svaret på en effektiv organisering?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "svaret på en effektiv organisering?"

Transkript

1 70 BDO INNSIKT UTREDNING OG ANALYSE - OFFENTLIG SEKTOR Er selskapsetableringen svaret på en effektiv organisering? Hva er konsekvensene av å organisere kommunal aktivitet i selskap? Finnes det andre organisasjonsmodeller som gir samme fordeler? Er det gitt at én valgt organisasjonsmodell passer best i ulike situasjoner, og er det gitt at samme organisasjonsmodell passer samme sektor fra kommune til kommune? Denne artikkelen vil sette det å organisere kommunal aktivitet i ulike modeller inn i en sammenheng, der både sektorens egenart, kommunens styresett og ledelse, og andre forhold påvirker valg av organisasjonsmodell. Fordeler og ulemper ved ulike modeller er vel så mye påvirket av disse forholdene, som valget av modell i seg selv. Det er derfor ikke slik at én organisasjonsform, for eksempel organisering som selskap, er det rette for en kommune, selv om det kan være det for en annen. Hvilke konsekvenser har ulike valg av organisering? Bakgrunn for at vi ser en tendens til å etablere nye selskapsliknende organisasjonsmodeller er blant annet et økt krav til at kommunale virksomheter må forbedre seg med hensynt til økt effektivitet og stadig økt aktivitetsnivå. Som svar på dette ser vi i økende grad en etablering av foretaksøkonomiske styringsmodeller. En slik overgang fra forvaltning til forretning stiller nye krav til omstilling i kommunene, og selskapsfisering /foretaksetablering kan være et av flere virkemidler. Fordelene som fremheves er blant annet at selskapsliknende organisering gjør at den kommunale aktiviteten får tydeligere rammevilkår som er lettere å styre og måle. Det fremheves også at en selskapsliknende organisering, der eiendeler og forpliktelser knyttet til aktiviteten rapporteres i en samlet balanse, gir et klarere skille mellom virksomhetens og kommunens økonomi. Videre vil man gjennom en selskapsliknende organisering tydeliggjøre kommunens ulike roller som eier, forvalter og kjøper av tjenester. Utviklingen av nye organisasjonsmodeller Selskapsetablering eller annen selskapsliknende organisering, innebærer for kommunen i stor grad et valg om delegering av myndighet og grad av direkte kontroll. Vi bruker ofte å si at det er fire steg mot større grad av delegert myndighet, og dermed mindre grad av direkte kontroll: Steg 0 Den tradisjonelle forvaltningsmodellen. Denne kjennestegnes blant annet ved at tjenesteproduksjonen er en del av forvaltningen. Dette innebærer normalt at man har mindre fokus på å måle enhetskostnader og produktivitet ved tjenesteproduksjonen. Tjenesteproduksjonen styres i stedet gjennom sterk grad av direkte budsjettkontroll. Steg 1 Første utviklingssteg mot større grad av delegert myndighet. Kravene til effektivisering, ressursprioritering og økt brukerfokus medfører økt fokus på resultatansvar og kjennskap til tjenestens aktivitetskostnader. Dette medfører økt press for å etablere et organisatorisk skille mellom forvaltning og drift, gjerne i en såkalt bestiller-utfører-modell, der bestillerenheten gjør behovsvurderinger, og utførerleddet forestår tjenesteutførelsen. I hvilken grad den kommunale tjenesteprodusenten (utføreren) også selv bestemmer dimensjoneringen av virksomheten, er avhengig av hvilken myndighet denne har fått delegert innenfor organisering og personal. Steg 2 Andre utviklingssteg mot større grad av delegert myndighet. Mens bestiller-utfører-modellen i steg 1 kombinert med benchmarking ofte kan betegnes som konkurranseeksponering, vil reell konkurranseutsetting innebære at tjenesteproduksjonen settes ut på anbud hvor private tjenesteleverandører kan gi tilbud i konkurranse med, eller uten konkurranse fra, kommunens egen tjenesteprodusent. En bestiller-utfører-modell vil normalt kunne gi de samme fordelene som en konkurranseutsetting kan gi. Forskjellen er først og fremst at konkurranseutsetting bidrar til at det settes et enda sterkere fokus på hurtigere effektivitetsforbedringer, samt at konkurranseutsetting ofte bidrar til å gi økt fokus på kommunal kjernevirksomhet. Steg 3 Tredje utviklingssteg mot større grad av delegert myndighet. Fristillelse i eget selskap innebærer en ytterligere presisering av ansvar og myndighet. Selskapslovgivningen har bestemmelser som regulerer beslutningsmyndigheten til ledelsen og styrende organer, og kommunens styring skal skje gjennom disse organene. Det er styret i et aksjeselskap eller interkommunalt selskap som ansetter daglig ledelse. Slik sett

2 UTREDNING OG ANALYSE - OFFENTLIG SEKTOR BDO INNSIKT 71 kan styret også kontrollere hvilken ledelse som sitter i selskapet, men de kan (bør) ikke påvirke ledelsen i den daglige styringen. Fristillelse i eget selskap gir kommunen også en større frihet med hensyn til finansiering av virksomheten, og ved valg av for eksempel aksjeselskapsformen vil kommunen også være fleksibel i forhold til å skaffe ny kapital ved å trekke inn nye eiere. Det må også etableres et eget regnskap og utarbeides en balanse for virksomheten. På denne måten blir virksomhetens økonomi mer transparent for omverdenen og virksomhetens økonomi kan bedre sammenlignes med eksterne alternativer. Valgt selskapsform har igjen ulike konsekvenser som vi vil komme nærmere tilbake til. Steg 4 Fjerde utviklingssteg mot større grad av delegert myndighet er privatisering. Privatisering blandes ofte i den politiske debatten og i allmenn tale med konkurranseutsetting, men er noe ganske annet. Vi tør våge påstanden om at privatisering i større grad er et politisk valg og i mindre grad en styringsmodell. Vi velger allikevel å ta den med som et siste steg mot fristillelse av kommunal virksomhet. Ved privatisering fristiller også kommunen seg fra sitt ansvar ovenfor brukerne, og tjenestegarantier overføres fra kommunen til den private aktøren. Lovverket regulerer brukernes rettigheter, men det blir i større grad domstolene og rettspraksis som da blir deres ankeinstans fremfor kommunen og forvaltningsloven. Politikerne bestemmer ved privatisering at kommunen ikke skal ha et ansvar for om og hvordan tjenesten leveres til brukerne. Privatisering egner seg således kun der tjenesten ikke er en lovpålagt kommunal tjeneste. Kinodrift kan være et eksempel på en tjeneste hvor privatisering kan være et alternativ til tradisjonelle modeller. De fire utviklingsstegene kan skjematisk fremstilles som i figuren under: Ved privatisering brytes denne linja Brukerinvolvering Fritt brukervalg Brukergarantier Brukere/innbyggere Steg 2: Konkurranseutsetting med leveranseavtale Evt. steg 4: Privatisering Politisk ledelse Administrativ ledelse Forvaltning Leveranseavtale Privat leverandør med leveranseavtale mot kommunene Privat tjenesteproduksjon Delegering av myndighet Delegering av myndighet Delegering av myndighet Kommunal tjenesteproduksjon Steg 1: Bestiller-utfører-modell med leveranseavtale Evt. steg 2: Konkurranseutsetting med leveranseavtale Evt. steg 3: Fristilling av eget selskap Evt. steg 4: Privatisering/nedsalg Valg av selskapsform: Hvilke alternativer finnes? Direkte styring og kontroll Avdeling/ Etat Del av forvaltningen Kommunal institusjon Interkommunalt samarbeid Kommunalt og fylkesk. foretak Interkommunalt selskap Indirekte styring og kontroll Eget rettssubjekt Aksjeselskap Stiftelse Samvirkelag/andelslag Kommunal institusjon (KL 11) Kommunal institusjon kjennetegnes ved at virksomheten er en del av den kommunale organiseringen, og er således ikke en egen juridisk enhet. Overordnet ledelse og ansvar ligger hos de kommunale organene, men et eget styre er ansvarlig for løpende drift og organisering av virksomheten. Virksomhetens økonomi er integrert med kommunens øvrige økonomi. Organisasjonsformen er typisk egnet for enheter av mer samfunnsmessig karakter; som skoler, sykehjem osv. Fylkes-/kommunalt foretak (KL kap 11) Foretaksformen kjennetegnes ved at virksomheten ikke er en egen juridisk enhet, men at virksomheten drives etter selskapsliknende prinsipper. Kommunestyret beslutter formålet, og velger et styre med ansvar og myndighet mye likt som i et aksjeselskap, inkludert ansettelse av daglig leder. Selskapets ledelse og styre kan imidlertid ikke oppta lån eller foreta disposisjoner ut over hva som er besluttet i budsjettet av kommunestyret. Rådmannen har ingen direkte innflytelse på selskapets drift, men har utsettende veto og uttalelsesrett i henhold til KL 72. Det vil si at ledelsen i det kommunale foretaket ikke kan foreta disposisjonen før kommunestyret har behandlet saken, dersom rådmannen bestemmer dette. Et foretak er underlagt kommuneloven med forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak, men regnskapslovens regler skal benyttes hvis foretaket driver næringsvirksomhet. Foretaksformen benyttes ofte der virksomheten skal drives etter forretningsmessige prinsipper, men med ønske om sterk grad av direkte styring og kontroll fra kommunale organer. Interkommunalt samarbeid (KL) Interkommunale samarbeid kjennetegnes ved ulike innretninger der kommunene i samarbeidet løser kommunale kjerneoppgaver i fellesskap, eller på vegne av hverandre. I samkommunemodellen (kapittel 5B) etableres samkommunen sågar også som eget rettssubjekt. Denne formen for organisering anses som lite egnet for virksomhet som driver med mer forretningsmessig formål. Interkommunalt selskap (IKS) Denne organisasjonsformen er regulert gjennom egen lov om interkommunale selskaper. Et IKS er et selvstendig, eget rettssubjekt med representantskap som øverste organ. Vedtak i representantskapet binder styret og kan omgjøre vedtak styret

3 72 BDO INNSIKT UTREDNING OG ANALYSE - OFFENTLIG SEKTOR har truffet. Styret forvalter selskapet innen rammen av vedtatte formål, vedtekter og budsjett. Styret og ledelsen representerer selskapet utad ved avtaleinngåelser etc. Organisasjonsformen er mye lik aksjeselskapsformen, og drives økonomisk adskilt fra deltakerkommunene, men kommunene har solidarisk ubegrenset ansvar for sin eierandel. Selskapet kan ikke ta opp lån med mindre det er særskilt fastsatt i selskapsavtalen at selskapet skal ha slik adgang. Dersom selskapet har adgang til å ta opp lån, skal det i selskapsavtalen være fastsatt en høyeste ramme for selskapets samlede låneopptak, og lån som tas opp kan kun benyttes til i henhold til lovens bestemte formål ( 22). Det er også særskilte regler for en kommunes uttreden som eier. Aksjeselskap Et aksjeselskap reguleres av aksjeselskapsloven (AL), og er et eget rettssubjekt med en eller flere eiere (aksjonærer) som hver hefter kun for sin innskutte kapital i selskapet. Aksjeselskapsformen er således fleksibel med hensyn til hvem som kan være eiere, og en kommune kan fritt drive et aksjeselskap sammen med private eiere, og kommunen kan fritt selge sine aksjer til private aktører eller andre kommuner mv. med mindre dette er regulert i vedtekter eller avtale mellom aksjonærene (aksjonæravtale). Det finnes også andre selskapsformer (ANS, KS, DA mv) som alle har liknende styresett som aksjeselskapet, men hvor ansvarsformen for eierne varierer. I et aksjeselskap har kommunen kun myndighet gjennom generalforsamlingen som er øverste organ, hvor all eiermyndighet utøves. Gjennom sin stemmeandel vil kommunen kunne påvirke sammensetningen av styret, og dermed kun indirekte bestemme hvordan selskapets daglig drift skal skje. Generalforsamlingen fastsetter også rammer og regler for styret og daglig leders ledelse av selskapet, fortrinnsvis gjennom å bestemme vedtektenes bestemmelser. Alle virksomhetens eiendeler og forpliktelser disponeres av styret og ledelsen, og uttak av verdier til eierne skal skje gjennom utbytteutdeling, som skjer etter fastsatte regler i AL. I et aksjeselskap er eierne normalt ikke ansvarlig for selskapets forpliktelser, og selskapet kan slås konkurs. Aksjeselskapsformen passer normalt best der virksomheten skal drives i konkurranse med andre private aktører, eller der man ønsker muligheten for å ta inn private eiere eller selge seg ut. Selskapsformen skaper ryddige organisatoriske rammebetingelser og er den mest kjente selskapsformen for de fleste aktører i samfunnet. Samvirkelag/andelslag Disse er regulert ved lov om samvirkeforetak. Interessen i disse organisasjonsformene knyttes direkte til virksomhet og ikke til økonomisk avkastning. Stiftelse En stiftelse er en organisasjonsform der det normalt er avsatt en formuesverdi for å fremme et spesielt formål via kapitalavkastningen. Stiftelser er regulert ved egen lov (stiftelsesloven). En stiftelse er selveiet og selvstyrende. Kommunen har således ingen rettigheter eller forpliktelser i stiftelsen, og stiftelsesformen anses normalt å være uhensiktsmessig for drift av kommunale oppgaver. Stiftelsens formål er fastsatt i vedtektene og er det som bestemmer hva stiftelsen kan foreta seg av disposisjoner. Stiftelser er vanskelig å oppheve og de kan ikke instrueres. Kommunen har dermed kun styringsmulighet gjennom deltakelse i styret, og ingen påvirkning for øvrig som eier; det vil si at kommunen kan ikke gjennom flertallseierskap bestemme ledelse eller retning for ledelsen. Da en stiftelse er selveiet, er det opprettet et offentlig organ; stiftelsestilsynet, som fører tilsyn og kontroll med at forvaltningen av stiftelser skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter og stiftelsesloven. Prosessen ved en selskapsetablering er omfattende, og bør struktureres og planlegges på en god måte. En selskapsetablering inneholder normalt følgende tre hovedsteg: Konsekvensutredning og eierstrategi Selskapsetablering Første driftsfase Ad 1. Konsekvensutredning - Hvilke hensyn bør tas i evalueringen av ønsket organisering Det er viktig å ha et rasjonelt forhold til valg av modell i bunn. Politiske vurderinger kan legges på toppen før man treffer et endelig valg, men de rasjonelle argumentene for og i mot ulike modeller bør alltid veies inn i vurderingen. Det er også viktig å være klar over at den modellen som passer bra i én sektor, ikke nødvendigvis passer bra i en annen. Ulike sektorer er ulikt egnet for styring via selskapsorganer fremfor direkte forvaltningsstyring, og ulike sektorer er kommet ulikt på vei mot å operere i et marked i dynamisk konkurranse. Dette er årsaken til at vi ser større grad av selskapsetablering for eksempel i kommunens renovasjonstjenester fremfor omsorgstjenester. Vi tror uansett at alle kommunens tjenestesektorer er på vei mot større grad av virksomhetsstyring etter tradisjonelle foretaksliknende prinsipper Til og med tradisjonelle tjenester innenfor grunnskole og eldreomsorg er tjenester som vi på sikt vil se at i økende grad gis resultatfokus og krav om økonomisk ressurseffektivitet. Dette betyr dog ikke at vi vil se at alle sektorer går alle de fire ovennevnte stegene (steg 0-3/4) helt ut, men at de vil tilpasse seg sitt naturlige likevektspunkt på denne skalaen. Noen har valgt å kalle dette The Predictable Pattern ¹. Tidligst ute var telesektoren, kraftsektoren, helsesektoren og tekniske tjenester. Tilsvarende er det ikke slik at samme modell vil passe i alle kommuner, selv for de samme tjenestene. Årsakene til dette er flere, herunder at kommunen har rådmenn med ulike ledelsesfilosofier, ulikt styresett, ulik politisk farge, ulik infrastruktur, ulik kompetanse, ulike brukerbehov, ulik tilgang på alternative leverandører av tjenester, ulik størrelse mv. Det vil med andre ord ikke være slik at samme medisin vil passe like godt alle steder. Ved valg av organisasjonsform bør spesielt to hensyn analyseres: a. forhold som påvirker eiers styring og kontroll med virksomheten b. forhold som påvirker virksomhetens muligheter for å nå sine målsettinger ¹ ) Arthur Andersen: Predictable patterns navigating the continuum from protected monopoly to market competition, Arthur Andersen & Co, SC, 1994

4 UTREDNING OG ANALYSE - OFFENTLIG SEKTOR BDO INNSIKT 73 Politiske hensyn vil komme i tillegg, men bør ikke sammenblandes med de øvrige hensynene. Morten Thuve LEDER OFFENTLIG SEKTOR, BDO Kommunen må ta stilling til hva den på kort og lang sikt ønsker å oppnå med sine virksomheter. Disse visjoner bør tydeliggjøres gjennom en eierstrategi som utdyper og knytter kommunens ulike roller sammen. Dette vil også legge føringer for og konkretisere hvilke roller som bør selskapsorganiseres: kun driftsrollen kun eierrollen driftsrollen og eierrollen Noen av de forholdene som bør vurderes nærmere vil derfor være: Hva skal være kommunens rolle innenfor den aktuelle tjenesten; forvalter, eier og/eller drifter? Hvilke aktuelle eierløsninger ønskes det at den valgte organiseringen skal åpne for? Hva er kommunens styringsbehov og hvordan påvirkes styringsmuligheten av de ulike modellvalgene? Hvilket finansielt og økonomisk ansvar er kommunen beredt til å ta? Hvilke strategiske og operasjonelle risikoer er det knyttet til virksomheten i dag, og hvordan løser ulike modeller disse. Hvilke muligheter ser vi ved de ulike modellene? Hvilket finansielt og økonomisk behov har selskapet for å kunne nå sine målsettinger? Hvilke konsekvenser får modellvalg for de ansattes rettigheter? Hvilke juridiske forhold, bl.a. avtalemessige (mot kommunen, kunder, leverandører), konsesjonsmessige mv. ser vi som følge av de ulike modellvalgene? Hvilke skatte- og avgiftsmessige konsekvenser har de ulike modellvalgene? Hvordan påvirkes forholdet til lover og forskrifter for virksomheten og kommunen av de ulike modellvalgene, herunder for eksempel lov om offentlige anskaffelser, EØSregelverket om statsstøtte mv.? I en utredning bør alle disse forholdene veies for og i mot i forhold til de organisasjonsformene som kommunen ønsker belyst. En slik balansert avveiing er etter vår erfaring nødvendig for å skape en felles forståelse for hva og hvorfor man vil endre dagens organisasjonsform, og hvilke konsekvenser dette vil ha; både for kommune og for virksomheten. Er summen av konsekvenser positiv ift. valg av en spesifikk organisasjonsform, så bør dette veie tungt i det videre arbeidet med valg av organisasjonsform. Politiske hensyn vil komme i tillegg, men bør ikke sammenblandes med de øvrige hensynene. På denne måten får kommunen grunnlag for en mer ryddig debatt først en diskusjon om rasjonelle hensyn, deretter en debatt om politiske hensyn. Politikerne må da til slutt gjøre et valg; går politiske hensyn i motsatt retning av de rasjonelle hensynene bør det gjøres en avveining politisk av hva som betyr mest. Etter at ovennevnte vurderinger er foretatt, bør det oppsummeres hvilke konsekvenser dette har med hensyn til f.eks: hvilke oppgaver som selskapet skal ha og hvilke som skal forbli i kommunen hvilke eiendeler og gjeld som bør overføres til selskapet hvilke inntekter og kostnader vil selskapet få hvilken egenkapital og finansiering selskapet bør ha forholdet til de ansatte forholdet til styring og ledelse nødvendige juridiske avklaringer ift. konsesjoner, avtalemotparter mv. hvordan selskapets resultater skal vurderes (benchmarking) og forventninger om utbytte

5 74 BDO INNSIKT UTREDNING OG ANALYSE - OFFENTLIG SEKTOR Oppsummeringen kan for eksempel struktureres langs følgende temaer: oppsummering overordnet vurdering for kommunen strategiske vurderinger juridiske vurderinger personalmessige vurderinger økonomiske vurderinger for selskapet grunnlag for videre drift forslag til åpningsbalanse for selskapet krav til inntjening og utbytte konsekvenser for eier avtalemessige forhold styringsmessige forhold forslag til hvordan etablering skal foretas fremdriftsplan for selskapsstiftelsen Ad 2. Selskapsetableringen - En omfattende og krevende prosess Etter vår erfaring er dette en prosess man ofte tar for lett på, eller overlater utelukkende til jurister, fordi man tror dette er en ren formal-juridisk prosess. Vi vil sterkt fraråde å se snevert på denne prosessen, og vi vil anbefale at det etableres et prosjekt som ivaretar delprosessene innenfor operative, juridiske, økonomiske og personalmessige forhold i en og samme prosjektorganisasjon. Normalt bør det etableres delområdeansvarlige som rapporterer til en prosjektkoordinator, som igjen rapporterer til en styringsgruppe med overordnet ansvar for fremdrift og prioriteringer i prosjektet, samt sørger for at nødvendige beslutninger fattes underveis. Det bør deretter utarbeides en helhetlig fremdriftsplan. Denne bør inkludere operative, juridiske, økonomiske og personalmessige forhold: Juridiske forhold omfatter blant annet: stiftelsesdokumentasjon, selskapets vedtekter og registrering overdragelsesavtale aksjonæravtale driftsavtaler, husleieavtaler, låneavtaler etc. avtaler om kjøp og salg av tjenester avtaler om overtakelse av eiendeler/gjeld Personalmessige forhold omfatter blant annet: drøftelser og avtaler overføring av ansatte og håndtering av overtallige forsikringer og vilkår for øvrig Arbeidsprosesser; systemer og rutiner, omfatter blant annet: systemendringer og systemsplitt mellom nåværende og ny virksomhet overdragelse av lisensavtaler og systemdriftsavtaler nye arbeidsprosesser beskrives og implementeres Organisatoriske forhold omfatter blant annet forberedende prosesser mht.: ledelsesorganisering og lederavtaler styreorganisering og styreinstruks innplassering av ledere fullmaktsstruktur lokalisering virksomhetsorganisering; avdelinger mv. Økonomiske forhold omfatter blant annet: for aksjeselskaper skal revisor bekrefte verdien av det som skytes inn og bekrefte selskapets åpningsbalanse endelig åpningsbalanse kapitalisering og dokumentasjon revisorbekreftelse Ad 3. Den første driftsfasen I denne fasen legges grunnlaget for oppnåelse av målsettingene ved selskapsetableringen Kommunen har nå skilt sine roller innen forvaltning, eie og drift. Når selskapet er stiftet og går over i den første driftsfasen oppstår nye utfordringer både for kommunen og for det nye selskapet: fokus for eier er optimal langsiktig drift fokus for forvalter er oppfølging av leveranser i forhold til avtalte oppgaver fokus for selskapet er å etablere en effektiv drift og nå virksomhetens målsettinger Det er viktig at man jobber strukturert i den første driftsfasen med å legge alle rammevilkårene for at selskapets styre og ledelse skal kunne utvikle og realisere målsettingen til virksomheten. Herunder må det blant annet: etableres styringsdialog mellom styret og daglig leder om målsettinger, strategi og budsjettarbeid etableres styringsmodell, herunder styreinstruks og instruks for daglig leder etableres tydelige og målbare forretningsområder ansettes og ansvarliggjøres ledere på alle nivåer gjennom fullmakter og handlingsrom, rutiner/retningslinjer, insentivordninger og sanksjonsmuligheter etableres lederkontrakter etableres strukturer og systemer for virksomhetsstyring, kvalitetsstyring og resultatevaluering som sikrer god styring og kontroll videreutvikles forretningsmodellen gjennom styrking av selskapets verdikjede, herunder vurdere samarbeidspartnere gjennom strategiske avtaler, oppkjøp mv.

6 UTREDNING OG ANALYSE - OFFENTLIG SEKTOR BDO INNSIKT 75 En selskapsetablering uten tilstrekkelig omstilling, er i realiteten en styrt avvikling. Morten Thuve LEDER OFFENTLIG SEKTOR, BDO En godt styrt prosess bidrar til at virksomheten og kommunen når sine målsettinger - noen fallgruver kan bidra til det motsatte Avslutningsvis har vi oppsummert noen av de vesentligste fallgruvene vi erfarer fra selskapsetableringsprosesser: Kommunen har ingen visjon og en utydelig eierstrategi for virksomheten Kommunen tar ikke stilling til hva den på kort og lang sikt ønsker å oppnå med virksomheten, herunder blir ikke følgende forhold tilstrekkelig avklart: Hvilke oppgaver skal selskapet ha og hvilke skal forbli i kommunen? Hvilke eiendeler og gjeld bør overføres til selskapet? Hvilke inntekter og kostnader vil selskapet få? Hvilken egenkapital og finansiering bør selskapet ha? Hvordan skal selskapets resultater vurderes (benchmarking)? Hvilke regnskapsregler skal benyttes? Konsekvensanalysen er mangelfull kommunen har ikke et klart forhold til hvorfor den velger en modell fremfor en annen, og prosessen er dårlig forankret administrativt og politisk Vi opplever blant annet å se selskapsetableringer bli gjennomført uten at for eksempel følgende forhold er avklart: Skillet bestiller-utfører innebærer splittelse av komplementær kompetanse Hvilken kompetanse som skal ligge i selskapet og hvilken som skal ligge i kommunen er uavklart. Utskilt virksomhet kan være mer sårbar for eksempel for sesongvariasjoner Virksomhetens utfordringer med å drive økonomisk forsvarlig gjennom hele året er ikke tilstrekkelig hensyntatt. Finansielle forutsetninger er ikke oppfylt, herunder er åpningsbalansen ufullstendig. For eksempel er ikke pensjonsforpliktelser korrekt verdsatt i balansen, vedlikeholdsbehov og reinvesteringsbehov er ikke hensyntatt fullt ut, og langsiktige ulønnsomme kontrakter som arves er ikke verdsatt i balansen. Avtaleforhold mot kommunens øvrige virksomheter er uavklart, og avtalemotpart i kommunen kan i ytterste konsekvens drive intern konkurranse. Etablering av selskap skjer samtidig med at virksomheten konkurranseutsettes, uten at det er avsatt tilstrekkelig med midler eller tid til omstilling Dette er ofte i realiteten en styrt avvikling uten at kommunen selv er klar over denne konsekvensen. Vi har for eksempel opplevd at en kommune hadde tenkt å la en kontrakt, inngått mens virksomheten var et kommunalt foretak, følge over i et aksjeselskap uten at det ble avsatt midler i balansen til håndteringen av tapet på kontrakten som utgjorde til sammen kr 30 mill. I så tilfelle ville selskapet startet med kr 30 mill. for lite egenkapital. Vi erfarer ofte at (eksempler): Det er ikke foretatt analyse av omstillingsbehov og det mangler omstillingsmidler. Håndtering av overkapasitet er uavklart. Det er ikke tatt høyde for vesentlig mindre fleksibilitet enn hos private konkurrenter. Det gis ikke tid for kompetanseoppbygging. Det sikres ikke etablering av gode kontrollrutiner. Det følger med kontrakter som i realiteten innebærer tap. Kulturkollisjon, mistillit og rollekonflikter oppstår som følge av dårlig forankret styringsmodell Styringsmodell bør avklares tidlig, og ikke avventes til første driftsfase. For eksempel har vi sett store og ødeleggende konflikter som følge av at styreleder er innplassert fra det private næringsliv mens direktøren er ansatt fra den tidligere kommunale organisasjonen, eventuelt omvendt. Slike potensielle kulturkonflikter må ikke undervurderes. MORTEN THUVE

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Kommunale tjenester - ulike tilknytningsformer til kommunen

Kommunale tjenester - ulike tilknytningsformer til kommunen Kommunale tjenester - ulike tilknytningsformer til Alle kommunale oppgaver og tjenester har opphav i s basisorganisasjon men kan utføres gjennom ulike utskilte selskapsformer, som har forskjellig tilknytning

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 18.11.2010 Sak: 145/10 Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/42097 Tittel: PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG 2012 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

Eierskapspolitisk plattform for Gjesdal kommune

Eierskapspolitisk plattform for Gjesdal kommune Eierskapspolitisk plattform for Gjesdal kommune 1. Motiv og mål med offentlig eierskap En eller flere av de fem kategoriene nedenfor blir lagt til grunn for utforming av mål og motiv for selskapene som

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo.

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo. Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena Rådgiver og partner Jan Lunder Agendum AS Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo Advokat og partner Vibeke

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

Vann og avløpssektoren på den kommunale dagsorden. Adm direktør Olav Ulleren, KS

Vann og avløpssektoren på den kommunale dagsorden. Adm direktør Olav Ulleren, KS Vann og avløpssektoren på den kommunale dagsorden Adm direktør Olav Ulleren, KS Kommunenes roller i VAvirksomheten Myndighetsutøver/forvaltning Drift/vedlikehold Tilsyn Ikke lovpålagte oppgaver (- avløp

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Snillfjord kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Snillfjord kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2020 Snillfjord kommune Vedtatt av kommunestyret 16.12.2016 sak 79/2016 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres

Detaljer

Hvilken organisasjonsform skal vi velge?

Hvilken organisasjonsform skal vi velge? Hvilken organisasjonsform skal vi velge? 7. januar 2010 Kjetil Gill Østvold, Manager E-post: kjetil.gill.ostvold@no.pwc.com Tlf: 95 26 05 52 PwC Agenda 1. PwCs erfaring og kompetanse 2. Lovverk og rammebetingelser

Detaljer

Eierstyring. Folkevalgtopplæring Lillehammer kommunestyre 22. juni Trond Lesjø regiondirektør Hedmark/Oppland

Eierstyring. Folkevalgtopplæring Lillehammer kommunestyre 22. juni Trond Lesjø regiondirektør Hedmark/Oppland Eierstyring Folkevalgtopplæring Lillehammer kommunestyre 22. juni 2016 Trond Lesjø regiondirektør Hedmark/Oppland Kommunen står i stor grad fritt til å velge hvordan de ulike tjenestene skal organiseres:

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR. IRS Miljø IKS

SELSKAPSAVTALE FOR. IRS Miljø IKS SELSKAPSAVTALE FOR IRS Miljø IKS Org.nr. 955 055 244 1 NAVN, HOVEDKONTOR, SELSKAPSFORM OG RETTSLIG GRUNNLAG Selskapets navn er IRS Miljø IKS, forkortet IRS, med kontoradresse Erikstemmen, 4400 Flekkefjord.

Detaljer

Austevoll kommune. Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 14/ / /

Austevoll kommune. Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 14/ / / Austevoll kommune Marin IT Ikkje offentleg Forbod mot forskjellsbehandling Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 14/1789-2015002447/2701 14/1789 26.02.2015 IT2015 Viser til spørsmål frå Marin IT. Oppklaring:

Detaljer

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff Drammen kommune, ulike roller Drammen kommune skal være en profesjonell forvalter og bestiller Drammen kommune skal være en profesjonell utfører

Detaljer

Plan for selskapskontroll valgperioden

Plan for selskapskontroll valgperioden Saksframlegg Arkivnr. 216 Saksnr. 2008/1117-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kontrollutvalget Kommunestyret Saksbehandler: Eva J Bekkavik Plan for selskapskontroll valgperioden 2007-2011 VEDLEGG 1. Utkast

Detaljer

Stavanger kommunes eierskapsforvaltning

Stavanger kommunes eierskapsforvaltning Fellessamling for folkevalgte 22. oktober 2015 Stavanger kommunes eierskapsforvaltning Økonomidirektør Kristine C. Hernes Hvorfor er det viktig med en aktiv forvaltning av eierinteressene? En stor andel

Detaljer

Plan for selskapskontroll for Trysil kommune

Plan for selskapskontroll for Trysil kommune Plan for selskapskontroll for Trysil kommune 1. BAKGRUNN... 2. KRAVET TIL SELSKAPSKONTROLL... 3. FORMER FOR SELSKAPSKONTROLL... a) Obligatorisk eierskapskontroll... b) Valgfri forvaltningsrevisjon... 4.

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Bodø kommunes eierskapspolitikk - eierskapsmelding 2015

Bodø kommunes eierskapspolitikk - eierskapsmelding 2015 Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.11.2015 78558/2015 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 18.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Bodø kommunes

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

EIERSKAPSMELDING ØRLAND KOMMUNE

EIERSKAPSMELDING ØRLAND KOMMUNE 21204/2010 EIERSKAPSMELDING ØRLAND KOMMUNE Del 1: PRINSIPPER FOR "GODT EIERSKAP". Vedtatt av kommunestyret 20.10.10 Innholdsfortegnelse 1.0 EIERSTYRING 1.1 Bakgrunn og mål for eierskapsmeldingen 4 1.2

Detaljer

SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING LIERNE KOMMUNE

SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING LIERNE KOMMUNE SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING LIERNE KOMMUNE 01.02.2016 FORORD KomRev Trøndelag IKS har gjennomført denne selskapskontrollen på oppdrag fra kontrollutvalget i Lierne kommune. Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Foreløpig standard (F) Engasjement i selskaper regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Foreløpig standard (F) Engasjement i selskaper regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Foreløpig standard (F) Foreløpig standard fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.04.2016. Standarden trer i kraft fra regnskapsåret 2017. regnskapsmessige problemstillinger

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1 Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1. Alminnelige bestemmelser 2. Partsstilling og ansvar Kapittel 3. Stiftelse og vedtekter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/2568 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal STEINKJERBYGG AS - FRAMTIDIG ORGANISERING Trykte vedlegg: Rapport

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Innholdet i selskapskontrollen... 4 2.1

Detaljer

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune 1 av 6 for Stokke kommune 22.10. 2008 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn 2. Krav til selskapskontroll 3. Omfang og avgrensning 4. Formål og kontrolltilnærming 5. Kontroll av andre selskap hvor kommunen har eierandeler

Detaljer

Foretaket er fullt ut eid av Drammen kommune, jf kommuneloven 61. Foretaket skal ha ansvar for daglig drift og utvikling av de kommunale barnehagene.

Foretaket er fullt ut eid av Drammen kommune, jf kommuneloven 61. Foretaket skal ha ansvar for daglig drift og utvikling av de kommunale barnehagene. Vedtekter for Drammen Barnehager KF 1 Om foretaket Foretakets navn er Drammen Barnehager KF. Foretaket er et kommunalt foretak opprettet i henhold til vedtak i Drammen bystyre 26/4-05, sak nr. 0049/05

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 13.01.2009 09.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/09 Sak 2/09 UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE

Detaljer

«Bystyret ber byrådet legge frem hvordan tjenestene som i dag tilbys av Bergen hjemmetjenester KF kan tenkes organisert»

«Bystyret ber byrådet legge frem hvordan tjenestene som i dag tilbys av Bergen hjemmetjenester KF kan tenkes organisert» Dato: 11. oktober 2013 27/13 BHKF fremtidige organisering AFOE BHJT-0299-201331205-107 Hva saken gjelder: «Bystyret ber byrådet legge frem hvordan tjenestene som i dag tilbys av Bergen hjemmetjenester

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen FREMTIDIG ORGANISERING INNENFOR BOLIG RÅDMANNENS FORSLAG: Dagens organisering innenfor bolig videreføres. Vedlegg: Utrykt

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Melding - Vestfold Festspillene AS

Melding - Vestfold Festspillene AS Arkivsak-dok. 201200524-34 Arkivkode ---/C30 Saksbehandler Monica Herstad Saksgang Møtedato Sak nr Fylkesutvalget 22.08.2013 98/13 Melding - Vestfold Festspillene AS Sammendrag Fylkestinget vedtok 20.06.13

Detaljer

Eierskapsstyring i ØRU. Årskonferanse på Hurdalsjøen 9. mai 2014

Eierskapsstyring i ØRU. Årskonferanse på Hurdalsjøen 9. mai 2014 Eierskapsstyring i ØRU Årskonferanse på Hurdalsjøen 9. mai 2014 FELLES EIERPOLITIKK Gode tjenester for innbyggerne God politisk styring God økonomisk kontroll Krever aktive eiere som kan samarbeide. Eierskapsstyring

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Randaberg Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 4. otober 2012 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43458/2015 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/96 Formannskapet 24.06.2015 Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Detaljer

Ulike kommunale samarbeidsformer i samhandlingsreformen

Ulike kommunale samarbeidsformer i samhandlingsreformen FAKTANOTAT Ulike kommunale samarbeidsformer i samhandlingsreformen Samhandlingsreformen krever at kommunene i stadig større grad samarbeider om å løse helseoppgavene både med helseforetak men ikke minst

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Eiermelding Vadsø kommune

Eiermelding Vadsø kommune Eiermelding 2010 Vadsø kommune 1 Innhold Eiermelding 2010 Vadsø kommunes mål for eierskapet Økonomiske resultater for 2010 Andre Forhold Oppsummering 2 Eiermelding 2010 Vadsø kommune har i dag en portefølje

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I STAVANGER PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL

KONTROLLUTVALGET I STAVANGER PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 0 KONTROLLUTVALGET I STAVANGER PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008 2011 Vedtatt av bystyret 16.06.2008 0 1 INNHOLDSLISTE 1. BAKGRUNN 2 2. LOVHJEMMEL FOR SELSKAPSKONTROLL 3 3. FORMER FOR SELSKAPSKONTROLL 4 4.

Detaljer

NOU 1991:8. side 1 av 6

NOU 1991:8. side 1 av 6 Dokumenttype NOU 1991:8 Dokumentdato 1991-02-15 Tittel Lov om statsforetak Utvalgsnavn Statsselskapslovutvalget Utvalgsleder Knudsen, Gudmund Utgiver Arbeids- og administrasjonsdepartementet Oppnevnt 1990-08-24

Detaljer

SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING FOSNES KOMMUNE

SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING FOSNES KOMMUNE SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING FOSNES KOMMUNE 01.02.2016 FORORD KomRev Trøndelag IKS har gjennomført denne selskapskontrollen på oppdrag fra kontrollutvalget i Fosnes kommune. Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Styrets og daglig leders ansvar

Styrets og daglig leders ansvar Styrets og daglig leders ansvar KS Bedriftenes Møteplass 8. april 2014 Advokat Tone Molvær Berset Ansvar - hva og hvem? Ansvar - straff og erstatning Ansvar - for styret, daglig leder og andre Ansvar i

Detaljer

Fra krise til eierstyring

Fra krise til eierstyring Fra krise til eierstyring Praktiske eierstyringsgrep overfor de interkommunale vann- og avløpsselskapene på Nedre Romerike Dag Jørgensen, daglig leder NRV AS Side 2 Side 3 Side 4 Og sånn blir det fort

Detaljer

Konsekvenser av forslaget til ny stiftelseslov for ledelse og styret i stiftelser

Konsekvenser av forslaget til ny stiftelseslov for ledelse og styret i stiftelser Konsekvenser av forslaget til ny stiftelseslov for ledelse og styret i stiftelser Seminar Handelshøyskolen BI Oslo, 2. februar 2017 Advokat Bjørn O. Øiulfstad, daglig leder Stiftelsesforeningen 1 Stiftelsesforeningen

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Gjesdal kommune Vedtatt av kommunestyret 01.10.2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Side 1 av 9 Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap 29. november 2006 KS-Konsulent Konsulent as ved advokat og seniorrådgiver Vibeke Resch-Knudsen vibeke.resch-knudsen@ks.no knudsen@ks.no Påstand:

Detaljer

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid HELGELAND HAVN IKS Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid Planlagt samarbeid Helgeland Havn IKS Initiativ fra Helgeland Regionråd januar 2010 Samarbeidskommuner: - Alstahaug - Dønna - Herøy - Leirfjord

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kolbjørn Sandve FE - 610 08/1526 Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Formannskapet PS 26.11.2015 110/15 Kommunestyret PS 14.12.2015 Revisjon av eierskapspolitisk

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Gjeldende fra 29.4.2013 1/6 SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS 1 Navn Selskapets navn er Tønsberg Renseanlegg IKS. 2 Selskapets deltakere Selskapets

Detaljer

Innledning A. Fastsettelse av virkeområde. B. Styrets ansvar

Innledning A. Fastsettelse av virkeområde. B. Styrets ansvar UTKAST: Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid med selvstendige virksomheter og om institusjonenes forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet og aksjer.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2014/7502 Klassering: 026/&13 Saksbehandler: Trond Waldal HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER Trykte

Detaljer

God selskapsstyring i Kongsvinger kommune

God selskapsstyring i Kongsvinger kommune God selskapsstyring i Kongsvinger kommune Vedtatt av kommunestyret 30.08.07 Innledning Med dette framlegges to dokumenter som skal gi kommunestyret et samlet grunnlag for å drøfte Kongsvinger kommunes

Detaljer

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Herøy kommune. Plan for selskapskontroll YHK

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Herøy kommune. Plan for selskapskontroll YHK YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON Herøy kommune Plan for selskapskontroll 2016-2019 YHK 11.11.2016 Innhold 1 Innledning... 2 2 Innholdet i selskapskontrollen... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Retningslinjer... 3 2.3

Detaljer

Finansiering av ROVAR

Finansiering av ROVAR Finansiering av ROVAR Rapport fra arbeidsgruppen Juni 2005 1. Bakgrunn og innledning Styringsgruppen nedsatte i møte den 27. april 2005 en arbeidsgruppe som skal utrede og fremme forslag til finansieringen

Detaljer

Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning. 26. mai

Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning. 26. mai Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning 26. mai 2015 1 Representativ studie av interkommunalt samarbeid i 78 kommuner viser: HOVEDKONKLUSJONER FRA

Detaljer

Oppheving av tidligere vedtak - Namsos Industribyggeselskap AS (NIB) - tiltak for å styrke balansen

Oppheving av tidligere vedtak - Namsos Industribyggeselskap AS (NIB) - tiltak for å styrke balansen Namsos s kommune Rådmannn i Namsos Saksmappe:2014/2189-8 Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Oppheving av tidligere vedtak - Namsos Industribyggeselskap AS (NIB) - tiltak for å styrke balansen Utvalg

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL ØYER KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL ØYER KOMMUNE ØYER KOMMUNE KONTROLLUTVALGET PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2015 ØYER KOMMUNE Utarbeidet av Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet Vedtatt i kommunestyret INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN 3 2. HJEMMEL

Detaljer

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 8

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 8 Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 8 Notat Til: Att.: Midt-Gudbrandsdal Renovasjon Gøran Løkken Kopi til: Fra: Lars Harald Rylandsholm Dato: 30. april 2015 Emne: notat omorganisering 1. Innledning Jeg er

Detaljer

Eierstyring i kommunale selskaper der offisielle

Eierstyring i kommunale selskaper der offisielle BDO INNSIKT 81 Eierstyring i kommunale selskaper der offisielle anbefalinger ikke strekker til Eierstyring er et komplisert tema, som krever tydelig lederskap og retning. Det er rom for politikk, men det

Detaljer

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/02314-004 Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Andebu kommunes eierskapspolitikk EIERSKAPSMELDING 2014

Andebu kommunes eierskapspolitikk EIERSKAPSMELDING 2014 Andebu kommunes eierskapspolitikk EIERSKAPSMELDING 2014 1. Innledning:... 2 2. Andebu kommunes eierskapsmelding... 3 2.1 Eierskapsmelding 2014... 3 2.2 Eier og selskapsdokumenter... 5 3. Andebu kommunes

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF Styreinstruks for Helse Nord IKT HF Side 1 av 9 Innhold 1. Innledning... 3 2. Selskapets organer... 3 2.1. Foretaksmøtet... 3 2.2. Selskapets styre... 3 2.3. Administrerende

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Hvilke organisasjonsformer er aktuelle? Nico Biørn-Lian rådgiver KS Bedrift

Hvilke organisasjonsformer er aktuelle? Nico Biørn-Lian rådgiver KS Bedrift Hvilke organisasjonsformer er aktuelle? Nico Biørn-Lian rådgiver KS Bedrift Tilnærming Samarbeids-/organisasjonsformers fordeler og ulemper Knytte disse opp mot VA-bransjens utfordringer Men: Andre faktorer

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak 59/14, den

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak 59/14, den PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyret, sak 59/14, den 20.10.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 78/14.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 78/14. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Skaun kommune Vedtatt av kommunestyret 11.12.2014, sak 78/14. 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

God virksomhetsstyring i norske stiftelser

God virksomhetsstyring i norske stiftelser God virksomhetsstyring i norske stiftelser Stiftelseskonferansen i 2015 i Førde 21. - 22. April 2015 Advokat Bjørn O. Øiulfstad, daglig leder i Stiftelsesforeningen 1 Stiftelsesforeningen i Norge Stiftelsesforeningen

Detaljer

Presentasjon for formannskapet 8. juni 2010: Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Thorstein Øverland

Presentasjon for formannskapet 8. juni 2010: Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Thorstein Øverland Presentasjon for formannskapet 8. juni 2010: Drammen kommunale Pensjonskasse v/ styreleder Thorstein Øverland Disposisjon Regnskapet for 2009 Resultat pr 31.5.2010 Tema: Hvordan skal pensjonskasser styres?

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 8. desember 2009 Dato møte: 17. desember 2009 Saksbehandler: Styresekretær Vedlegg: 1. Liste med stiftelser tilknyttet helseforetaket 2. Retningslinjer vedrørende

Detaljer

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i.

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i. OVERSIKT OVERSIKT OVER OVER EIERSKAP EIERSKAP I I HAMAR HAMAR KOMMUNE KOMMUNE Pr. Pr. 1. 1. 2010 2010 Kommunestyret Kommunestyret Aksjeselskap 100% Aksjeselskap 100% Hamar Energi Holding AS Hamar Energi

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Plan for selskapskontroll 2017-2018 Administrativt utkast Sør-Trøndelag fylkeskommune November 2016 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Vedtatt Selskapsavtale Salten Brann IKS Rev

Vedtatt Selskapsavtale Salten Brann IKS Rev Vedtatt Selskapsavtale Salten Brann IKS 12.10.2005 Rev. 23.02.2006 1 av 8 SELSKAPSAVTALE FOR Salten Brann IKS KAPITTEL 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1. Navn og deltakere Selskapets navn er Salten Brann IKS.

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Eierstrategi for Drammen Eiendom KF. 21. oktober 2014

Eierstrategi for Drammen Eiendom KF. 21. oktober 2014 1 21. oktober 2014 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1 Eiendomsporteføljen... 3 1.2 Foretakets rolle i Drammen Kommune... 3 2. Formålet med foretaket... 4 3. Eiers forventninger... 4 3.1 Formuesforvaltning...

Detaljer

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS Vedlegg 1. Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS 1. Selskapet Renovasjon i Grenland IKS (RiG) er et interkommunalt selskap dannet av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hjemmel

Detaljer

Eiermelding Vadsø kommune

Eiermelding Vadsø kommune Eiermelding 2012 Vadsø kommune 1 Innhold Eiermelding 2012 Vadsø kommunes mål for eierskapet Økonomiske resultater for 2012 Andre Forhold Oppsummering 2 Eiermelding 2012 Vadsø kommune har i dag en portefølje

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Plan for selskapskontroll i Verdal kommune 2008-2011 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2008/11621 - / Saksordfører:

Detaljer

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03%

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03% Vedlegg 1 Oversikt over kommunalt eierskap - KonSek-kunder Agdenes kommune EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Sola Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 07. februar 2013 Innholdsliste Innholdsliste... 2 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Kommunereformen og juridiske aspekter v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Oversikt over tema Kort hva kommunesammenslåing betyr Må det foretas «ny-valg» - og tidspunkt for kommunesammenslåing Nærmere

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 213/16

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 213/16 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 15.12.2016, sak 213/16 1 Om selskapskontroll 1.1 Ansvaret for selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll

Detaljer

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Kommunal- og regionaldepartementet Ot.prp. nr... (2002-2003) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet...

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE 2010 2011 Innhold Bakgrunn...1 Innholdet i selskapskontrollen...1 Formålet med selskapskontrollen...2 Gjennomføring og rapportering av kontrollen...2 Prioriteringer

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR ------------------------------------

STYREINSTRUKS FOR ------------------------------------ Vedlegg 2 STYREINSTRUKS FOR ------------------------------------ 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Selskapets organer... 3 2.1 Selskapets generalforsamling... 3 2.2 Selskapets styre... 3 2.3 Daglig

Detaljer

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR SHMIL IKS

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR SHMIL IKS HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR SHMIL IKS 24.06.2015 1 1. Innledning... 2 2. Hattfjelldal Kommune skal være en aktiv eier... 3 3. Hattfjelldal Kommune skal være en tydelig eier... 4 4. Hattfjelldal

Detaljer