Innholdsfortegnelse. Side 3 av 19 / Akershus universitetssykehus

Transkript

1

2

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING MÅL OG AKTIVITETSFORVENTNINGER I PERIODEN MÅL OG AKTIVITESFORVENTNINGER FRA HELSE SØR-ØST AKTIVITETS- OG KAPASITETSFORVENTNINGER FOR AHUS I PERIODEN AKTIVITET OG KAPASITET INNEN SOMATIKK I PERIODEN AKTIVITET OG KAPASITET INNEN PSYKISK HELSEVERN OG TSB I PERIODEN KAPASITETSBEHOV I PERIODEN ETABLERING AV UTVIKLINGSPLAN ØKONOMISK UTVIKLING I PERIODEN ESTIMERT ØKONOMISK UTVIKLING FORELØPIG TILDELING AV FASTE INNTEKTER FRA HELSE SØR-ØST ANDRE FORHOLD I FREMSKRIVNINGENE ØKTE KOSTNADER KNYTTET TIL AKTIVITETSVEKST ØKTE TJENESTEPRISER FRA SYKEHUSPARTNER KAPITALKOSTNADER MEDIKAMENTKOSTNADER VURDERING AV PRODUKTIVITETSKRAVET I FREMSKRIVNINGENE INVESTERINGSBEHOV I PERIODEN OG MULIG FINANSIERING INVESTERINGSBEHOV BYGG OG ANLEGG INVESTERINGSBEHOV MEDISINTEKNISK UTSTYR INVESTERINGSBEHOV IKT-UTSTYR INVESTERINGSBEHOV PSYKISK HELSEVERN FINANSIERING GENERELT FINANSIERING PSYKISK HELSEVERN Side 3 av 19 / Akershus universitetssykehus

4 1. INNLEDNING Det vises til fjorårets arbeid med økonomisk langtidsplan for perioden , og vedtatt budsjett for I denne saken redegjøres det for hovedtrekkene i den forventede økonomiske utviklingen for Akershus universitetssykehus HF i perioden (alle beløp er kroner). Økonomisk langtidsplan (ØLP) skal oversendes Helse Sør-Øst RHF innen 21.april og vil være grunnlaget i dialogen med eier om rammebetingelsene for kommende 4-års periode. For å ha en god prosess med styret legges det i denne saken frem en foreløpig økonomisk langtidsplan for perioden Denne saken samt styrets innspill vil være grunnlaget for den endelige leveransen til HSØ. 30.apr 25.jun 4.aug 15.sep 25.nov Budsjett 2015: Implementering av tiltak Virksomhetens rammer Oppdatere divisjonstiltak for Prioritering og detaljering av tiltaksplaner Planprosess og budsjett 2016 (19) Økonomiske rammer Framskrivning Aktivitet Behov Endrede krav Bemanning Oppdaterte rammer pr. divisjon Oppdatere 4-årige rullerende tiltaksplaner pr divisjon/avdeling Forutsetninger og investeringsbehov Sommer ferie Prioritere tiltak vs. investeringsramme Ferdigstille tiltaksplaner 2016 Plantall 2016 Inntektsbudsjett 2016 Bemanning og lønnsbudsjett Sammenstilt Budsjett 2015 Leveranse: ØLP Styret Leveranse: Oppdaterte tiltaksplaner Divisjon Leveranse: Investeringsbudsjett SHL Leveranse: Mål & budsjett 2016 Styret Side 4 av 19 / Akershus universitetssykehus

5 2. MÅL OG AKTIVITETSFORVENTNINGER I PERIODEN 2.1. MÅL OG AKTIVITESFORVENTNINGER FRA HELSE SØR-ØST Helse Sør-Øst har videreført de fem målene fra forrige planperiode. Disse er: Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning Alle medarbeidere skal involveres i oppfølgingen av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak i egen enhet Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Helse Sør-Øst legger til rette for en aktivitetsvekst innen somatikk på minst 7 % for regionen samlet i perioden Veksten forventes å være høyere for de helseforetak som har en høy befolkningsvekst. Det er videre lagt til grunn at det skal være en sterkere vekst innen psykisk helsevern og TSB enn somatikk. For 2016 er det lagt opp til følgende regionale mål for aktivitetsvekst (pasientbehandling, alle oppholdstyper): 1,8 % for somatikk 2,0 % for psykisk helsevern barn og ungdom 2,0 % for psykisk helsevern voksne 2,0 % for TSB. Som planforutsetning legges det til grunn at det budsjetteres med at aktivitetsveksten innen psykisk helsevern og TSB hver for seg årlig skal være høyere enn veksten innen somatikk. Ressursbruk og bemanning er også en del av oppfølgingen av dette kravet AKTIVITETS- OG KAPASITETSFORVENTNINGER FOR AHUS I PERIODEN AKTIVITET OG KAPASITET INNEN SOMATIKK I PERIODEN Utviklingen av aktivitetsomfanget innenfor de enkelte omsorgsnivåer (døgn, dag, poliklinikk) i fremtiden vil avhenge av mange faktorer. Slike framskrivninger vil være beheftet med feilkilder, men det er en rimelig antakelse at jo kortere tidshorisont, jo lavere feilmargin har anslagene. Utfordringene er tydelige også siste ti år der eksempelvis antall innleggelser øker mer enn befolkningsveksten, mens liggetiden reduseres og dermed faller behovet for kapasitet innenfor heldøgnsplasser totalt sett. Slike effekter har vist seg krevende å forutsi og dermed blir det krevende å gi presise anslag over aktiviteten fremover i tid. SSB s befolkningsprognoser for kommune i Ahus sykehusområde er den største driveren til forventet aktivitetsvekst i perioden. I ØLP-perioden er det lagt til grunn en forventet aktivitetsvekst basert på SSBs befolkningsfremskrivninger (MMMM) pr 5-10 års aldersgrupper vektet i forhold til pasientenes alderssammensetning i Tabellen under viser vekstanslagene i perioden. Vekstforutsetninger demografi SSB vekst vektet ift pasientalder Årlig vekst 2,1 % 2,0 % 1,9 % 1,8 % Akkumulert vekst 4,2 % 6,3 % 8,2 % Side 5 av 19 / Akershus universitetssykehus

