Evnt. forfall meldes snarest til Hol kommune, formannskapskontoret på tlf eller Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hol kommune Formannskapet Dato: kl. 8:30 Sted: Hol kommunehus, møterom 4 Arkivsak: 12/00190 Arkivkode: 040 Evnt. forfall meldes snarest til Hol kommune, formannskapskontoret på tlf eller Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSKART Side 9/14 13/ Saker til behandling Søknad om konsesjon 82/4/0/0, 66/27/0/0, 66/29/0/0, 66/33 "Breivassbu" og fiskerettar i Hol og 129/4 i Ål 1/4 andel i "Tuva" sameige 3 10/14 13/ Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper 11 11/14 14/ /14 14/ /14 13/ Reglement for kommunestyret, formannskap, kommuneplanutvalg, utvalg for plan og utvikling samt utvalg for kultur og levekår - Revidering Spørsmål om Hol kommune skal gi høringsuttale i følgende saker Delegerte saker Melding om delegert vedtak-startlån - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 Jf Fvl 13 1.ledd nr Innvilget 50/14 13/ Vestlia Resort AS - Søknad om godkjenning av ny styrer og stedfortreder for Vetlia Resort As sin skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i Vestlia Resort, Geilo Delvis innvilget 51/14 14/ Motorferdsel i utmark - Tor Osvald Eriksen Dispensasjon etter 6 - helse Innvilget 1

2 52/14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ Motorferdsel i utmark - Geilo Røde Kors Hjelpekorps Dispensasjon etter 6 - redningstjeneste Geilo Skisenter AS. Søknad om utvidelse av skjenkeareal for en bestemt anledning , bunn av skitrase Geilolia. Motorferdsel i utmark - Leif Brusletto/Brusletto Maskin as Dispensasjon etter 5c - transport jakt/fiskehytte, 6 - næring Motorferdsel i utmark - Trond Leganger Dispensasjon etter 5e -transport av ved, og 6-særlig transport Motorferdsel i utmark - Geilo Snekkerlag AS Dispensasjon etter 6 - næring Slaatta Skisenter AS. Søknad om utvidelse av skjenkeområde for en bestemt anledning, Innvilget Innvilget Innvilget Innvilget Innvilget Innvilget 58/14 12/ MyMi AS. Søknad om godkjenning av Odd Øen som ny stedfortreder for MyMi AS sin salgsbevilling for alkoholholdig drikk i Rimi, Geilo Innvilget Kl Felles orientering med hovedutvalg for plan og utvikling samt utvalg for kultur og levekår. Sted, Tony Arild Kjøl ordfører 2

3 Saker til behandling 9/14 Søknad om konsesjon 82/4/0/0, 66/27/0/0, 66/29/0/0, 66/33 "Breivassbu" og fiskerettar i Hol og 129/4 i Ål 1/4 andel i "Tuva" sameige Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: 82/4/0/0 66/27/0/0 66/29/0/0 66/33/0/0 --- V60 Saksbehandler: Håvard Holeplass Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /14 Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Kartutsnitt og oversiktsfoto Dokument i saken: Søknad om konsesjon, Førebels svar, Brev frå Eiendomsmegler 1 Geilo, Brev vedr. behov for ytterlegare opplysningar, Brev frå Eiendomsmegler 1 Geilo, Brev til andre eigarar i Tuva sameige, Brev frå Knut Johnny Gustafsson Nørstedokken, Saksopplysninger: Saka gjeld: Etter kjøpekontrakt av har Breivassbu AS, Ringerike, kjøpt gbnr 82/4/0/0, 66/27/0/0, 66/29/0/0, 66/33/0/0 i Hol og gbnr 129/4 i Ål av dødsbuet til Bjørn Bergsland, Oslo. Dette er konsesjonspliktig erverv av fast eigedom. Søknad om konsesjon er datert Ervervar: Breivassbu AS med org.nr vart stifta av AKA AS ved Aage Thoresen og Finn Grøstad. Forretningsstad er Ringerike og føremålet med selskapet er å eige, utvikle og drifte fast eigedom. Det er vald eit styre på fire personer. Aksjekapital er kr 2 millioner, fordelt på aksjer. Aksjene kan omsetjast jf. bestemmelsene i Aksjelova. Aksjene er ved stifting eigd av dei fire styremedlemmene, samt fire AS som er tilknytta dei same personane. Erverv av eigedomane som det er søkt konsesjon for er omtalt i eige kapittel i stiftingsprotokoll. Selskapet Breivassbu AS er gått ut frå, AKA AS, eig fast eigedom spreidd over heile Austlandet. Føremål: I søknad om konsesjon datert er det opplyst at føremålet med ervervet er: «Fortsatt bruk som fritidseiendom med sikte på egen bruk og bortleie av jakt. Alle bygningene er 3

4 restaurert i løpet av siste 5 år bortsett fra fiskehytta ved Langevatn. Denne vil bli noe rehabilitert, sannsynligvis av Hallinglaft AS som har hatt alle andre arbeider på eiendommen. Tak på båthus ved Breivatn vil bli skiftet. Arbeider vil bli utført i 2014.» I brev frå Eiendomsmegler 1 Geilo datert er det i tillegg opplyst følgjande: «Vil avslutningsvis tilføye at eiendommen selges slik den har tilhørt og vært brukt i hele eiertiden til familien Bergsland fra de i sin tid kjøpte eiendommen fra Norsk Hotelcompagnie (komm. merknad: tidl. eigar av Dr. Holms Hotell). De har hatt et godt samarbeid med lokal oppsynsmann Rolf Mykkeltvedt som også er satt i kontakt med ny kjøper. Dette gjelder også det øvrige samarbeidet som familien Bergsland har hatt med lokale næringsinteresser. Vi føler vi har funnet en god kjøper som vil videreføre og ta vare på eiendommen.» Buplikt: Det er fritidsbustad med svært høg standard på den eine eigedomen, men det er likevel ikkje å rekne som heilårs bustad, eller som har vore brukt til det. Det er ikkje heilårs veg til eigedomen. Det er heller ikkje produktiv skog eller jordbruksareal. Det er såleis ikkje aktuelt å krevje buplikt. Kjøpekontrakt: Avtalt kjøpesum er kroner 31,5 millioner (og kroner 1 million for lausøre). Kjøper har teke forbehold om at konsesjon vert innvilga og at det ikkje er bu- og driveplikt. Overtaking av eigedomane er avtalt til 5 dagar etter at det eventuelt er gitt konsesjon. Selger garanterer at fiskerettar er eigd i eineeige og følgjer med i handelen. Det same gjeld for selger sin ideelle 1/1 del av Tuva sameige. I brev datert har Eiendomsmegler 1 Geilo opplyst at kjøpesummen er fordelt som følgjer: - Hytte med tilhøyrande bygningar: kr Fiskerettar: kr Del i Tuva sameige: kr Eigedomane: Gnr/bnr Eigedomsnamn Matrikkel (bruk) Areal i daa Etablert 82/4/0/0 Breivassbu Fritidseigedom om lag 2, /27/0/0 Fossgårds fiskeri nr III Landbruk/fiske /29/0/0 Fossgårds fiskeri nr II Landbruk/fiske /33/0/0 Fossgårds fiskeri nr I Landbruk/fiske /4/0/0 ¼ del i Tuva sameige Landbruk/fiske om lag ukjent Fiskerettane er etter kva ein har funne i 1/1 eige av dagens heimelshavar og ligg til følgjande fjellvatn: Breivatn, Korta, Bletjødn, Urdetjødn, Hyttetjødn og Langtjødn med bekkar. Fiskerettane og del i Tuva sameige har følgd fritidseigedomen i mange år. Eiendomsmegler 1 Geilo har i salgsprospekt og e-post opplyst at det vert seld fiskekort for om lag kroner i året, at det jf. driftsplan for fiskevatna bør takast opp om lag 500 kg fisk i året, og at kjøper ønskjer å vidareføre drift og avtaler som i dag. Same stad vert det også opplyst at det til del i sameiga vert tildelt jaktkort for 15 rein (men lenge sidan siste felling) og at det er rypejakt, anslått til om lag kr pr. sameigedel. 4

5 Bygningar: Bebyggelsen består av frittliggjande fritidsbustad på 204 kvm over 2 etasjer, med svært høg standard, anneksbygg, uthus, aggregatbygg ved Breivatn og fiskehytte ved Langevatn. Fritidsbustaden ligg på gbnr 82/4 og er jf. skulddeling av frådelt på om lag 2,5 daa tomt. Hallingdal Takstkontor AS har utarbeida detaljert boligsalgsrapport med verditakst. Tuva Sameige: Bergsland sin del i Tuva sameige er opplyst å vere ein ideell ¼, og den har gbnr 129/4 (matrikulert i Ål, men ligg i Hol kommune pga ein feil då Hol kommune vart oppretta. Det vil ta tid å få retta og ommatrikulert til Hol). Tuva sameige har etter det ein har fått opplyst ikkje utarbeida sameigevedtekter. Knut Johnny Gustafsson Nørstedokken handterer saker på vegne av sameiget (leiar). Det er ikkje funne styringsdokument eller stiftingsdokument. Eiendomsmegler 1 Geilo opplyser at det ikkje er forkjøpsrett jf. lov om sameie 11 siste ledd. Det ville uansett vere tilhøve som konsesjonsmyndigheten ikkje skal ta stilling til. Det er likevel klart at dette er eit realsameige med fire sameigarar, og dei er: - Knut Johnny Gustafsson Nørstedokken Søre Tuva (gbnr 124/9) - Linda Sveinunggard/Are Rønhovde Brennu (gbnr 84/2) - Bergit Flatåker Christoffersen/Kjell Inge Christoffersen Nordre Tuva (gbnr 82/1) - Dødsbu e. Bjørn Bergsland (gbnr 129/4) Dei andre deleigarane er alle fastbuande i Skurdalen og har vorte varsla om at det er søkt konsesjon for erverv av del i sameiget. Samtlege av desse eig landbrukseigedom og har drive eller driv aktivt landbruk i dag. Dei same har også stølar innanfor Tuva sameige som har vore i drift i nyare tid (kan vere særeige innanfor sameiga). Knut Johnny Gustafsson Nørstedokken (leiar i Tuva sameige ) har i brev datert skrive følgjande: «I søknaden er det opplyst at det ikkje finst vedtekter for sameiga. Det er rett at me ikkje har eigne og spesielle reglar for Tuva sameige. Me har heile tida brukt sameigelova som våre vedtekter. Andelen til kvar eigar er ført opp med ¼ del. Me kjenner ikkje skylda til alle deleigarane, og då skal det etter 2 i Sameigelova delast likt inntil dette høvet er kjent. Når det gjeld stølen til Flatåker, Nord-Tuva, med tilhøyrande rettar i sameiga, har me alltid brukt gnr. 82, bnr 1, som er same matrikkelnummer som på garden, Flatåker, heime i bygda». Lovgrunnlag: Grunnlaget for handsaming av søknaden er Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. (konsesjonslova) LOV nr 98. Fast eigedom kan etter konsesjonslova ikkje ervervast utan konsesjon med mindre eit av unntaka gjeld. Av konsesjonslova 4 fyrste ledd nr 4 går det fram at det er konsesjon for bebygd eigedom over 100 dekar. I konsesjonslova 1 fyrste ledd står det om føremålet med konsesjonslova: 1.(lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 5

6 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. I konsesjonslova 9 fyrste, andre og tredje ledd går det fram kva som skal vektleggjast i konsesjonssaker som gjeld landbrukseigedom: 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: - om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, - om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, - om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, - om erververen anses skikket til å drive eiendommen, - om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. I konsesjonslova 11 fyrste ledd står det om adgang til å setje vilkår for konsesjon: 11.(vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Når eigedomar ligg i ulike kommuner, er det den kommunen der hovuddelen ligg som skal handsame søknaden og fatte vedtak. I dette høvet er det Hol kommune, og det er også her at eigedomane fysisk ligg (sjølv om ein er matrikulert i Ål ved ein feil). Forhold til overordnet plan: Alle eigedomar og del av eigedomar er synt som ordinært landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) i kommuneplanen. Det ligg ikkje føre planlagd reguleringsarbeid i eller ved det aktuelle området. Miljøkonsekvenser: Ingen særskilde utover det som er i dag Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen Økonomiske konsekvenser: Ingen for kommunen 6

7 Vurdering: I LMD rundskriv M-2/2009 står m.a. følgjande i kap : «Konsesjonsloven 9 gjelder avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål. Uttrykket må ikke forveksles med det samme uttrykket som er brukt i plan- og bygningslovens regler. I konsesjonsloven omfatter uttrykket landbruksformål jord-, skog- og hagebruk, reindrift og tilleggsnæringer, herunder turisme, salg av gårdsprodukter, utleievirksomhet i forbindelse med jakt m.m.» Av rundskrivet følgjer det dermed at det som er nemnt i konsesjonsloven 9 ikkje kan gjelde fritidsbustaden med tilhøyrande bygningar på gbnr 82/4 (2,5 dekar frådelt tomt), fordi denne ikkje er å rekne som landbrukseigedom. Ein skal derfor ikkje vurdere kjøpesum for fritidsbustaden (22 millionar kroner) og ein heller ikkje kan leggje vekt på dei andre punkta i 9 fyrste ledd, når det gjeld fritidsbustaden med tomt. Rådmannen meiner at det stiller seg annleis med fiskerettane og del i Tuva sameige, sjølv om desse har vore frådelt anna landbrukseigedom og drive saman med fritidsbustaden i mange år. Når ein ser på ressursgrunnlaget på gbnr 66/27, 29, 33 og 129/4 inngår dette i landbruksformålet som nemnt i LMD rundskriv M-2/2009 jf. konsesjonslova 9, og skal handsamast i samsvar med konsesjonslova 9. Landbruks- og matdepartementet har sendt ut forslag om at priskontrollen skal fjernast frå konsesjonslova, og bedt kommunane om å ikkje vurdere pris i påvente av dette. Juridisk fagkompetanse i Noreg har slege fast at det ikkje er høve til å påleggje kommunane å ikkje følgje gjeldande lov, så lenge Stortinget ikkje har behandla lovforslaget. Kommunane skal derfor inntil vidare vurdere pris der det er aktuelt. Anslått verdi av fiske er kr /år og for jakt kr /år (som oppgitt i salgsprospekt og stadfesta i e-post). Dette vil jf. rundskriva om prisvurdering ved kapitalisering av årleg leigeverdi tilsvare ein maksimal konsesjonspris på om lag kr 1,5 millioner, i motsetnad til avtalt kjøpesum på kr 9,5 millioner. Det er ikkje ein samfunnsmessig forsvarleg prisutvikling på utmarksressursane og konsekvensen er at det vil verte auka prispress på tilsvarande eigedomar som vert nytta som tilleggsnæring i landbruket, ikkje minst for dei andre deleigarane i Tuva sameige. Det er uheldig dersom dei som har inntekt og tilknytning til landbruket ikkje får høve til å eige, fordi kjøpesummane er for høge i høve til verdien av areala. I konsesjonssøknaden er det lagt opp til å fortsetje drift av eigedomane med tanke på eigen bruk, utleige av jakt/fiske. I samband med dette ønskjer ein å fortsetje eksisterande avtale med lokal oppsynsmann. Det er likevel skilnad på ei slik løysing og aktivt eigarskap. Driftsmessig har det synt seg å fungere hjå dagens eigar, men det var då personleg eigarskap. I landbruks- og matdepartementet (LMD) rundskriv M-2/2009 kap. 5.1 står det følgjande: «Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, jf. konsesjonsloven 1. Ved konsesjonsvurderingen skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Dette formålet skal vurderes i forhold til hvilke relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken, jf. konsesjonslovens 7

8 formål, konsesjonsloven 1.Samfunnsinteressene skal relateres til nåtid, og til framtidige generasjoners behov. Samfunnsnytten skal etter dette ses i et langsiktig perspektiv». Det er såleis nødvendig å vurdere eigar og brukstilhøve jf føremålet med ervervet. Dette er ei uvanleg sak som reiser nokre prinsipielle spørsmål i og med at det er eit selskap med begrensa ansvar (aksjeselskap - AS) som søkjer konsesjon. Breivassbu AS er eit eigedomselskap som er oppretta særskild for erverv og drift/utvikling av før nemnte eigedomar. I LMD rundskriv M-2/2009 står m.a. følgjande i kap står følgjande om selskap med avgrensa ansvar (aktuelle setningar er understreka av sakshandsamar): «Konsesjonsloven 9 tredje ledd slår fast at det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Bestemmelsen gjelder selskaper som omfattes av lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper. Det er et nasjonalt mål at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som selv bebor og driver eiendommene, da dette har vist seg å være en stabil og rasjonell driftsform. 9 tredje ledd åpner likevel for at det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar dersom dette byr på fordeler i forhold til tradisjonelle eierformer. Dette kan for eksempel være tilfelle i saker der det er behov for å utnytte ressursene gjennom felles tiltak. Det skal være en reell mulighet for at selskaper med begrenset ansvar kan få konsesjon. En søknad kan ikke avslås ut fra et generelt ønske om at aksjeselskaper ikke bør få konsesjon. Det må sees hen til påregnelig utvikling av forholdene på eiendommen i tiden framover med den aktuelle eierformen. Det kan i den forbindelse legges vekt på at erfaringen viser at en bruksstruktur der landbrukseiendom i størst mulig grad eies av fysiske personer som selv bebor og driver eiendommene sine har erfaringsmessig vist seg å være en stabil og rasjonell eierform. Hvis konsesjon gis, må det tas hensyn til de som skal ha yrket sitt i landbruket. Hensynet henspeiler på den som eventuelt skal bo og drive eiendommen for selskapet. Det kan for eksempel settes vilkår om at vedkommende skal sitte i selskapets styre, eller ha annen innflytelse på driften.» Utmarkseigedomar i Hol har vore/og er i privat og personleg eige. Slik LMD rundskriv M-2/2009 omtaler det er det sterkt ønskjeleg at landbrukseigedom (utmarksnæring inkludert jf. definisjonen av landbruksformål i same rundskriv) er eigd fysiske personer som sjølv driv eigedomane, då dette har synt seg som ei stabil og rasjonell driftsform Det må understrekast at det i Hol i dag ikkje finst nokon aksjeselskap som eig landbrukseigedom eller utmarkseigedom. I dei høvene det er aksjeselskap med tilknytning til slike eigedomar er alltid eigedomane i personleg eige, og aksjeselskapet eit driftsselskap. Heller ikkje i Ål eig aksjeselskap slik eigedom, men det finst eit aksjeselskap danna av grunneigarar der det er trong for særskilde fellestiltak (organisert grunneigarlag). Det vil vere ein ny situasjon dersom eit aksjeselskap som er eit reint eigedomsselskap/investeringsselskap skal eige utmarksressursar på høgfjellet. Sjølv om eit aksjeselskap er å rekne som èin juridisk eining med eige styre, så er fortsatt dei 2000 aksjene fritt omsetjelege, og ein har ingen adgang til kontroll av kor mange som med tida dermed får eigarskap via aksjeselskapet. Inntil 2003 hadde konsesjonslova reglar for erverv av 8

9 aksjer tilknytta eigarskap til landbrukseigedomar, men frå 2003 vart det endra då aksjeselskap fekk adgang til å få konsesjon. Konsekvensen over tid er at ein kan måtte rekne med ei uheldig utvikling med den aktuelle eigarforma, det kan til dømes verte usemje om forvaltning/bruk og interessekonflikter som gjer det vanskeleg å forvalte ressursane på ein god måte. All erfaring syner at personleg eigarskap er den mest stabile og rasjonelle eigarform ut frå vektleggjing av heilskapleg ressursforvaltning og omsynet til dei andre deleigarane i sameiget som eig landbrukseigedomar. Etter ei heilskapleg vurdering av fakta i saka, konsesjonslova og tilhøyrande LMD rundskriv M- 2/2009 finn rådmannen at det ikkje bør gis konsesjon for erverv av fiskerettar og del i sameige, fordi eigarforma kan medføre ei uheldig utvikling som ikkje er gagnleg for samfunnsinteressene i eit langsiktig perspektiv. Rådmannen tilrår derfor følgjande innstilling; Innstilling A: Hol kommune gir konsesjon på gbnr 82/4 til Breivassbu AS org.nr , jf konsesjonslova 2. Hol kommune avslår søknad om konsesjon på gbnr 66/27, 29, 33 (Hol) og 129/4 (Ål) frå Breivassbu AS org.nr , jf konsesjonslova 2, fordi eigarforma kan medføre ei uheldig utvikling i høve til forvalting/skjøtsel av store utmarksressurser som ikkje er gagnleg for samfunnsinteressene i eit langsiktig perspektiv, kunne vere til ulempe for øvrige landbrukseigedomar i sameiga, samt at avtalt kjøpesum er uforsvarleg høg i høve til ei samfunnsmessig forsvarleg prisutvikling. Hol kommune fastset med heimel i konsesjonslova 18 ein frist for Breivassbu AS org.nr på seks månader, fram til 1. august 2014 til å sørge for at overdraginga av gbnr 66/27, 29, 33 (Hol) og 129/4 (Ål) vert gjort om eller at eigedomane vert overdrege til nokon som kan få konsesjon eller som ikkje treng konsesjon. Same frist gjeld jf konsesjonslova 18 for å søkje om deling av driftseining i landbruket jf. jordlova 12 sjette ledd ifm denne overdraginga. Dersom ein likevel finn å kunne gi konsesjon meiner rådmannen at det må takast inn nokre vilkår jf. konsesjonslova 11. Alternativ innstilling vert som følgjer: Innstilling B: Hol kommune gir konsesjon på gbnr 82/4, 66/27, 29, 33 (Hol) og 129/4 (Ål) til Breivassbu AS org.nr , jf konsesjonslova 2. Det er eit vilkår jf. konsesjonslova 11 at den som har ansvar for den daglege/praktiske drifta av eigedomane får plass i styret eller har tilsvarande innflytelse/medbestemmelse på drifta. Det er også eit vilkår jf. konsesjonslova 11 at fiskerettar og del i Tuva sameige ikkje vert seld frå fritidsbustaden gbnr 82/4, dersom det då ikkje er til aktiv landbrukseigedom i Hol. 9

10 Rådmannens innstilling: Hol kommune gir konsesjon på gbnr 82/4 til Breivassbu AS org.nr , jf konsesjonslova 2. Hol kommune avslår søknad om konsesjon på gbnr 66/27, 29, 33 (Hol) og 129/4 (Ål) frå Breivassbu AS org.nr , jf konsesjonslova 2, fordi eigarforma kan medføre ei uheldig utvikling i høve til forvalting/skjøtsel av store utmarksressurser som ikkje er gagnleg for samfunnsinteressene i eit langsiktig perspektiv, kunne vere til ulempe for øvrige landbrukseigedomar i sameiga, samt at avtalt kjøpesum er uforsvarleg høg i høve til ei samfunnsmessig forsvarleg prisutvikling. Hol kommune fastset med heimel i konsesjonslova 18 ein frist for Breivassbu AS org.nr på seks månader, fram til 1. august 2014 til å sørge for at overdraginga av gbnr 66/27, 29, 33 (Hol) og 129/4 (Ål) vert gjort om eller at eigedomane vert overdrege til nokon som kan få konsesjon eller som ikkje treng konsesjon. 10

11 10/14 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: --- K01 Saksbehandler: Annette Karterud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /14 2 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til «Forskrift for kommunalt forsøk med snøscooterløyper» Dokument i saken: Informasjonsskriv fra Miljøverndepartementet, datert F-sak 73/13 Invitasjon til å delta i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper Saksopplysninger: Hol kommune mottok invitasjon til å delta i kommunalt forsøk med snøscooterløyper i brev fra Miljøverndepartementet I formannskapssak 73/ ble det fattet følgende vedtak: «Hol kommune søker om å få bli med i forsøksordning med etablering av snøscootertraseer. Dette er spesielt viktig med hensyn til sikkerhet og trening av redningspersonell.». Den nye regjeringen besluttet å utvide muligheten, slik at alle 105 kommunene som hadde søkt på ordningen nå har fått innvilget sin søknad. Informasjonsskrivet fra Miljøverndepartementet, datert beskriver at «ordningen er et forsøk etter forsøksloven. Departementet har utarbeidet en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser for forsøket, herunder planprosessen kommunen må gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder for anlegging av løypene.» For at Hol kommune skal delta i ordningen, må kommunestyret vedta forskriften og sende den til kommunal- og regionaldepartementet innen 1.april for stadfesting. Plikter og prosess for forskriften Forskriften er hørt i forbindelse med utarbeidelsen i Miljøverndepartementet, og siden den fremmes ihht. til forsøksloven er det ikke nødvendig med ytterligere høring lokalt før forskriften vedtas i Kommunestyret. Forskriften skal fremmes slik som den er skrevet fra Miljøverndepartementet. I behandlingen skal kommunestyret vedta når forskriften skal tre i kraft, men utover dette ikke gjøre endringer i dokumentet. 11

12 Planarbeid For å etablere snøscooterløyper med hjemmel i forskriften, må kommunen utarbeide kommunedelplan eller reguleringsplan. Planen skal utarbeides og behandles ihht 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 i plan- og bygningsloven, som inneholder saksbehandlingsreglene for kommuneplaner og reguleringsplaner. Forskriften inneholder i tillegg til saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven noen unntak og særregler i forbindelse med utarbeidelse og behandling av planer. - Snøscooterløyper kan tillates etablert på snødekt utmark og islagte vassdrag - Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. Planen skal: - Inneholde bestemmelser for bruken av løypene, og minst angi regler om kjørefart, tidspunkt og tidsrom for kjøring. Planarbeidet skal ta hensyn til: - Støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø. - Sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal: - Utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet. - Kartlegge og verdsette friluftsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. En snøscooterløype skal ikke: - Stride mot arealformålet i arealplan (dvs den må være godkjent i reguleringsplan/arealdel) - Legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder - Være til vesentlig skade eller ulempe for villrein - Kreve terrenginngrep - Legges i skredutsatte områder eller bratt terreng Plikter ved oppfølging av forsøket Jfr forskriftens 8 må kommuner som deltar i forsøket medvirke til evaluering av forsøket blant annet ved opplysning om forvaltningspraksis m.m. Kommunen plikter til å føre register over ulykker med snøscooter og over brudd på forskriften og motorferdselloven. Utover dette er det ikke avklart hvordan evaluering av forsøket skal gjennomføres, eller hvor omfattende arbeidet blir for forsøkskommunene. Private planer I henhold til forskriften kan reguleringsplaner også fremmes av private forslagsstillere ihht plan- og bygningslovens Hjemmel for gebyr er ikke nevnt i forskriftens 2, som betyr at kommunen ikke kan kreve gebyr for behandling av private reguleringsplaner i tråd med forskriften. 12

13 Håndtering av forskriften i nabokommuner I Nore- og Uvdal har kommunestyret vedtatt at de ønsker løyper, og administrasjonen har igangsatt arbeidet med å finne aktuelle traseer. De ønsker å samarbeide med nabokommunene Ål og Hol for å legge til rette for sammenhengende traseer på tvers av kommunegrensene. De fokuserer på at dette skal være traseer for rekreasjonskjøring til isfiske og «hyggeturer med familien» m.m., og ikke til «krosskjøring». I Ål kommune og Hemsedal kommune er det pr 17.januar ikke fattet politiske vedtak ang forskriften eller igangsatt noen prosess for å finne traseer. I Gol kommune har grunneiere på Golsfjellet begynt å arbeide med saken, og de vil bruke vinteren 2014 til å se på om det er praktisk mulig å få til snøscooterløyper der. Kommunen vil derfor trolig vedta forskriften, og avvente planprosess i påvente av grunneierne. Gjeldende lovverk ang snøscooterkjøring Kjøring med snøscooter styres av Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kort oppsummert er det generelt ikke tillatt å kjøre med snøscooter i utmark, men en del grupper har tillatelse til kjøring med direkte hjemmel i lov og forskrift, f.eks jord- og skogbruksnæring. I tillegg kan det søkes om dispensasjon til blant annet nyttekjøring. Det er ikke anledning til å gi dispensasjon til fornøyelseskjøring. Loven tillater ikke kjøring med snøscooter på offentlig vei, men det er tillatt å kjøre på private, brøytede veier. Dersom private veier i utmark ikke brøytes, er de å regne som utmark som kommer inn under Lov om motorferdsel i utmark. Snøscooterkjøring på innmark omfattes ikke av loven. I henhold til gjeldende regelverk kan privatpersoner som ønsker å kjøre fornøyelseskjøring, i dag kun kjøre på innmark og på private brøytede veier. Eksisterende område for snøscooterkjøring i Hol I Hol kommune er området rundt Dagali flyplass regulert til formålet motorferdsel i gjeldende områdereguleringsplan for Dagali flyplass, vedtatt De regulerte arealene kan benyttes til motorferdsel i tråd med planens bestemmelser. Dagali Opplevelser AS driver med ulike motoraktiviteter på bane på flyplassen, deriblant snøscooterkjøring. Banen er også godkjent for og benyttes til øvelseskjøring og oppkjøring til snøscootersertifikat. I tillegg arrangerer Dagali opplevelser as turkjøring mot Pålsbufjorden. Dette skjer på private, brøytede bilveier, hvor motorferdsel er tillatt etter avtale med grunneiere. Denne eksisterende driften av motorferdsel skjer i tråd med gjeldende lovverk, og er ikke avhengig av nye reguleringsplaner eller forsøksordninger for å opprettholdes. Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens arealdel, Forskriften åpner for arealformål som ikke ligger inne i kommunens arealplaner, og nye planer må derfor fremmes for å åpne for snøscooterløyper. 13

14 Miljøkonsekvenser: Miljøkonsekvenser av etablering av snøscooterløyper må konsekvensutredes ved utarbeidelse av arealplaner. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Disse forholdene må konsekvensutredes ved utarbeidelse av arealplaner for snøscooterløyper. Økonomiske konsekvenser: Hol kommune får ingen direkte økonomiske konsekvenser ved å vedta forskriften utover saksbehandlingen. Dersom kommunen følger opp vedtaket med igangsetting av arbeid med en kommunal kommunedelplan eller detaljreguleringsplan vil dette medføre kostnader knyttet til konsekvensutredninger og planutarbeidelse. Dette arbeidet estimeres til minimum kr, i tillegg til administrasjonens saksbehandling. Estimatet er basert på at planen vil være en detaljregulering med full konsekvensutredning, samt med de tilleggsutredninger som fremgår av forskriften. Dersom kommunestyret vedtar forskriften og legger opp til at detaljreguleringsplan for evt snøscooterløype skal fremmes av private planfremmere, vil kostnadene være knyttet til kommunens saksbehandling av det private planforslaget. Det er ikke hjemmel i forskriften til å kreve inn saksbehandlingsgebyr for behandling av private reguleringsplaner for snøscooterløyper. Uansett om det er kommunal eller privat planfremmer, vil et vedtak av forskriften medføre en kommunal plikt til å følge opp forsøket og medvirke i evaluering/ registreringer. Hvor omfattende dette arbeidet blir, er ikke avklart fra overordnete instanser, og evt økonomiske konsekvenser er derfor ukjent. Vurdering: I tråd med formannskapets vedtak har Hol kommune søkt og fått innvilget søknad om deltagelse i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper. For å delta i ordningen må Hol kommunestyre vedta og oversende den standardiserte forskriften innen 1.april. Rådmannen mener kommunestyret nå bør vurdere: om de vil vedta forskriften som oppfølging av søknaden om deltagelse hvordan evt forskriften skal følges opp fra Hol kommune Rådmannen ser at dagens lovverk for motorferdsel i utmark gir store begrensinger for muligheten til fornøyelseskjøring med snøscooter i Hol kommune. Dersom man ønsker å kjøre med snøscooter må man enten kjøre på tilrettelagte områder i Dagali gjennom etablert firma, eller man må kjøre på innmark eller private brøytede veier etter avtaler med grunneier. Forsøksordningen gir muligheter for å etablere snøscootertraseer ute i terreng som gir mer interessante og utfordrende løyper. Disse løypene kan også gjennom arealplaner gjøres mer tilgjengelig for allmennheten og for kjøring med private kjøretøy. Tilrettelegging for fornøyelseskjøring vil kunne være et supplement i vinteraktiviteter i kommunen både til fastboende og til våre gjester på hytter og turistbedrifter. Det kan også 14

15 være med å gi bedre næringsgrunnlag for eksisterende bedrifter, men også for nye næringsveier. Rådmannen ser imidlertid at etablering av snøscootertraseer kan være svært konfliktfylt. Snøscooterkjøring gir utfordringer særlig knyttet til støyforurensing ved kjøring i natur- og friluftsområder. Hol kommune er en nasjonalparkkommune med store naturområder med viktige nasjonale verdier innenfor natur, friluftsliv og kultur. Hol er en reiselivskommune og en hyttekommune med mange gjester i vinterhalvåret, og Hol har lange tradisjoner på å tilby naturopplevelser i stille og uberørt natur. Det brukes mye ressurser på tilrettelegging av et sti- og løypenett i kommunen som har som mål å ha høy standard og kvalitet. Etablering av snøscooterløyper kan medføre konflikter. Forsøksordningen har skapt reaksjoner fra nasjonale friluftsorganisasjoner, som mener ordningen er ulovlig og har bedt sivilombudsmannen vurdere saken. Forskriften som fremmes understreker derfor viktigheten av å konsekvensutrede konflikter knyttet til naturforhold, støy, villrein, friluftsområder, bolig- og hyttebebyggelse m.m. Oppfølging av forskrift Dersom kommunestyret vedtar forskriften, vurderer rådmannen det som viktig at kommunestyret tar stilling til hvordan forskriften skal følges opp. Med en vedtatt forskrift åpnes det for at det kan utarbeides planer for etablering av snøscooterløyper, og det bør fremgå av vedtaket om kommunestyret mener det skal være et kommunalt ansvar eller om det vil bli opp til private aktører å planlegge og tilrettelegge et slikt tiltak. Dersom kommunestyret ønsker at planlegging og tilrettelegge for snøscooterkjøring skal være et kommunalt ansvar, bør det allerede ved vedtak av forskriften gis klarsignal for arbeid med å finne aktuelle områder for løyper, oppstart av planarbeid med tilhørende utredningsarbeid og arbeid med grunneieravtaler. Rådmannen vurderer dette arbeidet til å ha en kostnad i størrelsesorden kr og kreve en arbeidsinnsats tilsvarende 0,5 årsverk i 2 år. Ressursbruk og kostnader til dette arbeidet er ikke vurdert og tatt med i økonomiplanperioden Dersom kommunestyret mener tilrettelegging av snøscootertraseer bør ligge på private aktører, bør også dette fremgå av kommunestyrets vedtak. Private aktører kan, jfr forskriften, fremme private detaljreguleringsplaner ihht plan- og bygningsloven, men med de tilleggskravene som stilles til utredning i forskriften. Det er imidlertid ikke hjemmel for å kunne kreve saksbehandlingsgebyr av disse private planer som er hjemlet i forskriften. Dersom det åpnes for privat planlegging og etablering av snøscooterløyper, vil det fremdeles ligge et ansvar for å samordne lokalisering av løypetraseer og veilede de private aktørene i utredningsarbeidet. Det vil derfor være kommunale utgifter knyttet til veiledning og til ressurser til saksbehandling av planer, siden det ikke er hjemmel for å kunne kreve saksbehandlingsgebyr. Dersom det skal åpnes for private planer for snøscooterløyper, bør det derfor fremgå av kommunestyrets vedtak at rådmannen gis ansvar for å igangsette dette arbeidet, slik at private aktører i hele kommunen samarbeider om lokalisering og planlegging av løypene. 15

16 Med bakgrunn i vurderingene over ser rådmannen 3 aktuelle alternative innstillinger: Alternativ 1: 1. Hol kommune ønsker ikke å delta i kommunalt forsøk med snøscooterløyper. 2. Forskrift for kommunalt forsøk med snøscooterløyper vedtas ikke. Begrunnelse: Hol kommune er en nasjonalparkkommune med ansvar for nasjonale natur- og kulturverdier, og det er ikke ønskelig å prioritere tilrettelegging for snøscooterløyper etter ny forskrift. Alternativ 2: 1. Hol kommune vedtar «Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper» med ikrafttredelse fra Hol kommune ønsker tilrettelegging av snøscooterløyper. 3. Rådmannen bes sette i gang arbeid med å finne egnede områder for etablering av snøscooterløyper. 4. Kostnader ved utarbeidelse av kommunale detaljreguleringsplaner vurderes i forbindelse med behandlingen av handlingsprogram, økonomiplan og budsjett høsten Alternativ 3: 1. Hol kommune vedtar «Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper» med ikrafttredelse Hol kommune ønsker å overlate arbeidet med planlegging og etablering av snøscooterløyper til private aktører som er interesserte i å tilrettelegge for forsøk med snøscooterløyper. 3. Rådmannen bes sette i gang prosess for å finne aktuelle lokaliseringer. Rådmannens konklusjon Hol kommune, som Nasjonalparkkommune, har et spesielt ansvar for å tilrettelegge snøscooterløyper som ikke hindrer friluftsliv, virker negativt på naturmangfoldet eller som er til ulempe for aktiviteter som fremmer folkehelsen. Konsekvensutredning og prosess vil bli belyst og vurdert før eventuelt traseer blir etablert. Rådmannen mener Hol kommunestyre bør vedta forskriften. Planlegging og etablering av snøscooterløyper overlates til interesserte private aktører. Det brukes allerede store kommunale ressurser på å tilrettelegge et omfattende sti- og løypenett i kommunen. Med vedtak om reduksjon av kommunens driftsbudsjett i økonomiplanperioden er det viktig at kommunen ikke påtar seg nye oppgaver som kan føre til økte driftsutgifter. Rådmannen innstiller derfor på alternativ 3. Rådmannens innstilling: 1. Hol kommune vedtar «Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper» med ikrafttredelse

17 2. Hol kommune ønsker å overlate arbeidet med planlegging og etablering av snøscooterløyper til private aktører som er interesserte i å tilrettelegge for forsøk med snøscooterløyper. 3. Rådmannen bes sette i gang prosess for å finne aktuelle lokaliseringer. 17

18 11/14 Reglement for kommunestyret, formannskap, kommuneplanutvalg, utvalg for plan og utvikling samt utvalg for kultur og levekår - Revidering Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: 033 Saksbehandler: Steinar Hammersbøen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /14 2 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til revidert reglement for: Kommunestyret Formannskap, kommuneplanutvalg, utvalg for plan og utvikling samt utvalg for kultur og levekår Saksopplysninger: Gjeldende reglement ble sist vedtatt av Hol kommunestyret 30. oktober 2008 i sak nr. 83/08 og justert etter vedtak i kommunestyret, sak 21/09, hvor energiutvalget ble lagt ned med virkning fra Senere har kommunestyret gjort følgende endringer som ikke er innarbeidet i selve reglementene: Vedtak i kommunestyret , sak 76/10 om politisk organisering. Vedtak i kommunestyret om sammensetning av kommuneplanutvalget. Det er i tillegg skjedd endring i andre rutiner i forhold til at kommunene har innført papirløse møter. I forslaget er endringer vist med overstreking og rød skrift. Rådmannen har med bakgrunn i dette «oppdatert» reglementene for kommunestyret, formannskap, kommuneplanutvalg, utvalg for plan og utvikling samt utvalg for kultur og levekår. Dersom kommunestyret eventuelt ønsker å gjøre endringer i den politiske organiseringen, bør dette vurderes nå. En gjør spesielt oppmerksom på at eventuell endring av antall representanter til kommunestyret etter kommunelovens 7 nr. 3 må vedtas seinest i nest siste år av valgperioden, med virkning for kommende valgperiode. 18

19 Rådmannens innstilling: Forslag til revidert reglement datert for kommunestyret, formannskap, kommuneplanutvalg, utvalg for plan og utvikling samt utvalg for kultur og levekår vedtas. 19

20 12/14 Spørsmål om Hol kommune skal gi høringsuttale i følgende saker Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: 040 Saksbehandler: Børre Evensen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /14 Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: 1. Høring Forslag om endring av privatskoleloven. Innføring av midlertidig dispensasjonsbestemmelse. 2. Høring Endring i alkoholregelverket om åpningstider for salg av alkoholholdig drikk. 3. Høring Reservasjonsordning for fastleger Saksopplysninger: Høring på Forslag om endring i privatskoleloven har fått utvidet høringsfrist til 13.mars, 2014, etter feil i utsending fra departementet. Innholdet dreier seg om utvidet dispensasjonsmulighet for departementet til godkjenning av etablering av privatskoler etter 2-1 i privatskoleloven. Høring på Endring i alkoholregelverket har høringsfrist 28.april, Høringsforslaget dreier seg om utvidet åpningstider for salg av alkoholholdige drikker. Høring på Reservasjonsordning for fastleger har høringsfrist 30.april, Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en tilføyelse i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd. Rådmannens innstilling: Hol kommune gir ikke høringsuttale i: 1. Høring Forslag om endring av privatskoleloven. 2. Høring Endring i alkoholregelverket 3. Høring Reservasjonsordning for fastleger 20