Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 1

Transkript

1 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 1 Budsjettering Budsjettarbeidet er en sentral del av planleggingsarbeidet/prosessen. I denne prosesssen fastsettes foretakets strategiske, taktiske og operative planer. Budsjettarbeidet er nøye knyttet til foretakets målsetting. Målsetting Budsjett Strategi Det totale budsjettet er bygget opp av tre hovedbudsjett og en lang rekke delbudsjetter. Som hovedbudsjett regnes normalt: Resultatbudsjett Likviditetsbudsjett Balansebudsjett og delbudsjettene: salgsbudsjett innbetalingsbudsjett beholdninger (OM) produksjonsbudsjett utbetalingsbudsjett beholdninger (AM) vareforbruk beholdninger (K.gj) lønn/sos kostnader beholdninger (L.gj) øvrige faste og egenkapital variable kostnader avskrivninger rentebudsjett I tillegg hører med et investeringsbudsjett. Antall delbudsjett og detaljeringsnivå er det opp til foretaket selv å fastsette. En viktig del av økonomistyringen er kontroll og oppfølging. Det er derfor viktig at budsjettene/delbudsjettene er bygget opp om de eksisterende kontoplaner og regnskapssystemer. Eksempel på likviditetsbudsjett: A: INNBETALINGER Fra driften: Kontantsalg Innbetalinger fra kunder Mva til gode Periode 1 Periode 2 Periode 3 osv Fra finans: Renter Andre innbetalinger Salg av anleggsmidler Opptak av lån Ny egenkapital SUM Innbetalinger

2 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 2 B: UTBETALINGER Drift Finans Råvareleverandører Andre leverandører Energi Driftskostnader Div utbetalinger Lønn og forskudd Feriepenger Skattetrekk Arbeidsgiveravgift Merverdiavgift Renter Avdrag på lån Investeringer Utbytte Skatter SUM Utbetalinger Innbetalingsresultat + IB Likviditet = UB Likviditet Produksjonsbudsjettet Produksjonsbudsjettet legges også opp kortperiodisk og med den nødvendige samkjøringen mellom produkt og produktgrupper. Her er mengden målestokken (kg, kvm, antall etc) Eksempel på enkelt produksjonsbudsjett januar februar mars sum 1 kv. IB Ferdigvarer Produksjonsplan Budsjettert salg UB Ferdigvarer Endring Her ser vi bl.a at ferdigvarelageret startet med en beholdning på 10 stk og at sluttbeholdningen den 31.3 er på 210 stk. Multipliseres denne beholdningsmengden med produktets selvkost (eller annen vurdert lagerverdi), får vi den regnskapsmessige beholdning pr 31.3.

3 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 3 Eksempel på Reklamebudsjett: januar februar mars sum 1 kv. Reklamefim Annonser Dagsaviser Butikkreklame Brosjyrer etc Her får ser vi tydelig viktigheten av planleggings- og koordineringselementet. Butikkreklamen må presenteres samtidig med at produktene er klare. Budsjettprosess deltakerengasjement. Når de forskjellige avdelingsledere/budsjettansvarsledere har laget sine forslag, blir det gjerne økonomiavdelingens oppgave å «sy» det hele sammen til et totalt resultatbudsjett og et balansebudsjett. Ved første forsøk vil en vanligvis ikke nå de mål (de resultater og overskudd). Sakene må ytterligere bearbeides. Her starter en viktig del av prosessen. Alle ledd i bedriften må enda en gang gå igjennom sine tall, sine forutsetninger og beregninger. Har vi muligheter til å forbedre oss noe? Etter en ny runde prøver vi på nytt med et totalt resultatbudsjett. Her kan flere runder være nødvendig. Når det gjelder «mal» for resultatbudsjett, henvises til resultatregnskapet. Økonomisk styring økonomiske mål. Et budsjett kan defineres som et formelt og økonomisk uttrykk for et samordnet handlingsprogram. I dette ligger at det er et uttrykk for bedriftens mål for en fremtidig periode. Et budsjett settes i prinsippet opp som et regnskap. Hovedformålet med budsjettering er å stimulere til utvikling av gode planer som organisasjonen er motivert til å realisere. Dessuten skal budsjettet tjene som et instrument for varsling av problemer i budsjettperioden, budsjettkontroll!!. Fordeler ved å budsjettere: 1. Bedre planlegging. Man tvinges til planlegge på lengre sikt og til å revurdere bedriftens mål. Dette er viktige elementer i budsjettprosessen. 2. Bedre samordning. Avdelingers aktiviteter må avstemmes dette skaper en totalforståelse for det som skjer i en bedrift.

4 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 4 3. Delegering skaper fordeler og motiverer. Man er mer innstilt på å arbeide for å oppnå de mål en selv har vært med på å utforme. Trivsel øker. Man får frem informasjon fra alle nivå. 4. Bedre kontroll. Budsjettet blir en standard som resultater måles opp mot. Krav til budsjettsystemet. Et budsjett kan være passivt, dvs et prognosebudsjett, eller aktivt: et målbudsjett. I dette tilfelle bygges budsjettene opp med sikte på å nå de mål en har satt seg. 1. Regnskapsspesifikasjonen må være slik at den gir muligheter for hensiktsmessige opplysninger til de som utarbeider budsjettene. (produktenes lønnsomhet, flaskehalser, salg pr kundegruppe etc.) 2. Tidsplaner for budsjett-arbeidet bør foreligge. Når skal det starte/være ferdig i de ulike avdelinger 3. Budsjettoppfølging. Budsjettet må følges opp til enhver tid, slik at nødvendige korreksjonstiltak kan iverksettes. 4. Budsjettet må være realistisk. Kfr, målkravet: ROTUR (Realistisk, Objektivt målbart, Tidsavgrenset, Utviklende, Resultatbeskrivende). Budsjettperiodens lengde: Vi kan regne med tre hovedtyper av budsjetter: 1. Langtidsplaner 3-5 år (er lite spesifiser men bør inneholdende: salgsplaner, planer for produktutvikling, investeringsplaner og finansiering) 2. Korttidsbudsjett 12 måneder, en sesong eller lignende. Her defineres rammen man arbeider innefor og nødvendig tilpasning innenfor denne rammen. 3. Kortsiktige planer som dekker tidsperioder på noen uker, eller måneder. (Produksjonsplaner, likviditetsoversikter etc.) Her detaljplanlegges virksomheten. I tillegg kan vi snakke om 1. Periodiske budsjetter (en periode om gangen, så ny periode) 2. Rullerende budsjetter, hvor en ny delperiode tilføyes så snart en delperiode er avsluttet. Gangen i budsjettarbeidet. (Budsjettprosessen) 1. Forberedende planlegging a) Rammer,direktiver og mål fastlegges b) Regnskapsoversikter og underlagsmateriale distribueres 2. Selve budsjettutarbeidelsen: a) Avdelingsbudsjett utarbeides b) Delbudsjettene avstemmes c) Overprøving av budsjettet (evt en eller flere nye runder hvis resultatet ikke er godt nok). Prosess.

5 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 5 Mål i resultatbudsjettet: kan være nøkkeltallene: Mål i likviditetsbudsjettet: kan være f.eks: - dekningsbidrag og dekningsgrad - driftsresultatet % (driftsmarginen) - resultatgraden - fortjeneste pr aksje - likviditetsreservens størrelse - reduksjon i kundekredittid med x dager Mål i balansebudsjettet kan være nøkkeltallene: - totalkapitalrentabiliteten - egenkapitalrentabiliteten - likviditetsgradtall - soliditet - gjeldsgrad Et godt utgangspunkt for å se den totale virkningen er å benytte seg av Du Pont-modellen!!. Investeringer Med investeringer som tema er vi fortsatt inne i fremtidsrettede tanker. Når vi nå skal fokusere på (langsiktige) investeringer, tenker vi spesielt på realinvesteringer i anleggsmidler (fysiske anleggsmidler). Firmaets eiendeler spesifiseres som omløpsmidler og anleggsmidler. Samtidig husker vi at firmaets totale eiendeler utgjør bedriftens totale kapitalbehov. Eiendelene representerer kapitalanvendelsen, mens gjeld og egenkapital viser finansieringen, kapitalanskaffelsen. Hvorfor investere? Erstatte eksisterende utstyr (redusere kostnader, bedret kvalitet) Nye produksjonsområder (flere ben å stå på) Øking i produksjonskapasiteten (fjerne flaskehalser) Miljøforbedringer (indre ytre miljø, pålegg). Også investeringer må budsjetteres dette skjer i investeringsbudsjettet

6 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 6 Investeringsprosessen. Bedriftens økonomiske ressurser er vanligvis en knapphetsfaktor. Det er derfor viktig å velge investeringer i prosjekter som gir den beste avkastningen. Seks hovedpunkter kan beskrives: 1. Idè- og søkefasen. Nye produkter eller produktidèer, ny teknologi etc. 2. Grovanalyse. Hva er mulig, hva passer inn i vår strategi, teknisk/økonomisk mulige løsninger. 3. Detaljplanlegging og evaluering. Et begrenset antall alternativer må det nå gås nærmere inn på. Beløp og lønnsomhet beregnes. Hva er beste alternativ. 4. Beslutninger På grunnlag av utredninger fattes beslutninger. Hvem er beslutningstaker, fullmakter, delegering. 5. Gjennomføring Detaljerte planer for gjennomføringen av prosjektet, koordinering og samarbeid. 6. Kontroll. Hvorledes ble prosjektet gjennomført, registerte avvik i planer, økonomi,tid. Hovedtrekk ved investeringer i anleggsmidler: Investeringsperioden går over flere perioder (år) det knytter seg til dels stor grad av usikkerhet til tallmaterialet. Investeringssummen er vesentlig i forhold til de økonomiske/finansielle ressurser firmaet har. Det er vanskelig (umulig) å frigjøre det investerte beløp når prosjektet er satt i gang. Prisen på kapital er høy (utbytte på egenkapital, lånerenter) Investeringens betalingsstrømmer Med anskaffelseskostnaden menes investeringens samlede kostnad på investeringstidspunktet. Dette vil si det vi f.eks betaler for en maskin, med tillegg av de kostnader som er nødvendig for å få maskinen driftsklar. (inkludert opplæring). De fremtidige inntektsstrømmer kaller vi investeringens innbetalinger. Med dette menes f.eks økning i salgsinntekter, reduserte kostnader, økning i dekningsbidrag eller frigjøring av kapital (restverdier)

7 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 7 De fremtidige kostnadsstrømmene ved drift av investeringen kalles investeringens utbetalinger. Den/de første utbetalingene er selve investeringen evt. med fradrag av innbytteverdien av gammel maskin. I tillegg kommer investering i arbeidskapital (varelager, kundefordringer minus kortsiktig gjeld). Øvrige utbetalinger er drifts- og vedlikeholdskostnader. NB! Avskrivninger skal IKKE være med. En oversikt over investeringens kontantstrømmer kan da se slik ut: år 0 år 1 år år n Utbetaling ved innbetaling innbetaling innbetaling anskaffelsen, dvs -utbetaling -utbetaling -utbetaling investeringstids- =kontantstrøm =kontantstrøm =kontantstrøm punktet. Det er viktig å være klar over at investeringer i tillegg til disse rene kontantstrømmer kan ha en del effekter som det er vanskelig å kvantifisere, men som man bør ta hensyn til i den grad det er mulig. (bedre arbeidsmiljø, jevnere produktkvalitet, øket motivasjon, bedre produksjonsfleksibilitet, enklere vedlikehold). Alle inn- og utbetalinger henføres til slutten av hver periode. Finansmatematikk. Penger i dag og penger om ett eller to år er to forskjellige ting. Kr i banken i dag, gir renter om ett år. Tilsvarende har et beløp på kr om ett år en verdi i dag som tilsvarer kr renter. Hvilket beløp må jeg sette i banken i dag for å ha kr om ett år? Med nåverdi, menes verdien i dag av et fremtidig beløp. Renten er et uttrykk for prisen for å vente eller å motta beløpet på et tidligere tidspunkt enn avtalt. Hvis denne renten er kjent, eller beregnet, kan den benyttes som kalkylerente for å beregne beløpsverdien. Vi benytter kalkylerente for å gjøre tidsforskjellige betalingsstrømmer sammenlignbare. Kalkylerente kan også oppfattes som alternativkostnad. Kalkylerente kalles også kalkulasjonsrente, kapitalkostnad eller bedriftens avkastningskrav. Den skal gi et uttrykk for: den gjennomsnittlige lånerente i markedet prosjektets risiko forventet avkastning ventegodtgjørelse Inflasjonstakten

