Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Sjekklister for arbeid med forvaltningsplan og skjøtsels- og vedlikeholdsplaner

Transkript

1 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Sjekklister for arbeid med forvaltningsplan og skjøtsels- og vedlikeholdsplaner Statens landbruksforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Riksantikvaren

2 1. Innledning Forvaltningsplan Innledning Områdebeskrivelse Utfordringer Visjon/mål Skjøtsel og vedlikehold tiltak Lovverk status og tiltak Tiltak evt. næringsutvikling Kostnadsoverslag og finansiering Skjøtselsplaner biologisk mangfold Områdebeskrivelse Mål med skjøtselsplanen Metoder ved registrering Tiltak, restaurering og skjøtsel Oppfølging og rapportering Skjøtsels-, restaurerings- og vedlikeholdsplaner kulturminner Innholdet i planene Automatisk freda arkeologiske kulturminner Andre kulturminner som ikke er bygninger Bygninger

3 1. Innledning Bruk betegnelsen forvaltningsplan eller områdeplan ut fra hva som virker mest hensiktsmessig i det enkelte tilfellet. Hovedpoenget er at det skal lages en overordnet plan for hele området. I tillegg må det lages skjøtsels- og vedlikeholdsplaner knyttet til tiltak for spesielle verdier i området og for delområder, som går mer i detalj. Skjøtsels- og vedlikeholdsplanene må tilpasses behovene i det enkelte område. De kan være tematiske på den måten at de angir retningslinjer og skjøtselstiltak for henholdsvis biologisk mangfold på ulike nivå (landskap, naturtype, art), bygninger, arkeologiske og andre kulturminner i hver sine planer, i hele eller deler av området. Eller en kan samle ulike fagtema for hele eller deler av området. Sjekklistene skal fungere som kortfattede huskelister for hva som i grove trekk bør med i planene, samt tips om forhold og informasjon som angår temaene i planene. Områdene er svært ulike, og det vil også planene bli. Vi gjør oppmerksom på at sjekklistene er utarbeidet med tanke på å dekke de elementer og forhold som bør inngå i planene, men at dette ikke forventes ferdigstilt til 3. november. Det bør likevel være på et nivå som gir et godt grunnlag for kostnadsoverslaget. I forhold til kommuneplanen i kap. 2.6 forventes at en har innledet dialog med kommunen og fått fram noe om endringsbehovet. Det er imidlertid bra om så mye som mulig er med. I den grad det gjenstår arbeid knyttet til ferdigstilling av forvaltingsplan og skjøtsels- og vedlikeholdsplaner, ber vi om at dette angis med foreløpig ikke utarbeidet el. l. Rapportering og oppfølging vil vi komme tilbake til på et seinere tidspunkt. 3

4 2. Forvaltningsplan 2.1 Innledning Kort redegjørelse for hva Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er Målgruppe for planen: Kommunen, eiere/brukere, fylkeskommunen, fylkesmannen, næringsorganisasjoner, frivillige organisasjoner, forsøksringer m.fl. Organiseringen av arbeidet med forvaltningsplanen/områdeplanen Planen, med temakart med avmerkete verdier, bør knyttes til kommuneplanen som retningsgivende for arealforvaltningen i området (se kap. 2.6 intensjon om dette tas med her) 2.2 Områdebeskrivelse Beskrivelse av området: Geografisk beliggenhet, landskapsregion, naturgeografiske forhold Størrelse Hva slags type kulturlandskap Historisk bruk og driftsformer Dagens bruk og driftsformer, hvor mange bruk som er aktive i dag Hvor mange mennesker som bor i eller bruker området og hvor mange eiere som inngår Andre brukerinteresser (friluftsliv, reiseliv m.m.) Avgrensning av området Kartfestet områdeavgrensning, i digital form (digitalisering gjøres evt. etter hvert) Begrunnelse for avgrensning Evt. planer om utvidelse av området på lengre sikt Avgrensning av evt. et eller flere kjerneområder/delområder/soner, for eksempel rundt spesielle kulturmiljøer eller spesielt verdifulle kulturmarker viktige for biologisk mangfold, som er viktigere eller mer sårbare enn andre og har spesielle krav til tiltak Samlet beskrivelse av verdiene i området: Hovedtrekk biologiske verdier og kulturhistoriske verdier Vekt på beskrivelse av hvorledes området oppfyller de fire verdikriteriene (helhet, kontinuitet/tidsdybde, representativitet/særpreg og formidlingsverdi) Avhengig av områdets størrelse og evt. oppdeling i delområder, gjøres det følgende enten samlet eller enkeltvis for delområdene: Nærmere beskrivelse av verdiene knyttet til a) biologisk mangfold og b) kulturhistorie. Ulike natur- og kulturhistorisk verdifulle arealer og elementer listes opp og beskrives. Beskrivelsen bør også inneholde hevd- og vedlikeholdsstatus. Kart. Verdiene avmerkes på områdekart/temakart. Fotodokumentasjon. Førstegangsfotografering skal fange status (både positiv og negativ ) til ulike areal/elementer, slik at refotografering kan foretas ved behov. 4

5 (Fotografens ståsted, himmelretning det ble fotografert mot, brennvidden bildet ble tatt med og tidspunkt bør kartfestes og nedtegnes) 2.3 Utfordringer Hvilke forvaltningsmessige utfordringer finnes i området? Eksempler: Planer om inngrep i strid med verdiene i området, usikkerhet knyttet til langsiktig kontinuitet i drift eller eiendomsforhold, store ressursbehov knyttet til restaurering av arealer eller bygninger/anlegg osv. 2.4 Visjon/mål Utarbeid i dialog med eiere/brukere/forvaltere og kommunen visjon/mål (forvaltningsmål) for hele området og verdiene i et 20-års perspektiv. Hva ønsker man å bevare og utvikle? Hva ønsker man at området skal formidle? Hvem ønsker man at området skal henvende seg til? Målene må gjerne knyttes til både bevaring av verdiene og aktiv bruk av verdiene i en videre verdiskaping/områdeutvikling 2.5 Skjøtsel og vedlikehold tiltak Hovedformål her er å fremme ønsket virksomhet i forhold til målene for området. Hovedtrekk behov for skjøtsel og vedlikehold i området som helhet, og i ulike delområder. Skill mellom strakstiltak og langsiktige tiltak. Tiltakene må omfatte Ivaretakelse av biologisk mangfold Ivaretakelse av kulturminner og kulturmiljøer Henvis her til mer detaljerte skjøtsels- og vedlikeholdsplaner for deltema/delområder (se kap. 3 og 4 i denne sjekklista) 2.6 Lovverk status og tiltak Hovedformål her er å fremme ønsket virksomhet og unngå uønskete aktiviteter i forhold til målene for området, og forankre forvaltningen av området i kommunens generelle arealforvaltning og plan- og byggesaksbehandling. Områdets status i plan- og bygningsloven Behovet for å bruke plan- og bygningsloven ytterligere, herunder muligheter i revidert lov som trer i kraft i Aktuelle spørsmål: Hvordan forebygge at nye tiltak i landskapet ikke bryter med områdets verdier? Hvordan sikre god lokalisering og utforming av bygninger og anlegg, bl.a. i landbruket? Hvordan håndtere spredt bebyggelse? Hva er egnede plangrep med tilhørende arealformål, bestemmelser og retningslinjer? Kommuneplanlegging, forslag tiltak: Kommuneplanens samfunnsdel: Mål og intensjoner om å ivareta kvalitetene i kulturlandskapet Kommuneplanens arealdel: Området innarbeidet på plankart. Arealformål, bestemmelser, retningslinjer, hensynssoner. Reguleringsplan for å sikre viktige verdier i delområder der det er aktuelt 5

6 Forankring i fylkesplan, regionale planer og handlingsprogram m.m. på lengre sikt Områdets evt. status i forhold til naturvernloven og kulturminneloven Evt. områder vernet etter naturvernloven og verneforskrifter for disse, samt evt. forvaltnings- og skjøtselsplaner Automatisk fredete kulturminner og områder med potensial for slike forbud mot inngrep jf. kulturminneloven Evt. fredete bygninger eller kulturmiljø bestemmelsene i kulturminneloven, fredningsvedtaket/forskriften og evt. forvaltningsplaner Veileder Plan og bygningsloven som verktøy for kulturminneforvaltning, RA Veileder Kulturlandskapet i kommuneplanleggingen, DN og RA Nettsidene Naturforvaltning i kommunene, DN Eksempel på områdeplan med vekt på forankring i kommuneplanen henvendelse magnhild.apeland@oppland.org 2.7 Tiltak evt. næringsutvikling Beskrivelse av aktuelle tiltak knyttet til å bruke natur- og kulturarvverdiene som ressurser for næringsutvikling og annen verdiskaping for eksempel innen småskala reiseliv. (Dette er et tema som er aktuelt å utvikle etter hvert.) 2.8 Kostnadsoverslag og finansiering Samlete kostnader knyttet til de ulike skjøtsels- og vedlikeholdsplanene Skill mellom engangstiltak (for eksempel restaurering av bygning, rydding av gjengrodd areal) og årlig skjøtsel og vedlikehold sekretariatet vil seinere formidle tips om kostnadsberegninger Anslå muligheter og ønsker knyttet til eksisterende virkemidler fra landbruks-, natur- og kulturminneforvaltning Anslå behov for tilleggsfinansiering (ekstra områdetilskudd) 6

7 3. Skjøtselsplaner biologisk mangfold Skjøtselsplaner for biologisk mangfold omfatter både landskapsnivået, naturtypenivået og arter. Generelle anbefalinger om tiltak og skjøtsel på landskapsnivå skal vurderes samtidig som det bør lages egne planer for hver naturtype/kulturmark som skal skjøttes. Det bør også vurderes om det er behov for å lage egen plan (faktaark) for ennå mindre delområder eller lokaliteter som skal ha en spesiell skjøtsel. Det er viktig å skille mellom restaurering og skjøtsel, engangs-og årlige tiltak, langsiktige og kortsiktige tiltak. Det er også viktig å vurdere tiltak i forhold til dynamikken i landskapet, slik at denne ivaretas. Overordnete og generelle anbefalinger for tiltak i landskapet må sees i sammenheng med tiltak i delområder, og tiltak i sistnevnte må vurderes i en sammenheng og i forhold til en annen. Alle tiltak må vurderes i lys av hele landskapet og de landskapsøkogiske forholdene og kunnskap om tidigere bruk og dagens drift. Kartlagte områder, både områder fra Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, vernområder og naturtyper (gamle kulturmarker) i kulturlandskapet finnes i naturbasen. I forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan vil det likevel være behov for nærmere feltsjekk og registreringer, og uregistrerte områder må sjølsagt kartlegges mht det biologiske mangfoldet. Nye data vil bli lagt inn i naturbase. Ny naturbase og også under utvikling, slik at nye data om hevd og tilstand lett skal kunne legges inn. 3.1 Områdebeskrivelse Naturgeografiske forhold, topografi, beliggenhet, kart med avgrensing Kultur og driftshistorie, dvs. tidligere bruk av området Viktige økologiske faktorer Forståelse av hvordan den historiske bruken har påvirket eller skapt disse faktorene Landskap (struktur og landskapsøkologiske forhold) Naturtyper/kulturmarker, flora (karakterarter, rødlistearter, andre viktige arter) Andre kvaliteter; fauna (karakterarter, rødlistearter, andre viktige arter) 3.2 Mål med skjøtselsplanen Overordnet mål for tilstanden i hele landskapet, konkrete og etterprøvbare (dvs mål for naturkvalitetene, for eksempel bestemt hevdtilstand for kulturmarker og innhold av enkelte arter, og bruk av karakter- og indikatorarter som viser hevdtilstand) 3.3 Metoder ved registrering Tidligere registrering og verdivurderinger Eks. kartlegging etter DN-håndbok 13 m.v., intervju etc. 3.4 Tiltak, restaurering og skjøtsel Overordnete eller generelle anbefalinger for tiltak i landskapet Eks. rydding, tiltak mot problemarter, brenning, beitedyr, ikke gjødsling, gjerder m.v. Restaurering og skjøtsel for naturtype/kulturmark og evt. mindre delområde (faktaark), for hvert område/delområde gis: Kort beskrivelse av tidligere bruk og dagens drift 7

8 Beskrivelse av kvaliteter; naturtype/kulturmark og evt. vegetasjonstyper med arter, hevd/tilstand, kartfesting, fordeling (naturkvalitet beskrives mer detaljert enn i forvaltningsplanen og i pkt. 3.1.) Mål for tilstanden i delområde, dvs. mål med tiltakene Restaureringstiltak Skjøtselstiltak For skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: Oppfølging og rapportering Det er viktig å følge tiltak opp med overvåking av området, dvs. sjekke at det er riktig i forhold til målsetting. Fotodokumentasjon må gjøres før og etter tiltak. Det kommes nærmere tilbake til pkt. om oppfølging og rapportering. For skjøtselsplaner; se også Ellen Svalheims (Bioforsk) foredrag på Gardermoen 6.juni 08. Eks. på skjøtselsplaner: Storfjordprosjektet. Fagrapport om kulturlandskapet i indre Storfjorden og om utfordringar for forvaltninga. Møre og Romsdal fylke, Landbruksavdelinga. (Dette er også forvaltningsplan). Skjøtselsplan for Rinnleiret, Levanger og Verdal kommune, Nord-Trøndelag Skjøtselsplan for Møllstunet og omkringliggende områder, Geiranger, Stranda kommune: gianbokmaal Skjøtselplan for kulturavhengig biomangfold, Søm-Rauakerkilen naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder: gianbokmaal Skjøtselsplan. Marka skyte og øvingsfelt, Farsund kommune, Vest-Agder: gianbokmaal Skjøtselsplan, Hauane og Lille skoenga, Eidså, Songdalen kommune, Vest-Agder: gianbokmaal Skjøtselsplan, Haugestrand, Farsund kommune, Vest-Agder: gianbokmaal Skjøtselsplan Holandsosen, Vega kommune, Nordland, vedlagt pdf-fil. 8

