Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2013

Transkript

1 Jordbrukets Forhandlingsutvalg Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Hamar 01. mars 2013 Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2013 Sammendrag Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den norske landbrukspolitikken. Svineproduksjonen utgjør store volumer med stor betydning for slakterier, kraftfôrindustri og servicebransjer over hele landet. Den norskavlede grisen, som er spesialutviklet til å utnytte norskprodusert korn, produseres tilnærmet uten import av karbohydrater og er derfor svært viktig for opprettholdelse av norsk kornproduksjon samt kulturlandskapet i landets kornområder. Norsvin vil på vegne av svineprodusentene, i prioritert rekkefølge, kreve: 1. økt prisnedskrivningstilskudd med 20 øre per kg fôrkorn 2. heving av målprisen med kr 1,00 pr. kg svinekjøtt (tilsvarer 3 % kostnadsvekst) 3. økt dyretallstøtte på 1000 kroner pr. avlspurke for hver av de 35 første purkene og 30 kroner pr slaktegris for de første Andre viktige punkter er: - Ytterligere styrking av fraktordningene for korn/kraftfôr - Tiltak for økt volum og kvalitet i kornproduksjonen. - Utrede tiltak som skal sikre at den reelle pris på importerte proteinråvarer ikke overstiger jordbruksavtalens referansepriser - Styrking av velferdsordningene. - Finansieringsordninger ved investering - Innovasjon Norge i områder med dårlig pantegrunnlag - Mulighet for skattemessig fondsavsetning (jmfr. Skogavgift) - Satellittene gis avløsertilskudd og dyretallstøtte ut fra produksjonsomfang. Justering av regelverket i fht. telledato for satellitter. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

2 A. SPESIFIKKE KRAV Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den norske landbrukspolitikken. Svineproduksjonen utgjør store volumer med stor betydning for slakterier, kraftfôrindustri og servicebransjer over hele landet. Den norskavlede grisen, som er spesialutviklet til å utnytte norskprodusert korn, produseres tilnærmet uten import av karbohydrater og er derfor svært viktig for opprettholdelse av norsk kornproduksjon og kulturlandskapet i landets kornområder. Norsvins hovedkrav finnes i de 3 første punktene, i prioritert rekkefølge: 1 Prisnedskrivning fôrkorn For inneværende avtaleår var det forutsatt ca. 5 øre/kg i økt kraftfôrpris (+ 7 øre i kornpris 40 mill i økt stedfrakt kraftfôr fordelt pr kg). Virkeligheten viser nå fra øre pr kg i økning. Dette er kostnader som slår uforutsett sterkt ut for svinenæringa. Norsvin krever derfor at prisnedskrivingstilskuddet må øke med 20 øre pr kg. Ved en evt. økning i fôrkornpris må dette kompenseres med tilsvarende økning i prisnedskrivningstilskuddet eller innføring av grunntilskudd på fôrkorn på tilsvarende nivå.. 2 Målprisøkning Norsvin ønsker heving av målprisen med kr 1,00 pr kg, noe som kompenserer for 3 % kostnadsvekst. Svinenæringa bærer fortsatt sterkt preg av den sterke kostnadsveksten på kraftfôr i 2008 og vi ser fortsatt liten vilje til nyinvesteringer. Driftsgranskingene dokumenterer også hele 28 % nedgang i lønnsomheten for bruk med korn/svin fra 2007 til Målprishevingen trengs for å sikre tilstrekkelig økonomi og framtidstro i næringa. 100 øre i økt målpris vil øke den totale ramma med 132 mill. kroner. Siste jordbruksforhandling resulterte i 43 øre i økt målpris. Svinenæringa er inne i en fortvilet situasjon, der engrossalget ikke lenger øker og tar unna for næringens effektivitetsvekst. Markedsoverskuddet skyldes redusert salg og ikke økende produksjon som følge av god økonomi i næringa. Markedssituasjonen gir nå sterke prisreduksjoner og priser langt under målpris. Langsiktige investeringer lider under de sterke svingningene i markedet. 3 Strukturtillegg Stordriftsfordelene i form av puljetillegg og kvantumsrabatter overstiger sterkt de tilskuddene som gis for å utjevne dem. Små besetninger har vi i alle landets fylker. For ikke å akselerere avskallingen må tilskuddet øke både for de første 35 avlspurkene og de første 1400 slaktegrisene. Norsvin mener det er nødvendig med en økning i dyretallstøtten på 1000 kroner pr. avlspurke for hver av de 35 første purkene og 30 kroner pr slaktegris for de første Vi ser dette som et svært viktig grep for å sikre at svinenæringa fortsatt skal være en del av norsk landbrukspolitikk. Også de større besetningene i Norge vil være tjent med at svinenæringa har en variert struktur over hele landet. Kostnadene for denne økningen vil være 34 mill. for avlspurker og 36 mill. for slaktegris. Andre krav: FRAKTORDNINGENE Fraktordningene både for slakt og korn/kraftfôr er svært viktig for distriktsjordbruket og målrettet i forhold til hensikten. Fraktordningene for både slakt og kraftfôr har fått et viktig løft de 2 siste årene, men Norsvin mener at nivåene må økes ytterligere for å utjevne de reelle kostnadsulempene fraktene gir. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

3 DISTRIKTSGRISEN I dag gis det kr 5,40 pr kg i distriktstilskudd i sone 5 (Troms og Finnmark), kr 5,10 i sone 4 (Nordland) og kr 1,10 pr kg i Agder- og Vestlandsfylkene. Dette koster ca 45 millioner kroner pr år. Norsvin mener det vil være fornuftig med en utvidelse av sonene som gir det laveste distriktstilskuddet. Fylkene Telemark og Buskerud utgjør hhv 2,4 og 1,8 % av landets totale svineproduksjon, og purketallet her har gått ned med hhv 11,1 og 17,9 % de siste 5 årene. Innføring av distriktstilskudd på kr 1,10 pr kg i disse 2 fylkene vil koste kun 3 millioner kroner, og samtidig være en svært positiv stimulans for å opprettholde svineproduksjonen her. Besetninger med avlspurker i Nord-Norge gis i dag 287 kroner ekstra pr. avlspurke. Norsvin ønsker at alle områder som i dag gis distriktstilskudd pr kg kjøtt også skal få dette tillegget. Smågrisprodusentene i disse områdene får ikke del i distriktstilskuddet, som kun gis til slaktegrisen. Kostnadene ved et slikt grep vil kun være 1,2 mill. kroner. KORN OG KRAFTFÔR Kornproduksjonen må økes mye for å sikre selvforsyningsgraden. Økonomien i kornproduksjonen må forbedres med målrettet prisøkning som stimulerer til volum og kvalitet. Forbedret kornøkonomi må ikke føre til høyere kraftfôrpris. Det bør utredes tiltak som skal sikre at den reelle pris på importerte råvarer ikke overstiger jordbruksavtalens referanse/målpriser. Når verdensmarkedsprisen på råvarer er lavere enn disse prisene, betaler importørene differansen i form av toll inn i statskasse. Når verdensmarkedsprisene overstiger referanseprisen, sendes regningen direkte over til kraftfôrkjøperne og prisen på kraftfôr overstiger hva jordbruksavtalen forespeilet. Husdyrorganisasjonene (Geno, Norsvin & Norsk Fjørfelag) står samlet bak følgende krav inn i forhandlingene når det gjelder kornkvalitet; 1. Øke FoU innsats innen hygienisk kvalitet/mykotoksiner, iverksette en krisepakke, herunder økt forskning og implementering av tiltak innen: Dyrkingsråd/teknikk Sortsutvikling Hurtiganalyser Verifisering av dagens grenseverdier i ferdigvare 2. Tørrere korn ved avregning. Innføre 14 % vann som basis for avregning av korn. Behov for teknisk korrigering av kornpris. 3. Stimulere til sikker omsetting og egnet mottaksapparat for brenning av skadd korn som ikke kan brukes til mat eller dyrefôr (energikorn). 4. Gjennomgang av tilskuddsformer for redusert jordarbeiding opp mot risiko for mykotoksiner. Behov for redusert jordarbeiding vurderes strengere. I tillegg vil husdyrorganisasjonene fronte følgende til kornbransjen; 1. Iverksette enda sterke praktisk rådgivning på dyrkningsteknikk, sortsvalg og lignende på de tingene som vi vet/tror hjelper mot mykotoksiner. 2. innføre større prisdifferensiering når det gjelder innhold av mykotoksiner i fôrkorn. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

4 FINANSIERING Eierskifte: En av de største utfordringene for framtida blir å skaffe rekruttering til næringa. Et av våre viktigste innspill bør derfor være tiltak som letter muligheten til å gjennomføre investeringer. Dette gjelder spesielt i områder hvor bankvesenet ikke finner nødvendig pantegrunnlag for nyinvesteringer. Dette fører til en sterk sentralisering av beliggenheten av svineproduksjonen. Norsvin opplever til stadighet at enkelte fylker systematisk unnlater å bevilge midler fra Innovasjon Norge til investering i grisehus. Dette gjelder spesielt distrikter hvor svineproduksjonen er sårbar. Det bør innføres mulighet for skattemessige fondsavsetninger for påtroppende generasjoner av bønder. Generelt burde det også vært muligheter for fondsavsetninger til investeringer som forbedrer miljø og arbeidsmiljø (Jmfr. Skogavgift) VELFERD Avløsertilskudd. For å sikre rekruttering til landbruket er det svært viktig at velferdsordningene i landbruket kan forbedres. Økte bevilgninger her vil også være i tråd med framtidige WTO-begrensninger. Satsene for tilskudd til ferie og fritid har sakket akterut i forhold til de reelle kostnadene ved avløsning og antall feriedager i det øvrige samfunnet. Maksimalbeløpet for avløsning for ferie og fritid må økes med kr (fra dagens beløp som er kr ), og heretter følge nivå på generell lønnsvekst i samfunnet. Satsene pr. enhet er i dag kr 1094 pr. avlspurke og kr 38 pr. slaktegris. For en ren smågrisprodusent nås maksimalbeløpet med 63 avlspurker (tilsvarer ca. 82 årspurker), mens det for slaktegris nås ved leveranse av 1800 slaktegris. Ut fra forskjellen i reelt arbeidsforbruk mellom de to driftsgrenene må satsene pr. avlspurke øke betraktelig. SATELLITTER I PURKERING Norsvin krever også i år at satellitter i purkeringer gis dyretallstøtte og avløsertilskudd ut fra sitt reelle produksjonsvolum. Norsvin har gjentatte ganger foreslått endringer i tilskuddene til satellitter i purkeringer, uten at dette har ført frem. Forhandlingsutvalget tok med denne saken i fjorårets krav, og den bør tas opp på nytt (se pkt. 5 under generelle betraktninger side 13) Det kreves også en justering av regelverket som sikrer at satellittene sikres sine tilskudd selv om det ikke står purker i fjøset på telledato. Hos noen av satellittene kan fjøset stå tomt noen få dager, etter at avvente purker er sendt tilbake til navet, og før nye ankommer, - i praksis 2 5 dager uten purker. Dersom det er telledato i denne tomperioden mister bøndene i dag mulighet for tilskudd. I jordbruksavtalens bestemmelser kap 7.4 står det at For satellittbesetninger i purkeringer gis tilskudd til husdyr for det antall dyr som disponeres av satellitten på registreringsdato. Dette er fastsatt av jordbruksavtalepartene, og kan bare endres i en jordbruksavtale. For konsumeggproduksjon er det gjort et unntak. Dersom et foretak har et opphold mellom to innsett av høner og som med kontrakt kan dokumentere kjøp av nye høner, kan det gis tilskudd for antall høner oppgitt ved forrige registreringsdato. En tilsvarende unntaksbestemmelse bør også innføres for purker i purkering. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

5 TILSKUDD TIL INSEMINASJON M.M. Det utbetales i dag ca. 70 millioner til nedskriving av kostnader til inseminasjonsreiser og reiser i forbindelse med sjukebesøk. Norsvin vil søke om 5,8 millioner til utjevning av seminkostnadene på gris for regnskapsåret Disse midlene er viktig i arbeidet for å holde samme pris på semin i hele landet. Semin hos gris bygger på fersk sæd og er avhengig av et ressurskrevende distribusjonssystem. Norsvin arbeider kontinuerlig for å ha en mest mulig effektiv og sikker distribusjon til hele landet. Både med tanke på de neste jordbruksforhandlingene og den nye runden i WTO, er det viktig å være klar over at disse midlene er plassert i såkalt grønn boks. Midlene har i dag en klar distriktsprofil og er viktige med tanke på at alle skal ta del i avlsframgangen som skapes. KOMPETANSEUTVIKLING Økning i matproduksjonen her i landet vil kreve et kompetanseløft i landbruket. Det er også viktig at det utvikles kurs som gjør at husdyrprodusentene får kunnskap til å tilpasse seg nye krav i forhold til dyrevelferd og samtidig oppnår en effektiv og lønnsom produksjon, og det bør settes av øremerkede midler i jordbruksavtalen til videreutvikling og gjennomføring av denne typen kurs. Norsvin har i gjennom de siste 25 år hatt en kontinuerlig kursing av svineprodusentene i regi av Norsvinskolen. Med en utvikling imot større besetninger og økende krav til effektivitet ser et økende behov for fordypningskurs ut over den grunnutdanningen som den tradisjonelle Norsvinskolen tilbyr. "Kompetanseutviklingsprogrammet i Landbruket" bør videreføres for å bidra til nyskaping og videreutvikling innenfor etter- og videreutdanningen i landbruket. KILmidlene har vært svært viktige bidrag til utvikling av Norsvins studiekurs gjennom mange år. Dette er kurs som er tilgjengelig for svineprodusenter i hele landet og er det er derfor et svært viktig bidrag til etterutdanning innen uvalgte viktige temaer innen svineproduksjon. Studiekursene har årlig ca 800 deltagere. FORSKNING Forskning og utvikling vil stå helt sentralt med tanke på de utfordringene landbruket står overfor i åra som kommer. Det må satses på å sikre lønnsomhet i produksjonen, samtidig som markedets krav til kvalitet, produktutvalg og pris imøtekommes. Dette må gjøres innen rammene av en bærekraftig utnyttelse av landets naturgitte ressurser og nasjonale konkurransefortrinn som kvalitet, dyrehelse og etikk. Norsvins satsing på forskning og utvikling gjennom mange tiår gir oss uante muligheter til å skape en konkurransedyktig industri basert på norsk landbruk. Avlsproduktene våre med høy helsestatus kombinert med gode resultater innen produksjon og effektivitet har vist at det er en næring vi bør satse på. Behovet for støtte til forskning og utvikling er økende da krav til implementerbar forskning på høyt internasjonalt nivå er vårt viktigste konkurransefortrinn. I Norsvin har vi fortsatt behov for opprioritering av forsknings- og utviklingsarbeidet. Dette er viktig for å videreutvikle produktet, støttefunksjoner rundt produktet og ha medarbeidere med høy kompetanse. Vi ser utfordringene er store for å bli en aktør som produserer verdens beste svinegenetikk. Med tilstrekkelig satsing på blant annet FoU har vi, og våre kunder tro på at vi kan bli en av de aktørene som overlever den tøffe kampen om å konkurrere på verdensmarkedet med vårt genetikkprodukt. Vi er tjent med å bevare Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

6 norsk avl både på grunn av helse, økonomi, dyrevelferd og å bevare en fremtidsrettet næring basert på femti års fremragende arbeid. Viktige områder fremover Stortingets vedtak om å forby kastrering av gris fra 2009 ble ikke realisert, men det jobbes videre med ulike tiltak tilknyttet kastrering. Hanngrisvaksinen, som er godkjent i EU, er nå testet ut under norske forhold og fungerer rimelig bra etter intensjonen dersom alle prosedyrer er fulgt. Det mangler imidlertid testmåter på slaktelinja som skal kunne luke ut dyr som ikke har fulgt prosedyrene. Vi er ikke tjent med negative forbrukerreaksjoner tilknyttet svinekjøtt. Et stort område for genetikkselskapene fremover er å kunne ta i bruk genom informasjon inn i avlsarbeidet. Dette krever betydelig kompetanseløft, i tillegg til dyre analyser og utstyr for å gjøre nødvendige oppgraderinger. Vi står foran en milepæl i avlsarbeidet som vi må henge med på. For å fortsette å være en konkurransedyktig aktør internasjonalt må Norsvin satse innen dette området på likhet med Geno og avlsselskapene på fisk. Det bør jobbes for bedre muligheter for å søke midler til dette forskningskrevende løftet. Andre sentrale forskningsområder som bør prioriteres framover som krever praktisk gjennomføring og økonomisk støtte er både korn- og fôrkvalitet og dyrehelse. Svinenæringa opplever en sterk negativ utvikling i mykotoksiner i kraftfôret og krever økt forskningsinnsats både når det gjelder avl på mer resistente kornsorter, dyrkningsteknikker og analysemetoder som kan gi raske svar. Det har skjedd svært lite forskning på grisehelse. Osteochondrose og bogsår er andre satsningsområder. Helse er et velferdsspørsmål i tillegg til det produksjonsøkonomiske. Det bør satses på forskning rundt anvendelse av avfallsprodukter fra norsk landbruk med tanke på å utnytte dette som en ressurs. Svineprodusentene sitter i dag på svært store ressurser, som både kan bidra med lokal energi og samtidig bidra positivt til klimaregnskapet. Det haster med å komme fram med små og lokale løsninger på disse utfordringene. Videre vil vi spille inn at det bør startes opp forskningsprosjekt når det gjelder holdbarhet og investeringsbehov for fornying av husdyrbygninger, jfr. det vi sa om avskrivningssatser på bygninger. Med tanke på forhandlinger om en ny WTO-avtale vil midler til FoU være unntatt fra stramme reguleringer. Dette burde gi en god mulighet til å øke satsingen innen FoU i landbruket. Norsvin mener en styrking av Forskningsmidler over Jordbruksavtalen vil være riktig. LUF-midler til eksportfremmende tiltak Landbrukets utviklingsfond (LUF) har i 2013 innvilget til sammen 1385 mill. kroner til en rekke målrettede prosjekter knyttet til næringsutviklings- og miljøtiltak. Norsvins næringsutvikling og eksistens, som et nasjonalt avlsselskap, avhenger av å lykkes internasjonalt, da kostnadene ved å drive et nasjonalt avlsarbeid langt overstiger hva de norske bøndene på sikt makter å betale på egenhånd. Alternativet for norsk svinenæring ville være å importere all genetikk. Norsvin har gjennom langsiktig og målrettet samvirkeavl utviklet en griserase (Norsvin landsvin) som er unik i verdenssammenheng. En rekke internasjonale tester bekrefter dette. For å lykkes i de internasjonale markedene er det imidlertid ikke nok med et godt produkt, det kreves også en finansiell ryggrad og langsiktig markedsføring til å bygge opp og utvikle de Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

7 ulike markedene. Dette er som produktutvikling, kapitalkrevende og langsiktig investering som det tar tid før en ser resultat av. Norske svineprodusenter er sterkt opptatt av å ha sitt nasjonale avlsarbeid og er samtidig opptatt av at en internasjonal salgssuksess, med basis vårt unike avlsprodukt, bør kunne bli en suksesshistorie for hele det norske landbruket. Norsvin ønsker derfor at det kan settes av LUF-midler til eksportrettede tiltak, og at avlsselskapene i neste omgang kan søke om prosjektmidler til denne type næringsutvikling. B: GENERELLE BETRAKTNINGER/INFORMASJON 1 Markedssituasjonen Markedsprognosen for 2013 (pr. januar 2013) viser et overskudd på 5200 tonn svinekjøtt, - etter at 1400 tonn er tatt ut gjennom produksjonsregulerende tiltak. Prognosen forutsetter at produksjonen av svinekjøtt blir på samme nivå som i fjor. Disse tallene fremkommer som et resultat av snaut 1 % fler bedekninger og 0,8 % i økt effektivitet. Snittvekta for året forventes å bli på 77,4 kg for slaktegrisene. Den store utfordringen ligger i salget av svinekjøtt. I januarprognosen har Nortura Totalmarked forutsatt uendret engrossalg i I 2012 ble engrossalget redusert med 1 %. Med 1 % befolkningsvekst har altså forbruket per person gått ned med 2 % i Engrossalget varierer noe fra år til år, men har i snitt økt med ca. 2 % de foregående fem åra. (+2 % i 2011,+ 3 % i 2010, 0 % i 2009, 2 i 2008 og + 8 % i 2007). Bakgrunnen for dagens prognose er en engrospris som ligger kr 1,10 under målpris for første halvår 2013, og en gjennomsnittspris for 2013 som ligger 0,4 % under fjorårets. Stemningen ute blant svineprodusentene viser relativt liten investeringslyst for tida. Vi ser svært få nyetableringer og de som er i ferd med å bygge nytt har planlagt dette over svært lang tid. De fleste investeringene finner vi i forbindelse med større vedlikehold. Det er verdt å merke seg vi fortsatt har stor årlig nedgangen i antall produsenter. Sædsalget som gir slaktegris i 2013 viser nå kun 0,5 % økning. 2 Økonomi Norsvin følger økonomien i svinenæringa måned for måned. All statistikk viser relativt stor spredning i prestasjonsnivå mellom svineprodusenter. Med svært lite budsjettstøtte til næringa, gis god betaling for produsenter som er svært dyktige. Figur 1 viser utviklingen i lønnsomhet ut fra Norsvins normalkalkyler. Lønnsomhetsmålet her er dekningsbidrag pr. årspurke i kombinert produksjon omregnet til 2012-kroner (heltrukket linje). I figuren (stiplet linje) vises også de faste kostnadene (inkl. rentekrav) ut fra bl.a. nybyggpris de respektive årene. Det er verdt å merke seg at tallene bak kalkylene er hentet fra gjennomsnittsresultatene i Ingris det aktuelle året, og at vel halvparten av landets purker er med. Den årlige effektivitetsøkningen ligger derfor inne. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

8 Arbeidsvederlag DB Faste kostn/rente Figur 1. Utviklingen i dekningsbidrag og faste kostnader inkl. rentekrav pr. årspurke i kombinert (2012 kroner) Kilde: Norsvins dekningsbidragskalkyler Ut fra Norsvins kalkyler lå dekningsbidraget pr. årspurke i kombinert produksjon på ca kroner i 2012 (i 2012 kroner) Dette var ca kroner høyere enn 2009, men ca. 200 lavere enn i Den dårlige lønnsomheten i 2009 og 2010 skyldtes i hovedsak den ekstreme økningen i kraftfôrpris (+ 53 øre/kg i løpet av 2008). Først i 2011 ble det mulighet for å kompensere noe av dette. Tar man de faste kostandene og rentekrav med i betraktning ser vi at arbeidsvederlaget (forskjellen mellom DB og faste kostnader/rente) fortsatt ligger langt under 2007-nivå (2000 kroner pr årspurke lavere). Mye kan tyde på at arbeidsvederlaget i 2013 vil komme ned mot 0 kroner. Tabell 1: Tall fra Driftsgranskingene, bruk med korn og gris. År Vederlag til arbeid og egenkapital, i kr 1000 per årsverk Ant. avlsp. Ant. slaktegris Kr kg kjøtt Snitt-tall fra brukene Sum fôrkost Kr 1000 Kg bygg/ daa Kr pr kg bygg Gjeld mill. kr ,4 45, ,35 670, , ,0 46, ,98 773, ,93 3, ,6 44, ,17 893, ,04 3, ,3 44, ,31 890, ,08 3, ,1 46, ,60 919, ,08 4,4 Tallene fra driftsgranskingene de fire siste årene ( ) for brukene med gris/korn bekrefter Norsvins tall. I 2008 var vederlaget kroner. Den store nedgangen i 2009 var en kombinasjon av avlingssvikt på korn og eksplosjon i kraftfôrpris. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

9 3 Struktur Nedenfor vises en rekke figurer og tabeller som dokumenterer strukturendringen i næringen. Tallene er hentet fra søknad om produksjonstilskudd pr hvert år. Antall produsenter med purker Avlspurker pr besetning Figur års strukturendring blant svineprodusenter med purker Antall rene slaktegrisprodusenter Slaktegris Figur års strukturendringer hos svineprodusenter med kun slaktegris Produsenter Volum > 100 Figur 4. Strukturen blant produsenter med avlspurker pr Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

10 > 700 Produsenter Volum Figur 5. Strukturen blant produsenter med kun slaktegris pr Tabell 2. Strukturen pr fylke blant de med avlspurker, 5 års utvikling og semintall 2012 Svineprodusenter med avlspurker pr års endring i % % < 31 avlspurker Sædsalg 2012 Fylke % av Brukere Purker Brukere Purker Snitt landet Brukere Purker % Østfold ,8 7,3-25,6-18,4 37,8 15,5 2,9 Akershus ,8 3,8-40,2-27,0 56,4 20,8 5,3 Hedmark ,2 12,2-21,7-3,3 32,5 10,7 2,5 Oppland ,9 8,7-38,4-17,4 49,0 14,8 2,2 Buskerud ,3 1,8-26,5-17,9 48,0 19,5-0,5 Vestfold ,1 5,4-29,7-26,1 36,6 17,3 3,0 Telemark ,3 2,4-37,5-11,1 30,0 3,9 11,7 Aust-Agder ,3 0,5-7,7-23,1 75,0 58,4 1,5 Vest-Agder ,3 1,4-23,8-3,2 62,5 18,5 4,2 Rogaland ,1 26,5-24,0-6,8 37,0 13,5 0,6 Hordaland ,0 1,9-25,0-3,8 64,3 26,1-0,7 Sogn & Fjordane ,1 1,7-32,2-4,5 70,0 45,0-4,3 Møre & Romsdal ,1 2,2-28,6-17,6 80,0 37,7 2,9 Sør-Trøndelag ,5 2,8-31,3-2,9 50,0 22,4-6,5 Nord- Trøndelag ,0 16,1-26,9-10,8 34,3 15,6-0,9 Nordland ,1 4,4-30,7 0,3 42,6 15,2 1,3 Troms ,1 0,7-39,3-34,7 64,7 39,4 0,8 Finnmark ,3 0,1-66,7-59,4 66,7 54,8-10,4 SUM , ,5-11,7 43,2 16,2 1,3 Konklusjonen ut fra tabellene og figurene er at vi har en dramatisk strukturendring, og at vi fortsatt har mange mindre besetninger. (Avskallingen har fortsatt også utover i I løpet av årets første sju måneder sluttet 2,8 % av svineprodusentene som hadde purker) Snaut halvparten (43,2 %) av besetningene har under 31 avlspurker. Disse utgjør 16,2 % av volumet. Det er grunn til å anta at ca. 15 % av produsentene med purker produserer opp til konsesjonsgrensa og at dette volumet utgjør ca 35 %. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

11 60,6 % av all slaktegris produseres av spesialiserte slaktegrisbesetninger. Her er det en enda sterkere polarisering, der 49,5 % av besetningene har under 300 slaktegris, - noe som utgjør kun 4,7 % av volumet. Norsvin er sterkt opptatt av at svinenæringa fortsatt skal være av landbrukspolitisk betydning og ser faren ved at utviklingen her går for raskt. Av statistikk ser vi at vi har mindre bruk over hele landet (se tabell 2). Svært mange av disse er kombinasjonsbruk. Selv om det relativt sett er flest mindre bruk i de mer marginale områder er det overraskende mange mindre bruk også i områder med mange svineprodusenter. Kampen om de store svineprodusentene blant slakterier og kraftfôrleverandører har ført til at de store svineprodusentene har langt høyere lønnsomhet pr. enhet enn hva de små har. I tillegg kommer langt høyere faste kostnader (avskrivninger) og høyere arbeidsforbruk pr. enhet hos de små enhetene Sum tillegg slakt og rabatt fôr Rabatt fôr Årspurker i kombinert Figur 7. Forskjeller i dekningsbidrag i kr pr. årspurke i kombinert ut fra besetningsstørrelse. 10 årspurker er satt til 0. Grønn linje viser sum effekt. Effekt av puljetillegg, årsbonus (Nortura fra 1/7-2012) og kvantumsrabatt kr.fôr (FKA) Figur 7 viser hvor stort utslag pulje- og kvantumstillegg for svinekjøtt, og kvantumsrabatt fôr til sammen utgjør pr årspurke i kombinert. Sammenlignet med en besetning på 20 årspurker, vil en besetning på konsesjonsgrensa (ca 60 årspurker) tjene 2252 kroner mer pr. årspurke. Tabellen nedenfor viser skalaulempene ut fra leveranse og fôr i de tre driftsgrenen innen svinenæring, sett opp mot hva Staten gjør for å kompensere ulempene. Tabell 3. Smådriftsulemper pr. januar 2013 Produksjon Leveranse + fôr Forskjell i kr pr enhet Dagens strukturstøtte Smågrisproduksjon: 30 kontra 140 årspurker Kombinert: 20 kontra 60 årspurker Slaktegrisproduksjon: 200 kontra 2100 stk ,7 Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

12 4 Distriktsgrisen Det er klare utviklingstrekk der enkelte områder er i ferd med å tape sitt produksjonsvolum(tabell 2). Dette er områder hvor kostnadsnivået på innsatsfaktorene er noe høyere, og der spredeareal er med på å begrense hvor store enhetene kan bli. Norsvin er svært opptatt av at disse områdene fortsatt skal opprettholde sitt volum, da dette har stor landbrukspolitisk betydning, både for landbruket i disse områdene og for landets øvrige svineproduksjon. For disse områdene betyr grisen svært mye for å opprettholde slakterier og andre tjenester. Distriktsgrisen er viktig for å skaffe politisk legitimitet for hele landets svinenæring. Tilstrekkelig prisnedskrivningstilskudd for fôrkorn og rettferdige fraktordninger vil være svært effektive og målrettede ordninger for å sikre distriktsgrisen. Tabell 4 gir en oversikt over produksjonsvolum i de ulike fylker, hvor stor andel av kjøttet som kommer fra svin, hvor stort kornareal som trengs for å produsere kraftfôr til fylket (gått ut fra 4,2 kg fôr pr. kg kjøtt, 70 % norsk fôrkorn i blandingene og 400 kg fôrkorn pr. daa). Tabellen viser også hva dagens distriktstilskudd koster i 2011 (kr 1,10 pr. kg for Agder- og Vestlandsfylkene, kr 5,10 for Nordland og 5,40 for Troms & Finnmark). Dette tiltaket koster ca. 45 millioner kroner i dag. Tabell 4. Svinekjøttets betydning i 2011 og dagens distriktstilskudd Svin, tonn Alt slakt, tonn Svin i % av alt slakt Krav til kornareal i 1000 daa Distriktstilskudd i 1000 kr 01 Østfold , Akershus og Oslo , Hedmark , Oppland , Buskerud , Vestfold , Telemark , Aust-Agder , Vest-Agder , Rogaland , Hordaland , Sogn og Fjordane , Møre og Romsdal , Sør-Trøndelag , Nord-Trøndelag , Nordland , Troms , Finnmark , SUM , Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

13 5) Tilskudd til satellitt i purkering Norsvin har gjentatte ganger spilt inn at satellitter i purkering skal få tilskudd på nivå med vanlig svineproduksjon. I fjor ble dette endelig tatt med i jordbrukets krav. Både avløsertilskudd og dyretallstøtte gis ut fra antall avlspurker på telledato. Antall purker på telledato i en satellitt er langt mindre enn hos en svineprodusent med det samme produksjonsvolumet. Dagens tilskuddsutmåling (tabell 5) viser at satellittene, noe avhengig av størrelse, får utbetalt mellom 40 og 80 % av tilskuddene i forhold til tilsvarende produksjon i vanlige besetninger. Purkeringene er en form for spesialisering, der det antas at ca.15 % av arbeidet skjer i navet. Resten av arbeidet i satellitt er som i en vanlig besetning. Det er viktig å understreke at tilsvarende stordriftsfordeler som satellittene oppnår, også oppnås i vanlige besetninger. Purkeleia tilsvarer ca. kostnadene ved å investere i gjeldpurkeavdeling. Ut fra dette vil det være logisk at satellittene fikk samme dyretallstøtte og redusert avløsertilskuddet med 15 % i forhold til tilsvarende produksjon. I praksis kan dette gjennomføres ved at satellittene får en egen avkrysningsrubrikk i søknadsskjema om produksjonstilskudd, og at det ved beregning tas utgangspunkt i et bakenforliggende regneark (Jmfr tabell 5). Kostnadene ved å fjerne denne diskrimineringen vil være ca. 5 mill. kroner hvert år (130 satellitter * kr ). Antall kull pr. år Antall fødebinger Snitt ant avlspurker 43, ,25 17,5 8,75 Satel- Tilskudd dyretall litt Avløsertilskudd SUM tilskudd Van- Antall avlspurker lig Tilskudd dyretall Avløsertilskudd SUM tilskudd Tilskudd til satellitt i % av vanlig 77,9 67,9 51,0 43,2 39,4 Tabell 5. Dagens tilskudd til satellitter og vanlige besetninger ut fra samme produksjonsvolum. 6) Importkorn og selvforsyningsgrad Over tid har andelen norskproduserte karbohydrater i kraftfôr gått ned. I følge Norske Felleskjøp har svinefôret innehatt tilnærmet samme andel norsk fôrkorn de siste 15 årene (75 80 %). Det en kjensgjerning at det aller meste av karbohydratimporten går til høytytende mjølkeku og noe til fjørfekjøtt. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

14 Dersom vår landbrukspolitikk ønsker størst mulig selvforsyningsgrad bør det norske kraftfôret benyttes til de som utnytter det best. Her er grisen unik, der sågar avlsarbeidet er basert på at grisen skal utnytte norske råvarer. Det kan også dokumenteres at 40 % volumvekst i svinekjøttproduksjonen har skjedd uten økning i kraftfôrforbruk (se figur 9) Figur års relative utvikling i svinekjøttproduksjon og svinefôrforbruk (kilde; LMD) 7) Behov for tollvern Faste kost/rente Lønn A. var. Kostn. Fôr 5 0 Norge Sverige Danmark USA Brasil Figur 10. Kostnadene ved å produsere en kg svinekjøtt i 2011 Kilde; InterPig og Norsvin Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

15 Figur 10 viser kostnadene med å produsere en kg svinekjøtt i Norge kontra noen sammenlignbare land. Dette illustrerer klart at norsk svinenæring er avhengig av beskyttelse for å overleve. Det norske tollvernet gir i dag denne beskyttelsen. Dersom norske svineprodusenter fikk gratis kraftfôr ville kostnadene ved å produsere en pr kg med svinekjøtt være på tilnærmet samme nivå som Danmark og Sverige. Det generelle kostnadsnivået og de særnorske regelverkene (avvenningsalder, kastrering, strø, medisinering, løsdrift, konsesjonsregelverk og krav om større gjødsellager) gir store kostnader. Med vennlig hilsen Norsvin Willy Finnbakk Styreleder (sign.) Olav Eik-Nes Adm. dir. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg