Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning
|
|
- Halfdan Madsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder Innledning Fagutvikling, hva betyr det utvikling av (et) fag, å utvikle (et) fag? Hva vil det da si å utvikle et fag? Hvis fagutvikling er å utvikle et fag, - vil fagutvikling da innebære (sånn noenlunde) det samme på tvers av fag? Hva er faget når det er snakk om profesjonsfag? Dette er noen av spørsmålene som ligger til grunn for dette paperet. Jeg kommer ikke å svare på dem, men vil forsøke å legge et grunnlag for å diskutere dem. Fagutvikling er et begrep som brukes i sosialt arbeid, og det har blitt stående som et sentralt begrep i ulike satsinger og prosjekter de senere årene. 1 Begrepet brukes dels om aktivitetene eller innholdet i prosjektene; man driver fagutvikling, og dels om formålet med dem; de skal bidra til fagutvikling. Det synes å være stor enighet både i praksisfeltet og hos ansvarlige myndigheter om at det er viktig og nødvendig å drive fagutvikling, i alle fall hvis vi med mener utvikling med sikte på bedre og mer effektive tjenester generelt. Diskusjonen i de senere årene om usikkert kunnskapsgrunnlag og nødvendigheten av å utvikle en mer kunnskaps- og evidensbasert praksis blant annet i sosialt arbeid, skulle tyde på det. Praksisfeltets satsing på kurs og annen opplæring, oppretting av stillinger med særlig ansvar for fagutvikling og engasjement i forsknings- og utviklingsarbeid vitner om det samme. Bakgrunnen for dette paperet er at begrepet fagutvikling etter hvert kom til å stå sentralt i HUSK-prosjektet 2, blant annet er det nå opprettet fagutviklerstillinger ved en del NAVkontorer i Norge, og diskusjonen som også oppsto rundt begrepet. Det er gjennomført et prosjekt, Rom for fagutvikling, som har handlet om å kartlegge nettopp hvilket rom (tid?) ansatte i bla den nye NAV-tjenesten, opplever at det er for å drive fagutvikling. Begrepet brukes også i helsesektoren, det er egne stillinger for fagutviklere og særlig er det tradisjon for å drive fagutvikling i sykepleie. Også legene snakker om fagutvikling, som de bl.a. definerer som " henger nær sammen med kvalitet og henspeiler på planlegging, oppfølging og implementering av ny kunnskap". 3 Vi ser også at barnehagesektoren bruker begrepet. Det er imidlertid ikke alltid så klart definert som i Legeforeningens tilfelle 4, selv om Legeforeningens definisjon ikke er mer presis enn at den gir rom for mange måter å drive fagutvikling på. Med utgangspunkt i dette satte Sigrid Nordstoga og jeg i gang et prosjekt der vi har hatt som mål å få fram en diskusjon om hva vi skal eller bør mene med begrepet; hvis "alle" er enige om at det er viktig å drive fagutvikling, er det kanskje et poeng å diskutere hva det er "vi" er enige om? Uten det kan det komme til å bli nokså tilfeldig hva som får merkelappen fagutvikling, og dermed også tilfeldig hva som egentlig utvikles når en driver fagutvikling. 1 Blant annet HUSK-prosjektet og i en stor del av aktivitetene i Praxis-sør 2 Høyskole- og universitetssosialkontor se Legeforeningen har også fag og fagutvikling som definert hovedområde på sin hjemmeside, se legeforeningen.no
2 Når man ikke er enige om hva man egentlig snakker om, er det heller ikke lett å enes om i hvilken grad det faktisk drives fagutvikling og hva som er god fagutvikling. Metode Diskusjonen her bygger på et prosjekt Sigrid Nordstoga og jeg har arbeidet med over et par år, og som har hatt som mål å få fram en diskusjon om hva fagutvikling er og bør være. Det er et prosjekt i tre deler. Første del er en empirisk undersøkelse av hvilke tiltak og aktiviteter som beskrives som fagutvikling av ledere og ansatte på noen utvalgte arbeidsplasser, og spurte hva de oppfattet med begrepet. Det vil si, vi kartla fagutvikling både som fenomen og begrep. Tre casestudier bestående av i hovedsak intervjuer, men supplert med noe observasjon, er gjennomført. Den neste er en teoretisk analyse og diskusjon av begrepet, og pågår nå, blant annet gjennom skriving av bokkapitler og paper, og henger sammen med den siste delen med sikte på å få til en normativ diskusjon av hva vi eventuelt skal og bør mene med fagutvikling. Empirien I intervjuene og gjennomgangen av casene, men også i diskusjoner om fagutvikling i andre sammenhenger, har vi registrert at begrepet brukes på mange forskjellige måter og om til dels nokså forskjellige fenomener. For det første kan det knyttes til den enkelte tjenesteutøver; det kan være veiledning fra leder, kolleger eller eksterne, det kan være tiltak rettet mot utvikling av ansattes skjønn og dømmekraft, for eksempel gjennom dialog og refleksjon, og det kan være deltakelse på kurs, seminarer og etter- og videreutdanning. Dette er tiltak som også kan beskrives som eller i alle fall ligger nær opp til personlig utvikling i betydningen utvikling av følelsesmessig modenhet og kognitive evner, og til kunnskaps- og kompetanseutvikling som utvikling av henholdsvis den enkeltes kunnskaper og evne til å anvende og koble kunnskaper og ferdigheter. Også begrepet personalutvikling ligger nært; blant annet har Oslo kommune definert personalutvikling som " alle de tiltak som iverksettes for å stimulere og øke arbeidstakernes faglige og personlige utvikling og kompetanse". 5 En annen måte å bruke begrepet på er om utvikling på kollektivt mellomnivå, det vil si kollegagrupper. Det kan være de samme tiltakene som rettes mot enkeltansatte, som for eksempel kurs, seminarer og etter- og videreutdanning, men rettet mot hele kollegagrupper i stedet for enkeltansatte. Eller det kan være ulike tiltak for å utvikle fellesskapsfølelse og kultur for samarbeid, felles forståelse og verdier for eksempel gjennom refleksjon over enkeltsaker, og opplæring i ulike metoder og arbeidsmåter. Også her er begrepene kompetanseheving og personalutvikling, pluss kanskje også teamutvikling som tiltak rettet mot å utvikle samspillet i en gruppe for å oppnå felles mål (Strand 2007), relevante paralleller eller synonymer. 5 finans.oslo.kommune.no/getfile.php/byr%c3%a5dsavdeling%20for%20finans%20(fin)/internett%20(fin)/pe R%20-%20Personalledelse/Sentrale%20dokumenter/Kapittel%208%20-%20%20ferdig.pdf
3 Fagutvikling kan også ha klare trekk av praksis- og metodeutvikling, samt tjenesteutvikling. Praksisutvikling handler om at ansatte endrer og forbedrer egen praksis, rutiner og arbeidsmåter i vid forstand (Halvorsen og Gjedrem 2006). Det samme gjør langt på vei metodeutvikling og tjenesteutvikling, men det første viser tydeligere til utvikling av metoder og verktøy til bruk i arbeid og samhandling med brukere av velferdstjenester 6, og det siste til utvikling av tjenester overfor brukere eller kunder mer generelt, for eksempel slik Kommunenes sentralforbund bruker begrepet. 7 Når fagutviklingsbegrepet brukes om organisasjoners samlede innsats for å bli bedre og mer målrettede, enten det handler om medarbeidere, arbeidsmåter, struktur eller kultur, så ligger det også nær å tenke på det som organisasjonsutvikling (Jacobsen og Thorsvik 1997). En siste parallell eller synonym bruk av begrepet er med henvisning til kunnskapsutvikling i betydningen utvikling av kunnskap i mer eller mindre generalisert form og som publiseres og formidles via fordrag og seminarvirksomhet, i noen tilfeller undervisning for studenter, og som eventuelt også publiseres i tidsskrifter og bøker. Fagutviklingsbegrepet synes, slik det brukes i praksis, å romme alt fra enkeltpersoners heving av egen kompetanse og endring av egen praksis til utvikling av nye metoder, tjenester og av kunnskap som formidles ut over den aktuelle sammenhengen, altså generaliseres. Som diskusjonen over viser er det til dels overlappende med en rekke andre begreper, i alle fall ligger de ofte nær opp til dem. I dagligtale anvender vi begreper som "sensitizing concepts", ikke ut fra presise definisjoner av dem; de gir en pekepinn om hva vi mener og vi snakker ut fra en antakelse om at den andre har samme forståelse av begrepene som vi har (Blumer 1969). I faglig sammenheng kan det være mer problematisk, og det kan være en utfordring at fagutvikling er et lite definert begrep. Mens noen i en organisasjon mener det drives aktivt og utstrakt fagutviklingsarbeid, oppfatter andre at de ikke driver eller deltar i fagutvikling. Det har vi sett eksempel på i våre case. Det kan skyldes at det faktisk også er ulikt fordelt, ikke alle avdelinger i en organisasjon trenger å være like aktivt involvert i prosjekter og utviklingsarbeid, men det kan også henge sammen med at begrepet ikke er tydelig definert og ikke brukes på en konsistent måte. Det er for så vidt ikke noe denne organisasjonen er alene om, fagutvikling er lite definert som begrep og fenomen i sosialt arbeid generelt, sannsynligvis også i flere andre felt. Oppsummert finner vi altså at fagutvikling i praksis omfatter og oppfattes som blant annet: - personlig utvikling utvikling av skjønn og dømmekraft gjennom dialog og refleksjon - kompetanseutvikling ved at ansatte (og ledere) deltar på seminarer, kurs og tar etterog videreutdanning 6 Jf. titler som Nye metoder i et moderne barnevern, Schjelderup, Omre og Marthinsen, 2005 og Foreldreveiledning i utvikling: kan nye metoder og tradisjonelt sosialt arbeid forenes? Orholm i Røysum (red) (2005): Sosialt arbeid: refleksjoner om kunnskap og praksis. 7 KS' tiltak med effektiviseringsnettverk har blant annet som mål å utvikle mer effektive og brukerrettede tjenester, jf.
4 - teamutvikling utvikling av fellesskapsfølelse og kultur for samarbeid og ansvar for helheten/hverandre - personalutvikling - gjennom kompetanseutvikling og opplæring i ulike metoder som kompletterer hverandre slik at organisasjonen kan gi et bredt eller helhetlig tilbud - praksis- og/eller metodeutvikling utvikling av ny kunnskap og nye arbeidsmåter/- metoder (?) - organisasjonsutvikling - systematisk undersøkelse og forbedring/utvikling av nye rutiner, prosedyrer, eventuelt etablering prosjekter og/eller opprettelse av stillinger, avdelinger etc. (jf. punktene over) - kunnskapsutvikling utvikling av kunnskap i mer eller mindre generalisert form og som publiseres og formidles i vis foredrag og seminarvirksomhet og/eller publiseres i fagtidskrifter, bøker o.l. Empirien gir ikke noe godt grunnlag for å definere presist hva fagutvikling er eller innebærer. Det som i praksisfeltet kalles fagutvikling, kunne i mange sammenhenger like gjerne vært kalt organisasjonsutvikling, kompetanseutvikling, tjenesteutvikling og så videre. Diskusjon Som nevnt var hensikten å først undersøke hvordan fagutviklingsbegrepet faktisk brukes, og vi fant at det brukes på en rekke forskjellige måter i de organisasjonene vi har undersøkt. Det gjelder også i andre sammenhenger. For eksempel er fagutvikling indirekte definert som ansattes mulighet for å ta etter- og videreutdanning, anledning til å lese faglitteratur og til å delta i utviklingsprosjekt, i evalueringen av HUSK (Gjernes, Bliksvær og Lien 2010). Det er altså ingen felles forståelse av hva fagutvikling er eller dreier seg om, og begrepet kan dermed kanskje best betraktes som et samlebegrep. På den annen side kan det, som vi har vært inne på tidligere, kanskje også være nyttig å betrakte dette som et utgangspunkt for å diskutere hva fagutvikling i et felt som sosialt arbeid kunne og burde handle om, - i alle fall hvis en har ambisjon om å utvikle sosialt arbeid - eller et annet av profesjonsfagene - både som eget kunnskapsfelt, teoretisk forskningsdisiplin og som praksis. Det finnes flere definisjoner av hva sosialt arbeid er (se f.eks. Hutchinson og Oltedal 2003, Levin 2004 og Shaw, finn fl.). Felles for dem er at sosialt arbeid defineres som anvendt og praktisk; fagets kjerne og hensikt er å yte konkret og direkte hjelp til mennesker med sosiale problemer. Gjedrem (2006:83) sier at " sosialt arbeid er praksis (og praksis i sosialt arbeid er å arbeide i relasjoner)". Samtidig er det et teoretisk fag som i økende grad akademiseres og utvikler teori basert på fagspesifikk forskning (Levin 2004). Spørsmålet blir da hva vi skal tenke om fagutvikling når faget defineres så tydelig som bestående av både praksis og teori. Er fagutvikling noe som primært foregår i praksisfeltet, når sosialarbeidere tilegner seg ny kompetanse, utvikler ny forståelse for noe og/eller finner nye måter å arbeide på, - enkeltvis eller kollektivt? Er det å forske og å utvikle nye begreper og teorier fagutvikling? Og hva med utdanning; er utdanning fagutvikling når den foregår i praksisfeltet i form av kurs og etter- og videreutdanning? Hva med den utdanningen som foregår i universitetene og høyskolene, er det også fagutvikling? Eller er alt dette fagutvikling? I så fall blir fagutvikling å betrakte som et generisk begrep som viser til utvikling på en rekke områder, som på et eller annet vis
5 direkte eller indirekte, angår sosialt arbeid. Nøyer vi oss med vil fagutvikling kunne være noe som kan foregå i praksis uten at det får noen konsekvenser for utviklingen av fagets teoretiske kunnskapsbasis, det kan sågar hende det ikke får særlige konsekvenser i det hele tatt ut over at praksis endres lokalt. Det kan også være forskning og teoriutvikling som foregår i akademia og med et distansert forhold til praksis, og som oppfattes å være lite tilgjengelig og kanskje også lite relevant for praksis. Er det er tilstrekkelig å fokusere på det ene eller det andre i utviklingen av sosialt arbeid som fag, - det vil si som et fag bestående av både teori og praksis? Utvikles sosialt arbeid som fag når praksis eller kompetanse utvikles kun lokalt? Utvikles sosialt arbeid som fag når forskning og praksis ikke kommuniserer? Dette er spørsmål vi foreløpig ikke har noe svar på, men som det kan være et poeng å diskutere i en bredere sammenheng, også på tvers av profesjoner. Det er en diskusjon med mange "underspørsmål", enda flere enn de vi allerede har nevnt. Det er for eksempel hvilke tilnærminger og metoder som er legitime i forskning og kunnskapsutvikling, hvilke roller forskere og praktikere kan ha og hvordan forskning og praksis kan samarbeide. Et annet sentralt element er forholdet mellom individuell og kollektiv læring, eller læring i organisasjoner. Uavhengig av hvordan fagutvikling defineres, så innebærer det utvikling og formidling av kunnskap og dermed av læring. Læring er noe som grunnleggende sett skjer på det individuelle planet 8, men som i denne sammenhengen forventes å ha konsekvenser for hvordan sosialt arbeid utøves kollektivt, i organisasjoner. Litteratur: 8 Selv om læring også kan sies å være noe som skjer kollektivt, blant annet i organisasjoner, er det vanskelig å tenke seg læring på kollektivt nivå uten at det innebærer individuell læring. Kollektiv interaksjon kan betraktes som en viktig, men ikke nødvendig forutsetning for individuell læring. Læring på individuelt nivå er imidlertid en nødvendig forutsetning for kollektiv læring.
Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning
Professor Tor Slettebø, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning Samarbeidskonferanse NAV Universitet og høgskolene To arenaer
DetaljerInnovasjonsplattform for UiO
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:
DetaljerTale til Årets sosialarbeider 2016
Tale til Årets sosialarbeider 2016 I følge FOs statuetter skal: «Sosialarbeiderprisen gå til et FO-medlem eller ei gruppe FO-medlemmer som i særlig grad har utøvd godt sosialt arbeid eller bidratt til
DetaljerPolitisk dokument FOU-basert utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerFagutvikling som kulturarbeid
Fagutvikling som kulturarbeid Vedlikehold av kompetanse betyr at ønskede ferdigheter, kunnskap og forståelser opprettholdes i en slik grad at de har den ønskede plassen i avdelingens praktiske hverdag.
DetaljerTilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl
Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid 20.03.09 Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) kan forstås som: Systematisk arbeid som anvender eksisterende
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerUtdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år
Studieplan 2. år 2019 versjon 1 04.04.18 STUDIEPLAN Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år Regionsenter for barn og unges
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerForskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.
Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel
DetaljerFagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning
Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn
DetaljerILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning
1 av 5 Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Institutt for lærerutdanning 2017/1691 Notat Til: Kopi til: Fra: Signatur: Utvidet ledergruppe ved Institutt for lærerutdanning Instituttleder ILU 19/17
DetaljerFORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET
FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for
DetaljerStudieplan for Kunnskapsbasert praksis
Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerStrategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016
Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...
DetaljerUtviklingsprosjekt. Prosjektveiledning
Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt
Detaljer«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»
Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 10000 Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling PhD-utdanningen Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling PhD programmet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling
DetaljerVidereutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag
Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning
DetaljerLP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerHvordan jobber NAV med kunnskapsutvikling? Yngvar Åsholt kunnskapsdirektør
Hvordan jobber NAV med kunnskapsutvikling? Yngvar Åsholt kunnskapsdirektør Hva er det store bildet? Arbeids- og velferdspolitikken har over år kun vært moderat suksessfull. Alt for mange går på passive
DetaljerLivskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast
Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerGENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner
Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerNavn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid
Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerKriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Strategiplan 2016-2019 Innhold Utdanning og undervisning... 4 Mål... 4 Forskning og utviklingsarbeid... 5 Mål... 5 Samfunnsrettet virksomhet og formidling...
DetaljerUngdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerForskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015
Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerOrganisasjonsutvikling som kulturarbeid
Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerRAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN
RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerBakgrunnsdokument ved prosjektstart
Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold
DetaljerBarna vill våger vi? Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten
Barna vill våger vi? Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Nordisk barnevernkongress 2015 Åbo, Finland 26-28/8 Viktoria Skoog, Helene Brändström, Guro O.Sandsengen, Stine Nordås og Tor Slettebø
DetaljerVidereføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
DetaljerWorkshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen
Workshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen Program workshop - 4 timer 09.00 Innledning Resultater - Oppsummering av viktigste funn ved leder/intern-/eksternkonsulent Sterke og svake sider 10.00
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerKvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning
Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning To forskningsundersøkelser om veiledning i lærerutdanning: Oppfatninger av kvalitet i barnehagelærerutdanning og utvikling av kvalitet ved bruk av nettbrett
DetaljerStudieplan 2004/2005
Studieplan 2004/2005 210812 deltid - Omstilling og ledelse Hensikten med studiet er å gi et tilbud om kompetanseutvikling til kommunale ledere, ved at det fokuseres på hva det innebærer å være leder. De
DetaljerKlinisk Sykehjemsarbeid
Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med
DetaljerINKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD
INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD 01.08.2019 Underveisevaluering pulje 2 - barnehage udir.no Sammendrag Det samlingsbaserte tilbudet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» er
DetaljerU-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden
U-vett Universitetets videre- og etterutdanning Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden 2008 2010 Utfordringene og fremtidige handlingsvalg De mest sentrale utfordringene for U-vett er -
DetaljerBoligsosialt arbeid. Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2017 våren 2018
Boligsosialt arbeid Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2017 våren 2018 Bolig for Velferd mål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Utfordringer- eks hemmende og fremmende
DetaljerUtviklingsprosjekt: Etablere en tverrgående og forankret lederutviklingsstrategi for Helse Førde
Arne Skjelten Utviklingsprosjekt: Etablere en tverrgående og forankret lederutviklingsstrategi for Helse Førde Nasjonalt topplederprogram 20.10.2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Detaljer2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN
2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN Kurs Lederseminar Barnehagebasert kompetanseutvikling Web-basert personalutviklingssystem Bedriftsdoktoren LARS R. GRIMSTAD BEDRIFTSDOKTOREN KURS DU OCH JAG ALFRED!
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerFORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.
30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerBrukerinnflytelse i utdanning og tjenesteutvikling innovative prosesser. Mette F. Kvammen og Sigrid Nordstoga
Brukerinnflytelse i utdanning og tjenesteutvikling innovative prosesser Mette F. Kvammen og Sigrid Nordstoga Innovasjon Endringer i velferdsfeltet krever nye læringsformer En dreining fra at ledelsen har
DetaljerKOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING
KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING Helse- og oppvekstkonferanse Bergen Prosjektforum UiO 05.03.2014 PROSJEKTFORUM Kilde: oslo.kommune.no VI SKAL PRESENTERE: Problemstilling Metode og utvalg Teoretiske
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerStrategi for utvikling av ungdomstrinnet
Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud
DetaljerFormidling av hva til hvem?
Formidling av hva til hvem? Erfaringer etter ett års forskningssamarbeid med barnehager Liv Gjems Høgskolen i Vestfold Prosjektleder for studien: Barn læring om språk og gjennom språk Praksisrettet forskning
DetaljerPensum på norsk eller engelsk?
Vera Schwach Pensum på norsk eller engelsk? Rapport frå ei forundersøking Språk i pensum på grunnivå i høyere utdanning 1. Oppdraget 2. Innramming 3. Hva NIFU har gjort 4. Foreløpig oppsummert, «det gikk
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerMona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013
Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen
DetaljerInnhold DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE
Innhold Forord... 11 DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE Innledning................................................. 15 Bokens oppbygning... 17 Kapittel 1 Når barnet unngår å snakke... 19 Dikt til Kari
DetaljerStatsansatteundersøkelsen. Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand
Statsansatteundersøkelsen 2018 Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand Arbeidet med digitalisering nå og fremover Den digitale utviklingen påvirker virksomhetene i staten og den endrer arbeidshverdagen
DetaljerBoligsosialt arbeid. Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2015 våren 2016
Boligsosialt arbeid Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2015 våren 2016 Boligsosiale mål Bolig for velferd 2014-2020 Mål Alle skal ha et godt sted å bo Alle med behov for tjenester skal få hjelp
DetaljerEvalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune
Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Innhold Hva er DUÅ?... 1 Hvorfor DUÅ..... 2 Barnehage- og skoleprogrammet i DUÅ.. 3 Foreldreprogram i DUÅ.. 3 Gjennomføring av evaluering... 3 Funn og resultat i
DetaljerHvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Kontakt informasjon tlf: 40 00 58 96 sensus@sensus.no www.sensus.no
Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Hensikt med å bruke en medarbeiderundersøkelse? Tilføre ledere og medarbeidere kompetanse på det å forstå faktorer i arbeidet som bidrar til trivsel,
DetaljerVedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.
Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerUtredning om hvordan høyere utdanning kan bidra til å dekke langsiktige kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen - horing
Det kongelige Arbeidsdepartement Velferdspolitisk avdeling Postboks 8019 Dep 0030 Oslo MOTTATT 0 1 JUN 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTEr Deres ref: 201000809-/MAT Vår ref: 10/395 Vår dato: 29.05.10 Utredning om
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerMeningsfull matematikk for alle
Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerEvaluering av folkehelsearbeidet i kommunene. Telemark fylkeskommune
Evaluering av folkehelsearbeidet i kommunene Telemark fylkeskommune 19.04.18 1 Hva er evaluering? En systematisk datainnsamling, analyse og vurdering av en planlagt, pågående eller avsluttet aktivitet,
DetaljerResultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)
Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation
DetaljerTVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]
Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre
DetaljerProsjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset
Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerStrategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016
Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 1571 Ledelse i skoler og barnehager i utvikling (Oppdragsstudium) Studiet skal styrke ledelse i skoler og barnehager og bidra til å sikre rekruttering av kompetente ledere til lederstillinger
DetaljerI OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN
I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer
DetaljerVidereutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå
Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng
DetaljerVest-Agder fylkeskommune
Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom
Detaljer