Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning"

Transkript

1 Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder Innledning Fagutvikling, hva betyr det utvikling av (et) fag, å utvikle (et) fag? Hva vil det da si å utvikle et fag? Hvis fagutvikling er å utvikle et fag, - vil fagutvikling da innebære (sånn noenlunde) det samme på tvers av fag? Hva er faget når det er snakk om profesjonsfag? Dette er noen av spørsmålene som ligger til grunn for dette paperet. Jeg kommer ikke å svare på dem, men vil forsøke å legge et grunnlag for å diskutere dem. Fagutvikling er et begrep som brukes i sosialt arbeid, og det har blitt stående som et sentralt begrep i ulike satsinger og prosjekter de senere årene. 1 Begrepet brukes dels om aktivitetene eller innholdet i prosjektene; man driver fagutvikling, og dels om formålet med dem; de skal bidra til fagutvikling. Det synes å være stor enighet både i praksisfeltet og hos ansvarlige myndigheter om at det er viktig og nødvendig å drive fagutvikling, i alle fall hvis vi med mener utvikling med sikte på bedre og mer effektive tjenester generelt. Diskusjonen i de senere årene om usikkert kunnskapsgrunnlag og nødvendigheten av å utvikle en mer kunnskaps- og evidensbasert praksis blant annet i sosialt arbeid, skulle tyde på det. Praksisfeltets satsing på kurs og annen opplæring, oppretting av stillinger med særlig ansvar for fagutvikling og engasjement i forsknings- og utviklingsarbeid vitner om det samme. Bakgrunnen for dette paperet er at begrepet fagutvikling etter hvert kom til å stå sentralt i HUSK-prosjektet 2, blant annet er det nå opprettet fagutviklerstillinger ved en del NAVkontorer i Norge, og diskusjonen som også oppsto rundt begrepet. Det er gjennomført et prosjekt, Rom for fagutvikling, som har handlet om å kartlegge nettopp hvilket rom (tid?) ansatte i bla den nye NAV-tjenesten, opplever at det er for å drive fagutvikling. Begrepet brukes også i helsesektoren, det er egne stillinger for fagutviklere og særlig er det tradisjon for å drive fagutvikling i sykepleie. Også legene snakker om fagutvikling, som de bl.a. definerer som " henger nær sammen med kvalitet og henspeiler på planlegging, oppfølging og implementering av ny kunnskap". 3 Vi ser også at barnehagesektoren bruker begrepet. Det er imidlertid ikke alltid så klart definert som i Legeforeningens tilfelle 4, selv om Legeforeningens definisjon ikke er mer presis enn at den gir rom for mange måter å drive fagutvikling på. Med utgangspunkt i dette satte Sigrid Nordstoga og jeg i gang et prosjekt der vi har hatt som mål å få fram en diskusjon om hva vi skal eller bør mene med begrepet; hvis "alle" er enige om at det er viktig å drive fagutvikling, er det kanskje et poeng å diskutere hva det er "vi" er enige om? Uten det kan det komme til å bli nokså tilfeldig hva som får merkelappen fagutvikling, og dermed også tilfeldig hva som egentlig utvikles når en driver fagutvikling. 1 Blant annet HUSK-prosjektet og i en stor del av aktivitetene i Praxis-sør 2 Høyskole- og universitetssosialkontor se Legeforeningen har også fag og fagutvikling som definert hovedområde på sin hjemmeside, se legeforeningen.no

2 Når man ikke er enige om hva man egentlig snakker om, er det heller ikke lett å enes om i hvilken grad det faktisk drives fagutvikling og hva som er god fagutvikling. Metode Diskusjonen her bygger på et prosjekt Sigrid Nordstoga og jeg har arbeidet med over et par år, og som har hatt som mål å få fram en diskusjon om hva fagutvikling er og bør være. Det er et prosjekt i tre deler. Første del er en empirisk undersøkelse av hvilke tiltak og aktiviteter som beskrives som fagutvikling av ledere og ansatte på noen utvalgte arbeidsplasser, og spurte hva de oppfattet med begrepet. Det vil si, vi kartla fagutvikling både som fenomen og begrep. Tre casestudier bestående av i hovedsak intervjuer, men supplert med noe observasjon, er gjennomført. Den neste er en teoretisk analyse og diskusjon av begrepet, og pågår nå, blant annet gjennom skriving av bokkapitler og paper, og henger sammen med den siste delen med sikte på å få til en normativ diskusjon av hva vi eventuelt skal og bør mene med fagutvikling. Empirien I intervjuene og gjennomgangen av casene, men også i diskusjoner om fagutvikling i andre sammenhenger, har vi registrert at begrepet brukes på mange forskjellige måter og om til dels nokså forskjellige fenomener. For det første kan det knyttes til den enkelte tjenesteutøver; det kan være veiledning fra leder, kolleger eller eksterne, det kan være tiltak rettet mot utvikling av ansattes skjønn og dømmekraft, for eksempel gjennom dialog og refleksjon, og det kan være deltakelse på kurs, seminarer og etter- og videreutdanning. Dette er tiltak som også kan beskrives som eller i alle fall ligger nær opp til personlig utvikling i betydningen utvikling av følelsesmessig modenhet og kognitive evner, og til kunnskaps- og kompetanseutvikling som utvikling av henholdsvis den enkeltes kunnskaper og evne til å anvende og koble kunnskaper og ferdigheter. Også begrepet personalutvikling ligger nært; blant annet har Oslo kommune definert personalutvikling som " alle de tiltak som iverksettes for å stimulere og øke arbeidstakernes faglige og personlige utvikling og kompetanse". 5 En annen måte å bruke begrepet på er om utvikling på kollektivt mellomnivå, det vil si kollegagrupper. Det kan være de samme tiltakene som rettes mot enkeltansatte, som for eksempel kurs, seminarer og etter- og videreutdanning, men rettet mot hele kollegagrupper i stedet for enkeltansatte. Eller det kan være ulike tiltak for å utvikle fellesskapsfølelse og kultur for samarbeid, felles forståelse og verdier for eksempel gjennom refleksjon over enkeltsaker, og opplæring i ulike metoder og arbeidsmåter. Også her er begrepene kompetanseheving og personalutvikling, pluss kanskje også teamutvikling som tiltak rettet mot å utvikle samspillet i en gruppe for å oppnå felles mål (Strand 2007), relevante paralleller eller synonymer. 5 finans.oslo.kommune.no/getfile.php/byr%c3%a5dsavdeling%20for%20finans%20(fin)/internett%20(fin)/pe R%20-%20Personalledelse/Sentrale%20dokumenter/Kapittel%208%20-%20%20ferdig.pdf

3 Fagutvikling kan også ha klare trekk av praksis- og metodeutvikling, samt tjenesteutvikling. Praksisutvikling handler om at ansatte endrer og forbedrer egen praksis, rutiner og arbeidsmåter i vid forstand (Halvorsen og Gjedrem 2006). Det samme gjør langt på vei metodeutvikling og tjenesteutvikling, men det første viser tydeligere til utvikling av metoder og verktøy til bruk i arbeid og samhandling med brukere av velferdstjenester 6, og det siste til utvikling av tjenester overfor brukere eller kunder mer generelt, for eksempel slik Kommunenes sentralforbund bruker begrepet. 7 Når fagutviklingsbegrepet brukes om organisasjoners samlede innsats for å bli bedre og mer målrettede, enten det handler om medarbeidere, arbeidsmåter, struktur eller kultur, så ligger det også nær å tenke på det som organisasjonsutvikling (Jacobsen og Thorsvik 1997). En siste parallell eller synonym bruk av begrepet er med henvisning til kunnskapsutvikling i betydningen utvikling av kunnskap i mer eller mindre generalisert form og som publiseres og formidles via fordrag og seminarvirksomhet, i noen tilfeller undervisning for studenter, og som eventuelt også publiseres i tidsskrifter og bøker. Fagutviklingsbegrepet synes, slik det brukes i praksis, å romme alt fra enkeltpersoners heving av egen kompetanse og endring av egen praksis til utvikling av nye metoder, tjenester og av kunnskap som formidles ut over den aktuelle sammenhengen, altså generaliseres. Som diskusjonen over viser er det til dels overlappende med en rekke andre begreper, i alle fall ligger de ofte nær opp til dem. I dagligtale anvender vi begreper som "sensitizing concepts", ikke ut fra presise definisjoner av dem; de gir en pekepinn om hva vi mener og vi snakker ut fra en antakelse om at den andre har samme forståelse av begrepene som vi har (Blumer 1969). I faglig sammenheng kan det være mer problematisk, og det kan være en utfordring at fagutvikling er et lite definert begrep. Mens noen i en organisasjon mener det drives aktivt og utstrakt fagutviklingsarbeid, oppfatter andre at de ikke driver eller deltar i fagutvikling. Det har vi sett eksempel på i våre case. Det kan skyldes at det faktisk også er ulikt fordelt, ikke alle avdelinger i en organisasjon trenger å være like aktivt involvert i prosjekter og utviklingsarbeid, men det kan også henge sammen med at begrepet ikke er tydelig definert og ikke brukes på en konsistent måte. Det er for så vidt ikke noe denne organisasjonen er alene om, fagutvikling er lite definert som begrep og fenomen i sosialt arbeid generelt, sannsynligvis også i flere andre felt. Oppsummert finner vi altså at fagutvikling i praksis omfatter og oppfattes som blant annet: - personlig utvikling utvikling av skjønn og dømmekraft gjennom dialog og refleksjon - kompetanseutvikling ved at ansatte (og ledere) deltar på seminarer, kurs og tar etterog videreutdanning 6 Jf. titler som Nye metoder i et moderne barnevern, Schjelderup, Omre og Marthinsen, 2005 og Foreldreveiledning i utvikling: kan nye metoder og tradisjonelt sosialt arbeid forenes? Orholm i Røysum (red) (2005): Sosialt arbeid: refleksjoner om kunnskap og praksis. 7 KS' tiltak med effektiviseringsnettverk har blant annet som mål å utvikle mer effektive og brukerrettede tjenester, jf.

4 - teamutvikling utvikling av fellesskapsfølelse og kultur for samarbeid og ansvar for helheten/hverandre - personalutvikling - gjennom kompetanseutvikling og opplæring i ulike metoder som kompletterer hverandre slik at organisasjonen kan gi et bredt eller helhetlig tilbud - praksis- og/eller metodeutvikling utvikling av ny kunnskap og nye arbeidsmåter/- metoder (?) - organisasjonsutvikling - systematisk undersøkelse og forbedring/utvikling av nye rutiner, prosedyrer, eventuelt etablering prosjekter og/eller opprettelse av stillinger, avdelinger etc. (jf. punktene over) - kunnskapsutvikling utvikling av kunnskap i mer eller mindre generalisert form og som publiseres og formidles i vis foredrag og seminarvirksomhet og/eller publiseres i fagtidskrifter, bøker o.l. Empirien gir ikke noe godt grunnlag for å definere presist hva fagutvikling er eller innebærer. Det som i praksisfeltet kalles fagutvikling, kunne i mange sammenhenger like gjerne vært kalt organisasjonsutvikling, kompetanseutvikling, tjenesteutvikling og så videre. Diskusjon Som nevnt var hensikten å først undersøke hvordan fagutviklingsbegrepet faktisk brukes, og vi fant at det brukes på en rekke forskjellige måter i de organisasjonene vi har undersøkt. Det gjelder også i andre sammenhenger. For eksempel er fagutvikling indirekte definert som ansattes mulighet for å ta etter- og videreutdanning, anledning til å lese faglitteratur og til å delta i utviklingsprosjekt, i evalueringen av HUSK (Gjernes, Bliksvær og Lien 2010). Det er altså ingen felles forståelse av hva fagutvikling er eller dreier seg om, og begrepet kan dermed kanskje best betraktes som et samlebegrep. På den annen side kan det, som vi har vært inne på tidligere, kanskje også være nyttig å betrakte dette som et utgangspunkt for å diskutere hva fagutvikling i et felt som sosialt arbeid kunne og burde handle om, - i alle fall hvis en har ambisjon om å utvikle sosialt arbeid - eller et annet av profesjonsfagene - både som eget kunnskapsfelt, teoretisk forskningsdisiplin og som praksis. Det finnes flere definisjoner av hva sosialt arbeid er (se f.eks. Hutchinson og Oltedal 2003, Levin 2004 og Shaw, finn fl.). Felles for dem er at sosialt arbeid defineres som anvendt og praktisk; fagets kjerne og hensikt er å yte konkret og direkte hjelp til mennesker med sosiale problemer. Gjedrem (2006:83) sier at " sosialt arbeid er praksis (og praksis i sosialt arbeid er å arbeide i relasjoner)". Samtidig er det et teoretisk fag som i økende grad akademiseres og utvikler teori basert på fagspesifikk forskning (Levin 2004). Spørsmålet blir da hva vi skal tenke om fagutvikling når faget defineres så tydelig som bestående av både praksis og teori. Er fagutvikling noe som primært foregår i praksisfeltet, når sosialarbeidere tilegner seg ny kompetanse, utvikler ny forståelse for noe og/eller finner nye måter å arbeide på, - enkeltvis eller kollektivt? Er det å forske og å utvikle nye begreper og teorier fagutvikling? Og hva med utdanning; er utdanning fagutvikling når den foregår i praksisfeltet i form av kurs og etter- og videreutdanning? Hva med den utdanningen som foregår i universitetene og høyskolene, er det også fagutvikling? Eller er alt dette fagutvikling? I så fall blir fagutvikling å betrakte som et generisk begrep som viser til utvikling på en rekke områder, som på et eller annet vis

5 direkte eller indirekte, angår sosialt arbeid. Nøyer vi oss med vil fagutvikling kunne være noe som kan foregå i praksis uten at det får noen konsekvenser for utviklingen av fagets teoretiske kunnskapsbasis, det kan sågar hende det ikke får særlige konsekvenser i det hele tatt ut over at praksis endres lokalt. Det kan også være forskning og teoriutvikling som foregår i akademia og med et distansert forhold til praksis, og som oppfattes å være lite tilgjengelig og kanskje også lite relevant for praksis. Er det er tilstrekkelig å fokusere på det ene eller det andre i utviklingen av sosialt arbeid som fag, - det vil si som et fag bestående av både teori og praksis? Utvikles sosialt arbeid som fag når praksis eller kompetanse utvikles kun lokalt? Utvikles sosialt arbeid som fag når forskning og praksis ikke kommuniserer? Dette er spørsmål vi foreløpig ikke har noe svar på, men som det kan være et poeng å diskutere i en bredere sammenheng, også på tvers av profesjoner. Det er en diskusjon med mange "underspørsmål", enda flere enn de vi allerede har nevnt. Det er for eksempel hvilke tilnærminger og metoder som er legitime i forskning og kunnskapsutvikling, hvilke roller forskere og praktikere kan ha og hvordan forskning og praksis kan samarbeide. Et annet sentralt element er forholdet mellom individuell og kollektiv læring, eller læring i organisasjoner. Uavhengig av hvordan fagutvikling defineres, så innebærer det utvikling og formidling av kunnskap og dermed av læring. Læring er noe som grunnleggende sett skjer på det individuelle planet 8, men som i denne sammenhengen forventes å ha konsekvenser for hvordan sosialt arbeid utøves kollektivt, i organisasjoner. Litteratur: 8 Selv om læring også kan sies å være noe som skjer kollektivt, blant annet i organisasjoner, er det vanskelig å tenke seg læring på kollektivt nivå uten at det innebærer individuell læring. Kollektiv interaksjon kan betraktes som en viktig, men ikke nødvendig forutsetning for individuell læring. Læring på individuelt nivå er imidlertid en nødvendig forutsetning for kollektiv læring.

Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning

Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning Professor Tor Slettebø, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning Samarbeidskonferanse NAV Universitet og høgskolene To arenaer

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Tale til Årets sosialarbeider 2016

Tale til Årets sosialarbeider 2016 Tale til Årets sosialarbeider 2016 I følge FOs statuetter skal: «Sosialarbeiderprisen gå til et FO-medlem eller ei gruppe FO-medlemmer som i særlig grad har utøvd godt sosialt arbeid eller bidratt til

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Fagutvikling som kulturarbeid

Fagutvikling som kulturarbeid Fagutvikling som kulturarbeid Vedlikehold av kompetanse betyr at ønskede ferdigheter, kunnskap og forståelser opprettholdes i en slik grad at de har den ønskede plassen i avdelingens praktiske hverdag.

Detaljer

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid 20.03.09 Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) kan forstås som: Systematisk arbeid som anvender eksisterende

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år Studieplan 2. år 2019 versjon 1 04.04.18 STUDIEPLAN Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år Regionsenter for barn og unges

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

ILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning

ILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning 1 av 5 Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Institutt for lærerutdanning 2017/1691 Notat Til: Kopi til: Fra: Signatur: Utvidet ledergruppe ved Institutt for lærerutdanning Instituttleder ILU 19/17

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 10000 Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling PhD-utdanningen Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling PhD programmet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Hvordan jobber NAV med kunnskapsutvikling? Yngvar Åsholt kunnskapsdirektør

Hvordan jobber NAV med kunnskapsutvikling? Yngvar Åsholt kunnskapsdirektør Hvordan jobber NAV med kunnskapsutvikling? Yngvar Åsholt kunnskapsdirektør Hva er det store bildet? Arbeids- og velferdspolitikken har over år kun vært moderat suksessfull. Alt for mange går på passive

Detaljer

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Strategiplan 2016-2019 Innhold Utdanning og undervisning... 4 Mål... 4 Forskning og utviklingsarbeid... 5 Mål... 5 Samfunnsrettet virksomhet og formidling...

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

Barna vill våger vi? Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten

Barna vill våger vi? Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barna vill våger vi? Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Nordisk barnevernkongress 2015 Åbo, Finland 26-28/8 Viktoria Skoog, Helene Brändström, Guro O.Sandsengen, Stine Nordås og Tor Slettebø

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Workshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen

Workshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen Workshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen Program workshop - 4 timer 09.00 Innledning Resultater - Oppsummering av viktigste funn ved leder/intern-/eksternkonsulent Sterke og svake sider 10.00

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning

Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning To forskningsundersøkelser om veiledning i lærerutdanning: Oppfatninger av kvalitet i barnehagelærerutdanning og utvikling av kvalitet ved bruk av nettbrett

Detaljer

Studieplan 2004/2005

Studieplan 2004/2005 Studieplan 2004/2005 210812 deltid - Omstilling og ledelse Hensikten med studiet er å gi et tilbud om kompetanseutvikling til kommunale ledere, ved at det fokuseres på hva det innebærer å være leder. De

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD

INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD 01.08.2019 Underveisevaluering pulje 2 - barnehage udir.no Sammendrag Det samlingsbaserte tilbudet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» er

Detaljer

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden U-vett Universitetets videre- og etterutdanning Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden 2008 2010 Utfordringene og fremtidige handlingsvalg De mest sentrale utfordringene for U-vett er -

Detaljer

Boligsosialt arbeid. Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2017 våren 2018

Boligsosialt arbeid. Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2017 våren 2018 Boligsosialt arbeid Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2017 våren 2018 Bolig for Velferd mål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Utfordringer- eks hemmende og fremmende

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablere en tverrgående og forankret lederutviklingsstrategi for Helse Førde

Utviklingsprosjekt: Etablere en tverrgående og forankret lederutviklingsstrategi for Helse Førde Arne Skjelten Utviklingsprosjekt: Etablere en tverrgående og forankret lederutviklingsstrategi for Helse Førde Nasjonalt topplederprogram 20.10.2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN

2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN 2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN Kurs Lederseminar Barnehagebasert kompetanseutvikling Web-basert personalutviklingssystem Bedriftsdoktoren LARS R. GRIMSTAD BEDRIFTSDOKTOREN KURS DU OCH JAG ALFRED!

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Brukerinnflytelse i utdanning og tjenesteutvikling innovative prosesser. Mette F. Kvammen og Sigrid Nordstoga

Brukerinnflytelse i utdanning og tjenesteutvikling innovative prosesser. Mette F. Kvammen og Sigrid Nordstoga Brukerinnflytelse i utdanning og tjenesteutvikling innovative prosesser Mette F. Kvammen og Sigrid Nordstoga Innovasjon Endringer i velferdsfeltet krever nye læringsformer En dreining fra at ledelsen har

Detaljer

KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING

KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING Helse- og oppvekstkonferanse Bergen Prosjektforum UiO 05.03.2014 PROSJEKTFORUM Kilde: oslo.kommune.no VI SKAL PRESENTERE: Problemstilling Metode og utvalg Teoretiske

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Formidling av hva til hvem?

Formidling av hva til hvem? Formidling av hva til hvem? Erfaringer etter ett års forskningssamarbeid med barnehager Liv Gjems Høgskolen i Vestfold Prosjektleder for studien: Barn læring om språk og gjennom språk Praksisrettet forskning

Detaljer

Pensum på norsk eller engelsk?

Pensum på norsk eller engelsk? Vera Schwach Pensum på norsk eller engelsk? Rapport frå ei forundersøking Språk i pensum på grunnivå i høyere utdanning 1. Oppdraget 2. Innramming 3. Hva NIFU har gjort 4. Foreløpig oppsummert, «det gikk

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen

Detaljer

Innhold DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE

Innhold DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE Innhold Forord... 11 DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE Innledning................................................. 15 Bokens oppbygning... 17 Kapittel 1 Når barnet unngår å snakke... 19 Dikt til Kari

Detaljer

Statsansatteundersøkelsen. Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand

Statsansatteundersøkelsen. Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand Statsansatteundersøkelsen 2018 Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand Arbeidet med digitalisering nå og fremover Den digitale utviklingen påvirker virksomhetene i staten og den endrer arbeidshverdagen

Detaljer

Boligsosialt arbeid. Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2015 våren 2016

Boligsosialt arbeid. Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2015 våren 2016 Boligsosialt arbeid Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2015 våren 2016 Boligsosiale mål Bolig for velferd 2014-2020 Mål Alle skal ha et godt sted å bo Alle med behov for tjenester skal få hjelp

Detaljer

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Innhold Hva er DUÅ?... 1 Hvorfor DUÅ..... 2 Barnehage- og skoleprogrammet i DUÅ.. 3 Foreldreprogram i DUÅ.. 3 Gjennomføring av evaluering... 3 Funn og resultat i

Detaljer

Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Kontakt informasjon tlf: 40 00 58 96 sensus@sensus.no www.sensus.no

Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Kontakt informasjon tlf: 40 00 58 96 sensus@sensus.no www.sensus.no Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Hensikt med å bruke en medarbeiderundersøkelse? Tilføre ledere og medarbeidere kompetanse på det å forstå faktorer i arbeidet som bidrar til trivsel,

Detaljer

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser. Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Utredning om hvordan høyere utdanning kan bidra til å dekke langsiktige kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen - horing

Utredning om hvordan høyere utdanning kan bidra til å dekke langsiktige kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen - horing Det kongelige Arbeidsdepartement Velferdspolitisk avdeling Postboks 8019 Dep 0030 Oslo MOTTATT 0 1 JUN 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTEr Deres ref: 201000809-/MAT Vår ref: 10/395 Vår dato: 29.05.10 Utredning om

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Meningsfull matematikk for alle

Meningsfull matematikk for alle Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Evaluering av folkehelsearbeidet i kommunene. Telemark fylkeskommune

Evaluering av folkehelsearbeidet i kommunene. Telemark fylkeskommune Evaluering av folkehelsearbeidet i kommunene Telemark fylkeskommune 19.04.18 1 Hva er evaluering? En systematisk datainnsamling, analyse og vurdering av en planlagt, pågående eller avsluttet aktivitet,

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Vurdering for læring i organisasjonen

Vurdering for læring i organisasjonen Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne

Detaljer

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 1571 Ledelse i skoler og barnehager i utvikling (Oppdragsstudium) Studiet skal styrke ledelse i skoler og barnehager og bidra til å sikre rekruttering av kompetente ledere til lederstillinger

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer