Finansieringsforslag for etablering av Senter for allmennmedisinsk kvalitet (SAK)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finansieringsforslag for etablering av Senter for allmennmedisinsk kvalitet (SAK)"

Transkript

1 Finansieringsforslag for etablering av Senter for allmennmedisinsk kvalitet (SAK) SAK prosjektet er nå inne i sitt fjerde år og Legeforeningen ved sekretariatet har utredet mulighetene for finansering som muliggjør overgang fra prosjektfase til implementeringsfase og etablering av et SAK. Behov for stabil og tilfredsstillende finansiering Finansieringsbehovet vil avhenge av planlagt størrelse og aktivitet. For å få til etablering av et SAK har vi tatt utgangspunkt i etablering av en liten enhet, som vil kunne håndtere kjerneaktiviteten. Kjerneaktiviteten vil være å understøtte lokal kvalitetsutvikling ved å tilby veiledningsnettverk og ulike kvalitetsverktøy. Oppstart bør skje i liten skala for å sikre at tilstrekkelig finansiering finnes. Aktiviteten skal utvides når flere finansieringskilder kommer på plass. Planene i SAK innholdsprosjektet, forutsetter solid finansiering med tilfredsstillende forutsigbarhet. I SAK organiseringsprosjektene har det vært arbeidet for å få samarbeid med flere finansieringskilder. Vi har hatt dialog med HOD, Helsedirektoratet og KS. Vi har blitt møtt positivt både hos myndigheter (HOD og Helsedirektoratet) og i KS, men uten at svar på invitasjon om samarbeid har gitt resultater så langt. Det ble fremmet forslag fra Legeforeningen om å ta finansering av SAK inn i Normaltariffen under fjorårets forhandlinger, dette ble ikke tatt til følge. Det ble tatt inn en protokolltilførsel, jfr nedenfor. I påvente av respons på fortsatt stående invitasjon til samarbeid, legger vi frem et forslag om oppstart i mindre skala, med to hovedfinansieringskilder; salg av tjenester og egne midler. Legeforeningen vil kunne ha finansieringen på plass, jf nedenfor og den vil være forutsigbar gitt foreslått aktivitetsnivå. Det betyr at et SAK i startfasen må konsentrere seg om prioriterte områder, for senere å kunne bygge ut i tråd med prosjektets skisse for avdelinger og satsingsområder. Kjerneaktiviteten vil være pedagogisk opplegg for kvalitetsarbeid (veiledningsnettverk), jfr over. Norsk forening for allmennmedisin har søkt Kvalitets- og pasientsikkerhetsfondet om videreføring av begrenset prosjektaktivitet i 2013, og har fått innvilget søknaden. Prosjektets fjerde år er avgrenset til to områder som ligger innenfor SAKs opprinnelige prosjektbeskrivelse. - Læringsnettverk med bruk av kvalitetsindikatorer, basert på uttrekk av data fra elektronisk pasientjournal - "verktøykasse for PKO" - utarbeidelse av en manual for metoder og verktøy i Praksiskonsulentordningen Det er neppe aktuelt å søke fondet om finansiering over lengre tid. Fondet har i sine retningslinjer at prosjekter i utgangspunktet kan får innvilget finansiering i inntil 3 år og i fondets årsrapport har leder redegjort for at det er innvilget for et fjerde år med en begrunnelse i at «... Flere momenter indikerer likevel at mulighetene for opprettelse av SAK kan øke i Fondet har derfor innvilget støtte til et 4. prosjektår år for SAK, med to avgrensede tiltak som supplerer den aktiviteten som har vært i de tre første årene, og som er i tråd med føringene for prosjektet.» Aktivitetene i SAK innholdsprosjektet vil sluttføres med midlene som er bevilget for Utover dette finnes ikke konkrete planer for videre

2 finansiering og videreføring av prosjektet. Prosjektet avhenger av, etter vår vurdering, en videreutvikling fra prosjektfase til implementerings- og utprøvingsfase. Tidligere vurderte finansieringsmodeller; status Sekretariatet har tidligere skissert ulike modeller, herunder finansiering gjennom medlemskap, abonnementsavgifter fra kommuner, salg av tjenester, statlig øremerket tilskudd samt finansiering over normaltariffen. Sekretariatet anså da at fondsavsetning i normaltarifforhandlingene var den mest realistiske vei å gå. Allmennlegene er positive til og vil gå inn for betaling for tjenester som SAK tilbyr/selger og etterhvert også salg av abonnement når SAK har tjenestetilbud bredt nok til å selge det under en slik ordning. Dette er drøftet og støttet av begge de allmennmedisinske foreningene. Man har på den bakgrunn søkt finansiering gjennom den allerede eksisterende finansieringsordning for fastleger og avtalespesialister, dvs. gjennom de årlige forhandlinger om revisjon av statsavtalen, som tidligere nevnt. Ved forhandlingene våren 2012 ble imidlertid fondsmidler til SAK avvist. Men partene ble enige om følgende protokolltilførselen til statsavtalen av 11. juni 2012: Tilrettelegging for kvalitetsarbeid og kvalitetssystemer i allmennmedisin tas opp i dialog mellom partene. I den forbindelse vil partene vurdere Legeforeningens prosjekt om et senter for allmennmedisinsk kvalitet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe av HOD for å følge opp merknaden i statsavtalen. Arbeidsgruppen er sammensatt av representanter fra HOD, Legeforeningen, Oslo kommune og KS. Det har vært avholdt to møter i regi av HOD og det er planlagt flere møter. Det er en forventning at denne arbeidsgruppen kan bringe inn konkrete bidrag/resultater i saken. Veien videre - Finansiering av SAK utover 2013 Egne midler Fond for kvalitet og pasientsikkerhet har siden oppstart av SAK, bidratt som viktigste finansieringskilde for den aktiviteten som har foregått i SAKs forprosjekt og hovedprosjekt. Fondet bidro med henholdsvis 2,0 millioner, 2,3 millioner og 2,3 millioner til «SAK-Innhold» i årene Fondsutvalget vedtok i tillegg i desember 2012 å bevilge tilsammen kr til to konkrete prosjekter i 4. driftsår for SAK. Anvendelse av fondsmidlene avgjøres av Fondsutvalget for Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Som hovedregel skal ca. 60 % av tildelingene skje til prosjekter i primærhelsetjenesten. Fondets vedtekter sier følgende om formålet: a) Utredning, utvikling og evaluering av metoder for kvalitetsvurdering, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i den daglige drift. b) Kompetanseheving innenfor forbedringskunnskap, herunder system- og prosessveiledning. c) Utprøve og forbedre metoder og teknikker i konsultasjonen, veiledning av og samarbeid med andre grupper, helseopplysning m.v.

3 d) Utprøve og forbedre metoder for læring og vedlikehold av praktiske ferdigheter. e) Utarbeiding av veiledere innenfor det medisinske fagområdet. f) Prosjekter initiert av Legeforeningens organisasjonsledd som skal bedre kvalitet og pasientsikkerhet i de medisinske tjenestene. Fond for kvalitet og pasientsikkerhet er en integrert del av Legeforeningens regnskap. Fondets akkumulerte kapitalreserve fremstår som bundet formålskapital i Legeforeningens balanse. Per utgjorde formålskapitalen i fondet ca. kr 18,8 millioner. Alle bevilgninger fra fondsutvalget kostnadsføres i sin helhet på bevilgningstidspunktet. Formålskapitalen representerer således reell bufferkapital i fondet. Årlig drift og utbetalinger i fondet finansieres gjennom «avsetning til felles formål» i normaltariffen. Årlig tilskuddsbeløp utgjorde i avtaleperioden , kr 9,9 millioner. Dette er uforandret fra foregående avtaleperiode. Bevilgningene til SAK de siste 3 årene har utgjort mer enn 50 % av de allmennmedisinske tildelingene. Forøvrig er det enkeltstående (små) prosjekter som får innvilget støtte fra fondet. Det er ingen grunn til å betvile at hvert enkelt prosjekt er solid og gode kvalitetstiltak med godt begrunnede vedtak om støtte, men det har vært problematisert at det mangler en overbygning for å forsterke effektene av de enkelte prosjektene. Det er etter vår vurdering viktig å få prosjektene inn i en større ramme og - satsing. Således vil en utredning av annen bruk av fondsmidlene( inntil 60%) kunne bidra til å styrke og videreutvikle intensjonen bak fondet med arbeidet for kvalitet og pasientsikkerhet innen allmennmedisinen. Vi har også en svært positiv og vellykket erfaring fra etableringen og utviklingen av NOKLUS, som ble gjort etter en lik tankegang med etablering i det små. Legeforeningen tok selv initiativ til etablering med fondsmidler, for deretter å videreutvikle og bredde organisasjonen i takt med økt finansering. Etter vår vurdering vil fondets regler og formål kunne åpne for å bevilge inntil 60 % av fondets årlige budsjett til SAK. Vi anbefaler at det utredes hvordan å legge til rette for en slik endring i disponering av midler. Ved en omdisponering til en mer samlet bruk av midlene til en kvalitetsorganisasjon i allmennmedisin, vil en teoretisk ramme kunne være inntil 5-6 millioner kroner årlig. En slik utredning må beskrive organisasjonsform og tiltak for å følge regler for etablering av egen virksomhet. Vi vil imidlertid anbefale at en utredning tar sikte på at ordningen innføres for en prøveperiode, forslagsvis på 5 år. Dette vil gi Legeforeningen mulighet til å evaluere om endret satsing og bruk av midler svarer til forventninger om utbytte. Omlegging i bruk av fondsmidler må ikke gå på bekostning av andre viktige oppgaver som finansieres over Normaltariffen. Salg av tjenester/abonnementsinntekter Samtidig må et SAK ha inntektskilder fra salg av tjenester. Det vil forventes at dette gir inntekter som dekker deler av driften i et SAK. Et læringsnettverk vil søke å følge en generell modell for kvalitetsutvikling, hvor prinsippet er å sette mål, planlegge endring og måle resultatet sammenlignet med utgangspunktet (Plan-Do- Study-Act modellen) ng+i+helsetjenesten cms

4 Arbeidet gjennomføres som 3-4 samlinger av samarbeidende legekontor(2-4) med medarbeidere og leger, minst to av hver kategori. Kontorene velger samme emne og går gjennom et opplegg som SAK har tilrettelagt. (ref. evalueringsrapport fra læringsnettverk, SAK prosjektet 2012) Det anslås at det vil gå med 60 arbeidstimer til veiledning/undervisning/evaluering. Budsjett for hvert læringsnettverk (veiledning og andre utgifter) antas å ligge på ca kr kroner. Det søkes å legge opp læringsnettverkene slik at de kan godkjennes som kliniske emnekurs. Kliniske emnekurs vil normalt ha en kursavgift på kroner. Betaling for veiledningstjenesten foreslås å gjelde bare legene. Dersom en antar at ni leger gjennomsnittlig deltar, og det tas utgangspunkt i en pris på kr 3000 pr lege vil salgsinntekt ligge på kr eller ca 1/3 av driftsutgiftene til det enkelte læringsnettverk. Behovet for veilederressurser vil kunne avta for kontorer som deltar i flere læringsnettverk. Når læringsnettverk bygger på uttrekk av data fra pasientjournal, trengs elektronisk rapportverktøy for EPJ (Medrave4). For å oppmuntre til å ta i bruk data fra egen praksis, bør SAK dekke disse utgiftene i en oppstartsfase. Hvis 40 læringsnettverk gjennomføres pr år i en oppstartsfase, vil kostnaden eksklusive administrasjon og opplæring av veiledere være ca 40x 48000= 1.92mill kroner kroner Salg av evalueringsopplegg for smågrupper(legegrupper) vil kunne gi en beskjeden inntekt for SAK. En kan neppe regne med mer enn 500 kroner i overskudd pr lege. Hvis 100 leger deltar i løpet av ett år, utgjør det kr Allmennlegene er positive til og vil gå inn for betaling for tjenester som SAK tilbyr/selger og etterhvert også salg av abonnement når SAK har tjenestetilbud bredt nok til å selge det under en slik ordning. Dette er drøftet og støttet av begge de allmennmedisinske foreningene. Kostnaden ved å delta i ett læringsnettverk med Anbefaling timers kurs/veiledete timer settes til kr 3000 pr. lege.

5 Anbefaling Gruppens anbefaling er at det vurderes å utrede en mer helhetlig og styrket strategi rundt anvendelsen av inntil 60% av midlene i fond for kvalitet og pasientsikkerhet. Målsettingen er å styrke kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet i allmennlegetjenesten/ primærhelsetjenesten. Gruppen vil anbefale at dette gjøres og søkes ivaretatt ved etablering av et SAK. Utredning bør ta utgangspunkt i et SAK i mindre skala jf ovenfor. Fullskala SAK kan ikke kunne etableres før det er fullfinansiert. Det anbefales at det utredes en tidsbegrenset periode for å evaluere om en oppnår ønsket resultat. Det anbefales at en fra etableringstidspunktet også legger opp til inntekter fra salg av tjenester, og etterhvert utvider det til salg av abonnement når tjenestetilbudet tilsier at en slik ordning kan etableres. Ved etablering av SAK vil det være lagt et godt fundament for videre arbeid om samarbeid med HOD og KS, også i forhold til finansering. Gruppen anbefaler at ambisjonen om å jobbe for å få på plass en tredje finansieringskilde for styrking av kvalitetsarbeidet i allmennmedisin ved myndighetene og KS, fortsettes. Legeforeningen er i en prosess og god dialog med KS og HOD med oppfølgingen av merknad i statsavtalen om SAK.

6 Bakgrunnsinformasjon Senter for allmennmedisinsk kvalitet (SAK) Legeforeningen har over noen år arbeidet med å få på plass et senter for allmennmedisinsk kvalitet. Et slikt senter skal bidra til at alle fastleger har et godt systematisk kvalitetsarbeid, og skal støtte lokal praksisbasert kvalitetsutvikling i allmennmedisin. Et av SAKs hovedområder skal være systematisk læring i egen praksis. SAK skal kunne rådgi om og videreføre utviklingsarbeid på disse områdene: Kvalitetsverktøy for allmennmedisin Metodeutvikling for praksiskonsulentordningen Utdanning av kvalitetsveiledere Støtte for ledelse av medisinsk kvalitetsutvikling i kommunene. Utvikling av fastlegenes elektroniske pasientjournaler nasjonalt referansemiljø for fastlegenes brukerkompetanse Fra siste rapport i SAK innholdsprosjektet er det beskrevet både formål og gevinster. Nedenfor er en del klipp fra denne rapporten gjengitt i forkortet og noe modellert versjon: Hvorfor SAK 1? Den enkelte lege og det enkelte legekontor har det endelige ansvar for å levere gode tjenester. Det er likevel en oppgave for samfunnet og profesjonene å støtte utvikling av gode kvalitetssystemer, og å vinne kunnskap om gode metoder. De allmennmedisinske foreningene har i 2011 fremmet forslag om at systematisk kvalitetsarbeid skal inngå i kravene til spesialiteten i allmennmedisin. Legeforeningen arbeider for at alle fastleger i fremtiden skal være spesialister i allmennmedisin. Fastlegene i Norge scorer høyt i undersøkelser om brukertilfredshet. Men kunnskapen om kvalitet i allmennmedisin er ufullstendig. Det som finnes av undersøkelser, viser variasjon. Arbeidsbelastningen i allmennmedisin er høy. Kvalitetsarbeid har få incentiver. Mangelen på gode systemer og tilrettelegging fra nasjonalt hold gjør at satsingen på kvalitet blir individuelt betinget. Det er derfor grunn til å tro at kompetansen på kvalitetsarbeid er mangelfull blant mange allmennleger. Kunnskap om kvaliteten ved legekontor er etterspurt. Denne kunnskapen har størst verdi når den er basert på kvalitetsarbeid som legekontorene selv driver. Kunnskapen må være basert på data som påvirkes lite av skjulte variabler, som for eksempel ulikheter i fastlegenes listesammensetning. SAK ønskes for å sikre kjernen i lokalt kvalitetsarbeid: Læring av egen praksis må stå sentralt. Bruk av egnede metoder under veiledning og sammen med samarbeidspartnere, gir mer støtte for å forbedre praksis enn de mest brukte metodene i videre og etterutdanning, som forelesninger og skriftlig informasjon. Å utvikle og sikre gode rutiner, og med det redusere uønskede hendelser. Vi vet at kvalitetsarbeid virker. Legeforeningen har støttet prosjektarbeid i 20 år med 1 SAK rapport

7 utvikling av metoder for primærhelsetjenesten. I SATS-prosjektet ble det registrert forbedring i alle allmennlegegrupper med tendens til størst bedring hos de som hadde mest å forbedre. Men prosjektet bekreftet at det er behov for pedagogisk og organisatorisk støtte 2. NOKLUS Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus - har frivillig oppslutning fra 99 % av landets fastleger. Virksomheten har dokumentert kvalitetshevning av analysearbeidet, og er utvidet til landets sykehjem 3. Hvilke gevinster kan SAK gi? Vi forventer at SAK vil gi målbare forbedringer på pasientnivå innenfor alle aspekter av kvalitet. Et SAK bør samarbeide tett med etablerte kvalitetsmiljøer som NOKLUS og Kunnskapssenterets seksjon for kvalitetsutvikling (tidligere GRUK). Dette vil gi god utnyttelse av erfaringer og kompetanse, og bidra til å avklare behov og satsningsområder. SAK vil kunne fremme utvikling av samarbeid internt i kommunen og mellom kommune og foretak. SAKs fokus på fagledelse, praksiskonsulentordningen og IKT utvikling hos fastlegene vil være viktige bidrag inn mot samhandlingsreformen. SAK vil kunne forsterke andre aktørers arbeid for kvalitetsforbedring i helsetjenesten. EPJ- satsning i SAK vil kunne bidra vesentlig til bedre elektronisk kommunikasjon i helsetjenesten, og er ønsket som referansemiljø for myndighetenes arbeid på feltet. SAK kan gi samfunnet kunnskap om innholdet i og kvalitet av allmennmedisinske tjenester. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i 2010 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet via Helsedirektoratet å vurdere og anbefale elementer som kunne inngå i et nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten 4. HOD ønsket et kvalitetssystem som har brukerfokus, gir grunnlag for brukervalg og for virksomhetsstyring, gir informasjon til befolkning og myndigheter om kvalitet, og understøtter det lokale kvalitetsarbeidet. Det ble gitt fire delrapporter, for medisinske tjenester3, fysioterapitjenester, forebyggende tjenester og pleie- og omsorgstjenester. Et SAK kan møte Kunnskapssenterets anbefalinger på en rekke punkter: Et SAK vil kunne ha fokus på å synliggjøre kvalitet, læring og kvalitetsforbedring både på bruker/utøvernivå, enhetsnivå, kommunalt nivå og nasjonalt nivå. Et SAK vil kunne invitere til en partnerskapsmodell med involvering av brukere og sentrale aktører. Et SAK vil kunne legge grunnlag for tilgjengelig og forståelig informasjon 2 Carlsen T og medarbeidere: Effektiv læring med data fra egen praksis Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: http://kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/Utvikling+av+nasjonalt+kvalitetssystem+for+prim%C3%A6rhelsetje nesten+%e2%80%93+fastlegevirksomhet+og+%c3%b8vrige+allmennlegetjenester cms

8 om kvalitet i allmennlegetjenesten Nasjonale indikatorer i allmennlegetjenesten ønskes videreutviklet og brukt inn i et nasjonalt kvalitetssystem Et SAK vil kunne satse på forbedringsarbeid på det enkelte legekontor, knyttet til sammenligning av måltall for kvalitet. Fastlegene har behov for et enkelt redskap for å gi, etter avtale, dokumentasjon av praksiskvalitet til kommunene. SAK vil kunne legge opp til en datainnsamling som forenkler arbeidet tilstrekkelig og gir mulighet for benchmarking. SAK vil kunne delta i arbeid for å utvikle årlig kvalitetsrapport fra fastlegekontorene til kommunen. Dette er pekt på som et virkemiddel for å få større lederfokus på kvalitet, samtidig som det gir en kunnskap om kvaliteten som en i dag mangler. Det vises til Helsedirektoratets strategi for utvikling av legetjenesten i kommunene (2008). Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om kvalitetsforbedring i primærhelsetjenesten. SAK vil kunne medvirke til systematisk evaluering av egen virksomhet, i samarbeid med nasjonale myndigheter.

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Helse og omsorgskomiteen 5. februar 2015 medisinsk - faglig rådgiver Ottar T. Christiansen Akuttutvalgets delrapport 5 utfordringer

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Hvorfor Læringsnettverk?

Hvorfor Læringsnettverk? Hvorfor Læringsnettverk? Praktiske erfaringer fra SAK-prosjektet PMU 2014 Bjørnar Nyen Kommuneoverlege SAKs læringsnettverk 2012 Del av et utviklingsprosjekt i Legeforeningen med mål å utarbeide og utvikle

Detaljer

Veiledning for samarbeid mellom avtalespesialister og helseforetak/andre institusjoner

Veiledning for samarbeid mellom avtalespesialister og helseforetak/andre institusjoner Veiledning for samarbeid mellom avtalespesialister og helseforetak/andre institusjoner 1. Formål med veilederen Formålet med veiledningen er å klargjøre ansvar og roller, gi oversikt over aktuelle samarbeidspartnere,

Detaljer

Kvalitetskriterier i allmennlegetjenesten - kan de defineres og måles? Helsepolitisk seminar i Midt-Norge, 10.desember 2012

Kvalitetskriterier i allmennlegetjenesten - kan de defineres og måles? Helsepolitisk seminar i Midt-Norge, 10.desember 2012 Kvalitetskriterier i allmennlegetjenesten - kan de defineres og måles? Helsepolitisk seminar i Midt-Norge, 10.desember 2012 Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Allmennmedisinske kvalitetsindikatorer Prosjekt

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

ASA 4301 Avtale om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraksis (statsavtalen)

ASA 4301 Avtale om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraksis (statsavtalen) A-rundskriv nr.: A/2-2017 Dokument nr.: 14/00959-30 Arkivkode: G21 Dato: 28.06.2017 Saksbehandler: Anne Tøndevold Til: Kommunen ASA 4301 Avtale om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal fastlegeavtale

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Petter Øgar, Helse i utvikling11, Oslo 28. oktober 2011 Samhandlingsreformens forståelse og utfordringsbilde Uro for helse- og omsorgstjenestens bærekraft:

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kvalitetsregisterdata brukt i klinisk forbedringsarbeid

Utviklingsprosjekt: Kvalitetsregisterdata brukt i klinisk forbedringsarbeid Utviklingsprosjekt: Kvalitetsregisterdata brukt i klinisk forbedringsarbeid Nasjonalt topplederprogram Eva Stensland Tromsø 30.03.15 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn: Medisinske

Detaljer

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset Styret på banen Ledelse av pasientsikkerhet Et program for styret i Nordlandssykehuset 2011-2012 Styret vedtok i sak 42/2010 Pasientsikkerhet og kvalitet at Det utvikles en møteplan med innlagte tema og

Detaljer

Nord-Norge og Helse Nord RHF

Nord-Norge og Helse Nord RHF Møtedato: 14. desember 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Oddvar Larsen, 75 51 29 00 Dato: 2.12.2011 Styresak 151-2011 Samarbeidsavtale mellom kommunene i Nord-Norge og Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Helse

Detaljer

Avtalen omfatter også bestemmelser om driftstilskudd for legespesialister med avtalepraksis med de regionale helseforetakene.

Avtalen omfatter også bestemmelser om driftstilskudd for legespesialister med avtalepraksis med de regionale helseforetakene. AVTALE MELLOM STATEN VED HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET, KS OG DE REGIONALE HELSEFORETAKENE PÅ DEN ENE SIDEN OG DEN NORSKE LEGEFORENING PÅ DEN ANDRE SIDEN OM ØKONOMISKE VILKÅR FOR ALLMENNLEGER MED KOMMUNAL

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen 20.11.2014 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer

Detaljer

Forskning i allmennmedisin hva skal vi forske påp

Forskning i allmennmedisin hva skal vi forske påp På lag med faget kvalitet og kunnskap i helsetjenesten Kunnskapssenterets årskonferanse tirsdag 6. juni 2006 Forskning i allmennmedisin hva skal vi forske påp og hvordan skal vi gjøre det?. Om bakgrunnen

Detaljer

Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport

Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/5023 Dato: 08.04.2016 Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Landsstyret vedtok i 2013 at Legeforeningen skulle arbeide for å styrke

Detaljer

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Lederforum Helse- og omsorg Fosen er av Fosen Regionråd ved Rådmannsgruppen bedt om å evaluere funksjonen regional koordinator.

Detaljer

Samhandling til beste for brukeren. Gunn Marit Helgesen Styreleder KS

Samhandling til beste for brukeren. Gunn Marit Helgesen Styreleder KS Samhandling til beste for brukeren Gunn Marit Helgesen Styreleder KS Samhandlingsreformen lever fortsatt i kommunene! Kommunene er opptatt av samhandling Gjennomfører tiltak i tråd med forventningene Øyeblikkelig

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Inspirasjon mot 2015 Utviklingssentrene roller, organisering og oppgaver Kathrine Cappelen University of Agder Telemark University College Aftenposten 04.11.2010 «Før lå pasientene

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) Østre Agder fra

Samarbeidsavtale om kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) Østre Agder fra Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2016/13-4 Arkiv: G21 Saksbeh: Øyvind Johannesen Dato: 28.11.2016 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyre Samarbeidsavtale om kommunal øyeblikkelig

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Nina Mevold, kommunaldirektør Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune. Sykehjem i Bergen kommune - morgendagens utfordringer 11.

Nina Mevold, kommunaldirektør Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune. Sykehjem i Bergen kommune - morgendagens utfordringer 11. Nina Mevold, kommunaldirektør Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune Sykehjem i Bergen kommune - morgendagens utfordringer 11. Mars 2014 1 217 Fastleger 18 private ideelle 170 Fysioterapeuter

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Målinger i lokalt forbedringsarbeid

Målinger i lokalt forbedringsarbeid Målinger i lokalt forbedringsarbeid PMU 2014 Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Salmer fra kjøkkenet Regi: Bent Hamer 2003 Raymond G.Carey: Lære av egne data: De som behandler pasienter må følge med i og forsøke

Detaljer

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale

Detaljer

Rapport fra forsøk med læringsnettverk 2014

Rapport fra forsøk med læringsnettverk 2014 Rapport fra forsøk med læringsnettverk 2014 Bruk av kvalitetsindikatorer for allmennmedisin Tromsø, Øvre/Nedre Eiker, Porsgrunn/Skien kommuner Legeforeningens kvalitets- og pasientsikkerhetsfond 09/4576

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Refleksjoner om vegen videre Hvordan når vi målene i samhandlingsreformen?

Refleksjoner om vegen videre Hvordan når vi målene i samhandlingsreformen? Refleksjoner om vegen videre Hvordan når vi målene i samhandlingsreformen? Vegen videre fagseminar Hardangerrådet IKS Lofthus 8. september 2016 Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Velferdsstaten

Detaljer

Kommunehelsetjenesten i nye tider. Sigrid J. Askum, fagleder KS

Kommunehelsetjenesten i nye tider. Sigrid J. Askum, fagleder KS Kommunehelsetjenesten i nye tider Sigrid J. Askum, fagleder KS Prioritering i helse- og velferdstjenestene Langtidsplan for KS 2016-2019 Bærekraftige helse- og velferdstjenester De kommunale helse- og

Detaljer

Kvalitetssystem for primærhelsetjenesten. Hvilke elementer bør det inneholde? (Status for prosjektet 20/9-2010)

Kvalitetssystem for primærhelsetjenesten. Hvilke elementer bør det inneholde? (Status for prosjektet 20/9-2010) Kvalitetssystem for primærhelsetjenesten Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Hvilke elementer bør det inneholde? (Status for prosjektet 20/9-2010) Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør/prosjektleder Disposisjon

Detaljer

Styresak 129-2015 Evaluering av styrets underutvalg for kvalitet og pasientsikkerhet

Styresak 129-2015 Evaluering av styrets underutvalg for kvalitet og pasientsikkerhet Direktøren Styresak 129-2015 Evaluering av styrets underutvalg for kvalitet og pasientsikkerhet Saksbehandler: Svein Blix Saksnr.: 2010/1702 Dato: 08.12.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Spørreskjema

Detaljer

Møtesaksnummer 28/ mai Dato. Karianne Johansen. Kontaktperson i sekretariatet. Oppdatering av tidligere saker. Sak

Møtesaksnummer 28/ mai Dato. Karianne Johansen. Kontaktperson i sekretariatet. Oppdatering av tidligere saker. Sak Møtesaksnummer 28/08 Dato Kontaktperson i sekretariatet 05. mai 2008 Karianne Johansen Sak Oppdatering av tidligere saker Dette notatet gir en oppdatering og status for saker som er behandlet i Rådet.

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune (TLM) v/ enhetsleder Magne Jøran Belsvik. Tiltaket mottok tilskudd første gang i 2014

Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune (TLM) v/ enhetsleder Magne Jøran Belsvik. Tiltaket mottok tilskudd første gang i 2014 1.1. Samarbeidspartnere i tiltaket Angi informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om tiltaket med kontaktinformasjon. Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

Allmennmedisin 2020. Jan Emil Kristoffersen Leder, Allmennlegeforeningen

Allmennmedisin 2020. Jan Emil Kristoffersen Leder, Allmennlegeforeningen Allmennmedisin 2020 Jan Emil Kristoffersen Leder, Allmennlegeforeningen Fastlegeordningen(FLO) -finansiering Til 1984: Kun stykkprishonorar 1984: 40% av stykkprishonorar inndras og gjøres om til driftstilskudd

Detaljer

Pasientens helsetjeneste

Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Utfordringsbildet Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og hva dør vi av? Vi kan ikke bemanne oss ut av utfordringene

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21971935 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/6520 Vår ref.:

Detaljer

Samhandlingsreformen - kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog kst. helsedirektør

Samhandlingsreformen - kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog kst. helsedirektør Samhandlingsreformen - kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog kst. helsedirektør Disposisjon Hva er samhandlingsreformen Hva er vanskelig Hvordan oppnå kvalitet, prioritering og pasient- og brukerinvolvering

Detaljer

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset Styret på banen Ledelse av pasientsikkerhet Et program for styret i Nordlandssykehuset 2011-2012 Styret vedtok i sak 42/2010 Pasientsikkerhet og kvalitet at Det utvikles en møteplan med innlagte tema og

Detaljer

Prosjektstatus april 2016

Prosjektstatus april 2016 Vårsamlingen - 19.4 - parallellsesjon, akuttenheter for voksne Prosjektstatus april 2016 Program 09.30-09.50 09.50-11.30 Prosjektstatus v/prosjektleder Åmund Fidjeland Presentasjon av utkast til standardsett

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Ellen Nilsen, Helsedirektoratet

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Ellen Nilsen, Helsedirektoratet Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Ellen Nilsen, Helsedirektoratet System for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015)

Detaljer

Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Møte med LFH 30. november 2012 Møte med LFH - 30. november 2012 1 Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Oppdrag til aktørene 2011

Detaljer

Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov:

Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov: Uttale Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov: Tingvoll kommune ser positivt på hovedintensjonene i samhandlingsreformen men

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer

Hva tenker fastlegene? Johnny Mjell Fastlege og helsestasjonslege Fastlegene i Stokke Svært stor stabilitet De fleste er spesialister i allmennmedisin 11544 pasientplasser påp listene, dvs flere enn innbyggertallet

Detaljer

Nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet

Nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet 1 Utfordringsbildet Vi spurte pasientene først, og de ga klare svar Bred enighet om utfordringene, som kan deles i to grupper: Generelle, gjennomgående utfordringer Spesielle utfordringer knyttet til noen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 441 Arkivsaksnr.: 12/230-5 Dato: 20.02.12 INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 441 Arkivsaksnr.: 12/230-5 Dato: 20.02.12 INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 441 Arkivsaksnr.: 12/230-5 Dato: 20.02.12 HØRING - FORSLAG TIL REVIDERT FASTLEGEFORSKRIFT INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/280-15 Saken skal sluttbehandles av: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG OMSORG Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan og bygningsloven

Detaljer

Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016

Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR 091-2016 ORIENTERINGSSAK: ETABLERING AV NY MODELL FOR SPESIALISTUTDANNINGEN FOR LEGER - DE REGIONALE HELSEFORETAKENES

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 12/

Deres ref. Vår ref. Dato 12/ Røyken kommune Grønn, nær og levende Helse- og omsorgsdepartementet (sendes på e-post) Deres ref. Vår ref. Dato 12/907-4 29.03.2012 Fastlegeforskriften - Høringsuttalelse fra Røyken kommune Vi viser til

Detaljer

I tillegg til denne høringsuttalelsen vil kommunene i helseområdet komme med egne uttalelser.

I tillegg til denne høringsuttalelsen vil kommunene i helseområdet komme med egne uttalelser. Utkast Høring Revidert fastlegeforskrift Kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken har i samarbeid med de 26 kommunene i Vestre Viken helseområde behandlet høringsnotatet. Vi vil i hovedsak gi tilbakemeldinger

Detaljer

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Dekanmøtet i medisin 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Helseprofesjonsutdanningenes hovedoppqaver Forskningsbasert utdanning for dagens

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar

Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar Møtedato: 23. november 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Langeland, 930 63 720 Bodø, 11.11.2016 Styresak 141-2016 Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes

Detaljer

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen

Detaljer

Måling av kvalitet i de kommunale omsorgstjenestene

Måling av kvalitet i de kommunale omsorgstjenestene Måling av kvalitet i de kommunale omsorgstjenestene Nordiskt expertmöte, Stockholm, 30.9/1.10.2013 Thorstein Ouren, Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester Rammebetingelser/rammevilkår Kommunen: Skal

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015

Brukermedvirkning. Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015 Brukermedvirkning Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015 Dato: 12. 12.2013 1. Sammendrag En arbeidsgruppe i regi av Helse Nord med representanter fra helseforetakene i regionen,

Detaljer

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen. Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet

Detaljer

Vurdering av søknader om nasjonale tjenester 2017

Vurdering av søknader om nasjonale tjenester 2017 Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 16/742 02.01.2017 Vurdering av søknader om nasjonale tjenester 2017 Vi viser til søknader om godkjenning av nye nasjonale tjenester

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Svar Asker kommune - Høringsbrev om revidert fastlegeforskrift

Svar Asker kommune - Høringsbrev om revidert fastlegeforskrift Helse- og omsorgsdepartement Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: KNESLAND G21 &13 08.03.2012 S11/6812 L199274/12 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S11/6812 Svar Asker kommune - Høringsbrev om

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Risikostyring i Helse Sør-Øst. Oppdatert etter møte i revisjonskomiteen og i LG

Risikostyring i Helse Sør-Øst. Oppdatert etter møte i revisjonskomiteen og i LG Risikostyring i Helse Sør-Øst Oppdatert etter møte i revisjonskomiteen 12.09.08 og i LG 16.09.08 Prosess Risikovurderingen er basert på Helseforetakenes vurdering og innspill Vurdering i enhetene i det

Detaljer

Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68 Del 3 Innovasjonsprosjekter

Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68 Del 3 Innovasjonsprosjekter Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68 Del 3 Innovasjonsprosjekter Kontaktperson Oppgi en person som kan kontaktes dersom vi har spørsmål om søknaden

Detaljer

Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune

Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune Samhandlingsreformen Om kommunehelsetjenesten skal utgjøre et reelt alternativ til behandling i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablering av enhet for fag og kvalitet

Utviklingsprosjekt: Etablering av enhet for fag og kvalitet Utviklingsprosjekt: Etablering av enhet for fag og kvalitet Nasjonalt topplederprogram Haldis Økland Lier Helse Fonna 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Helse Fonna gir spesialisthelsetjenester

Detaljer

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Saksframlegg. PROGRAM FOR KVALITETSUTVIKLING I TRONDHEIMSSKOLEN 2010 Arkivsaksnr.: 10/18803

Saksframlegg. PROGRAM FOR KVALITETSUTVIKLING I TRONDHEIMSSKOLEN 2010 Arkivsaksnr.: 10/18803 Saksframlegg PROGRAM FOR KVALITETSUTVIKLING I TRONDHEIMSSKOLEN 2010 Arkivsaksnr.: 10/18803 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet støtter de prioriteringer som

Detaljer

Hvordan fungerer legekontoret

Hvordan fungerer legekontoret 27 Hvordan fungerer legekontoret for dine pasienter? Erfaringer med en brukerundersøkelse i allmennpraksis AV INGER LYNGSTAD Ni fastleger ved Ringerike Medisinske Senter gjennomførte høsten 2007 en brukerundersøkelse

Detaljer

Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) - fordeling av midler for 2014

Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) - fordeling av midler for 2014 Saknr. 14/1006-2 Saksbehandler: Randi Langøigjelten Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) - fordeling av midler for 2014 Innstilling til vedtak: Midlene som er avsatt til Idrettens kompetansesenter

Detaljer

Bedre helsetjeneste Kommune og fastlegene

Bedre helsetjeneste Kommune og fastlegene Fastlege Bedre helsetjeneste Kommune og fastlegene 20% Kvalitetsbistilling Tromsø kommune 21 år Nordbyen Legesenter Struktur Kvalitetsarbeid, internkontroll PKO, lektor, veileder allmennmedisin NFA styre

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Demensplan Stavanger 25. februar 2016

Demensplan Stavanger 25. februar 2016 Demensplan 2020 Stavanger 25. februar 2016 Samarbeidspartnere i Helse- og omsorgsdepartementets planarbeid Prosess Planens kilder A) Dialogmøter for mennesker som selv har demens, pårørende, frivillige

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Pilotprosjektet. Samhandling innen helse og omsorgstjenester

Pilotprosjektet. Samhandling innen helse og omsorgstjenester Pilotprosjektet Samhandling innen helse og omsorgstjenester 13.09.2010 1 Samhandlingsreformen. Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse og omsorgstjenester. Ønske om å utnytte ressursene

Detaljer

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Therese Sivertsen, KS Rogaland Møteplass for koordinerende enhet innen habilitering/rehabilitering, 28.oktober 2010 KS

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-A49, TI-&40 12/174 12/6196 Anne-Margrethe Simonsen 10.09.2012 Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden

Detaljer