Statlige kulturelle tildelinger til kulturlivet i Nord-Trøndelag

Transkript

1 Statlige kulturelle tildelinger til kulturlivet i Nord-Trøndelag Del 1: En analyse av Norsk kulturråds tildelinger til Nord-Trøndelag Anne Sigrid Haugset Arbeidsnotat 2010:11 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: post@tfou.no

2 Statlige kulturelle tildelinger til kulturlivet i Nord-Trøndelag Del 1: En analyse av Norsk kulturråds tildelinger til Nord-Trøndelag Anne Sigrid Haugset Trøndelag Forskning og Utvikling as Steinkjer 2010

3 Tittel Forfatter Arbeidsnotat : 2010:11 Prosjektnummer : 2177 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Referat : Emneord : STATLIGE KULTURELLE TILDELINGER TIL KULTURLIVET I NORD-TRØNDELAG Del 1: En analyse av Norsk kulturråds tildelinger til Nord-Trøndelag : Anne Sigrid Haugset : Kulturmidler i Nord-Trøndelag : Nord-Trøndelag fylkeskommune : Morten Stene : Anne Sigrid Haugset Dato : August 2010 Antall sider : 67 Pris : 100, Utgiver : Nina Solbakk og Gunnar Nossum : Kulturmidler, Kulturfondet, Nord-Trøndelag, Kulturrådet : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

4 FORORD Dette er en del av leveransen i prosjektet Bistand med analyse av statlige tildelinger til kulturfeltet i Nord-Trøndelag i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune. I henhold til oppdragsbeskrivelsen skal tilskuddordninger som Norsk kulturråd forvalter være kartlagt innen 1. september 2010, mens resten av oppdraget har leveringsfrist 1. oktober Etter nærmere samtaler med rådgiver Ingvild Aasen, Nord-Trøndelag fylkeskommune ble det avtalt at også den første leveransen skulle ferdigstilles som et dokument som kan leses isolert 1. Derfor utgis Kulturrådets analyser som et arbeidsnotat. Kulturrådets materiale vil bli innarbeidet i den endelige rapporteringen. Arbeidet er utført av rådgiver Anne Sigrid Haugset. Steinkjer, 26. august 2010 Morten Stene prosjektleder 1 E-post pr 20. august 2010.

5

6 INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG iii v ix x xiii 1. INNLEDNING 1 2. STATLIGE KULTURBEVILGNINGER EN OVERSIKT 3 3. BAKGRUNNSINFORMASJON OM FYLKENE 5 4. STATLIGE KULTURMINNER GJENNOM NORSK KULTURFOND Norsk kulturråd Norsk kulturfond Søknader og tildelinger fra Kulturfondet Nord-Trøndelags tildelinger fra Norsk kulturfond: OVERSIKT OVER TILSKUDDORDNINGER I NORSK KULTURFOND Litteratur Innkjøpsordningen for skjønn- og faglitteratur Bildebøker for barn og unge Nynorsk litteratur Klassikere Tegneserier Periodiske tidsskrift Litteraturfestivaler Prosjektstøtte til litteraturformål Sammenligning litteraturtilskudd Musikk Rytmisk musikk, arrangørstøtte Arrangørstøtte klassisk- og samtidsmusikk Rytmisk musikk musikerstøtte Sammenligning musiker- og arrangørstøtte rytmisk musikk (rock og populærmusikk), Musikkfestivaler Sammenligning musikkfestivaler Musikkensembler Sammenligning musikkensembler Kirkemusikk Sammenligning kirkemusikk Bestillingsverk Fonograminnspillinger 19

7 vi Innkjøpsordningen for musikk Generell prosjektstøtte Sammenligning andre musikkformål Sammenligning alle tilskudd under kategorien musikk Scenekunst Fri scenekunst, teater Fri scenekunst dans Formidling/gjestespill Koreografi Scenetekst Scenekunst og ny teknologi Faste scenekunstgrupper Prosjektstøtte til andre scenekunsttiltak Sammenligning scenekunst, Sammenligning alle scenekunstformål Allmenne kulturformål Prosjektstøtte til Rom for kunst Sammenligning Rom for kunst Barn og ungdom Prosjektstøtte Kunstløftet Barne- og ungdomsblader Sammenligning Barn og ungdom Bildekunst og kunsthåndverk Utstyrsstøtte til fellesverksteder Kunst og ny teknologi Prosjektstøtte Statens utstillingsstipend Manuskriptutvikling Kulturelle endringsprosesser og samtidskunsten Utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen Sammenligning Bildekunst og kunsthåndverk Kulturvern Prosjektstøtte til kulturvern Sammenligning kulturvern ANDRE TILSKUDDSORDNINGER FOR KULTURFELTET Kunstnerstipend og garantiordninger Sammenligning kunstnerstipend og garantiordninger for kunstnere Post 74-tilskudd Sammenligning Post 74-tilskudd SAMMENSTILLINGER OG KOMMENTARER Sammenstilling av data: Søknader og tildelinger Nord-Trøndelags aksjoner og uttelling Sammenligning av fire fylker Nord-Trøndelags andel av Kulturfondet Drøfting av funnene i datamaterialet Aksjoner i forhold til kulturfondet Tilslag på søknader til Kulturfondet 44

8 7.2.3 Interesse for og tilslag på de ulike kulturområdene i Kulturfondet OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 49 LITTERATUR 51 Vedlegg 1: Tabeller

9

10 FIGURLISTE Figur side 1-1 En oversikt over samtlige fylkers søknadssum per år og innbygger og Kulturfondets tildelinger per år og innbygger for perioden Kilde: Norsk kulturråds årsmelding xiii 1-2 Hvordan den totale avsetningen i Norsk kulturfond er fordelt mellom hovedområdene i perioden Innkjøpsordningen f or litteratur er holdt utenom. Kilde: Norsk kulturråds årsmeldinger I kategorien Annet ligger blant annet innkjøpsordningen for musikk. Kilde: Datamateriale fra Norsk kulturfonds databaser. xiv 1-3 Hvordan de 1,7 millioner årlige kronene Nord-Trøndelag har fått fra Kulturfondet (snitt ) er fordelt på hovedkategoriene. Kilde: Utregning basert på datamateriale fra Norsk kulturråds databaser. I kategorien Annet ligger blant annet innkjøpsordningen for musikk. Kilde: Datamateriale fra Norsk kulturfonds databaser. xiv 2-1 Oversikt over de viktigste kanalene for statlige bevilgninger til kulturformål i Norge Oversikt over fylkenes omsøkte beløp og tildeling i Kulturfondet i perioden (gjennomsnitt), normert med innbyggertallet per 1. januar Kilde: Norsk kulturråds årsmelding De fire fylkenes gjennomsnittlige årlige tilskudd per innbygger fra Kulturfondet. Periode Kilde: Norsk kulturråds årsmelding De fire fylkenes andeler av det totale utdelte beløpet i Norsk kulturfond , samt Oslos andel. Kilde: Datamateriale fra Norsk kulturfonds databaser. 46

11 x TABELLER Tabell side 3-1 Oversikt over innbyggertall, bevilgninger til kultur og kulturnæring i Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nordland : Søknader og tildelinger etter søknad til Norsk kulturråd i perioden , gjennomsnittlige årsverdier (Kulturrådet, 2010:22-25), normalisert på folketall i fylkene per 1. januar 2010 (SSB) : Kilder: Årsmeldinger for Norsk kulturråd (lesedato 29. juli) En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og antall kroner totalt bevilget gjennom budsjettposten Litteratur utenom innkjøpsordningene. Kilde: Norsk Kulturråds årsmelding for 2009, samt tall fra Kulturrådets databaser (2007 og 2008) En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen musiker- og arrangørstøtte Rytmisk musikk. Kilde: Norsk kulturråds årsmelding En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til festivaler. Kilde: Norsk kulturråds årsmelding En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til musikkensembler. Kilde: Norsk Kulturråds årsmeldinger for 2008 og 2009, samt tall fra Kulturrådets databaser for En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til kirkemusikk. Kilde: Norsk kulturråds årsmeldinger En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og antall kroner totalt bevilget gjennom tilskuddordningene for bestillingsverk, innspillinger og andre tiltak (forsøksordning for kor, produksjonsstøtte og faglitteratur) for Kilde: Norsk Kulturråds årsmelding for En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og antall kroner bevilget under kategorien Musikk i Kulturfondet Kilde: Tall fra Norsk kulturråds databaser En oversikt over antall prosjekter som har fått støtte og antall kroner bevilget under ulike ordninger innen Scenekunst i Kilde: Norsk kulturråds årsmelding En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og antall kroner bevilget under kategorien Scenekunst i Kulturfondet Kilde: Tall fra Norsk kulturråds databaser En oversikt over antall prosjekt i fire fylker som har fått støtte og antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Rom for kunst. Kilde: Norsk kulturråds årsmeldinger En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og antall kroner totalt bevilget gjennom ordningene Kunstløftet, Barne- og ungdomsblad og Prosjektstøtte barn/ungdom. Kilde: Norsk kulturråds årsmeldinger

12 5-12 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og antall kroner totalt bevilget under Bildekunst og kunsthåndverk. Kilde: Norsk kulturråds årsmelding for 2009, tall fra Kulturrådets databaser for 2007 og En oversikt over antall støttede prosjekter og tildelte beløp i fire fylker i årene innen kulturvern. Kilde: Norsk kulturråds årsmeldinger Oversikt over antall søknader om kunstnerstipend/garantiinntekt og antall tildelte eller videreførte stipend for fire fylker. Kilde: Statens kunstnerstipend, årsmeldinger Oversikt over beløpene som er tildelt i fire fylker til kunstnerstipend for kunstnere. Kilde: Statens kunstnerstipend, årsmeldinger Oversikt over mottakere av Statens garantiinntekt for kunstnere i fire fylker, i perioden Kilde: Statens kunstnerstipend, årsmeldinger Oversikt over fylkenes tildelinger fra Post 74-tilskuddet Kilde: lesedato 23. august Oversikt over nordtrønderske søknader til Kulturfondet for perioden , fordelt på hovedområdene i Kulturfondet. Kilde: Datamateriale fra Kulturrådets databaser Kilde: Utregninger gjort på bakgrunn av data fra Norsk kulturråds databaser Kilde: Årsmeldinger Norsk kulturråd, (totale tall for Norge) og datamateriale fra Norsk kulturråds databaser for (Nord- Trøndelags søknader/bevilgninger). 41

13

14 SAMMENDRAG Norsk kulturfond består av årlige avsetninger fra Kultur- og kirkedepartementets budsjett og forvaltes av Norsk kulturråd. Kulturrådet har som hovedoppgave å stimulere det profesjonelle kulturlivet, styrke kulturvernet og tilgjengeliggjøre kunst og kultur for innbyggerne. I 2009 var avsetningen i Kulturfondet på 386,5 millioner kroner. Enkeltpersoner, organisasjoner eller institusjoner kan søke Kulturrådet direkte om tilskudd til kulturaktivitet innen hovedområdene litteratur, musikk, scenekunst, billedkunst, barn og unge, Rom for kunst/kulturbygg og kulturvern. Søknadene går altså ikke via verken kommune eller fylkeskommune. Det finnes per dags dato 38 ulike tilskuddordninger som kulturlivets aktører kan søke på i Kulturfondet. Interessen for å søke på Kulturfondets tilskuddordninger synes å være lavere i Nord- Trøndelag enn i fylkene vi sammenligner med. Det sendes færre søknader per innbygger fra Nord-Trøndelag, og omsøkt beløp per innbygger er lavere (se figur1-1). Den største andelen av søknadene fra Nord-Trøndelag går til kategorien musikk, som også er den kategorien hvor Kulturfondet har størst avsetninger til fordeling. Nord-Trøndelag fylkes kulturaktører tildeles en relativt sett liten andel av midlene i Kulturfondet, folketallet tatt i betraktning. Nord-Trøndelag er blant de tre fylkene i landet som blir tildelt færrest kroner per innbygger gjennom Kulturfondet (figur 1-1) Søknadssum Kulturfondet per innbygger Tildeling fra Kulturfondet per innbygger Figur 1-1 En oversikt over samtlige fylkers søknadssum per år og innbygger og Kulturfondets tildelinger per år og innbygger for perioden Kilde: Norsk kulturråds årsmelding 2009.

15 xiv Ved å sammenligne kakediagrammene over Kulturfondets totale tildelinger og over Nord-Trøndelag fylkes tildelinger fordelt på hovedkategoriene i kulturfeltet (figur 1-2 og 1-3), får vi en oversikt over hvilke ordninger nordtrønderske aktører får god og mindre god uttelling på: Hele Kulturfondet Litteratur Musikk Scenekunst Rom for kunst/kulturbygg Barn og unge Bildekunst Kulturvern Annet Figur 1-2 Hvordan den totale avsetningen i Norsk kulturfond er fordelt mellom hovedområdene i perioden Innkjøpsordningen f or litteratur er holdt utenom. Kilde: Norsk kulturråds årsmeldinger I kategorien Annet ligger blant annet innkjøpsordningen for musikk. Kilde: Datamateriale fra Norsk kulturfonds databaser. Nord-Trøndelag Litteratur Musikk Scenekunst Rom for kunst/kulturbygg Barn og unge Bildekunst Kulturvern Annet Figur 1-3 Hvordan de 1,7 millioner årlige kronene Nord-Trøndelag har fått fra Kulturfondet (snitt ) er fordelt på hovedkategoriene. Kilde: Utregning basert på datamateriale fra Norsk kulturråds databaser. I kategorien Annet ligger blant annet innkjøpsordningen for musikk. Kilde: Datamateriale fra Norsk kulturfonds databaser.

16 Musikk er Kulturfondets største kategori, og den kategorien som genererer mest kulturfondsmidler til Nord-Trøndelag. Andre større kategorier i Kulturfondet som scenekunst og Rom for kunst, gir relativt sett mindre tildelinger til Nord-Trøndelag, mens kategorien kulturvern genererer en stor andel kulturfondsmidler til Nord- Trøndelag. Ut fra det gjennomgåtte datamaterialet konkluderer vi med at aktører fra Nord- Trøndelag viser forholdsvis liten interesse for Kulturfondets tilskuddordninger sammenlignet med andre fylker. Dette er trolig en medvirkende årsak til at det tildeles langt mindre beløp til Nord-Trøndelag per innbygger enn til fylkene vi sammenligner med. Kulturvern er et område der Nord-Trøndelag likevel utmerker seg ved å bli tildelt en forholdsvis stor andel av de totale midlene (4,6 prosent).

17

18 1. INNLEDNING I dette notatet beskriver vi tilskuddordningene for kulturlivet som finnes i Norsk kulturfond, og ser på Nord-Trøndelags tildelinger fra Kulturfondet. Formålet med analysen er å skaffe oppdragsgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune en oversikt over omfanget av statlige kulturmidler som tildeles til fylket. Dette har vi gjort gjennom å registrere tilskuddordningene, analysere nordtrønderske aksjoner i forhold til disse ordningene og gjennom en komparativ analyse av aksjoner og tildelinger mellom fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Nordland og Sogn og Fjordane i årene Vi har også sett på Nord-Trøndelags aksjoner og uttellinger i forhold til resten av landets fylker. Først gir vi en oversikt over de viktigste kanalene og institusjonene i pengeflyten fra Staten til kulturlivet i Norge, og beskriver Norsk kulturfond og dets plass i dette bildet. Så gir vi en oversikt over de fire fylkene: bakgrunnsinformasjon, antall søknader til Kulturfondet per år, årlig total tildeling og antall søknader og tildelingssum normert med antall innbyggere i fylket. Deretter beskrives hver enkelt tilskuddordning i Kulturfondet kort, samtidig som vi sammenligner antall innvilgede prosjekter og totalt tilskuddbeløp for de fire fylkene i årene Også tilskudd gitt gjennom Statens kunstnerstipend og garantiinntekt og driftstilskudd til kulturinstitusjoner over Post 74 i Statsbudsjettet sammenlignes på tilsvarende vis. Vi sammenstiller antall søknader fordelt på hovedkategoriene i Kulturfondet for Nord- Trøndelag, innvilgede beløp og tilslagsprosent 2 i perioden Videre ser vi på hvilke hovedkategorier i Kulturfondet Nord-Trøndelag genererer søknader til, og får tilslag fra, og sammenligner dette med Kulturfondets totale tildelinger og med fylkene Sogn og Fjordane, Nordland og Sør-Trøndelag. Vi drøfter så kort nordtrøndersk kulturlivs uttelling og interesse for Kulturfondet med utgangspunkt i det innsamlede materialet og sammenligningene. Dataene som denne analysen baserer seg på er i hovedsak hentet fra Norsk kulturråds årsmeldinger for (både for Kulturfondet og for Statens kunstnerstipend og garantiinntekter) og fra Norsk kulturråds nettsider samt Statsbudsjettet for Kultur- og kirkedepartementet for Vi har i tillegg fått tilgang til noe råmateriale i form av oversikter over søknader og tildelinger fra Kulturrådets databaser. Det er også gjort dokumentanalyser av andre kilder, i henhold til referanselisten. 1 Det har ikke lykkes oss å framskaffe data for alle tilskuddordningene for 2007 og Der disse tallene mangler, har vi brukt data kun fra Tilslagsprosenten er andel av omsøkt beløp som en får tildelt.

19

20 2. STATLIGE KULTURBEVILGNINGER EN OVERSIKT I figur 1 har vi forsøkt å gi en overordnet, noe forenklet oversikt over strømmen av statlige midler til kultur i Norge. Oversikten er ikke uttømmende, men tar mål av seg til å presentere de mest sentrale kanalene og institusjonene for kulturmidler fra Staten. Figur 2-1 Oversikt over de viktigste kanalene for statlige bevilgninger til kulturformål i Norge. Staten bevilger penger til kulturformål i hovedsak via tre departement: Kultur- og kirkedepartementet, Miljøverndepartementet og Handels- og finansdepartementet (se figur 2-1). Den største summen kommer via Kultur- og kirkedepartementet, og dette er penger som skal gå til kunst, kultur, frivillighets- og samfunnsnyttige tiltak, kirke, litteratur og musikkformål. I dette notatet har vi etter avtale med oppdragsgiver sett bort i fra midler og institusjoner som har med Kirken, film- og medieformål, innkjøpsordninger for litteratur og innspillinger og frivillig- og samfunnsnyttig innsats å gjøre. Kulturdepartementet administrerer i tillegg overskuddet fra Norsk Tipping, som fordeles mellom idretts-, kultur- og humanitære formål. Midlene som kommer via Kultur- og kirkedepartementet og Norsk Tipping er rettet mot kultur som aktivitet og uttrykk og arenaer for denne, samt befolkningens tilgjengelighet til kultur.

21 4 Midlene forvaltes av flere ulike institusjoner med ulik vinkling inn mot kulturfeltet. De viktigste i vår sammenheng er Kulturrådet, Spillemidlene og samarbeidet med fylkeskommuner og kommuner (funksjonsdelingsprinsippet). Kulturrådet forvalter Norsk kulturfond, som er satt av til tilskudd for enkelttiltak og nyskapende tiltak innen musikk, kunst og kultur. Disse midlene deles ut direkte til private og offentlige organisasjoner eller enkeltpersoner etter søknad til Kulturfondet. Nasjonale institusjoner, regionale eller landsdelsinstitusjoner og knutepunktsinstitusjoner, samt en del andre faste tiltak, får bevilget penger direkte over statsbudsjettet. Lokalt er finansieringen av disse institusjonene gjerne delt mellom stat, fylkeskommune og kommune etter bestemte nøkler, en ordning omtalt som funksjonsdelingen i kulturlivet. Spillemiddelordningen administrerer overskuddet fra Norsk Tipping, og tildeler midler til idrettsformål, kulturformål og humanitære formål etter en bestemt nøkkel. Spillemidlene kan gå både til bygg/anlegg/arenaer og til aktiviteter innen disse områdene. Via Miljøverndepartementet bevilges det penger til å ivareta kulturminner og kulturmiljøer, det vil si fysiske uttrykk for kultur og historie. De to sentrale institusjonene her er Norsk kulturminnefond og Riksantikvaren. Norsk kulturminnefond skal sikre at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer bevares og aktiviseres som grunnlag for opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping 1. Formålet er altså å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer, og gjerne på en slik måte at det gir næringsmessige synergieffekter og utløser også privat finansiering. Riksantikvarens tilskuddordninger er primært forbehold fredete bygninger. Eiere av fredete bygninger og anlegg kan få dekket antikvariske merutgifter ved rehabilitering, helt eller delvis, etter søknad. Eiere kan søke fylkeskommunen eller Sametinget om støtte, og Riksantikvaren har tett samarbeid med fylkeskommunene. Handels- og næringsdepartementet beskjeftiger seg med kultur hovedsakelig ut fra et næringsutviklingsperspektiv, og gjennom Innovasjon Norge gis det tilskudd til bedriftsetablerere og bedrifter innen kulturnæringene. Tilskudd og lån herfra skal primært styrke verdiskaping med kultur som basis. Innovasjon Norge har et nært samarbeid med fylkeskommunene. 1 Vedtekter for Norsk kulturminnefond, paragraf 2.

22 3. BAKGRUNNSINFORMASJON OM FYLKENE I denne analysen skal vi sammenligne fylkene Nord-Trøndelag, Nordland, Sør- Trøndelag og Sogn og Fjordane med tanke på aksjoner overfor og tildelinger fra Norsk kulturfond. Oppdragsgiver ønsker å sammenligne disse fire på kulturområdet, fordi det er fylker som Nord-Trøndelag sammenligner seg med på andre sentrale områder. Vi vil liste opp noen forhold det er naturlig å ha i bakhodet når en sammenligner disse fylkene (tabell 3-1). Nord- Trøndelag Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Nordland Innbyggere Statlige kulturutgifter per innbygger, 2009: 2 Fylkeskommunale kulturutgifter per innbygger, 2009: 3 Kommunale kulturutgifter per innbygger, 2008: 4 Sysselsatte i kulturnæringer : kroner 637 kroner 1158 kroner 1420 kroner 336 kroner 413 kroner 269 kroner 289 kroner 1287 kroner 1507 kroner 1604 kroner (ikke oppgitt) 1,4 prosent 1,4 prosent 5,5 prosent 3,3 prosent Tabell 3-1 Oversikt over innbyggertall, bevilgninger til kultur og kulturnæring i Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nordland. Internasjonale studier av kulturnæringene indikerer at disse er urbane i sin karakter, og gjerne lokaliseres til byer. Dette er et mønster en ser også i Norge, der fylkene Oslo/Akershus, Vest-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag og Vestfold utmerker seg med 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå, telledato 1. januar Bevilget over Statsbudsjettet, Kulturformål og Film- og medieformål. Kilde: Røed, Hidle og Hjemdahl (2009): Kulturen og det regionale Norge. Agderforskning, FoU-rapport 5/2009. Side Hidle, Røed og Hjemdahl, 2009: Hidle, Røed og Hjemdahl, 2009: I disse tallene er også utgifter til kirken, idrett, musikkskoler, barn og ungdom og bibliotek med. 5 Prosentandel av total sysselsetting i fylket. Hidle, Røed og Hjemdahl, 2009:11-12

23 6 høg andel kulturnæringsbedrifter. Nord-Trøndelag, Nordland og Sogn og Fjordane har lav andel slike bedrifter (Haraldsen, Flygind, Overvåg og Power, 2004:33). Storbyfylkene skiller seg også ut ved at større offentlig finansierte kulturinstitusjoner gjerne plasseres her og fyller landsdelsroller heller enn fylkesroller. Foruten Oslo har storbyene Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø slike roller (Røed, Hidle og Hjemdahl, 2009:8). Dette betyr at det vil tre fram systematiske forskjeller på de fylkene som har en av disse byene innenfor sine grenser, og de som ikke har storbyer. I vår sammenligning av Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nordland forventer vi derfor at Sør-Trøndelag med landsdelshovedstaden Trondheim sine innbyggere skal skille seg ut fra de øvrige. Nordland har Nord-Norges nest største bykommune Bodø med cirka innbyggere, mens Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag har mindre bykommuner med innbyggere.

24 4. STATLIGE KULTURMINNER GJENNOM NORSK KULTURFOND I statsbudsjettet for 2009 disponeres 8,47 milliarder kroner gjennom Kultur- og kirkedepartementet til formål innen kultur, frivillighet og samfunnsnyttig arbeid, kirkelige formål og film og medieformål (Det kongelige Kultur- og kirkedepartementet, 2008). Kultur- og kirkedepartementet har i tillegg ansvaret for å fordele overskuddet fra Norsk Tipping, et beløp på 3,4 milliarder kroner i 2009, etter Tippenøkkelen: 36,5 prosent til kulturformål, 45,5 prosent til idrettsformål og 18 prosent til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner (Norsk Tippings nettsider, lesedato 23. august 2010). I denne delrapporten skal vi se nærmere på den delen av Kulturdepartementets budsjett som står under kapitlet Kulturformål (kapittel ), og spesielt på de midlene som fordeles til Norsk kulturfond. Under Kulturformål faller billedkunst, scenekunst, musikk, biblioteker, museer, litteratur, arkivformål, allmenne kulturformål og støtte til utøvende, profesjonelle kunstnere. Det var i 2009 avsatt 5,4 milliarder kroner til kulturformål i Statsbudsjettet. 4.1 Norsk kulturråd Av disse gikk 386,5 millioner kroner til Norsk kulturfond, som forvaltes av Norsk kulturråd. Kulturrådet har som hovedoppgave å stimulere det profesjonelle kulturlivet, styrke kulturvernet og tilgjengeliggjøre kunst og kultur for innbyggerne. Den årlige avsetningen fra kulturdelen av Statsbudsjettet skal i hovedsak gå til enkelttiltak og forsøksvirksomhet/nyskaping i kulturfeltet. Ordinær drift av organisasjoner og institusjoner er ikke støtteberettiget 1. Både offentlige og private institusjoner og organisasjoner og enkeltpersoner kan søke om støtte fra Kulturfondet, og rådet fordeler midlene etter faglig skjønn på bakgrunn av de ca søknadene som kommer inn årlig (Norsk Kulturråd, 2009). Per 24. august 2010 presenterer Kulturrådet til sammen 38 ulike støtteordninger på sine nettsider, med tilhørende retningslinjer, søknadsskjema og kriterier ( Det foretas imidlertid stadig tilpasninger, forenklinger og endringer i porteføljen av tilskuddordninger, så dette antallet er ikke noen varig fasit. I tillegg administrerer Kulturrådet tilskuddordningene Statens kunstnerstipend og garantiinntekt, Fond for lyd og bilde og Post 74-tilskudd til drift av ulike kulturvirksomheter. Disse tilskuddordningene er ikke en del av Kulturfondet, men bevilges direkte over Statsbudsjettets kapitler 320 Allmenne kulturformål og 321 kunstnerformål. 1 Forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond, paragraf 3. ( html#1, lesedato 24. august 2010).

25 4.2 Norsk kulturfond I 2009 var det disponible beløpet i Norsk kulturfond cirka 387 millioner kroner, mens det for 2010 er avsatt 430 millioner (Norsk kulturråds nettsider, lesedato 23. august 2010). Stortinget vedtar en hovedfordeling av disse midlene, der de fordeles på seks hovedkategorier (tall i parentes er for 2009): Litteratur (139,1 millioner), musikk (115 millioner), scenekunst (61,5 millioner), allmenne kulturformål (39,9 millioner), billedkunst (19,8 millioner), og kulturvern (11,2 millioner kroner) (Kulturrådet, 2010:22). Norsk kulturråd foretar tildelinger fra Kulturfondet direkte til kulturinstitusjoner, kunstnere, musikere, frivillige organisasjoner og arrangementer etter søknad. Fylkeskommuner eller kommuner er ikke parter i denne saksgangen Søknader og tildelinger fra Kulturfondet Her ser vi på Nord-Trøndelags samlede aksjoner og tilskudd fra Kulturfondet i perioden , og sammenligner dem med fylkene Sogn og Fjordane, Nordland og Sør-Trøndelag (tabell 4-1). Både antall søknader og tildelinger av midler er normalisert med fylkenes innbyggertall for å lette sammenligningen. Oslo er tatt med i tillegg til fylkene Nordland, Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane, fordi Oslo skiller seg kraftig ut fra alle andre fylker i landet (Røed, Hidle og Hjemdahl, 2009).

26 Fylke Folketall (1. jan 2010) Tildeling (snitt ) Tildeling per innbygger (snitt ) Søknader (snitt) Søknader per 1000 innbyggere (snitt) Nordland ,4 millioner 44,30 kroner 205 0,87 Nord- Trøndelag Sør- Trøndelag Sogn og Fjordane ,5 millioner ,4 millioner ,9 millioner 11,70 kroner 59 0,45 49,60 kroner 331 1,13 24,10 kroner 78 0,73 Oslo ,8 millioner 163,30 kroner ,8 Tabell 4-1: Søknader og tildelinger etter søknad til Norsk kulturråd i perioden , gjennomsnittlige årsverdier (Kulturrådet, 2010:22-25), normalisert på folketall i fylkene per 1. januar 2010 (SSB). Uttellingen for Nord-Trøndelag i forhold til tilskudd og finansieringsordninger i Norsk Kulturråd i perioden ser ut til å være en del lavere enn fylkene vi sammenligner med i denne analysen (se tabell 4-1). Av alle landets fylker er det bare Hedmark (9,90 kroner per innbygger) og Østfold (7,90 kroner per innbygger) som får mindre tilskudd fra kulturrådet enn Nord-Trøndelag (11,70 kroner per innbygger) i perioden. Antall søknader til Kulturråde per 1000 innbyggere i fylket gir et mål på aksjonene som er foretatt uavhengig av befolkningsstørrelsen i fylket. Også her kommer Nord- Trøndelag dårlig ut i forhold til de andre sammenligningsfylkene i analysen (tabell 4-1). Bare Østfold (0,38 søknader per 1000 innbyggere) og Møre og Romsdal (0,37 søknader per 1000 innbyggere) sendte færre søknader om tilskudd fra Kulturrådet enn Nord-Trøndelag (0,45 søknader per 1000 innbyggere) i perioden Hvis vi ser på størrelsen på søknadene, så var den gjennomsnittlige søknaden om tilskudd fra Kulturfondet i 2009 (utenom innkjøpsordningene for litteratur) på kroner (Kulturrådet 2010:22). Gjennomsnittbeløpet for nordtrønderske søknader i var på kroner. For Sogn og Fjordane var gjennomsnittssøknaden i samme periode på kroner, for Nordland var den kroner og for Sør- Trøndelag kroner. Nordtrønderske søknader ser altså ikke ut til å skille seg ut fra de andre fylkene når det gjelder gjennomsnittsstørrelse, men det er viktig å være klar over at gjennomsnittet kan skjule stor varians, både mellom søknadene i enkeltår og mellom årene.

27 Nord-Trøndelags tildelinger fra Norsk kulturfond: Tabell 4-2 gir en oversikt over noen nøkkeltall for for Nord-Trøndelags del. Nord- Trøndelag Søkebeløp Innvilget Tilslag Antall søknader Andel innvilget kroner kroner 20,5 prosent 48 40,9 prosent kroner kroner 13,26 prosent 56 37,5 prosent kroner kroner 10,5 prosent prosent Snittverdi : kroner kroner 15,1 prosent 59 44,1 prosent Tabell 4-2: Kilder: Årsmeldinger for Norsk kulturråd (lesedato 29. juli) Nord-Trøndelag er et av de tre fylkene som har fått lavest andel av det omsøkte totalbeløpet innvilget i (15,1 prosent), bare Østfold (12,8 prosent) og Hedmark (13, 6 prosent) har fått mindre tilslag i beløp (Kulturrådet 2010:24).

28 5. OVERSIKT OVER TILSKUDDORDNINGER I NORSK KULTURFOND Norsk kulturråd opererer selv med en inndeling av støtteordningene sine som har sju kategorier: Rom for kunst, Barn og unge, Billedkunst, Litteratur, Musikk, Scenekunst og Kulturvern. Innenfor hvert av hovedområdene er det en eller flere støtteordninger som er aktuelle, til sammen 38 aktive støtteordninger per 27. august Under følger en oversikt over disse, med en kort beskrivelse av formål og innretning på tilskuddet, hvem som kan søke, søknadsfrister og en lenke til mer informasjon på Kulturrådets nettsider. Grunnlaget for oversikten er Norsk kulturråds nettsider med informasjon om støtteordninger. I tillegg er det laget tabeller som sammenligner fylkene Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nordland, der det har vært mulig å framskaffe data for den enkelte tilskuddordningen. Dette er gjort for perioden Om datamaterialet Kilden til data om tildelingene er primært årsmeldinger fra Norsk kulturråd , sekundært datamateriale fra Norsk kulturråds databaser som vi har fått tilgang til samt andre dokumenter som er lagt ut på Kulturrådets nettsider. I årsmeldingene for 2007 og 2008 er det ikke alltid oppgitt fylkestilhørighet til de som har fått tilskudd. Via e-posthenvendelse til Kulturrådet den 26. august 2010 fikk vi tilgang til utskrifter fra deres databasesystem, altså deres rådata over søknader og bevilgninger. Der det ikke har latt seg gjøre å finne fylkestilhørigheten i årsmeldingene, er disse tallene brukt. Det er ikke fullstendig samsvar mellom måten årsmeldingene og rådatautskriftene er organisert og presentert på, så tallene i årsmeldinga og i rådataene er ikke direkte sammenlignbare. Dette skyldes blant annet at det i rådatautskriftene fra Kulturrådets baser også er med enkelte tilsagn på tilskudd som ikke blir betalt ut før neste år 2. Forskjellene er imidlertid ikke store, og endrer ikke det store bildet i denne sammenhengen. For sammenligning mellom fylkene innen samme år skaper forskjellene ingen problem, da det er brukt samme datagrunnlag for hvert enkelt år. Sammenligning mellom årene må imidlertid gjøres med en viss varsomhet. 5.1 Litteratur Den største avsetningen i Norsk kulturfond er øremerket litteratur, og denne ordningen innbefatter både innkjøpsordninger for skjønn- og faglitteratur og prosjektstøtte til andre litterære tiltak. I 2009 var det avsatt 139 millioner kroner til litteratur i Kulturfondet. 103 millioner gikk til innkjøpsordninger for litteratur, 23 millioner til 1 lesedato 27. august Telefonsamtale med informasjonssjef Janne Stang Dahl i Kulturrådet, 30. august 2010.

29 12 periodiske tidsskrift og 13 millioner til litteraturtilskudd utenom innkjøpsordningen (Kulturrådet, 2010:86-88) Innkjøpsordningen for skjønn- og faglitteratur går ut på at Norsk kulturråd kjøper inn nye boktitler for å sende dem videre til norske folke- og skolebibliotek og til noen undervisningssteder, sjømannskirker og bibliotek i utlandet. Mange ulike søknadsfrister gjennom hele året, for ulike kategorier av litteratur. (lesedato 27. august 2010) Bildebøker for barn og unge er tilskudd til utgivelser av nye bildebøker og nyillustrering av tekster, der utgivelsen har høy kunstnerisk og litterær kvalitet og er rettet mot barn og unge. Søknadsfrist: 1. mars. og_unge/ (lesedato 27. august 2010) Nynorsk litteratur er en støtteordning som skal sikre at det finnes utgivelser på nynorsk i flest mulig sjangere. Skjønnlitteratur for barn og unge og fagprosa for voksne lesere blir prioritert. Både oversatte og originale tekster kan få støtte. Søknadsfrist: 1. juni og 1. desember. (lesedato 27. august 2010) Klassikere er tilskudd til utgivelse av klassisk litteratur i papir-, lydbok- eller e-bokformat. Teksten må være minst 25 år gammel. Det er forlagene som kan søke om støtte til slike prosjekter.

30 Søknadsfrist: 1. mars og 1. september. (lesedato 27. august 2010) Tegneserier er en ordning som skal sikre at det finnes nye, norske kvalitetstegneserier for alle aldersgrupper. Det kan søkes om støtte til lengre tegneserier, til stripeserier og til prosjekter som kan bidra til å stimulere, styrke og utvikle tegneseriefeltet i Norge og profilere norske tegneserier i utlandet. Søknadsfrist: 1. mars og 1. september. (lesedato 27. august 2010) Periodiske tidsskrift gir støtte til utgivelse av ukes- og månedsaviser og tidsskrift. Publikasjonene skal ha hovedvekt på kultur-, kommentar- eller etnisk minoritetsrettet stoff, og ha høg redaksjonell kvalitet. Søknadsfrist: 1. desember (måneds- og ukeaviser) og 1. september (tidsskrift) august 2010) Litteraturfestivaler er støtteordningen for festivaler som har litteratur og formidling av litteratur til allmennheten som formål, og som arrangeres hvert år eller annethvert år. Det kan også søkes om støtte til oppstart av festivaler. Festivaler med høg kunstnerisk kvalitet rettet mot allmenn formidling prioriteres. Søknadsfrist: 1. februar og 1. desember. (lesedato 27. august 2010).

31 5.1.8 Prosjektstøtte til litteraturformål gis til formidlingstiltak rettet mot barn, ungdom eller voksne, etter søknad fra enkeltpersoner, organisasjoner eller institusjoner. Arrangement, utgivelser, seminarer og oversettelser av litteratur til minoritetsspråk er nevnt som eksempler på prosjekter. Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember. (lesedato 27. august 2010) Sammenligning litteraturtilskudd I denne sammenligningen ser vi etter avtale med oppdragsgiver 1 kun på tilskudd som er gitt utenom innkjøpsordningen for bøker (tabell 5-1). År (total ramme) Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner Nord- Trøndelag Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Nordland / / / / / / / / / / / / Tabell 5-1 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og antall kroner totalt bevilget gjennom budsjettposten Litteratur utenom innkjøpsordningene. Kilde: Norsk Kulturråds årsmelding for 2009, samt tall fra Kulturrådets databaser (2007 og 2008). 5.2 Musikk Musikk er den største bolken med tilskuddspenger fra Kulturfondet, om en holder innkjøpsordningen for litteratur utenom. I 2009 var det avsatt 115 millioner til musikkformål i Kulturfondet. Disse ble fordelt på tilskuddordninger for arrangører (10 mill) og musikere innen rytmisk musikk/populærmusikk (10 mill), musikkfestivaler (29,6 mill), musikkensembler (18,1 mill) og kirkemusikk (5,5 mill), samt til innkjøpsordning for musikk (16,4 mill) og andre formål (25,2 mill). 1 Ingvild Aasen, i møte hos Trøndelag FoU 18. august 2010.

32 5.2.1 Rytmisk musikk, arrangørstøtte er tilskudd til å arrangere konserter innen rytmisk musikk (rock/populærmusikk). Ordningen har som mål å stimulere til arrangørvirksomhet innen det rytmiske musikkfeltet gjennom å sikre drift og programmering av klubber og scener for rytmisk musikk. Målgruppen for ordningen er konsertarrangører, scener og regionale kulturhus med et konserttilbud innen pop, rock, jazz, folkemusikk og verdensmusikk samt alle undersjangere, blues og visesang. Løpende søknadsbehandling. (lesedato 17. august) Arrangørstøtte klassisk- og samtidsmusikk er en forsøksordning i 2010, som tilsvarer arrangørstøtten til rytmisk musikk men retter seg mot klassisk musikk og samtidsmusikk. Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni og 1. september. (lesedato 17. august 2010) Rytmisk musikk musikerstøtte er turne og konsertstøtte til musikere innen rytmisk musikk (rock/populærmusikk). Ordningen skal stimulere til økt turnévirksomhet og konsertproduksjon og å styrke rammevilkårene for profesjonelle musikere, særlig innen pop og rock. Målgruppen er profesjonelle utøvere, band og artister som allerede har markert seg regionalt, nasjonalt eller internasjonalt innen pop, rock, jazz, folkemusikk og verdensmusikk samt alle undersjangere, blues og visesang. Løpende søknadsbehandling. (lesedato 17. august 2010).

33 5.2.4 Sammenligning musiker- og arrangørstøtte rytmisk musikk (rock og populærmusikk), Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner Nord- Trøndelag Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Nordland Musikerstøtte (10 mill) Arrangørstøtte (10 mill) 1/ / / / / / / / Tabell 5-2 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen musiker- og arrangørstøtte Rytmisk musikk. Kilde: Norsk kulturråds årsmelding Musikkfestivaler er tilskudd som gis for å bidra til at musikkfestivaler på et høyt kunstnerisk og profesjonelt nivå kan opprettholdes og utvikles. Tilskuddet kan gis til musikkfestivaler som arrangeres årlig eller annethvert år med minst to dagers varighet, og som mottar offentlige tilskudd fra egen region. Søknadsfrist er 1. september. (lesedato 17. august 2010).

34 5.2.6 Sammenligning musikkfestivaler År (total ramme) Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner Nord- Trøndelag Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Nordland 2007 (28,7 mill) 2/ / /2,25 millioner 8/2,60 millioner 2008 (27,6 mill) 3/ / / millioner 9/3,29 millioner 2009 (29,6 mill) Tabell 5-3 4/ / /1,86 millioner 6/2,85 millioner En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til festivaler. Kilde: Norsk kulturråds årsmelding Musikkensembler er en tilskuddsordning som skal styrke musikkensembler og deres mulighet til å skape og formidle musikkproduksjoner på høyt nivå. Kulturrådet legger vekt på gruppens kunstneriske utvikling, kontinuitet, størrelse og virksomhetsnivå. Kulturrådet ønsker å konsentrere midlene slik at de ikke fordeles på et for stort antall ensembler, framfor å fordele mange små tilskudd. Det kan søkes om tilskudd for inntil 3 år. Søknadsfrist er 1. juni. (lesedato 17. august 2010).

35 Sammenligning musikkensembler År (total ramme) Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner Nord- Trøndelag Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Nordland 2007 (18,0 mill) 2008 (15,2 mill) 2009 (18,2 mill) Tabell 5-4 0/0 1/ /1,23 mill 2/ /0 1/ /2,23 mill 1/ /0 1/ /2,1 mill 2/ En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til musikkensembler. Kilde: Norsk Kulturråds årsmeldinger for 2008 og 2009, samt tall fra Kulturrådets databaser for Kirkemusikk er en ordning som skal utvikle kirken som konsert- og kunstarena og vitalisere og fornye profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjon i kirken. Prosjekter og programmer som har et langsiktig perspektiv (3-5 år) og som har et høyt kunstnerisk nivå, prioriteres, det samme gjelder prosjekter som bidrar til økt samarbeid mellom de ulike kirkemusikkmiljøene. Det kan også søkes støtte til kirkemusikkprosjekter som involverer musikkmiljøer og formidlingsarenaer utenfor kirken. Søknadsfrist 1. juni og 1. desember. (lesedato 17. august 2010).

36 Sammenligning kirkemusikk År (total ramme) Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner Nord- Trøndelag Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Nordland 2007 (4,2 mill) 2008 (3,3 mill) 2009 (5,5 mill) Tabell 5-5 0/0 0/0 1/ / / /0 5/ / / /0 9/ / En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til kirkemusikk. Kilde: Norsk kulturråds årsmeldinger Bestillingsverk gir tilskudd som skal støtte den skapende delen av norsk musikkliv og gjøre norsk samtidsmusikk tilgjengelig for flest mulig. Organisasjoner, framføringsinstitusjoner og ensembler kan søke om tilskudd til ulike bestillingsverk, ny orkestermusikk og musikkdramatiske verk (opera). Det kan også søkes om utviklingsmidler til komponister slik at de i samarbeid med librettister og et scenisk miljø skal kunne frambringe nye musikkdramatiske verk. Søknadsfrister er 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember. (lesedato 17. august) Fonograminnspillinger skal støtte innspilling og utgivelse av musikk som det er et særskilt behov for å støtte, eller som det av musikkhistoriske grunner er viktig å sikre blir dokumentert og tilgjengeliggjort. Det betyr blant annet folkemusikk, norsk komposisjonsmusikk, musikk for barn og unge og flerkulturell tradisjonsmusikk. Søknadsfrister er 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

37 20 (lesedato 17. august 2010) Innkjøpsordningen for musikk er en selektiv ordning som hvert år kjøper inn et utvalg av norske musikkutgivelser, med 580 eksemplarer av hver (2010). Platene distribueres til folkebibliotek, fag- og forskingsbibliotek, arkiv, videregående skoler med musikklinje og kulturskoler. Søknadsfrist: Løpende (lesedato 27. august) Generell prosjektstøtte gis til en rekke spesielle tiltak og prosjekter innen musikkområdet som har tilknytning til kulturrådets øvrige arbeids- og satsningsområder. Spesielt nevnes kulturelt mangfold, barne- og ungdomskultur og tverrkunstneriske prosjekter. Søknadsfrister er 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember. Mer om informasjon ordningen: (lesedato 17. august 2010).

38 Sammenligning andre musikkformål 2009 (25,2 mill) Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner Nord- Trøndelag Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Nordland Bestillingsverk 0/0 2/ / / Innspillinger 0/0 1/ / / Andre musikktiltak: Tabell 5-6 0/0 1/ /1,24 mill 3/ En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og antall kroner totalt bevilget gjennom tilskuddordningene for bestillingsverk, innspillinger og andre tiltak (forsøksordning for kor, produksjonsstøtte og faglitteratur) for Kilde: Norsk Kulturråds årsmelding for Sammenligning alle tilskudd under kategorien musikk År (total ramme) Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner Nord- Trøndelag Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Nordland 2007 (86,8 mill) 2008 (93,7 mill) 2009 (115 mill) Tabell 5-7 9/ / /4,4 mill 42/9,8 mill 10/ /1,2 mill 67/8,5 mill 44/6,0 mill 9/ /1,5 mill 74/7,7 mill 59/6,3 mill En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og antall kroner bevilget under kategorien Musikk i Kulturfondet Kilde: Tall fra Norsk kulturråds databaser.

39 5.3 Scenekunst I 2009 ble det satt av 61,5 millioner kroner til tilskudd for ulike typer scenekunst. Dette administreres gjennom tilskuddordningene Fri scenekunst teater (26, 1 millioner kroner), Fri scenekunst dans (20,3 millioner kroner), Formidling/gjestespill (4,6 millioner kroner), Scenetekst, Koreografi, Scenekunst og ny teknologi, Faste scenekunstgrupper og mer generell prosjektstøtte Fri scenekunst, teater er en ordning med tilskudd til utvikling av scenekunst utenfor de offentlige institusjonene. Det gis tilskudd til produksjoner. Profesjonelle scenekunstnere, produksjonsmiljøene, produsenter og profesjonelle enheter innen teater, performance og opera som initierer prosjekter med profesjonelle utøvere, kan søke. Søknadsfrist: 1. februar og 1. september (lesedato 27. august 2010) Fri scenekunst dans er en ordning med tilskudd som skal stimulere og styrke utvikling og produksjon av dans. Det gis tilskudd til produksjoner. Profesjonelle koreografer og dansere, produksjonsmiljøer, produsenter og profesjonelle enheter innen dans som initierer prosjekter med profesjonelle utøvere, kan søke. Søknadsfrist: 1. februar og 1. september. (lesedato 27. august) Formidling/gjestespill er en ordning som skal styrke formidlingen av norsk scenekunst innenlands og utenlands. Ordningen er åpen for to slags søkere: Norske arrangører av gjestespill tilknyttet kulturhus, scenekunstarenaer og festivaler i Norge, og norske aktører/produksjonsenheter som er invitert til å vise sine produksjoner i eller utenfor Norge. Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

40 (lesedato 27. august 2010) Koreografi er en forprosjektordning der koreografer kan søke om tilskudd til inntil tre måneders arbeid med nye konsepter og ideer til scenekunst. Både koreografer tilknyttet institusjoner og frilanskoreografer kan søke. Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember. (lesedato 27. august 2010) Scenetekst er en ordning der forfattere og dramatikere kan søke om tilskudd til inntil tre måneders arbeid med å videreutvikle en idé eller et konsept til et dramatisk verk eller en scenetekst. Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember. (lesedato 27. august 2010) Scenekunst og ny teknologi er en ordning der det kan søkes om støtte til utvikling av originale, nye sceniske kunstuttrykk som skapes ved hjelp av ny teknologi, eller prosjekter som innovativt kombinerer scenekunst med ny teknologi. Søknadsfrist: 1. februar og 1. september. ogi/ (lesedato 27. august 2010).