Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 1"

Transkript

1 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 1 Budsjettering Budsjettarbeidet er en sentral del av planleggingsarbeidet/prosessen. I denne prosesssen fastsettes foretakets strategiske, taktiske og operative planer. Budsjettarbeidet er nøye knyttet til foretakets målsetting. Målsetting Budsjett Strategi Det totale budsjettet er bygget opp av tre hovedbudsjett og en lang rekke delbudsjetter. Som hovedbudsjett regnes normalt: Resultatbudsjett Likviditetsbudsjett Balansebudsjett og delbudsjettene: salgsbudsjett innbetalingsbudsjett beholdninger (OM) produksjonsbudsjett utbetalingsbudsjett beholdninger (AM) vareforbruk beholdninger (K.gj) lønn/sos kostnader beholdninger (L.gj) øvrige faste og egenkapital variable kostnader avskrivninger rentebudsjett I tillegg hører med et investeringsbudsjett. Antall delbudsjett og detaljeringsnivå er det opp til foretaket selv å fastsette. En viktig del av økonomistyringen er kontroll og oppfølging. Det er derfor viktig at budsjettene/delbudsjettene er bygget opp om de eksisterende kontoplaner og regnskapssystemer. Eksempel på likviditetsbudsjett: A: INNBETALINGER Fra driften: Kontantsalg Innbetalinger fra kunder Mva til gode Periode 1 Periode 2 Periode 3 osv Fra finans: Renter Andre innbetalinger Salg av anleggsmidler Opptak av lån Ny egenkapital SUM Innbetalinger

2 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 2 B: UTBETALINGER Drift Finans Råvareleverandører Andre leverandører Energi Driftskostnader Div utbetalinger Lønn og forskudd Feriepenger Skattetrekk Arbeidsgiveravgift Merverdiavgift Renter Avdrag på lån Investeringer Utbytte Skatter SUM Utbetalinger Innbetalingsresultat + IB Likviditet = UB Likviditet Produksjonsbudsjettet Produksjonsbudsjettet legges også opp kortperiodisk og med den nødvendige samkjøringen mellom produkt og produktgrupper. Her er mengden målestokken (kg, kvm, antall etc) Eksempel på enkelt produksjonsbudsjett januar februar mars sum 1 kv. IB Ferdigvarer Produksjonsplan Budsjettert salg UB Ferdigvarer Endring Her ser vi bl.a at ferdigvarelageret startet med en beholdning på 10 stk og at sluttbeholdningen den 31.3 er på 210 stk. Multipliseres denne beholdningsmengden med produktets selvkost (eller annen vurdert lagerverdi), får vi den regnskapsmessige beholdning pr 31.3.

3 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 3 Eksempel på Reklamebudsjett: januar februar mars sum 1 kv. Reklamefim Annonser Dagsaviser Butikkreklame Brosjyrer etc Her får ser vi tydelig viktigheten av planleggings- og koordineringselementet. Butikkreklamen må presenteres samtidig med at produktene er klare. Budsjettprosess deltakerengasjement. Når de forskjellige avdelingsledere/budsjettansvarsledere har laget sine forslag, blir det gjerne økonomiavdelingens oppgave å «sy» det hele sammen til et totalt resultatbudsjett og et balansebudsjett. Ved første forsøk vil en vanligvis ikke nå de mål (de resultater og overskudd). Sakene må ytterligere bearbeides. Her starter en viktig del av prosessen. Alle ledd i bedriften må enda en gang gå igjennom sine tall, sine forutsetninger og beregninger. Har vi muligheter til å forbedre oss noe? Etter en ny runde prøver vi på nytt med et totalt resultatbudsjett. Her kan flere runder være nødvendig. Når det gjelder «mal» for resultatbudsjett, henvises til resultatregnskapet. Økonomisk styring økonomiske mål. Et budsjett kan defineres som et formelt og økonomisk uttrykk for et samordnet handlingsprogram. I dette ligger at det er et uttrykk for bedriftens mål for en fremtidig periode. Et budsjett settes i prinsippet opp som et regnskap. Hovedformålet med budsjettering er å stimulere til utvikling av gode planer som organisasjonen er motivert til å realisere. Dessuten skal budsjettet tjene som et instrument for varsling av problemer i budsjettperioden, budsjettkontroll!!. Fordeler ved å budsjettere: 1. Bedre planlegging. Man tvinges til planlegge på lengre sikt og til å revurdere bedriftens mål. Dette er viktige elementer i budsjettprosessen. 2. Bedre samordning. Avdelingers aktiviteter må avstemmes dette skaper en totalforståelse for det som skjer i en bedrift.

4 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 4 3. Delegering skaper fordeler og motiverer. Man er mer innstilt på å arbeide for å oppnå de mål en selv har vært med på å utforme. Trivsel øker. Man får frem informasjon fra alle nivå. 4. Bedre kontroll. Budsjettet blir en standard som resultater måles opp mot. Krav til budsjettsystemet. Et budsjett kan være passivt, dvs et prognosebudsjett, eller aktivt: et målbudsjett. I dette tilfelle bygges budsjettene opp med sikte på å nå de mål en har satt seg. 1. Regnskapsspesifikasjonen må være slik at den gir muligheter for hensiktsmessige opplysninger til de som utarbeider budsjettene. (produktenes lønnsomhet, flaskehalser, salg pr kundegruppe etc.) 2. Tidsplaner for budsjett-arbeidet bør foreligge. Når skal det starte/være ferdig i de ulike avdelinger 3. Budsjettoppfølging. Budsjettet må følges opp til enhver tid, slik at nødvendige korreksjonstiltak kan iverksettes. 4. Budsjettet må være realistisk. Kfr, målkravet: ROTUR (Realistisk, Objektivt målbart, Tidsavgrenset, Utviklende, Resultatbeskrivende). Budsjettperiodens lengde: Vi kan regne med tre hovedtyper av budsjetter: 1. Langtidsplaner 3-5 år (er lite spesifiser men bør inneholdende: salgsplaner, planer for produktutvikling, investeringsplaner og finansiering) 2. Korttidsbudsjett 12 måneder, en sesong eller lignende. Her defineres rammen man arbeider innefor og nødvendig tilpasning innenfor denne rammen. 3. Kortsiktige planer som dekker tidsperioder på noen uker, eller måneder. (Produksjonsplaner, likviditetsoversikter etc.) Her detaljplanlegges virksomheten. I tillegg kan vi snakke om 1. Periodiske budsjetter (en periode om gangen, så ny periode) 2. Rullerende budsjetter, hvor en ny delperiode tilføyes så snart en delperiode er avsluttet. Gangen i budsjettarbeidet. (Budsjettprosessen) 1. Forberedende planlegging a) Rammer,direktiver og mål fastlegges b) Regnskapsoversikter og underlagsmateriale distribueres 2. Selve budsjettutarbeidelsen: a) Avdelingsbudsjett utarbeides b) Delbudsjettene avstemmes c) Overprøving av budsjettet (evt en eller flere nye runder hvis resultatet ikke er godt nok). Prosess.

5 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 5 Mål i resultatbudsjettet: kan være nøkkeltallene: Mål i likviditetsbudsjettet: kan være f.eks: - dekningsbidrag og dekningsgrad - driftsresultatet % (driftsmarginen) - resultatgraden - fortjeneste pr aksje - likviditetsreservens størrelse - reduksjon i kundekredittid med x dager Mål i balansebudsjettet kan være nøkkeltallene: - totalkapitalrentabiliteten - egenkapitalrentabiliteten - likviditetsgradtall - soliditet - gjeldsgrad Et godt utgangspunkt for å se den totale virkningen er å benytte seg av Du Pont-modellen!!. Investeringer Med investeringer som tema er vi fortsatt inne i fremtidsrettede tanker. Når vi nå skal fokusere på (langsiktige) investeringer, tenker vi spesielt på realinvesteringer i anleggsmidler (fysiske anleggsmidler). Firmaets eiendeler spesifiseres som omløpsmidler og anleggsmidler. Samtidig husker vi at firmaets totale eiendeler utgjør bedriftens totale kapitalbehov. Eiendelene representerer kapitalanvendelsen, mens gjeld og egenkapital viser finansieringen, kapitalanskaffelsen. Hvorfor investere? Erstatte eksisterende utstyr (redusere kostnader, bedret kvalitet) Nye produksjonsområder (flere ben å stå på) Øking i produksjonskapasiteten (fjerne flaskehalser) Miljøforbedringer (indre ytre miljø, pålegg). Også investeringer må budsjetteres dette skjer i investeringsbudsjettet

6 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 6 Investeringsprosessen. Bedriftens økonomiske ressurser er vanligvis en knapphetsfaktor. Det er derfor viktig å velge investeringer i prosjekter som gir den beste avkastningen. Seks hovedpunkter kan beskrives: 1. Idè- og søkefasen. Nye produkter eller produktidèer, ny teknologi etc. 2. Grovanalyse. Hva er mulig, hva passer inn i vår strategi, teknisk/økonomisk mulige løsninger. 3. Detaljplanlegging og evaluering. Et begrenset antall alternativer må det nå gås nærmere inn på. Beløp og lønnsomhet beregnes. Hva er beste alternativ. 4. Beslutninger På grunnlag av utredninger fattes beslutninger. Hvem er beslutningstaker, fullmakter, delegering. 5. Gjennomføring Detaljerte planer for gjennomføringen av prosjektet, koordinering og samarbeid. 6. Kontroll. Hvorledes ble prosjektet gjennomført, registerte avvik i planer, økonomi,tid. Hovedtrekk ved investeringer i anleggsmidler: Investeringsperioden går over flere perioder (år) det knytter seg til dels stor grad av usikkerhet til tallmaterialet. Investeringssummen er vesentlig i forhold til de økonomiske/finansielle ressurser firmaet har. Det er vanskelig (umulig) å frigjøre det investerte beløp når prosjektet er satt i gang. Prisen på kapital er høy (utbytte på egenkapital, lånerenter) Investeringens betalingsstrømmer Med anskaffelseskostnaden menes investeringens samlede kostnad på investeringstidspunktet. Dette vil si det vi f.eks betaler for en maskin, med tillegg av de kostnader som er nødvendig for å få maskinen driftsklar. (inkludert opplæring). De fremtidige inntektsstrømmer kaller vi investeringens innbetalinger. Med dette menes f.eks økning i salgsinntekter, reduserte kostnader, økning i dekningsbidrag eller frigjøring av kapital (restverdier)

7 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 7 De fremtidige kostnadsstrømmene ved drift av investeringen kalles investeringens utbetalinger. Den/de første utbetalingene er selve investeringen evt. med fradrag av innbytteverdien av gammel maskin. I tillegg kommer investering i arbeidskapital (varelager, kundefordringer minus kortsiktig gjeld). Øvrige utbetalinger er drifts- og vedlikeholdskostnader. NB! Avskrivninger skal IKKE være med. En oversikt over investeringens kontantstrømmer kan da se slik ut: år 0 år 1 år år n Utbetaling ved innbetaling innbetaling innbetaling anskaffelsen, dvs -utbetaling -utbetaling -utbetaling investeringstids- =kontantstrøm =kontantstrøm =kontantstrøm punktet. Det er viktig å være klar over at investeringer i tillegg til disse rene kontantstrømmer kan ha en del effekter som det er vanskelig å kvantifisere, men som man bør ta hensyn til i den grad det er mulig. (bedre arbeidsmiljø, jevnere produktkvalitet, øket motivasjon, bedre produksjonsfleksibilitet, enklere vedlikehold). Alle inn- og utbetalinger henføres til slutten av hver periode. Finansmatematikk. Penger i dag og penger om ett eller to år er to forskjellige ting. Kr i banken i dag, gir renter om ett år. Tilsvarende har et beløp på kr om ett år en verdi i dag som tilsvarer kr renter. Hvilket beløp må jeg sette i banken i dag for å ha kr om ett år? Med nåverdi, menes verdien i dag av et fremtidig beløp. Renten er et uttrykk for prisen for å vente eller å motta beløpet på et tidligere tidspunkt enn avtalt. Hvis denne renten er kjent, eller beregnet, kan den benyttes som kalkylerente for å beregne beløpsverdien. Vi benytter kalkylerente for å gjøre tidsforskjellige betalingsstrømmer sammenlignbare. Kalkylerente kan også oppfattes som alternativkostnad. Kalkylerente kalles også kalkulasjonsrente, kapitalkostnad eller bedriftens avkastningskrav. Den skal gi et uttrykk for: den gjennomsnittlige lånerente i markedet prosjektets risiko forventet avkastning ventegodtgjørelse Inflasjonstakten

8 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 8 Eksempel: Innskudd kr , rentesats 5 %. (K 0 og r) Verdi etter 1 år 2 år 3 år Kapitalen ved utgangen av år 3, K 3 kan uttrykkes slik: K 3 = K 0 (1+r) + K 0 (1+r)r + K 0 (1+r)r r = K 0 (1+r)+K 0 (1+r) 2 +K 0 (1+r) 3 Og sluttverdien blir: K n = K 0(1+r) n Uttrykket i denne parentesen (1+r) n kalles sluttverdifaktoren Ved å løse ligningen m.h.p K 0, får vi frem nåverdien: K 0 = K n 1/ (1+r) n Forholdet 1/ (1+r) n kaller vi diskonteringsfaktoren. Både sluttverdi- og diskonteringsfaktorene finnes i rentetabellene. Nåverdi av fremtidige årlige ulike kontantstrømmer. NV = K 0 + K 1 +K K n (1+r) (1+r) 2 (1+r)n n NV= K t t=0 (1+r) t Nåverdi av fast årlig kontantstrøm. (etterskuddsannuitet) NV = K (1+r) n -1 r(1+r) n (1+r) n -1 Dette uttrykket gir nåverdien ved slutten av år 0 av en etterskuddsannuitet på r(1+r) n 1 krone utbetalt i n år og med rente = r. (Annuitetsfaktor) Finnes i rentetabeller Nåverdi av en uendelig vekstrekke. Her går t mot uendelig K 0 = K r

9 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 9 Kalkylemetoder. De vanligste investeringskalkylemetodene er følgende: nåverdimetoden (kapitalverdimetoden) internrentemetoden annuitetsmetoden pay-back-metoden For samtlige metoder gjelder at kalkylen aldri blir bedre enn kvaliteten på de tallene som legges inn i kalkylen. Investering i arbeidskapital En vesentlig del av kapitalbindingen ligger i arbeidskapitalen, (Omløpsmidler - kortsiktig gjeld) I forbindelse med nye prosjekt er det tilstrekkelig å regne med varelagre, kundefordringer og leverandørgjeld. Følgende talleksempel vil vise kapitalbindingen: Omsetning kr Kundekredittiden er 45 dager. Produktets kalkyle ser slik ut: Pris: Råvarekostnader 350 Øvr. Variable kostnader 200 Dekningsbidrag 450 Div faste prod.kostnader 150 Til dekning av Salg/adm.kostnader 300 Lagringstid for råvarer er 6 uker, og for ferdigvarer 4 uker. Leverandørkredittid er 4 uker. Vi kan nå sette opp følgende beregning: Antall produserte enheter blir 1000 pr år, og vi forutsetter 45,5 produksjonsuker. Dette gir en produksjon pr uke på 22 enheter Gjennomsnittlig råvarelager: 22 stk x 6 x Ferdigvarelager: 22 x 4 x Kundefordringer: (45 x x 1,25)/ finansiering ved leverandørkreditter: 22 x 4 x 350 x 1, KAPITALBEHOV Dette kapitalbehov legger vi inn som en utbetaling i år 0. Ved prosjektets avslutning forutsetter vi at dette kapitalbehovet blir frigjort igjen. Hvis kapitalbehovet skulle øke i løpet av prosjektperioden må økninger legges inn. Investeringseksempel. Stålprodukter AS produserer pallereoler, men konkurransen er stor. På en messe i Japan har de fått produksjonsrettigheter til en spesialkonstruksjon med nye store markedsmuligheter. Nødvendige investeringer i nye maskiner er 10,5 mill kr. I oppstart, innkjøring og opplæringskostnader regnes med kr. Kapitalbindingen i arbeidskapital er antatt å

10 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 10 utgjøre 10 % av driftsinntektene. Lønnskostnader ved den nye produksjonen vil bli kr pr år. Bedriften har velegnede lokaler som nå er leiet ut for kr årlig. Produksjonen anses å kunne opprettholdes i 5 år. Maskinleverandøren har tilbudt seg å kjøpe tilbake maskinen om 5 år for kr Bedriften regner med følgende driftsinntekter i de 5 årene: , , , , Avkastningskravet er beregnet til 16 %. År Invvestering Opplæring Arb.kapital Driftsinntekter Skrapverdi 100 Lønnskostnader Husleie (tapt) Kontantstrøm NV år NV år NV år NV år NV år Nåverdi = Nåverdien er positiv, altså en lønnsom investering. Legg merke til at vi i kontantstrømmen ikke har med renter og avskrivninger. Vi har heller ikke tatt hensyn til finansieringsmåte. Nåverdiprofil. Ved et avkastningskrav på 16 % fant vi en nåverdi på 400. Ved 20 % blir nåverdien negativ, Dette kan fremstilles grafisk: nåverdiprofil NV

11 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 11 Skjæringspunktet med x-aksen gir oss internrenten, dvs den rentesats som gir nåverdi lik null. Har vi flere maskininvesteringsalternativer regner vi ut nåverdien for hvert alternativ, og vi velger det alternativ som gir høyest nåverdi ut i fra den fastsatte rentesats (avkastningskrav). Internrentemetoden går på å beregne internrenten. Dette kan gjøres grafisk, ved prøving, ved interpolasjon, eller ved regnearkmodeller/funksjoner. Høyest internrente velges hvis denne ligger over avkastningskravet. Husk: internrente er et relativt tall, nåverdien er et absolutt tall. Payback. Ved denne metoden, tilbakebetalingsmetoden, ser en kun på hvor lang tid det tar før investeringen har betalt seg. I vårt eksempel ovenfor, ca 2 ¾ år. Det tas ikke hensyn til renter, eller til de innbetalinger som kommer etter at tilbakebetalingen har funnet sted. En tilnærming til nåverdimetoden kan en få ved å neddiskontere kontantstrømselementene. Annuitetsmetoden. Med annuitet menes en kontantstrøm der alle inn- eller utbetalingene er like. Metoden krever da at man først beregner en nåverdi, og så fordeler denne over levetiden til et gjennomsnittoverskudd. Metoden er derfor noe tungvindt hvis kontatstrømmen ikke er på annuitetsform. Kfr. formel for nåverdi av fast årlig kontantstrøm. Økonomisk levetid. Et sentralt spørsmål er når et prosjekt bør avsluttes. Det er ikke sikkert at den prosjekttid en opererer med er den optimale. Her er utviklingen i nåverdi et sentralt punkt. Prosjektets netto driftsinnbetaling vil normalt falle etterhvert. Samtidig vil utrangeringsverdien av maskinen bli redusert. Vi må derfor finne ut om nåverdien øker, vi må beregne marginaloverskuddet ved å fortsette ett år til. Eksempel: Investering kr 500 (alle tall er i hele 1000) Kilde: Bøhren & Gjærum. År Netto driftsinnbetaling Utrangeringsverdi

12 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 12 Dette gir følgende kontantstrømmer og nåverdier (v/ 10 %): År Kontantstrøm Nåverdi Vi har altså høyest akkumulert nåverdi etter 3 år. Diverse problemstillinger Vi har nå pekt på de sentrale verktøy som kan benyttes ved investeringsanalyser. Konklusjonen er at det særlig er NV-metoden (nåverdi) og IR-metoden (internrente) som er de mest anbefalelseverdige. I svært mange av de forskjellige situasjoner som oppstår kan vi benytte oss av NV eller IRmetoden. F.eks: Skal vi finansiere ved avbetaling eller lån? Skal vi leie eller kjøpe varebilen? Skal vi kjøpe i stort eller smått? Skal vi velge A eller B? Prisstigning, inflasjon. Skal vi aktivere eller utgiftsføre? På alle disse spørsmålene er svaret det samme: Velg det alternativ som øker verdien av foretaket mest. Og det finner vi ved hjelp av NV- eller IR-metoden. Finansiering Når vi nå går over på finansieringssiden har vi med foretakets gjeld og egenkapital å gjøre. Og på samme måte som foretakets balanse viser hvorledes eiendelene hittil er finansiert, må vi ved finansiering av prosjekter tenke oss en finansiering dels ved fremmed(låne)kapital og dels ved egenkapital. Lån og låneformer. Vanlige gjeldsbrevlån fås vanligvis som serielån eller som annuitetslån. Vi tar utgangspunkt i et lån på kr., 12 % rente, nedbetalingstid 4 år. Serielån betales ned med like store avdrag over lånets løpetid. Renten beregnes hele tiden av restlånet. Avdrag hvert år blir da kr , renten første året blir kr De fleste renter beregnes i dag etterskuddsvis. Annuitetslån har det særpreg at summen av renter og avdrag er konstant i lånets løpetid. For å beregne annuiteten kan vi gjøre følgende:

13 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 13 Fra tabell annuitetsverdi, ser vi at annuitetsfaktoren er 3, : 3,03735 = ,72 som er den årlige annuiteten. Når renten så utgjør 6000 kr, blir avdragsdelen ,72. Dermed ser vi at annuitetslånet avdras langsommere enn serielånet. Følgelig blir også det samlede rentebeløpet som må betales høyere. Obligasjonslån Dette er en låneform som bl.a. benyttes av større industrikonsern. Ønsker man f.eks å ta opp et lån på 30 mill kr, kan det tenkes at man vurderer to ulike tilbakebetalingsprinsipper. o Avdragsfritt: dvs, det betales kun renter i hele løpetiden og hele lånet innfris i sin helhet til slutt. o Nedbetaling over lånets løpetid (serielån). Vi skal her være klar over den store forskjellen i likviditetseffekt, mens kostnadene målt ved internrenten er lik for begge alternativer. Kort og lang rente. I noen tilfelle får vi oppgitt rente pr kvartal, pr måned eller halvår. Den enkle måten å beregne korttidsrenten på er å ta årsrenten dividert på antall terminer. Dette blir imidlertid ikke helt riktig. En nominell årsrente på 10 % gir følgende effektive rente : antall terminer: eff. årsrente: 10 10, 25 10,34 10,38 10,43 10,47 Formel for korrekt korttidsrente: p b = (1+p) 1/b -1 Her er p nominell årsrente. b står for antall terminer. Den effektive årsrenten finnes slik: e= (1 + p ) b -1 b. Kapitalkostnad og kontantstrøm. Kapitalkostnad er et annet navn på diskonteringsrente, men det er et godt ord. Det store spørsmål er ofte å fastsette kapitalkostnaden. En måte å gjøre dette på er å se på hvorledes det spesielle prosjektet eller bedriften totalt er finansiert. Vi tenker oss en nystartet bedrift som krever 1000 i investering. 300 finansieres ved aksjetegning (egenkapital) og resten ved lån. Dette gir en gjeldsgrad d på 70 %. For lånet gjelder en renten (gjeldskostnad) på 10 %, og eierne kan alternativt få 15 % i et annet lignende prosjekt (egenkapitalkostnad). Totalkapitalkostnaden blir det veiede gjennomsnitt av de to kostnadene, 11,5 % Generell formel er: r TK = r G * G + r E * E G + E G + E Her er r G gjeldskostnaden, r E egenkapitalkostnaden, G er total gjeld og E er egenkapitalen.

14 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 14 Følsomhetsanalyse. Med følsomhetsanalyse går vi litt mer over i risikovurderinger. Tidligere har vi tegnet opp nåverdiprofiler, som viste hvorledes nåverdien varierte ved ulike kapitalkostnadsnivå. Tilsvarende kan en beregne endringer i nåverdien ved variasjoner i de elementer som går inn i kontantstrømsberegningen. Hva skjer hvis salgsprisen går ned med 10 %? Hva blir nåverdien hvis de variable kostnadene øker med 50 kr. Pr enhet? Her kan vi gå inn på faktor etter faktor og beregne utslaget i nåverdien. Benytter man den nøytrale betegnelsen %, kan relative endringer fremstilles i et stjernediagram: Nåverdi levetid Pris kvantum Var.kostn kapitalkostnad Relativ endring % -10% 0% +10% Hver enkelt variable har en egen linje, og jo brattere linjen er, desto mer følsom er nåverdien overfor endringer i vedkommende variabel. Skjæringspunktet med x-aksen kalles variablens kritiske verdi. Prisstigninger, reelle og nominelle kontantstrømmer. I en del situasjoner kan det være riktig å ta hensyn til prisstigninger. Dette kan vi gjøre ved å regulere opp prisen i henhold til prisstigningen, og vi kan operere med en såkalt nominell, løpende eller inflatert pris. Det motsatte har vi når vi omregner et fremtidig nominelt beløp til dagens prise; da får vi et reelt beløp som uttrykker kjøpekraft iflg dagens priser. I den grad vi korrigerer for prisvariasjoner er det viktig å gjøre det både på innbetalings- og utbetalingssiden slik at kontantstrømmen er enten reell eller nominell.. På samme måte vil vi få en reell rente eller kapitalkostnad hvis vi bruker reell kontantstrøm; og vi får nominell rente ved en nominell kontantstrøm

15 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 15 Avslutning. Også ved gjennomføring av investeringsprosjekter er oppfølging og kontroll viktige og sentrale elementer. Vi må sørge for et system som kan sammenligne hva vi trodde skulle skje, med det som virkelig har skjedd. Rapportering av avvik, rapporteringshyppighet og valg av detaljeringsnivå er viktige og må gjennomdiskuteres. Vi har fokusert på hovedelementene kontantstrømmer og diskontering samt maksimering av resultatet alt sammen bedriftsøkonomiske tanker og resonnementer. Det er også mulig å bringe inn ikke-økonomiske verdier eller elementer (trivsel, helse og medbestemmelsesforhold, miljøeffekter og lignende ) Dette krever igjen en kvantifisering som kan være vanskelig, men ikke umulig. Presisering av forutsetninger er selvsagt. Disse ikke-økonomiske verdiene kommer oftere og oftere frem, bla. i kost/nytte- analyser og i samfunnsmessige investeringer. Eksempel på rentetabeller på s.18.

16 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 16 Øvingsoppgave budsjettering: Oppgave 1. (alle tall er i kr) Anleggsmidler 800 Egenkapital 975 Varelager 800 Langsiktig gjeld 600 Kundefordringer 2100 Kassekreditt 1000 Kasse/bank 50 Leverandørgjeld 1000 Skyldige off.avg. skatt etc 160 Skyldige renter 15 SUM Eiendeler 3750 SUM EK og gjeld 3750 Jan febr mars SUM Budsj. Omsetning Salgsbetingelser: pr 1 måned, men bare 60 % av kundene betaler da. Resten per 60 dg Salget i november var 1500, og desember Vareforbruket budsjetteres til 60 % av omsetningen. Varekjøpet i en måned skal tilsvare vareforbruket, bortsett fra i mars da man planlegger en økning av lageret på 100. Alle vareleverandører betales pr 1 måned. Lønnen budsjetteres til 160 pr måned, og all lønn betales kontant. Div. faste kostnader (ekskl renter og avskrivninger) er budsjettert til 300 pr måned og betales kontant. I mars planlegges en anleggsmiddelinvestering på kr 100, som også betales kontant. I mars skal det betales avdrag på lån med 20 og renter med 30. Renten betales etterskuddsvis for 6 måneder. Avskrivninger budsjetteres til 10 pr måned. I februar skal det betales skatt med 40. Utarbeid: et likviditetsbudsjett pr måned og for 1 kvartal totalt, et resultatbudsjett for 1 kvartal et balansebudsjett pr 31.3 Oppgave 2. IB Kundefordringer i AS Jota, beløp seg til kr For de neste tre måneder budsjetteres varesalget til: januar kr , februar kr og mars kr Alt salg er innlandssalg og merverdisatsen er 25 %. Den gjennomsnittlige kredittid til kundene er fortsatt 40 dager. a) Beregn innbetalinger fra kunder per måned i januar, februar og mars. b) Beregn UB kundefordringer per 31.3 c) Beregn totale driftsinntekter for 1. kvartal.

17 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 17 Øvingsoppgaver investering: Oppgave 1. (StkInv.øvingA) En bedrift overveier om den skal sette i gang produksjon og markedsføring av et nytt produkt. Foretatte markedsundersøkelser til i alt kr viser positive signaler. Følgende data foreligger: Maskinvesteringer. Kr Beregnet omsetning per år: Dekningsgrad 30 % Variable kostnader Øvr. betalbare kostnader Maskinens restverdi etter 5 år: 80 % av bokført verdi. Maskinavskrivning: 25 % saldo. Arbeidskapitalbehov 30 % av dekningsbidraget. Avkastningskrav: 12 % a) Beregn prosjektets nåverdi og avgjør om dette er et lønnsomt prosjekt. b) Gjør alternative nåverdiberegninger, skisser nåverdiprofilen og anslå internrenten. c) Ett tilsvarende prosjekt har kontantstrømmen: Beregn dette prosjektets nåverdi og avgjør hvilke av de to prosjekter du vil anbefale. Oppgave 2. (StkInv.øvingB) Reodor har gjort en stor oppfinnelse, og har nå fått tre tilbud: 1. selge oppfinnelsen til Norsk Utvikling for kr , med oppgjør nå 2. selge til Sverige for kontant nå, og deretter kr per år i 5 år. 3. Utvikle prosjektet selv: Investere i produksjonsutstyr kr restverdi etter 5 år er kr Det kan selges 1000 enheter per år til en pris av kr Variable kostnader utgjør kr 300 per enhet. Faste kostnader per år er kr inkludert avskrivninger på Arbeidskapitalbehovet er på kr , og avkastningskravet er på 12 %. Hva anbefales det å gjøre? Oppgave 3. En bedrift kan velge mellom to gjensidig utelukkende investeringer med kontantstrømmer henholdsvis: A: B: Angi for hvilke verdier av kalkulasjonsrenten det vil lønne seg for bedriften å velge: a) investering A b) investering B c) hverken A eller B

18 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 18 Rentetabeller R = (1 + r)n Formelen viser hva et beløp på kr 1 vokser til med rente og rentesrente i slutten av år n. R-1 = (1+r) -n Formelen viser den nåverdien vi får om et beløp på kr 1 blir innbetalt i slutten av år n. A = (1+r) -n/ r(1 + r)n Formelen viser den nåverdien vi får om kr 1 blir innbetalt i slutten av hvert år i n år. Rente: 5 % År R R-1 A 1 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Rente: 6 % År R R-1 A 1 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Rente: 7 % År R R-1 A 1 1, , , , , , , , , , , , , , , , ,666342, , , , , , , , , , , , , Rente: 8 % År R R-1 A 1 1, , , , ,857339, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Rente: 9 % År R R-1 A 1 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Rente: 10 % År R R-1 A 1 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Rente: 11 % År R R-1 A 1 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Rente: 12 % År R R-1 A 1 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,650223

19 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 19

Siviløkonom Steinar Kjuus Høgskolen i Østfold Del 3 Arbeidskapital Restverdier utskifting? Investeringsbeslutninger - når investere?

Siviløkonom Steinar Kjuus Høgskolen i Østfold Del 3 Arbeidskapital Restverdier utskifting? Investeringsbeslutninger - når investere? Siviløkonom Steinar Kjuus Høgskolen i Østfold Del 3 Arbeidskapital Restverdier utskifting? % Likviditetsbudsjett Kr Resultatbudsjett Balansebudsjett Investeringsbeslutninger - når investere? n Avkastningskrav

Detaljer

Investering. Investering. Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger

Investering. Investering. Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger Investering Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold Investering Eksempler fra

Detaljer

Investeringstyper Trinn i investeringsanalysen Investeringer og strategi Budsjettering av kontantstrøm

Investeringstyper Trinn i investeringsanalysen Investeringer og strategi Budsjettering av kontantstrøm Budsjettering av investeringens kontantstrøm Investeringstyper Trinn i investeringsanalysen Investeringer og strategi Budsjettering av kontantstrøm Fra resultat til kontantstrøm Arbeidskapitalbehov Kapitalbehov

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12

Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12 Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12 12,1 Kapital bundet i varelager: 2 400 000 a) ----------------------- 45 = kr 300 000 b) 6 000 000 ----------------------- 3 = kr 1 500 000 12 c) 1 800

Detaljer

17.2 Oppgave Balansebudsjettering

17.2 Oppgave Balansebudsjettering 17.2 Oppgave Balansebudsjettering Resultatbudsjett for 20x9: Salgsinntekt 10 000 Vareforbruk 7 000 Avskrivninger 900 Andre kostnader 1 600 Overskudd 500 Anleggsmidler 6 380 Egenkapital 2 462 Lager 500

Detaljer

PROSJEKTOPPGAVE. (våren 2008) Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører. Tidsfrister: Utdelt: fredag 4. april.

PROSJEKTOPPGAVE. (våren 2008) Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører. Tidsfrister: Utdelt: fredag 4. april. Avdeling for informasjonsteknologi Remmen, Halden Høgskolen i Østfold Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører PROSJEKTOPPGAVE (våren 2008) Tidsfrister: Utdelt: fredag 4. april. Innleveringsfrist:

Detaljer

Eksamen Finansiering og investering Vår 2004

Eksamen Finansiering og investering Vår 2004 Eksamen Finansiering og investering Vår 2004 Eksamen teller totalt 40% av totalkarakteren Tid: 4 timer Hjelpemidler: I tillegg til kalkulator får dere også utdelt et formelark samt en rentetabell som begge

Detaljer

Arbeidskapital. Finansiering. Styring av arbeidskapital Effektiv rente Vanlige låneformer i næringslivet Langsiktig finansiering

Arbeidskapital. Finansiering. Styring av arbeidskapital Effektiv rente Vanlige låneformer i næringslivet Langsiktig finansiering Finansiering Styring av arbeidskapital Effektiv rente Vanlige låneformer i næringslivet Langsiktig finansiering John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold Arbeidskapital Arbeidskapital = omløpsmidler kortsiktig

Detaljer

Metode for studere likviditet. Metode for analyse av regnskapet. Kontantstrømanalyser

Metode for studere likviditet. Metode for analyse av regnskapet. Kontantstrømanalyser Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering, gruppering og korrigering Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser

Detaljer

Regnskapsanalyse. Faser i økonomisk styring

Regnskapsanalyse. Faser i økonomisk styring Regnskapsanalyse Hva er regnskapsanalyse? Hvorfor foreta regnskapsanalyse? Hvordan gjøre regnskapsanalyse? Hvem gjør regnskapsanalyse? Målsetning med undervisningen JEAFinansKapittel7del1-G[1].ppt John-Erik

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 11.1 Årlige innbetalinger 600 000 - utbetalinger til variable kostnader 350 000 - utbetalinger til betalbare faste kostnader 50 000 Årlig innbetalingsoverskudd

Detaljer

Innhold. Kapittel 3 Grunnleggende regnskap...40 3.1 Finansregnskapets hovedrapporter...42 3.1.1 Balansen...43

Innhold. Kapittel 3 Grunnleggende regnskap...40 3.1 Finansregnskapets hovedrapporter...42 3.1.1 Balansen...43 Innhold Kapittel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...13 1.1 Utarbeidelse av forretningsideen i en forretningsplan... 14 1.2 Valg av selskapsform... 14 1.2.1 Enkeltpersonforetak... 14 1.2.2

Detaljer

Versjon 7. desember 2005

Versjon 7. desember 2005 Hjelpemiddelhefte Versjon 7. desember 2005 Bidragsregnskap etter normalkost Selvkostregnskap etter normalkost Bidragsregnskap etter standardkost Selvkostregnskap etter standardkost 1 Avviksanalyse Inntekter

Detaljer

Renteregning. Innledning

Renteregning. Innledning Renteregning Innledning Renteregnings-teknikker Sluttverdi og nåverdi av ett enkelt beløp Sluttverdi og nåverdi av flere like og ulike beløp Nåverdi av endelig og uendelig rekke Renter og avdrag på annuitetslån

Detaljer

UTSETT BETALINGEN I 4 MÅNEDER!

UTSETT BETALINGEN I 4 MÅNEDER! Oppgave 1 AS Anlegg vurderer å starte opp et prosjekt, som vil medføre at det investeres for kr 4 000 000 i anleggsmidler. Levetiden er 4 år, og anleggsmidlene vil ikke ha salgsverdi ved levetidens slutt.

Detaljer

Metode for analyse av regnskapet

Metode for analyse av regnskapet Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering, gruppering og korrigering Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser

Detaljer

Oppgave uke 11 - Budsjettering og finans

Oppgave uke 11 - Budsjettering og finans 1) Budsjetter resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013. Arbeidskapitalen løses opp i 2014. Beregn nåverdien. Bruk et avkastningskrav på 12% etter skatt. Basismodell: Rabatt og andre prisreduksjoner

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 13. Kapittel 2 Beregning av sluttverdi, nåverdi og annuitet... 23

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 13. Kapittel 2 Beregning av sluttverdi, nåverdi og annuitet... 23 Innhold Kapittel 1 Innledning............................................ 13 1.1 Finans............................................ 14 1.2 Det finansielle systemet i Norge......................... 17 1.3

Detaljer

Periodisk Regnskapsrapport

Periodisk Regnskapsrapport Peder Ås Kinaputtveien 234 BAGN Periodisk Regnskapsrapport juli - august 29 Innhold Resultatrapport Balanserapport Nøkkeltall Grafikk 7 6 5 4 3 2 Utarbeidet av Frivold Regnskap Skrevet ut: 6.5.2 Resultat

Detaljer

TNOK 2012 2013 12 13 2014 13 14 Totale inntekter 20,591 24,038 41,904. Driftsresultat 80 276 3,608. Årsresultat (e.sk.

TNOK 2012 2013 12 13 2014 13 14 Totale inntekter 20,591 24,038 41,904. Driftsresultat 80 276 3,608. Årsresultat (e.sk. SELSKAPSINFORMASJON DEMOBEDRIFTEN AS Organisasjonsnr. 123454321 Telefon Selskapsnavn DEMOBEDRIFTEN AS NACE 81 Adresse Adresse50 NACE beskrivelse Beplantning av hager og parkanlegg Postnr 2332 Antall ansatte

Detaljer

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Varighet: 4 timer Dato: 13. september. 2013 Hjelpemidler: Bestemt, enkel kalkulator. Oppgavesettet består av til sammen 9 sider A. Flervalgsoppgaver

Detaljer

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts.

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts. Bedriftens økonomiske kretsløp Produksjonskretsløpet Trond Kristoffersen Leverandører Ressurser Produksjon Ressurser Produkter Kunder Ansatte Finansregnskap Penger Penger Kontanter Penger Varekostnad og

Detaljer

Trond Kristoffersen. Varelager. Varelager. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Varelager og anleggskontrakter 4.

Trond Kristoffersen. Varelager. Varelager. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Varelager og anleggskontrakter 4. Trond Kristoffersen Finansregnskap og anleggskontrakter Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. 3BED200 Investering og finansiering. Ordinær eksamen høsten 2014. Vedlegg: Rentetabell 1-6 og 5 sider formelsamling.

Høgskolen i Hedmark. 3BED200 Investering og finansiering. Ordinær eksamen høsten 2014. Vedlegg: Rentetabell 1-6 og 5 sider formelsamling. Høgskolen i Hedmark 3BED200 Investering og finansiering Ordinær eksamen høsten 2014 Eksamenssted: Rena Eksamensdato: 4. desember 2014 Eksamenstid: 09.00-13.00 Sensurfrist: 29. desember 2014 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Innhold. Bruke øvingsfilene til boka... 13

Innhold. Bruke øvingsfilene til boka... 13 Innhold Bruke øvingsfilene til boka... 13 KAPITTEL 1 Sluttverdiberegninger... 15 Sluttverdien av et beløp... 16 Beregne raskere med sluttverdiformelen... 17 Sluttverdien av ulike beløp... 19 Beregne sluttverdien

Detaljer

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet Finansregnskap Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Trond Kristoffersen Generelt Formål med finansregnskapet Økonomisk informasjon som er nytte for brukerne Korrekt kostnad og inntekt i resultatregnskapet

Detaljer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd n Egenkapital og

Detaljer

Forretningsplan for. Dato/sted

Forretningsplan for. Dato/sted Forretningsplan for Dato/sted INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forretningsidé 2. Personopplysninger 3. Produkt/tjeneste og produksjon 4. Marked 5. Markeds- og salgsaktiviteter 6. Økonomi 7. Kapitalbehov og finansiering

Detaljer

Budsjettering. - et viktig element i økonomistyringen

Budsjettering. - et viktig element i økonomistyringen Budsjettering - et viktig element i økonomistyringen Økonomistyring: Fastsette mål fastsette mål planlegge registrere analysere Hovedmål avkastning (rentabilitet) lønnsomhet likviditet soliditet (splittes

Detaljer

Fagsamling for dei gode hjelparane - 28.02.2013

Fagsamling for dei gode hjelparane - 28.02.2013 Fagsamling for dei gode hjelparane - 28.02.2013 Korleis komme seg gjenom «blodbadet» - likviditetsutfordringar og kapitaltilgang Innovasjon Norge v/toril Eide Utviklingsbedrift m/blodbad Resultat Idéfase

Detaljer

16/15 Regnskap T1 og prognose 2015

16/15 Regnskap T1 og prognose 2015 SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 30.04.2015 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 30.04.2015 2015 2014 Driftsinntekt Salgsinntekter 1 56 759 614 264 006 289 198 708 213 Annen driftsinntekt 1 216 320

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

Dato: Torsdag 1. desember 2011

Dato: Torsdag 1. desember 2011 Fakultet for samfunnsfag Økonomiutdanningen Investering og finansiering Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 2011 Tid: 5 timer / kl. 9-14 Antall sider (inkl. forside): 9 Antall oppgaver: 4 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Antall oppgaver: -4. læreboka i Bedriftsøkonomi

Antall oppgaver: -4. læreboka i Bedriftsøkonomi ~ G høgskolen i oslo Emne: Økonomi og ledelse Emnekode:lO 195A Gruppe(r): Dato: I 90404 Faglig veileder: Gunnar Engelsåstrø Eksamenstid:912 Eksamensoppgaven Antall sider (inkl I består av: forsiden): Antall

Detaljer

Oversikt. Trond Kristoffersen. Oversikt. Oppgave. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 2) Regnskapsanalyse

Oversikt. Trond Kristoffersen. Oversikt. Oppgave. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 2) Regnskapsanalyse Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 2) Grunnleggende regnskapsanalyse Regnskapsanalyse Kritisk gjennomgang av regnskapstallene Kreativ regnskapsrapportering Gruppering for

Detaljer

2000325 - Lærdal Golfklubb

2000325 - Lærdal Golfklubb 2000325 - Lærdal Golfklubb Rekneskapsrapport Periode: 201201-201212 Innhold: 1. Forside 2. Resultat, hovedtal 3. Balanse, hovedtal 4. Resultatrapport 5. Resultatrapport pr. måned 6. Balanse 7. Nøkkeltal

Detaljer

Perioderapportering for. Tromsø Ryttersportsklubb 30.06.2014

Perioderapportering for. Tromsø Ryttersportsklubb 30.06.2014 Perioderapportering for Tromsø Ryttersportsklubb 30.06.2014 Økonor Trom sø, Account-IT AS - Postboks 2034-9265 TROMSØ - Telefon: 77 66 02 00 Økonor Tromsø, Account-IT AS Autorisert regnskapsførerselskap

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 ORDINÆR EKSAMEN BE 100 Finansregnskap med analyse Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 Tillatte emidler Hjelpemiddelhefte i BE 100 Norges Lover/ særtrykk eller samlinger av lover uten kommentarer

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. 3REV100 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Qrdinær eksamen høsten 2014. Særtrykk av lover (Regnskapsloven og Bokføringsloven) og forskrifter

Høgskolen i Hedmark. 3REV100 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Qrdinær eksamen høsten 2014. Særtrykk av lover (Regnskapsloven og Bokføringsloven) og forskrifter í) Høgskolen i Hedmark 3REV1 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Qrdinær eksamen høsten 214 Eksamenssted: Rena Eksamensdato: 11.desember 214 Eksamenstid: 9. 13. Sensurfrist: 5. januar 215 Tillatte hjelpemidler: Særtrykk

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. NREV100 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. NREV100 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Eksamen høsten 2014 Høgskolen i Hedmark NREV100 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Eksamen høsten 2014 Eksamenssted: Campus Rena Eksamensdato: 11. desember 2014 Eksamenstid: 09.00-13.00 Sensurfrist: 5. januar 2015 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SBED200 Investering og finansiering Ordinær eksamen høst 2014. Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena

Høgskolen i Hedmark. SBED200 Investering og finansiering Ordinær eksamen høst 2014. Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Q) Høgskolen i Hedmark SBED200 Investering og finansiering Ordinær eksamen høst 2014 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 4. desember 2014 Eksamenstid: 09.00 13.00 Sensurfrist: 29.desember

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. HREV100 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Eksamen høsten 2014. Særtrykk av lover (Regnskapsloven og Bokføringsloven) og forskrifter

Høgskolen i Hedmark. HREV100 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Eksamen høsten 2014. Særtrykk av lover (Regnskapsloven og Bokføringsloven) og forskrifter Høgskolen i Hedmark HREV1 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Campus Hamar Eksamensdato: 11. desember 214 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrist: 5. januar 215 Tillatte hjelpemidler: Særtrykk

Detaljer

BØK311 Bedriftsøkonomi 2b. Løsningsforslag

BØK311 Bedriftsøkonomi 2b. Løsningsforslag BØK311 Bedriftsøkonomi 2b Løsningsforslag Eksamen 31 mai 2012 Oppgave 1 Kjøpe TV på avbetaling Sammenligne kontantstrømmer a) Hvor stor er årlig effektiv rente EKSAMEN I BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2B 31 MAI

Detaljer

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt.

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen Årsregnskap Presentasjon av resultatregnskap og balanse Spesifikasjon og opplysningsplikt Generelt Lovgiver har pålagt de regnskapspliktige Plikt til å bokføre og dokumentere regnskapsopplysninger

Detaljer

OKTOBER 2014 - DURAPART AS

OKTOBER 2014 - DURAPART AS OKTOBER 2014 - DURAPART AS Resultat totalt viser underskudd kr 474' mot budsjettert underskudd kr 466' - hittil i år underskudd kr 1.106' mot budsjett underskudd kr 3.116'. Hittil i fjor overskudd kr 1.983'

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

2000325 - Lærdal Golfklubb

2000325 - Lærdal Golfklubb 2000325 - Lærdal Golfklubb Rekneskapsrapport Periode: 201301-201312 Innhold: 1. Forside 2. Resultat, hovedtal 3. Balanse, hovedtal 4. Resultatrapport 5. Resultatrapport pr. måned 6. Balanse 7. Nøkkeltal

Detaljer

JULI 2014 - DURAPART AS

JULI 2014 - DURAPART AS JULI 2014 - DURAPART AS MRK! Månedslønnede har negativ 4/26 lønn i juli og timelønnskostnadene er lave som følge av ferieavvikling. Av denne grunner er regnskapet for juli spesiell med negativ/lave lønnskostnader.

Detaljer

4 Finansiering. Anleggsmidler og kapitalbehov

4 Finansiering. Anleggsmidler og kapitalbehov Anleggsmidler og kapitalbehov Det er vanlig for nystartede bedrifter å komme opp i økonomiske vanskeligheter. Ofte tar det tid før en nystartet bedrift får tilstrekkelige inntekter. Manglende kapitalreserver

Detaljer

PERIODISK REGNSKAPSRAPPORT 2006 Regnskapsperiode: Mai

PERIODISK REGNSKAPSRAPPORT 2006 Regnskapsperiode: Mai PERIODISK REGNSKAPSRAPPORT 6 Regnskapsperiode: INNHOLD F Resultatrapport F Balanserapport F Likviditetsrapport F Nøkkeltall z Grafikk Dato: 09.05.6 AVVIKSRAPPORT REGNSKAP/BUDSJETT D E N N E P E R I O D

Detaljer

ØKONOMISKE RAPPORTER

ØKONOMISKE RAPPORTER ØKONOMISKE RAPPORTER INNHOLD LIKVIDITET EGENKAPITAL BALANSE RESULTAT KONTANTSTRØM GRAFIKK ØKONOMISK OVERSIKT Resultat Periode Hittil I fjor Balanse IB UB Salg 11 375 314 82 437 126 75 247 255 Anleggsmidler

Detaljer

Verdivurdering. Eksempel AS. Utført av LISU Consult AS 01.03.2010. Innholdsfortegnelse. 1. Innledning Side 2

Verdivurdering. Eksempel AS. Utført av LISU Consult AS 01.03.2010. Innholdsfortegnelse. 1. Innledning Side 2 Verdivurdering Av Eksempel AS Utført av LISU Consult AS 01.03.2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 2 2. Kort regnskapsanalyse med konklusjoner og tiltak Side 3 3. Avkastningsverdi - resultatvurdering

Detaljer

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Aktivitetsregnskap 2014 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2014 2013 2012 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

Omgåelse og gjennomskjæring ved fusjon Praktisk del case/gruppearbeid

Omgåelse og gjennomskjæring ved fusjon Praktisk del case/gruppearbeid Omgåelse og gjennomskjæring ved fusjon Praktisk del case/gruppearbeid Praktisk del hva oppgaven består i Case som består av: - Driftsbudsjett, investeringsbudsjett og avgiftbudsjett - Likvidbudsjett -

Detaljer

Trond Kristoffersen. Salg. Dokumentasjon / bilag. Bedriftens økonomiske kretsløp. Finansregnskap. Inntekter og innbetalinger 4

Trond Kristoffersen. Salg. Dokumentasjon / bilag. Bedriftens økonomiske kretsløp. Finansregnskap. Inntekter og innbetalinger 4 Bedriftens økonomiske kretsløp Produksjonskretsløpet Trond Kristoffersen Leverandører Ressurser Produksjon Produkter Kunder Finansregnskap Penger Ansatte Penger Kontanter Penger Inntekter og innbetalinger

Detaljer

Oppgavesett for investeringsanalyse

Oppgavesett for investeringsanalyse Oppgavesett for investeringsanalyse Mål for øvingen: Studentene skal: Forstå formålet med investeringer Forstå bakgrunn for bruk av NNV til å evaluere prosjekter i bedrifter Forstå hva tidsverdi av penger

Detaljer

Regnskapsføring. Trond Kristoffersen. Endring av egenkapitalen. Dobbelte bokholderis prinsipp Grunnregel. Finansregnskap. Historisk oversikt

Regnskapsføring. Trond Kristoffersen. Endring av egenkapitalen. Dobbelte bokholderis prinsipp Grunnregel. Finansregnskap. Historisk oversikt Regnskapsføring Trond Kristoffersen Finansregnskap Det dobbelte bokholderis prinsipp Historisk oversikt Regnskapsføring i 4000 år India, Kina, Arabia og Egypt Dobbelte bokholderis prinsipp I bruk av italienske

Detaljer

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - -

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - - Resultatregnskap Page 1 of 2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Resultatregnskap BKK-konsern BKK AS 2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Finansregnskap Grunnleggende regnskapsforståelse

Finansregnskap Grunnleggende regnskapsforståelse Trond Kristoffersen Finansregnskap Grunnleggende regnskapsforståelse Case Vårs Mote (oppgave) Oversikt Vår Ull har egen bedrift Vårs Mote. Virksomheten er handel - kjøp og salg av klær Oppgave Regnskapsføring

Detaljer

Q-Free ASA RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2004

Q-Free ASA RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2004 RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2004 Oppsummering Omsetning på NOK 56,3 mill. mot NOK 64,5 mill. i samme kvartal i fjor. Nedskrivninger og avsetninger på NOK 73,4 mill. i kvartalet. Driftsresultat EBIT på NOK 94,2

Detaljer

Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning

Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning 3.3 Driftsbudsjett Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning Hvordan skaffe bedriften inntekter? Salg av produkter og tjenester

Detaljer

Forord til 8. utgave... 11

Forord til 8. utgave... 11 Innhold 5 Innhold Innhold Forord til 8. utgave................................... 11 1 Innledning...................................... 12 1.1 Det økonomiske fagområdet........................ 14 1.2 Bedrift.........................................

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt. Kvartalet er det første med overskudd siden bankens oppstart. Resultat etter skatt på 0,4 mill. kroner for andre

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Selskapet fikk

Detaljer

Modum Kraftproduksjon KF

Modum Kraftproduksjon KF Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 Årsberetning Årsregnskap 2014 Vedtatt i styremøte 14.04.2015 Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 RESULTATREGNSKAP Resultatregnskap 01.01-31.12. Regnskap

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002 Delårsrapport pr. 4. kvartal Innholdet i delårsrapporten er i overensstemmelse med foreløpig standard om delårsrapportering. Regnskapsprinsippene som anvendes i årsoppgjør og delårsrapportene er de samme.

Detaljer

~ høgskolen i oslo. Emne. Kalkulator. Økonomi og ledelse 0900-1200. 8,_august ~ I forsiden): Tillatte hjelpemidler:

~ høgskolen i oslo. Emne. Kalkulator. Økonomi og ledelse 0900-1200. 8,_august ~ I forsiden): Tillatte hjelpemidler: høgsklen i sl Emne Gruppe(r): 3M Bx. 3Ex. Eksamensppgaven i består av: Tillatte hjelpemidler: Øknmi g ledelse 2Mx Antall sider (inkl frsiden): Kalkulatr Emnekde LO 195 A Faglig veileder Steinar Kjuus var

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Aktivitetsinntekt 293 969 175 191 Annen driftsinntekt 0 22 200 Offentlig tilskudd 5 55 577 38 418 Sum driftsinntekter 349 546 235 809

Detaljer

Et budsjett kalles ofte et forhåndsregnskap. Det skal inneholde de forventede eller planlagte tallene for foretakets økonomi i neste periode.

Et budsjett kalles ofte et forhåndsregnskap. Det skal inneholde de forventede eller planlagte tallene for foretakets økonomi i neste periode. Budsjettguiden Budsjettering er for de fleste et must : Her simulerer du hva du tror vil skje med foretaket ditt i året som kommer, og hva dette økonomisk sett vil føre til. Vil du tjene penger - eller

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Q-Free ASA RAPPORT FOR 3. KVARTAL 2004

Q-Free ASA RAPPORT FOR 3. KVARTAL 2004 RAPPORT FOR 3. KVARTAL 2004 Oppsummering Omsetning på NOK 82,2 mill. mot NOK 68,5 mill. i samme periode i fjor. Driftsresultat (EBIT) på NOK 4,7 mill. mot NOK - 6,7 mill. i samme periode i fjor. Endret

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT. Admin Medastud. Økonomirapport Admin Mediastud - Pr. September 2010. Utarbeidet av: Stein Lysfjord

REGNSKAPSRAPPORT. Admin Medastud. Økonomirapport Admin Mediastud - Pr. September 2010. Utarbeidet av: Stein Lysfjord REGNSKAPSRAPPORT Utarbeidet av: Stein Lysfjord Utskrift fra Sticos rapport Copyright Sticos AS 10.11.2010 Tall fra regnskapet Omsetningstall: INN JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Akkumulert

Detaljer

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6.

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. ANDRE KVARTAL 2007 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. 25,9 % vekst i fortjeneste per aksje til NOK 0,34 per aksje. Beste kvartal i selskapets historie. Vellykket etablering av salgsorganisasjon i USA.

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter WarrenWicklund Multi Strategy ASA Noter til regnskapet for 2003 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Detaljer

Trond Kristoffersen. Hva er et regnskap? Finansregnskap - kurstilbud. Formål med innføringskurset i regnskap. Finansregnskap

Trond Kristoffersen. Hva er et regnskap? Finansregnskap - kurstilbud. Formål med innføringskurset i regnskap. Finansregnskap Formål med innføringskurset i regnskap Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapet som et informasjonssystem Forkunnskaper for: Driftsregnskap Finansregnskap med analyse Budsjettering og finansiering

Detaljer

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?...12 1.2 Oversikt over boka...14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning...18 2.2 Økonomisk

Detaljer

Risikoanalyse av prosjekter. Risiko i investeringsanalyse. Think prosjekt i fare?

Risikoanalyse av prosjekter. Risiko i investeringsanalyse. Think prosjekt i fare? Risikoanalyse av prosjekter Hva menes med risiko? Forventning og varians Praktiske metoder for risikokartlegging Følsomhetsanalyse Scenarioanalyse Simulering Bruk av Excel Litt om opsjoner John-Erik Andreassen

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 HOVEDPUNKTER 1. KVARTAL 2014 RESULTATET Konsernets driftsinntekter for første kvartal utgjorde 186 millioner kroner mot 218 millioner kroner i tilsvarende periode i 2013.

Detaljer

Regnskapsrapport. Oppdatert: 27.03.2009 Utskrift: 27.10.2009. Versjon: no 1.7

Regnskapsrapport. Oppdatert: 27.03.2009 Utskrift: 27.10.2009. Versjon: no 1.7 Regnskapsrapport Oppdatert: 27.03.2009 Utskrift: 27.10.2009 Versjon: no 1.7 Innhold: Oppsummering med kommentarer (side 2) Resultatregnskap med prognose (side 3-4) Dekningsbidrag pr varegruppe (side 5-6)

Detaljer

Regnskapsrapport. Oppdatert: 29.04.2009 Utskrift: 29.04.2009. Versjon: no 1.7

Regnskapsrapport. Oppdatert: 29.04.2009 Utskrift: 29.04.2009. Versjon: no 1.7 Regnskapsrapport Oppdatert: 29.04.2009 Utskrift: 29.04.2009 Versjon: no 1.7 Innhold: Oppsummering med kommentarer (side 2) Resultatregnskap med prognose (side 3-4) Dekningsbidrag pr varegruppe (side 5-6)

Detaljer

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året Årsregnskap Arendal og Engseth vann og avløp SA Året 2014 Resultatregnskap Arendal Og Engseth Vann- Og Avløpslag SA Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekt 163 962 182 900 Sum driftsinntekter

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Detaljhandelen i Skandinavia utvikler seg fortsatt positivt, og Steen & Strøm sentrene har i 2. kvartal økt butikkomsetningen med 4,9 %. Steen & Strøm har i samme periode

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekt 343 694 293 969 Offentlig tilskudd 5 65 089 55 577 Sum driftsinntekter 408 783 349 546 Aktivitetskostnad 243 902 148

Detaljer

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt Andre kvartal 20 Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Reforhandling av avtale med distributør i USA pågår Utvikling innen avbilding går som planlagt

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

Løsningsforslag med ferdigmodell til oppgavene 4.6, 4.7, 4.9, 4.11, 4.12 og 4.13 i læreboka

Løsningsforslag med ferdigmodell til oppgavene 4.6, 4.7, 4.9, 4.11, 4.12 og 4.13 i læreboka Løsningsforslag med ferdigmodell til oppgavene 4.6, 4.7, 4.9, 4.11, 4.12 og 4.13 i læreboka Siden ferdigmodellen har en mer spesifisert kontoplan enn læreboka, er det i noen tilfeller brukt andre kontoer

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt Resultat etter skatt på 3,3 mill. kroner for tredje kvartal 2003 mot 4,0 mill. kroner for tredje kvartal 2002 5 000

Detaljer

Standard kontoplan - hovedinndeling

Standard kontoplan - hovedinndeling Standard kontoplan - hovedinndeling Balansen Kontokode klasse 1 Eiendeler og gjeld Kontokode klasse 2 Kontokode klasse: 4 Varekostnad 5 Lønnskostnad 6 og 7 Annen driftskostnad 8 Finanskostnad Resultatregnskap

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer