Endring av budsjettfordelingsmodell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Endring av budsjettfordelingsmodell"

Transkript

1 Endring av budsjettfordelingsmodell Høringsunderlag - utredning og forslag Budsjettmodellprosjektet 6. juni 2012

2 HiST 2012 Endring av budsjettmodell Innhold 1 Innledning Introduksjon Bakgrunnen for prosjektet Prosjektets to hovedoppgaver og gjennomføringen av arbeidet Prosjektgruppas tilnærming og inndelingen av notatet Prosjektets forslag. Høringstemaer Prosjektets forslag... 9 Forslag i kapittel 3 Basiskomponenten... 9 Forslag i kapittel 4 Strategisk komponent... 9 Forslag i kapittel 5 Budsjettmodellen som helhet Høringstemaer Høringstema basiskomponenten Høringstema strategisk komponent Høringstema budsjettmodellen som helhet Basiskomponenten Oversikt over framgangsmåte Identifisere antall studieplasser Beregne basis per avdeling Beregne en «teoretisk basis» basert på KDs kategorier og antall studieplasser Analyse av dagens basis relatert til «teoretisk basis» Tre alternative forslag til ny basisfordeling Introduksjon ALTERNATIV 1: Prinsippmodellen ALTERNATIV 2: Prinsippmodellen med skalering ALTERNATIV 3: Prinsippmodellen med nivågrense Forslag om basiskomponenten Høringstema basiskomponenten Strategisk komponent Introduksjon om strategiske midler og dagens modell Begrunnelse for en strategisk komponent Strategiske midler i årsbudsjettet Langsiktige strategiske avsetninger i balansen Behandlingen av strategiske midler i dagens budsjettprosess Høringsunderlag Side 1

3 HiST 2012 Endring av budsjettmodell 4.3 Finansiering av strategiske midler Forholdet til komponentene Infrastruktur og Fellestjenester Midler til strategiske tiltak - nivået i 2012 og alternative nivåer Forslag om strategisk komponent Høringstema strategisk komponent Budsjettmodellen som helhet Utfordringer og tilnærming Oppsummering og illustrasjon av ny helhetlig modell Satsene på komponentene er justerbare Mulighetene i ny modell Forslag om budsjettmodellen som helhet Høringstema budsjettmodellen som helhet Vedlegg: Vedlegg 1: Framgangsmåte og beregninger i kapittel 3 Vedlegg 1.1: Fra måltall til SPE fastsetting av studieplasser per 2012 Vedlegg 1.2: Produksjonsverdi SPE per 2012 Vedlegg 1.3: Beregning av gjennomsnittssatser for basis for årene 2002 til 2012 Vedlegg 2: Prosjektgruppas forslag relatert til det tidligere budsjettmodellutvalgets forslag Høringsunderlag Side 2

4 HiST 2012 Endring av budsjettmodell 1 Innledning 1.1 Introduksjon Dette notatet gir underlag for arbeidet med høringsuttalelser om endring av budsjettmodellen ved HiST. Her oppsummeres arbeidet i budsjettmodellprosjektet, som rektor etablerte for å følge opp høgskolestyrets vedtak om budsjettmodell i juni 2011 (HS-V-030/2011). Prosjektgruppa har gjennomført et relativt omfattende kartleggings- og beregningsarbeid for å få fram et grunnlag for å fremme forslag til endringer. Notatet fokuserer i første rekke på endringsforslagene som er høringstemaene i høringsrunden, men inneholder også en redegjørelse for prosjektets metoder og beregninger. Arbeidet med endring av høgskolens budsjettmodell har pågått i flere prosjekter over flere år, og tre viktige premisser har vært uttrykt i mandater og styrebehandlinger: Høgskolens budsjettfordelingsmodell skal endres for å gi styret større handlingsrom. Modellen skal ha tre hovedmoduler: Basiskomponent, resultatkomponent og strategisk komponent. Modellen skal inneholde nye kriterier for basisfordelingen mellom avdelingene. Prosjektgruppa har hatt dette som utgangspunkt i arbeidet med forslagene som fremmes i denne høringen, og vi beskriver en modell med tre moduler som består av seks hovedkomponenter. Moduler Strategisk Basis Resultat Komponenter 1. Strategiske midler 2. Infrastruktur (fellesfunksjoner) 3. Fellestjenester 4. Basis til avdelingene 5. Utdanning 6. Forskning Komponent 6 Forskning ble vedtatt av høgskolestyret i juni Denne høringen omfatter de øvrige delene og modellen som helhet. 1.2 Bakgrunnen for prosjektet Endring av budsjettmodellen ved HiST er tidligere utredet av budsjettmodellutvalget som ble nedsatt i 2010, som en oppfølging av et arbeid som ble startet i Utvalget fra 2010 fremmet en rekke forslag i sin utredning, som ble behandlet av høgskolestyret i juni Styret fattet følgende vedtak i saken (HS-V-030/2011): 1. Budsjettmodellutvalget har levert en utredning som gir et godt felles grunnlag for diskusjon og videreutvikling av budsjettfordelingsmodellen, og avdelingene og seksjonene har gjennom høringsrunden gitt viktige innspill i saken. 2. Høgskolestyret vedtar at endring av budsjettmodellen skal skje i to trinn. 3. Høgskolestyret slutter seg til utvalgets forslag 1 om at det iverksettes et arbeid for å etablere nye kriterier for fordeling av basiskomponenten mellom avdelingene. Høgskolestyret forutsetter at denne oppgaven løses uten at arbeid med vurdering av historiske bevilgninger videreføres (utvalgets forslag 2). Høringsunderlag Side 3

5 HiST 2012 Endring av budsjettmodell 4. I lys av FoU-prioriteringen i strategiplanen og tilsvarende FoU-vekting i utvalgets mandat, vedtar Høgskolestyret at utvalgets foreslåtte FoU-modul (utvalgets forslag 8-15) iverksettes med virkning fra Høgskolestyret vedtar også utvalgets forslag 5 og 6, på basis av høringsinstansenes samstemmighet på disse forslagene: a. Søknader om etablering av nye gradsgivende studier skal ha en finansieringsplan som obligatorisk element, og planen skal godkjennes av Høgskolestyret. b. Høgskolen skal ha en felles mal for kostnadskalkyler og finansieringsplaner til bruk ved etablering av nye utdanningstilbud. 6. Høgskolestyret tar ikke stilling til utvalgets forslag utenom forslagene 8-15 og 1, 2, 5 og 6, men forutsetter at de gjenstående forslagene vurderes i sammenheng med gjennomføringen av utvalgets forslag 1. Høgskolestyret ber rektor komme tilbake med saken til ny styrebehandling når dette arbeidet er gjennomført. 7. Vedtak om andre deler av budsjettmodellen utsettes med sikte på virkning fra Høsten 2011 ba rektor økonomidirektøren om å gjennomføre et prosjektarbeid for å følge opp saken. Utgangspunktet for arbeidet var todelt, angitt med A og B under. A: Styrets vedtak, pkt 3 om å etablere nye kriterier for fordeling av basis. Dette punktet var en tilslutning til budsjettmodellutvalgets forslag 1 og 2: 1. Utvalget anbefaler at det iverksettes et eget arbeid for å etablere nye kriterier for fordeling av basiskomponenten mellom avdelingene. Utvalget vil sterkt anbefale å benytte ekstern ekspertise i et slikt arbeid. Målsettingen bør være å utvikle en enkel og gjennomsiktig fordeling av basiskomponenten. 2. Utvalget anbefaler ikke videre arbeid med vurdering av historiske bevilgninger. Det er etter utvalgets vurdering ikke mulig å få mer konkrete resultater ut av dette, og energien bør heller rettes framover. Det er ikke noe som tilsier at det finnes noen fasit i historien. B: Det tidligere utvalgets forslag til vedtakspunkter som ikke ble behandlet av styret. Dette var følgende: Om fordeling av basis mellom fellesfunksjoner og avdeling 3. Fordelingen av finansieringen av nye studieplasser videreføres ved at basisdelen fra KD fordeles med: - 60 % til fagavdelingen som har studieplassen - 40 % til fellesformål inklusive fellesfunksjoner 4. Ved større endringer i studenttallet bør det åpnes for unntak fra hovedregelen, dersom dette medfører en betydelig merkostnad knyttet til fellesfunksjoner. Om strategisk komponent: 16. Strategikomponenten bør omfatte alle strategiske formål og tiltak som er forankret i overordnede plandokumenter 17. Det bør etableres en åpningstildeling for strategikomponenten. Denne fastsettes med utgangspunkt i 2011-budsjettets nivå Høringsunderlag Side 4

6 HiST 2012 Endring av budsjettmodell % av basisbevilgningen til nye studieplasser bør i utgangspunktet gå til å øke strategisk komponent. Det må imidlertid gjøres et fradrag som følge av nødvendig økning innenfor de deler av HA som fortsatt skal realbudsjetteres 19. Ubrukte, ubundne midler fra året før innenfor fellesfunksjoner overføres strategisk komponent Om felleskomponenten 20. Utvalget mener at forutsetningene for innføring av internhusleie ikke er til stede i dag 21. Høgskolen bør utrede spørsmålet om framtidig internprising av lokaler, herunder også vurdere andre insentiver for å optimalisere arealbruken ved høgskolen. 22. Høgskolen bør definere og beskrive hvilke fellesfunksjoner og stratgiske aktiviteter som bør være gjenstand for henholdsvis Realbudsjettering Vurdering av tjenestenivå og produktivitet 23. Høgskolen bør utrede tjenestenivå og insentiver for fellesfunksjoner som klargjør insentiver som fremmer effektivisering av fellesfunksjoner tjenestenivå for fellesfunksjoner relevante produktivitetsindikatorer ************ Det tidligere budsjettmodellutvalgets rapport gir en bred innføring i bakgrunnen for og utformingen av dagens budsjettfordelingsmodell, og dette notatet bygger i stor grad på denne rapporten. Kapittel 2 i utredningen gir en utfyllende beskrivelse av hvordan eksisterende budsjettfordelingsmodell fungerer, og det anbefales at dette kapittelet leses i forkant og som underlag til dette høringsnotatet. 1.3 Prosjektets to hovedoppgaver og gjennomføringen av arbeidet Ut fra grunnlaget som er beskrevet i avsnitt 1.2 har prosjektgruppa definert disse to hovedoppgavene for arbeidet 1. Utrede og fremme forslag om nye kriterier for fordeling av basis mellom avdelingene. 2. Utrede og fremme forslag til endret budsjettfordelingsmodell for høgskolen. De to oppgavene er løst dels hver for seg og dels i sammenheng. Prosjektet startet med å arbeide med oppgave 1, og resultater av utredningene her har gitt viktige innspill til arbeidet med oppgave 2. Notatet er derfor ikke bygget opp med en klar oppdeling mellom oppgave 1 og oppgave 2, men vi gir i neste avsnitt en oversikt over de viktigste deloppgavene og i hvilke kapitler de er beskrevet. Arbeidet har vært organisert som et prosjektarbeid med styringsgruppe og prosjektgruppe. Styringsgruppe: Rektor, direktører, dekaner, IDF / tillitsvalgte Prosjektgruppe: - Prosjekteier: Geir Ove Frostad, økonomidirektør HiST - Prosjektleder: Atle Helberg, SOL Bedriftsrådgivning - Saksbehandler: Kirsten Ballo, seniorrådgiver LED Høringsunderlag Side 5

7 HiST 2012 Endring av budsjettmodell Arbeidet har omfattet følgende hoveddeler: Prosjektarbeid: - Arbeidet er gjennomført som et strategisk prosjekt med løpende drøftinger i prosjektgruppa og styringsgruppa. Kartlegging / møter med avdelingene: - Det er gjennomført separate møter med hver avdeling for informasjon, forankring og kartlegging av viktige momenter ved de respektive avdelinger. - Vedlegg 1.1 om beregning av studieplasser per 2012, er sendt ut til avdelingene for kvalitetssikring. Diskusjoner i styringsgruppa: - Det har vært løpende rapportering og gjennomgang i styringsgruppe for informasjon, forankring, føringer og diskusjoner. - Det er gjennomført 7 møter i styringsgruppa. - Fokus, diskusjoner og gjennomgang i styringsgruppa har i vesentlig grad vært knyttet til kapittel 3. Basiskomponenten. De øvrige komponenter er også diskutert, men i mindre detalj og omfang enn basiskomponenten. Dette skyldes i hovedsak basiskomponentens kompleksitet og utfordringene med å etablere nye kriterier for basisfordelingen. - Videre diskusjon og gjennomgang i styringsgruppa med basis i høringsnotatet som helhet vil være et viktig ledd i videre arbeid frem til saksfremlegg for høgskolestyret. Diskusjoner med ressurspersoner: - Prosjektet har hatt løpende diskusjoner og drøftinger med relevante fagpersoner i forhold til å fastsette antall studieplasser, prosjektets metoder og prinsipper i en endret budsjettfordelingsmodell. Kartlegging ved sammenlignbare høgskoler: - Prosjektet har gjennomgått tidligere innhentet dokumentasjon og kartlagt utvalgte øvrige høgskoler. - Prosjektet har hentet informasjon på øvrige institusjoners nettsteder. Studiebesøk til Høgskolen i Bergen: - Prosjektet har besøkt økonomidirektøren ved HIB og fått en gjennomgang av HIBs budsjettmodell og drøftet prinsipper, metodevalg og utfordringer. 1.4 Prosjektgruppas tilnærming og inndelingen av notatet Prosjektgruppa har hatt en prinsipiell tilnærming og forslår en budsjettmodell som gir mulighet for å vurdere, fastsette og endre forholdet mellom ulike komponenter i modellen. Etter prosjektgruppas vurdering er den største gevinsten ved dette forslaget at ulike deler kan justeres opp eller ned uten at det er nødvendig å endre selve modellen. Prosjektgruppas forslag om ny modell omfatter prinsippene for etablering av modellen, men foreslår ikke konkrete satser for ulike komponenter. I ny modell er fleksibilitet og dynamikk for å møte framtidige utfordringer en viktig premiss. Fastsettelse, endring og justering av ulike satser i modellen er en sentral mekanisme for å sikre dette, og denne mekanismen bør bli et vesentlig verktøy i høgskolens plan- og budsjettprosess og for høgskolestyrets vedtak i budsjettsaker. Prosjektgruppa har derfor ikke tatt stilling til størrelser på satser i modellen. Høringsunderlag Side 6

8 HiST 2012 Endring av budsjettmodell Prosjektgruppa har ikke arbeidet punktvis med vedtaksforslagene fra det tidligere budsjettmodellutvalget presentert i avsnitt 1.2, men har vurdert deres forslag i forhold til egne forslag og gitt anbefaling om hvilke av utvalgets forslag som bør videreføres og hvilke som bør avvises. Vedlegg 2 viser en oversikt over våre forslag relatert til det tidligere utvalgets forslag. Dette notatet er bygget opp i forhold til de spørsmål som har stått i fokus under arbeidet med forslag til ny fordeling av basis og forslag til en endret helhetlig budsjettmodell. Dokumentet omtaler alle modulene i en ny modell, men noen moduler har fått større plass enn andre fordi de har viktige spørsmål knyttet til seg. Dette er hovedinnholdet i de ulike deler av notatet: Kap 1: Innledning Kapitlet inneholder bakgrunn og prosjektgruppas tilnærmingen til arbeidet. Kap 2 Forslag og høringstemaer Dette kapitlet oppsummerer alle prosjektgruppas forslag og høringstemaer som er til behandling i denne høringen. De ulike forslag og høringstemaer finnes også i kapitlene 3, 4 og 5. Kap 3: Basiskomponenten Her behandles komponent 4 Basis til avdelingene i forslaget til ny modell. Prosjektet foreslår Basis til avdelingene som en egen komponent i modellen og har utredet og beregnet flere forslag til ny basisfordeling mellom avdelingene. Dette er beskrevet i kapitlet og i vedlegg 1 med undervedlegg. Under utredningen av basis har også komponent 4 Utdanning i ny modell blitt beregnet, og dette er også beskrevet i kapittel 3. Kap 4: Strategisk komponent Her behandles komponent 1. Strategisk modul i forslaget til ny modell. Kapitlet beskriver hvordan strategiske midler behandles fragmentert og lite synlig i dagens modell og fremmer forslag til en ny samlet strategisk komponent. Under arbeidet med strategisk komponent, er også komponentene 2. Infrastruktur og 3. Fellesfunksjoner drøftet og definert. Dette er det også redegjort for i kapittel 4. Kap 5: Budsjettmodellen som helhet Kapitlet inneholder forslag til ny modell og beskriver forholdet mellom de seks hovedkomponentene. Modellen berører alle komponentene og deres avhengigheter med hverandre. ************ Omtale og drøftinger i dokumentet har tatt utgangspunkt i dagens budsjettfordelingsmodell ved HiST, som i utredningen til det tidligere budsjettmodellutvalget er illustrert ved figur 1 på neste side. Høringsunderlag Side 7

9 HiST 2012 Endring av budsjettmodell Figur 1. Dagens budsjettfordelingsmodell ved HiST I kapittel 5 i dette notatet presenterer vi en tilsvarende figur for å illustrere forslaget til ny budsjettfordelingsmodell. Høringsunderlag Side 8

10 HiST 2012 Endring av budsjettmodell 2 Prosjektets forslag. Høringstemaer 2.1 Prosjektets forslag Forslag i kapittel 3 Basiskomponenten 1. Det fastsettes en inngangsverdi / åpningstildeling for basiskomponenten for 2013 basert på tall fra 2012-budsjettet. 2. Antall KD-tildelte studieplasser og satser som følger KDs kategorisystem skal benyttes som grunnlag og prinsipp for vurdering av basis til avdelingene i budsjettbehandlingen i framtidige planperioder. 3. Grunnlaget for fordeling av åpningstildelingen mellom avdelingene blir en beslutning og vedtak av ett av alternativene som drøftes og presenteres i kapittel 3: Alternativ 1: Prinsippmodellen Alternativ 2: Prinsippmodellen med skalering Alternativ 3: Prinsippmodellen med nivågrense 4. Det fastsettes en inngangsverdi / åpningstildeling for utdanningskomponenten for 2013 basert på verdiberegningen av studiepoengproduksjon for Etter høringsrunden vil det bli fremmet forslag om ett av alternativene under pkt 3. I forbindelse med vedtak om endret budsjettmodell i styret, vil også beregnet antall studieplasser (SPE) som er grunnlaget for analysene i kapittel 3 Basiskomponenten bli fremført som et eget vedtakspunkt. Forslag i kapittel 4 Strategisk komponent 5. Den strategiske komponenten bør bestå av: Strategiske midler i budsjettet (årlig i kostnadsbudsjettet) (Strategisk komponent) Strategikomponenten bør omfatte alle strategiske formål og tiltak som er forankret i overordnede plandokumenter. Det bør etableres en åpningstildeling for strategikomponenten. Denne fastsettes med utgangspunkt i 2012-budsjettets nivå. Det bør etableres inngangsverdi / åpningstildeling for komponenten for fellestjenester. Denne fastsettes med utgangspunkt i 2012-budsjettets nivå. 6. De Strategiske avsetninger i balansen bør synliggjøres i modellen, og vises i tillegg til de strategiske midler som er tilført i budsjettåret. 7. Nivå og beløpsmessige størrelser bør være gjenstand for vurdering, og det bør fastsettes mål innenfor planperioden i henhold til de strategiske målsetninger som høgskolestyret fastsetter for planperioden: a. Uttelling for SPE-produksjon (i dag 100 % til produserende enhet) b. Basis ved tildeling nye studieplasser (i dag 60 / 40 mellom avdeling og HA) Høringsunderlag Side 9

11 HiST 2012 Endring av budsjettmodell Forslag i kapittel 5 Budsjettmodellen som helhet 8. Forslag til ny modell overordnet nivå: Moduler Strategisk Basis Resultat Komponenter 1. Strategiske midler 2. Infrastruktur (fellesfunksjoner) 3. Fellestjenester 4. Basis til avdelingene 5. Utdanning 6. Forskning 9. Satser i de ulike komponentene og for fordeling mellom komponentene i modellen blir en del av den årlige budsjettbehandling i Høgskolestyret Forslag som foreslås videreført fra HS-V-030/11 Følgende forslag fra det tidligere budsjettmodellutvalget står ikke i motsetning til forslagene som fremmes i dette notatet og vurderes av prosjektgruppa som fortsatt relevante: 16. Strategikomponenten bør omfatte alle strategiske formål og tiltak som er forankret i overordnede plandokumenter. 17. Det bør etableres en åpningstildeling for strategikomponenten. Denne fastsettes med utgangspunkt i 2011-budsjettets nivå. Disse forslagene erstattes / dekkes av nye forslag i dette dokumentet. I tillegg er det andre forslag som fortsatt er relevante og som bør videreføres. Prosjektgruppa anbefaler at følgende forslag videreføres som forslag til beslutning for høgskolestyret: 20. Utvalget mener at forutsetningene for innføring av internhusleie ikke er til stede i dag. 21. Høgskolen bør utrede spørsmålet om framtidig internprising av lokaler, herunder også vurdere andre insentiver for å optimalisere arealbruken ved høgskolen 22. Høgskolen bør definere og beskrive hvilke fellesfunksjoner og strategiske aktiviteter som bør være gjenstand for henholdsvis realbudsjettering vurdering av tjenestenivå og produktivitet 23. Høgskolen bør utrede tjenestenivå og insentiver for fellesfunksjoner som klargjør insentiver som fremmer effektivisering av fellesfunksjoner tjenestenivå for fellesfunksjoner relevante produktivitetsindikatorer. Høringsunderlag Side 10

12 HiST 2012 Endring av budsjettmodell Forslagene 20 og 21 avhenger og er i stor grad relatert til campusutvikling og den kommende evaluering av organisering ved HiST. Forslag som ikke foreslås videreført fra HS-V-030/11 Følgende forslag fra det tidligere budsjettmodellutvalget kommer i konflikt med forslagene som er knyttet til kapittel 3, 4 og 5 i dette notatet, og foreslås derfor ikke videreført: 3. Fordelingen av finansieringen av nye studieplasser videreføres ved at basisdelen fra KD fordeles med: - 60 % til fagavdelingen som har studieplassen - 40 % til fellesformål inklusive fellesfunksjoner 4. Ved større endringer i studenttallet bør det åpnes for unntak fra hovedregelen (forslag 3), dersom dette medfører en betydelig merkostnad knyttet til fellesfunksjoner 7. Utdanningskomponenten videreføres til avdelingene med 100 % av KD-satsene % av basisbevilgningen til nye studieplasser (jfr. forslag 3) bør i utgangspunktet gå til å øke strategisk komponent. Det må imidlertid gjøres et fradrag som følge av nødvendig økning innenfor de deler av HA som fortsatt skal realbudsjetteres. 19. Ubrukte, ubundne midler fra året før innen fellesformål overføres strategisk komponent. Forslagene videreføres ikke med den begrunnelse at vi i dette arbeidet ikke foreslår faste satser på parametre i modellen. Årsaken til dette er at vi drøfter og foreslår en ny modell som er prinsipielt forankret i KDs finansieringsmodell, men hvor satser og parametre er justeringsfaktorer i og mellom modellens komponenter. Denne muligheten til endring av nivåer gjennom årlige / flerårige vedtak i høgskolestyret sikrer dynamikk og fleksibilitet i modellen. Kapittel 4 og 5 redegjør og begrunner dette nærmere. Vedlegg 2 til dette notatet oppsummerer prosjektgruppas forslag i forhold til det tidligere budsjettmodellutvalgets forslag. Høringsunderlag Side 11

13 HiST 2012 Endring av budsjettmodell 2.2 Høringstemaer I dette avsnittet oppsummeres høringspunktene fra kapitlene 3, 4 og 5. Høringstema basiskomponenten Vi ber høringsinstansene drøfte grunnlaget og prinsippene for ny basisfordeling og de konkrete forslagene som er presentert i kapittel 3. Besvarelsen bes forankret i følgende momenter: 1. Argumenter for og imot denne modellen hvor prinsippene følger dagens finansieringsmodell fra KD a) Hovedkriteriet er antall studieplasser finansiert fra KD, pr. kategori pr. avdeling b) Satsene tar utgangspunkt i KDs satser for finansiering innenfor hver utdanningskategori 2. Argumenter for og i mot alternative metoder for gjennomføringen av en slik prinsippmodell. 1. Alternativ 1: Prinsippmodellen: Full implementering av prinsippmodellen 2. Alternativ 2: Prinsippmodellen med skalering: Delvis implementering av prinsippmodellen 3. Alternativ 3: Prinsippmodellen med nivågrense: Justering/omfordeling slik at alle avdelinger har minimum 60 % basisandel. 3. Høringsinstansens anbefaling. Høringstema strategisk komponent Vi ber høringsinstansene drøfte og gi en vurdering av en egen strategisk komponent i ny modell, som beskrevet i kapittel 4. Besvarelsen forankres i følgende momenter: 1. Prinsipielle synspunkter på strategiske komponent: c) Hvilke muligheter gir en egen definert og synliggjort strategisk komponent? d) Hvilke ulemper kan en slik synliggjøring av strategisk komponent medføre? 2. Høringsinstansens anbefaling. Høringstema budsjettmodellen som helhet Vi ber høringsinstansene drøfte forslaget til den nye modellen som er beskrevet i dette notatet og forankre besvarelsen i følgende momenter: 1. Prinsipielle synspunkter på den foreslåtte modellen med komponentene 1 6 i: a) Hvilke muligheter gir en slik modell? b) Hvilke ulemper kan en slik modell medføre? 2. Høringsinstansens anbefaling. Høringsunderlag Side 12

14 HiST 2012 Endring av budsjettmodell 3 Basiskomponenten 3.1 Oversikt over framgangsmåte I dagens modell er det ikke definert kriterier for fordeling av basis mellom avdelingene, og størrelsen på hver avdelings basis er heller ikke kjent. Dette fører til at det ikke er mulig å sammenligne nivået på basis mellom avdelingene. I arbeidet med basisfordelingen har prosjektgruppa tatt utgangspunkt i noen klare forutsetninger, som har vært drøftet og fått tilslutning fra styringsgruppa tidlig i prosjektperioden: Hovedkriteriet for fordeling av basis mellom avdelingene bør være antallet studieplasser som er tildelt og finansiert av KD. Basisbeløpet beregnes ved å multiplisere en sats og antall studieplasser. Studieplasser i ulike kategorier bør ha ulike satser, og satsene bør følge KDs kategorisystem. HiST-satsene til avdeling vil være nedjustert i forhold til KDs satser fordi KD-satsene skal dekke kostnader både for fellesleddet og for avdeling. Disse forutsetningene gir rammene for det som i prinsippet er signalisert fra styringsgruppa som en foretrukket løsning for basisfordelingen, og prosjektet har utredet og beregnet hvilken konkret fordeling dette vil resultere i. Denne fordelingen kan sies å være i samsvar med en prinsippmodell. Prosjektgruppa har sammenstilt denne fordelingen med dagens reelle basisfordeling, og dette har gitt et grunnlag for analyser av ulikheter mellom avdelingene og vurdering av fordeler og ulemper ved alternative tilpasninger til prinsippmodellen. De forslag prosjektet mener er aktuelle, er presentert i avsnitt 3.3. Arbeidsprosessen som har ført fram til forslag til ny fordeling har krevd flere delutredninger og beregninger og analyser. Dette har vært hovedoppgavene: 1. Identifisere antall studieplasser 2. Beregne dagens basis per avdeling 3. Beregne en «teoretisk basis» basert på KDs kategorier og antall studieplasser 4. Analyse av dagens basis relatert til «teoretisk basis». Vedlegg 1 med undervedlegg gir en redegjørelse for framgangsmåten for hvert av punktene 1, 2 og 3. I det følgende gis en kort presentasjon av innholdet i disse oppgavene og de mest sentrale beregninger innenfor hver. Bare enkelte tabeller fra vedlegg 1 er gjengitt, og nummereringen er i hht vedlegget. Punkt 4 behandles i neste avsnitt i dette dokumentet. Identifisere antall studieplasser En studieplass er definert som 1 SPE=60 studiepoeng. Begrepet SPE kom først ved omleggingen av KDs finansieringsmodell i Tidligere var studieplasser angitt med måltall. Høringsunderlag Side 13