6 Med denne tilnærmingen forventes en årlig aktivitetsvekst for Ahus på ca 2%. For hele perioden forventes aktiviteten å vokse med 8,2%. Dette er noe høyere enn SSB s befolkningsprognoser, men lavere enn fremskrivningene til Sintef (ref: Rapport Aktivitet- og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst, Delleveranse juni 2014 av ). Gitt dagens behandlingsmønster representerer demografiveksten en årlig økning på ca liggedøgn tilsvarende ca 13 senger. Frem til 2019 vil forventet demografiutvikling øke antall liggedøgn med ca tilsvarende vel 50 senger. Videre legges det til grunn at avtalen med Diakonhjemmet om avlastning av øyeblikkelig-hjelp pasienter fra Grorud, Stovner og Alna fortsetter i perioden. I 2014 har avlastningen omfattet ca liggedøgn som tilsvarer en gjennomsnittlig kapasitetsavlastning på ca 18 senger. For 2015 antas det at helårseffekten vil representere en avlastning på liggedøgn tilsvarende ca 25 senger. I perioden forventes avlastningen samlet for Ahus å fortsette på dagens avlastningsnivå. Det vil tidlig i perioden etableres flere kommunale akutte døgnplasser. På Aker har Oslo kommune økt antall plasser til 52 fra februar 2015 og har planer om å øke til 72 i løpet av desember Samarbeidskommunene (Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum, Nittedal og østre del av Enebakk på Nedre Romerike) etablerte i august ifjor 16 plasser i Helsehuset i Lillestrøm, som interkommunalt samarbeid mellom kommunene. Samarbeidskommunene på Øvre Romerike (Ullensaker, Gjerdrum, Hurdal og Nannestad) planlegger etablering av 6 plasser innen 2016 i eksisterende bygg. Sengene skal flyttes til nytt felles Helsehus for Øvre Romerike i løpet av Eidsvoll vil etablere egen legevakt og kommunal akutt døgnenhet med 3 senger i midlertidige lokaler i påvente av nytt dedikert tilbygg i løpet av Aurskog-Høland og Rømskog planlegger bygging av Helsehus på Bjørkelangen og etablering av 3 plasser, men bygningen vil ikke stå ferdig innen Blant kommune i Follo arbeides det med utvikling av planer for bygging av kommunalt helsehus ved Ski sykehus tilsvarende 12 senger, men bygget vil trolig ikke stå ferdig før i For å dekke behovet for døgnplasser fra 2016 har Ahus gitt tilsagn om leie av arealer ved Ski sykehus. Vestby kommune ønsker å gå sammen med kommunene i Mosseregionen. Samlet sett vil antall akutte døgnplasser i kommunene øke fra 25 i 2015 til vel 50 senger tidlig i ØLP-perioden (2016/2017). Omfanget av avlastningseffekt for Ahus er krevende å kvantifisere, men divisjonenes vurdering høsten 2014 innebar en forsiktig forventning om ca 30% av totale sengeplasser, tilsvarende liggedøgn eller ca 17 senger. Det legges til grunn i ØLPperioden at samarbeidet med kommunene forventes å medføre økt avlastning når alle sengeplassene er etablert, anslått til om lag liggedøgn tilsvarende 30 senger. Dagens overbelegg og forventet aktivitetsutvikling i perioden krever at Ahus arbeider videre med interne omstillingstiltak. Som en viktig pådriver for dette arbeidet ble det høsten 2014 etablert et prosjekt for å optimalisere utnyttelse av senger med anbefaling av tiltak for å håndtere dagens overbelegg og aktivitetsvekst i perioden I prosjektet er det kartlagt flere tiltak som vil bidra til å optimalisere bruken av senger i sykehuset blant annet gjennom å redusere antall innleggelser, konvertere inneliggende pasienter til poliklinikk og dagbehandling, redusere reinnleggelser, standardisere og effektivisere pasientforløp og endre måten å organisere ulike arbeidsprosesser på. Flere sentrale tiltak er foreslått for å redusere antall korridorpasienter som: Sikre økt bruk av KAD Innføring av konfereringsplikt for alle fagavdelinger Etablere og standardisere ø-hjelpspoliklinikk for alle fagavdelinger Konvertering pasienter fra døgn til dag Visitt og utskrivelse. Side 6 av 19 / Akershus universitetssykehus

7 Det forventes at interne omstillingstiltak og trinnvis ibruktakelse av alle sengerom til pasientbehandling i sum vil sette Ahus i bedre stand til å håndtere pasientmengden på kort sikt. Gjennom prosjektet er tiltakene for implementering av intern beste praksis definert ned på det enkelte fagområde. Effekten av en rekke tiltak er krevende å kvantifisere, men Sintef anslår i sine kapasitetsfremskrivninger at interne omstillingstiltak kan utgjøre i størrelsesorden 5-15%, blant annet ved reduksjon i liggedager for visse pasientgrupper. Gitt at det i ØLP-perioden legges til grunn en forventning om at interne omstillingstiltak medfører en reduksjon av gjennomsnittlig liggetid for visse pasientgrupper (anslag 50% av oppholdene) så representerer dette en reduksjon på vel liggedager årlig og ca liggedager i perioden. Dette tilsvarer en frigjøring av sengekapasitet på ca. 5 senger årlig og nær 20 senger i perioden. Løsning av dagens overbelegg og resterende økning i sengebehov i perioden må dermed løses gjennom trinnvis ibruktakelse av alle sengerom til pasientbehandling. Oppsummert er effektene på døgnopphold og liggedager av demografi, avlastning og intern omstilling estimert til å innebære en netto aktivitetsvekst på vel 1,6% i perioden. Videre er det lagt til grunn en produktivitetsvekt innen poliklinisk virksomhet på 1% årlig utover forventet demografisk aktivitetsvekst. Dette følger av arbeidet med gjennomgang av arbeids- og pasientflyt på poliklinikkene. Tabellen under oppsummer aktivitetsforutsetningene som er lagt til grunn for ØLP-perioden innenfor hver endringsårsak. Ahus samlet Aktivitetsmål 2015 Demografi Meravlastning DS og KOS Meravlastning samhandl.ref orm (KAD) Intern omstilling Sum Endr 2019 % Avd opphold døgn ,6 % Avd opphold dag ,2 % Avd opphold pol ,3 % Sum avd opphold ,8 % DRG poeng døgn ,6 % DRG poeng dag ,2 % DRG poeng pol ,3 % Sum DRG poeng ,8 % Antall liggedager ex. nyfødt ,6 % - herav ØH ,6 % Tabellen under viser årlige aktivitetsendringer som er lagt til grunn for ØLP-perioden Hovedårsaken til reduksjonen i døgnopphold og liggedager i 2016 skyldes at samarbeidet med kommunene forventes å medføre økt avlastning når alle kommunale akutte sengeplassene er etablert. Side 7 av 19 / Akershus universitetssykehus

8 Ahus samlet Aktivitetsmål 2015 E 2016 E 2017 E 2018 E 2019 E E % Avd opphold døgn ,6 % Avd opphold dag ,2 % Avd opphold pol ,3 % Sum avd opphold ,8 % DRG poeng døgn ,6 % DRG poeng dag ,2 % DRG poeng pol ,3 % Sum DRG poeng ,8 % Antall liggedager ex. nyfødt ,6 % - herav ØH ,6 % AKTIVITET OG KAPASITET INNEN PSYKISK HELSEVERN OG TSB I PERIODEN Divisjon psykisk helsevern har siden utvidelsen av Ahus sykehusområde i 2011 arbeidet med å konkretisere tiltak basert på en langsiktig strategi for tilpasning og utvikling av tilbudet innen psykisk helsevern og TSB. De strategiske målene er forankret i Ahus strategiske utviklingsplan og nærmere beskrevet i egne områdeplaner for de to fagområdene. Som ledd i divisjonens arbeid med strategisk utvikling og en helhetlig plan for budsjett og aktivitetstilpasning, ble det høsten 2014 formulert et sett av utviklingsoppgaver for økonomiplanperioden : Effektiv og ansvarlig pasientflyt fastsette rutiner for samarbeid mellom avdelingene om tilrettelegging av individuelle behandlingsforløp Økt kapasitetsutnyttelse Egendekning (redusert kjøp fra OUS). Økt poliklinisk kapasitet, aktivitet og produktivitet Omstilling/utvikling av DPS-modellen(e) Oppgavedeling sykehus og DPS Etablering av akutt behandlingskjede Videreutvikle faglig plattform for pasientbehandling - evidensbasert praksis Fokus på kjerneoppgavene, hovedkategorier av pasienter Eventuelt endret organisering av divisjonen Justering av struktur og ansvars- og oppgavedeling som følge av utviklingstiltakene Tiltakene knyttet til økt kapasitetsutnyttelse er også sett i sammenheng med Ahus plan for budsjettkontroll og tiltak for å skape økonomisk handlingsrom for investeringer. Det er lagt til rette for økt kapasitetsutnyttelse av foretakets egne døgntilbud innen psykisk helsevern for voksne, slik at Ahus kan overta aktivitet tilsvarende 10 av de døgnplassene som kjøpes fra OUS. I tråd med forutsetningene i avtalen med OUS reduseres kjøp av korttids psykosebehandling fra I stedet for å benytte kapasitet i OUS skal åtte døgnplasser ved Avdeling akuttpsykiatri benyttes til pasienter som trenger stabilisering, utredning og behandling inntil 12 uker. Parallelt med denne endringen utredes tiltak for å tilrettelegge en mer helhetlig akutt behandlingskjede, styrking og bedre samordning av det polikliniske behandlingstilbudet, omstilling fra døgnbehandling til dagbehandling, herunder også ambulante tilbud, samt utvikling Side 8 av 19 / Akershus universitetssykehus

9 og differensiering av døgntilbudet ved DPS. Som ledd i dette utredningsarbeidet legges også vekt på brukermedvirkning og samhandling med kommunale helse- og sosialtjenester. Det er fortsatt vesentlige begrensninger i dagens tilbud innen sikkerhetspsykiatri ved Ahus ut over det at Ahus er avhengig av å kjøpe kapasitet fra OUS. Begrenset mulighet for skjermede tilbud til særlig ressurskrevende pasienter gjør at denne avdelingen må drives med uforholdsmessig høy bemanning og det er krevende å kunne ta imot pasienter som søkes overført fra lengre tids opphold ved regional sikkerhetsavdeling under OUS. Avdeling alderspsykiatri har også en midlertidig dimensjonering ved at døgntilbudet ved samlokalisering på i lokaler på Skytta i Nittedal kun har 23 døgnplasser. Det lave antall døgnplasser kompenseres bl.a. gjennom en vesentlig økning i det polikliniske og ambulante tilbudet. På litt lenger sikt bør døgntilbudet utvides til i overkant av 30 døgnplasser og avdelingen lokaliseres til Nordbyhagen sammen med de somatiske avdelingene. Avdeling psykisk helsevern for barn og unge har fortsatt et potensial for økt kapasitetsutnyttelse gjennom videreutvikling av arbeidsmodellen med fleksibel bruk av dag/døgn/poliklinikk og ambulante tilbud. På lenger sikt må det vurderes om kapasiteten innen døgntilbudet til ungdom bør utvides. I løpet av 2014 ble den planlagte omstillingen av tilbudet innen psykisk helsevern og TSB realisert ved at i alt 29 døgnplasser innen DPS ble konvertert til døgntilbud innen TSB. Tilbudene er nå i full drift. Det arbeides fortsatt med utvikling av de nye tilbudenes faglige profil. Som følge av at Avdeling rus og avhengighet, i tillegg til avrusningsenheter og desentraliserte rusbehandlingspoliklinikker, også disponerer egne døgnbehandlingsenheter, gjør det mulig å intensivere arbeidet med å utarbeide helhetlige pasient- og behandlingsforløp. I aktivitetsfremskrivningene er det innarbeidet effekt av omorganisering av tilbudet innen psykisk helsevern og TSB inklusive overtagelse av aktivitet fra OUS tilsvarende 10 døgnplasser. Det er lagt til grunn vekst i polikliniske konsultasjoner med ca. 2 % pr år innen psykisk helsevern for voksne (VOP), psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og TSB. Det er også lagt inn som forutsetning en gradvis reduksjon i liggetid ved enkelte av døgntilbudene, dvs. en økt kapasitetsutnyttelse med en opprettholdelse av antall utskrivninger selv om antall døgnplasser innen DPS reduseres. Fra 2018 er det lagt inn en forutsetning om at Ahus overtar den resterende aktiviteten som er omfattet av avtalen med OUS om kjøp av kapasitet innen psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri nivå II, jfr. at avtalen med OUS utløper senest Tabellen under viser planlagt aktivitetsutvikling i perioden. Side 9 av 19 / Akershus universitetssykehus

10 VoP Fak 2014 Bud E % Antall utskrivninger døgnbehandling (VOP) ,6 % Antall liggedøgn døgnbehandling ,0 % Antall polikliniske konsultasjoner (VOP) ,2 % BuP Fak 2014 Bud E % Antall utskrivninger døgnbehandling (BUP) ,3 % Antall liggedøgn døgnbehandling ,0 % Antall oppholdsdager dagbehandling (BUP) ,0 % Antall polikliniske konsultasjoner (BUP) ,2 % Rus Fak 2014 Bud E % Antall utskrivninger døgnbehandling (TSB) ,1 % Antall liggedøgn døgnbehandling ,0 % Antall polikliniske konsultasjoner (TSB) ,2 % Side 10 av 19 / Akershus universitetssykehus

11 3. KAPASITETSBEHOV I PERIODEN 3.1. ETABLERING AV UTVIKLINGSPLAN SINTEF- rapporten om Aktivitets og kapasitetsbehov 2030 i HSØ RHF viser at det frem mot 2030 er en befolkningsøkning for Akershus og Oslo på henholdsvis ca og innbyggere. SINTEF har beregnet at det i Akershus universitetssykehus sitt opptaksområde i 2030 vil være behov for om lag 230 flere senger enn i dag. I tillegg er det beregnet behov for 11 poliklinikkrom og 6 operasjonsstuer. Estimatene er beheftet med usikkerhet. I et lengre tidsperspektiv må det derfor etableres ny bygningsmasse og infrastruktur i hovedstadsområdet for å dekke det økte behovet for spesialisthelsetjenester. Akershus universitetssykehus HF har areal på Nordbyhagen som er regulert til formålet. Foretaket har også en relativ ny studie av utbyggingsmulighetene på Nordbyhagen (juli 2012). Den omfatter både psykiatriens og somatikkens behov og synliggjør hvorledes behovene kan møtes ved å benytte Nordbyhagens arealer. Videre er det laget en konkret idefaserapport for et nytt bygg for psykisk helsevern på Nordbyhagen. Ahus har muligheter til å utvide tjenestetilbudet innenfor eget areal. Foretaket ser utvidelse av sykehusets bygningsmasse som et ønsket og viktig virkemiddel for å gi befolkningen i vårt opptaksområde en fremtidsrettet helsetjeneste, være en attraktiv arbeidsplass samt ha riktig balanse mellom elektiv og øyeblikkelig hjelp. For å dekke behovene til befolkningen i eget opptaksområde i fremtiden og for å skape gode fagmiljøer og økonomisk bæreevne, vil foretaket iverksette et arbeid med en utviklingsplan for perioden frem til 2030, definert i henhold til Helsedirektoratets veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (IS-1369). Helse Sør-Øst styresak , Analyse av aktivitet og kapasitetsbehov 2030 Helse Sør-Øst grunnlag for videre utvikling og planlegging, er basert på SINTEFs analyse av fremtidig kapasitetsbehov i regionen og gir føringer for videre arbeid med helseforetaksgruppens utviklingsplaner. I Oppdrag og bestilling for 2015 spesifiserer Helse Sør-Øst at Akershus universitetssykehus skal legge SINTEFs fremskrivingsmetodikk, sakens premisser og styrets vedtak til grunn for utviklingsplaner og utbyggingsprosjekter. I tillegg er dagens drift av sengeområdene i foretaket kjennetegnet av høyt pasientbelegg og pasienter i korridor og fortetning. I 2014 var det gjennomsnittlig 23 pasienter i korridor pr måned og 8 pasienter i fortetning samlet for sengeområdene innen divisjonene medisin, kirurgi, ortopedi, kvinneklinikken og barn og ungdom. Januar og februar inneværende år har det vært en økning i antall korridor og fortetningspasienter, hvor gjennomsnittet disse to måneder har vært på hele 37 pasienter i korridor 8 pasienter i fortetning. Med dette som bakgrunn er det etablert en prosess for utarbeidelse av en utviklingsplan for Akershus universitetssykehus HF Et første forslag til utviklingsplan forventes klart i løpet av juni I forslag til ØLP er det i perioden videreført foreliggende planer for utvidelse av bygningsmassen innenfor innen psykisk helsevern med et anslått investeringsnivå på 630 mill kr. Arbeidet med utviklingsplanen vil kunne endre disse prioriteringene. Side 11 av 19 / Akershus universitetssykehus

12 4. ØKONOMISK UTVIKLING I PERIODEN 4.1. ESTIMERT ØKONOMISK UTVIKLING Økonomisk langtidsplan forsøker å oppsummere de vesentlige inntekts- og kostnadsendringene i perioden. Inntektsendringene består i hovedsak av rammetildelingene fra Helse Sør-Øst (faste inntekter) og endringer i variable inntekter som følge av aktivitetsanslagene. I kostnadsframskrivningene er det forsøkt å ta hensyn til forventede endringer som følge av aktivitetsvekst, strukturelle endringer og kjente forhold av vesentlig karakter. Dette gjelder i hovedsak tjenestepriser fra Sykehuspartner, kapitalkostnader (renter og avskrivninger), nye medikamentkostnader m.v. Samlet viser dette den forventede økonomiske utviklingen i perioden, og omstillingsbehovet som påhviler Ahus for å nå de resultatmål som settes. Det er et mål at foretaket skal oppnå årlige overskudd for å frigjøre likviditet til nødvendige investeringer. Mål om overskudd videreføres i perioden og det legges til grunn et et overskuddsmål fra 2016 på 50 mill kr. I perioden forutsettes det gradvis økt overskudd med 50 mill kr årlig til 200 mill kr i Samlet viser fremskrivningene at den økonomiske utfordringen i perioden ikke øker. Omstillingsutfordringen i perioden er dermed ca. 184 mill kr. Eventuell negativ styringsfart i 2015 vil komme i tillegg til dette. Det betyr ingen nye omstillingskrav til divisjonene, men en større andel av omstillingsbehovet må løses tidligere i perioden for å oppnå målsettingen om et gradvis økende overskudd på 50 mill kr årlig. Nedenfor oppsummeres de vesentlige inntekts- og kostnadsendringene som vil påvirke økonomien i langtidsperioden: Side 12 av 19 / Akershus universitetssykehus

13 4.2. FORELØPIG TILDELING AV FASTE INNTEKTER FRA HELSE SØR-ØST Ahus har mottatt den foreløpige tildelingen av faste inntekter fra Helse Sør-Øst for perioden Korrigert for økningen i pensjonsinntekter øker de faste inntektene med 153 mill kr i perioden, tilsvarende 2,8%. AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF av Økonomiplan Beregning av foreløpig inntektsramme Basisramme forrige periode Endringer Uttrekk av korrigering 2015 pga feil Omfordeling inntektsmodell Forskuttert økt basis 2015 sfa økte pensjonskostnader Finansiering av økt aktivitet Uttrekk samhandlingsreformen Foreløpig basisramme Forskning Basis Forskning Tilskudd Nasjonale kompetansetjenester Andre statlige tilskudd Andre faste inntekter Sum faste inntekter Til basis KBF Basis modell Årlig endring Årlig endr korr for økte pensjonskostnader Årlig endr korr for økte pensjonskostnader % -0,8 % 1,1 % 1,2 % 1,2 % Alle inntekter i økonomisk langtidsplan er gitt i faste priser, dvs at det ikke er innarbeidet pris- eller lønnsvekst gjennom perioden. Veksten i faste inntekter (2,8%) er noe lavere enn forventet aktivitetsvekst i perioden målt i DRG-poeng (3,8%). Den negative omfordelingseffekten av oppdatert inntektsmodell for Ahus i 2016 (etter korreksjon for økte pensjonskostnader) på ca 30 mill kr skyldes i hovedsak avregning for bruk av private institusjoner, hvor bruk av Glitreklinikken er tatt inn i modellen. I tillegg har Helse Sør-Øst beholdt en større andel av midlene til aktivitetsvekst sentralt i regionen. Dette innebærer en reduksjon i midlene til aktivitetsvekst på nær 30% for Ahus sammenlignet med budsjett Som en del av samarbeidsreformen skal alle kommunale tilbud innen øyeblikkelig hjelp være ferdig utbygget i løpet av Fra 2016 trekkes det dermed ut midler fra helseforetakene som overføres kommunesektoren for fullfinansiering av disse tilbudene. For Ahus innebærer dette et varig uttrekk i basisbevilgningen for 2016 på 52,3 mill kroner. Videre har Helse Sør-Øst vurdert å flytte Vestby kommune fra Ahus sykehusområde til Østfold sykehusområde med virkning fra Dette er ikke innarbeidet i inntektsrammene for ØLP-perioden , men de foreløpige økonomiske beregningene viser at de faste og variable inntektene for Ahus vil reduseres med ca 150 mill kroner som følge av dette. Side 13 av 19 / Akershus universitetssykehus

14 4.3. ANDRE FORHOLD I FREMSKRIVNINGENE ØKTE KOSTNADER KNYTTET TIL AKTIVITETSVEKST For de somatisk kliniske divisjonene legges det opp til at aktivitetsveksten på 3,8% (målt i DRGpoeng) i perioden må finansieres av økte aktivitetsbaserte inntekter (ISF). En marginalinntekt på 50 % av enhetsprisen som dette innebærer vurderes som krevende, men må være målsettingen for å unngå å øke utfordringene ytterligere. Aktivitetsveksten innen psykisk helsevern er forutsatt løst med de omstillingstiltak som divisjonen har utarbeidet. Dette omfatter også evne til å betjene kapitalkostnader av et nytt psykiatribygg fra Aktivitetsveksten innenfor laboratoriemedisin og bildediagnostikk følger av planlagt aktivitetsutvikling innen somatikk, og må finansieres av økte basisbevilgninger, samt økte aktivitetsbaserte inntekter (poliklinikk). Den samme forutsetningen er lagt til grunn for ikkemedisinske støttefunksjoner (DFM). Innenfor de sentrale stabsfunksjonene er det ikke forventet økte kostnader i perioden som følge av aktivitetsveksten generelt. Det legges til grunn en vekst i de variable kostnadene lik aktivitetsveksten innen somatikk i perioden ØKTE TJENESTEPRISER FRA SYKEHUSPARTNER Ahus har mottatt foreløpige tjenestepriser fra Sykehuspartner som viser betydelig vekst i perioden innenfor IKT og ny regional ERP-løsning. Samlet utgjør forventet kostnadsøkning 74 mill kr for Ahus. Ahus tok i bruk ny regional ERP-løsning fra og veksten i tjenesteprisen representerer helårseffekt. Årlig tj.pris E % SP IKT ,3 % SP HR ,2 % SP ERP ,0 % Sum ,4 % Innenfor IKT-området er den veksten primært knyttet til avskrivning og drift av nye regionale IKT-løsninger. I tillegg er det lagt inn en forventet økning i forbruket (skalering) av dagens tjenester KAPITALKOSTNADER Med bakgrunn i lav reinvesteringsevne vil nivået på avskrivningskostnadene reduseres i perioden. Rentekostnadene vil være betydelige for Ahus også i årene fremover. De lange lånene er bundet opp i fastrenteavtaler og rentekostnadene vil falle gradvis i perioden. I tillegg er det lagt inn en forutsetning om opptak av byggelån fra 2016 for å finansiere bygningsmessige investeringsbehov ved Akershus universitetssykehus MEDIKAMENTKOSTNADER Kostnadene til dyre biologiske legemidler og nye kreftmedikamenter forutsettes å øke ca 2 ganger befolkningsveksten. Kostnadsveksten på øvrige medikamenter forutsettes å følge aktivitetsveksten i perioden og forutsettes løst av økte aktivitetsbaserte inntekter (ISF). Side 14 av 19 / Akershus universitetssykehus

15 VURDERING AV PRODUKTIVITETSKRAVET I FREMSKRIVNINGENE Innen somatikk er det lagt opp til at totalkostnadsproduktiviteten øker. Med utgangspunkt i de planlagte utvidelser innen psykisk helsevern og TSB vil kostnadsveksten i perioden være høyere innen disse områder enn somatikken. Dette er i tråd med føringer om større vekst innen tjenesteområdene psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk (den gyldne regel). Videre legges det opp til at arbeidsproduktiviteten øker lik aktivitetsveksten (målt i DRG-poeng) innen somatikken i perioden. Dette innebærer en forutsetning om at brutto årsverk holdes uendret inn somatikk i perioden Arbeidsproduktivitet (DRG/årsv) 1,79 1,78 1,80 1,83 1,86 %-vis endr arbeidsproduktivitet -0,8 % 1,4 % 1,6 % 1,5 % Dette er et strengere krav til produktivitetsvekst innen somatikk enn for foretaksgruppen samlet (ref. tall fra HSØ ØLP ). Side 15 av 19 / Akershus universitetssykehus

16 5. INVESTERINGSBEHOV I PERIODEN OG MULIG FINANSIERING I forbindelse med oppdatering av økonomisk langtidsplan for perioden er investeringsbehovet gjennomgått på nytt. Omtalen under er det foreløpige samlede behovet for nye investeringer og løpende utskiftinger oppsummert INVESTERINGSBEHOV BYGG OG ANLEGG Foretakets behov for investeringer i perioden er primært knyttet til utskifting og vedlikehold av eksisterende eiendomsmasse. Divisjon Facilities Management har operert med tilstandsbasert vedlikeholdsplanlegging i mange år. Metodisk betyr dette at det gjøres en tilstandsvurdering av bygningsmassen jevnlig og at det lages 4 års planer for utskifting og vedlikehold. Utskiftingsbehovet i perioden er anslått til å være i størrelsesorden 40 mill kr årlig slik det fremkommer i oversikten under. Type behov Areal (m^2) Vektet Tilstand Kostnad/m^ 2 pr år I løpet av kommende ØLP-periode er det behov for større utskiftninger av blant annet: Ventilasjon vaskeriet Damprigg til sterilsentral Ventilasjon Ski UPS Nordbyhagen (batteribanker) Rehabilitering gml del Psyk nå 57 år gammelt (sikkerhetsaspekt) Utskiftingsbehov- tung infrastruktur ,52 140, Utskiftingsbehov- lett infrastruktur ,55 99, Utskiftingsbehov- Midlertidige/ til avvikling ,66 16, Sum utskiftingsbehov I tillegg er det behov for mindre løpende vedlikehold som hvert år håndteres i driftsbudsjettet (16 mill kr i budsjett 2015). For ØLP-perioden er det lagt følgende forutsetninger for mindre vedlikehold. Type behov Areal (m^2) Vektet Tilstand Kostnad/m^ 2 pr år Vedlikeholdsbehov- tung infrastruktur ,52 88, Vedlikeholdsbehov- lett infrastruktur ,55 39, Vedlikeholdsbehov- Midlertidige/ til avvikling ,66 28, Sum vedlikeholdsbehov Videre vil det i budsjettprosessen være nødvendig å understøtte gjennomføringen av driftstiltak med nødvendige investeringer. I første rekke vil det være behov for investeringer for å realisere en trinnvis ibruktakelse av alle sengerom til pasientbehandling INVESTERINGSBEHOV MEDISINTEKNISK UTSTYR Gjenanskaffelse av eksisterende utstyrpark vil innebære behov for årlige investeringer i snitt på ca 140 mill kr. Økonomisk levetid for MTU er i snitt 8-10 år og grafen under viser at behovet for reanskaffelser er spesielt stort i kommende ØLP-periode. Side 16 av 19 / Akershus universitetssykehus

17 Anskaffelsekost MTU I tillegg til reanskaffelser er det behov for utstyrsinvesteringer for å understøtte ønsket utvikling. Utvikling og økning av bildediagnostisk kapasitet, operasjonsrobot, utvikling innen lab/patologi m.v. er eksempler på nye behov INVESTERINGSBEHOV IKT-UTSTYR Ahus er i ferd med å utarbeide en plan for fremtidige IKT-behov. Det er behov for løpende oppgraderinger og utskiftinger av eksisterende IKT-infrastruktur, men også behov for nye løsninger som kan understøtte driften. Eksempelvis er det behov for oppgradering av auditorier, avanserte møterom og utskifting av trådløse telefoner og oppgraderinger av telefonsentraler i og utenfor Nordbyhagen. Sykehuspartner har ansvaret for hoveddelen av IKT-området og Ahus er derfor avhengig løpende leveranser fra Sykehuspartner fremover både for sikre stabil drift og videre utvikling INVESTERINGSBEHOV PSYKISK HELSEVERN Behovet for nytt psykiatribygg på Nordbyhagen har sin bakgrunn forhold knyttet til at Ahus i 2011 overtok sykehusområdeansvar for Bydel Alna og kommunene i Follo fra Oslo Universitetssykehus. Premissene for denne overføringen ble lagt i Sak 108/2008 Omstillingsprogrammet Innsatsområde 1 Hovedstadsprosessen. I brev fra Helse Helse Sør-Øst datert om Utvidelse av opptaksområdet for Akershus universitetssykehus HF- etablering av overføringsprosjekt i samarbeid med Oslo Universitetssykehus HF, ble premissene for organisatorisk og arealmessig løsning presisert: Med bakgrunn i dette ber vi om at Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF innleder et samarbeid så raskt som mulig for å etablere en konkret løsning for drift av sykehuspsykiatri for Ahus i lokaler som pr. i dag eies og driftes av OUS. Flere alternativer er mulige å realisere, uten at disse kommer i konflikt med andre overordnede mål for Helse Sør-Øst RHF, f.eks hva gjelder arealeffektivisering i Oslo. Det ble raskt avklart at Oslo universitetssykehus (OUS) ikke disponerte lokaler som på permanent basis kunne stilles til disposisjon for Ahus ved overføring av behandlingsaktivitet. Dette gjaldt tilbud innen psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri og alderspsykiatri, alle lokalisert på Gaustad i Oslo. Det fantes heller ikke egnede lokaler innen øvrig bygningsmasse som OUS disponerte slik at Ahus kunne etablere ny virksomhet for eksempel på Aker sykehus. Ahus og OUS fremforhandlet en midlertidig løsning hvor Ahus leide lokaler på Gaustad i tre år Side 17 av 19 / Akershus universitetssykehus

18 for å drive alderspsykiatri i egen regi for befolkningen i Bydel Alna og kommunene i Follo frem til , og en treårig avtale om kjøp av behandlingskapasitet innen psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri tilsvarende 28 døgnplasser hvorav 10 innen sikkerhetspsykiatri. Denne midlertidige løsningen ble godkjent av Ahus styre i sak 62/10 Organisatoriske konsekvenser for Divisjon psykisk helsevern etter overtakelse av nytt opptaksområde. Ahus har i 2014 fremskaffet en alternativ midlertidig løsning for innen alderspsykiatri ved at hele Avdeling alderspsykiatri er samlet på Skytta i Nittedal, men med et lavere antall døgnplasser. Det er i Ahus strategiske utviklingsplan (SUP ) forutsatt at det alderspsykiatriske behandlingstilbudet skal samles på Nordbyhagen og at dette tilbudet skal søkes utviklet i nært samarbeid med somatiske spesialisthelsetjenester innen geriatri, nevrologi og somatiske helsetjenester generelt til den eldre befolkningen. Når det gjelder psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri har OUS sett en mulighet for å forlenge den midlertidige løsningen med at Ahus kjøper behandlingskapasitet fra OUS for ytterligere tre til fire år, og det er inngått avtale mellom foretakene om dette. Fra reduseres kjøpet fra OUS med kapasitet tilsvarende 10 døgnplasser innen korttids psykosebehandling. Ahus utnytter ledig kapasitet ved Avdeling akuttpsykiatri slik at åtte plasser på psykoseseksjonene reserveres for pasienter som trenger opphold inntil 12 uker. Den resterende kapasiteten som Ahus kjøper fra OUS, 8 plasser for lengre tids psykosebehandling og 10 sikkerhetsplasser har Ahus fremdeles ikke noen erstatningslokaler til. Når det gjelder muligheten for at Ahus kan overta tilbudet som kjøpes fra OUS innen psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri i egne lokaler, vises til punkt i oppdragsdokumentet for 2012 fra Helse Sør-Øst (HSØ) hvor det står: Det skal utredes en mer permanent bygningsmessig løsning for psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus. Utredningsarbeidet skal ledes av Akershus universitetssykehus HF og gjennomføres i samarbeid med Oslo universitetssykehus HF. Utredningsarbeidet munnet ut i en Idéfaseprosjektrapport om nytt bygg for psykiatri ved Nordbyhagen behandlet i Ahus styre i sak 65/13 og oversendt Helse Sør-Øst RHF. I rapporten foreslås to nye bygg hvorav ett for hele avdeling alderspsykiatri og ett for psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri med et samlet areal på m2. Bygget for psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri er planlagt med 50 døgnplasser hvorav 20 sikkerhetsplasser (erstatter kjøp fra OUS og dagens Avdeling spesialpsykiatri beliggende på Lurud). Bygget for alderspsykiatri vil er i rapporten foreslått å romme en døgnenhet på 34 døgnplasser og poliklinikk, samt erstatningslokaler for Avdeling voksenhabilitering som i dag har midlertidige lokaler på Nordbyhagen (tidligere barnehage og brakke). Det er nå halvannet år etter oversendelse av Idéfaseprosjektrapporten om nytt psykiatribygg til Helse Sør-Øst avgjørende at Ahus kan igangsette et konseptfaseprosjekt. Det er spesielt utredning av bygg for psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri med 50 døgnplasser og utredning av alternative konseptløsninger for dette som det haster mest å komme i gang med. Det vises i den forbindelse til at avtalen om kjøp av kapasitet i OUS utløper samt at den driftsmessige løsningen for dagens sikkerhetsenhet ved Avdeling spesialpsykiatri ikke er tilfredsstillende hverken faglig eller økonomisk. Utredning av alternative konsept for etablering av bygningsmessige løsninger for henholdsvis alderspsykiatri og voksenhabilitering kan utredes separat og eventuelt sees i sammenheng med utviklingsplan for øvrig klinisk virksomhet ved Ahus. Side 18 av 19 / Akershus universitetssykehus

19 5.5. FINANSIERING GENERELT Finansieringskildene i årene fremover vil som i dag være fra eier. I perioden er det lagt til grunn et årlig generelt investeringstilskudd på 54 mill kroner som er en videreføring av dagens nivå. I tillegg legges det opp til en gradvis økt egenfinansiering (overskuddsmål) fra 2016, slik at finansieringsevnen øker fra dagens beskjedne 50 mill kr til ca mill kr mot slutten av perioden. Finansiering: Investeringslikviditet fra HSØ Likviditet fra driften (benyttes året etter) Investeringsramme FINANSIERING PSYKISK HELSEVERN Finansieringen for store byggeprosjekter skal utarbeides i henhold til modellen fra Helse Sør- Øst: Innarbeides med maksimalt 70 prosent rentebærende lån Resterende 30 prosent av finansieringen budsjetteres som rentebærende regionale midler, og/eller egenkapital. Faktisk andel egenkapital vil vurderes i hvert enkelt tilfelle ved tidspunkt for eventuell formell behandling. Være i sammenheng med helseforetakets utviklings- og arealplaner. I byggeperioden må kostnadene finansieres gjennom 100% låneopptak fra Helse Sør-Øst. Imidlertid vil salg av Lurud (overflødig eiendom etter nytt bygg) tilføre ca 70 mill kr i egenkapital, men anlegget kan først selges etter at nytt bygg er ferdig i Salgsbeløpet vil da redusere gjelden til Helse Sør-Øst tilsvarende. Estimert Finansiering nytt bygg inv.kost (2015kr) Investeringslån inkl byggelånsrenter Basislikviditet HSØ Sum finansering Salg Lurud Divisjon for psykisk helsevern skal i perioden opparbeide egenkapital i form av overskudd fra driften på ca 110 mill kr, som sammen med salg av Lurud vil inngå som dekning av egenkapitalmålet på 30%. Overskuddsmålet i perioden vil bidra til at omstillingsbehovet for Ahus samlet reduseres tilsvarende i perioden, men vil samtidig øke omstillingsbehovet innen somatikk fra Side 19 av 19 / Akershus universitetssykehus