8 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 8 Eksempel: Innskudd kr , rentesats 5 %. (K 0 og r) Verdi etter 1 år 2 år 3 år Kapitalen ved utgangen av år 3, K 3 kan uttrykkes slik: K 3 = K 0 (1+r) + K 0 (1+r)r + K 0 (1+r)r r = K 0 (1+r)+K 0 (1+r) 2 +K 0 (1+r) 3 Og sluttverdien blir: K n = K 0(1+r) n Uttrykket i denne parentesen (1+r) n kalles sluttverdifaktoren Ved å løse ligningen m.h.p K 0, får vi frem nåverdien: K 0 = K n 1/ (1+r) n Forholdet 1/ (1+r) n kaller vi diskonteringsfaktoren. Både sluttverdi- og diskonteringsfaktorene finnes i rentetabellene. Nåverdi av fremtidige årlige ulike kontantstrømmer. NV = K 0 + K 1 +K K n (1+r) (1+r) 2 (1+r)n n NV= K t t=0 (1+r) t Nåverdi av fast årlig kontantstrøm. (etterskuddsannuitet) NV = K (1+r) n -1 r(1+r) n (1+r) n -1 Dette uttrykket gir nåverdien ved slutten av år 0 av en etterskuddsannuitet på r(1+r) n 1 krone utbetalt i n år og med rente = r. (Annuitetsfaktor) Finnes i rentetabeller Nåverdi av en uendelig vekstrekke. Her går t mot uendelig K 0 = K r

9 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 9 Kalkylemetoder. De vanligste investeringskalkylemetodene er følgende: nåverdimetoden (kapitalverdimetoden) internrentemetoden annuitetsmetoden pay-back-metoden For samtlige metoder gjelder at kalkylen aldri blir bedre enn kvaliteten på de tallene som legges inn i kalkylen. Investering i arbeidskapital En vesentlig del av kapitalbindingen ligger i arbeidskapitalen, (Omløpsmidler - kortsiktig gjeld) I forbindelse med nye prosjekt er det tilstrekkelig å regne med varelagre, kundefordringer og leverandørgjeld. Følgende talleksempel vil vise kapitalbindingen: Omsetning kr Kundekredittiden er 45 dager. Produktets kalkyle ser slik ut: Pris: Råvarekostnader 350 Øvr. Variable kostnader 200 Dekningsbidrag 450 Div faste prod.kostnader 150 Til dekning av Salg/adm.kostnader 300 Lagringstid for råvarer er 6 uker, og for ferdigvarer 4 uker. Leverandørkredittid er 4 uker. Vi kan nå sette opp følgende beregning: Antall produserte enheter blir 1000 pr år, og vi forutsetter 45,5 produksjonsuker. Dette gir en produksjon pr uke på 22 enheter Gjennomsnittlig råvarelager: 22 stk x 6 x Ferdigvarelager: 22 x 4 x Kundefordringer: (45 x x 1,25)/ finansiering ved leverandørkreditter: 22 x 4 x 350 x 1, KAPITALBEHOV Dette kapitalbehov legger vi inn som en utbetaling i år 0. Ved prosjektets avslutning forutsetter vi at dette kapitalbehovet blir frigjort igjen. Hvis kapitalbehovet skulle øke i løpet av prosjektperioden må økninger legges inn. Investeringseksempel. Stålprodukter AS produserer pallereoler, men konkurransen er stor. På en messe i Japan har de fått produksjonsrettigheter til en spesialkonstruksjon med nye store markedsmuligheter. Nødvendige investeringer i nye maskiner er 10,5 mill kr. I oppstart, innkjøring og opplæringskostnader regnes med kr. Kapitalbindingen i arbeidskapital er antatt å

10 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 10 utgjøre 10 % av driftsinntektene. Lønnskostnader ved den nye produksjonen vil bli kr pr år. Bedriften har velegnede lokaler som nå er leiet ut for kr årlig. Produksjonen anses å kunne opprettholdes i 5 år. Maskinleverandøren har tilbudt seg å kjøpe tilbake maskinen om 5 år for kr Bedriften regner med følgende driftsinntekter i de 5 årene: , , , , Avkastningskravet er beregnet til 16 %. År Invvestering Opplæring Arb.kapital Driftsinntekter Skrapverdi 100 Lønnskostnader Husleie (tapt) Kontantstrøm NV år NV år NV år NV år NV år Nåverdi = Nåverdien er positiv, altså en lønnsom investering. Legg merke til at vi i kontantstrømmen ikke har med renter og avskrivninger. Vi har heller ikke tatt hensyn til finansieringsmåte. Nåverdiprofil. Ved et avkastningskrav på 16 % fant vi en nåverdi på 400. Ved 20 % blir nåverdien negativ, Dette kan fremstilles grafisk: nåverdiprofil NV

11 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 11 Skjæringspunktet med x-aksen gir oss internrenten, dvs den rentesats som gir nåverdi lik null. Har vi flere maskininvesteringsalternativer regner vi ut nåverdien for hvert alternativ, og vi velger det alternativ som gir høyest nåverdi ut i fra den fastsatte rentesats (avkastningskrav). Internrentemetoden går på å beregne internrenten. Dette kan gjøres grafisk, ved prøving, ved interpolasjon, eller ved regnearkmodeller/funksjoner. Høyest internrente velges hvis denne ligger over avkastningskravet. Husk: internrente er et relativt tall, nåverdien er et absolutt tall. Payback. Ved denne metoden, tilbakebetalingsmetoden, ser en kun på hvor lang tid det tar før investeringen har betalt seg. I vårt eksempel ovenfor, ca 2 ¾ år. Det tas ikke hensyn til renter, eller til de innbetalinger som kommer etter at tilbakebetalingen har funnet sted. En tilnærming til nåverdimetoden kan en få ved å neddiskontere kontantstrømselementene. Annuitetsmetoden. Med annuitet menes en kontantstrøm der alle inn- eller utbetalingene er like. Metoden krever da at man først beregner en nåverdi, og så fordeler denne over levetiden til et gjennomsnittoverskudd. Metoden er derfor noe tungvindt hvis kontatstrømmen ikke er på annuitetsform. Kfr. formel for nåverdi av fast årlig kontantstrøm. Økonomisk levetid. Et sentralt spørsmål er når et prosjekt bør avsluttes. Det er ikke sikkert at den prosjekttid en opererer med er den optimale. Her er utviklingen i nåverdi et sentralt punkt. Prosjektets netto driftsinnbetaling vil normalt falle etterhvert. Samtidig vil utrangeringsverdien av maskinen bli redusert. Vi må derfor finne ut om nåverdien øker, vi må beregne marginaloverskuddet ved å fortsette ett år til. Eksempel: Investering kr 500 (alle tall er i hele 1000) Kilde: Bøhren & Gjærum. År Netto driftsinnbetaling Utrangeringsverdi

12 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 12 Dette gir følgende kontantstrømmer og nåverdier (v/ 10 %): År Kontantstrøm Nåverdi Vi har altså høyest akkumulert nåverdi etter 3 år. Diverse problemstillinger Vi har nå pekt på de sentrale verktøy som kan benyttes ved investeringsanalyser. Konklusjonen er at det særlig er NV-metoden (nåverdi) og IR-metoden (internrente) som er de mest anbefalelseverdige. I svært mange av de forskjellige situasjoner som oppstår kan vi benytte oss av NV eller IRmetoden. F.eks: Skal vi finansiere ved avbetaling eller lån? Skal vi leie eller kjøpe varebilen? Skal vi kjøpe i stort eller smått? Skal vi velge A eller B? Prisstigning, inflasjon. Skal vi aktivere eller utgiftsføre? På alle disse spørsmålene er svaret det samme: Velg det alternativ som øker verdien av foretaket mest. Og det finner vi ved hjelp av NV- eller IR-metoden. Finansiering Når vi nå går over på finansieringssiden har vi med foretakets gjeld og egenkapital å gjøre. Og på samme måte som foretakets balanse viser hvorledes eiendelene hittil er finansiert, må vi ved finansiering av prosjekter tenke oss en finansiering dels ved fremmed(låne)kapital og dels ved egenkapital. Lån og låneformer. Vanlige gjeldsbrevlån fås vanligvis som serielån eller som annuitetslån. Vi tar utgangspunkt i et lån på kr., 12 % rente, nedbetalingstid 4 år. Serielån betales ned med like store avdrag over lånets løpetid. Renten beregnes hele tiden av restlånet. Avdrag hvert år blir da kr , renten første året blir kr De fleste renter beregnes i dag etterskuddsvis. Annuitetslån har det særpreg at summen av renter og avdrag er konstant i lånets løpetid. For å beregne annuiteten kan vi gjøre følgende:

13 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 13 Fra tabell annuitetsverdi, ser vi at annuitetsfaktoren er 3, : 3,03735 = ,72 som er den årlige annuiteten. Når renten så utgjør 6000 kr, blir avdragsdelen ,72. Dermed ser vi at annuitetslånet avdras langsommere enn serielånet. Følgelig blir også det samlede rentebeløpet som må betales høyere. Obligasjonslån Dette er en låneform som bl.a. benyttes av større industrikonsern. Ønsker man f.eks å ta opp et lån på 30 mill kr, kan det tenkes at man vurderer to ulike tilbakebetalingsprinsipper. o Avdragsfritt: dvs, det betales kun renter i hele løpetiden og hele lånet innfris i sin helhet til slutt. o Nedbetaling over lånets løpetid (serielån). Vi skal her være klar over den store forskjellen i likviditetseffekt, mens kostnadene målt ved internrenten er lik for begge alternativer. Kort og lang rente. I noen tilfelle får vi oppgitt rente pr kvartal, pr måned eller halvår. Den enkle måten å beregne korttidsrenten på er å ta årsrenten dividert på antall terminer. Dette blir imidlertid ikke helt riktig. En nominell årsrente på 10 % gir følgende effektive rente : antall terminer: eff. årsrente: 10 10, 25 10,34 10,38 10,43 10,47 Formel for korrekt korttidsrente: p b = (1+p) 1/b -1 Her er p nominell årsrente. b står for antall terminer. Den effektive årsrenten finnes slik: e= (1 + p ) b -1 b. Kapitalkostnad og kontantstrøm. Kapitalkostnad er et annet navn på diskonteringsrente, men det er et godt ord. Det store spørsmål er ofte å fastsette kapitalkostnaden. En måte å gjøre dette på er å se på hvorledes det spesielle prosjektet eller bedriften totalt er finansiert. Vi tenker oss en nystartet bedrift som krever 1000 i investering. 300 finansieres ved aksjetegning (egenkapital) og resten ved lån. Dette gir en gjeldsgrad d på 70 %. For lånet gjelder en renten (gjeldskostnad) på 10 %, og eierne kan alternativt få 15 % i et annet lignende prosjekt (egenkapitalkostnad). Totalkapitalkostnaden blir det veiede gjennomsnitt av de to kostnadene, 11,5 % Generell formel er: r TK = r G * G + r E * E G + E G + E Her er r G gjeldskostnaden, r E egenkapitalkostnaden, G er total gjeld og E er egenkapitalen.

14 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 14 Følsomhetsanalyse. Med følsomhetsanalyse går vi litt mer over i risikovurderinger. Tidligere har vi tegnet opp nåverdiprofiler, som viste hvorledes nåverdien varierte ved ulike kapitalkostnadsnivå. Tilsvarende kan en beregne endringer i nåverdien ved variasjoner i de elementer som går inn i kontantstrømsberegningen. Hva skjer hvis salgsprisen går ned med 10 %? Hva blir nåverdien hvis de variable kostnadene øker med 50 kr. Pr enhet? Her kan vi gå inn på faktor etter faktor og beregne utslaget i nåverdien. Benytter man den nøytrale betegnelsen %, kan relative endringer fremstilles i et stjernediagram: Nåverdi levetid Pris kvantum Var.kostn kapitalkostnad Relativ endring % -10% 0% +10% Hver enkelt variable har en egen linje, og jo brattere linjen er, desto mer følsom er nåverdien overfor endringer i vedkommende variabel. Skjæringspunktet med x-aksen kalles variablens kritiske verdi. Prisstigninger, reelle og nominelle kontantstrømmer. I en del situasjoner kan det være riktig å ta hensyn til prisstigninger. Dette kan vi gjøre ved å regulere opp prisen i henhold til prisstigningen, og vi kan operere med en såkalt nominell, løpende eller inflatert pris. Det motsatte har vi når vi omregner et fremtidig nominelt beløp til dagens prise; da får vi et reelt beløp som uttrykker kjøpekraft iflg dagens priser. I den grad vi korrigerer for prisvariasjoner er det viktig å gjøre det både på innbetalings- og utbetalingssiden slik at kontantstrømmen er enten reell eller nominell.. På samme måte vil vi få en reell rente eller kapitalkostnad hvis vi bruker reell kontantstrøm; og vi får nominell rente ved en nominell kontantstrøm

15 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 15 Avslutning. Også ved gjennomføring av investeringsprosjekter er oppfølging og kontroll viktige og sentrale elementer. Vi må sørge for et system som kan sammenligne hva vi trodde skulle skje, med det som virkelig har skjedd. Rapportering av avvik, rapporteringshyppighet og valg av detaljeringsnivå er viktige og må gjennomdiskuteres. Vi har fokusert på hovedelementene kontantstrømmer og diskontering samt maksimering av resultatet alt sammen bedriftsøkonomiske tanker og resonnementer. Det er også mulig å bringe inn ikke-økonomiske verdier eller elementer (trivsel, helse og medbestemmelsesforhold, miljøeffekter og lignende ) Dette krever igjen en kvantifisering som kan være vanskelig, men ikke umulig. Presisering av forutsetninger er selvsagt. Disse ikke-økonomiske verdiene kommer oftere og oftere frem, bla. i kost/nytte- analyser og i samfunnsmessige investeringer. Eksempel på rentetabeller på s.18.

16 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 16 Øvingsoppgave budsjettering: Oppgave 1. (alle tall er i kr) Anleggsmidler 800 Egenkapital 975 Varelager 800 Langsiktig gjeld 600 Kundefordringer 2100 Kassekreditt 1000 Kasse/bank 50 Leverandørgjeld 1000 Skyldige off.avg. skatt etc 160 Skyldige renter 15 SUM Eiendeler 3750 SUM EK og gjeld 3750 Jan febr mars SUM Budsj. Omsetning Salgsbetingelser: pr 1 måned, men bare 60 % av kundene betaler da. Resten per 60 dg Salget i november var 1500, og desember Vareforbruket budsjetteres til 60 % av omsetningen. Varekjøpet i en måned skal tilsvare vareforbruket, bortsett fra i mars da man planlegger en økning av lageret på 100. Alle vareleverandører betales pr 1 måned. Lønnen budsjetteres til 160 pr måned, og all lønn betales kontant. Div. faste kostnader (ekskl renter og avskrivninger) er budsjettert til 300 pr måned og betales kontant. I mars planlegges en anleggsmiddelinvestering på kr 100, som også betales kontant. I mars skal det betales avdrag på lån med 20 og renter med 30. Renten betales etterskuddsvis for 6 måneder. Avskrivninger budsjetteres til 10 pr måned. I februar skal det betales skatt med 40. Utarbeid: et likviditetsbudsjett pr måned og for 1 kvartal totalt, et resultatbudsjett for 1 kvartal et balansebudsjett pr 31.3 Oppgave 2. IB Kundefordringer i AS Jota, beløp seg til kr For de neste tre måneder budsjetteres varesalget til: januar kr , februar kr og mars kr Alt salg er innlandssalg og merverdisatsen er 25 %. Den gjennomsnittlige kredittid til kundene er fortsatt 40 dager. a) Beregn innbetalinger fra kunder per måned i januar, februar og mars. b) Beregn UB kundefordringer per 31.3 c) Beregn totale driftsinntekter for 1. kvartal.

17 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 17 Øvingsoppgaver investering: Oppgave 1. (StkInv.øvingA) En bedrift overveier om den skal sette i gang produksjon og markedsføring av et nytt produkt. Foretatte markedsundersøkelser til i alt kr viser positive signaler. Følgende data foreligger: Maskinvesteringer. Kr Beregnet omsetning per år: Dekningsgrad 30 % Variable kostnader Øvr. betalbare kostnader Maskinens restverdi etter 5 år: 80 % av bokført verdi. Maskinavskrivning: 25 % saldo. Arbeidskapitalbehov 30 % av dekningsbidraget. Avkastningskrav: 12 % a) Beregn prosjektets nåverdi og avgjør om dette er et lønnsomt prosjekt. b) Gjør alternative nåverdiberegninger, skisser nåverdiprofilen og anslå internrenten. c) Ett tilsvarende prosjekt har kontantstrømmen: Beregn dette prosjektets nåverdi og avgjør hvilke av de to prosjekter du vil anbefale. Oppgave 2. (StkInv.øvingB) Reodor har gjort en stor oppfinnelse, og har nå fått tre tilbud: 1. selge oppfinnelsen til Norsk Utvikling for kr , med oppgjør nå 2. selge til Sverige for kontant nå, og deretter kr per år i 5 år. 3. Utvikle prosjektet selv: Investere i produksjonsutstyr kr restverdi etter 5 år er kr Det kan selges 1000 enheter per år til en pris av kr Variable kostnader utgjør kr 300 per enhet. Faste kostnader per år er kr inkludert avskrivninger på Arbeidskapitalbehovet er på kr , og avkastningskravet er på 12 %. Hva anbefales det å gjøre? Oppgave 3. En bedrift kan velge mellom to gjensidig utelukkende investeringer med kontantstrømmer henholdsvis: A: B: Angi for hvilke verdier av kalkulasjonsrenten det vil lønne seg for bedriften å velge: a) investering A b) investering B c) hverken A eller B

18 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 18 Rentetabeller R = (1 + r)n Formelen viser hva et beløp på kr 1 vokser til med rente og rentesrente i slutten av år n. R-1 = (1+r) -n Formelen viser den nåverdien vi får om et beløp på kr 1 blir innbetalt i slutten av år n. A = (1+r) -n/ r(1 + r)n Formelen viser den nåverdien vi får om kr 1 blir innbetalt i slutten av hvert år i n år. Rente: 5 % År R R-1 A 1 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Rente: 6 % År R R-1 A 1 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Rente: 7 % År R R-1 A 1 1, , , , , , , , , , , , , , , , ,666342, , , , , , , , , , , , , Rente: 8 % År R R-1 A 1 1, , , , ,857339, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Rente: 9 % År R R-1 A 1 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Rente: 10 % År R R-1 A 1 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Rente: 11 % År R R-1 A 1 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Rente: 12 % År R R-1 A 1 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,650223

19 Del 3: prosjektøkonomi med Budsjetter og Investeringsanalyser 19