Folkeavstemning om EØS-avtalen. innspill til Nei til EUs strategidebatt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkeavstemning om EØS-avtalen. innspill til Nei til EUs strategidebatt"

Transkript

1 Folkeavstemning om EØS-avtalen innspill til Nei til EUs strategidebatt Nei til EU arbeidsnotat 1/2014

2 Folkeavstemning om EØS-avtalen 1 Innhold 1. Stortinget avgjør om det skal holdes en nasjonal folkeavstemning 2 2. Flertall i befolkningen for EØS men også for en ny handelsavtale 2 3. Hva mener Nei til EUs samarbeidspartnere om dagens EØS-avtale og en folkeavstemning? 4 4. Mulighetene ved en prosess for folkeavstemning om EØS 5 5. Risiko ved en prosess for folkeavstemning 6 6. Allianser i arbeidet for en folkeavstemning 7 7. Kunsten å vinne en folkeavstemning: lærdommer fra Hva skal det spørres om i en folkeavstemning om EØS? 9 9. Forhold som er avgjørende for å vinne en folkeavstemning 10 Nei til EUs strategidebatt 2014: Folkeavstemning om EØS-avtalen Nei til EU vedtok på landsmøtet i november 2013 at organisasjonen vil arbeide for en folkeavstemning om EØS. I den vedtatte arbeidsplanen heter det blant annet: «Nei til EU mener EØS-avtalen er så omfattende og begrenser vår selvråderett så mye at den bør bli gjenstand for en folkeavstemning.» Det heter også at organisasjonen skal søke tilslutning for kravet, herunder «skape grunnlag for en bredt basert underskriftskampanje i løpet av arbeidsperioden» og at det skal startes en debatt innen nei-alliansen om og eventuelt når det vil være riktig å starte en kampanje for folkeavstemning om EØS. Nei til EUs styre har nedsatt et strategiutvalg som skal utrede og besvare hvordan organisasjonen best når målene om å holde Norge utenfor EU og erstatte dagens EØSavtale med en tosidig handelsavtale. Dette notatet inngår som debattgrunnlag i strategiutvalgets arbeid, og er ment som innspill til debatt i hele organisasjonen, samt i nei-alliansen for øvrig. Morten Harper Utredningsleder i Nei til EU Folkeavstemning om EØS-avtalen Nei til EU arbeidsnotat nr. 1/2014, utgitt april Bestilling / nedlasting: Forsidefoto: flickr.com/tobias. Layoutmal: Eivind Formoe. Notatet er skrevet av Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU. Redaktør for arbeidsnotatene: Morten Harper.

3 Folkeavstemning om EØS-avtalen 2 1. Stortinget avgjør om det skal holdes en nasjonal folkeavstemning Folkeavstemninger er ikke regulert i grunnloven. Selv om folkeavstemninger ikke er nevnt, er det antatt at grunnloven ikke er til hinder for at det avholdes rådgivende folkeavstemninger. Det har vært avholdt seks rådgivende nasjonale folkeavstemninger, de to siste om norsk EU-medlemskap. Svært få saker legges altså ut for nasjonal folkeavstemning. Hver av de siste folkeavstemningene er blitt vedtatt gjennom en særlov, det vil si med alminnelig flertall. Slik har Stortinget sørget for den nødvendige lovhjemmel for avstemningen. Det er også Stortinget som fastsetter avstemningsspørsmålet. Det er opp til stortingsrepresentantene om de vil følge resultatet fra folkeavstemningen. Det har ikke vært gjennomført noen rådgivende nasjonal folkeavstemning der resultatet ikke har blitt fulgt av Stortinget. Slik sett kan det synes som skillet mellom avgjørende og rådgivende folkeavstemning er mer formelt enn reelt. I forbindelse med EU-avstemningene var det imidlertid et tema for en del stortingsrepresentanter at det også måtte være et ja-flertall i alle landets fylker før de eventuelt selv skulle si ja. Dette er primært begrunnet med det mindretallsvernet som ligger i grunnlovens krav om kvalifisert flertall ved suverenitetsavståelse ( 93) og grunnlovsendring ( 112). Det har også vært forfektet mer generelt at gjeldende rett tilsier at folkeavstemningen kun kan være bindende så fremt et forslag forkastes, mens representantene står fritt dersom det vedtas. 1 Seneste forslag om å avholde en nasjonal folkeavstemning ble fremmet av Fremskrittspartiet og omhandlet et eventuelt OL i Oslo i Forslaget ble avvist av Stortinget i juni Kapitlene 6, 8 og 9 nedenfor drøfter forhold som kan bidra til et flertall på Stortinget for en folkeavstemning om EØS. 2. Flertall i befolkningen for EØS men også for en ny handelsavtale Den foreløpig siste meningsmålingen om EØS, offentliggjort januar 2014, viser et stort flertall for avtalen. 3 På spørsmål om Norge bør melde seg ut av EØS, svarer 58 % nei, 20 % ja og 22 % vet ikke. Det har de siste årene vært en utvikling i retning økt oppslutning for EØS-avtalen. En meningsmåling fra november 2011 om hva man ville stemt i en folkeavstemning viste 44 % ja til EØS, 38 % nei og 19 % vet ikke. 4 En annen måling fra mai 2011 viser at oppslutningen om EØS kan ha vært unormalt lav i novembermålingen. I denne målingen sier 63 % de ville stemt ja til EØS i en folkeavstemning, 25 % nei og 12 % vet ikke. 5 1 Valglovutvalgets utredning NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte. 2 Dokument 8:50 S ( ), Innst. 336 S ( ), https://www.stortinget.no/no/saker-ogpublikasjoner/saker/sak/?p= Nationen , måklingen er utført av Sentio. 4 Sentio for NtEU/Alternativprosjektet, offentliggjort november Sentio for Europautredningen, mai Referert i NOU 2012:2.

4 Folkeavstemning om EØS-avtalen 3 Går vi lenger tilbake i tid, viser en måling fra 2003 at befolkningen var delt i tre like stor deler: En tredjedel mente at EØS var en god avtale for Norge, en tredjedel mente avtalen var dårlig, mens en tredjedel svarte vet ikke. 6 På den andre siden viser meningsmålinger at gitt en handelsavtale som alternativ, er det et flertall som foretrekker det fremfor dagens EØS-avtale. Foreløpig siste måling fra oktober 2012 viser at 45 % ønsker en handelsavtale, 29 % EØS og 26 % svarer vet ikke. 7 Ikke uventet vil spørsmålsstillingen virke inn på svarene. Kjennskapen til alternativene til dagens EØS-avtale er relativt lav, og toneangivende politiske krefter har søkt å skape et bilde av at slike alternativer er urealistiske og at norsk næringsliv er avhengig av dagens EØS. Det er derfor grunn til å anta at hos det store flertall er det alternativ man mer eller mindre bevisst holder opp mot EØS på spørsmål av typen «bør Norge melde seg ut av EØS?» et EU-medlemskap. Figur 1: «Dersom det skulle være folkeavstemming om EØS-avtalen i morgen, ville du da stemt» November 2011 Oktober 2012 Ja til EØS-avtalen 44 % 53 % Nei til EØS-avtalen 38 % 33 % Vet ikke 19 % 14 % Kilde: Sentio for NtEU/Alternativprosjektet november 2011 og Sentio for NtEU oktober Figur 2: «Dersom alternativet til EØS-avtalen var en handelsavtale, ville du da stemt» November 2011 Oktober 2012 Ja til EØS-avtalen 19 % 29 % Nei til EØS-avtalen 52 % 45 % Vet ikke 30 % 26 % Kilde: Sentio for NtEU/Alternativprosjektet november 2011 og Sentio for NtEU oktober Stortingsvalget 2013 ga samlet sett en markant tilbakegang for de to stortingspartiene som ønsker å erstatte dagens EØS-avtale med en mer begrenset avtale. Også de andre partiene som vil si opp EØS, som Rødt og Kystpartiet, gjorde dårlige valg. Totalt hadde partiene som er motstandere av EØS-avtalen en oppslutning på litt over 10 % (hvorav SP og SV utgjør hhv 5,5 og 4,1). EØS-saken var fraværende i valgkampen, og det er ingen holdepunkter for at standpunkt til EØS har påvirket valg av parti for annet enn et fåtall velgere. Derfor er stortingsvalget lite relevant som indikator på folks standpunkt til EØS. Valgresultatet kan i alle fall ikke ses som uttrykk for at det er betydelig motstand mot EØS i befolkningen. 6 Referert i NOU 2012:2. 7 Sentio for NtEU oktober 2012.

5 Folkeavstemning om EØS-avtalen 4 3. Hva mener Nei til EUs samarbeidspartnere om dagens EØS-avtale og en folkeavstemning? Nei-alliansen er en ikke formelt definert betegnelse på partier og organisasjoner som deler Nei til EUs mål om å holde Norge utenfor EU. Nei til EU har dessuten siden 1994 etablert gode samarbeid også med organisasjoner som ikke har tilhørt den tradisjonelle nei-alliansen. Særlig i fagbevegelsen og knyttet til arbeidet med alternativer til dagens EØS-avtale. De politiske partiene som var del av den brede nei-alliansen i 1994, deler derimot ikke alle Nei til EUs målsetning om oppsigelse av EØS-avtalen. I det følgende ses det nærmere på standpunkt til EØS-avtalen og en eventuell folkeavstemning hos en rekke av Nei til EUs samarbeidspartnere. Blant stortingspartiene deler både Senterpartiet og SV Nei til EUs mål om å erstatte dagens EØS-avtale med en mer begrenset handelsavtale. KrF er fortsatt for EØS-avtalen. Venstre, som på sist landsmøte vedtok et ikke-standpunkt til norsk EUmedlemskap, er også for EØS. Ungdomspartiene har samme standpunkt som moderpartiene om EØS. AUF er som AP for EØS. Prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, der Nei til EU var blant initiativtagerne, fikk tilslutning fra sentrale fagorganisasjoner: EL & IT Forbundet, Fagforbundet, Fellesforbundet, Fellesorganisasjonen samt LOs avdelinger i blant annet Trondheim og Oslo. Andre organisasjoner tilsluttet prosjektet var: For Velferdsstaten, Natur og Ungdom, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bygdekvinnelag og Ungdom mot EU. Et fåtall av organisasjonene har et entydig standpunkt om å si opp dagens EØS-avtale, og enda færre har standpunkt for en folkeavstemning. Transportarbeiderforbundet er eneste LO-forbund med krav om å si opp EØS-avtalen. 8 Det hører også med at Trondheimskonferansen 2014, i regi av LO i Trondheim, gjorde et klart vedtak om at EØS-avtalen må erstattes med en handelsavtale 9. Flere LO-foreninger har samme standpunkt. Av stortingspartiene er det kun Senterpartiet som eksplisitt støtter kravet om en folkeavstemning om EØS-avtalen (vedtatt på partiets landsmøte 2013). Da EØS skulle vedtas i 1992, gikk Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV inn for folkeavstemning. Som regjeringsparti med Høyre er det lite trolig at Fremskrittspartiet i dag vil støtte en folkeavstemning om EØS

6 Folkeavstemning om EØS-avtalen 5 Figur 3: Partier og organisasjoners standpunkt til EØS Standpunkt til EØS-avtalen? Folkeavstemning om EØS-avtalen? Senterpartiet Vil erstatte EØS med handels- og Ja samarbeidsavtaler med EU. SV Vil erstatte EØS med en mindre - omfattende handels- og samarbeidsavtale. KrF For EØS - Venstre For EØS - Rødt EØS-avtalen må sies opp og Ja erstattes med en handelsavtale. Kystpartiet Vil erstatte EØS med en Ja handelsavtale. EL & IT forbundet Vil endre avtalen for å beskytte - faglige rettigheter. Hvis det ikke er mulig må avtalen sies opp. 10 Fagforbundet Arbeidslivsspørsmål og faglige - rettigheter må ut av EØS-avtalen. 11 Norges Bondelag Mot EØS (vedtaket før - avtaleinngåelsen ligger fast) Norsk Bonde- og Skeptisk til dagens EØS-avtale. - Småbrukarlag Norges Bygdekvinnelag - - Norsk Vil si opp dagens EØS-avtale - Transportarbeiderforbund Natur og Ungdom Vil si opp dagens EØS-avtale - Ungdom mot EU Vil si opp EØS-avtalen og erstatte Ja den med rene handelsavtaler. AUF For EØS - Handel & Kontor Mer bruk av veto/refor- handling/få frem alternativer - - = Ikke tatt standpunkt 4. Mulighetene ved en prosess for folkeavstemning om EØS Arbeidet med å få oppslutning for en folkeavstemning om EØS-avtalen og en kampanje for å vinne flertall i selve avstemningen kan på flere måter virke positivt selvforsterkende. Frigjør EØS-spørsmålet fra partipolitikken Det viktigste argumentet for en folkeavstemning er trolig at det kan frigjøre spørsmålet fra partipolitiske konstellasjoner og et stortingsflertall som ikke er i takt med folkemeningen verken i spørsmålet om EU-medlemskap eller EØS https://www.fagforbundet.no/?article_id=96586

7 Folkeavstemning om EØS-avtalen 6 Mye tyder på at det på grunnplanet i KrF, Venstre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er en mer kritisk holdning til EØS enn i partiledelse og blant stortingsrepresentantene. En folkeavstemning vil kunne utløse denne potensielle EØSmotstanden. Regjeringskonstellasjoner og stortingsflertall synes fastlåst i EØSspørsmålet, og vi har en situasjon med den mest EU-vennlige regjeringen siden Brundtland-regjeringen søkte EU-medlemskap i Derfor kan man stille spørsmålet: er det realistisk å se for seg en utmeldelse av EØS uten en folkeavstemning? Gjør EØS-spørsmålet viktig Kravet om folkeavstemning konkretiserer og aktualiserer debatten om EØS. Denne effekten blir desto større om det avholdes en avstemning. Erfaringer fra de to folkeavstemningene om EU tilsier at det vil være stor interesse for spørsmålet i kampanjefasen, både i befolkningen og media. En folkeavstemning skaper en dynamikk for en omfattende folkeopplysning og politisk engasjement. Samtidig er det ikke gitt at EØS-spørsmålet vil utløse samme grad av engasjement som EU-saken. Styrker Nei til EU Kravet om folkeavstemning gir Nei til EU et konkret mål å arbeide for, og et mål som er egnet for og forutsetter stor lokal aktivitet. Underskriftsaksjoner for en folkeavstemning på papir og nett er konkrete tiltak som aktiviserer. Det samme er vedtak til støtte for en folkeavstemning i andre organisasjoner. Dette vil også konkretisere arbeidet med å bygge allianser. At kravet om folkeavstemning er kontroversielt, kan bidra til å gjøre både EØS-saken og Nei til EU mer relevant i media. 5. Risiko ved en prosess for folkeavstemning Kravet om folkeavstemning har også flere utfordringer for Nei til EU, både i forhold til hvordan organisasjonen kan endres om den blir en kampanjeorganisasjon mot EØS og faren for å tape en fremtidig folkeavstemning. Kravet om folkeavstemning splitter nei-siden Nei til EU har klare vedtak mot EØS-avtalen, men det er og har alltid vært uenighet om EØS i organisasjonen. Imidlertid er det et klart mindretall som ønsker å beholde EØS-avtalen. Denne uenigheten har til nå ikke splittet organisasjonen, men engasjementet i organisasjonen blant EU-motstandere som er tilhengere av EØS har vært nedadgående. En kamp for folkeavstemning om EØS vil skjerpe uenigheten. Dette reiser problemstillingen om Nei til EU bør avgrense sin rolle, og overlate en eventuell folkeavstemningskampanje til andre for eksempel en egen ny organisasjon. Så lenge Nei til EU fortsetter å være drivkraften i EU-motstanden og en folkeavstemning om EU-medlemskap ligger langt fremme i tid er det alt i alt lite trolig at alliansepartnere velger å bryte med Nei til EU, selv om organisasjonen legger tyngde på folkeavstemningskravet. Gitt alternativer til dagens EØS-avtale, tyder meningsmålinger på at det er en betydelig EØS-motstand også i de partiene som er for EØS. Den økende EØS-kritikken vi har sett i fagbevegelsen de siste fem årene kan på sikt svekke EØS-avtalens legitimitet i Arbeiderpartiet, og særlig blant partiets EUmotstandere.

8 Folkeavstemning om EØS-avtalen 7 Nei til EU marginaliseres politisk Som vist i tabellen i kapittel 3 er det relativt få partier og organisasjoner som per i dag deler Nei til EUs krav om en folkeavstemning om EØS-avtalen. I de største riks- og regionmedia tegnes det et bilde av den grunnleggende EØS-motstanden som bakstreversk og at det ikke finnes reelle alternativer, utover et EU-medlemskap. Meningsmålinger tyder dessuten på at det de siste årene har vært en for Nei til EU negativ utvikling i befolkningens oppslutning om EØS-avtalen. Om ikke folkeavstemningskravet relativt raskt vinner synlig støtte hos flere aktører, kan det bli fremstilt som at Nei til EU har bundet seg til en død hest. Dette kan stigmatisere organisasjonen og undergrave gjennomslaget også på andre saker, i verste fall spørsmålet om EU-medlemskap. På den andre siden har Nei til EU god tradisjon for å nå ut og drive politisk aktivitet gjennom andre kanaler enn riksmedia. Nei til EU er først og fremst en folkebevegelse, dernest en allianse. Så lenge standpunktene samsvarer med sterke strømninger i befolkningen vil det være vanskelig å marginalisere organisasjonen. Ja-siden er alltid rede til ny kamp for EU-medlemskap Hvis det skulle bli utsikter til en folkeavstemning om EØS, er det liten tvil om at NHO og andre ressurssterke interesser ville mobilisere kraftig og det vil kunne fornye deres interesse for det mer langsiktige målet om EU-medlemskap. En nei-side splittet i spørsmålet om EØS ville da være en gavepakke for ja-siden. Hvis det så ikke blir noen folkeavstemning om EØS, vil argumentasjonen om hvordan EØS på punkt etter punkt undergraver norsk selvstyre mot hensikten bygge opp under EU-tilhengernes fortelling om dagens norske situasjon som medlemskap uten innflytelse. I forbindelse med grunnlovsjubileet har vi også sett hvordan EØS-avtalens demokratiske underskudd fra forskjellige hold mer eller mindre underforstått settes inn i en slik fortelling, som i Arena-boken Det norske paradoks. En tapt folkeavstemning vil legitimere EU-tilpasning Skulle det bli en folkeavstemning om EØS og skulle nei-siden tape den, vil det trolig legge spørsmålet om å si opp EØS-avtalen dødt for all fremtid. Et avstemningsresultat for EØS-avtalen vil også kunne legitimere dagens ensidige tilpasningspolitikk til EUs regelverk og for eksempel gjøre det enda vanskeligere å få gjennomslag for bruk av vetoretten. Slik kan avstemningen føre Norge enda nærmere EU. Man skal heller ikke undervurdere den psykologiske eller symbolske betydningen av et slikt tap. EUmotstanden er per i dag ubeseiret. Et ja til EØS kan inspirere medlemskapstilhengerne til å starte en prosess for folkeavstemning om EU-medlemskap. Det er derfor av avgjørende viktighet at en underskriftsaksjon for folkeavstemning blir nøye planlagt og koordinert. 6. Allianser i arbeidet for en folkeavstemning Nei til EU er i 2014 med medlemmer en av landets største politiske organisasjoner. Erfaringene fra arbeidet med stortingsvalget 2013, herunder utdeling av valgaviser, viser imidlertid at organisasjonen er langt fra å ha et godt utbygd kampanjeapparat alene. I valgkampen ble for eksempel samarbeid med Bondelaget og partier på nei-siden avgjørende for å få ut avisene i mange fylker. Det har gjennom

9 Folkeavstemning om EØS-avtalen 8 mange år vært liten grad av fornyelse i organisasjonen og det er få lokallag med stor aktivitet og nedslagsfelt. Dette betyr at Nei til EU må tenke nytt når det gjelder å bygge opp et organisasjonsapparat som kan gjennomføre en vellykket underskriftskampanje for folkeavstemning. Når det gjelder partiene vil Senterpartiet, Rødt, Kystpartiet og trolig SV være allierte i et krav om folkeavstemning. KrF og Venstre har ikke noe offisielt standpunkt, men det er utvilsomt at ledelsen er mot en slik avstemning. Som regjeringsparti er det lite trolig at Fremskrittspartiet vil støtte kravet, selv om partiet generelt ved siden av Venstre er det som oftest tar til orde for folkeavstemninger. Det er vel liten tvil om at nei-siden i Arbeiderpartiet per i dag er mot en folkeavstemning om EØS. For å komme videre må man skille mellom ledelse og organisasjoner. Senterungdommen vant frem med krav om folkeavstemning mot ledelsens vilje på landsmøtet i Senterpartiet. Det kan være lignende potensial hos flere av de nevnte partiene. Selv om ledelsen er for EØS-avtalen, så er det kanskje ikke første prioritet å stanse en folkeavstemning. I enkelte fylker vil det trolig være godt grunnlag for å bygge allianser med (tillitsvalgte i) KrF og Venstre. For fagbevegelsen har Nei til EU et langvarig arbeid for allianser og kritisk holdning til EØS. For miljøbevegelsen har fokus til nå vært EU-medlemskap mer enn EØS, selv om Natur og Ungdom er blant de som støtter oppsigelse av EØS-avtalen. Inn mot landbruket trengs det også en langt større bevisstgjøring av hvordan EØS-avtalen virker negativt for næringen. Ja-siden kan også gi drahjelp. Europeisk ungdom har ønsket en folkeavstemning om EØS velkommen Kunsten å vinne en folkeavstemning: lærdommer fra 1994 Det er flere forhold fra folkeavstemningskampanjen i 1994 og arbeidet mot EØS-avtalen før den ble vedtatt i 1992 som er relevant i forhold til en avstemning om EØS. Nei-sidens forsprang krympet kraftig frem til avstemningen I 1994 hadde nei-siden er stort overtak det meste av året. Senest i september viste en måling fra MMI at nei-siden ledet med 16 prosent. Som kjent vant nei-siden med drøyt fire prosent (52,2 prosent av stemmene) 28. november. Et annet eksempel på et raskt stemningsskifte viste meningsmålingene om EØS i 1992, forut for Stortingets behandling i oktober. I løpet av en måneds tid falt japrosenten fra 51 til 38. Nei-prosenten gikk opp fra 21 til 37. I siste måling før stortingsvedtaket var det helt jevnt: 38 prosent for EØS og 37 prosent mot. 13 Allerede før denne siste målingen uttalte Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning: «Slik opinionen er nå, tror jeg det ville være større sjanse for et nei enn for et ja.» 14 En annen måling rett før Stortingets vedtak viste klart flertall for å videreføre frihandelsavtalen 12 Innlegg i VG Senterpressens Osloredaksjon Senterpressens Osloredaksjon

10 Folkeavstemning om EØS-avtalen 9 fremfor EØS som Norges fremtidige forhold til EU: 40 prosent ønsket frihandelsavtalen, 17 prosent EØS og 22 prosent et EU-medlemskap. 15 En del av bildet i dette kraftige oppsvinget var at danskene i juni 1992 stemte nei til Maastrichttraktaten. Selv om tema var forskjellig, bidro dette trolig inn i den norske opinionen mot EØS. Til tross for det kraftige oppsvinget i meningsmålingene var dessuten Nei til EUs kampanje for folkeavstemning langt unna målet: det ble erklært at man skulle samle inn 2 millioner underskrifter. Det ble som signerte. Bredden i nei-alliansen Partipolitisk var bredden i Nei til EUs allianse mot EU-medlemskap langt bredere enn dagens allianser mot EØS, med både KrF og Venstre på laget. Blant ungdomspartiene var alle unntatt Unge Høyre og FpU på nei-siden. Vesentlig var også en organisert neiside i Arbeiderpartiet med Sosialdemokrater mot EU (og AUF). Gjennomslaget i fagbevegelsen kom tydelig til uttrykk ved at LO-kongressen sa nei. LO ble ingen kampanjeorganisasjon mot EU, men vedtaket hindret at LO drev jakampanje og ga tyngde til de i fagbevegelsen som arbeidet mot EU-medlemskap. Hele den demokratiske miljøbevegelsen plasserte seg på nei-siden. Viktig var også et stort engasjement mot EU fra kulturpersonligheter, til dels initiert av Nei til EU. I tillegg bidro en rekke ad hoc-grupper, alt fra Borgerlige mot EU og Tollere mot EU til Blondiner mot EU. Over 60 millioner i 1994 Nei til EUs totalbudsjett for 1994 var drøyt 60 millioner, 42 millioner av dette et eget budsjett knyttet til tiltakene i kampanjeplanen. I 1991 var til sammenligning omsetningen 4,1 millioner. 60 millioner tilsvarer 87,6 millioner 2014-kroner. Sentrale bidragsytere var landbrukets organisasjoner, råfisklaget, fagforeninger og enkelte bedrifter. Nei til EU hadde i 1991 ca medlemmer, i Ved kampanjestart i juni 1994 hadde organisasjonen 460 lokallag, ca 55 personer lønnet sentralt og de fleste fylkeslag egne ansatte på hel- eller deltid. 8. Hva skal det spørres om i en folkeavstemning om EØS? Som omtalt ovenfor er det Stortinget som fastsetter spørsmålet i en folkeavstemning. Som også omtalt ovenfor viser meningsmålingene at spørsmålsformuleringen har stor betydning for oppslutningen eller mangel på oppslutning om EØS-avtalen. Ut fra meningsmålingene vil den mest gunstige spørsmålsstillingen trolig være slik: «Foretrekker du (A) EØS-avtalen eller (B) en handelsavtale med EU?» Den mest sannsynlige spørsmålsstillingen vil imidlertid være et ja- eller neispørsmål, for eksempel: «Bør Norge si opp EØS-avtalen?» 15 Senterpressens Osloredaksjon

11 Folkeavstemning om EØS-avtalen 10 En annen variant er: «Bør Norge starte forhandlinger med EU om en ny handelsavtale?» Det kan også tenkes en spørsmålsstilling med tre alternativer: «Foretrekker du (A) EØS-avtalen, (B) en handelsavtale med EU eller (C) et EU-medlemskap?» I og med at spørsmålsstillingen i seg selv er så viktig, vil maktforhold helt klart spille inn for hva som blir valgt, om vi kommer dit at stortingsflertallet går inn for en avstemming. Med dagens regjering er faren stor for at det kan bli et avstemmingsgrunnlag i vår disfavør. I verste fall kan spørsmålsstillingen åpne for medlemskap som alternativ. Dette peker frem mot stortingsvalget 2017 som et (første) veiskille i forhold til å få dette spørsmålet på dagsorden. En vellykket underskriftskampanje kan legge et press på Stortinget når det gjelder spørsmålsformuleringen. En annen utfordring er at det ikke er utviklet ett, samlende svar på hva som er vårt alternativ til EØS. Frihandelsavtalen av 1973 er i dag utilstrekkelig, men er et fundament. Ved en oppsigelse av EØS-avtalen vil som kjent den opprinnelige frihandelsavtalen tre i kraft, og den gir frihandel med industrivarer. Nei til EU bruker begrepet «en moderne handelsavtale» for å indikere at vi åpner for en oppjustering av 1973-avtalen. I Alternativrapporten pekes det både på Sveits-avtalene som en mulighet, og på en felles avtale mellom EU og EFTA-landene (eventuelt utvidet med andre land) som noen av flere mulige alternativer. Disse problemstillingene må avklares før en starter en underskriftskampanje. Nei til EU må ha et klart budskap og et tydelig alternativ til dagens EØS-avtale. 9. Forhold som er avgjørende for å vinne en folkeavstemning Stabil majoritet i befolkningen Erfaringene fra 1994 tilsier at, gitt sammenlignbare styrkeforhold som den gangen, har ja-siden med næringsliv, media og regjeringsapparat så sterk opinionspreging at neisiden må forvente stor avskalling i innspurten. På den andre siden var situasjonen i 1994 spesiell, ettersom Finland og Sverige nylig hadde stemt ja til medlemskap. Det er også en generell tendens til at folkeavstemninger jevner ut styrkeforhold som kan slå begge veier. En ny medievirkelighet Med Facebook, Twitter, Instagram, nettaviser, betalingstjenester, stort antall TVkanaler osv. har vi både fått en mye raskere og mer sammensatt nyhetsformidling og en allsidig debatt om samfunnsspørsmål. Vi har ikke i samme grad som i 1994 en felles plattform for nyhetsformidling og debatt, noe som skaper en utfordring allerede i dag for en organisasjon som vår. Det må uansett utvikles en klar mediestrategi som grunnlag for en folkeavstemmingskampanje. Allianser med bredt og sterkt nedslagsfelt Bredden i nei-siden var avgjørende i Nei til EU trenger en strategi for å vinne allianser før en folkeavstemningskampanje om EØS kan settes i gang. Det gjelder i to ledd: Vinne flere for målet om å erstatte EØS med en (moderne) handelsavtale og

12 Folkeavstemning om EØS-avtalen 11 vinne støtte for kravet om folkeavstemning. Det er ingen automatisk sammenheng mellom de to standpunktene, som tabellen i kapittel 3 viser. Økonomiske ressurser Nei til EU brukte nesten 88 millioner kroner i 1994 (etter dagens kurs). Det gir om ikke annet en pekepinn på behovet. En slik finansering forutsetter en kraftig vekst i medlemstall. Og betydelig større bidrag fra alliansepartnere. Per i dag er det vanskelig å se for seg en tilsvarende betalingsvilje hos landbrukets organisasjoner. Det vil si at finansering av en EØS-kampanje krever at fagbevegelsen yter mye mer, i tillegg til en kraftig vekst i private gaver, innsamlinger etc. Vi er på ingen måte der i dag. Vi har et budsjett på i underkant av 20 millioner, har slanket administrasjonen og har flere fylkeslag som strever økonomisk. Kontroll med spørsmålsstillingen Spørsmålet fastsettes av Stortinget. Nei til EU kan i beste fall bidra til å sette noen premisser for dette. Kamp om spørsmålsstillingen vil dessuten bringe frem handelsavtale som alternativ i den offentlige debatten. Hvordan en underskriftskampanje gjennomføres har stor betydning En underskriftskampanje for folkeavstemning kan både virke mobilserende for vår EØS-motstand og svekke motstanden om kampanjen ikke er vellykket. En slik kampanje bør derfor ikke starte før organisasjonen har en klar strategi for hvordan en underskriftskampanje skal planlegges og gjennomføres. En eller flere særlig følsomme saker som fungerer mobiliserende Erfaring tilsier at det kommer stadig flere EØS-saker som har sterkt konfliktpotensial. Senest forslaget om endringer i den differensierte arbeidsgiveravgiften. Erfaringsmessig er det slik konkret kamp mot enkeltdirektiver som virker mest bevisstgjørende, som i kampen mot vikarbyrådirektivet. En generell EØS-kritikk er mer krevende. I tiden fremover ser vi en rekke saker som vil være konfliktskapende, som håndhevingsdirektivet, omkamp om postdirektivet, omkamp om det nå ugyldige datalagringsdirektivet og om tollvernet, jernbanepakke IV og en rekke andre saker. Det vil være viktig å knytte EØS-spørsmålet til folks konkrete opplevelser av konsekvensene av EU-politikken, slik vi så i vedtaket på landsmøtet i Transportarbeiderforbundet. På den andre siden har ikke kampen mot postdirektivet ført til en generell EØS-kritikk fra Postkom. Motstanden mot jernbanepakke IV har så langt ikke ført til en prinsipiell EØS-kritikk fra Jernbaneforbundets side. Dette er altså motsetningsfylt. Fokus på hvordan Stortinget i dag, i flere saker og i strid med grunnloven, avgir suverenitet til EU kan bidra til å vekke «sovende» EU-motstandere til ny kamp. Det må synliggjøres at det er nettopp EØS-avtalen som gjør at Stortinget avgir suverenitet i strid med grunnloven. Kontroversielle sider ved utviklingen i EU kan også trekkes inn som et bakteppe her, slik som EUs mulige handelsavtale med USA (TTIP). Om avtalen blir noe av kan den få store konsekvenser for Norge gjennom EØS. En eventuell britisk folkeavstemning om EU vil også virke inn i norsk EØS-kontekst, likeledes utviklingen i forholdet EU-Sveits. Videre vil EU-parlamentsvalget i mai 2014 kunne endre maktforhold og skjerpe motsetningene i EU, og kampen mellom de som ønsker mer overnasjonalitet og de som ønsker et redusert EU vil kunne bli intensivert. Den

13 Folkeavstemning om EØS-avtalen 12 økonomiske og sosiale krisen og EUs videre håndtering av denne vil også kunne få betydning for hva slags debatt vi får i Norge. Dette er spørsmål som norsk nei-side må følge og analysere omhyggelig. Her finnes både potensiale for allianser og støtte til større norsk selvstendighet overfor EU, men samtidig kime til en utvikling som kan gjøre EU mer attraktivt og trygt i en krisesituasjon. Det er verdt å minne om at opinionen på Island snudde fra et klart nei til et ja i løpet av få måneder da finanskrisa slo ut høsten 2008, noe det sosialdemokratiske partiet utnyttet til å få vedtatt en EU-søknad i det islandske Alltinget. En søknad det tok fem år å få avviklet. Vi må altså ta høyde for at ting kan endre seg fort i politikken, og ikke bare i vår favør. Per i dag er det imidlertid et solid nei-forsprang i opinionen på 70 %, og ni års sammenhengende nei-flertall, en viktig forutsetning for at EØS-spørsmålet bør kunne løftes høyt opp på den politiske dagsorden uten at ja-siden skal kunne utnytte dette til egen fordel.

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

En strategi for å holde Norge utenfor EU og erstatte EØS med en fornyet handelsavtale

En strategi for å holde Norge utenfor EU og erstatte EØS med en fornyet handelsavtale En strategi for å holde Norge utenfor EU og erstatte EØS med en fornyet handelsavtale Sluttbehandlet av Nei til EUs råd 11. oktober 2014 Nei til EUs strategi 2014 1 Innhold Introduksjon: Nei til EUs strategi

Detaljer

En strategi for å få sagt opp EØS-avtalen og erstattet den med en (moderne) handelsavtale. innspill til Nei til EUs strategidebatt

En strategi for å få sagt opp EØS-avtalen og erstattet den med en (moderne) handelsavtale. innspill til Nei til EUs strategidebatt En strategi for å få sagt opp EØS-avtalen og erstattet den med en (moderne) handelsavtale innspill til Nei til EUs strategidebatt Nei til EU arbeidsnotat 2/2014 En strategi for å få sagt opp EØS-avtalen

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015 Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Innholdsfortegnelse Innledning...3 1 Organisatoriske arbeidsområder...3

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv En artikel fra KRITISK DEBAT Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv Skrevet af: Asbjørn Wahl Offentliggjort: 15. april 2012 EUs vikarbyrådirektiv (direktiv 2008/104/EF) har ført til omfattende mobilisering

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 1. fase: Debatten om medlemskap i EEC EU så dagens lys 1. januar 1958 under navnet EEC, Det europeiske økonomiske fellesskapet. Allerede våren 1961

Detaljer

Sak 4 ARBEIDSPLAN 2014. Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Foto: Marna N. Ramsøy

Sak 4 ARBEIDSPLAN 2014. Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Foto: Marna N. Ramsøy Sak 4 ARBEIDSPLAN 2014 Senterpartiet i Sør-Trøndelag Foto: Marna N. Ramsøy Innhold 1 Innledning... 3 2 Organisasjonsarbeid... 3 2.1 Målsettinger... 3 2.2 Verving/rekruttering... 3 2.3 Lokallagene... 4

Detaljer

99 U 7 6 37. TorJBjørklund Periferi mot sentrum. Landsomfattende folkeavstemninger i Norge. Institutt for samfunnsforskning

99 U 7 6 37. TorJBjørklund Periferi mot sentrum. Landsomfattende folkeavstemninger i Norge. Institutt for samfunnsforskning 99 U 7 6 37 TorJBjørklund Landsomfattende folkeavstemninger i Norge Institutt for samfunnsforskning Oslo 1999 INNHOLD FORORD V FIGURER, TABELLER OG KART IX INTRODUKSJON 1 KILDER, LITTERATUR OG METODER

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Befolkningsundersøkelse Juli 2013. Utført på oppdrag for Postkom

Befolkningsundersøkelse Juli 2013. Utført på oppdrag for Postkom Befolkningsundersøkelse Juli 2013 Utført på oppdrag for Postkom Om undersøkelsen Denne undersøkelsen er gjennomført av NorgesBarometeret. Undersøkelsen er gjennomført i perioden 26. juni til 1 juli på

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Vedtatt på Oslo SVs årsmøte 8. mars 2014: Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Oslo SVs hovedprioriteringer 2012-2016 Det overordnede målet for Oslo SV de neste årene er å skape et sosialistisk folkeparti.

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Kampanjeplanlegger - for Svaneby kommune i stortingsvalget 2009

Kampanjeplanlegger - for Svaneby kommune i stortingsvalget 2009 Kampanjeplanlegger - for Svaneby kommune i stortingsvalget 2009 Vi skal vinne valget Svaneby Arbeiderparti vil bidra til at den rødgrønne regjeringen fortsetter. Det er til det beste for vår kommune og

Detaljer

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Landbrukets utredningskontor første år - EU-kampen 1989-94 Agri Analyse Seminar 3. desember 2014 P-hotels Grensen, Oslo Oddvar M Nordnes LUs første år EU-kampen

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 Handlingsplan

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg 07.01.2014 Kapittel 13 Valg I dette kapitlet finnes tabeller som viser Resultat fra Kommune- og bydelsvalget 2011 Resultat fra Stortingsvalget 2013 Nøkkeltall

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Informasjonsstrategi

Informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

1. Sammendrag. 2. Komiteens merknader

1. Sammendrag. 2. Komiteens merknader Innst. X S (2015 2016) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø om å sikre full behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget slik sakens

Detaljer

Trenden er brutt færre skifter parti

Trenden er brutt færre skifter parti Trenden er brutt færre skifter parti Færre velgere skifter parti nå enn før, viser ferske tall fra valgundersøkelsen. I alt 39 prosent endret standpunkt fra stortingsvalget i 2005 til 2009. De største

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 010 Arkivsaksnr.: 12/5579-35 Dato: 05.04.13

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 010 Arkivsaksnr.: 12/5579-35 Dato: 05.04.13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 010 Arkivsaksnr.: 12/5579-35 Dato: 05.04.13 STORTINGS- OG SAMETINGSVALGET 2013 - TILRETTELEGGING FOR ØKT VALGDELTAKELSE INNSTILLING TIL: VALGSTYRET

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Valgundersøkelsen 1994, Vest-Agder

Valgundersøkelsen 1994, Vest-Agder Principal Investigators: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen Valgundersøkelsen 1994, Vest-Agder Study Documentation Juni 25, 2016 Metadata-produksjon Produksjonsdato Juni 25, 2008 Identifisering

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Nord Trøndelag. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget 2009. Kortversjon av spørsmål til listetoppene og svarene vi fikk tilbake.

Nord Trøndelag. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget 2009. Kortversjon av spørsmål til listetoppene og svarene vi fikk tilbake. Nord Trøndelag Avdelingslederforumet er et samarbeid mellom Fellesforbundets avdelinger i Nord-Trøndelag som til sammen har 6000 yrkesaktive medlemmer. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget

Detaljer

Det nye Stortingets syn på seks spørsmål om EU og EØS. Hva mener de 169 valgte representantene?

Det nye Stortingets syn på seks spørsmål om EU og EØS. Hva mener de 169 valgte representantene? Det nye Stortingets syn på seks spørsmål om EU og EØS Hva mener de 169 valgte representantene? Nei til EU arbeidsnotat nr. 7/2013 Innhold Forord: Nei til EUs kandidatundersøkelse 2 1. Det nye Stortinget

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Arbeidet med nettsiden er godt i gang og vil ferdigstilles ila sensommeren 2015. - Starte arbeidet med nye nettsider

Arbeidet med nettsiden er godt i gang og vil ferdigstilles ila sensommeren 2015. - Starte arbeidet med nye nettsider SAK 3 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING - FOLKEAKSJONEN SKAL: - Arrangere seminar om konsekvenser av seismiske Seminaret er ikke gjennomført Høsten 2014 undersøkelser - Starte arbeidet med nye nettsider - Følge opp

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Ap ønsker ikke anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Grunnleggende velferdstjenester

Detaljer

SVs arbeids- og organisasjonsplan

SVs arbeids- og organisasjonsplan SVs arbeids- og organisasjonsplan Vedtatt av SVs landsstyre 24.-25. januar 2014 Arbeids- og organisasjonsplanen er SVs overordnede strategi for vårt politiske og organisatoriske arbeid de neste fire årene.

Detaljer

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen 2013.

Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen 2013. Politisk sekretariat Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.06.2013 43012/2013 2013/4134 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/9 Formannskapet 26.06.2013 Viktige nasjonale og regionale oppgaver

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER. Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia

NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER. Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia Notatet er skrevet av Lars Gausdal, praktikant hos Manifest senter for samfunnsanalyse. Takk til alle som

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Partiene, velgerne og bøndene

Partiene, velgerne og bøndene Partiene, velgerne og bøndene NILF-seminar, Oslo, 20. mai 2015 Hilmar Rommetvedt (IRIS) og Frode Veggeland (UiO/NILF) Disposisjon Partiene, velgerne, bøndene Hva er problemet? Den parlamentarisk styringskjeden

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Hvem skal styre landet?

Hvem skal styre landet? Hvem skal styre landet? - Et tidlig blikk på det nye Stortinget INNLEDNING Den 1. oktober konstitueres det 158. Storting. 169 representanter fra 19 ulike fylker samles for å utføre de plikter som er pålagt

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget

Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget - Av Bjarne Håkon Hanssen, partner og seniorrådgiver i First House Jan-Erik

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Hvilken rolle spiller nominasjonene i den politiske representasjonsprosessen? Spesielt med hensyn til kvinnelig representasjon

Hvilken rolle spiller nominasjonene i den politiske representasjonsprosessen? Spesielt med hensyn til kvinnelig representasjon Hvilken rolle spiller nominasjonene i den politiske representasjonsprosessen? Spesielt med hensyn til kvinnelig representasjon Hanne Marthe Narud, Universitetet i Oslo Innlegg til Jubileumskonferansen

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Sarpsborg Arbeiderparti

Sarpsborg Arbeiderparti Organisasjonen Langsiktige mål for Sarpsborg Arbeiderparti Sarpsborg Arbeiderparti skal fortsatt være byens ledende parti og vinne valg. Engasjere flere medlemmer og sympatisører i politikkutformingen

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk?

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Hilmar Rommetvedt (f. 1951) Dr.polit. (UiB, 1992), forskningsleder ved IRIS International Research Institute of Stavanger. E-post: hilmar.rommetvedt@iris.no

Detaljer

Oppland Nei til EU. Årsmøte lørdag 17. april 2010 kl 11.00 på Bjørn's Kro og Hotell, Lillehammer

Oppland Nei til EU. Årsmøte lørdag 17. april 2010 kl 11.00 på Bjørn's Kro og Hotell, Lillehammer Oppland Nei til EU Årsmøte lørdag 17. april 2010 kl 11.00 på Bjørn's Kro og Hotell, Lillehammer Landsmøtedelegasjonen 2009 fra Oppland Nei til EU. Fra venstre: sentralstyremedlem Eivind Brenna, regionssekretær

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte 02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte Dato: 01. 03. Februar 2013 Sted: Antirasistisk Senter Pris: 150 kr Fra vedtektene: 14 Saker til behandling Landsmøtet skal behandle følgende saksliste:

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG

SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG VIRKSOMHETSPLAN 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2 Organisasjonsarbeid... 3 2.1 Målsettinger... 4 2.2 Verving/rekruttering... 4 2.3 Lokallagene/distriktsvise arbeidslag...

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes 1 av 6 Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes Prioriterte saker 2015/2016 Vedtak: Norges Bondelag arbeider for lønnsom og bærekraftig matproduksjon over hele landet. Matproduksjonen

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNESTRUKTUR HØRING AV INNBYGGERNE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): KMDs notat om medvirkning

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

Fritt landmålervalg. Lovforslag på høring vår 2016 Lovvedtak våren 2017 Ikrafttreden???

Fritt landmålervalg. Lovforslag på høring vår 2016 Lovvedtak våren 2017 Ikrafttreden??? Fritt landmålervalg Flertallspartiene på Stortinget har bedt om at Regjeringen legger fram lovforslag om fritt landmålervalg Rekvirent selv kan velge landmåler Opphevelse av den kommunale plikten og eneretten

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Stortingets syn på seks spørsmål om EU og EØS. Hva mener de 169 representantene etter regjeringsdannelsen?

Stortingets syn på seks spørsmål om EU og EØS. Hva mener de 169 representantene etter regjeringsdannelsen? Stortingets syn på seks spørsmål om EU og EØS Hva mener de 169 representantene etter regjeringsdannelsen? Nei til EU arbeidsnotat nr. 10/2013 Innhold Forord: Nei til EUs kandidatundersøkelse 2 1. Stortinget

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer