Algeprodukter. Fra mat til fôr og alt i mellom. Christian G. Bruckner. Bergen,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Algeprodukter. Fra mat til fôr og alt i mellom. Christian G. Bruckner. Bergen, 23.05.2013"

Transkript

1 Bergen, Algeprodukter Fra mat til fôr og alt i mellom Christian G. Bruckner Bilde fra Pierrick Stevant og Christian G. Bruckner, hvis ikke annet er angitt

2 I dag er algearter kjent

3 Makroalger Mikroalger

4 Makroalger Brukes både til mat og fôr Mikroalger

5 Mikroalger

6 Eksempler av mikroalger som fôr - Asthaxanthin leverandør for lakse- og ørretfôr -> Rød farge av fiskekjøtt - Fôrtilsetting for småfisk og akvariefisk -> Bedre helse, farge og behov

7 Eksempler av mikroalger til mat - Tilsatt i pasta, tyggegummi, øl, te, brød eller softdrinks -> Aroma- eller fargestoff - Kosttilskudd i form av tabletter, kapsler, ekstrakter -> Inneholder bestanddeler som proteiner, vitaminer, polysakkarider, flerumettet fettsyrer og sporelementer

8 Produktkvalitet av mikroalger som mat er ikke regulert - 19 produktene har vert undersøkt - 80% har vært blandinger av forskjellige alger - 50% inneholdt ikke Chlorella, men andre alger - Cyanobakterier ble funnet i mange av prøvene

9 Makroalger

10 Makroalger

11 Makroalger Fucus serratus Sagtang Alaria esculenta Butare

12 Makroalger

13 Makroalger som fôr: "Helsekost"

14 Ei eksempel for makroalger i fôr: Grisetang (Ascophyllum nodosum) typiske anbefalte tilsettingsmengde til fôr per dag: hest: g storfe: g sauer: g geiter: g sviner: g hunder: 2 teskje katter: 1 teskje fjærkre: 25kg per tonn av fôr

15 Makroalger i fiske- eller reke-fôr opp til 15% algeinnhold algeandel er ofte ei kompleks blanding av forskjellige algearter bioaktive innholdsstoffer som f.eks. lektiner, fykobiliproteider, peptider, aminosyrer, laminarin, alginat, karragen, agar, fenoliske substanser, steroler, fettsyrer

16 Rødalger i fiskefôr kan farge fiskekjøtt rødt

17 Makroalger som fôr: Spesielle husdyr spiser hovedsakelig Makroalger som fôr Sauer fra North Ronaldsay North Ronaldsay sauer som spiser i sitt matfat som består av tang og tare fra: North Atlantic Native Sheep and Wool Conference 2012

18 Makroalger som mat

19 Makroalger som mat

20 Makroalger smaker bra, men spis betenksomt! Makroalger har et veldig høy jod innhold! Eksempel: Kombu (Laminaria sp.) inneholder rund 300 mg jod per 100g tørket alger Anbefalt daglig jod dose for voksne: 200 µg Spis ikke mer som 1 g Kombu per uke! Barn under 4 år skal ikke spis Kombu Spis også andre alger bare som "krydder"

21 Grønnalger Capspsiphon fulvescens Caulerpa spp. Caulerpa lentillifera Caulerpa peltata Caulerpa racemosa Caulerpa sertularioides Caulerpa taxifolia Codium spp. Codium bartletti Codium edule Codium fragile Codium muelleri Codium taylori Codium tenue Codium tomentosum Colpomenia sinuosa Enteromorpha compressa Enteromorpha clathrata Enteromorpha grevillei Enteromorpha intestinalis Enteromorpha linza Enteromorpha nitidum Enteromorpha prolifera Monostroma nitidum Scytosiphon lomentaria Ulva spp. Ulva lactuca Ulva reticulata etter Zehmke-White & Ohno, 1999; Merk at fylogenetisk klassifisering endrer seg, og aktuelle navn av algene kan være forskjellig

22 Grønnalger Capspsiphon fulvescens Caulerpa spp. Caulerpa lentillifera Caulerpa peltata Caulerpa racemosa Caulerpa sertularioides Caulerpa taxifolia Codium spp. Codium bartletti Codium edule Codium fragile Codium muelleri Codium taylori Codium tenue Codium tomentosum Colpomenia sinuosa Enteromorpha compressa Enteromorpha clathrata Enteromorpha grevillei Enteromorpha intestinalis Enteromorpha linza Enteromorpha nitidum Enteromorpha prolifera Monostroma nitidum Scytosiphon lomentaria Ulva spp. Ulva lactuca Ulva reticulata Brunalger Alaria crassifolia Alaria fitulosa Alaria marginata Alaria esculenta Ascophyllum nodosum Cladosiphon okamuranus Cystoseira barbata Durvillaea antarctica Durvillaea potatorum Ecklonia cava Ecklonia stolonifera Egregia menziesii Fucus gardneri Fucus serratus Fucus vesiculosus Hizikia fusiformis Hydroclathrus clathratus Laminaria angustata Laminaria bongardiana Laminaria diabolica Laminaria digitata Laminaria groenlandica Laminaria hyperborea Laminaria japonica Laminaria longicruris Laminaria longissima Laminaria ochroleuca Laminaria octotensis Laminaria religiosa Laminaria saccharina Laminaria setchelli Lessonia nigrescens Lessonia trabeculata Macrocystis integrifolia Macrocystis pyrifera Nemacystis decipiens Nereocystis luetkaena Pelvetia siliquosa Postelsia spp. Sargassum aquifolium Sargassum crassifolium Sargassum spp. Sargassum filipendula Sargassum gramminifolium Sargassum henslowianum Sargassum horneri Sargassum ilicifolium Sargassum mcclurei Sargassum myriocystum Sargassum oligosystum Sargassum polycystum Sargassum siliquosum Sargassum wightii Sargassum vachelliannum Turbinaria conoides Turbinaria decurrens Turbinaria ornata Undaria pinnitifida Undaria peterseniana etter Zehmke-White & Ohno, 1999; Merk at fylogenetisk klassifisering endrer seg, og aktuelle navn av algene kan være forskjellig

23 Grønnalger Capspsiphon fulvescens Caulerpa spp. Caulerpa lentillifera Caulerpa peltata Caulerpa racemosa Caulerpa sertularioides Caulerpa taxifolia Codium spp. Codium bartletti Codium edule Codium fragile Codium muelleri Codium taylori Codium tenue Codium tomentosum Colpomenia sinuosa Enteromorpha compressa Enteromorpha clathrata Enteromorpha grevillei Enteromorpha intestinalis Enteromorpha linza Enteromorpha nitidum Enteromorpha prolifera Monostroma nitidum Scytosiphon lomentaria Ulva spp. Ulva lactuca Ulva reticulata Brunalger Alaria crassifolia Alaria fitulosa Alaria marginata Alaria esculenta Ascophyllum nodosum Cladosiphon okamuranus Cystoseira barbata Durvillaea antarctica Durvillaea potatorum Ecklonia cava Ecklonia stolonifera Egregia menziesii Fucus gardneri Fucus serratus Fucus vesiculosus Hizikia fusiformis Hydroclathrus clathratus Laminaria angustata Laminaria bongardiana Laminaria diabolica Laminaria digitata Laminaria groenlandica Laminaria hyperborea Laminaria japonica Laminaria longicruris Laminaria longissima Laminaria ochroleuca Laminaria octotensis Laminaria religiosa Laminaria saccharina Laminaria setchelli Lessonia nigrescens Lessonia trabeculata Macrocystis integrifolia Macrocystis pyrifera Nemacystis decipiens Nereocystis luetkaena Pelvetia siliquosa Postelsia spp. Sargassum aquifolium Sargassum crassifolium Sargassum spp. Sargassum filipendula Sargassum gramminifolium Sargassum henslowianum Sargassum horneri Sargassum ilicifolium Sargassum mcclurei Sargassum myriocystum Sargassum oligosystum Sargassum polycystum Sargassum siliquosum Sargassum wightii Sargassum vachelliannum Turbinaria conoides Turbinaria decurrens Turbinaria ornata Undaria pinnitifida Undaria peterseniana Rødalger Acanthophora spicifera Ahnfeltia plicata Asparagopsis taxiformis Betaphycus gelatinum Calaglossa adnata Catenella spp. Chondrus crispus Chondrus ocellatus Eucheuma alvarezii Eucheuma cartilagineum Eucheuma denticulatum Eucheuma gelatinae Eucheuma isiforme Eucheuma muricatum Eucheuma striatum Gelidiella acerosa Gelidiella tenuissima Gelidium spp. Gelidium abbottiorum Gelidium anansii Gelidium capense Gelidium chilense Gelidium latifolium Gelidium lingulatum Gelidium madagascariense Gelidium pristoides Gelidium pteridifolium Gelidium pusillum Gelidium robustum Gelidium rex Gelidium sesquipedale Gelidium vagum Gigartina canaliculata Gigartina chamissoi Gigartina intermedia Gigartina scottsbergii Gloiopeltis spp. Gloiopeltis furcata Gloiopeltis tenax Gloiopeltis complanata Gracilaria asisatica Gracilaria bursa-pastoris Gracilaria caudata Gracilaria changii Gracilaria chilensis Gracilaria cornea Gracilaria coronopifera Gracilaria crassissima Gracilaria domingensis Gracilaria edulis Gracilaria eucheumoides Gracilaria firma Gracilaria fisheri Gracilaria folifera Gracilaria gracilis Gracilaria heteroclada Gracilaria howei Gracilaria lemaneiformis Gracilaria longa Gracilaria pacifica Gracilaria parvispora Gracilaria salicornia Gracilaria tenuistipitata Gracilaria verrucosa Gracilariopsis lemaneiformis Gracilariopsis tenuifrons Grateloupia filicina Gymnogongrus furcellatus Halymenia spp. Halymenia discoidea Halymenia durvillaei Hypnea spp. Hypnea musciformis Hypnea muscoides Hypnea nidifica Hypnea pannosa Hypnea valentiae Iridaea ciliata Iridaea edulis Iridaea laminarioides Iridaea membranacea Kappaphycus alvarezii Kappaphycus cottonii Laurencia obtusa Laurencia pinnitifida Mastocarpus papillatus Mastocarpus stellatus Mazzaella splendens Meristotheca papulosa Meristotheca procumbens Nemalion vericulare Palmaria hecatensis Palmaria mollis Palmaria palmata Porphyra spp. Porphyra abbottae Porphyra acanthophora Porphyra atropurpurae Porphyra columbina Porphyra crispata Porphyra fallax Porphyra haitanensis Porphyra kuniedae Porphyra leucostica Porphyra perforata Porphyra psuedolanceolata Porphyra seriata Porphyra spiralis Porphyra suborbiculata Porphyra tenera Porphyra torta Porphyra umbilicalis Porphyra vietnamensis Porphyra yezoensis Pterocladia capillacea Ptrocladia lucida Scinaia moniliformis Solieria spp. etter Zehmke-White & Ohno, 1999; Merk at fylogenetisk klassifisering endrer seg, og aktuelle navn av algene kan være forskjellig

