UTVALGETS OPPGAVE 2 1. INNLEDNING 3 2. SAMHANDLINGSREFORMEN 3 3. HELSEFORETAKSMODELLEN - HISTORIKK OG EVALUERING 4 4. UTFORDRINGER VED DAGENS SYSTEM 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTVALGETS OPPGAVE 2 1. INNLEDNING 3 2. SAMHANDLINGSREFORMEN 3 3. HELSEFORETAKSMODELLEN - HISTORIKK OG EVALUERING 4 4. UTFORDRINGER VED DAGENS SYSTEM 5"

Transkript

1 UTVALGETS OPPGAVE 1. INNLEDNING. SAMHANDLINGSREFORMEN. HELSEFORETAKSMODELLEN - HISTORIKK OG EVALUERING. UTFORDRINGER VED DAGENS SYSTEM. BEHOV FOR HELHET EN NASJONAL SYKEHUSPLAN. SYKEHUSSTRUKTUR HVA ER ET LOKALSYKEHUS?. NY ORGANISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN.1 DESENTRALISERING TIL RS OG STERKERE POLITISK STYRING LOKALT OG NASJONALT. REGIONALISERING AV ANSVARET FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN. FINANSIERING. SYKEHUSAPOTEK, PSYKIATRI, RUS OG IKT 1

2 UTVALGETS OPPGAVE Senterpartiets utvalg for å vurdere sykehusstruktur og alternativ til dagens foretaksmodell ble nedsatt av Senterpartiets sentralstyre i juni 0. Utvalget fikk følgende mandat: 1. Utvalget skal utarbeide et alternativ til dagens foretaksmodell som legger til rette for bedre politisk styring med utviklingen av sykehustilbudet.. Utvalget skal også drøfte hvordan vi kan videreutvikle kvalitativt gode helsetjenester i hele landet, herunder framtidens lokalsykehus og hvordan samarbeidet mellom små og store sykehus kan videreutvikles.. Utvalget skal sluttføre arbeidet innen 1. september 01. Utvalget har bestått av følgende personer: Marit Arnstad (leder), Jon Øyvind Odland, Kjersti Toppe, Andreas Kjær og Bente Holm Sælid. Cathrine Amundsen og Lars Vangen har fungert som utvalgets sekretær. Utvalget har hatt fem møter. Utvalget skal komme med innspill til partiets programkomité om framtidens sykehusstruktur og sykehustilbud. Avgrensing av mandat Utvalget drøftet på sitt første møte forståelsen av det gitte mandatet og foretok noen avgrensninger. Utvalget legger den vedtatte samhandlingsreformen til grunn for sitt arbeid. Utvalget legger også til grunn de strukturelle og organisasjonsmessige endringer som allerede er gjennomført. Viktig informasjon til lokallaget Parallelt med høringen på utkastet til partiprogram kjøres det høring på sykehusutvalgets rapport. Programkomiteen har valgt å avvente høringssvarene fra denne høringen før de bestemmer hva som skal stå i deres forslag til endelig partiprogram. I tillegg til denne rapporten finnes det et sett med spørsmål som vi ønsker at lokallagene svarer på. Spørsmålene finner dere på og kan besvares samtidig som man svarer på programkomiteens høringsspørsmål. Fristen for å svare på spørsmålene er 1. desember.

3 INNLEDNING Sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak er et ansvar for alle sektorer i samfunnet. Helsemessige konsekvenser av tiltak skal utredes minst like godt som de økonomiske. Den nye folkehelseloven bygger på gode erfaringer med offentlig samfunnsrettet helsearbeid gjennom hele det moderne Norges historie. Samfunnsmedisin er tuftet på tradisjoner tilbake til sunnhetsloven i 10 hvor det ble opprettet sunnhetskommisjoner som skulle ha sin oppmerksomhet henvendt på stedets sunnhetstilstand og hva derpå kan ha innflytelse. Ut over den enkeltes eget ansvar er det i hovedsak et offentlig ansvar å fremme god helse og å forebygge sykdom. Alle skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted og personlig økonomi. Målet er flest mulig gode leveår for alle og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Kommunenes helse- og omsorgstjenester er fundamentet i helsetjenesten. Primærhelsetjenesten skal gi individuelt tilbud til alle innbyggere fra vogge til grav, uansett alder, kjønn, sykdomsårsak eller sosial status. Helsestasjoner, skolehelsehelsetjeneste, smittevern, vaksinasjon, fastlege, legevakt og eldreomsorg er alle deler av den helsetjenesten kommunene skal gi sine innbyggere. Dette gjelder også f.eks. familiesenter, rus/psykiatri, overgrepsmottak, helsetjeneste for innvandrere og flyktninger, rehabilitering og kreftsykepleie. En vesentlig del av alle helse- og omsorgstjenester gjennomføres derfor i kommunene. Denne trenden forsterkes med samhandlingsreformen som vil gi økt og mer krevende pasientbehandling i kommunene. Spesialisthelsetjenesten styres i dag gjennom fire regionale helseforetak (RHF) og 0 sykehusforetak (HF). Spesialisthelsetjenesten i Norge er preget av en desentralisert struktur med noen få store sykehus og en rekke mindre sykehus. Graden av spesialisering, mer «organspesifikk» organisering, seksjonering og en økning i poliklinisk behandling med et redusert antall liggedøgn er tydelig på de fleste sykehus. Spesialisthelsetjenesten fungerer etter en bestiller- og utførermodell. Bestillingen skjer fra staten via regionale helseforetak til datterforetakene (HF) og private institusjoner. Primærhelsetjenesten finansieres i all hovedsak gjennom rammeoverføringene til kommunene, mens spesialisthelsetjenesten finansieres gjennom en kombinasjon av rammeoverføring (0 %) og innsatsstyrt finansiering (0 %) til de regionale helseforetakene. Behandlinger plasseres i en Diagnose Relatert Gruppe (DRG) som angir bestemt pris for behandling.. SAMHANDLINGSREFORMEN Utvalget legger til grunn for sitt arbeid den samhandlingsreformen som nå er vedtatt. Denne gir mulighet for en grunnleggende helsetjeneste basert på forebygging og helse og omsorgstilbud nærmest mulig der folk bor. Samhandlingsreformen vil kreve en styrket kommunehelsetjeneste både kunnskapsmessig og kapasitetsmessig. Dette vil være en stor utfordring for kommunene i årene framover. Utvalget vil understreke at finansieringen av denne reformen vil være avgjørende for å bygge opp det nødvendige tilbudet. Utvalget ser ikke på de lokalmedisinske eller distriktsmedisinske sentra som noen erstatning for dagens lokalsykehus. Lokalmedisinske sentre er en del av kommunehelsetjenesten og skal være en samarbeidsarena for dagtilbud og polikliniske tjenester knyttet til spesialisthelsetjenesten.

4 Lokalmedisinske sentre kan også inneha døgnplasser i kommunal regi til behandling før, etter eller i stedet for sykehusopphold i tilfeller der dette fører til like god eller bedre behandling. Lokalsykehus skal være en fullverdig del av spesialisthelsetjenesten og skal tilby kirurgisk og indremedisinsk behandling og beredskap på døgnbasis. Utvalget mener noen viktige tiltak for å følge opp samhandlingsreformen vil være: Utvidelse av forebyggende helsetjenester, bedre utdanning tilpasset kommunehelsetjenestens behov, rekruttering av helsepersonell, økt antall fastleger og en styrking av deres rolle, en styrket legevaktsordning og en bedre oversikt over lokale helseutfordringer. Samhandlingsreformen bør utløse en helhetlig styring fra fastlegenivå opp til spesialistnivå. De regionale helseforetakene har stor innflytelse på utforming av regelverk, forskning, utdanning og finansiering. Kommunale helse- og omsorgstjenester har til nå hatt mindre direkte innflytelse på prioriteringer. Statlige helsekroner fordeles ulikt, og bevilgninger ledsages ofte med krav som harmonerer dårlig med primærhelsetjenestens egenart. Samhandlingen må utvikles og forbedres.. Helseforetaksmodellen - Historikk og evaluering Helseforetaksreformen ble drevet fram av en tro på at nye løsninger hvor politisk styring, eierskap og administrativ drift ble skilt, skulle føre til en bedre styring med helsetilbudet. Ønsket om større og såkalt profesjonaliserte enheter og troen på en bedre utnyttelse av ressursene på tvers av fylkene, bidro til at fylkene ble fratatt ansvaret for drift av sykehusene. Fem regionale helseforetak ble opprettet da staten ble eier av sykehusene. Deres oppgaver ble nedfelt i en egen lov om helseforetak. Loven definerte styringsformen med egne styrer og med hvert sykehus som selvstendig rettssubjekt i form av helseforetak. (HF) Målet med reformen var å skape en styringsmodell hvor man politisk kun klargjorde overordnet styring, mens de faglige og driftsmessige oppgavene skulle løses av de regionale helseforetakene. Helsedepartementet er både eier og generalforsamling for de regionale foretakene. Staten styrer helseforetakene etter tre linjer: - Gjennom det årlige oppdragsdokumentet som beskriver de oppgaver man forventer utført gjennom året og som setter resultatmål. - Gjennom sammensetning av styrer og krav til økonomistyring og organisasjon. Denne type styring skjer gjennom foretaksmøte. - Gjennom vedtak truffet med hjemmel i lov eller forskrift. Dette kan typisk være faglige retningslinjer eller endringer i helsetilbudet, slik som nedlegging av akuttfunksjoner, fødetilbud eller spesialisttilbud. Vesentlige endringer av tilbudet eller endringer som vil ha samfunnsmessige konsekvenser, som eksempelvis nedlegging av akuttfunksjoner og fødetilbud, skal avgjøres på foretaksmøte. Det vil i prinsippet si av regjeringen og ikke av foretakene selv. Helse- og omsorgsministeren er konstitusjonelt ansvarlig for de regionale helseforetakene overfor Stortinget som fastsetter rammene for styring via nasjonal helse- og omsorgsplan, lov og bevilgning. Dette er en generell styring på armlengdes avstand.

5 De regionale helseforetakene er autonome enheter med selvstendige ansvarsområder som dekker både driften av spesialisthelsetjenesten i sin region, organisering og planlegging av tilbudet, og dessuten forskning og kontakt med pasienter og pårørende. De regionale helseforetakene utøver eierrollen i forhold til de lokale HF. I løpet av reformens første ti år har de regionale helseforetakene gjennomført betydelige strukturelle endringer i tilbudet av spesialisthelsetjenester i regionene, bla ved at sykehustilbud er omorganisert, sentralisert eller nedlagt. Funksjonsfordeling mellom sykehus er endret og det har vært driftsmessige sentraliseringer innen sektoren. Styrene i de regionale helseforetakene har et selvstendig ansvar for drift og økonomisk styring. I tillegg til eieroppnevnte representanter har de ansatte representanter i styrene. Et flertall av de eiervalgte representantene skal ha en politisk eller folkevalgt bakgrunn. De evalueringer som er blitt gjort av helseforetaksreformen peker blant annet på at det politiske engasjementet som utvises fra Stortinget side er langt større enn det helseforetaksmodellen legger opp til. På den annen side framgår det av evalueringene at de regionale helseforetakene har stor autoritet og innflytelse over de lokale helseforetakene. Det er et klart over- og underordningsforhold. Disse funnene er ikke overraskende. Alle partier anser helse og sykehus som er vesentlig politisk område og der behov for debatt og innflytelse er stort. I så måte gjenspeiler evalueringene det misforhold mange oppfatter mellom beslutningsmyndighet og politisk ansvar i styringen av helseforetakene. Vanskelige beslutninger mangler demokratisk legitimitet samtidig som det skapes mye uro omkring enkeltbeslutninger. Denne uroen svekker igjen tilliten til de regionale helseforetakene, til Helse- og omsorgsdepartementet og til helsepolitikken generelt. (evalueringer; Rogalandsforskning, NIBR og Nordlandsforskning (00), Agenda og Muusmann (00)). UTFORDRINGER VED DAGENS SYSTEM Det er utfordrende og uheldig å skille politikk og administrasjon i en sektor der svært mange tema innebærer viktige politiske prioriteringer. Nær sagt ikke noe annet område oppfattes som så viktig politisk som helseområdet. Å styre sykehussektoren på samme måte som andre statsforetak er derfor vanskelig. Det skapes en politisk prosess utenfor politikken, hvor enkeltavgjørelser og politiske signaler fra helse- og omsorgsministeren blir tolket av de regionale foretakenes styrer. De regionale foretakene blir dessuten en arena for en utmattende regional ressurskamp framfor en arena for helhet. Både Helsedepartement og regionale helseforetak blir opptatt av å ikke sitte med svarteper i vanskelige saker. I tillegg er ikke Nasjonal helse- og omsorgsplan operativ nok til å kunne sikre politisk styring og legge rammene for virksomheten knyttet til spesialisthelsetjenesten. Dette viser behovet for en nasjonal sykehusplan. Behovet for å forankre helsepolitikken og sykehuspolitikken i Stortinget, tydeliggjøre Regjeringens ansvar og å styrke den lokale politiske innflytelsen er vesentlig for å skape åpenhet, debatt, aksept, og forankring av de avgjørelser som tas.

6 Etter år må det konkluderes med at helseforetaksreformen ikke har innfridd de forventninger man hadde. - Det er skapt usikkerhet om sykehusstrukturen og eksistensen til lokalsykehusene. Uroen rundt enkelte av beslutningene om sykehusstruktur og prioriteringer innen helseforetakene har skapt uforutsigbarhet og svekket tilliten både til de regionale helseforetakene og til staten som eier. - Vedtak i de regionale helseforetakene har medført ressurskamp og svarteperspill innad i helseregionene. - Helseforetakene oppleves som lite demokratisk forankret. Både lokalt og nasjonalt mangler en bred debatt om, og deltakelse i, de prioriteringer som gjøres innen helsesektoren. - Både drift av spesialisthelsetjenesten og forskning og utdanning i helsesektoren er i for liten grad underlagt folkevalgt styring.. BEHOV FOR HELHET EN NASJONAL SYKEHUSPLAN Noe av kritikken mot dagens organisering innen sykehussektoren bunner i mangel på demokratisk forankring og overordnet styring og ansvar. Samhandlingsreformen vil sette sterkere krav til å se helheten i helsetjenestene og evne til å se sammenhengen mellom det forebyggende helsearbeidet, primærhelsetjenesten og sykehusenes virksomhet. Sykehusutbygging, funksjonsfordeling mellom sykehus og drift av sykehus bør skje etter en helhetlig plan der nasjonale myndigheter gir klare retningslinjer for hvilke oppgaver ulike grupper av sykehus skal ha. Debatten om sykehusstruktur og prioriteringer av behandlingstilbud må skje i det åpne politiske rom. Alle argumenter og fakta må fram slik at allmennheten og lokale og regionale myndigheter får innsikt, kan ta stilling til og medvirke i prosessen. Dagens Nasjonal helse- og omsorgsplan har vist seg og ikke å være tilstrekkelig for å sikre politisk styring av sykehustilbudet Stortinget bør derfor få seg forelagt en Nasjonal sykehusplan som bør rullere hvert fjerde år etter modell av Nasjonal transportplan. Sykehusplanen må gi politiske føringer for kvalitet, rekruttering og utdanning, prioriteringer, funksjonsfordeling, lokalisering og organisering av helsetilbudet. En slik sykehusplan må sees i sammenheng med den nasjonale helse- og omsorgsplanen og bør ha sin parallell i en folkehelseplan. Når Stortinget vedtar en slik plan må det ha vært etter en grundig faglig og politisk behandling og med en bred høringsprosess regionalt og lokalt, som involverer folkevalgte organ i kommuner og fylker. Sykehusplanen skal legge rammene for sykehustilbudet og avklare ansvarsforhold mellom tjenester og forvaltningsnivåer. Planen skal avklare sykehusstruktur, skissere geografisk beliggenhet og redegjøre for nasjonale, regionale og lokale funksjoner ved de enkelte sykehus. Sykehusplanen må tydeliggjøre oppgavefordelingen mellom de ulike nivå i helsetjenesten. Sykehusplanen må omhandle hvordan man ser for seg de økonomiske virkemidlene, styringsdata, og behandlingsforløp i en sammenheng. Planen skal gi en oversikt over økonomiske virkemidler, organisering og investeringsbehov i sektoren.

7 Gjennom sykehusplanen skal det stilles krav til god kvalitet og riktig kompetanse på alle nivå i helsetjenesten, hvordan man sikrer tilstrekkelig kvalifisert personell, nye tekniske løsninger og behandlingsmetoder, en samordnet behandling av pasienter og økt forskning innen både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. I dag preges samarbeidet mellom sykehusene til en viss grad av ressurskamp, konkurranse og rivalisering. Det er viktig at fremtidig organisering av sykehusene bygger på samarbeid og legger til grunn en større enighet om arbeidsdeling mellom sykehusene. Nå har mye av sykehuskampene handlet om stadige strategiplaner angående sentralisering og nedlegging av tilbud. Sykehusene må oppleve større forutsigbarhet for funksjoner og arbeidsplasser, og slik få rette fokus på fagutvikling og økt samarbeid på sykehus og mellom sykehus. Felles fagmiljøer, rotasjonsordninger og hospiteringsordninger, felles utdanningsprogrammer og felles bakvaktordninger er eksempler på tiltak som øker det faglige samarbeidet og bidrar til å styrke kvalitet- og pasientsikkerheten. Samarbeid mellom store og små sykehus dreier seg også om helhetlig tenking rundt utdanning av legespesialister og videre- og etterutdanning av personell med spesialfunksjoner, slik som sykepleiere, jordmødre, laboratoriepersonale og teknisk personale. Ved å oppgradere status for allsidig kirurgutdanning ved små sykehus skaffer man også personale med kompetanse til å delta i vaktordninger innen akuttfunksjon. Forslag fra mindretallet (Toppe og Odland): Selv de minste lokalsykehusene er store og komplekse bedrifter med mange ansatte. Stedlig ledelse med fysisk tilstedeværelse, oversikt og kjennskap til yrkesgruppene og menneskene som arbeider ved institusjonene er avgjørende for en positiv utvikling av det faglige tilbudet til pasientene og kvaliteten på arbeidsplassene for de ansatte. Sammenslåing og sentralisering av ledelsen har ikke vist seg å gi resultater i form av reduserte kostnader eller faglig bedre tilbud. Stedlig ledelse må ha faglig ansvar, økonomisk ansvar og personellansvar. I dag har den såkalte klinikkorganisering ført til at mange sykehus har vært ledet fra avdelinger på et større sykehus et annet sted i foretaket. Slik fjernstyring har vist seg å føre til dårligere ressursutnytting, mye tidsbruk på koordinering, og dårligere arbeidsmiljø og misnøye blant ansatte. Erfaringene fra sykehus med stedlig ledelse viser at det oppleves enklere å forholde seg til en leder som er til stede på sykehuset. Det styrker lojaliteten til egen arbeidsplass, skaper bedre oversikt og bidrar til bedre pasientbehandling, rekruttering, personalpolitikk og økonomistyring. Utvalget (mindretallet) mener det må innføres stedlig ledelse på alle sykehus, og at dette må ligge som en premiss for ny organisering og vedtas i en nasjonal sykehusplan.. SYKEHUSSTRUKTUR HVA ER ET LOKALSYKEHUS? Utvalget erkjenner at enkelte typer behandling er av en slik art at de må utføres ved noen få høyspesialiserte enheter. Dette er likevel ikke noe argument for å sentralisere behandling som kan utføres nær pasientens hjemsted. Vårt utgangspunkt er at man bør desentralisere det man kan og sentralisere det man må. Lokalsykehusbegrepet har ikke vært definert og mange har sett dette som en mulighet til å sentralisere spesialisthelsetjenesten i færre, større enheter. Samtidig sier de fleste politiske partiene at lokalsykehus ikke skal legges ned. Faren for at lokalsykehusene sakte men sikkert blir ribbet for

8 oppgaver, uten at det kalles nedleggelse, er stor. De innsparinger som helseforetakene har vært pålagt har også bidratt til en ressurskamp innad i helseregionene som truer lokalsykehusene. Samtidig ser vi at sjeldne og alvorlige sykdommer krever en høy grad av spesialisering. Det skal settes de samme høye krav til kvalitet ved et lokalsykehus som ved større sykehus. Nærhet og tilgjengelighet er også viktig for befolkningens opplevelse av kvalitet i helsetjenesten. Behovet for å ivareta både nærhet og høyspesialisering, krever en økt grad av differensiering mellom sykehus. Noen sykehus vil utvikles i retning av høyspesialiserte sykehus, andre må ivareta de brede hovedspesialitetene innen kirurgi og indremedisin. Alle må ha basisfunksjoner for å fylle oppgaven som sykehus. En breddekompetanse for å kunne behandle de vanligste sykdommene ved alle sykehus er viktig sett i sammenheng med at to av tre sykehuspasienter i dag behandles på lokalsykehusnivå (ref. Nasjonal helse- og omsorgplan). Etter utvalgets mening skal alle lokalsykehus ha god breddekompetanse og ha følgende funksjoner på døgnkontinuerlig basis; indremedisin, kirurgi, anestesi, og støttefunksjoner i form av røntgen og laboratorietjenester, ofte også en føde- og barselavdeling. Lokale sykehus bør også ha mulighet til å videreutvikle særlige og spesialiserte fagmiljø som de har gode tradisjoner for. Tilgang til kvalifisert arbeidskraft har vært trukket fram som et problemområde for mindre sykehus. Det må gjennomføres rekrutteringsprosjekter for fagfolk på forskjellige nivåer. Det overordnede ansvaret for rekruttering og stimuleringsordninger ligger hos staten. Kirurger og kirurgutdanning har særlige utfordring. Også her må man i større grad tenke differensiering. Rollen som «distriktskirurg» må ivaretas. Det må gis anledning til en karrierevei både i denne rollen og etter hvert mot mer spesialiserte avdelinger. Den eksisterende legespesialiststrukturen gjør vaktberedskapen personellintensiv og medvirker til at det ved flere mindre sykehus er vanskelig å rekruttere tilstrekkelig antall leger. Utdanningen må tilpasses reelle behov i helsetjenesten. Det innebærer at kompetanse må rettes inn mot behov både ved lokalsykehus og større sykehus med lokalsykehusfunksjoner. Utdanningskravene i generell indremedisin må gjennomgås for å innrette denne hovedspesialiteten slik at indremedisinernes vakt- og akuttmedisinske kompetanse styrkes. Teknologien vil gi oss større muligheter til nye behandlingskjeder også for mange alvorlige tilstander. Det ligger store uutnyttede muligheter for desentralisering av diagnostikk og behandling i den teknologiske utviklingen. Målet er en sammenhengende kjede fra primærhelsetjenesten opp til høyspesialiserte tjenester på nasjonalt nivå. De prehospitale tjenestene må inn i denne kjeden. Noen spesialiserte tjenester må finansieres og drives på nasjonalt nivå (eks transplantasjonskirurgi), mens andre typer behandling kan skje regionalt. Finansieringssystem og behandlingssystem må i større grad tilpasses sykdomspanorama. Fordeling av funksjoner mellom sykehus må behandles av Stortinget gjennom nasjonal sykehusplan.. NY ORGANISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Utvalget vil endre dagens sykehusorganisering og foreslår å fjerne det regionale nivået og gå bort fra foretaksmodellen. Det er to politiske nivå som i stedet må styrkes for å sikre politisk styring og

9 demokratisk forankring av sykehuspolitikken: 1) Stortinget, som skal få tilbake makten over den nasjonale sykehuspolitikken. ) Fylkestingene, som skal bestemme regionalt/lokalt. Også kommunene må inkluderes bedre enn i dagens system. Modellen synliggjøres i to forslag/modeller, der forskjellen er statlig eller regionalt eierskap. En ny organisering av spesialisthelsetjenesten fordrer også ny tenking angående finansiering av tilbudet. Innføring av foretaksorganisering hadde sammenheng med innføring av bestiller - utfører modell og aktivitetsbasert finansiering i helsetjenesten. Uavhengig av modell må det vurderes om Helsedepartementet må opprette regionale utvalg for landsomfattende tjenester og evt. regionale tilbud med representanter utgått fra de lokale helseforetaksstyrene. Landsomfattende tjenester og regionale funksjoner må forankres i nasjonal sykehusplan. Utvalget har kommet til at det i sin anbefaling til programkomiteen vil legge fram to alternativ til dagens foretaksmodell slik at partiet kan få mulighet til en bred diskusjon om framtidig organisering av sykehus..1 Desentralisering til RS og sterkere politisk styring lokalt og nasjonalt En modell innebærer fremdeles statlig eierskap, men at man går vekk fra den regionale foretaksmodellen ved at de regionale helseforetakene oppløses. Ansvaret for driften av sykehusene desentraliseres til dagens 1 helseforetak. Utvalget foreslår at man går vekk fra benevnelsen foretaksstyrer, og i stedet kaller styrene for regionale sykehusstyrer (RS). Disse RS skal styres av overordnede prioriteringer fra Stortingets side nedfelt i den nasjonale sykehusplanen og drives lokalt. Styrene i RS skal bestå av et flertall medlemmer valgt av og blant fylkestingenes medlemmer og et mindretall oppnevnt av regjeringen, i tillegg til de ansattes representanter. Senterpartiet var i mot statliggjøring av sykehusene. I denne modellen foreslår utvalget at man beholder statlig eierskap, men demokratiserer og desentraliserer styringen og tar den lokale sykehusdriften tilbake til folkevalgte organ. De fire regionale helseforetakene beslutningsmyndighet må i en slik modell delvis desentraliseres til RS og dels ivaretas av regjeringen gjennom en egen avdeling i Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om helseforetak må endres slik at beslutninger dels blir delegert til RS og dels blir en del av den sentrale forvaltningen. Spørsmål som angår drift og utvikling av sykehustilbudet må desentraliseres, mens overordnede prioriteringer vedtatt i nasjonal sykehusplan må ivaretas av regjeringen ved Helsedepartementet. Om et RS-område ikke følger fylkesgrensene, må styrerepresentanter bli valgt fra begge fylker. Eventuelt må det gjøres endringer i RS-området tilpasset fylkesgrensene.. Regionalisering av ansvaret for spesialisthelsetjenesten En annen modell er forankret i eksisterende stortingsvalgsprogram for Senterpartiet som angir at sykehusene må overføres til regionalt folkevalgt eierskap.

10 Utvalget kan se for seg en modell der ansvaret og eierskapet for sykehusdriften desentraliseres til 1 regionale nivå. Eierskapet legges til dagens fylkesting, eventuelt samarbeidende fylkesting. Styrerepresentanter velges av og blant fylkestingets medlemmer. Fylkesting eller samarbeidende fylkesting utgjør representantskapet. Utvalget mener vi også må kunne prøve ut en modell for direkte valg til det regionale helsestyret før vi vurderer dette som en nasjonal ordning. Utvalget tar utgangspunkt i dagens regionmodell. Vi mener at noen av dagens 1 fylker kan være for små til å ha ansvar og eierskap for sykehusdrift. En modell der man legger ansvar for sykehusdrift tilbake til regionalt folkevalgt nivå, krever at nærliggende fylker samarbeider om ansvaret. En regional helsemodell må bygges opp etter samme prinsipp som pkt. 1 mht. representasjon av folkevalgte i det regionale sykehusnivået, stedlig ledelse, finansering, og være innordnet statlig styring blant annet gjennom stortingets vedtak i nasjonal sykehusplan og nasjonal helse og omsorgsplan.. FINANSIERING Både New Zealand og Skottland har reversert foretaksorganiseringen fordi den ikke virket etter hensikten. Skottland gikk i 00 tilbake til en drifts- og finansieringsmodell hvor alle aktører opererer på grunnlag av de budsjetter de får tildelt fra overordnet myndighet. Det skotske helsevesen baseres på samarbeid, ikke konkurranse. De evalueringer som er gjort i Norge av foretaksmodellen den såkalte Agenda- og Muusmann-rapporten, var kritiske til å etablere liksommarkeder i offentlig sektor, til organisering etter bestiller- /utførermodell og til økt privatisering. Den etterlyste mer politisk styring. Evalueringen endte opp med å anbefale at hele bestiller- /utførermodellen avvikles. Sintefs rapport om finansiering av spesialisthelsetjenesten i ulike land, Sintef A11, sammenligner flere land med den norske modellen. Norge har hatt aktivitetsbasert finansiering av sørge for-nivået helt tilbake til innføring av innsatsstyrt finansiering i 1. Da Hagenutvalget (NOU 00:1) vurderte finansieringsmodeller for de regionale helseforetakene anbefalte et stort flertall å gå over til en ordning med rammebudsjettering av RHF-ene, uten at dette skjedde. Sintef peker i sin rapport på motsetningen mellom dagens finansieringssystem som gir incentivet til (og i sin tid begrunnet med) økt aktivitet, og de klare politiske signalene som finnes om begrensninger i aktivitetsveksten, og som har vært gjeldende siden 00. I Norge har andelen ISF de siste årene ligget på 0 prosent. I forbindelse med samhandlinsgreformen ble det vedtatt å redusere andelen ISF til 0 prosent, men dette er ikke gjennomført ennå. I følge Sintef-rapporten vil aktivitetsbasert finansiering generelt stimulere til aktivitetsøkning og kostnadseffektivitet, men gir svakere kontroll over kostnadsutviklingen. Rammefinansiering gir på den annen side isolert sett god kostnadskontroll. Fordi aktivitetsbasert finansiering stimulerer til kostnadsreduksjoner, kan dette også gi uønskede effekter i form av pasientseleksjon, lavere kvalitet knyttet til kostnadsreduserende tiltak som redusert tjenestenivå og for tidlig utskriving m.m. DRGfinansiering kan også stimulere til å øke inntekten gjennom endret registreringspraksis mot grupper som gir høyere refusjon, f. eks. i form av økt registrering av bi-diagnoser.

11 Erfaringene med innføring av aktivitetsbasert finansiering (DRG) i de nordiske landene, spesielt i Norge og Sverige, var i tråd med forventningene; aktiviteten og produktiviteten økte. Men samtidig økte også kostnadene med underskudd i driften som resultat. Utvalget frykter at man med aktivitetssbasert finansiering av sykehus får for sterkt fokus på inntjening. Mange rapporterer om at dette blir styrende helt ned på avdelingsnivå i helsetjenesten, og kan føre til uheldig praksis og feilprioriteringer. Utvalget mener at effektivitet i en rammefinansiert modell kan sikres gjennom styringskrav slik som ventelistetid, behandlingskapasitet osv. Utvalget foreslår at man i Norge innfører full rammefinansiering av sykehussektoren. Da foretaksreformen ble innført, ble det samtidig innført forretningsregnskap som blandet drift og investeringer. De kommunale/ fylkeskommunale regnskapssystemer skiller mellom hva som brukes til investeringer og hva som brukes til drift. Alternativet til dagens forretningssystem er å gjeninnføre kommunenes og fylkeskommunens budsjett- og regnskapssystem, og bevilge kapital til investeringene over de årlige budsjetter. Når det foreslås endringer i eierskap og drift er det naturlig å vurdere om sykehusene fortsatt skal være underlagt regnskapsloven.. Sykehusapotek, psykiatri, rus og IKT Når det gjelder organiseringen av apotektjenester og ITK-området er det etter utvalgets mening andre hensyn å ta. For sykehusapotekene må det sørges for en effektiv og samordnet styring nasjonalt. Sykehusapotekene har et ansvar som går utover å serve sykehusene. Utvalget foreslår derfor at sykehusapotekene beholder strukturen som ligger til grunn i dag, og forblir statlig eid. Utvalget har samme oppfatningen overfor IKT-området. Det som må ligge til grunn for en solid IKTtjeneste er en aktiv samordning, en ivaretakelse av helheten med systemer som snakker sammen, og en overordnet politisk styring. Etter det siste års erfaringer ved OUS mener utvalget det er tydelig at en sentral styring er det viktigste. Utvalget foreslår derfor at IKT-området fortsatt skal ligge under statlig styre. Utvalget har også gjort noen overordnede refleksjoner rundt rus- og psykiatriorganiseringen. Dette området vil etter utvalgets mening oppleve positive effekter ved de tidligere foreslåtte endringene i spesialisthelsetjenesten. Dette er tjenester som er avhengig av en god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helsetjenesten. I dag er den største utfordringen å styrke kommunenes ressurser og kompetanse. Utvalget legger derfor samhandlingsreformen og dagens ansvarsfordeling til grunn og mener at rus- og psykiatriområdet bør ha et delt ansvar mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Marit Arnstad (leder), Jon Øyvind Odland, Kjersti Toppe, Andreas Kjær, Bente Holm Sælid, Cathrine Amundsen (sekretær) og Lars Vangen (sekretær)

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Sykehuspolitikk og samhandling Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Mål for helsepolitikken En sentral målsetting i utformingen av den statlige helsepolitikken er å sikre hele befolkningen,

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Mandat for idefasen struktur og lokalisering

Mandat for idefasen struktur og lokalisering Mandat for AG6 Prehospitale tjenester Mandat for idefasen struktur og lokalisering Bakgrunn Sykehusbygg er bedt om å bistå Helgelandssykehuset HF i gjennomføringen av Idefase for Helgelandssykehuset. Første

Detaljer

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem

Detaljer

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandling; er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14 Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten Jon Magnussen IIIC Høst 14 Viktige reformer siste 20 år Innsatsstyrt finansiering 1997 Fritt sykehusvalg - 2001 Fastlegereformen 2001 Helseforetaksreformen

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE SK 8/15 OPPGEFORDELING MELLOM FORLTNINGSNIÅENE NR Forslagsstiller Linje Type endring Endringsforslag Innstilling Merknad 1 Oslo 88-89 Flytte setning til R linje 86 «( ) Dette er senere gjennomført. Senterpartiet

Detaljer

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt 1 Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Detaljer

Sykehuset Telemark Utviklingsplan 2014-2016 - Vurdering av kompetanse jf. helseforetaksloven 30

Sykehuset Telemark Utviklingsplan 2014-2016 - Vurdering av kompetanse jf. helseforetaksloven 30 NOTAT Til: Sykehuset i Telemark HF Fra: Wikborg Rein Dato: 7. april 2014 Ansvarlig partner: Ola Haugen Sykehuset Telemark Utviklingsplan 2014-2016 - Vurdering av kompetanse jf. helseforetaksloven 30 1

Detaljer

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren Vestregionen 18. Juni 2009 Bente Holm Mejdell Erik Omland Grunnmuren Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene 1 Omstilling er nødvendig Et økende gap mellom behov og finansiering

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE

UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE Arkivsaksnr.: 13/646 Arkiv: H21 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 07.05.2013 21/13 Eldrerådet 06.05.2013 58/13

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Akuttutvalgets rapport Arkivsak.: 14/54636 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringsuttalelse

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438 HØRING-UTVIKLINGSPLAN 2025 - HELGELANDSSYKEHUSET Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune vil berømme Helgelandssykehuset

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning... 13 1.1 Den komplekse helsetjenesten... 13 1.2 Det samfunnsøkonomiske perspektivet... 16 1.3 Det bedriftsøkonomiske perspektivet... 17 1.4 Oppsummering... 19 2 Fra forvaltningsorgan

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 3. juni 2014. Styret tar vedtatt utviklingsplan 2014-2016 for Sykehuset Telemark HF til orientering.

Styret Helse Sør-Øst RHF 3. juni 2014. Styret tar vedtatt utviklingsplan 2014-2016 for Sykehuset Telemark HF til orientering. Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 3. juni 2014 SAK NR 035-2014 UTVIKLINGSPLAN 2014-2016 FOR SYKEHUSET TELEMARK HF Forslag til vedtak: Styret tar vedtatt utviklingsplan 2014-2016

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30. Utvalg:

Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30. Utvalg: Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Spenningsfeltet mellom politikk og styring

Spenningsfeltet mellom politikk og styring Spenningsfeltet mellom politikk og styring 16. september 2004 Siri Hatlen Styreleder Helse Øst RHF Reformens begrunnelse Mer helse for pengene med pasienten i fokus Regionalt perspektiv - bedre ressursutnyttelse

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Sykehusbyggkonferansen Trondheim 9. november 2015 Utfordringer Legge til rette

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Forutsetning og rammer

Forutsetning og rammer Prosjekter Forutsetning og rammer Oppdragsdokument 2013 Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med

Detaljer

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Jan Erik Askildsen Institutt for økonomi og Program for

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FA-H10, TI-&13 14/1052 15/595 Britt Blaunfeldt Petersen 21.01.2015 Utviklingsplan 2025 Helgelandssykehuset HF -

Detaljer

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 HVA SKJER MED SYKEHUSENE NÅ? ANTALL HELSEFORETAK REDUSERT FRA 47 i 2002 TIL 19 I DAG HELSEFORETAKENE

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 Tanker rundt samhandlingsreformen Samhandlingsreformen-hva er status? Skal bidra til å sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre

Detaljer

Innledning. Overordnede mål for sykehuspolitikken

Innledning. Overordnede mål for sykehuspolitikken 3 Forsvar fellesskapets sykehus! Felles plattform mellom LO og Arbeiderpartiet om sykehuspolitikk Vedtatt i Sarnarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet 15.4.2013. Innledning Høsten 2013 er det stortingsvalg.

Detaljer

Sakspapirene ble ettersendt.

Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 11 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2008 200800588-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 111-2008

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Helseforetak bedrift eller forvaltning?

Helseforetak bedrift eller forvaltning? Helse som vare Vareproduksjon er basert på inntjening og lønnsomhetsbetraktninger Fordeling av velferdsgoder kan aldri bli lønnsomt Forvaltning er noe annet enn forretning Samfunnsansvar og ivaretakelse

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Se liste Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Invitasjon til arbeidsmøte Vi viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der Helse- og omsorgsdepartementet varsler at resultatevaluering av sykehusreformen

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkiv: 031 Arkivsaksnr.: 11/5284-1 Dato: *

Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkiv: 031 Arkivsaksnr.: 11/5284-1 Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkiv: 031 Arkivsaksnr.: 11/5284-1 Dato: * VESTRE VIKEN KOMMUNEHELSESAMARBEIDE - STRATEGIPROSESS I VESTRE VIKEN HELSEFORETAK INNSTILLING TIL: Administrasjonens

Detaljer

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Flekkefjord 30. januar 2013 Jan-Roger Olsen, adm. dir. Per Engstrand, fagdirektør Bernhard Nilsen, samhandlingssjef Agenda Hva har SSHF fått

Detaljer

ALVORLIGE SPISEFORSTYRRELSER I HELSE NORD.

ALVORLIGE SPISEFORSTYRRELSER I HELSE NORD. Saksbehandler: Beathe Reiert Nilsen, tlf.75 51 29 15 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 5.2.2004 200300694-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 06-2004

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen Vestre Viken HF 3004 DRAMMEN Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/99 EBG.. 31 02 30 30 H10 10.05.2013 Høring - Utviklingsplan for Vestre Viken helseforetak

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

Helse Sør-Øst fokus og viktigste oppgaver Spesialisthelsetjenesten fremover

Helse Sør-Øst fokus og viktigste oppgaver Spesialisthelsetjenesten fremover Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Fremtidens helsetjenester nærhet og helhet

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: H10 Arkivsaksnr.: 10/1041

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: H10 Arkivsaksnr.: 10/1041 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: H10 Arkivsaksnr.: 10/1041 HØRINGSSVAR FRA HERØY KOMMUNE - BEHANDLINGSTILBUD TIL ALVORLIG SKADDE PASIENTER - REGIONALT TRAUMESYSTEM FOR HELSE

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 80/14 02.10.2014. Høring om Idéfase - Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 80/14 02.10.2014. Høring om Idéfase - Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Nesset kommune Arkiv: H10 Arkivsaksnr: 2014/949-2 Saksbehandler: Liv Fleischer Husby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 80/14 02.10.2014 Høring om Idéfase - Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Innspill fra Fagforbundet til premissene for evaluering av sykehusreformen

Innspill fra Fagforbundet til premissene for evaluering av sykehusreformen Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 05/02016-002 H11 &34 29.03.2005 Unni Hagen / tlf. 23 06 45 20 Innspill fra Fagforbundet til premissene

Detaljer

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringsplattformen setter målene og Regjeringen har en visjon En bedre og tryggere

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV

SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV 3 hovedutfordringer 1. Overordnet samarbeid Slagkraftig SU, med delegert beslutningsmyndighet? Færre deltakere representativt?

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Helse og omsorgskomiteen 5. februar 2015 medisinsk - faglig rådgiver Ottar T. Christiansen Akuttutvalgets delrapport 5 utfordringer

Detaljer

Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste

Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste Dagny Sjaatil Kongsvinger, 05.11.2010 Prosjektopplysninger Prosjektnavn Oppdragsgiver/Prosjekteier (navn og enhet) Prosjektleder deltaker NTP (navn og

Detaljer

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv

Detaljer

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører 2015-2018 Innhold 1. BAKGRUNN...2 2. OVERORDNA FØRINGER OG FORUTSETNINGER...2 3 STATUS...3 4. PRINSIPPER...5 5. OPPSUMMERING...8

Detaljer

Styresak 104-2013/4 Strategi i Helse Nord, revisjon innspill fra høringsrunden, oppsummering

Styresak 104-2013/4 Strategi i Helse Nord, revisjon innspill fra høringsrunden, oppsummering Møtedato: 25. september 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Fanghol, 75 51 29 00 Bodø, 13.9.2013 Styresak 104-2013/4 Strategi i Helse Nord, revisjon innspill fra høringsrunden, oppsummering 1. Bakgrunn/sammendrag

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi?

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi? Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi? Dialogmøte Kommunene og helseforetaket i Møre og Romsdal Ålesund 4. november 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Bergen kommune og samhandlingsreformen Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Fra visjon til virkelighet en retningsreform 2008: Visjon 1. januar 2012: Oppstart (første skritt) Hovedtrekk i reformen Økt

Detaljer