SEEMP RV Dr.Fridtjof Nansen IMO No: FLAG: NORWEGIAN (NOR)

Transkript

1 Håndbok Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: JYT Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 7 Ship Energy Efficiency Plan. SEEMP RV Dr.Fridtjof Nansen IMO No: FLAG: NORWEGIAN (NOR) HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Denne SEEMP manualen er utarbeidet ut i fra. IMO Veiledning for utvikling av en SEEMP; MEPC.1 / Circ.683 Maritime Industry (luftforurensning fra skip, MARPOL vedlegg VI og andre problemer) Erfaringer fra rederiets fartøyer Selskapets ISO & ISM sertifisering Dok.id:D02967

2 Side: 2 av 7 1. Generelt Formålet med Ship Energy Efficiency Manuel Plan (SEEMP) er å etablere rutiner for Havforskningsinstituttets fartøy Dr. Fridtjof Nansen til å forbedre energieffektiviteten og redusere utslippene ved drift av fartøyet. Planen vil bli revidert årlig, men siden fartøyet er nytt vill den om mulig bli revidert hyppigere. Havforskningsinstituttet ønsker og bestreber seg så langt som mulig for å beskytte mennesker og miljø ved å analysere energiforbruket og redusere utslippene på våre fartøy ved hjelp av erfaring og praktisk bruk. Det er Rederiets godt innarbeidet politikk at fartøyene opereres i alle marine operasjoner så effektivt og miljøvennlig som mulig i samsvar med sikker og pålitelig drift. Å øke energieffektiviteten er den billigste og enkleste målbare form for økonomi og miljø sparing. SEEMP legger grunnlaget for å optimalisere drifts prosesser og forbedre lønnsomheten igjennom effektiv bruk av mannskap og fartøy. Det er en stor ressurs for eier og miljø at personell øker forståelsen av å forbedre energieffektiviteten under alle skips operasjoner. 2. Fartøyet Havforskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen er bygget med det formålet at det skal drive fiskeri og miljøforskning i utviklingsland (Afrika og Asia). Fartøyet blir levert i slutten av 2016 og SEEMP er derfor utarbeidet ut i fra spesifikasjonene til fartøyet samt driften til sammenlignbare fartøyer i rederiet. - Keel laying: Launch of vessel: Delivery date: ?? - Klasse: DNV GL, 1A1, E0, ICE-C, SPS, DYNPOS-AUT, NAUT-AW, COMF-C(2), BWM-T, TMON, RECYCLABLE, CLEAN. - Fartøyet er designet av Skipsteknisk og er utrustet med hensyn på økonomisk drift og vedlikehold. - Store deler av skroget er metallisert/ rustfritt med hensyn på korrosjon og miljøbesparelse. - Diesel elektrisk 3000 KW(2*1500KW) AC fremdrift. - Tre generatorer som produserer strøm til AC motorene, designet for effektivt bruk. Tot 4560 KW. - Pitch styrt optimalisert propell. - Luft og vannkjølt Havneaggregat. - Designet for komfortklassen med hensyn på støy og vibrasjon. - Utrustet med et aktivt rulledempningssystem for å effektivisere fartøyet. - UREA system for å begrense Nox utslipp

3 Side: 3 av 7 3. Rederiets Policy Det er Havforskningsinstituttets erklærte policy å tilby trygge, sunne og gode arbeidsforhold, og at alt arbeid som utføres skal gjøres på en sikker og kosteffektiv måte, og med rett kvalitet, samtidig som det tas nødvendige hensyn til, og kontinuerlig arbeide for å redusere negativ påvirkning på, det ytre miljøet. Samtidig skal alt vi gjør være i overensstemmelse med nasjonale og internasjonale lover og regler, samt i tråd med gjeldende standarder og retningslinjer. For mer utfyllende detaljer henvises det til rederiets KS&SMS system og prosedyren «Sikkerhets-, kvalitets- og miljøpolicy- KS&SMS.1-02» 4. Mål Dr. Fridtjof Nansen er et helt nytt fartøy og utstyrt med moderne motorer og diesel elektrisk fremdrift for mest mulig fleksibel og miljøvennlig operasjon. Målet med denne planen er å sikre optimal energi effektiv bruk av fartøyet slik det er konstruert. Bunkers forbruk vil bli overvåket. Der det gjennomføres forbedringstiltak på driften vil det rapporteres inn til rederiet igjennom SAFIR rapport under kategorien «havmål». Erfaringer igjennom det påfølgende året vil hjelpe oss i den videre jobben med og sett fremtidige mål. Ved revisjon av denne plan skal man legge til grunn mere detaljer forbruk og hvilke tilknyttede aktiviteter. Planen er i samsvar med MARPOL Annex 6, regel Overvåking Maskinsjef bruker skjema for rapportering av drivstofforbruk, hvor forbruket er delt inn i posisjon og aktivitet. Hvis flere aktiviteter samme dag, deler maskinsjef forbruket. Drivstofforbruket skal lagres i posisjonsskjema. Nautisk inspektør bearbeider tallene kvartalsvis for å se utvikling i bunkersforbruk. Nautisk inspektør presenterer tallene på "Avdelings møter". Referat fra møtet vil være tilgjengelig for fartøy kvartalsvis. 6. Årets gjennomgang av SEEMP Kaptein skal gjennomgå SEEMP som ett av temaene på Skipsledelsens gjennomgang. Kapteinene skal belyse trender og aktiviteter funn og forslag til tiltak og/eller endringer I planen. Ledelsens gjennomgang ved rederiet setter nye mål for hele rederiet ved sin årlige gjennomgang. 7. Plan for oppnåelse av fastsatte mål Videre er operasjonen delt inn i følgende kategorier: -Transitt -Tokt aktivitet -Havneopphold -Verksted -Drivstoffregnskap Maskinsjef i lag med Kaptein skal overvåke driften kontinuerlig for en mest energisparende drift. Mannskap og forskningspersonell er pliktig til å delta i arbeidet med energisparende tiltak. Det vises til lastberegninger for effekt behov og anbefalt maskin konfigurasjon under forskjellige aktiviteter (Tegning nr _02). Disse beregningene vil bli vurdert og denne planen justert når vi får erfaring med det virkelige effektbehovet under de forskjellige aktivitetene.

4 Side: 4 av 7 Følgende elementer skal ha ekstra fokus under følgende aktiviteter: Transitt 1 Øke hastighet gradvis. Øke stigning gradvis i steg på 10% for å komme opp i ønsket hastighet. 2 Værforhold, (vurdere kyst/offshore seiling) Fokusere på valg av mest gunstig rute i forhold til forbruk. Fremskynde eller utsette avgang havn for å unngå dårlige værforhold. Justere fart på bakgrunn av gjeldende værforhold. 3 Økonomisk hastighet. Gå med stigning i område 60-65%. Unngå å øke belastning ved sjø/vind i mot. Lette på stigning i medvind og medstrøm. 4 Innstillingene på autopilot. I åpen sjø sette ned verdier på ror og motror. Øke verdi på værfunksjon. 5 Hyppig kontroll av fartøyets posisjon og kurs i forhold til den planlagte ruten. 6 Forventet ankomst. (Ankomst akkurat i tide) 7 Minimer igangsatte vinsjer/ pumper. 8 Dekkslys. 9 Kontroll av kraftforbruk. 10 Optimalisert trim. Kontinuerlig kontroll av posisjon mot valgt kurslinje slik at XTE blir minst mulig. Justere fart. Kontrollere avdrift i forhold til vind og strøm. Unngå å starte unødvendige pumper. Stoppe vinsjer/ pumper straks arbeid er ferdig. Unngå å starte dekkslys som ikke er nødvendige for å utføre arbeid. Lys stenges av straks arbeid er ferdig. Maskinbesetning overvåker kraftforbruk for å avdekke avvik og mangler i forhold til denne plan. Trim skipet i forhold til bunkersforbruk og beholdning. Minimere bruk av ballast.

5 Side: 5 av 7 Toktaktivitet 1 Økonomisk kjøring mellom stasjoner. 2 Vurdere alternative rute. 3 Innstillingene på autopilot. 4 Ankomst stasjon med avpasset hastighet. 5 Er dekksmannskapet klar ved ankomst stasjon % stigning brukes ved normalt gode værforhold. Øke hastighet steg for steg. I samråd med toktleder planlegge et mest mulig gunstig rutenetti forhold til vær, strøm og værmeldinger. I åpen sjø sette ned verdier på innstillinger av ror og motror. Øke verdi på værfunksjon. Justere fart for å unngå hard oppbakking. Vurdere gjeldende værforhold. Gi beskjed i god tid før ankomst stasjon. 6 Ankomst stasjon med tilpasset hastighet. Vurdere vindretning, sjø og strøm i en tidlig fase for å unngå unødvendig oppbakking. 7 Vurdere behovet for mengden av maskinkraft nødvendig på stasjon. 8 Øke hastighet gradvis. 9 Bruk av dekkslys. 10 Forsikre seg at vinsjer/pumper blir stoppet umiddelbart etter bruk. 11 Kontroll av kraftforbruk. 12 Tråling. Krav til nøyaktighet på stasjonsarbeidet blir førende for om bruk av baugpropell er nødvendig. Mulig å ligge med baug opp mot været og justere med ror og minimalt med maskinkraft. Øke stigning gradvis i steg på 10% for å komme opp i ønsket hastighet. Unngå bruk av flomlys uten at arbeidet krever det. Lys slukkes når arbeidet er ferdig og utstyr er nedrigget. Påse at lys er avstengt på dagtid. Alle pumper/vinsjer stoppes når det ikke er behov for utstyr. Maskinbesetning overvåker kraftforbruk for å avdekke avvik og mangler i forhold til denne plan. Hvis det er mulig bør det vurderes å tråle i kursretningen. Når det er hensiktsmessig unngå å tråle mot vær/vind.

6 Side: 6 av 7 Havneopphold 1 Hvis mulig kople til landstrøm. Tilsynelatende få steder hvor det er mulig for land strøm. 2 Minst mulige motorer i drift. Bruk av to havnegeneratorer kun når det er behov: krankjøring o.s.v 3 Pumper i gang bare dersom behov. Hydraulikkpumper stoppes straks det ikke lenger er behov. 4 Unødvendig dekkslys slått av. 5 Lys og varme. Nødvendig lys for opprettholdelse av ISPS beholdes og unødvendig lys slukkes. Lys stenges av på lugarer og rom som ikke er i bruk. Varme stilles ned til et minimum på lugarer og rom som ikke er i bruk. Verksted 1 Koble til landstrøm. Ved valg av verksted, sjekk at verkstedet kan levere nok spenning slik at skipet ikke behøver å ha i gang hjelpemotor. 2 Slå av unødvendig lys i innredning, senke varme på varmekabler på lugarer som ikke er i bruk. 3 Stenge ned frys og kjøl som ikke brukes til proviant. 4 Dekksbelysning kun av det som er nødvendig for arbeid. Lugarer, oppholdsrom, lagerrom slukkes lys. På bad/toalett lugarer senkes varmen på varmekabler. Fryseri som ikke det er behov for tømmes og stenges ned. Nødvendig lys for opprettholdelse av ISPS beholdes og unødvendig lys slukkes. 5 Rengjøring av skutebunn. Skutebunn spyles og bunnsmøres ved anledning/behov, og minimum hvert 2,5 år. Dersom mye krakelering sandblåses skutebunn. 6 Propell. Propeller poleres ved anledning/behov og minimum hvert 2,5 år. 7 Lys og varme. Lys stenges av på lugarer og rom som ikke er i bruk. Varme stilles ned til et minimum på lugarer og rom som ikke er i bruk.

7 Side: 7 av 7