24 etter Zehmke-White & Ohno, 1999; Merk at fylogenetisk klassifisering endrer seg, og aktuelle navn av algene kan være forskjellig Brunalger Alaria crassifolia Alaria fitulosa Alaria marginata Alaria esculenta Ascophyllum nodosum Cladosiphon okamuranus Cystoseira barbata Durvillaea antarctica Durvillaea potatorum Ecklonia cava Ecklonia stolonifera Egregia menziesii Fucus gardneri Fucus serratus Fucus vesiculosus Hizikia fusiformis Hydroclathrus clathratus Laminaria angustata Laminaria bongardiana Laminaria diabolica Laminaria digitata Laminaria groenlandica Laminaria hyperborea Laminaria japonica Laminaria longicruris Laminaria longissima Laminaria ochroleuca Laminaria octotensis Laminaria religiosa Laminaria saccharina Laminaria setchelli Lessonia nigrescens Lessonia trabeculata Macrocystis integrifolia Macrocystis pyrifera Nemacystis decipiens Nereocystis luetkaena Pelvetia siliquosa Postelsia spp. Sargassum aquifolium Sargassum crassifolium Sargassum spp. Sargassum filipendula Sargassum gramminifolium Sargassum henslowianum Sargassum horneri Sargassum ilicifolium Sargassum mcclurei Sargassum myriocystum Sargassum oligosystum Sargassum polycystum Sargassum siliquosum Sargassum wightii Sargassum vachelliannum Turbinaria conoides Turbinaria decurrens Turbinaria ornata Undaria pinnitifida Undaria peterseniana Alginat (E400 E405) alginat brukes f.eks. i diet-produkter, bakevarer, frosne matvarer, majoneser, salatsauser, iskrem, kjøtt - og grønnsaker-hermetikk, supper, smelteost...

25 Agar (E406) Karragen (E407) Agar er i bruk som et vegetarisk alternativ til gelatin Karragen er tilsett til kjøttvarer, melkeprodukter, is, syltetøy, desserter Rødalger Acanthophora spicifera Ahnfeltia plicata Asparagopsis taxiformis Betaphycus gelatinum Calaglossa adnata Catenella spp. Chondrus crispus Chondrus ocellatus Eucheuma alvarezii Eucheuma cartilagineum Eucheuma denticulatum Eucheuma gelatinae Eucheuma isiforme Eucheuma muricatum Eucheuma striatum Gelidiella acerosa Gelidiella tenuissima Gelidium spp. Gelidium abbottiorum Gelidium anansii Gelidium capense Gelidium chilense Gelidium latifolium Gelidium lingulatum Gelidium madagascariense Gelidium pristoides Gelidium pteridifolium Gelidium pusillum Gelidium robustum Gelidium rex Gelidium sesquipedale Gelidium vagum Gigartina canaliculata Gigartina chamissoi Gigartina intermedia Gigartina scottsbergii Gloiopeltis spp. Gloiopeltis furcata Gloiopeltis tenax Gloiopeltis complanata Gracilaria asisatica Gracilaria bursa-pastoris Gracilaria caudata Gracilaria changii Gracilaria chilensis Gracilaria cornea Gracilaria coronopifera Gracilaria crassissima Gracilaria domingensis Gracilaria edulis Gracilaria eucheumoides Gracilaria firma Gracilaria fisheri Gracilaria folifera Gracilaria gracilis Gracilaria heteroclada Gracilaria howei Gracilaria lemaneiformis Gracilaria longa Gracilaria pacifica Gracilaria parvispora Gracilaria salicornia Gracilaria tenuistipitata Gracilaria verrucosa Gracilariopsis lemaneiformis Gracilariopsis tenuifrons Grateloupia filicina Gymnogongrus furcellatus Halymenia spp. Halymenia discoidea Halymenia durvillaei Hypnea spp. Hypnea musciformis Hypnea muscoides Hypnea nidifica Hypnea pannosa Hypnea valentiae Iridaea ciliata Iridaea edulis Iridaea laminarioides Iridaea membranacea Kappaphycus alvarezii Kappaphycus cottonii Laurencia obtusa Laurencia pinnitifida Mastocarpus papillatus Mastocarpus stellatus Mazzaella splendens Meristotheca papulosa Meristotheca procumbens Nemalion vericulare Palmaria hecatensis Palmaria mollis Palmaria palmata Porphyra spp. Porphyra abbottae Porphyra acanthophora Porphyra atropurpurae Porphyra columbina Porphyra crispata Porphyra fallax Porphyra haitanensis Porphyra kuniedae Porphyra leucostica Porphyra perforata Porphyra psuedolanceolata Porphyra seriata Porphyra spiralis Porphyra suborbiculata Porphyra tenera Porphyra torta Porphyra umbilicalis Porphyra vietnamensis Porphyra yezoensis Pterocladia capillacea Ptrocladia lucida Scinaia moniliformis Solieria spp. etter Zehmke-White & Ohno, 1999; Merk at fylogenetisk klassifisering endrer seg, og aktuelle navn av algene kan være forskjellig

26 Grønnalger Capspsiphon fulvescens Caulerpa spp. Caulerpa lentillifera Caulerpa peltata Caulerpa racemosa Caulerpa sertularioides Caulerpa taxifolia Codium spp. Codium bartletti Codium edule Codium fragile Codium muelleri Codium taylori Codium tenue Codium tomentosum Colpomenia sinuosa Enteromorpha compressa Enteromorpha clathrata Enteromorpha grevillei Enteromorpha intestinalis Enteromorpha linza Enteromorpha nitidum Enteromorpha prolifera Monostroma nitidum Scytosiphon lomentaria Ulva spp. Ulva lactuca Ulva reticulata Brunalger Alaria crassifolia Alaria fitulosa Alaria marginata Alaria esculenta Ascophyllum nodosum Cladosiphon okamuranus Cystoseira barbata Durvillaea antarctica Durvillaea potatorum Ecklonia cava Ecklonia stolonifera Egregia menziesii Fucus gardneri Fucus serratus Fucus vesiculosus Hizikia fusiformis Hydroclathrus clathratus Laminaria angustata Laminaria bongardiana Laminaria diabolica Laminaria digitata Laminaria groenlandica Laminaria hyperborea Laminaria japonica Laminaria longicruris Laminaria longissima Laminaria ochroleuca Laminaria octotensis Laminaria religiosa Laminaria saccharina Laminaria setchelli Lessonia nigrescens Lessonia trabeculata Macrocystis integrifolia Macrocystis pyrifera Nemacystis decipiens Nereocystis luetkaena Pelvetia siliquosa Postelsia spp. Sargassum aquifolium Sargassum crassifolium Sargassum spp. Sargassum filipendula Sargassum gramminifolium Sargassum henslowianum Sargassum horneri Sargassum ilicifolium Sargassum mcclurei Sargassum myriocystum Sargassum oligosystum Sargassum polycystum Sargassum siliquosum Sargassum wightii Sargassum vachelliannum Turbinaria conoides Turbinaria decurrens Turbinaria ornata Undaria pinnitifida Undaria peterseniana Rødalger Acanthophora spicifera Ahnfeltia plicata Asparagopsis taxiformis Betaphycus gelatinum Calaglossa adnata Catenella spp. Chondrus crispus Chondrus ocellatus Eucheuma alvarezii Eucheuma cartilagineum Eucheuma denticulatum Eucheuma gelatinae Eucheuma isiforme Eucheuma muricatum Eucheuma striatum Gelidiella acerosa Gelidiella tenuissima Gelidium spp. Gelidium abbottiorum Gelidium anansii Gelidium capense Gelidium chilense Gelidium latifolium Gelidium lingulatum Gelidium madagascariense Gelidium pristoides Gelidium pteridifolium Gelidium pusillum Gelidium robustum Gelidium rex Gelidium sesquipedale Gelidium vagum Gigartina canaliculata Gigartina chamissoi Gigartina intermedia Gigartina scottsbergii Gloiopeltis spp. Gloiopeltis furcata Gloiopeltis tenax Gloiopeltis complanata Gracilaria asisatica Gracilaria bursa-pastoris Gracilaria caudata Gracilaria changii Gracilaria chilensis Gracilaria cornea Gracilaria coronopifera Gracilaria crassissima Gracilaria domingensis Gracilaria edulis Gracilaria eucheumoides Gracilaria firma Gracilaria fisheri Gracilaria folifera Gracilaria gracilis Gracilaria heteroclada Gracilaria howei Gracilaria lemaneiformis Gracilaria longa Gracilaria pacifica Gracilaria parvispora Gracilaria salicornia Gracilaria tenuistipitata Gracilaria verrucosa Gracilariopsis lemaneiformis Gracilariopsis tenuifrons Grateloupia filicina Gymnogongrus furcellatus Halymenia spp. Halymenia discoidea Halymenia durvillaei Hypnea spp. Hypnea musciformis Hypnea muscoides Hypnea nidifica Hypnea pannosa Hypnea valentiae Iridaea ciliata Iridaea edulis Iridaea laminarioides Iridaea membranacea Kappaphycus alvarezii Kappaphycus cottonii Laurencia obtusa Laurencia pinnitifida Mastocarpus papillatus Mastocarpus stellatus Mazzaella splendens Meristotheca papulosa Meristotheca procumbens Nemalion vericulare Palmaria hecatensis Palmaria mollis Palmaria palmata Porphyra spp. Porphyra abbottae Porphyra acanthophora Porphyra atropurpurae Porphyra columbina Porphyra crispata Porphyra fallax Porphyra haitanensis Porphyra kuniedae Porphyra leucostica Porphyra perforata Porphyra psuedolanceolata Porphyra seriata Porphyra spiralis Porphyra suborbiculata Porphyra tenera Porphyra torta Porphyra umbilicalis Porphyra vietnamensis Porphyra yezoensis Pterocladia capillacea Ptrocladia lucida Scinaia moniliformis Solieria spp. etter Zehmke-White & Ohno, 1999; Merk at fylogenetisk klassifisering endrer seg, og aktuelle navn av algene kan være forskjellig

27 Utvalg av spiselige norske makroalger etter Zehmke-White & Ohno, 1999; Merk at fylogenetisk klassifisering endrer seg, og aktuelle navn av algene kan være forskjellig

28 Utvalg av spiselige norske rødalger Krusflik = Chondrus crispus og Vorteflik = Mastocarpus stellatus hovedsaklig kjent som "(false) Irish Moss" eller "carrageen (moss)"

29 Karakteristiske egenskaper av Krusflik og Vorteflik i våre laboratorier 0,2% biomasse tilvekst per dag på 10º C og 30 µmol fotoner m -2 s -1 for 14 timer per dag karrageninnhold av 20% proteininnhold av 6.5% store variasjoner er mulig, avhengig av sort, vekstbetingelser, behandling etter høsting etc...

30 Utvalg av spiselige norske rødalger Fjærhinne = "Porphyra" hovedsaklig kjent som "Nori" eller "Laver"

31 Utvalg av spiselige norske rødalger Fjærhinne = "Porphyra" Artsnavn Porphyra abyssicola Kjellman Porphyra amplissima (Kjellman) Setchell & Hus Porphyra leucosticta Thuret I dag akseptert navn Wildemania abyssicola (Kjellman) Mols-Mortensen & J. Brodie Wildemania amplissima (Kjellman) Foslie Pyropia leucosticta (Thuret) Neefus & J.Brodie Porphyra linearis Greville Porphyra miniata (C.Agardh) C.Agardh Wildemania miniata (C.Agardh) Foslie Porphyra purpurea (Roth) C.Agardh Porphyra umbilicalis Kützing basert på data fra algaebase.org

32 Karakteristiske egenskaper av fjærhinne i våre laboratorier 1 % biomasse tilvekst per dag på 10º C og 30 µmol fotoner m -2 s -1 for 14 timer per dag Proteininnhold av 23 % Store variasjoner er mulig, avhengig av sort, vekstbetingelser, behandling etter høsting etc...

33 Hovedproduktene av disse rødalgerartene Mat (Fjærhinne spp.): billioner NOK per år Karragen: billioner NOK per år Agar: billioner NOK per år fra Zemke-White (1999), Bixler, (2011), Blouin (2011)

34 Kan vi dyrke mat/fôr-rødalger i Norge?

35 Vi har ei fantastisk kystlinje for akvakultur per i dag er Norges kystlinje cirka 100,000 km lang (Staurset, 2011) fra

36 I Norge er vekstsesongen av ideelle biomasseprodusenter om sommeren gjennomsnittlig lys på Ørland fra 2001 til 2011 (fra Bruckner and Uhlig, 2012)

37 Spekulativt ekstrapolering av rødalgevekst i laboratoriet til naturlige lysforhold Rødalgedyrking kan resultere i 2-4 t per daa og år, men store variasjoner er mulig, avhengig fra sort, vekstbetingelser, behandling etter høsting etc... gjennomsnittlig lys på Ørland fra 2001 til 2011 (fra Bruckner and Uhlig, 2012)

38 Kan vi dyrke mat/fôr-rødalger i Norge? Et utvalg av viktige faktorer Positivt: Utfordringer: Godt lysklima på sommeren Egnet algemateriale Lange kystlinje med mye havbruksmuligheter Stor ekspertise og infrastruktur fra eksisterende havbruksaktivitet, som fiskeoppdrett, fiskeri, oljeindustri dårlig lys om vinteren effektiv produksjonsteknologi for alger må bli utviklet

39 Kan vi bruke/dyrke rødalger som fôr i Norge?

40 TROFÔR Program for utvikling av nytt bærekraftig fôr til laks, basert på marine ressurser fra lavere trofiske nivå Makroalger skal bli en viktige ingrediens i laksefôr Team: Åsbjørn Karlsen 1) Christian Bruckner 1) Sten Siikavuopio 2) Johan Johansen 3) 1) Bioforsk 2) Nofima 3) Gildeskål Forskningsstasjon AS (Gifas) Finansering: Multi Trophic Aquaculture AS

41 Development of a new fish feed concept based on raw materials from aquaculture and fish industry Prosjekt for utvikling av nytt bærekraftig yngelfôr med makroalger som ingrediens Team: Christian Bruckner 1) Oddvar Ottesen 2) Asbjørn Gildberg 3) Åsbjørn Karlsen 1) 1) Bioforsk, 2) Universitet i Nordland 3) Nofima Finansering: MABIT

42 Kan vi produsere mat fra rødalger i Norge?

43 Isolation and characterization of Norwegian red algae suitable for commercial mariculture Karakterisering av dyrkningspotensial av Nordnorske Rødalger Karakterisering av deres egnethet til matproduksjon Seleksjon av lovende sorter Team: Christian Bruckner 1) Johan Johansen 2) Åsbjørn Karlsen 1) 1) Bioforsk, 2) Gildeskål Forskningsstasjon AS (Gifas) Finansering: MABIT, Gildeskål Forskningsstasjon AS (Gifas)

44 Establishing mariculture of red algae for food production in Northern Norway Systematisk testing av forskjellige rødalgerarter for deres egnethet for akvakultur og matproduksjon i Nord-Norge Testing av forskjellige dyrkingssystemer/-teknikker Identifisering av algens adaptasjon strategier til nordnorske miljøbetingelser Team: Christian Bruckner 1) Johan Johansen 2) Sten Siikavuopio 3) Johann Lavaud 4) Åsbjørn Karlsen 1) 1) Bioforsk, 2) Gildeskål Forskningsstasjon AS (Gifas) 3) Nofima 4) Université de La Rochelle Finansering: Norges Forskningsråd

45 Norske Rødalger som mat bare prøve det* Hjemmelaget "Nori" fra norske fjærhinne fra Johan Johansen, Gildeskål Forskningsstasjon AS (GIFAS) *ikke for barn under 4 år; anbefalte mengde for voksene: 2,5 g tørrvekt per dag

46 Takk for oppmerksomheten

Makroalger- fremtidens såkorn

Makroalger- fremtidens såkorn Bergen, 12.02.2014 Makroalger- fremtidens såkorn Christian G. Bruckner Bilder fra Pierrick Stevant og Christian G. Bruckner, hvis ikke annet er angitt I dag er 132 642 algearter kjent... Makroalger Mikroalger

Detaljer

MILJØOVERVÅKING NORDGULEN 2013/2014 Undersøkelse av gruntvannssamfunnet i Nordgulen. Elkem AS Bremanger Smelteverk

MILJØOVERVÅKING NORDGULEN 2013/2014 Undersøkelse av gruntvannssamfunnet i Nordgulen. Elkem AS Bremanger Smelteverk MILJØOVERVÅKING NORDGULEN 2013/2014 Undersøkelse av gruntvannssamfunnet i Nordgulen Elkem AS Bremanger Smelteverk Report No.: 2014-1638, Rev. 00 Document No.: 18H0ODJ-19 Date : 18.12.2014 Prosjekt navn:

Detaljer

ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014

ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014 ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014 Alger til mat Foto: Fremtidens Mat Lang tradisjon i asiatisk mat-kultur og i mindre grad i Island, Irland,

Detaljer

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap 10.06.2015 NIBIO 2 Tre blir ett: = NIBIO 10.06.201 5 NIBIO 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig

Detaljer

Dyrking av alger Bioforsk Nord Bodø. Marte Meland, Celine Rebours, Christian Bruckner, Åsbjørn Karlsen og Margarita Novoa- Garrido

Dyrking av alger Bioforsk Nord Bodø. Marte Meland, Celine Rebours, Christian Bruckner, Åsbjørn Karlsen og Margarita Novoa- Garrido Dyrking av alger Bioforsk Nord Bodø Marte Meland, Celine Rebours, Christian Bruckner, Åsbjørn Karlsen og Margarita Novoa- Garrido Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013 Hva er alger? Mikroalger Makroalger Foto:

Detaljer

Guide til spiselige alger

Guide til spiselige alger Guide til spiselige alger TANG OG TARE Fellesbetegnelsen for tang og tare er alger. Vi har brunalger, rødalger og grønnalger. Tang og tare er to ulike ordener innen brunalgene. All tang og tare du finner

Detaljer

Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring. Marin Arena, Kristiansund 28.april 2014. Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug

Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring. Marin Arena, Kristiansund 28.april 2014. Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring Marin Arena, Kristiansund 28.april 2014. Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug Tare vår nye store kystnæring? I rapporten VERDISKAPING BASERT PÅPRODUKTIVE HAV

Detaljer

KARTLEGGING AV KUNNSKAP FOR TØRKING AV MAKROALGER

KARTLEGGING AV KUNNSKAP FOR TØRKING AV MAKROALGER Rapport nr. 15-10 Pierrick Stévant, Margrete Emblemsvåg, Per Magne Walde, Richard Sandvik, Annelise Chapman, Liv Guri Velle KARTLEGGING AV KUNNSKAP FOR TØRKING AV MAKROALGER TITTEL FORFATTER(E) PROSJEKTLEDER

Detaljer

RAPPORT MILJØUNDERSØKING

RAPPORT MILJØUNDERSØKING Strandsonegransking MHN Brudevika - juni 2009: side 1 av 48. RAPPORT MILJØUNDERSØKING MARINE HARVEST NORWAY BRUDEVIKA J.nr. 1519-09 STRANDSONEGRANSKING JUNI 2009 Matfiskanlegget ved Brudevika består av

Detaljer

Framdriftsrapport høsten 2008 UTARBEIDELSE AV SYSTEM FOR MARIN KLASSIFISERING.

Framdriftsrapport høsten 2008 UTARBEIDELSE AV SYSTEM FOR MARIN KLASSIFISERING. Framdriftsrapport høsten 2008 UTARBEIDELSE AV SYSTEM FOR MARIN KLASSIFISERING. 2465 2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Statens forurensningstilsyn (SFT) ved kontrakt nr. 5008136 og utgjør annen

Detaljer

KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET

KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET HARDBUNNSSAMFUNN DATARAPPORT 2008 2732 2010 Statlig program for forurensningsovervåking Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet

Detaljer

Rapport: 925/05 TA-nummer: 2090/2005 ISBN-nummer: 82-577-4712-2. Datarapport for 2004

Rapport: 925/05 TA-nummer: 2090/2005 ISBN-nummer: 82-577-4712-2. Datarapport for 2004 Statlig program for forurensningsovervåking Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge Rapport: 925/05 TA-nummer: 2090/2005 ISBN-nummer: 82-577-4712-2 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn

Detaljer

KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET

KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET HARDBUNNSSAMFUNN DATARAPPORT 2006 1025 2008 Statlig program for forurensningsovervåking Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet

Detaljer

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Makroalgesamfunn i littoralsonen på fem lokaliteter i Troms endringer langs en eksponeringsgradient og endringer de siste 25 år

Makroalgesamfunn i littoralsonen på fem lokaliteter i Troms endringer langs en eksponeringsgradient og endringer de siste 25 år Makroalgesamfunn i littoralsonen på fem lokaliteter i Troms endringer langs en eksponeringsgradient og endringer de siste 25 år Mastergradsoppgave i biologi studieretning marinøkologi (60stp.) Gunhild

Detaljer

Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet

Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet Tekna Havbruk, NTNU Kursdager 3. januar 2012 Anne Mugaas Om Norges Vel Kunnskap Norges Vel

Detaljer

RAPPORT NR. 15-06 Annelise Chapman, Pierrick Stévant, Wenche Emblem Larssen POTENSIAL FOR MAKROALGER SOM MAT I EN NORDISK SAMMENHENG

RAPPORT NR. 15-06 Annelise Chapman, Pierrick Stévant, Wenche Emblem Larssen POTENSIAL FOR MAKROALGER SOM MAT I EN NORDISK SAMMENHENG RAPPORT NR. 15-06 Annelise Chapman, Pierrick Stévant, Wenche Emblem Larssen POTENSIAL FOR MAKROALGER SOM MAT I EN NORDISK SAMMENHENG TITTEL FORFATTER(E) PROSJEKTLEDER POTENSIAL FOR MAKROALGER SOM MAT

Detaljer

Formålene til Norsk Algeforening

Formålene til Norsk Algeforening 29.04.2014 Makroalger på verdensbasis, hva skjer i Norge v/asbjørn Stavland, Norsk Algeforening Marin Arena, Kristiansund 28.04.14 Foto: Seaweed Energy Solutions AS Formålene til Norsk Algeforening Foreningen

Detaljer

Prosjektnavn Industrial seaweed seedling production for large scale offshore cultivation process - SeaBreed

Prosjektnavn Industrial seaweed seedling production for large scale offshore cultivation process - SeaBreed Prosjektnavn Biofuels from farmed seaweed År- tidsrom 2009-2010 Art Saccharina latissima Prosjektmål Biokonvertering av tarebiomasse Partnere Seaweed Energy Solutions AS, Sintef materialer og kjemi AS

Detaljer

Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2077

Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2077 Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 201 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2077 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland

Detaljer

Faglig evaluering av makroalger som marin havbruksart på vestlandet

Faglig evaluering av makroalger som marin havbruksart på vestlandet Blue Planet AS Faglig evaluering av makroalger som marin havbruksart på vestlandet Foto; www.algaebase.org Morten Bergslien og Eivind Helland 01.02.2011 Side 2 av 30 Innhold Forord... 4 Bruksområder for

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Tare til bioetanol - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Jorunn Skjermo SINTEF Fiskeri & havbruk AS Kan vi utnytte næringssaltene

Detaljer

OCEAN FOREST ANNO 2016

OCEAN FOREST ANNO 2016 OCEAN FOREST ANNO 2016 Ved Solveig van Nes, Leder Havbruk, Bellona I takt med en eksplosiv befolkningsvekst øker det globale behovet for mat og ren og fornybar energi. I Ocean Forest ser vi på de unike

Detaljer

FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr. 261469

FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr. 261469 FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr. 261469 Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag 21.08.09., Nina Larsen Side 1 INNLEDNING

Detaljer

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Havet som matfat i globalt perspektiv

Havet som matfat i globalt perspektiv Havet som matfat i globalt perspektiv Havdagen, Hav i sentrum Litteraturhuset, Oslo, 11. oktober 2011 Torgeir Edvardsen 1 Bakgrunn Verdensbefolkningen Verdens matproduksjon Landarealer er begrenset Knapphet

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6419-2012. Overvåking av sjøområdet utenfor Alcoa Lista 2011. PAH i strandsnegl. Strandsoneundersøkelser

RAPPORT L.NR. 6419-2012. Overvåking av sjøområdet utenfor Alcoa Lista 2011. PAH i strandsnegl. Strandsoneundersøkelser RAPPORT L.NR. 6419-2012 Overvåking av sjøområdet utenfor Alcoa Lista 2011. PAH i strandsnegl. Strandsoneundersøkelser Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

Dyrking av makroalger

Dyrking av makroalger Dyrking av makroalger - ET HAV AV MULIGHETER - Bellona Arbeidsnotat (Aug. 2009) Marius Dalen 1 2 INNLEDNING Dyrking av tang og tare til industriell utnyttelse har et stort potensial i Norge. Globalt har

Detaljer

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' Hammerfest' Tromsø' Bardufoss' Alta' Kirkenes' Ansa%e' Studenter' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' ca.'3000' ca.'12'500' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' 1 BFE i tall 355 årsverk ca 420 ansatte

Detaljer

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? trine.galloway@sintef.no FHL Midtnorsk Havbrukslag sin årssamling, 2.-3. mars 2010 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hva er (marin) bioprospektering?

Detaljer

Risikovurdering ved utsetting av ikke stedegen tare

Risikovurdering ved utsetting av ikke stedegen tare RAPPORT M-299 2015 Risikovurdering ved utsetting av ikke stedegen tare Risikovurdering ved utsetting av ikke stedegen tare Utgiver: Miljødirektoratet Utførende institusjon: Universitetet i Oslo og Universitetet

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer

Detaljer

BESKRIVELSE AV ALGER

BESKRIVELSE AV ALGER BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).

Detaljer

Hardbunnssamfunn Datarapport for 2003

Hardbunnssamfunn Datarapport for 2003 ' ~\ I Statlig program for forurensningsovervåking Hardbunnssamfunn Datarapport for 2003 Rapport 897/04 7, >H-IiMV NB Rana DepotblbNotek&t éavin Statlig program for forurensningsovervåking Langtidsovervåking

Detaljer

RAPPORT OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og kystdepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

RAPPORT OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og kystdepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SFH80 A092036 Åpen RAPPORT Dyrking og anvendelse av tare, med spesiell fokus på bioenergi i nordområdene Aleksander Handå, Silje Forbord, Ole Jacob Broch, Roger Richardsen, Jorunn Skjermo, Kjell Inge Reitan

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Synfaring av strandsona ved settefiskanlegget til Marine Harvest Norway AS, avd Herand i Jondal Kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1125

Synfaring av strandsona ved settefiskanlegget til Marine Harvest Norway AS, avd Herand i Jondal Kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1125 Synfaring av strandsona ved settefiskanlegget til Marine Harvest Norway AS, avd Herand i Jondal Kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1125 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Synfaring av strandsona

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

True Elements. Nikkens løsning på vakker hud

True Elements. Nikkens løsning på vakker hud True Elements Nikkens løsning på vakker hud Sjøgress er blitt brukt til ernæring og hudpleie i tusenvis av år; det er fullpakket av vitaminer og mineraler og utgjør kjernen i vår True Elements hudpleieserie.

Detaljer

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens

Detaljer

(61): Den samlede mengden E 104, E 110, E 124 og fargestoffene i gruppe III må ikke overstige grenseverdien angitt for gruppe III.

(61): Den samlede mengden E 104, E 110, E 124 og fargestoffene i gruppe III må ikke overstige grenseverdien angitt for gruppe III. f) Følgende oppføringer for E 104, E 110 og E 124 innsettes i riktig nummerorden i næringsmiddelkategoriene nedenfor: Kategorinummer E-nummer Navn «01.4 Gjærede melkeprodukter tilsatt aroma, herunder varmebehandlede

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Foto: Mette Breiland Havbruksseminaret 30 september 2014 Av: Sten Ivar Siikavuopio sten.siikavuopio@nofima.no Fakta om Nofima Nasjonalt matforskningsinstitutt, etablert

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Kap. 3: Tang og tare som grønnsaker, fôr og gjødsel

Kap. 3: Tang og tare som grønnsaker, fôr og gjødsel Kap. 3: Tang og tare som grønnsaker, fôr og gjødsel Innhold Kap. 3: Tang og tare som grønnsaker, fôr og gjødsel... 1 3.1 Bakgrunn... 1 3.2 Tang og tare som grønnsaker... 1 3.3 Gjødsel... 7 3.4 Tang og

Detaljer

28.6.2007 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2004/45/EF. av 16. april 2004

28.6.2007 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2004/45/EF. av 16. april 2004 Nr. 31/33 KOMMISJONSDIREKTIV 2004/45/EF 2007/EØS/31/13 av 16. april 2004 om endring av direktiv 96/77/EF om fastsettelse av spesifikke renhetskriterier for andre tilsetningsstoffer i næringsmidler enn

Detaljer

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Odd Magne Rødseth, AquaGen Blå bioteknologi hvordan bruke bioteknologiske metoder for å utvikle havbruksnæringen?

Detaljer

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine

Detaljer

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Tang tare. havets grønnsaker

Tang tare. havets grønnsaker & Tang tare MATFAKTA havets grønnsaker Tang og tare har vært brukt både som mat og medisin i mange tusen år, og ikke uten grunn. Havets grønnsaker inneholder de fleste essensielle aminosyrer, vitaminer

Detaljer

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Nordnorske grønnsaker naturgitte kvaliteter? Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Grønnsaker i nord Nordlige breddegrader: Kjølig vekstsesong

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

Seaweed Energy Solutions AS Utvikling av taredyrking som ny industri

Seaweed Energy Solutions AS Utvikling av taredyrking som ny industri Hvem er vi? Seaweed Energy Solutions AS Utvikling av taredyrking som ny industri Teknologiutvikling Utvikle innovative løsninger for industriell taredyrking Biologi Avlsprogram, klekkeri og påsåingsteknikker

Detaljer

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein

Detaljer

1) I del B2 innsettes følgende oppføring for E 960 etter oppføringen for E 959: «E 960. Steviolglykosider»

1) I del B2 innsettes følgende oppføring for E 960 etter oppføringen for E 959: «E 960. Steviolglykosider» 1) I del B2 innsettes følgende oppføring for E 960 etter oppføringen for E 959: «E 960 Steviolglykosider» 2) I del E innsettes følgende oppføringer for E 960 i riktig numorden i de relevante næringsmiddelkategoriene:

Detaljer

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Oslo 15.05.2014 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Behov for nye norske fôrråvarer Matsikkerhet - norsk

Detaljer

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

SAM-Unifob Seksjon for anvendt miljøforskning - marin

SAM-Unifob Seksjon for anvendt miljøforskning - marin SAM-Unifob Seksjon for anvendt miljøforskning - marin Rapport nr. 14-2007 Marinbiologisk miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server i 2007. Erling Heggøy Per-Otto Johansen Per Johannessen

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Norges Vel, Bioforsk og Bellona ønsker velkommen til. Alger 2012. 23.-24. mai 2012 på Rica Hotel Bodø

Norges Vel, Bioforsk og Bellona ønsker velkommen til. Alger 2012. 23.-24. mai 2012 på Rica Hotel Bodø Norges Vel, Bioforsk og Bellona ønsker velkommen til Alger 2012 23.-24. mai 2012 på Rica Hotel Bodø Onsdag 23.05.12 10.00 Registrering 11.00 Lunsj 11.45 Velkommen og bakgrunn for konferansen. Hvorfor bør

Detaljer

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Nils A. Røkke Direktør Bærekraft SINTEF 1 Tema Klima og 2 graders målet Behovet for en omstilling Sjømatnæringen - klimagassutslipp

Detaljer

Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt"

Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til alt Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt" Forskningsleder Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Presentasjon Norsk senter for tang og tareteknologi

Detaljer

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,

Detaljer

Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger

Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger Innspill til forskningsagenda: Utnyttelse av biomasse i produksjon av proteinrike fôrråvarer Forfattere: Margareth Øverland, Liv Torunn Mydland og Anders

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse

The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse Start: Den høiere Landbruksskole etablert 1859 Universitet fra 2005 Fire bein: Utdanning, forskning, næringsutvikling, formidling Lang tradisjon

Detaljer

Separasjon og tørking av lakseblod

Separasjon og tørking av lakseblod Separasjon og tørking av lakseblod muligheter og utfordringer. Jørund Hagen, Vital Marin AS Robert Wahren RUBIN-konferansen 2010. Lakseblod som ingrediens i næringsmiddel? Gjennom å utvikle ingredienser

Detaljer

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

SAM-eRapport Seksjon for anvendt miljøforskning - marin

SAM-eRapport Seksjon for anvendt miljøforskning - marin SAM-eRapport Seksjon for anvendt miljøforskning - marin e-rapport nr. 15-2009 Marinbiologisk miljøundersøkelse i 2009 to år etter forliset av MS Server Erling Heggøy Per-Otto Johansen SAM-marin Seksjon

Detaljer

CO 2 to Bio. God CO 2 bruk dyrking av mikroalger

CO 2 to Bio. God CO 2 bruk dyrking av mikroalger CO 2 to Bio God CO 2 bruk dyrking av mikroalger Cermaq Bærekraftig havbruk Utfordringer og løsninger Oslo 24.mai 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research, Senter for anvendt bioteknologi Mikroalger

Detaljer

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor

Detaljer

ORIENTERENDE UNDERSØKELSE VED IBERNESET AV NATURMANGFOLD I SJØ OG STRANDSONE FÆRØYVÅGEN I HERØY KOMMUNE I NORDLAND OKTOBER 2013 TONE VASSDAL

ORIENTERENDE UNDERSØKELSE VED IBERNESET AV NATURMANGFOLD I SJØ OG STRANDSONE FÆRØYVÅGEN I HERØY KOMMUNE I NORDLAND OKTOBER 2013 TONE VASSDAL ORIENTERENDE UNDERSØKELSE AV NATURMANGFOLD I SJØ OG STRANDSONE VED IBERNESET FÆRØYVÅGEN I HERØY KOMMUNE I NORDLAND OKTOBER 2013 TONE VASSDAL 8764 Lovund 41630350 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG

Detaljer

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Blue Planet AS Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av organisasjoner med felles interesse for oppdrettsindustrien

Detaljer

Utnyttelse av slam fra akvakultur

Utnyttelse av slam fra akvakultur Utnyttelse av slam fra akvakultur -til gjødsel og biogassproduksjon Anne-Kristin Løes 1), Ingvar Kvande 1), Susanne Friis Pedersen 1), Siv Lene Gangenes Skar 2), Christian Uhlig 3) og Ruth Gebauer 4) 1)

Detaljer

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Oppdrettsnæringens behov for fôr Oppdrettsnæringens behov for fôr Trygve Berg Lea, Bærekraftsansvarlig Skretting Seminar Genøk Juni 2015 - GM fôr: markedsbehov og forbrukeraksept Gardemoen 5 juni 2015 1 Skretting produksjon av fôr til

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Et senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi Tre industri og seks forskningspartnere

Detaljer

Rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 REGULERINGSPLAN

Rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 REGULERINGSPLAN Rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 REGULERINGSPLAN 01 1.9.2013 Endelig fagnotat SiØx MoSc LH GSY Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Disiplinansvarlig Oppdragsleder 11286 Notat Prosjekt nr MV-102

Detaljer

Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene. Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO

Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene. Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO TORO strategi for salt TORO Produktene skal ha likt eller lavere

Detaljer

Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke

Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke Forskning som basis for innovasjon. Målet: øke andelen norskproduserte fôrråvarer

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Informasjon om Olivita

Informasjon om Olivita Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita

Detaljer

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Prof. Hans Magnus Gjøen Kort om bakgrunn: Universitetet for miljø- og biovitenskap Den høiere Landbruksskole

Detaljer

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS Forbedret tarmfunksjon Forsterker slimproduksjonen Forbedrer immunforsvaret og motstandsevnen mot

Detaljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Produksjon av fiskefôr Behov for fiskefôr og prognoser mot 2030 Global fôrproduksjon: Totalt

Detaljer