Nasjonalregnskapet 1. Forelesningsnotat nr 2, januar 2009, Steinar Holden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonalregnskapet 1. Forelesningsnotat nr 2, januar 2009, Steinar Holden"

Transkript

1 Forelesningsnotat nr 2, januar 2009, Steinar Holden Nasjonalregnskapet 1 Innledning Bruttonasjonalproduktet (BNP)... 2 Hvilken produksjon kommer med i BNP?... 4 Hvordan BNP anvendes BNP som inntektsbegrep... 9 Eks Økonomi med bare to bedrifter, uten produktskatter Sysselsetting og arbeidsmarked Utenriksregnskapet Nasjonalformue Beholdningsstørrelser og strømningsstørrelser Inntekt og sparing Offentlig og privat sparing Foretaksregnskap Prisindekser hvordan måle og justere for prisstigning Konsumprisindeksen Er BNP et godt mål for velstand? Produktivitet Datakilder på nettet Nasjonalregnskapet ble utviklet for å kunne tallfeste viktige størrelser og sentrale sammenhenger i de økonomiske forholdene i et land. Det bygger på presise definisjoner av de ulike størrelsene, i henhold til felles internasjonale standarder. Nasjonalregnskapet er sentralt for å kunne beskrive og forstå den økonomiske utviklingen i et land, og for å kunne sammenligne ulike land. 1 Takk til Olav Bjerkholt og Simen Markussen for nyttige kommentarer og hjelp til en tidligere versjon. De er på ingen måte ansvarlig for evt. gjenværende feil og mangler. 1

2 Innledning Den økonomiske aktiviteten i et land består av et meget høyt ulike aktiviteter. Dersom en skal kunne få en oversikt over hva som skjer for å beskrive eller forstå sammenhengene - må en kunne tallfeste hovedstørrelser. En slik tallfesting kan i prinsippet gjøres på mange ulike måter, og fra 1600-tallet har flere ulike økonomer gjort beregninger av sitt lands nasjonalformue og nasjonalinntekt. På begynnelsen av 1900-tallet økte forskningen på feltet. Ragnar Frisch, professor ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo og nobelprisvinner i økonomi 1969, var en av sentrale forskerne på feltet på 1930-tallet. I årene etter Den andre verdenskrigen ble det internasjonal enighet gjennom FN om en felles standard, med felles definisjoner, for hvordan de viktigste størrelsene skulle beregnes. Disse definisjonene er blitt revidert flere ganger. De nåværende definisjonene er basert på Standard of National Accounts fra 1993, SNA93, og European System of Accounts, ESA95. For å unngå at fremstillingen blir for komplisert, er det gjort noen mindre forenklinger under. Mer detaljert fremstilling gis f.eks. på Statistisk Sentralbyrås hjemmesider og i Erling Joar Fløttums bok Nasjonalregnskapet - Systemet og utformingen i Norge (Universitetsforlaget, 2006). Nasjonalregnskapet tar sikte på å svare på fundamentale økonomiske spørsmål som hvor mye blir produsert i et land? hvordan blir produksjonen brukt? hvordan endres dette over tid, og hvordan er det i forhold til andre land? 1 Bruttonasjonalproduktet (BNP) La oss se på det første spørsmålet først, om den samlede produksjonen eller verdiskapingen i et land. Et naturlig svar kunne være å legge sammen produksjonen i alle landets bedrifter, både i privat og offentlig sektor. Men dette innebærer flere problemer. For det første gir det ingen mening i å legge sammen ulike typer produkter, dvs. det er ingen mening i å summere antall sykler, antall undervisningstimer og antall liter melk produsert. De ulike produktene må måles i et felles mål, kroner. Dette krever at en velger et sett med priser, slik at en kan verdsette sykler i forhold til undervisningstimer og melk. Ved beregning av bruttonasjonalproduktet måles all produksjon til markedspriser, dvs. de priser som produktene selges til (salgsverdi). Dette er et naturlig valg. Dersom en sykkel selges til 3000 kr, vet en jo at kjøperen verdsetter sykkelen til minst dette beløpet. Men det innebærer også at produkter som vi må ha, f.eks. mat, i mange tilfeller ikke verdsettes så høyt, fordi markedsprisen ikke er høy. Verdsetting til markedspris kan naturligvis ikke anvendes på produksjon som ikke omsettes i et marked, som produksjon i offentlig forvaltning eller ideelle organisasjoner. Her verdsettes produksjonen til produksjonskostnadene, slik at verdien av undervisningen 2

3 som gis ved en skole settes lik kostnadene ved å drive skolen. Igjen er dette et naturlig valg. Det faktum at det offentlige er villig til å betale kostnadene for å drive skolen, tyder på at det offentlige verdsetter skolen til minst dette. For det andre gir det liten mening å uten videre summere produksjonen i alle landets bedrifter, selv om alt måles i kroner. Vanligvis er en stor del av produksjonen i en bedrift direkte knyttet til at den tar i bruk produkter som er produsert i andre bedrifter. En sykkelfabrikk vil bl.a. benytte seg av råvarer, deler og elektrisk kraft kjøpt av andre bedrifter. Dersom en la sammen verdien av sykkelen og de varer og tjenester som sykkelfabrikanten kjøper fra andre bedrifter, som med en fellesbetegnelse kalles for produktinnsats, ville dette innebære en dobbelttelling ved at verdien av sykkelen også bygger på produktinnsatsen. For å unngå slik dobbelttelling, måler en derfor verdiskapingen i bedriften ved å trekke produktinnsatsen fra salgsverdien til produksjonen. Verdiskapingen i bedriften kalles bedriftens bruttoprodukt, eller value added på engelsk. Produksjon (salgsverdi av produksjonen) - produktinnsats (utgifter til varer og tjenester i produksjonen) = Bruttoprodukt Vi kan nå definere bruttonasjonalproduktet BNP som summen av bruttoproduktet (verdiskapingen) i alle landets bedrifter, i en gitt periode (år eller kvartal). BNP tilsvarer gross domestic product GDP på engelsk. BNP blir ofte definert som verdien av den samlede innenlandske produksjonen av ferdige varer og tjenester, verdsatt til markedspriser, i en gitt periode (år eller kvartal). Med ferdige varer og tjenester menes at BNP bare innbefatter varer og tjenester som går til de endelige brukerne av varene, såkalte sluttleveringer. En trekker derfor fra den produksjonen som går som produktinnsats til andre bedrifter. Denne definisjonen vil derfor svare til den definisjon som er gitt over. Merk at når vi trekker fra produktinnsatsen, trekker vi bare fra de varer og tjenester som brukes opp i produksjonen i det samme året, som råvarer, deler og elektrisk kraft. Maskiner, fabrikkbygninger, transportmidler, EDB-software, osv, som kan brukes i produksjonen i flere år, regnes som realkapital, og ikke produktinnsats. Istedenfor å trekke fra utgiftene til ny realkapital, beregner man verdiforringelsen i realkapitalen som skyldes normal slitasje, skader og foreldelse. I nasjonalregnskapet betegnes dette som kapitalslit. I beregningen av kapitalslitet antar man at verdien av realkapitalen reduseres med en fast prosentsats hvert år, der prosentsatsen varierer mellom ulike typer realkapital, f.eks. er den lavere for bygninger enn for maskiner. Dersom en trekker kapitalslitet fra bruttoproduktet, får en et mål på netto verdiskaping i bedriften, som betegnes som bedriftens nettoprodukt. 3

4 Nettonasjonalproduktet er bruttonasjonalproduktet minus det samlede kapitalslitet i alle landets bedrifter Realkapitalen og arbeidskraften i bedriften betegnes som de primære produksjonsfaktorer, og det er disse som står for bedriftens verdiskaping. Merk også at salgsverdi av produksjonen ikke er det samme som bedriftens salgsinntekter. Dersom bedriften produserer flere produkter enn den får solgt, slik at beholdningen av ferdige produkter (lagerbeholdningen) øker, vil også de usolgte produktene tas med i beregningen av bedriftens bruttoprodukt. Lagerbeholdning regnes som en del av bedriftens realkapital, og økningen i lagerbeholdningen blir derfor en økning i bedriftens realkapital. Hvilken produksjon kommer med i BNP? I utgangspunktet ville en ønske at BNP skulle dekke all økonomisk verdiskaping i landet. For mange typer verdiskaping er det åpenbart at dette må med i BNP. En slik kategori kalles med en fellesbetegnelse for markedsrettet produksjon, fordi produktene selges på et marked. Dette gjelder det meste av det private næringslivet, innen jordbruk, industri, varehandel, kraftforsyning, osv. Det omfatter også noe offentlig virksomhet, der produktet selges på markedet, f.eks. et offentlig eid transportselskap. Svart arbeid, som lønnede, men uregisterte håndverkstjenester eller barnepass, er også markedsrettet produksjon. Disse tjenestene burde åpenbart vært med i BNP, men er det ikke, fordi de ikke blir registrert. BNP inkluderer som nevnt over også mye produksjon som ikke omsettes på markedet. Dette gjelder offentlig forvaltning, som politi, undervisning, forskning, osv, men det inkluderer også private bedrifter eller institusjoner som tilbyr sin produksjon gratis eller til veldige lave priser (som ideelle organisasjoner). Ikke- markedsrettet produksjon verdsettes som nevnt over til produksjonskostnadene. Dette innebærer at ubetalt arbeid, f.eks. i lokale idrettslag, ikke kommer med, fordi det ikke koster noe. Hva så med produksjon i hjemmet, som barnepass, husarbeid, hagearbeid, osv? Her er det begrenset hva som tas med. BNP inkluderer noe produksjon til eget bruk. F.eks. beregnes det en avkastning på husholdningenes boligkapital, som går til eget konsum i husholdningene. Tanken bak dette er at BNP også skal inkludere verdien ved at folk bor i egen bolig, på samme måte som husleieinntekter vil inngå i BNP som markedsrettet produksjon for de husholdninger som leier sin bolig. BNP inkluderer også verdien av lønnet arbeid i husholdningene, i den grad dette er registrert. BNP inkluderer ikke ulønnet arbeid i hjemmet. I prinsippet kunne en ha beregnet verdien av slikt arbeid, ved f.eks. fastsette timesatser for ulike typer arbeid. En slik beregning innebærer imidlertid noen viktige prinsipielle og praktiske problemer, både mht. 4

5 fastsetting av timesatser og måling av antall timer. F.eks. kan det være vanskelig å skille mellom fritidsaktivitet og arbeid, kanskje særlig for aktiviteter som barnepass, men også for arbeid i hus og hage, eller i omsorg for andre. BNP inkluderer ikke 2. hånds kjøp og salg av formuesgjenstander. Ferdigstilling av nye boliger inngår i BNP som produksjon i bygg- og anleggssektoren, mens videre salg ikke inngår. Honorar for meglere, f.eks. eiendomsmeglere, vil imidlertid inngå som deres produksjon. BNP i Norge inkluderer også produksjon ved utenlandske bedrifter som er lokalisert i Norge det er altså lokalisering av produksjonsenheten, og ikke eierskapet som er avgjørende. Tilsvarende vil produksjonen ved en norsk bedrift i Sverige inngå i BNP der. Utenlandsk produksjonsvirksomhet som midlertidig oppholder seg i Norge (mindre enn ett år), f.eks. er i Norge i noen uker for å bygge et hus, regnes som import fra det landet der produksjonsvirksomheten har sin faste lokalisering. Tall for bruttoproduktet i ulike næringer i Norge finnes på BNP fordelt på hovednæringer, 2004 Olje- og gassvirksomheten 21 % Mva mv. 9 % Industri, bergverk, elektristitet, bygge og anlegg 15 % Samferdsel 7 % Jordbruk, skogbruk og fiske 1 % Varehandel, reparasjoner av kjøretøy m.v 8 % Annen tjenesteyting 23 % Offentlig forvaltning 16 % 5

6 Ofte rapporteres tall for fastlands-norge, der en har trukket fra olje- og gassvirksomheten, samt utenriks sjøfart. Produksjon etter hovednæring, 2004 Andre sosiale og personlige tjenester Helse- og sosialtjenester Undervisning Offentlig administrasjon og forsvar Forretningsmessig tjenesteyting Boligtjenester (husholdninger) Finansiell tjenesteyting Post og telekommunikasjon Transport ellers Utenriks sjøfart 1 Rørtransport Hotell- og restaurantvirksomhet Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv Bygge- og anleggsvirksomhet Vannforsyning Kraftforsyning Industri Bergverksdrift Millioner kroner Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester. Fiske,fangst og fiskeoppdrett Jordbruk og skogbruk 6

7 Hvordan BNP anvendes Den samlede tilgangen av varer og tjenester i et land som vi kan bruke, er summen av det vi produserer i landet, dvs. BNP, og de varer og tjenester vi kjøper fra andre land, dvs. importen. Vi kan kategorisere bruken av den samlede tilgangen på flere måter. En hovedinndeling er om produktene brukes til konsum, dvs å dekke innenlandske behov nå, som mat, klær, transporttjenester, helsetjenester, politi, osv, eller bruttoinvestering, dvs tilgang på ny realkapital i landet, som nye fabrikker, maskiner, boliger, osv, eller salg av varer og tjenester til andre land (eksport), Dette gir en definisjonsmessig sammenheng, ofte kalt økosirk-relasjon (forkortelse for økonomisk sirkulasjon), som alltid må gjelde. BNP + Import = Konsum + Bruttoinvestering + Eksport Ofte skjelner en mellom privat og offentlig anvendelse av produksjonen, slik at en får BNP + Import = Privat konsum + Privat bruttorealinvestering + Offentlig bruk av varer og tjenester + Eksport med symboler, (1) Y + Q = C + I + G + X der Y er BNP, C er privat konsum (der den offisielle betegnelsen er konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner), I er privat bruttoinvestering, G er offentlig bruk av varer og tjenester, Q er import og X er eksport. Ligning (1) omtales ofte som Generalbudsjettligningen, eller, Generaløkosirken. (1) er en regnskapsmessig sammenheng som alltid må gjelde, fordi de komponenter som inngår er definert slik at (1) gjelder. Denne måten å regne ut BNP på, kalles utgiftsmetoden. (1) kan omskrives til (2) Y = C + I + G + NX, der NX = X Q er handelsbalansen (2) får frem at hvis den samlede innenlandske bruken av varer og tjenester, C + I + G, er større enn den innenlandske produksjonen, Y, må landet importere mer enn det eksporterer, dvs at det blir underskudd på handelsbalansen (NX blir negativ). Privat konsum er kjøp av varer og tjenester til forbruksformål av husholdninger og ideelle organisasjoner. Som nevnt over inkluderer privat konsum en beregnet 7

8 avkastningen på boligkapitalen for husholdninger som eier sin egen bolig. Selve kjøpet av en ny bolig regnes dermed som realinvestering, og ikke konsum. Derimot regnes kjøp av varige forbruksgoder som f.eks. bil og møbler, som del av husholdningenes konsum i det året de kjøpes, til tross for at husholdningene gjerne kan nyttiggjøre seg biler og møbler i mange år. Denne beregningsmåten skyldes bl.a. praktiske hensyn, ved at det kan være vanskelig å beregne den årlige avkastningen på biler og møbler. Bruttoinvestering er anskaffelse av ny realkapital. Bruttoinvestering omtales også ofte som bruttorealinvestering, eller bare realinvestering. Dersom en trekker kapitalslitet fra bruttoinvesteringen, får en nettoinvestering, som viser endringen i realkapitalbeholdningen. Endring i realkapital = Nettoinvestering = Bruttoinvestering - kapitalslit Offentlig bruk av varer og tjenester inkluderer både offentlig konsum, C off, dvs forbruk av varer og tjenester i offentlig forvaltning (lønninger og kjøp av varer og tjenester), samt beregnet slitasje på realkapitalen (kapitalslit), og offentlig bruttoinvestering, I off dvs anskaffelse av ny realkapital, Med symboler : G = C off + I off Hovedstørrelser i nasjonalregnskapet for Norge finnes på BNP etter anvendelse, 2004 Offentlige Private investeringer investeringer 3 % 16 % Eksportoverskudd 14 % Konsum i husholdninger 43 % Konsum i offentlig forvaltning 22 % Konsum i ideelle organisasjoner 2 % 8

9 2 BNP som inntektsbegrep I avsnitt 1 har vi definert BNP som den samlede verdiskapingen i et land. Men det er klart at denne verdiskaping også må tilfalle noen som inntekt. BNP er derfor også et mål på inntekten i et land. Inntekten går til de primære produksjonsfaktorene, arbeidskraft og realkapital, samt til skatter BNP = Lønnskostnader (lønn + arbeidsgiveravgift) + brutto driftsresultat + netto produktskatter Brutto driftsresultat går til renter på gjeld og til overskudd, dvs til avkastning på realkapitalen. Netto produktskatter er skatter og avgifter knyttet til produksjonen, som merverdiavgift og bilavgift, minus evt. subsidier. Dersom det er en avgift på et produkt, vil produksjonen som måles markedspriser være større enn produsentens inntekt, og differansen vil være avgiften som tilfaller det offentlige. Den pris som produsenten mottar, dvs markedspris minus produktskatter, kalles basispris. Eks Økonomi med bare to bedrifter, uten produktskatter Bedrift 1: Tømmerhogst Tømmer produsert = bruttoprodukt lønnskostnader = Driftsresultat Bedrift 2: Sagbruk Materialer produsert tømmer brukt opp = bruttoprodukt lønnskostnader = Driftsresultat BNP i økonomien er Bruttoprodukt i tømmerhogst bruttoprodukt sagbruk = bruttonasjonalprodukt Fordelingen av inntekt på produksjonsfaktorene, som gjerne kalles for den funksjonelle inntektsfordelingen, er Samlede lønnskostnader brutto driftsresultat = Inntekt til produksjonsfaktorene

10 Vi ser derfor at inntekten til produksjonsfaktorene, dvs. summen av lønnskostnader og brutto driftsresultatet, er lik bruttonasjonalproduktet (siden produktskattene er lik null). Lønnsandelen, som er den del av inntekten til produksjonsfaktorene som tilfaller lønnstakerne, er i dette eksemplet 70 prosent ( / ). BNP etter inntektskomponenter finnes på BNP etter inntektskomponenter. Millioner kroner 2004* Bruttonasjonalprodukt Kapitalslit = Nettonasjonalprodukt Næringsskatter Merverdi- og investeringsavgift Andre produktskatter netto Næringssubsidier Lønnskostnader = Driftsresultat Sysselsetting og arbeidsmarked De viktigste statistikkildene om arbeidsmarkedet er Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) og statistikk fra Aetat Arbeidsdirektoratet. Disse statistikkildene er ikke en del av nasjonalregnskapet, men særlig AKU benyttes til å lage tall i nasjonalregnskapet. Tallene fra AKU er basert på en utvalgsundersøkelse, med intervju av et utvalg av befolkningen på personer i kvartalet. I AKU regnes personene som Sysselsatte dersom de utførte inntektsgivende arbeid i minst en time i løpet av undersøkelsesuken, eller var fraværende pga sykdom, ferie eller verneplikt Arbeidsledige dersom de var helt uten inntektsgivende arbeid, har søkt arbeid de siste fire uker, og kan påta seg arbeid innen to uker etter intervjutidspunktet Arbeidsstyrken defineres som summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige, og arbeidsledighetsprosenten er antall arbeidsledige som prosent av arbeidsstyrken. Yrkesprosenten er andelen av alle personer fra 15 til 74 år, som er i arbeidsstyrken. Aetat Arbeidsdirektoratet lager statistikk basert på egne registre. Registrert helt ledige er arbeidsføre personer som er uten inntektsgivende arbeid, som søker arbeid ved 10

11 arbeidskontorene, og som er disponible for det arbeid som søkes. Vanligvis er arbeidsledigheten målt ved AKU høyere enn antall registrert helt ledige, fordi mange personer søker arbeid uten å være registrert ved arbeidskontorene, og derfor bare kommer med AKU. Nasjonalregnskapets arbeidsmarkedsbegreper ligger nærmest opp til AKUs. Sysselsettingen måles her ved tre ulike mål: Sysselsatte personer (gjennomsnittlig over året), utførte timeverk (antall over hele året, inklusiv overtid), og normalårsverk (antall sysselsatte omregnet til heltidssysselsatte) Lønnsbegrepene i nasjonalregnskapet bygger total lønn, som er definert som kontantlønn inklusiv overtidsgodtgjørelse, naturallønn, samt lønn under sykdom og permisjon betalt av arbeidsgiver. Lønnskostnader er total lønn pluss arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier. Lønn og lønnskostnader kan beregnes per timeverk eller per normalårsverk. tall for sysselsetting fordelt på næringer (utførte timeverk) Utførte timeverk etter næring i 2004 Offentlig forvaltning 27 % Olje og utenriks sjøfart 4 % Industri og bergverksdrift 13 % Annen vareproduksjon 12 % Tjenesteyting 44 % 11

12 4 Utenriksregnskapet Alle moderne økonomier har betydelig økonomisk samkvem i forhold til utlandet, både i form av handel med varer og tjenester, og i form av eierskap, fordringer og gjeld. Dette tallfestes i utenriksregnskapet. Utenriksregnskapet består av tre deler: driftsregnskapet overfor utlandet, kapitalregnskapet og finansregnskapet. Driftsregnskapet viser Norges eksport og import av varer, lønn og avkastning på investeringer og overføring (gaver, uhjelp etc). Hvis driftsregnskapet viser et overskudd (positiv driftsbalanse) betyr det at Norges inntekter på handel og investeringer har vært større enn utgiftene, herunder inkludert det vi har gitt bort i gaver. Kapitalregnskapet viser kapitaloverføringer og kjøp og salg av patenter, lisenser mv. overfor utlandet. Et overskudd i drifts- og kapitalregnskapene betyr at Norge har investert mer i utlandet enn utlendinger har gjort i Norge og at utlendingers gjeld til Norge har økt mer enn vår gjeld til utlandet. I statistikken vises dette som et overskudd i Finansregnskapet. I Finansregnskapet posteres transaksjoner i form av kjøp og salg av finansobjekter. Hvor mye Norge eier og skylder overfor utlandet finnes det tall for i beholdningsregnskapet overfor utlandet, kalt nettofordringer overfor utlandet eller Norges internasjonale investeringsposisjon (IIP). Driftsregnskapet overfor utlandet 2007 (mrd kroner) Eksport av varer og tjenester Import av varer og tjenester = Eksportoverskudd / Vare- og 363 tjenestebalansen (handelsbalansen) + Renter og stønader fra utlandet (lønn, 268 renteinntekter, aksjeutbytte, reinvestert fortjeneste, løpende overføringer) - Renter og stønader fra utlandet = Rente og stønadsbalansen - 1 = Driftsbalansen 362 Kapitalregnskapet - Kapitaloverføringer til utlandet (netto) 1 - Anskaffelse av patenter, lisenser mv,.. netto Netto finansinvesteringer 361 Vanligvis er kapitaloverføringer og anskaffelse av patenter relativt små størrelser, slik at grovt sett er Driftsbalansen mot utlandet = nettofinansinvestering 12

13 En positiv nettofinansinvestering kan skyldes at vi har større eksportinntekter enn importutgifter (overskudd på handelsbalansen), eller at vi har overskudd på rente- og stønadsbalansen, ved at større lønns- og formuesinntekter og overføringer fra utlandet er større enn tilsvarende størrelser motsatt vei. En positiv nettofinansinvestering vil bidra til at våre fordringer på utlandet øker, evt. vår gjeld til utlandet reduseres. Fordringene på utlandet blir også påvirket omvurderinger av formues- og gjeldspostene. Hvis f.eks. utlandske aksjer som Pensjonsfondetet eier faller i verdi målt i norske kroner, fordi aksjekursen faller eller fordi valutakursen endres, vil dette isolert sett bidra til at Norges netto fordringer på utlandet reduseres, selv om endringen i aksjenes verdi ikke inngår i driftsregnskapet. Finansregnskapet gir en oversikt over kapitalbevegelsene over landegrensene. En skjelner mellom direkte investeringer (norske direkte investeringer er investeringer i utenlandske bedrifter som kontrolleres fra Norge), porteføljeinvesteringer (utenlandske aksjer der eierandelen er for liten til å ha kontroll fra Norge, og utenlandske obligasjoner) andre finansinvesteringer (lån, innskudd og handelskreditter), og endringer i Norges Banks internasjonale reserver. Utenriksregnskapet er, som nasjonalregnskapet forøvrig, basert på prinsippet om dobbelt bokholderi, som innebærer at alle transaksjoner registreres to ganger, både som tilgang og som anvendelse. I utenriksregnskapet innebærer dette at alle poster på driftsregnskapet motsvares av poster på finansregnskapet. F.eks. vil en norsk eksportør som mottar 1 million dollar som fra en utenlandsk kjøper, føre til en registrering av 1 million dollar (målt i norske kroner) som eksport på driftsregnskapet, og en registrering av en finansinvestering på 1 million dollar på finansregnskapet. Finansregnskapets hovedposter, milliarder kroner 2007 Norske investeringer i utlandet Direkte investeringer 91 Porteføljeinvesteringer 389 Andre investeringer 270 Internasjonale reserver 9 Totalt Utenlandske investeringer i Norge Direkte investeringer 26 Porteføljeinvesteringer 259 Andre finansinvesteringer 291 Totalt 576 -Ufordelte kapitaltransaksjoner og statistiske avvik 179 Netto finansinvesteringer

14 De siste årene har Norge hatt et stort overskudd på driftsbalansen overfor utlandet, noe som innebærer at vi øker våre fordringer på utlandet. Finansregnskapet viser hvordan endringen i fordringer fordeles. Vi ser at i 2004 ble den langt største delen av de nye fordringene plassert som ulike typer finansinvesteringer, og bare en liten del som direkte investeringer, dvs. investeringer som innebærer norsk kontroll over utenlandske bedrifter. 14

15 5 Nasjonalformue Formuen til en enkelt person eller enhet består av verdien av formuesobjektene, dvs. finansielle objekter (som penger og verdipapirer o.l.) og realobjekter (fabrikk, bolig, o.l.) minus verdien av gjeld. Når vi skal se på en nasjons formue, vil fordringer og gjeld mellom innenlandske aktører fullstendig motsvare hverandre. Det samme gjelder fordringer og gjeld mellom offentlig og privat sektor. Alle slike fordringer vil derfor nulles ut når vi skal se på nasjonalformuen. Nettoformuen til en nasjon blir dermed summen av ikke-finansiell kapital (dvs realkapital) og netto finanskapital overfor utlandet (fordringer minus gjeld) Nasjonalregnskapet tar ikke med humankapital, (økonomisk verdi av menneskelig kunnskap og arbeidskraft), naturkapital som det ikke knytter seg eiendomsrett til, som frisk luft, eller fiskeressurser i åpent hav. Beholdningsstørrelser og strømningsstørrelser Størrelser som BNP, privat konsum, bruttoinvestering, osv er strømningsstørrelser som måler aktivitet i løpet av en tidsperiode, f.eks. hvor mye som ble produsert i løpet av et år (som BNP i 2002), eller et kvartal, dvs tre måneder (som BNP i 1.kvartal i 2004). Realkapital og formue er beholdningsstørrelser som måles på et tidspunkt, f.eks. formue per Endringen i en beholdningsstørrelse er en strømningsstørrelse. F.eks. er nettoinvestering (strømningsstørrelse) lik endringen i realkapitalen (beholdning). 15

16 6 Inntekt og sparing Bruttonasjonalproduktet viser inntekten knyttet til innenlandsk produksjon. Dersom vi skal finne den samlede inntekten i landet, må en ta hensyn til at produksjonen innebærer slitasje på realkapitalen, samt at norske innbyggere kan ha lønns- og formuesinntekter fra utlandet, utenlandske innbyggere kan ha lønns- og formuesinntekter i Norge, og at det kan sendes penger inn eller ut av Norge (overføringer som u-hjelp, gaver, o.l.) Vi har dermed Bruttonasjonalprodukt (BNP) - kapitalslit = Nettonasjonalprodukt (NNP) formuesinntekt og lønn til utlandet, netto = Nasjonalinntekt (netto) - stønader og løpende overføringer til utlandet, netto = Disponibel inntekt for Norge Den disponible inntekten er den inntekt som landet kan bruke uten at landet blir fattigere. Landets sparing finner vi ved å trekke det samlede forbruket fra disponibel inntekt. (Den vanlige definisjonen på sparing er den del av inntekten som ikke går til konsum.) Sparingen kan vi bruke til å øke realkapitalbeholdningen i Norge, eller vi kan øke våre fordringer på utlandet ved f.eks. å kjøpe utenlandske aksjer eller obligasjoner, ved bankinnskudd i utlandet, eller ved å nedbetale gjeld til utlandet. Tabell 1 viser de to måter et land kan spare på, målt ved nasjonalregnskapet: sparing i form av økt realkapital (ikke-finansiell kapital) sparing i form av økte fordringer på utlandet (nettofinansinvestering) Det er viktig å skille mellom sparing for en enkelt aktør, f.eks. en person, og sparing for et land. Anta at en nordmann et år bruker kr mindre enn sin inntekt, og at han setter dette beløpet i banken. Dette er sparing for denne personen, og bankinnskuddet er en del av hans finansielle formue. Men bankinnskuddet er ikke finansiell formue for Norge, fordi bankinnskuddet er en gjeld for banken og fordring for innskyteren, og dette går opp i opp. Men dersom nordmannens reduserte forbruk fører til at importen til Norge reduseres, vil dette føre til at Norges fordringer på utlandet blir større enn ellers ville vært, og dette vil være økt finansiell formue for Norge. Tilsvarende vil et pensjonsfond som sparer i innenlandske finansielle aktiva heller ikke innebære sparing og finansiell formue for landet. Men igjen er det slik at dersom f.eks. private husholdninger reduserer sitt forbruk, slik at import reduseres og overskuddet på handelsbalansen øker, så vil det føre til økt nettofinansinvestering, og dermed økt sparing for landet. 16

17 Tall for Norge 2004 Bruttonasjonalprodukt Formuesinntekt og lønn til utlandet, netto = Bruttonasjonalinntekt Kapitalslit = Nasjonalinntekt Stønader og løpende overfør. til utl., netto = Disponibel inntekt for Norge Konsum i alt = Sparing for Norge Kapitaloverføringer, netto Anskaffelse av patenter, lisenser mv, netto 7 - Netto anskaffelse av ikke-finansiell kapital = Nettofinansinvestering for Norge Kilde: Dersom man justerer endringen i disponibel inntekt for prisstigningen på de varer og tjener som vi anvender innenlands, kommer man frem til endring i disponibel realinntekt for Norge. Dette begrepet viser den reelle endringen i hvor mye penger landet som helhet har til disposisjon. Som vi ser av tabellen, økte disponibel realinntekt for Norge med 8 prosent i Mer enn halvparten av dette skyldes bedring i bytteforholdet overfor utlandet, dvs at prisene på de produkter vi selger til utlandet (eksportprisene) steg i forhold til prisene på de produkter vi kjøper fra utlandet (importprisene). Forbedringen i bytteforholdet skyldes først og fremst at prisen på olje og naturgass har steget så kraftig. 17

18 Vekst i disponibel realinntekt for Norge. Prosent Vekst i disponibel realinntekt for Norge -1,9 1,6 7,9 9,7 Bidrag fra: Produksjonsvekst i oljevirksomhet 0,2 0,2 0,1-0,7 Produksjonsvekst ellers 0,7 0,9 3,3 3,0 Endring i bytteforholdet generelt -3,8 0,1 4,6 7,5 Herav forårsaket av prisendring på råolje og naturgass -4,0 0,1 3,9 6,6 Endring i rente- og stønadsbalansen 0,9 0,5-0,2-0,2 7 Offentlig og privat sparing Den samlede sparingen for landet kan deles i offentlig og privat sparing. Den viktigste inntektskilden for offentlig sektor er skatter og avgifter. Men offentlig sektor har også andre inntekter, som fra forretningsdrift og renter og utbytte. Offentlig sektor har ulike typer utgifter, først og fremst overføringer, som pensjoner, trygder, subsidier kjøp av varer og tjenester (som lønn til offentlig ansatte, kjøp av konsulenttjenester eller utgifter til bygging av et skolebygg) Ofte inndeles offentlig sektors finanser på en litt annen måte, ved at en skjelner mellom inntekter minus overføringer (upresist omtalt som netto inntekter eller netto skatter) T kjøp av varer og tjenester G Den offentlige budsjettbalansen (budsjettoverskuddet) blir dermed B = T G Merk at den offentlige budsjettbalansen ikke er det samme som offentlig sparing. Definisjonen på sparing er inntekt minus konsum, slik at offentlig sparing blir S off = T C off Offentlig sparing er dermed lik budsjettbalansen pluss utgifter til realinvestering, 18

19 S off = B + I off. (husk at G = C off + I off ) Privat sparing er private sektors inntekter, som er lik disponibel inntekt for landet (R) minus offentlig sektors netto inntekter T, minus privat konsum C S p = R T - C Landets sparing (S T ) (total sparing) er summen av offentlig og privat sparing, dvs S T = S off + S p = T C off + R T C = R C off C, som svarer til linjen Sparing for Norge i tabell 1 over. I dette kurset vil vi ofte forenkle ved å se bort i fra kapitalslit og rente- og stønadsbalansen, slik at inntekten for landet blir lik bruttonasjonalproduktet, R = Y. Dermed blir privat sparing lik S p = Y T - C og landets sparing blir (3) S T = S off + S p = T C off + Y T C = Y C off C, I avsnitt 6 over skrev vi at sparingen i et land er lik summen nettorealinvestering og nettofinansinvestering. Her har vi en annen sammenheng, nemlig at landet sparing er lik BNP minus privat og offentlig konsum. Det er derfor et poeng å kontrollere at disse to sammenhengene faktisk er konsistente. Dette kan gjøres ved å sette inn for Y fra (2) over, i (3) (husk fortsatt at G = C off + I off ) (4) S T = Y C off C = C + I + C off + I off + NX C off C = I + I off + NX Vi ser at offentlig og privat konsum kan forkortes bort, slik at kommer frem til den sammenhengen vi fant i avsnitt 6, om at landet sparing er lik summen av privat og offentlig nettorealinvestering, pluss nettofinansinvesteringen. 19

20 8 Foretaksregnskap En viktig basis for nasjonalregnskapet er regnskapene fra de enkelte foretak. La oss ta utgangspunkt i en noe forenklet fremstilling av årsregnskapet til Norske Skog, 2002, og sammenligne med definisjonene i nasjonalregnskapet (alle tall i millioner kroner). Driftsinntekter (salgsinntekter) Forbruk av råvarer Lønn og andre personalkostnader Andre driftskostnader Avskrivninger Driftskostnader Driftsresultat Finansielle og andre poster Resultat før skattekostnad 806 Skattekostnad (positiv pga skatt utsettes) 362 Årsresultat Foretakets produksjon settes lik driftsinntektene (salgsinntektene), pluss verdien av en endring i lagerbeholdningen (det siste er ikke oppgitt i denne tabellen). Produktinnsatsen er lik forbruk av råvarer og andre driftskostnader. Bedriftens bruttoprodukt blir dermed lik driftsinntekter + verdi av endret lagerbeholdning, minus forbruk av råvarer og andre driftskostnader. Bruttoprodukt = = millioner kroner. Hvorfor er det forskjell på definisjoner og begreper i foretaksregnskapet og nasjonalregnskapet? Hensikten med årsregnskapet er å gi god informasjon til ledelsen, eiere og markedet om den økonomiske situasjonen til foretaket, samt å gi grunnlag for å fastsette hvor mye foretaket må betale i skatt. Nasjonalregnskapet har et annet formål, nemlig å beskrive foretaket på en måte som gjør at en får et riktig totalbilde av hele økonomien. En viktig forskjell mellom årsregnskapet og nasjonalregnskapet gjelder slitasje og verdiforringelse av realkapital. Dette inngår som avskrivninger i årsregnskapet, og som kapitalslit i nasjonalregnskapet. Avskrivninger er en regnskapsmessig post, der bedriftens kostnader til kapitalutstyr skal fordeles i tid over kapitalutstyrets levetid. Dersom en skriver av en maskin over ti år, betyr det at bedriften trekker fra 1/10 av kostnadene til maskinen hvert år. Avskrivningene er basert på de gjeldene skatteregler, fordi bedriftene ønsker å skrive av så mye som mulig, for å kunne utsette skattene. Kapitalslitet i nasjonalregnskapet baseres etter andre rater enn avskrivningene, fordi en i nasjonalregnskapet tar sikte på å bruk rater som mer reelt gir uttrykk for verditapet av kapitalutstyret. 20

21 9 Prisindekser hvordan måle og justere for prisstigning Tallene i nasjonalregnskapet er i utgangspunktet målt i verdi, dvs. i kroner. I mange sammenhenger er det nyttig å splitte verditallene i pris-tall, og volum- tall (pris per sykkel, og antall sykler). Siden prisveksten vanligvis er forskjellig for ulike produkter, må en konstruere en prisindeks der betydningen av prisveksten på hvert produkt avhenger av hvor stor andel produktet utgjør av den samlede produksjonen. Anta at vi har en økonomi der det bare produseres to varer, epler og sykler. epler sykler BNP 2002 (basisår) pris per enhet antall enheter Verdi pris per enhet antall enheter Verdi verdi, basisårpriser I år 2002 er BNP lik 5000, og i 2003 har BNP steget til 5800, dvs en økning 16 pst (5800/ = 0,16). Vi omtaler dette som økningen i nominelt BNP (eng: nominal GDP), eller økningen målt i løpende priser. Økningen i BNP skyldes både at produksjonen av epler har økt, og at prisen på sykler har økt. Men hvor viktig er hver av komponentene? For å måle den reelle økningen i BNP, må vi måle i faste priser, dvs. vi må måle hvor mye BNP øker med utgangspunkt i prisene i et basisår. Ved å velge 2002 som basisår, finner vi BNP i 2003, målt i 2002 priser, til å bli Det betyr at BNP målt i faste priser har økt med 10 pst fra 2002 til 2003 (5500/ = 0,10). Økning i BNP i faste priser omtales ofte som økning i volum. BNP målt i faste priser kalles også reelt BNP (eng: GDP in constant prices, eller real GDP). Denne indeksformen kalles en Laspeyres-indeks, fordi en bruker vekter fra basisåret (prisene i basisåret) for å beregne veksten i BNP. Hva blir prisstigningen fra 2002 til 2003? Den måler vi ved å dividere nominelt BNP på BNP målt i faste priser. Vi finner at prisveksten på BNP (økning i BNP-deflatoren) er 5,5 pst, (5800/ ,055). BNP-deflatoren er en Paasche-indeks, der en bruker vekter fra beregningsåret for å finne veksten (ser du nærmere på utregningen, ser du at vi har brukt antall enheter i beregningsåret 2003 som vekter ved beregningen av prisstigningen) Som en tilnærming har vi da at 21

22 prosentvis vekst i nominelt BNP = prosentvis vekst i reelt BNP + prosentvis vekst i BNPprisene ( ,5) Konsumprisindeksen En annen viktig prisindeks (som ikke er del av nasjonalregnskapet) er konsumprisindeksen. Et formål med konsumprisindeksen er å beregne hvor stor inntektsøkning en gjennomsnittlig husholdning må ha for at den materielle levestandarden skal være uendret. En må da regne ut hvor mye prisene på de varer og tjenester som en gjennomsnittlig husholdning kjøper, har steget. I konsumprisindeksen bruker en vekter basert på husholdningenes gjennomsnittlige forbruksutgifter av ulike kategorier av varer og tjenester. En beregner så hvor det koster å kjøpe like mye som i fjor av de samme varer og tjenester. I prinsippet er beregningen av prisvekst logisk og klar. I praksis er det imidlertid betydelige problemer. Et viktig problem er at produktsammensetningen endres fra år til år, ved at det kjøpes mer av noen produkter og mindre av andre, nye produkter kommer til, og eksisterende produkter endres, ofte ved økt kvalitet. Alle disse forholdene kan medføre at vanlige prisindekser gir misvisende måling av den riktige prisveksten. Dersom f.eks. et produkt blir mye dyrere enn året før, kan forbrukerne velge å kjøpe andre produkter istedenfor (substitusjon), og dermed bli mindre rammet av prisøkningen enn dersom de hadde kjøpt den samme produktsammensetning som året før. Utregningen av konsumprisindeksen tar ikke hensyn til en slik mulighet for substitusjon, og kan derfor føre til at konsumprisindeksen overvurderer den korrekte prisstigningen. Et annet moment gjelder økt kvalitet. Dersom en ikke tar tilstrekkelig hensyn til økt kvalitet på eksisterende produkter, vil en lett kunne overvurdere prisstigningen, og dermed undervurdere økningen i produksjonen (en del av prisstigningen skyldes kvalitetsforbedring, og bør derfor ikke regnes som prisstigning) 22

23 10 Er BNP et godt mål for velstand? noen momenter: Korrigere for kapitalslit og renter/overføringer for å finne hvor mye som er tilgjengelig for konsum, dersom man skal opprettholde realkapitalbeholdingen og netto fordringer på utlandet, må man trekke fra kapitalslit og rente og stønadsbalansen, slik at en kommer frem til disponibel inntekt for landet. Dette er et bedre mål på velstand enn BNP. Verdsetting BNP måler tilgang på de fleste varer og tjenester, vurdert etter priser som viser hvor mye etterspørrerne er villige til å betale for varene og tjenestene. Et luksusprodukt som kjøpes til høy pris verdsettes derfor som mer viktig enn andre produkter som kjøpes til lav pris Prisene avspeiler betalingsvillighet på marginen, slik at viktige varer som det er mye av (som mat i industriland), kan få lav pris og dermed verdsettes lavt Hvilke varer og tjenester skal med? mange typer produksjon er ikke med i BNP (svart økonomi, utbetalt omsorg, husarbeid, osv) det kan argumenteres for at til en viss grad innebærer BNP dobbeltelling, i den forstand at en del av produksjonen først og fremst har sin verdi som produktinnsats til annen produksjon. Veibygging har verdi for næringslivets transport, utdanning gir kvalifisert arbeidskraft til annen produksjon, arbeidsreiser, osv noe av BNP kan ses som hovedsakelig fordelingskamp, ikke produksjon av varer og tjenester som fyller menneskelige behov direkte, som politi, lobbyvirksomhet, advokattjenester, osv mange viktige forhold er ikke med, som stress, helse, ensomhet, kriminalitet, inntektsfordeling, forurensing, trafikkulykker, utdanningsnivå Naturressurser bruk av naturressurser som det ikke er eiendomsrett til, kommer ikke med. for Norges del er et viktig moment at BNP ikke tar hensyn til at olje- og gassforekomstene i Nordsjøen reduseres, til tross for at olje- og gass utgjør en betydelig del av BNP. I prinsippet burde olje- og gassforekomstene vært inkludert i landets realkapital som naturkapital, og utvinning av olje- og gass dermed tatt med som kapitalslit, men dette gjøres ikke bl.a. på grunn av de store prinsipielle og praktiske problemer med verdsetting av olje og gassforekomster som realkapital. Sammenligninger Ved sammenligning over tid må en bruke BNP i faste priser, for å korrigere for prisvekst 23