9 4. Skjøtsels-, restaurerings- og vedlikeholdsplaner kulturminner Ulike typer kulturminner: Tiltakene er forskjellige for ulike typer kulturminner fra fjerning og skjøtsel av vegetasjon til istandsetting og vedlikehold av bygg og anlegg. Generelt dreier det seg om å bevare kulturminnene og sikre dem mot forfall, skader og ødeleggelse. Her vektlegges selve skjøtselen og vedlikeholdet, ikke formidling og tilrettelegging, som ellers ofte inngår i skjøtselplaner for kulturminner. Fredningsstatus og skjøtsel: Alle kulturminner fra før 1537, bygninger fra før 1650 og samiske kulturminner (inkludert bygninger) som er eldre enn 100 år er automatisk freda. Bygninger og kulturmiljøer kan fredes gjennom spesielt vedtak, bygninger i statlig eie kan dessuten fredes ved forskrift. (Kulturminner under vann som er eldre enn 100 år er også automatisk freda, men det er mindre aktuelt i denne sammenheng.) Restaurering, skjøtsel og vedlikehold av freda kulturminner og kulturmiljøer må alltid gjøres i samråd med regional kulturminneforvaltning (fylkeskommunen og Sametinget der det er aktuelt). Også for andre kulturminner er det nyttig å følge råd og tips for skjøtsel og vedlikehold fra kulturminneforvaltningen. Databaser og kartfesting: Registrerte og kartfestete kulturminner finnes i kulturminnedatabasene Askeladden (i hovedsak de kjente automatisk freda og de vedtaksfreda kulturminnene) og SEFRAK (i hovedsak bygninger fra før 1900). Tre store grupper kulturminner er sterkt underrepresentert i databasene: Bygninger fra etter 1900 og kulturminner fra nyere tid (etter 1537) som ikke er bygninger, samt samiske kulturminner, især samiske bygninger. Supplerende registreringer av disse kulturminnegruppene bør vurderes i de utvalgte områdene. Innlegging i Askeladden: Askeladden har egne systemer for registrering og oppdatering av skjøtsels- og vedlikeholdstilstand for kulturminner. Når områdene er endelig utvalgt, vil det være aktuelt å innlemme også ikke freda kulturminner i områdene i Askeladden. Opplegget for dette vil vi komme tilbake til. 4.1 Innholdet i planene Områdets størrelse, variasjonen i kulturminnetyper m.m. vil bestemme hvordan en vil organisere kulturminnetiltakene. Det kan være hensiktsmessig å ta for seg et delområde/kulturmiljø om gangen, eller ha planer for ulike typer kulturminner. Utforming av planen må gjøres i nær kontakt med eier/bruker/forvalter. Sjekkliste for planene: Kartfesting og beskrivelse av kulturminnene type, alder, del av kulturmiljø, kulturhistorisk sammenheng, funksjon (opprinnelig og nåværende), evt. fredningsstatus, tilstand, utfordringer Formål (bevaring, istandsetting, vedlikehold, synliggjøring osv.) Tiltak Konkrete beskrivelser, gjerne med kart og skisser Skill mellom engangstiltak i form av restaurering/rydding og løpende vedlikehold/skjøtsel Framdriftsplan. Prioriter hvilke kulturminner som trenger tiltak først, lag gjerne en oversikt på skjema med tidsplan for planlegging og gjennomføring, med tilhørende beskrivelse av enkelttiltak. 9

10 Prinsipper og råd for gjennomføring av tiltakene se under for ulike kulturminnetyper Kostnadsoverslag Samarbeidspartnere, arbeids- og ansvarsdeling både for utførelse og faglig oppfølging Oppfølging og rapportering (vi kommer tilbake til dette) Planene knyttes til bindende avtaler I det følgende presiseres noen momenter og informasjon om veiledning knyttet til ulike typer kulturminner. 4.2 Automatisk freda arkeologiske kulturminner Regional kulturminneforvaltning har ansvaret for skjøtsel av automatisk freda kulturminner, men det praktiske arbeidet særlig vegetasjonsskjøtsel - kan gjennomføres av andre For disse kulturminnene gjelder forbud mot inngrep, inkludert sikringssone på 5 meter. Søknad om tillatelse til inngrep kan gjøres på egne skjema: p2.pdf Formålet for skjøtsel vil oftest være å synliggjøre og hindre skade på kulturminnet, og gjennom dette ta vare på den kunnskapsverdien kulturminnene representerer Veiledning om skjøtsel, bl.a. informasjon til grunneiere, praktiske råd og retningslinjer for vegetasjonsskjøtsel, skjøtselplaner og skjøtselsavtaler se Riksantikvarens informasjonsblader: 5 Råd og veiledning vil også finnes hos kulturminneforvaltningen hos fylkekommunene og i Sametinget Informasjonshefte rettet mot grunneiere: De eldste spor i jordbrukslandskapet, Norges Bondelag 2000, kan bestilles på tlf eller ekspedisjonen@bondelaget.no 4.3 Andre kulturminner som ikke er bygninger Kulturminner fra nyere tid som ikke er bygninger er stort sett ikke registrert. Supplerende kartlegging må vurderes. Eksempler er rydningsrøyser fra nyere tid, bakkemurer, steingjerder, stier og veifar, bruer og klopper, gårdshager og alléer. Vær oppmerksom på at samiske kulturminner av denne typen som er eldre enn 100 år, er automatisk fredet. For skjøtsel i forhold til vegetasjon, gjelder de samme prinsippene som for automatisk freda kulturminner Veiledning om noen typer kulturminner: Istandsetting og vedlikehold av gamle steingjerder Riksantikvarens informasjonsblader. Finnes bare i papirversjon, bestilles her: =32 Undersøkelse og restaurering av gamle hager Riksantikvarens informasjonsblader: mplate=webshop Istandsetting og vedlikehold gamle veier Gamle veger og vegfar. DN-håndbok : 10

11 4.4 Bygninger Bygninger fra før 1650 og vedtaksfredete bygninger finnes i Askeladden. Bygninger fra før 1900 (i enkelte fylker og kommuner er grensen satt et stykke inn på 1900-tallet) er registrert i SEFRAK. I de utvalgte områdene bør bygningsregistreringen suppleres med aktuelle bygninger fra tidsrommet 1900 til ca og samiske bygninger der det er aktuelt.. En tilstandsvurdering av de eldre bygningene i området vil avgjøre hvor mange av bygningene som bare trenger jevnlig vedlikehold, og hvor mange som har behov for istandsetting/restaurering for å nå et ordinært vedlikeholdsnivå Fredete bygninger, med unntak av de samiske, vil fanges opp av Riksantikvarens tilstandsregistrering som skal sluttføres for hele landet i Opplegget bygger på Norsk Standard 3423 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige bygninger og tilstandsregistreringene legges inn i Askeladden. Når områdene er endelig utvalgt vil det være aktuelt å bruke dette systemet også for andre bygninger i de utvalgte områdene. Hovedprinsippene for vedlikehold av eldre bygninger er bl.a.: bevare mest mulig av bygningens opprinnelige bygningselementer foreta så lite forandringer som mulig, reparasjoner framfor hel utskifting bruke materialer, håndverksteknikker og farger som har vært brukt på huset før Nærmere veiledning om prinsippene for restaurering og vedlikehold av bygninger: Råd og tips om utvendig restaurering av eldre trehus, utgitt av fylkeskommunene og fylkemennene i Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Veilederen har i stor grad overføringsverdi til andre landsdeler: Riksantikvarens informasjonsblader om vedlikehold av eldre hus: n;id=33 Fortidsminneforeningen sin hefteserie "Gode råd" gir råd om praktisk bygningsvern. Bestilling: Spesielt om samisk bygningsvern, se kap. 6 og 7 i Sametingets rapport Vern og forvaltning av samiske byggverk (2003): %20rapport.pdf Fylkekommunene og Sametinget gir råd og kan ha regionale veiledere, samt gi tips om håndverkere med god kompetanse på bygningsvern. Lokale/regionale museer og lokalavdelinger av Fortidsminneforeningen kan også gi råd. 11