Kvalitet i utdanning fra fag til politikk?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitet i utdanning fra fag til politikk?"

Transkript

1 Kvalitet i utdanning fra fag til politikk? Gustav E. Karlsen Artikkelen setter søkelys på kvalitetsbegrepet i utdanningssammenheng. Det skjer ved å vise hvordan begrepet er knyttet til viktige utdanningspolitiske reformer og hvordan kvaliteten blir forsøkt sikret ved omfattende systemer for evaluering og kontroll. Artikkelen går inn på ulike faglige forståelser av kvalitetsbegrepet i norsk sammenheng med utgangspunkt i Studieutvalgets innstilling fra Forståelsen av kvalitet analyseres så i en internasjonal styringskontekst, der vi ser et sammenfall i tid med en nyliberal styringstenkning med tro på marked og konkurranse som virkemidler for å oppnå høyere kvalitet. Artikkelen konkluderer med at den faglige innflytelsen i arbeidet for kvalitetssikring over tid er svekket samtidig med at administrativ, institusjonell og politisk innflytelse har økt. Gustav E. Karlsen Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avd. for lærer- og tolkeutdanning Innledning Finnes det et mer forlokkende ord for oss pedagoger enn «kvalitet», uansett hvor vi befinner oss i utdanningssystemet? Er det ikke kvalitet vi ufortrødent streber etter både i vårt eget arbeid og i forhold til våre elever og studenter? Da burde vi vel helhjertet glede oss over at kvalitet nå for alvor er kommet på den utdanningspolitiske dagsorden lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Denne artikkelen omhandler kvalitet i utdanning med vekt på forståelse av kvalitet de siste år i spenningen mellom fag og politikk i norsk og internasjonal kontekst. Hva preger og karakteriserer det jeg litt uhøytidlig vil kalle «jakten på kvalitet»? Hva karakteriserer forståelsen av kvalitet i tilbakeblikk i norsk kontekst? Hvordan kan satsingen på kvalitetsforbedring og kvalitetssikring forstås i et internasjonalt styringsperspektiv? Artikkelen har en diskursanalytisk metodisk tilnærming, der kildegrunnlaget er å finne i faglige og utdanningspolitiske dokumenter. KVALITET I UTDANNING FRA FAG TIL POLITIKK? GUSTAV E. KARLSEN 37

2 Jakten på kvalitet Kvalitet er et begrep som har fått en nesten magisk plass i debatten om utdanning og forskning. Vi er alle er enige om at kvalitet er viktig og noe vi bør etterstrebe. Dermed framstår kvalitet som den store forener mellom fag, og mellom akademia og politikk. Kvalitet er det som samler oss. De fleste nikker velvillig når de hører ord som kvalitetsarbeid, kvalitetsforbedring, kvalitetslæring, studiekvalitet, undervisningskvalitet, kvalitetsansvar, kvalitetssikring, kvalitetsskolen, kvalitetsportal og kvalitetssystemer. Som kjent fikk vi i Norge en egen Kvalitetsreform for høyere utdanning (2001) og et eget Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning, NOKUT, fra 1. januar Formelt er dette et faglig uavhengig, statlig organ som skal føre kvalitetskontroll med all høyere utdanning i Norge (Rundskriv F-09 05). NOKUT er selve garantisten for kvalitet i høyere utdanning med sitt omfattende og nyreviderte regelverk. Fra var et eget Kvalitetsutvalg i arbeid for å sikre kvalitet i grunnopplæringen. Den 15. juni 2004 ble det formelt etablert et Utdanningsdirektorat som departementets utøvende organ med overordnet faglig ansvar og tilsyn med opplæringen i grunnskole og videregående skole. Direktoratet skal sikre opplæring med høy kvalitet. Store og ressurskrevende evalueringer er gjennomført de siste årene for å sikre kvalitet. En omfattende evaluering av Reform 97 var ferdig i 2004 (Haug, 2004), og evaluering av Kvalitetsreformen innenfor høyere utdanning forelå i 2006 (Michelsen & Aamodt, 2006). Lærerutdanningen som del av Kvalitetsreformen ble gjenstand for egen vurdering samlet og på institusjonsnivå i 2006 (NOKUT, 2006). På virksomhetsplanet har institusjonsledere som en av sine viktigste oppgaver å utarbeide kvalitetssikringssystemer. Når NOKUT kommer på banen med sine forskrifter og ekspertpaneler, nedprioriteres det meste. Det gjelder å synliggjøre sine kvaliteter. Lokalt satses dessuten store ressurser på søknader om akkreditering av studietilbud. Faglige ansatte som oppnevnes i evalueringspaneler, må legge forskningen i skuffen og jobbe lange kvelder og helger for dårlig betaling innen knappe frister for å få ferdig sine faglige uttalelser til NOKUT. Ikke mindre enn 400 faglige tilsatte på høyt nivå fungerte som sakkyndige for NOKUT i Bare NOKUT har 46 fast ansatte og et budsjett på 48,4 millioner kroner (Årsmelding, NOKUT, 2005, 2006). Kvalitet har første prioritet, koste hva det koste vil. Og vi er ikke alene. Jakten på kvalitet innenfor utdanning er ikke noe særnorsk. Et søk på nettet gav 33,3 millioner tilslag på søkeordene «Quality in Education» og på søkeordet «kvalitet i utdanning». Alt skulle dermed være såre vel. Kvaliteten er sikret eller er den det? Kanskje finnes det likevel noen snublesteiner. Én snublestein er knyttet til økonomi og bruk av faglig ekspertise. Etablering og drifting av såkalte kvalitetssikringssystemer krever store faglige og administrative ressurser. 38 FOU I PRAKSIS NR

3 Knapt noen har i dag oversikt over samlet kostnad på dette feltet. I et tiltakende markedssystem er dette blitt den store vektsnæringen. En annen snublestein er av den sorten som er nesten umulig å oppdage. Saken er den at selv om vi er hjertens enige om betydningen av kvalitet i ulike sammenhenger, er det er ikke så lett å få fatt i hva vi egentlig er enige om, selv om det skrives mye om alt som kan og bør gjøres for oppnå, sikre og forbedre kvalitet (f.eks. Ogden, 2004; Fevolden & Lillejord, 2005; Pettersen, 2005). Selv om alle jakter intenst på kvalitet, er problemet at kvaliteten ikke lett lar seg fange. Som i all annen jakt hører vi mye om byttet, men ser det sjeldent. Og kanskje kjenner vi ikke igjen kvaliteten når vi først ser den, forblindet som vi er av prosedyrer, systemer og tykke evalueringsrapporter. Hvor mye vi enn strever etter kvalitet, er det ikke så lett å definere kvalitet, selv om mange forsøk er gjort. Selv om det er enighet om framgangsmåter og prosedyre i kvalitetsarbeidet, ser det ut til å være ganske problematisk å komme fram til en entydig forståelse av kvalitet. Samtidig er det en viss enighet om at kvalitetsbedømming må ha faglig innsikt som basis, men at det likevel i enhver kvalitetsbestemming vil være et element av skjønn. I tillegg rommer begrepet en etisk og moralsk dimensjon som ikke bare kan påvirke, men også komme i konflikt med faglig skjønn (Karlsen & Stensaker, 1996). Kvalitet angår dermed også verdier og holdninger som alltid vil være subjektive. Spørsmålet er om flommen av litteratur innen dette feltet har ført oss så mye nærmere det vi jakter på, nemlig kvalitet. Kvalitet i tilbakeblikk Tar vi et lite tilbakeblikk i norsk kontekst, ser det ut til at Studiekvalitetsutvalget som ble oppnevnt i 1989 og avla innstilling i 1990, med professor Gunnar Handal som leder, la viktige premisser og satte varige spor (UDF, 1990). Men det var ikke fordi utvalget maktet å foreta en forløsende presisering av kvalitetsbegrepet. Utvalget forholdt seg til Hernes-utvalgets innstilling fra 1988 «Med viten og vilje» (NOU 1988: 28) som heller ikke definerte kvalitetsbegrepet, men der hovedbudskapet var å oppnå høyere kvalitet med å få mer ut av befolkningens talent. Hernes-utvalget revitaliserte humankapital-tenkning med vekt på utdanningens betydning for økonomisk vekst. Studiekvalitetstvalgets innstilling ble viktig, særlig fordi den kom samtidig med at en nyliberal styringstenkning fikk politisk hegemoni også i forhold til utdanning. Kjernen i «The New Public Management» (NPM) var en fornyet tro på marked og konkurranse som virkemidler for høyere kvalitet samtidig med nødvendig effektivisering (Karlsen, 2006). Det preget også utvalgets mandat. Utvalget skulle foreslå kvalitetshevende tiltak i høyere utdanning og samtidig tiltak for «bedre studentgjennomstrøm- KVALITET I UTDANNING FRA FAG TIL POLITIKK? 39 GUSTAV E. KARLSEN

4 ning». Utvalget skulle altså forene indre pedagogiske og faglige tiltak for kvalitet med ytre tiltak i pakt med politisk effektiviseringslogikk. Med dette som utgangspunkt opererte utvalget med kvalitet i høyere utdanning knyttet til fire områder: Inntakskvalitet angikk studentenes forkunnskaper og forutsetninger. Rammekvalitet omfattet institusjonenes ressurser, strukturer, lokaler, utstyr og studiesosiale forhold. Programkvalitet dreide seg om forhold i selve studiet, som studietilbud, undervisning og eksamensopplegg. Resultatkvalitet var knyttet til læringsutbytte, personlig utvikling og studiegjennomstrømning. Styringsmessig involverte de ulike kvalitetsområdene aktører på ulike nivå. Eksempelvis angikk rammekvalitet sentrale myndigheter og politisk nivå, men også institusjonsledelse. Disse fire kvalitetsområdene ble lagt til grunn og utvidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Norgesnettrådet som la fram en innstilling i 1999 (Norgesnettrådet, 1999). Den endret kategoriene med å dele opp programkvalitet i program som plan, som angikk studieplan, organisering og eksamensopplegg, og undervisningskvalitet, som omfattet gjennomføringen i praksis, altså program som handling. Utvalget opererte videre med et nytt kvalitetsbegrep, styringskvalitet. Det omfattet institusjonens evne til å igangsette kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. I tillegg innførte utvalget relevans som kriterium, dvs. utdanningens forhold til arbeidsmarkedet, altså en mer nytte- og markedsorientert kategori. Det var denne innstillingen som Mjøsutvalget (NOU 2000: 14) la til grunn for sin omfattende innstilling om reformer i høyere utdanning. Mjøsutvalget foretok selv ingen nærmere presisering av kvalitetsbegrepet. Det kunne en forvente, særlig når det gjaldt styringskvalitet. Utvalget støttet seg til OECD som hevdet at styring av norsk høyere utdanning i for stor grad var rettet mot offentlig «inputs» i form av ressurser og planlegging (NOU 2000: 14, s. 141) med for liten vekt på resultater og «outcomes». Dermed ble det i Mjøsutvalget foretatt en sammenkobling mellom kvalitet og effektivitet. I utvalgets innstilling ble kvalitet langt på vei lik større effektivitet. I den oppfølgende stortingsmeldingen om Kvalitetsreformen (St.meld. nr. 27, ) som daværende statsråd Trond Giske la fram, ble det satt likhetstegn mellom kvalitet og evaluering, i betydningen dokumenterbare resultater og strategisk ledelse med konsekvenser for tildeling av ressurser. Noe av det siste Giske gjorde som minister i Stoltenberg I regjeringen, var dessuten å nedsette et Kvalitetsutvalg i 2001 med tidligere statssekretær Astrid Søgnen som leder. Utvalget skulle utrede og foreslå tiltak for å bedre «kvaliteten i grunnopplæringen». Med små endringer ble utvalgets oppdrag videreført av Kristin Clemet som var statsråd i perioden Kvalitetsutvalget la fram to innstillinger i 2002 og I forståelsen av kvalitet skilte utvalget (NOU 2002: 10) i sin første innstilling mellom resultat-, prosess- og strukturkvalitet. Resultatkvalitet ble i hovedsak forstått som kvalitet i utdanning knyttet til målbare resultater på nasjonale prøver i lesning, 40 FOU I PRAKSIS NR

5 skrivning, matematikk og engelsk. Prosesskvalitet dreide seg noe vagt om læringsmiljø, undersøkelser om toleranse og demokratiforståelse og det som i markedsspråket betegnes som «brukertilfredshet». I tillegg skulle strukturkvalitet fange opp virksomhetens ytre forutsetninger knyttet til lov, regelverk, organisasjon og ressurser. Utvalgets andre innstilling (NOU 2003: 16) tilførte lite nytt, selv om tema kvalitet fikk et eget kapittel (kap. 7) på beskjedne 3 sider av 302. Men utvalget poengterte at kvalitetskategoriene måtte forstås som et kvalitetshierarki, der resultatkvaliteten var overordnet de andre. Resultatkvaliteten «[ ] vil si hva elevene/lærlingene har lært, og hvilken kompetanse de har oppnådd i løpet av opplæringstiden» (NOU 2003: 16, s. 65). Det innebar at elevenes dokumenterte læringsutbytte og faktiske fagkompetanse var et overordnet kriterium på utdanningens kvalitet. Utvalget knyttet også kvalitet til utviklingen av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering der særlig resultatkvalitet ble vektlagt. Dersom utviklingen i Norge vurderes med etablering av kvalitetssikringssystemer og tilhørende organer i et internasjonalt styringsperspektiv, er utviklingen i pakt med situasjonen internasjonalt. Det innebærer en markedsorientert styringsforståelse med vekt på dokumenterbare resultater som mål og kriterium for kvalitet. Kvalitet i internasjonalt perspektiv med vekt på styringskontekst Denne markedsorienterte styringstenkningen ble tidlig på 1990-tallet lansert i Norge som målstyring. Den ble en overordnet styringsstrategi som innebar at mål og kontroll skulle sentraliseres, og bruk av virkemidler skulle desentraliseres. Satsing på strategisk ledelse skulle sørge for at målene ble nådd i form av målbare, dokumenterte resultater. Innenfor et slikt liberalisert styringsregime ble vurdering og kontroll viktige styringsmidler for å måloppfyllelse og dermed høyere kvalitet. Egne tilsynsorganer ble etablert for ulike sektorer, som f.eks. Luftfartstilsynet, Mattilsynet og NOKUT, for å sikre kvalitet i utdanning. Innenfor dette styringsregimet var tanken at konkurranse i et utdanningsmarked ville fremme kvalitet og også effektivisere virksomheten. Arbeidet med å etablere lokale og nasjonale kvalitetssikringssystemer har imidlertid vist at feltet er kontroversielt og komplisert. Et hovedproblem er knyttet til om etablering av prosedyrer og systemer med tilhørende dokumentasjon og rapportering kan fange opp sammensatte og motsetningsfylte mål og dermed faktisk utdanningskvalitet. Den underliggende forståelsen for etablering og vedlikehold av kvalitetssikringssystemer er egentlig strukturfunksjonalistisk. Kvalitet oppfattes som en funksjon av forhåndsdefinerte prosesser og strukturer. Litt satt på spissen kan det sies at når et KVALITET I UTDANNING FRA FAG TIL POLITIKK? 41 GUSTAV E. KARLSEN

6 «udanningsprodukt» er i samsvar med godkjente prosedyrer i departementale og interne forskrifter, da er kvaliteten sikret. Dermed er innholdsdimensjonen egentlig borte. Når så denne type kvalitetsdokumentasjon inngår i incentivsystemer som gir akkrediterte rettigheter og økonomisk uttelling, skapes et markedsregime der ulikheter legitimeres i kvalitetsikringens navn. Realiteten er imidlertid at systemene ikke gir noen reell garanti for kvalitet. Snarere kan det tenkes at konkurransen og driftingen av kvalitetssikringssystemene krever så store ressurser at det går utover kvaliteten. Den nye rød-grønne regjeringen signaliserte i sin politiske plattform, Soria-Moria-erklæringen, at «[ ] regjeringen ønsker å videreutvikle og forbedre det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering» (Soria-Moriaerklæringen, 2005, s. 45). Det gjenstår å se hva som ligger i å «videreutvikle og forbedre». Et uavklart spørsmål er f.eks. om regjeringen vil utmeisle en alternativ politikk til et resultatbasert finansieringssystem. I Norge er det nå gradvis etablert et system med resultatstyring innenfor en markedsorientert styringskontekst med vekt på kvantifiserbare resultater. Det kan innbære en utvikling mot mer markedstilpassede institusjoner, særlig innen høyere utdanning. Institusjonene tvinges til å opptre som konkurrerende aktører i et marked. Universiteter og høgskoler må som kunnskapsinstitusjoner markedsføre seg inn mot et stadig mer internasjonalisert utdanningsmarked. De må f.eks. etablere logoer som signaliserer kvalitet i alle ledd. Logoen er en form for merking med tanke på ønskelig signal. I den globaliserte økonomien er ikke logoen bare en representasjon for noe, men et produkt i seg selv (Klein, 2000). Faren er dermed at oppmerksomheten dreies fra innhold til form. Det administrative, byråkratiske og politiske får forrang i forhold til det faglige. Det er viktig i denne sammenhengen å minne om at kvalitet tradisjonelt har vært et faglig ansvar for den enkelte lærer fra grunnskolen til universitet. Det var vært profesjonens kjerne, knyttet til innhold, stoffutvalg, undervisning, arbeidsmåter, veiledning og vurdering. Kvalitetsbestemmelse har vært en sentral faglig oppgave. Dette er nå gradvis blitt endret. Særlig utover 1990-tallet og etter århundreskiftet er kvalitet mer og mer oppfattet som et institusjonelt og politisk ansvar. Kvalitet er blitt et nøkkelbegrep i utdanningspolitikken som legitimerer nye styrings- og utdanningsreformer. Langt på vei er det satt likhetstegn mellom kvalitet og stadig endring og restrukturering under etiketten «modernisering». Dermed har det skjedd en gradvis formalisering og byråkratisering av kvalitetsarbeidet innen et målstyringskonsept. Etablering av kontrollerende maktorganer, som oppfølging av Bologna-prosessen, har trolig bidratt til å forsterke denne utviklingen. Det profesjonelle, faglig skjønn er, om ikke helt erstattet, så i hvert fall kraftig korrigert av politiske rammer og mål og påfølgende administrativ virksomhet. Det er ikke lenger de faglige med dokumentert kompetanse og erfaring fra utdannings- og forskningsinstitusjoner som skal vise vei når 42 FOU I PRAKSIS NR

7 det gjelder kvalitet. De faglige må heller lydig arbeide innenfor fastlagte systemer og i samsvar med detaljerte, byråkratiske instrukser. Dermed tyder mye på at kvalitetsbegrepet mer er blitt et politisk og administrativt begrep enn et faglig begrep. Dette er en internasjonal trend. Særlig innenfor EU knyttes kvalitet i utdanningssystemene til politiske mål. Utdanningssystemene må harmoniseres, og deres kvalitet oppfattes som viktig for bedre konkurranseevne i den globaliserte markedsøkonomien. Våre nasjonale organer og kvalitetssikringssystemer inngår derfor i internasjonale prosesser for harmonisering av utdanningssystemene der et felles europeisk system for kvalitetssikring, evaluering og akkreditering er et viktig element. Mer konkret kan det vises til Lisboa-konvensjonen fra 1997 om godkjenning av kvalifikasjoner for høyere utdanning, og Bolognaerklæringen som Norge underskrev 19. juni 1999 med intensjon om å realisere et europeisk område for høyere utdanning innen 2010 (Bologna-erklæringen 1999). Disse kvalitetssikringsprosessene er nært knyttet til EUs strategi fra 2000 (Lisboa-prosessen) og visjonen om å gjøre EU til verdens mest kunnskapsbaserte, dynamiske og konkurransedyktige økonomi innen Det viser at vårt strev mot kvalitet også er en viktig del av en politisk agenda som gjør det problematisk å oppfatte såkalt kvalitetssikring som nøytral og nærmest upolitisk. Som faglige skal vi altså etter evne bidra til at den del av verden som er rikest og mest konkurransedyktig, skal bli enda rikere, mer dynamisk og enda mer konkurransedyktig. Når dette ikke vekker debatt, indikerer det at kvalitetsarbeidet lett kan bli en teknisk, instrumentell øvelse der den demokratiske og moralske dimensjon forsvinner i kvalitetssikringens navn. Litteratur Bologna-erklæringen (1999) av 19. juni Fevolden, T., & Lillejord, S. (2005). Kvalitetsarbeid i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Haug, P. (2004). Resultat av evaluering av Reform 97. Oslo: Norges forskningsråd. Karlsen, G. E. (2006). Utdanning, styring og marked (2. utgave).oslo: Universitetsforlaget. Karlsen, R., & Stensaker, B. (red.). (1996). Kvalitet i høyere utdanning: teori, empiri og praksis. Oslo: NIFU. Klein, N. (2000). No Logo. London: Flamingo. Lisboa-prosessen (2000). Vedtak i Det europeiske råd, Lisboa mars Michelsen, S., & Aamodt, P. O. (2006). Kvalitetsreformen møter virkeligheten. Evaluering av Kvalitetsreformen. 5 delrapporter. NOKUT (2006). Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge Del I Hovedrapport, Del 2 Institusjonsrapporter. Oslo: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). KVALITET I UTDANNING FRA FAG TIL POLITIKK? 43 GUSTAV E. KARLSEN

8 Norgesnettrådet (1999). «Basert på det fremste...?» Om evaluering, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av norsk høgre utdanning. Innstilling fra utvalg. NOU 2000: 14. Frihet under ansvar. Om høyere utdanning og forskning i Norge. NOU 2002: 10. Førsteklasses fra første klasse. NOU 2003: 16. I første rekke. Ogden, T. (2004). Kvalitetsskolen. Oslo: Gyldendal akademiske. Pettersen, R. C. (2005). Kvalitetslæring i høyere utdanning. Oslo: Universitetsforlaget. Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet (Soria-Moria-erklæringen) Rundskriv F Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler. UDF (1990). Studiekvalitet. Innstilling fra studiekvalitetsutvalget, 9. juli Årsmelding NOKUT Årsmelding NOKUT FOU I PRAKSIS NR

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

v/ professor Gustav E. Karlsen Høgskolen i Sør-Trøndelag

v/ professor Gustav E. Karlsen Høgskolen i Sør-Trøndelag Utdanningspolitisk konferanse Tid: 5. April 2011 Sted: Bergen Arrangør: Utdanningsforbundet Hordaland Tema: Markedsstyring og kvalifikasjonsrammeverk - konsekvenser for norsk utdanning. v/ professor Gustav

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Erfaringsdelingsseminar Erasmus Mundus Clarion Hotel Airport, Flesland, 17.03.10. Gro Beate Vige Universitets- og høyskoleavdelingen

Erfaringsdelingsseminar Erasmus Mundus Clarion Hotel Airport, Flesland, 17.03.10. Gro Beate Vige Universitets- og høyskoleavdelingen Erfaringsdelingsseminar Erasmus Mundus Clarion Hotel Airport, Flesland, 17.03.10 Gro Beate Vige Universitets- og høyskoleavdelingen Erasmus Mundus og norsk utdanningspolitikk hva kan forventes av institusjonsledelsen?

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk.

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Reformer i UH-sektoren 1970-2012 Forholdet mellom Profesjon, Stat og Marked. Sigurd Rysstad

Reformer i UH-sektoren 1970-2012 Forholdet mellom Profesjon, Stat og Marked. Sigurd Rysstad Reformer i UH-sektoren 1970-2012 Forholdet mellom Profesjon, Stat og Marked Sigurd Rysstad Reformer i UH-sektoren 1975- Bakgrunn: Ca. 1970: Profesjonsstyrt («Professorveldet») Ca 1975: Demokratireformen

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune 1 Hva skal vi si noe om: Fremgangsrike skoler Hva legger

Detaljer

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren?

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? SteinErikLid,juni2014 NOKUT har den siste tiden rettet fokus mot pedagogisk kompetanse i universitets-

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER Vedtatt av styret for Høgskolen i Agder 19.11.2003 Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 Siste endringer vedtatt av styret for Universitetet

Detaljer

"Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse "Tallenes muligheter Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Innledning (I) Kunnskap er den viktigste drivkraft for utvikling Alle er opptatt av kvaliteten i utdanningssystemene

Detaljer

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Dr. Nicoline Frølich Innlegg SIUs mobilitetskonferanse, 16. oktober 2009, Gardermoen Strategiformulering i universiteter og høyskoler Universiteter

Detaljer

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen?

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Ekspedisjonssjef Toril Johansson Universitets- og høyskoleavdelingen Utvikling i departementets styring Endrede rammer

Detaljer

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Regimeendring

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Diversitetens betydning...

Diversitetens betydning... Ingunn Moser Diversitetens betydning... i Diversitetens betydning i tidens strategiske trender -- en kommentar og refleksjon 1 Diversitetens begrunnelser: Her er det ulike perspektiver og tilnærminger:

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Jan Grund 15.Desember 2014

Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Jan Grund 15.Desember 2014 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Jan Grund 15.Desember 2014 Mandatet Kort oppsummert: Lag en ny fagskolepolitikk Fagskolens plass og rolle I utdanningslandskapet I arbeidslivet Kvalitet, synlighet

Detaljer

KS Utdanning. Rammeverk for. kvalitetssikring av utdanningen ved NHH INTERNASJONALISERING

KS Utdanning. Rammeverk for. kvalitetssikring av utdanningen ved NHH INTERNASJONALISERING KS Utdanning Rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH INTERNASJONALISERING Godkjent 30.05.12 av John Andersen, leder for Internasjonalt kontor Formål Formålet med NHHs kvalitetssystem for

Detaljer

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Lysark 1 Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Innledning 1. Oppdraget: Om veien frem + om miljøer for profesjonsforming vil inngå i grunnlaget for tildeling (lysark 2:) Lysark

Detaljer

Når lederutvikling gir resultater

Når lederutvikling gir resultater Når lederutvikling gir resultater Kort tilbakeblikk I Norge har vi drevet ulike former for lederutvikling i over 60 år. Helt siden den amerikanske konsulenten George Kenning kom til Norge på femtitallet

Detaljer

Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Parallellsesjon

Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Parallellsesjon Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Parallellsesjon Ole-Jacob Skodvin, Avdelingsdirektør i NOKUT Benedicte Løseth, leder for Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved NSD NOKUT-portalen

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF Helsepolitisk utvikling i EU Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF NSF internasjonal bidragsyter Profesjonsorganisasjon og fagorganisasjon Bistandsarbeid Solidaritetsprosjekter EU/EØS politikk Påvirkningsarbeid

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

23.03.2015. NYE TIDER NYE BARNEHAGEORG. Profesjonalisering av førskolelærerrollen

23.03.2015. NYE TIDER NYE BARNEHAGEORG. Profesjonalisering av førskolelærerrollen NYE TIDER NYE BARNEHAGEORG. Profesjonalisering av førskolelærerrollen Barnehagen og samfunnet 1. Samfunnets påvirkning av barnehagen 2. Barnehagens påvirkningsmuligheter på sine omgivelser Internasjonale

Detaljer

Suksessfaktorer for god utdanningskvalitet arbeidsgivers perspektiv

Suksessfaktorer for god utdanningskvalitet arbeidsgivers perspektiv Foto: Jo Michael Suksessfaktorer for god utdanningskvalitet arbeidsgivers perspektiv Are Turmo, kompetansedirektør i NHO Dette er NHO Norges største arbeidsgiverorganisasjon 22 500 medlemsbedrifter med

Detaljer

Nytt om NOKUT fra forskningens verden

Nytt om NOKUT fra forskningens verden Nytt om NOKUT fra forskningens verden [Stein Erik Lid] I 2008 ble NOKUT, på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, evaluert av et panel bestående av et internasjonalt forskerpanel. Med grunnlag i data som

Detaljer

Vedtakssak til politisk utvalg

Vedtakssak til politisk utvalg Vedtakssak til politisk utvalg Saksnummer: 09/1217 Saksbehandler: Bente Ingjerd Nilsen Organ: Oppvekstutvalget 15.04.2009 Oppvekstutvalget 03.06.2009 Oppvekstutvalget 25.11.2009 Oppvekstutvalget 21.04.2010

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning. Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008

Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning. Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008 Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008 Hva er kvalifikasjonsrammeverk? Enhetlig beskrivelse av et utdanningssystem som kvalifikasjoner og andre oppnådde

Detaljer

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler

Detaljer

NOKUTs tilsyn med og evaluering av kvaliteten i utdanningene

NOKUTs tilsyn med og evaluering av kvaliteten i utdanningene NOKUTs tilsyn med og evaluering av kvaliteten i utdanningene I dette notatet beskrives en fornyet modell for tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning, og andre typer evalueringer

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Kvalitetsutvalg ved Avdeling for lærer og tolkeutdanning. Sammensetning og midlertidig mandat

Kvalitetsutvalg ved Avdeling for lærer og tolkeutdanning. Sammensetning og midlertidig mandat Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 22 JUNI 2004 24.06/KK I:Avdstyre/2004/protokoll/apro2206.doc PROTOKOLL FRA MØTE I AVDELINGSSTYRET 22. JUNI 2004 Tilstede

Detaljer

NPHs politiske plattform 2010-2012

NPHs politiske plattform 2010-2012 NPHs politiske plattform 2010-2012 1. Formål og medlemskap Nettverk for private høyskoler (NPH) ble stiftet den 13. mars 2000 med sikte på å: 1. arbeide for å utvikle rammebetingelsene for private høyskoler

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Rektors kommentarer Korrektur i forhold til nye betegnelser og dobbeltoppføringer tas inn som foreslått.

Rektors kommentarer Korrektur i forhold til nye betegnelser og dobbeltoppføringer tas inn som foreslått. Sammendrag av høringsuttalelser fra høgskolens avdelinger Avdeling for sykepleie Til 1-2, (4) og 2-1, (4) Avdelingen ønsker ikke at rangeringsregler skal tas inn i fag- og studieplaner. Mener at det kun

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre Seminar om jobb og utdanning i Europa (SIU) 23.10.2014 Tove Lain Knudsen, rådgiver, tove.knudsen@nokut.no Hva ligger i navnet Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Detaljer

Hvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv. Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin

Hvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv. Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin Hvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin 2 Oppgaver og virkemidler norsk høyere utdanning Informasjon

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Kapittel 1 Kvalitet, kapasitet og relevans Kapittel 2 Lærerutdanning som høyere profesjonsutdanning

Kapittel 1 Kvalitet, kapasitet og relevans Kapittel 2 Lærerutdanning som høyere profesjonsutdanning Innhold Kapittel 1 Kvalitet, kapasitet og relevans... 15 Nicoline Frølich, Elisabeth Hovdhaugen og Lars Inge Terum 1 Hvorfor høyere utdanning?... 16 2 Utdanningsreformer som politisk virkemiddel... 16

Detaljer

Fremragende utdanning hva og hvordan?

Fremragende utdanning hva og hvordan? Fremragende utdanning hva og hvordan? Ved Jon Magne Vestøl, ProTed Innlegg på ettermiddagsseminar 22. oktober 2013 i regi av Norsk Studentorganisasjon og Forskerforbundet. (LYSBILDE 1) Mitt tema er «Fremragende

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Produktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø

Produktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø Produktivitet i høyere utdanning s foreløpige diagnose Jørn Rattsø Åpent seminar 16. desember 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 2005 Fremme konkrete

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013.

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013. Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013. I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig av stortingsflertall og regjeringskonstellasjoner.

Detaljer

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT og NOKUTs tilsyn 2. Kvalitet og kvalitetssikring i fagskolen 1 01.06.2011 NOKUT bidrar til å sikre og fremme

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION Organisering av TEDS-M i Norge ILS, Universitetet i Oslo har ledelsen av prosjektet

Detaljer

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13:

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Fagskoleutvalget NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Kl Program Innledere 09:30 Velkommen Ivar Lien, Fagskolen Innlandet 09:40 Om fagskoleutvalget Leder av utvalget, Jan Grund 10:00 Studentenes innspill

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no Presentasjon Tallin Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold Knut.r.olsen@hive.no Fakta om veiledning av nyutdannede lærere i Norge Nasjonalt tiltak satt i gang i 2003 Tiltaket omfatter alle lærergrupper:

Detaljer

Reformer i UH-sektoren de siste 50 år -Forholdet mellom akademiske profesjoner, stat og marked. Sigurd Rysstad, januar 2015

Reformer i UH-sektoren de siste 50 år -Forholdet mellom akademiske profesjoner, stat og marked. Sigurd Rysstad, januar 2015 Reformer i UH-sektoren de siste 50 år -Forholdet mellom akademiske profesjoner, stat og marked Sigurd Rysstad, januar 2015 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Reformer

Detaljer

Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10

Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10 Historikk og rammer Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10 Seniorrådgiver Annemor Kalleberg. Fokus på forvaltningens forhold til brukere er ikke noe nytt Aktivt reform- og utviklingsarbeid

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

Innhold. Forord 13 Halvard Hølleland

Innhold. Forord 13 Halvard Hølleland Innhold Forord 13 Halvard Hølleland Innføring i Kunnskapsløftet 19 Halvard Hølleland Begrunnelser 20 Internasjonale undersøkelser 20 Evalueringen av Reform 97 23 Evalueringen av «Differensieringsprosjektet»

Detaljer

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Øystein Lund, tilsynsdirektør norsk høyere utdanning Joachim Gümüs Kallevig, seksjonssjef

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Øystein Lund, tilsynsdirektør norsk høyere utdanning Joachim Gümüs Kallevig, seksjonssjef Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Øystein Lund, tilsynsdirektør norsk høyere utdanning Joachim Gümüs Kallevig, seksjonssjef NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Revisjon av virksomhetsstyring Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Virksomhetsstyring Ledelsens viktigste redskap for å sikre god måloppnåelse. Omfatter krav

Detaljer

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/1 Deres ref: Oslo, 19. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Further Education in Basic Skills in Mathematics in Vocational Education 30 Studiepoeng deltid

Further Education in Basic Skills in Mathematics in Vocational Education 30 Studiepoeng deltid Studieplan Videreutdanning grunnleggende ferdigheter i matematikk for yrkesfagene (MATM) Further Education in Basic Skills in Mathematics in Vocational Education 30 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet

Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Produktiviteteskommisjonen februar 2015: Reformbehov: Offentlig sektor Internasjonale

Detaljer