfølging av saker som fylkesrådet sender i retur, aktuell. Som offentlig forvaltningsorgan har Hedmark fylkeskommune strenge krav i forhold til å ta vare på dokumentasjon rundt de saker som vedtas. I henhold til arkivloven plikter fylkeskommunen å ha et arkiv der dokumenter som har kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller forvaltningsmessig dokumentasjon, blir arkivert. Bestemmelsene i forvaltningsloven innebærer at oppbevaring av dokumenter i saker som fylkeskommunen behandler, skjer på en forsvarlig måte. Når det gjelder formalisering av dokumenter har hver avdeling sine ulike maler for formelle henvendelser/svar til eksterne. Eksempel på dette er maler for den kommunikasjonen som skjer i forbindelse med tildelingssaker. Den enkelte avdeling har videre egne brevmaler for formelle henvendelser i andre typer saker. Side

25 4.5 Revisors vurdering Etter vår vurdering er rutinene som er beskrevet i brukerhåndbok for saker til politisk behandling, fulgt på de fleste punkter. I krav til saksutredningen heter det imidlertid at dersom saken har en forhistorie skal det vises til tidligere behandling og om nødvendig gjøres greie for denne. Nå er det riktignok ikke denne saken behandlet i fylkeskommunen tidligere, men saken har en forhistorie og saksutredningen burde etter vår mening inneholdt en oppdatering på prosjektets status. En vesentlig opplysning i en slik statusoppdatering ville vært at det var gitt forhåndstilsagn om midler. Når det er sagt var godkjenningsbrevet fra Eurostars vedlagt i begge utgaver av saksutredningen. I dette brevet står det at alle deltagerne har finansieringen i orden, enten gjennom egen-finansiering eller gjennom bekreftet nasjonal finansiering. Informasjonen om forhåndstilsagnet var i den forstand tilstede allerede ved første drøfting i Fylkesrådet den Dette burde selvsagt også vært presisert i saksutredningen. Saken ble drøftet to ganger i fylkesrådet og Etter første drøfting ble saken sendt tilbake til administrasjonen for ytterligere saksutredning i forhold til at fylkesrådet ønsket en nærmere begrunnelse for bruk av regionale utviklingsmidler. Det var også et ønske om få et strateginotat til grunnlag for drøfting av bruken av disse midlene. Etter vår vurdering inneholder ikke saksutredningen som ligger til grunn for vedtaket noe særlig mer informasjon om hvorfor de regionale utviklingsmidlene kunne brukes, enn hva den første saksutredningen gav. Det ble heller ikke lagt fram et strateginotat og foretatt en drøfting slik det var ytret ønske om. Saksutredningen inneholder etter vår vurdering, i liten grad informasjon om hvordan støtte til prosjektet INFUSE skulle kunne gi effekt i andre regioner enn Hamarregionen. Det fremkommer av våre intervjuer at fylkesråd Eva Arnseth og fylkessjefen for Næring og nyskaping vurderte at prosjektet hadde potensiale til å kunne tilføre spesiell kompetanse til innlandet v/ Hamar og Gjøvik, som igjen kunne være til nytte for bedrifter i andre deler av Hedmark og Oppland. Det er videre vår oppfatning at dette var en del av diskusjonen blant fylkesrådsmedlemmene i drøftingsmøtene. Det er likevel en svakhet i saksutredningen at dette ikke klart fremkommer i den dokumentasjon som ble forelagt fylkesrådet. En sentral hendelse i forbindelse med saksutredningen er oversendelse av e-post av vedrørende lovnad om økonomisk støtte til prosjektet INFUSE. På grunn av kort tidsfrist var det nødvendig å respondere raskt på henvendelsen fra Scan4news. Ut fra utviklingen i ettertid er det innlysende at e-post med lovnad om midler til forskningsrådet av skulle inneholdt informasjon om saksgangen, og et forbehold om annet utfall når saken ble formelt politisk behandlet. I forbindelse med gjennomgangen av saken i begynnelsen av mai er det videre konstatert at det var store mangler med hensyn til arkivering av e-post i denne saken. I henhold til arkivloven vil e-poster være arkivverdige i like stor grad som annen korrespondanse som kan knyttes til en politisk behandlet sak. Etter hva vi har forstått har fylkeskommunen i ulike sammenhenger hatt fokus på dette med arkivering av e-post. I denne saken har fylkeskommunen således brutt egne rutiner og arkivloven. Side

26 Når det gjelder e-posten til forskningsrådet stiller vi også spørsmålstegn ved om denne type bekreftelser utelukkende bør sendes som en e-post. Etter vår mening burde fylkeskommunen ha utarbeidet eget brev etter formelle standarder i Hedmark Fylkeskommunes arkivsystem. Vi antar at en mer formell henvendelse også hadde medført en mer kritisk vurdering av innholdet. 4.6 Konklusjon Etter revisjonens vurdering er rutinene som er beskrevet i brukerhåndbok for saker til politisk behandling, fulgt på de fleste punkter. Vi vurderer imidlertid at saksutredningen til fylkestingssak 84/12 burde inneholdt en oppdatering på prosjektets status. At det var gitt et forhåndstilsagn ville vært en relevant opplysning i denne forbindelse. Det er i saksutredningen liten grad gitt informasjon om hvorfor regionale utviklingsmidler kunne benyttes overfor prosjektet INFUSE. Dette til tross for at fylkesrådet i første drøftingsmøte etterlyste en nærmere begrunnelse for dette. Det var videre lite med informasjon om hvordan støtte til prosjektet INFUSE skulle kunne gi effekt i andre regioner enn Hamaregionen. Når det gjelder e-post med forhåndstilsagn om midler til prosjektet INFUSE mangler denne informasjon om saksgangen ved denne typen saker, samt et forbehold om annet utfall når saken ble formelt politisk behandlet. I forbindelse med saksutredning til tildelingssaken er det videre avdekket mangler med hensyn til arkivering av e-post. Revisjonen mener også at man i stedet for å bekrefte deltagelse i denne type prosjekter pr. e-post heller burde utarbeide brev i henhold til formelle maler i fylkeskommunens arkivsystem. Side

27 5 Gyldighet av vedtaket og fylkesrådenes habilitet 5.1 Innledning Begrepet ugyldighet de aktuelle ugyldighetsgrunnene For at en forvaltningsavgjørelse skal anses ugyldig, må det ha vært begått rettslige feil. Det finnes mange ulike slike rettslige feil, eller ugyldighetsgrunner. At det er begått rettslige feil er en nødvendig, men ikke alltid tilstrekkelig betingelse for å konstatere ugyldighet. For de såkalte tilblivelsesmanglene, dvs. feil ved måten en avgjørelse har kommet i stand på, må man som hovedregel i tillegg vurdere om feilen kan ha virket inn på avgjørelsens innhold. Men slik innvirkning vil heller ikke alltid være nok til å kontstatere at avgjørelsen er ugyldig. Dersom man konkluderer med at en forvaltningsavgjørelse er ugyldig, kan dette få flere ulike følger. Sammenhengen mellom betingelsene for ugyldighet og følgende av ugyldighet, kan illustreres på denne måten: Betingelser (ugyldighetsgrunner) Materielle kompetansemangler Personelle kompetansemangler Følger Dom for ugyldighet Forvaltningsmessig omgjøring Saksbehandlingsfeil UGYLDIGHET Ikke plikt (eller ikke rett) til å Feil i faktum Mangelfulle overveielser rette seg etter vedtak Krav på erstatning Krav på å få gjenopprettet den tidligere tilstand (Etter Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett, 7. utgave, s. 423.) I denne saken har vi vurdert følgende mulige ugyldighetsgrunner: 1. Personelle kompetansemangler - fylkesrådets kompetanse (kapittel 5.2) 2. Saksbehandlingsfeil, herunder a. Manglende opplysninger i saksutredningen (kapittel 5.3) b. Inhabilitet (kapittel 5.4) 3. Materielle kompetansemangler (kapittel 5.6) Side

28 I kapittel 5.5 vil vi vurdere hvorvidt vedtaket kan anses gyldig til tross for eventuelle saksbehandlingsfeil. Vår konklusjon på ugyldighetsspørsmålet fremgår nedenfor i kapittel 5.7. I kapittel 5.8 vil vi gjøre rede for følgen av konklusjonen Kort om tolking av vedtaket Vi vurderer at vedtaket inneholder to dimensjoner. Tildeling av midler til prosjektet INFUSE for 2012 er et vedtak som vedrører forvaltning av midler til regionale utviklingstiltak, som fylkeskommunen har fått overført fra KRD, og som skal fordeles mellom ulike søkere. Denne delen av avgjørelsen oppfyller vilkårene for enkeltvedtak i forvaltningsloven 2 første ledd litra b, og må derfor følge forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Samtidig gir vedtaket uttrykk for en politisk intensjon. Intensjonen er å følge opp finansieringen av prosjektet i 2013 og 2014 «forutsatt nødvendig framdrift og forventede resultater.» Denne delen av avgjørelsen innebærer etter sin ordlyd ingen plikt for fylkeskommunen til å tildele midler i 2013 og Eurostarprosjektet må følgelig søke på nytt om midler i 2013 og 2014, og det må fattes nye vedtak for tildelinger for disse årene. 5.2 Personell kompetansemangel - fylkesrådets kompetanse Dersom en avgjørelse er truffet av et organ som ikke har kompetanse, foreligger det en såkalt personell kompetansemangel. Det fremgår av kommuneloven 6 at det er fylkestinget som er fylkeskommunens øverste organ, og at det er fylkestinget som har kompetanse til å treffe vedtak på vegne av fylkeskommunen med mindre noe annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. I kommuneloven 20 tredje ledd fremgår det videre at fylkestinget kan delegere avgjørelsesmyndighet til fylkesrådet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Delegeringen fra fylkestinget til fylkesrådet skjer gjennom delegasjonsreglementet fylkestinget vedtar for hver valgperiode. I reglementet fremgår det hvilken myndighet fylkestinget velger å beholde selv, og hvilken myndighet som tillegges fylkesrådet og fylkesordføreren. I Fylkestingets vedtak i sak 95/11 fremgår det at fylkestinget har delegert myndighet til fylkesrådet slik det fremgår av dokumentet «Hedmark fylkeskommune, Reglement for delegert myndighet.» 4 4 Dokumentets fullstendige tittel er «Reglement for delegert myndighet videredelegerte fullmakter fra fylkestinget til fylkesordfører og fylkesråd.» Side

29 Reglementet er inndelt etter følgende områder: - Økonomi- og finansforvaltning - Personalpolitikk og personforvaltning - Arkiv - Regnskap og lønn - Videregående opplæring - Kultur og kompetanse - Samferdsel plan og miljø - Næring og nyskaping - Tannhelsetjenesten - Eiendom og innkjøp - Hedmark Trafikk For området Næring og nyskaping er det fastslått at det ikke er noen særlov som regulerer beslutningsmyndighet. Virksomheten ledes administrativt innenfor rammene gitt i økonomiplan og budsjett. Det fremgår endelig at beslutningsmyndighet i bevilgnings- og tilskuddssaker er tillagt fylkesrådet. Det fremgår videre av ovennevnte fylkestingsvedtak at fylkesrådet fritt kan delegere sin myndighet videre til fylkesdirektøren i de tilfellene fylkestinget ikke har satt noen begrensninger i forhold til videre delegering. Fylkesrådet har i sak 09/12 vedtatt videredelegering til fylkesdirektøren slik det fremgår av «Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune 2011 fylkesrådets videredelegering av fullmakter til fylkesdirektøren.» Det fremgår i dette reglementet at fylkesrådet har videredelegert sin fullmakt vedrørende bevilgninger/tilskuddssaker på området næring og nyskaping til fylkesdirektøren. Det henvises imidlertid i begge ovennevnte delegasjonsreglementer til Fylkesrådssak 04/04 vedrørende beslutningsmyndighet som kan delegeres videre til fylkesdirektøren 5. Det heter i denne saken at fylkesdirektøren tildeles disponeringsfullmakt for ulike tilskuddsposter innen budsjettet for næringsutvikling innen en beløpsgrense på kr Når det gjelder regionale utviklingsmidler heter det imidlertid at disse midlene disponeres av fylkesrådet fullt og helt. Det kan således konkluderes med at fylkesrådet hadde kompetanse til å fatte det angjeldende vedtaket. Og det foreligger følgelig ingen personell kompetansemangel. 5 Dette vedtaket danner også grunnlaget for, og er henvist til i gjeldene delegeringsvedtak fra fylkesrådet og til fylkesdirektøren FR sak 09/12 Side

30 5.3 Manglende opplysninger i saksutredningen Forvaltningsloven 17 første ledd første punktum krav til saksutredningen I henhold til forvaltningsloven 17 første ledd første punktum har forvaltningsorganer en plikt til å påse at saker er så godt opplyst som mulig før de treffer vedtak. Det er enighet om at bestemmelsen ikke kan tas helt på ordet når det gjelder grundighet og intensitet i utredningen. Grundigheten må avveies mot hensynet til rask saksbehandling og en forsvarlig bruk av ressurser. 6 Og hvor store krav som stilles, vil videre avhenge av avgjørelsens karakter og viktighet. 7 Vi har i kapittel 4 redegjort for opplysninger vi mener at mangler i saksutredningen til fylkestingssak 84/12, og som resulterte i at fylkeskommunen bevilget et tilskudd på 2 millioner til Eurostarprosjektet INFUSE for 2012, med en intensjon om å yte tilsvarende tilskudd i 2013 og Vi mener det svekket saksutredningen at det manglet: - Informasjon om at det var gitt lovnad om støtte - En redegjørelse for bruk av regionale utviklingsmidler - Informasjon om hvilke virkninger støtten ville gi for andre regioner enn region 1 Etter revisors skjønn kan de nevnte manglene innebære at lovens krav til saksutredningen ikke er oppfylt Forvaltningsloven 41 virkningen av feil ved saksbehandlingen Det fremgår imidlertid av forvaltningsloven 41 at selv om saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven ikke er fulgt, er vedtaket allikevel gyldig dersom det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Lovtekstens formulering «grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende» innebærer at det må foretas en sannsynlighetsvurdering. Det er alminnelig enighet om at det ikke trengs noen overvekt av sannsynlighet for at feilen kan ha virket inn på resultatet. For å kjenne et vedtak ugyldig er det tilstrekkelig at det er en ikke helt fjerntliggende mulighet for at feilen kan ha virket inn. 8 Høyesterett bruker i Rt s. 485 formuleringen «en rimelig mulighet.» Vurderingstemaet blir hvorvidt det foreligger en ikke helt fjerntliggende mulighet for at den manglende informasjonen har virket inn på vedtaket. 6 Forvaltningsloven med kommentarer, Geir Woxholth, 4. utgave, s Note til forvaltningsloven 17 første ledd ved Jan Fridtjof Bernt på 8 Forvaltningsrett, Torstein Eckhoff/Eivind Smith, 7. utgave, s. 429 Side

31 I juridisk teori er det fremholdt at en mangelfull utredning er en slik feil som lett kan få betydning for vedtaket. Det vil ofte være såpass nærliggende at denne typen feil har ført til feilbedømmelse at det er grunn til i utgangspunktet å statuere ugyldighet. 9 For den konkrete vurderingen i vår sak synes det relevant at det etter fylkesrådets første drøftingsmøte, kun var Arnseth som ville stemt for prosjektet. Flertallet gikk inn for at saken ble utsatt i påvente av grundigere saksutredning. Blant annet ble det bedt om en redegjørelse for andre muligheter for finansiering. I tillegg ble det bedt om et strateginotat vedrørende bruk av regionale utviklingsmidler. Flertallet var med andre ord i tvil om de ville stemme for et vedtak om å innvilge penger fra midlene til prosjektet, og ytterligere informasjon ville være avgjørende for hvorvidt de ville stemme for eller mot vedtaket. Før andre drøftingsmøte hadde fylkeskommunen funnet at kr kunne tas fra midler til partnerskapsarbeid som er budsjettert på planstabens ansvar. Hoveddelen av støtten skulle imidlertid fortsatt dekkes av midler. Men det ble allikevel ikke lagt frem noe nærmere utredning av hvorvidt den eventuelle tildelingen til prosjektet ville ligge innenfor rammen for disse midlene. Utsettelsen i det første drøftingsmøtet viser imdlertid at dette var av betydning for flertallet i fylkesrådet. Etter vårt skjønn kan det legges til grunn at det forelå en rimelig mulighet for at det ikke ville blitt flertall for vedtaket dersom saksutredningen hadde vært grundigere med hensyn til bruk av midler. Det foreligger således en ikke fjerntliggende mulighet for at manglene i saksutredningen kan ha virket inn på vedtaket, og at vedtaket derfor i utgangspunktet vil være ugyldig. Når det gjelder hvorvidt vedtaket hadde blitt annerledes dersom opplysningen om at fylkeskommunen hadde gitt lovnad om økonomisk støtte til prosjektet hadde vært kjent, er mer usikkert. Vi har tidligere påpekt at godkjenningsbrevet fra Eurostars, som sier at prosjektet var fullfinansiert, og at det forelå bekreftelse fra alle bidragsyterne, var vedlagt saken. Godkjenningsbrevet var imidlertid ikke tema på møtene, slik at dette kunne bidratt til å belyse at det allerede var gitt lovnad om økonomisk støtte. Hadde e-posten av vært lagt fram for, eller blitt informert om i drøftingsmøtene, ville saken sannsynligvis fått et annet forløp. Fylkesrådet/fylkeskommunen måtte da vurdert om tilbakemeldingen til forskningsrådet hadde vært i henhold til fylkeskommunens rutiner og delegasjonsreglement, før vedtaket ble gjort. Det er imidlertid ikke sikkert at utfallet av saken hadde blitt annerledes. Det hadde hele veien vært et politisk flertall som ønsket at Eurostarprosjektet INFUSE skulle få den nødvendige støtte. Dette ville sannsynligvis ikke blitt endret om man hadde hatt kjennskap til e-posten av under drøftingsmøtene. 9 Forvaltningsrett, Torstein Eckhoff/Eivind Smith, 7. utgave, s. 429 Side

32 5.4 Habilitet Forvaltningsloven 6 habilitetskrav Habilitetskrav er regulert i forvaltningslovens 6. I forvaltningsloven 6 første ledd opplistes en rekke tilfeller hvor en tjenestemann uten videre skal anses inhabil. Etter det vi er kjent med, er ingen av alternativene i 6 første ledd aktuelle i nærværende sak. I henhold til forvaltningsloven 6 annet ledd første punktum er en tjenestemann imidlertid også inhabil når «andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til han upartiskhet.» Det fremgår direkte i bestemmelsen at det ved denne vurderingen skal legges vekt på «om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til». I henhold til bestemmelsens annet punktum skal det også vektlegges om inhabilitetsinnsigelse er reist av en part. Vilkåret om særegent forhold, markerer at ikke enhver generell interessetilknytning leder til inhabilitet. Situasjoner som svært mange er i, fører således ikke til inhabilitet. 10 Problemstillingen som er aktuell i nærværende sak, er hvorvidt e-posten av , og de involvertes kjennskap og bidrag til denne, innebærer at de får en særinteresse i avgjørelsen som medfører inhabilitet. I henhold til 6 første ledd første punktum gjelder habilitetsreglene både for den som er med og treffer avgjørelse i saken, og den som er med på å tilrettelegge grunnlaget for den. Både fylkessjefens og fylkesrådenes habilitet må følgelig vurderes. Fylkessjefen gikk utenfor sin kompetanse da hun i e-posten av lovet støtte til prosjektet. Det vises til kapittel nedenfor. Det uforbeholdne tilsagnet ble gitt på grunn av tidspress, og risikoen for at den nederlandske stat ville trekke sin støtte til prosjektet. Fylkessjefen stolte på at fylkesrådene fra Arbeiderpartiet ville sikre at tilsagnet kunne oppfylles. Fylkessjefen har uttalt at hun aldri hadde gitt positiv tilbakemelding til Forskningsrådet uten å være sikker på at tildelingen ville få flertall i fylkesrådet. Etter revisors skjønn medfører dette at det må anses utvilsomt at fylkessjefen hadde en særinteresse i at det ble fattet vedtak om tildeling av støtte til prosjektet. Dersom fylkesrådet ikke hadde tildelt støtte til prosjektet, ville det oppstå en vanskelig situasjon for fylkessjefen både i forhold til Scan4news, Forskningsrådet og den nederlandske stat. Det er et relevant spørsmål hvorvidt fylkessjefen var klar over at hun hadde overskredet sin kompetanse ved å gi tilsagnet. Dette ville i tilfelle gi henne en særinteresse i et positivt vedtak, da et positivt vedtak ville kunne skjule hennes egen kompetanseoverskridelse. Det skal imidlertid bemerkes at godkjenningsbrevet fra Eurostar var vedlagt som et dokument i saken. Her fremgikk det at prosjektet allerede var godkjent fullfinansiert gjennom egenfinansiering eller bekreftet offentlig støtte. Dette kan anføres å tale for at fylkessjefen 10 Forvaltningsloven med kommentarer, Geir Woxholth, 4. utgave, s. 151 Side

33 ikke forsøkte å skjule den forutgående saksgangen. Dokumentet ble imidlertid ikke nevnt under møtene i fylkesrådet, og det synes som om fylkesrådene ikke har oppfattet at finansieringen var bekreftet. I fylkessjefens framstilling av saken i e-post av til fylkesdirektøren, fremgår det at det var fylkesråd Eva Arnseth som ga klarsignalet for å gi positiv tilbakemelding til forskningsrådet. Fremstillingen er senere endret i forhold til at klarsignalet ble gitt av fylkesrådene Eva Arnseth og Njål Føsker på ledersamlingen på Staur Det er således et relevant spørsmål også for henne om hun kan anses å ha hatt en særinteresse i avgjørelsen, i og med hennes medvirkning til at fylkessjefens tilsagn ble gitt. Hun ville, i likhet med fylkessjefen, kommet i en vanskelig stilling om det ikke ble innvilget penger til prosjektet. I motsatt fall, ville det blitt avdekket at hun hadde bidratt til en saksgang som ikke var i henhold til regelverket. Det kan herunder vises til at hun mellom første og andre drøftingsmøte i fylkesrådet hadde tatt kontakt med Njål Føsker for å få ham til å sette Per Gunnar Sveen inn i saken. Hun nevnte i denne forbindelse spesielt at det var gitt et forhåndstilsagn som ville måtte tilbakekalles dersom saken ikke ble vedtatt. Fylkesråd Eva Arnseth er imidlertid klar på at hun aldri hadde som hensikt å holde tilbake opplysninger, og at det som var viktig for henne var å få bredest mulig politisk støtte for et prosjekt som var bra for Hedmark. Fylkesråd Njål Føskers kjennskap og bidrag til e-posten av er noe mer uklar enn for fylkessjefen og fylkesråd Arnseth. Ut fra fylkesråd Eva Arnseth sin e-post av var Njål Føsker konsultert på de helt sentrale punktene. Han vedgår ikke selv å ha hatt kjennskap til at det var gitt lovnad/forhåndstilsagn om midler, men innrømmer i ettertid at han burde forstått dette da han fikk kopi, og svarte på e-post fra Scan4news «Grønt lys for Eurostars» Etter vår vurdering fremstår det på bakgrunn av e- postkorrespondansen av og fylkessjefens og fylkesråd Arnseth sine forklaringer, ikke usannsynlig at Føsker kan ha vært involvert. Dette innebærer at fylkesråd Føsker hadde meddelt fylkessjefen og fylkesråd Arnseth at han ville støtte prosjektet, og at han også hadde kjennskap til at fylkessjefen ville gi et forhåndstilsagn på bakgrunn av vissheten om politisk flertall for tildelingen. I så tilfelle ville dette tale for at også fylkesråd Føsker hadde en særinteresse i saken. Det knytter seg imidlertid enda mer usikkerhet til vurderingen i forhold til Føsker enn i forhold til fylkessjefen og Arnseth, i det hans rolle under enhver omstendighet synes mer perifer Forvaltningsloven 41 virkningen av feil ved saksbehandlingen Forvaltningsloven 41 kommer også til anvendelse for vurderingen av om inhabilitet skal medføre ugyldighet. Som det fremgår ovenfor under pkt følger det av denne bestemmelsen at et vedtak er gyldig selv om saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven ikke er fulgt, dersom det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Når det gjelder den generelle tolkningen av regelen vises det til pkt Side

34 Den fremgår av juridisk teori og rettspraksis at inhabilitet lett fører til ugyldighet. Det er videre enighet om at hensynet til publikums tillit til forvaltningen kommer inn som et moment med egenverdi i vurderingen, slik at kravet til sannsynlighet for at feilen har virket inn, blir beskjedent. 11 Vurderingstemaet blir om det er en rimelig mulighet for at det ville virket inn på vedtaket om fylkessjefen, Arnseth og Føsker hadde fratrådt. Dersom fylkessjefen hadde fratrådt, måtte saksutredningen vært skrevet av en annen. Det er imidlertid usikkert hvorvidt og i hvilken grad utredningen ville blitt annerledes. Det kan imidlertid ikke utelukkes at saksutredningen ville vært grundigere med en annen saksbehandler. Og særlig en grundigere vurdering av adgangen til å bruke midler må anses å kunne få innvirkning på vedtaket. Dersom Fylkesrådene Arnseth og Føsker hadde fratrådt i vedtaksmøte , ville fylkesrådet ikke vært vedtaksført, jfr. kommuneloven 33, idet fylkesråd Per Gunnar Sveen ikke var til stede. Møtet måtte derfor blitt utsatt slik at fylkesrådene Gjestvang og Sveen kunne fatte en avgjørelse i saken. Etter revisors vurdering må det anses usikkert hvordan Sveen ville stemt dersom han og Gjestvang skulle avgjøre saken alene etter de andres fratredelse. På bakgrunn av det ovennevnte, og tatt i betraktning det beskjedne sannsynlighetskravet som gjelder, må det etter revisors skjønn legges til grunn at det foreligger en mulighet for at inhablitet kan ha virket inn på vedtaket, og at vedtaket således i utgangspunktet må anses ugyldig. 5.5 Gyldighet selv om en saksbehandlingsfeil kan ha virket inn på vedtaket Selv om man legger til grunn at den manglende saksutredningen og de involvertes inhabilitet har virket inn på vedtaket, medfører ikke dette automatisk at vedtaket blir ugyldig. Forvaltningsloven 41 sier bare at vedtaket er gyldig når feilen ikke kan ha hatt innvirkning. Bestemmelsen skal ikke tolkes antitetisk. Det vil si at den åpner for å anse vedtaket gyldig til tross for at det er begått saksbehandlingsfeil som kan ha virket inn på vedtaket. I den juridiske teori er det blant annet fremholdt at mye taler for å anse vedtaket for å være gyldig dersom feilen ikke kan bebreides parten, og han i god tro har innrettet seg etter avgjørelsen. 12 Tilfeller som nærværende sak, hvor en part har fått tildelt offentlig støtte eller bevilling der saken ikke har vært godt nok utredet, nevnes eksplisitt som et eksempel i denne sammenheng. I henhold til den juridiske teori bør hovedregelen i slike tilfelle være at vedtaket opprettholdes 11 Forvaltningsloven med kommentarer, Geir Woxholth, 4. utgave 12 Forvaltningsrett, Torstein Eckhoff/Eivind Smith, 7. utgave, s. 435 Side

35 som gyldig. Saken vil som hovedregel stå i samme stilling om det har vært konkurranse om et begrenset gode og andre søkere har vært involvert. 13 Vurderingstemaet blir hvorvidt konsortiet v/scan4news kan bebreides for saksbehandlingsfeilene, og om de må anses å ha innrettet seg etter vedtaket i god tro. Etter vårt skjønn kan ikke Eurostarprosjektet INFUSE v/scan4news på noen måte bebreides for de angjeldende feilene. Hva angår konsortiets innrettelse vises det til at prosjektet ble igangsatt i juni, avtaler ble inngått og kostnadene begynte å påløpe. Scan4news var klar over den situasjonen som oppsto etter vedtaket om å tildele midler til prosjektet INFUSE. Tilbakemeldingene Scan4news har fått fra fylkesadministrasjonen har imidlertid vært at fylkeskommunen forholder seg til vedtaket som er gjort. Daglig leder ved Scan4news hadde så sent som møte med enheten Næring og Nyskaping i forbindelse med prosjektet. Det ble her forsikret om at fylkeskommunen ville stå ved sine forpliktelser for alle tre år. Konsortiet og Scan4news må således, etter revisors vurdering, anses å ha innrettet seg etter vedtaket i god tro. Det vises herunder endelig til at jo lengre tid som går, og hvor tilbakemeldingen fra fylkeskommunen er at de vil forholde seg til vedtaket, jo større betydning vil innrettelsesargumentet ha. Etter vårt skjønn, må fylkesrådets vedtak på bakgrunn av dette, anses gyldig selv om det konkluderes med at den manglende utredningen og inhabiliteten har virket inn på vedtaket. 5.6 Innholdsmangler Et vedtak kan også ha innholdsmangler. Etter vår vurdering vil feil bruk av midlene, og bruk av midlene i strid med EØS-regelverket, være å anse som innholdsmangler som ville kunne medføre ugyldighet. Vi har imidlertid i kapittel 7 kommet fram til at de regionale utviklingsmidlene kan benyttes på den måten de er brukt. Videre har vi kommet frem til at tildelingen ikke er i strid med EØS-regelverket, forutsatt at gruppeunntakets fellesbestemmelser anses etterlevd. En nærmere vurdering av dette blir følgelig ikke aktuelt. 5.7 Konklusjon vedrørende gyldighetsspørsmålet Oppsummeringsvis er våre konklusjoner vedrørende gyldighetsspørsmålet at det hverken foreligger personell kompetansemangel eller innholdsmangler. Det er imidlertid sannsynlig at det foreligger saksbehandlingsfeil i form av mangler ved saksutredningen og inhabilitet. Etter vår vurdering, medfører imidlertid ikke disse saksbehandlingsfeilene at vedtaket blir ugyldig, ettersom eurostarprosjektet INFUSE ikke kan bebreides for eventuelle saksbehandlingsfeil og har innrettet seg etter vedtaket i god tro. Vår konklusjon er følgelig at vedtaket er gyldig. 13 Forvaltningsloven med kommentarer, Geir Woxholth, 4. utgave s. 605 Side

36 5.8 Følgene av vedtaket Idet vedtaket er gyldig vil det, etter revisors vurdering, ikke være aktuelt å omgjøre vedtaket. Omgjøringsadgangen fremgår i fvl. 35. Bestemmelsen første til tredje ledd lyder slik: Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller c) vedtaket må anses ugyldig. Foreligger vilkårene etter første ledd, kan vedtaket omgjøres også av klageinstansen eller av annet overordnet organ. Dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det, kan klageinstans eller overordnet myndighet omgjøre underordnet organs vedtak til skade for den som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, selv om vilkårene etter første ledd bokstav b eller c ikke foreligger. Melding om at vedtaket vil bli overprøvd, må i så fall sendes ham innen tre uker etter at det ble sendt melding om vedtaket, og melding om at vedtaket er omgjort må sendes ham innen tre måneder etter samme tidspunkt. Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må melding om at vedtaket er omgjort likevel sendes vedkommende innen tre uker. Som det fremgår av bestemmelsens første ledd litra c, ville fylkesrådet kunne omgjøre vedtaket dersom det var ugyldig. Det samme gjelder fylkestinget, jfr. bestemmelsens annet ledd. Dette grunnlaget for omgjøring er imidlertid som følge av vår konklusjon ovenfor, ikke aktuelt. Heller ikke grunnlagene i bestemmelsen første ledd litra a eller b er aktuelle. Fylkestinget har i henhold til bestemmelsens tredje ledd en videre adgang til omgjøring i de tilfellene hvor «hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser» tilsier omgjøring. Bestemmelsen fastsetter imidlertid frister for når en slik eventuell omgjøring må meddeles den som vedtaket tilgodeser. Disse fristene er oversittet, og omgjøring i henhold til denne bestemmelsen er derfor heller ikke aktuelt. Vår konklusjon er følgelig at vedtaket blir stående. Det kan således ikke bli tale om å kreve tilbake de utbetalte midlene for Hva angår tildelinger for 2013 og 2014, vil dette som nevnt ovenfor, være avhengig av nye vedtak i fylkesrådet for disse årene. Det skal imidlertid bemerkes at det forhold at intensjonen blir stående, etter revisors vurdering, ikke kan anses å være uten betydning. Det er en helt vanlig praksis i offentlig sektor å love penger til et prosjekt over tre år, slik det er gjort i denne saken. Dette gjøres både i statlig- og kommunal sektor. Det er også sannsynlig at den nederlandske stat har innrettet sin støtte på tilsvarende måte. Selv om intensjonen i vedtaket om støtte i 2013 og 2014 ikke er juridisk bindene for Side

37 Hedmark fylkeskommune, mener vi at terskelen for å stoppe tildelingene i de påfølgende år skal være høy. Dette har med fylkeskommunes renommé som et ryddig og pålitelig forvaltningsorgan å gjøre. Dersom prosjektrapporteringen uteblir, eller vilkårene for tildelingen ikke overholdes, kan det selvsagt være grunn til å stoppe videre tildelinger. Side

38 6 Vurdering av forhåndstilsagnet av 9. februar Kort om faktum og tolking av garantien Faktum Hva angår en fullstendig beskrivelse av de faktiske forhold rundt avgivelsen av den angjeldende garantien, vises det til kapittel 3.1. For sammenhengens skyld, vil imidlertid enkelte punkter bli gjentatt her. Etter det opplyste var det behov for en klarering av finansieringen av den norske delen av prosjektet INFUSE innen Hvis ikke ville man risikere at den Nederlandske stat trakk seg ut av prosjektet. Scan4news og Høgskolen i Gjøvik skulle til sammen dekke kostnader til prosjektet med kr. 5, 795 millioner kroner. Finansieringen av den norske delen av prosjektet var imidlertid avhengig av en tilsvarende støtte fra en offentlig støtteordning. Flere mulige kanaler for støtte var allerede forsøkt uten hell sendte fylkessjef for næring og nyskaping følgende e-post til Bjørn Henriksen i forskningsrådet med kopi til daglig leder i Scan4news, og fylkesråd Eva Arnseth: «Jeg bekrefter herved at Hedmark fylkeskommune vil dekke 50% av den norske budsjettandelen av prosjektet INFUSE dvs 50% av over 3 år, i norske kroner 6 millioner kroner over 3 år. Vi er svært fornøyd med at dette prosjektet nå lar seg realisere.» Daglig leder i Scan4news sendte senere samme dag en e-post til fylkessjefen med kopi til Arnseth hvor han takker Hedmark fylkeskommune. Daglig leder i Scan4news skriver på nytt til fylkessjefen pr. e-post , med kopi til fylkesrådene Eva Arnseth og Njål Føsker. Deler av e-posten hitsettes: «Jeg snakket med Bjørn Henriksen i forskningsrådet nå. Han sier at vårt prosjekt har nå fått status fra Brussel som godkjent fullfinansiert. Alt er dermed OK, og vi har grønt lys for å sette i gang ( ) Vi er dypt takknemlige for at Hedmark fylkeskommune viste en slik imponerende besluttsomhet og handlekraft i de siste kritiske timer før tidsfristen fra Brussel løp ut( )» Etter at økonomisjefen i Scan4news, sendte en forespørsel til fylkessjefen om en mer formalisert avtale, sendte denne følgende svar pr. e-post til økonomisjef og daglig leder i Scan4news: Side

39 «Vi har gjennom mail garantert for at vi stiller beløp til disposisjon. Men vi må ha en formell søknad fra dere til fylkeskommunen slik at vi kan gjøre de nødvendige formelle vedtak i saken i Fylkesrådet. Søknaden må inneholde en kort prosjektbeskrivelse, budsjett og finansiering. Når vedtak er gjort kommer et tilsagn fra oss som på mange måter utgjør den kontrakten du etterspør. ( )» sendte Scan4news, på vegne av Eurostarprosjektet INFUSE, inn søknad i henhold til informasjonen fra fylkessjefen. Søknaden avsluttes med følgende setning: «Vi håper på positiv behandling av denne søknaden.» Tolking Fylkessjefens e-post av er utvetydig og uten forbehold av noe slag. Ordlyden taler således utvilsomt for at e-posten innebar et bindende tilsagn om å støtte prosjektet med 6 millioner over 3 år, uten hensyn til om dette ble vedtatt i fylkesrådet eller ikke. Dersom partene kan sies å ha hatt en felles oppfattelse av at tilsagnet var avhengig av vedtak i fylkesrådet i både 2012, 2013 og 2014, vil imidlertid dette være avgjørende, uten hensyn til ordlyden. Etter revisors vurdering kan det imidlertid ikke legges til grunn at partene hadde noen slik felles oppfattelse. Fylkessjefen har i intervju med revisor opplyst at hun hadde gjort daglig leder i Scan4news oppmerksom på at tildelingen måtte vedtas i fylkesrådet. Dette er imidlertid blitt benektet av daglig leder i Scan4news. Det foreligger ingen skriftlig korrespondanse som kan dokumentere noen slik informasjon. De siterte punktene i e-post til fylkessjefen av må også anses å tale mot at daglig leder i Scan4news hadde blitt gjort oppmerksom på dette. Slik revisor leser e-posten, gir daglig leder i Scan4news her uttrykk for at han oppfattet tildelingen som endelig. Etter revisors vurdering kan ikke søknaden fra Scan4news tillegges avgjørende vekt i motsatt retning. Den siterte avslutningen av søknaden kan riktignok isolert sett tolkes som et uttrykk for at Scan4news på dette tidspunktet skjønte at en positiv behandling i fylkesrådet ville være avgjørende. At Scan4news i søknaden ikke eksplisitt gav uttrykk for at de mente at de allerede hadde fått et endelig og bindende tilsagn om støtte, kan videre anføres å tale for at de også før tildelingen hadde skjønt at fylkesrådsvedtak var nødvendig. Etter revisors vurdering, må imidlertid sitatet og søknaden ses i sammenheng med at fylkessjefen pr. e-post hadde garantert for at beløpet ble stilt til disposisjon, og fremstilt søknaden og vedtaket i Fylkesrådet som en ren formalitet. Scan4news hadde således ved oversendelsen av søknaden, ingen foranledning til å presisere at de la til grunn at de allerede hadde fått et endelig tilsagn om støtte. Av partene var det følgelig, slik revisor vurderer det, kun fylkessjefen som hadde forutsatt at støtte var avhengig av vedtak i fylkesrådet. Denne forutsetningen hos fylkessjefen vil, i Side

40 henhold til alminnelige avtalerettslige tolkningsprinsipper, bare bli tillagt vekt dersom den annen part var klar over forutsetningen og det tolkningsalternativet fylkessjefen gjorde gjeldende ikke strider mot andre tolkningsmomenter. Disse vilkårene kan ikke anses oppfylt i nærværende sak, og fylkessjefens forutsetning kan således ikke tillegges betydning. Endelig vises det til at formålet med å sende e-posten av var å sikre at den nederlandske stat ikke skulle trekke seg fra prosjektet. Det må anses usikkert om en ville oppnådd dette formålet dersom man skulle innfortolket et forbehold om vedtak i fylkesrådet i tilsagnet fra fylkessjefen. Dette taler også for at e-posten må tolkes som endelig bindende. Vår konklusjon er etter dette at fylkessjefens e-post av isolert sett innebar et bindende tilsagn om støtte fra fylkeskommunen med 6 millioner kroner over 3 år. Hvorvidt Hedmark fylkeskommune er bundet av tilsagnet beror imidlertid på om fylkessjefen hadde kompetanse til å gi et slikt tilsagn. Og dersom hun ikke hadde slik kompetanse, må en vurdere om fylkeskommunen llikevel er bundet som følge av såkalte legitimasjonsvirkninger. De to problemstillingene vil bli vurdert nedenfor i henholdsvis punkt 6.2 og Kompetanse til å foreta tildelingen - delegasjon Oversikt over delegasjonsreglementet Som det fremgår ovenfor gjelder garantien en tildeling av 6 millioner kroner over 3 år til forskningsprosjektet INFUSE. Planen var å bruke regionale utviklingsmidler for å foreta tildelingen. I kapittel 5.2 er det gjort nærmere rede for utgangspunktet for fordelingen av avgjørelsesmyndighet på de ulike organer i fylkeskommunen, og hva som følger av fylkeskommunens delegasjonsreglement. For sammenhengens skyld skal imidlertid hovedpunktene gjentas her. I Fylkestingets vedtak i sak 95/11 fremgår det at fylkestinget har delegert myndighet til Fylkesrådet slik det fremgår av dokumentet «Hedmark fylkeskommune, Reglement for delegert myndighet.» Dokumentets fullstendige tittel er «Reglement for delegert myndighet videredelegerte fullmakter fra fylkestinget til fylkesordfører og fylkesråd.» Hva angår området næring og nyskaping framgår det av dette reglementet at fylkestinget har delegert fullmakt vedrørende bevilgninger/tilskuddssaker til Fylkesrådet. Det fremgår videre av ovennevnte fylkestingsvedtak at Fylkesrådet fritt kan delegere sin myndighet videre til fylkesdirektøren i de tilfellene fylkestinget ikke har satt noen begrensninger i forhold til videre delegering. Side

41 Fylkesrådet har i sak 09/12 vedtatt videredelegering til fylkesdirektøren slik det fremgår av «Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune 2011 Fylkesrådets videredelegering av fullmakter til fylkesdirektøren.» Det fremgår i dette reglementet at Fylkesrådet har videredelegert sin fullmakt vedrørende bevilgninger/tilskuddssaker på området næring og nyskaping til fylkesdirektøren. I begge ovennevnte delegasjonsreglementer videredelegering til fylkesdirektøren. vises det imidlertid til sak 04/04 om Det fremgår her at Fylkesrådet har gjort eksplisitt unntak for regionale midler (13.50-midler.). Disse midlene disponeres således fullt og helt av Fylkesrådet Fylkessjefens kompetanse På bakgrunn av ovennevnte, fremgår det klart at fylkessjefen ikke hadde noen kompetanse til å foreta tildelinger fra de regionale utviklingsmidlene. Disponeringen av disse midlene har Fylkesrådet valgt å ikke delegere videre. Vissheten om støtte fra det politiske flertallet i fylkesrådet, innebar ikke at fylkessjefen kunne legge til grunn at hun hadde fått delegert kompetanse til å foreta tildelingen på egenhånd. Som det fremgår ovenfor, har fylkestinget vedtatt at fylkesrådet kan delegere sin myndighet til fylkesdirektøren. Fylkesrådet kan således ikke foreta en direkte delegering til den øvrige administrasjonen. Dessuten må en eventuell delegering fra fylkesrådet vedtas av fylkesrådet som kollegium. Det vises til redegjørelsen i kapittel 4.1 vedrørende manglende innføring av departemental modell. Etter revisors vurdering, hadde fylkessjefen altså ikke kompetanse til å foreta tildelingen, hverken for 2012 eller de senere år. Hva angår tildelingen for 2013 og 2014 kan det i tillegg til det ovennevnte vises til at fylkesrådet ikke under noen omstendighet kunne delegere større kompetanse enn de selv har. Det vises til at hverken fylkestinget eller fylkesrådet kan gi bindende tildelinger for fremtidige år, og følgelig heller ikke kunne delegere noen slik kompetanse til fylkessjefen. 6.3 Legitimasjonsvirkninger Utgangspunkt Den neste problemstillingen blir hvorvidt fylkessjefen var legitimert til å forplikte fylkeskommunen, dvs. om fylkessjefen kunne tildele støtten med bindende virkning for kommunen, selv om dette var i strid med kompetansefordelingen i fylkeskommunen. Side

42 I henhold til alminnelige avtalerettslige regler kan en fullmektig i visse tilfeller forplikte den han opptrer for, selv om fullmektigen opptrer i strid med sin fullmakt. Dette blir i juridisk terminologi omtalt som legitimasjonsvirkninger. Spørsmålet om det er grunnlag for slike legitimasjonsvirkninger i offentlig rett er ikke lovregulert. I den juridiske teori har konklusjonen tradisjonelt vært at det ikke kan oppstilles noen legitimasjonsregel som innebærer at kommunen blir bundet når en representant for kommunen går ut over sin kompetanse. Eckhoff/Smith uttaler nokså kategorisk i sin Forvaltningsrett, 7. utgave, på side 428 følgende: «Hvis avgjørelsen er truffet av et organ som er underordnet det kompetente eller som hører hjemme i en annen forvaltningsgren, må resultatet normalt bli at avgjørelsen kjennes ugyldig.» Eckhoff/Smith viser videre til Høyesteretts dom inntatt i Rt s I denne saken hadde kommuneadministrasjonen avgjort en sak som ifølge plan- og bygningsloven 33 skulle avgjøres av det faste utvalg for plansaker. Avgjørelsen ble ansett ugyldig. Det hitsettes fra dommen: «Spørsmålet er så om det er grunn til å tro at de feil som foreligger, kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven 41. At vedtaket er truffet av et organ på et lavere nivå enn det som er kompetent etter loven, hører med til de feil som ofte leder til ugyldighet.» Idet fylkessjefen er underordnet fylkesrådet, som er det kompetente organ, må det som utgangspunkt, på bakgrunn av det ovennevnte, legges til grunn at fylkeskommunen ikke er bundet av e-posten på grunnlag av legitimasjon. Andre juridiske forfattere er mindre kategoriske enn de ovenfor siterte. Men så vidt vites finnes ingen eksempler i rettspraksis hvor domstolene har akseptert at kommunen eller fylkeskommunen er blitt bundet på grunnlag av legitimasjon. Det må således anses uavklart om og i hvilken grad det gjelder legitimasjonsvirkninger der kommunen eller fylkeskommunen går ut over grensene for sin kompetanse. Det klare utgangspunktet synes imidlertid å være at det er liten plass for avtalerettslige fullmakts- og representasjonsregler, og at forvaltningen som hovedregel ikke blir bundet i slike tilfeller. Det kan herunder nevnes at ikke engang ordføreren, som i henhold til kommuneloven 9 nr. 3, underskriver på kommunens vegne, antas å være legitimert til på egenhånd å binde kommunen overfor en utenforstående som er i god tro, dersom han handler i strid med de retningslinjer og instrukser han har fått, jfr. Høyesteretts avgjørelser inntatt i Rt s. 385, Rt s. 228 og Rt s Side

43 6.3.2 Stillingsfullmakt Det som den juridiske teori særlig åpner for er at visse regler om stillingsfullmakt kan supplere ovennevnte utgangspunkt om at kommunen ikke blir bundet. Woxholth viser i sin Avtalerett, 5. utgave, til at ansettelse i en offentlig stilling mange ganger vil kunne innebære en slik fullmakt, for eksempel ansettelse som sykehusdirektør, postmester mv. Woxholth henviser også til Stuevold Lassen som har fremhevet det samme. Stillingsfullmakter reguleres av avtaleloven 10 annet ledd. Denne typen fullmakter oppstår ved at fullmektigen etter avtale med fullmaktsgiveren har en stilling som etter lov eller sedvane medfører en beføyelse til å handle på fullmaktsgiverens vegne. Utgangspunktet er at hvis fullmektigen opptrer i samsvar med sin rett etter fullmakten, er fullmaktsgiveren bundet. Og dersom fullmektigen handler utenfor fullmakten, er fullmaktsgiveren ikke bundet. Stillingen som fylkessjef er ikke regulert ved lov. For at det skal foreligge en stillingsfullmakt for fylkessjefen må det derfor eventuelt foreligge en sedvane som tilsier at fylkessjefen kan handle på fylkeskommunens vegne. Rammene for den eventuelle stillingsfullmakten må også trekkes etter hva som følger av sedvanen. Ordet sedvane viser til hva som er den alminnelige oppfatning av stillingens innhold sett fra en utenforståendes side. Det vil ikke alltid være mulig å konstatere om det gjelder en slik sedvane for stillingen. Det riktigste vil da være å konkludere med at det ikke kan sies å foreligge noen stillingsfullmakt. (Woxholth, Avtalerett, 5. utgave s ) Etter vårt skjønn kan det vanskelig sies å foreligge noen sedvane for hva som ligger i stillingen fylkessjef for næring og nyskaping. Det vises til at organiseringen av administrasjonen i fylkeskommunene er svært varierende. Videre brukes det ulike stillingstitler på stillinger med om lag likt innhold. I tillegg er det varierende praksis i de ulike fylkeskommunene i forhold til hvilken kompetanse som delegeres til administrasjonen. Det må derfor anses tvilsomt om man kan legge til grunn at det foreligger noen alminnelig oppfatning av fylkessjefsstillingens innhold, og hva denne alminnelige oppfatningen eventuelt nærmere skulle innebære. Etter vårt skjønn må det følgelig konkluderes med at det ikke kan sies å foreligge noen stillingsfullmakt for fylkessjefen, og at fylkeskommunen derfor ikke kan anses bundet på dette grunnlaget. Under enhver omstendighet taler mye for at den angjeldende tildelingen ligger utenfor rammen for fylkessjefens eventuelle stillingsfullmakt, og at fylkeskommunen derfor uansett må anses ubundet. Det vises herunder til den ovennevnte grunnleggende regelen i forvaltningsretten om at ingen organer i fylkeskommunen på en bindende måte kan vedta fremtidige tilskudd ut over den gjeldende budsjettperioden. Det kan vanskelig legges til grunn at det foreligger noen sedvane som innebærer at rammene for fylkessjefens stilling skal trekkes så vidt at fylkessjefen får en videre adgang til å vedta fremtidige tilskudd enn det fylkestinget og fylkesrådet har. Det skal bemerkes at dersom man derimot skulle legge til grunn at det foreligger en stillingsfullmakt, og at tildelingen må anses å ligge innenfor rammene for fullmakten, må den Side

44 videre vurderingen av hvorvidt fylkeskommunen kan være bundet av garantien foretas etter avtaleloven 11 første ledd. Regelen kommer til anvendelse dersom stillingsfullmakten er begrenset av en instruks. Det fremgår her at tildelingen ikke er bindende for fullmaktsgiveren (fylkeskommunen), hvis fullmektigen (fylkessjefen) overskrider sin rett og medkontrahenten (Scan4news) er i ond tro, dvs. at han forsto eller burde forstå at fullmektigen gikk ut over sin rett etter det underliggende forholdet (mellom fylkeskommunen og fylkessjefen). På bakgrunn av vår konklusjon ovenfor om at tildelingen faller utenfor rammene for stillingsfullmakten, er det ikke aktuelt for oss å gå nærmere inn på denne vurderingen. Etter vårt skjønn taler imidlertid mye for at man må legge til grunn en streng vurdering av hva medkontrahenten burde forstå, for å unngå en uthuling av kompetansereglene Erstatning Det skal endelig kort bemerkes at selv om prosjektet INFUSE v/scan4news ikke vinner rett i forhold til fylkeskommunen i forhold til spørsmålet om det foreligger et bindende avtaleforhold, vil de prinsipielt kunne nå frem med et erstatningskrav. Dermed vil det økonomiske resultatet muligens ikke bli så ulikt det som ville ha fulgt av å anse fylkessjefen legitimert. Rammene for vårt prosjekt har imidlertid ikke tillatt en vurdering av hvorvidt vilkårene for erstatning er oppfylt i nærværende sak. 6.4 Konklusjon På bakgrunn av ovennevnte vurderinger, er vår konklusjon at fylkeskommunen ikke er bundet av tilsagnet som ble gitt i e-posten fra fylkessjef for næring og nyskaping av Etter vår vurdering gikk fylkessjefen utvilsomt utenfor sin kompetanse ved ved å gi tilsagnet. Spørsmålet om fylkeskommunen likevel kan være bundet beror dermed på om fylkessjefen kunne anses å ha en stillingsfullmakt som gjorde henne legitimert til foreta tildelingen. Etter vår oppfatning må det anses tvilsomt om det foreligger noen stillingsfullmakt for fylkesjefsstillingen. Men under enhver omstendighet må tildelinger ut over den gjeldende budsjettperioden anses å ligge utenfor rammen for den eventuelle stillingsfullmakten. Side

45 7 Bruk av midler 14 og EØS-avtalens regler for offentlig støtte I kapittel 7.1 beskriver vi først tilskuddsbrev fra Kommunal og regionaldepartementet (KRD) til Hedmark fylkeskommune for 2012, før vi beskriver retningslinjene for bruk av midler under statsbudsjettets kapittel 551, post 60 og Dette setter rammene for bruken av midlene, og er det vi skal vurdere fakta opp mot. Vi beskriver kortfattet fakta for denne konkrete tildelingen og vurderer deretter om tildelingen er innenfor rammene satt i retningslinjene. Kapittel 7.2 omhandler EØS-avtalens regler for offentlig støtte. Vi beskriver først hovedtrekk i regelverket. Deretter beskriver vi kort fakta for denne konkrete tildelingen, før vi vurderer fakta opp mot regelverket. Prosessen knyttet til det årlige statsbudsjettet samt inndelingen i programområder, programkategorier, kapitler og poster er beskrevet i vedlegg 8.1. I vedlegg 8.2 beskriver vi nasjonale forventninger og regionale planer på området. I vedlegg 8.3 har vi tatt inn en kronologisk oversikt over sakens gang. Vedlegg 8.1 kan bidra til å skape en helhetlig forståelse og sammenheng i kapittel 7.1 for lesere som ikke er godt kjent med prosessen med å utarbeide og vedta et statsbudsjett, samt hvilke dokumenter som er sentrale og hvordan statsbudsjettet er inndelt. 7.1 Lovligheten av tildelingen av distrikts- og regionalmidler (13.50 midler) Programområde 13 i statsbudsjettet omfatter Kommunal og regionaldepartementet. Programområdet er videre delt opp i programkategorier, og hver programkategori omfatter flere kapitler. Programkategori omfatter bevilgninger til distrikts- og regionalpolitikk. For å illustrere sammenhengen mellom programkategori og kapitler, velger vi innledningsvis å ta med følgende utdrag fra Kommunal og regionaldepartementets forslag til statsbudsjett for 2012: Kapittel Betegnelse Regnskap 2010 Saldert budsjett 2011 Forslag 2012 Distrikts- og regionalpolitikk Kapittel 551 Regional utvikling og nyskaping Kapittel 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling Kapittel 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling Sum kategori Kilde: Kap Prop. 1 S ( ) Kommunal og regionaldepartementet 14 Bevilgninger til distrikts- og regionalpolitikk. 15 Inndelingen i programområde, programkategori og kapitler er nærmere forklart i vedlegg 8.1 Side

46 7.1.1 Tilskuddsbrev til Hedmark fylkeskommune for Tilskuddsbrevet for 2012 gir rammene til fylkeskommunene for budsjettåret Det sendes brev til hver enkelt fylkeskommune. I denne rapporten beskriver vi KRDs tilskuddsbrev til Hedmark fylkeskommune. Det som fremkommer nedenfor er i stor grad hentet fra tilskuddsbrevet. I brevet viser KRD til følgende dokumenter: Prop. 1 S ( ) - Dette er departementets forslag til statsbudsjett på sitt område Innst. 16 S ( ) Dette er innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012 vedrørende kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Justis- og politidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet (rammeområdene 1 og 6) Orienteringsbrev datert 6. oktober Dette brevet er sendt til fylkeskommunene, SIVA, Norsk forskingsråd, Innovasjon Norge, Distriktssenteret og Mentor AS og omhandler «Orientering om framlegg til statsbudsjett for 2012 Programkategori Distrikts- og regionalpolitikk Førebels rammer» Samlet bevilgning til programkategori i statsbudsjettet utgjør 2 686,4 mill.kr. Bevilgningen på kapittel 551, post 60 utgjør 1500,95 mill.kr. Tilskuddsbrevet omhandler kun dette kapittelet og denne posten. Rammen for Hedmark Fylkeskommune er fastsatt til 79,33 mill.kr. Av dette er 5,94 mill.kr. satt av til den statlige delen av finansieringen av Interreg IV A Sverige-Norge. Det medfører at Hedmark fylkeskommune får 73,39 mill.kr. til annen regional utvikling. Bevilgningen til næringsfond er videreført innenfor rammen. For Hedmark fylkeskommune utgjør dette 14,50 mill.kr. I St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid slo regjeringen fast at fylkeskommunene skal være de sentrale regionale utviklingsaktørene. Kjernen i det regionale utviklingsarbeidet er å fremme en helhetlig samfunnsutvikling som bygger opp under målsettingen om å gi den enkelte innbyggervalgfrihet når det gjelder eget bosted i egen region. Videre er overordnede mål for distrikts- og næringsformål nedfelt i St.meld. nr. 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru - Om distrikts- og regionalpolitikken. Her presenterer regjeringen sin politikk. «Regjeringen vil styrke lokal og regional vekstkraft i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet. Regjeringen vil fremme en balansert utvikling mellom by og land pdf Side

47 Regjeringen vil legge til rette for å fremme verdiskaping i byene og distriktene ved å bidra til å styrke innovasjons- og kompetansemiljøene i hele landet». Det er fylkeskommunene som forvalter hoveddelen av midlene under programkategori De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene som er gitt under programkategori er en ekstrainnsats som skal styrke grunnlaget for bosetting og verdiskapning i områder og landsdeler med særlige utfordringer, og skal i hovedsak brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Noe av midlene kan benyttes utenfor virkeområdet for å medvirke til å utløse regionale potensial for verdiskapning 19. Midlene skal bidra til å styrke verdiskapning i næringsmiljø og utvikle attraktive arbeidsplasser ved å fremme innovasjon, omstilling og nyetableringer. Midlene skal også bidra til å utvikle lokal infrastruktur, kompetanse og attraktive steder. Det er fylkeskommunen som prioriterer mellom ulike typer innsats i samråd med regionale partnerskap, innenfor de nasjonale arbeidsmåla, rammene og retningslinjene for posten. Hedmark fylkeskommune får iht. vedlegg 1 til tilskuddsbrevet følgende bevilgning for 2012: Objektivt 20 56,89 Omstilling (skjønnstilskudd) 2,00 Kommunale næringsfond (skjønnstilskudd) 14,50 Interreg (skjønnstilskudd) 5,94 Totalt 79, Retningslinjer I dette kapittelet beskriver vi retningslinjer fra knyttet til statsbudsjettets kapittel 551, post 60 «Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling» og kapittel 551, post 61 «Næringsretta midlar til regional utvikling, kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift». Det som fremkommer nedenfor er hentet fra retningslinjene. Dokumentet er omfattende, slik at vi her kun gjengir et utdrag. Formålet med retningslinjene er å fastlegge prinsipp og rammer for bruk av distrikts- og regionalpolitiske virkemidler hos fylkeskommunene og de aktørene som skal forvalte virkemidler på vegne av fylkeskommunen. Retningslinjene utgjør et ytre rammeverk for bruk av midler bevilget over statsbudsjettets kapittel , post og Fylkeskommunen 18 Programkategori i statsbudsjettet, jf. vedlegg Vår understreking 20 Rammen for Hedmark fylkeskommune inkluderer midler til å dekke deltakelse i delprogrammet Indre Skandinavia i Interreg IVA Sverige Norge, med 11,60 millioner, jf. vedlegg 2 til tilskuddsbrev. 21 Kapittel 551 viser at det gjelder regional utvikling og nyskapning. 22 Post 60; Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. 23 Post 61 gjelder kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Side

48 kan derfor utarbeide egne retningslinjer innenfor disse retningslinjene. Vi har fått opplyst at Hedmark fylkeskommune ikke har utarbeidet egne retningslinjer. Retningslinjene er todelt. Del I omhandler prinsipp og rammer for bruken av virkemidlene. Del II omhandler prinsipper for økonomistyring. I fortsettelsen vil vi forholde oss til Del I som gir rammene for bruken av midlene. Midlene skal iht. retningslinjenes Del 1, pkt. 1 bidra til å realisere fylkeskommunale mål for regional utvikling 24 i tråd med kommunale og regionale planer. Fylkeskommunens mål må ligge innenfor overordnede nasjonale mål, jf. årlige budsjettproposisjoner (Prop. 1 S). Det vises også til utfyllende krav og prioriteringer som settes i de årlige tilskuddsbrevene, jf. kapittel Det er fylkeskommunen som folkevalgt organ som tar den endelige avgjørelsen om prioritering av midlene. Videre er det fylkestinget som har vedtatt fylkesplan med tilhørende samarbeidsprogram. Her fremkommer hovedmål, strategi mv. for næringsutvikling, nyskapning og FoU. Fylkesplan og samarbeidsprogrammet er nærmere omtalt i vedlegg 8.2 til rapporten. Vi er ikke kjent med at fylkestinget har behandlet saker som omhandler prioritering av midlene. Videre har vi fått opplyst at vurdering av strategi og prioritering av denne type midler i liten grad har vært diskutert i fylkesrådet. Avgrensing av bruk av midler på statsbudsjettets kapittel 551, post Midlene over post 60 skal i hovedsak 26 benyttes innenfor virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene, dvs. sonene II, III og IV. Direkte bedriftsstøtte kan bare gis innenfor sonene III og IV. Hvilke kommuner som tilhører sonene II, III og IV fremkommer av retningslinjenes vedlegg 3. Retningslinjene har følgende vedlegg: 1. Vedlegg 1 Offentleg støtte støttereglar og støtteintensitetar for støtte til enkeltbedrifter 27, herunder; Støtte til investeringer (kap. 5) Støtte til små, nyetablerte verksemder (kap. 6) Støtte til SMB 28 konsulenthjelp og kunnskapsformidling (såkalt «mjuk støtte») (kap. 7) Støtte til opplæring (kap. 8) Støtte til forskning, utvikling og innovasjon utvikling (FoUoI) (kap. 9). Det er bare prosjekt som faller inn under definisjonen av industriell forskning eller eksperimentell utvikling i samsvar med ESAs retningslinjer for FoUoI som kan støttes. Det er gitt føringer for hvilke kostnader som kan utløse støtte og grenser 24 Jfr. fylkesplan og samarbeidsprogram for Hedmark jf. retningslinjenes pkt. 5 «Avgrensingar i bruken av midlane». Her omtales også post 61. Vi har valgt å utelate post 61 fordi denne ikke anses å være relevant for det vi skal vurdere. 26 Vår understreking 27 Vedlegg 1 kan være relevant for Kap Forholdet er omtalt innledningsvis i dette kapittelet. 28 Små og mellomstore bedrifter Side

49 for hvor mye støtte det kan gis, avhengig av om det gjelder små bedrifter, mellomstore bedrifter eller store bedrifter. I dette vedlegget er også innovative klynger nevnt. For detaljer vises det til vedlegget. Bagatellstøtte (de minimis) (kap. 10) 2. Vedlegg 2 Oppsummering av krava til forvaltninga av tilskuddsordningar 3. Vedlegg 3 Soneinndeling. For Hedmark er denne slik: Kort om faktum I sak 84/12 Scan4news - finansiering Eurostarprosjekt den ble fylkesrådets innstilling vedtatt med 2 mot 1 stemme (Aasa Gjestvang, SP). Per Gunnar Sveen (AP) deltok ikke i møtet. Vedtak: «Fylkesrådet finner at prosjektet INFUSE(Intelligent Fund Search) er i samsvar med samarbeidsprogrammet for Hedmark Fylkesrådet bevilger konsortiet v/scan4news AS, Grønnegt. 64, 2317 Hamar et tilskudd inntil kr fra konto 11607, tjeneste 6510, Regionale utviklingsmidler og et tilskudd inntil kr fra ansvar 11510, tjeneste 4031 Partnerskapsmidler til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for perioden Fylkesrådet er innstilt på å følge opp finansieringen i 2013 og 2014 forutsatt nødvendig framdrift og forventede resultater. Generelle vilkår for tilsagnet vil framgå av tilsagnsbrevet.» Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 10/11. Av saksutredningen fremgår det at prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Scan4news AS, Høgskolen i Gjøvik og Universitetet i Amsterdam. Det er dannet et konsortium 30 mellom de tre aktørene. Den nederlandske stat står for den eksterne finansieringen av Universitetet i Amsterdam sin del av prosjektet. Scan4news søker på vegne av den norske delen av konsortiet om støtte fra Hedmark fylkeskommune med 5,8 mill.kr. over 3 år, eller 2 mill.kr. i Uthevet ved Hedmark Revisjon IKS. Samarbeidsprogrammet er nærmere omtalt i vedlegg 8.2, og er fylkesdelplanens handlingsdel. 30 Konsortium (fra Latin consortium: 'selskap', 'fellesskap') er en sammenslutning eller samarbeidsavtale mellom personer, organisasjoner, firmaer, myndigheter eller enhver kombinasjon av disse, vanligvis for sammen å oppnå forretningsmessige mål. Samarbeidet kan være mer eller mindre formelt, fra muntlige avtaler til dannelse av felles selskaper. Et konsortium formaliseres vanligvis av en kontrakt, som tegner rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt medlem. Hver deltaker beholder sin separate legale status. Side

50 Både daværende fylkessjef NoN og fylkesråd Eva Arnseth gir i redegjørelse til kontrollutvalget uttrykk for at det er et hovedpoeng at støtten blir gitt til et konsortium, og ikke en enkeltbedrift. Scan4news gir i sin søknad av uttrykk for at de søker støtte til gjennomføring av et Eurostars-prosjekt med kortnavnet INFUSE (Intelligent Fund Search). Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Scan4news AS, Høgskolen i Gjøvik og Universitetet i Amsterdam. Prosjektet har fått godkjent en søknad om deltakelse i Eurostars-programmet 31, og har blitt vurdert av uavhengige europeiske ekspertpanel. Forskningsrådets bevilgning var ikke stor nok til å omfatte de norske søknadene som ble godkjent av Eurostar, og Næringsdepartementet ville, slik det fremkommer i dokumenter og e-poster, ikke involvere seg i forskningsrådets prioriteringer eller bidra med finansiering. Scan4news skal videre ha undersøkt om regionalt forskningsfond eller Innovasjon Norge Hedmark hadde midler som kan passe prosjektet, uten å lykkes Revisors vurdering Som det fremkommer i kapittel Retningslinjer, skal distrikts og regionalmidlene bidra til å realisere fylkeskommunale mål for regional utvikling 32 i tråd med kommunale og regionale planer. Fylkeskommunens mål må ligge innenfor overordnede nasjonale mål, jf. årlige budsjettproposisjoner (Prop. 1 S). Det er fylkeskommunen som folkevalgt organ som tar den endelige avgjørelsen om prioritering av midlene. Etter revisors vurdering har det ikke fremkommet opplysninger som tilsier at bruken i denne aktuelle saken ligger utenfor overordnede nasjonale mål eller fylkeskommunens mål for regional utvikling slik disse fremkommer i fylkesplan og samarbeidsprogram for Hedmark 2012, jf. vedlegg 8.2. Retningslinjene utgjør det ytre rammeverk for kapittel 551, post 60 og 61. Hedmark fylkeskommune har ikke utarbeidet egne retningslinjer som utdyper departementets retningslinjer. For øvrig vises det også til det årlige tilskuddsbrevet. Midlene er bevilget til et konsortium bestående av Høgskolen på Gjøvik, Universitetet i Amsterdam og Scan4News. Det er støtte til forsknings- og utviklingsprosjektet INFUSE, som er vurdert av et uavhengig ekspertpanel. Tildelte midler er ekstern finansiering av den norske delen av prosjektet. Det er ikke snakk om direkte bedriftsstøtte til Scan4News, men støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoUoI). Retningslinjene sier at de distriktspolitiske virkemidlene i hovedsak skal benyttes innenfor sone II, III og IV. Scan4news ligger i Hamar 31 og 32 Jfr. fylkesplan og samarbeidsprogram for Hedmark Side

51 kommune og innenfor sone I. Når begrepet i all hovedsak benyttes, tilsier dette at den største andelen av midlene skal benyttes i sone II, III og IV, men at det også kan benyttes midler innenfor sone I. Etter vår oppfatning er tildelingen av midler til Scan4news (og prosjektet INFUSE) således ikke utenfor det ytre rammeverk for bruken av midlene. Av tilskuddsbrevet for 2012 fremkommer det at de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene som er gitt under programkategori er en ekstrainnsats som skal styrke grunnlaget for bosetting og verdiskapning i område og landsdeler med særlige utfordringer. Midlene skal i hovedsak brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Videre står det at «noe av midlene kan benyttes utenfor virkeområdet for å medvirke til å utløse regionale potensial for verdiskapning». Midlene skal bidra til å styrke verdiskapning i næringsmiljø og utvikle attraktive arbeidsplasser ved å fremme innovasjon, omstilling og nyetableringer. Midlene skal også bidra til å utvikle lokal infrastruktur, kompetanse og attraktive steder. Ordlyden i tilskuddsbrevet for 2012 styrker vår oppfatning av at tildelingen ikke er i strid med retningslinjene. Dersom prosjektet INFUSE lykkes med sin satsning, vil det slik revisor har vurdert det, kunne bidra til å styrke verdiskapning i næringsmiljø og utvikle attraktive arbeidsplasser ved å fremme innovasjon, omstilling og nyetableringer. Videre vil det etter revisors vurdering også kunne bidra til å utvikle lokal infrastruktur og kompetanse. Dette tilsier at tildelingen er innenfor rammen av bruk av midler etter statsbudsjettets kapittel 551, post Konklusjon Det er ikke avdekket forhold som skulle tilsi at tildelingen av midler til prosjektet INFUSE er i strid med retningslinjene. Dette begrunnes med at retningslinjene åpner for at en del av midlene kan benyttes utenfor virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene, noe som tilsier at en del av midlene kan benyttes i sone I. 33 Programkategori i statsbudsjettet Side

52 7.2 Er tildelingen i strid med regelverk for offentlig støtte i EØS-avtalen? I dette kapittelet vil vi vurdere om fylkeskommunens tildeling av støtte til prosjektet INFUSE er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser. Vi beskriver EØS-avtalens bestemmelser om offentlig støtte med utgangspunkt i FADs veileder EØS-avtalens regler om offentlig støtte 34 i kapittel til Representanter fra Hedmark fylkeskommune har i sin argumentasjon vist til vedlegg I til Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer av 1. januar Disse retningslinjene gir imidlertid kun et utdrag av EØS-avtalen regler for offentlig støtte. Vi har derfor ikke ansett det nødvendig å anvende disse ved siden av FADs veileder. I kapittel beskriver vi data og funn, mens vi i kapittel vurderer om tildelingen kan være forenlig med EØS-avtalens bestemmelser, hvoretter konklusjonen fremkommer i kapittel Figur 1 viser hvordan støttegiver bør gå frem ved vurdering av om støtte er forenlig med EØS avtalen 34 Utgitt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, desember Side

53 I vedlegg 8.4 til denne rapporten gir vi en kort orientering om rettskildene som styrer mulighetene for å gi offentlig støtte til næringslivet Hovedregelen om forbud mot statsstøtte i EØS-avtalen artikkel 61 første ledd Hovedregelen om offentlig støtte fremgår i EØS-avtalen artikkel 61 første ledd. Denne bestemmelsen fastslår at offentlig støtte som hovedregel er forbudt. Bestemmelsen oppstiller seks vilkår, jf. FADs veileder, som alle må være oppfylt for at et tiltak skal defineres som offentlig støtte: 1. Støtten må innebære en økonomisk fordel for mottakeren. 2. Støtten må være gitt av staten eller av statsmidler i enhver form. 3. Mottaker av støtten må drive økonomisk aktivitet (foretaksbegrepet). 4. Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitet). 5. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen. 6. Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene. Dersom alle vilkårene er oppfylt, omfattes støtten av forbudet. Støttebegrepet er vidt og omfatter i utgangspunktet alle økonomiske fordeler som tildeles et foretak. Som eksempel på økonomisk fordel pekes det på rene kapitaltilskudd eller subsidier. Det må vurderes om tiltaket faktisk innebærer en økonomisk fordel for mottakeren, og om foretaket har mottatt en økonomisk fordel det ikke ville oppnådd under normale markedsforhold. Støtten må være gitt av statsmidler. Dette omfatter utvilsomt støtte gitt av stat, fylkeskommune og kommune. Støtte gjennom selvstendige organer som opptrer på vegne av det offentlige er også omfattet, for eksempel støtte fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Støttemottaker må være et foretak i EØS-avtalens forstand. Forbudet mot offentlig støtte retter seg ikke mot støtte som gis til for eksempel privatpersoner, til offentlige instanser som driver myndighetsutøvelse eller offentlig administrasjon med mindre de driver foretak. EØS-avtalen selv definerer ikke begrepet, men i EØS-avtalen protokoll 22 artikkel 1 heter det at et foretak er «enhver enhet som utøver virksomhet av handelsmessig eller økonomisk art.» I henhold til FADs veileder er økonomisk aktivitet kjennetegnet ved at aktøren tilbyr varer og tjenester i et marked i konkurranse med andre aktører. I regjeringens redegjørelse for regelverket på fremgår det at både aktuell og potensiell konkurranse vil omfattes. Foretakets organisering eller rettslige status er uten betydning for vurderingen. Side

54 Vilkåret om at tiltaket må begunstige det enkelte foretak eller produksjon av enkelte vare/tjenester, omtales ofte som selektivitetskriteriet. Vilkåret innebærer at det må skilles mellom generelle og selektive tiltak. Selektive tiltak kjennetegnes ofte ved at det foreligger kriterier for tildeling av økonomisk støtte som ikke alle foretak kan oppfylle. Tiltak som i utgangspunktet er åpne for alle, og som baserer seg på objektive, ikke-diskriminerende og etterprøvbare kriterier, vil derimot normalt ikke være selektive, og dermed ikke omfattes av forbudet. Videre må det vurderes om støtten kan vri konkurransen. Rettspraksis på området viser at det skal lite til før en anser at et støttetiltak kan vri eller true med å vri konkurransen. Det er nok at tiltaket truer med å vri konkurransen, en faktisk konkurransevridning er ikke nødvendig. Endelig gjelder støtteforbudet bare dersom støtten påvirker eller kan påvirke samhandelen innenfor EØS. Dersom støtten kun har virkning internt i en medlemsstat, eller kun har virkning for samhandelen med et tredjeland gjelder ikke forbudet. Det forhold at foretak opererer rent lokalt vil imidlertid ikke alltid være tilstrekkelig til å utelukke samhandelspåvirkning. Følgende fire punkter er argumenter for at samhandelen i EØSområdet ikke er påvirket: 1. Tiltaket tiltrekker ikke investeringer til den aktuelle regionen. 2. Tjenesten/varen som produseres av støttemottakeren er lokal og/eller har geografisk begrenset interesse. 3. Det er ikke mer enn marginal effekt på forbrukere fra andre EØS-stater. 4. Støttemottakerens markedsandel er minimal under enhver relevant markedsdefinisjon, og mottakeren er ikke en del av en større gruppe av foretak Unntak fra forbudet mot statsstøtte - oversikt Det finnes en rekke unntak fra forbudet mot slik støtte som faller inn under ovennevnte definisjon. De generelle vilkårene for hva slag støtte som kan tillates finnes i EØS-avtalen artikkel 61 annet og tredje ledd. Vilkårene er utdypet og presisert i det såkalte alminnelige gruppeunntaket og i retningslinjer fra ESA. I tillegg følger det ytterligere unntak av Kommisjonsvedtaket for tjenester av allmennøkonomisk betydning og regelverket for bagatellmessig støtte. Hovedforskjellen mellom de forskjellige typer regelverk er ulike prosedyrekrav. Dersom støtten er hjemlet i ESAs retningslinjer, kan den ikke iverksettes før den er notifisert til og godkjent av ESA. Støtte i henhold til det alminnelige gruppeunntaket, Kommisjonsvedtaket for tjenester av allmennøkonomisk betydning og regelverket for bagatellmessig støtte kan derimot iverksettes Side

55 uten notifikasjon til ESA. Støtte som gis i tråd med et alminnelige gruppeunntaket må imidlertid følge reglene om forenklet melding. Nærmere om bagatellmessig støtte og unntak for støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning Det kan ytes støtte med inntil euro i bagatellstøtte over en rullerende treårsperiode, dvs. tre regnskapsår, uten å notifisere støtten. Det er en forutsetning at støtten er transparent, dvs. at det er mulig å beregne støtteelementet på forhånd. Denne typen støtte kan gis til små, mellomstore og store bedrifter over hele landet. Regelverket om bagatellmessig støtte er nedfelt i Forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte 2, som henviser til Kommisjonsforordning (EF) nr. 1998/2006 av 15. desember Unntaket for støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning gjelder for tjenester som det offentlige pålegger bestemte virksomheter. Unntaket er hjemlet i EØS-avtalen artikkel 59 annet ledd. Forskjellen mellom det alminnelige gruppeunntaket og ESAs retningslinjer Det alminnelige gruppeunntaket omtaler de klart definerte tilfellene av når støtte er tillatt. Som nevnt ovenfor, kan dette anvendes direkte av støttegiver uten at ESA foretar en kvalitetskontroll av hvorvidt støtten faktisk er i tråd med EØS-avtalen. Støtte i henhold til retningslinjene er mer skjønnspreget enn støtte i tråd med gruppeunntaket. I retningslinjene oppstilles rammer for ESAs skjønnsmyndighet og når ESA kan godkjenne støtte som forenlig med EØS-avtalen. Der retningslinjene åpner for muligheter for å gi støtte, lister det alminnelige gruppeunntaket opp en «smørbrødliste» av vilkår som automatisk innebærer at støtten er forenlig med EØSavtalen. For støtte til enkelte formål, finnes det regler både i ESAs retningslinjer og i det alminnelige gruppeunntaket. Dette gjelder eksempelvis støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoUoI) og regionalstøtte. Side

56 Nærmere om det alminnelige gruppeunntaket Det alminnelige gruppeunntaket oppgir en liste over tiltak som er forenlig med støtte, og som er forhåndsgodkjent av ESA 35. De aktuelle tiltakene er samlet i Kommisjonsforordning (EF) nr. 800/2008 av 6. august Forordningen ble inntatt i norsk rett ved forskrift av 14. november 2008 nr om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte. Det er støttegiver selv som er ansvarlig for at støtten er i samsvar med gruppeunntaket, og derved lovlig. Det alminnelige gruppeunntaket omfatter støtte til følgende formål: regionale investeringer investeringsstøtte til små og mellomstore bedrifter kvinnelig entreprenørskap miljøbeskyttelse risikokapital forskning, utvikling og innovasjon (FoUoI) opplæring sysselsetting Forordningen er inndelt i følgende tre kapitler: I. Felles bestemmelser (artikkel 1 12) II. Særlige bestemmelser om de ulike støttekategorier (artikkel 13 42) III. Sluttbestemmelser (artikkel 43 45) For at støttegiver skal kunne bruke gruppeunntaket, må støttegiver sørge for at alle vilkår i forordningens kapittel 1 - fellesbestemmelser er oppfylt. Artikkel 1 - Virkeområde gir bestemmelser for når forordningen får anvendelse. I pkt 1 fremkommer det hvilke støtte kategorier som omfattes, herunder regionstøtte (a) og støtte til forskning og utvikling og nyskapning (g). I pkt 2-6 fremkommer en rekke unntak. For detaljer vises det til forordningen. Gruppeunntakets artikkel 2 gir definisjoner som er viktige for å forstå vilkårene for gruppeunntakene. Det er beløpsgrenser for hvor mye støtte som kan tildeles. Gruppeunntakets artikkel 6 setter terskelen for de ulike støtteformålene. Videre er det krav til gjennomsiktighet i gruppeunntaket. Et inngangsvilkår er blant annet at støttegiver i hjemmelsgrunnlaget for tildelingen gir en henvisning til gruppeunntaket (se 35 Efta Surveillace Authority Side

57 gruppeunntakets artikkel 3). Henvisningskravet gjelder både for støtteordninger og enkelttildelinger av støtte. For enkelttildelinger vil grunnlaget være et tildelingsbrev. Videre må støtte som gis med hjemmel i det alminnelige gruppeunntaket være såkalt transparent støtte. Det vil si at det må være klart ved tildelingen av støtten hvor stort det faktiske støttebeløpet er. Kravet om transparentstøtte vil være tilfredsstilt når støtten er en ren utbetaling. Støttegiver skal også publisere all informasjon om vilkår for støtte og den fulle teksten for støtteordningen på internett ved ikrafttredelse (se gruppeunntakets artikkel 9 annet ledd). Det bør være nok informasjon til å vurdere om kriteriene i gruppeunntaket er oppfylt. Publikasjonskravet gjelder også for enkelttildeling av støtte utenfor støtteordninger. For enkelttildelinger innenfor en støtteordning innebærer publikasjonskravet imidlertid bare en gjentakelse av henvisningsvilkåret omtalt ovenfor. Avslutningsvis er det også regler for kumulasjon 36, dvs. at støtte til samme mottaker skal ses i sammenheng. Støtten må videre har insentiveffekt 37, d.v.s at prosjektet ikke ville vært utført uten offentlig støtte, eller kun ville vært utført i en betydelig mindre eller annerledes form. For ytterligere detaljer knyttet til kommisjonsforordning (EF) nr. 800/2008 og fellesbestemmelsene, vises det til forordningen. For å bruke gruppeunntaket må de spesielle vilkårene i gruppeunntakets del II være oppfylt i tillegg til de ovennevnte fellesbestemmelsene. Gruppeunntakets del II er delt opp etter de aktuelle støtteformålene, og oppstiller konkrete vilkår avhengig av støtteform. Støtte til forskning og utviklingsprosjekter er omtalt i gruppeunntakets artikkel 31. Regionstøtte er omtalt i gruppeunntakets artikkel 13 og Nærmere om unntak for regional støtte og støtte til FoUoI Regional støtte FADs veileder kapittel 6.6 omhandler regional støtte. Slik støtte kan som hovedregel kun tildeles innenfor det geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene. Regionalstøtte skal i utgangspunktet notifiseres til og godkjennes av ESA før iverksettelse. Visse former for regionalstøtte er imidlertid forhåndsgodkjent i det alminnelige gruppeunntaket. 36 Artikkel 7 37 Artikkel 8 Side

58 I veilederens pkt omtales ESAs retningslinjer for regionalstøtte. Det pekes herunder på retningslinjene avgrenser virkeområdet, definerer hvilke kostnader og formål som er støtteberettiget, og setter grenser for støttebeløpet. Virkeområdet er avgrenset til regioner/områder med en befolkningstetthet på mindre enn 12,5 innbyggere pr. km2 på fylkesnivå. Kart over virkeområdet og oversikt over fylkene og kommunene innenfor virkeområdet, finnes i vedlegg III til FADs veileder. Det fremgår her at kun følgende hedmarkskommuner er innenfor virkeområdet for regional støtte: Kongsvinger, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os. Av veilederen fremkommer det at regionalstøtte i henhold til retningslinjene kan gis i form av investeringsstøtte eller driftsstøtte. I veilederens pkt omtales det alminnelige gruppeunntakets artikkel 13 og 14 som også omfatter enkelte former for regionstøtte. Ved disse bestemmelsene er de potensielt minst konkurransevridende formene for regionalstøtte unntatt fra notifikasjonsplikten. Dette gjelder imidlertid kun for investeringsstøtte. Gruppeunntakets vilkår og utstrekning er i hovedsak de samme som i ESAs retningslinjer. Det aktuelle virkeområdet er begrenset på samme måte. Støtte til forskning og utvikling og innovasjon (FoUoI) Veilederens kapittel 6.7 omhandler støtte til forskning og utvikling og innovasjon (FoUoI). Det fremgår her at slik støtte både kan hjemles i ESAs retningslinjer og i det alminnelige gruppeunntaket. I veilederens pkt pekes det på at ESAs retningslinjer for offentlig støtte 38 til FoUoI er svært detaljerte og at fremstillingen i veilederen er begrenset til en generell oversikt. Det påpekes videre at handlingsrommet for støtte til små og mellomstore bedrifter er større enn for store bedrifter. Prosjektbaserte FoU-aktiviteter kan grupperes i tre ulike stadier, avhengig av hvor nær de er kommersialiseringsfasen. Faren for konkurransevridning er større, jo nærmere markedet prosjektet befinner seg. Stadiene er grunnforskning, industriell forskning og eksperimentell 38 Offentlig støtte til FoUoI er regulert i ESAs retningslinjer del III, kapittelet «Aid for Research and Developement and Innovation» (forkortet R&D&I på engelsk) Side

59 utvikling. Det fremkommer at høyeste tillatte støtteintensitet for små, mellomstore og store bedrifter er slik: Kilde: Veileder EØS-avtalens regler om offentlig støtte, s. 94. I veilderens pkt omtales det alminnelige gruppeunntakets regler om FoUoI. Reglene er inntatt i gruppeunntakets avsnitt 7, artikkel 30 til 37. Definisjoner, støtteformål og støtteintensiteter i gruppeunntaket er i all hovedsak sammenfallende med ESAs retningslinjer for støtte til FoUoI. Av gruppeunntakets artikkel 31 første ledd fremgår det at støtte til forskning og utviklingsprosjekter er tillatt, forutsatt at vilkårene i artikkelens annet til femte ledd er oppfylt. I annet ledd fremgår det at det i henhold til gruppeunntaket, i likhet med ESAs retningslinjer, kun kan gis støtte til grunnforskning, industriell forskning og eksperimentell utvikling. I tredje ledd fremgår det at støtteandelen som hovedregel ikke kan overstige: a) 100% av de støtteberettigede kostnadene for grunnforskning b) 50% av de støtteberettigede kostnadene for industriell forskning c) 25% av de støtteberettigede kostnadene for eksperimentell utvikling I femte ledd opplistes hvilke kostnader som er støtteberettigede. For ytterligere detaljer vises det til kommisjonsforordning 800/2008, artikkel 31. Side