24 Dersom noen arbeidsoppgaver som tidligere ikke var med i BNP, etter hvert kommer med i BNP (som barnepass fra hjemme hos mor til barnehage), vil dette isolert sette innebære at veksten i BNP er større enn den faktiske økningen i produksjonen Ved sammenligning mellom land må en korrigere for forskjeller i prisnivå. Dette kan gjøres på to ulike måter: o En kan omregne ved å bruke gjeldende valutakurs. Men det blir misvisende som mål på levestandard når det er stor forskjell på prisnivå i ulike land. o En kan regne ut prisindekser som viser hvor mye de samme varer og tjenester koster i ulike land, målt i felles valuta (kjøpekraftspariteter), og så omregne BNP i de ulike land ved å bruke disse kjøpekraftsparitetene. Isolert sett vil høy gjennomsnittlig arbeidstid bidra til høyere BNP. F.eks. har USA betydelig lengre gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt enn Norge, og ved sammenligning av velferd må en ta hensyn til at lav arbeidstid innebærer et gode i form av mye fritid. Konklusjon: BNP innebærer mange problemer som mål på materiell velstand. På den andre siden inkluderer BNP produksjonen av de viktigste varer og tjenester i økonomien. Derfor vil sammenligning av BNP per innbygger ofte gi et rimelig godt bilde på forskjell i materiell velstand over tid, og mellom land. Videre er vekst i BNP målt i faste priser vanligvis et godt mål på vekst i den økonomiske aktiviteten i et land. I konkrete sammenligninger bør en vurdere om de svakheter nevnt overfor har betydning, og om det evt. kan justeres på en god måte for disse. Dersom en skal vurdere menneskelig velferd på en bredere måte, kan en f.eks. se på FNs Human Development Index. Her fant en i 2004 at Norge er verdens beste land å leve i, målt ut fra inntekter, utdanningsnivå og forventet levealder. Sverige, Australia og Canada følger på de neste plassene (side 139) 11 Produktivitet noen stikkord: Produktivitet måles ofte ved verdiskaping i forhold til bruken av arbeidskraft, dvs BNP per timeverk. Produktivitetsvekst måles i så fall som økningen i BNP i faste priser per timeverk Et problem ved denne måte å beregne produktivitet på, er at en ikke tar hensyn til bruken av realkapital. Ved beregning av total faktorproduktivitet, tar en også hensyn til endring i bruken av realkapital. 24

25 Et annet viktig problem er knyttet til beregningene av prisvekst. Dersom det blir feil i beregningen av prisvekst, pga nye produkter eller kvalitetsforbedringer, vil det også bli feil i tallene for produksjon i faste priser, og dermed også feil i produktivitetstallene. I offentlig sektor er det særlige problemer knyttet til måling av produktivitet basert på nasjonalregnskapet, fordi produksjonen måles fra kostnadssiden, og ikke ved bruk av markedspriser. Dersom et sykehus behandler flere pasienter, men uten å øke sine kostnader, vil det ikke måles som økt verdiskaping i nasjonalregnskapet. Dermed vil det heller ikke måles som økt produktivitet. Men dersom kostnadene øker, uten at antall ansatte øker, og uten at flere pasienter behandles, vil produktiviteten målt ved verdiskaping per ansatt øke. Dette er urimelige implikasjoner, og betyr at en ikke kan bruke nasjonalregnskapet til å måle produktivitetsvekst i offentlig sektor. Beregningsmessig har en i nasjonalregnskapet fastsatt produktivitetsveksten per sysselsatt, til 0,5 pst. i offentlig sektor, men dette er et beregningsmessig anslag, og ikke resultat av en måling. Tilsvarende problemer med måling av produktivitet eksisterer i privat virksomhet innen utdanning, helsetjenester, advokattjenester, osv, der det eksisterer markedstall for verdi, men hvor det er vanskelig å splitte opp verditall i pris og volum. 12 Datakilder på nettet Norske nasjonalregnskapsdata finnes på Statistisk Sentralbyrås nettsider, se og Statistikkbanken er også nyttig OECD, som er en organisasjon for økonomisk samarbeid blant industrilandene, har data for sine medlemsland, se og IMF har data for de aller fleste land i verden. Mye er tilgjengelig på World Economic Outlooks database 25

Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 2. Forelesning ECON 1310 20.1.2009

Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 2. Forelesning ECON 1310 20.1.2009 Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter 2. Forelesning ECON 1310 20.1.2009 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider:

Detaljer

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 Nasjonalregnskapet Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 BNP per innbygger i 2014 målt i internasjonale dollar, kjøpekraftkorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 80000 70000 60000

Detaljer

Introduksjon: Litteraturreferanser

Introduksjon: Litteraturreferanser Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 22.01.2010 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider: http://www.ssb.no/regnskap/,

Detaljer

Forelesning # 1 i ECON 1310:

Forelesning # 1 i ECON 1310: Forelesning # 1 i ECON 1310: Nasjonalregnskap Anders Grøn Kjelsrud 19.8.2013 Praktisk informasjon I Har forelesning 1 6 og de to første oppgaveverkstedene Epost: a.g.kjelsrud@econ.uio.no Treffetid: Tirsdager,

Detaljer

Nasjonalregnskapet 23.08.2010. Norsk økonomi. Nasjonalregnskapet - formål og definisjon. Utenriksregnskapet Sparing. Er BNP et mål på velstand?

Nasjonalregnskapet 23.08.2010. Norsk økonomi. Nasjonalregnskapet - formål og definisjon. Utenriksregnskapet Sparing. Er BNP et mål på velstand? Norsk økonomi Du vet selvsagt hva vi lever av: Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 23.08.2010 oljevirksomheten, skipsfart, oppdrettsfisk og mye annet Men vet du hvor viktig er disse sektorene?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/24 Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Utenriksøkonomi i 23 Foreløpige beregninger viser et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 22,7 milliarder

Detaljer

Spesiell utgave/184 23 6 2001 NORSK utgave 8 01 8 02 8 03 8 04 KAPITTEL 8 KONTOSYSTEM OG SALDOPOSTER ENS registrerer strømmer og beholdninger i et ordnet kontosystem som beskriver den økonomiske syklusen

Detaljer

10. Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge

10. Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/8 1. Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge 1.1. Utenriksøkonomi i 7 Norge hadde et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 391 milliarder kroner

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

9. Utenriksøkonomi. Økonomiske analyser 1/2010. Økonomisk utsyn. Tabell 9.1. Driftsbalansen Prosentvis endring fra Milliarder kroner

9. Utenriksøkonomi. Økonomiske analyser 1/2010. Økonomisk utsyn. Tabell 9.1. Driftsbalansen Prosentvis endring fra Milliarder kroner 9. Utenriksøkonomi Dette kapittelet gir en oversikt over utenriksøkonomien i form av driftstransaksjoner, finanstransaksjoner og internasjonal investeringsposisjon for Norge i 2009. Utenriksøkonomien bestemmes

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid MAKROØKONOMI Statiske modeller: Toner ned tidsaspekter Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid Finanspolitikk: Størrelsen på offentlige utigfter, skatter

Detaljer

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/25 Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Utenriksøkonomi i 24 Foreløpige beregninger viser et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 231,2 milliarder

Detaljer

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/26 Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Utenriksøkonomi i 25 Norge hadde et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 32 milliarder kroner i 25 viser

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Nr. 10/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1161/2005. av 6.

Nr. 10/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1161/2005. av 6. Nr. 10/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1161/2005 2009/EØS/10/27 av 6. juli 2005 om utarbeiding av ikke-finansielle kvartalsregnskaper etter

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Økonomiske analyser 1/27 Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Utenriksøkonomi i 26 Norge hadde et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 366 milliarder kroner i 26 viser foreløpige

Detaljer

Speciell utgave/388 23 6 2001 NORSK utgave 00 II 1 2: Konto for allokering av primære inntekter Anvendelse Tilgang D 4 Formuesinntekt 145 B 2 Driftsre

Speciell utgave/388 23 6 2001 NORSK utgave 00 II 1 2: Konto for allokering av primære inntekter Anvendelse Tilgang D 4 Formuesinntekt 145 B 2 Driftsre 23 6 2001 Spesiell utgave/387 Tabell A IV 3 - Fullstendig kontooversikt for ikke-finansielle foretak I: Produksjonskonto Anvendelse Tilgang P 2 Produktinnsats 881 P 1 Produksjon 1 753 P 11 Markedsrettet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte Sparebank SR-Bank, Stavanger,. april SR-Bank, Stavanger. april BNP-vekst i USA, euroområdet og Japan. Prosentvis

Detaljer

Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv

Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv Norsk økonomi Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv Anne Karin Linderud Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv Det har over lang tid vært

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Forelesningsnotat 2, Januar 2015

Forelesningsnotat 2, Januar 2015 Forelesningsnotat 2, Januar 2015 Innhold Nasjonalregnskapet og økonomisk statistikk... 2 Bruttonasjonalproduktet... 3 Hvilken produksjon kommer med i BNP?... 5 Kapitalslit og nettonasjonalprodukt... 6

Detaljer

3. Utenriksøkonomi og disponibel realinntekt for Norge

3. Utenriksøkonomi og disponibel realinntekt for Norge Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2011 3. Utenriksøkonomi og disponibel realinntekt for Norge Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet økte i 2010. Eksportoverskuddet i handelen med varer og

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Globalisering og utenlandsk eierskap i Norge *

Globalisering og utenlandsk eierskap i Norge * Globalisering og utenlandsk eierskap i Norge Økonomiske analyser 7/2 Globalisering og utenlandsk eierskap i Norge * Jens Nordby Den sterke veksten i internasjonal handel og internasjonale kapitaltransaksjoner

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Aksjekurser i USA, Japan, Tyskland og Norge. januar = Japan nikkei Tyskland dax USA wilshire

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet Tabeller 1. Norges Bank. Balanse 2. Norges Bank. Plasseringer for Statens pensjonsfond - utland 3. Banker. Balanse 4. Banker. Utlån og innskudd fordelt på publikumssektorer 5. Banker. Resultat og kapitaldekning

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Kapittel 2. Sparing og kapitaldannelse

Kapittel 2. Sparing og kapitaldannelse Norges Banks skriftserie nr. 34 Kapittel 2. Sparing og kapitaldannelse 2. Innledning inntekt og formue En nasjons inntekter avhenger i all hovedsak av verdien av den samlede produksjonen av varer og tjenester.

Detaljer

Lønnsutviklingen 1962-2002

Lønnsutviklingen 1962-2002 Lønnsutviklingen 1962-22 Økonomiske analyser 5/23 Lønnsutviklingen 1962-22 Stein Hansen og Tor Skoglund Årene 1962-1969 var en periode med spesielt sterk reallønnsvekst. Dette framgår av nye beregninger

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse

BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse Økonomiske analyser 3/99 BNP og husholdningenes inntekter BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse Hege Marie Edvardsen Er det slik at verdiskapingen finner sted i distriktene, mens inntektene

Detaljer

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset Til diskusjon/øving 1 (del 2): Makroøkonomi - viktige begrep Formål: gi en kort oversikt over viktige begrep i makroøkonomien Må huske: BNP (og varianter), inflasjon og prisindekser, varegrupper Eirik

Detaljer

Ulønnet arbeid skaper store verdier

Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid i egen husholdning som matlaging, rengjøring og barnepass er ikke inkludert i landets verdiskaping slik denne måles i bruttonasjonalproduktet (BNP). Beregninger

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl 24.11.2007 PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal Av

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Makroøkonomi. planlegging, styring & politikk. Hvordan planlegge og styre økonomien i et land gjennom bruk av økonomisk politikk?

Makroøkonomi. planlegging, styring & politikk. Hvordan planlegge og styre økonomien i et land gjennom bruk av økonomisk politikk? Makroøkonomi konomi: planlegging, styring & politikk Hvordan planlegge og styre økonomien i et land gjennom bruk av økonomisk politikk? En innføring i det økonomiske system, prinsipper for organisering

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 3. mars 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 7. januar 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Norges offentlige utredninger 9: 12 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 9 Rapport nr 1, 9 fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene Avgitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 1995

RAPPORT 1. KVARTAL 1995 SAMMENDRAG Fortsatt resultatforbedring Mill. kr Kreditkassenkonsernets resultat etter skatter i første kvartal 1995 utgjorde 738 mill. kroner (380 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 1,34 kroner pr. aksje

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

Trond Kristoffersen. Hva er et regnskap? Finansregnskap - kurstilbud. Formål med innføringskurset i regnskap. Finansregnskap

Trond Kristoffersen. Hva er et regnskap? Finansregnskap - kurstilbud. Formål med innføringskurset i regnskap. Finansregnskap Formål med innføringskurset i regnskap Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapet som et informasjonssystem Forkunnskaper for: Driftsregnskap Finansregnskap med analyse Budsjettering og finansiering

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Norges offentlige utredninger 2000: 4 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2000 Rapport nr 1, 2000 fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene Avgitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001 Arbeidsmarkedet Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en vekst i samlet sysselsetting på 0,4 prosent i fjor, om lag det samme som i 1999. Ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Kvartalsvis nasjonalregnskap: Husholdninger og ideelle organisasjoner. Inntekter, utgifter og sparing Gisle Frøiland

Kvartalsvis nasjonalregnskap: Husholdninger og ideelle organisasjoner. Inntekter, utgifter og sparing Gisle Frøiland Kvartalsvis nasjonalregnskap: Husholdninger og ideelle organisasjoner. Inntekter, utgifter og sparing Gisle Frøiland Spareraten for husholdninger og ideelle organisasjoner var 14,9 prosent i 1. kvartal

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 31. mars 2014 Å. Cappelen, TBU, SSB Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sandnessjøen,. september Konjunkturbarometer for industrien Indikator på ressursknapphet. Glattet. Prosent.. kv. 9. kv. 9 9 99

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling. Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR

Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling. Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR Innhold Noen definisjoner og sammenhenger Basert på basis

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer