UTVALGETS OPPGAVE 2 1. INNLEDNING 3 2. SAMHANDLINGSREFORMEN 3 3. HELSEFORETAKSMODELLEN - HISTORIKK OG EVALUERING 4 4. UTFORDRINGER VED DAGENS SYSTEM 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTVALGETS OPPGAVE 2 1. INNLEDNING 3 2. SAMHANDLINGSREFORMEN 3 3. HELSEFORETAKSMODELLEN - HISTORIKK OG EVALUERING 4 4. UTFORDRINGER VED DAGENS SYSTEM 5"

Transkript

1 UTVALGETS OPPGAVE 1. INNLEDNING. SAMHANDLINGSREFORMEN. HELSEFORETAKSMODELLEN - HISTORIKK OG EVALUERING. UTFORDRINGER VED DAGENS SYSTEM. BEHOV FOR HELHET EN NASJONAL SYKEHUSPLAN. SYKEHUSSTRUKTUR HVA ER ET LOKALSYKEHUS?. NY ORGANISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN.1 DESENTRALISERING TIL RS OG STERKERE POLITISK STYRING LOKALT OG NASJONALT. REGIONALISERING AV ANSVARET FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN. FINANSIERING. SYKEHUSAPOTEK, PSYKIATRI, RUS OG IKT 1

2 UTVALGETS OPPGAVE Senterpartiets utvalg for å vurdere sykehusstruktur og alternativ til dagens foretaksmodell ble nedsatt av Senterpartiets sentralstyre i juni 0. Utvalget fikk følgende mandat: 1. Utvalget skal utarbeide et alternativ til dagens foretaksmodell som legger til rette for bedre politisk styring med utviklingen av sykehustilbudet.. Utvalget skal også drøfte hvordan vi kan videreutvikle kvalitativt gode helsetjenester i hele landet, herunder framtidens lokalsykehus og hvordan samarbeidet mellom små og store sykehus kan videreutvikles.. Utvalget skal sluttføre arbeidet innen 1. september 01. Utvalget har bestått av følgende personer: Marit Arnstad (leder), Jon Øyvind Odland, Kjersti Toppe, Andreas Kjær og Bente Holm Sælid. Cathrine Amundsen og Lars Vangen har fungert som utvalgets sekretær. Utvalget har hatt fem møter. Utvalget skal komme med innspill til partiets programkomité om framtidens sykehusstruktur og sykehustilbud. Avgrensing av mandat Utvalget drøftet på sitt første møte forståelsen av det gitte mandatet og foretok noen avgrensninger. Utvalget legger den vedtatte samhandlingsreformen til grunn for sitt arbeid. Utvalget legger også til grunn de strukturelle og organisasjonsmessige endringer som allerede er gjennomført. Viktig informasjon til lokallaget Parallelt med høringen på utkastet til partiprogram kjøres det høring på sykehusutvalgets rapport. Programkomiteen har valgt å avvente høringssvarene fra denne høringen før de bestemmer hva som skal stå i deres forslag til endelig partiprogram. I tillegg til denne rapporten finnes det et sett med spørsmål som vi ønsker at lokallagene svarer på. Spørsmålene finner dere på og kan besvares samtidig som man svarer på programkomiteens høringsspørsmål. Fristen for å svare på spørsmålene er 1. desember.

3 INNLEDNING Sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak er et ansvar for alle sektorer i samfunnet. Helsemessige konsekvenser av tiltak skal utredes minst like godt som de økonomiske. Den nye folkehelseloven bygger på gode erfaringer med offentlig samfunnsrettet helsearbeid gjennom hele det moderne Norges historie. Samfunnsmedisin er tuftet på tradisjoner tilbake til sunnhetsloven i 10 hvor det ble opprettet sunnhetskommisjoner som skulle ha sin oppmerksomhet henvendt på stedets sunnhetstilstand og hva derpå kan ha innflytelse. Ut over den enkeltes eget ansvar er det i hovedsak et offentlig ansvar å fremme god helse og å forebygge sykdom. Alle skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted og personlig økonomi. Målet er flest mulig gode leveår for alle og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Kommunenes helse- og omsorgstjenester er fundamentet i helsetjenesten. Primærhelsetjenesten skal gi individuelt tilbud til alle innbyggere fra vogge til grav, uansett alder, kjønn, sykdomsårsak eller sosial status. Helsestasjoner, skolehelsehelsetjeneste, smittevern, vaksinasjon, fastlege, legevakt og eldreomsorg er alle deler av den helsetjenesten kommunene skal gi sine innbyggere. Dette gjelder også f.eks. familiesenter, rus/psykiatri, overgrepsmottak, helsetjeneste for innvandrere og flyktninger, rehabilitering og kreftsykepleie. En vesentlig del av alle helse- og omsorgstjenester gjennomføres derfor i kommunene. Denne trenden forsterkes med samhandlingsreformen som vil gi økt og mer krevende pasientbehandling i kommunene. Spesialisthelsetjenesten styres i dag gjennom fire regionale helseforetak (RHF) og 0 sykehusforetak (HF). Spesialisthelsetjenesten i Norge er preget av en desentralisert struktur med noen få store sykehus og en rekke mindre sykehus. Graden av spesialisering, mer «organspesifikk» organisering, seksjonering og en økning i poliklinisk behandling med et redusert antall liggedøgn er tydelig på de fleste sykehus. Spesialisthelsetjenesten fungerer etter en bestiller- og utførermodell. Bestillingen skjer fra staten via regionale helseforetak til datterforetakene (HF) og private institusjoner. Primærhelsetjenesten finansieres i all hovedsak gjennom rammeoverføringene til kommunene, mens spesialisthelsetjenesten finansieres gjennom en kombinasjon av rammeoverføring (0 %) og innsatsstyrt finansiering (0 %) til de regionale helseforetakene. Behandlinger plasseres i en Diagnose Relatert Gruppe (DRG) som angir bestemt pris for behandling.. SAMHANDLINGSREFORMEN Utvalget legger til grunn for sitt arbeid den samhandlingsreformen som nå er vedtatt. Denne gir mulighet for en grunnleggende helsetjeneste basert på forebygging og helse og omsorgstilbud nærmest mulig der folk bor. Samhandlingsreformen vil kreve en styrket kommunehelsetjeneste både kunnskapsmessig og kapasitetsmessig. Dette vil være en stor utfordring for kommunene i årene framover. Utvalget vil understreke at finansieringen av denne reformen vil være avgjørende for å bygge opp det nødvendige tilbudet. Utvalget ser ikke på de lokalmedisinske eller distriktsmedisinske sentra som noen erstatning for dagens lokalsykehus. Lokalmedisinske sentre er en del av kommunehelsetjenesten og skal være en samarbeidsarena for dagtilbud og polikliniske tjenester knyttet til spesialisthelsetjenesten.

4 Lokalmedisinske sentre kan også inneha døgnplasser i kommunal regi til behandling før, etter eller i stedet for sykehusopphold i tilfeller der dette fører til like god eller bedre behandling. Lokalsykehus skal være en fullverdig del av spesialisthelsetjenesten og skal tilby kirurgisk og indremedisinsk behandling og beredskap på døgnbasis. Utvalget mener noen viktige tiltak for å følge opp samhandlingsreformen vil være: Utvidelse av forebyggende helsetjenester, bedre utdanning tilpasset kommunehelsetjenestens behov, rekruttering av helsepersonell, økt antall fastleger og en styrking av deres rolle, en styrket legevaktsordning og en bedre oversikt over lokale helseutfordringer. Samhandlingsreformen bør utløse en helhetlig styring fra fastlegenivå opp til spesialistnivå. De regionale helseforetakene har stor innflytelse på utforming av regelverk, forskning, utdanning og finansiering. Kommunale helse- og omsorgstjenester har til nå hatt mindre direkte innflytelse på prioriteringer. Statlige helsekroner fordeles ulikt, og bevilgninger ledsages ofte med krav som harmonerer dårlig med primærhelsetjenestens egenart. Samhandlingen må utvikles og forbedres.. Helseforetaksmodellen - Historikk og evaluering Helseforetaksreformen ble drevet fram av en tro på at nye løsninger hvor politisk styring, eierskap og administrativ drift ble skilt, skulle føre til en bedre styring med helsetilbudet. Ønsket om større og såkalt profesjonaliserte enheter og troen på en bedre utnyttelse av ressursene på tvers av fylkene, bidro til at fylkene ble fratatt ansvaret for drift av sykehusene. Fem regionale helseforetak ble opprettet da staten ble eier av sykehusene. Deres oppgaver ble nedfelt i en egen lov om helseforetak. Loven definerte styringsformen med egne styrer og med hvert sykehus som selvstendig rettssubjekt i form av helseforetak. (HF) Målet med reformen var å skape en styringsmodell hvor man politisk kun klargjorde overordnet styring, mens de faglige og driftsmessige oppgavene skulle løses av de regionale helseforetakene. Helsedepartementet er både eier og generalforsamling for de regionale foretakene. Staten styrer helseforetakene etter tre linjer: - Gjennom det årlige oppdragsdokumentet som beskriver de oppgaver man forventer utført gjennom året og som setter resultatmål. - Gjennom sammensetning av styrer og krav til økonomistyring og organisasjon. Denne type styring skjer gjennom foretaksmøte. - Gjennom vedtak truffet med hjemmel i lov eller forskrift. Dette kan typisk være faglige retningslinjer eller endringer i helsetilbudet, slik som nedlegging av akuttfunksjoner, fødetilbud eller spesialisttilbud. Vesentlige endringer av tilbudet eller endringer som vil ha samfunnsmessige konsekvenser, som eksempelvis nedlegging av akuttfunksjoner og fødetilbud, skal avgjøres på foretaksmøte. Det vil i prinsippet si av regjeringen og ikke av foretakene selv. Helse- og omsorgsministeren er konstitusjonelt ansvarlig for de regionale helseforetakene overfor Stortinget som fastsetter rammene for styring via nasjonal helse- og omsorgsplan, lov og bevilgning. Dette er en generell styring på armlengdes avstand.

5 De regionale helseforetakene er autonome enheter med selvstendige ansvarsområder som dekker både driften av spesialisthelsetjenesten i sin region, organisering og planlegging av tilbudet, og dessuten forskning og kontakt med pasienter og pårørende. De regionale helseforetakene utøver eierrollen i forhold til de lokale HF. I løpet av reformens første ti år har de regionale helseforetakene gjennomført betydelige strukturelle endringer i tilbudet av spesialisthelsetjenester i regionene, bla ved at sykehustilbud er omorganisert, sentralisert eller nedlagt. Funksjonsfordeling mellom sykehus er endret og det har vært driftsmessige sentraliseringer innen sektoren. Styrene i de regionale helseforetakene har et selvstendig ansvar for drift og økonomisk styring. I tillegg til eieroppnevnte representanter har de ansatte representanter i styrene. Et flertall av de eiervalgte representantene skal ha en politisk eller folkevalgt bakgrunn. De evalueringer som er blitt gjort av helseforetaksreformen peker blant annet på at det politiske engasjementet som utvises fra Stortinget side er langt større enn det helseforetaksmodellen legger opp til. På den annen side framgår det av evalueringene at de regionale helseforetakene har stor autoritet og innflytelse over de lokale helseforetakene. Det er et klart over- og underordningsforhold. Disse funnene er ikke overraskende. Alle partier anser helse og sykehus som er vesentlig politisk område og der behov for debatt og innflytelse er stort. I så måte gjenspeiler evalueringene det misforhold mange oppfatter mellom beslutningsmyndighet og politisk ansvar i styringen av helseforetakene. Vanskelige beslutninger mangler demokratisk legitimitet samtidig som det skapes mye uro omkring enkeltbeslutninger. Denne uroen svekker igjen tilliten til de regionale helseforetakene, til Helse- og omsorgsdepartementet og til helsepolitikken generelt. (evalueringer; Rogalandsforskning, NIBR og Nordlandsforskning (00), Agenda og Muusmann (00)). UTFORDRINGER VED DAGENS SYSTEM Det er utfordrende og uheldig å skille politikk og administrasjon i en sektor der svært mange tema innebærer viktige politiske prioriteringer. Nær sagt ikke noe annet område oppfattes som så viktig politisk som helseområdet. Å styre sykehussektoren på samme måte som andre statsforetak er derfor vanskelig. Det skapes en politisk prosess utenfor politikken, hvor enkeltavgjørelser og politiske signaler fra helse- og omsorgsministeren blir tolket av de regionale foretakenes styrer. De regionale foretakene blir dessuten en arena for en utmattende regional ressurskamp framfor en arena for helhet. Både Helsedepartement og regionale helseforetak blir opptatt av å ikke sitte med svarteper i vanskelige saker. I tillegg er ikke Nasjonal helse- og omsorgsplan operativ nok til å kunne sikre politisk styring og legge rammene for virksomheten knyttet til spesialisthelsetjenesten. Dette viser behovet for en nasjonal sykehusplan. Behovet for å forankre helsepolitikken og sykehuspolitikken i Stortinget, tydeliggjøre Regjeringens ansvar og å styrke den lokale politiske innflytelsen er vesentlig for å skape åpenhet, debatt, aksept, og forankring av de avgjørelser som tas.

6 Etter år må det konkluderes med at helseforetaksreformen ikke har innfridd de forventninger man hadde. - Det er skapt usikkerhet om sykehusstrukturen og eksistensen til lokalsykehusene. Uroen rundt enkelte av beslutningene om sykehusstruktur og prioriteringer innen helseforetakene har skapt uforutsigbarhet og svekket tilliten både til de regionale helseforetakene og til staten som eier. - Vedtak i de regionale helseforetakene har medført ressurskamp og svarteperspill innad i helseregionene. - Helseforetakene oppleves som lite demokratisk forankret. Både lokalt og nasjonalt mangler en bred debatt om, og deltakelse i, de prioriteringer som gjøres innen helsesektoren. - Både drift av spesialisthelsetjenesten og forskning og utdanning i helsesektoren er i for liten grad underlagt folkevalgt styring.. BEHOV FOR HELHET EN NASJONAL SYKEHUSPLAN Noe av kritikken mot dagens organisering innen sykehussektoren bunner i mangel på demokratisk forankring og overordnet styring og ansvar. Samhandlingsreformen vil sette sterkere krav til å se helheten i helsetjenestene og evne til å se sammenhengen mellom det forebyggende helsearbeidet, primærhelsetjenesten og sykehusenes virksomhet. Sykehusutbygging, funksjonsfordeling mellom sykehus og drift av sykehus bør skje etter en helhetlig plan der nasjonale myndigheter gir klare retningslinjer for hvilke oppgaver ulike grupper av sykehus skal ha. Debatten om sykehusstruktur og prioriteringer av behandlingstilbud må skje i det åpne politiske rom. Alle argumenter og fakta må fram slik at allmennheten og lokale og regionale myndigheter får innsikt, kan ta stilling til og medvirke i prosessen. Dagens Nasjonal helse- og omsorgsplan har vist seg og ikke å være tilstrekkelig for å sikre politisk styring av sykehustilbudet Stortinget bør derfor få seg forelagt en Nasjonal sykehusplan som bør rullere hvert fjerde år etter modell av Nasjonal transportplan. Sykehusplanen må gi politiske føringer for kvalitet, rekruttering og utdanning, prioriteringer, funksjonsfordeling, lokalisering og organisering av helsetilbudet. En slik sykehusplan må sees i sammenheng med den nasjonale helse- og omsorgsplanen og bør ha sin parallell i en folkehelseplan. Når Stortinget vedtar en slik plan må det ha vært etter en grundig faglig og politisk behandling og med en bred høringsprosess regionalt og lokalt, som involverer folkevalgte organ i kommuner og fylker. Sykehusplanen skal legge rammene for sykehustilbudet og avklare ansvarsforhold mellom tjenester og forvaltningsnivåer. Planen skal avklare sykehusstruktur, skissere geografisk beliggenhet og redegjøre for nasjonale, regionale og lokale funksjoner ved de enkelte sykehus. Sykehusplanen må tydeliggjøre oppgavefordelingen mellom de ulike nivå i helsetjenesten. Sykehusplanen må omhandle hvordan man ser for seg de økonomiske virkemidlene, styringsdata, og behandlingsforløp i en sammenheng. Planen skal gi en oversikt over økonomiske virkemidler, organisering og investeringsbehov i sektoren.

7 Gjennom sykehusplanen skal det stilles krav til god kvalitet og riktig kompetanse på alle nivå i helsetjenesten, hvordan man sikrer tilstrekkelig kvalifisert personell, nye tekniske løsninger og behandlingsmetoder, en samordnet behandling av pasienter og økt forskning innen både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. I dag preges samarbeidet mellom sykehusene til en viss grad av ressurskamp, konkurranse og rivalisering. Det er viktig at fremtidig organisering av sykehusene bygger på samarbeid og legger til grunn en større enighet om arbeidsdeling mellom sykehusene. Nå har mye av sykehuskampene handlet om stadige strategiplaner angående sentralisering og nedlegging av tilbud. Sykehusene må oppleve større forutsigbarhet for funksjoner og arbeidsplasser, og slik få rette fokus på fagutvikling og økt samarbeid på sykehus og mellom sykehus. Felles fagmiljøer, rotasjonsordninger og hospiteringsordninger, felles utdanningsprogrammer og felles bakvaktordninger er eksempler på tiltak som øker det faglige samarbeidet og bidrar til å styrke kvalitet- og pasientsikkerheten. Samarbeid mellom store og små sykehus dreier seg også om helhetlig tenking rundt utdanning av legespesialister og videre- og etterutdanning av personell med spesialfunksjoner, slik som sykepleiere, jordmødre, laboratoriepersonale og teknisk personale. Ved å oppgradere status for allsidig kirurgutdanning ved små sykehus skaffer man også personale med kompetanse til å delta i vaktordninger innen akuttfunksjon. Forslag fra mindretallet (Toppe og Odland): Selv de minste lokalsykehusene er store og komplekse bedrifter med mange ansatte. Stedlig ledelse med fysisk tilstedeværelse, oversikt og kjennskap til yrkesgruppene og menneskene som arbeider ved institusjonene er avgjørende for en positiv utvikling av det faglige tilbudet til pasientene og kvaliteten på arbeidsplassene for de ansatte. Sammenslåing og sentralisering av ledelsen har ikke vist seg å gi resultater i form av reduserte kostnader eller faglig bedre tilbud. Stedlig ledelse må ha faglig ansvar, økonomisk ansvar og personellansvar. I dag har den såkalte klinikkorganisering ført til at mange sykehus har vært ledet fra avdelinger på et større sykehus et annet sted i foretaket. Slik fjernstyring har vist seg å føre til dårligere ressursutnytting, mye tidsbruk på koordinering, og dårligere arbeidsmiljø og misnøye blant ansatte. Erfaringene fra sykehus med stedlig ledelse viser at det oppleves enklere å forholde seg til en leder som er til stede på sykehuset. Det styrker lojaliteten til egen arbeidsplass, skaper bedre oversikt og bidrar til bedre pasientbehandling, rekruttering, personalpolitikk og økonomistyring. Utvalget (mindretallet) mener det må innføres stedlig ledelse på alle sykehus, og at dette må ligge som en premiss for ny organisering og vedtas i en nasjonal sykehusplan.. SYKEHUSSTRUKTUR HVA ER ET LOKALSYKEHUS? Utvalget erkjenner at enkelte typer behandling er av en slik art at de må utføres ved noen få høyspesialiserte enheter. Dette er likevel ikke noe argument for å sentralisere behandling som kan utføres nær pasientens hjemsted. Vårt utgangspunkt er at man bør desentralisere det man kan og sentralisere det man må. Lokalsykehusbegrepet har ikke vært definert og mange har sett dette som en mulighet til å sentralisere spesialisthelsetjenesten i færre, større enheter. Samtidig sier de fleste politiske partiene at lokalsykehus ikke skal legges ned. Faren for at lokalsykehusene sakte men sikkert blir ribbet for

8 oppgaver, uten at det kalles nedleggelse, er stor. De innsparinger som helseforetakene har vært pålagt har også bidratt til en ressurskamp innad i helseregionene som truer lokalsykehusene. Samtidig ser vi at sjeldne og alvorlige sykdommer krever en høy grad av spesialisering. Det skal settes de samme høye krav til kvalitet ved et lokalsykehus som ved større sykehus. Nærhet og tilgjengelighet er også viktig for befolkningens opplevelse av kvalitet i helsetjenesten. Behovet for å ivareta både nærhet og høyspesialisering, krever en økt grad av differensiering mellom sykehus. Noen sykehus vil utvikles i retning av høyspesialiserte sykehus, andre må ivareta de brede hovedspesialitetene innen kirurgi og indremedisin. Alle må ha basisfunksjoner for å fylle oppgaven som sykehus. En breddekompetanse for å kunne behandle de vanligste sykdommene ved alle sykehus er viktig sett i sammenheng med at to av tre sykehuspasienter i dag behandles på lokalsykehusnivå (ref. Nasjonal helse- og omsorgplan). Etter utvalgets mening skal alle lokalsykehus ha god breddekompetanse og ha følgende funksjoner på døgnkontinuerlig basis; indremedisin, kirurgi, anestesi, og støttefunksjoner i form av røntgen og laboratorietjenester, ofte også en føde- og barselavdeling. Lokale sykehus bør også ha mulighet til å videreutvikle særlige og spesialiserte fagmiljø som de har gode tradisjoner for. Tilgang til kvalifisert arbeidskraft har vært trukket fram som et problemområde for mindre sykehus. Det må gjennomføres rekrutteringsprosjekter for fagfolk på forskjellige nivåer. Det overordnede ansvaret for rekruttering og stimuleringsordninger ligger hos staten. Kirurger og kirurgutdanning har særlige utfordring. Også her må man i større grad tenke differensiering. Rollen som «distriktskirurg» må ivaretas. Det må gis anledning til en karrierevei både i denne rollen og etter hvert mot mer spesialiserte avdelinger. Den eksisterende legespesialiststrukturen gjør vaktberedskapen personellintensiv og medvirker til at det ved flere mindre sykehus er vanskelig å rekruttere tilstrekkelig antall leger. Utdanningen må tilpasses reelle behov i helsetjenesten. Det innebærer at kompetanse må rettes inn mot behov både ved lokalsykehus og større sykehus med lokalsykehusfunksjoner. Utdanningskravene i generell indremedisin må gjennomgås for å innrette denne hovedspesialiteten slik at indremedisinernes vakt- og akuttmedisinske kompetanse styrkes. Teknologien vil gi oss større muligheter til nye behandlingskjeder også for mange alvorlige tilstander. Det ligger store uutnyttede muligheter for desentralisering av diagnostikk og behandling i den teknologiske utviklingen. Målet er en sammenhengende kjede fra primærhelsetjenesten opp til høyspesialiserte tjenester på nasjonalt nivå. De prehospitale tjenestene må inn i denne kjeden. Noen spesialiserte tjenester må finansieres og drives på nasjonalt nivå (eks transplantasjonskirurgi), mens andre typer behandling kan skje regionalt. Finansieringssystem og behandlingssystem må i større grad tilpasses sykdomspanorama. Fordeling av funksjoner mellom sykehus må behandles av Stortinget gjennom nasjonal sykehusplan.. NY ORGANISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Utvalget vil endre dagens sykehusorganisering og foreslår å fjerne det regionale nivået og gå bort fra foretaksmodellen. Det er to politiske nivå som i stedet må styrkes for å sikre politisk styring og

9 demokratisk forankring av sykehuspolitikken: 1) Stortinget, som skal få tilbake makten over den nasjonale sykehuspolitikken. ) Fylkestingene, som skal bestemme regionalt/lokalt. Også kommunene må inkluderes bedre enn i dagens system. Modellen synliggjøres i to forslag/modeller, der forskjellen er statlig eller regionalt eierskap. En ny organisering av spesialisthelsetjenesten fordrer også ny tenking angående finansiering av tilbudet. Innføring av foretaksorganisering hadde sammenheng med innføring av bestiller - utfører modell og aktivitetsbasert finansiering i helsetjenesten. Uavhengig av modell må det vurderes om Helsedepartementet må opprette regionale utvalg for landsomfattende tjenester og evt. regionale tilbud med representanter utgått fra de lokale helseforetaksstyrene. Landsomfattende tjenester og regionale funksjoner må forankres i nasjonal sykehusplan. Utvalget har kommet til at det i sin anbefaling til programkomiteen vil legge fram to alternativ til dagens foretaksmodell slik at partiet kan få mulighet til en bred diskusjon om framtidig organisering av sykehus..1 Desentralisering til RS og sterkere politisk styring lokalt og nasjonalt En modell innebærer fremdeles statlig eierskap, men at man går vekk fra den regionale foretaksmodellen ved at de regionale helseforetakene oppløses. Ansvaret for driften av sykehusene desentraliseres til dagens 1 helseforetak. Utvalget foreslår at man går vekk fra benevnelsen foretaksstyrer, og i stedet kaller styrene for regionale sykehusstyrer (RS). Disse RS skal styres av overordnede prioriteringer fra Stortingets side nedfelt i den nasjonale sykehusplanen og drives lokalt. Styrene i RS skal bestå av et flertall medlemmer valgt av og blant fylkestingenes medlemmer og et mindretall oppnevnt av regjeringen, i tillegg til de ansattes representanter. Senterpartiet var i mot statliggjøring av sykehusene. I denne modellen foreslår utvalget at man beholder statlig eierskap, men demokratiserer og desentraliserer styringen og tar den lokale sykehusdriften tilbake til folkevalgte organ. De fire regionale helseforetakene beslutningsmyndighet må i en slik modell delvis desentraliseres til RS og dels ivaretas av regjeringen gjennom en egen avdeling i Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om helseforetak må endres slik at beslutninger dels blir delegert til RS og dels blir en del av den sentrale forvaltningen. Spørsmål som angår drift og utvikling av sykehustilbudet må desentraliseres, mens overordnede prioriteringer vedtatt i nasjonal sykehusplan må ivaretas av regjeringen ved Helsedepartementet. Om et RS-område ikke følger fylkesgrensene, må styrerepresentanter bli valgt fra begge fylker. Eventuelt må det gjøres endringer i RS-området tilpasset fylkesgrensene.. Regionalisering av ansvaret for spesialisthelsetjenesten En annen modell er forankret i eksisterende stortingsvalgsprogram for Senterpartiet som angir at sykehusene må overføres til regionalt folkevalgt eierskap.

10 Utvalget kan se for seg en modell der ansvaret og eierskapet for sykehusdriften desentraliseres til 1 regionale nivå. Eierskapet legges til dagens fylkesting, eventuelt samarbeidende fylkesting. Styrerepresentanter velges av og blant fylkestingets medlemmer. Fylkesting eller samarbeidende fylkesting utgjør representantskapet. Utvalget mener vi også må kunne prøve ut en modell for direkte valg til det regionale helsestyret før vi vurderer dette som en nasjonal ordning. Utvalget tar utgangspunkt i dagens regionmodell. Vi mener at noen av dagens 1 fylker kan være for små til å ha ansvar og eierskap for sykehusdrift. En modell der man legger ansvar for sykehusdrift tilbake til regionalt folkevalgt nivå, krever at nærliggende fylker samarbeider om ansvaret. En regional helsemodell må bygges opp etter samme prinsipp som pkt. 1 mht. representasjon av folkevalgte i det regionale sykehusnivået, stedlig ledelse, finansering, og være innordnet statlig styring blant annet gjennom stortingets vedtak i nasjonal sykehusplan og nasjonal helse og omsorgsplan.. FINANSIERING Både New Zealand og Skottland har reversert foretaksorganiseringen fordi den ikke virket etter hensikten. Skottland gikk i 00 tilbake til en drifts- og finansieringsmodell hvor alle aktører opererer på grunnlag av de budsjetter de får tildelt fra overordnet myndighet. Det skotske helsevesen baseres på samarbeid, ikke konkurranse. De evalueringer som er gjort i Norge av foretaksmodellen den såkalte Agenda- og Muusmann-rapporten, var kritiske til å etablere liksommarkeder i offentlig sektor, til organisering etter bestiller- /utførermodell og til økt privatisering. Den etterlyste mer politisk styring. Evalueringen endte opp med å anbefale at hele bestiller- /utførermodellen avvikles. Sintefs rapport om finansiering av spesialisthelsetjenesten i ulike land, Sintef A11, sammenligner flere land med den norske modellen. Norge har hatt aktivitetsbasert finansiering av sørge for-nivået helt tilbake til innføring av innsatsstyrt finansiering i 1. Da Hagenutvalget (NOU 00:1) vurderte finansieringsmodeller for de regionale helseforetakene anbefalte et stort flertall å gå over til en ordning med rammebudsjettering av RHF-ene, uten at dette skjedde. Sintef peker i sin rapport på motsetningen mellom dagens finansieringssystem som gir incentivet til (og i sin tid begrunnet med) økt aktivitet, og de klare politiske signalene som finnes om begrensninger i aktivitetsveksten, og som har vært gjeldende siden 00. I Norge har andelen ISF de siste årene ligget på 0 prosent. I forbindelse med samhandlinsgreformen ble det vedtatt å redusere andelen ISF til 0 prosent, men dette er ikke gjennomført ennå. I følge Sintef-rapporten vil aktivitetsbasert finansiering generelt stimulere til aktivitetsøkning og kostnadseffektivitet, men gir svakere kontroll over kostnadsutviklingen. Rammefinansiering gir på den annen side isolert sett god kostnadskontroll. Fordi aktivitetsbasert finansiering stimulerer til kostnadsreduksjoner, kan dette også gi uønskede effekter i form av pasientseleksjon, lavere kvalitet knyttet til kostnadsreduserende tiltak som redusert tjenestenivå og for tidlig utskriving m.m. DRGfinansiering kan også stimulere til å øke inntekten gjennom endret registreringspraksis mot grupper som gir høyere refusjon, f. eks. i form av økt registrering av bi-diagnoser.

11 Erfaringene med innføring av aktivitetsbasert finansiering (DRG) i de nordiske landene, spesielt i Norge og Sverige, var i tråd med forventningene; aktiviteten og produktiviteten økte. Men samtidig økte også kostnadene med underskudd i driften som resultat. Utvalget frykter at man med aktivitetssbasert finansiering av sykehus får for sterkt fokus på inntjening. Mange rapporterer om at dette blir styrende helt ned på avdelingsnivå i helsetjenesten, og kan føre til uheldig praksis og feilprioriteringer. Utvalget mener at effektivitet i en rammefinansiert modell kan sikres gjennom styringskrav slik som ventelistetid, behandlingskapasitet osv. Utvalget foreslår at man i Norge innfører full rammefinansiering av sykehussektoren. Da foretaksreformen ble innført, ble det samtidig innført forretningsregnskap som blandet drift og investeringer. De kommunale/ fylkeskommunale regnskapssystemer skiller mellom hva som brukes til investeringer og hva som brukes til drift. Alternativet til dagens forretningssystem er å gjeninnføre kommunenes og fylkeskommunens budsjett- og regnskapssystem, og bevilge kapital til investeringene over de årlige budsjetter. Når det foreslås endringer i eierskap og drift er det naturlig å vurdere om sykehusene fortsatt skal være underlagt regnskapsloven.. Sykehusapotek, psykiatri, rus og IKT Når det gjelder organiseringen av apotektjenester og ITK-området er det etter utvalgets mening andre hensyn å ta. For sykehusapotekene må det sørges for en effektiv og samordnet styring nasjonalt. Sykehusapotekene har et ansvar som går utover å serve sykehusene. Utvalget foreslår derfor at sykehusapotekene beholder strukturen som ligger til grunn i dag, og forblir statlig eid. Utvalget har samme oppfatningen overfor IKT-området. Det som må ligge til grunn for en solid IKTtjeneste er en aktiv samordning, en ivaretakelse av helheten med systemer som snakker sammen, og en overordnet politisk styring. Etter det siste års erfaringer ved OUS mener utvalget det er tydelig at en sentral styring er det viktigste. Utvalget foreslår derfor at IKT-området fortsatt skal ligge under statlig styre. Utvalget har også gjort noen overordnede refleksjoner rundt rus- og psykiatriorganiseringen. Dette området vil etter utvalgets mening oppleve positive effekter ved de tidligere foreslåtte endringene i spesialisthelsetjenesten. Dette er tjenester som er avhengig av en god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helsetjenesten. I dag er den største utfordringen å styrke kommunenes ressurser og kompetanse. Utvalget legger derfor samhandlingsreformen og dagens ansvarsfordeling til grunn og mener at rus- og psykiatriområdet bør ha et delt ansvar mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Marit Arnstad (leder), Jon Øyvind Odland, Kjersti Toppe, Andreas Kjær, Bente Holm Sælid, Cathrine Amundsen (sekretær) og Lars Vangen (sekretær)

Organisering av statlig eierskap til spesialisthelsetjenesten

Organisering av statlig eierskap til spesialisthelsetjenesten Journalpost:16/24615 Saksnummer Utvalg/komite Dato 026/2016 Fylkestinget 07.03.2016 042/2016 Fylkesrådet 16.02.2016 Komite for kultur, miljø og folkehelse 07.03.2016 Organisering av statlig eierskap til

Detaljer

NFRAM, innspill til Kvinnslandutvalget

NFRAM, innspill til Kvinnslandutvalget Kvinnslandutvalget NFRAM, innspill til Kvinnslandutvalget I statsråd 02.10.15 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal utrede alternative modeller for hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Innst. 195 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:19 S ( )

Innst. 195 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:19 S ( ) Innst. 195 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:19 S (2015 2016) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentanten

Detaljer

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Sykehuspolitikk og samhandling Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Mål for helsepolitikken En sentral målsetting i utformingen av den statlige helsepolitikken er å sikre hele befolkningen,

Detaljer

Styrings- og eierskapsmodeller for spesialisthelsetjenesten

Styrings- og eierskapsmodeller for spesialisthelsetjenesten Styrings- og eierskapsmodeller for spesialisthelsetjenesten NSH helseøkonomi 5 des 2016 Jon Magnussen Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden Om å holde tunga rett i munnen Helseforetaksmodellen

Detaljer

Prehospital sektor status og veien videre

Prehospital sektor status og veien videre Prehospital sektor status og veien videre Ekspedisjonssjef Cathrine Meland Spesialisthelsetjenesteavdelingen 28.November 2016 Prehospitale tjenester - status og veien videre NOU 2015: 17 Først og fremst

Detaljer

Kommunalkonferansen 21. Juni 2011

Kommunalkonferansen 21. Juni 2011 Kommunalkonferansen 21. Juni 2011 Den lange valgkampen mot 2013 Foredrag om Sykehuspolitikken - hva må gjøres? Unni Hagen, rådgiver i Fagforbundet Fagforbundets prinsipp- og handlingsprogram 2009-2013

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan oppfølging i Helse Nord

Nasjonal helse- og sykehusplan oppfølging i Helse Nord Nasjonal helse- og sykehusplan oppfølging i Helse Nord Helse i nord, der vi bor Tjenester nært der folk bor Selvforsynt med tjenester Planlegge på grunnlag av kunnskap om helsetilstand og fordeling til

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

INNSPILL - UTVALG SOM SKAL UTREDE NY ORGANISERING AV EIERSKAPET TIL SPESIALISTHELSETJENESTEN

INNSPILL - UTVALG SOM SKAL UTREDE NY ORGANISERING AV EIERSKAPET TIL SPESIALISTHELSETJENESTEN 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 19.01.2016 2015/4473-1503/2016 / 033 Saksbehandler: Bent Sørensen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/3 Fylkestingets kultur-, nærings- 09.02.2016 og helsekomité 16/10 Fylkestinget

Detaljer

Mandat for idefasen struktur og lokalisering

Mandat for idefasen struktur og lokalisering Mandat for AG6 Prehospitale tjenester Mandat for idefasen struktur og lokalisering Bakgrunn Sykehusbygg er bedt om å bistå Helgelandssykehuset HF i gjennomføringen av Idefase for Helgelandssykehuset. Første

Detaljer

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Samhandlingskonferansen Regionrådet Nord-Hordaland 17. januar 2011 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i dag Sykdomsbildet

Detaljer

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandling; er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

"Kvinnsland-utvalget"

Kvinnsland-utvalget Presentasjon av utvalg som skal utrede ny organisering av eierskapet til spesialisthelsetjenesten "Kvinnsland-utvalget" Stener Kvinnsland, utvalgsleder Mars 2016 1 Helseforetaksreformen i 2002 Sentrale

Detaljer

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Pressekonferanse Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 11. juni 2010 Dagens Næringsliv 7. juni 2010 Aftenposten 5. juni 2010 Romsdals Budstikke 7.

Detaljer

OPPDRAGSDOKUMENT 2014

OPPDRAGSDOKUMENT 2014 OPPDRAGSDOKUMENT 2014 TIL NASJONAL IKT HF Foretaksmøte 24. februar 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE STYRINGSBUDSKAP... 3 3. STYRINGSBUDSKAP FRA DE REGIONALE HELSEFORETAKENE FOR 2014... 4

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Helsereformen 5 år etter Årsmøte i FSTL. Arvid Libak, Statssekretær, Lillehammer 11. juni

Helsereformen 5 år etter Årsmøte i FSTL. Arvid Libak, Statssekretær, Lillehammer 11. juni Helsereformen 5 år etter Årsmøte i FSTL Arvid Libak, Statssekretær, Lillehammer 11. juni Grunnpilarer for regjeringens helsepolitikk Gode offentlige spesialisthelsetjenester Likeverdig tilgang og god ressursutnyttelse

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 007/

Styret ved Vestre Viken HF 007/ Saksfremlegg Mandat for strategiarbeidet i Vestre Viken HF Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 20.01.11 Ole Johan Kvan Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 007/2011 27.01.11

Detaljer

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14 Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten Jon Magnussen IIIC Høst 14 Viktige reformer siste 20 år Innsatsstyrt finansiering 1997 Fritt sykehusvalg - 2001 Fastlegereformen 2001 Helseforetaksreformen

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

De ideelle sykehusene må bli bedt om å ta et større ansvar for geografiske opptaksområder og nye pasientgrupper.

De ideelle sykehusene må bli bedt om å ta et større ansvar for geografiske opptaksområder og nye pasientgrupper. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: Oslo, 03.03.2017 Vår ref: Gerhard Salicath/ 17-5602 Høringsuttalelse fra Virke: NOU 2016: 25 organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Høringsuttalelse. om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus

Høringsuttalelse. om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus 0 Høringsuttalelse om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus 1 KIL er en interesseforening for kommuner som arbeider for å styrke og videreutvikle sine lokalsykehus ut fra lokale forhold. Vi har tro

Detaljer

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren Vestregionen 18. Juni 2009 Bente Holm Mejdell Erik Omland Grunnmuren Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene 1 Omstilling er nødvendig Et økende gap mellom behov og finansiering

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438 HØRING-UTVIKLINGSPLAN 2025 - HELGELANDSSYKEHUSET Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune vil berømme Helgelandssykehuset

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/2919-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Interkommunalt samarbeid og samhandlingsreformen Dokumenter i saken: 1 S Interkommunalt samarbeid

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur April 2016 «Befolkningen i Innlandet skal tilbys det ypperste» Nytt styre med høye ambisjoner Forsering av idefasen Faglige utfordringer Mange mulige modeller Intern

Detaljer

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE SK 8/15 OPPGEFORDELING MELLOM FORLTNINGSNIÅENE NR Forslagsstiller Linje Type endring Endringsforslag Innstilling Merknad 1 Oslo 88-89 Flytte setning til R linje 86 «( ) Dette er senere gjennomført. Senterpartiet

Detaljer

NY ORGANISERING AV EIERSKAPET TIL SPESIALISTHELSETJENESTEN INNSPILL TIL KVINNSLANDUTVALGETS ARBEID

NY ORGANISERING AV EIERSKAPET TIL SPESIALISTHELSETJENESTEN INNSPILL TIL KVINNSLANDUTVALGETS ARBEID Saksutredning: NY ORGANISERING AV EIERSKAPET TIL SPESIALISTHELSETJENESTEN INNSPILL TIL KVINNSLANDUTVALGETS ARBEID Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Høringsbrev Mandat Regjeringen har oppnevnt et utvalg

Detaljer

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Statssekretær Arvid Libak 8. juni 2007 Temaer Grunnpilarer i regjeringens helsepolitikk

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Høringssvar til Helse Midt-Norge: Strategi Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge (HMN).

Høringssvar til Helse Midt-Norge: Strategi Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge (HMN). Høringssvar til Helse Midt-Norge: Strategi 2020. Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge (HMN). Viser til høringsbrev og utkast til høringsdokument Strategi 2020 fra Helse Midt-Norge.

Detaljer

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt 1 Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE

UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE Arkivsaksnr.: 13/646 Arkiv: H21 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 07.05.2013 21/13 Eldrerådet 06.05.2013 58/13

Detaljer

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Dette er Helse Sør-Øst 7 sykehusområder - 11 helseforetak 65.000 medarbeidere Omsetning i 2009 om lag 52 milliarder kroner Ansvar for spesialisthelsetjeneste

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 3. juni 2014. Styret tar vedtatt utviklingsplan 2014-2016 for Sykehuset Telemark HF til orientering.

Styret Helse Sør-Øst RHF 3. juni 2014. Styret tar vedtatt utviklingsplan 2014-2016 for Sykehuset Telemark HF til orientering. Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 3. juni 2014 SAK NR 035-2014 UTVIKLINGSPLAN 2014-2016 FOR SYKEHUSET TELEMARK HF Forslag til vedtak: Styret tar vedtatt utviklingsplan 2014-2016

Detaljer

Akuttutvalgets rapport - høring

Akuttutvalgets rapport - høring Saknr. 14/11095-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Akuttutvalgets rapport - høring Innstilling til vedtak: Fylkesrådet slutter seg til hovedtrekkene i Akuttutvalgets delrapport og understreker følgende:

Detaljer

Bildediagnostikk i samhandlingstider FLSB-seminar 18.nov Kjersti Toppe

Bildediagnostikk i samhandlingstider FLSB-seminar 18.nov Kjersti Toppe Bildediagnostikk i samhandlingstider FLSB-seminar 18.nov 2011 Kjersti Toppe Norge har en av verdens beste helsetjenester Utfordringer Bruker for mye ressurser på feil nivå Pasienter opplever brudd og svikt

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning... 13 1.1 Den komplekse helsetjenesten... 13 1.2 Det samfunnsøkonomiske perspektivet... 16 1.3 Det bedriftsøkonomiske perspektivet... 17 1.4 Oppsummering... 19 2 Fra forvaltningsorgan

Detaljer

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren. (Halvdan Skard

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Akuttutvalgets rapport Arkivsak.: 14/54636 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringsuttalelse

Detaljer

Sykehuset Telemark Utviklingsplan 2014-2016 - Vurdering av kompetanse jf. helseforetaksloven 30

Sykehuset Telemark Utviklingsplan 2014-2016 - Vurdering av kompetanse jf. helseforetaksloven 30 NOTAT Til: Sykehuset i Telemark HF Fra: Wikborg Rein Dato: 7. april 2014 Ansvarlig partner: Ola Haugen Sykehuset Telemark Utviklingsplan 2014-2016 - Vurdering av kompetanse jf. helseforetaksloven 30 1

Detaljer

Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30. Utvalg:

Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30. Utvalg: Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon

Detaljer

IKT i de prehospitale tjenester

IKT i de prehospitale tjenester Utvikling og muligheter ved bruk av IKT i de prehospitale tjenester Viseadm. direktør Steinar Marthinsen 10. januar 2011 Innhold Overordnet om dagens situasjonen Økt IKT-samhandling innen prehospitale

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

skal opprettholde og videreutvikle et sykehus som gir helgelendingene gode og framtidsretta spesialisthelsetjenester.

skal opprettholde og videreutvikle et sykehus som gir helgelendingene gode og framtidsretta spesialisthelsetjenester. skal opprettholde og videreutvikle et sykehus som gir helgelendingene gode og framtidsretta spesialisthelsetjenester. To langsiktige mål og rammebetingelsene: 1. Sikre helgelendingene gode spesialisthelsetjenester

Detaljer

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag

Detaljer

Medisinsk kompetanse på sykehjem

Medisinsk kompetanse på sykehjem Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

Foredrag på Lederdagene 2015 NITO Ålesund 27. oktober Innledning: Helseforetaksloven som ny organisasjonsmodell for spesialisthelsetjenestene

Foredrag på Lederdagene 2015 NITO Ålesund 27. oktober Innledning: Helseforetaksloven som ny organisasjonsmodell for spesialisthelsetjenestene Jan Fridthjof Bernt Lederansvar og roller i styringsmodellen i helseforetakene Foredrag på Lederdagene 2015 NITO Ålesund 27. oktober 2015 Innledning: Helseforetaksloven som ny organisasjonsmodell for spesialisthelsetjenestene

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

Sykehusstruktur i endring. Helhetsbilde og perspektiv. Hva kan vi se for oss mot 2025?

Sykehusstruktur i endring. Helhetsbilde og perspektiv. Hva kan vi se for oss mot 2025? Konferanse Sykehusbygging i framtidas helsetjeneste - HVA SKJER MOT 2025 Oslo Kongressenter 30. og 31. mars 2006 Sykehusstruktur i endring. Helhetsbilde og perspektiv. Hva kan vi se for oss mot 2025? Innlegg

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold:

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FA-H10, TI-&13 14/1052 15/595 Britt Blaunfeldt Petersen 21.01.2015 Utviklingsplan 2025 Helgelandssykehuset HF -

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/746-8 Saksbehandler: Jens Sandbakken HØRING - DELPLANER SYKEHUSET INNLANDET HF Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret 27.06.2013 Vedlegg: Melding

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste i strålekniv Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold og avgrensning

Detaljer

Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen?

Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen? Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen? Oddvar Kaarbøe UiB og Heb HEALTH ECONOMICS BERGEN Disposisjon Dagens finansieringsordninger Finansieringsordninger i spesialisthelsetjenesten Innsatsstyrt

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi med behov for høyspesialisert behandling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nevromuskulært kompetansesenter Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en ny

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Nasjonal behandlingstjeneste for medfødt glaukom Lokalisering: Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Det må

Detaljer

Spenningsfeltet mellom politikk og styring

Spenningsfeltet mellom politikk og styring Spenningsfeltet mellom politikk og styring 16. september 2004 Siri Hatlen Styreleder Helse Øst RHF Reformens begrunnelse Mer helse for pengene med pasienten i fokus Regionalt perspektiv - bedre ressursutnyttelse

Detaljer

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Sykehusbyggkonferansen Trondheim 9. november 2015 Utfordringer Legge til rette

Detaljer

Mandat for lokal utviklingsplan Helse Nord-Trøndelag HF. Vedtatt av styret i Helse Midt-Norge RHF 16. juni 2016

Mandat for lokal utviklingsplan Helse Nord-Trøndelag HF. Vedtatt av styret i Helse Midt-Norge RHF 16. juni 2016 Mandat for lokal utviklingsplan 2018-2021 Helse Nord-Trøndelag HF Vedtatt av styret i Helse Midt-Norge RHF 16. juni 2016 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Nasjonale føringer... 4 3. Regionale

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for embolisering av intrakranielle og spinale (arteriovenøse) AV-malformasjoner

Detaljer

skal opprettholde og videreutvikle et sykehus som gir helgelendingene gode og framtidsretta spesialisthelsetjenester.

skal opprettholde og videreutvikle et sykehus som gir helgelendingene gode og framtidsretta spesialisthelsetjenester. skal opprettholde og videreutvikle et sykehus som gir helgelendingene gode og framtidsretta spesialisthelsetjenester. To langsiktige mål og rammebetingelsene: 1. Sikre helgelendingene gode spesialisthelsetjenester

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte tilstander Oslo Universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten

Detaljer

Forutsetning og rammer

Forutsetning og rammer Prosjekter Forutsetning og rammer Oppdragsdokument 2013 Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med

Detaljer

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan UNN Narvik sykehus i lys av føringene i Nasjonal helse- og sjukehusplan (2016-2019) UNN Narvik Prosjektgruppemøte 18. okt 2016 Informasjonsmøte tilsette Sykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for leppe-kjeveganespalte Helse Bergen HF + Oslo universitetssykehus

Detaljer

Prehospitale tjenester en prioritert del av oppdragsdokumentet? NSH 22. november 2007 Mette Bakkeli, Eieravdelingen

Prehospitale tjenester en prioritert del av oppdragsdokumentet? NSH 22. november 2007 Mette Bakkeli, Eieravdelingen Prehospitale tjenester en prioritert del av oppdragsdokumentet? NSH 22. november 2007 Mette Bakkeli, Eieravdelingen Organisasjonsstruktur, helseforetakene Helse- og omsorgsdepartementet Eieravdelingen

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Innspill til Kvinnsland-utvalget

Innspill til Kvinnsland-utvalget Innspill til Kvinnsland-utvalget Seminar KIL Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus Rjukan/Odda, 9. mars, 2016 1 KIL er en interesseforening for kommuner som arbeider for å styrke og videreutvikle

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 HVA SKJER MED SYKEHUSENE NÅ? ANTALL HELSEFORETAK REDUSERT FRA 47 i 2002 TIL 19 I DAG HELSEFORETAKENE

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Jan Erik Askildsen Institutt for økonomi og Program for

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen?

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Jan Erik Nilsen Daglig leder/ overlege Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Oslo universitetssykehus HF Om akuttmedisin - rapporter

Detaljer