15 HiST 2012 Endring av budsjettmodell Prosjektet har her: tatt utgangspunkt i antall måltallsplasser i 2002 og omregnet disse til SPE fra samme tidspunkt som KD endret finansieringsmodellen i lagt til alle endringer i perioden Dette fastsetter hvor mange studieplasser som er tildelt og finansiert av KD per Tabell 1 viser en oppsummering av antall studieplasser (SPE) ved HiST med finansiering fra KD pr Studieplassene er kategorisert pr. avdeling og pr. kostnadskategori. Tabell 1(fra vedlegg 1) Avdeling Akkumulert 2012 Utgående verdi F E D Sum AHS ASP AFT AITeL ALT TØH Strategisk Sum HiST Under arbeidet med dette punktet ble det klarlagt at ca. 86 % av studieplassene (SPE) ved HiST ble tildelt før Beregne basis per avdeling Basistildelingen til avdelingene er i dag en del av åpningstildelingen, som også inneholder resultatkomponenten Utdanning i tillegg til flere andre elementer. Dette innebærer at verken basis eller utdanningskomponenten er synlig i dagens modell. Det som vises av utdanningskomponenten i dag er bare årets resultat for uttelling av studiepoengproduksjonen. Tidligere års resultater er lagt til åpningstildelingen. Prosjektet har dekomponert åpningstildelingen for å komme fram til hvor stor basis hver enkelt avdeling har per i dag og for å kunne skille den ut fra andre deler av modellen. Samtidig har prosjektet også beregnet utdanningskomponenten. Prosjektet har under dette punktet dekomponert åpningstildelingen, fastsatt de mindre delelementene og trukket disse ut. beregnet utdanningskomponenten, dvs den akkumulerte økonomisk verdien i 2012 av studiepoengproduksjonen, og trukket denne ut. Basistildelingen for 2012 har dermed framkommet som en rest. Tabell 6 viser beregnet basis per avdeling og hvordan basis fordeler seg på mellom kategoriene. 1 KD tok utgangspunkt i året 2002 da forholdet mellom basis og utdanningskomponent ble fastsatt i 2004, se utredningen fra det tidligere BM-utvalget, side 24. Høringsunderlag Side 14

16 HiST 2012 Endring av budsjettmodell Tabell 6 (fra vedlegg 1) Basis fordelt på kategori 2012 Basis F E D Sum Snitt pr. SPL AHS ASP AFT AITeL ALT TØH Sum HiST Beregne en «teoretisk basis» basert på KDs kategorier og antall studieplasser Prosjektet har under dette punktet beregnet en vektet snittsats for hver KD-kategori for perioden multiplisert vektet sats med det antall studieplasser som er fastsatt i tabell 1. Dermed framkommer hvor stor basis som teoretisk hadde vært tildelt hvis 100 % av finansieringen av studieplasser hadde gått til avdelingene. Dette kaller vi en «teoretisk basis». Teoretisk basis tar ikke hensyn til at basistildelingen fra KD også skal dekke fellesfunksjoner. Dagens praksis er en fordeling av basistildelingen med 60 % til avdelingene og 40 % fellesfunksjoner. Tabell 8 viser faktisk antall studieplasser (fra tabell 1) multiplisert med en vektet snittsats for utdanningskategoriene for årene Dette viser våre beregninger av hva basisbeløpet teoretisk sett ville vært per avdeling hvis avdelingsnivået fikk 100 % av tildelingen, dvs at vi ikke tar hensyn til dagens 60/40-fordeling mellom avdeling og fellesfunksjoner. Tabell 8 (fra vedlegg 1) 2012 Basis F E D Sum Teoretisk 38,79 48,16 57,16 AHS ASP AFT AITeL ALT TØH Sum HiST Høringsunderlag Side 15

17 HiST 2012 Endring av budsjettmodell 3.2 Analyse av dagens basis relatert til «teoretisk basis» Vår analyse tar utgangspunkt i tabell 8 som viser beregnet «teoretisk basis» basert på KDs kategorier, og antall studieplasser som er identifisert per avdeling. Dermed kan vi danne oss et bilde av grad av oppfyllelse av «teoretisk basis» per avdeling. I vedlegg 1 viser tabell 9 den prosentvise oppfyllelse per avdeling i forhold til den beregnede teoretiske basis. Tabellen er gjengitt under. Tabell 9.(fra vedlegg 1.) UTG.PKT!! Basis i forhol til teoretisk Basis fordelt på kategori 2012 Basis F E D Sum Sats 38,79 48,16 57,16 AHS 68 % 55 % 46 % 54 % ASP #DIV/0! 77 % 65 % 75 % AFT 106 % 86 % 72 % 82 % AITeL #DIV/0! 60 % #DIV/0! 60 % ALT 105 % 85 % 72 % 83 % TØH 52 % #DIV/0! 35 % 48 % Sum HiST 60,15 % 78,87 % 57,79 % 70,59 % Tabellen viser at gjennomsnittlig oppfyllelse av teoretisk sats for HiST samlet er 70,59 %, men at det er forskjeller mellom kategoriene og avdelingene. Vi ser at noen avdelinger har en vesentlig svakere basisandel i sin budsjettramme enn andre. Tabellen viser også at avdelingene faktisk i gjennomsnitt har en høyere andel av basis i forhold til fellesleddet enn det prinsippet som følges i dag, hvor 60 % av basis tilfaller avdelingene direkte og 40 % fordeles til fellesfunksjonene. Forskjellene mellom avdelingene skyldes i all hovedsak forhold før De tidligere høgskolene hadde ulike budsjettrammer med seg inn da HiST ble etablert, og disse forskjellene har blitt videreført siden finansieringsmodellen ved HiST er en kontinuitetsmodell. Finansieringen fra KD har heller ikke bidratt til å rette opp ev skjevheter. I perioden har finansieringen vært i henhold til ny finansieringsmodell for tildeling av nye studieplasser, men dette har ikke hatt betydning for størstedelen av KD-bevilgningen, som er en videreføring av et historisk grunnlag fra før Et annet moment som kan ha påvirket fordelingen er at det har skjedd budsjettmessige transaksjoner internt ved HIST, hvor det er omfordelt penger som ikke har sin opprinnelse i flytting / omfordeling av studieplasser. Dette gjelder i hovedsak transaksjoner hvor tjenester / oppgaver har blitt flyttet mellom avdelingene og fellesfunksjonene. Vi ser også at tildeling av studieplasser i perioden 2002 til 2012 varierer mellom avdelingene ved høgskolen, og at dette har ført til at enkelte avdelinger ikke har hatt vekst i sin basisfinansiering utover en mindre årlig prisjustering. Hovedpunktene i vår analyse kan oppsummeres slik: - Det er betydelige forskjeller mellom avdelingene i andel basis av total budsjettramme og pr. studieplass. Høringsunderlag Side 16

18 HiST 2012 Endring av budsjettmodell - Forskjellene er i hovedsak historisk betinget og kan forklares i tildelinger basert på et annet grunnlag enn dagens finansieringsmodell fra KD. - Avdelingene har i gjennomsnitt en høyere oppfyllelse av basis (70,75 %) i forhold til fordelingsprinsippene om 60 % til avdeling og 40 % til fellesfunksjoner, som gjelder i dagens modell ved tildeling av nye studieplasser. - Enkelte avdelinger har en lavere basisandel enn 60 % som er prinsippet i dagens finansieringsmodell. Utfordringen HiST står overfor er å finne en fordelingsmodell som er tilpasset framtidens utfordringer. I denne sammenhengen er det flere forhold som bør vurderes: Dagens situasjon er et resultat av videreføring av bevilgninger/tildelinger før 2002 o Hver avdeling har tilpasset aktiviteten til gitt ramme Framtidens utfordringer o Utdanningspolitikk / fokus o Kostnadsdrivere Organisering ved HiST: o Avdelingsstruktur o Samarbeid og sambruk mellom avdelinger og fellesfunksjoner o Organisering av fellestjenester / fellesfunksjoner og oppgavefordeling mellom sentrale enheter og avdelingene 3.3 Tre alternative forslag til ny basisfordeling Introduksjon Basert på KD-modellens prinsipper om satser pr. studieplass pr. utdanningskategori kan vi beregne en ny fordeling av total basis mellom avdelingene. Prinsippet er da at det blir lik sats pr. utdanningskategori pr. avdeling. Kategorisatsene for avdelingene er skalert ned i forhold til det vi har beregnet som 100 % snittsatser fra KD, siden bevilgningen fra KD skal dekke kostnader både for fellesfunksjoner og avdeling. Vi har tidligere beregnet at gjennomsnittlig oppfyllelse av teoretisk sats for avdelingen er 70,59 %, og dette kan anses som den teoretiske andel av KD-satsen som bør gå til avdeling. Resultatet av en slik beregning viser relativt store endringer av fordeling av basis mellom avdelingene, og de konkrete tallene kommer fram i den videre framstillingen. Basert på dette vurderer vi tre alternativer: Alternativ 1: Prinsippmodellen Modellen legges til grunn fullt ut med 100 % gjennomføring av lik sats pr. utdanningskategori pr. avdeling. (Resultat Tabell 10.B.) Alternativ 2: Prinsippmodell med skalering Modellens grunnprinsipper legges til grunn, men gjennomføringen justeres / skaleres for å dempe negative konsekvenser ved gjennomføring. (Resultat Tabell 12) Høringsunderlag Side 17

19 HiST 2012 Endring av budsjettmodell Alternativ 3: Prinsippmodell med nivågrense (60 %) Modellens grunnprinsipper legges til grunn, men gjennomføringen begrenses til å heve de avdelinger som har en lavere basisandel enn 60 %. (Resultat tabell 14.A). De tre alternativene og deres konsekvenser for basisfordelingen er nærmere presentert videre i dette avsnittet. For hvert alternativ drøfter vi fordeler og ulemper. Drøftelsen er ikke uttømmende, og det kan være flere argumenter for og imot disse alternativene enn de som er nevnt her. For alle alternativene bør en eventuell omfordeling skje over en lengre tidsperiode, og fortrinnsvis ved en redusert vekst for de avdelinger som skal nedjusteres (for eksempel ved redusert / ingen tildeling for pris- og lønnskompensasjon i implementeringsperioden). De avdelinger som skal oppjusteres, løftes i samme takt som de avdelinger som nedjusteres over en bestemt tidsperiode. Implementeringsperioden bør vurderes i forhold til de økonomiske konsekvensene. ALTERNATIV 1: Prinsippmodellen Tabell 10 A. viser en omfordelt basis pr. avdeling pr. utdanningskategori ved alternativ 1. Tabellen viser fordelingen mellom avdelingene dersom alle har samme sats pr. utdanningskategori for det antall studieplasser som er registrert i hver kategori for hver avdeling. Kategorisatsen er 70, 59 %, som er snittsatsen vi har beregnet. Tabell 10.A. Basis fordelt på kategori 2012 Andel 70,59 % 70,59 % 70,59 % Sats justert 27,38 34,00 40,35 Avd F E D Sum AHS ASP AFT AITeL ALT TØH Sum HiST Tabell 10. B. viser hvilke økonomiske endringer dette alternativet representerer pr. avdeling i forhold til dagens fordeling mellom avdelingene. Høringsunderlag Side 18

20 HiST 2012 Endring av budsjettmodell Tabell10.B. Endring Basis fordelt på kategori 2012 Andel 70,59 % 70,59 % 70,59 % Sats justert 27,38 34,00 40,35 Avd F E D Sum AHS ASP AFT AITeL ALT TØH Sum HiST Vi ser av tabellen at tre avdelinger får redusert sin basisramme mens tre avdelinger får økt sin ramme. Omfordelingene mellom avdelingene er vesentlige. Hvis denne modellen blir gjennomført, blir resultatet at alle avdelinger har en lik sats pr. utdanningskategori pr. studieplass, som vist i tabell 11. Tabell 11. Basis fordelt på kategori / pr. spl 2012 Andel 71 % 71 % 71 % Sats justert 27,38 34,00 40,35 Avd F E D Sum AHS ASP #DIV/0! AFT AITeL #DIV/0! ALT TØH 27 #DIV/0! Sum HiST Det er viktig å vurdere om gjennomføringen av en slik modell har de ønskede konsekvenser, og eventuelle fordeler må vurderes mot eventuelle ulemper. Argumenter for denne modellen / fordelingen: Basis er logisk beregnet og basert på KDs finansieringsmodell med satser for tildeling pr. utdanningskategori. Beregningen er transparent og logisk og lik for alle avdelinger. Samlede tildelinger kan justeres ved å justere satsene relativt i forhold til KDs satser innenfor utdanningskategoriene. Modellen er ikke til hinder for flytting av kapasitet mellom avdelingene. Modellen kan stimulere til økt samarbeid mellom avdelingene da grunnlaget for prising av tjenestene mellom avdelingene blir likt. Høringsunderlag Side 19

21 HiST 2012 Endring av budsjettmodell Argumenter mot denne modellen / fordelingen: Avdelingene har tilpasset sin aktivitet til gitt ramme over flere tiår. KDs gjeldende utdanningskategorier kan være for vide i forhold til tildelingskriteriene som ble lagt til grunn ved tildelinger før Behov for utstyrsinvesteringer i forsknings- og undervisningsutstyr er ulikt, og det har i liten grad vært tildeling til utstyrsintensive studieplasser etter Dette medfører at det vesentligste av utstyrsmidlene er bevilget før 2002 og tildelt på andre kriterier enn innenfor dagens kostnadskategorier. Dette kan medføre at de avdelinger som har mest investeringsmidler, mister disse ved en omfordeling, uten at det er utsikter til ny finansiering og nye studieplasser innenfor disse utdanningene i tiden som kommer. Dette kan få negative konsekvenser for avdelingenes evne til å investere i undervisnings- og forskningsutstyr. Endringene er nødvendigvis ikke i tråd med politisk fokus eller strategiske mål ved HiST. Store nedjusteringer kan få negative organisatoriske konsekvenser da avdelingene i liten grad har frie midler til å kompensere for bortfall av budsjettrammer. Det bør også vurderes og drøftes om modellen kan implementeres fullt ut, uten at det samtidig skjer en gjennomgang eller vurdering av: - Avdelingsstruktur - Organisering av fellestjenester / fellesfunksjoner - Campusutvikling og økt samhandling / samarbeid Dette er omfattende prosesser, men elementer som sannsynligvis vil berøres av konsekvensene ved full gjennomføring av prinsippene i modellen. ALTERNATIV 2: Prinsippmodellen med skalering Alternativ 2 går ut på at beregningen av omfordelingen ikke omfatter hele den estimerte basisen pr. 2012, men bare en bestemt andel. Ved dette alternativet vil fortsatt prinsippmodellen ligge til grunn, men vi gjør bare en delvis omfordeling. Hvor stor andelen som skal inngå i beregningen bør være, må vurderes og drøftes. Vi har beregnet endringer i fordelingen mellom avdelingene hvor andelen som inngår i omfordelingen er henholdsvis 75 %, 50 % og 25 %. Tabell 12 viser hvordan korreksjonene blir med de tre alternativene. Tabellen er basert på 2012-budsjettet og viser økonomisk omfordeling ved hvert av eksemplene, samt prosentendring med utgangspunkt i basistildelingen Tabell 12 Alternativ 2.1 Alternativ 2.2 Alternativ % Av basis 50 % Av basis 25 % Av basis Avd i % i % i % AHS % % % ASP % % % AFT % % % AITeL % % % ALT % % % TØH % % % Høringsunderlag Side 20

22 HiST 2012 Endring av budsjettmodell Alternativene i tabell 12 er eksempler som viser de økonomiske konsekvensene for de tre alternativene. Andre prosentandeler kan selvsagt gjøres gjeldende. Gjennomføring av en slik modell bør også vurderes og drøftes i forhold til fordeler og ulemper. Fordelene nevnt under alternativ 1 er i all hovedsak fortsatt gyldige, men momentet om full likhet mellom avdelingene er ikke lengre oppfylt. Tildelingen pr. studieplass pr. utdanningskategori pr. avdelingen vil ved dette fortsatt være noe ulik, men beregnet og synliggjort. Argumenter for alternativ 2 i forhold til alternativ 1: Avdelingene som har en svak basis-sats pr. studieplass får en oppjustering og blir styrket, men får en svakere økning enn i alternativ 1 De negative konsekvenser ved gjennomføring blir mindre En del av ulempene nevnt for alternativ 1 blir delvis ivaretatt / redusert Argumenter mot alternativ 2 i forhold til alternativ 1: Fortsatt ulikheter mellom avdelingene Prinsippene om likhet mellom avdelingene svekkes ALTERNATIV 3: Prinsippmodellen med nivågrense Et tredje alternativ er å justere opp de avdelinger som har lavest oppfyllelse av kategorisatsene. Analysen foran har synliggjort og dokumentert at det er avdelinger som har en basisfinansiering under 60 %, som må anses som svak i forhold til gjeldende prinsipp om 60 % basisandel. Vi finner det imidlertid ikke dokumentert eller sannsynliggjort at de avdelinger som har en basis med oppfyllelse over 60 %, har fått for mye, da det vesentligste av tildelingen har skjedd før Tar man utgangspunkt i at 60 % bør være en nedre grense for basisbeløp i forhold til teoretisk basis, får vi en fordeling som vist i tabell 13.A. Dette kan definere en terskel- / grenseverdi som et minimum for basisfinansiering. Valg av 60 % som terskelverdi vil følge gjeldende finansieringsmodell hvor 60 % er basistildeling og 40 % er uttellingsbasert. Tabell 13.A Tabell 13.B. Andel oppfyllese av teoretisk basis 2012 Omfordeling ved Alternativ 3. Andel 60 % 60 % 60 % Min 60% Av basis Sats justert 23,27 28,90 34,30 Avd Kr. i % Avd F E D Sum AHS % AHS 76 % 61 % 51 % 60 % ASP % ASP #DIV/0! 74 % 62 % 72 % AFT % AFT 101 % 81 % 68 % 78 % AITeL 58 1 % AITeL #DIV/0! 60 % 0 % 60 % ALT % ALT 100 % 80 % 68 % 78 % TØH % TØH 65 % #DIV/0! 44 % 60 % Tabellen viser at det er 3 avdelinger som skal oppjusteres ved dette alternativet. Oppjusteringen skjer ved en forholdsmessig nedjustering av de avdelinger som har en basisandel på over gjennomsnittet på 71 %. Omfordelingen skjer imidlertid kun til et visst nivå, dvs., der alle avdelinger har en basisandel på minimum 60 %. Høringsunderlag Side 21

23 HiST 2012 Endring av budsjettmodell Tabell 13. B viser prosentvis oppfyllelse av kategorisats pr. avdeling etter en slik omfordeling. Tilsvarende som for alternativ 2 vil basis pr. studieplass pr. utdanningskategori pr. avdelingen fortsatt være noe ulik, men logisk beregnet og synliggjort med grunnprinsippene som utgangspunkt.. Argumenter for alternativ 3 i forhold til alternativ 1: Avdelingene som har en svakere basis-sats pr. studieplass får en oppjustering og blir styrket, men får en svakere økning enn i alternativ 1. De negative konsekvensene ved gjennomføring blir mindre En del av ulempene nevnt for alternativ 1 blir delvis ivaretatt / redusert Metoden kan være dynamisk og man kan sikre at andelen (60 %) opprettholdes eller økes ved årlige/periodevise justeringer. Basisverdien blir ved dette ikke «endelig» og lukket for fremtiden, men kan vurderes i relasjon til behov og strategiske beslutninger. Alternativet gir modellen fleksibilitet, og man kan benytte satser for å påvirke beløpene uten at dette bryter med grunnmodellen. Metoden er solidarisk og sikrer at avdelinger som ikke får tilført nye studieplasser kan ha mulighet til å opprettholde et nivå som er innenfor KDs finansierings struktur. Argumenter mot alternativ 3 i forhold til alternativ 1: Fortsatt ulikheter mellom avdelingene Prinsippene om likhet mellom avdelingene svekkes «Minimums-finansiering» kan oppfattes negativt Høringsunderlag Side 22

24 HiST 2012 Endring av budsjettmodell 3.4 Forslag om basiskomponenten 1. Det fastsettes en inngangsverdi / åpningstildeling for basiskomponenten for 2013 basert på tall fra 2012-budsjettet. 2. Antall KD-tildelte studieplasser og satser som følger KDs kategorisystem skal benyttes som grunnlag og prinsipp for vurdering av basis til avdelingene i budsjettbehandlingen i framtidige planperioder. 3. Grunnlaget for fordeling av åpningstildelingen mellom avdelingene blir en beslutning og vedtak av ett av alternativene som drøftes og presenteres i kapittel 3: Alternativ 1: Prinsippmodell Alternativ 2: Prinsippmodell med skalering Alternativ 3: Prinsippmodell med heving til nivågrense 4. Det fastsettes en inngangsverdi / åpningstildeling for Utdanningskomponenten for 2013 basert på verdiberegningen av studiepoengproduksjon for Etter høringsrunden vil det bli fremmet forslag om ett alternativ til modell for beregning og basis jfr. Punkt 2 for behandling i Høgskolestyret. I forbindelse med vedtak om endret budsjettmodell i styret, vil også beregnet antall studieplasser (SPE) som er grunnlaget for analysene i kapittel 2 Basiskomponenten bli fremført som eget vedtakspunkt. 3.5 Høringstema basiskomponenten Vi ber høringsinstansene drøfte grunnlaget og prinsippene for ny basisfordeling og de konkrete forslagene som er presentert i kapittel 3. Besvarelsen bes forankret i følgende momenter: 1. Argumenter for og imot denne modellen hvor prinsippene følger dagens finansieringsmodell fra KD e) Hovedkriteriet er antall studieplasser finansiert fra KD, pr. kategori pr. avdeling f) Satsene tar utgangspunkt i KDs satser for finansiering innenfor hver utdanningskategori 2. Argumenter for og i mot alternative metoder for gjennomføringen av en slik prinsippmodell. 4. Alternativ 1: Prinsippmodellen: Full implementering av prinsippmodellen 5. Alternativ 2: Prinsippmodellen med skalering: Delvis implementering av prinsippmodellen 6. Alternativ 3: Prinsippmodellen med nivågrense: Justering/omfordeling slik at alle avdelinger har minimum 60 % basisandel. 3. Høringsinstansens anbefaling. Høringsunderlag Side 23

25 HiST 2012 Endring av budsjettmodell 4 Strategisk komponent 4.1 Introduksjon om strategiske midler og dagens modell Begrunnelse for en strategisk komponent Strategiske midler er midler som skal settes inn for å nå strategiske mål. De strategiske midlene er den delen av budsjettet som gir styret et handlingsrom og et verktøy for å styre virksomheten i samsvar med målene i strategisk plan. Slike midler er øremerket til strategiske aktiviteter. Et viktig premiss for arbeidet med å etablere en ny budsjettmodell, er at den skal inneholde en egen strategisk komponent. Den strategiske komponenten skal gi mulighet til å sette av midler til strategisk viktige prosjekter som skaper endring og utvikling uten at dette går ut over den ordinære driften. Den strategiske komponenten gir høgskolestyret og rektor et handlingsrom for å utvikle høgskolen innenfor hovedområdene: - Utdanning og forskning/utvikling (primæroppgavene) - Infrastruktur og campusfasiliteter - Høgskolens organisasjon og samhandling Oppbygging av en strategisk modul vil kunne føre til en vesentlig økning i høgskolens prosjektaktivitet. HiST har allerede etablert ordninger for tildelinger til FoU-satsinger, hvor fagmiljøene kan søke og få tildelt midler etter bestemte kriterier. Etter samme mønster kan tildelinger fra strategisk komponent skje til andre områder og andre typer aktiviteter. Det kan være snakk om andre forsknings- og utviklingsprosjekter ved siden av satsingsområdene, utvikling av grunnutdanningene, videreutdanninger og mastere, strategiske investeringer og organisasjonsutvikling. Det er viktig at høgskolen etablerer gode systemer og rutiner for søknadsbehandling og oppfølging som gir fagmiljøer og avdelinger gode rammebetingelser for utviklingsarbeidet. Strategiske midler i årsbudsjettet Dagens budsjettmodell inneholder ikke en samlet komponent for de strategiske midlene, men elementer spredt i modellen kan helt eller delvis klassifiseres som strategiske midler. Noen strategiske midler dekkes av den årlige bevilgningen som mottas fra KD og er å anse som en permanent bevilgning fra departementet. Størrelsen på denne delen av bevilgningen er imidlertid begrenset. I tillegg får høgskolen enkelte sær- og tilleggsbevilgninger som kan karakteriseres som strategiske, men disse er ofte øremerket bestemte prosjekter og er ikke permanente. Til sammen utgjør det vi kan kalle tildelte strategiske midler bare en begrenset del av det som er en moderne høgskoles behov for strategiske aktiviteter. Det er derfor nødvendig for HiST å dekke en del av de strategiske midlene fra andre områder. Vesentlige deler av budsjettet vårt er i dag bundet i driftsaktiviteter, og det er en utfordring å finne og prioritere midler til strategiske aktiviteter for å sikre endring og utvikling. De strategiske midlene som finnes i dagens budsjettmodell, er som nevnt spredt på ulike elementer. Prosjektets gjennomgang viser også at de ikke i tilstrekkelig grad er delt inn i klare kategorier, og de er heller ikke klart adskilt fra andre elementer. Et viktig forhold her er at det er en svak avgrensing mellom midler til fellesstrategiske tiltak og ordinære driftskostnader som dekker fellestjenester, bygningsdrift og administrasjon (infrastruktur/fellesfunksjoner). De strategiske midlene kan også være lite synlige i budsjettet fordi de utgjør deler av fellesposter, og det er vanskelig å se hvor mye de samlet utgjør. Det er viktig å synliggjøre nivået på de strategiske midlene ved å definere og samle disse i en egen synlig modul i budsjettmodellen. Når denne er på Høringsunderlag Side 24

26 HiST 2012 Endring av budsjettmodell plass, kan styret vurdere, ta stilling til og målsette nivået (størrelsen) i forhold til behov og relatert til andre moduler. Dette gir et godt grunnlag for å sørge for at de strategiske aktiviteter får en tilstrekkelig prioritet. Etter prosjektgruppas oppfatning er en egen slik modul en forutsetning for å sikre at HiST får en utvikling tilpasset samfunnets behov, som er en forutsetning for å løse samfunnsoppdraget høgskolen er tildelt. Langsiktige strategiske avsetninger i balansen I tillegg til de strategiske midlene i årsbudsjettet, finnes langsiktige strategiske avsetninger i balansen. Dette er avsetninger for å finansiere framtidige planer og aktiviteter og midler til å dekke uforutsette hendelser / risiko (sikring). De langsiktige strategiske avsetningene har et element av reserve som b la kan nyttes til ekstraordinære tiltak for å sikre at uforutsette økonomiske utfordringer i minst mulig grad går ut over den planlagte aktiviteten ved høgskolen. Et aktuelt eksempel her er økonomiske utfordringer som høgskolen trolig vil møte i forbindelse med investeringer og utvikling på campus-området de nærmeste årene. Disse avsetningene er ikke en del av bevilgningen fra KD som inngår i de årlige budsjettene. Dette er midler som er opptjent og avsatt ved at tidligere års tildelinger ikke er forbrukt (mindreforbruk) i perioden 2009 til Avsetningene er en akkumulert sum som er balanseført, og som framgår i balanseregnskapet og er spesifisert i note 15 til regnskapet. De langsiktige strategiske avsetningene gir høgskolen muligheter til å gjennomføre gode strategiske prosjekter som ikke kan dekkes av de ordinære økonomiske rammene (de årlige bevilgninger). Det er viktig å understreke at de strategiske avsetningene er å anse som investeringsmidler og ikke permanente driftsmidler. I diskusjonen om strategisk komponent i budsjettmodellen er det viktig også å sette fokus på de langsiktige strategiske avsetningene fordi det er viktig å vurdere og fastsette størrelser på komponentene i en sammenheng. De skal være på et tilstrekkelig (riktig) nivå som både er i samsvar med høgskolens behov for utvikling og høgskolens utfordringer/risikobilde. 4.2 Behandlingen av strategiske midler i dagens budsjettprosess I dagens budsjettmodell behandles strategiske midler som et siste ledd når årsbudsjettet settes opp ved ved HiST. Dette er illustrert i tabellen 15 på neste side, som viser prosessen og rekkefølgen for tildelinger i dagens budsjettmodell med tall for Tabellen viser at det som er benevnt og synliggjort som «strategisk komponent (22 mill.)» er en rest eller mindre «residual» som blir igjen når de øvrige elementene er budsjettert. I tillegg til denne «resten» kan vi identifisere posten «Stipendiater (16 mill.)» som strategisk delkomponent i oppstillingen. Vi ser altså at det som synliggjøres og identifiseres gjennom prosessen, er de strategiske midlene som budsjetteres og håndteres av sentralt nivå på høgskolen. Høgskolen har også andre strategiske midler som er satt inn i langsiktige strategiske satsninger på FOU (6,5 mill.) og PhD (2,1 mill.), som er resultat av femårige vedtak som ble fattet i 2010, gjeldende for årene Disse midlene er i modellen lagt inn som en del av åpningstildelingen i 2011 og videreført der i De er dermed ikke synlige i modellen eller prosessen. Når de strategiske elementene blir håndtert på denne måten og ikke blir synlig i en egen komponent, er det er vanskelig å foreta en samlet vurdering av størrelse og fordeling for de strategiske midlene. Det er også vanskelig å vurdere nivået på strategimidlene i forhold til øvrige elementer (komponenter) i budsjettet eller i forhold til sammenlignbare institusjoner. Høringsunderlag Side 25

27 HiST 2012 Endring av budsjettmodell Tabell 15. Budsjettmodell HiST - prosess 2012 Bevilgning KD 723 Åpningstildeling avdelinger 360 Nye studieplasser 60 % 12 Lønnskompensasjon avdelinger 60 % 10 Utdanningskomponent avdelinger 100 % 10 Forskningskomponent avdelinger 100 % Sum bundet avdelinger 392 Til videre fordeling 331 Midler til fordeling (FOU) 3 Stipendiater 16 Lokalers drift / bygningsdrift 157 IKT 39 Administrasjonens drift 44 Administrative fellestjenester 53 Sum fordelt HA / fellestjenester 312 Rest til vurdering strategisk 20 FoU Satsning UF-utstyr - PhD - Sum særtildelinger direkte til avdeling - Høyskoleavisa 1 Studentparlament 1 Høgskolestyret 2 Sum institusjonelle funksjoner 3 Rest strategisk komponent Rektor 16 IKT-strategi 7 Campusutvikling 10 Strategiske tiltak 5 Sum strategisk komponent 22 Finansiert ved avsetning pr På bakgrunn av tidligere mandat for budsjettmodellarbeidet og erfaringer med dagens budsjettmodell bør strategimodulen i en endret budsjettmodell: få en mer synlig plass i modellstrukturen, ved at den plasseres først i aksjonsrekkefølgen i budsjettframlegget til høgskolestyret. samle opp alle aktuelle strategiske formål og tiltak som er forankret i overordnede plandokumenter, og som har en viss varighet (3 5 år). Alle avsetninger til og disponeringer av strategikomponenten bør besluttes av høgskolestyret. Dette er ikke en gjennomført praksis i dag. Fram til nå har rektor fordelt ledige stipendiatstillinger. Prosjektgruppa mener det kan styrke høgskolestyrets rolle som overordnet strategisk organ at også fordelingen av stipendiatstillinger inngår i styrets behandling av faglige og langsiktige spørsmål etter innstilling fra rektor. Det foreslås derfor at stipendiatstillinger inngår i den strategiske modulen. 4.3 Finansiering av strategiske midler Det er viktig å sikre at det blir avsatt tilstrekkelige midler til å finansiere de aktiviteter og tiltak som støtter opp om oppfyllelse av høgskolens strategiplan. Ulike kilder til finansiering av strategisk komponent kan vurderes: Høringsunderlag Side 26

28 HiST 2012 Endring av budsjettmodell En andel av de resultatbaserte komponentene (studiepoengsproduksjon og/eller publikasjonsuttelling). Forrige budsjettmodellutvalg konkluderte imidlertid med at 100 % av den resultatbaserte uttellingen fortsatt bør gå direkte til avdelingene, jf anbefalingene i avsnittene 4.1 og 4.2. i deres rapport. En andel av basisbevilgningen fra KD. Denne andelen kan fastsettes som et fast kronebeløp eller som en prosentsats av budsjettrammen. En andel av basisandelen som fellesnivået tildeles ved økning i antall studieplasser. Det bør etableres en åpningstildeling for den strategiske komponenten. Størrelsen på denne kan bestemmes med utgangspunkt i tildelinger for Forholdet til komponentene Infrastruktur og Fellestjenester Vår gjennomgang har altså vist at strategisk komponent i dagens modell har en underordnet rolle fordi åpningstildeling (basiskomponent og utdanningskomponent) og forskningskomponent er rettighetsbaserte og budsjetteres før strategiske tildelinger kan vurderes. Men muligheten til å vurdere og fastsette strategisk komponent etter åpningstildeling og resultatkomponenter er også begrenset fordi strategisk komponent finansieres gjennom en andel av den basis (40 %) som tilfaller fellesfunksjoner ved tildeling av en ny studieplass. Den strategiske komponenten blir da vurdert i sammenheng med budsjetteringen av fellesfunksjoner og fellestjenester. En konsekvens av dette er at det fram til nå har vært lite aktuelt å vurdere hvor stor den strategiske komponenten bør være for å sikre et nødvendig handlingsrom. Fellesfunksjoner og fellestjenester er ikke delt i klare kategorier i dagens budsjettmodell. Prosjektgruppa mener det er viktig å synliggjøre disse i egne komponenter i budsjettmodellenslik slik at det blir mulig å vurdere nivå i forhold til de øvrige komponentene i modellen, og også gi grunnlag for eventuell sammenligning og analyse mot andre institusjoner. Med utgangspunkt i at inndeling i kategorier bør være knyttet til kostnadsdrivere og hvilken type mål som kan settes, foreslår prosjektgruppa en inndeling i Infrastruktur og Fellestjenester. Infrastruktur er i all hovedsak realbudsjettert og knyttet til langsiktige forpliktelser som husleiekontrakter, driftsavtaler, drift og vedlikehold og IKT. Fellestjenester omfatter det vi i dag kaller fellestjenester og seksjoners drift. De er også gjenstand for realbudsjettering, men i større grad avhengig av vurdering av tjenestetilbud og -nivå i samhandling med avdelingene. Ut fra dette foreslår prosjektgruppa at Infrastruktur og Fellestjenester blir to av hovedkomponentene i budsjettmodellen. Prosjektgruppa har også vurdert det forrige budsjettmodellutvalgets forslag om fellesfunksjonene og konkludert med at prosjektet vil anbefale en videreføring av forslagene utvalget har fremmet om denne delen av modellen. 4.5 Midler til strategiske tiltak - nivået i 2012 og alternative nivåer Samlet beløp for strategiske midler i 2012-budsjettet er kr. 46,6 mill. Vi så i tabell 15 at dette i 2012 omfattet 16 mill. til posten stipendiater og en residual rest på 22 mill. Dersom man ser dette i forhold til bevilgningen fra KD, viser tabellen at de strategiske midlene i årsbudsjettet for 2012 utgjør 6,45 % Høringsunderlag Side 27

29 HiST 2012 Endring av budsjettmodell av totalbudsjettet. Dersom det er et behov og et mål å øke denne andelen, viser tabellen eksempler på beløpsmessig effekt dersom %-andel økes til hhv. 8% og 10 %. Pr Mål eks. 1 Mål eks. 2 Element I budsjett I budsjett I budsjett Strategisk komponent i% 6,45 % 8,00 % 10,00 % Beløp / kr Økning fra Eksemplene er er med for å illustrere dynamikken i modellen. Hvis det blir fastsatt mål om andel i forhold til totalbudsjettet, vises de beløpsmessige konsekvensene og altså finansieringsbehov. Dette må da vurderes i forhold til de øvrige modulene i modellen for å se hvilke av de øvrige moduler som kan / må avgi midler for å øke strategisk modul. De langsiktige strategiske avsetningene som ligger i balansen utgjør pr kr. 31 mill. For 2012 benyttes deler av dette (ca. kr.6 mill.) til å finansiere strategiske aktiviteter og tiltak som er planlagt og budsjettert i Dette er da midler som forbrukes i 2012, og den disponible avsetningen reduseres fra 31 mill. til 26 mill. Tabellen under illustrerer eksempler på beløpsmessige konsekvenser hvis det fastsettes mål om økning eller reduksjon av avsetningenes størrelse, her i forhold til årlig bevilgning / tildeling fra KD: Pr Mål eks. 1 Mål eks. 2 Mål eks. 3 Mål eks. 4 Element % av tot.budsj % av tot.budsj % av tot.budsj % av tot.budsj % av tot.budsj Strategiske avsetninger i balanse 3,46 % 5,00 % 8,00 % 2,00 % 1,00 % Beløp / kr ,15 57,84 14,46 7,23 Økning fra ,15 32,84-10,54-17,77 Bevilgningen for 2012, kr. 723 mill. er også her benyttet som utgangspunkt for beregningen. Eksempel 1 og 2 viser beløpsmessig økning dersom det er et mål å øke de strategiske avsetningene i balansen. Eksempel 3 og 4 viser beløpsmessig reduksjon dersom det besluttes å anvende en del av de avsatte midlene. Eksemplene er også her med for å illustrere dynamikken i modellen: Hvis det fastsettes mål om andel i forhold til totalbudsjettet, vises de beløpsmessige konsekvenser og ev finansieringsbehov eller rom for å finansiering av strategisk aktivitet. De langsiktige strategiske avsetningene er ikke å anse som en komponent i budsjettmodellen, men kan være en kilde til finansiering av strategikomponenten for ett eller flere år. Dersom man i et år finansierer strategiske tiltak ved å tilføre den strategiske komponenten midler fra de strategiske avsetningen, vil dette selvsagt redusere avsetningene i balansen tilsvarende. De langsiktige strategiske avsetningene er ikke synlig i dagens budsjettfordelingsmodell, og er i liten grad gjenstand for vurderinger i budsjettprosessene eller i langtidsplaner. Dermed gis det liten mulighet til vurdering i forhold til bruk av midlene. De langsiktige avsetningene bør på denne bakgrunn synliggjøres i modellen, som et delelement i strategisk modul ved siden av budsjetterte midler, som vi benevner strategikomponenten. Høringsunderlag Side 28

30 HiST 2012 Endring av budsjettmodell 4.6 Forslag om strategisk komponent 5. Den strategiske komponenten bør bestå av: Strategiske midler i budsjettet (årlig i kostnadsbudsjettet) (Strategisk komponent) Strategikomponenten bør omfatte alle strategiske formål og tiltak som er forankret i overordnede plandokumenter. Det bør etableres en åpningstildeling for strategikomponenten. Denne fastsettes med utgangspunkt i 2012-budsjettets nivå. Det bør etableres inngangsverdi / åpningstildeling for komponenten for fellestjenester. Denne fastsettes med utgangspunkt i 2012-budsjettets nivå. 6. De Strategiske avsetninger i balansen bør synliggjøres i modellen, og vises i tillegg til de strategiske midler som er tilført i budsjettåret. 7. Nivå og beløpsmessige størrelser bør være gjenstand for vurdering, og det bør fastsettes mål innenfor planperioden i henhold til de strategiske målsetninger som høgskolestyret fastsetter for planperioden: a) Uttelling for SPE-produksjon (i dag 100 % til produserende enhet) b) Basis ved tildeling nye studieplasser (i dag 60 / 40 mellom avdeling og HA) Finansiering av den strategiske komponenten og sammenhengen mellom strategisk komponent og de øvrige komponenter beskrives og drøftes i kapittel 5. På bakgrunn av drøftingen foreslås ikke forslagene 18 og 19 fra rapport videreført, da disse forslagene begrenser dynamikken og fleksibiliteten i budsjettmodellen som helhet. 4.7 Høringstema strategisk komponent Vi ber høringsinstansene drøfte og gi en vurdering av en egen strategisk komponent i ny modell, som beskrevet i kapittel 4. Besvarelsen forankres i følgende momenter: 1. Prinsipielle synspunkter på strategiske komponent: a) Hvilke muligheter gir en egen definert og synliggjort strategisk komponent? b) Hvilke ulemper kan en slik synliggjøring av strategisk komponent medføre? 2. Høringsinstansens anbefaling. Høringsunderlag Side 29

31 HiST 2012 Endring av budsjettmodell 5 Budsjettmodellen som helhet 5.1 Utfordringer og tilnærming Drøftingene foran i dette notatet har vist at det er sterke sammenhenger mellom ulike komponenter i budsjettmodellen. Felles for komponentene som er behandlet i kapittel 4, Strategikomponenten, Infrastruktur og Fellestjenester er at de må sees i sammenheng med Basiskomponenten til avdelingene (kapittel 3) siden kostnadsdriverne er relatert til nivået på aktiviteten ved avdelingene. Et annet fellestrekk er at dei dagens modell har samme kilde til finansiering: Finansieringen er den delen av basis, i dag 40 %, som ikke går til avdeling ved tildeling av nye studieplasser. De nærmeste årene forventes en økende kostnadsvekst for høgskolen, og dette kan skje uten at vi får en tilsvarende inntektsøkning. Utfordringen er at vekst og tildeling av nye studieplasser fører til kostnadsøkninger på fellesfunksjoner som campus og administrative fellestjenester, spesielt studieadministrative tjenester. Med dagens inntektsfordelingsmodell fordeles inntektene av en fullfinansiert studieplass slik: Tabell 14. Avdeling Fellesfunksjoner Basis fra første år 36 % (60 % x 60 %) 24 % (60 % x 40 %) SPE-uttelling 2 år etter studiet er etablert 40 % (100 % av 0 % utdanningsuttelling) SUM 76 % 24 % En fordeling på 76 % til avdelingene og 24 % til fellesfunksjonene samsvarer nødvendigvis ikke med fordelingen av kostnader, spesielt ikke når økningen i studieplasser medfører store endringer i infrastruktur og øvrig campusrelatert kapasitet (for eksempel bibliotek og studietjenester). Dette vil sannsynligvis være bildet og en betydelig utfordring for HiST de kommende år, med mindre det bevilges særskilte midler til campusutvikling. Dagens budsjettmodell ved HiST er sannsynligvis ikke fleksibel og dynamisk nok til å håndtere disse utfordringene, da svært mye av høgskolens samlede budsjetter er bundet i en rettighetsmodell hvor de historiske åpningstildelinger videreføres fra år til år. Det vil også bli en betydelig utfordring å finansiere strategiske tiltak for å gi høgskolestyret og rektor et strategisk handlingsrom uten at det går på bekostning av fellestiltak og fellestjenester ut til avdelingene. På bakgrunn av dette har prosjektgruppa gjort en overordnet kartlegging og sett på hvordan øvrige sammenlignbare institusjoner har løst dette. Vi har innhentet informasjon fra utvalgte institusjoner og sett på om det er andre som har en modell som er bedre tilpasset våre behov og krav enn det vi har ved HiST i dag. Hovedtrekkene i denne kartleggingen er følgende: - Ingen institusjoner har like modeller - De fleste har KDs finansieringsmodell som utgangspunkt, men har egne varianter for intern fordeling - Én institusjon har en helt annen tilnærming og har basert sin modell på aktivitetsbasert prising og fordeling Tidlig i kartleggingsfasen ble det klart at Høgskolen i Bergen var den institusjonen som var mest sammenlignbar med HiST, og at elementer ved deres budsjettfordelingsmodell kan være relevante og aktuelle for vurdering hos oss. Vi har derfor sett spesielt på deres modell og hatt denne som et utgangspunkt når vi har utviklet vårt forslag til modell for HiST. Høringsunderlag Side 30

32 HiST 2012 Endring av budsjettmodell 5.2 Oppsummering og illustrasjon av ny helhetlig modell Prosjektgruppas forslag til ny modell er presentert på overordnet nivå tidligere i dette notatet: Moduler Strategisk Basis Resultat Komponenter 1. Strategiske midler 2. Infrastruktur (fellesfunksjoner) 3. Fellestjenester 4. Basis til avdelingene 5. Utdanning 6. Forskning Kapittel 3 drøftet Basiskomponenten til avdelingene og Utdanningskomponenten, og kapittel 4 drøftet Strategikomponenten, Infrastruktur og Fellestjenester. Den siste komponenten, resultatkomponenten Forskning, ble vedtatt av høgskolestyret i juni Modellen med sine 6 komponenter kan illustreres gjennomfigur 2 på neste side. Komponentene i modellen er markert med røde «bobler» fra 1 6. De blå boblene illustrerer at komponentens relative andel (i %) av HiSTs totale budsjett kan synligjøres og målsettes. 1. Strategisk komponent Den strategiske komponenten er markert med grønt. Grønn boble under den strategiske komponenten, «Strategiske avsetninger i balansen», er ikke en del av den strategiske komponenten, men tas med for å synliggjøre nivå og størrelse på avsetningene. Særtildelinger er ikke en egen komponent, men er tildelinger til avdelingene fra den strategiske komponenten. 2. Komponenten Infrastruktur Infrastruktur er fellesfunksjoner som bygningsdrift og IKT. 3. Komponenten Fellestjenester Fellestjenester dekker fellestjenester og seksjonenes drift. 4. Basiskomponenten til avdelingene Dagens åpningstildeling er dekomponert i to elementer, Utdanningskomponenten (resultatkomponent) og Basiskomponenten til avdelingene. Beregningen av basiskomponenten skjer ved valg av ett av alternativene 1, 2 eller 3 i kapittel 3, som da blir inngangsverdien på basiskomponenten til avdelingene per Utdanningskomponenten Utdanningskomponenten er den andre delkomponenten som er beregnet i dagens åpningstildeling. 6. Forskningskomponenten Forskningskomponentene er vedtatt av høgskolestyret i juni Høringsunderlag Side 31

33 HiST 2012 Endring av budsjettmodell Figur 2 Ny budsjettfordelingsmodell for HiST Høringsunderlag Side 32

34 HiST 2012 Endring av budsjettmodell 5.3 Satsene på komponentene er justerbare En viktig premiss i ny modell er fleksibilitet og dynamikk for å møte og håndtere de framtidige utfordringene for høgskolen. Prinsippet om å endre og justere satsene på komponentene i modellen er en sentral mekanisme for å sikre fleksibiliteten. Prosjektgruppa har derfor ikke tatt stilling til størrelsen på satsene i modellen. Vi mener vedtak om prinsipper og oppbygging av modellen må behandles adskilt fra fastsettelse av nivåer på komponentene, som bør vurderes jevnlig som en del av høgskolens plan- og budsjettprosesser. Gjennom muligheten til å endre satsene i henhold til utfordringer og strategiske valg, representerer modellen et styringsverktøy som kan benyttes aktivt uten at det er behov for å endre selve modellen. Dette gjør det mulig å sikre at finansiering av tiltak er i samsvar med kostnadsutviklingen. Modellen gir høgskolestyret et betydelig større handlingsrom enn tilfellet er i dag hvor det meste av midlene som tildeles fra KD er bundet i en rettighetsmodell. Høgskolestyrets vurdering av satsene som skal anvendes i en planperiode bør settes i forhold til følgende hovedpunkter: - Strategiske valg og beslutninger - Måloppnåelse på resultater i resultatkomponentene og i måltavle - Kostnadsutvikling i planperioden, samsvar mellom finansiering / inntektsstrøm og kostnadsdrivere. Satsene bør være gjenstand for justeringer og ikke store endringer som reduserer forutsigbarhet for de enkelte enheter ved høgskolen. Hyppigheten av endringer bør vurderes, og det bør vurderes om justeringene skal skje årlig eller innenfor en definert periode over flere år. Det kan være aktuelt å vurdere dempningstiltak som for eksempel prosentgrenser for hvor stor økning eller reduksjon det kan være i en komponent fra år til år eller innenfor en periode på et bestemt antall år. Hierarki og prioritering mellom komponentene bør også vurderes. Det tidligere budsjettmodellutvalget som leverte sin utredning i 2011, anbefalte for høgskolestyret flere vedtakspunkter som høgskolestyret ikke fattet beslutning på, men hvor det ble henvist til videre arbeid med basis- og strategikomponenten i modellen. I forhold til ny helhetlig modell som er drøftet i dette notatet, kommer en del av vedtaksforslagene fra det tidligere utvalget i motstrid eller konflikt med prinsippene som legges til grunn for den nye modellen. Motstriden består i at vedtaksforslagene inneholder forslag om faste satser som skal benyttes på komponentene i modellen. På bakgrunn av dette foreslås ikke det tidligere utvalgets vedtakspunkter 3, 4, 7, 18, og 19 videreført, da forslagene er utformet som faste satser uten åpning for årlige vurdering eller justeringer. 5.4 Mulighetene i ny modell Prosjektgruppas begrunner forslaget til ny budsjettmodell med følgende: Modellen er transparent og har en prinsipiell og logisk oppbygging basert på KDs finansieringsmodell. Høgskolestyret kan fastsette mål og vurdere de ulike komponenters forholdsmessige andel av total budsjettramme, og iverksette tiltak og aktiviteter for å nå målsettingene. Høgskolestyret får større innflytelse på budsjettfordelingen og økt mulighet til å gjøre strategiske valg med påfølgende aktiviteter og tiltak. Høringsunderlag Side 33

35 HiST 2012 Endring av budsjettmodell En større andel av høgskolens budsjett er med i vurderingen og aktuell for finansieringen av tiltak i henhold til strategiske mål og beslutninger. Modellen gir fleksibilitet til å endre satsene for fordeling av basis mellom avdelingene og fellesfunksjonene for å tilpasse inntektsstrømmene til kostnadsdriverne. Modellen er fleksibel og komponentenes relative størrelser kan påvirkes ved å endre parametere / satser i de enkelte komponenter: o Satser for fordeling ved nye studieplasser o Satser ved uttelling for SPE-produksjon o Kostnadsdrivere i fellesfunksjoner o Vurdering av tjenestenivå / behov Større bevissthet rundt kostnadsdrivere og sammenhenger mellom tjenestetilbud, tjenestenivå og kostnader for fellestjenester / fellesfunksjoner. Dette er momenter vi vil holde fram som muligheter, selv om det kan hevdes at noe av dette kan oppleves som mindre forutsigbart i forhold til dagens modell. Hvis vi legger tall fra HiSTs budsjett for 2012 inn i den nye modellen, får vi en fordeling som vist i tabell 16. Tabell 16. HiST Budsjett 2012 Komponenter Modul Avdeling Sentralt Sum HIST 1. Strategiske midler Strategisk 9 2 % % 46 6,31 % 2. Infrastruktur (bygg + ikt) Basis 0 % % ,85 % 3. Fellestjenester Basis 0 % % ,75 % 4. Basis til avdelingene Basis % 0 % ,08 % 5. Undervisning Resultat % 0 % ,53 % 6. Forskning Resultat 15 4 % 3 1 % 18 2,48 % Total % % % I dagens modell er går 100 % av resultatkomponentene til avdelingene som har oppnådd resultatene. Modellen gir mulighet for at også de resultatbaserte komponentene kan være en del av vurderingen, ved for eksempel å vurdere fordeling /andelen av resultatbasert uttelling. De øvrige komponentene (1 til 4) må sees i sammenheng og vurderes i relasjon til hverandre. Vurderingen bør inkludere: - Strategiske målsetninger - Realbudsjettering av campus- og andre infrastrukturkostnader - Tjenestetilbud og tjenestenivå for fellestjenester og avdelinger - Effektivitetskrav til fellestjenester og administrasjon ved avdelinger Ved å sette prosentvise målsetninger for de ulike komponentene, kan styret i større grad enn i dagens modell påvirke utviklingen ved høgskolen. Økes målet for en av komponentene i modellen, blir det en diskusjon rundt hvilken av de øvrige komponentene som må redusere for å dekke opp for økningen. Dette vil medføre en realitetsvurdering av tjenester, kostnadsdrivere og kostnader som inngår i de ulike komponentene, og som må sees i sammenheng med hverandre. Virkemidler kan da være: - Omfordelinger / omprioriteringer - Aktiv bruk av satsene ved fordeling av basis ved tildeling av nye studieplasser Det er viktig å presisere at dette også gir rom og fleksibilitet for å prioritere å øke basiskomponenten til utvalgte utdanninger eller avdelinger basert på strategiske vurderinger. Høringsunderlag Side 34

36 HiST 2012 Endring av budsjettmodell 5.5 Forslag om budsjettmodellen som helhet 7. Forslag til ny modell overordnet nivå: Moduler Strategisk Basis Resultat Komponenter 1. Strategiske midler 2. Infrastruktur (fellesfunksjoner) 3. Fellestjenester 4. Basis til avdelingene 5. Utdanning 6. Forskning 8. Satser for de ulike komponentene og for fordeling mellom komponentene i modellen blir en del av den årlige budsjettbehandlingen i høgskolestyret. 5.6 Høringstema budsjettmodellen som helhet Vi ber høringsinstansene drøfte forslaget til den nye modellen som er beskrevet i dette notatet og forankre besvarelsen i følgende momenter: 1. Prinsipielle synspunkter på den foreslåtte modellen med komponentene 1 6 i: a) Hvilke muligheter gir en slik modell? b) Hvilke ulemper kan en slik modell medføre? 2. Høringsinstansens anbefaling. Høringsunderlag Side 35

37 Vedlegg 2 Høringssvar ny budsjettfordelingsmodell Dette notatet inneholder høringssvarene om revidert budsjettfordelingsmodell ved HiST, som kom inn i forbindelse med høringsrunden som ble gjennomført i perioden Først gis en oversikt over høringssvar per tema fra avdelingene og fra andre instanser. Deretter gjengis høringssvarene i sin helhet. Oversikt høringssvar per tema avdelingene I det følgende oppsummeres i grove trekk avdelingenes høringsinnspill, delt på 3 avsnitt: 1. Basiskomponenten, 2. Strategisk komponent og 3. Budsjettmodellen som helhet Avdelingene har i varierende grad besvart høringsspørsmålene eller gitt anbefalinger på ulike tema. Tabellen under er en samling av det som er klare anbefalinger eller kan tolkes som anbefalinger. Skjematisk oversikt over anbefalingene fra avdelingene Basiskomponenten: AFT Tilslutning til alternativ 3, med forbehold om forsiktig implementering. AHS Støtter klart alternativ 1. AITel Konkluderer klart med alternativ 1. ALT En variant av alternativ 3 med finansiering gjennom HiSTs langsiktige avsetninger. ASP Anbefaler at en gjennomfører alternativ 3: Prinsippmodellen med nivågrense. TØH Full støtte til alternativ 1 med gradvis innføring over 3 år. Strategisk komponent: AFT Ja til strategisk komponent, men bekymret for omfang. AHS Støtter forslaget, men maner til nøkternhet mht størrrelse. AITel Forstår behovet for strategisk komponent, men er skeptisk til volum og økt byråkrati. ALT Er positiv til en egen strategisk komponent, men mener den bør finansieres som i dag, ved en reduksjon av basistildelingen til fellestjenester og infrastruktur. ASP Skeptisk til egen strategisk komponent. Hvordan skille mellom strategiske tiltak og naturlig fornyelse? Strategisk komponent bør ikke være stor. TØH Støtter at strategiske satsinger skilles ut som egen komponent, men denne bør ikke økes, men holdes på dagens nivå. Budsjettmodellen som helhet: AFT Svarer ikke direkte på spørsmål om helhetlig budsjettmodell, men uttrykker sterkt bekymring for at den operative driften blir stående som salderingspost. AHS Slutter seg til forslaget til budsjettmodell som helhet, men støtter ikke at alle satser for de ulike komponentene og for fordeling mellom komponentene i modellen skal være gjenstand for årlig revisjon. AITel Mener forslaget fører til en forskyvning med mindre til avdelingene, som er negativt, og mener årlig endring av parametre gir uforutsigbarhet. ALT ASP TØH Svarer ikke direkte på spørsmål om helhetlig budsjettmodell, men presiserer at dagens ordning der 100% av den resultatbaserte komponenten tilfaller avdelingene direkte, må videreføres. Svarer ikke direkte. Uttrykker skepsis knyttet til at det blir mindre til primæroppgavene, men dette kan være akseptabelt ved tilstrekkelig utvikling av støttefunksjoner. Vurderer budsjettmodellen som helhet som god, men støtter ikke at satsene skal endres over tid. 1

38 1 Basiskomponenten 1. Argumenter for og imot denne modellen hvor prinsippene følger dagens finansieringsmodell fra KD a) Hovedkriteriet er antall studieplasser finansiert fra KD, pr. kategori pr. avdeling b) Satsene tar utgangspunkt i KDs satser for finansiering innenfor hver utdanningskategori AFT: a) Støtter studieplasser som hovedkriterium. Det gir et forutsigbart og transparent uttrykk for hva som ligger til grunn for HiSTs basistildeling. b) Er i utgangspunktet positiv til bruk av KD-kategoriene dersom de reflekterer det respektive kostnadsnivå. Det er et robust kriterium, som er allment gjenkjennbart fra KDs tildelingsmodell. AHS: Dagens kategorier gjenspeiler imidlertid ikke kostnadsnivået for ingeniørutdanning. Dette arbeides det nasjonalt for å endre. Det må tas hensyn til budsjettmessige forskjeller som bevisst er lagt inn i tiden før 2002, men som ikke lenger kan dokumenteres. For AFT kan vi anta at en ikke uvesentlig del av en tilsynelatende «for høy» basistildeling, er knyttet til et permanent behov for o o investering/utskifting av utstyr knyttet til undervisning og forskning høyer lærertetthet i forbindelse med labundervisning enn i vanlig klasseromsundervisning HiST må også ivareta de begrensninger som infrastruktur legger på de enkelte avdelinger. Dette er ting som ikke ivaretas av KDs priskategorier. Ansvaret for å vurdere institusjonens egenart i den interne ressurstildelingen ser ut til å bli skjøvet bort gjennom forslaget fordi KDs satser brukes ukritisk. a) Slutter seg til studieplasser som hovedkriterium. Fordeling av basis til avdelingene ut fra studieplasser blir et særlig riktig prinsipp i en organisasjon hvor de store infrastrukturkostnadene knyttet til leie og drift av bygg ikke ligger i avdelingsbudsjettene, men hvor den desidert største del av avdelingsbudsjettene nettopp skal brukes til utdanning av et visst antall studenter. b) Slutter seg til bruk av KD-kategoriene. Vanskelig å se noe alternativ, mangler grunner til å operere med en annen inndeling enn KD når tilnærmingen er prinsippiell og ikke et mer eller mindre godt tilpasset utgiftsnivå. Det er usikkert om KDs kategorier fullt ut tar høyde for kostnader til utstyr ved høgskolens teknologiske utdanninger, og det kan være behov for en egen utstyrskomponent i hvis basis etter hvert blir fordelt etter prinsippmodellen, alternativ 1. AITeL: a) Svarer ikke direkte, men slutter seg implisitt til studieplasser som hovedkriterium. Dette gir transparens. Bruk av annet enn SPE må forklares og tallfestes. 2

39 b) Svarer ikke direkte, men slutter seg implisitt til bruk av KD-kategoriene. Dette gir transparens. Bruk av annet må forklares og tallfestes. I dagens situasjon tilpasser avdelingene kostnadsnivå og utdanningskvalitet til tilgjengelige ressurser. o Kullstørrelse er av større økonomisk betydning enn annet nevnt i utredningen og en tilleggsstørrelse som vil kunne opprettholde gjennomsiktigheten. ALT: a) Er enig i antall studieplasser som et grunnelement. b) Er enig i at KDs finansieringskategorier som et grunnelement. Imidlertid har ALT og andre utfordringer skapt av at de nasjonale krav til utdanningene ikke samsvarer med tildelingen utdanningen utløser (kategoriplassering). HISTs interne fordelingsmodell må derfor finne løsninger på denne utfordringen enten ved å gi tilleggsbevilgninger til de avdelingene som har spesielt høye kostnader, eller ved å beregne basisbevilgningen på annet grunnlag enn studenttall. ASP: a) ASP mener at basisbevilgningen bør være basert på en aktivitetsmodell, men det bør også være rom for å se at ulike studier har ulike kostnadselementer som kan gi store utfordringer ved gjennomføringen. b) KDs satser for kategorisering av ulike studier oppleves i noen tilfeller som lite relevante. Det vil være forskjeller i kostnadene for å gjennomføre ulike studier der antallet studenter kan variere, støttefunksjonene kan være forskjellige og særlige krav til oppfølging i praktiske studier regulert i rammeplanene kan variere. Det bør åpnes for å vurdere særlige forhold som påvirker kostnadselementene for gjennomføring av ulike studier ved å gi kompensasjon ved tildelingen av midler. TØH: a) Slutter seg til studieplasser som hovedkriterium. Antall studieplasser er en objektiv størrelse som også er grunnlag for basisbevilgning til HiST fra KD. Vi oppfatter det derfor som legitimt at denne størrelsen benyttes også i vår lokale budsjettfordelingsmodell når det gjelder fordeling av basis. Dette gir også lav finansiell risiko for HiST. (Et argument mot bruk av KD-finansierte studieplasser, er at enkelte avdelinger i forståelse med HiSTs ledelse har økt opptak utover KD-finansierte studieplasser, under den forutsetningen at plassene ville finansieres over tid. Når det ikke har skjedd, betyr den foreslåtte modellen at denne mangelen på basisfinansiering sementeres.) b) TØH støtter forslaget om å bruke KDs satser. En av de store svakhetene ved eksisterende basisfordeling er at den bygger på dårlig dokumenterte og til dels ubegrunnede forskjeller i pris per studieplass. Dette oppfatter vi som bakgrunnen for at modellen for fordeling av basisfinansiering nå revideres. Satsene fra KD er det beste (og eneste) grunnlaget vi har for å differensiere budsjett knyttet til aktivitet ved de ulike avdelingene. Satsene er velkjent i universitets- og høgskolesektoren og innehar derfor legitimitet i avdelingene. Satsene og plassering av utdanningene i kategorier vedlikeholdes og besluttes i KD, noe som gjør at en unngår unødvendige transaksjonskostnader knyttet til vedlikehold av modellen lokalt. Siden disse satsene også er grunnlag for HISTs budsjett, innebærer bruk av satsene lokalt ingen finansiell risiko for HIST. 3

40 2. Argumenter for og i mot alternative metoder for gjennomføringen av en slik prinsippmodell. 1. Alternativ 1: Prinsippmodellen: Full implementering av prinsippmodellen 2. Alternativ 2: Prinsippmodellen med skalering: Delvis implementering av prinsippmodellen 3. Alternativ 3: Prinsippmodellen med nivågrense: Justering/omfordeling slik at alle avdelinger har minimum 60 % basisandel. AFT: Alternativ 1: AFT kan ikke gå for et rendyrket alternativ 1 og viser til historiske forskjeller fra før 2002, som «er bevisst lagt inn, men som ikke lenger kan dokumenteres» (diskuterer her kategorier og resultat for AFT, se mer under pkt 1 i deres uttalelse). Alternativ 2: Er bare en middelvei hvor prosenter er skjønnsmessig satt som vil føre til misnøye. AFT avviser denne mellomløsningen. Alternativ 3: Anbefaler ikke dette, men kan slutte seg til en variant hvor basis legges på minimum 60 %. «Varianten» dreier seg om gradvis innføring, som sørger for at de avdelinger som i dag ligger over dette nivået holdes uendret. AHS: Alternativ 1: AHS støtter alternativ 1; full implementering av prinsippmodellen. AHS støtter at dette innføres gradvis. Høringsutkastets forslag om å bruke KDs tildelinger til lønns- og priskompensasjon støttes. Endringen vil dermed gjennomføres over lang tid med alle muligheter for nødvendig organisasjonsutvikling/tilpasning. Argumenter for dette: Først og fremst høringsnotatets argument om at «beregningen er transparent og logisk og lik for alle avdelinger». Det kan også være av betydning at modellen legger til rette for «flytting av kapasitet» og «samarbeid mellom avdelingene». AHS peker på høringsutkastet ser et motargument mot alternativ 1 i at «endringene er nødvendigvis ikke i tråd med politisk fokus eller strategiske mål ved HiST», og legger til grunn at de helse- og sosialfaglige utdanningene ved AHS er like strategisk viktige for HiST som høgskolens øvrige utdanninger. Det politiske fokuset vil kunne variere, men stortingsmeldingen om utdanninger for velferdstjenestene samt ny lovgivning kan nevnes som indikatorer på at utdanningene er gjenstand for politisk oppmerksomhet. Et annet motargument i høringsnotatet mot alternativ 1 handler om utstyrsinvesteringer, se AHS-punktet om kategorier foran. (AHS gir i dette avsnittet en liten utredning om å styre etter prinsipper eller tilvendt utgiftsnivå og håndtering av mindreforbruk/merforbruk gjennom omtale av økonomien til AHS.) Alternativ 2 og Alternativ 3: Peker her på høringsnotatets argument om at «prinsippene om likhet mellom avdelingene svekkes» og føyer til at dagens fordeling har eksistert over flere år, og at det derfor lenge har eksistert ulikheter / skjevheter som også kan tallfestes i form av aggregerte beløp. «Dette er selvsagt noe som ligger i historien som et avsluttet kapittel, men det er etter vår mening et moment som 4

41 problematiserer en gjennomføring av modeller som ikke en gang har som ambisjon å gradvis innføre likhet i framtida». AITeL: Alternativ 1: Dette legger opp til en likebehandling av avdelingene, og avdelingen tror dette vil bidra til at avdelingene kan få samme arbeidsvilkår for å drive undervisning og FoU.En slik modell vil rette opp skjevheter og være gjennomsiktig. Alternativ 2 og Alternativ 3: Ulikheter mellom avdelinger i dag viser at avdelingene tilpasser kostnadsnivå og utdanningskvalitet til de tilgjengelige ressursene. Begge disse alternativer «beholder begge elementer av den tidligere ugjennomsiktige modellen. Dette bør ikke videreføres. Dersom andre komponenter enn SPE og finansieringskategorier skal benyttes må det være forklart og tallfestet på en slik måte at det er mulig å forholde seg til slike finansieringsbidrag. Det blir ellers umulig å forholde seg til dette over tid hvor skiftende argumenter kan brukes for å opprettholde påviste skjevheter.» ALT: Alle 3 alternativer: Argumentasjon: «Alle de tre foreslåtte alternativene i høringsnotatet fører til at basistildelingen til ALT reduseres så mye at kvaliteten og bredden i utdanningen (både innen teori og praksis) blir betydelig svekket. Dette vil opplagt gjøre ALT og HIST mindre konkurransedyktig i regionen. I tillegg vil en slik beslutning være på kollisjonskurs med samfunnsoppdraget hvor målet er utdanning av flere gode lærere. Reduksjon av basis vil ha alvorlige konsekvenser for ALTs økonomi som er i underskudd allerede. Ser vi bort fra Skrivesenterets virksomhet hadde ALT et regnskapsmessig underskudd i 2011 på kr 4,7 millioner og for budsjettåret 2012 styrer vi mot et underskudd på kr 4,6 millioner. Vi viser ellers til Plan og budsjett (HS-V-045/11), der ALT kommer ut med et underskudd også i Hvis Styret går inn for alternativ 3, slik det er beskrevet i notatet, må de reelle kostnadene knyttet til praksis trekkes ut og kompenseres for på annen måte. Løsning: Variant av alternativ 3 hvor det foreslås å bruke «en minimal andel av av HiSTs langsiktige avsetninger. På den måten kan Styret dekke opp for kostnadene denne varianten medfører og kan vise at HiST tar kategoriheving og nasjonale satsninger på alvor ved å prioritere ingeniør- og lærerutdanning i samsvar med Storting, Regjering og Departement.» ASP: Alle 3 alternativer: Ved valg av alternativ 3 vil alle avdelinger oppnå 60 % basisandel. Dette alternativet vil gi mindre ulemper enn alternativ 1. Metoden er dynamisk og kan brukes over tid for justering mot KDs satser. Det bør åpnes for å vurdere særlige forhold som påvirker kostnadselementene for gjennomføring av ulike studier ved å gi kompensasjon ved tildelingen av midler. 5

42 TØH: Alternativ 1: Dette er et alternativ til skjev fordeling som har ført til at noen avdelinger, som TØH, må drive svært effektivt og har svært mange studenter per lærer. (Dette beskrives nærmere i innspillet.) HiSTs basisfordeling har altså pålagt ulike avdelinger ulike krav til effektivitet, og prinsippmodellen oppfattes som et forsøk på å rette opp dette. Med dette vil HiST pålegge noen avdelinger å finne mer effektive driftsformer, og dette støttes fullt ut. Ingen gode argumenter imot. Full støtte til alternativ 1 med full implementering, men sjølsagt med innfasingsperiode. Alternativ 2 og 3: Dette er hybrider valgt for å redusere behovet for omstilling. Reduserer modellens verdi, effektivitetskravene må være like. Avdelingenes anbefalinger - basiskomponenten AFT Tilslutning til alternativ 3, med forbehold om forsiktig implementering. AHS Støtter klart alternativ 1. AITel Konkluderer klart med alternativ 1. ALT ASP TØH En variant av alternativ 3 med finansiering gjennom HiSTs langsiktige avsetninger (er dette riktig tolket?). Anbefaler at en gjennomfører alternativ 3: Prinsippmodellen med nivågrense. Full støtte til alternativ 1 med gradvis innføring over 3 år. 6

43 Strategisk komponent 1. Prinsipielle synspunkter på strategiske komponent: a) Hvilke muligheter gir en egen definert og synliggjort strategisk komponent? b) Hvilke ulemper kan en slik synliggjøring av strategisk komponent medføre? AFT: Mener dagens budsjettmodell ikke hindrer gruppering av strategiske poster sammen, man kunne allerede innenfor gjeldende modell med små grep fått frem at det var satt av 46,6 mill i 2012 til strategiske avsetninger. AFT har ut fra dette ingen motforestillinger mot at en egen strategisk komponent blir synliggjort i budsjettmodellen. «Tvert i mot,- det styrker prosessen». Drøfting: AFT er bekymret for omfang når nivågrense ikke er satt.»dokumentet foreslår ikke noen nivåer. Bare eksempler på nivåer.» Videre blir det redegjort for AFTs bekymring for evne til fremtidige investeringer og de foreslår at strategisk avsetning til undervisnings- og forskningsutstyr igjen gjøres til en permanent post under strategisk komponent. AHS: Støtter forslaget om en egen definert og synliggjort strategisk komponent finansiert gjennom avsetting av en andel av basisbevilgningen fra KD, i den grad det kreves avsettinger ut over disponering av avsetninger i balansen. HiSTs totale økonomiske ramme tilsier nøkternhet i fastsettingen av komponentens størrelse. Drøfting: Viktige stikkord er synlighet og forutsigbarhet. I dag kan man oppleve uklarhet rundt størrelsen på strategiske midler og hva som egentlig har vært til fordeling. Den foreslåtte modellen vil endre dette i positiv retning. Vi ser ingen ulemper ved synliggjøring av en strategisk komponent som prinsipp. Ulempene kan oppstå hvis de faktisk avsatte beløp blir for store i forhold til at høgskolen har en trang økonomi sett opp mot den store løpende aktiviteten. Uttalelsen drøfter videre forutsetninger om presiseringer/håndtering: o Det er behov for klar avgrensing av hva sentrale midler skal dekke og hva avdelingene selv skal håndtere av strategiske tiltak o Det er vesentlig at prosessen rundt selve tildelingen blir god (effektiv) slik at vi unngår å bruke viktige ressurser på unødige interne prosesser. AITel: Forstår behovet for strategisk komponent, men er skeptisk til volum og byråkratisk utvikling. Drøfting: HS-vedtak om strategiske satsinger må også inneholde vedtak om hvor det skal være reduksjoner når satsingene krever dette. Den modellen som er beskrevet i høringsnotatet (en større strategisk komponent som avdelingene må søke på) vil føre til økt byråkrati og favorisere de som er størst fra før og har bygget opp spesialkompetanse. 7

44 ALT: ALT er positiv til at den strategiske satsning blir skilt ut som en egen komponent, men mener at strategikomponenten bør finansieres som i dag, ved en reduksjon av basistildelingen til fellestjenester og infrastruktur. Drøfting: Egen komponent fører til økt transparens slik at satsningene kan sammenstilles med gjeldende strategi. Bekymring for at utskilling som egen kategori vil føre til en økning av ressurser avsatt til strategiske tiltak på bekostning av primæraktiviteten. Utvalgets forslag om å finansiere strategikomponenten ved å redusere andelen av resultatmidler som tilfaller avdelingene, er ikke overraskende, men uakseptabelt for ALT. ASP: ASP ser det som påkrevet at området strategisk utvikling får større oppmerksomhet generelt, men dette bør nødvendigvis ikke skje gjennom økning av bevilgninger. Dette kan gi uheldige insitamenter Den største utfordringen ved å etablere en synlig strategisk komponent er å vurdere/skille mellom hva som er strategiske tiltak og hva som bør være naturlig fornyelse som bør finansieres over det ordinære driftsbudsjettet. Den strategiske komponenten bør således ikke være stor. Drøfting: Det er svært krevende å definere hva som er strategiske tiltak og hva som er naturlig fornyelse/tilpasning til utviklingen innen et fagområde eller organisatorisk enhets profesjon. En organisatorisk enhets manglende evne til fornyelse/tilpasninger vil over tid kreve tiltak, men det kreves forskjellige løsninger alt etter utfordringenes karakter. De senere årene har vi sett at avsetninger (ubrukte midler) til strategiske formål/karakter har økt fra år til år ved regnskapsavslutningen. Det er i utredningen ikke brukt noe plass til å diskutere hvorfor utviklingen har tatt denne veien. Rektoratets strategiske tiltak bør være definert og nedfelt i plandokumenter før en starter tiltakene og de bør vurderes sammen med enhetens øvrige finansierte tiltak. Uttrykker bekymring for at det blir etablert en stor personalressurs som har til formål å administrere og kontrollere gjennomføringen av strategiske tiltak. Det kan således bli for mye dokumentasjon og byråkrati. TØH: Støtter at strategiske satsinger skilles ut som egen komponent, men denne bør ikke økes, men holdes på dagens nivå (utenom økningen pga at stipendiatene legges inn). Drøfting: En større strategisk komponent gir HiST en sterkere mulighet til å prioritere og tydeliggjøre sine satsinger, men vil føre til at avdelingene i utgangspunktet får tildelt et noe mindre beløp og deretter henvises til å søke om midler En ulempe kan være at avdelingene havner i en tilstand hvor de prioriterer operativ drift, og at utvikling/endring i hovedsak foretas i tilfeller hvor det mottas økonomisk støtte til dette. På det viset er det en fare for at avdelingene får redusert sitt strategiske handlingsrom, og at avdelingenes egne råd/utvalg og strategiprosesser svekkes. Andre ulemper er svekket eierskap og ansvar for strategiske oppbygginger, avdelingens vilje til å videreføre initiativ etter fasen med økonomisk støtte, økte transaksjonskostnader i form av søknadsskriving/evaluering, og konflikter grunnet opplevelse av urettferdighet. HiST bør styre gjennom signaler om hvordan høgskolen skal utvikles, og avdelingene bør utfordres med hensyn på dette. 8

45 Avdelingenes anbefalinger strategisk komponent AFT AHS AITel ALT ASP TØH Ja til strategisk komponent, men bekymret for omfang. Støtter forslaget, men maner til nøkternhet mht størrrelse. Forstår behovet for strategisk komponent, men er skeptisk til volum og byråkratisk utvikling. Er positiv til en egen strategisk komponent, men mener den bør finansieres som i dag, ved en reduksjon av basistildelingen til fellestjenester og infrastruktur. Skeptisk til egen strategisk komponent. Hvordan skille mellom strategiske tiltak og naturlig fornyelse? Strategisk komponent bør ikke være stor. Støtter at strategiske satsinger skilles ut som egen komponent, men denne bør ikke økes, men holdes på dagens nivå. 9

46 Budsjettmodellen som helhet 1. Prinsipielle synspunkter på den foreslåtte modellen med komponentene 1 6 i: a) Hvilke muligheter gir en slik modell? b) Hvilke ulemper kan en slik modell medføre? AFT: AFT svarer ikke direkte, men berører temaet: Anbefaler at infrastruktur og fellestjenester blir en del av basiskomponenten og at rammene som utgangspunkt legges på dagens nivå. Ved den foreslåtte plasseringen av strategisk komponenter i budsjetthierarkiet, og med delvis fravær av rammer på komponentene «Infrastruktur» og «Fellestjenester», er de sterkt bekymret for at den operative driften blir stående som salderingspost. Komponentene Strategisk, Infrastruktur og Fellestjenester kunne vært bearbeidet noe mer. AHS: Slutter seg til forslaget til budsjettmodell som helhet. ( Begrepene fellesfunksjoner, fellestjenester og infrastruktur er ikke presist nok definert.) AHS støtter ikke fleksibilitet i fastsetting av satser: Dette gir en illusjon av frihetsgrad fordi fleksibiliteten er liten pga behovet for forutsigbarhet. Åpner derimot for for diskusjoner og konfliktsituasjoner, mye ressursbruk på årlig argumentering om små endringer. AHS antyder i tillegg en modell hvor fellesfunksjoner osv tildeles en fast prosentsats av basis slik at fellesfunksjonene vil øke/ minske i takt med høgskolens totale økonomi. AITeL: HiST bruker i 2012 mer enn 50 % av budsjettet på bygg og støttetjenester, mens primærvirksomheten, undervisning og forskning får under halvparten av budsjettet. I forslaget ligger det mekanismer og argumentasjon som gjør det enkelt å svekke dette forholdet ytterligere. AITeL er svært bekymret for en slik utvikling. En årlig endring av parametere i modellen vil i tillegg redusere forutsigbarheten når avdelingene skal planlegge sin aktivitet. ALT: ALT svarer ikke direkte, men presiserer at dagens ordning der 100% av den resultatbaserte komponenten tilfaller avdelingene direkte, må videreføres. 10

47 ASP: Etablering av en basisbevilgning til Infrastruktur og Fellestjenester kan bidra til en statisk og konservativ organisasjon der evnen til å bidra som støttefunksjon for primæroppgavene blir svekket. Det bør finnes insitamenter til å forbedre tjenestetilbudet ved å ta i bruk ny teknologi. Det kan se ut som det blir mindre bevilgninger til avdelingene som utfører primæroppgavene. ASP kan akseptere denne utviklingen såframt det utvikles støttefunksjoner til å håndtere denne utviklingen. TØH: Vurderer budsjettmodellen som helhet å være god i den forstand at den er bygd på klare prinsipper, er oversiktelig og transparent. TØH ønsker at budsjettmodellen skal inneholde langsiktighet og forutsigbarhet og støtter ikke at satsene skal endres over tid. En mulig ulempe med modellen er at den resultatbaserte modulen «5. Utdanning» ikke i tilstrekkelig grad stimulererer til økt aktivitetsnivå innenfor dette området. Vi anbefaler at dagens system med at 100 % av uttellingen for utdanningskomponenten (SPE-produksjonen) videreføres. Dette begrunnes med behov for fleksibilitet hos avdelingene for å møte behov for vekst. Avdelingenes anbefalinger Budsjettmodellen som helhet AFT AHS AITel ALT ASP TØH Svarer ikke direkte på spørsmål om helhetlig budsjettmodell, men uttrykker sterkt bekymring for at den operative driften blir stående som salderingspost. Slutter seg til forslaget til budsjettmodell som helhet, men støtter ikke at alle satser for de ulike komponentene og for fordeling mellom komponentene i modellen skal være gjenstand for årlig revisjon. Mener forslaget fører til en forskyvning med mindre til avdelingene, som er negativt,og mener årlig endring av parametre gir uforutsigbarhet. Svarer ikke direkte på spørsmål om helhetlig budsjettmodell, men presiserer at dagens ordning der 100% av den resultatbaserte komponenten tilfaller avdelingene direkte, må videreføres. Uttrykker skepsis knyttet til at det blir mindre til primæroppgavene, men dette kan være akseptabelt ved tilstrekkelig utvikling av støttefunksjoner. Vurderer budsjettmodellen som helhet som god, men støtter ikke at satsene skal endres over tid. 11

48 Oversikt høringssvar per tema SPO og foreninger Utenom avdelingene har det kommet høringsuttalelser fra Seksjon for personaladministrasjon og organisasjonsutvikling (SPO), Forskerforbundet ved HiST (FF), Teknas bedriftsgruppe på HiST (Tekna) og Utdanningsforbundet ved HiST (UF). Dette notatet oppsummerer i grove trekk høringsinnspill fra SPO og foreninger, delt på 3 avsnitt: 1. Basiskomponenten, 2. Strategisk komponent og 3. Budsjettmodellen som helhet Innspillene inneholder i varierende grad svar på høringsspørsmålene eller anbefalinger på ulike tema. Tabellen under er en samling av det som er klare anbefalinger eller kan tolkes som anbefalinger. Skjematisk oversikt over anbefalingene fra andre enn avdelingene Basiskomponenten: SPO Anbefaler videre arbeid med alternativ 3. Er 60 % riktig nivå for laveste grense? FF Sies ikke direkte, men innspillet kan tolkes til at de støtter alternativ 3. Tekna Alternativ 3 er den beste løsningen. UF Avviser alle alternativer. Strategisk komponent: SPO FF Tekna UF SPO støtter innføringen av en strategisk komponent. FF mener budsjettmodellen bør inneholde en strategisk komponent, men at denne bør avgrenses mer nøyaktig (mer mot kjernevirksomheten). Støtter også forslagene om finansiering av komponenten. Positiv til en synliggjøring av en strategisk komponent, men bekymret for at den blir for stor slik at det går ut over driften på avdelingene. Bekymret for at vedtatte prosjekter ikke blir gjennomført. Slutter seg til behovet for en egen strategisk komponent. Budsjettmodellen som helhet: SPO FF Tekna UF SPO støtter høringsgrunnlagets forslag og oppfordrer til vurdering av enkelte av elementene i tråd med egne kommentarer. Foreliggende forslag kommer et godt stykke på vei i å gjøre budsjettprosessene i HiST oversiktlige og forutsigbare, men uenig i fleksible satser. De 6 komponentene i modellen er i utgangspunktet greie. Det bør være resultatkomponent for utdanning og forskning og for fellesfunksjoner. Støtter forslaget om å dele opp budsjettet i de foreslåtte 6 komponentene. 12

49 1 Basiskomponenten 1. Argumenter for og imot denne modellen hvor prinsippene følger dagens finansieringsmodell fra KD c) Hovedkriteriet er antall studieplasser finansiert fra KD, pr. kategori pr. avdeling d) Satsene tar utgangspunkt i KDs satser for finansiering innenfor hver utdanningskategori SPO: c) Støtter dette. d) Støtter dette. Disse prinsippene gir en ryddig og synlig tildeling av basis og vil også synliggjøre og forklare at KDs totale basisbevilgning også skal dekke tjenester som ivaretas gjennom felles administrative tjenester og behovene for sentrale strategiske tiltak. FF: c) Støtter dette. d) Har også dette som utgangspunkt. Tekna: c) Enig i at dette kan være et greit parameter. d) Satsene vil i varierende grad dekke reelle kostnader for de ulike utdanningene, men HiST bør selv være i stand til å vurdere egne lokale forhold og ikke bare å følge KD-satsene slavisk. UF: a) og b) Er uenig. Å gå over til en modell som bygger på dette, krever realvurdering av kostnadsnivået innenfor ulike studier. Avviser forslagene og argumenterer med at de hviler på en feil forutsetning, nemlig at KDs priskategorier fra 2004 representerer en riktig kostnadsberegning i forhold til ulike utdanningsprogram. KD understreket ved etableringen at priskategoriene kun var egnet for fordeling på institusjonsnivå, og at den enkelte høgskole måtte gjøre egne vurderinger av sin interne fordeling. KD har kun brukt kategoriene ved fordeling av nye studieplasser, mens basis ble videreført fra KDs side som en historisk bevilgning. De historiske forskjellene i bevilgningsnivå til ulike studieprogram har til nå vært videreført internt i HiST, og de kan ikke se at utredningen leverer noen realargumenter for å endre den relative fordelinga av midler til ulike studieprogram. Med det menes at det ikke er påpekt verken urimelige forskjeller i studiekvalitet, studentgjennomstrømning eller de ansattes arbeidsvilkår som tilsier en slik flytting av midler. Argumentet om transparens, som ivaretas ulikt av de tre alternativene, blir et formalargument i denne sammenhengen. 13

50 2. Argumenter for og i mot alternative metoder for gjennomføringen av en slik prinsippmodell. 4. Alternativ 1: Prinsippmodellen: Full implementering av prinsippmodellen 5. Alternativ 2: Prinsippmodellen med skalering: Delvis implementering av prinsippmodellen 6. Alternativ 3: Prinsippmodellen med nivågrense: Justering/omfordeling slik at alle avdelinger har minimum 60 % basisandel. SPO: Alternativ 1: Dette er en rendyrket og transparent modell som innebærer aksept for «KDs nasjonale fasit», men spørsmålet er om dette representerer en riktig kostnadsvurdering som også kan gjøres gjeldende lokalt ved den enkelte høgskole, i en gitt situasjon i en bestemt periode? Videre: «Dette alternativet er også relativt radikalt ift effekt av økonomisk omfordeling mellom avdelingene, og det reiser straks behov for å finne fram til dempende mekanismer som kan anvendes i en lengre overgangsfase. SPO vil peke på at omlegginger i form av nedskjæringer i et slikt omfang også kan føre til at en eller flere avdeling som blir berørt, reelt og formelt havner i en omstillingsfase, noe som medfører et arbeidskrevende fokus på forhold som i liten grad fremmer arbeidsglede og utviklingsenergi.» Alternativ 2: Er en variant av et aktuelt dempingstiltak som kan anvendes i implementeringen av alternativ 1. Innebærer en tilsløring: Hva skulle være grunnlaget for en viss prosentsats her? Alternativ 3: Dette er en moderert og samtidig dynamisk tilnærming til det å finne fram til en transparent og begrunnet fordeling av avdelingenes basisfinansiering. Det sikrer et solidarisk grunnlag for alle avdelingers basisfinansiering, noe som er viktig i tider hvor studenttall og tilførsel av nye studieplasser kan svinge mye. Begrepet «minimums-finansiering» bør kunne erstattes med for eksempel «startbevilging/grunnbevilgning?». SO anbefaler videre arbeid med alternativ 3. Er 60 % riktig nivå for laveste grense? (Om språkbruk mm: Begreper som «likebehandling» og «rettferdighet» i budsjettmodeller er svært vanskelige størrelser å forholde seg til. Avdelingenes behov for og bruk av sentralt finansierte fellestjenester og infrastruktur vil også kunne variere. Det er derimot behov for å tone ned et perspektiv hvor avdelingenes egeninteresser på alle områder skal stå i et konkurranseforhold til hverandre innad i HiST.) FF: Alternativ 1 og Alternativ 2: Drøfter ikke disse, men sier valg av en av disse krever gradvis innføring over flere budsjettperioder. I overgangsperioden kan en løsning være at nøkkelen 60/40 til hhv avd og HA endres til 65/35. 14

51 Alternativ 3: Mener det må være et mål at alle avdelinger kommer over 60 %, men hvis dette alternativet i realiteten innebærer minimumstildelinger, er FF mot dette. «Allerede nå skisseres 60 % som en makstildeling for tre avdelinger. Gjentatte tilfeller av mindreforbruk tilsier at 40 % avsatt til fellesformål er for høyt. Særlig godt ser en dette ved avdelinger som opplever for knappe ressurser til undervisning.» Tekna: Alternativ 1: Enig i høringsunderlagets argumenter imot. Alternativ 2: Virker som en «kvasiløsning» som er vanskelig å forstå og argumentere for prinsippet bak. Alternativ 3: Alternativ 3 er den beste løsningen. Enige i at noen av avdelingene trenger å løftes noe med hensyn på basisbevilgning og 60 % er en grei start. Om noen avdelinger dermed må ta kutt, bør vurderes nærmere. Spesielt siden utdanning av ingeniører og lærere er nasjonale satsningsområder, vil det være et merkelig signal å kutte i disse utdanningene. UF: Avviser alle alternativer. Anbefalinger - basiskomponenten SPO Anbefaler videre arbeid med alternativ 3. Er 60 % riktig nivå for laveste grense? FF Sies ikke direkte, men innspillet kan tolkes til at de støtter alternativ 3. Tekna UF Alternativ 3 er den beste løsningen. Avviser alle alternativer. 15

52 Strategisk komponent 1. Prinsipielle synspunkter på strategiske komponent: c) Hvilke muligheter gir en egen definert og synliggjort strategisk komponent? d) Hvilke ulemper kan en slik synliggjøring av strategisk komponent medføre? SPO: SPO støtter innføringen av en strategisk komponent slik høringsgrunnlaget beskriver denne. Drøfting: Gir en aktiv og åpen budsjetteringsprosess med utgangspunkt i de prioriteringene som fremkommer av høgskolens strategiske plan(er). Dette styrker og konkretiserer styrets rolle som strategisk organ for høgskolens utvikling. Ingen ulemper. FF: Støtter forslaget om å innføre en strategisk komponent. Drøfting: Bedre oversikt og synlighet for strategiske satsingsområder. Sikrer at disponering av midler er i tråd med vedtatte satsingsområder. Avdelingene ser lettere hvordan de både hver for seg og sammen vil kunne bruke disse midlene til å styrke eksisterende prosjekter. Ulempene er knyttet til i hvilken grad den vil dra ressurser bort fra høgskolens primæroppgaver: Det er mye mer uoversiktlig å forstå alle elementene som utgjør grunnstammen og hoveddelen av høgskolens oppgaver. FF» vil uttrykke en bekymring for at et styre i sitt 4-årsperspektiv vil synes det er viktigere med større samarbeidsprosjekter enn å tildele ressurser til strategisk utvikling av kjernevirksomheten.» Tekna: Positiv til en synliggjøring av en strategisk komponent Drøfting: Positivt med et større handlingsrom for HiSTs styre Størrelsen på denne komponenten må imidlertid avpasses slik at det ikke går ut over driften på avdelingene. Dagens bemanningssituasjon medfører at flere prosjekter forskyves og utsettes, noe som medfører at prosjektmidler ikke brukes opp. Det er viktig at de strategiske prosjekter som HiST bestemmer seg for å gjennomføre, faktisk blir gjennomført innenfor rimelig tid og med godt resultat. UF: UF slutter seg til behovet for en egen strategisk komponent i budsjettfordelingsmodellen. 16

53 Drøfting: Ligger i dagens modell, men bør synliggjøres bedre. Skal stimulere til ønsket utvikling og må derfor fordeles av høyskolestyre og ledelse i fellesskap. Imidlertid viktig at det også er rom for styring gjennom strategiske midler på avdelingsnivå. Uten slike midler vil ikke den valgte modellen med avdelingsstyre og en dekan med relativt stor autonomi kunne fungere. Anbefalinger strategisk komponent SPO FF Tekna UF SPO støtter innføringen av en strategisk komponent. FF mener budsjettmodellen bør inneholde en strategisk komponent, men at denne bør avgrenses mer nøyaktig (mer mot kjernevirksomheten). Støtter også forslagene om finansiering av komponenten. Positiv til en synliggjøring av en strategisk komponent, men bekymret for at den blir for stor slik at det går ut over driften på avdelingene. Bekymret for at vedtatte prosjekter ikke blir gjennomført. Slutter seg til behovet for en egen strategisk komponent. Budsjettmodellen som helhet 1. Prinsipielle synspunkter på den foreslåtte modellen med komponentene 1 6 i: c) Hvilke muligheter gir en slik modell? d) Hvilke ulemper kan en slik modell medføre? SPO: Forslaget synliggjør hvordan HiSTs økonomiske ressurser fordeles etter klart definerte prinsipper kombinert med dynamiske elementer som er anvendelige også når rammevilkår og behov endres. De periodevise (årlige) vurderinger av satser og strategiske elementer vil måtte håndteres i relativt omfattende prosesser, hvor det er behov for tidkrevende involvering av mange parter. SPO har innspill om begrepsbruk og kategoriseringer for Infrastruktur og Fellestjenester: «Under høringsgrunnlagets framstilling av momenter knyttet til Infrastruktur og Fellestjenester, vil en fra SPOs side knytte følgende kommentarer til begrepsbruk og kategoriseringer: Infrastruktur defineres til å inneholde «langsiktige forpliktelser som husleiekontrakter, driftsavtaler, drift og vedlikehold og IKT». Dette er en definisjon som favner svært vidt. Særlig hvis den skal omfatte tjenester knyttet til bygningsdrift, løpende vedlikehold av lokaler og en uspesifisert «sekkepost» som kalles IKT. Disse siste kostnadselementene bør heller falle inn under Fellestjenester og underlegges den samme realbudsjettering som disse med utgangspunkt i budsjettprosessens vurderinger av tjenestetilbud og- nivå. 17

54 Seksjonenes driftsbudsjetter er etter SPOs vurdering riktig plassert under kategorien Fellestjenester. Seksjonsbudsjettene vil med dette utgangspunktet i vesentlig grad være avhengig av at det skjer en budsjettering som aktivt skiller mellom «fellestiltak» og «seksjonsdrift». Den siste av disse vil i vesentlig grad være dominert av lønn og øvrige personalkostnader for de tilsatte i seksjonene. Det er da viktig at budsjettet for «seksjonsdrift» også gis rom for å inneholde seksjonsinterne strategier for utvikling av tjenestetilbud og kompetanseheving. Seksjonenes øvrige budsjettansvar for Infrastruktur og Fellestiltak vil (og skal) da ikke kunne omdisponeres til seksjonenes egne driftsbudsjetter.» FF: Foreliggende forslag kommer et godt stykke på vei i å gjøre budsjettprosessene i HiST oversiktlige og forutsigbare. Savner en diskusjon av hvordan den foreliggende modellen skal bidra til at avdelingene styrkes i sitt arbeid med stadig forbedring og utvikling på utdannings- og forskningsfeltene, men håper innretningen på strategisk komponent kan siktes mer konkret inn mot også dette feltet. FF ønsker ikke en modell der tildeling til kjernevirksomheten ut over strategisk komponenten «framkommer som et residual». De støtter derfor ikke fleksibilitet i fastsetting av satser, som de mener vil undergrave formålet om forutsigbarhet og oversikt. Resultatkomponenten mener de er et vesentlig incitament for avdelingene, og bør som i dag gå til avdeling. Og i tillegg sier de: «I forslaget til ny modell framgår fellestjenester som en del av basismodellen. Budsjettmodellutvalget ( ) foreslo at også fellestjenester skulle ha tydelige resultatbaserte elementer der dette var mulig. Det er oppsiktsvekkende at man for komponenten fellestjenester ikke vurderer innføring av noen resultatkomponenter, og samtidig reduserer disse for avdelingenes drift.» Og: «Før en ny budsjettfordelingsmodell blir vedtatt, er det nødvendig å legge fram en konsekvensanalyse, spesielt når det gjelder avdelinger som kommer dårlig ut.» Borgesensutvalgets innstilling om lik arbeidbelastning må implementeres ved endret budsjettmodell. Tekna: De 6 komponentene i modellen er i utgangspunktet greie. «I tillegg må det være en resultatkomponent som bidrar til effektivisering av utdanning og forskning. Vi savner noe tilsvarende for fellesfunksjoner.» «Det er viktig at basisbevilgningen er stor nok til at det blir forutsigbarhet over år slik at man kan ha en bemanning som gir god produksjon av studiepoeng og forskningsresultater. Vi stiller også spørsmål ved en automatisk 60/40 fordeling mellom avdelingene og fellesfunksjoner.» Tillegg: Skeptisk til internhusleie. 18

55 UF: Støtter forslaget om å dele opp budsjettet i de foreslåtte 6 komponentene. En slik inndeling av budsjettet kan gi økt forståelse for hvordan høgskolen drives og utvikles. Anerkjenner behovet for å ha en transparent modell og at høgskolestyrets skal kunne bruke budsjettmodellen som et strategisk styringsverktøy, men det er en svakhet ved utredningen at den i liten grad drøfter modellens evne til å skape en økonomisk forutsigbarhet for avdelingene. Det burde vært drøftet hvor store årlige endringer det er mulig å gjøre i fordelingen mellom de ulike komponentene. Etter UFs mening har høgskolestyret strategisk handlingsrom innenfor enhver budsjettmodell, f eks gjennom muligheten for inntrekk av midler i henhold til avdelingenes og seksjonenes andel av budsjettet. Anbefalinger Budsjettmodellen som helhet SPO FF Tekna UF SPO støtter høringsgrunnlagets forslag og oppfordrer til vurdering av enkelte av elementene i tråd med egne kommentarer. Foreliggende forslag kommer et godt stykke på vei i å gjøre budsjettprosessene i HiST oversiktlige og forutsigbare, men uenig i fleksible satser. De 6 komponentene i modellen er i utgangspunktet greie. Det bør være resultatkomponent for utdanning og forskning og for fellesfunksjoner. Støtter forslaget om å dele opp budsjettet i de foreslåtte 6 komponentene. 19

56 NOTAT Saksbehandler: Rolf Krey Dising, Vår dato: Ref.: 2011/1313 Deres dato: Til Kirsti Klokkerhaug Prorektors stab NY BUDSJETTFORDELINGSMODELL VED HIST FRA HØRINGSUTTALELSE FRA AFT 1. Sammendrag AFT anbefaler å benytte en variant av Alternativ 3 hvor de avdelingene som har under 60 % over tid justeres opp til dette nivået. De øvrige avdelingene holdes uendret. AFT anbefaler at HiST synliggjør den strategiske komponenten for å gi styret et strategisk handlingsrom. Størrelsen må imidlertid legges på et nivå, og vurderes økt over tid, slik at den operative drift og produksjon av studiepoeng på avdelingsnivå ikke blir skadelidende. 2. Refleksjoner Det er viktig at HiST med fornuftige intervaller evaluerer sine økonomiske modeller for å sikre at de fungerer formålstjenlig. Samtidig er det viktig at konsekvenser av eventuelle endringer er nøye vurdert. Den pågående evaluering bygger på analyse av historiske data knyttet til studieplasser og KDs kategorier for disse plassene. Dette vil gi et visst bilde av hvordan ressurser kan tildeles de ulike fagområdene, men vil også være befengt med svakheter: Studieplasser og kategorier gir ikke et komplett bilde av historikken, og de intensjoner som eventuelt var knyttet til de ulike utdanningene før fusjonen i 1994 blir ikke ivaretatt. KDs kategorier er relativt grove og gjenstand for betydelig kritikk bl.a. fra ingeniørutdanningene HiSTs eksisterende infrastruktur med de begrensninger den har blir ikke ivaretatt De enkelte avdelingers særegenheter, så som utgifter til praksis, behov for kostbart utstyr til undervisning og forskning, og forkurs gjenspeiles ikke i tilstrekkelig grad. Forkurs er i modellen kompensert med KDs bevilgning, men reelle kostnader til forkurs/realfagskurs overstiger dette. En bør også foreta en vurdering av behovet for justeringer. Er det noen av utdanningene som i dag har problemer med å ivareta sitt samfunnsoppdrag? Er det noen av avdelingene som har en mer ekstravagant ressursbruk enn andre? Hvilke begrensninger vil dagens modell legge på fremtidige behov for organisasjonsutvikling? AFT har i dag en relativt robust økonomi etter omfattende innsparingsprosesser og svært nøktern ressursbruk. Bortfall av EU-tildeling på 8.3 mill. og økt konkurranse om lærekreftene vil være utfordrende for robustheten. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: Web: Telefon: Org.nr.:

57 Vår dato: Vår ref.: 2011/1313 Side 2 av 5 Det mest sentrale punktet blir hvilke konsekvenser en eventuell justering av modellen vil få. Det må forventes at justeringer vil skape et fokus i organisasjonen, som ikke vil være positivt. Samtidig vil en reduksjon i tildelinger til lærer- og ingeniørutdanningen være krevende å forklare i et nasjonalt perspektiv, ettersom de går i mot de nasjonale satsingene på disse områdene. 3. Basiskomponenten 3.1 Prinsipper som følger dagens finansieringsmodell fra KD AFT støtter prinsippet om at hovedkriteriet for basistildeling bør være antall studieplasser gitt av KD. Det gir et forutsigbart og transparent uttrykk for hva som ligger til grunn for HiSTs basistildeling. AFT er i utgangspunktet positiv til tanken om at ulike priskategorier bør danne et utgangspunkt for prissetting av studieplasser dersom de reflekterer det respektive kostnadsnivå. Det er et robust kriterium, som er allment gjenkjennbart fra KDs tildelingsmodell. Dagens kategorier gjenspeiler imidlertid ikke kostnadsnivået for ingeniørutdanning. Dette arbeides det nasjonalt for å endre. Men HiST må også ivareta de begrensninger som infrastruktur legger på de enkelte avdelinger. Dette er ting som ikke ivaretas av KD s priskategorier. To eksempler kan illustrere dette for vår del: AFT må undervise i små og uhensiktsmessige lokaler (f.eks. lab), der muligheten for å ta ut stordriftsfordeler er få. Dette er en begrensning i ressursutnyttelse HiST må kompensere gjennom sin ressursfordeling. Dette er ikke hensyntatt i statsbudsjettets kategorifordeling. Lærertetthet i lab.fag og investeringsbehov er andre elementer som bare delvis er tatt hensyn til i de politisk satte kategorisatsene. AFT (og ASP) underviser HiSTs andel av yrkesfaglærerutdanningen. AFT ivaretar ca 2/3 av undervisningen, men er i modellen kun tildelt 50 % av samlet antall studieplasser. Det resterende antall studieplasser er plassert på NTNU. Ansvaret for å vurdere institusjonens egenart i den interne ressurstildelingen, ligger på den enkelte institusjon. Dette ansvaret kan det se ut til at HiST skyver fra gjennom forslaget, når man ukritisk bruker KDs relativt grove fordelingssatser internt. Dette er vi kritisk til. 3.2 Alternative metoder for gjennomføring av prinsippmodell Av de tre fremlagte modellene, mener vi alternativ 2 må forkastes. Den er en mellomting mellom de to øvrige modellene, og tjener kun formålet om å finne en gyllen middelvei mellom to ytterpunkter. Dette bereder kun grunnen for ytterligere misnøye, ettersom de prosentvise nedskaleringene er skjønnsmessig satt. AFT kan heller ikke stille seg bak et rendyrket alternativ 1. Utvalget er innforstått med utfordringene med hva som historisk ligger inne i den enkelte avdelings basis. Vi tenker da på tiden før 2002, som denne modellen tar utgangspunkt i. I tabell 5 (vedlegg 1) tar man utgangspunkt i dagens fordeling, og trekker ut dagens kjente elementer som skaper budsjettmessige forskjeller mellom avdelingene. Og antar at restbeløpet er basis, som kan refordeles i ny modell. Ved en slik fremgangsmåte overser man de budsjettmessige forskjeller som bevisst er lagt inn i tiden før 2002, men som ikke lenger kan dokumenteres. For AFT kan vi anta at en ikke uvesentlig del av en tilsynelatende «for høy» basistildeling, er knyttet til et permanent behov for investering/utskifting av utstyr knyttet til undervisning og forskning høyer lærertetthet i forbindelse med labundervisning enn i vanlig klasseromsundervisning Dette er behov som det ikke er mulig å dekke opp innenfor kategori E alene. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: Web: Telefon: Org.nr.:

58 Vår dato: Vår ref.: 2011/1313 Side 3 av 5 Slik alternativ 1 er utformet, stilles AFT på linje med eksempelvis TØH hva gjelder disse behovene. Man antar muligens at forskjellen mellom kategori E og F skal dekke dette. Som vi har redegjort for tidligere, er vi uenig i en slik tankegang. Til det er forskjellen mellom kategoriene altfor liten. Ut fra dette kan vi heller ikke anbefale modellens alternativ 1. Alternativ 3 tar til en viss grad opp i seg våre momenter, i det denne tar sikte på at alle avdelinger bringes opp på en basis på minimum 60 %. Dette samsvarer for så vidt med KDs tankegang i sin basistildeling, samtidig som det anerkjennes at de avdelinger som har en høyere basis kanskje har dette av andre årsaker enn det som utredningen har klart å påvise. Utvalget uttrykker dette selv s 21: «Vi finner det imidlertid ikke dokumentert eller sannsynliggjort at de avdelinger som har en basis med oppfyllelse over 60 % har fått for mye, da det vesentligste av tildelingen har skjedd før 2002». Begrepet «fått for mye» kan det settes spørsmålstegn ved. For mye ifht. hva? Muligens ifht. en likhetstankegang innad HiST, selv om det heller ikke er tilstrekkelig godtgjort. Men når vi sammenligner med hva andre sammenlignbare utdanninger (eks. ingeniørutd. ved HiOA, HiB) disponerer, har AFT allerede i dagens modell fått for små ressurser for å løse sitt samfunnsoppdrag. Det samme kan sies ifht. muligheten for å møte de nasjonale behov for utdanning av ingeniører. AFT kan derfor heller ikke anbefale alternativ 3 slik det fremlagt i forslaget. AFT kan likevel slutte seg til en variant av det fremlagte alternativ 3 hvor basis legges på minimum 60 %, og de avdelinger som i dag ligger over dette nivået holdes uendret. En oppjustering av avdelinger som ligger under 60 % - grensen bør gjøres over tid gjennom omfordeling av «frie» budsjettposter, skjevdeling av lønns- og priskompensasjon osv. På den måten blir de tapende avdelinger i minst mulig grad berørt av modellendringen. Men enhver svekkelse av avdelingens rammer, vil svekke avdelingens muligheter til å oppfylle de nasjonale behov og muligheten for å tiltrekke seg attraktive studenter og ansatte i konkurranse med andre institusjoner. Derfor må endringene gjørs så smidige som overhodet mulig. 4. Strategisk komponent Etter å ha lest utvalgets fremstilling, kan man få et inntrykk av at det HiST mener er en strategisk satsing, er begrenset til rammevilkår som IKT og campus. Det er overraskende. I tabell 15 ser man ut til å vurdere: FoU-satsing UF-utstyr PhD som «særskilte tildelinger til avdelinger», og ikke som strategiske tiltak. Stipendiater er videre gjort til en fordelingspost under HA. Postenes plassering er et budsjetteknisk grep, og ikke modellavhengig. Slik det er gjort i 2012-tildelingen, svekkes synliggjøringen av de strategiske avsetningene. Og det kan se ut som man ikke har noen avsetninger innen kulepunktene over. Hvilket HiST har. I dagens budsjettmodell ligger det ikke noen hindringer for å gruppere disse postene sammen med det man har kalt «Strategisk komponent». Dette kunne vært gjort i 2012-bevilgningen og man ville med små grep fått frem at det var satt av 46,6 mill til spesifikke strategiske avsetninger allerede innenfor gjeldende modell. AFT har ut fra dette ingen motforestillinger mot at en egen strategisk komponent blir synliggjort i budsjettmodellen. Tvert i mot,- det styrker prosessen å se de langsiktige prioriteringene samlet. Og kunne som sagt vært gjort tidligere. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: Web: Telefon: Org.nr.:

59 Vår dato: Vår ref.: 2011/1313 Side 4 av 5 Det vi imidlertid er bekymret for, er at den strategiske komponenten skal omfatte «alle strategiske formål som er forankret i overordnede dokumenter» (s 29), uten at en nivågrense er satt på den strategiske komponenten. Da blir det svært omfattende hva komponenten skal dekke. Dokumentet foreslår ikke noen nivåer. Bare eksempler på nivåer. Fellesfunksjoner er ikke en strategisk komponent, men man har valgt å behandle denne her med forslag om at den skal ligge under basis. Det mest konkrete er at rammen skal settes med utgangspunkt i 2012-budsjettet. Men hvordan skal effektivisering av fellesfunksjoner ivaretas? Hvilke krav skal settes? Når skal det skje? Når man først har valgt å berøre disse temaene, savner vi en tydeliggjøring her. Slik strategisk komponent er plassert i budsjetthierarkiet, og med delvis fravær av rammer på komponentene «Infrastruktur» og «Fellestjenester» i forslaget, betyr dette at den operative driften blir stående som salderingspost for alle endringer initiert av de ulike regimer i høgskoleadministrasjonen. Dette bekymrer oss sterkt. Det må ikke bli slik at andelen til strategiske midler blir så stor at den operative driften vanskeliggjøres. Vi tror derfor den strategiske komponenten inkl. infrastruktur og fellestjenester med fordel kunne vært bearbeidet noe mer før vedtak fattes for denne delen av budsjettmodellen. I den forbindelse minner vi om at det i 2006 permanent ble trukket inn 3,75 mill. fra den operative driften (avdelingsnivået) til en sentral avsetning øremerket U&F-utstyr (HS 061/2005). Høgskoledirektøren anså det som viktig å ta igjen etterslep innenfor ulike fagretninger, og dette var en strategisk avsetning. I 2009 og 2010 ble midlene til U&F-utstyr trukket inn pga. dårlig økonomi ved HiST, og i 2012-budsjettet prioriterte man heller ikke midler til en egen U&F-pott ved HiST. Vi anser det ikke som sannsynlig at AFT vil kunne ivareta sitt fremtidige investeringsbehov gjennom de tildelinger alternativ 3 legger opp til. Det viser historikken fra 2004 og frem til 2011, da avdelingen for første gang kunne avsette midler i eget avdelingsbudsjettet. Frem til da var AFT helt avhengige av særskilte tildelinger fra HA til undervisnings- og forskningsutstyr, for å kunne gjennomføre de største investeringene 1. AFT har i dag en betraktelig bedre økonomi, takket være god styring og harde prioriteringer. Men uttrekk av midler i forbindelse med modellendring vil svekke avdelingens investeringsevne. Bortfallet av RBO-midler i forbindelse med reklassifisering av EU-prosjekter, gjør at AFT får en budsjettreduksjon på ca 8,3 mill. i En ytterligere budsjettreduksjon som følge av modellendring vil påvirke de fremtidige investeringsmulighetene betydelig! Samtidig blir ikke investeringsbehovet mindre. Innenfor teknologi skjer utviklingen svært hurtig, og det er ikke noe som tyder på at denne vil avta. Det vil på sikt være katastrofalt for vår utdanning om AFT igjen begynner å uteksaminere kandidater med mangelfulle kunnskaper pga. foreldet teknologi i undervisingslaber. Med bakgrunn i dette, foreslår vi at strategisk avsetning til undervisnings- og forskningsutstyr igjen gjøres til en permanent post under strategisk komponent. Dette er, og vil fortsatt være, et viktig strategisk virkemiddel fremover. Ikke bare for AFT, men for alle avdelinger som utdanner kandidater til et høyteknologisk marked. 1 Periodevis var det som ble skiftet ut vært tildels helsefarlig både for studenter og ansatte. Men var ikke blitt skiftet pga. svak økonomi. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: Web: Telefon: Org.nr.:

60 Vår dato: Vår ref.: 2011/1313 Side 5 av 5 5. Anbefaling AFT anbefaler at: hovedkriterium for tildeling av basis blir antall studieplasser finansiert av KD en variant av foreslått alternativ 3, «Prinsippmodell med nivågrense», blir lagt til grunn ved innføring av ny budsjettmodell, jfr. vårt forslag under pkt 3.2 strategisk komponent synliggjøres i modellen og legges på et nivå som ikke skader det operative nivået strategisk komponent bearbeides og tydeliggjøres mer avsetning til investeringer i undervisnings- og forskningsutstyr gjeninnføres som en permanent del av HiSTs strategiske komponent infrastruktur og fellestjenester blir en del av basiskomponenten og at rammene som utgangspunkt legges på dagens nivå Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: Web: Telefon: Org.nr.:

61 Rotvoll Høring forslag til ny budsjettfordelingsmodell Høringstema basiskomponenten Utdanningsforbundet er uenig i den foreslåtte prinsippmodellen og følgelig alle de tre foreslåtte alternativene for gjennomføringen av den. Begrunnelsen for å gå i mot forslaget er at prinsippmodellen etter Utdanningsforbundets mening hviler på en feil forutsetning, nemlig at KDs priskategorier fra 2004 representerer en riktig kostnadsberegning i forhold til ulike utdanningsprogram. Kategoriene er ikke basert på noen utredning av hva ulike studier koster, tidligere prosjekter med slikt formål var lagt til side av departementet fordi de viste seg for vanskelige å gjennomføre. KD understreket ved etableringen at priskategoriene kun var egnet for fordeling på institusjonsnivå, og at den enkelte høgskole måtte gjøre egne vurderinger av sin interne fordeling. Som det pekes på i utredningen, innebar kategoriseringen i 2004 også ei sammenslåing til noe færre og dermed grovere kategorier enn departementet hadde operert med tidligere. Etter Utdanningsforbundets mening er det imidlertid måten å bruke kategoriene på i den foreslåtte modellen som blir aller mest feil. KD har kun brukt kategoriene ved fordeling av nye studieplasser, ikke som grunnlag for dekomponering og refordeling av basis slik det nå foreslås internt i HiST. Denne begrensede bruken av kategoriene fra KDs side var med på å dempe kritikken av den relative fordelingen mellom de ulike studieprogrammene. Basis ble videreført fra KDs side som en historisk bevilgning, inkludert tidligere vurderinger av kostnader knyttet til ulike studieplasser, infrastruktur og behov for styrkingstiltak. De historiske forskjellene i bevilgningsnivå til ulike studieprogram har til nå vært videreført internt i HiST, først gjennom budsjettmodellen som ble etablert etter høgskolereformen og deretter i den delvis resultatbaserte modellen etter kvalitetsreformen (nåværende modell). Utdanningsforbundet kan ikke se at utredningen leverer noen realargumenter for å endre den relative fordelinga av midler til ulike studieprogram i HiST. Med det mener vi at det ikke er påpekt verken urimelige forskjeller i studiekvalitet, studentgjennomstrømning eller de ansattes arbeidsvilkår som tilsier en slik flytting av midler. Argumentet om transparens, som ivaretas ulikt av de tre alternativene, blir et formalargument i denne sammenhengen. Argumentet om at ulike studieplasser bidrar ulikt til felleskostnader er heller ikke gyldig da en ved etableringen av tidligere og nåværende modell sørget for inntrekk i tråd med relativ budsjettfordeling mellom avdelingene. Utdanningsforbundet er enig i at det ikke er mulig å komme lenger med å diskutere den historiske bevilgningen. Det er imidlertid ikke det samme som å si at de relative forskjellene mellom utdanningsprogrammene som ligger i nåværende modell, er feil. Etter Utdanningsforbundets mening er nåværende budsjettfordelingsmodell i tråd med KDs tenkning om balanse mellom historisk bevilgning og resultatbasert tildeling. Dersom en ønsker å gå over til en modell der antall studieplasser og ulike priskategorier skal legges til grunn for fordeling av basis, er det nødvendig å foreta en realvurdering av kostnadsnivået innenfor ulike studier. Å benytte KDs kategorier i en slik modell bryter med KDs budsjettenkning og har i første rekke en vesentlig omfordeling av midler til ulike studier som resultat. Utdanningsforbundet kan ikke se at dette er et mål for prosjektet. Vi vil derfor spørre om resultatet av en eventuell omlegging står i forhold til det en ønsket å oppnå.

62 Det er lagt et stort arbeid i å finne fram til riktig antall studieplasser og foreta beregninger av nåværende basis. Avslutningsvis i dette punktet vil vi peke på at denne utredningen skjuler noen bevisste valg. For eksempel skjuler tallene for TØH at TØH selv har valgt å gjøre om studieplasser fra bachelor til master, selv om HiST ikke fikk tilleggsbevilgninger. Det får deres basisbevilgning til å fremstå enda svakere enn ellers. Bevisst valg av ulik organisering av administrative tjenester er også usynliggjort. Etter Adm2003 valgte en å sentralisere deler av helse- og sosialfagenes praksisadministrasjon, mens en på ALT har dette som en tjeneste i dekanens stab. Dette ble det selvsagt trukket inn midler for fra AHS og ASP. Høringstema strategisk komponent Utdanningsforbundet slutter seg til behovet for en egen strategisk komponent i budsjettfordelingsmodellen. Det ligger også inne i nåværende modell, men kan synliggjøres bedre. Strategiske midler er nødvendig for å stimulere ønsket utvikling og må derfor fordeles av høgskolestyre og ledelse i fellesskap. Vi vil imidlertid peke på at det er viktig at det også er rom for styring gjennom strategiske midler på avdelingsnivå. Uten slike midler vil ikke den valgte modellen med avdelingsstyre og en dekan med relativt stor autonomi kunne fungere. Høringstema budsjettmodellen som helhet Utdanningsforbundet støtter forslaget om å dele opp budsjettet i de foreslåtte 6 komponentene. En slik inndeling av budsjettet, der det i større grad skilles mellom infrastruktur, fellestjenester og strategiske midler, kan gi økt forståelse for hvordan høgskolen drives og utvikles. Utdanningsforbundet anerkjenner behovet for å ha en transparent modell for fordeling av midler i høgskolen og at høgskolestyrets skal kunne bruke budsjettmodellen som et strategisk styringsverktøy. Vi mener imidlertid at det er en svakhet ved utredningen at den i liten grad drøfter modellens evne til å skape en økonomisk forutsigbarhet for høgskolens avdelinger. Det er av stor betydning for budsjettdisiplinen at investeringer i studiekvalitet og forskningsog utviklingsarbeid gir en forventa avkastning og at avdelingene løpende har ansvar for å tilpasse den faglige virksomheten til forventa økonomisk utvikling. Utredningen burde drøftet hvor store årlige endringer det er mulig å gjøre i fordelingen mellom de ulike komponentene forutsatt at de faglige grunnenhetene fortsatt skal kunne ha en forutsigbar planleggingshorisont. Forslaget om årlig fastsettelse av studiekapasitet og priskategorier innen basiskomponenten høres besnærende ut i forhold til målet om økt strategisk handlingsrom for høgskolestyret. Etter Utdanningsforbundets mening har imidlertid høgskolestyret et slikt handlingsrom innenfor enhver budsjettmodell, for eksempel gjennom muligheten for inntrekk av midler til strategiske formål i henhold til avdelingenes og seksjonenes andel av budsjettet. Utnyttelsen av dette handlingsrommet er avhengig av dyktig ledelse som kan argumentere for strategiske behov og muligheter. For Utdanningsforbundet ved HiST Geir Botten /s/

63 Høringsuttalelse om BMU fra AHS v/dekan Innledning Det er gjennomført et godt og tillitsvekkende utredningsarbeid. En budsjettfordelingsmodell bør legge til rette for at høgskolen når strategiske mål, stimulere til aktivitet som genererer inntekter til høgskolen og dermed til underliggende enheter, sikre den løpende faglige og teknisk-administrative drift (hovedaktivitetene) på en forutsigbar måte, være forståelig /transparent slik at selve modellen og den konkrete anvendelsen kan diskuteres og vurderes av alle meningsberettigede, ikke skape stadige interne konfliktsituasjoner og / eller uproduktiv ressursbruk rundt fordeling av midler, være prinsipiell («prinsippmodell») og ikke styrt av hva man av ulike grunner har lagt seg på av utgiftsnivå, innføres gradvis når/hvis ny modell innebærer store endringer. Det foreliggende forslaget til ny budsjettfordelingsmodell tilfredsstiller eller kan tilfredsstille de fleste av disse kravene. Høringsuttalelsen fra AHS er ikke forelagt avdelingsstyret eller avdelingens ledergruppe eller administrasjon. Dette skyldes ferieavviklingen. Hovedsynspunkter/anbefalinger fra AHS AHS slutter seg til at basiskomponenten fordeles ut fra antall studieplasser finansiert fra KD, pr kategori pr avdeling. AHS slutter seg til at satsene tar utgangspunkt i KDs satser for finansiering innenfor hver utdanningskategori. AHS støtter alternativ 1; full implementering av prinsippmodellen. AHS støtter at dette innføres gradvis. Høringsutkastets forslag om å bruke KDs tildelinger til lønns- og priskompensasjon støttes. AHS støtter forslaget om en egen definert og synliggjort strategisk komponent, og at den finansieres gjennom avsetting av en andel av basisbevilgningen fra KD, i den grad det kreves avsettinger ut over disponering av avsetninger i balansen. HiSTs totale økonomiske ramme tilsier nøkternhet i fastsettingen av komponentens størrelse. Langsiktige strategiske avsetninger i balansen er fornuftig reduksjon av risiko både på virksomhetsnivå og avdelingsnivå, og de gir fleksibilitet og strategisk handlingsrom. AHS støtter ikke at alle satser for de ulike komponentene og for fordeling mellom komponentene i modellen skal være gjenstand for årlig revisjon. 1

64 Det bør gjøres en vurdering av om det vil være behov for en egen utstyrskomponent i budsjettfordelingsmodellen når/hvis basis etter hvert blir fordelt etter prinsippmodellen / likhetsmodellen, alternativ 1. Kapittel 3 Basiskomponenten AHS slutter seg til at basiskomponenten fordeles ut fra antall studieplasser finansiert fra KD, pr kategori pr avdeling. Vi har ingen kommentarer til hvordan man har beregnet seg fram til antall studieplasser ved den enkelte avdeling. Beregningene er komplekse. Vi har tillit til det utrednings- /beregningsarbeidet som er utført. Fordeling av basis til avdelingene ut fra studieplasser blir et særlig riktig prinsipp i en organisasjon hvor de store infrastrukturkostnadene knyttet til leie og drift av bygg ikke ligger i avdelingsbudsjettene, men hvor den desidert største del av avdelingsbudsjettene nettopp skal brukes til utdanning av et visst antall studenter. AHS slutter seg til at satsene tar utgangspunkt i KDs satser for finansiering innenfor hver utdanningskategori. Det er vanskelig å se for seg hva som skulle være alternativet. Det er helt åpenbart at disse satsene ikke ligger til grunn for tildelingen fra KD til høgskolene, men kun har vært benyttet ved tildeling av nye studieplasser i senere år. Det kan også hevdes at enkelte utdanninger er plassert i en for dårlig kategori, eksempelvis de utdanningene ved AHS som ligger i kategori F. Vårt hovedsynspunkt er likevel at vi mangler gode nok grunner til å operere med en annen kategoriinndeling enn departementet, når vi legger til grunn at det skal tenkes prinsipielt og ikke ut fra et utgiftsnivå som er en mer eller mindre god tilpasning til dagens fordelingsmodell. Høringsutkastet opererer med tre ulike «metoder» for gjennomføring av «prinsippmodellen». Høringsutkastet presenterer argumenter for og mot alle de tre metodene, og vi ser ingen hensikt i å gjenta alle disse. AHS støtter alternativ 1; full implementering av prinsippmodellen. AHS støtter at dette innføres gradvis. Høringsutkastets forslag om å bruke KDs tildelinger til lønns- og priskompensasjon støttes. Endringen vil dermed gjennomføres over lang tid med alle muligheter for nødvendig organisasjonsutvikling/tilpasning. Vi har allerede skrevet at en budsjettfordelingsmodell bør være prinsipiell og ikke styrt av hva man av ulike grunner har lagt seg på av utgiftsnivå. Dagens faktiske utgiftsnivå og mindreforbruk / merforbruk vil likevel erfaringsmessig bli momenter i en modelldiskusjon. Derfor finner vi det riktig å gi en kort omtale av AHS-økonomien: Den økonomiske situasjonen ved AHS var en viktig grunn til at HiST kom under omstilling for få år siden. Den dårlige økonomiske situasjonen hang i stor grad sammen med at avdelingen fikk relativt store KD-initierte inntrekk av studieplasser ved tre av utdanningene uten noen form for dempningstiltak. Utgiftsnivået ble etter hvert tilpasset inntektsnivået samtidig som det ble tatt høyde for viktige strategiske satsninger i form av mastergradsutdanninger. Økt studiepoengsproduksjon gjennom større opptak og kutt i lønns- og driftskostnader gjennom rammestyring, som er blitt lojalt fulgt opp av studielederne, og gledelig tildeling fra HiST til masterstudieplasser gjør at vi pr i dag har en økonomi som på papiret ser sunn og god ut. Avdelingen har en buffer i form av et aggregert mindreforbruk som vi nå begynner å tære på. Den økonomiske rammestyringen har blant annet bestått i en stillingsrammestyring. Denne rammen har vært alt for trang i noen år nå. Vi vil øke denne rammen slik at vi kan tilby mer undervisning / veiledning og bedre praksisstudier. Dette vil skje gradvis og så kontrollert som mulig. Dagens faglige tilbud til studentene ved AHS bør absolutt styrkes, og vi må kunne møte kostnadskrevende krav som vil følge av stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene; Samspillsmeldingen. Det vil 2

65 dessuten kreve en bedre økonomi når masterutdanningene er i gang for fullt, når studieledere skal ha sin faglige oppgraderingstid etter endt(e) periode(r) osv. AHS støtter altså alternativ 1. Blant flere argumenter trekker vi først og fremst fram høringsnotatets argument om at «beregningen er transparent og logisk og lik for alle avdelinger». Det kan også være av betydning at modellen legger til rette for «flytting av kapasitet» og «samarbeid mellom avdelingene». I høringsnotatet anføres det som et korrekt motargument mot alternativene 2 og 3 at «prinsippene om likhet mellom avdelingene svekkes». Vi føyer til at dagens fordeling har eksistert over flere år, og at det derfor lenge har eksistert ulikheter / skjevheter som også kan tallfestes i form av aggregerte beløp. Dette er selvsagt noe som ligger i historien som et avsluttet kapittel, men det er etter vår mening et moment som problematiserer en gjennomføring av modeller som ikke en gang har som ambisjon å gradvis innføre likhet i framtida. Høringsutkastet anfører som et mulig motargument mot alternativ 1 at «endringene er nødvendigvis ikke i tråd med politisk fokus eller strategiske mål ved HiST». Vi legger til grunn at de helse- og sosialfaglige utdanningene ved AHS er like strategisk viktige for HiST som høgskolens øvrige utdanninger. Det politiske fokuset vil kunne variere, men stortingsmeldingen om utdanninger for velferdstjenestene samt ny lovgivning kan nevnes som indikatorer på at utdanningene er gjenstand for politisk oppmerksomhet. Befolkningens økte behov for velferdstjenester er godt kjent og dokumentert. Et annet motargument i høringsnotatet mot alternativ 1 handler om utstyrsinvesteringer. Vi viser i den forbindelse til et avsnitt mot slutten av høringsuttalelsen vår. Kapittel 4 Strategisk komponent Høringsnotatet gir en god beskrivelse av dagens situasjon. AHS støtter forslaget om en egen definert og synliggjort strategisk komponent, og at den finansieres gjennom avsetting av en andel av basisbevilgningen fra KD, i den grad det kreves avsettinger ut over disponering av avsetninger i balansen. HiSTs totale økonomiske ramme tilsier nøkternhet i fastsettingen av komponentens størrelse. Siden «strategi» er et honnørord, kan det være relevant å nevne at budsjettfordelingsmodellens resultatbaserte komponenter også kan sies å være strategiske. Eksempelvis er resultatbasert finansiering av studiepoengproduksjon og publisering uttrykk for at aktiviteten anses som strategisk viktig. Basisfinansiering av studieplasser er faktisk også uttrykk for strategiske vurderinger, og noen av dem særlig langsiktige, enten vurderingene er gjort politisk, i departement eller i høgskolen. Viktige stikkord er synlighet og forutsigbarhet. Ved HiST har vi opplevd uklarhet rundt størrelsen på strategiske midler og hva som egentlig har vært til fordeling. Vi har opplevd å søke midler uten å vite størrelsen på potten som skulle fordeles. Den foreslåtte modellen vil endre dette i positiv retning. Vi ser ingen ulemper ved synliggjøring av en strategisk komponent som prinsipp. Ulempene kan oppstå hvis de faktisk avsatte beløp blir for store i forhold til at høgskolen har en trang økonomi sett opp mot den store løpende aktiviteten. Et annet moment av vesentlig betydning er hvordan det vil bli tenkt rundt selve tildelingen til strategiske formål. Det vil være negativt hvis det blir lagt opp til krevende søknadsprosesser for å få tak i penger som HiST allerede «har i hus». De vitenskapelig tilsattes knappe tid til søknadsarbeid bør primært rettes mot innhenting av eksterne midler, og høyt kompetente saksbehandlere / utredere / ledere i den sentrale administrasjon bør kanalisere arbeidsressursene inn mot å understøtte økning av høgskolens inntekter framfor å bruke unødvendig mye tid på å fordele midler som allerede står til høgskolens disposisjon. Det kan også være negativt 3

66 hvis store strategiske midler skaper skjevfordelinger til gunst for enkelte organisatoriske enheter og ugunst for fellesskapet. De organisatoriske enhetene bør selv ha økonomi til å avsette midler til særlige strategiske formål. Høgskolens sentrale strategiske midler bør tilstrebes brukt til formål som kommer flere organisatoriske enheter til gode, og midlene bør stimulere til (eller kreve) samarbeid, slik at man får til noe mer og noe annet enn hva man ville ha fått til hver for seg. Dette står i motsetning til dagens satsingsområder ved HiST som egentlig er satsingsområder ved den enkelte avdeling. Omfordelingseffekten er liten, og spissformulert kan man si at man like gjerne kunne ha tildelt midlene til avdelingene uten noen søknadsprosedyre. Innenfor store prosjekter relatert til administrasjon, IKT og bygg er fellestankegangen naturlig nok sterkere. Strategiske tildelinger til faglig aktivitet er en vanskelig oppgave når det innebærer omfordelinger innenfor trange økonomiske rammer, og tildelingsarbeidet mister mye av sin mening hvis midlene tildeles aktivitet som den enkelte organisatoriske enhet også ville ha gjennomført hvis strategimidlene hadde vært mekanisk fordelt ved hjelp av de øvrige delene av budsjettfordelingsmodellen. Ved fastsetting av størrelsen på en strategikomponent er det viktig å være tydelig på hva som er faglig strategi, administrativ strategi (organisasjon, infrastruktur, campus osv) og avsetting til ulike formål som man ikke har tenkt på før behovet plutselig dukker opp. Det sistnevnte kan av og til noe ufortjent få betegnelsen strategiske formål, og i praksis delvis bli en ubenyttet buffer som genererer mindreforbruk. Det presiseres at denne mekanismen kan gjøre seg gjeldende på alle nivå i organisasjonen som har eget budsjett. Dette er ikke et argument mot langsiktige strategiske avsetninger i balansen slik det beskrives mot slutten i høringsnotatets pkt 4.1. Langsiktige strategiske avsetninger i balansen er fornuftig reduksjon av risiko både på virksomhetsnivå og avdelingsnivå, og de gir fleksibilitet og strategisk handlingsrom. Kapittel 5 Budsjettmodellen som helhet Kapitlet inneholder først en oppsummering av den foreslåtte modellen, og den slutter vi oss til med våre nevnte synspunkter på fordeling av basis og størrelsen og finansieringen av strategikomponenten. Vi må ta forbehold om at det ikke står helt klart for oss hva som eksakt ligger i begreper som fellesfunksjoner, fellestjenester og infrastruktur selv om disse er forsøkt definert i høringsnotatet. Kapitlet presenterer et forslag om fleksibilitet i fastsettingen av ulike satser. Hvis vi forstår dette riktig, så handler det i stor grad om en ønsket fleksibilitet for å sikre tilstrekkelig finansiering av fellesfunksjoner. I høringsnotatet framkommer det en oppfatning om at justering av satser vil gi «fleksibilitet og dynamikk for å møte og håndtere de framtidige utfordringer for høgskolen.» Vår oppfatning er at en slik fleksibilitet i realiteten vil være relativt liten pga behovet for forutsigbarhet i en virksomhet med stor og løpende utdanningsaktivitet. En budsjettfordelingsmodell som prinsipielt åpner for så stor fleksibilitet som det legges opp til i forslaget, vil skape grunnlag for stadig gjentatte budsjettdiskusjoner og interne konfliktsituasjoner rundt fordeling/omfordeling av midler, selv om disse midlene kan komme til å bli ganske små. Det er uansett ressurskrevende å legge opp til en ordning hvor det kontinuerlig må posisjoneres og årlig argumenteres for endringer og avvik fra en gjeldende norm. Vi mener også at forslaget skaper en illusjon om stor frihetsgrad. AHS støtter ikke at alle satser for de ulike komponentene og for fordeling mellom komponentene i modellen skal være gjenstand for årlig revisjon. 4

67 Vi tar ikke mål av oss til å foreslå en modell som i større grad enn i dag sikrer finansiering av behovsendring eller ønsket endring av ulike fellesfunksjoner / fellestjenester / fellesstrategier / infrastruktur etc, men antyder at de langsiktige avsetningene i balansen på virksomhetsnivå allerede pr i dag gir god fleksibilitet med tanke på finansiering av tjenester på virksomhetsnivå. Vi antyder også at det er mulig å etablere en modell hvor definerte fellesfunksjoner osv tildeles en fast prosentsats av basis. Dermed vil fellesfunksjonene øke og eventuelt minske i takt med høgskolens totale økonomi. En slik modell vil bli støttet av AHS. Vi har tidligere i høringsnotatet uttalt oss om fordeling av basis mellom avdelingene og støttet en fordeling ut fra departementets priskategorier. Vi mener at det ikke er mulig å lage en rettferdig budsjettfordelingsmodell ut fra en nåtidsanalyse og framtidig behovsanalyse. Det kan imidlertid være riktig å gjøre et unntak fra denne tenkningen, og det gjelder midler til teknisk utstyr. Vi føler oss ikke sikre på at departementets priskategorier fullt ut tar høyde for kostnader til utstyr ved høgskolens teknologiske utdanninger. Det bør gjøres en vurdering av om det vil være behov for en egen utstyrskomponent i budsjettfordelingsmodellen når/hvis basis etter hvert blir fordelt etter prinsippmodellen / likhetsmodellen, alternativ 1. Den foreslåtte fordeling av basis ut fra prinsippmodellens alternativ 1 kan kanskje anfektes noe av at noen studier ved høgskolen er sterkt teoribaserte (uten ferdighetstrening og praksis) og egner seg for sterkt kostnadsbesparende undervisning i store grupper. Vi velger å ikke ha noe synspunkt på dette forholdet og hvordan det eventuelt skal tas hensyn til, men presiserer at det vil være urimelig om dette skulle brukes som argument for et alternativ for basisfordelingen med negativ effekt for AHS. 5

68 Saksbehandler: Per Borgesen tlf Vår dato: Deres dato: Deres ref.: 2011/1313 Til Kirsti Klokkerhaug. NY BUDSJETTFORDELINGSMODELL VED HIST FRA 2013 HØRINGSUTTALELSE FRA AITeL AITeL mener at det er gjort et svært grundig arbeid med å fremskaffe grunnlagsmateriale for en ny budsjettfordelingsmodell. Spesielt er det gjort mye for å etablere en omforent forståelse av hvor mange studieplasser avdelingene har finansiering for. I neste omgang bør disse tallene kalibreres med det antallet som faktisk tas opp ved de ulike studieprogram. Det er til dels store uoverensstemmelser mellom det antall finansierte plasser utredningen viser til og det antall studieplasser som Høgskolestyret legger opp til (HS-V-45/11). Et annet forhold det er viktig å berøre er mulighetene for å omdisponere studieplasser (og dermed budsjett) der det over tid ikke er mulig å fylle studieplassene. Utredningen målbærer en del bekymringer og problemstillinger knyttet til sentral administrasjon og campusspørsmål. Fra en avdelings ståsted er det minst like relevant med bekymringer for reduksjon i midler til undervisning og ikke minst forskningstid når det foreslås sentrale avsetninger. Framlegget bærer etter vårt skjønn preg av liten (eller ingen?) deltakelse fra fagavdelingene i utvalget. Basiskomponenten HiST ble etablert som en høgskole i Utredning av ny budsjettfordelingsmodell viser at det fortsatt er store skjevheter i arbeidsvilkårene for de ulike avdelingene i høgskolen. Det er positivt at modellen i ett av sine forslag for endring av basiskomponenten i alternativ 1, legger opp til en likebehandling av avdelingene. Vi tror dette vil bidra til at avdelingene kan få samme arbeidsvilkår for å drive undervisning og FoU. Gjennomsiktighet Den eksisterende budsjettfordelingsmodellen i HiST gir, som utredet, til dels store skjevheter mellom avdelingene. I tillegg er det slik at dagens modell på ingen måte er gjennomsiktig. Det er nedlagt et enormt arbeid gjennom flere utvalg det er derfor viktig at vi ender opp med en ny modell som kan forklares slik at den står seg over tid uten mye energitap i organisasjonen. Alternativ 2 og 3 i utredningen beholder begge elementer av den tidligere ugjennomsiktige modellen. Dette bør ikke videreføres. Dersom andre komponenter enn SPE og finansieringskategorier skal benyttes må det være forklart og tallfestet på en slik måte at det er mulig å forholde seg til slike finansieringsbidrag. Det blir ellers umulig å forholde seg til dette over tid hvor skiftende argumenter kan brukes for å opprettholde påviste skjevheter. Både nåværende BMU og det tidligere Omdalutvalget har tydelig signalisert at det blir umulig å forholde seg til historikken som kan beskrives av de ulike avdelingene/seksjonene. Alle har Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim Besøksadresse: GATENAVN Trondheim E-post: Web: Telefon: Org.nr.:

69 Side 2 av 4 Vår dato: Vår ref.: sine historier og det er en umulig oppgave å ta hensyn til disse, er det blitt hevdet. Et analysearbeid som ble forsøkt før Omdalutvalget konkuderte også med dette. Det blir derfor galt om man likevel skal beholde grader av gammel fordeling uten at dette er forklart på en gjennomsiktig måte. Andre forhold I høringsdokumentet inviteres vi til å se på andre forhold som kan ha betydning for prinsippmodellen. Spesielt nevnt er: a) Avdelingsstruktur, b) Organisering av fellestjenester, c) Campusutvikling og økt samhandling. Det er i høringsnotatet bare bedt om en slik vurdering for alternativ 1, men dersom dette er relevante forhold bør det etter vårt skjønn også gjelde for de andre alternativene. Avdelingsstruktur HiST har i dag en avdelingsstruktur med både små og store avdelinger. HiST har vedtatt en 2- nivå styringsstruktur, et sentralnivå med høgskolestyre og et avdelingsnivå med avdelingsstyre. De store avdelingene har i praksis et tredje nivå, studieprogram, med egne budsjett og personaladministrasjon. Det er verd å merke seg at de budsjettmessige minste avdelingene (AITeL og TØH) er blant de som i dag har lavest basis og som også har en reell to-nivåmodell. Med dette som erfaring er det ingen grunn til å anta at en ny struktur med sammenslåtte/større avdelinger vil være økonomisk gunstig for helheten. Det som derimot kan være effektivt er å legge til rette for bedre samhandling mellom avdelingene. Vi kan gi flere eksempler på at utveksling av tjenester mellom avdelingene (undervisning for hverandres studenter) har vært vanskelig eller umulig fordi finansieringen av avdelingene har vært såpass ulik. Alternativ 1 i den foreslåtte modellen vil nettopp gi en større likhet som igjen vil stimulere til samarbeid mellom avdelingene, og dermed styrke effektiviteten i HiST totalt. Vi anbefaler derfor å beholde dagens struktur men innføre alternativ 1 som vil gjøre at strukturen fungerer bedre som helhet. I høringsbrevet spørres det om det bør innføres ny budsjettfordelingsmodell uten samtidig å se på avdelingsstrukturen. Vår anbefaling er at ny budsjettfordelingsmodell bør innføres uten å vurdere ny avdelingsstruktur. Organisering av fellestjenester I høringsnotatet spørres det konkret om det bør gjøres en vurdering av fellestjenester samtidig med ny budsjettfordelingsmodell. Spørsmålet om utvikling av fellestjenester er en egen stor debatt. Det blir umulig å ta alle debattene samtidig dersom vi skal lande en ny budsjettfordelingsmodell innen Hensikten med å utvikle fellestjenester må være å få til tjenester som enten er mer kostnadseffektive, bedre kvalitetsmessig eller rett og slett nye nødvendige tjenester det ikke er naturlig eller mulig å realisere i avdelingsnivået. Dette er kompliserte avveininger der ulike deler av høgskolen kan tenkes å ha ulike interesser. Eksempelvis vil det være mulig å hevde at sentral IKT-tjeneste og det pågående store IKTprogrammet i HiST vil gi mest nytte for alle andre enn AITeL. Dette er ingen kritikk av IKTprogrammet som vi støtter fullt ut, men en illustrasjon på at avdelingene kan ha ulik interesse og nytte av fellestjenester. Det må være riktig å sette inn fellestjenester der det er formålstjenlig for helheten selv om det kan slå noe ulikt ut for avdelingene. I utredningen er det flere steder uttrykt bekymring for at veksten i studenttall med dagens fordeling mellom avdeling og fellestjenester kan føre til økt press på de studieadministrative tjenestene. Vi har minst like stor bekymring for at økt studenttall kan føre til en svekkelse av Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim Besøksadresse: EC Dahlsgt 2 Trondheim E-post: Web: Telefon: Org.nr.:

70 Side 3 av 4 Vår dato: Vår ref.: forskningen i avdelingen dersom de midler som tilføres avdelingen ved nye studieplasser blir redusert. Det blir da enda vanskeligere å bruke 25 % av budsjettet til forskning. Campusutvikling og samhandling Det er sannsynlig at det ved campusutvikling og samarbeid er mulig å oppnå mer effektiv drift. HiST har store interne ulikheter på campuskvalitet og mulighet for samarbeid. Hvor mye dette betyr budsjett-messig er likevel en vanskelig å beregne, idet objektive kriterier vanskelig kan settes. I dag er det slik at ulikhetene i basisfinansiering er et hinder for samhandling. Eksempelvis har det vist seg vanskelig å undervise på tvers av avdelinger, fordi arbeidsplanmodellene er svært ulike. I stedet for at «samhandling» er et kriterium for budsjettildeling er det snarere omvendt at større likhet i budsjett fordeling er en forutsetning for å få til samhandling og samarbeid. Størrelser på utdanningskull En faktor som ikke er berørt i høringsutkastet er størrelser på studieprogrammene. For alle som driver undervisning er det åpenbart at kostnader pr student er høgere for å undervis et kull på 20 studenter sammenlignet med et kull på 80 studenter. Denne forskjellen er det ikke tatt høyde for i departementets inndeling i kategorier som omfattes av utdanningene ved HiST. Kullstørrelser er i tillegg en lett tilgjengelig størrelse som vil kunne opprettholde gjennomsiktighet dersom den blir brukt. Kunklusjon Basiskomponent AITeL konkluderer med at alternativ 1 er den eneste gjennomsiktige modellen. At relativt store forskjeller i basis for nokså like utdanninger finnes i dag viser bare at avdelingene tilpasser kostnadsnivå og utdanningskvalitet til de tilgjengelige ressursene. Der er for eksempel ingen mening i at en dataingeniør utdanning skal ha en vesentlig lavere basisfinansiering enn en elektroingeniørutdanning, slik tilfellet er i dag. Dersom andre komponenter enn utdanningskategori og SPE skal anvendes mener vi at kullstørrelser er mer avgjørende for kostnadsnivå enn de øvrige forhold som er nevnt i utredningen. AITeL anbefaler at alternativ 1 benyttes for tildeling av basis. Om andre forhold skal benyttes mener vi at kullstørrelser er en gjennomsiktig og tellende faktor som kan brukes. Strategisk komponent Det er viktig at de forslag til strategiske satsinger som høgskolestyret vedtar også følges opp med midler. Med en fast budsjettramme må det likevel være slik at økt satsing på ett område vil føre til svekkelse av andre. Høgskolestyret må derfor også kunne ta stilling til de negative konsekvensene, for eksempel at studieprogram må nedlegges eller at FoU-tid i avdelingene må reduseres hvis midlene hentes herfra. I forslaget legges det opp til at Strategisk komponent skal frikobles fra Infrastruktur og fellestjenester. Det foreslås at størrelsen på denne komponenten skal fastsettes i prosent av budsjettet først og uavhengig av de øvrige komponentene. Det argumenteres for en større strategisk komponent ut fra behovet for å sikre «nødvendig handlingsrom». Bruken av Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim Besøksadresse: EC Dahlsgt 2 Trondheim E-post: Web: Telefon: Org.nr.:

71 Side 4 av 4 Vår dato: Vår ref.: strategisk komponent er videre skissert på side 24, med økt prosjektaktivitet, der avdelingene må søke om de midlene som er trukket ut. En slik modell vil føre til mer byråkrati og den vil i tillegg favorisere de som er størst fra før og som over lang tid har kunnet bygge opp sin spesialist kompetanse, jfr tildeling av midler til Strategiske forskningsprosjekt, der AITeL som eneste avdeling ikke fikk midler. Vi forstår behovet for en strategisk komponent, men er skeptisk til volum og byråkratisk utvikling. Helhetlig modell Tabell 16 viser at 336 mill. (46,1 %) går til sentrale tiltak mens 392 mill. (53,9 %) går til produksjonen i avdelingene. Deler av avdelingenes budsjett vil også gå til å dekke admini strative funksjoner (anslag 10 %). Dette innebærer at man ved HiST i 2012 bruker mer enn 50 % av budsjettet på bygg og støttetjenester, mens primærvirksomheten, undervisning og forskning får under halvparten av budsjettet. I forslaget ligger det mekanismer og argumentasjon som gjør det enkelt å svekke dette forholdet ytterligere. AITeL er svært bekymret for en slik utvikling. En årlig endring av parametere i modellen vil i tillegg redusere forutsigbarheten når avdelingene skal planlegge sin aktivitet. Med hilsen Per Borgesen dekan AITeL Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim Besøksadresse: EC Dahlsgt 2 Trondheim E-post: Web: Telefon: Org.nr.:

72 Saksbehandler: Dagny Margrete Causse, Vår dato: Referanse: /1313 Ref.:201 1/1313 Ny budsjettf ordelings Ny budsjettfordelingsmodell ved HiST - Høringssvar fra modell ALT Til Kirsti Klokkerhaug ved HiST - Høringss var fra ALT Til 1. Hvorfor? HiST ALT savner den faglige og utdanningspolitiske begrunnelsen Kirsti for innføring av ny budsjettfordelingsmodell. Den primære grunnen så langt er knyttet Klokkerh til påstanden om historiske skjevheter mellom avdelingene. Dersom modellen vedtas, uansett aug alternativ, vil de utdanningsområdene det satses på nasjonalt bli nedprioritert. Regjeringen og Kunnskapsdepartementet (oppdragsgiver for og eier av HiST) har bestemt at lærerutdanningen skal styrkes: 1. H v o rf o r? HiST ALT savne r den faglig e og Kunnskapsminister Kristin Halvorsen utdan nings «Skal norske elever lære, trenger de engasjerte og dyktige lærere. politi Det gjelder matematikk, i musikk, ja i alle fag Læreren er også særdeles viktig for å skape ske et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle elever. Fra utdanningsmyndighetene sin side, begru både nasjonalt og lokalt, må vi bidra med flere grep. Først og fremst må vi ha nok lærere. Flere nnels ungdommer må få øynene opp for hvor viktig og utfordrende denne jobben er. Og når de så søker en for seg til lærerutdanningene, må de få et utdanningstilbud som gjør dem best mulig rustet til å møte innfør skolehverdagen. Regjeringen ing av har satset offensivt gjennom å øke rekrutteringen til læreryrket og etablere en ny ny grunnskolelærerutdanning fra 2010.» 1 budsj ettfor delin gsmo dell. 1 Kristin Halvorsen, Den gode lærer ingen drøm, VG 17. juli 2012 Den prim ære grunn en så langt er

73 Vår dato: Vår ref.: 2011/1313 Side 2 av 7 ALT har gått gjennom store endringer de siste årene gjennom innføring av ny grunnskolelærerutdanning parallelt med utfasing av allmennlærerutdanningen. Det er tverrpolitisk enighet om å satse på lærerutdanning, men HiST vil redusere ALTs budsjett hvorfor? 2. Sammendrag Konsekvensene ved en eventuell innføring av ny modell vil medføre en drastisk nedskalering av virksomheten ved ALT med 3-8 årsverk (avhengig av hvilket alternativ som blir valgt). I realiteten betyr dette stillingsstopp i årene som kommer. Dette vanskeliggjør arbeidet med å oppfylle HiST ALTs samfunnsoppdrag, som er å utdanne mange og gode lærere og tolker. ALT mener skjevfordelingen mellom avdelingene har sin forklaring i den enkelte utdannings egenart, som for eksempel, ingeniørutdanningens opplagte behov for kostbart utstyr og gjennomføring av forkurs, og lærer- og tolkeutdanningens høye kostnader knyttet til gjennomføring av praksis. Høgskolestyret besluttet i 2010 at HIST ALT skulle tilby begge utdanningsløp i den nye todelte Grunnskolelærerutdanningen (GLU 1-7 og GLU 5-10). Utdanningen hadde oppstart høsten Høgskolestyret tok denne beslutningen vel vitende om dens økonomiske konsekvenser. Den nye modellen slår bena under Høgskolestyrets beslutning fra ALT fikk i forbindelse med omlegging til GLU betydelig økning i antall studieplasser og vil innen få år ha økt fra 900 (2008) til 1600 (2014) lærerstudenter pr år. Studentene på tegnspråk og tolking kommer i tillegg. Denne økningen krever flere og ikke færre ressurser. Med innføringen av ny budsjettfordelingsmodell vil ikke HiST ALT kunne opprettholde sin posisjon som en av Norges 3 viktigste og største lærer- og tolkeutdanningsinstitusjoner, verken når det gjelder kvalitet, bredde eller studentopptak. I tillegg vil HiSTs konkurranseevne regionalt svekkes. Konsekvensen er at HiST ALT svært raskt vil uteksaminere færre lærerkandidater enn i dag, noe som vil være i strid med klare politiske føringer. For en studiepoengfinansiert institusjon vil dette forverre den økonomiske situasjonen ytterligere. I Statsbudsjettet for 2011 ble lærerutdanning prioritert gjennom kategoriheving: «Regjeringen vil prioritere utdanningsområdene med underdekning i arbeidsmarkedet, herunder lærerutdanning, realfag og teknologi. Regjeringen foreslår å bevilge 13 mill. kroner til å øke satsen per studieplass i de nye grunnskolelærerutdanningene. Midlene skal bidra til at kvalitetskravene i de nye lærerutdanningene kan oppfylles.» 2 Satsingen ble videreført i Statsbudsjettet for 2012, hvor det heter at: 2 Det kongelige finansdepartement, Statsbudsjettet 2011, Prop. 1 S, s. 21

74 Vår dato: Vår ref.: 2011/1313 Side 3 av 7 «Regjeringen vil videreføre arbeidet med kvalitetsutvikling i lærerutdanningene. Regjeringen foreslår å øke grunnbevilgningen til universiteter og høyskoler med om lag 28 mill. kroner i 2012 for å videreføre satsøkningen per studieplass som Stortinget sluttet seg til i statsbudsjettet for 2011 for de nye grunnskolelærerutdanningene.» 3 3. Samfunnsoppdraget: Utdanning av flere og gode lærere I Stortingsmelding nr. 11 (2008/2009) Læreren - rollen og utdanningen angis det at den norske skolen trenger nye lærere innen HiST ALT er med sin nåværende kapasitet til å uteksaminere inntil 400 kandidater hvert år (2800 kandidater innen 2020) en sentral aktør i denne nasjonale dugnaden. Gjennom tildeling av flere studieplasser til landets lærerutdannere vil KD øke antallet av og kvaliteten på uteksaminerte kandidater. I tillegg skal lærerutdanningsinstitusjonene tilby etter- og videreutdanning for lærere som allerede er ansatt i skolen, som for eksempel tilbudet «Kompetanse for kvalitet». Utdanningsdirektoratet har gitt HiST ALT koordineringsansvaret for utdanningsregion 5. Det er bred faglig og politisk enighet om at den viktigste enkeltfaktoren for å heve kvaliteten i skolen er læreren. 5 Høyres partileder Erna Solberg har skole- og lærerutdanning som politisk hjertebarn: «For Høyre er lærerne nøkkelen til en bedre skole! Bedre lærere gir dyktigere og mer motiverte elever. Vi vil styrke lærerutdanningen!» 6 Partileder Erna Solberg 3 Det kongelige finansdepartement, Statsbudsjettet 2012, Prop 1 S, s 21 4 Stortingsmelding nr.11( ) Læreren - rollen og utdanningen. Tilrådning til kunnskapsdepartementet av 6. februar 2009 godkjent i statsråd samme dag (Regjeringen Stoltenberg). 5 Hattie, J.,Visible learning, 2009: Den anerkjente skoleforskeren Johan Hattie fra New Zealand har gjennomgått 15 års internasjonal skoleforskning og konkluderer med at enkeltfaktoren som har størst betydning for gode resultater i skolen, er læreren. 6 Høyre, «Norsk skole hvor er vi og hvor vil vi?»,

75 Vår dato: Vår ref.: 2011/1313 Side 4 av 7 Lærerutdanningen har avgjørende betydning for å oppnå gode resultater i skolen. Dette var utgangspunktet for KDs omlegging fra allmennlærerutdanning til todelt grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10) i Stortingsmelding nr. 11 ble ytterligere fulgt opp av en stortingsproposisjon som stiller krav om at alle lærere skal ha formell utdanning i de fagene de underviser, og ikke bare i de fagene de underviser ved ansettelsestidspunktet, som har vært praksis til nå. 8 Høyere krav til faglighet og streng trinninnretning er hjemlet i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene 1.-7.trinn og trinn samt Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene. Studentene på de to utdanningene kan ikke undervises sammen, men skal ha tilpassede trinninnrettede løp. I allmennlærerutdanningen fulgte alle studentene samme undervisning og praksis, dette er ikke lenger mulig med ny grunnskolelærerutdanning. Ny og todelt grunnskolelærerutdanning krever økte ressurser. For å møte behovene i en mer kostnadskrevende utdanning har KD besluttet å heve lærerutdanningens finansieringskategori fra E til D. Dette er positivt, men kategorisatsene alene dekker ikke de reelle utgiftene. KD har nedsatt en følgegruppe som løpende dokumenterer og evaluerer hvordan den enkelte høgskole implementerer ny grunnskolelærerutdanning og synliggjør gjennom årlige rapporter styrker og svakheter ved lærerutdanningene ved de ulike høgskolene. Følgegruppen for lærerutdanningsreformens rapport nr, 2 fra anbefaler en ytterligere heving av kategori for å kunne muliggjøre de politiske målene som er satt. Følgegruppen anerkjenner dermed at kategorisatsene for lærerutdanningen er for lav. ALT er også forpliktet gjennom SAK (Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) til å tilby alle undervisningsfag i skolen sammen med sine regionale samarbeidspartnere (Strategisk plan ). Dette innebærer undervisning av fag som, på grunn av sin egenart, ikke har stordriftsmuligheter. Oppsummering Forslaget om ny budsjettmodell ved HIST gir verken flere eller bedre lærere til skolen i framtida og er derfor på kollisjonskurs med de siste årenes politiske beslutninger om en bedre skole gjennom økt kapasitet og kvalitet i lærerutdanning, og videreutdanning av lærere ansatt i skolen. 4. Praksisnær lærerutdanning er kostnadskrevende for HIST/ALT. Alle studenter på grunnskolelærerutdanningen skal gjennomføre 100 dager praksis i løpet av sine fire studieår. 10 For ALT innebærer dette at 1200 studenter (og om få år 1600) skal gjennomføre 2-6 praksisperioder hvert år, avhengig av studieår. ALT og HIST dekker lønnskostnadene for, pr i dag, 350 praksislærere ved 66 praksisskoler, dette gjøres gjennom kompensasjon til skoleeier. Frikjøpene er regulert gjennom en Nasjonal øvingslæreravtale inngått mellom KD, KS og Utdanningsforbundet(vedlegg). Avtalen regulerer også lønnskostnaden for praksislærere som ansettes direkte ved ALT (dette er aktuelt for 4. års fagpraksis). HiST ALT har dermed ikke anledning til å fastsette lønnsnivå for sine praksislærere. Lønnsnivået i kommunal sektor er høyere enn ved HIST. HiST ALT betaler også en 7 Stortingsmelding nr Prop.84( ) L - Endringer i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse m.m) 9 Med god gli i kupert terreng. GLU-reformens andre år. Rapport fra Følgegruppen til Kunnskapsdepartementet. Rapport 2, Dette er hjemlet i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene 1.-7.trinn og trinn

76 Vår dato: Vår ref.: 2011/1313 Side 5 av 7 kompensasjon til hver skole som påtar seg praksisgrupper. Dette dekker skolens administrative kostnader knyttet til mottaket. Til sammenlikning er praksisgjennomføring i sykepleieutdanningen, slik vi har forstått det, organisert annerledes. KD overfører midler til helseforetaket direkte og HiST dekker derfor verken lønnsutgiftene for denne praksisveiledningen eller mottaksinstitusjonens ekstra administrative kostnader. ALT tilbyr kostbar videreutdanning for praksislærerne for å møte det nasjonale kravet om at alle praksislærere skal ha formell kompetanse i pedagogisk veiledning (30 studiepoeng). HiST- ALT tilbyr emnene «Pedagogisk veiledning 1 og 2». Emnene har ikke studieavgift. 11 Per i dag oppfyller ca 1/3 av praksislærerne det formelle kompetansekravet. For å få nok praksislærere er vi nødt til å engasjere lærere som får den formelle kompetansen parallelt med pågående veiledning. Når alle praksislærere etter hvert har oppnådd kompetansekravet vil lønnskostnadene for praksisveiledningen øke med 1,6 mill pr år. Det er svært utfordrende å få nok praksislærere og praksisskoler til våre studenter. Økning av antall studenter pr årskull fra i perioden er en opplagt grunn, men revidering av øvingslæreravtalen i 2005 som endret vilkårene for den enkelte lærer, er også viktig. Høsten 2011 var situasjonen dramatisk og det var lenge usikkert om vi greide å møte praksiskravet. For å sikre nok praksisplasser tilbyr ALT nå ekstra kompensasjon til skoler/rektorer som tar på seg flere enn 6 praksisgrupper. Dette kommer i tillegg til kompensasjon for praksislærere. Flere studenter vil føre til at vi må sende studenter utenfor Trondheimsområdet for å gjennomføre praksis. Dette vil fordyre praksisen ytterligere og gjøre det mer kostbart å sikre kvaliteten på praksislærer og praksisskole. Kostnaden til praksis vil følgelig øke i årene som kommer. For å sikre best mulig kvalitet og sammenheng mellom teori- og praksisdelene i utdanningen øremerker ALT store vitenskapelig og administrative ressurser til praksis. ALT øremerker 2,5 årsverk for faglig oppfølging av de engasjerte praksislærerne i form av veiledning og seminarer. I tillegg avsettes ca 4,5 årsverk ved ALT 12 til oppfølging av studentene ved ALT også i praksisperioden. ALT har et eget praksiskontor som har 3 fulltidsansatte. Praksiskontoret har som primæroppgave å sikre at våre 1200 og etter hvert 1600 studenter får gjennomført obligatorisk praksis. Praksiskontoret har også ansvar for gjennomføring av skikkethetsvurdering av alle studenter. Ved HIST-ALT brukes altså 10 hele årsverk for oppfølging, gjennomføring og organisering av praksis. Oppsummering Basistildelingen til ALT er tilsynelatende stor sammenliknet med flere avdelinger ved HIST. ALTs kostnader knyttet til gjennomføring av praksis utgjør 26 mill per år hvis vi ser bort fra inntektstapet vi har på videreutdanningsemnene pedagogisk veiledning. Kostnaden kan ikke oversees slik den i realiteten har blitt i alle utvalgets 3 alternative forslag til fordelingskriterier av basiskomponenten. Kostnadene til praksis vil øke ytterligere med økte studenttall og når ALT når målet om økt gjennomføringsgrad. 11 Med dagens satser utgjør dette kr 1 mill hver gang de to emnene går timeverk per 350 praksisgruppe

77 Vår dato: Vår ref.: 2011/1313 Side 6 av 7 5. Budsjettfordelingsmodell, alternativer og akseptabel løsning for ALT ALT er opptatt av at det er sammenheng mellom kriteriene for tildeling fra KD til HIST og viderefordelingen internt ved HIST. Antall studieplasser og finansieringskategorier er opplagte grunnelementer i fordelingsmodellen alle kan enes om. Oppdeling mellom Strategiske midler, Basis og Resultat er logiske og uproblematiske kategorier. ALT er ikke alene ved HIST om utfordringene skapt av at de nasjonale kravene til utdanningen ikke samsvarer med tildelingen utdanningen utløser (kategoriplassering og normering). HISTs interne fordelingsmodell må derfor finne løsninger på denne utfordringen enten ved å gi tilleggsbevilgninger til de avdelingene som har spesielt høye kostnader, eller ved å beregne basisbevilgningen på annet grunnlag enn studenttall. En av fordelene med en sammenslutning av mange enheter i en høyskole, er muligheten til kryssfinansiering på tvers av utdanninger og avdelinger. Basiskomponenten ALT synes det er naturlig at infrastruktur og fellestjenester defineres inn under basiskomponenten, sammen med basistildeling til avdelingene. ALT er derimot kritisk til den store andelen HiST setter av til fellestjenester og ALT motsetter seg ytterligere overføringer til fellestjenester. ALT mener at tjenestene verken er tilfredsstillende eller legitimerer ressursbruken. Ved Universitetet i Oslo har man igangsatt et prosjekt for å effektivisere og redusere kostnadene til de sentrale administrative støttefunksjonene med 10-30% innen utgangen av Målet er å overføre midler til styrking av undervisning og FoU. 13 ALT vet at organisasjonsformen skal evalueres og ber om at gjennomgangen har fokus på om fellestjenestene fyller studentenes og avdelingenes behov for støtte, særlig innen studieområdet. Alle de tre foreslåtte alternativene i høringsnotatet fører til at basistildelingen til ALT reduseres så mye at kvaliteten og bredden i utdanningen (både innen teori og praksis) blir betydelig svekket. Dette vil opplagt gjøre ALT og HIST mindre konkurransedyktig i regionen. I tillegg vil en slik beslutning være på kollisjonskurs med samfunnsoppdraget hvor målet er utdanning av flere gode lærere. Reduksjon av basis vil ha alvorlige konsekvenser for ALTs økonomi som er i underskudd allerede. Ser vi bort fra Skrivesenterets virksomhet hadde ALT et regnskapsmessig underskudd i 2011 på kr 4,7 millioner og for budsjettåret 2012 styrer vi mot et underskudd på kr 4,6 millioner. Vi viser ellers til Plan og budsjett (HS-V-045/11), der ALT kommer ut med et underskudd også i Hvis Styret går inn for alternativ 3, slik det er beskrevet i notatet, må de reelle kostnadene knyttet til praksis trekkes ut og kompenseres for på annen måte. Løsning: Variant av Alternativ 3 Høgskolestyret kan løse dette gjennom å velge en variant av utvalgets forslag beskrevet i Alternativ 3. Vi forslår at avdelingene som har lav basisandel justeres opp til 60% og at de øvrige avdelingene får beholde basisandelen som i dag. For ALT er dette 83%. På denne måten møter 13

78 Vår dato: Vår ref.: 2011/1313 Side 7 av 7 Styret misnøyen ved de avdelingene som har lavest tildeling og ivaretar avdelingene som har mer kostnadskrevende utdanninger. ALT foreslår at man finansierer dette ved å bruke en minimal andel av HiSTs langsiktige avsetninger. På den måten kan Styret dekke opp for kostnadene denne varianten medfører og kan vise at HiST tar kategoriheving og nasjonale satsninger på alvor ved å prioritere ingeniør- og lærerutdanning i samsvar med Storting, Regjering og Departement. Strategikomponenten ALT er positiv til at den strategiske satsning blir skilt ut som en egen komponent. Dette fører til økt transparens slik at satsningene kan sammenstilles med gjeldende strategi. ALT er imidlertid redd for at utskilling som egen kategori vil føre til en økning av ressurser avsatt til strategiske tiltak på bekostning av primæraktiviteten. ALT mener at strategikomponenten bør finansieres som i dag, ved en reduksjon av basistildelingen til fellestjenester og infrastruktur. Utvalgets forslag om å finansiere strategikomponenten ved å redusere andelen av resultatmidler som tilfaller avdelingene, er ikke overraskende, men uakseptabelt for ALT. ALT vil minne Styret om at HISTs viktigste strategi er å ha best mulig kvalitet på utdanningene vi tilbyr, og dermed innfri samfunnsoppdraget. ALT synes at ordningen med at rektor tildeler stipendiatstillinger bør videreføres. Resultatkomponenten Dagens ordning der 100% av den resultatbaserte komponenten tilfaller avdelingene direkte må videreføres. Avslutning Forslaget til ny budsjettfordelingsmodell innebærer en betydelig nedprioritering av lærerutdanningen på direkte kollisjonskurs med Stortinget og Regjeringens utdanningspolitikk. ALT stiller seg uforstående til at HiST som en av landets største utdanningsintitusjoner legger fram et forslag til modell som totalt mangler en faglig og utdanningspolitisk begrunnelse. Redusert tildeling vil føre til at kvaliteten svekkes og at HiST ALT blir mindre konkurransedyktig regionalt (NTNU og HiNT) og dermed mister sin posisjon som en av de 3 store lærerutdanningsinstitusjonene i Norge. ALT velger å tro at det er mangel på kunnskap om konsekvensene som gjør at forslaget likevel har blitt fremmet. Med hilsen Camilla Nereid Dekan Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

79 Saksbehandler: Hasle Østerlie, tlf Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: 2011/1313 Økonomidirektør Geir Ove Frostad Her Att.: Ny budsjettfordelingsmodell ved HiST fra 2013 Høringsuttalelse fra ASP Innledning HiST har et godt omdømme som er opparbeidet gjennom mange år med bevisst satsing på kvalitet i undervisningen. ASP har nytt godt av dette arbeidet for å gjøre utdanningene bedre. Våre ferdigutdannede studenter møter et arbeidsliv som forandrer seg fra år til år. Helsesektoren tar i bruk nye behandlingsmetoder og teknologiske hjelpemetoder i sitt daglige arbeid. De store nedbemanningene ved St. Olavs Hospital bidrar til at det blir større utfordringer å få gjennomført praksisundervisningen. Over tid ser vi at både KD og våre samarbeidspartnere som ansetter våre ferdigutdannede studenter stiller nye krav og forventer at vi som utdanningsinstitusjon skal yte mer. ASP har gjennomført en omfattende kompetanseheving de siste årene og det har gått med store ressurser til kompetansehevingen. Våre ansatte har gjennom kompetansehevingen fått lønnsforhøyelse og dette har resultert i en samlet økning i lønnskostnadene som ikke er dekket gjennom den årlige kompensasjonen for lønnsvekst i sektoren. Det er heller ikke kompensert på annen måte. Vi ser således at vår virksomhet får større og større utfordringer fra år til år. ASP er svært bekymret for at budsjettrammen skal bli redusert. I tillegg til egne ressurser er ASP også avhengig av gode støttefunksjoner. ASP opplever variabel kvalitet i støttefunksjonen og i enkelte tilfeller finnes det ikke støttefunksjoner. Dette skyldes bl.a. at avstanden til støtteapparatet er for lang. Basiskomponenten ASP mener at basisbevilgningen bør være basert på en aktivitetsmodell, men det bør også være rom for å se at ulike studier har ulike kostnadselementer som kan gi store utfordringer ved gjennomføringen. KD sine satser for kategorisering av ulike studier oppleves i noen tilfeller som lite relevante. Det vil være forskjeller i kostnadene for å gjennomføre ulike studier der antallet studenter kan variere, støttefunksjonene kan være forskjellige og særlige krav til oppfølging i praktiske studier regulert i rammeplanene kan variere. ASP anbefaler at en gjennomfører Alternativ 3: Prinsippmodellen med nivågrense Ved valg av dette alternativet vil alle avdelinger oppnå 60 % basisandel. Dette alternativet vil gi mindre ulemper enn alternativ 1. Metoden er dynamisk og kan brukes over tid for justering mot KD sine satser. Det bør åpnes for å vurdere særlige forhold som påvirker kostnadselementene for gjennomføring av ulike studier ved å gi kompensasjon ved tildelingen av midler. Det brukes i dag svært mye ressurser på å drøfte og kontrollere kontinuiteten i antall studieplasser som er hovedgrunnlaget i basisbevilgningen. ASP er ikke overbevist om at det antallet studieplasser en er kommet fram til i utredningen er riktig. ASP har ikke klart å Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim Besøksadresse: GATENAVN Trondheim E-post: Web: Telefon: Org.nr.:

80 Side 2 av 3 Vår dato: Vår ref.: fremskaffe dokumentasjon om studieplassene for jordmor utdanningen er med i beregningene. På dette området bør en forbedre dokumentasjonen og kommunikasjonen med avdelingene. Strategisk komponent Hvilke muligheter gir en egen definert og synliggjort strategisk komponent? I utredningen er det brukt mye plass til å diskutere den strategiske komponenten i budsjettmodellen. Det er lagt stor vekt på å belyse rektoratets strategiske midler og hvordan disse framkommer. I tillegg til disse midlene gjennomføres det en rekke tiltak av strategiske karakter ved HiST som er finansiert på annen måte. De senere årene har vi sett at avsetninger (ubrukte midler) til strategiske formål/karakter har økt fra år til år ved regnskapsavslutningen. Det er i utredningen ikke brukt noe plass til å diskutere hvorfor utviklingen har tatt denne veien. Innenfor alle profesjoner skjer det en naturlig fornyelse og utvikling og det er for alle organisatoriske enheter påkrevet å ta inn over seg og tilpasse seg denne utviklingen. Det er vanlig å gjennomføre dette over den ordinære driften eller gjennom eksterne prosjektmidler. Det er svært krevende å definere hva som er strategiske tiltak og hva som er naturlig fornyelse/tilpasning til utviklingen innen et fagområde eller organisatorisk enhets profesjon. En organisatorisk enhets manglende evne til fornyelse/tilpasninger vil over tid kreve tiltak, men det kreves forskjellige løsninger alt etter utfordringenes karakter. Det kan være betenkelig når noen organisatoriske enheter har en økende tendens til å akkumulere strategiske tiltak som ikke er gjennomført. Rektoratets strategiske tiltak bør være definert og nedfelt i plandokumenter før en starter tiltakene og de bør vurderes sammen med enhetens øvrige finansierte tiltak. Den største utfordringen ved å etablere en synlig strategisk komponent er å vurdere hva er strategiske tiltak og hva bør være naturlig fornyelse som bør finansieres over det ordinære driftsbudsjettet. Den strategiske komponenten bør således ikke være stor. Hvilke ulemper kan en slik synliggjøring av strategisk komponent medføre? Det kan bli etablert en stor personalressurs som har til formål å administrere og kontrollere gjennomføringen av strategiske tiltak. Det kan således bli for mye dokumentasjon og byråkrati. ASP ser det som påkrevet at området Strategisk utvikling får større oppmerksomhet generelt, men dette bør nødvendigvis ikke skje gjennom økning av bevilgninger. Dette kan gi uheldige insitamenter. Høringstema budsjettmodellen som helhet Det kan være svært vanskelig å vurdere konsekvensene av å endre basisbevilgningen uten samtidig å få se hva dette betyr i en samlet virkning av hva bevilgningene blir til de ulike avdelingene. Utredningen antyder at det kan være vanskelig å implementere modellen fult ut uten at det samtidig skjer en gjennomgang/vurdering av organisatoriske forhold/avdelingsstruktur og Campusutvikling. Det er helt åpenbart at ulike studier som er kategorisert til en og samme kategori vil ha forskjellige kostnadselementer i gjennomføringen beroende av antall studenter, Campusforhold og tilgangen til støttefunksjoner. Etablering av en basisbevilgning til Infrastruktur og Fellestjenester kan bidra til en statisk og konservativ organisasjon der evnen til å bidra som støttefunksjon for primæroppgavene blir svekket. Det bør finnes insitamenter til å forbedre tjenestetilbudet ved å ta i bruk ny teknologi. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim Besøksadresse: GATENAVN Trondheim E-post: Web: Telefon: Org.nr.:

81 Side 3 av 3 Vår dato: Vår ref.: Det kan se ut som det blir mindre bevilgninger til avdelingene som utfører primæroppgavene. ASP kan akseptere denne utviklingen såframt det utvikles støttefunksjoner til å håndtere denne utviklingen. Side 9 punkt 4 En inngangsverdi/åpningstildeling for utdanningskomponenten basert på studiepoengsproduksjonen for 2012 må ta hensyn til at eksamen for enkelte fag avholdes annet regnskapsår enn undervisningen er gjennomført. Med hilsen Anne Tveit Dekan Avdeling for sykepleierutdanning Hasle Østerlie Seniorkonsulent Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim Besøksadresse: GATENAVN Trondheim E-post: Web: Telefon: Org.nr.:

82 NOTAT Saksbehandler: Maiken Trane, Vår dato: Ref.: 2011/1313 Deres dato: Til Kirsti Klokkerhaug Prorektors stab Ny budsjettfordelingsmodell ved HiST fra Høringssvar fra TØH Høringstema basiskomponenten Innledning Den primære verdiskapingen ved HiST skjer i hovedsak ved avdelingene, og da i form av undervisning og forskning. Videreutvikling av høgskolen vil avhenge av den kompetanse, initiativ og motivasjon som finnes i avdelingene. Innenfor utdanningsdelen er universitets- og høgskolesektoren i Norge inne i en vekstfase som nå har vart i noen tiår. Denne veksten i studenter vil fortsette i årene fremover, og da særlig grunnet tre forhold: (1) flere tar høyere utdanning, (2) av de som tar utdanning, studerer stadig flere lengre, for eksempel ved at de i økende grad studerer til master i stedet for å avslutte etter oppnådd bachelorgrad, og (3) økende innbyggertall. De andre sammenlignbare høgskolene i Norge, herunder Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus, har de senere årene hatt en større vekst i antall studenter enn HiST, både i form av økte opptakstall og tildeling av nye studieplasser fra KD. Vi mener at HiST i større grad enn i dag må tilrettelegge for en vekst i antall studenter i årene fremover, og at budsjettfordelingsmodellen bør stimulere avdelingene til en slik vekst. Avdelingenes kostnadsstruktur er preget av en stor andel faste kostnader knyttet til først og fremst lønn, men også for enkelte avdelinger utstyrskostnader. Kostnadsbildet kan ikke endres mye fra år til år, og endringer må planlegges over lang tid. Det er derfor viktig at budsjettfordelingsmodellen gir rom for langsiktighet gjennom at budsjettet for den enkelte avdeling er forutsigbart. Dette taler i mot å la satser endres over tid. En slik form for «fleksibilitet og dynamikk» (jfr høringsnotatet s. 6) vil bety det motsatte for avdelingene, og dermed for kjernevirksomheten i HIST. Modellen skal styre fordeling av et i utgangspunktet knapt budsjett. Det vil naturlig være motstridende interesser mellom avdelingene; mer til noen vil bety mindre for andre. For å unngå for store konflikter, er det viktig at budsjettfordelingsmodellen er enkel og transparent og bygger på prinsipper som har legitimitet i høyskolen. HiST stiller krav til effektiv ressursbruk. Det er viktig at budsjettfordelingsmodellen bygger opp under dette ved at den ikke påfører avdelingene unødvendige transaksjonskostnader knyttet til selve budsjettprosessen. Til grunn for avdeling TØHs høringsnotat legger vi derfor at sentrale målsetninger for budsjettfordelingsmodellen skal være: -modellen skal understøtte avdelingenes autonomi, og understøtte fortsatt vekst i antall studenter Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Jonsvannsveien 82 Trondheim E-post: Web: Telefon: Org.nr.:

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

Innledning. Prinsipper for fordeling - budsjettfordelingsmodellen

Innledning. Prinsipper for fordeling - budsjettfordelingsmodellen Innledning God økonomistyring gir større muligheter til en mer planmessig strategisk ledelse med fokus på faglig verdier/verdiskapning. Budsjettenhetene har gjennom året hatt dialogmøter rundt sin økonomi

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Forklaring til forslag til budsjettfordelingsmodell. FORKLARING TIL BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN FOR 2012 Kolonnenummer

Forklaring til forslag til budsjettfordelingsmodell. FORKLARING TIL BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN FOR 2012 Kolonnenummer Forklaring til forslag til budsjettfordelingsmodell FORKLARING TIL BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN FOR 2012 Kolonnenummer Kolonnenavn Forklaring 2012 A Institutt/Enhet/tiltak Kolonnen viser de forskjellige

Detaljer

NOTAT. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fellesadministrasj onen 00/010296. Dato: 010296 Arkiv: HS-sak: 3/96

NOTAT. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fellesadministrasj onen 00/010296. Dato: 010296 Arkiv: HS-sak: 3/96 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fellesadministrasj onen 00/010296 NOTAT TIL : Høgskolestyret

Detaljer

IMPLEMENTERING AV ADM2003 - INNPLASSERING I STILLINGER

IMPLEMENTERING AV ADM2003 - INNPLASSERING I STILLINGER Vår dato: 18.11.03 Vår referanse: Vår saksbehandler: Pål Hovde Deres dato: Deres referanse: Til: Alle fast tilsatte i administrative stillinger ved HiST. IMPLEMENTERING AV ADM2003 - INNPLASSERING I STILLINGER

Detaljer

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes HiST 2020 Helge Klungland Rektor, HiST UH-sektoren Foto: Terje Visnes 1 Entusiasme & begeistring Opplevelse På vei mot krevende mål Å nå sine mål Felles mål: HiST Siden 1994 Norge har i dag 8 universiteter,

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Forsknings insentiver

Forsknings insentiver Systembeskrivelse NMBUs budsjettmodell Budsjettmodellen ble vedtatt av Fellesstyret i mai 2013 og skal ha virkning fra og med budsjettåret 2015. Modellen er en mekanisme for å fordeles midler til instituttene

Detaljer

Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark

Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark Vedtatt av styret i S-sak 88/08, justert i S-sak 66/10 Vedlegg 1 Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark 1. Mål for fordelingsmodellen Fordelingsmodellen skal: I størst mulig grad tilpasses det

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 22.01.2002 Styresak nr: 06/03 B Dato skrevet: 14.01.2003 Saksbehandler: Terje Arne Krokvik Vedrørende: Investeringsprosjekt Retningslinjer

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 11. MAI 2004

Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 11. MAI 2004 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Arnulf Omdal Dato: 03.05.04 Vedlegg: Notat fra dekan av 03.05.04 Innledning Hensikten med denne orienteringssaken er å gi det nye Avdelingsstyret en informasjon

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen

Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen Fra: AITeL Dato: 1. Innledning og generelle kommentarer (inkl. beskrivelse av hvordan høringsprosessen har vært gjennomført) 1.1. Høringsprosess i avdelingen.

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

ENDRING PRESISERING AV BUDSJETTMODELLEN FOR FAKULTET FOR

ENDRING PRESISERING AV BUDSJETTMODELLEN FOR FAKULTET FOR Til fakultetsstyret ENDRING PRESISERING AV BUDSJETTMODELLEN FOR FAKULTET FOR Dato: 24. august 2014 VEDTAKSSAK Saksnr.: 24/14 Journalnr.: 2014/92 Saksbehandlere: Knut Sverre Bjørndalen Røang SAMFUNNSFAG

Detaljer

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN S T Y R E S A K # 20/01 Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for byggesaken til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Utkast til mandat for

Detaljer

Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV

Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 10/14 Ny fordeling av tilbakeførte indirekte kostnader ephortesak: 2014/455 Saksansvarlig: Einar Marnburg Møtedag: 25.02.2014 Informasjonsansvarlig: Lone

Detaljer

Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet

Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet Bemanningstilpasning Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet Innledning En redusert budsjettramme krever tilpasning. Tilpasningen kan bestå i økonomisk omfordeling

Detaljer

A 10/09 Revidert budsjett 2009, langtidsbudsjett 2010-2012

A 10/09 Revidert budsjett 2009, langtidsbudsjett 2010-2012 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Kristin Johansen Dato: 28.08.09 A 10/09 Revidert budsjett 2009, langtidsbudsjett 2010-2012 Vedlegg: 1. Forslag til revidert budsjett 2009 2. Langtidsbudsjett

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

Til fakultetsstyret HF

Til fakultetsstyret HF Til fakultetsstyret HF Dato: 16. oktober 2012 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF sak /2012 Journalnr.: 2012/ Saksbehandler: Stefan André Johnsen, Simen Nørstebø REVIDERT BUDSJETT 2012 - FAKULTET FOR HELSEFAG FORSLAG

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Jann-Georg Falch/Tove Skjelvik, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 41-2006 NY

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 190405 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 023/2005 SAK: FASTSETTING AV ÅRSVERKSRAMME FOR 2005 Tidl. sak(er): Kopi

Detaljer

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn

Detaljer

Disponering av investeringsmidler 2010 søknad om finansiering til omstillingsprosjekter

Disponering av investeringsmidler 2010 søknad om finansiering til omstillingsprosjekter Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Oslo universitetssykehus HF Trondheimsveien 235 0514 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Høring om finansiering av private barnehager

Høring om finansiering av private barnehager Fylkesinfo 10/2015 Vår dato Avdeling Vår referanse 08.06.2015 Seksjon for samfunn og analyse 15/01007-2 Vår saksbehandler Arkivkode Nicolai Christian Stensig 62 Mottaker Høring om finansiering av private

Detaljer

Styremøte nr. 3/2011 - protokoll

Styremøte nr. 3/2011 - protokoll Vedlegg 1 Sak STY 48/11 Protokoll fra styremøte nr. 3/2011 Styremøte nr. 3/2011 - protokoll Tid: Tirsdag 14. juni 2011. Sted: Møterom Ørneredet HiG, kl. 09 05-16 00 med påfølgende styremiddag på Staur

Detaljer

I budsjettinnspillet for 2010 hadde HSL-fakultetet fire prioriterte tiltak hvor det ble bedt om særskilte bevilgninger fra universitetsstyret:

I budsjettinnspillet for 2010 hadde HSL-fakultetet fire prioriterte tiltak hvor det ble bedt om særskilte bevilgninger fra universitetsstyret: FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING Sak FS 107/2010 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 26.10.2010 Arkivref.: 2010/5170 JFO001/011.4 Budsjettinnspill for 2011 Bakgrunn Budsjettarbeidet

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 06.11.07

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 06.11.07 Vedlegg 4 A 20/07 Masterstudier, søkning og framtidige tiltak Saken ble opprinnelig lagt fram for ALTs avdelingsstyre 6. november 2007. Saksbehandler var fungerende dekan Odd M. Mjøen. Enkelte tabeller

Detaljer

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST.

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. INTERNT NOTAT Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. Risikovurderinger Kunnskapsdepartementet (KD) har pålagt alle underliggende enheter å gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge

Detaljer

Underveisevalueringen Orientering i LAMU 10.juni 2015

Underveisevalueringen Orientering i LAMU 10.juni 2015 10.06.2015 Underveisevalueringen Orientering i LAMU 10.juni 2015 Sak 39 - Styringsmodell på institusjonsnivå, inkludert vedtak om HiOAs organisasjonsstruktur fra 01.08.15 FØLGENDE BLE VEDTATT i. Styret

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Regnskap 1. tertial 2009

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Regnskap 1. tertial 2009 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 09.06.09 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Regnskap 1. tertial 2009 HS-V-023/09 Saksbehandler/-sted: Knut Aspås/SØR Tidligere sak(er): Vedlegg:

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

LM-sak 7-11 Samfunnsviternes EVU-tilbud

LM-sak 7-11 Samfunnsviternes EVU-tilbud LM-sak 7-11 Innledning Landsmøtet 2009 vedtok i LM-sak 14-09 at hovedstyret skulle utrede foreningens EVUtilbud. Landsmøtet nedsatte i samme sak en arbeidsgruppe som skulle utrede foreningens EVU- tilbud

Detaljer

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet Til Avdelingsstyret Fra dekan Lars Nygård Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato : 10.01.2007 A-møte : 09.02.2007 A-sak : 04/07 Saksbehandler: Vigdis Kristiansen SAK: Internasjonalisering:

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012

UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012 Fra: Økonomiavdelingen v/gunnar Nordlie Til: Styre Dato: 12. april 2011 Sak nr.: 38/11 Arkiv nr.: 2011/1005 Kopi til: UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012 UiAs resultatbaserte tildelinger

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar

Detaljer

Rektors kommentarer Korrektur i forhold til nye betegnelser og dobbeltoppføringer tas inn som foreslått.

Rektors kommentarer Korrektur i forhold til nye betegnelser og dobbeltoppføringer tas inn som foreslått. Sammendrag av høringsuttalelser fra høgskolens avdelinger Avdeling for sykepleie Til 1-2, (4) og 2-1, (4) Avdelingen ønsker ikke at rangeringsregler skal tas inn i fag- og studieplaner. Mener at det kun

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

S TYRES AK u nntatt o ffe n t lig h et 0. 00

S TYRES AK u nntatt o ffe n t lig h et 0. 00 S TYRES AK u nntatt o ffe n t lig h et 0. 00 Styremøte - 09-22. oktober 2007 Saksnr.: 105/07 Byggetrinn 2 organisering av arbeidet KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47)

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING Forslag til VEDTAK: Styret tar informasjonen til orientering. Brumunddal, 25. april 2012 Morten Lang-Ree

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SDAH1-13/13568-2 1988/14 31.01.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Skjenkeutvalget 21/13 04.12.2013 Enstemmig

Detaljer

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Lederforum Helse- og omsorg Fosen er av Fosen Regionråd ved Rådmannsgruppen bedt om å evaluere funksjonen regional koordinator.

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Dato: 29.01.2008 A-møte: 01.02.2008 TIL: Avdelingsstyret A-sak: 05/08 FRA: Dekan Dok: 1. Saksbehandler: Anne-Grethe Nilsen

Dato: 29.01.2008 A-møte: 01.02.2008 TIL: Avdelingsstyret A-sak: 05/08 FRA: Dekan Dok: 1. Saksbehandler: Anne-Grethe Nilsen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato: 29.01.2008 A-møte: 01.02.2008 TIL: Avdelingsstyret A-sak: 05/08 FRA: Dekan Dok: 1 SAK: Budsjettrevisjon nr. 2-2007 Foreløpig regnskap 2007

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/784-17 Arkivnr.: C00 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON Forslag til vedtak: Styret tar rapporten

Detaljer

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2473-2 Saksbehandler: Per Tvete Saksframlegg Midtre Namdal som pilot i samhandlingsreformen - forslag til prinsipper og mandat for utredning

Detaljer

Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Til: Styret for Naturhistorisk museum Sakstype: Vedtak Saksnr.: V-sak 4 Journalnr.: 15/294 Møtedato: 26. november 2015 Saksansvarlige: Lindheim, Rogstad, Vollelv

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle (http://www.hist.no/content.ap?thisid=131) Strategiområde Hovedmål Delmål

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle (http://www.hist.no/content.ap?thisid=131) Strategiområde Hovedmål Delmål Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 16.02.2009 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS--V-006/09 Aktivering av eiendeler og fastsetting av åpningsbalanse pr 01.01.08 Saksbehandler/-sted:

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Tilskudd for økt lærertetthet, kap. 226 post 62 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd for økt lærertetthet under statsbudsjettets kap. 226 post 62. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. januar 2013

Detaljer

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen.

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 22.02.07 Saksnummer: 06/07 Saksbehandler: Mette Fjulsrud 2006/2177 Journalnummer: FORELØPIG ÅRSREGNSKAP FOR 2006 Saken i korte trekk Høgskolens foreløpige årsregnskap

Detaljer

S T Y R E S A K # 51/12B STYREMØTET DEN 08.04.14 BUDSJETT 2014: DISPONERING AV UFORDELTE MIDLER PR. 31.12.13

S T Y R E S A K # 51/12B STYREMØTET DEN 08.04.14 BUDSJETT 2014: DISPONERING AV UFORDELTE MIDLER PR. 31.12.13 S T Y R E S A K # 51/12B Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 Forslag til vedtak: BUDSJETT 2014: DISPONERING AV UFORDELTE MIDLER PR. 31.12.13 Styret godkjenner det fremlagte forslaget til disposisjon av

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Det er etter styrets oppfatning

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

KR 07/02 Frikjøp av rådsledere

KR 07/02 Frikjøp av rådsledere KR 07/02 Frikjøp av rådsledere Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Mellomkirkelig råd Samisk kirkeråd Møtested Oslo Oslo Snåsa Møtedato 20.-21.02.2002 11.-12.02.2002 05.-07.02.2002 Saksbehandler: Per Tanggaard

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Planmal, skjemaer og måltavler

Planmal, skjemaer og måltavler Rammer og tidsplan for plan- og budsjettarbeidet 2013 2015 01.09.12 Føringsnotat 2 til avdelingene om Planmal, skjemaer og måltavler Side 1 Innhold 1 Generelle rammer... 2 2 Tidsplan for plan- og budsjettarbeidet...

Detaljer

Til Fakultetsstyret Fakultet for helsefag

Til Fakultetsstyret Fakultet for helsefag Til Fakultetsstyret Fakultet for helsefag Dato: 13. november 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF-sak 25/2013 Journalnr.: Skriv inn journalnr. Saksbehandler: Kristin Nordseth B BUDSJETTMODELL FAKULTET FOR HELSEFAG

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styret Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 SAK NR 56-2015 Budsjettestimat 2016 Forslag til vedtak: Styret tar saken om budsjettestimat

Detaljer

Oversikten under viser hvilke nye faktorer som påvirker budsjettrammen for 2008.

Oversikten under viser hvilke nye faktorer som påvirker budsjettrammen for 2008. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato: 29.04.2009 A-møte: 14.05.2009 TIL: Avdelingsstyret A-sak: 18/09 FRA: Dekan Dok: 1 SAK: Budsjettrevisjon nr. 3(revidert ramme) - 2008 Regnskap

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bergen Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: laila.samset@bergen.kommune.no Innsendt av: Laila Samset Innsenders

Detaljer

HØRING - ENKELTE ENDRINGER I SENTRALBANKLOVEN

HØRING - ENKELTE ENDRINGER I SENTRALBANKLOVEN 0* o',4nt3 %P NORGES BANK Representantskapet Finansdepartementet FINANSDEPARTEMEN 0 i. JUL 2008 Sakw 0}i 3("11 - " Arkitmr, Oslo, 19. juni 2008 HØRING - ENKELTE ENDRINGER I SENTRALBANKLOVEN Det vises til

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

SAKSNOTAT Avdelingsstyresak

SAKSNOTAT Avdelingsstyresak Dato: 08.02.2011 Arkiv: SAKSNOTAT Avdelingsstyresak Til: Avdelingsstyret, avd. for helse- og sosialfag Møtedato: 25.03.2011 Fra: Dekan A-sak: 02/2011 Saksbehandler: Anne-Grethe Nilsen Tittel: Budsjettrevisjon

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG Sted: Mandag 9.3.15 klokka 1400-1530. ADM B124 Møterom Hiet Saksliste: Sak 2-15 Overordnet koordinering av SFF-søknader fra UIT. Sak 3-15 Verdensledende

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter - FSAT

Felles studieadministrativt tjenestesenter - FSAT Felles studieadministrativt tjenestesenter - FSAT FSAT-15-048 Til styret Sak 14 Notat vedrørende finansieringsmodell og fusjoner Kostnader som institusjonene skal dekke består av to elementer. Det er utgifter

Detaljer

FINANSIERINGSMODELL FOR PRIVATE BARNEHAGER SANDNES KOMMUNE

FINANSIERINGSMODELL FOR PRIVATE BARNEHAGER SANDNES KOMMUNE Melding til utvalg for kultur og oppvekst 07.12.09-116/09 Godkjent i styringsgruppen Dato FINANSIERINGSMODELL FOR PRIVATE BARNEHAGER SANDNES KOMMUNE Foto: John Sirevåg PROSJEKTPLAN Overordnet prosjektbeskrivelse

Detaljer

Budsjettfordeling 2014 grunnbevilgningen (GB) (prosjekt 00000)

Budsjettfordeling 2014 grunnbevilgningen (GB) (prosjekt 00000) UNIVERSITETET I BERGEN Universitetsmuseet Arkivkode: Styresak: 04/2014 Saksnr.: Møte: 5.februar Budsjettfordeling 2014 grunnbevilgningen (GB) (prosjekt 00000) Saksdokumenter: - Budsjettramme for 2014 for

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for helse- og sosialfag PROTOKOLL FRA AVDELINGSSTYRET

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for helse- og sosialfag PROTOKOLL FRA AVDELINGSSTYRET HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for helse- og sosialfag PROTOKOLL FRA AVDELINGSSTYRET Dato: 09.10.2007 Varighet: 12.00 14.30 Sted: Møterom A-120 Medlemmer: Kristin Myhre, Liv Berit Fagerli, Sigurd Roger Nilsen,

Detaljer

S T Y R E S A K # 51/12 STYREMØTET DEN 25.11.14 BUDSJETT 2014: FORELØPIG REGNSKAP 31.10.14

S T Y R E S A K # 51/12 STYREMØTET DEN 25.11.14 BUDSJETT 2014: FORELØPIG REGNSKAP 31.10.14 S T Y R E S A K # 51/12 Vedrørende: STYREMØTET DEN 25.11.14 BUDSJETT 2014: FORELØPIG REGNSKAP 31.10.14 Forslag til vedtak: Styret tar det foreløpige regnskapet pr 31.10.14 til etterretning. Vedlegg: Statusrapport

Detaljer

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43561/2015 2015/874 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/79 Bystyret 18.06.2015 Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT TIL: Høgskolestyret FRA: Høgskoledirektøren Dato: 18. mars 2007 Arkiv: O-sak O-SAK: VIRKSOMHETSSTYRING VED HiST Tidl. sak(er): Kopi til: Vedlegg:

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFORETAKENE

ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFORETAKENE Deres dato: Saksbehandler: Trond Elsbak, Tove Skjelvik og Kristian Iversen Fanghol Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2005 200400327-32 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres referanse:

Detaljer

SAKSNOTAT Avdelingsstyresak

SAKSNOTAT Avdelingsstyresak Dato: 15.03.2010 Arkiv: 10/723 SAKSNOTAT Avdelingsstyresak Til: Avdelingsstyret, avd. for helse- og sosialfag Møtedato: 26.03.2010 Fra: Dekan Saksbehandler: Anne-Grethe Nilsen A-sak 08/10: BUDSJETTREVISJON

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret

Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret 1. Jordbæreventyret - Formål Jordbæreventyret ble stiftet i 2008. Organisasjonen er etablert for å støtte opp om og videreutvikle det

Detaljer

S T Y R E S A K # 51/12 STYREMØTET DEN 11.02.14 BUDSJETT 2014: FORDELING AV NYE MA-STUDIEPLASSER

S T Y R E S A K # 51/12 STYREMØTET DEN 11.02.14 BUDSJETT 2014: FORDELING AV NYE MA-STUDIEPLASSER S T Y R E S A K # 51/12 Vedrørende: STYREMØTET DEN 11.02.14 BUDSJETT 2014: FORDELING AV NYE MA-STUDIEPLASSER Forslag til vedtak: Styret godkjenner det reviderte forslaget til fordeling av nye MA-studieplasser

Detaljer

SAK 106/14 V - Godkjenning av innkalling. Godkjenning av møteprotokoll fra 26.09.14 ble godkjent.

SAK 106/14 V - Godkjenning av innkalling. Godkjenning av møteprotokoll fra 26.09.14 ble godkjent. MØTEBOK FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtet ble holdt Til stede Fredag 31.oktober 2014 - Sandefjord Styreleder/rektor Petter Aasen, Styremedlem Katrine Stelja, styremedlem Kristian

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE

VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE PRESENTASJON Skoleutfordringer. I et langsiktig perspektiv for Fauske. Rådmannen, mai 2012. INTENSJON FOR AVVIKLING AV MØTE 1. Dette er ikke et politisk møte, men et informasjonsmøte.

Detaljer

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2008 200800531-7 11 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 107-2008

Detaljer

Milepælsplan for arbeidet med søknad om fusjon av Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer

Milepælsplan for arbeidet med søknad om fusjon av Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer Milepælsplan for arbeidet med søknad om fusjon av Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer Tidspunkt/ Møtearena Beslutningspunkt Prosess / aktivitet Kommentarer Frist 14. januar

Detaljer

NOTAT Dato: 22.01.04 TIL: Høgskolestyret FRA: Høgskoledirektøren HS-sak 007/2004

NOTAT Dato: 22.01.04 TIL: Høgskolestyret FRA: Høgskoledirektøren HS-sak 007/2004 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 22.01.04 TIL: Høgskolestyret FRA: Høgskoledirektøren HS-sak 007/2004 SAK: STATSBUDSJETTET FORDELING AV LØNNS- OG DRIFTSMIDLER FOR 2004 Tidl.

Detaljer